Bakgrunn for vedtak. kommune Innhold. TreBio Søknad om fjernvarmekonsesjon. Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune/buskerud fylke Arne Olsen

Transkript

1 Norges vassdrags- og energldirektorat Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: TreBio AS/Søknad om fjernvarmekonsesjon Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune/buskerud fylke Arne Olsen Sign.: Yngvild Pernell Haugen Sign.: NVE TreBio AS og høringsinstanser i Mjøndalen, Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: TreBio Søknad om fjernvarmekonsesjon kommune Innhold Bakgrunn for vedtak TreBio Søknad om fiernvarmekonsesjon i Mjøndalen, Nedre Eiker kommune Innhold 1 Sammendrag og konklusjon 2 Søknaden presentasjon av omsøkt fternvarmeanlegg 3 Rammer for NVEs konsesjonsbehandling av fjernvarmeanlegg 3.1 NVEs myndighetskompetanse Energiloven Oreigningslova 3.2 Øvrige rammer for NVEs saksbehandling Konsekvensutredningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven Planbestemmelsene i plan- og bygningsloven Tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Naturmangfoldloven Politiske foringer 4 NVEs behandling av omsokte prosjekt 5 Innkomne merknader og tiltakshavers kommentarer 6 NVEs vurdering av prosjektomfang og teknisk losning 6. I Prosjektomfang og kundegrunnlag Eksisterende bygg Nye bygg 6.2 Tidsplan for tiltaket 6.3 Plassering av varmesentraler og utbygging av fjernvarmenett 6.4 Vedrørende Plan- og bvgningslov i Mjøndalen, Nedre Eiker

2 Side Teknisk løsning Gjennomføringsevne, selskapsstruktur og daglig drift 12 7 NVEs vurdering av økonomiske forhold Generelt Vurdering av omsøkte prosjekt 12 8 NVEs vurderinger av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Klimakonsekvenser Avfall, lukt, utslipp til vann og luft Støy og transport Kulturminner Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a 15 9 NVEs vedtak 15

3 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E 1 Sammendrag og konklusjon TreBio AS har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om fjernvarmekonsesjon for Mjøndalen i Nedre Eiker kommune, Buskerud fylke. NVE meddeler på bakgrunn av opplysningene i konsesjonssøknaden, horingsuttalelse og egne vurderinger, fjernvarmekonsesjon til det omsøkte fjernvarmeanlegget i Mjøndalen. I konsesjonen er det fastsatt vilkår om at anlegget til enhver tid skal innfri NVEs krav til reservekapasitet (N-1 kriteriet), og at selskapet bemannes med egne ansatte. Det er også satt vilkår om at opplysninger om tekniske og økonomiske forhold og fornybarandel i anlegget skal fremlegges dersom NVE krever det. NVE har lagt til grunn for konsesjonen at fjernvarmeanlegget vil ta i bruk miljøvennlig energi og at anlegget vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignet med lokale varmeløsninger. De tekniske løsningene med fremdriftsplan er vurdert som gjennomførbare. NVE har vurdert TreBio til å ha den nødvendige kompetanse til å bygge og drifte det omsøkte fjernvarmeanlegg. Anlegget er ikke av en slik størrelse at det er direkte konsesjonspliktig i medhold av energiloven. Fjernvarmekonsesjonen åpner for innføring av tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a ( 27-5 etter ). NVE har lagt til grunn at tilknytningsplikten kan være avgjørende for at fjernvarmeanlegget utvikles på en samfunnsmessig optimal måte. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes inn til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til NVEs sentrale e-postadresse nve(inve.no. 2 Søknaden presentasjon av omsøkt fjernvarmeanlegg NVE konstaterer at TreBio i søknad av og tilleggsinforrnasjon av , har søkt om konsesjon for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune, Buskerud fylke. Selskapet søker i medhold av energiloven 5-1 og planlegger å søke kommunen om tilknytningsplikt med hjemmel i plan- og bygningsloven 66a ( 27-5 etter ) når en eventuell konsesjon foreligger. Selskapet soker om å etablere et fjernvarmeanlege basert pit biobrensel i form av 1lis. Det omsokte piernvarmeområdet avgrenses av Orkidehogda i øst, E134 og Drammenselva i nord, Bråtå og Veiatun i vest og området ved nye MIF-stadion og Mjøndalshallen i sor. Fjernvarmenettet er beregnet til å bli ca 3,2 km. TreBio planlegger å plassere den nye varmesentralen ved Mjøndalshallen hvor det i dag leveres varme fra en midlertidig flisfyrt varmesentral. Den perrnanente varmesentralen er planlagt bygget i 2015, når fiernvarmenettet er utbygd i henhold til en eventuell konsesjon. I mellomtiden er det planlagt å levere fjernvarme fra fire midiertidige varmesentraler. Tre av disse skal bygges og en er allerede i drift. De midlertidige varmesentralene er planlagt plassert: en vest for Veiatun, en i krysset Parkveien/Øvre Torggata og en ved parkeringsplassen på kommunenes eiendom vest for Rådhuset. Den idriftsatte midlertidige varmesentralen er lokalisert ved Mjøndalshallen hvor den permanente varmesentralen skal bygges. De midlertidige varmesentralene er planlagt med en installert effekt på 500 kw hver, 2 MW totalt.

4 Side 4 Totalt installert effekt i den permanente varmesentralen er 6,5 MW. Det skal dekke et varmebehov på ca 10 GWh. Varmesentralen vil bestå av en 2 MW biokjel som grunnlast. Spiss- og reservelasten vil dekkes av en 1 MW og en 3 MW gass/oljekjel og av en 0,5 MW elektrokjel. TreBio har estimert investeringer i fjernvarmeanlegget til ca 33,5 mill kr. Investeringer i fjernvarmenett er estimert til 11,7 mill, og investeringer knyttet til den permanente varmesentralen og til de midlertidige varmesentralene er estimert til henholdsvis 14,2 mill. kr og 5, 4 mill. kr. Investeringene knyttet til kundesentralene er estimert til 2,2 mill. kr. Basert på fremlagt informasjon har TreBio estimert en samfunnsøkonomisk gevinst på 5,2 mill. kr for anlegget. 3 Rammer for NVEs konsesjonsbehandling av fjernvarmeanlegg NVE er delegert myndighet etter energiloven til å treffe vedtak om å bygge og drive f_jernvarmeanlegg. I tillegg har NVE hjemmel til å fatte vedtak om ekspropriasjon i medhold av oreigningslova. Andre relevante lover og retningslinjer legges også til grunn for NVEs konsesjonsbehandling. 3.1 NVEs myndighetskom petanse Energiloven Bygging og drift av fjernvarmeanlegg krever konsesjon i medhold av energiloven 5-1 dersom anlegget har en ytelse over 10 MW, og det samtidig vil levere varme til eksterne kunder. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en helhetlig skjønnsmessig avveining av relevante momenter. Dette skjønnet utøves innen alminnelige forvaltningsrettslige rammer og i tråd med energilovforskriftens formålsparagraf 1-2, der det går frein at: "Forskrifien skal sikre at produksjon, omforming, overforing, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til berørte allmenne og private interesser". Konsesjonsbehandling etter energiloven er en avveinilw mellom tekniske, økonomiske og miljomessige forhold. Dersom et omsokt anlegg anses å være til større fordel for samfunnet enn ulempene, kan det gis konsesjon i medhold av energiloven Oreigningslova I medhold av oreigningslova 2 nr. 19 kan ekspropriasjon settes i verk i forbindelse med bygging og drift av tjernvarmeanlegg. Denne bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til erverv av nødvendig grunn og rettigheter for det omsøkte anlegget. 3.2 Øvrige rammer for NVEs saksbehandling Konsekvensidredningsbestemmelsene i plan - og bygnhigsloven I forskrift om konsekvensutredninger av går det frem at det må utarbeides melding og konsekvensutredning for fjernvarmeanlegg dersom det har en ytelse på 150 MW eller mer. Videre er et forbrenningsanlegg med avfall som energikilde konsckvenstitredningspliktig dersom kapasiteten er på mer enn 100 tonn avfall per dag. Det er berort kommune som er ansvarlig utredningsmyndighet for sistnevnte anleggstype. De fleste fjernvarmeanlegg krever ut fra dette ikke egen konsekvensutredning, men alle konsekvenser må avklares og beskrives som en del av konsesjonssoknaden.

5 Side 5 N V E Planbestemmelsene i plan- og bygningsloven Det følger av de nye planbestemmelsene i plan- og bygningsloven, som trådete i kraft den , at det ikke skal være uoverensstemmelse mellom plassering av varmesentral og gjeldene planstatus for det aktuelle området. Dersom det er uoverensstemmelse mellom plasseringen av varmesentral og gjeldende planstatus må planen endres. Planendringen kan gjøres ved endring i arealplan, ny reguleringsplan eller ved dispensasjon. I forhold til tidligere planbestemmelser er ikke lenger kommunen pålagt å utarbeide ny reguleringsplan ved etablering av varmesentraler. Kommunen kan heller ikke pålegge konsesjonær å utarbeide utkast til reguleringsplan. I byggesaksdelen i den nye plan- og bygningsloven, som forventes å tre i kraft den , går det frem at fjernvarmeanlegg gis unntak fra regler om byggesaksbehandling. Dette innebærer konsesjonær ikke må soke kommunen om byggetillatelse for varmesentralen. Dette forutsetter at varmesentralen er tilstrekkelig belyst gjennom konsesjonsbehandlingen i medhold av energiloven Tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven Etter at en fjernvarmekonsesjon er meddelt kan tiltakshaver soke berørt kommune om at det etableres tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven 66a. Kommunen kan pålegge alle nye og/eller totalrenoverte bygg innenfor hele eller deler av konsesjonsområdet å knytte seg til fjernvarmeanlegget. Det er kommunen som avgjør hvordan tilknytningsplikten skal utformes. Tilknytningsplikten gjelder kun for byggeier og ikke for konsesjonær. Tilknytningsplikten innebærer en plikt til å knytte bygningsmassen til anlegget, men ikke en plikt til å bruke fiernvarmen. En flernvarmekonsesjon innebærer ikke at konsesjonær er pålagt å levere varme til alle bygg i konsesjonsområdet. Fra den vil tilknytningsplikten hjemles i plan- og bygningsloven Forurensningsloven Forurensning fra fjernvarmeanlegg skal avklares i medhold av forurensningsloven. Det er Fylkesmannen som er ansvarlig myndighet for å vurdere anlegget i henhold til dette lovverket. medhold av den nye forurensningsforskriften, som trådte i kraft den , settes det krav til forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med installert effekt fra 1 til og med 50 MW. I medhold av forskriften 27-8 skal tiltakshaver i god til for anleggsarbeid igangsettes, sende melding til forurensningsmyndigheten med relevante opplysninger om planlagt anleggsarbeid. NVE forutsetter ved en eventuell konsesjon at tiltakshaver avklarer forholdet til forurensningsloven med tilhørende forskrifter med Fylkesmannen Kuhurminneloven Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturminner/kulturmiijoer, skal avklares i medhold av kulturminneloven. NVE forutsetter at konsesjonær tar kontakt med kulturminnemyndighetene i god tid for anleggsarbeidene starter for å avklare eventuelle forhold til automatisk fredete kulturminner i medhold av kulturminneloven 9. Dersom automatisk fredete kulturminner avdekkes plikter konsesjonæren å stanse arbeidet med fiernvarmeanlegget og varsle kulturminnemyndighetene i henhold til kulturminneloven 8.

6 Side Naturmangfoldloven I den nye naturmangfoldsloven, som trådte i kraft den , legges det føringer for bærekraftig bruk og vern av naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning Politiske føringer I Stortingsmelding nr 29 ( ) Energimeldingen ble det fremlagt en målsetting om at bruken av vannbåren varme i Norge skal økes til 4 TWh innen år Det er i dag gitt tilstrekkelige mange fjernvarmekonsesjoner til at målsettingen om 4 TWh vannbåren varme innen 2010 kan oppfylles. Alle disse anleggene er enda ikke etablert. I Stortingsmelding nr 18 ( ) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. ble det pekt på at innsatsen for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon burde styrkes, og det ble blant annet lagt føringer for innføring av en ny ordning for å stimulere til investeringer i infrastruktur for flernvarme. Det påpekes at fjernvarme er ett av flere elementer i en ønsket energiomlegging som bidrar til en mer effektiv energibruk. I Stortingsmelding nr 34 Norsk klimapolitikk ble det fastsatt et samlet mål om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 sammenlignet med Det er fra Stortinget ikke satt nye mål for f"jernvarmeutbygging etter NVEs behandling av omsokte prosjekt NVE har behandlet søknaden i medhold av energiloven. Søknaden ble sendt på høring med høringsfrist Kommunen fikk utsatt horingsfrist til Søknadene ble lagt ut til offentlig ettersyn i Nedre Eiker kommune og publisert på NVEs hjemmeside. Søknadene ble kunngjort i Drammens tidene og i Norsk L,singsblads internettsider den Følgende instanser fikk søknaden på høring: Nedre Eiker kommune, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, EB Nett AS, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - region Øst-Norge, Norsk Teknologi og Gassnor AS. 1 tillegg fikk Enova SF søknadene til orientering. 5 Innkomne merknader og tiltakshavers kommentarer NVE har mottatt horingsuttalelse til soknaden fra Nedre Eiker kommune. Horingsuttalelsen er sammenfattet nedenfor. Nedre Eiker kommune ved etat for tekniske tjenester skriver i brev av at kommunen seg positive til det omsokte fiernvarmeanlegget og til områdets avgrensning. På sikt anbefaler Rådmannen å utvide konsesjonsområdet mot øst hvis det blir nv næringsutbygging på Mile industriområde. Når det gjelder tilknytning av kommunale bygg påpeker kommunen at teknisk sentral bor unnlates da planen er å gjenvinne varme fra avlopsvannet fra kommunens renseanlegg. Etter Rådmannens vurdering vil Mjøndalen skole. samfunnshuset, radhuset. nve Berggården. Veiavangen skole og Bråta bo- og aktivitetssenter være aktuelle for tilknytning til fiernvarmenettet. Kommunen papeker videre at de omsokte plasseringene for de midlertidige varmesentralene samsvarer med

7 Side 7 kommunens ønsker. Dette gjelder også plasseringen av den permanente varmesentralen, forutsatt at det ikke skjer på bekostning av parkeringskapasiteten i området. Alternativt mener kommunen at hovedvarmesentralen kan plasseres innenfor Mileområdet eller helt øst i området ved Mjøndalshallen. Kommunen vurderer TreBio til å ha tilfredstillende økonomisk grunnlag og kompetanse til å bygge og drifte flernvarmeanlegget i Mjøndalen. 6 NVEs vurdering av prosjektomfang og teknisk løsning 6.1 Prosjektomfang og kundegrunnlag TreBio har søkt fjernvarmekonsesjon for Mjøndalen i Nedre Eiker kommune. På følgende figur har vi gjengitt omsøkte yttergrenser. Fjernvarme i Mjøndalen NVE konstaterer at det ikke er kommet inn uttalelser knyttet til prosjektomfang og kundegrunnlag i det omsokte Fjernvarmeanlegget. Når det gjelder TreBios estimater på varmebehov, har NVE gjort en vurdering av fremlagte data. TreBio skriver at de har estimert varmebehov ut i fra Enovastatistikk og nye tekniske forskrifter, avhengig av om kundegrunnlaget knyttes til eksisterende bygg eller planlagt bebyggelse. I tabell I, 2 og 3 er TreBios estimat på varmebehov og oppgitt bruksareal gjengitt. For å vurdere fremlagte varmebehov har NVE gjort en forenklet beregning basert på samme arealtall, og varmeavhengig andel pa tilsvarende bygg korrigert for antatt tappevannsforbruk. Byggenes varmebehov er temperaturkorrigert for beliggenhet i Nedre Eiker. For gamle bygg har NVE lagt Enovastatistikk til grunn, for nye bygg har vi lagt nye tekniske forskrifter til grunn. Dette er presentert i tabellene under Eksigerende bygg

8 Side 8 TreBio - NVE - Eksisterende bygg. Bruksareal oppgitt NVEs antagelse av estimert Byggets navn [m2] varmebehov bygget varmebehov [MWh/år] [kwh/å r] ldrettshall, Vassenga ldrettsbygning 1417 Stadion/flerbrukshall ldrettsbygning 2538 Mjøndalen skole Skole 507 Samfunnshuset Kulturhus 267 Nedre Eiker legesenter Primærhelsebygning 91 Rådhuset Kontorbygning 359 Eiker garn og hobb senter Forretningsbygning 82 Torget Vest Forretningsbygning 166 Sparebanken øst Walter Kristiansen møbel Ekspedisjons- og terminalbygg Forretningsbygning 176 Lensmannsetaten Kontorbygning 155 Veiavangen skole Skole 210 Bråta bo- og aktivitetssenter Bo- og behandlingshjem 622 Plantasjen Forretningsbygg 435 Biltema Butikk 493 Rosendal skole Skole 109 Teknisk sentral Ekspedisjons- og terminalb 380 Validus Forretningsbygg 361 ABS Maskin Lagerbygning 345 SUM Tabell 1 oversikt over estimat på varmebehov i eksisterende kundegrunnlag Nve bygg TreBio - NVE - Nye bygg. Bruksareal oppgitt NVEs antagelse av estimert Byggets navn [m2] varmebehov bygget varmebehov [MWh/år] [kwh/år] 2 nye boligprosjekter (110 enheter) 50 nye leiligeter, Parkveien Boligblokk Boligblokk 218

9 Side 9 Nytt boligprosjekt Boligblokk 285 Næringsområde Forretningsbygg 768 Næringslokaler Kontorbygning 210 Pl. økt næringsareal Lett industri/verksted 40 SUM Tabell 2 oversikt over estimat på varmebehov knyttet til planlagt bebyggelse. SUM eksisterende og n e b gg Tabell 3 Summert estimat på varmebehov. Det er alltid usikkerhet forbundet med det kundegrunnlaget som kan knyttes til et flernvarmeanlegg. Det er ikke alltid slik at en flernvarmeleverandør får etablert avtaler med alle byggeiere innenfor et konsesjonsområde. Årsaken til dette kan være at byggeiere gjennomfører energiøkonomiseringstiltak som reduserer fjernvarmeleverandørens potensielle varmesalg eller at byggeieren ikke ønsker å knytte sine bygg til fjernvarmeanlegget. Andre årsaker som kan nevnes er at varmeleveranser til offentlig eksisterende bygg skal konkurranseutsettes. Resultatet kan bli at andre varmeløsninger vurderes som bedre egnet enn tilknytning til fjernvarmeanlegg. Det er også usikkerhet forbundet med fremtidig kundegrunnlag, antall bygg og faktisk varmebeho\ ved implementering av nye byggtekniske forskrifter. NVE konstaterer at TreBio har beregnet et varmebehov som Iigger nære våre kontrollberegninger. Unntaket er beregningene av idrettshallen på Vassenga og Biltema som er estimert noe lavt og Veiavangen skole som er estimert noe hoyt. TreBio har oppgitt en økning i kundegrunnlag på 20 % fra i sitt samfunnsøkonomiske regnskap. Dette er ikke dokumentert og NVE ser derfor bort i fra denne økningen i vår videre vurdering. Nedre Eiker kommune uttalte per telefon den at oppgitte nye bygg i konsesjonssøknaden samsvarer med kommunens byggeplaner. Byggetomtene er ferdig regulert og har en snarlig byggestart, med unntak av de 110 leilighetene mellom Arbeidergata og -Forggata som har fått utsatt byggestart. NVE vurderer oppgitt kundegrunnlag som realistisk. NVE konstaterer at nye bygg utgjor en betydelig andel av kundegrunnlaget, og at tilknytningsplikten derfor er nødvendig for realiseringen av fjernvarmeanlegget. NVE legger dette til grunn for våre videre vurderinger av prosjektet. 6.2 Tidsplan for tiltaket Tiltakshaver oppgir i soknaden at forventet flernvarmeleveranse kan starte hosten 2010 fra tre nye midlertidige biobrenselkjeler og fra en eksisterende midlertidig varmesentral. Når fiernvarmenettet er ferdig etablert vil leveranser fra den permanente varmesentralen vcd NTiondalshallen være i drift. Idriftsettelsen er forventet vinteren Varmebehovet i 2015 er antatt å være ca 10 G Wh under

10 Side 10 forutsetning av at utbyggingen for området skjer som forventet og at nye bygg oppføres med vannbåren varme og tilknyttes fjernvarmenettet. NVE vil, ved en eventuell konsesjon, sette vilkår om at fiernvarmeanlegget skal være påbegynt innen to år etter at vedtaket er endelig. NVE setter vilkår om at varmesentraler og hovedledningsnett skal være ferdigstilt og idriftsatt innen rimelig tid. For fiernvarmeanlegget i Mjøndalen må fristen sees i sammenheng med kundenes behov for tilknytning. Siden kundegrunnlaget i Mjøndalen fra nye bygg ikke vil være fullstendig før i 2015 fastsetter NVE en lengre frist for ferdigstillelse av anlegget til utgangen av Ved en eventuell konsesjon, plikter konsesjonær å orientere NVE om status og videre fremdriftsplan for fiernvarmeanlegget innen Dersom NVE finner at prosjektets fremdrift ikke er i samsvar med søknaden og tilleggsopplysninger fra tiltakshaver, kan NVE vurdere ny avgrensning av konsesjonsområdet. Konsesjonær plikter å sende melding til NVE straks anlegget er satt i drift. Meldingen skal inneholde dato for idriftsettelse og total installert effekt i varmesentralen. NVE konstaterer at TreBio har skissert en realistisk framdriftsplan for prosjektet. NVE vil sette vilkår om idriftsettelse og ferdigstillelse av anlegget i en eventuell konsesjon. 6.3 Plassering av varmesentraler og utbygging av fjernvarmenett Tiltakshaver er ansvarlig for å orientere alle som bor og ferdes i området i god tid før anleggsarbeidet starter. Tiltakshaver er også ansvarlig for at overfiaten bringes tilbake til opprinnelig tilstand etter at fjernvarmerørene er lagt ned. Der fjernvarmerørene skal krysse veier. ber NVE om at dette gjøres i samråd med Statens Vegvesen og med berørte etater i kommunen. NVE konstaterer at det ikke har kommet inn høringsuttalelser til plassering av varmesentralene eller til utbygging av fjernvarmenett. NVE vil understreke at en eventuell konsesjon skal meddeles et konkret anlegg med avklart plassering av varmesentraler og hovedrørnett. Dersom konsesjonær ser at utbygging avviker fra konsesjonsgitt løsning, plikter konsesjonær å søke endring av konsesjonsområdet for arbeidet gjennomføres. 6.4 Vedrørende Plan- og bygningslov Med den nye plan- og bygningsloven er ikke kommuner lenger pålagt å lage reguleringsplaner for nye varmesentraler. Kommuner kan heller ikke pålegge flernvarmeselskapet å lage utkast til reguleringsplan. Hvis dagens plankart ikke er forenelig med etablering av varmesentral må imidlertid planen endres. Planendringen kan gjøres ved endring i arealplan, ved ny reguleringsplan eller ved unntak. I byggesaksdelen i den nye plån- og bygningsloven, som forventes å tre i kraft fra , går det fram at fjernvarmeanlegg gis unntak fra regler om byggesaksbehandling. Dette betyr at når en har fått konsesjon på en varmesentral, må man ikke soke kommunen om byggetillatelse. Dette forutsetter at en forutgående konsesjonsbehandling i medhold av energiloven er tilstrekkelig. I denne saken overlapper gammelt og nytt regelverk, og NVE forutsetter at konsesjonær informerer Nedre Eiker kommune slik at de kan treffe nødvendige beslutninger vedrorende plan- og byggesaksbehandling for varmesentralene. 6.5 Teknisk losning

11 Side 11 Følgende tabell oppsummerer omsøkte tekniske løsninger: Plassering av permanent varmesentral Plassering av midlertidig varmesentral A Plassering av midlertidig varmesentral B Plassering av midlertidig varmesentral C Energibehov Maks beregnet effektbehov Mjøndalshallen idrettshall Vest for Veiatun Krysset parkveien/øvre Torgate Parkeringsplass vest for Rådhuset 10,2 GWh 7,03 MW Sammenlagringsfaktor 0,80 Energitap i nettet 8 % Maks effekt fra permanent varmesentral Grunnlast fra permanent varmesentral Grunnlast fra midlertidige varmesentraler Andel energi fra grunnlast i permanent varmesentral Spisslast og reserve i permanent varmesentral Total installert effekt i permanent varmesentral Fjernvarmenett total lengde 5,80 MW 2 MW bio 2 MW bio 85 % 1+3 MW olje, 0,5 MW el 6,5 MW 3200 meter TreBio planlegger et fjernvarmeanlegg som fullt utbygget i 2015 vil levere 10 GWh på årsbasis. 1 den permanente varmesentralen planleg2es det en biokjel på 2 MW, to ohe/2asskjeler på henholdsvis 1 MW o2 3 MW, og en elkjel på 0,5 MW. I mellomtiden vil varme leveres fra tre nye midlertidige varmesentraler og fra en eksisterende midlertidi2 \:armesentral. Disse har en total installert effekt på 2 MW biobrensel til sammen. Det nye fjernvarmeanle22et med den permanente varmesentralen vil ha en sammenla2ret maksimaleffekt på 6,5 MW når det nyttes en sammenla2rin2sfaktor på 0.80 og et energitap i nettet på 8 % Det skal dekke et varmebehov hos kundene på ca 10 GWh. NVEs krav til reservekapasitet (N-1 kriterie0 sier at maksimalt effektbehov skal kunne dekkes med største produksjonsenhet ute av drift. NVE har beregnet maksimalt effektbehov fra sentralen, ut i fra oppgitt maksimalt effektbehov hos kunder, sannsynlig varmetap i nettet og en sammenlagringsfaktor

12 Side 12 på 0,80. NVE konstaterer at fordelingen av effektkapasiteten oppgitt av TreBio for Mjøndalen mangler 3,5 MW som spiss- og reservelast for å tilfredsstille N-1 kriteriet. NVE konstaterer at fordelingen av effektkapasiteten oppgitt av TreBio for Mjøndalen ikke tilfredsstiller N-1 kriteriet. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at N-1 kriteriet skal oppfylles. Dette vilkåret gjelder også i den trinnvise utbyggingen. 6.6 Gjennomføringsevne, selskapsstruktur og daglig drift 1 medhold av energiloven kan en konsesjon bare gis til selskaper med egne fast ansatte og med kapasitet til å ivareta alle selskapets plikter etter lovverk, forskrifter, konsesjoner og avtaler. Interessene til kunder, leverandører, naboer og andre som kommer i berøring med konsesjonær, skal kunne ivaretas ved at selskapet til enhver tid kan nås og rydde opp i eventuelle problemer. Med bakgrunn i dette vil det ved en eventuell konsesjon settes vilkår om at konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonen kan alternativt søkes overdratt til det selskapet som skal drifte anlegget. TreBio eies av energiselskapene Miljøvarme VSEB, Eiker Bioenergi AS og Bioenergi AS. TreBio satser på utnyttelse av bioenergi til fjernvarmeformål, fortrinnsvis i Buskerud fylke. TreBio opplyser at selskapet i dag ikke har egne ansatte, men at ansatte vil bemannes når utbyggingen kommer i gang. NVE konstaterer at TreBio ikke tilfredsstiller NVEs krav til faste ansatte for å forestå driften av omsøkte fjernvarmeanlegg. Ved en eventuell konsesjon vil det settes vilkår om at selskapet bemannes med egne fast ansatte. 7 NVEs vurdering av økonomiske forhold 7.1 Generelt NVEs metode for å beregne samfunnsøkonomi for fjernvarmeprosjekter er en forenklet metode basert på forutsetninger om blant annet oppbygging av kundegrunnlag, investerings- og driftskostnader og fremtidige energipriser. NVE baserer vurderingene på tiltakshavers oppgitte data og egne vurderinger. Metoden gir et estimat på om det omsokte prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Metoden gir ikke et presist anslag på samfunnsokonomisk gevinst. NVE benytter, i samsvar med rundskriv fra Finansdepartementet (R-14/99). en kalkulasjonsrente på 6,5 prosent for denne type prosjekter. Samfunnsøkonomisk relevant risiko er avhengig av tiltakets konjunkturfolsomhet og kostnadsstruktur. Kostnadene er regnet etter nåverdimetoden over en periode på 25 år fra oppstart av anlegget. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at tekniske og økonomiske forhold vedrorende utbygging og drift av fjernvarmeanlegget skal bli redegjort for dersom NVE linner det relevant. 7.2 Vordering av omsokte prosjekt NVEs vurdering er basert på søkers beskrivelse av kundegrunnlag, som vi har vurdert som realistisk. I den økonomiske analysen sammenligner vi omsøkte fjernvarmeanlegg med et kostnadsmessig referansealternativ som er lokal varmeproduksjon fra el- 02 oljekjeler i forholdet 50/50. TreRio har i den samfunnsokonomiske beregningen antatt at ved full utbygging vil 85 % av energien bli produsert fra biobrensel. 10 % av energien bli produsert fra gass og 5 % av energien fra el. Varmetapet i fjernvarmenettet er satt til 8 %. NVE legger dette til grunn for vår vurdering. NVE legger til grunn en

13 Side 13 energipris på 50 øre/kwh for både el og olje, 45 øre/kwh for gass og 25 øre/kwh for flis. TreBio har i sine vurderinger lagt til grunn en energipris på 45 øre/kwh for gass, 23 øre/kwh for flis og 50 øre/kwh for el. TreBio har benyttet en virkningsgrad på 88 % på forbrenning av biobrensel. NVE benytter en standard virkningsgrad på 85 % for forbrenning av biomasse i den samfunnsøkonomiske beregningen. For drifts- og vedlikeholdskostnader legges søkers tallmateriale til grunn for NVEs beregninger. TreBio har i sin samfunnsøkonomiske beregning lagt til grunn et kundegrunnlag på 10,2 GWh. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er beregnet til 5,2 mill. kr. NVE har i den samfunnsøkonomiske beregningen lagt til grunn et kundegrunnlag på 10 GWh. TreBio har oppgitt en investeringskostnad på totalt 14,2 mill, kr. for ferdig varmesentral. NVE vurderer TreBios investeringskostnader som noe lave. NVE inkluderer en total kostnad på 5,4 mill kr i første byggeår for de tre midlertidige varmesentralene, men trekker fra gjensalgsverdien estimert til et skjønnsmessig anslag på halve nyanskaffelsesverdien. NVE inkluderer også en kostnad på 3 mill. kr for en ekstra reservekjel basert på olje. Etter NVEs beregninger gir fjernvarmeanlegget i Mjøndalen en samfunnsøkonomisk gevinst. NVE reduserer imidlertid den samfunnsøkonomiske lønnsomheten sammenlignet med TreBios beregninger. TreBio har et realistisk kundegrunnlag, men oppbygningen av fullstendig kundemasse tar tid. NVEs beregning svekker også gevinsten fordi de midlertidige varmesentralene minus gjensalgsverdi er inkludert. I tillegg har NVE medregnet kostnader knyttet til økning av kjelkapasiteten for å innfri N-1 kriteriet. NVE vurderer samfunnsøkonomien for fjernvarmeanlegget som lønnsomt sammenliknet med lokale varmeløsninger. 8 NVEs vurderinger av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn De positive miljøvirkningene ved fjernvarme er først og fremst knyttet til at anleggene erstatter bruk av lokal varmeproduksjon som har høyere utslipp av CO, enn det fjernvamen gir. Fjernvarme kan imidlertid også medføre negative konsekvenser for omgivelsene rundt anlegget, i hovedsak i forbindelse med etablering av varrnesentral og fjernvarmenett. Vi vil i dette kapittel gå gjennom hva NVE vektlegger når det gjelder omsokte anleggs virkninger for miljo, naturressurser og samfunn. 8.1 Klimakonsekvenser TreBio presenterer en tekn isk løsning der 85 % av energiproduksjonen skal dekkes av bioenergi. De resterende 15 % i spiss- og reservelast skal dekkes av olje- og elkjeler. Basert på dette oppgir TreBio besparelser av CO2 på mellom 2100 og 6600 tonn sammenliknet med elektrisitet produsert av kullkraft etter en gjennomsnittlig europeisk produksjon og olje. NVE, konstaterer at bioenergi er fornybar energi. Energiressursen inngår i den naturlige karbonsyklusen, og kan dermed ikke sies å gi opphav til drivhusgassutslipp. Et slikt perspektiv er i henhold til Kyotoprotokollen og Etis fornybardirektiv. De miljomessige fordelene ved bruk av fjernvarme ligger i at varmeproduksjonen vil erstatte bruk av olje og elektrisitet (avhengig av opprinnelse) til oppvarming. Bruk av konvensjonell olje til oppvarming har en udiskutabel klimakonsekvens. Klimakonsekvenser knyttet til bruk av elektrisitet er avhengig av hvordan elektrisiteten er produsert. Norsk produksjon av elektrisitet er basert på tilnærmet 100 % fornybare kilder. Kraftforbruket i Norge er i dag ca like stor som kraftproduksjonen, og produksjonen av fornybar kraft i Norge stiger mer enn innenlands forbruk. I lopet av året vildet både være eksport og import av kraft, men netto kraftforbrukinorge vil de fleste år være tilnærmet 100 % fra fornybare kilder.

14 Side 14 NVE konstaterer at TreBio, ved å sammenlikne med elektrisitet produsert fra kullkraft, presenterer noe optimistiske besparelser i utslipp av CO2. NVE vektlegger at anlegget tar i bruk miljøvennlig energi og reduserer utslippet av karbondioksid ved at det erstatter bruk av ikke fornybar energi til oppvarming. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at konsesjonær skal, når NVE krever det, dokumentere fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen. Ved lav fornybarandel kan NVE, etter en konkret vurdering, pålegge tiltakshaver tiltak som øker fornybarandelen i anlegget. 8.2 Avfall, lukt, utslipp til vann og luft TreBio opplyser at omlegging til fjernvarme totalt sett vil gi fordeler i form av reduksjon av lokale utslipp av blant annet CO2 NOK, sot og støv. Tiltakshaver opplyser at de vil ta kontakt med Fylkesmannen og SFT (nå Klima- og forurensningsdirektoratet) på et tidlig stadium for å diskutere utslippskrav for anlegget. Videre opplyser søker at aske vil leveres til godkjent deponi, og at det vil bli utarbeidet en instruks for forsvarlig behandling av avfall. NVE vil ved en eventuell konsesjon forutsette at utslippene er under de tillatte grenseverdiene som er fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet, og sette vilkår om at tiltakshaver skal ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling for å avklare om det er nødvendig med utslippstillatelse etter Forurensningsloven Støy og transport Etablering av et fiernvarmeanlegget vil forårsake ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeid, støy- og støvplager og omlegging av trafikk. Tiltakshaver opplyser at intern støy fra varmesentralen vil bli dempet av ytterkonstruksjonen, og at anlegget dermed ikke vil bidra til støyforurensning. Fjernvarmerorene vil bli lagt parallelt med avlopsvann- og overvannsledninger. Tiltakshaver opplyser at flis vil transporteres med lastebil til varmesentralene. Av hensyn til miljo og lokal økonomi er lokale flisleverandører å foretrekke. NVE konstaterer at det ikke er grunn til å tro at omsokte tiltak i vesentlig grad vil påvirke omkringliggende omgivelser med unntak av under anleggsperioden. NVE forutsetter at stoy fra varmesentralene ikke skal overstige Klima- og forurensningsdirektoratets grenseverdier ved bebyggelse. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at varmesentralene skal utformes på en slik måte at virkningene av stoy og transport minimeres. 8.4 Kulturminner TreBio opplyser i søknaden at det vil bli avholdt mote med Fylkeskonservator for å avklare om den planlagte traseen kommer i konflikt med kjente kulturminner. Om nodvendig opplyser tiltakshaver at det vil bli avholdt mote med Riksantikvaren. Dersom kulturminner skulle bli avdekket, skal arbeidet bli midlertidig stanset og kulturminnemyndighetene skal varsles i henhold til kulturminneloven 8. NVE forutsetter at det ved en eventuell konsesjon tas kontakt med kulturminnemvndighetene i god tid f o r anleggsarbeidene starter, for å avklare eventuelle forhold til automatisk fredete kulturminner i henhold til 9 undersokelser etter kulturminneloven. NVE forutsetter videre at dersom automatisk fredete kulturminner avdekkes under arbeidet med etablering av

15 Side 15 varmesentral og fjernvarmenett plikter en eventuell konsesjonær å stanse arbeidet og varsle kulturminnemyndighetene i henhold til kulturminneloven Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a TreBio vil søke kommunen om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a ( 27-5 etter ). Fjernvarmekonsesjonen åpner for innføring av tilknytningsplikt. Tilknytningsplikt gjelder byggeiere. Fjernvarmeselskapet er ikke pliktig til å forsyne alle enkeltbygg i konsesjonsområdet med fjernvarrne. Tilknytningsplikten gjelder bare for nye bygg og ved større ombygginger. Eksisterende bygg kan tilknyttes etter avtale mellom konsesjonær og byggeier. Det er kommunen som avgjør om tilknytningsplikt skal innføres, og hvordan den eventuelt skal utformes. NVE konstaterer at nye bygg utgjør en betydelig andel av kundegrunnlaget, og at tilknytningsplikten derfor kan være viktig for samfunnsøkonomien i fjernvarmeanlegget. 9 NVEs vedtak NVE meddeler, på bakgrunn av opplysningene i konsesjonssøknaden, høringsuttalelse, tilleggsinformasjon og egne vurderinger, fjernvarmekonsesjon til TreBio for omsøkte fjernvarmeanlegg i Mjøndalen, Nedre Eiker kommune. NVE har lagt til grunn at fjernvarmeanlegget vil ta i bruk miljøvennlig energi og at anlegget vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst. De tekniske løsningene med fremdriftsplan er vurdert som gjennomførbare. NVE har vurdert TreBio til å ha den nødvendige kompetanse til å bygge og drifte det omsøkte fjernvarmeanlegg. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes inn til NVE. NVE foretrekker elektronisk oversendelse til sentral e-postadresse: nve(i)r,nve.no