Bakgrunn for vedtak. In nhold. Eidsiva Bioenergi AS/Søknad om utvid et fjernvarmekon sesjon Søker/sak: for Kon svin er nord

Transkript

1 Norges vassdrags-og energidirekt orat N V E Bakgrunn for vedtak Eidsiva Bioenergi AS/Søknad om utvid et fjernvarmekon sesjon Søker/sak: for Kon svin er nord Fylke/kommune: Hedmark/Kon svinger Ansvarlig: Jør en Kocbach Bølling Sign.: Saksbehandler: Yngvild Pernell Haugen Sign.: Dato: Vår ref.: NVE S iö Sendes til: Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no I nternett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: In nhold Bakgrunn for vedtak 1 1 NVEs vedtak 2 2 Søknaden 2 3 Rammer for NVEs konsesjonsbeha ndling av fjernvarmeanlegg NVEs myndighetskompetanse Energiloven Oreigninglova Øvrige rammer for NVEs saksbehandling Konsekvensutredningsbe stemmelsene i plan- og bygningsloven Planbestemmelser i plan- og bygningsloven Tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Naturmangfoldloven Politiske føringer 5 4 NVEs behandling Høring og kunngjøring 6 5 Irmkomne merknader 6 6 NVEs vurdering av omsøkte fjernvarmeanlegg Prosjektomfang og kundegrunnlag Tidsplan for tiltaket Plasseringog utforming av varmesentraler Utbygging av anlegget Teknisk løsning Gjennomføringsevne, selskapsstruktur og daglig drift Samfunnsøkonomiske vurderinger Virkninger for klima Avfall, lukt, utslipp til vann og luft Transport og støy Kulturrninner 11

2 Side Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 12 7 Samlet vurdering 12 1 NVEs vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meddeler på bakgrunn av konsesjonssøknad, høringsuttalelse og egne vurderinger, Eidsiva Bioenergi AS konsesjon til å utvide et fjernvarmeanlegg mot nord i Kongsvinger, Hedmark fylke. Etter utvidelsen vil anlegget ha en samlet installert effekt på 25,9 MW. Det omsøkte anlegget er konsesjonspliktig i medhold av energiloven 5-1. Etter NVEs vurdering er en utvidelse av eksisterende fjernvarmeankgg i Kongsvinger rasjonelt, og anlegget vurderes å ha samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignet med bruk av lokale varmeløsninger. NVE legger til grunn at utvidelsen av anlegget vil øke bruken av klimavennlig energi til fordel for bruken av fossilt brensel. Utvidelsen medfører bygging av en 4 MW biobasert varmesentral i tilknytning til eksiterende dampsentral på SIVA. Videre skal Eidsiva levere varme fra eksisterende varmesentral på sykehuset innlandet HF og fra eksisterende varmesentral i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS). I GIVAS planlegges det å installere en 1,2 MW varmepumpe. Etter NVEs vurdering vil omsøkte utvidelse av varmesentralene SIVA og GIVAS gi akseptable virkninger for omgivelsene. NVE konstaterer at varmesentralene er sentralt plassert med hensyn til kjent og framtidig kundegrunnlag. De tekniske løsningene og fremdriftsplanen for tiltaket er vurdert som gjennomførbare. NVE konstaterer at Kongsvinger kommune er positive til en utvidelse av eksisterende fjernvarmeanlegg i Kongsvinger. Fjernvarmekonsesjonen åpner for innføring av tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven NVE konstaterer at Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt for konsesjonsgitt fjernvarrne i Kongsvinger. 2 Søknaden Eidsiva Bioenergi søkte NVE den om utvidet fjernvaimekonsesjon i Kongsvinger, Hedmark fylke. Tiltakshaver søker i medhold av energiloven 5-1. Eidsiva Bioenergi har fra før konsesjon for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Kongsvinger syd tildelt Eidsiva Bioenergi søker om å få utvidet fjernvarmekonsesjonen til også å omfatte nordre del av Kongsvinger. Den omsøkte utvidelsen av konsesjonsområdet avgrenses av Norvald Strandsveg og campingplassen nord for Glomrna i vest, Vardeåsvegen og Festningen i nord, Glomma i øst og sørøst og Bogerplassen til SIVA dampsentral i sør. Eidsiva Bioenergi leverer i dag varme fra varmesentralen på Norsenteret i Kongsvinger. Varmesentralen består av to bioenergikjeler på henholdsvis 2,4 MW og 3,5 MW, to oljekjeler på henholdsvis 0,5 MW og 4 MW, og en elkjel på 1,5 MW. Som en del av utvidelsen plantegger Eidsiva Bioenergi å levere varme fra varmesentralen på sykehuset inrdandet fra varmesentralen på SIVA og fra varmesentralen i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS). Varmesentralen på sykehuset eies og driftes av Eidsiva Bioenergi AS. Den

3 Side 3 daglige driften av varmesentralen utføres av driftspersonell ansatt ved sykehuset. Varmesentralen på SIVA eies av METS0 Minerals. Eidsiva Bioenergi planlegger å overta eierskapet for denne sentralen. Når det gjelder GIVAS er det i dag ikke energiproduksjon. Varmesentralen i anlegget eies av Eidsiva Bioenergi og ansvaret for driften vil tillegges selskapet, mens den daglige driften vil utføres av personell tilknyttet GIVAS. Eidsiva Bioenergi planlegger å bygge en ny 4 MW bioenergibasert varmesentral i tilknytning til sentralen på SIVA. Varmesentralen på SIVA er fra før utstyrt med en 4 MW elkjel og 2 stk. 4 MW oljekjeler. Disse vil brukes som spiss- og reservelast. Eidsiva Bioenergi planlegger å installere en 1,2 MW varmepumpe i varmesentralen i GIVAS, i tillegg til å levere varme fra den eksisterende varmesentralen på sykehuset innlandet HF. I vannesentralen på sykehuset er det i dag installert en 2 MW bioenergikjel, to oljekjeler på henholdsvis 2 MW og 3,5 MW, og en 1,2 MW elkjel. Total installert effekt for hele fjernvaimeanlegget etter en eventuell utvidelse vil utgjøre 25,9 MW. Total lengde på fjernvannenettet er beregnet til ca 8500 meter. Eidsiva Bioenergi har estimert samlet investeringer i fjemvarmeanlegget til ca 114 mill kr. Varmesentralen SIVA med ny bioenergikjel er estimert til en kostnad på 20 mill. kr. Varmepumpen i GIVAS anlegg er estimert til en kostnad på 6 mill. kr. Utbygging av fjernvarmenettet med kundesentraler er estimert til en kostnad på ca 70 mill. kr. Utførte investeringer i varmesentral og fjenwarmenett er estimert til å utgjøre 17,6 mill. kr. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er antatt å være 2,3 mill. kr per år. Eidsiva Bioenergi har basert på dette estimert en samfunnsøkonomisk gevinst på 88,8 mill. kr. Når det gjelder miljø, naturressurser og samfunn opplyser Eidsiva Bioenergi at fjernvarmeanlegget vil gi besparelser i CO2i størrelsesorden tonn per år ved full produksjon på 35 GWh sammenliknet med elektrisitet som deretter blir eksportert til Europa. 3 Rammer for NVEs konsesjonsbehandling av fjernvarmeanlegg NVE er delegert myndighet etter energiloven til å treffe vedtak om å bygge og drive fjernvarmeanlegg, for å sikre nasjonale interesser innenfor energisektoren. I tillegg har NVE hjemmel til å fatte vedtak om ekspropriasjon i medhold av oreigningslova. Andre relevante lover og retningslinjer legges også til grunn for NVEs konsesjonsbehandling. 3.1 NVEs myndighetskompetanse Energiloven Bygging og drift av fjernvarmeanlegg krever konsesjon i medhold av energiloven 5-1 dersom anlegget har en ytelse over 10 MW, og det samtidig vil levere varme til eksteme kunder. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en helhetlig skjønnsmessig avveining av relevante momenter. Dette skjønnet utøves innen alminnelige forvaltningsrettslige rammer og i tråd med energilovforskriftens forrnalsparagraf 1-2, der det går frem at: "Forskriften skal sikre at produksjon, omforming, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en sarnfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til berørte allmenne og private interesser".

4 Side 4 Konsesjonsbehandling etter energiloven er en avveining mellom tekniske, økonomiske og miljømessige forhold. Dersom et omsøkt anlegg anses å være til større fordel for samfunnet enn ulempene, kan det gis konsesjon i medhold av energiloven Oreigninglova I medhold av oreigningslova 2 nr. 19 kan ekspropriasjonstillatelse gis i forbindelse med bygging og drift av blant annet flernvarmeanlegg. Denne bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til erverv av nødvendig grunn og rettigheter i forbindelse med det omsøkte anlegget. 3.2 Øvrige rammer for NVEs saksbehandling Konsekvensutredningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven I forskrift om konsekvensutredninger av går det frem at det må utarbeides melding og konsekvensutredning for fjernvarmeanlegg dersom det har en ytelse på 150 MW eller mer. Videre er et forbrenningsanlegg med avfall som energikilde konsekvensutredningspliktig dersom kapasiteten er på mer enn 100 tonn avfall per dag. Det er berørt kommune som er ansvarlig utredningsmyndighet for sistnevnte anleggstype. De fleste fjernvarmeanlegg krever ut fra dette ikke egen konsekvensutredning, men alle konsekvenser må avklares og beskrives som en del av konsesjonssøknaden Planbestemmelser i plan- og bygningsloven Det følger av de nye planbestemmelsene i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft den , at det ikke skal være uoverensstemmelse mellom plassering av varmesentral og gjeldene planstatus for det aktuelle området. Dersom det er uoverensstemmelse mellom plasseringen av varmesentral og gjeldende planstatus, må planen endres. Planendringen kan gjøres ved endring i arealplan, ny reguleringsplan eller ved dispensasjon. I forhold til tidligere planbestemmelser er ikke lenger kommunen pålagt å utarbeide ny reguleringsplan ved etablering av varmesentraler. Kommunen kan heller ikke pålegge konsesjonær å utarbeide utkast til reguleringsplan. I byggesaksdelen i den nye plan- og bygningsloven, som også trådde i kraft , går det frem at fjernvarmeanlegg gis unntak fra regler om byggesaksbehandling. Dette innebærer at konsesjonær ikke må søke kommunen om byggetillatelse for varmesentralen. Det forutsettes at forutgående konsesjonsbehandling på en tilstrekkelig måte ivaretar de forhold plan- og bygningsloven tidligere har regulert gjennom byggesaksbehandling Tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven Etter at en fjernvarmekonsesjon er meddelt kan konsesjonær søke berørt kommune om at det etableres tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven. Tilknytningsplikten gjelder bare for nye bygg og ved større ombygginger. Kommunen kan pålegge alle nye og/eller totalrenoverte bygg innenfor hele eller deler av konsesjonsområdet å knytte seg til fjernvarmeanlegget. Eksisterende bygg kan kun tilknyttes etter avtale mellom konsesjonær og byggeier. Tilknytningsplikt innebærer at konsesjonær må forsyne de bygg som kommunen har pålagt tilknytningsplikt. Dette kan gjøres enten ved fjenwarmeutbygging eller ved midlertidige løsninger (lokale varmesentraler) fram til fjernvarmeanlegget er utbygget i det aktuelle området.

5 Side 5 Fra hjemles tilknytningsplikten i plan- og bygningsloven Her står det: Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for,fiernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning Forurensningsloven Forurensning fra fjernvarmeanlegg skal avklares i medhold av forurensningsloven. Det er Fylkesmannen som er ansvarlig myndighet for å vurdere anlegget i henhold til dette lovverket. I medhold av den nye forurensningsforskriften, som trådte i kraft , settes det krav til forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med installert effekt fra 1 til og med 50 MW. I medhold av forskriften 27-8 skal tiltakshaver, i god til før anleggsarbeid igangsettes, sende melding til forurensningsmyndigheten med relevante opplysninger om planlagt anleggsarbeid. NVE forutsetter ved en eventuell konsesjon at tiltakshaver avklarer forholdet til forurensningsloven med tilhørende forskrifter med Fylkesmannen Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturminner/kultunniljøer, skal avklares i medhold av kulturmirmeloven. NVE forutsetter at konsesjonær tar kontakt med kulturminnemyndighetene i god tid før anleggsarbeidene starter for å avklare eventuelle forhold til automatisk fredete kulturminner i medhold av kulturminneloven 9. Dersom automatisk fredete kulturminner avdekkes plikter konsesjonæren å stanse arbeidet med fjemvarmeanlegget og varsle kulturminnemyndighetene i henhold til kulturminneloven Naturmangfoldloven I den nye naturmangfoldsloven, som trådte i kraft , legges det føringer for bærekraftig bruk og vern av naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning Politiske føringer I Stortingsmelding nr 29 ( ) Energimeldingen ble det fremlagt en målsetting om at bruken av vannbåren varme i Norge skal økes til 4 TWh innen år Det er i dag gitt tilstrekkelige mange fjernvarmekonsesjoner til at målsettingen om 4 TWh varmbåren varme innen 2010 kan oppfylles. Alle disse anleggene er enda ikke etablert. I Stortingsmelding nr 18 ( ) Omforsyningssikkerheten for strøm mv. ble det pekt på at innsatsen for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon burde styrkes, og det ble blant annet lagt føringer for innføring av en ny ordning for å stimulere til investeringer i infrastruktur for fjernvarme. Det påpekes at fjernvarme er ett av flere elementer i en ønsket energiomlegging som bidrar til en mer effektiv energibruk.

6 Side 6 I Stortingsmelding nr 34 Norsk klimapolitikk ble det fastsatt et samlet mål om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 sammenlignet med Det er fra Stortinget ikke satt nye mål for fjernvarmeutbygging etter NVEs behandling 4.1 Høring og kunngjøring NVE har behandlet søknaden i medhold av energiloven. S-øknaden ble s-en-dt på-irøring den med høringsfrist fastsatt til Søknaden ble lagt ut til offentlig ettersyn i Kongsvinger kommune og publisert på NVEs hjemmeside. Søknaden ble kunngjort på Norsk Lysingsblads internettsider og i Glåmdalen avis den og den Følgende instanser fikk søknaden på høring: Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Eidsiva Energi, Natur og Ungdom, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - region Øst-Norge, Norsk Teknologi og Gasnor AS. I tillegg fikk Enova SF søknaden til orientering. 5 Innkomne merknader NVE har mottatt høringsuttalelse fra Kongsvinger kommune til søknaden. Høringsuttalelsen er sammenfattet nedenfor. Kongsvinger kommune uttaler i brev av at de vurderer søknaden om utvidet fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger nord som positivt sett fra et energi- og miljøperspektiv. Når det gjelder den planlagte varmesentralen ved SIVA tidligere dampsentral uttaler kommunen at aske og røyk fra forbrenningen må holdes innenfor gitte krav slik at ikke boligområdet på Åsum blir berørt. For de andre varmesentralene har ikke kommunen noen kommentarer med bakgrunn i at varmesentralen på sykehuset er et eksisterende anlegg og fordi installasjonen av varmepumpe i vaimesentralen på GIVAS er vurdert til bare å ha positive virkninger. 6 NVEs vurdering av omsøkte fjernvarmeanlegg 6.1 Prosjektomfang og kundegrunnlag Eidsiva Bioenergi har søkt om utvidet fiernvarmekonsesjon i Kongsvinger. Eidsiva Bioenergi har fremlagt et samlet varmebehov innenfor det omsøkte konsesjonsområdet på 35 GWh. Tiltakshaver opplyser at Enovastatistikk og nye tekniske forskrifter er lagt til grunn for beregningene av varmebehov avhengig av om byggene er eksisterende eller planlagte. NVE har gjort en vurdering av Eidsiva Bioenergis estimater på varmebehov. Vurderingen av varmebehovet er basert på samme arealtall og varmeavhengig andel på tilsvarende bygg korrigert for antatt tappevannsforbruk. For gamle bygg er statistikk fra Enova lagt til grunn, for nye bygg er nye tekniske forskrifter lagt til grunn. I NVEs forenklede beregning estimeres varmebehov i det omsøkte konsesjonsområdet til 30 GWh. NVE konstaterer at Eidsiva Bioenergi har estimert et varmebehov som er høyere enn NVEs forenklede sammenligning. NVE konstaterer videre at det alltid er usikkerhet forbundet med det kundegnmnlaget

7 Side 7 som kan knyttes til et fjernvarmeanlegg. Fjernvarmeleveranser til eksisterende bygg etableres gjennom privatrettslige avtaler. Byggeiere kan velge andre oppvarmingsalternativ dersom dette vurderes som bedre egnet enn tilknytning til fjernvarmeanlegg. Gjennomføring av energiøkonomiseringstiltak er en annen relevant årsak til at potensialet for fjernvarmeleveransene ikke blir det samme som estimert på søknadstidspunktet. Etter NVEs vurdering er det tilfredsstillende sammenheng mellom den omsøkte konsesjonsgrensen og planlagt fjernvarmenett. NVE vurderer tiltakshavers estimat på varmebehov som noe høyt. NVE legger således et redusert kundegrunnlag på 30 GWh til grunn for vurderingen av samfunnsøkonomisk gevinst. 6.2 Tidsplan for tiltaket Eidsiva Bioenergi oppgir at varmepumpen ved GIVAS varmesentral er planlagt bygget i 2013 og fjernvarmeleveranser fra SIVA er planlagt etablert høsten Utvidelsen av fjernvarmeanlegget skal i sin helhet være ferdigstilt innen NVE vil, ved en eventuell konsesjon, sette vilkår om at fjernvarmeanlegget skal være påbegynt innen to år etter at vedtaket er endelig. NVE vil sette vilkår om at varmesentraler og hovedrørnett skal være ferdigstilt og idriftsatt innen rimelig tid. Fristen må sees i sammenheng med kundenes behov for tilknytning. En for lang frist for ferdigstillelse av anlegget vil skape usikkerhet for kundene i konsesjonsområdet. Konsesjonær plikter å rapportere til NVE straks fjernvarmeanlegget er ferdigstilt i henhold til konsesjonsbestemmelsene. Rapporten skal angi anleggets totale energiproduksjon fordelt på energibærerne i anlegget. Videre skal rapporten angi totale investeringskostnader ved utbyggingen. NVE konstaterer at Eidsiva Bioenergi har skissert en realistisk framdriftsplan for prosjektet. NVE vii sette vilkår om idriftsettelse og ferdigstillelse av anlegget i en eventuell konsesjon. 6.3 Plassering og utforming av varmesentraler Eidsiva Bioenergi planlegger å levere varme fra van tesentralen på sykehuset innlandet HF, fra vatmesentralen på SIVA og fra varmesentralen i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS). Varmesentralen på sykehuset har vært i drift siden 2001 og eies av Eidsiva Bioenergi AS. Den daglige driften av vatmesentralen utføres av driftspersonell ansatt ved sykehuset irmlandet HF. Vai mesentralen på SIVA eies av METS0 Minerals. Varmesentralen er ikke i drift fordi eier har nedlagt sin produksjon på Kongsvinger. Eidsiva Bioenergi planlegger å overta eierskapet for sentralen. Eidsiva Bioenergi planlegger en ny 4 MW biobasert vannesentral i tilknytning til sentralen på SIVA. Den nye varmesentralen vil være ca 300 m2 og vil ha en høyde på 8 meter. Skorsteinshøyden er beregnet til 25 meter. Varmesentralen på SIVA er fra før utstyrt med en 4 MW elkjel og 2 stk. 4 MW oljekjeler som vil brukes som spiss- og reservelast. Når det gjelder GIVAS som ble opprettet i 2006 av Kongsvinger kommune og Grue kommune, er det i dag ingen energiproduksjon i eksisterende varmesentral. Ansvaret for driften av fiernvarme vil tillegges Eidsiva Bioenergi, mens den daglige driften vil utføres av personell tilknyttet GIVAS. Eidsiva Bioenergi planlegger å installere en 1,2 MW varmepumpe i GIVAS. Basert på innkomne høringsuttalelse fra Kongsvinger kommune og opplysninger fra tiltakshaver legger NVE til grunn at plassering og utforming av varmesentralene vil gi akseptable virkninger for omgivelsene.

8 Side Utbygging av anlegget Fjernvarmenettet vil etter eventuell utvidelse utgjøre 8500 meter. Grøftene for det nye fjernvarmenettet vil være ca 1 meter dype og 1,5 meter brede. Eidsiva Bioenergi opplyser at fj ernvarmenettet i all hovedsak vil legges i veikanter og eksisterende fortau. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad samkjøres med annen planlagt graving, og vil bli koordinert i samarbeid med Kongsvinger kommune, GIVAS og Eidsiva Nett. NVE understreker at konsesjon meddeles et konkret anlegg som angitt i konsesjonsdokumentet og kartvedlegg. Det gjelder både angitt teknisk installasjon i varmesentralene og hovedrørnett. Dersom konsesjonær ser at utbyggingen kan avvike fra konsesjonsgitt løsning, må endringen forelegges NVE for vurdering om endringen er konsesjonspliktig. Konsesjonær må også avvente NVEs vedtak før anlegg ut over konsesjonsgitt løsning kan bygges. Tiltakshaver skal ikke la fjernvarmegrøften stå åpen lengre enn nødvendig. Dersom det foreligger spesielle årsaker til at fiernvarmegraten må stå åpen lengre enn forutsatt, skal dette gjøres i samråd med berørte interesser og kommunen. Tiltakshaver er ansvarlig for å orientere alle som ferdes i området i god tid før anleggsarbeid starter. Tiltakshaver er også ansvarlig for at overflaten bringes tilbake til opprinnelig tilstand etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Fjernvarmegrøftene skal være forsvarlig sikret under anieggsarbeidet. Fjernvarmegrøftene skal tilbakeføres i takt med anleggsarbeidet, og området skal istandsettes så raskt som mulig etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Der fjernvarmenettet skal krysse veier, ber NVE om at dette gjøres i samråd med Statens Vegvesen og med relevante etater i kommunen. 6.5 Teknisk løsning Følgende tabell oppsummerer omsøkte tekniske løsninger: Plassering av varmesentral Energibehov Maks effektbehov i nettet Sykehuset innlandet HF, SIVA, GIVAS 35,3 GWh 18,5 MW Sammenlagringsfaktor 0,81 Energitap i nettet 8,4 % Maks effektbehov fra sentral Grunnlast 16,26 MW 1,2 MW varmepumpe, 4+2 bio Energidekning fra grunnlast 95 % Spiss og reservelast Total installert effekt 2 + 3, MW olje, 1,2 + 4 MW el 25,9 MW N-1 21,9 MW Fjernvarmenett total lengde 8,5 km

9 Side 9 NVE vurderer oppgitt varmetap i nettet som sannsynlig. Varmefordelingen er oppgitt til å være 30 % fra varmepumpe, 65 % fra biobrensel og 5 % fra olje. Ut i fra oppgitt varighetsdiagram og brukstimer vurderer NVE varmeandelen fra varmepumpen som for høy. NVE vil i den samfunnsøkonomske vurderingen av prosjektet legge til grunn en varmefordeling på 20 % fra varmepumpe, 65 % fra biobrensel og 15 % fra olje. Andelen energi fra grunnlast vurderes til å utgjøre 85. NVEs krav til reservekapasitet (N-1 kriteriet) sier at maksimalt effektbehov skal kunne dekkes med største produksjonsenhet ute av drift. NVE har beregnet maksimalt effektbehov fra varmesentralene, ut i fra oppgitt maksimalt effektbehov hos kunder, sannsynlig vannetap i nettet og en sammenlagringsfaktor. NVE vurderer de tekniske løsningene som gjennomførbare. NVE konstaterer at fordelingen av effektkapasiteten oppgitt av Eidsiva Bioenergi for Kongsvinger innfrir N-1 kriteriet. NVE vil sette vilkår om at konsesjonær skal kunne dokumentere de tekniske og økonomiske forhold dersom NVE vurderer det som relevant. 6.6 Gjennomføringsevne, selskapsstruktur og daglig drift I medhold av energiloven kan en konsesjon bare gis til selskaper med egne fast ansatte og med kapasitet til å ivareta alle selskapets plikter etter lovverk, forskrifter, konsesjoner og avtaler. Interessene til kunder, leverandører, naboer og andre som kommer i berøring med konsesjonær, skal ivaretas ved at selskapet til enhver tid er tilgjengelig. Med bakgrunn i dette, vil det ved en eventuell konsesjon, settes vilkår om at konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Eidsiva Bioenergi er et heleid datterselskap av Eidsiva Energi AS og har 27 faste ansatte. Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift, og har flere prosjekter under utvikling i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergi har blant annet konsesjon for å drive et fjernvarmeanlegg i tilstøtende område i Kongsvinger, meddelt NVE konstaterer at Eidsiva Bioenergi tilfredsstiller NVEs krav til gjennomføringsevne og faste ansatte for å forestå driften av det omsøkte fjernvarmeanlegg. 6.7 Samfmmsøkonomiske vurderinger NVEs metode for å beregne samfunnsøkonomi for fjemvarmeprosjekter er en forenklet metode basert på forutsetninger om blant annet oppbygging av kundegrunnlag, investerings- og driftskostnader og framtidige energipriser. NVE baserer vurderingene på tiltakshavers oppgitte data og egne vurderinger. Metoden gir et estimat på om det omsøkte prosjektet er samfunnsøkonomisk lørmsomt eller ikke. Metoden gir ikke et presist anslag på samfunnsøkonomisk gevinst. NVE benytter, i samsvar med rundskriv fra Finansdepartementet (R-14/99), en kalkulasjonsrente på 6,5 prosent for denne type prosjekter. Samfunnsøkonomisk relevant risiko er avhengig av tiltakets konjunkturfølsomhet og kostnadsstruktur. Kostnadene er regnet etter nåverdimetoden over en periode på 25 år fra oppstart av anlegget. NVEs vurdering er basert på tiltakshavers beskrivelse av kundegrunnlag, som er vurdert som realistisk. I den økonomiske analysen sammenligner vi omsøkte fiernvarmeanlegg med et kostnadsmessig referansealternativ som er lokal varmeproduksjon fra el- og oljekjeler i forholdet 50/50. Eidsiva Bioenergi har lagt til grunn et kundegrunnlag på 35,3 GWh. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er beregnet til 88,8 mill. kr. NVE har i den samfunnsøkonomiske vurderingen lagt til grunn

10 Side 10 et kundegrunnlag på 30 GWh. Investeringskostnadene for produksjon er justert prosentvis etter dette kundegrunnlaget. Eidsiva Bioenergi har i sine beregninger forutsatt at 95 % av energien vil bli produsert fra biobrensel og varmepumpe NVE har i sin vurdering lagt til grunn en lavere energiandel fra varmepumpen og en høyere andel fra spiss- og reservelasten. NVE benytter i vurderingen en varmefordeling på 65 % fra biobrensel, 20 % fra varmepumpe og 15 % fra olje. Varmetapet i fj emvarmenettet er satt til 9 %. Eidsiva Bioenergi har i sine beregninger lagt til grunn en energipris på 600 kr/mwh. NVE benytter i sin vurdering en energipris på 500/kr MWh. Eidsiva Bioenergi har benyttet en virkningsgrad på 87 % for utnyttelse av biobrensel og 90 % for utnyttelse av olje. NVE benytter i den samfunnsøkonomiske beregningen en virkningsgrad på 85 % for forbrerming av biobrensel og olje. NVEs beregninger viser at fjernvarmeanlegget vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignet med bruk av lokale varmeløsninger. 6.8 Virkninger for klima Eidsiva Bioenergi presenterer en løsning der 65 av energiproduksjonen skal dekkes av bioenergi, 30 % skal dekkes av varmepumpe og de resterende 5 % i spiss- og reservelast skal dekkes av oljekjeler. Eidsiva Bioenergi oppgir at ved full produksjon på 35 GWh vil fiernvarmeanlegget gi besparelser av CO2 på tonn pr år. sammenliknet med elektrisk oppvarming som deretter blir eksportert til Europa. I NVEs vurdering justeres CO2 besparelsene noe ned fordi NVE har lagt til grunn et lavere kundegrunnlag og lagt til grunn at 15 % av varmeandelen vil dekkes fra oljekjeler. NVE konstaterer at de miljømessige fordelene ved bruk av fjernvarme til oppvarming ligger i at varmeproduksjonen vil erstatte bruk av olje og elektrisitet (avhengig av opprinnelse) til oppvarming. NVE konstaterer at en stor del av Eidsiva Bioenergis kundegrunnlag knyttes til ny bebyggelse. Dette medfører at alternativet til fjernvarme ikke bare er elektrisitet eller olje, men også annen lokalprodusert energi som bioenergi, solvarme, varmepumper og andre klimavennlige energibærere. Etter NVEs vurdering er det usikkerhet forbundet med hva som er realistiske alternativer til fiernvarme, men NVE legger til grunn at fjernvarme per i dag er et av de mest klimavennlige oppvarmingsalternativene. NVE konstaterer at der alternativet til fjernvarme er bruk av olje, gir f_jernvarme reduksjon i CO2- utslippene. I de tilfeller der fjernvarmen erstatter forbruk av elektrisitet, er klirnavirkningene vanskeligere å anslå. Norge har nesten bare fornybar kraft, og mindre bruk av kraft på grunn av ny fjernvarme gir liten påvirkning på norsk CO2-statistikk. Produksjon av elektrisitet inngår i klimakvotesystemet i EU. Mindre kraftforbruk som en følge av etablering av fjernvarme eller økt fornybar krafiproduksjon, kan gi reduserte globale utslipp. Dette er politisk styrt, og omfanget vil derfor være usikkert. NVE konstaterer at det er vanskelig å anslå i hvilken grad erstatning av elektrisitet med fjernvarme gir av positive klimavirkninger. NVE konstaterer at fjernvarmeanlegget i hovedsak baseres på klimavennlig energi. NVE vil, ved en eventuell konsesjon, sette vilkår om at konsesjonær skal kunne dokumentere fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen. Ved lav fornybarandel kan NVE pålegge tiltakshaver tiltak som øker fornybarandelen i anlegget. 6.9 Avfall, lukt, utslipp til vann og luft Eidsiva Bioenergi opplyser at omlegging til fjernvarme vil gi fordeler i form av reduksjon av lokale utslipp av blant annet svovel og nitrøse gasser. De tilføyer at normalt bidrag av støv og NO, fra

11 Side II biltrafikken og lokal peisfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil komme fra varmesentralene og olje/gass fyring. Eidsiva Bioenergi opplyser at de vil ta kontakt med Fylkesmannen for å diskutere utslippskrav for anlegget. De viser til Klima- og forurensningsdirektoratets anbefalte krav i Klifs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg, og sier at utslippene vil ligge under de anbefalte verdiene. Når det gjelder den planlagte varmesentralen ved SIVA tidligere dampsentral uttaler kommunen at aske og røyk fra forbrenningen må holdes innenfor gitte krav slik at ikke boligområdet på Åsum blir berørt. NVE forutsetter at den planlagte varmesentralen ved SIVA tidligere dampsentral bygges i henhold til gjeldende regelverk vedrørende aske og utslipp, slik at varmesentralen ikke gir vesentlige virkninger for boligområdet på Åsum. NVE vil ved en eventuell konsesjon forutsette at utslippene fra alle varmesentralene er under de tillatte grenseverdiene fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet, og sette vilkår om at tiltakshaver skal ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling for å avklare om det er nødvendig med utslippstillatelse etter Forurensningsloven Transport og støy Eidsiva Bioenergi opplyser at støy vil forekomme under anleggsperioden fra gravemaskiner og montasje av varmesentralene. I driftsperioden opplyses det at begrenset støy vil forekomme knyttet til leveranse av brensel. Eidsiva Bioenergi oppgir at støy fra varmesentralene vil begrenses til et minimum og at støynivåene ikke vil overstige grensene i retningslinjene om støy fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet. Eidsiva Bioenergi opplyser at biobrensel til varmesentralen SIVA vil utgjøre ca 10 leveranser per uke. Utnyttelse av olje til spiss- og reservelasten vil utgjøre ca. 3 leveranser per år. NVE konstaterer at etablering av et fjenwarmeanlegg vil kunne forårsake ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeid, støy- og støvvirkninger og omlegging av trafikk. Ut i fra fremlagte opplysninger i søknaden og høringsuttalelse fra Kongsvinger kommune legger NVE til grurm at omsøkte varmesentraler ikke vil gi vesentlige støyvirkninger for omgivelsene. NVE forutsetter at støy fra varmesentralene ikke skal overstige Klima- og forurensningsdirektoratets grenseverdier for nærliggende bebyggelse. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at varmesentralene skal utformes på en slik måte at virkningene av støy og transport minimeres Kulturminner Eidsiva Bioenergi opplyser at det finnes fredede kulturminner i området ved Festningen i øverbyen og Tråstad. For dette området utarbeides det en reguleringsplan. Eidsiva Bioenergi og GIVAS samarbeider med Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune om koordineringen av grøftearbeidene knyttet til dette. Eidsiva Bioenergi og fylkeskommunen er i dialog om forholdet rundt fredede kulturminner for å unngå konflikter. NVE forutsetter at det ved en eventuell konsesjon tas kontakt med kulturminnemyndighetene god tid før anleggsarbeidene starter, i henhold til 9-undersøkelser etter kulturminneloven. Dersom automatisk fredete kulturminner avdekkes under arbeidet med etablering av varmesentral og fjernvarmenett, plikter en eventuell konsesjonaer å stanse arbeidet og varsle kulturminnemyndighetene, i henhold til kulturminneloven 8. i

12 Side Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven Eidsiva Bioenergi skriver at Kongsvinger kommune har vedtatt tilknytningsplikt innenfor alle konsesjonsgitte fjernvarmeområder i kommunen. NVE konstaterer at nye bygg utgjør en betydelig andel av kundegrunnlaget i Kongsvinger og at tilknytningsplikten derfor kan være viktig for samfunnsøkonomien i fjernvarmeanlegget. 7 Samlet vurdering NVE har gjort en helhetlig vurdering av konsesjonssøknaden med hovedvekt på teknisk løsning, samfunnsøkonomi og miljøvirkninger. NVE vurderer fremlagte kundegrunnlag som noe overvurdert. De tekniske løsningene med fremdriftsplan er vurdert som gjennomførbare. NVE konstaterer at anlegget tilfredsstiller kravet til reservekapasitet (N-1 kriteriet). NVEs samfunnsøkonomiske vurdering viser at fjernvarmeanlegget vil ha en gevinst sammenlignet med bruk av lokale varmeløsninger. Etter NVEs vurdering vil anlegget øke bruken av fornybar energi til fordel for fossilt brensel. For å kunne følge opp bruken av fornybar energi i fjernvarmeanlegget, vil NVE i en eventuell konsesjon sette vilkår om at konsesjonær skal kunne dokumentere fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen. NVE konstaterer at varmesentralene ved sykehuset innlandet HF, SIVA og GIVAS som skal forsyne det utvidete konsesjonsområdet, har en sentral beliggenhet med hensyn til eksisterende og fremtidig kundegrunnlag. Fjernvarmekonsesjonen åpner for innføring av tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven NVE konstaterer at en eventuell påfølgende tilknytningsplikt kan være viktig for at fj ernvarmeanl e gget utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte. NVE konstaterer at Kongsvinger kommune har stilt seg positive til en utvidelse av fj ernvarmeanlegget.