Utvalg for næring, plan og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg: Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Helge Grenne Støren, den Hubertina Doeven møtesekretær Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 71/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett /3509 Side3

4 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2012/35091 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 20/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arbeidsmiljøutvalget 16/ Utvalg for næring, plan og miljø 71/ Utvalg for helse og omsorg 36/ Utvalg for oppvekst og kultur 36/ Formannskapet 75/ Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Dokumenter i saken: 1 S Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett X Avgifter og gebyrer X Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Vedlegg 1 Notat eldres råds innspill til rullering pleie og omsorgsplan 2 Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal Forslag til økononomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 4 Særutskrift sak Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 5 Tiltaksliste pr.rammeområde 6 Den Norske kirke underskudd i regnskap 7 Den Norske kirke investeringsbehov 8 Envina budsjett 2013 og økonomiplan Gauldal Brann og redning styrets forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Budsjett Arbeidsgiverkontrollen 11 Brev til kommunestyret fra Frivilligsentralen 12 Svar til kommunen fra Frivilligsentralen 13 Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Side4

5 Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan med de forslag til vedtak som foreligger skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for Vurdering Utgangspunkt for Handlingsprogram med økonomiplan er vedtatt statsbudsjett, økonomiplan for , og vedtak i kommunestyret i Handlingsprogrammet synliggjør status, utfordring og muligheter for hvert rammeområde/tjenesteområde. Endelig vedtak på angitte tiltak vil skje ifm budsjettbehandling i respektive hovedutvalg basert på kommunestyrets vedtak ift rammer og eventuelle andre tiltak/føringer. Kommunestyret er via temamøter i september, oktober samt presentasjon av økonomiplan i møte 12 nov blitt gjort kjent med de økonomiske utfordringene som venter i planperioden. I rådmannens forslag er driftsnivået redusert med 15.2 mill i 2013 i forhold til konsekvensjustert budsjett og ytterligere 6.9 mill i Dette er nødvendig for å kunne betjene nåværende og fremtidige renter og avdrag. Samtlige driftsrammer er redusert. De største % vis nedskjæringene er foretatt på R 1 (stab) med 9.5% og NPF med 12.2% Iverksettelse av enkelte foreslåtte nedskjæringer, f.eks reduksjon av antall plasser på sykehjemmet, fordrer naturlig avgang i behovet for plassene. Av dette følger at om ikke forutsetningene slår til, så vil det kunne bli behov for ytterligere innsparingstiltak gjennom budsjettåret 2013, og i økonomiplanperioden. Reduserte driftsrammer vil medføre omplassering/og eller oppsigelse av ansatte, at deler av tjenestetilbudet må reduseres eller bortfalle, samt at ressurser til utvikling/kvalitetarbeid blir marginale. Som vedlegg til saksfremstillingen følger en oversikt over rådmannens innsparingsforslag. Disse spenner fra reduserte investeringer til vedlikehold, bemanningsnorm på 2.8 i barnehage, nedleggelse av frivilligsentral osv. Side5

6 For at forslagene eventuelt ikke skal iverksettes må kommunestyret fatte vedtak på hvilke av forslagene som eventuelt skal utgå. Ved eventuelle alternative forslag må finansieringsmåte angis slik at budsjett og økonomiplan totalt sett vedtas i balanse. Av øvrige tiltak for å balansere økonomiplanen er det lagt inn finansinntekter på 23 mill kroner. Dette er på nivå med hva vi stipulerer årets finansinntekter til å ende opp med. (Ca 12 mill under budsjett for 2012) Finansinntektene er sammensatt med 6 mill i utbytte fra Everk og 17 mill i avkastning fra finansportefølgen i Utbyttekravet reduseres i 2015 til 14,7 mill kr. Eventuell meravkastning kan da anvendes til å delfinansiere/finansiere nye investeringsprosjekt, eller til å nedbetale gjeld. Kommunen må holde investeringene på et minimum i perioden. Den sterke veksten i barnetall og behov for barnehageplasser medfører at det er fremmet forslag om nye investeringer til barnehagebygg, men for øvrig er registrerte behov utsatt så lenge som mulig. Vi må videre arbeide med og implementere større og mindre effektiviseringstiltak som ikke er angitt i rådmannens forslag. Rådmannen mener for eksempel at ved å slå sammen enhetene sykehjem og hjemmetjenester oppnås effektiviseringsgevinster. Rådmannen fremmer dette som forslag i innstillingen. Drøftinger opptas med hovedtillitsvalgte og enhetsledere på hvordan dette og andre foreslåtte tiltak skal gjennomføres på beste måte. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan med følgende punkt: 1. Hovedtall for drift: Side6

7 Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVAkompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/mindreforbruk (F+G) Netto driftsrammer Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Side7

8 3. Enhet for sykehjemmet og enhet for hjemmetjenester slås sammen så raskt som mulig. Side8

9 4. Investeringsprogram Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side9

10 Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Tidligere opptatte lån B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsprosjekter MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inntekter Sum finansiering Budsjettvedtak : Skattesatser : 1. Kommunalt skatteøre for ,6 % 2. Eiendomsskatt verker og bruk Driftsrammer Driftsrammene vedtas lik år 1, Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanenes kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og korrigeres av de respektive utvalg der endring om lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtaes som investeringsbudsjett for Saksprotokoll i Eldres råd Lederen fremmet følgende forslag: Side10

11 Eldres råd vil uttale følgende: Eldres råd vil vise til tidligere uttalelse til kommende rullering av økonomiplan og plan for pleie og omsorg. Jfr. sak 10/12 i møte den Spesifikt til rådmannens fremlagte forslag til økonomiplan for perioden vil eldres råd uttale: Som et overordnet prinsipp vil rådet påpeke viktigheten av at kommunen må se på det totale tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg og hvordan graden og mulighetene for god samhandling mellom de ulike deltjenester vil kunne påvirke det totale kostnadsbildet for tjenestene samlet. Ubalanse mellom ulike trinn i omsorgstrappa vil lett kunne føre til utilsiktede konsekvenser både på individnivå og økonomisk. Rådet vil først av alt gi støtte til forslaget om at hjemmetjenesten er tilført 7 mill kroner til dekning av et mangeårig underskudd for denne enheten. Rådet er imidlertid sterkt bekymret over forslag om å redusere 14 langtidsplasser og 4 korttidsplasser ved sykehjemmet. For å utdype rådets bekymring vil vi peke på følgende forhold: Det er ikke uten grunn at en pasient er sykehjemspasient på langtid eller korttid. Det kan foreligge et komplekst sykdomsbilde, krav til medisinsk behandling og kontinuerlig observasjon. Ikke minst vil det i mange tilfeller ligge et krav til kort responstid m.h.t. å iverksette oppfølgende tiltak av helsepersonell Det er forutsatt en avvikling ved naturlig avgang. Det en må huske i den andre enden er at avvikling av sykehjemsplasser ikke reduserer det løpende behov og krav til nye innleggelser så vel fra sykehus som fra hjemmet. Vi har vel all grunn til å frykte at presset på langtid/korttidsplasser heller vil øke ved sykehjemmet enn å avta som følge av samhandlingsreformen krav til kommunesektoren, samt det faktum at Soknedal ikke lenger har bufferfunksjon etter oppstart av en bemanningsreduksjon fra Rådet vil også peke på sammenhengen mellom langtid og korttid. Borttak av langtidsplasser vil øke presset på å benytte korttidsplassene til langtid og omvendt. Også her må det være et balansert forhold. Til slutt vil rådet utdype en vesentlig faktor. Omsorgstrappas trinn må være godt utbygget for å kunne løse omsorgsutfordringene på en god og helhetlig måte. Kommunen har kommet langt, men fortsatt er ikke bygging av omsorgsboligene på Svartøymoen påbegynt. Flere lavtreskeltilbud må realiseres før en kan snakke om en forskyvning mellom de ulike trinn i omsorgstrappa. Å tilføre vel kr , til hjemmetjenesten og håpe på at alle krav til medisinsk behandling, observasjon og kort responstid blir ivaretatt vil ikke eldres råd stå bak. Til slutt vil rådet peke på det arbeid som for tiden gjennomføres knyttet til Livskvalitet for eldre. Her foreligger det et konkret forslag til å få etablert et lavtreskeltilbud for hjemmeboende demente på et tidlig stadium. Eldres råd vil først av alt tilrå etablert et demensteam i kommunen. Dernest vil rådet peke på at erfaringer knyttet til gjennomføring av prosjekt Inn på tunet bør danne grunnlaget for en permanent beslutning om videreføring av prosjektet til et fast etablert tiltak for kommunen. Side11

12 Mulige finansieringskilder: Samhandlingsreformens frie midler til gjennomføring av lavtreskeltiltak Bruk av bufferfond i 2013 Vurdere konkurranseutsetting innenfor områder som kan være relevante. Tilbakeføring av kr til sykehjemmet Vurdering knyttet til pengeplasseringer Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd vil uttale følgende: Eldres råd vil vise til tidligere uttalelse til kommende rullering av økonomiplan og plan for pleie og omsorg. Jfr. sak 10/12 i møte den Spesifikt til rådmannens fremlagte forslag til økonomiplan for perioden vil eldres råd uttale: Som et overordnet prinsipp vil rådet påpeke viktigheten av at kommunen må se på det totale tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg og hvordan graden og mulighetene for god samhandling mellom de ulike deltjenester vil kunne påvirke det totale kostnadsbildet for tjenestene samlet. Ubalanse mellom ulike trinn i omsorgstrappa vil lett kunne føre til utilsiktede konsekvenser både på individnivå og økonomisk. Rådet vil først av alt gi støtte til forslaget om at hjemmetjenesten er tilført 7 mill kroner til dekning av et mangeårig underskudd for denne enheten. Rådet er imidlertid sterkt bekymret over forslag om å redusere 14 langtidsplasser og 4 korttidsplasser ved sykehjemmet. For å utdype rådets bekymring vil vi peke på følgende forhold: Det er ikke uten grunn at en pasient er sykehjemspasient på langtid eller korttid. Det kan foreligge et komplekst sykdomsbilde, krav til medisinsk behandling og kontinuerlig observasjon. Ikke minst vil det i mange tilfeller ligge et krav til kort responstid m.h.t. å iverksette oppfølgende tiltak av helsepersonell Det er forutsatt en avvikling ved naturlig avgang. Det en må huske i den andre enden er at avvikling av sykehjemsplasser ikke reduserer det løpende behov og krav til nye innleggelser så vel fra sykehus som fra hjemmet. Vi har vel all grunn til å frykte at presset på langtid/korttidsplasser heller vil øke ved sykehjemmet enn å avta som følge av samhandlingsreformen krav til kommunesektoren, samt det faktum at Soknedal ikke lenger har bufferfunksjon etter oppstart av en bemanningsreduksjon fra Rådet vil også peke på sammenhengen mellom langtid og korttid. Borttak av langtidsplasser vil øke presset på å benytte korttidsplassene til langtid og omvendt. Også her må det være et balansert forhold. Til slutt vil rådet utdype en vesentlig faktor. Omsorgstrappas trinn må være godt utbygget for å kunne løse omsorgsutfordringene på en god og helhetlig måte. Kommunen har kommet langt, men fortsatt er ikke bygging av omsorgsboligene på Svartøymoen påbegynt. Flere lavtreskeltilbud må realiseres før en kan snakke om en Side12

13 forskyvning mellom de ulike trinn i omsorgstrappa. Å tilføre vel kr , til hjemmetjenesten og håpe på at alle krav til medisinsk behandling, observasjon og kort responstid blir ivaretatt vil ikke eldres råd stå bak. Til slutt vil rådet peke på det arbeid som for tiden gjennomføres knyttet til Livskvalitet for eldre. Her foreligger det et konkret forslag til å få etablert et lavtreskeltilbud for hjemmeboende demente på et tidlig stadium. Eldres råd vil først av alt tilrå etablert et demensteam i kommunen. Dernest vil rådet peke på at erfaringer knyttet til gjennomføring av prosjekt Inn på tunet bør danne grunnlaget for en permanent beslutning om videreføring av prosjektet til et fast etablert tiltak for kommunen. Mulige finansieringskilder: Samhandlingsreformens frie midler til gjennomføring av lavtreskeltiltak Bruk av bufferfond i 2013 Vurdere konkurranseutsetting innenfor områder som kan være relevante. Tilbakeføring av kr til sykehjemmet Vurdering knyttet til pengeplasseringer Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Amu fatter følgende vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. 2. AMU er vesentlig bekymret for konsekvensene av nødvendige tilpasninger til kommunens økonomi. 3. AMU forventer at eventuell bemanningstilpasning i virksomheten skjer i respekt til gjeldende lover og inngåtte avtaler. Enstemmig vedtatt. Vedtak Amu fatter følgende vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. 2. AMU er vesentlig bekymret for konsekvensene av nødvendige tilpasninger til kommunens økonomi. 3. AMU forventer at eventuell bemanningstilpasning i virksomheten skjer i respekt til gjeldende lover og inngåtte avtaler. Side13

14 ELDRES RÅD INNSPILL TIL KOMMENDE RULLERING AV KOMMUNENS PLEIE OG OMSORGSPLAN OG ØKONOMIPLAN BAKGRUNN Eldres råd vedtok i møte den å engasjere seg i arbeidet knyttet til forestående rullering av kommunens pleie og omsorgsplan samt økonomiplan for perioden Rådet skulle vektlegge og fremme prioriterte begrunnede råd som kunne legges til grunn i det videre arbeid med plandokumentene så vel administrativt som politisk. En arbeidsgruppe bestående av Lars Frisvold, Aud Jane Malmin Enlid og Egil Myhre har deltatt i arbeidet med å utarbeide dette utkastet til uttalelse som skal forelegges Eldres råd til godkjenning i møte den BAKGRUNNSDATA Følgende dokumenter og aktiviteter er lagt til grunn for rådets arbeid: Eldres råd saker i fokus j.fr. sak 5/12 Dialogmøte med sykehjem/omsorgskontoret og hjemmetjenesten den og Vedtatt økonomiplan for Vedtatt pleie og omsorgsplan for Vedtatt demensplan inn i fremtiden Vedtatt kreftplan SENTRALE FAKTAOPPLYSNINGER Innfasing av Samhandlingsreformen vil stille store krav til kommunen og hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud. Samhandlingsreformen har et sterkt fokus på forebyggende arbeid fremfor bare å reparere. Tidlig innsats vil derfor bli et sterkt fokusområde. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sansynligvis vil bli fordoblet i løpet av 3035 år. Dette vil ha konsekvenser og påvirke så vel kapasitet, kompetansebehov og krav til kvalitet. Side14

15 80% av pasientene ved sykehjemmet lider av en demenstilstand. Det antas videre at 30% av de som mottar hjemmetjenester har kognetive problemer. I 2009 fikk nordmenn påvist kreft. (Cancer in Norway 2009) Beregninger fra kreftregisteret viser at det forventes en økning av antallet nye krefttilfeller i Norge på minst 30% i perioden 2004 til Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges. I perioden forventes at andelen eldre i aldersgruppen 6779 år vil øke med 27.2 % i kommunen. Andelen 80+ vil reduseres men økes igjen fra 2025 Livskvalitet og pågående prosjektarbeid knyttet til livskvalitet for eldre i Midtre Gauldal kommune understreker det faktum at dette fra kommunens side betraktes som et prioritert område. Klare kontrakter om ansvar og fordeling av ansvar mellom forvaltning og frivillighet kan utløse betydelige ressurser som igjen vil kunne gi den enkelte bruker både tilhørighet og trygghet i hverdagen. For å koordinere denne virksomheten fra kommunen sin side vil det være viktig at en person i pleie og omsorgstjenesten kan være kontaktperson og bindeledd mellom kommunen, videregående skole samt frivilligheten. En person å forholde seg til. NÆRMERE OM FORSLAG TIL TILTAK GRUNNLEGGENDE TILTAK Eldres råd er av den klare oppfatning at en del grunnleggende men sentrale tiltak må på plass, før en kan snakke om en helhetlig tilnærming til de utfordringer som bl.annet er anført under sentrale faktaopplysninger. Det vil i tida som kommer være viktig at brukere av kommunens helsetjeneste opplever forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Ivaretakelse og stimulere til større bredde i tjenestetilbudet, øke kunnskap og kompetanse vil derfor måtte stå sentralt. Tiltak som kan virke både kurativt og forebyggende bør etableres og formaliseres, samtidlig som disse tiltaka kan bidra til en god rekruttering av fagkompetanse til kommunen. For alle hjemmeboende brukere med bistandsbehov vil det i tida fremover være viktig at kommunen Side15

16 videreutvikler oppbygging av breddetilbud som på en aktiv måte kan utløse hjelp og bistand på et så tidlig stadium som mulig. Oppsummert vil en gjennom disse tiltaka kunne bidra til å sette fokus på forebygging, tidlig innsats framfor sen innsats, samt å kunne forebygge for tidlig innleggelse på et høyere omsorgsnivå. Eldres råd vil derfor rette oppmerksomheten mot oppretting og gjennomføring av bl.annet følgende grunnleggende tiltak: Oppretting og drift av demensteam m/koordinator. Det avsettes her kr i 2013 som videreføres i kommende rulleringer i økonomiplanen. Gjenopptakelse av tidligere kreftteam, nå med koordinator Det avsettes her kr , i 2013 med videre oppfølging i plansammenheng. Livsgledekoordinator i pleie og omsorgstjenesten Det bør her avsettes kr , til etablering og drift. Utrede spørsmålet om frivillig hjemmebesøk hos eldre for eksempel ved fylte 76 år for å kartlegge eventuelle hjelpebehov så tidlig som mulig. Kostnad og ressursbehov utredes i Etablering av syn og hørselkontakt. Dette kan spesielt bidra til at brukeren kan bo i egen bolig lengre med tilrettelagte hjelpemidler, forebygge sosial isolasjon samt utsette behovet for mer tjenester fra hjelpeapparatet. Det bør avsettes kr , til dette formålet. FINANSIERINGSPLAN GRUNNLEGGENDE TILTAK Midtre Gauldal kommune har for 2012 mottatt til sammen kr , over statsbudsjettet til dekning av kostnader knyttet til innfasing og gjennomføring av samhandlingsreformen. I en forsiktig prognose fremover har eldres råd lagt til grunn at fremtidige statlige bevilgninger legges på samme nivå. Midlene skal dekke kostnadene til følgende formål: Side16

17 Medfinansiering som innebærer at kommunen skal betale sin del av løpende sykehusinnleggelser. Kommunen betaler i dag et mnd. akontobeløp pålydende kr , Årlig kostnad etter dette vil beløpe seg til kr ,. De faktiske og reelle kostnadene vil bli avregnet en gang pr. år. Eldres råd har lagt inn en buffer på kr , til dekning av eventuelle merkostnader. Kommunen har videre overtatt ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Dersom kommunen ikke kan ta imot ferdigbehandlede pasienter må kommunen betale for dette. Betalingsplikt pr. døgn er i 2012 satt til kr. 4000, Eldres råd har ikke lyktes å fremskaffe et kostnadsbilde på dette så langt inneværende år. Eldres råd har derfor lagt inn en prognose på en årlig kostnad oppad til kr , som innebærer 50 driftsdøgn. I statsbudsjettet har regjeringen lagt inn bevilgninger knyttet til økt satsning på samhandling samt midler til forebyggende tiltak. Staten har klart signalisert at kommunesektorens økonomiske rammer til gjennomføring av samhandlingsreformen skal styrkes framover. Summen av kostnader til medfinansiering samt utskrivningsklare pasienter er i vår prognose satt til kr , En står følgelig igjen med kr , som i prinsippet kan gå til økt samhandling og forebyggende tiltak. Av disse midler vil eldres råd foreslå avsatt kr , til gjennomføring av grunnleggende tiltak som beskrevet ovenfor. BOOG DAGSENTER OG SYKEHJEMSDRIFT I LYS AV SAMHANDLINGSREFORM OG FREMTIDIGE UTFORDRINGER. Eldres råd vil først av alt gi til kjenne at det vil være svært viktig og få definert hvilket faglig og sosialt innhold Bo og dagsentrene skal ha. Den politiske ledelse har også signalisert at dette er en prioritert sak. Side17

18 Dette vil kunne avklare hvilke forebyggende og kartleggingstiltak som kan gjennomføres i Boog dagsenter, samtidig som en kan få avklart hvilke sosiale tiltak som kan gjennomføres i nært samspill med f. eks frivilligheten. Ryggraden i et Boog dagsenter skal etter eldres råd mening være trygghet, nærhet og trivsel. Like viktig som innhold, er å fastsette de endelige økonomiske rammer for denne driften som er realistisk og forutsigbar. Leder for hjemmetjenesten har i avisartikkel i Trønderbladet den uttalt og senere formidlet i møte med eldres råd den signalisert at framtida er omsorgsboliger i tun med heldøgns bemanning. Det ble i denne sammenheng pekt på Singsås tjenestesenter som modell. Det er både trygt og rimelig å bo i felles kompleks som er bemannet døgnet rundt. Av innhold og tiltak i Boog dagsenter har eldres råd brukt Singsås Bo og dagsenter som modell og vil i denne sammenheng peke på følgende aktiviteter som kan inspirere til videre formalisering av tiltak for de øvrige sentrene: Legge til rette for felles bespisning (sosialt samvær etc) Sammen med aktivitør er det etablert Trim, enkle øvelser ledsaget av musikk på mandager Kjøkkentjeneste for beboere. (alternerer) Steking av hyllkaker, vafler etc. med bingo og felles bespisning. Aktiviteten gjennomføres på tirsdager Åpen dag når det gjelder valg av program. Eksempler på aktiviteter kan være sang, lesing,andakt etc. Kaffe til disse aktivitetene er en selvfølge. Disse gjennomføres på torsdager. På fredager er det satt opp handledrosjer til Coop Singsås eller Bjørgen. Felles for ovenstående aktiviteter er at de administreres av kommunalt ansatt aktivitør. Dette kan være en ramme for ansvarsfordeling mellom kommune og frivillighet. To til tre pasienter benytter tilbudene som dagpasienter mellom kl og Dette kan utvikles videre. Frivilligheten i Singsås har etablert følgende aktiviteter: Side18

19 Bygdekvinnelaget har satt opp turnus for seks skolekretser (gamle) hvor en person skal være ansvarlig for gjennomføring av underholdning og kveldsmat, en torsdag pr. mnd. Pensjonistforeningen har sine møter på anlegget, siste torsdag i mnd. Bygdekvinnelaget gjennomfører sammen med beboerne basar med varer som strikkes og hekles. Inntektene går uavkortet til julebord og utflukter for beboerne. Saniteten har juletretenning og misjonsforeningen har juletrefest. Det arrangeres ulike sang og musikkvelder, særlig på søndager. For egen regning vil eldres råd komme med innspill om sittedans og engasjering av f. eks skoleungdom. (Livsglede) Utvidet tilbud for hjemmeboende bør også kunne formaliseres. Avlastningstilbud/dagtilbud. Sosiale treff for hjemmeboende i samarbeid med frivillige. Fokus på å forebygge ensomhet og depresjon. Besøkstjeneste. Samarbeid med barnehager. Hår og fotpleie gjennom bestilling. FORSLAG TIL TILTAK I forhold til videre utvikling av kommunens Bo og dagsenter vil eldres råd tilrå: Utforming og innhold i kommunens Bo og dagsenter defineres og vedtas. Singsås bo og dagsenter legges til grunn som modell i det videre arbeid med utvikling av tiltak. Bo og dagsenter bemannes med heldøgns bemanning etter modell som for Singsås Bo og dagsenter. Fremtidig budsjett må tilpasses en slik driftsform. Side19

20 Av samhandlingsreformens midler avsettes kr , til gjennomføring av samhandlingstiltak og forebyggende tiltak i Bo og dagsentrene samlet. Rest kr , bør avsettes som buffer og reserve til uforutsatte utgifter/eller tiltak. Gjennomføring av byggetrinn to knyttet til utbygging av omsorgsboliger på Svartøymoen anbefales igangsatt så snart som mulig. SPESIELT TIL SYKEHJEMSDRIFT Vedtatt pleie og omsorgsplan anbefaler at sykehjemmet skal ha om lag 66 plasser fordelt på langtid og dekning av ulike behov for korttid. Dette etter at det er gjennomført en betydelig renovering av den gamle delen av sykehjemmet. Det er åpnet for å gjøre om 5 boenheter ved MGS utsikten og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret til sykehjemsplasser dersom behovet tilsier dette. Det må etter eldres råd mening i framtida være et balansert forhold mellom lavtreskeltilbud på den ene sida og tilrettelagte sykehjemsplasser inkl. korttidsplasser på den andre. Dreining av tiltakskjeden mot større vektlegging av for eksempel forebyggende tiltak er både riktig og hensiktsmessig, men det vil ikke eliminere behovet for medisinsk behandling og pleie på høyere nivå. Eldres råd mener det kan være vanskelig eksakt å fastslå hvor mange sykehjemsplasser kommunen i framtida vil ha behov for. Det vi imidlertid vet er at kommunen må hensynta: Forsterket krav om rask effektuering av riktig pasienttilbud knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen. (spesielt kortidsplasser/akuttplasser som må være tilgjengelig fra utskrivningsdato)kortere liggetid på sykehus vil resultere i økt press på det kommunale hjelpeapparat Økning i antall krefttilfeller kommende år. Økning i antall tilfeller av ulike former for demens kommende år Økt levealder og antall eldre framover På bakgrunn av foranstående forhold vil eldres råd signalisere følgende: Side20

21 Under henvisning til overfor stående faktaopplysninger vil eldres råd anbefale at kommunen inntil videre opprettholder det antall plasser (76) som er dagens dimensjonering. En reduksjon i antall plasser som beskrevet i pleie og omsorgsplanen bør ikke gjennomføres før alternative tilbud på tilsvarende omsorgsnivå er klarlagt og gjennomdrøftet. Omgjøring av 7 omsorgsleiligheter til sykehjemsplasser bør vektlegges gjennomført dersom hel eller delvis renovering av gammel sykehjemsdel blir gjennomført. Dette for å kunne opprettholde et tilsvarende nivå på antall plasser i framtida som vi har i dag. Støren, Lars Frisvold Egil Myhre Aud Jane Malmin Enlid Side21

22 GWI;Cia' Til p8 NOV Ordføreren i Midtre Gauldal ' ;;32, Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal 12.nov Arbeidstakerorganisasjonenc v/ hovedtillitsvalgte ble pkrådmannens informasjonsmøte den 7.nov. d.å. orientert om rådmannens arbeid med handlingsplan og okonomiplanen for Under motet ble det gitt kort orientering om fremdrift, tiltaksreduksjoner, politiske innspill i prosessen, prosedyregjennomgang om evt. nedbemanning. Rådmannen åpnet for uttalelser til kommunestvret. Arbeidstakerorganisasjonene er bekvmret for urviklingen i den kommunale okonomi. De ansatte er kommunens viktigste ressurs for gode kommunale tjenester. Med bakgrunn i den forelopige situasjon vil arbeidsrakerorganisasjonene samlet gi flg. innspill: Konkurranseutsetting il er prinsipielt lmot. Om delle likevel b/ir el tema må det.loretas,grundig konsekvensanalyse om cvi. eflektiv inn.,paringjor iverkset/e/se. Investeringsstopp a//e planlagle investeringstiltak som ikke er,gatantert ogdokumentert selvlinansierende r oppstad 1n1 utsettes 1,idere. Kommunens ulgilter til å beljene renteavdrapkostnader er allerede sù store a/ de rammer kommunens tjenesteproduksion. Hele kommuneorganisasjonen må gjennomgås Særligmå ogomsolpplanen rulleres skulle ha vært cgjort i 2.halvår Gly 2012) og tilpasses de jakliske tjenestebehov etter mer ';kost/ nytteprinsipp". Er 2nivåmodeilen kostnadsellektiv? Enhetenes konsekvensbeskrivelse kommunestyret må ga enhetsleders konsekvensbesktive/se. <gnindiginn i den enkelle Nedbemanning p.g.a. kommunes okonomi nedbemanning kan resultere i dårli,gere tjenestelilbud, sosiale ulemperjor bemrte, lavere skatteinngan,gek.. I li mener at kommunestyrel må bestemme hvilke kommunale Ijenester som ska/ ullores ogat en evt. bemannittgstilpasninglar ulgangipunkt i det Økt økonomisk handlingsrom a//e mu/i,gbeterjor nye inntekter må ufredes. en Arbeidstakerorganisasjonene vil komme tilbake senere i prosessen. Støren 7.nov Kari Stensås EITV Odd Wilhelmsen Gunnhild Kjelstad HTV Fagforbundet HTV N ITO FITV Utdanningsforbundet Per Ingar Almås HTV Delta Sissel Hoen Berit Stavnebrekk HTV Norsk svkepleierforbund HTV FO Side22

23 Side23

24 Side24

25 Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/19623 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Protokoll Budsjettposten tapt arbeidsfortjeneste må økes til kr ,, arbeidsgiver avgift. må økes til kr ,. Side25

26 Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett Folkevalgte møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Vedtak: Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons og kontrollutvalgstjenester for 2013 i Midtre Gauldal kommune. Budsjettet for 2013 med økonomiplan Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets sekretariat Midtre Gauldal kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek Midt Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. Representantskapet i KonSek MidtNorge IKS behandlet budsjettet for 2013 på møte den I beregningene er det innarbeidet en økning på 2 % fra , som betyr en økning på kr 4.000, for Midtre Gauldal kommune. Side26

27 Kontrollutvalget Når det gjelder kontrollutvalgets egen virksomhet så er budsjettet satt opp med utgangspunkt i tidligere års budsjetter for kontrollutvalget. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 6 møter i året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen. I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Samlet er det foreslått en økning på kr (4 %) for kontrollutvalgets egen virksomhet. Kjøp av revisjonstjenester Midtre Gauldal kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon MidtNorge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon MidtNorge IKS ikke har behandlet budsjettet for 2013 enda, legges Revisjon MidtNorge IKS sitt forslag til økonomiplan for til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap på møte den I revisjonens forslag til økonomiplan for er utgiften til revisjon anslått til kr , for 2013 Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons og sekretariatstjenester, blir etter dette kr , som er en samlet økning på kr fra Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett Folkevalgte møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon * Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr , for kontrollutvalget for 2013, dette inkluderer også kjøp av revisjons og sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets virksomhet i kommende år. Side27

28 Økonomiplanen for perioden : Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden legges frem: Vedtatt budsjett for 2012 Budsjett forslag for 2013 Anslag for 2014* Anslag for 2015* Anslag for 2016* Kontrollutvalget Utgifter til sekretariatstjenester for kontrollutvalget Sum kontrollutvalg Utgifter til revisjon Sum driftsutgifter *) I økonomiplanen er budsjettallene for 2013 videreført i planperioden. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for Budsjettet for 2013 har en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Side28

29 Totaler pr. Rammeområde Rådmannens Kostnads Nye Ramme tiltak kutt Inntekter utvidelser Folkevalgte/stab R Oppvekst R Kultur, fritid & voksenopplæring R Pleie og omsorg R NAV/Helse og familie R Næring, plan og forvaltning R Eiendom og kommunalteknikk R Spesielle tiltak og tjenester R R Kapittel : Økonomikontoret Tiltak R1 40% stillingsreduksjon Økonomiavd.. Beskrivelse 40% stillingsreduksjon Valgte tiltak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Kjøp av tjenester fra andre Økonomiavd I foreliggende budsjetter er ovennevnte post avsatt med Kr Pr. dato er det ikke påløpt noe, og posten foreslåes sløyfet. Besparelse Kr Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Konsultenttjenester Økonomiavd Økonomiavdelingen har budsjettert med Kr i kjøp av eksterne konsulenttjenester. Beløpet foreslåes redusert med Kr til Kr Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Kutt i velferdstiltak Økonomiavd Økonomiavdelingen har Kr i velferdstiltak. Beløpet foreslåes sløyfet i sin helhet Ansvar Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Økonomiavdelingen En medarbeider er forutsatt 20% AFP f.o.m , en annen vil forbli sykemeldt i redusert stilling (60% stilling).fra midten av 2013 vil overformynderiet bli flyttet til Fylkesmannen, slik at avdelingens kapasitet totalt sett forventes opprettholdt. Totale innsparinger vil være i størrelsesorden Kr. 0,35 mill. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellesutgifter R1 Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring felles i staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellesutgifter alle rammeomr. Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon bevertning (alle rammeområder) Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 Økning juridisk bistand Side29

30 Beskrivelse Med kjente rettssaker kommnede år må budsjettet økes med kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : IKTavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Fjern IKT overvåkingsprogram Vi har brukt OP5 for overvåking av servere og nettverk for å få tidlig melding om driftproblemer. Den nye infrastrukturen har delvis innebygd funksjonalitet som kan brukes. Konsekvenser: Lenger tid for feilretting Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R1 Konvertering av databaser til MS SQL Overgang fra Oracle databaser til MS SQL gir en årlig besparelse på kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Reduksjon av kjøp av IKT konsulenttjenester Reduksjon av budsjett for kjøp av konsulenttjenester. Kjøp av eksterne konsulenttjenester skjer i hovedsak ved større prosjekt som finansieres over investeringsbudsjettet. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 Redusere IKTavd. med 1 årsverk Beskrivelse Fjern en stilling 100%. Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa med risiko for ytterligere kompetansetap. Fokus kommer fort å dreie seg bort fra utvikling og mer mot brannslokking. Dette tiltak kan ikke kombineres med tiltak nr. 38 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Redusering av overtid og kurskostnader Redusering av overtids og kurs/opplæringskostnader. med kr , Konsekvenser: Kan gi mer nedetid på datasystemer dagtid ved oppdateringer og vedlikehold. Kompetanse må ev. leies inn fra eksterne leverandører. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Vakantholde ledig stilling 7 måneder Vakantholde ledig stilling 7 måneder. Spareeffekt: kr , Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Sentralbord, felles telefonutgifter Tiltak Beskrivelse R1 Redusere telefonikostnader Redusere kostnader for fast telefoni med kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Sentralbord, felles telefonutgifter (111041) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Drift felles applikasjoner Tiltak Beskrivelse R1 Endring lisenskostnader felles applikasjoner Endring av tjenester i avtalen med Evry(tidligere ErgoGroup) gir årlig besparing på kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Nytt system for kvalitetstyring Wisweb skiftes ut med nytt kvalitetsystem og balansert målstyring tas i bruk. Nytt system gir økte årlige driftskostnader med kr , Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) SUM NETTO TILTAK N Side30

31 Kapittel : Informasjonsavdelingen Tiltak R1 Bemanningsreduksjon 80 % stilling INFO Beskrivelse Redusjon 100 % stilling på Informasjonsavdelingen vil belaste arkivtjenesten i kommunen. 2,5 årsverk bemanner servicetorg og budbilen ved fravær der. 1,5 årsverk vil gjøre de tjenstene direkte sårbare for fravær(ikke minst ved ferieavvikling på budbil), og i konsekvens arkivet som da må betjene tjenstene. Informasjonsavdelingen har jobbet også mot å utvide og utvikle gode kommuniksjonstjenester for kommunen. Det arbeidet må ved reduksjon på avdelingen naturligvis trappes ned. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjonsavdelingen (111030) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Informasjon/markedsføring Tiltak R1 Fjerne ukentlig fellesannonse i lokalpressen Beskrivelse Kommunen annonserer samlet i begge lokalavisene. Det kan være mulig å velge en, men det kan bl.a. skade forholdet til den andre mht omdømme. Ingen annonse vil gi at vi når langt færre med sentral informasjon. Redusjonsbeløpet er fullt kutt av tjenesten. Beløpet halveres ved valg av en. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 MG:nytt 2 utgivelser pr år Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 MG:nytt nedleggelse av infobladet Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Folkevalgte Tiltak Beskrivelse R1 Folkevalgte reduksjon tapt arbeidsfortjeneste Antall møter må reduseres Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R1 gave pensjonister De siste år er det innkjøpt klokker til ansatte som går av med pensjon. Dette er ikke finansiert fullt ut. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Valg Tiltak Beskrivelse R1 Valg 2013 og Stortingsvalg 2013 og kommunestyre og fylkestingsvalg 2015 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Valg (111001) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Organisasjons og personalavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Org personalavdelingen div reduksjoner Andre utgifter kr Møte konf. og reiseutgifter kr Opplæring kr Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Organisasjons og personalavdelingen (111051) SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 reduksjon bemanning org. og personalavdelingen Beskrivelse Det er vanskelig å se at det er oppgaver som avdelingen i dag utfører som i sin helhet kan utgå/ikke bli gjort. Spørsmålet blir heller hvilket ambisjonsnivå kommunen skal ha mht kvalitet på de ulike områdene, og om det er noen av de oppgavene som i dag utføres i denne avdelingen som kan utføres av andre i andre stabsavdelinger eller ved den enkelte enheten. Leder og medarbeiderutvikling og organisasjonsutvikling kan stilles i bero for en periode, men samtidig vil det nettopp i en periode preget av omstilling mer enn ellers være behov for slike tiltak. Side31

32 Totalt Ansvar SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellestiltak ansatte Tiltak Beskrivelse R1 Velferdsmidler borttak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellestiltak ansatte (111050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kompetanseheving alle rammeområder Tiltak Beskrivelse R1 Kompetanseheving alle rammeområder Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Kompetanseheving alle rammeområder (111053) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Oppvekstområdene felles Tiltak R2 Konsekvenser skolene I følge rådmannens forslag skal skole ned med 3,8 mill fra 2012 til Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. Kr betyr en nedskjæring på ca 7 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på inkl. sos. utg.). En nedskjæring på 7 hele lærerstillinger betyr: * mye sammenslåing til (for) store elevgrupper * svært lite timer til delingsressurs. Det blir vanskelig å gjennomføre undervisning i alle praktiskestetiske fag (forming, kroppsøving/svømming, mat & helse, musikk). I basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) vil det bli svært vanskelig å oppfylle lovkrav og kvalitetskrav for undervisningen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet. *Oppsigelser av lærere i skoleåret vil være særlig belastende for elever med spesielle behov. * svært vanskelig å oppfylle lovkravene om individualisert opplæring, også for elever med enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. * Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Ungdomsskolen og kommunen får denne muligheten til å søke på disse stillingene fordi vi i Kostra er rangert som en av de 166 dårligst stilte ungdomsskoler i landet, og når vi også vet at barneskolene ikke har andre rammeforhold enn ungdomsskolen sier det seg selv at situasjonen for Midtre Gauldalskolen allerede er alvorlig, før en evt. nedskjæring i Beskrivelse Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 7 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. INNSPARINGPOSTENSIAL (REF.KOSTRA).( )*700 ELEVER Rammereduksjon 2 mill. ift 2012, Ramme pr : Ramme for budsjett 2012: Konsekvenser: (Analyse på bakgrunn av rektorenes konsekvensutredning av innsparingskrav på 7 lærerstillinger.) Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. 2 millioner betyr en nedskjæring på ca 3 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på inkl. sos. utg.). Dette betyr at barneskolene må ta ned i snitt en halv lærerstilling hver. Alternativt 60 70% assistent, eller finne innsparing i rene driftsmidler tilsvarende Mest sannsynlig er en kombinasjon av dette. Konsekvensen er en minimal delingsressurs eller ingen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet i for mange timer. Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Med en innsparing på 2 mill. vil ungdomsskolen kunne dekke inn sin innsparing uten å skjære på lærerstillinger, og derfor kunne få de tre stillingene. Muligens vil skolen måtte ha noe hjelp fra Soknedal skole til å ta nedskjæringene. Soknedal skole kommer bedre ut etter fordelingsmodellen for skoleområdet av ulike grunner. Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 3 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. Nedskjæringene medfører reduserte åpningstider i SFO, samt fire uker feriestengning av SFO på sommeren Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Oppvekstområdene felles (220000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Barnehagene felles Tiltak Beskrivelse R2 Bruk av tolketjenester Barnehagene har etterhvert en stor andel minoritetsspråklige barn der foreldrene har lite eller ingen norskkunnskap. I hovedsak er dette på Støren. Bruk av tolk koster ca. kr. 500 for de fleste språk men er dyrere for slovakiske tolker. Barnehagene har ingen ressurser budsjettert til dette men har hittil brukt av midler til leker, materiell og utstyr. Med tanke på at dette er familier der vi skulle hatt ekstra samtaler for å formidle om lek, læring, norsk kultur, informasjon om hva en barnehage er, oppdragelse, påkledning etc. bør vi ha ressurser til å prioritere samtaler med tolk Totalt Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Barnehagene felles Tiltak R2 Utvidelse av rammer Side32

33 Beskrivelse Økte driftsutgifter barnehagene. Ref. beregninger foretatt vedrørende nye avdelinger i barnehagene, bl.a. Liøya Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R2 Konsekvenser barnehagene tilpasning ramme Reduksjon i drift :kr Samlet sett betyr dette en reduksjon på 4,1 årsverk herav 2,5 årsverk i kommunale barnehager. Dette er ut fra en helårsvirkning. Det betyr at virkningen kan bli noe større avhengig av hvor raskt man får gjennomført nedbemanningen. Konsekvenser: Barnehagene får en bemanningsnorm på 2,8. Nye åpningstider i alle kommunale barnehager blir 9 timer. Den enkelte barnehage bestemmer hvordan åpningstiden skal fastsettes innenfor 9 t pr. dag. Beskrivelse Alle barnehagene stenger 4 uker i sommerferien. Barnehagene kan avvikle hovedferien uten bruk av ferievikarer. Det vil opprettholde voksentettheten på 2,8 gjennom året ved at man unngår ferieavvikling gjennom hele året. De to tiltakene velges for å styrke bemanningstettheten når barna er tilstede i barnehagen. Barnehagen skal drives som en pedagogisk virksomhet etter barnehageloven og skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Med en bemanningstetthet på 2,8 vil det kun være 1 til 2 timer pr. dag at det er 3 voksne til stede på avdelingene sammen med barna. Det vil ikke være mulig å innfri barnehagelovens krav om innhold i den pedagogiske virksomheten uten at åpningstidene kuttes slik at den faktiske voksentettheten økes noe. Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Støren barneskole Tiltak Beskrivelse R2 Redusere kjøp av lærebøker Skolen har de siste fem årene skaffet nye lærebøker i alle fag. Dermed kan vi redusere innkjøp i 2013.Skolens ramme i høsti 1000 kr: , arbeidsramme: Enheten må redusere Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R2 nedbemanne 67 % lærer 67 % lærerstilling utgjør 13 lærertimer per uke. En slik nedbemanning vil føre til at skolen enten får klasser som overstiger grensen for klassedeling, eller at skolen ikke kan iverksette juridisk bindende vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage/ spesialundervisning. Rektor og ass. rektor underviser tilsammen i 26 % stilling for at skolen i dag skal kunne innfri krav om klassedeling og spesialundervisning ut fra enkeltvedtak. Beskrivelse Tid til ledelse: Ut fra antall barn i SFO, skal ass. rektor som er daglig leder av ordningen, ha 74 %ledelsesressurs i SFO. Dermed har enheten bare 100 % stilling til ledelse av skolen. Styrking på 1. 4 årstrinn: Da staten bevilget øremerkede midler til styrking av lærerressurs for elever på årstrinn, ble Støren barneskole tildelt lønnsmidler tilsvarende 1,3 lærerstilling. Disse midlene blir nå hovedsaklig benyttet til å iverksette vedtak om spesialundervisning, og skolen har derfor få uketimer til deling på årstrinn Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Støren barneskole SFO Tiltak Beskrivelse R2 Merinntekt brukerbetaling I 2012 forventes kr i merinntekt. Dermed kan ordningen driftes med større andel av brukerbetaling Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole SFO (221010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Soknedal skole Tiltak R2 Hauka og Soknedal oppvekst Soknedal skole: Ingen eller få timer til deling, det vil bli store grupper i alle fag. Vanskelig å gjennomføre i praktiskestetiske fag og i svømming. Ingen styrking og tiltak for å forebygge enkeltvedtak og spesialundervisning Spesialundervisning må slås sammen på flere trinn. Kutt i turer/ekskusjoner, da dette koster i form av transport Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Dette kan føre til sammenslåing av klasser. Beskrivelse SFO: Mindre voksentetthet vil føre til at ungene må bringe med seg matpakke, i stedet for at maten blir laget i fellesskap Redusert åpningstid Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Fagerlia barnehage: Side33

34 Lavere bemanningsnorm (2,7 eller 2,8) noe som fører til mindre voksentetthet Kortere åpningstid er et alternativ for å opprettholde voksentettheten Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Singsås skole Tiltak R2 Singsås oppvekst KONSEKVENSER: For skolen: Det settes ikke inn vikar ved korttidsfravær. Grupper må da slås sammen/ elever mister assistenthjelp. Det blir ikke skiftet ut/ supplert med lærebøker. Beskrivelse Ref. gjestelever er alltid usikker fordi beredsskapsbarn kommer over natta og drar over natta. For bhg: aktiviteter. Beløpet tilsvarer ca 60% assistent. Vedtatt bemanningsnorm kan ikke følges. Dette vil få følger for bhgs Totalt Ansvar Enhet: Singsås oppvekst (240), Ansvar: Singsås skole (224000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Budal skole Tiltak R2 Budal oppvekst Konsekvenser Budal oppvekst sine konekvenser hvis vi må ned 3%, som utgjør ca ,. I tillegg må vi ta bort de ekstra midlene som vi har søkt om de to siste årene for å få til delingstimer i skolen, og det utgjør ca ,. Dvs at Budal oppvekst må ned ca ,. Lærertimer:trekt ut 11 timer til deling : kr , Assistent: trekt ut 18 t tiltenkt spes.ped. Elever: kr , Det blir da igjen minimalt til deling i basisfagene, og det blir igjen 23 assistenttimer som skal brukes på 6 ioper. I tillegg tar vi fra barnehagen, sånn at det blir 2,8 årsverk pr avdeling. For Budal sin vil det utgjør ca. kr , Tilsammen utgjør det , Beskrivelse Skole/ barnehage: Vanskelig å gjennomføre tidlig innsats med redusert bemanning. Det blir vanskeligere å se enkeltbarnet, og fange opp eventuelle utfordringer som barna har. Skole: Når det er fådelt skole må gruppene slås mer sammen. Det blir nesten ingenting til deling i basisfag, og det er viktig for at elevene skal få riktig progresjon Ved å få dårligere basisferdigheter vil gjøre store utslag på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det er erfaring skolen sitter igjen med etter forrige gang kommunen hadde store innspariger. Da gikk 2 og 3 klassetrinn sammen uten deling. Barnehagen: Ned på bemanning vi si for Budal barnehage som er 1,5 avdelings barnehage: For å innfri foreldrenes sine behov må barnehagen ha minimum 10 timers åpningstid, for mange av dem har minimum 45 minutters arbeidsvei. Da blir det mindre voksentetthet, og det vil gå utover kvaliteten og sikkerheten i barnehagen. Kvaliteten blir dårligere med at det blir mye tilsyn og lite pedagogisk opplegg. Sikkerheten blir dårligere med at en voksen får lengre tid alene med barna både om morgenen og kvelden Totalt Ansvar Enhet: Budal oppvekst (250), Ansvar: Budal skole (225000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Støren ungdomsskole Tiltak R2 Støren ungdomsskole Støren ungdomsskole skal ned 3% i forhold til dagens drift, noe som i kroner utgjør ca når jeg holder gjesteelevsregnskapet utenom. Jeg prioriterer sterkt å beholde så mye som mulig av voksentettheten i klasserommet, og velger derfor mye heller å skjære ned på drift, inventar og utstyr. Vi har dog allikevel en god margin på assistenter, og en av disse må da gå i dette oppsettet. Tiltak: Beskrivelse 1) en assistentstilling ute, er lik ca (70% av årslønn ca inkl. sos.utg.). 2) innsparing diverse innkjøp/investeringer (bl.a. IKT) er lik ca ) innsparing ledelse 2013 (i min permisjonstid ca 11 uker) er lik ca Til sammen blir dette ca og da er klasseromsaktivitetene skånet mye. Et annet viktig moment er også, som jeg luftet tidligere med bl.a. økonomisjefen, at jeg antakelig kan begynne innsparingene som skal være i havn innen utgangen av 2013 allerede nå i 2012, noe han skulle undersøke. Ansvar Enhet: Støren ungdomsskole (260), Ansvar: Støren ungdomsskole (226000) Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : KFV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke bruken av ekstrahjelp vi leier inn mindre ekstrahjelp Side34

35 J Beskrivelse 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon stilling kultursekretær 50 % Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kulturskolen Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke videresalg av varer Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Redusering bruken av forbruksmateriell Mindre innkjøp av utstyr Innsparing kr , 5000, 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Redusert drift Innskrenking i lærestaben Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Økt elevavgift/kulturavgifter Skal fjernes i følge Arnfinn Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Voksenopplæring Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing norskopplæringa SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Voksenopplæring flyktninger Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing flyktninger SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon voksenopplæringa Innsparing , Totalt Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Voksenopplæring flyktninger (331040) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Bibliotek Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing bibliotek Reduser drift på biblioteket Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Bibliotek (331050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Midtre Gauldal sykehjem Side35

36 Dagens sykehjemspasienter er eldre og har et mer komplekst sykdomsbilde. Medisinsk behandling som før ble utført ved sykehusene skjer nå i kommunene, jf. Samhandlingsreformen. Enhetsleder mener at det er særlig 3 risikoområder som synliggjør behovet for å ha personell med sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet, hele året ved sykehjemmet. Det er nødvendig med helsefaglig kompetanse på sykepleiernivå for å kunne vurdere pasientens sykdomsbilde, vurdere behovet for oppstart av medisinsk behandling og for å kunne følge opp den medisinske behandlingen. En helsefagarbeider med jevnlig opplæring/kurs kan aldri fullt ut erstatte en autorisert sykepleier på disse områdene. Årlig minstelønn er på kr , for en nyudannet sykepleier mens en nyutdannet helsefagarbeider har årlig minstelønn på kr ,. Med 10 års ansiennitet har sykepleieren en årlig minstelønn på kr ,, mens en helsefagarbeider med 10 års ansiennitet har årlig minstelønn på kr ,. Ulempetilleggene lør og søndag samt kveld og natt er likt for begge yrkesgruppene. På natt har sykepleieren eneansvar som godtgjøres med kr , per år. Helsefagarbeidere har et funksjonstillegg for å gå natt på kr 7 000, per år. Helsefagarbeidere som deltar i legemiddelhåndteringen får godgjøring på kr 4, per time. Telemarksforskning avga i 2011 en rapport(kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren) til KS, der det konkluderes med at en høy andel ansatte med høyere fagutdanning gir bedre tjenester til lavere kostnader. Dette skyldes at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å vurdere sykdomstegn tidligere og sette inn tiltak, og at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å stille krav og forventninger til pasientene og lære dem opp til at de skal klare seg på egen hånd. Av totalt 66,97 årsverk i pleien er 23,27 sykepleierårsverk. Enhetsleder fraråder å redusere antall årsverk med sykepleiere ved sykehjemmet. Tiltak R4 Nedleggelse av 14 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 14 langtidsplasser kan det reduseres med 8,79 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 14 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Halvårseffekt vil trolig kunne påregnes på halve antallet av plasser i Helårseffekt på alle plassene kan tidligst påregnes i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr ,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Nedleggelse av 19 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 19 langtidsplasser kan det reduseres med 12,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 19 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Trolig kan det reduseres med 7 plasser i halvåret. Helårseffekt kan derfor ikke påregnes før i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr ,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Nedleggelse av 7 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 7 langtidsplasser kan det reduseres med ca 4,5 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 7 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidplassene må skje ved naturlig bortgang. En kan derfor trolig forvente halvårseffekt i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr , Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Nedleggelse av 4 korttidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 8 korttidsplasser kan det reduseres med 6,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil være spart. Alle beløp er stipulerte. Inntekstapet er beskjedent(133, kr dagen per pasient i 2012tall). Personer som har behov for korttidsopphold for rehabilitering, habilitering, utredning, behandling og avlastning vil ikke kunne tilbys dette ved sykehjemmet. Rehabilitering av pasienter vil måtte foregå i heimen, muligheten til å utsette sykehusopphold med et korttidsopphold ved sykehjemmet vil bortfalle samt at betydelige økte utgifter i forhold til kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus vil måtte påregnes. Potensielle pasienter med behov for korttidsopphold ved sykehjemmet må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappa. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Avvikling av 8 korttidsplasser vil trolig ta ca 2 måneder. Det er utfordrende å stipulere den totale nettoeffekten av dette tiltaket, da det er vanskelig å forutsi hvor stor den kommunale betalingen for utskrivingsklare pasienter fra sykehuset vil bli. Jf. Lov om helse og omsorgstjenesteloven 32 og Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 21 skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: 4 KORTIDSPLASSER NED I 2013 ØKES IGJEN I 2014 a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold, i) terminalpleie Enhetsleder fraråder å iverksette tiltaket. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Hjemmesykepleien, Støren Tiltak Beskrivelse R4 Betale for bruker i annen kommune(jmf lovverket) Økt refusjon i forbindelse med bruker med sæskilte behov. Utbetalt i 2012 (ett halvår) er Kr. 6,2 mill. Antatt refusjon i 2013 er Kr. 9, 2 mill., dvs. en økning på Kr. 3,0 mill. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt Side36

37 Justert Justert SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Inn på tunet Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Konsekvens av nedlegging av 4KORTTIDSplasser ved sykehjemmet SAMT 7 LANGTIDSPLASSER Beskrivelse Skulle det bli nedlagt 8 plasser ved sykehjemmet for 2013, så har vi ingen andre anternativer for brukerne enn å flytte de over til sin egen bolig. Dette medførere at en må sette inn hjemmetjenester dette blir i så fall betydelig med hjemmesykepleie i og med at det kan være relativt tunge pleiepasienter som skal sendes hjem. Hvis sykehjemmet ikke har kapasitet fører det til at hjemmetjenesten må gi et tilbud, da Soknedal ikke lenger har bufferfunskjonen etter oppstart av en redusert bemanningaplan fra Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Subsidiering av matombringing i Midtre Gauldal kommune Beskrivelse Slik det er i dag produserer kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem mat til brukere i kommunen. Sykehjemmet får inntekten på mat salget. det er hjemmetjenesten som har matombringing som tjeneste og fatter vedtak på denne tjenesten. I forhold til vedtak av i HO ønsket politikerne at det fortsatt skal transporteres varm mat ut til brukerne i kommunen. Spørsmålet er om hvor mye kommunen skal subsidiere denne tjenesten. Pr i dag betaler hjemmetjenesten transporten av maten til alle brukerne som har vedtak på tjenesten, dette beløpet er på ca , pr år i rene transportkostnader. Hvis kommunen ikke ønsker å subsidiere dette tjenesten, faller alle utgiftene på brukeren som får vedtak på tjenesten, noe som kan bli av en slik sum, at bruker ikke ønsker å ha tilbudet. I omsorgstrappa er matombringing langt nede i trinnene, men like vel et veldig viktig moment i forebyggende helsearbeid. For mange brukere er å få bringt mat hjem avgjørende for at en skal kunne bo hjemme. Hvis kommunen ønsker å opprettholde denne tjenesten, må dette tillegges til rammen for hjemmetjenesten. Prisene til brukere økes for å dekke utbringing. Antatt å være ca posjoner. Forslag til vedtak forutsetter 50% kostnadsdekning Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Tiltaksplasser via NAV Beskrivelse Hjemmetjenesten har tiltaksplasser gjennon NAV. Hjemmejenesten får refundert 65 % av lønnutgiftene knyttet til hver enkelt tiltaksplass. Det totale lønnsutgiftene ligger på pr år for hjemmejenesten i fastlønn. Det er viktig for de som har tiltaksplasser å bl inkludert i samtfunnet, og det er viktig at en har en plass å gå til. Hvis en vurderer at en skal ta vekk disse tiltaksplassene, vil det få konsekvenser for den ansatte Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Soknedal tjenestesenter Tiltak R4 Flytting av personell til Støren bo og dagsenter Beskrivelse Ved nedfasing av langtidsplasser i Soknedal forventes det at overflødig personell blir flyttet til Støren Bo og dagsenter. Pr dato, leies det inn ektstra vakter på Støren bo og dagsenter for at senteret skal driftes faglig forsvarlig. Omfanget er ekstra på kveld og helg. Utgiftene på ektra er knyttet til ca pr år, som en sparer på vikarbudsjettet på Støren bo og dagsenter. Dog øker lønnutgiftene på fastlønn for denne avdelingen, men disse lønsmidlene ligger allerede i budsjettet for 2012, men inne på Soknedal. På Soknedal fastlønnsbudsjettet men flyttes over til Støren bo og dagsenter. Beløpene nedjustert pr Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Innsparing ved omgjøring til boliger ved Soknedal bo og aktivitetssenter Beskrivelse Når det skal omgjøres til boliger ved Soknedal, faller noen tjenester automatisk bort fra budsjettet til hjemmetjenesten.dette gjør til at utgiftene knyttet til institusjonsdrift går ned. Alle varer å tjenester som brukeren har krav på når en er i institusjon, faller bort, og brukeren betaler dermed selv for tjenestene. Dette er medisinske forbruksartikler, mat, medisin og lignende. Brukerne går fra vederlagsbetaling til betaling for de faktiske tjenester Når oppholdsbetalingen faller bort, faller inntektene til hjemmetjenesten bort. Noe som utgjør ca pr bruker. Det siste året har det vært 4 brukere der, noe som utgjør , pr år. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Naturlig avgang 40 % Fast ansatt går av med pensjon fra Deler av stillingen fjernes ( 40 %) resten beholdes pga helg i Soknedal. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Her kan det spares taxi utgifter på ca pr. år. Da brukeren selv må betale transporten til og fra dagsenteret Totalt Side37

38 2013 Ligger i rammene allerede 2013 Allerede inkludert i rammene. Overflytting skjedde N 2013 Skal være = se ovenfor Inkludert i eksisterende rammer 2013 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. Beskrivelse Det er nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved bo og dagsentrene. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet opprettholdele, og at en kan få et vedtak om en skal beholde nattevakt eller ikke. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal.Jf. Kommunestyrevedtak den , skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R4 Overføring av overtallig ansatt. En ansatt på 62 % flyttes ut av hjemmetjenesten til EKT i forbindelse med overtallighet i hjemmetjenesten.spart årslønn Inkludert i eksisterende rammer. Overflyttet pr Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Singsås tjenestesenter Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Taxi utgifter Når det opprettes dagsenter ved Singsås bo og dagsenter faller taxi utgiftene bort da bruker selv skal betale transport. Pr i dag har det vært gjennomført dagopphold ved senteret med en taxi utgift på ca årlig. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Opprettholde nattevakt ved Singsås bo og dagsenter Beskrivelse Det er nattevakt ved Singsås bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved Singsås bo og dagsenter. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Singsås.Jf. Kommunestyrevedtak den , skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R4 Innsparing ved kjøp av leasede kjøretøyer Hjemmetjenesten leaser i dag 8 kjøretøyer med månedlig leasingkostnad på Kr Årlig kostnad blir dermed Kr Ved kjøp av kjøretøyene er årlig besparesle anslått til Kr Nytt tiltak Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Støren alderspensjonat Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter. Her er det muligheter for å spare taxi utgifter, da brukerne selv må betale transport til og fra. En årlig kostnad hittil(etter innvilgede vedtak) ligger på Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Støren alderspensjonat (442012) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Snurruhagen Tiltak Beskrivelse R4 Barnebolig Det er opprettet barnebolig i forbindelse med Snurruhagen. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Snurruhagen (443010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Boveiledertjenesten Tiltak R4 Tjenestebil boveiledertjenesten Beskrivelse Vi har p.t. en tjenestebil for lite i Boveiledertjenesten, etter at Lysgården valgte å ikke fortsette sin leasingavtale.vi er 23 på jobb til enhver tid, og har mye frakt av brukere til og fra butikk m.m. For dem som kan, prøver vi å gå eller bruke sykkel, men dette utløser gjerne et større bemanningsbehov, og fører til dyrere drift og mye frustrasjon. De ansatte bruker sin private bil, høyst motvillig, og skriver km opp i reiseregning. Konsekvenser av ikke godkjenning av dette vedtaket, blir fortsatt mye frustrasjon blant de ansatte, og fortsatt skriving av reiseregninger for bruk av privatbil Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Boveiledertjenesten (443030) SUM NETTO TILTAK N Side38

39 Kapittel : NAV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R5 Konsekvenser NAV tilpasning budsjettramme Kostnader til økonomisk sosialhjelp for det enkelte året er uforutsigbart, i den forstand at øk.sosialhjelp er en rettighetsbasert ytelse Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : ASVO Tiltak R5 Varig tilrettelagt arbeid Norservice Interiør Beskrivelse NAV Midtre Gauldal har mulighet til å benytte en tiltaksplass med Norservice Interiør (Støren). Dette er ett tiltak: varig tilrettelagt arbeid. Tiltaket krever en kommunal andel (25 %) for tilskuddet til bedriften. NAV vurderer det som viktig å kunne bruke plassen med Norservice ut i fra behovet vi ser, og ut i fra at plassene ved Midtre Gauldal ASVO er oppfylt. Har stort sett hatt venteliste på disse plassene. Det betyr 1 plass i tillegg til de 10 som kommunen har ved ASVO Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R5 Lavterskeltilbud aktivitet og arbeidsrett tiltak Jfr saksnr 2012/7841 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Sosialhjelp Tiltak R5 50 % stilling som gjeldsrådgiver 2012 Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby øk rådgivning til personer med øk problemer. Pr. idag har vi prosjektmidler i 100 % stilling til å tilby denne tjenesten. Erfaringen viser at ved å benytte ressurser på dette området, vil det blant annet redusere sosialhjelpsbudsjettet ved at vi: Beskrivelse tidligere kan stoppe kreditortrekk kartlegge brukerens økonomiske situasjon og bistå til kan forhindre utkastelse eller tvangssalg av bolig selvstendighet Vi kan videre bistå brukere med frivillig utenrettslig gjeldsordninger og søknad om offentlig gjeldsordning mm. I fjor bisto vi ca 70 personer, som hadde behov for økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning. Ansvar Enhet: NAV (510), Ansvar: Sosialhjelp (551030) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Helse og familie, adminstrasjon Enhetsleders foreløpige prioriteringer av tiltakene Det tas forbehold om at det ikke har vært tid til å drøfte prioritering av disse tiltakene med virksomhetene ennå, men enhetsleder vil prioritere tiltakene slik dersom det bli aktuelt. Tiltakene nummereres fra 15 etter hva vi helst vil beholde, der nr.1 er viktigst, nr.2 nest viktigst osv. 1. Folkehelsekoordinator 2. Ungdomsklubb 3. Dagsenter 4. Kjør for livet 5. Frivilligsentral Tiltak R5 Frivilligsentral Beskrivelse Kommunal støtte til drift av frivilligsentral strykes kr i 2012.Kommunal støtte til drift av frivilligsentralen strykes kr i Dette beløpet utgjør 50% av driftsmidlene til frivilligsentralen og de resterende er tilskudd fra staten. Disse trekkes inn dersom kommunens driftsstøtte opphører, og vil bety at sentralen må legges ned. Sykehjemmet og hjemmetjenesten har pr. idag ingen tjenester fra Frivilligsentralen, og vår enhet har 7 t.pr.mnd. i bistand til babysvømming og trillegruppe. Frivilligsentralen har gitt signaler om at de vil dreie sin innsats mer mot kultur, og et foreløpig frivilligregnskap viser at frivilligsentralens innsats i stor grad er konsentrert om aktiviteter tilknyttet kulturhuset og kulturenheten. Det er derfor andre som bør beskrive konsekvensene om frivilligsentralen blir nedlagt, og det vil også være et spørsmål om ansvaret før å drifte Frivilligsentralen bør flyttes uansett resultat av innsparingene.for ansvarsområdene innenfor Helse og familie isolert sett vil en nedleggelse av Frivilligsentralen ha minimale konsekvenser sett i forhold til de ressursene vi bidrar med. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Helse og familie, adminstrasjon (552000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Psykiatritjenesten Tiltak R5 Dagsenter Side39

40 Nedleggelse av dagsenter innsparte lønnsutgifter inkl.sos.utgifter samt forbruksartikler anslås til kr Spjeldet dagsenter psykisk helse Nedleggelse av dagsenter gir innsparte lønnsutgifter inkl. sos.utgifter samt forbruksartikler på anslagsvis kr Spjeldet dagsenter har åpningstid 3 dager for uka kl I snitt 12 brukere pr.dag og ca.40 brukere totalt. Beskrivelse Konsekvenser av en nedleggelse: Stor økning i behovet for individuelle samtaler, uttrygghet for brukerne, økt innleggelse i DPS og tvangsinnleggelser i sykehus. Pr. dags dato er det nedgang i bruken av DPS og innleggelser på sykehus. Det kan føre til ensomhet og tap av det sosiale nettverket, noe som vil føre til at psykisk helsearbeid må bruke mer tid på hjemmebesøk Stor økning i behov for boveiledning. I dag bruker tjenesten de to ansatte i boveiledning før og etter åpningstiden Brukere mister bistand ved legebesøk, sykehusbesøk, kontakt med advokat, tannlege med mer Brukere med dårlig økonomi får seg litt mat på dagsenteret. Tilbudet innen psykisk helsearbeid blir svekket og dårligere rustet til å møte utfordringene i samhandlingsreformen Stillingsandelen innen psykisk helsearbeid i vår kommune kan synes noe høy i forhold til innbyggertall sammenlignet med andre kommuner. Vi ønsker å påpeke at stillingene ved dagsenteret er underlagt tjenesten, noe som ikke er praksis i mange andre kommuner Statlige føringer vektlegger forbyggende helsearbeid. Vi er godt i gang i forhold til dette, spesielt opp mot ungdom og yngre voksne. Dette kan bli en salderingspost. Brukere av dagsenteret er ei sårbar gruppe. Skulle dagsenteret bli nedlagt samtidig med stor omstilling/nedleggelse av DPS Haltdalen, vil dette få store konsekvenser for denne gruppen. Disse to institusjonene er av stor betydning for brukergruppen Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Psykiatritjenesten (552020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Barnevern tiltak Tiltak R5 Kjør for livet Beskrivelse Si opp avtalen med Kjør for livet. Avtaleperioden går til og vil gi en innsparing på kr i 7 mnd. i 2013.Avtaleperioden går til og vil gi en innsparing på kr i 7 mnd. i Tiltaket arbeider ut fra miljøterapeutiske prinsipper bygd på aktiviteter innen motorsport og mekking. Ukentlige samlinger for 5 deltakere. Dette er et tilbud som er endel av et nasjonalt prosjekt, og vi har gode erfaringer fra deltakelse i Kjør for livet på Melhus. Kjør for livet er et viktig virkemiddel i fht.motivasjon og endringsarbeid og har vist seg å gi effekter som vi vanskelig kan oppnå ved tradisjonelle tiltak. Bortfall av tiltaket betyr at vi må erstatte med alternative tiltak for brukerne. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Barnevern tiltak (552031) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Ungdomsklubben Tiltak R5 Ungdomsklubb Beskrivelse Nedleggelse av ungdomsklubben innsparing på årsbasis kr Nedleggelse av Basmoen ungdomsklubb innsparing på årsbasis kr Ungdomsklubben er et tilbud for unge i alderen 1319 år, og er først og fremst rettet mot unge som ikke er aktive på andre arenaer. Klubben har et besøkstall på ca.20 hver klubbkveld med åpningstid 2 dager for uka. Bortfall av tilbudet vil utløse behov for individuelt tilrettelagte tilbud for endel av brukerne, noe som vil gi utslag på andre budsjettposter Ansvar Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fysio/ergotjeneste Tiltak R5 Fysak Beskrivelse Folkehelsekoordianor 50% stilling med årslønn gir en årlig innsparing på kr , inkl.sos.utg.folkehelsekoordinator 50% stilling med årslønn gir en årlig innsparing på kr , inkl.sos.utg. Stillingen har stått vakant siden juni, da koordinator gikk over i annen stilling. Vi har valgt å avvente, da planen er å kombinere denne med ny 50% stilling som daglig leder for frisklivssentral. Ved å kombinere disse stillingene vil man både ivareta kontinuitet og tilgjengelig, samt få bedre effekt ettersom målsetning og arbeidsoppgaver vil henge nøye sammen. I budsjettforslaget ligger forslag om å etablere frisklivssentral ved hjelp av øremerkede midler fra samhandlingsreformen. Dersom denne stillingen, samt forslag om daglig leder for frisklivssentral ikke blir med i neste års budsjettvedtak, innebærer det at vi ikke har mulighet til å drive systematisk forebyggende helsearbeid, slik intensjonen i samhandlingsreformen legger opp til. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Fysio/ergotjeneste (552050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : NPF, administrasjon Tiltak R6 Energinøytral grend forprosjekt Prosjektet skal utrede muligheten for nye samarbeidsformer i landbruket. Det skal legges spesiell vekt på miljømulighetene knyttet til produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, og en forsvarlig håndtering av husdyrgjødsla for både å minimalisere utslipp og sikre god utnytting av gjødselressursen. Det er gitt tilsagn om kr i skjønnsmidler for 2012, og vi trenger midler for å utløse dette tilsvarende en egenandel på 50 %. Beskrivelse Landbruket er ei svært viktig næring i Midtre Gauldal kommune. Landbruket i Soknedal er av de mest aktive landbruksmiljøene i hele fylket med stor produksjon av mjølk og kjøtt. Det har de senere årene også vokst fram en betydelig fjørfeproduksjon. Landbruket i kommunen står overfor større utfordringer knyttet til videre drift på dagens aktive bruk enn i mange andre kommuner. Dette skyldes at bruksstrukturen er mer sårbar hos oss med mindre enheter. Driftsøkonomien på det enkelte bruk er presset og mye kapital er bundet opp i maskiner med relativt lav utnyttingsgrad. Vi er på vei inn i en periode med mange forventede eierskifter ut i fra brukers alder. Landbruket er den aktøren som står for den største andelen av kommunens klimagassutslipp (48% i 2008). I kommunens Energi og klimaplan er det stort fokus på tiltak rettet mot landbruket for å både redusere utslipp og for bedre utnytting av gjødselressursen (tiltak 4.13, 4,6 og 4,7). BioKomrapport 2/2009 distribusjon av biogassressurser i SørTrøndelag peker på Soknedal som et av to områder i fylket med størst potensial for biogassproduksjon i ST. I Energi og klimaplanens kapittel om ny fornybar energi framholdes at det er store muligheter for produksjon av biogass (tiltak 7.2) Side40

41 Prosjektet vil være den største enkeltstående satsinga hos oss som kombinerer mulighet for stor gevinst på klima/utslippssida med aktiv næringsutvikling Totalt Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R6 Reduksjon lønnsbudsjett Reduksjonen innebærer en generell reduksjon på lønn på enheten i tråd foreløpige rammer slik de er presentert fra økonomisjefen i epost sendt 7/9 12 uten å gå inn i deltaljene i lønnsarket. Status pr dags dato er at det er stillinger som står ledige på enheten i påvente av avklaring rundt rammer.vakante STILLINGER samt 1 prosjektstilling (sentrumsplanen) Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R6 Sentrumsplan Støren Sentrumsprosjektet er startet opp med finansiering fra bla blilyst (0,5 mill) og RDAmidler (0,9 mill) Kommunens egenandel er kr over 3 år i et prosjekt med ei total kostnadsramme på ca 3,4 mill kr. Beskrivelse Prosjektet er en helt klar nødvendighet for å legge til rette for gjennomføring av noen av de tunge planoppgavene vi står ovenfor i Størenområdet. Prosjektet er ei investering i både kvalitet og kvantitet i planarbeidet som vi ellers ikke vil ha mulighet til, og vil gi oss stor hjelp med utviklingsprosjektene på Støren. BELØPETS STØRRELSE? Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R6 Stillingsressurs landbruk Beskrivelse Vi får overført drøyt kr 3,1 mill. i rammetilskudd til forvaltning av landbrukssektoren i kommunen i Dette tilsvarer kostnader med ca 4 årsverk. I dag er det 3 årsverk innen landbruk på NPF (2 jordbruk og 1 skogbruk). For å ha ressurser til å jobbe med utvikling av landbruket må det tilføres mer ressurser. I 2010 hadde vi utgifter knyttet til landbruk på snaut 2,1 mill kr. Vi er en av de største landbrukskommunene i fylket, men vi er den kommunen som bruker desidert minst ressurser på landbruk målt i antall aktive bruk pr årsverk. Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : EKT administrasjon Tiltak R7 Drift av Korsen 2012 Beskrivelse Driftskostnader Korsen. Framtidig bruk ikke avklart. Vi må etterhvert anta at husleieinntekter skal dekke utgiftene. NÅVÆRENDE RAMME Denne foreslåes redusert med Kr Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R7 Oppsynsmann vakant Beskrivelse Vegoppsynsmannsstillingen har stått vakant ett år. Det skaper selvsagt store utfordringer for vegdriften, men må vi så må vi. Vi prøver foreløpig med å holde stillingen ubesatt også i Besparelse inkl. sosialeutgifter, arbeidsgiveravgift ca kr , Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Brannvern overf. GBR Tiltak Beskrivelse R7 Årsbudsjett GBR 2013 Gauldal Brann og Redning er i budsjettene for 2012 avsatt med kr Budsjetter for 2013 viser Midtre Gauldal Kommunes andel med Kr , en økning på Kr Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Brannvern overf. GBR (771065) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kommunale boliger, felles Tiltak R7 Husleieøkninger Beskrivelse EKT har tidligere justert husleier i henhold til såkalt gjengs leie. I følge husleieloven kan dette gjøres hvert 3 år. Vi har ennå noen utleieboliger med husleier under 5000 kroner pr. mnd, men har snart utnyttet dette potensialet til inntektsøkning. Alle leiekontrakter justeres hvert år i henhold til prisindeks. Dersom vi øker husleien for de boligene med lavest leie, innenfor det loven bestemmer vil vi kunne oppnå en ekstra husleieøkning på ca kr Øking i renovasjonsavgift (anslått 15%)vannavgift (12%), forsikring (14%) avløp (3,3%) Vil likevel gi økte utgifter Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Kommunale boliger, felles (771023) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Bygg og anlegg, felles Side41

42 Tiltak R7 Snekkerstilling. Beskrivelse Snekker går av med pensjon. Vi foreslår å gjøre endringer i organsisajonen når det gjelder Støren barnehage og Støren barneskole som i dag har 150 % stilling som driftsoperatør (vaktmester). Vi reduserer dette til en 100% stilling. Driftoperatør Støren barnehage har i dag 50% stilling og 50% som snekker. Han settes fra 2013 inn i 100% som snekker. Driftsoperatør Støren barneskole gis utvidet ansvar for Støren barnehage. Innsparing 50% snekkerstilling ca kr , Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Bygg og anlegg, felles (771050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Trygdeboliger Svartøymoen Tiltak Beskrivelse R7 Sanering av 7 boenheter Inntekektsbortfall. I 2012 budsjett netto husleieinntekt kr ,. Må kompenseres Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Trygdeboliger Svartøymoen (771085) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Tilskudd kirke Tiltak Beskrivelse R8: Underskudd i Støren Kirkelig fellesråd 2011 Ref. brev av Beløpet bel ikke medtatt i Rådmannens forslag i Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd kirke (881000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Tilskudd trossamfunn Tiltak Beskrivelse R8 Årsbudsjett Støren Kirkelig Fellesråd 2013 Støren Kirkelig Fellesråd anmoder om Kr i ekstra tilskudd i Fallende festeavgifter samt økte driftsutgifter er angitt som årsak. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd trossamfunn (881001) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Sekretariat kontrollutvalget Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Konsek/Revisjon Budsjett for Konsek i 2013 er Kr I Agresso ligger i R1 Kr mens det i R8 ligger revisjon med Kr , Konsek med Kr tilsammen Kr Endring i 2013 Kr Totalt Ansvar Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Sekretariat kontrollutvalget (881013) Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J Tiltak R8 Avsetning kommuneplanlegger Beskrivelse Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen har budsjettert med Kr i Midtre Gauldal Kommunes andel utgjør Kr hvilket representerer en økning på Kr i forhold til fjoråret. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) Totalt J Side42

43 VDEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Rådmannen i Midtre Gauldal Rådhuset 7290 Støren Støren, Vedr. underskudd i Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011 Vi viser til vårt Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011, behandlet i kirkelig fellesråds møte , sak 05/12. Merforbruket i regnskapet er på kr , Det ble i økonomiplanbehandlingen i 2010 søkt om kr , i ekstra driftsmidler, men dette ble ikke tatt med i rådmannens forslag til innstilling, og dette resulterte dessverre i et underskudd. Derfor søker vi Midtre Gauldal kommune om å få dekket inn dette underskuddet. Vi er fullt klar over den økonomiske situasjonen kommunen er i, men ber likevel om at saken blir vurdert snarest mulig. Vi imøteser kommunens svar Med hilsen Knut Arne Aasen Kirkeverge /s/ Side43

44 DEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Viser til brev datert , signert Ingrid Berit Sørløkken. Vi ønsker herved å melde inn følgende investeringsbehov til økonomiplan for : 1. Støren kirke oppussing/restaurering fase 3 Oppussing/restaurering av Støren kirke er en lang prosess som har vært i gang siden 1. fase ble gjennomført i 2002, med utvendig maling av kirka. I 2011 ble bårehuset restaurert, og planen er nå å restaurere selve kirkerommet. Det involverer bl.a. maling av vegger og tak, restaurering og forsterking av søyler og takbjelker, samt restaurering av altertavla. Kostnadsberegning: kr , 2. Driftsendringer vedlikehold Denne økte driftsendringen er meget viktig for kirkene og kirkegårdene, da det er for lite midler i driftsbudsjettet til vedlikehold. Det søkes også om ekstra driftstilskudd for å kompensere for fallende festeavgiftsinntekter, som er fellesrådets viktigste inntektskilde. Støren kirkelige fellesråd søker derfor om kr , til ekstra tilsku. Samlet sum blir dermed: kr e å S ( OVD ital I tillegg må de nevnes at det fortsatt finnes ubrukte investeringsmidler er bevi t over kommunens økonomiplan. Det har rådet usikkerhet om når disse kunne ben es, siden det i enkelte tilfeller ikke har vært mulig å benytte midlene i det driftsåret det ble søkt om dem, og det har vært sendt uklare retningslinjer rundt dette fra økonomikontoret. Grunnen til at midlene er ubenyttet har bl.a. å gjøre med at vi ikke har fått umiddelbar tillatelse fra Riksantikvaren om oppstart av prosjektene. Derfor bes det om at disse midlene tas inn igjen i økonomiplanen. Dette gjelder: Singsås kirke nye innervinduer, kr , Støren kirke nye ovner, kr Støren kirke automatisk ringeanlegg, kr , For ytterligere informasjon kan undertegnede kontaktes. For Støren kirkelige fellesråd, Knut Arne Aasen kirkeverge Side44

45 HNVINA Budsjett 2013 og økonomiplan Saksdokumenter: Budsjett 2012/Økonomiplan (vedtatt 13. april 2012) Gjeldende gebyrsatser fra Veileder fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om Selvkostberegning Saksopplysninger: Det legges med dette fram et (1) handlingsprogram for 2013, (2) et drifts og investeringsbudsjett for 2013, og (3) en økonomiplan for perioden Forslag til driftsbudsjett for 2013 fremmes som et rammebudsjett. Budsjettet er delt i tre avdelinger: Husholdning, Kommunale bygg og anlegg, og salg til næring. Budsjettforslaget bygger på siste års budsjett, regnskapet for 2011 og regnskapsrapport per 30. juni Man har også lagt til grunn de føringene som ligger i økonomiplanen vedtatt av representantskapet i april Denne gir føringer på blant annet investeringer og gebyrstørrelser. Avfallsgebyret skal fastsettes etter prinsippene i veilederen fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om selvkostberegning. Renovasjonsgebyret har fram til 2011 vært uforandret i kroneverdi, det vil si at man i realiteten har hatt en reduksjon når man tar den generelle inflasjonen i betraktning. I samme periode har man ikke investert nevneverdig i Envina sine anlegg med unntak av to nye renovasjonsbiler i I starten av selskapets historie gikk man med overskudd da man hadde lave kostnader og investerte lite. Med en reell nedgang i gebyrene, har man nå i de siste årene (201012) hatt underskudd som har redusert de tidligere avsetningene til selvkostfondet. Det har vært gjort tiltak i 2012 for å redusere underskuddet slik at man kan gå inn i 2013 uten et for stort etterslep. Det er blitt redusert med en stilling i administrasjonen etter frivillig avgang, og inntektene er økt. Under i Figur 1 viser man 1 Side45

46 utviklingen på selvkostfondet. Akkumulert per 2011 er dette på MNOK 3,44. For 2012 styrer vi mot et underskudd på MNOK 3, noe som gjør at fondet ved inngangen til 2013 er på kr Sekkost Husholdning Akk Årsre sultat resukat ; Arsre sukat Akk resuitat 97 63! Figur 1 Utvikling selykostfondet for husholdning Figuren under viser utviklingen på renovasjonsgebyret for IKS'ene i våre nabokommuner. Man ser at gebyret, selv med 10% økning i 2012, fortsatt ligger under. Det i seg selv er ikke et argument på for økning av gebyret, men det sier noe om utviklingen av selvkosten som de andre selskapene har hatt. Prisene er oppgitt uten merverdiavgift. Utvikling Renovasjonsgebyr Figur 2 Utvikling av renovasjonsgebyret (selykost) 2 Side46

47 Det er tatt inn et forslag om å øke renovasjonsgebyret for et normal abonnement med 15% i Denne økningen utgjør kr 308 eksklusiv merverdiavgift, og gebyret blir kr Dette skal dekke nye investeringer i våre anlegg/biler. På driftssiden vil innføring av GPSstyring, en effektivisering av rutegående innsamling og en vurdering av tilgjengeligheten på våre miljøstasjoner bidra til å redusere kostnadene, men det er ikke nok til at man kan unngå en økning av gebyret. Utviklin n kkeltall: Figur 3 under viser utvikling på nøkkeltallene for perioden I vedlegg 1 er det tatt inn noe mer bakgrunnsinformasjon. kildtre Gauldat 1 Kleeteu: Ett ubetlent mottak for farlig avfail. Ingen miestasjon. Leverer på Hegstatimoen. HENVINA et, F:gur 3 Utvilding nøkk2.!t2:12:3082s11 Handlin s ro ram: Envina IKS vil i 2013 arbeide med følgende fire områder. Noe vil ha effekt i 2013, mens andre områder først vil ha effekt for Det vil bli utarbeidet handlingsplaner for hvert enkelt område: 1. Felles renovas.onsforskrift: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. 2. Lo istikk o ruteo timaliserin : Det er innen rutegående kjøring at man bruker mest ressurser i form av biler, personell og drivstoff. Det har vært en utvikling på 3 Side47

48 innsamlingsutstyr de siste årene, noe som gjør at man kan få ut en større gevinst på enkelte områder. I tillegg innfører man nå et GPSflåtestyringssystem. Alt dette medfører at man i 2013 bør ser på hele den rutegående aktiviteten, før man gjennomfører ruteplanlegging for Fremtidi tor struktur: Det er en trend at kundene ønsker bedre tilgjengelighet på miljøstasjonene, videre skal man skille ut flere fraksjoner. For å kunne drive effektivt er det også behov for tak over enkelte containere, vekt for næringskunder og kompressorer for å pakke containerne før transport. Alt dette krever investeringer, og man må vurdere hvor det er hensiktsmessig at man gjøre dette. Ved en slik utredning, må vi samtidig ta hensyn til beliggenheten av Bruktbutikkene og selskapets administrasjon og verksted/garasjer med tilhørende fasiliteter. 4. Innf rin av GPSflåtest rin : Det er i 2012 vedtatt at man skal innføre et system for flåtestyring basert på GPS. Envina har inngått en avtale med Norsk Navigasjon om dette. Systemet blir integrert med vårt fagsystem ProAktiv (PA#5). Systemet er klart for bruk ved inngangen til 2013, og det er viktig at rutiner blir lagt og fulgt opp. De avvik og meldinger som renovatøren legger inn i systemet, må bli behandlet systematisk i administrasjonen. Drifts o investerin sbuds'ett for 2013 konomi lan for : Investeringsbudsjettet legger føringer for driftsbudsjettet for både 2013 og økonomiplanperioden. Det blir derfor behandlet først. Realisering av nytt hovedanlegg er det viktigste moment som styret må diskutere, og som gir store føringer på investeringsdelen av økonomiplanen. Hvis man skal gjøre dette i egenregi, så vil et låneopptak kunne medføre at man må heve rammen for låneopptak gitt i 15 i selskapsavtalen. Der ligger det en begrensning i dag på MNOK 25. Videre må man vurdere om man skal eie eller leie anlegget. Et selveid/bygd anlegg vil kunne gi større kostander enn hvis man bygsler/leier anlegg av et eiendomsselskap. Daglig leder har lagt inn i investeringsbudsjettet et nytt hovedanlegg eid av Envina, samt en oppgradering av anlegget på Støren. Dette må selvsagt utredes nærmere, men det er viktig at man allerede når ser de økonomiske konsekvensene av dette. Dette gir en følgende påvirkning på driftsbudsjettet i form av renter og avskrivning: 4 Side48

49 Prinsippet som legges til grunn er at investeringen får halvårsvirkning fra det året investeringen skjer. Investeringen på MNOK 19,2 i 2013, vil derfor belaste budsjettet i 2013 med kr 273' i økte renter, og kr 662' i økt avskrivning. Driftsbudsjettet: Det er lagt inn i henhold til tidligere økonomiplan en økning av renovasjonsgebyret på 15% i 2013, og 10% i 2014 og Videre er det lagt inn en generell prisstigning på 2,5%. Det er lagt inn en reduksjon i bruk av vikarer. Etter de tiltak man har gjort i 2012, og med de forutsetningene som ligger i økonomiplanen, så vil investeringen man gjør i 2013 bli dekket av driften av selskapet. Årene går i null, mens 2016 går med et underskudd på MNOK1,8. Men investering i nytt hovedanlegg er ikke bærekraftig med de forutsetningene vi har i dag. Det må arbeides videre med dette. Videre vil også en endring av rutegående aktiviteter kunne redusere behovet for investering i renovasjonsbiler. 5 Side49

50 Vurdering: Renovasjonsselskapet Envina IKS skal levere best mulig avfallstjenester til lavest mulig kostand for kundene og samfunnet for øvrig. Avfallsgebyret har gjennom flere år vært holdt på et lavt nivå, men man må nå inn med investeringer på både biler og anlegg. Økningen av normalabonnementet på kr 187 i 2012, og vil bli på kr 308 i Det er ikke bare investering i biler og anlegg som gir økte kostnader. Prisene på innsamlete råstoff til gjenvinning øker. Der er derfor viktig at man også arbeider med å få de beste prisene her. Inntekter: Renovasjonsgebyret økes med 15% Inntekter på gjenvinnbare fraksjoner vil sannsynligvis også økes Utgifter: Varekostnadene øker i takt med økte mengder og prisstigningen Lønnskostnadene øker i takt med resten av offentlig sektor. o Det er ikke lagt opp til å øke bemanningen i Stillingen som ble frigjort i 2012 vil ikke bli erstattet. Andre driftskostnader indeksreguleres. 6 Side50

51 Avskrivninger og finanskostnader øker som følge av nyinvesteringer og reetablering av miljøstasjonen på Støren. Investeringstiltak: Ny miljøstasjon på Støren, og samling av aktivitetene fra de 3 eksisterende lokasjoner til Liøya (Garasje, Bruktbutikk og dagens miljøstasjon). Containere til nye kunder og miljøstasjoner Ny renovasjonsbil, gammel fases ut. Ferdigstilling av GPSsystemet. Avslutninesvis: Selskapet skal fortsatt ha fokus på kvalitetsforbedringer og ytterligere optimalisering av driften. Det ligger et stort potensiale i en optimalisering av de faste rutene. Det vil også bli forsøkt å få til en benchmarking med de andre IKS'ene i regionen slik at vi kan lære av dem der de er bedre enn oss. Det har allerede vært en god dialog med både HAMOS, I nnherred Renovasjon, Fosen renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Enkeltposter i budsjettforslaget vil bli kommentert direkte i møtet. Behandling: 19. november 2012: Saken er behandlet i styret som gjorde følgende vedtak: Vedtak: Innstillin til re resentantska et 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. Forslag til vedtak: 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret 7 Side51

52 a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK Side52

53 Vedlegg: Avfallshierarkiet for Envina: AVFALLSHIERARKIET/ENVINA 1. Avfellsredukejon Hoidningsslcapende arbeid Envines BruldButick(er) Gratis kompostkurs for innbyggerne Avtaie med Fretex 2. Ombruk Tkettelegt via BruldBiticken Avtale tned Fretex ,..., ^, 3. Meterialgjenukining informere om laidesorlering Hve, hvordan og hvorfor 28% av tdal avfallsmengde 2011 gtkic t envinning innføring av plestsortering i 2012 Returpunktene og mipsste*nene 4. Energiutnybelse 67% av tdel avfallsmengde 2011 gikk t energiutnyttelse. 5. Oeponering 0,3% av total avfelsmengde 2011 gick U deponi i,envina est 44( adlekiebo Mengde avfall fordelt på mottak og fraksjon: Nedstrømsavtaler/volum 2011: /9 Vamr 313 T.1116 t i.1iøm d, TAV Sim _ Dpr. (~1, ) Aftvn 113V Imen r ar3q 3.39 v.99 eurrua wwe rnp " TI)v Rmacm4r1 elents4 Trastedt 9C13 Nut * ~ S mlle~ielr. P44* ,4* etterq«, Retwa TAV al enslaffiawd3linpe ffirrr."11. Weal* Iffiapor nr, Teks11*. F uhrl. T.andlhem 9 7p I..~.. 111~ G4 Ø 41 QUX» T9V /33 urp PP.mil Rstmr, TR., 3 1CCP elå EPv T,...49 Ratyra TPY n7 103P Ee.1.1 v 9.9 Ṛst 5 irq ns u 7 s...~ 3 us 13.$ lipm.611 Kcmpott oipg anrw 535 a ais 9 Side53

54 Avfallsmengden brutt ned i henhold til avfallshierarkiet: AVFALLSMENGDER OG GJENV1NNING Moberielgiendnaing Energlutnytteke II Ossendaion 91:1 t 111 III Dipoed Yob EENVINA cietddi.dpkg Side54

55 Bukida, 2o L 62007R) (nio6s) B(461.4ht, i2o(3 t.r. 70(201) {(i f 86aå GAULDAL Styr slag til budsjett 2013 og økonomiplan Generelt: På grunnlag av vedtatt brannordning, vedtatt budsjett og økonomiplan for og driftsregnskap per , samt vedlagte forslag til investeringsplan for perioden , er det utarbeidet budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden Budsjett og økonomiplan for feiervesen er vedlagt i vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan for brann og redningsvesen er vedlagt i vedlegg 2. Summene angis i hele tusen slik; 100' = kroner ,. 2. De viktigste endringene: 2.1. Endringer feiervesen: For feiervesenet er budsjettforslaget tilpasset slik at fondet tappes, men samtidig unngås at fondet går i minus. Avskrivningene er redusert i forhold til tidligere anslag. Det er for tiden ingen feierlærling og budsjettet tar derfor kun høyde for en lærling i Det legges til grunn ingen økning av feie og tilsynsavgiften fra 2012 til Dette er mindre enn forutsatt i økonomiplan, men er fullt ut forsvarlig. For øvrig er endringene i tråd med økonomiplan Gebyrregulativ for feietjenesten: Gebyrregulativ med videreførte satser for feietjenesten blir da slik; Gebyrregulativ 2013 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Med hjemmel i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, 28, og i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7 3 og 7 5, vedtas følgende lokale forskrili, gebyrregulativ, for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med frringsanlegg, og for tilleggstjenester, i kommunene Melhus og Midtre Gauldal; Årlig gebyr for tilsyn med ftringsanlegg, som utføres hvert fjerde år, kroner 257, u/mva, 321,50 m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert fjerde år kroner 100,85 u/mva. (126, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert andre år kroner 201,62 u/mva. (252, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert år kroner 403,15 u/mva. (504, m/mva). Side55

56 Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan Feiervesen VEDLEGG 1 Totalsum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Art Tekst Lønn i hele stillinger 1929,1 1748,4 1748,4 1748,4 1748, Overtid 10,0 10,0 10,0 10,0 10, Forventet lønnsøkning 50,0 50,0 111,5 173,1 234, Periodiseringskonto ferielønn 231,5 209,8 209,8 209,8 209, Yrkesskadeforsikring, sk.pl. del 40,0 47,0 47,0 47,0 47, Styrehonorar 73,0 73,0 73,0 73,0 73, Arbeidsgiveravgift 333,4 306,0 306,0 306,0 306, Premie KLP 203,6 212,1 212,1 212,1 212, Tilskudd lærlinger 60,0 106,0 106,0 106,0 106, Matvarer 6,0 6,0 6,2 6,3 6, Velferdstiltak ansatte 3,0 3,0 3,1 3,2 3, Bedriftshelsetjeneste 10,0 10,0 10,3 10,5 10,8 SUM lønn feiing 2829,6 2569,4 2631,4 2693,5 2755, Avskriving 5 år 230,0 140,0 140,0 140,0 140, Avskriving 3 år 14,0 23,0 0,0 0,0 0, Husleie 140,3 143,8 147,4 151,1 154, Energi 12,1 12,4 12,7 13,0 13, Rengjøringstjenester 34,7 35,5 36,4 37,3 38, Leie/leasing av kontormaskiner 6,5 6,6 6,8 7,0 7, Leie/leasing av transportmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Apparater, verktøy og instrumenter 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Inventar og utstyr 7,5 7,7 7,9 8,1 8, Annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 21,5 22,1 22,6 23,2 23, Arbeidstøy og vemeutstyr 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Kontorutgifter 7,5 7,7 7,9 8,1 8, IKT drift/server 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Matenaler til vedlikehold 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Trykking 23,7 24,3 24,9 25,5 26, Faglitt., abonnement, tidskrifter 4,3 4,4 4,5 4,6 4, Opplæring/kurs 64,6 66,2 67,9 69,6 71, Mobiltelefon 25,8 26,5 27,2 27,8 28, Porto 40,0 40,0 41,0 42,0 43, Drivstoff 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Vedlikehold/seNce transportmidler 21,5 22,1 22,6 23,2 23, rsavgifter og forsikring transportmidler 26,9 27,6 28,3 29,0 29, Skyss og kostgodtgjørelse 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Annonsering 16,2 16,6 17,0 17,4 17, Forsikring av maskiner og utstyr 9,7 9,9 10,2 10,4 10, Banktjenester 4,3 4,4 4,5 4,6 4,8 SUM driftsutgifter 872,7 806,5 799,5 816,0 832, Kjøp av revisortjeneste 15,1 15,5 15,8 16,2 16, Kjøp av regnskaps, lønns og fakturefingstjenester 215,0 215,0 220,4 225,9 231, Kjøp av tjeneste "personalkontor 0,4 0,4 0,5 0,5 0, Renter løpende lån 20,0 20,0 11,0 4,0 2,0 SUM kjøpte tjenester 250,5 250,9 247,7 246,6 250, Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. 50,0 20,0 20,0 20,0 20, Feieavgift 3467,0 3320,0 3419,6 3522,2 3627,9 SUM salgsinntekter 3517,0 3340,0 3439,6 3542,2 3647, Bruk av fond()/avsetning til fond(+) 435,8 286,8 239,1 213,9 191,2 Sum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Saldo feiefond ,8 994,2 994,2 707,5 468,4 Avsetning(+)/bruk() av feiefond i året 136,5 0,0 286,8 239,1 213,9 Saldo feiefond ,2 994,2 707,5 468,4 254,5 Side56

57 Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan Brann og redningsvesen VEDLEGG 2 Sum kolonne 15525, , , , ,8 Side57

58 Gebyrsatsene gjelder per pipelop, med unntak av tilsyn for skorsteiner med flere pipelap som betjener samme boenhet, hvor det betales kun et gebyr for tilsyn. Regulativ for servicetjenester utfort av feier: (Alle satser u/mva). 1. Installasjonskontroll av ildsted 510, 2. Feiing i tillegg til vurdert behov/fritidsbolig* 403, 3. Feiing av ordinært ildsted 450, 4. Feiing av ftrkjele/starre ildsted/industrianlegg Etter timeforbruk a 510, 5. Fresing av skorstein** Etter timeforbruk a 510, 6. Raykprove av skorstein Etter timeforbruk a 510, 7. TVinnspeksjon/videokontroll Etter timeforbruk a 510, 8. Tetthetsmåling av skorstein Etter timeforbruk a 510, 9. Service oljekamin Etter timeforbruk a 510, 10. Temperaturmåling av skorstein/røykgassanalyse Etter timeforbruk a 510, 11. Informasjon til megler 120, * Fritidsboliger feies kun når de ligger ved bilveg. ** Første gangs fresing faktureres ikke. Kriterier for gebyrfritak; Det gis fritak for gebyr for ftringsanlegghvor eier gir skriftlig erklæring om at anlegget ikke brukes til oppvarming av rom eller bygninger. I slike tilfeller gis feiervesenet rett til å foreta tilsyn for å kontrollere at frringsanlegget faktisk ikke brukes. (Gebyr for slikt tilsyn belastes kun dersom det viser seg at anlegget likevel er i bruk) Endringer brann og redningsvesen Budsjettforslaget for brann og redningsvesen er helt i tråd med økonomiplanen som ble vedtatt i fjor, selv om det er noe variasjon i postene. Endringene er hovedsakelig følgende: Reduksjonen i øvrige driftsutgifter skyldes reduserte avskrivinger. Posten for drift av samband/varslingsanlegg er forutsatt økt med , fra Dette er ett år senere en tidligere antatt og skyldes forsinkelser i utrullingen av sambandssystemet tetra. Side58

59 aolz 33o.crup a013 3(9 f.5qi Ervkil 3Lt 590 tgqis tkt fl 3vt,o_r2. Side59

60 Midtre Gauldal kommunestyre Vedlegg til behandling av budsjett 2013 Midtre Gauldal kommune. Styret i Midtre Gauldal Frivilligsentral registrerer at rådmannen har strøket kommunal støtte til drift av frivilligsentralen. Vi registrerer også at det fremkommer uriktige opplysninger om tjenester frivilligheten bidrar med, og vi vil i den forbindelse komme med en oversikt over aktiviteter, hvem som nyter godt av dem og ringvirkningene. Styret mener at å kutte bevilgningen til frivilligsentralen blir feil, det er i økonomisk vanskelige tider at det er viktig å fremme frivillig arbeid. Trivsel og samhold er ofte et resultat av frivillig engasjement, noe som er veldig viktig i tøffe økonomiske perioder. Faktaopplysninger: Midtre Gauldal kommune fikk i 2006 innvilget sin søknad om å etablere Frivilligsentral og tok i den forbindelse på seg en årlig økonomisk forpliktelse med kommunal støtte til drift av sentralen. Dersom kommunen trekker sitt tilskudd til frivilligsentralen så vil også den statlige overføringen på kr , falle bort. Alle landets frivilligsentraler er underlagt Kulturdepartementet (KuD), og har felles retningslinjer for rammene av driften og har en årlig rapporteringsplikt til KuD. I tillegg har alle frivilligsentraler egne vedtekter tilpasset lokale variasjoner. Pr i dag er det 383 Frivilligsentraler i Norge, så de er representert i nesten alle kommuner. Midtre Gauldal frivilligsentral har eget styre hvor det er to politisk valgte medlemmer og årsmøtet er øverste organ. Frivilligsentralen er registrert som en selvstendig organisasjon i Brønnøysundregistret. Støren, 14. november 2012 Hanne Husvik Lein Styreleder Trude Solem Heggdal Daglig leder Side60 A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:

61 Aktivitetsoversikt: Målgruppe: Småbarn og deres foreldre Aktiviteter for barn Spesifisering av aktiviteter: Babysvømming Babytrill 4 H internasjonale Deltakere/brukere: Ringvirkninger: Ressursbruk for daglig leder / Frivillige timer: Ca 40 ganger med svømming pr år, med mellom 1226 foreldre med sine småbarn aktivisert i svømmehallen. Dette er det eneste babysvømming tilbudet mellom Oppdal og Trondheim. Felles trilling, og samling i Prestegården etterpå for sosialt samvær, trening og faglig påfyll. 1gang pr mnd kommer fysioterapeut og veileder trening, i tillegg organiseres faglig påfyll med ulike aktuelle temaer for gruppen. Hjelpe 4 H med lokaler, møterom og fremskaffe frivillige. Fellesskap for foreldre med spedbarn, spesielt viktig for nyinnflyttede innbyggere. Eneste gruppetilbudet for denne gruppen. Faglig påfyll innen aktuelle temaer, f.eks førstehjelp, sikring av barn, påkledning, barnehage, babymassasje, barnefoten osv. Integrering av voksne og barn via matlaging. Ufarliggjøre andre Mest organisasjonsjobbing for Daglig leder, men de fleste Som kommer Som foredragsholdere Gjør dette gratis! En del forberedelser og organisering av Daglig leder, A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side61

62 matskole matkulturer. samt 120 timer frivillig arbeid. High School musikal Samarbeid med Gauldal Videregående skole, tilrettelegge og lage mat for deltakerne som skulle øve til Musikal. Praksis for elever på GVS, hjelpe disse med gjennomføringen Organisere frivillige og bestille mat, samt 90 frivillige timer. Halloween på GSK (samarbeid med lag/org, Kulturskolen, Ungdomsskolen, elever, foreldre, Biblioteket og Kulturhuset) Godt over 200 personer var innom Gsk på dette arrangementet. Forberede og gjennomføre en alternativ Halloween feiring. Arrangementet inneholdt kino, historielesing, lyktevandring, diskotek (7, 8 og 9. klasse) og kaffe. Unngå at barn og ungdom springer rundt og gjør hærverk på Halloween. Samle de som ønsker det til felles aktiviteter. Organisering/tilrettelegging/sk ape samarbeidsarenaer. 280 frivillige timer. Aktiviteter for ungdom Samarbeid med ungdomsklubben Ved forespørsler organiserer Frivilligsentralen ekstra ressurser til Ungdomsklubben, For eksempel grillere til sommerfest og Natteravner. Matlager til middagsservering i Ungdomsklubben på torsdager (første halvår 2012) Ekstra ressurser som kan skape mer aktivitet for ungdomsklubben Hjelp til å holde kostnadene nede på Ungdomsklubben 130 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side62

63 Natteravnene Natteravnene er ute blant ungdom som ressurspersoner under offentlig fester, rusfri arrangement ol. I tillegg deltar de på fagdager spesielt tilrettelagt for natteravner. Hjelp for gjennomføring av et kulturarrangement for barn og unge. Midtre Gauldal er en av få kommuner som arrangerer Barnas Kulturmønstring. Rusforebyggende tiltak. Engasjere innbyggerne i Midtre Gauldal i ungdommen, og gjennom innsyn i festkulturen, forsøke å endre drikkekulturen blant ungdom i Midtre gauldal. Mer kontakt mellom generasjoner. Rekrutering av nye Natteravner, lage turnuser, holde kontakt med festarrangører, oppdatere utstyr Natteravnene bruker, sitte i Politirådet, lage rusforebyggende tiltak, samt ca 320 frivillige timer. Barna og ungdommens Kulturmønstring Gi barn og unge muligheter til å utvikle talent, øve seg på å fremføre foran publikum. Forbedre selvtillit til deltakerne. Ca 30 timer Frivilligsentralen er forespurt å være frivilligkoordinator i 2013 da MG skal arrangere Fylkesmønstring Global Dignity Day Hjelpe til å skaffe frivillige veiledere til denne verdighetsdagen. Gjennomføre diskusjoner i grupper for 16 åringer ved GVS. Ca 50 timer. Gaula Rock Eksamensvakter Forberede middag til deltakende ungdom. Natteravner på Ungdomsfesten, hvor ca 160 ungdommer deltok. Vakt på eksamen for ambulansesjåfører. Bidra til Gjennomføring av et rusfritt ungdomsarrangement. Byttejobb mot opplæring i førstehjelp på Babytrill av ambulansen. Ca 25 timer. Ca 10 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side63

64 Aktiviteter for eldre/uføre En til en tjenester Følge brukere (både hjemmeboende og beboere på institusjoner) til time hos lege/sykehus Hagestell Vedlikehold småoppdrag Gåvenn Besøksvenn Letter belastningen for pårørende og ansatte på institusjoner. Gjør det lettere for eldre å klare seg uten offentlig hjelp. Viktig for trivsel i hverdagen Trygghet Økt fysisk aktivitet Skaffe frivillige og lage avtaler. Ca 200 frivillige timer Bidrag på Sykehjemmet, Alderspensjonatet og tjenestesentrene ved ukentlig aktiviteter/oppg. Frivillige som kommer til faste tidspunkt for å delta på aktiviteter/oppgaver. Bedre tilbud for beboerne. De ansatte har flere å spille på, kan være avgjørende for at enkelte aktiviteter kan opprettholdes. Økonomisk besparelse for Kommunen. Ca 350 timer Seniordans Ringdans for de over 55 år, møtes 1 gang pr uke Oppfordrer til Fysisk aktivitet blant eldre. Sosial møteplass. Ca deltaker ukentlig. Selvgående aktivitet. Ca 150 timer pr år Handling på Alderspensjonatet / sosiale Tidligere var det en ukentlig handling, dette gjøres nå etter behov pga endring av beboergruppen. Viktig for beboere på Alderspensjonatet som ikke har pårørende som har mulighet å hjelpe til med handling. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side64

65 arrangement på Alderspensj. Hyggekveld for beboerne på Alderspensjonatet/Utsikten Trivelig med besøk/underholdning fra FS for beboerne. Ca 30 timer hittil i år. Utkjøring av strøsand Eldre og uføre som har behov for strøsand får dette hjemkjørt. Forebyggende mht fallulykker. Gjør folk mer mobile selv på vinterføre. Trygghet. Sosialt perspektiv mht at noen kommer innom. Server hele kommunen, men mest behov i sentrale strøk. Ca 40 timer pr år Telefonkontakten Ukentlig telefonsamtale til hjemmeboende eldre og uføre. Hjelper mot ensomhet. Øker livskvaliteten. Handletralla (Ble nedlagt i mai) Prosjekt; Livskvalitet for eldre Ukentlig handletralle ved Midtre gauldal Sykehjem. Daglig leder sitter i styringsgruppa for prosjektet. Dekker et behov for handling av småvarer, men det viktigste er det sosiale aspektet for beboerne. Frivilligsentralen har tatt initiativ til å få ansatte ved Midtre gauldal Sykehjem og Soknedal Tjeneste senter på kurs i Sittedans, dette vil medføre ny aktivitet for beboere ved disse institusjonene, samt hjemmeboende eldre på dagplass. Mer og nye typer fysisk aktivitet. Ca 10 timer Ca 250 timer Daglig leder Organiserte/koordinerte for å få ansatte på kurs. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side65

66 Aktiviteter for funksjonshemmede Aktiviteter for alle grupper Dansegalla Julegrantenning MidtNorges største dansegalla for funksjonshemmede. En viktig aktivitetsarena for den aktuelle gruppen. De to siste årene har det vært mellom deltakere på dette arrangementet. Arrangement i samarbeid med Støren Handel ved Sykehjemmet/Rådhuset. Alle beboerne og pårørende ved Midtre Gauldal Sykehjem blir servert gløgg mm, samt at det er underholdning på huset. Fakkeltog, underholdning, tale, musikk og tenning av årets julegran ute ved Artiumen. Åpent arrangement, ca 100 deltakere. For å gjennomføre dette samarbeider driftsavdelingene i Størenhallen og på GSK. Elever på Gauldal Videregående skole brukes til rigging av hallen. Tar vare på tradisjoner, en felles markering av adventstiden. Skaffe frivillige, planlegge arrangementet, skaffe utstyr, samordne involverte parter. Ca 220 timer Forberedelser til arrangementet, avtale og koordinere berørte parter, skaffe frivillige, underholdning, julegrantenner, hest, varer ol. Ca 60 timer frivillighet. Bør Børson jr Frivilligkoordinator for oppsetningen, ha ansvaret for de frivillige og det de gjør før, under og etter oppsetningen. Dette innbefatter å skaffe frivillige, koordinere dem, lage turnuser, tilrettelegge arbeidet og ta være på enkeltmenneskene i denne store organisasjonen. Skaper et stort engasjement over hele kommunen, gir en tilhørighet, føler seg verdsatt og nyttige. Setter kommunen på kartet omdømmebygging. Andre kommuner tar kontakt for å høre hvordan vi jobber organisere arbeidet Matlaging, kaffekoking, parkeringsvakter, kormedlemmer, nattevakter, barnepassere, programselgere, snekring, maling, kostymelaging, rekvisita, brannvakter m.fl Ca frivillige timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side66

67 Turbenker Lage, vedlikeholde turbenker i Soknes leir. Noen benker står ute hele året, andre settes inn om vinteren. Benker settes ut i områder etter oppfordring fra beboere i kommune Gjøre det mulig for de som har behov for å sette seg med jevne mellomrom til å komme seg på tur. Oppfordre til å gå på tur/være i aktivitet Ca 70 timer pr år Hobbyverksted i Soknes leir Aktivitetstilbud for de som ønsker å drive med trearbeid / hobbyaktiviteter. Åpent for alle! Enkeltpersoner, lag/org og kommunen har mulighet for å få laget og reparert ting. Et hobbyverksted med en viktig sosial møteplass. Aktiviteter minimum 2 dager pr uke, minimum ca 540 timer pr år Ryddeaksjon av Støren sentrum Gjøre Kommunesenteret vårt rent og pent etter at snøen har forsvunnet. Mange involverte; barnehagene, skolene, ungdomsklubben, butikker/bedrifter, velforeninger. Koordinering/påminning til de aktuelle. Ca 50 timer TVaksjonen Skaffe bøssebærere, for å gjøre det mulig å besøke flest mulig av våre innbyggere i Midtre Gauldal. Gjøre det mulig for enkeltmennesker å hjelpe mennesker i nød via å kunne være med på TVaksjonen Skaffe bøssebærere, dele ut bøsser. Ca 80 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side67

68 Kulturonsdag Etablere en møteplass for lag/organisasjoner, kommunen og andre interesserte. Legge til rette for aktivitet en fast dag i uka på Kulturhuset, et samarbeid mellom FS, biblioteket og Kulturhuset. Lag og organisasjoner har mulighet å markedsføre egen aktivitet, ha en møteplass, nå mange mennesker på en nøytral arena. Sende info til alle lag og organisasjoner i hele kommunen. Tilrettelegge og motivere til aktivitet. Sentrumsplan Støren Frivilligsentralen har vært med og skaffet 2 personer i styringsgruppa som representerer lag/org. Styrearbeid i FS Holde Frivilligsentralen i gang, ha kontroll på økonomien, være arbeidsgiver til de ansatte, være med å legge de store linjene for aktiviteten. Delta på samlinger i regionen. Bake kaker til arrangement. Styret består av 4 representanter fra de frivillige i kommunen, og 2 politiske representanter. Daglig leder er sekretær. Ca 310 timer Aktiviteter for flyktninger/ Bispevisitas Leksehjelp Frivillige som har leksehjelp til fremmedspråklig elever i ulike fag, Bidra til at Midtre Gauldal får gjennomført et godt arrangement i forbindelse med besøk av biskopen. Ca 30 timer frivillighet Fremskaffe frivillige/organisere. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side68

69 innvandrere Innvandrervenn ukentlig aktivitet. Aktivisere/inkludere innvandrere/flyktninger i lokalsamfunnet. Ca 230 frivillige timer. I Frivilligsentralen er det de frivillige og deres ressurser som er det viktigste, og det er de og deres interesser som styrer aktiviteten til sentralen. Daglig leder ved Frivilligsentralen er også Nettverksleder for fjellregionen i SørTrøndelag, dvs at hun tilrettelegger møter/samlinger for daglig ledere ved de aktuelle sentralene og står ansvarlig for disse møtene. Som nettverksleder er hun tilknyttet en basisgruppe, som igjen står som arrangør for regionsamling for Frivilligsentralene i region 4 (SørTrøndelag, NordTrøndelag, Norland, Troms og Finnmark). Frivilligsentralen er representert i Politirådet som representant for Natteravnene. I 2012 har vi også vært representert i styringsgruppa for Frisklivssentral. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side69

70 1 Side 70

71 Forord Handlingsprogram med økonomiplan er det strategiske dokumentet der de overordna målene i Kommuneplanen følges opp, og som angir hva som vil være mulig å få gjennomført av handlingsmål og tiltak med tilgjengelige ressurser. Ledere og ansatte forpliktes på gjennomføring av de handlingsmålene og tiltakene som beskrives i Handlingsprogrammet, og status for gjennomføring rapporteres i halvårsrapport og årsmelding. Dokumentet har derfor stor betydning for utviklingen av kommunen i fireårsperioden. Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det nå helt nødvendig med en strammere vurdering og prioritering når det gjelder målsettinger og tiltak, noe som også vil måtte berøre kvaliteten på tjenestene på enkelte områder. Kommunen har i løpet av de siste årene gjort store investeringer i bl.a. skolebygg. Også i kommende planperiode er det behov for vesentlige investeringer bl.a. for å kunne møte behovet for nye barnehageplasser, boliger til brukere med særskilte behov og andre infrastrukturtiltak. Finansiering av investeringene vil måtte gjennomføres ved omfattende tilpasninger på driftssida eller gjennom tiltak som bidrar til å øke kommunens inntekter. Rådmannen har i forbindelse med utarbeidingen av Handlingsprogram med økonomiplan de to siste årene påpekt at grensene for forsvarlig økonomistyring er tøyd, og en er nå kommet til et punkt der driftstilpasninger må vedtas og gjennomføres. Rådmannen legger med dette fram forslag om en økonomiplan i balanse, og forslaget vil få store konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Kommunestyret har lagt følgende premisser/gitt følgende føringer for rådmannens forslag: merforbruk i drift dekkes påfølgende år skole og helse skal skjermes mest mulig eiendomsskatt skal ikke legges inn som mulig inntekt Dette er hovedutfordringene: reduksjoner i drift eller nye inntekter tilsvarende 14.5 mill kr. må innarbeides i 2013 ytterligere reduksjoner eller nye inntekter på 7.6 mill kr. må innarbeides i 2014 Anvendelse av kommunens finansportefølje har vært gjenstand for behandling flere ganger. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak i møte som betyr at kommunen ikke skal selge, men ha pengene plassert i henhold til vedtatt finansstrategi. Målsettingen er å bygge opp bufferfond som kan brukes til å takle svingninger i finansmarkedet, slik at en unngår unødvendige svingninger i driftsnivået fra år til år, og det optimale er å kunne være uavhengig av årlige avkastninger. I fremlagte forslag til økonomiplan er det imidlertid ikke funnet rom for å avsette til bufferfond, noe som gjør kommunen ekstra sårbar dersom forventet avkastning ikke oppnås. Side71 2

72 Rådmannen har videre lagt til grunn at rentenivået blir lavt framover, og at pensjonskostnadene ikke vil øke mer enn de 1.5 % som er anslått i perioden. Økningen i pensjonskostnadene er anslått til ca. 8 mill. kr. Som vedlegg til Handlingsprogram med økonomiplan følger en oversikt over mulige inntektskilder som ikke er tatt med i rådmannens forslag, samt beskrivelser av konsekvenser av foreslåtte tiltak for driftstilpasninger. Vedlagt i eget hefte er også rådmannens forsalg til kommunale gebyrer og avgifter i planperioden. Knut Dukane rådmann Side72 3

73 Innhold Innledning... 5 Økonomisk grunnlag og forutsetninger Rammeområde 1: Folkevalgte og stab Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring Rammeområde 4: Pleie og omsorg Rammeområde 5: NAV/Helse og familie Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk Investeringsplan Rammeområde 8: Fellesområdet Rammeområde 9: IKS og andre virksomheter Side73 4

74 Innledning I plan og bygningsloven beskrives det fireårige Handlingsprogrammet som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. Om kommunens plan og styringssystem Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det fireårige Handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete handlingsmål og tiltak. Handlingsplanen inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring i tertialrapporter og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av statistikk og nøkkeltall som er indikatorer på om utviklingen går i den retningen som er vedtatt i form av målsettinger. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Visjoner og mål i kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel, som sist ble vedtatt i juni 2008, beskriver overordna mål og strategier både for utvikling av kommunen som lokalsamfunn og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanen beskriver følgende visjon for utviklinga i kommunen: Midtre Gauldal med verdier for framtida Det samme innholdet er formulert i følgende overordna mål: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida. Side74 5

75 Ut fra dette er det utarbeidet strategier som er nedfelt i hovedmål og delmål på viktige områder, både når det gjelder utvikling av lokalsamfunnet og kommunen som organisasjon: Utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Hovedmål Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Delmål Kommunen skal være en pådriver for å skape bevissthet og spre kunnskap om klimaproblematikk og egne naturverdier. Miljøkonsekvenser skal vektlegges i saksbehandling og beslutningsprosesser. Kommunen skal legge vekt på miljøhensyn både i daglig drift og ved bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Lokalt næringsliv skal motiveres til å vektlegge miljøhensyn i sin virksomhet. Kommunen skal bidra aktivt til nasjonal målsetting om 30 % reduksjon i utslipp av klimagasser. Kommunen skal være en pådriver for utvikling av alternativ energi ut fra lokale naturressurser. Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Delmål Utvikle sentrumsplan for Støren med vekt på estetikk, trivsel og funksjonalitet. Legge tilrette for boligbygging og næringsvirksomhet i alle deler av kommunen. Opprettholde et godt og desentralisert tjenestetilbud innen forsvarlige faglige og økonomiske rammer. Motivere unge til å bosette seg i egen kommune. Integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting. Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging. 6 Side75

76 Verdiskaping/Næringsliv Hovedmål Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag. Delmål Videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet og kommunen gjennom god tilrettelegging og bistand. Bidra til å sikre verdiskapingen i landbruket. Videreføre satsinga på bygdeutvikling basert på lokale verdier både i kultur, utmarks og naturressurser. Bidra til verdiskaping knyttet til reiseliv og hyttebygging. Være pådriver for etablering av næringshage. Ta initiativ til en bred satsting på markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og med regionen for øvrig. Satse på utvikling av entreprenørskap både blant ungdom og voksne. Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids og samfunnsliv. Delmål Bidra til at flest mulig får tatt i bruk sine menneskelige ressurser i arbeidslivet gjennom et tett samarbeid med NAVkontor og arbeidsliv. Arbeide for gode utdanningstilbud lokalt i samarbeid med videregående skole og ressurssenteret. Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAKprosjektet i samarbeid med lag og foreninger. Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskets beste. Kultur og fritid Hovedmål Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Delmål Videreutvikle det gode samarbeidet mellom kommune og frivillige aktører innen kultur og fritid. Satse spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur og fritidsaktiviteter. Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen. 7 Side76

77 Bidra til at lag og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår. Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen. Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt. Videreføre og utvikle samarbeidet med SørTrøndelag fylkeskommune og Gauldal videregående skole for å utvikle et felles skole og kultursenter. Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. Delmål Motivere til engasjement og deltagelse i politisk arbeid. Skape engasjement for lokalsamfunnet gjennom aktivt informasjonsarbeid og gode møteplasser for samhandling mellom aktørene i lokalsamfunnet. Stimulere til dugnadsånd og engasjement i frivillig arbeid. Fremme kommunens interesser gjennom å være en aktiv samarbeidspartner både i regionen, i landet forøvrig og utenfor landets grenser. Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Delmål Sikre nødvendig rullering av eksisterende beredskapsplaner og sikre at også nye trusselbilder blir ivaretatt på en god måte. Øve regelmessig, minst en gang pr år. Delta aktivt i Trøndelag i utformingen av et helhetlig risikobilde for Trøndelag. Oppgradere det offentlige vegnettet i Midtre Gauldal kommune m.h.t. framkommelighet, bæreevne og trafikksikkerhet ved følgende tiltak: utbygging av fortau og gatelys bruer oppgraderes slik at totalvekt og aksellastbegrensinger unngås det legges fast dekke på alle viktige samleveger, vegbredde over 4,5 meter Sørge for at Midtre Gauldal kommune og de private vannverkene sikrer befolkning, landbruk og næringsliv sikker forsyning og nok vann. Sørge for at alle avløp har tilfredsstillende rensing. Oppgradere overvannsledninger og kulverter for å møte større avrenningsmengder. Sikre at avfall behandles på en miljømessig forsvarlig måte, med vekt på gjenbruk og resirkulering. Innføre hytterenovasjon. 8 Side77

78 Den kommunale organisasjonen Tjenesteproduksjonen Hovedmål Kommunale tjenester skal ha et høyt service og kvalitetsnivå. Delmål Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. Lovforvaltning Hovedmål Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Delmål Sikre god informasjon om rettigheter og lovverk, bl.a. på kommunens nettsider. Utvikle elektronisk saksbehandling. Utarbeide lokale retningslinjer og forskrifter som gir klare føringer for behandling av enkeltsaker. Sikre god kompetanse hos saksbehandlerne. Personal og organisasjon Hovedmål Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Delmål Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekruttering. Utvikle gode arbeidsmiljø som tar i bruk medarbeidernes ressurser og kreativitet. Utvikle et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Drive systematisk kompetanseutvikling. 9 Side78

79 Økonomi Hovedmål: Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig. Delmål: Utvikle en kultur med fokus på best mulig ressursutnytting. Utvikle god økonomistyring gjennom gode system og motivasjon. Forvalte kommunens kapitalverdier slik at verdiene sikres best mulig. Økonomisk grunnlag og forutsetninger Forutsetninger Den grunnleggende forutsetning for denne planen er de vedtak som er fattet knyttet til Handlingsprogram med økonomiplan , kommunestyresak 76/11,samt vedtak som er fattet i løpet av Ut over dette bygger planen på statsbudsjettet samt utviklingen i finansmarkedene så langt det er mulig å forutse denne. I budsjettene er det innarbeidet tiltak med en samlet netto utgiftsreduksjon på kr. 15,2 mill. Oppvekst samt pleie og omsorg er forsøkt skjermet i størst mulig grad. Det er videre lagt vekt på å gjøre kommunens drift mindre avhengig av finansavkastningen, og avkastningen i 2013 er forutsatt å blir 6,7 %, fallende til 6,0 %, 3,4% og 3,3 % i i.h.v. 2014, 2015 og F.o.m vil kommunen m.a.o. i beskjeden grad være avhengig av finansinntekten for driften. Bankrente er p.t. 3,7 % for langsiktige plasseringer. Øvrige forutsetninger: Alle beløp er i 2013 kroneverdi. Det er forutsatt at pris og lønnsvekst i perioden vil bli inndekket igjennom økte inntekter. Lønnsveksten er anslått til å bli 4 % i Prisveksten er forventet å bli 1,5 %. 3mndrs. Nibor («Norwegian Inter Bank Offered Rate», d.v.s renten mellom norske banker) er anslått til å være 2,25 % i perioden. Av betydning for beregning av rentesikringen. Kommunens høye driftsnivå har over tid skapt utfordringer. Dette har delvis kunnet la seg balansere ut ved hjelp av betydelige kapitalinntekter fra finansformuen. Avhengigheten av finansinntekter for å balansere driften er sterk uønsket. Dessuten vil den store usikkerheten som preger den globale økonomien og dermed finansmarkedene, gi kommunene en sterkt uforutsigbar økonomi. Kommunen har betydelige pensjonsutgifter. Disse er forventet å øke betraktelig i de kommende år som en følge av lavt rentenivå (liten avkastning på innskutte pensjonsmidler) og myndighetenes krav om økt egenkapital i forsikringsselskapene (Finanstilsynets solvenskrav «Solvens II»). Side79 10

80 Lønnsveksten har også vært betydelig, og summen av ovennevnte krever betydelige kutt i kommunens utgifter for at budsjettene skal balansere. Driften i de kommende 2 år vil bli svært utfordrende og kreve god styring og kontroll. Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVAkompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/mindreforbruk (F+G) Side80 11

81 Spesifikasjon av frie inntekter (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt på verker og bruk Sum A Skatteinntekter B. Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsbehovstilskudd Overgangsordning (INGAR) Utenfor overgangsordning Distriktstilskudd SørNorge Ordinært skjønnstilskudd Selskapsskatt Inntektsutjevning Sum B Rammetilskudd Sum frie inntekter (AB) A. Frie disponible inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter samt rammetilskudd. Kommunens frie inntekter forventes å få en nominell vekst på 3 %, mot landsgjennomsnittets 3,9 %. I henhold til statsbudsjettet kan kommunen forvente å få kr. 308,7 mill. i frie inntekter i Dette tilsvarer en økning på kr. 12,1 mill. i forhold til Inntektsøkningen dekker knapt forventet lønnsog prisstigning. Fordelingen av de frie inntektene er kr. 107,6 mill. skatt på inntekt, mens rammetilskuddet utgjør på kr. 201,1 mill. I tillegg til ovennevnte kommer kommunens skatteinntekter på verker og bruk som er antatt å bli kr. 1,6 mill. De totale frie inntektene blir følgelig kr. 310,3 mill. I løpet av 2014 skal momskompensasjon forsvinne fra driftsregnskapet. I forskrift nr av er nedtrapping av momskompensasjon i drift regulert. For 2013 kan maksimalt 20 % av momskompensasjon fra investeringer inntas i driftsregnskapet. Beløpet er beregnet til å utgjøre kr. 0,4 mill. (ref.tabell 5 Finansiering av investeringene ). Investeringskompensasjonsordningen (rentekompensasjon) er videreført i statsbudsjettet. Denne ordningen gir rentekompensasjon for investeringer i bl.a. omsorgsboliger og skoler. Ordningen administreres av Husbanken. I våre budsjetter er dette beløpet forutsatt å utgjøre kr. 2,4 mill. B. Andre inntekter Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer 11,7 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraften selges gjennom Gauldal Energi. Kommunen betaler ca. kr. 0,1350/Kwt i anskaffelse for denne kraften som videreselges i markedet. I tillegg er kommunen en stor forbruker av energi med et årlig forbruk i størrelsesorden 7,7 mill kwt. For å redusere virkningen av store prisvariasjoner, håndterer Side81 12

82 kommunen sine kraftsalg og kraftkjøp samlet. I tillegg er deler av både kjøp og salg sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon og forventet kraftoverskudd i de kommende år, gjør at våre forventninger til netto inntekt av konsesjonskraft er forventet å falle i de kommende år. I budsjettet er forutsatt en netto inntekt på Kr. 2,5 mill. årlig. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen drifter en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl.a. når det gjelder vann og avløp. På disse investeringene beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av de enkelte tjenester. Som en følge av mange nyinvesteringer i de senere årene, er dette beløpet økt i forhold til i 2012, og er nå beregnet til kr. 8,8 mill. Motposten til dette er å finne i EKT s utgiftsrammer. Finansposter Renteutgifter Renteutgiftene er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av renter av forventede låneopptak (ref.tabell 5 «Finansiering av investeringene»). Kommunen har rentesikret 48 % av gjelden. Gjennomsnittlig veid rentesats på de sikrede lån er 3,91 %. P.t. er denne rentesatsen høyere enn den flytende renten. Gjennomsnittlig veid flytende rente på de resterende 54 % er 2,63 %. Finansreglementet tilsier at administrasjonen kan inngå fastrenteavtaler for inntil 75 % av låneporteføljen. I forbindelse med rentesikring er 3mndr s Nibor estimert til 2,25 % for perioden. I takt med fallende renter har også 3mndr s Nibor falt. I januar 2013 var Nibor 2,70 %, mens den i oktober 2012 var notert til 1,92 %. Avdrag Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av avdrag på forventede låneopptak. Til grunn for beregning av avdragene er lagt reglene om minimumsavdrag. Minimumsavdragene er noe mindre enn avdragene som låneavtalene hjemler og gir p.t. en inntektseffekt. For 2013 er denne effekten beregnet til kr. 5,4 mill., men dette beløpet vil være gjenstand for endelig beregning når investeringsregnskapet gjøres opp pr Finansinntekter Finansinntektene består av 2 elementer; aksjeutbytte og avkastning på aksjer og obligasjoner. I 2013 er aksjeutbytte fra Trønder Energi og Gauldal Energi forventet å innbringe kr. 6,0 mill, mens verdistigning på aksjer og obligasjoner er forutsatt å bli kr. 16,4 mill. (6,7% p.a.) Plasseringen i aksjer og obligasjoner er regulert av Finansreglementet og tilsier at 25% skal være plassert i aksjer, mens de resterende 75% skal være i obligasjoner. Dette er gjennomført. Pr er verdien av finansformuen forventet å være i størrelsesorden kr. 240 mill. For budsjettene i denne planperioden, er avkastningen i 2013 forutsatt å bli 6,7%, fallende til 6,0% i 2014, 3,4% i 2015 og 3,3% i Side82 13

83 Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Rammeområde 1 Folkevalgte/stab (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 543 Pensjonsjusteringer 127 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 2 Oppvekst (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 566 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side83 14

84 Rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 110 Pensjonsjusteringer 90 Lønns og prisvekst 450 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 4 Pleie og omsorg (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 5 NAV/Helse og familie (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 381 Pensjonsjusteringer 396 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side84 15

85 Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 9 Lønns og prisvekst 409 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 881 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 8 Fellesområdene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns og prisvekst 113 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side85 16

86 Gebyrer og avgifter Kommunen krever inn gebyrer og avgifter på mange tjenester, flere av disse er prissatt gjennom bestemmelser i lover og forskrifter. På andre områder fastsetter kommunen selv pris/avgift/gebyr. Rådmannens forslag til vedtak når det gjelder priser/gebyrer/avgifter på kommunale tjenester framgår av et eget hefte, Kommunale gebyrer og avgifter 2013, som vedlegg til selve Handlingsprogrammet med økonomiplan Kostnadsnivå på de enkelte tjenesteområdene Kommunene rapporterer sine regnskaper og nøkkeltall til en felles database; KOSTRA. KOSTRA kan gi verdifull informasjon i kommunenes vurdering av både tjeneste og kostnadsnivå. Som all annen statistikk, bør heller ikke KOSTRAtall anvendes ukritisk, men kan være bakgrunnsinformasjon for ytterligere analyser av egen virksomhet. Midtre Gauldal har etter en tidligere gjennomgang valgt å sammenligne seg med to andre kommuner, nemlig Surnadal og Gausdal. Felles for alle tre kommunene er bl. a. innbyggerantall, demografi og bosettingsmønster. Endringer i befolkningssammensetning endret utgiftsbehov Kommuneøkonomien tar utgangspunkt i befolkningssammensetningen i kommunen, kommunens demografi, og rammeoverføringene fra staten tar utgangspunkt i dette. Dette må resultere i en tilpasning lokalt, slik at ressurstildelingen til enhver tid tilpasses endringer i brukerbehovene. De enkelte aldersgruppene har forskjellig behov, og enkelte grupper har lovmessig krav på tjenester. Utfordringen knyttet til befolkningsutviklingen er at de fleste har behov for og rett til kommunale tjenester på et eller annet tidspunkt. Kommunen trenger en tjenestestruktur og bygninger tilsvarende de behov som skal dekkes, noe som gjør langsiktig planlegging helt nødvendig. Side86 17

87 Befolkningsammensetning 2011 Alder Totalt Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig estimat for hvordan befolkningsutviklingen er forventet å bli. Det er forventet en jevn vekst i kommunen i årene frem til Ifølge SSB s fremskrivninger, vil kommunen ha over 7000 innbyggere om 10 år. For kommunens største tjenesteområder, nemlig oppvekst og pleie og omsorg, er forventet utvikling slik: Side87 18

88 Befolkningsutvikling undervisning år 615 år 1619 år Gruppen 0 5 år er forventet å øke med ca. 200 personer i de kommende 10 år, mens veksten i gruppen 615 år først vil skyte fart 10 år frem i tiden Befolkningsutvikling pleie og omsorg år 80+ år Andelen av kommunens innbyggere i gruppen år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Forebyggende helsearbeid blir m.a.o. svært viktig for å unngå stort press på sektoren. 19 Side88

89 Kostnadsnivå på tjenesteområdene Folkevalgte og administrasjon Adm. og styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr, Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Midtre Gauldal Kommune ligger høyt når det gjelder forbruk til administrasjon jfr. sammenligningskommunene og gjennomsnittet i landet. Det skyldes at vi er selvstendige og ikke har organisert oss i større interkommunalt samarbeid. Den andelen av forbruket som knyttes til folkevalgte er lav sammenlignet med mange andre slik det framgår nedenfor. Dette betyr at det er den kommunale administrasjonen som er kostbar. Side89 20

90 Politisk styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Oppvekst Andel barn 15 år med barnehageplass Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Andel barn 15 år med barnehageplass Midtre Gauldal 89,7 90,6 87,7 91,6 Gausdal 94,9 95,7 89,2 92,3 Surnadal 92,3 94,6 95,8 93,1 Indikatoren viser hvor mange prosent av 15 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. KOSTRAtallene har ikke data på ventelister og gir ikke full oversikt over dekningsgraden i forhold til den reelle etterspørselen. Andelen barn med barnehageplass i Midtre Gauldal er noe under snittet for SørTrøndelag, men over snittet for landet. Side90 21

91 Antall barn pr. årsverk Midtre Gauldal 8,6 7,9 7,3 7,1 Gausdal 6,8 6,4 6,6 6,9 Surnadal 6,8 6,8 6,5 6,5 Antall barn pr. årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagen. Tallene viser at Midtre Gauldal har lavere bemanning enn sammenligningskommunene. Bemanningen i Midtre Gauldal er også lavere enn snittet for SørTrøndelag og landet Barnehager brutto driftsutgifter pr. barn Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Barnehager, brutto driftsutgifter pr. barn Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Brutto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehager inneholder utgifter til ordinær barnehagedrift, styrket tilbud for førskolebarn og barnehagelokaler. Tallene viser at Midtre Gauldal bruker vesentlig mindre pr. barn enn Gausdal og Surnadal. I forhold til snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig bruker Midtre Gauldal om lag kr mindre pr. barn Grunnskole brutto driftsutg. pr. elev Midtre Gauldal Gausdal Surnadal 22 Side91

92 Grunnskole, brutto driftsutgifter pr. elev Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Midtre Gauldal kommune bruker mer på grunnskole enn Surnadal og Gausdal. Kommunen har nye skolebygg og bruker ca kr mer pr. elev på skolebygg enn de to sammenlignbare kommunene. Når vi ser på de historiske tallene ser vi at kommunen brukte mindre enn de to andre kommunene fram til Midtre Gauldal kommune bruker også mellom kr mer pr. elev på skoleskyss enn de to andre kommunene. Når vi korrigerer for skolebygg og skoleskyss bruker ikke Midtre Gauldal vesentlig mer på skole enn sammenlikningskommunene. MGK 2009 MGK 2010 MGK 2011 Gausdal 2011 Surnadal årstrinn 11,5 10,3 11,5 12,3 11,2 57 årstrinn 12,9 10,6 11, ,1 810 årstrinn 16,2 18,1 16,9 14,3 18,3 Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatoren inkluderer alle ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, tospråklig fagopplæring og norsk som andrespråk. Den gir dermed ikke et helt korrekt bilde av gruppestørrelsen i den ordinære undervisningen. Når det gjelder gruppestørrelsen på barnetrinnet så er den lavere enn for sammenlikningskommunene og ligger også under snittet for SørTrøndelag og landet. En desentralisert skolestruktur som i Midtre Gauldal har innvirkning på gruppestørrelsen. Side92 23

93 Når det gjelder ungdomstrinnet er gruppestørrelsen i Midtre Gauldal større enn i Gausdal. Den er også vesentlig større enn snittet for SørTrøndelag og landet. Dette er bakgrunnen for at Støren ungdomsskole er tildelt 3 øremerkede stillinger gjennom statsbudsjettet for Kultur Kultur, brutto driftsutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Grafen viser kommunens kostnader til kulturområdet. For Midtre Gauldal ser vi at utgiftene har økt de siste årene. Økningen kan knyttes til aktiviteten rundt kulturhuset som ble åpnet i Kostnader kultur Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Netto driftsutgifter kultur, i % av totale netto driftsutgifter Indikatoren viser kommunens prioritering til kulturformål i forhold til kommunens totale driftsutgifter. Midtre Gauldal bruker en større andel på kultur enn Gausdal, men en mindre andel enn i Surnadal. Kommunen ligger ca på snittet for SørTrøndelag og landet. 24 Side93

94 Pleie og omsorg Denne indikatoren måler oppfyllelsen av bestemmelsen om at de som selv ønsker det, gis mulighet til å bo i enerom ved langtidsopphold. Ved Midtre Gauldal sykehjem er det kun 2 dobbeltrom, øvrige rom er enkeltrom. Pleie og omsorg, institusjon, brutto driftsutgifter pr. Plass Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Indikatoren viser at kostnadene pr. plass i institusjon i Midtre Gauldal ligger på samme nivå som i Surnadal og noe under kostnadene i Gausdal. Kostnadene pr. plass ligger noe under snittet for Sør Trøndelag og landet. Side94 25

95 Denne tabellen viser at antall brukere av hjemmetjenesten er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene, selv om innbyggertallet er omtrent det samme. Det betyr at andelen innbyggere som er mottakere av hjemmetjenester er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene. Andelen ligger også over snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig. Pleie og omsorg, hjemmetjeneste, brutto driftsutgifter pr. bruker Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Side95 26

96 Tabellen viser kostnadene pr. bruker i hjemmetjenesten. Midtre Gauldal bruker langt mindre enn både Surnadal, SørTrøndelag og landssnittet pr. bruker i hjemmetjenesten. Det betyr at kommunen har mange brukere av hjemmetjenesten, men at kostnadene pr. bruker er lavere enn snittet. Helse og familie Tabellen viser at antall mottakere av sosialhjelp har blitt redusert det siste året i Midtre Gauldal. Midtre Gauldal har omtrent like mange sosialhjelpsmottakere som Gausdal, men nesten dobbelt så mange som Surnadal. Kostraindikatoren andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere viser at Midtre Gauldal har en lavere andel sosialhjelpsmottakere enn sammenlikningskommunene, SørTrøndelag og landet. Side96 27

97 Økonomisk sosialhjelp brutto driftutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens brutto driftsutgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. Midtre Gauldal kommune har en mye høyere kostnad knyttet til sosialhjelp enn både Gausdal og Surnadal. Midtre Gauldal og Gausdal har omtrent samme antall sosialhjelpsmottakere. Sosialtjenesten brutto driftutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Side97 28

98 Næring, plan og forvaltning Plansaker, brutto driftsutgifter Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til plansaker og viser en økning av utgiftene fra 2009 til 2011 Eiendom og kommunalteknikk Denne indikatoren sier noe om hvor mye areal kommunen disponerer. Økningen fra 2009 til 2010 er knyttet til åpningen av Gauldal skole og kultursenter. Side98 29

99 Brutto driftsutgifter Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til eiendom og kommunalteknikk og viser en økning av utgiftene fra 2009 til Side99

100 Rammeområde 1: Folkevalgte og stab Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Folkevalgte 5 1, Organisasjon og personalavdelingen (inkl rådmannen) 7 7, Økonomiavdelingen 10 9, Informasjonsavdelinga (inkl budtjeneste) 7 6, IKTavdelingen Tillitsvalgte (inkl bedriftshelsetjeneste m.m.) 4 1, Lærlinger Felles utgifter stab 116 Felles utgifter hele organisasjonen 3695 Sum 46 31, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Folkevalgte Status for området Lokaldemokrati og deltakelse Arbeidsmengden i de politiske utvalgene er noe ulik; i utvalg for næring, plan og miljø er antallet enkeltsaker til behandling stort, mens antallet saker er langt mindre i utvalgene helse og omsorg og opplæring og kultur. I opplærings og kulturutvalget har en etter hvert valgt en mer temabasert arbeidsform og utvalget legger vekt på å besøke enhetene innenfor berørte tjenesteområder, mens arbeidet i helse og omsorgsutvalget først og fremst går ut på å følge opp pleie og omsorgsplanen Egenmestring og trygghet og behandling av konkrete saker knyttet til implementering av Samhandlingsreformen. Det er avholdt et åpent møte for folkevalgte og andre berørte parter i forbindelse med en mulighetsstudie for Orkdal DPS avd. Haltdalen. Et av målene i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er at regionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. En av strategiene i forhold til dette målet er at alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. I 2012 har et samlet Kommunestyre ikke besøkt bedrifter, men enkeltpolitikere har gjort det. I henhold til plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og seinest innen et år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, tjenesteområdenes virksomheter og en vurdering av planbehov i valgperioden Arbeidet med planstrategien har pågått kontinuerlig siden februar 2011, med blant annet orienteringer i Formannskapet, arbeidsmøter med administrativ og politisk ledelse, samt strategisamling og framlegg av utfordringsdokument for Kommunestyret. Arbeidet med planstrategien ble koplet sammen med folkevalgtopplæringen, og våren 2012 ble det gjennomført seks temamøter i Kommunestyret. Temaene var befolkningsutvikling, folkehelse, Side100 31

101 Trondheimsregionen, omdømme, medvirkning og demokrati og kvalitet. I tillegg er det gjennomført strategisamling om økonomistyring. På denne måten er det lagt til rette for økt deltakelse for de folkevalgte. I forbindelse med Sentrumsprosjekt Støren gjennomføres en prosess med bred involvering av kommunens innbyggere. Det er avholdt flere folkemøter og møter med spesielle målgrupper. Den digitale politiker er tatt i bruk av alle politikere i Midtre Gauldal i Det er gjennomført opplæring, og det synes som at de fleste politikere nå bruker systemet i sine forberedelser til de politiske møtene. Ordningen har bidratt til en effektivisering av arbeidet i administrasjonen når det gjelder saksforberedelser (kopiering og utsending) og kommunikasjon med politikerne. Det synes som at ordningen fungerer tilfredsstillende. Eldres råd har doblet antall møter i 2012, fra fire møter i 2011 til åtte møter så langt i Rådet tar opp saker på eget initiativ, blant annet har rådet tatt opp saker på eget initiativ til pågående rullering av pleie og omsorgsplanen og Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyrets arbeidsgiverrolle er viet noe mer oppmerksomhet i 2012 først og fremst ved at administrasjonsutvalget har initiert et for å få redusert omfanget på uønsket deltidsarbeid i kommunen. Interkommunalt samarbeid Aktiviteten innen interkommunalt samarbeid er større enn før i og med at stadig flere erkjenner at enkeltkommuner blir for sårbare og/eller mangler ressurser og kompetanse til å kunne løse enkelte oppgaver, samt til å kunne møte de store utfordringene en står overfor innenfor de største tjenesteområdene. Det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet, som også Midtre Gauldal deltar i, har først og fremst vektlagt de overordnede utfordringene i regionen med fokus på utvikling av felles arealplan og strategisk næringsplan. Et tettere næringssamarbeid mellom de tre kommunene Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu er utredet og vedtatt i 2012, og et kommunalt aksjeselskap er etablert. Formelt er det også åpnet for samarbeid om tjenesteproduksjon innenfor denne regionen, og kommunene er godt i gang med et omfattende formelt samarbeid i forhold til framtidas helseutfordringer og Samhandlingsreformen. Midtre Gauldal kommune har så langt hatt stor nytte av den kompetansen som finnes i Trondheimsområdet i forhold til implementeringen av Samhandlingsreformen. Samarbeidet mellom de seks kommunene i Gauldalsregionen om kompetanseutvikling for skolene og barnehagene er et eksempel på godt tjenestesamarbeid. Det samme er samarbeidet mellom Melhus, Midtre Gauldal og Skaun om skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Kommunene sør for Trondheim og SørTrøndelag fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet om prosjektet Trondheimsvegen; utbedring av E6 sørover til grensen mot Hedmark/Oppland. Videre er det også et vegsamarbeid mellom de tre kommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal når det gjelder utbedring av E6 som en del av det generelle arbeidet med regional utvikling. Prosjektene er nå tatt inn i Nasjonal Transportplan, og planlagt oppstart er Kommunestyret vil i løpet av Side101 32

102 høsten få framlagt en sak om framdrift og finansiering av E6 sør. Prosjektet Rute 30 er et samarbeid mellom tre kommuner om riksveg 30, se omtale lenger bak i dokumentet under Næring, plan og forvaltning. Befolkningsutvikling og bosetting Befolkningsutviklingen i Midtre Gauldal er positiv, antallet innbyggere er nå godt over Prognosen (SSB) viser en jevn økning i årene framover, og i år 2030 vil antallet innbyggere nærme seg Prognosen viser videre at veksten først og fremst vil skje på og omkring Støren. Tall for 2012 viser at andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk er generelt økende. Videre viser 2011 tallene at det for første gang på flere år er et fødselsoverskudd på 10 personer i kommunen. Øvrig vekst er et resultat av innflytting. Kommunalt eierskap Det foreligger en Eierskapsmelding for kommunen som gir oversikt over de selskapene der Midtre Gauldal har eierinteresser. Eierskapsmeldingen bidrar i seg selv til at kommunen bedre enn før kan ivareta sin eierrolle, men hovedhensikten med meldingen er at den skal danne utgangspunkt for utvikling av en egen eierstrategi med mål og tiltak. Eierstrategi vil bli gjenstand for eget temamøte forut for behandling i Formannskapet og Kommunestyret. Utfordringer og muligheter i perioden Lokaldemokrati og deltakelse Kommunens hjemmeside er nå oppgradert, noe som gjør det mulig å informere kommunens innbyggere og presentere utredninger og saksdokumenter på en enklere og mer effektiv måte enn før. Utfordringen er å klare å holde hjemmesiden godt nok oppdatert, samt å skape en forståelse hos alle medarbeidere om viktigheten av en åpen og inkluderende kommunikasjon. Ordningen med den digitale politiker, som er et moderne kommunikasjonsverktøy, bidrar til å lette politikernes arbeid, samtidig som en digitalisering av arbeidet bidrar til å forsterke satsingen på Midtre Gauldal kommune som et miljøfyrtårn. Det er fortsatt nødvendig med opplæring i bruken av ordningen. Det er viktig at det rent generelt legges til rette for praktiske og hensiktsmessige arbeidsmåter for politikerne, og også tidspunkt og tilrettelegging for møter bør vurderes jevnlig. Det kan være naturlig å gjennomføre en slik vurdering i forbindelse med årsskiftet. Det er en utfordring å klare å utvikle gode nok kanaler og arenaer for kontakt mellom innbyggerne og politikerne. Informasjon om resultatet av politiske prosesser og vedtak er viktig for kommunens omdømme og for arbeidet med å skape tillit og trygghet. Mulighetene ligger å videreutvikle og implementere foreliggende kommunikasjonsstrategi, ikke minst gjennomføre konkrete tiltak for å bedre informasjonen og innbyggerdialogen. Utfordringen med å sikre ressurser og kompetanse for løsing av kommunale utviklings og driftsoppgaver synes å bli stadig større. Muligheten ligger i å være proaktiv og deltakende når det gjelder formalisert samarbeid med nabokommunene, samt å søke om eksterne midler når det finnes muligheter for dette. Side102 33

103 Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal startes opp. Formannskapet er valgt som styringsgruppe for planarbeidet, og rådmannen skal ivareta det administrative arbeidet. Utfordringen er å få til en klar sammenheng fra folkevalgtopplæringen våren 2012 og planstrategien til samfunnsdelen. Muligheten ligger i at utfordringer og muligheter som kom fram gjennom folkevalgtopplæringen videreføres. Det er også utfordrende å få til en planprosess som involverer og engasjerer kommunens innbyggere og politikerne på en god måte. Muligheten ligger bl.a. i å videreføre arbeidsformen som ble benyttet i folkevalgtopplæringen, samt at det gjennomføres en grundig evaluering av forrige planprosess, og at man innhenter erfaringer fra andre kommuner som prøver ut nye, alternative måter å jobbe med planverket på. Interkommunalt samarbeid Midtre Gauldal er med i det etablerte samarbeidet i Trondheimsregionen når det gjelder næringsutvikling, arealplanlegging og når det gjelder forberedelsene til Samhandlingsreformen. Kommunen skal også samarbeide nordover når det gjelder utvikling, forvaltning og tjenesteproduksjon for øvrig. Utfordringen er å synliggjøre de områdene der Midtre Gauldal har noe å vinne på et slikt samarbeid, samt hvilke områder det vil være tvingende nødvendig av kompetansemessige hensyn med et interkommunalt samarbeid. Muligheten ligger i at det gis klare politiske signaler om at et slikt utredningsarbeid iverksettes, at man i arbeidet vektlegger involvering og en tillitskapende dialog, samt at kostnytte analyser blir en del av utredningsarbeidet. Det er en utfordring for den kommunale ledelsen alene å klare å holde nok fokus på alle områder der regionalt samarbeid og påvirkning er nødvendig for å få gjennomslag for bevilgning av statlige midler. Det interkommunale samarbeidet om vegutbyggingen i området er et godt eksempel på at samarbeid kan gi resultater; gjennom Stortingets behandling av ny Nasjonal transportplan ble det satt av vesentlige midler til utbedring av E6 sør for Støren. Riksveg 30 samarbeidet er et annet eksempel på at man kan nå lenger og få mer ut av tilgjengelige ressurser gjennom interkommunalt samarbeid. Det samme gjelder det formaliserte samarbeidet på grunnskole og barnehageområdet om kompetanseheving. Befolkningsutvikling og bosetting Det er fortsatt en hovedutfordring for kommunen å klare å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling for å sikre inntekter, noe som må til for at tjenestenivå og arbeidsplasser kan opprettholdes og videreutvikles. Videre er det viktig for å sikre arbeidskraft til arbeidslivet i kommunen. Flere innbyggere resulterer imidlertid i økende behov for kommunale tjenester, og det er en utfordring å få dette til å balansere. Muligheten ligger i systematisk planlegging og omdømmebygging, markedsføring og rekruttering av unge arbeidstakere. Lærlingordningen og Ungt Entreprenørskap er viktige redskap i dette arbeidet. Et viktig virkemiddel for å unngå ytterligere sentralisering er også å skaffe kvinner med utdanning utover videregående skole arbeid, og her er kommunen en svært viktig bedrift. Et økende antall utenlandske statsborgere krever tiltak som bidrar til at våre nye landsmenn blir integrert i lokalmiljøene. Dette kan gjøres ved tilrettelegging av møteplasser, språk og arbeidstrening, m.v. For at kommunen skal framstå som en attraktiv kommune å bosette seg i, må også tilgangen på boliger stå i forhold til etterspørselen. Det er en utfordring i dag at takten i boligbyggingen ikke er stor nok. Det er vanskelig å finne egnede områder for utbygging, samt at tilrettelegging av Side103 34

104 infrastruktur er kostbart. En mulighet er å vurdere muligheten for utbygging av områder som tidligere er betraktet som lite egnet, samt å fastsette tomtepriser som sikrer at kommunal boligbygging er selvfinansierende. Etablering av et kommunalt eiendomsselskap kan være en mulighet for å få til større aktivitet på dette området. Prosjektet Sentrumsutvikling Støren er sentralt i denne sammenheng, og prosjektet er omtalt nærmere under rammeområde 6. Aller viktigst i omdømmebyggingen er likevel kvaliteten på de tjenestene som kommunen gir, og i denne sammenheng ikke minst hvordan den enkelte bruker opplever møtet med den/de ansatte. Eierskapsmelding og eierstrategi Midtre Gauldal kommune har eierinteresser i mange selskap, og det er en utfordrende oppgave å holde oversikt over og sikre et godt grunnlag for utøvelse av eierrollen. Eierskapsmeldingen er et godt hjelpemiddel i dette arbeidet, og muligheten til å forvalte kommunens eierinteresser på en framtidsrettet og bærekraftig måte vil bli styrket når en egen eierstrategi er vedtatt. Handlingsmål for perioden Handlingsmål *Utrede og foreslå et formalisert og forpliktende interkommunalt samarbeid på områdene IKT og økonomi x Utrede og foreslå et formalisert og forpliktende samarbeid på andre aktuelle områder x x x Utvikling av en eierstrategi x Etablering av et kommunalt eiendomsselskap utredes x *Kommuneplanens samfunnsdel rulleres x x *Det gjennomføres minst to temamøter årlig i Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og x x x x muligheter innenfor de store tjenesteområdene *Kommunestyret gjennomfører minst to bedriftsbesøk/treff med bedrifter pr. år x x x x Tilretteleggingen for den politiske aktiviteten vurderes og videreutvikles x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rådmannens stab; organisasjon og personal Organisasjon og personal Arbeidet med å tilpasse personellressursene i forhold til oppgaver og budsjettrammer pågår kontinuerlig. Gjennom dette arbeidet utfordres organisasjonen i forhold til å tenke innovativt, forsøke nye løsninger og ikke minst ha fokus på effektiv oppgaveløsning og ressursutnytting. Kommunen har ennå ikke et driftsbudsjett i balanse, noe som gjør at arbeidet med nedbemanning og/eller andre driftsreduksjoner må fortsette. Det arbeides kontinuerlig med å redusere sykefraværet i alle enheter. Virksomhetsteam, tiltaket Gnisten og kontordagen som Nav har i kommunen er utvidet til å gjelde alle enheter. Interne kurs med tema Hva vil det si å være ansatt i en IA bedrift tilbys kontinuerlig. Som et helsefremmende Side104 35

105 tiltak er det også etablert treningsgrupper for ansatte. KLP har vært engasjert til å fortelle om hva de kan tilby de ansatte. De som ønsker det kan få individuell rådgiving om pensjon. Ved hver enhet skal det i løpet av året være etablert en egen arbeidsmiljøgruppe bestående av enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud. Målsettingen er felles engasjement og aktivt medarbeiderskap i arbeidet med å skape arbeidsmiljø som fremmer nærvær. Det er søkt om deltakelse i det nasjonale programmet Saman om ein betre kommune med prosjektet Arbeidsglede og nærvær. Programmet har oppstart i Det er også søkt om deltakelse i Saman om ein betre kommune med prosjektet Fulltidsorganisering. Prosjektet er forankret i administrasjonsutvalget som har vedtatt å se nærmere på arbeidstidsordningene i kommunen. Spørsmålet er om eksisterende arbeidstidsordninger i bidrar til å fremme kvalitet i tjenesteytingen, samt trivsel og nærvær for de ansatte. Det er gjennomført flere tiltak i løpet av siste fireårsperiode for å bidra til å utvikle den kommunale organisasjonen i ønsket retning. Lederutviklingen videreføres nå med på vekt på å utvikle enhets og mellomledernes relasjonskompetanse; dyktighet i å kommunisere og å skape relasjoner. Storparten av kostnadene til lederutviklingen dekkes med eksterne midler. Kompetente medarbeidere er kommunens viktigste konkurransefortrinn, og stadig flere ledere og medarbeidere melder om behov for kompetanseutvikling. I høst gjennomføres Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte. Resultatet av denne undersøkelsen vil gi et godt grunnlag for videre arbeid med å videreutvikle organisasjonen. Organisasjonsutvikling i en kommune har mye til felles med styrmannskunst, altså kunsten å navigere skipet gjennom ulike farvann. En viktig målsetting i organisasjonsutviklingen vil fortsatt være å skape en felles forståelse for den kommunale organisasjonen og de utfordringer og muligheter kommunen står overfor, samt synliggjøre viktigheten av kontinuerlig utviklingsarbeid. For å få kunnskap om hvordan utviklings, system og oppfølgingspraksisen egentlig er forankret og etterlevd i organisasjonen, ble undersøkelsen Kommunekompasset gjennomført i desember Resultat ga et bilde av at det er satt i gang et arbeid med å få til en helhetlig og strategisk tenking, og at det er jobbet med å innføre flere systemer som understøtter dette, uten at man helt er kommet i land eller har fått forankret denne arbeidsformen utover i organisasjonen. Videre oppfølging er fortsatt helt nødvendig. I Midtre Gauldal kommune er det nå 11 lærlinger, og kommunen er på denne måten en viktig bidragsyter for at ungdom skal få sluttføre sin videregående opplæring. For å sikre kvalitet i opplæringen, og støtte og veiledning til instruktørene, har kommunen tilsluttet seg Tverrfaglig opplæringskontor for Fjellregionen. Det er etterspørsel etter lærlinger i kommunen. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Generelt er det økende forventninger til kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens tjenester utøves i stor grad i samspill med tjenestemottakerne, og det er derfor viktig med dialog med brukerne omkring forventninger og vurdering av tjenestene. Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert annet år, neste gang er i 2013, og resultatene av disse undersøkelsene og andre kvalitetsmålinger skal danne grunnlag for et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid. Kommunen har i dag ikke et helhetlig system for systematisering og synliggjøring av kvalitetsdata. Side105 36

106 Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer er også langt på vei ferdig utarbeidet, og disse blir fortløpende lagt ut på kommunens nye intranett, for deretter å bli lagt ut på kommunes hjemmeside. Kommunen har et stort ansvar når det gjelder kvalitetssikring slik at en til enhver tid kan dokumentere at tjenestene utøves i tråd med gjeldende regelverk. Det er nødvendig med en kontinuerlig vurdering av prosedyrer og rutiner, og målet er at alle prosedyrer og rutiner etter hvert registrerer/lagres elektronisk. Kommunen har pr. i dag ikke et velfungerende system for avviksmelding/håndtering. Samfunnssikkerhet og beredskap Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble vedtatt i I Midtre Gauldal er uønskede hendelser som kan inntreffe kartlagt; det er mangelfull oversikt over status på dagens spredte avløpsanlegg, samt dårlig bæreevne på fylkesveibruer i kommunen. Det er gjennomført ROSanalyse for elektrisk forsyning i kommunen. Utfordringer og muligheter i perioden Organisasjon og personal Reduksjon av sykefravær må kontinuerlig vies stor oppmerksomhet på alle nivå i organisasjonen. Erfaringer fra bl.a. Kvalitetskommuneprogrammet viser klart at lederfokus på arbeidsmiljø og nærvær gir effekt. Utfordringen er å finne fram til konkrete nærværstiltak som gir synlig effekt. Mulighetene ligger i systematisk analyse av årsakene til og dialog med de ansatte om sykefravær, videreutvikle eksisterende og prøve ut nye ordninger/tiltak. Det avholdes nå årlig møte med Nav, bedriftshelsetjenesten og legene for felles forståelse for løsninger på sykefraværet. Eget handlingsprogram med konkrete tiltak for nærværsarbeidet er under utarbeiding og er planlagt implementert i Eventuell deltakelse i det nasjonale programmet Saman om ein betre kommune kan også gi ny innsikt og læring med tanke på strategier og tiltak Det er fortsatt en hovedutfordring i Midtre Gauldal kommune klare å skape en kultur for kontinuerlig læring og utvikling. Medarbeiderne er ofte de som først ser utfordringer og muligheter i hverdagen, og det bør legges til rette og motiveres for at de tar et større ansvar for å initiere, planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid. Muligheten for å få dette til ligger først og fremst i aktiv medarbeiderutvikling og medledelse. Gjennom en videreføring av Medarbeiderskap i den enkelte enhet bør medarbeiderne fortsatt utfordres til å spille en mer aktiv rolle i organisasjonen og til å utvikle seg selv. For at en slik satsing på medarbeiderutvikling skal lykkes, trengs ledere som er profesjonelle i sin rolle som personalledere og som utøver en relasjonsbasert endringsledelse. Videreutvikling på dette området er mulig gjennom fortsatt satsing på lederutvikling både på enhetsleder og mellomledernivå. De tillitsvalgte har en nøkkelrolle, og bør også delta i både medarbeider og lederutviklingsprogram. Verktøy som medarbeiderundersøkelser og utviklingssamtaler skal bidra til at en skaper et arbeidsmiljø som er hensiktsmessig og godt i forhold til å oppnå resultater og vedtatte målsettinger. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Side106 37

107 Det vil etter hvert foreligge stadig mer informasjon om kvaliteten på kommunens tjenesteyting. Utfordringen blir å kunne tolke, forstå og anvende denne informasjonen som grunnlag for en kontinuerlig utviklingsprosess i den enkelte enhet. Det er også en utfordring å klare å skape forståelse i alle deler av organisasjonen for at det er den enkelte medarbeider som er den aller viktigste forutsetningen for at kvalitet kan skapes, og at det er den enkelte medarbeider selv som har den beste forutsetningen til å kunne initiere utvikling og endring der det trengs mest. Mulighetene på dette området ligger i at lederne får opplæring i å analysere, tolke og anvende resultatmålinger i sitt utviklingsarbeid og at utviklingsarbeid etterspørres av oppdragsgiver, samt at det arbeides kontinuerlig med aktivt medarbeiderskap i hele kommunen. Hovedutfordringen i arbeidet med å dokumentere de viktigste arbeidsprosessene er å skape forståelse hos ledelse og medarbeidere for at dette er arbeid som faktisk må prioriteres. Det må synliggjøres enda tydeligere at det er ressursbesparende på lang sikt å være i forkant på dette området. Mulighetene til å komme raskt videre i dette arbeidet ligger i tett oppfølging og veiledning overfor enhetene fra staben, samt opplæring i å bruke eksisterende datasystem. Det må avklares hvilket datasystem som skal benyttes både når det gjelder å samle, systematisere og synliggjøre kvalitetsdata, og for registrering av prosedyrer og avvikshåndtering. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er en utfordring å få synliggjort samfunnssikkerhet i areal og tiltaksplaner. Dette kan ivaretas gjennom at det utarbeides maler/sjekklister for alle forhold som skal være vurdert i løpet av en planprosess og som skal være beskrevet i selve plandokumentet. Behovet for å være forberedt på uønskede hendelser ved barnehagene og skolene er større enn før. Muligheten ligger i at det utarbeides enda klarere retningslinjer for å kunne møte en trusselsituasjon, som også kan innebære bruk av skytevåpen, og at det gjennomføres øvelser. For å kunne håndtere eventuelle krisesituasjoner på en tilfredsstillende måte bør kriseledelsen gjennomføre øvelse minst en gang pr. år, og det bør avholdes møter i beredskapsrådet. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utviklingsarbeid Oppfølging av den enhetsvise videreføringen av Medarbeiderskap og gjennomføring av et oppsamlingskurs i x x x x løpet av året *System for kvalitetsmålinger etableres og implementeres x x x x *Kommunekompasset gjennomføres x x De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområdene skal være dokumentert og registrert i kvalitetssystemet En helhetlig kompetanseplan utarbeides x Personal Overordna arbeidsgiverstrategi implementeres x x x x Handlingsplan for nærværsarbeidet implementeres x x x x *System for internopplæring/kursing videreutvikles x x x x x Side107 38

108 *Prosjekt fulltidsorganisering gjennomføres x x x *Prosjekt arbeidsglede og nærvær gjennomføres x x x Samfunnssikkerhet og beredskap CIMkrisestøtteverktøy tas i bruk x Beredskapsrådet avholder et årlig møte x x x x Kriseledelsen avholder øvelse x x x x Kriseberedskapsplanen revideres x Utarbeiding av retningslinjer for trusselsituasjon med bruk av skytevåpen i barnehager/skoler x Det gjennomføres øvelse trusselsituasjon barnehage/skole x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering ved bruk av eksterne midler. Rådmannens stab; økonomiavdelingen Status for området I løpet av 1. halvår 2013 vil arbeidsoppgavene som er knyttet til Overformynderiet bli overtatt av Fylkesmannen. Dette vil medføre økt arbeid før overføringen kan finne sted, men det forventes å frigjøre noe kapasitet i 2. halvår. Kommunenes økonomiske utfordringer krever økt satsing på oppfølging og kontroll, og den frigjorte kapasiteten vil bli benyttet til å forsterke dette arbeidet. Regelverk og rutiner knyttet til det kommunale innkjøp er omfattende og komplekst, og avdelingen må forsterke og tydeliggjøre sin rolle på dette området. Utfordringer og muligheter i perioden På området elektronisk dokumenthåndtering er det fortsatt mulig med forbedringer. Dette gjelder spesielt i forhold til efaktura og bank. Det har tidligere vært vurdert å oppgradere økonomisystemet, men kommunens økonomiske situasjon tilsier at dette må utsettes. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Elektronisk dokumenthåndtering x x x Revidering av finansreglement x Avvikling av overformynderiet x Nytt regnskaps / økonomisystem vurderes x Rapportering avvikshåndtering skattlegging x Utvikle innfordringsenhet/ samarbeid x Styrke Altinnkompetansen i avdelingen x x x x Eiendomsskatt verker og bruk retaksering x x Kompetanseheving merverdiavgift lovverk, forskrift og rutiner x x x x Elektronisk lønnsslipp til alle x Utvikle KPI er for avdelingen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side108 39

109 Rådmannens stab; informasjonsavdelingen Status for området Det er arbeidet målbevisst for å kvalitetssikre kommunens arkiv og arkiveringsrutiner. Arkiv er et eget fagområde der det trengs spesiell kompetanse, og det er derfor tilsatt en egen arkivansvarlig ved avdelingen. Dette ble mulig ved at en tidligere medarbeider gikk av med pensjon. Riksarkivarens nye krav til bortsettingsarkiv, gjeldende fra , har skapt utfordringer når det gjelder arkivlokal. Tilfluktsrommet på Rådhuset brukes midlertidig til formålet, men er ikke en holdbar løsning på sikt. En mulighet er avlevering av papirarkiver til depot ved IKATrøndelag. Ulike muligheter vurderes. En annen målsetting med tilsetting av egen arkivansvarlig er å frigjøre mer tid til aktivt og strategisk arbeid med informasjon, kommunikasjon og utvikling av innbyggertjenester på nett. Kommunen publiserte nye hjemmesider i Det er informasjonsavdelingens ansvar og oppgave å holde disse oppdatert og bidra til aktiv bruk og videreutvikling. En kommunikasjonsstrategi for Midtre Gauldal kommune er under utarbeiding og forventes ferdig i løpet av året. Strategien skal blant annet beskrive kommunens bruk av sosiale medier. Saksbehandlingssystemet og det fullelektroniske arkivsystemet ble oppdatert på juni i år. Dette gjør det mulig å ta i bruk byggesøknadstjenesten Byggsøk etter planen, i løpet av Den Digitale Politiker, som innebærer at politikerne får saksdokumenter elektronisk på ipad, er iverksatt. Overgangen har vært utfordrende, men det synes som at politikerne håndterer den nye arbeidsmåten stadig bedre. Regnskapet viser at de økonomiske besparelsene som var anslått realiseres. Arkivplanen er revidert i løpet av året. I samarbeid med IKATrøndelag og åtte andre kommuner, er Midtre Gauldal vertskap for et prosjekt for ferdigstillelse av arkivplanene i Det er vurdert å kjøpe elbil for budbiltjenesten. Det er nå kommet biler med bedre kvalitet på markedet, men på grunn av kommunens økonomiske situasjon avventes investeringen inntil videre. For førstkommende år stilles imidlertid investeringen i bero. Utfordringer og muligheter i perioden Det er store forventninger og krav til kommunen når det gjelder tilgjengelighet og selvbetjente løsninger på nett. Å følge med i utviklingen og velge hensiktsmessige løsninger, samt å implementere disse, er utfordrende og ressurskrevende. Det er samtidig et svært viktig arbeid i forhold til kommunens omdømme som moderne og attraktiv både i forhold til bosetting, næringsetablering og ikke minst for kommunen som arbeidsgiver. Den strategiske bruken av sosiale medier for å nå flere innbyggere med målrettet informasjon, bør videreutvikles. Utfordringen er å klare å følge opp brukere/publikum på en slik måte at det ikke skader kommunens omdømme. Side109 40

110 De nasjonale kravene til arkivlokaler er strengere enn før, spesielt gjelder dette for bortsettingsarkiv. Kommunen har fått pålegg om å flytte dette ut fra tilfluktsrommet i Rådhuset. En mulighet er å avlevere stordelen av papirarkivene til det interkommunale arkivet (IKA). En slik løsning er imidlertid kostbar. I tillegg må det investeres i istandsetting av lokaler lokalt til de delene av arkivet som ikke kan avleveres til IKA. Så langt utredes derfor andre muligheter. Det er en spesiell utfordring knyttet til de gamle arkivene for skolene og barnehagene; sikring av gamle arkiver og rutiner for ny arkivdanning. Det er økt interesse for dokumenter fra disse arkivene bl.a. i forbindelse med skoleerstatningssaker. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Prosjekt for bortsettingsarkiv x x Sikring av gamle skole og barnehagearkiver og etablering av felles rutiner for ny arkivdanning. x x x Ta i bruk minst fem nye elektroniske skjema for større grad av døgnåpen forvaltning x x Implementering av kommunikasjonsstrategien x Utrede og ta i bruk flere sosiale medier på en hensiktsmessig måte x x Rådmannens stab; IKTavdelingen Status for området IKT er en virksomhetskritisk funksjon, og alle kommunens tjenesteområder har etter hvert blitt avhengige av at denne funksjonen ivaretas på en god måte. I de siste 23 år har IKTinfrastrukturen blitt modernisert og bruken av IKT har økt betydelig. Etter styrking av avdelingen i 2010 har fremdriften i viktige IKTprosjekter vært god. Behovet for nye system er imidlertid fortsatt stort, først og fremst innenfor pleie og omsorg. I kommunen har man nå tatt igjen mye av de siste årenes etterslep. Kommunen har en moderne IKTplattform som gir gode muligheter for å kunne ta i bruk nye IKTsystemer som støtter kommunens ulike virksomheter. Kompleksiteten har økt i samme takt som moderniseringen, og det stilles høye krav til IKTkompetanse i avdelingen. Kommunen er avhengig av kompetente og fleksible medarbeidere og er sårbar hvis arbeidsmarkedet gir utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde ansatte i IKT avdelingen. Etter flere års målrettet utvikling vil 2013 bli et mellomår preget av mindre omfattende installasjonsprosjekter. En gjennomgang av framtidens IKTplaner og satsing vil måtte prioriteres i sammenheng med offentliggjøringen av en ny nasjonal IKTstrategi fra KS. Utfordringer og muligheter i perioden Omfanget av aktiviteter og ressursbruk på IKTområdet øker fortsatt raskt. Det er en kontinuerlig utfordring å sørge for at tilstrekelig kapasitet alltid er til stede. Behovene for lagring av data, kapasitet i nettverkene og tilstrekelige serverresurser må alltid prioriteres og er sentrale oppgaver for avdelingen. Side110 41

111 For å kunne få størst mulig nytte av IKTinvesteringer kreves kompetanse i organisasjonen til å kunne utvikle nye arbeidsrutiner tilpasset de nye IKTsystemene, noe som er en viktig del av effektiv organisasjonsutvikling. Utviklingen på IKTområdet gir store muligheter for effektivisering innenfor alle tjenesteområdene, også der det tradisjonelt ikke har vært brukt IKT som verktøy. Dette medfører økning i antall brukere og antall PC er, som i sin tur krever bedre/annen infrastruktur og økt kapasitet ved IKTavdelingen. IKT er et viktig verktøy for å kunne utvikle kommunikasjonen med innbyggerne. Folk som trenger offentlige tjenester, forventer i stadig større grad at stat og kommune samordner informasjonen om tjenestetilbudet, slik at den enkelte innbygger finner nødvendig informasjon på en enkel måte. Forventninger fra innbyggerne om enkelt å kunne finne informasjon via internett, kunne levere søknader og kommunisere med kommunen via flere kanaler hele døgnet, stiller nye krav til kommunens IKTfunksjon og oppgaveløsning. Økt interesse for interkommunalt samarbeid på flere tjenesteområder forutsetter at IKTinfrastrukturen utvikles for å tilrettelegge for effektive samarbeidsformer. Interkommunalt samarbeid kan effektivisere selve IKTdriften noe, men det største effektiviseringspotensialet ligger i å kunne bruke IKT for å utvikle interkommunalt samarbeid på de enkelte tjenesteområdene. For å oppnå gevinster gjennom interkommunalt samarbeid må planlegging skje i et langsiktlig perspektiv. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Tilpasse kapasitet i kommunens IKTinfrastruktur x x x x Utvikle nettjenester på internett og intranett, teknisk tilrettelegging x x x x Gjennomføre årlig temadag IKT for å synliggjøre muligheter x x x med IKT i kommunens ulike virksomheter x Bistå pleie og omsorg og oppvekst med IKTplanlegging og gjennomføring av utviklingsprosjekt x x x x Velferdsteknologi, vurdere muligheter og planlegge implementering x x Oppgradering MS Officeversjon og ny epostserver x Implementering av ny IKTstrategi x Vurdere arbeidsprosesser i kommunen som kan digitaliseres x x Optimalisere telefonibruken, ta i bruk nye tekniske og avtalemessige muligheter på en mer kostnadseffektiv måte x x Side111 42

112 Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage Grunnskole Lovgrunnlag: Opplæringsloven med forskrift Området omfatter: Enhet/omfang Elever SFOplasser Leksehjelp Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Singsås skole , Budal skole , Soknedal skole , Støren 210 barneskole , Støren uskole , Skole felles SUM , (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Status for området Kvalitet Læringsmiljø, tilpasset opplæring og elevvurdering er hovedsatsingsområdene ved skolene. Alle skolene har startet opp med implementering av LPmodellen. Modellen er et verktøy for lærerne i arbeidet med å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Nasjonale prøver er avholdt fra og med skoleåret 2007/08 for 5. og 8. trinn i lesing, regning og lesing på engelsk. Det foreligger prøveresultater for 9.trinn fra 2010/11 og 2011/12. Prøvetidspunktet er hvert år i september og oktober, og alle landets elever gjennomfører prøven for sitt trinn. Det foreligger nå prøveresultater for to årskull som har gjennomført prøvene både på 5.og 8.trinn. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere elevenes læringsresultater over tid. Elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Når vi ser på resultater for jenter og gutter hver for seg, oppnår jentene resultater over fylkes og landsgjennomsnittet i alle fag og guttene under. Denne forskjellen finnes i hele landet. Mer spesielt er det at flere elever i Midtre Gauldal enn i landet for øvrig, ligger på det laveste mestringsnivået (nivå 1) i fagene. I 2009 ble det igangsatt spesielle tiltak for å øke lesemestringen for alle elevene. Det ble innført obligatoriske kommunale kartleggingsprøver for lesing i 1. til 4.trinn, og lærernettverk for lesing ble opprettet. Alle skolene tok i bruk verktøyet Leseutviklingsskjema (LUS,) og lesetrening heime fikk sterkere fokus. PPtjenesten har prioritert veiledning og oppfølging av lærerne og lærernettverkene. Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2011/12 viser god effekt av tiltakene for økt lesemestring. Langt færre elever får resultater innenfor nivå 1. Resultatene viser at de samme elevene som har fått forbedret lesemestring, fortsatt sliter med å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i regning og lesing på Side112 43

113 engelsk fram til 5.trinn. Det blir derfor svært viktig å komme i gang med tiltak på disse områdene, samtidig som skolene fortsetter tiltakene for lesing. Tiltak for at elevene skal nå høyere nivå i basisferdighetene lesing og regning, inngår i begrepet tidlig innsats. Tidlig innsats i Midtre Gauldalskolen er også tiltak for å bedre elevenes læringsmiljø i småskolen, og å gjøre overgangen mellom barnehage og skole lettere. Et tidlig fokus på språkferdigheter og atferdsproblemer hos barnehagebarna, og tett samarbeid mellom skole og PPtjeneste, har stor effekt for det enkelte barn og for læringsmiljøet i skolen senere. Førskolelærere og lærere samarbeider om å utarbeide progresjonsplaner for 4 til 8 åringene i lesing og regning. Et annet tiltak er at PPtjenestens psykolog veileder førstetrinnslærerne i arbeidet med å etablere gode læringsmiljø i klassene. Rektorene prioriterer de laveste klassetrinnene ressursmessig, slik at voksentettheten blir større der. Når vi sammenligner mestringsnivået ved nasjonale prøver for 5.trinn i 2007/08 og 2008/09 med resultatene for 8.trinn i 2010/11 og 2011/12, ser vi at disse to årskullene oppnår dårligere resultater ved starten av ungdomsskolen enn de hadde i 5.trinn. Dette viser at det også er utfordringer knyttet til overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Et aktuelt tiltak er å etablere faste samarbeidsgrupper for lærere på mellom og ungdomstrinn, slik at de kan få kunnskap om læreplaner, metodevalg og vurderingsformer, og bli kjent med læringsmiljøet på de to hovedtrinnene. Resultatene for 9.trinn både i 2010 og 2011 viser at de to første årskullene som har gjennomført nasjonale prøver, henter inn igjen nivået sitt fra 5.trinn på dette klassetrinnet. I ungdomsskolen deltar elever som har utilstrekkelige basisferdigeter i den landsomfattende satsingen Ny Giv. Det siste halvåret i 10.trinn arbeides det intensivt i små grupper med å forbedre lese og regneferdigheten hos elevene med lavest mestringsnivå. Denne satsingen skal bedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Læringsmiljø handler om hvordan elevene trives med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at den enkelte eleven skal få best mulig læringsutbytte. Resultatene av Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn gir et bilde av læringsmiljøet i Midtre Gauldalskolen. Resultatet av undersøkelsene viser at elevenes trivsel er som gjennomsnittet i fylket og landet ellers, både med hverandre og med lærerne. Andelen elever som oppgir at de blir mobbet på skolen er tilnærmet lik gjennomsnittet for fylket og landet. Det er likevel enkelte elever, særlig gutter, som sliter med læringsmiljøet. Skolene har lyktes med å hjelpe enkeltelever gjennom å trene på ferdigheter i kommunikasjon og problemløsning i faste grupper en time hver uke. PPtjenestens psykolog har veiledet lærere som har ansvar for å lede disse gruppene. Det er opprettet slike grupper ved de tre største skolene. Når det gjelder elevenes oppfatning av i hvilken grad de opplever mestring, får tilstrekkelig faglig utfordring og veiledning fra læreren, viser undersøkelsen at Midtre Gauldal får dårligere resultat enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette er resultater som har holdt seg stabile over tid, men med en svak forbedring i siste års undersøkelse. Det nasjonale programmet Vurdering for læring, som skolene har deltatt i fra 2010 til 2012, videreføres. Programmet handler om hvordan læreren skal Side113 44

114 veilede og gi råd om hvilke mål eleven skal sette seg for å oppnå økt utbytte og mestring i det daglige arbeidet med fagene. Alle skolene i Midtre Gauldal har lærere som deltar i etterutdanning i regi av Gauldalsregionen. En egen tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen legges i år for første gang fram til politisk behandling. Organisering og ressursutnytting Ressursene til det pedagogiske arbeidet ved skolene oppleves som knappe, men forsvarlige. Senere års forskning viser at spesialundervisningen i vårt land ikke gir resultater som står i forhold til de ressursene som brukes. Spesialundervisningen starter for sent i skoleløpet, og er ikke intensiv nok i starten (Stortingsmelding /07: og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring). Også i Midtre Gauldalskolen har antallet elever med vedtak om spesialundervisning økt jevnt etter årtusenskiftet. Fra skoleåret 2010/11 har skoleeier, rektorene og PPtjenesten arbeidet med å kanalisere ressursene til småskoletrinnet. Det prøves ut alternative tiltak som erstatter spesialundervisning for elevene som ble tilrådd fra to til fire uketimer. Spesialundervisning for denne gruppen, som har moderate eller små vansker, har vist seg å gi spesielt liten effekt. Elever med sosioemosjonelle vansker kan oppnå bedre resultater med andre typer hjelpetiltak. Skolene prøver også ut tiltak for læring av basisferdigheter gjennom praktisk tilnærming. Gruppetilbud med verkstedarbeid på Korsen er et slikt tiltak. For elevene med ekstra store spesialundervisningsbehov er det etablert et felles kommunalt tilbud to dager pr. uke. Dette gjelder elever som har lite utbytte av opplæring i klassen. Opplæring av fremmedspråklige elever er samlet ved Støren barneskole der det er etablert en mottaksklasse. Her lærer elevene norsk språk og får undervisning om norsk samfunnsliv. Elevtallet i denne klassen er økende, og aldersspennet er stort. Dersom elevtallet fortsetter å øke, må klassen deles. IKT/digitale verktøy Det er utarbeidet en egen IKTplan for skolene. Planen angir mål for oppgraderinger for hvert år. Alle lærere ved samtlige skoler har nå egen bærbar PC og egen kommunal epostadresse. Budal skole vil få tidsmessige nettforhold når byggingen er ferdig. Læringsplattformen IT`s Learning implementeres nå i skolene. Skolene kan tilby foreldre tilganger til plattformen, slik at de kan kommunisere med lærerne og motta informasjon om elevens læringsutvikling. Tverrfaglig samarbeid Skolene deltar i tverrfaglig ressursteam sammen med barnevern, psykiatri, helsesøster og PPT som ledd i arbeidet med å sikre helhetlig tilrettelegging og oppfølging av den enkelte elev. Videre har skolene samarbeid med barnehagene om tiltak for å tilrettelegge for en god overgang mellom disse to nivåene i opplæringsløpet. Det er også samarbeid mellom bl.a. rådgiver, sosiallærere og PPT for å sikre en forsvarlig overgang mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, og mellom Side114 45

115 ungdomstrinnet og videregående skole. Ny Givprogrammet og hospiteringsordningene for elever i 10.klasse innbefatter tett samarbeid mellom lærere i ungdomstrinnet og lærere i videregående skole. Samarbeidet mellom PPT og skolene er intensivert gjennom implementeringen av LPmodellen. PPtjenesten skal veilede atten lærergrupper fire ganger i året i tre år. Arbeidsmiljø og effektiv drift Rehabiliteringsarbeidet ved Soknedal skole er sluttført med unntak av uteområdet. Budal skole vil kunne flytte inn i rehabiliterte lokaler ved årsskiftet. Med dette ligger alt godt til rette for effektiv drift og gode fysiske arbeidsmiljø. Etter noe tid har personalet i de nye skolebyggene «bodd seg inn», og utnytter effektiviseringsmulighetene som finnes. Ved GSK gir samlokaliseringen plass for å ta inn en midlertidig elevtallstopp ved at ungdomsskolen låner rom fra fellesareal og videregående skole. Nærværsgraden i skolene er relativt stabil, men de siste årene registreres det en økning ved enkelte enheter. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Hovedutfordringen for skolene i Midtre Gauldal er å kunne tilrettelegge for økt læringsutbytte for elevene gjennom en bedre tilpasning av opplæringen til den enkelte. Antallet elever med spesialundervisning er fortsatt høyt i kommunen, selv om det er blitt færre i ungdomsskolen. Det må arbeides videre med alternative tilpasninger for elever som tradisjonelt har fått spesialundervisning få timer i uka, og for dem som har behov på grunnlag av problemer i læringsmiljøet. Innføring av LPmodellen skal kunne bidra til at personalet finner løsninger på vansker som er relatert til læringsmiljø. Mulighetene til å kunne videreutvikle kvaliteten i opplæringen ligger i systematisk utviklingsarbeid og motiverte lærere ved at det tilrettelegges for kompetanseheving gjennom lokalt og regionalt nettverksarbeid. Lærernes holdninger til og kompetanse i forhold til elevvurdering, er av avgjørende betydning når det gjelder tilpasset opplæring. Utvikling av et felles system for elevvurdering i kommunen gir en mulighet for å komme videre på dette området, det samme gjør videreføringen av Vurdering for læring. Utfordringer knyttet til elevenes motivasjon synes å være økende, spesielt på ungdomstrinnet. Noe av årsaken kan være at opplæringen er for lite praktisk. Forskning og egne målinger og resultater viser at dette i særlig grad gjelder guttene. Alt tyder på at mer praksisrettet undervisning er veien å gå for å fange opp disse elevene, slik at de får oppleve gleden av mestring og personlig utvikling. En slik tilrettelegging av opplæringen videreutvikles med prosjektet «Korsen», og alle elever på trinn i kommunen skal kunne dra nytte av denne læringsarenaen. I 2011 la Kunnskapsdepartementet fram egen ungdomsskolemelding. Den er i 2012 fulgt opp av en ungdomsskolestrategi. Dette er en nasjonal satsing for ungdomstrinnet på områder som klasseledelse, regning, lesing, skriving og valgfag. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt inn en pott for økt lærertetthet i ungdomsskolen som det kan søkes på etter gitte kriterier. I denne satsingen ligger muligheter for resultatforbedring og økt mestringsopplevelse for elevene i siste del av grunnskolen. Side115 46

116 Forskning viser at foreldrenes delaktighet i barns/unges læring har svært stor betydning for hvilke resultater den enkelte elev oppnår. Skolene har mye å hente ved å øke kvaliteten på samarbeidet med foreldrene og å legge til rette for økt foreldremedvirkning. Organisering og ressursutnytting Nye, moderniserte skolebygg gir nye muligheter for organisering og ressursutnytting, blant annet gjennom mer samarbeid på tvers av årstrinnene. Enhetslederne i Budal og Soknedal peker også på at en samlokalisering av skole og barnehage vil gi ytterligere muligheter for fleksibel bruk av lokaler og personale, samt at det legger til rette for et enda tettere faglig samarbeid. Skolene på Støren står overfor utfordringer med stadig flere fremmedspråklige elever. Det er behov for ressurser i form av spesialutdannede lærere, egnede lokaler og flere mottaksklasser. Skolene peker også på behovet for ressurser til tidlig innsats og alternativ læringsarena når rammen for skolene fastsettes. Rektorene opplever det som en spesiell utfordring å få ressursene til å strekke til i forhold til at det er mange elever i kommunen med vedtak om spesialundervisning. IKT/digitale verktøy Kommunen har fortsatt flere uløste oppgaver når det gjelder IKT i grunnopplæringen. Utstyret er langt på vei på plass, så det viktigste nå er å sikre effektiv drift. Viktig er det også at enhetsledere samtidig følger opp det pedagogiske personalet, slik at det digitale verktøyet blir utnyttet og at elevene får den opplæringen de skal ha i henhold til læreplanene. Med innføringen av læringsplattformen It`s Learning åpnes en kanal for bedre samarbeid mellom foreldre og skole. Denne gir også foreldrene en ny mulighet til mer aktivt engasjement i barns/unges skolearbeid. Tverrfaglig samarbeid Gjennom Kunnskapsløftet understrekes viktigheten av helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Det pekes på at dette kan bidra til å gi elevene en likeverdig og tilpasset opplæring. Muligheten for å videreutvikling på dette området ligger i at det nå er gjennomgående læreplaner for alle årstrinn, en inndeling av grunnskolen i et småskoletrinn og et ungdomstrinn og at 25 % av timetallet kan disponeres for lokal tilrettelegging. Det er viktig at skolene nyttiggjør seg disse mulighetene. For Midtre Gauldal vil samlingen av ungdomsskoleopplæringen ved en skole som er samlokalisert med den lokale videregående skolen, legge til rette for helhet og sammenheng på en unik måte. Det foreligger rutiner for tverrfaglig samarbeid i ressursteam i kommunen. Ressursteamet er revitalisert det siste året. I dette ligger gode muligheter for samarbeid om forebyggende arbeid blant barn og unge. Arbeidsmiljø og effektiv drift Oppgraderte skolebygg gir muligheter for en effektivisering av både det pedagogiske arbeidet og den tekniske driften. Utfordringen blir å sikre at mulighetene blir utnyttet, særlig gjelder dette på det pedagogiske området. Det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer ved sykefravær. Side116 47

117 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Opplæringen Overgangene: Samarbeidsprosjekt mellom alle skoler og barnehager med fokus på overgangen fra barnehage og skole videreføres. *Samarbeidsprosjekt mellom lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn igangsettes. Indikator for måloppnåelse: Elevene i 8.trinn oppnår resultater som gjennomsnittet for fylket i nasjonale prøver. Tidlig innsats: Tiltak for lesing videreføres. X X X X *Tiltak for regning utvikles og igangsettes, nettverksgrupper for lærere etableres og utprøving av nye læringsmetoder starter. *Tiltak for engelsk utvikles og igangsettes. Indikator for måloppnåelse: Antall elever i 2.trinn som får resultater på laveste mestringsnivå i basisfag halveres ift Resultatene fra nasjonale prøver i 5.trinn holder nivået fra 2012 eller blir bedre. Læringsmiljøet: *LPmodellen (verktøy for utvikling og forbedring av læringsmiljøet i klassene) implementeres i skolene Prinsippene fra prosjektet Vurdering for læring videreføres Indikatorer for måloppnåelse: Resultatene fra Elevundersøkelsen (på områdene mestring, faglig utfordring, trivsel med lærerne og sosial trivsel) blir bedre enn i Personalet Personalet besvarer Lærerundersøkelsen hvert år, og Medarbeiderundersøkelsen annethvert år. Lederne får veiledning i bruk av prøvetid for nyansatte. Lederne skal ha faste møter med tillitsvalgte og verneombud. Mål: Nærværsprosenten skal være 95. Brukere Foreldre Foreldrene blir gjort kjent med betydningen av involvering i barns/unges skole og læringsarbeid. Foreldres medvirkning styrkes gjennom aktiv bruk av Iæringsplattformen It`s Learning. Alle foreldre får tilganger til plattformen. Foreldrearbeidsutvalgene på skole og kommunalt nivå bidrar til at bruken av plattformen utvikles. Alle foreldre blir informert om sine barns/unges resultater på kartlegginger og nasjonale prøver. De blir også gjort kjent med gjennomsnittlig resultatnivå for skolen/fylket og landet. X X X X X X X X X X X X X X X X X X X 48 Side117

118 Foreldrene anmodes om å besvare foreldreundersøkelsen, og skolene/fau legger til rette for at flest mulig gjør dette. Indikatorer for måloppnåelse: 60 % av foreldrene besvarer foreldreundersøkelsen. På spørsmålene i undersøkelsen om dialog / medvirkning og støtte fra foresatte oppnår kommunen vesentlig bedre resultat enn i Utstyr *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres så langt det er økonomisk mulig x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Skolefritidsordningen Status Skolenes rapportering viser at det i høst er totalt 71 elever ved kommunens skolefritidsordninger. Tilbudene elevene benytter seg av er fra 4 til 27 timer pr. uke. Dette betyr at antallet elever varierer mye fra dag til dag, og fra time til time. De fleste elevene går i første eller andre klasse, mens bare noen få elever går i tredje og fjerde klasse. Ved Singsås skole tilbys ordningen også til elever på mellomtrinnet. Utover våren blir det som regel færre og færre som benytter tilbudet. Ved noen av skolene samarbeides det med barnehagen for å få til et best mulig tilbud morgen og ettermiddag. I Soknedal tilbys SFO i alle ferier, noe som viser seg å være et populært tiltak. Utfordringer og muligheter i perioden Skolefritidsordningen ved de fleste skolene har et relativt variert tilbud. Det lages en aktivitetsplan for hver måned, og det legges til rette for et trygt opphold med lek, kultur og fritidsaktiviteter. Hovedutfordringen er å kunne gi et variert tilbud til alle innenfor gjeldende ressursramme. Mulighetene ligger først og fremst i å øke brukerbetalingen, samt gjennom mer samarbeid med personalet i skolen, barnehagen og frivillige organisasjoner der det ligger til rette for dette rent praktisk. Det er også en utfordring å få ordningen med leksehjelp til å fungere i tråd med nasjonale ønskemål. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Øke andelen brukere av SFO x x x Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO x x x Videreutvikle ordningen med leksehjelp x Skolens plan for sosial ferdighetslæring implementeres i SFO x Side118 49

119 Barnehagene Lovgrunnlag: Lov om barnehager Området omfatter: Enhet Antall barn Ansatte Årsverk Finansiering Støren barnehage , Fagerlia barnehage , Singsås barnehage , Budal barnehage , Kommunale barnehager , ) Private barnehager , ) Totalt , (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) 1) Netto driftsutgift for de kommunale barnehagene. Summen inkluderer utgifter til styrket barnehagetilbud budsjettert på felles barnehage. 2) Kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Status for området Kvalitet Barnehagen er et pedagogisk tilbud der mange faktorer bidrar til kvaliteten. Nasjonalt er kompetansen hos personalet og antall ansatte pr. barn to av de viktigste indikatorene på god kvalitet. Barnehagene i kommunen har en felles kompetanseplan som bygger på statlige og regionale føringer. Barnehagene deltar i regional kompetanseheving gjennom samarbeidet i Gauldalsregionen. De kommunale barnehagene i Midtre Gauldal har lengre daglig åpningstid enn barnehager i andre kommuner. Bemanningen er gjennom kommunestyrevedtak økt til samme nivå som for de fleste andre kommuner (3 voksne pr. 18 barn over 3 år), men åpningstiden gjør den reelle voksentettheten lavere. Det ble gjennomført brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene i Resultatene på brukerundersøkelsen viser store variasjoner mellom de ulike barnehagene i kommunen. Kommunesnittet ligger omtrent på samme nivå som for SørTrøndelag og noe under landssnittet. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har vedtatt at brukermedvirkning og respektfull behandling skal være fokusområde for alle barnehagene. Ny Singsås barnehage er tatt i bruk høsten 2012 og ny Budal barnehage vil bli tatt i bruk ved nyttår Når disse barnehagene er godkjent vil alle barnehagene i Midtre Gauldal ha fått fornyet godkjenning etter både barnehagelov og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Sør Landet KOSTRA kvalitetsindikatorer for barnehage MGK Kostra gr.10 Tr.lag 91,6 % 88,5 % 93,1 89,6 % Andel barn 15 år med barnehageplass % Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 85,7 % 44,9 % 21,7 31 % Side119 50

120 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen pedagogisk utd. % 94,4 % 85,3 % 93,8 85 % % 54,8 % 29,9 % 36 % 25,1 % Andel barn i alderen 15 år med barnehageplass i Midtre Gauldal er 91,6 %. Dette er noe høyere en andelen på landsbasis, men noe lavere enn for SørTrøndelag. Når det gjelder daglig åpningstid skiller Midtre Gauldal seg kraftig ut ved at hele 85,7 % av barnehagene er åpen mer enn 10 timer. Tallene for landet er 31 % og for SørTrøndelag 21,7 %. Åpningstidens lengde gir ikke noe mål på hvor god kvaliteten i barnehagen er for barna, men sier noe om tilgjengeligheten og fleksibiliteten for foreldre. Lang åpningstid gjør den reelle voksentettheten mindre. I Midtre Gauldal er andel styrere og pedagogisk ledere som har godkjent utdanning høyere enn landssnittet og om lag på samme nivå som i SørTrøndelag. Denne indikatoren sier noe om hvor kvalifisert personell barnehagene har i forhold til kravet i barnehageloven om utdanning for pedagogiske ledere og styrere. Når det gjelder assistentene i barnehagen er andelen som har fagutdanning eller pedagogisk utdanning langt høyere i Midtre Gauldal enn i SørTrøndelag og i landet. Organisering og ressursutnytting Ved hovedopptak i 2012 hadde kommunen full barnehagedekning i forhold til å ivareta retten til barnehageplass. Kommunen har imidlertid ikke full barnehagedekning i forhold til det totale behovet, da det er ventelister med barn som enten er for unge i forhold til rettighetskravet eller barn som har flyttet til kommunen/søkt etter hovedopptaket. Disse barna har rett til plass fra høsten Pr står om lag 30 barn på venteliste for plass høsten 2012/vinteren 2013, de fleste av disse har søkt barnehageplass i barnehagene på Støren. Det er en kraftig økning i minoritetsspråklige barn, både i barnehagene på Støren og på venteliste. Omtrent 40 % av barna på venteliste til barnehagene på Støren har minoritetsspråklig bakgrunn, de fleste fra østeuropeiske land. I Singsås er nytt barnehagebygg tatt i bruk fra august 2012 og i Budal vil nytt bygg tas i bruk ved nyttår For Støren har Liøya private barnehage startet utbygging av to nye avdelinger. For høsten 2012 har barnehagen en midlertidig avdeling på Korsen som flyttes over til nye lokaler fra KOSTRA prioritering og produktivitet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale nettoutgifter Antall barn pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal barnehager pr. oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr.) Kostra Sør Landet MGK gr.10 Tr.lag 10,1 % 13,2 % 16,1 % 14,6 % 7,1 6,6 6,6 6, Midtre Gauldal bruker 10,1 % av kommunens totale nettoutgifter på barnehage, noe som er lavere Side120 51

121 enn både landet og SørTrøndelag. Denne indikatoren sier noe om kommunens prioritering av barnehagesektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. De kommunale barnehagene i Midtre Gauldal har flere barn pr. årsverk enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnitt (6,3). De korrigerte brutto driftsutgiftene i kommunale barnehager pr. oppholdstime ligger lavere enn andre kommuner, mens overføringen til de private barnehagene ligger over landsgjennomsnittet. Dette skyldes bl.a. at Midtre Gauldal kommune har vedtatt 100 % kompensasjon for de private barnehagene, mens forskriften sier 92%. IKT/digitale verktøy Det er variasjoner barnehagene i mellom mht hvor mye det er investert på dette området, både hva gjelder utstyr og kompetanse. Dette er også tilfellet når det gjelder IKT som administrativt verktøy for å effektivisere driften. Infrastruktur og tilganger er under utvikling, og gjennom rehabilitering og nybygg vil dette kunne forbedres enda mer. Det er varierende bruk av pedagogisk programvare i barnehagen, og det arbeides for å finne gode system for felles bruk og utveksling av erfaringer. Tverrfaglig samarbeid Det foreligger rutiner for tverrfaglig samarbeid i ressursteam. Dette er et samarbeid mellom barnehagene, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevernstjenesten, helsetjenesten ved helsesøster og psykiatritjenesten. Samarbeid med ulike instanser fungerer godt i veiledning, utredning og ansvarsgruppemøter rundt barn det er meldt bekymring for eller hvor det foreligger vedtak om hjelp og støtte. Kommunen har mottatt skjønnsmidler til prosjektet Fra magefølelse til handling som er et tiltak for å øke kompetanse og utarbeide system for tidligere innsats til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Barnehagene har sammen med skolene utarbeidet en plan med tiltak for å bedre overgang barnehage skole. Planen foreligger som brosjyre som blant annet deles ut til foreldre til skolestartere i barnehagen. Førskolelærere og lærere samarbeider om å utarbeide progresjonsplaner for 4 til 8 åringene i lesing og regning Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres i henhold til kommunens planer og resultatene følges opp på den enkelte arbeidsplass. De ansattes gjennomsnittsalder er stadig høyere. Det vil i løpet av få år bli behov for seniorpolitiske tiltak. Barnehagenes hverdag kan gi noen utfordringer knyttet til evnen og muligheten til å gå i helstilling frem til pensjonsalderen. De aller fleste av barnehagene i kommunen har hatt utfordringer i forhold det fysiske arbeidsmiljøet. Rehabilitering og nybygg skal kunne bidra til å effektivisere driften gjennom å øke oppvekstområdenes muligheter til sambruk og samarbeid av både bygg og personale. Tjenesteproduksjonen kan effektiviseres og kvalitetssikres ytterligere gjennom at det utarbeides felles prosedyrer for de viktigste arbeidsprosessene og ytterligere koordinering av ulike barnehagefaglige oppgaver. Side121 52

122 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Fra sentralt hold settes det stort fokus på barnehagenes kvalitet. Dette gjenspeiler seg i flere utredninger og stortingsmeldinger. Ett gjennomgående fokus er viktigheten av personalets kompetanse. Barnehagene i kommunen har et personale med høy kompetanse og med et stort engasjement for pedagogisk arbeid. Statsbudsjettet varsler økende innsats på kompetanseheving for ansatte i barnehagesektoren med spesielt fokus på assistenter. Barnehagene i Midtre Gauldal har som målsetting å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet. Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert andre år. Barnehagene skal i perioden fram mot neste brukerundersøkelse i 2014 jobbe systematisk for å øke foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet. Barnehagene har få menn i personalgruppene. I tillegg har mange gutter i barnehagen få mannlige rollemodeller i sin hverdag. Barnehagens kultur, innhold og pedagogiske grunnsyn er i hovedsak bygd på kvinnelig grunnsyn og kompetanse. Rekruttering av flere menn til barnehagen bør være et prioritert område. Barnehagene må heve kompetansen rundt gutters pedagogiske behov og kartlegge egen pedagogiske virksomhet med fokus på kunnskap om likestilling, tilrettelegging for gutter i hverdagen og voksenrollen. Mange foreldre i Midtre Gauldal har lang reisevei til arbeidsplassen, og mange vurderer lang åpningstid som en kvalitet ved kommunens barnehager. På samme måte vurderer mange sommeråpne barnehager som et gode. En endring på disse områdene vil av mange foreldre oppleves som en reduksjon i kvalitet. Åpningstid og bemanning må vurderes spesielt i forhold til små barnehager for å sikre et forsvarlig tilbud. Våren 2012 ble NOU 12:1 Til barnas beste ny barnehagelovgivning lagt fram. Den foreslår omfattende endringer i barnehageloven som vil få økonomiske og praktiske konsekvenser for kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Våren 2013 følges forslagene opp i en stortingsmelding. Viktige forslag til endringer er innføring av 2 opptak i året, økt pedagogtetthet i barnehagen og bemanningsnorm på 1:3 for barn under 3 år og 1:6 for barn over 3 år. Organisering og ressursutnytting For å kunne ivareta retten til barnehageplass fremover må det ut fra SSB`s prognoser iverksettes utvidelse og nybygg av barnehager i planperioden Antall barn i alderen 05 år vil øke fra 395 i 2012 til 499 i 2016 hvis prognosene slår til. Utfordringen er å forutse hvordan økningen fordeler seg i de ulike kommunedelene, men man må anta at hovedtyngden vil skje på Støren. For Støren har Liøya private barnehage startet utbygging av to nye avdelinger. For høsten 2012 har barnehagen en midlertidig avdeling på Korsen som flyttes over til nye lokaler fra Liøya barnehage vil ha ledig kapasitet til å åpne ytterligere en ny avdeling i Dette vil kunne avhjelpe noe av behovet for høsten Prognosene tilsier at det i tillegg må bygges en ny barnehage for Støren skolekrets i økonomiplanperioden. Det må vurderes fortsatt drift i midlertidige lokaler på Støren fram til ny barnehage står klar. Side122 53

123 I Soknedal er ny barnehage under planlegging. Denne skal gi plass til dagens barn i Fagerlia barnehage og Soknedal menighetsbarnehage som er vedtatt nedlagt. I tillegg må det i ny barnehage tas høyde for økning i antall barn. Det må vurderes drift i midlertidige lokaler fram til ny barnehage står klar. Barnehagene fikk gjennom kommunestyrevedtak i 2011 en minimumsnorm for bemanning, men de lange åpningstidene i barnehagene gjør den reelle voksentettheten lavere. Det er ikke mulig å redusere bemanningen uten at det fører til redusert åpningstid eller at det går på bekostning av kvaliteten i barnehagen. Det er en utfordring å få tid til refleksjon, kompetanseheving og samarbeid innefor de rammer barnehagene har. Ved reduksjon i bemanning er det viktig med en avklaring på hvilke oppgaver barnehagen skal nedprioritere for å få tid til barnehagens basisaktiviteter å gi barn et godt pedagogisk tilbud. I dag benyttes bl.a. mye ressurser til håndtering av mat/måltid i barnehagen og det må bl.a. vurderes å innføre at barna tar med matpakke hjemmefra. Barnehagene på Støren har etter hvert fått en stor gruppe barn med annet morsmål enn norsk. Ved Støren barnehage er 16 (17 %) av barna minoritetsspråklige. I tillegg kommer en gruppe med 7 barn der den ene av foreldrene er minoritetsspråklig. Det er en utfordring å kunne gi de minoritetspråklige barna et barnehagetilbud så raskt som mulig etter at de kommer til kommunen. Pr. i dag kan de stå opp til et år på venteliste fra de kommer til de starter i barnehagen. Barnehagene må samarbeide og utvikle gode tilbud slik at disse barna får en god start og god oppfølging i barnehagen. Videre er det viktig å legge til rette for et godt samarbeid med foreldre uten språklige hinder. Barnehagene har behov for økte ressurser og økt kompetanse for å kunne ivareta dette. IKT/digitale verktøy Tilgang til datamaskiner og andre digitale verktøy er hovedutfordringen i forhold til pedagogisk satsing. Muligheten ligger i en mer systematisk oppfølging av vedtatt IKTplan for skolene og barnehagene. Barnehagene har fortsatt store utfordringer i forhold til infrastruktur slik at hele personalet er på nett. Det er viktig at barnehagene arbeider for å motivere personalet til kompetanseheving i IKT som pedagogisk verktøy. Det er en del utfordringer knyttet til dagens barnehageadministrative program og det bør vurderes om kommunen skal bytte leverandør. Tverrfaglig samarbeid Barnehagene skal videreføre det gode samarbeidet med de ulike instanser i kommunen. Gjennom prosjektet Fra magefølelse til handling skal samarbeid og arbeidsmetoder systematiseres og forbedres. Dette omhandler både samarbeidsformer og systemer som allerede er etablert og nye tiltak der dette er nødvendig. Ressursteam er en slik samarbeidsform som må utvikles for å fungere bedre som redskap for å fange opp barn det er grunn til å gi ekstra oppmerksomhet i forhold til en bekymring. Arbeidsmiljø og effektiv drift Barnehagene vil gjennom rehabilitering og nybygg få muligheter til både å få moderne bygg tilpasset dagens behov. Byggeprosjektene gir også muligheter til å ivareta både ergonomiske og andre faktorer som har betydning for det fysiske arbeidsmiljøet. Samtidig kan planleggingsprosesser gi stimulerende effekt for samarbeid og faglig utvikling. Nybygg kan også gi positive driftsmessige konsekvenser. Personalet i barnehagene har en stadig høyere gjennomsnittsalder. Utfordringene er å Side123 54

124 utvikle gode seniortiltak med virkemidler tilpasset barnehagehverdagen slik at man kan gi personale muligheter til å stå i jobben frem til pensjonsalderen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Gjennomføre og følge opp resultater i brukerundersøkelse x x x x Utvikle en målrettet, systematisk og langsiktig kompetanseplan og rekrutteringsplan x x x Utarbeide en plan for seniortiltak barnehage x x Utarbeide strategi for å rekruttere menn til barnehagene x x Utarbeide en pedagogisk plattform for Midtre Gauldalbarnehagen som bygger på formålparagrafen x x Opplæring i ASQ og ASQSE, et verktøy for kartlegging av barns psykiske helse x x Plan for overgangen fra barnehage og skole følges opp og implementeres. Progresjonsplaner utarbeides x x x x *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres x x x *Øke kompetanse og gjennomføre kartlegging av barnehagenes tilrettelegging for gutter x x Prosjekt Ekstern vurdering videreføres i samarbeid med Nea. Ekstern vurdering av alle barnehagene i løpet av x x x x perioden *Videreføring av prosjektet Fra magefølelse til handling x x *Vurdere anskaffelse av nytt barnehageadministrativt program x Utarbeide strategi for kommunens arbeid med minoritetsspråklige barn x x Tiltak merket med* betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side124 55

125 Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring Lovgrunnlag: Lov om kulturskoler, Lov om voksenopplæring, Lov om bibliotek, Lov om kulturminnevern, Opplæringsloven Området omfatter: Tjenester Elever Elever med Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett norskopplæring Kulturskolen , Voksenopplæring 13*) , Det generelle kulturområdet 3 1, Biblioteket 2 1, Støren kulturhus 2 1,50 98 Sum 32 13, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) *) 4 med rettigheter etter opplæringsloven Kulturskolen Status for området Kulturskolen er en sentral aktør og viktig drivkraft innenfor kulturlivet i kommunen. Det gis et bredt tilbud innenfor musikk, sang, bilde, dans, drama og musikkteknologi. Det gjennomføres mange faste årlige arrangement som blant annet Gaularock, barnas og ungdommens kulturmønstring, kulturleir (kulturskolens sommertilbud), stjerneskimmerkonsert, sommerkonsert, juleforestilling, m.fl. Kvalitet Det arbeides kontinuerlig med å utvikle kvaliteten på kulturskoletilbudet, og de fire prinsippene i Kvalitetssirkelen legges til grunn i dette arbeidet; planlegge utføre evaluere korrigere. Det er vanskelig å måle kvalitet på kulturuttrykk, men et viktig signal er om elevene fortsetter over tid. Kulturskolen gjennomførte i 2011 en brukerundersøkelse blant foreldre og elever. Tilbakemeldingene viser en stor tilfredshet blant elevene. Undersøkelsen viser ellers at kommunikasjon og informasjon til brukerne kan forbedres, og da ta i bruk internett som hjelpemiddel for å nå brukerne raskt og effektivt. Lærerstaben i kulturskolen bør være bredt sammensatt når det gjelder fagkompetanse og aldersammensetning. Det arbeides med en bemanningsplan for å møte framtidens utfordringer. Organisering og ressursutnytting Skolen drives etter en desentralisert modell som innebærer at undervisningen foregår i alle oppvektsområdene i kommunen. Noen av tilbudene er spisset og lagt til de stedene i kommunen der påmeldingen er størst. Undervisningen foregår for det meste etter skoletid for de eldste elevene. De Side125 56

126 yngste har en del av undervisningen innenfor ordinær skoletid. Dette skjer i samarbeid med skolen og etter samtykke fra foreldrene. Det er stort fokus på at elevene skal øve på å framføre det de har lært. Gjennom slik aktivitet kan elevene utvikle selvtillit og selvinnsikt. Det er også viktig at elevene har generalprøve før forestilling. Dette gir økt kvalitet i utførelsen og større trygghet for alle i en produksjon, både elever og teknisk personell. Støren kulturhus har gitt kulturskolen større muligheter for samarbeid mellom de forskjellige disiplinene og andre samarbeidspartnere som blant annet Frivilligsentralen. Det gir muligheter for fine forestillinger, her kan nevnes storsatsingen i 2011, Putti Plutti Pott, som var et samarbeid mellom dans, drama, sang og visuelle kunstfag. IKT/digitale verktøy I nasjonale styringsdokumenter går det tydelig fram at kulturskolen skal være et ressurssenter i kommunene på kompetanse og utstyr. Det arbeides kontinuerlig med å heve kompetansen hos lærerne spesielt på dette feltet. Mange av elevene bruker også de digitale verktøyene. Kulturskolen har tilbud om undervisning i sceneteknologi med hovedfokus på lyd og lys. Dette er områder man ønsker å utvikle videre. Ved Gauldal skole og kultursenter finnes et rom som er planlagt for musikkteknologi og studiovirksomhet i sambruk mellom kulturskolen og ungdomsskolen. Dette rommet er pr i dag ikke godt nok utnyttet. Det mangler en del utstyr for å gjøre rommet funksjonelt. Internett brukes som verktøy i undervisningen i kulturskolen, tilgangen til internett er tilfredsstillende på alle skolene i kommunen for de lærerne som har kommunal pc, for de lærerne uten kommunal pc er dette en utfordring. Tverrfaglig samarbeid Det er et tett samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen på mange områder, som timeplanlegging, utnyttelse av spesialrom, utstyr, oppsetninger, musikkprosjekt, Den Kulturelle skolesekken og kompetanseheving. Det er etablert et samarbeid med barnehagene hvor det gis et kulturtilbud i ordinær barnehagetid. De økonomiske forhold rundt dette tilbudet må avklares dersom det skal videreføres. Samarbeidet med Gauldal videregående skole og Støren ungdomsskole fungerer godt på mange områder og kan fortsatt videreutvikles. Arbeidet elevene ved Støren ungdomsskole gjorde for kulturskolen ved bygging av kulisser til ulike oppsettinger er et godt eksempel på dette samarbeidet. Alle skolekorpsene i kommunen bruker kulturskolen til opplæring av sine medlemmer. Korps og kor kjøper dirigenttjenester av kulturskolen. I flere år har kulturskolen hatt et meget godt samarbeid med helsesenteret på Støren. En dag pr. uke har to pedagoger drevet musikkaktivisering for brukerne. Målet for denne aktiviteten er Livskvalitet for eldre gjennom musikkaktivisering. Det synes som at aktiviteten gir gode resultater. Høsten 2012 er kulturskolen veiledere for lærerstudenter. Side126 57

127 Høsten 2012 gir Støren ungdomsskole tilbud i valgfaget Produksjon for sal og scene. Kulturskolen er ungdomsskolen samarbeidspartner i dette. Over tid har medarbeidere i kulturskolen opparbeidet kompetanse på dette området. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeiderundersøkelser gjennomføres i henhold til kommunens planer. Ut fra resultatene fra disse undersøkelsene innrettes arbeidet på en slik måte at arbeidsmiljøet skal være preget av åpenhet, inkludering og godt samarbeid. Den desentraliserte måten å drive kulturskoleopplæringen på er kanskje ikke den mest effektive, men gjennom en slik modell oppnår man stor oppslutning om kulturskolen på grendeskolene, og tilbakemeldingene viser at brukerne synes å være fornøyd. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kulturskolen i Midtre Gauldal arbeider etter Norsk Kulturskoleråds visjon, kulturskole for alle. Aktiviteten kjennetegnes av høy kvalitet, rikt mangfold og ivaretar både bredde og talent. Brukerundersøkelser gjennomføres for å kartlegge brukernes opplevelse av kvaliteten. Fokusområder etter siste undersøkelse er kommunikasjon og informasjon. Det er iverksatt forbedringstiltak på bakgrunn av resultatet av denne undersøkelsen. Det gjennomføres trekantsamtaler med elev, foreldre og lærer i løpet av året. Denne formen for samtaler gir nyttig informasjon om hva som forventes både av skolen, lærer, elev og foreldre. Det gjennomføres foreldremøter og det er utarbeidet en egen brosjyre for kulturskolen. Det arbeides med å lage fagplaner i alle disipliner, dette er en utfordring siden det ikke finnes lærebøker i alle fag. Kulturskolen har som mål å bidra til at Gauldal skole og kultursenter blir et kompetansesenter for sal og sceneproduksjon. Dette gjøres ved å utnytte det tekniske utstyret enda bedre og samarbeide enda tettere med skolene. Organisering og ressursutnytting Gjennom samlokaliseringen med Støren ungdomsskole og Gauldal videregående skole ligger det nå bedre til rette for prosjekter som kan oppleves mer spennende for eldre elevene, noe som kan bidra til at de fortsetter etter barneskolen. Kulturskolen ønsker å utvikle samarbeidet slik at det blir større og bredere. Dette gjennom felles møter hvor samarbeid om prosjekter og utnyttelse av hverandres ressurs forbedres. Kulturskolen ønsker et godt samarbeid med grunnskolene om løsninger som er til beste for elevene. Der arbeides for at noe av undervisningen kan foregå i SFOtida. Det er behov for å bedre informasjonsflyten og dialogen i kulturskolen. Det vil spesielt bli lagt vekt på ytterligere delegering av oppgaver og bruk av trekantsamtalen som verktøy for å oppnå god dialog med foreldre, elever og lærere. Side127 58

128 Flere av lærerne i kulturskolen går i små stillingsandeler, og det er ikke uvanlig med engasjement i flere kommuner samtidig. Det arbeides kontinuerlig med å få tilsatt lærere i større stillinger slik at de kan delta mer i planlegging og samarbeid med kollegaer. Dette arbeidet er godt i gang og vil fortsette også i IKT/digitale verktøy Flere av lærerne har høy kompetanse i bruken av IKT/digitale verktøy, noe som bør utnyttes mht organisering og gjennomføring av opplæringen. Mangel på pc er blant lærerne er en utfordring som gjør at en ikke får utnyttet kunnskapen lærerne har godt nok. Det arbeides for at musikkteknologirommet kan utnyttes på en bedre måte ved at investeres i nødvendig utstyr og møbleres og organiseres på en hensiktsmessig måte. Tverrfaglig samarbeid Det ligger store muligheter i å videreutvikle samarbeidet med de som har tilhold på Gauldal skole og kultursenter, både når det gjelder ansatte, utstyr og kompetanse. Det er en utfordring å synliggjøre kulturskolens aktiviteter på en slik måte at det skapes forståelse for at kulturarbeid er viktig og at det krever systematisk innsats. Gjennom Barnas Kulturmønstring synliggjøres de yngste elevenes aktiviteter. Dette er et samarbeid mellom kulturavdelingen, Musikkrådet og kulturskolen. Ungdommens Kulturmønstring er et samarbeid mellom kulturavdelingen, ungdomsrådet og kulturskolen, og gjennom denne synliggjøres de eldste elevenes aktiviteter. Gjennom samarbeidet med Støren Helsesenter nås en gruppe eldre som har stort utbytte av kulturskolens aktivitet. Dette er et samarbeid som bør videreutvikles. Handlingsmål for perioden Kulturskolen Generalprøve før alle elevframføringer x x x x * Styrking av opplæringen gjennom innkjøp av utstyr til musikkteknologi; musikk/data, lyd og lys x x x x Forbedret info til våre brukere ved å utvikle innholdet på hjemmesiden x Lage bedre rutiner for starten av skoleåret med tanke på utog innmelding og timeplanarbeid for lærerne. x Rapportering/oppmøtelister føres og leveres Gjennomføres trekantsamtaler x x x x *Arrangere Ungdommens Kulturmønstring, fylkesmønstring 2013 i Midtre Gauldal x Videreutvikle forestillinger og framføringer i kulturskolen ved å gjennomføre forestillinger en på høsten og en på våren x x x x Utarbeide fagplaner i alle disipliner x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme, finansiering gjennom eksterne midler eller gjennom samarbeid med andre kommunale enheter. Side128 59

129 Voksenopplæring Status for området Kvalitet Undervisningen på Lysgården preges av at bygningsmassen er dårlig og lite tilrettelagt for personer med bevegelsesproblemer. Lysgården mangler universell utforming. Brukerundersøkelser er gjennomført og viser at elevene på norskopplæringen trives svært godt og at de har godt utbytte av undervisningen. Målsettingen innenfor norskopplæringen i Midtre Gauldal er at alle elever skal avlegge norskprøven. Status er at alle elever avlegger norskprøve 1 og nesten alle norskprøve 2. Det er gode resultater på norskprøve 2 og norskprøve 3 muntlig, men resultatene på norskprøve 3 skriftlig er ikke så bra. Det arbeides kontinuerlig med å tilrettelegge undervisningen etter elevenes behov og livssituasjon. Organisering og ressursutnytting I norskopplæringen organiseres undervisningen i to grupper; en for nybegynnere og en for videregående. Elevene på gruppe 2, de videregående, har en eller to dager der de er i arbeid (språkpraksis). IKT/digitale verktøy På norskopplæringen er det innkjøpt 2 prosjektorer og 7 bærbare pc er. Pc ene er nå trådløse og blir mye brukt i undervisningen. På voksenopplæringen er det innkjøpt pcskjerm som er tilpasset elever med synsproblemer. Den digitale lærerkompetansen er vesentlig forbedret det siste året. Tverrfaglig samarbeid Det samarbeides med NAV og enheten Helse og familie for å forbedre integreringen. Det samarbeides også med voksenopplæringen i Melhus i forbindelse med norskopplæring av flyktninger i sommerferien. Arbeidsmiljø og effektiv drift Det psykososiale arbeidsmiljøet er svært godt, og det er preget av godt humør og vennskap. Inneklimaet er dårlig på det minste undervisningsrommet. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Dagens situasjon for brukere og arbeidstakere på Lysgården er ikke tilfredsstillende når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Lysgården er svært dårlig egnet for dagens virksomhet, og bygget er i Side129 60

130 generelt dårlig stand. Det må arbeides aktivt for å finne andre lokaler for denne delen av kommunens virksomhet. Dette først og fremst for å bedre brukernes hverdag. Resultat av elevenes norskprøver viser gode resultater, og det må arbeides for at dette nivået opprettholdes i framtiden. Gjennom høy kvalitet på undervisningen er dette mulig også framover. Organisering og ressursutnytting Det kommer mange arbeidsinnvandrere til kommunen uten rett til norskopplæring, men med stort behov for opplæring. Som et resultat av den økonomiske krisen i Slovakia og Polen har mange blitt arbeidsledige og så reist til Norge for å få arbeid. Disse arbeidsinnvandrerne ønsker også norskopplæring. Norskopplæringen arrangerer derfor norskopplæring på kveldstid som elevene må betale selv eller det betales av arbeidsgiver. Innvandrere og flyktninger er i dag i liten grad delaktig i fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Målet er å øke aktiviteten ved å utvikle et samarbeid mellom Frivilligsentralen, norskopplæringen og flyktningetjenesten. På grunn av at Lysgården mangler universell utforming, er undervisning og arbeid svært ressurskrevende og ikke god nok. For å få til en mest mulig helhetlig opplæring av brukerne på Lysgården, er det viktig med et godt samarbeid mellom voksenopplæringen, Lysgården og boveiledertjenesten. IKT/digitale verktøy Målsetningen er at lærerne viser evne og har lyst til å ta i bruk IKT slik at elevene får et optimalt utbytte av undervisningen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål I samarbeid med NAV, arbeide med reell integrering av innvandrere i lokalsamfunnet x x x x Skaffe nye praksisplasser for flyktninger/innvandrere x x x x Seminar med fokus på samarbeid mellom voksenopplæringen, Lysgården og x boveiledertjenesten Videreutvikling av samarbeidet mellom Frivilligsentralen, norskopplæringen og x flyktningetjenesten Videreutvikle samhandling med Gauldal videregående skole og utnytte dette potensialet x x Gjennomføre brukerundersøkelse hvert år på norskopplæringen x x x x Videreføre norskopplæring på praksisplassen/arbeidsplassen til innvandrere x x x x Etablere en møteplass for flyktninger/innvandrere på kveldstid en gang i uka x x x x *Flytting av Lysgården til et mer egnet lokale x Side130 61

131 Gjennomføre gågruppe for flyktningedamer for å stimulere til mer fysisk aktivitet. x x x x Gi tilbud om trening for å gjennomføre Til topps Galdhøpiggen i 2013 x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme, finansiering gjennom eksterne midler eller gjennom samarbeid med andre kommunale enheter. Det generelle kulturfeltet Status for området Ny kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er vedtatt i Kommunestyret i høst. Planen er et godt verktøy for å drive aktiv tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det behandles hvert år til sammen 5 til 10 søknader om spillemidler. Det er tre kategorier, ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og forenkla nærmiljøanlegg. I løpet av siste 4 år er det utbetalt kr , kr til anlegg i vår kommune. Kulturmidler er tilskudd til lag og organisasjoner som driver med barne og ungdomsarbeid. Pr i dag er det , kr til fordeling, , kr til idrett, , kr til sang og musikk, , kr til barn/unge og , kr til museer. Kulturbasert næringsutvikling har et utviklingspotensiale i Midtre Gauldal. En tenker her spesielt på næring innen film, musikk, teater, revy, litteratur, o.a. Kulturnæring og kulturbasert næringsutvikling er viktig for å skape attraktive arbeidsplasser og attraktive bygdesamfunn. Kunnskapsgrunnlaget og samhandlingene på tvers av næringer er i denne sammenheng avgjørende for å lykkes. Det samarbeides aktivt med Frivilligsentralen, Idrettsrådet, Musikkrådet og Ungdomsrådet. Det er tildelt skjønnsmidler for et samarbeid mellom Kultur, fritid og voksenopplæring, Helse og familie og Frivilligsentralen. Prosjektet heter Aktiv fritid for barn og unge sett i et helhetlig perspektiv. Det er arbeidet mye med pilegrimsleia. Foruten merking og skjøtsel er det arrangert en langvandring og andre årlige vandringer gjennom kommunen, samt en pilegrimsstafett. Det er også utarbeidet informasjonsmateriell om leia. Museene i kommunen er gode arenaer for formidling av kultur og tradisjoner som kan benyttes av skoler, barnehager, turister og andre. Skårvoll museum er det eneste museet som eies og samtidig drives av Midtre Gauldal kommune. Dette begrenser mulighetene for økonomisk og nyskapende driftsutvikling. Kommunen ser på Skårvoll museum som en viktig kulturarv å ivareta for lokalsamfunnet på Støren. Det må tas stilling til framtidig eierskap og driftsform for Skårvoll. Utfordringer og muligheter i perioden Fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige virkemidler i folkehelsearbeidet. Spesielt viktig er fysisk aktivitet og idrett for barn og unge. Kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv angir vedtatte målsettinger og tiltak på dette området. Pilegrimsleia gjennom Midtre Gauldal er et unikt tilbud for tur og rekreasjon, men utfordringen er å holde den ryddet og farbar. Lokale kjentmenn og skoleelever blir brukt til dette, men andre samarbeidspartnere kan være idrettslag og konfirmanter. Side131 62

132 Kulturenheten får mange søknader hvert år om pengestøtte til ulike prosjekter knyttet til kulturformål, som for eksempel ulike bokprosjekter. Kulturenheten har ikke mulighet til å imøtekomme slike søknader innenfor enhetens økonomiske ramme. Muligheten kan ligge i å etablere et kulturfond til slike formål. Økt fokus på kulturnæring og kulturbasert næringsutvikling forutsetter at man videreutvikler det offentlige støtteapparatet og aktuelle innovasjonsmiljø slik at de blir relevante og funksjonelle for denne typen satsing. Utfordringene ligger i å skape god samhandling mellom aktørene innenfor ulike kulturnæringer, andre næringer og de berørte kommunale enheter. Muligheten ligger i etablering av en arena for slik samhandling. Kulturmidler er et bidrag til å drive barne og ungdomsarbeid på frivillig basis. Det er store kostnader knyttet både til drift og innkjøp av utstyr, og det er stadig spørsmål fra lag og organisasjoner om økt kommunal støtte. Skårvoll museum har et stort utviklingspotensial gjennom det å være en formidlingskanal for den lokale kulturhistorien, både gjennom opplevelser, arrangementer, kurs og møtevirksomhet. Det arbeides nå med å etablere en ny driftsform for Skårvold. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Øke kulturstøtten til barn og unge innen idrett/sang/musikk* x x x x Gjennomføre Fylkesmønstring UKM i Midtre Gauldal x Etablere Kulturfond * x x x Pilegrimsleia videreutvikle informasjonsmateriellet, utvikle markedsføringa, gjennomføre langvandringer x x x x Etablere Skårvoll som en stiftelse * x Etablering av arena for samhandling om kulturbasert næringsutvikling x Tilrettelegge for kulturbasert næringsutvikling Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen natur og kulturarv x Bidra til å arrangere Folkefest i Midtre Gauldal x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Biblioteket Status for området Kvalitet Bibliotektjenestene er gratis for alle, og biblioteket har et allsidig utvalg av aktuell og eldre litteratur presentert i ulike medietyper. Biblioteket prioriterer depotkasser med bøker til barnehagene og et godt utvalg av bøker, lydbøker, film, musikk, tidsskrifter og spill til barn og unge. Barnebøker er også utlagt på kommunale venteværelser. Det ytes fagbibliotektjenester overfor deltidsstudenter og desentraliserte studietilbud. Formidling av bibliotekets ulike tilbud overfor publikum skjer både digitalt og ved fysisk eksponering. Bok i butikk er opprettet hos Coop Marked på Kotsøy, foreløpig Side132 63

133 som forsøksordning. Det kjøpes tjenester fra Bokbussen som besøker skolene i Singsås, Budal og Soknedal en gang pr. mnd. og er åpen for utlån også til voksne. Biblioteket bringer i dag ikke bøker eller andre tilbud til lånere som selv ikke kan oppsøke biblioteket. I 2011 var utlånet fra biblioteket 2,1 bok pr. innbygger mot 1,0 i Utlån av lærebøker kommer i tillegg. Organisering og ressursutnytting Folkebiblioteket er kombinert med skolebibliotek for Gauldal videregående skole og Støren ungdomsskole. Mediebestanden og lokalene er fellesressurser. Personalresursen er fordelt med 55 % på kommunen og 45 % på Gauldal vgs. IKT/digitale verktøy Biblioteket har 3 publikumspc er med tilhørende skriver og skrankepc med egen skriver. Biblioteksystemet Mikromarc 3 benyttes med sentraldrift (Oslo). Biblioteket har hjemmeside via Mikromarc 3. Lånere kan søke og bestille i katalogen via internett. Biblioteket er tilgjengelig på Facebook. Tverrfaglig samarbeid Biblioteket er deltager i regionalt fjernlånssamarbeid og nasjonal transportordning. Biblioteket samarbeider med andre aktører på Gauldal skole og kultursenter om ulike arrangementer. Det samarbeides også med barnehagene og grendeskolene om boklån, samt med Coop Kotsøy om bok i butikk. Arbeidsmiljø og effektiv drift Det psykososiale arbeidsmiljøet er godt, preget av humor og åpenhet. Fraværet er for tiden lavt og innsatsen god. Tempoet er ofte høyt og periodevis høy frekvens av elever kan være utfordrende for sambruken. Plasseringen i Gauldal skole og kultursenter er god, og åpningstiden kunne vært lengre. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Bokdepoter i barnehager og butikk krever investering i samlingspleie ut over hovedbibliotekets behov. Kjøp av tjenester fra Bokbussen bør fortsette og utvidelse av sentraldriftstjenestene for Mikromarc 3 er nødvendig. Deltakelse i boktransporten bør også fortsette. I tillegg til god service fra personalet er dette viktige faktorer for høy tjenestekvalitet. Kombinasjonsbibliotek er driftsmessig utfordrende fordi skolene krever åpningstid lik skoledagens lengde, og folkebiblioteket må være åpent kvelder og helst i helgene. Dagens personalressurser er i minste laget for god nok åpningstid for publikum på kvelds og helgetid. Utvikling av biblioteket som møteplass og arena for arrangementer har et stort potensial som man ennå ikke har rukket å gjøre mye med, men det arbeides med dette bl.a. i form av små arrangementer. Det bør arbeides for å få til en ordning som kan bringe bøker og andre tilbud til de brukerne som selv ikke kan oppsøke biblioteket. Brukeropplæring er en viktig oppgave som det er utfordrende å klare å prioritere nok. I brukeropplæring av lånere inngår søkeopplæring både fysisk og Side133 64

134 digitalt, kildeutvelgelse, kildekritisk vurdering, kildebruk og referering. Særlig elever og studenter trenger dette. Organisering og ressursutnytting Det mangler fortsatt en formell avtale mellom Midtre Gauldal kommune og Gauldal videregående skole om drift av biblioteket. Det er heller ikke inngått en slik avtale for ungdomsskolens bruk av biblioteket. Det er viktig at slike avtaler nå blir utarbeidet slik at folkebiblioteket ikke blir skadelidende. IKT/digitale verktøy Tilgangen til det trådløse gjestenettet er omstendelig og lite brukervennlig. Det bør arbeides for en enklere løsning. Fjernlånsmodulen i Mikromarc 3 er tatt i bruk og fortsatt abonnement er nødvendig for effektivt fjernlånssamarbeid. Hjemmesiden er forbedret. Den har snarvei fra forsiden på kommunens hjemmeside. Tverrfaglig samarbeid Fungerer godt med eksterne partnere. Samarbeidet med skolene bør formaliseres og forbedres. Arbeidsmiljø og effektiv drift Ustabilitet i assistentstillingen i 2010 ble avløst av vikarer i 2011 og én stabil vikar i 2012, det har forbedret situasjonen. Fast ansettelse og økt stillingsressurs hadde muliggjort økt tjenestekvalitet. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Litteraturformidling til barn med Boktras i Støren, Budal, Singsås, Fagerlia og Soknedal x x x x menighetsråds barnehage Arrangere minst en eventyrstund for barnehager helst i samarbeid med GVS hvert år x x x x Øke litteraturformidlingen til ungdom med bokprat for elevgrupper i biblioteket x x x x Organisere minst 2 litterære arrangement i samarbeid med lag/org./kulturhuset hvert år x x x x Arrangere Bibliotekonsdag x x x x Samarbeide med lag og organisasjoner om arrangementer i biblioteket x x x x Øke litteraturtilbudet til innvandrere ved formidling av flerspråklig litteratur x x x x Øke utlånet generelt ved å yte god service og imøtekomme lånernes behov raskt x x x x Synliggjøre biblioteket bedre i kommunens organisasjon ved å utarbeide en utviklingsplan for x x x x virksomheten og deretter bruke planen Forbedre hjemmesiden og nettjenestene x x x x Formalisere samarbeidet med Gauldal vgs og Støren ungdomsskole x x Side134 65

135 Støren Kulturhus Status for området I kulturhuset drives kino, det arrangeres konserter, teater og andre kulturarrangement. Det samarbeides med de andre virksomhetene ved Gauldal skole og kultursenter og andre kulturaktører i regionen om å skape en allsidig kulturarena. Det drives en tosidig utleievirksomhet, en for kurs/konferanser/eksterne brukere og en for kulturrelaterte prosjekt. Det arbeides med å få til et bredere og mer allsidig kulturprogram, og for å bli en åpen møteplass også utenom de faste åpningstidene. Kvalitet Støren kulturhus har fem virksomhetsområder hvor fire er kjernevirksomheter kino, kulturarrangement, galleri og kulturkafe. Tilleggsvirksomheten er utleie til kurs, konferanser og lignende. Kinobesøket i 2012 ligger an til 7500 besøkende mot 9000 i Antall visninger ligger an til å bli 340 mot 330 året før. Kulturprogrammet kan bli enda bedre, både når det gjelder antall arrangement og attraktive artister. Helhetlige, sammensatte arrangement, som for eksempel temadager, samarbeidsprosjekter og lignende er det ikke kapasitet til å gjennomføre. Galleridriften kan vanskelig sies å være aktiv i dag med kun 2 utstillinger i Tilbudet i kulturkafeen er etablert i løpet av siste året, og målsettingen om et åpnere hus er i ferd med å bli realisert. Gjennom utleievirksomheten har kulturhuset tatt over all rombooking på Gauldal skole og kultursenter. Dette har hevet kvaliteten på tilbudet til brukere/leietakere, og det har hevet kvaliteten på det interne samarbeidet og logistikken. Organisering og ressursutnytting Driften av kulturhuset et av flere ansvarsområder i enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. Personalet knyttet til driften er kulturhusleder (100 %), tekniker (50 %) og engasjert salgs og kafeansatte i til sammen ca 50 %. Personalressursen kan utnyttes bedre. Kulturhusleder har pr i dag for mange oppgaver, på grunn av husets meget allsidige bruk, spesielt knyttet til merkantile oppgaver og rombooking/utleie. Ressursen knyttet salg og kafeansatte jobber kun på timesbasis og kan dermed kun gis begrenset ansvar. Samarbeidet med driftsavdelingen har blitt tettere og bedre. Utnyttelsesgraden av rommene synes å være bedre på grunn av samlet booking. IKT/digitale verktøy Hjemmesida til kulturhuset er operativ og størstedelen av billettsalget går via denne. Kulturhuset er en virksomhet som er avhengig av digital kommunikasjon med brukere, leietakere og publikum. Dette fungerer godt, og det er utarbeidet planer for forbedret kommunikasjon internt og eksternt gjennom bruk av eksisterende og nye systemer. Tverrfaglig samarbeid Kulturhuset er med i samarbeidsmøter ved Gauldal skole og kultursenter der sambruk og oppstart av prosjekter koordineres. Frivilligsentralen er en viktig samarbeidspartner for ulike prosjekter. Kulturhuset jobber med å utvikle et tettere samarbeid med det lokale næringslivet. Side135 66

136 Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er en utfordring at arbeidsmiljøet ved kulturhuset består av få personer. Det er også en utfordring at mange aktiviteter foregår på kveldstid. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kinodrift generelt er i stor forandring for tiden, og det kreves en mer dynamisk kino for å få til et attraktivt tilbud. Det jobbes derfor med flere tiltak og konsepter, spesielt rettet mot barn og unge, for å trekke disse til kinoen. Det arbeides for å få til et større og bredere kulturprogram, med to hovedfokus; tiltrekke oss de mest attraktive artistene og diverse samarbeidsarrangement som går over flere dager. Det er også nødvendig å etablere flere markedsføringskanaler for å nå flere. Det bør arbeides for å bedre kommunikasjonen med leietakere og lokale kulturaktører, blant annet med større tilstedeværelse på kveldstid når aktiviteten foregår. Det arbeides med å etablere ei prosjektgruppe hvor målsettingen er å vedta overordna mål og strategier for Støren kulturhus. Organisering og ressursutnytting På sikt bør det vurderes om det er nødvendig med en merkantil stilling ved kulturhuset. Dette må ses opp mot behovet for innsats for å kunne opprettholde eller utvikle kulturtilbudet og styrke kontakten mot brukere. Kafe/kantinekonseptet bør også vurderes på nytt. IKT/digitale verktøy Det jobbes med muligheter til å ta i bruk kommunens infoskjermsystem mer aktivt i markedsføringen, og vi ønsker å bedre muligheten for publikum til å nå oss via flere kanaler. Kinodriften er lavt bemannet, og dermed svært avhengig av at de digitale system og support virker tilfredsstillende. Det ønskes en ordning for support fra kommunens ITavdeling som fungerer utenom kontortid. Tverrfaglig samarbeid Det må arbeides for å skape forståelse for at Støren kulturhus er en egen virksomhet med egne mål og strategier. Det bør arbeides mer aktivt for å markedsføre og forankre kulturhusvirksomheten intern i kommunen og eksternt overfor potensielle brukere og publikum. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Effektivisering og økt inntjening gir økt kommunalt handlingsrom, noe som gjør det mulig å vurdere om det totalt sett kan være hensiktsmessig å øke bemanningen ved kulturhuset. En styrking av bemanningen kan i sin tur bidra til økt aktivitet. Samarbeidet med driftsavdelingen har blitt tettere, og kan fortsatt bli bedre. Det også naturlig med et tettere samarbeid med biblioteket, og en mulighet er at kulturhusadministrasjonen kan etableres i nye lokaler ved biblioteket. Side136 67

137 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utleiereglement revideres x x x x Etablere prosjektgruppe for virksomheten og strategien x Flytte administrasjonskontoret sammen med Biblioteket* x Ha en åpen møteplass/kulturarena i Kulturkafeen x x x x Et mer dynamisk og variert kinotilbud x x x x Arrangere 10 profesjonelle konserter pr år x x x x Arrangere 2 til 3 teater, revy, og danseforestillinger pr år x x x x Arrangere 3 foredrag pr år x x x x Arrangere 6 kunstutstillinger pr år i kjellergalleriet x x x x Øke antallet inntektsgivende leieforhold x Opprette en merkantil stilling* x Opprette fast stilling knyttet til kafedriften (kiosken) x Større grad av personale tilstede ved kveldsarrangement x x x x Forsette samarbeidet med Folkefest på Støren x x x x Gjennomføre utarbeidet Markedsføringsplan x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rammeområde 4: Pleie og omsorg Lovgrunnlag: Helse og omsorgstjenesteloven, Pasient og brukerrettighetsloven. Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmebasert omsorg Sum , De største endringene og utfordringene for pleie og omsorg er knyttet til to forhold; gjennomføringen av Samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen. Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget i 2011 og iverksatt med gradvis innføring fra Reformen innebærer at kommunen har en noe annen rolle og har fått overført nye oppgaver. Oppgavene er til dels omfattende og det er gitt føringer for å finne løsninger bl.a. gjennom interkommunalt samarbeid. En av de sentrale føringene i Samhandlingsreformen er at en skal ha større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og at innsatsen skal vris fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer bl.a. Side137 68

138 mer praktisk tilrettelegging og bistand i tidlig fase slik at flere kan bo i sitt eget hjem lenger enn før. En annen konsekvens er økt behov for ergoterapeuter og aktivitører, altså en endring i sammensetningen av kompetansen hos de ansatte. Nye lover er vedtatt og iverksatt fra ; helse og omsorgstjenesteloven, ny folkehelselov, samt endringer i helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i folkehelseloven. Reformen innebærer endringer i samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og det er inngått samarbeidsavtaler med St. Olavs hospital som regulerer samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen. Det er innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Det innebærer at kommunen må betale kr pr. døgn for utskrivningsklare pasienter som ikke kan få et kommunalt tilbud. Samhandlingsreformen har også bidratt til større oppmerksomhet på helhet og sammenheng i pasientforløpet, både internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne aktører. Det er gjennomført en ROSanalyse for pasientforløpet i Midtre Gauldal, og tiltak for å redusere sårbarheten gjennomføres nå. Behovet for mer effektiv informasjonsutveksling, internt og eksternt, blir stadig større. Dette har gjort at prosjektet Meldingsløftet (elektronisk meldingsutveksling) er igangsatt. Dette er et omfattende utviklingsarbeid som alle kommunene etter hvert blir berørt av, og Midtre Gauldal har så vidt kommet i gang med å forberede utprøving og implementering. Arbeidet vil bli organisert som et prosjekt med egen prosjektleder. Midtre Gauldal deltar i interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet sammen med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu. Samarbeidskommunene i Trondheimsområdet samarbeider om Meldingsløftet og flere andre prosjekt knyttet til samhandlingsreformen. Alle kommuner har fått øremerkede midler til gjennomføring av Samhandlingsreformen i 2012 og betaler et månedlig beløp til medfinansiering til Helse MidtNorge. For 2013 er disse midlene videreført som en del av rammetilskuddet. Den demografiske utviklingen er slik i årene som kommer at det er aldersgruppen år som øker mest i Midtre Gauldal. Dette skjer samtidig med at antallet innbyggere i landet som utgjør arbeidsstyrken reduseres. De største utfordringene i tjenesteytingen på dette området er knyttet til demens og kreftomsorgen. Det blir flere brukere som får demens, og det er viktig å legge til rette tilbud også for denne brukergruppen, samt støtte til de pårørende. Det planlegges bl.a. dagtilbud for denne gruppen, både ved bo og dagsentrene og gjennom et eget opplegg Inn på Tunet. Pleie og omsorgsplanen Egenmestring, Trygghet og Livskvalitet ble vedtatt av Kommunestyret i november Planen skal rulleres i 2012 og blir fremmet som egen sak til politisk behandling i desember Konsekvensene av samhandlingsreformen, behovet for helhet og sammenheng i pasientforløpet, samt nødvendigheten av effektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser gjør det i større grad enn før nødvendig å se hjemmetjenesten og sykehjemsdriften under ett. En sammenslåing av de to enhetene bør derfor vurderes. Krav og forventinger om profesjonalitet og effektivitet i forvaltningen Side138 69

139 er stadig økende, og det er nå nødvendig å vurdere om disse oppgavene løses på den mest hensiktsmessige måten i kommunen. På bakgrunn av dette bør det utredes om det kan være hensiktsmessig å samordne aktiviteten ved omsorgskontoret med et eventuelt nytt forvaltningskontor for boligsaker i kommunen. Lokaliseringen av et eventuelt nytt forvaltningskontor må da samtidig vurderes, og hvor det organisasjonsmessig bør plasseres. Midtre Gauldal sykehjem Status for området Organisering og ressursutnytting Sykehjemmet har pr. i dag 76 plasser, hvorav 9 plasser er korttidsplasser og 67 er langtidsplasser. Ved behov for flere korttidsplasser kan ledig langtidsplass bli disponert til dette formålet. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, på sykehjemmet og på rådhuset. Oppgaver knyttet til saksbehandling/forvaltning er samordnet med de øvrige enhetene innenfor pleie og omsorg og helse og utføres av Omsorgskontoret. Kvalitet Etter Farmasitjenesten sitt tilsyn i 2011 har sykehjemmet foretatt en risikovurdering i forhold til pasientsikkerhet i forbindelse med legemiddelbehandling, med påfølgende utarbeiding av handlingsplan. Revidering av kvalitetssystemet pågår og er en kontinuerlig prosess. Enhetene i pleieog omsorg planlegger å anskaffe PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) som er en database for dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleieprosedyrer. Denne databasen kan knyttes direkte opp mot fagprogrammet Gerica. Det er inngått en samarbeidskontrakt mellom SørTrøndelag fylkeskommune v/støren Tannklinikk og sykehjemmet. Tannhelsetjenesten utfører årlig screening på sykehjemmets pasienter, og fra i år av vil tannpleier gi opplæring i munn og tannpleie 2 ganger årlig for helsepersonalet. Brukerundersøkelsen i 2011 viser at fokus bør ligge på livskvalitet, kultur og aktiviteter for pasientene, samt informasjon til pasienter og pårørende. Målsettingen er at det skal være årlige planlagte samtaler mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Det har vært gjennomført flere utflukter for pasientene i løpet av året, blant annet til Singsås og Soknedal. Tre medarbeidere ved sykehjemmet deltar i høst på opplæring i sittedans. Etter endt opplæring skal de kunne motivere pasienter og kollegaer til å delta i sittedans. Livsglede for eldre i Midtre Gauldal kommune er et kommunalt prosjekt hvor pleie og omsorgstjenesten samarbeider med Gauldal videregående skole. Skolen har inngått avtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Elevene vil fra i høst av komme til sykehjemmet fast en gang per måned og bidra med aktivisering av pasientene. I tillegg vil elever og lærere bistå sykehjemmet tre ganger i høst slik at internundervisning kan bli avviklet til flest mulig av medarbeiderne. Kjøkkenet er pålagt å videreføre internkontrollen ved å ta i bruk HACCP(Hazard Analysis (and) Critical Control Point). HACCPsystemet er et internasjonalt anerkjent system for fareanalyse og Side139 70

140 risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Kjøkkenleder har deltatt på kurs og interkommunale samlinger i forbindelse med dette. Overfor ansatte er fokuset fortsatt rettet mot heltids/deltidsproblematikken, betydningen av økt nærvær og aktivt medarbeiderskap. Alle avdelinger ved sykehjemmet har startet opp med forhandlingsturnus, og en avdeling har etter eget ønske gått tilbake til ordinær turnus. Et toårig studium innenfor demens ble ferdig i vår. Fire ansatte på sykehjemmet har deltatt, og de vil være ressurspersoner i årene fremover. Melhus kommune er samarbeidspartner i prosjektet Lindrende behandling og kvalitetssikring av behandling ved livets slutt. I regi av dette prosjektet ble det arrangert en interkommunal temadag hvor mange av sykehjemmets medarbeidere var til stede. Prosjektet har videre lagt til rette for at to medarbeidere fra sykehjemmet får anledning til å hospitere på slutten av året. Midtre Gauldal sykehjem fortsetter medlemskapet i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). Alle sykepleiere som deltar i legemiddelhåndtering skal innen midten av oktober gjennomføre et nettbasert oppfriskningskurs. Helsefagarbeidere skal gjennomføre dette kurset annethvert år, mens for sykepleierne er det årlige kurs. Sykehjemmet har til sammen i 2012 hatt fem helsefagarbeiderlærlinger og en institusjonskokklærling. Lærlingene bidrar til å heve kvaliteten i tjenestene da det å ha lærling gjør at medarbeiderne får tilført ny kunnskap samtidig som de blir mer bevisst på gammel kunnskap. Flere sykepleierstudenter og helsefagarbeiderelever hatt praksisperioder ved sykehjemmet i løpet av året. Utarbeidelse av en felles kompetanseplan for pleie og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal pågår. IKT/digitale verktøy Man er godt i gang med å ta i bruk fagsystemet Gerica. Fokuset nå vil være bruk av tiltaksplan. Internundervisning er gjennomført i høst, men videre opplæring er nødvendig. Legene har nå tilgang til Gerica på legekontoret, og det vil effektivisere samhandlingen med dem. Turnusprogrammet Notus Turnusplan er i bruk. På sikt vil blant annet elektroniske timelister gi en mer effektiv administrering og drift. Velferdsteknologi vil trolig i stor grad være et hjelpemiddel i pleie og omsorgssektoren i nær fremtid. Sykehjemmet er representert med en sykepleier i den interkommunale prosjektgruppen Strategi velferdsteknologi. Budsjettprogrammet Arena brukes og oppleves som et nyttig verktøy i økonomiarbeidet. Tverrfaglig samarbeid I henhold til vedtatte pleie og omsorgplan skal enhetene innenfor pleie og omsorg fremstå som helhetlig når det gjelder tjenesteyting. Det er derfor viktig å utvikle et formalisert flerfaglig samarbeid enhetene imellom. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, tilsynslege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Retningslinjer for tilsynslege ved Midtre Gauldal sykehjem er under utarbeiding. Studiet Demensomsorgens ABC har bidratt til økt samarbeid mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Til sammen åtte deltakere fra de to enhetene har tatt studiet sammen, og de har møttes månedlig til faglig fordypning. Det at både sykehjemmet og hjemmetjenesten er representert i flere interkommunale prosjekter vil styrke samarbeidet enhetene i mellom. Sykehjemmet samarbeider i Side140 71

141 tillegg med Støren Tannklinikk, Kultur/fritid/voksenopplæring, Frivillighetssentralen, NAV og Bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig både for å øke nærværsfaktoren, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Sykehjemmet har en målsetting på 89 % nærvær. Per er nærværet på 88,2 %. Arbeidsmiljøprosjektet for pleie og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger pågår. Oppfølging av Medarbeiderskap foregår avdelingsvis blant annet gjennom medarbeidersamtaler. Medarbeiderundersøkelse blir gjennomført i høst. Mellomlederne har ansvar for oppfølgingsplaner og dialogmøter med sykmeldte, noe som er i tråd med at kommunen er en IAbedrift. Bedriftshelsetjenesten har bistått sykehjemmet med å foreta arbeidsplassvurderinger blant ansatte. Hovedverneombud, verneombud og enhetsleder har deltatt i 40 timers HMSkurs i regi Bedriftshelsetjenesten. Enhetens helse/miljø/sikkerhetsgruppe har startet opp med møter i høst. Samtlige mellomledere og enhetsleder er med i kommunens lederutviklingsprogram om relasjonsledelse. Sykehjemmet har mye teknisk/elektrisk og elektromedisinsk utstyr og noe av dette er gammelt og dårlig vedlikeholdt. Det samme gjelder faste installasjoner. Arbeidet med en plan for vedlikehold og utskifting av utstyr pågår. Diverse utstyr er innkjøpt for å lette arbeidssituasjonen for ansatte, samt for å erstatte utrangert utstyr. Utfordringer og muligheter i perioden Organisering og ressursutnytting Kommunen har i henhold til nasjonal norm behov for et bo og behandlingstilbud stipulert til 94 plasser (sykehjemsplasser og boenheter med heldøgns pleie). I følge revidert pleie og omsorgsplan Egenmestring trygghet livskvalitet, skal sykehjemmet ha ca 60 plasser. I tillegg skal det være boenheter med heldøgns pleie og omsorg i kommunen. Før antall sykehjemsplasser kan reduseres til 60 må det imidlertid bygges boenheter med heldøgns pleie. Det er samtidig behov for ombygging av den gamle sykehjemsdelen. En nedfasing av sykehjemsplasser og tilhørende reduksjon av antall årsverk kan vanskelig gjennomføres før dette er på plass. Det er en utfordring at antall ansatte i små stillinger er relativt høyt. Til tider er mange stillinger ubesatte, noe som utløser bruk av vikarer og forskjøvet arbeidstid for fast ansatte som igjen gir overtid. Gjennom bruk av forhandlingsturnus ligger det en mulighet til å effektivisere ressursbruken, forbedre kontinuiteten og øke trivselen. Drift av kantinen på Rådhuset vil fortløpende bli vurdert ut fra økonomisk lønnsomhet. Evaluering av Omsorgskontoret pågår. Kvalitet Hovedutfordringen i planperioden blir å opprettholde og videreutvikle den faglige kvaliteten på tjenestene. Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering og kompetanseheving vil derfor bli viktige områder å gripe fatt i. Mulighetene for Midtre Gauldal sykehjem ligger i omdømmebygging og gjennom at det legges til Side141 72

142 rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. For å imøtekomme Samhandlingsreformen er det viktig å ha god sykepleierressurs og kompetanse på sykehjemmet. Behovet for sykepleiere med videreutdanning vil øke. Kvaliteten på tjenestene er i tillegg avhengig av rekruttering av faglærte medarbeidere som bl.a. helsefagarbeidere. Innenfor dagens økonomiske ramme er det utfordrende å finne rom for kompetanseheving for medarbeiderne. Avviksmeldinger og observasjoner i hverdagen tyder på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2011 viser et behov for flere aktivitetstilbud for pasientene. Tilrettelegging for planlagte årlige samtaler mellom pasient/pårørende og helsepersonell må prioriteres. Det ble igangsatt et ernæringsprosjekt i 2010 som skulle bidra til å forebygge underernæring hos pasientene. Helsedirektoratet ga både i 2010 og 2011 avslag på søknaden om tilskudd til dette prosjektet, men deler av prosjektet videreføres likevel. Sykepleierressursen er fordelt jevnere på sykehjemmet, og det er etablert et sykepleiefaglig samarbeid mellom gruppene. I løpet av planperioden bør det vurderes å omgjøre helsefagarbeiderstillinger på natt til sykepleierstillinger for å sikre kvalitet og redusere sårbarhet. Iverksetting av HACCP ved kjøkkenet er en omfattende prosess som så vidt er påbegynt. Skjemaer skal fylles ut for de enkelte prosesstrinn i næringsmiddelproduksjonen. Om dette er gjennomførbart med dagens bemanning er det knyttet usikkerhet til. Opplæring av den enkelte medarbeider ved kjøkkenet vil være påkrevd. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer og implementering av system for avviksmelding og håndtering er en stor og omfattende oppgave. Muligheten for å komme videre i arbeidet avhenger av at den nedsatte arbeidsgruppen får kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave. Innkjøp av PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) vil frigjøre ressurser da prosedyrene automatisk vil oppdateres i henhold til gjeldende lover og regler. Anskaffelse av avvikshåndtering i Gerica vurderes fortløpende. IKT/digitale verktøy For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet Gerica, er det behov for flere PCer samt opplæring. Trådløst Internett bør komme på plass i løpet av planperioden. Notus Portal, som administrerer innleie av vikarer, planlegges tatt i bruk i løpet av planperioden. Dette vil på sikt være virkemidler for å effektivisere driften slik at helsepersonell får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. Prosjektet Gerica elink vil utløse behov for utarbeiding av nye retningslinjer samt opplæring til medarbeiderne som skal håndtere disse elektroniske meldingene. Velferdsteknologi vil trolig være et viktig supplement til pleiepersonalet i pasientenes hverdag fremover. Tverrfaglig samarbeid Enhetene innenfor pleie og omsorg vil i årene som kommer få stadig flere felles brukere. Dette vil spesielt gjelde for sykehjemmet, hjemmetjenesten og fysio/ergoterapitjenesten. Brukerne vil sannsynligvis ha sammensatte diagnoser, noe som gir behov for kompetanse ut over det som den enkelte enhet selv har. Et godt tverrfaglig samarbeid vil være avgjørende for et helhetlig og Side142 73

143 sammenhengende tjenestetilbud. Mer forebyggende arbeid vil bli viktig bl.a. for å kunne gi flest mulig tjenester på riktig nivå i omsorgstrappen. Jobbrotasjon mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten vil kunne styrke forståelsen for hvilke utfordringer de ulike enhetene har. Samhandlingsreformen legger opp til at flere oppgaver skal løses på lokalt nivå nærmest mulig pasientens hjemsted. En økning av legetilsynstimene ved sykehjemmet vil derfor måtte vurderes kontinuerlig. Det vil i tillegg være nødvendig med et tett tverrfaglig samarbeid både med helseforetaket og andre kommuner i regionen. Arbeidsmiljø og effektiv drift Arbeidsmiljøprosjektet for pleie og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger videreføres. Evaluering av forhandlingsturnus skjer i 2012/2013. Det å få medarbeidere til å påta seg å være ryggombud har vist seg vanskelig, inntil videre er denne funksjonen lagt til verneombudet. Øvrig HMSarbeid ved sykehjemmet må styrkes bl.a. gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Videreutvikling av enhetens HMSgruppe vil her være et viktig bidrag. Utskifting av utrangert utstyr som pasientsenger og personløftere må videreføres i planperioden. Innkjøp av medisinsk teknisk utstyr vil være nødvendig for å kunne imøtekomme krav i forbindelse med Samhandlingsreformen. Ombygging av den gamle sykehjemsdelen vil bidra til mer effektiv drift og bedre arbeidsmiljø for medarbeiderne. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Opplæring av ansatte i bruk av PC og programvare herunder Gerica tiltaksplan x x x x Gerica elink taes i bruk x x x x *Oppfriskningskurs i legemiddelhåndtering x x x x *PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) anskaffes og tas i bruk x x x x Forhandlingsturnus evalueres x *Notus Portal program for tilkalling av vakter tas i bruk x HACCP taes i bruk x x x x Videreføre arbeidet med å utvikle kvalitetsstandarder, prosedyrer, serviceerklæringer og system for avvikshåndtering x x x x Årlige medarbeidersamtaler x x x x Medarbeiderundersøkelse annethvert år x x *Kompetanseheving blant ansatte x x x x Jobbrotasjon for medarbeidere mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten x x x x Årlige planlagte samtaler mellom helsepersonell og pasient/pårørende x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side143 74

144 Hjemmetjenesten Status for området Organisering og ressursutnytting ble hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede slått sammen, og enheten består nå av totalt ni avdelinger. Kvalitet Tilbakemeldinger viser at kvaliteten på de hjemmetjenester som kommunen yter oppleves som god. Tidspresset for medarbeiderne har økt på bakgrunn av en økning i antallet tjenestemottakere og omfanget av de tjenester enkelte brukere har behov for. I perioder er det mangel på sykepleiefaglig kompetanse, og det er utfordrende å utnytte tilgjengelig kompetanse/ressurs effektivt når det er behov for slik kompetanse rundt omkring i store deler av kommunen hele døgnet. Det arbeides kontinuerlig med bruken av Gerica og kvalitetssikring av all bruker /pasientdokumentasjon, samt med å forbedre kvaliteten på saksbehandlingen rent generelt. Enhetsleder bruker Wisweb i avvikshåndteringen. Systemet er så langt ikke tatt i bruk av mellomlederne. IKT/digitale verktøy PDA mobil pleie ble tatt i bruk i vår, og i etterkant er det brukt tid til å lage prosedyrer og lære opp ansatte til å bruke denne håndholdte enheten til dokumentasjon. Funksjonalitet og tilgjengelighet påvirkes av hvor god/dårlig mobildekningen er. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre PDA en til et enda mer effektivt arbeidsverktøy. Alle avdelinger benytter seg nå av Gerica som dokumentasjonsprogram. Superbrukerne i Gerica samarbeider med de ansatte for å finne løsninger som kan gjøre dokumentasjonen og arbeidsfordelingen enda mer effektiv. Arbeidsmiljø og effektiv drift Sykefraværet varierer og det synes å være sesongbetont. Enkelte måneder har enheten hatt det laveste sykefraværet i kommunen, men stort sett ligger det på 1017 % på årsbasis. Noe sykefravær må alltid påregnes, spesielt innenfor dette tjenesteområdet, uansett hvor store ressurser som brukes til forebygging og oppfølging. Fraværet har mest negativ effekt ved avdelinger med få ansatte; mindre kontinuitet i tjenesteytingen, samt at kvaliteten generelt kan bli dårligere når andelen vikarer er høy. Utfordringen er størst ved de avdelingene der det er en til to ansatte på jobb til enhver tid. Det oppleves som en utfordring å klare å tilrettelegge arbeidet godt nok for de arbeidstakerne som har behov for det, og samtidig skulle ivareta det generelle arbeidsmiljøet innefor tilgjengelig ressursramme. Side144 75

145 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet, organisering og ressursutnytting og tverrfaglig samarbeid Et hovedspørsmål for hjemmetjenesten er på hvilken måte det er mulig å tilrettelegge slik at eldre skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, og med minst mulig omfang på tjenester fra kommunen. Dette innebærer at det er en målsetting å unngå bruk av institusjonsplass så lenge som mulig. Profesjonelle ansatte skal ha fokus på å skaffe seg kunnskap om brukernes funksjons og mestringsevne, og ut fra denne kunnskapen arbeide systematisk og målrettet i et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Et slikt fokus i tjenesteytingen krever omstilling og nytenking hos de ansatte. Videre kreves en kontinuerlig vurdering av brukernes behov behov som kan endre seg raskt. Dette gjør også at omfanget på tjenesteytingen for hjemmetjenesten er uforutsigbar. I et langsiktig perspektiv vil det være lønnsomt for kommunen å satse enda mer på å videreutvikle og ta i bruk flere lavterskeltilbud; tekniske hjelpemidler i hjemme, trygghetsalarm, dagsenter, dagopphold, korttidsopphold, avlastningsopphold og matombringing. Det er nå omsorgsboliger i Singsås, Soknedal, Budal og på Støren. I 2013 bygges omsorgsboliger på Svartøymoen. Det er p.t. heldøgns bemanning i Soknedal og Singsås, men denne ordningen er under avvikling. Målet er at det bare skal være boliger med heldøgns bemanning på Støren/Svartøymoen. Dette vil muliggjøre en mer hensiktsmessig drift både med hensyn til økonomi, kompetanse og arbeidsmiljø. Antall eldre brukere med demens er økende. Det er utfordrende å klare å ivareta denne brukergruppen på en god nok måte. Hjemmetjenesten har tilegnet seg kompetanse på området, utfordringen er organisering og finansiering av nødvendige tiltak/tilbud.. Det er pr dato ungdommer over 18 år i kommunen med ulike behov for tilrettelagt bolig. Bedre ressursutnyttelse, bredere og mer koordinerte tjenester for disse brukerne er nødvendig. Det haster med å få på plass bolig til disse ungdommene Hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede er slått sammen til en enhet. Det har så langt vært utfordrende å finne gode løsninger for samarbeid og bruk av ressurser avdelingene i mellom. Det må arbeides videre med dette, samtidig som det vurderes om valgte løsning er hensiktsmessig. Det utredes om aktiviteten ved Lysgården heller bør være en del av enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. IKT/digitale verktøy Det må arbeides aktivt for å utvikle mulighetene en har med PDA mobil pleie. Samtidig må alle muligheter i fagprogrammet Gerica tas i bruk, slik at en kan overføre informasjon mer effektivt. Arbeidsmiljø Arbeidet med å redusere sykefraværet må fortsette. Det er nødvendig med tetter kontakt med NAV for å få fortgang i enkelte saker. Personer med tilrettelegging eller tidsubestemt lønnstilskudd blir av og til gående for lenge med slik ordning uten at noe mer skjer. Dette er llikevel et viktig arbeidsmiljøtiltak. Arbeidsgivers plikter i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen må tas på avdelingsnivå, slik at uklarheter unngås. Side145 76

146 Sykefraværet øker (både langtid og korttid) i forbindelse med høytider, ferieavvikling samt etter sommeren. En har forsøkt med tiltak i forhold til dette, uten at en har lyktes godt nok. Tettere dialog med NAV, ytterligere bevisstgjøring av arbeidstaker mht. rettigheter og plikter, samt tettere dialog avdelingene imellom for å forsøke overføring/tilrettelegging er muligheter. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Ferdigstille boog dagsentrene i kommunen x x Overføring Lysgården verksted til Kultur og voksenopplæring x Hjemmehjelperne inn i hjemmesykepleien /heltid deltids arbeid x x Avslutte vurderingen av organisering samt rutiner for saksbehandling omsorgskontoret x Tilpasse drift av Svartøymoen personell x (X) Sette i verk arbeidsmiljøgruppe i enheten x Bidra til bygging av boliger for barn/ungdom/unge voksne x x Økt produksjon ved kjøkkenet i Soknedal x Vedtak/revurdering av alle vedtak om hjemmesykepleie, herunder overtagelse av medikamenthåndtering x x Etablere aktivitetstilbud for x x Få på plass rutiner og prosedyrer for saksbehandling av tjenester x Evaluere alle vedtak om dagopphold og vurdere overflytting av dagopphold til Midtre Gauldal sykehjem x Etablere abonnementsordning for tørrmat x Rammeområde 5: NAV/Helse og familie NAV Lovgrunnlag: Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltning, Barneloven, Gjeldsordningsloven, Introduksjonsloven for nyankomne flyktninger og innvandrere, Folketrygdloven, Arbeidsmarkedsloven Området omfatter: For arbeidssøkere: Informasjon, kartlegging og bistand til jobbsøk Formidlingsbistand Kvalifiserende tiltak For arbeidsgivere: Rekrutteringsbistand Arbeidsformidling Informasjon 77 Side146

147 Oppfølgingsarbeid arbeid med inkluderende arbeidsliv Kommunale tjenester: Kvalifiseringsprogrammet Introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere Individuell plan Økonomisk sosialhjelp Økonomisk råd og veiledning Gjeldsrådgivning Midlertidig husvære NAV Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Kommunens ressursinnsats (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Status for området Kvaliteten og omfanget på tjenestene skal støtte opp under høy yrkesdeltakelse og at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Innsatsen skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid, og den skal bidra til sosial inkludering. I partnerskap med kommunen skal det utvikles gode løsninger for brukerne. Gjennom lov om sosiale tjenester har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester overfor innbyggerne. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Situasjonen på arbeidsmarkedet i Midtre Gauldal har så langt i 2012 vært stabil. Ledighetsnivået har stort sett ligget mellom 1,72 %, noe som er lavere enn fylket for øvrig, og også lavere enn året før. NAV har mange henvendelser fra EØS borgere som har avsluttet et arbeidsforhold og som ønsker fortsatt jobb i Norge. I tillegg gis veiledning til EØS borgere om ulike trygdeordninger. Kommunen har flere ledige ungdommer i alderen 16 til 24 år som får oppfølging og bistand fra NAV. Kommunen har sammen med fylkeskommunen etablert et tverrfaglig ungdomsteam, og målet er at det skal bli enklere å finne gode løsninger for ungdommer som har utfordringer med å komme seg inn i et ordinært utdanningsløp eller arbeid. Andre kvartal i år lå sykefraværet i Midtre Gauldal på 5,0 %, en reduksjon på 8,5 % i forhold til samme tidsrom i fjor. Så langt i år har sykefraværet ligget under fylkesnivået for øvrig. NAV mottar mange søknader om økonomisk sosialhjelp. Flere av søknadene gjelder familier med barn og unge som har økonomiske utfordringer. Det er t en økning i antall henvendelser vedrørende gjeldsproblematikk. Ca. 100 personer har fått gjeldsrådgivning i løpet av det siste året. Årsaken til at så mange ønsker gjeldsrådgivning oppgis blant annet å være store boutgifter og forbruksgjeld. Antall søknader om økonomisk sosialhjelp er det samme som på samme tidspunkt i fjor. Kostnader til økonomisk sosialhjelp er redusert, og årsakene kan være at noen har kommet over i utdanning, Side147 78

148 andre er på tiltak/utprøving, noen kan være i inntektsgivende arbeid, mens andre nå får en fast ytelse fra folketrygden. En annen viktig årsak kan være den innsatsen som gjeldsrådgiveren gjør. Målkravet for Kvalifiseringsprogrammet i 2012 er sju brukere. Ved utgangen av september var fem personer i programmet. Utfordringen har blant annet vært tilgangen på tiltaksplasser. Etter oppstart av prosjektet på Korsen vil utprøving og avklaring i forhold til videreutdanning og/eller arbeid være enklere. Kommunen har fra tiltaksplasser på Midtre Gauldal ASVO. Fra fikk kommunen ytterligere 10 tiltaksplasser som i dag er organisert på Korsen og er underlagt Midtre Gauldal ASVO. Kvalitet Det arbeides med kontinuerlig kvalitetsforbedring av alle tjenester. Resultatet måles ved hjelp av kvalitets og resultatmålinger, brukerundersøkelser, møter i brukerrådet og i dialog med brukerne. Det stilles fortløpende store krav til kompetanseutvikling både faglig og når det gjelder IKT. Nye fagsystem og endringer i regelverket krever fortløpende opplæring. Organisering og ressursutnytting NAV har en enhetlig ledelse som ivaretar både den kommunale og statlige delen av virksomheten. Mottaksteamet bistår brukere med et moderat bistandsbehov. Oppfølgingsteamet følger opp brukere med sammensatte behov og de som trenger lenger tid for å komme tilbake til arbeid eller annen aktivitet. Gjeldsrådgivningen og flyktning tjenesten er områder som kommunen også har lagt inn i NAV. IKT/digitale verktøy NAV har egen nettside hvor brukerne blant annet kan søke på ledige jobber, registrere seg som arbeidssøker, registrere meldekort, få informasjon om regelverk og få tilgang til søknadsskjemaer. En kan også gå inn på MinId for å se på egen pensjonsberegning, beregne og søke om alderspensjon med mer. Tverrfaglig samarbeid NAV har formalisert samarbeid med andre enheter i kommunen, bl.a. faste møter med Helse og familie og Eiendom og kommunalteknikk. NAV deltar også i Politiråd og har samarbeidsmøter med videregående skole. Det er faste møter med ASVO og med andre NAV kontor. NAV deltar i Godkjenningsnemda for transporttjenesten for funksjonshemmede. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon NAV har godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Resultatet av medarbeiderundersøkelsene legger grunnlaget for felles tiltak for å videreutvikle og ivareta miljøet og energinivået ved kontoret. Det er en relativt høy gjennomsnittsalder blant medarbeiderne i NAV, spesielt på statlig side hvor den ligger på ca. 57 år. Det er derfor viktig å legge til rette for at medarbeiderne trives på jobb, holder seg friske og føler at de mestrer arbeidshverdagen. Side148 79

149 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet NAV gjennomfører årlige brukerundersøkelser. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med den tjenesten de mottar av NAV. Det arbeides likevel kontinuerlig med forbedringer i forhold til å avklare brukernes forventninger, samt å bistå med å finne gode løsninger for den enkelte. Utfordringen er de store forventninger brukerne har til hva NAV kan bistå med. Det har også vært en utfordring knyttet til å finne adekvate tilbud til de som omfattes av kvalifiseringsprogrammet og andre som har problemer med å tilpasse seg det ordinære arbeidslivet. Vi håper tiltaket på Korsen bidrar til at disse utfordringene blir mindre. NAV skal i løpet av 2013 innføre en ny «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» (heretter kalt «Standarden»). Standarden krever kompetanseheving for den enkelte ansatte, og samtidig vil den bety en kvalitetssikring av tjenestene. Det gjennomføres kompetanseheving i bruk av individuell plan (metode) for å sikre økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av brukerne. Organisering og ressursutnytting Det arbeides fortløpende for å finne den riktige organiseringen og oppgavefordelingen mellom medarbeiderne i NAV. Innføring av den nye «Standarden» skal resultere i en optimal oppgavedeling og god kvalitet på tjenestene som NAV yter. Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby økonomisk rådgivning til personer med økonomiske problemer. Et delmål i regjeringens handlingsplan mot fattigdom er at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er viktig å komme tidlig inn med økonomisk rådgivning for blant annet å redusere søknader om økonomisk sosialhjelp. I 2011 og 2012 har det via eksterne prosjektmidler vært mulig å prioritere dette arbeidet, men på grunn av den utfordrende økonomiske situasjonen i kommunen er det usikkert hvordan det blir i IKT/digitale verktøy NAV har fortløpende utfordringer når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy. Det er ennå ikke utviklet et felles saksbehandlingssystem, noe som innebærer at systemene fra hver av de gamle etatene fortsatt må benyttes. Det er imidlertid innført et felles oppfølgingsverktøy som skal benyttes overfor alle brukerne. Det ligger muligheter for effektivisering i at dette verktøyet kan videreutvikles som et felles fagsystem for samtlige fagfelt. Fra 2013 skal det som tidligere nevnt innføres en «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging». Verktøyet er en støtte for medarbeiderne og skal sikre bedre kvalitet i leveransene. Informasjon om NAVs tjenester på den kommunale hjemmeside og på skal oppdateres fortløpende. Tverrfaglig samarbeid NAV arbeider fortløpende for et godt samarbeid med andre enheter i kommunen. Det gjør det enklere å finne hensiktsmessige løsninger og gir et bedre tilbud til brukere med sammensatte behov. Det samarbeides med EKT i forbindelse med tildeling av kommunale boliger. Arbeidet med boligsosial handlingsplan vil gi føringer for hvordan dette området skal organiseres i fremtida. Side149 80

150 Det er etablert et tverrfaglig ungdomsteam i kommunen som skal bidra til å finne gode løsninger for de ungdommene som har utfordringer med å komme seg inn i et ordinært utdanningsløp eller i arbeid. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det arbeides aktivt for å videreføre et godt arbeidsmiljø og et lavt sykefravær. Tiltak etter gjennomføring av Medarbeiderskap og annet på det mellommenneskelige området vil bli prioritert i kontormøter og i virksomhetsplanene fremover. Det kan bli en utfordring når det gjelder opprettholdelse av kompetanse i årene fremover, ettersom de ansattes gjennomsnittsalder er høy. Dette gjør det nødvendig med kompetanseheving på tvers av alle områder, samtidig som det må arbeides for å få rekruttert godt kvalifiserte arbeidstakere til eventuelle ledige stillinger. Det kan gjøres ved å profilere NAV som en arbeidsplass med meningsfylte og utfordrende oppgaver, gode karrieremuligheter i en organisasjon med svært viktige samfunnsoppdrag. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Delta i arbeidet med Boligsosial handlingsplan sammen med rådmannen og andre kommunale enheter x Med utgangspunkt i resultater etter den årlige brukerundersøkelsen, utarbeides tiltak som gjør oss enda bedre x x x x i møte med brukerne Med utgangspunkt i resultater etter den årlige medarbeiderundersøkelsen, utarbeides tiltak som skal gi oss x x x x enda mer «energi» til å gjøre en god jobb i NAV Informasjon om Navs tjenester på kommunens hjemmeside skal fortløpende oppdateres og på x x x x Profilere nav i media og på andre arenaer x x x x Brukere som mottar økonomisk sosialhjelp skal gis bistand til å finne løsninger slik at de blir økonomisk selvhjulpne x x x x Målkravet for antall brukere i kvalifiseringsprogrammet innfris x x x x Utnytte tiltaksbudsjettet fra NAV fullt ut (tiltaksplasser) x x x x Fortløpende bistå arbeidsgivere som har arbeidskraftbehov x x x x Fortløpende bistå arbeidsgivere som trenger bistand i sykefraværsoppfølgingen x x x x NAV har fokus på «arbeid først» og skal bistå arbeidssøkere til å finne ledige stillinger gjennom å utføre «jobbsøk» x x x x Gjeldsrådgiver skal gjennomføre et undervisningsopplegg i privatøkonomi for videregående skole sammen med politiet x x x x Gjeldsrådgiver i 50 % stilling inn i driftsramma* x x x x Øke driftsramma for delfinansiering av en tiltaksplass på Norservice (varig tilrettelagt arbeid)* x x x x Budsjettere med kostnader i forbindelse med drift av lavterskeltilbudet vedtatt i kommunestyret våren 2012* x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme Side150 81

151 Flyktningarbeidet Status for området Midtre Gauldal kommune har vedtatt å bosette 40 flyktninger i perioden Det skal fortrinnsvis bosettes ti flyktninger årlig, men det er rom for noe variasjon fra år til år. Dette gir kommunen mulighet til å være fleksibel ut fra tilgang på boliger. I 2012 vil det totalt bosettes 16 flyktninger. Kommunen har forpliktelser i henhold til Lov om introduksjonsordning overfor flyktninger som er bosatt etter avtale med IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet), og familiegjenforente med disse. Flyktningtjenesten har et ekstraordinært ansvar for oppfølging av disse i inntil 5 år etter bosetting. Ut fra denne definisjonen vil det ved utgangen av 2012 være 34 flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Av disse er 10 fra Sudan, 9 fra Somalia, 6 fra Eritrea, og 10 fra andre land. 7 er barn. 17 er deltakere i introduksjonsprogram, og disse er bosatt i perioden er i arbeid eller har vært i arbeid i løpet av 2012, og av disse har 5 har vært i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. NAV opplever at flyktninger som bosettes i Midtre Gauldal kommune generelt er meget motiverte for å lære norsk, skaffe seg en utdanning, og for å komme i arbeid. NAVs arbeid består hovedsakelig i å være en støtte i denne prosessen. Av særlig betydning er bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Organisering og ressursutnytting Flyktningtjenesten er organisert under NAV. NAV har ansvar for de praktiske aspektene ved bosetting, introduksjonsprogrammet og oppfølging for øvrig. NAV administrerer også integreringstilskuddet som følger med flyktningene. Ved utgangen av 2012 dekker integreringstilskuddet 150 % stilling på NAV, 20 % stilling på helsestasjonen og 15 % miljøarbeider. For øvrig benyttes integreringstilskuddet til utgifter ved bosetting, introduksjonsstønad, sosialhjelp, kvalifiseringstiltak, tolkeutgifter og annen nødvendig oppfølging. Integreringstilskuddet skal dekke alle utgifter som oppstår i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktningene i inntil 5 år etter bosetting. IKT/digitale verktøy NAV benytter saksbehandlingssystemet Velferd fra Visma når det gjøres vedtak som angår introduksjonsprogrammet, økonomiske tilskudd og sosialhjelp. Tverrfaglig samarbeid NAV har et tett samarbeid med voksenopplæringen i kommunen, som vanligvis har den daglige kontakten med flyktninger i introduksjonsprogrammet. Andre sentrale samarbeidspartnere er EKT, helsestasjonen, frivillighetssentralen og skole/barnehage. Det er NAV som tar initiativ til og koordinerer samarbeidet. I tillegg til det kommunale samarbeidet er NAV Midtre Gauldal i dialog med NAV intro Trondheim ved behov, en enhet innen NAV som spesialiserer seg på arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Utfordringer og muligheter Midtre Gauldal kommune har tidligere hatt utfordringer med å gjennomføre måltallet for bosetting av flyktninger på grunn av mangel på boliger. Det er viktig med planlegging og iverksetting av de tiltak som er nødvendige for å fremskaffe boliger i henhold til planlagte bosettinger. Det utarbeides en bosettingsplan i samarbeid med EKT for å sikre dette. Bosettingsplanen skal også bidra til Side151 82

152 forutsigbarhet for de deler av kommunen som blir berørt ved bosetting av flyktninger, så som voksenopplæringen, helsestasjonen og skole/barnehage. I henhold til «Plan for bosetting og integrering av innvandrere i Midtre Gauldal kommune» bør flest mulig bosettinger skje før 1. september. NAV ser at bosetting i realiteten styres av tilgang på bolig. Alle flyktningene bor i kommunale boliger, eller boliger som er disponert av kommunen. For størsteparten av gruppen kan dette forklares med at de er bosatt i løpet av de siste tre årene, og husleiekontrakten med kommunen har dermed ikke utløpt. For resten av gruppen er det nødvendig å iverksette tiltak for å stimulere til flytting over i private boliger. Årsaker til at de velger å bli værende er at kommunale boliger vurderes som «tryggere», og ofte billigere. Det arbeides for at flyktningene som bosettes i Midtre Gauldal kommune skal bli boende her. Generelt er det på landsbasis en fraflyttingstendens fra mindre steder til større byer. Av flyktninger som har blitt bosatt i perioden har 4 valgt å flytte til andre steder. Årsaken er arbeid og/eller nettverk. Flyktningene har en utfordring i møte med arbeidsmarkedet på grunn av manglende norskkunnskaper og noen ganger også lite/ingen utdanning. Dette begrenser mulighetene for arbeid, men samtidig gis det mange gode tilbakemeldinger fra praksisplasser om arbeidslyst og lærevilje. Samarbeid og dialog med arbeidsgivere har vært et viktig satsningsområde, noe som allerede har gitt gode resultater. Dette arbeidet må også prioriteres videre. Introduksjonsprogrammet er hovedtiltaket for å kvalifisere innvandrere, og tett oppfølging i programmet må ha høy prioritering. NAV har dessuten gode erfaringer med bruk at arbeidsrettede tiltak Integrering er også et satsningsområde, og derfor lønnes 15 % miljøarbeider av integreringstilskuddet. Det er ønske om å satse mer på dette området fra Flyktningtjenesten har som målsetting at flyktninger har fritidstilbud både på sine egne premisser, og tilbud hvor hovedmålet er integrering. Det første er viktig for trivsel i kommunen, det andre er viktig for fungering i samfunnet. Fritidstilbud er dessuten et viktig ledd i det psykiske helsearbeidet. I 2012 var det et mål et opprette en møteplass som flyktningene kunne disponere én kveld i uka. Denne møteplassen er etablert. En utfordring er hjemmeværende mødre med små barn. Kvinner som får barn får 10 måneder permisjon fra introduksjonsprogrammet, eller de må vente på barnehageplass. Dette «fryser» kvalifiseringsarbeidet, og virker uheldig for den enkelte. Tilbud om oppfølging til denne gruppen bør vurderes. Organisering og ressursutnytting Dagens organisering av flyktningtjenesten fungerer godt. Det er gunstig å legge flyktningtjenesten i NAV, ettersom NAV har et sterkt fokus på kvalifisering av innvandrere. NAV vurderer at bruken av integreringstilskuddet er fornuftig. Alle utgifter i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger går av integreringstilskuddet og posteres på eget ansvarsområde. Integreringstilskuddet tildeles vanligvis over 5 år pr. flyktning. Utgiftene kommer ikke nødvendigvis samme år som inntektene, og er uforholdsmessig store det første året. Ulikt antall bosetting fra år til år vil også føre til at inntektene og utgiftene varierer en god del. Det er derfor meget viktig at det avsettes midler til flyktningfondet ved overskudd, og brukes av fondet ved underskudd. IKT/digitale verktøy Det bør vurderes om kommunen nå skal kjøpe «Visma flyktning», for å ha et fagsystem som er utarbeidet for oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette for å sikre optimal kontroll Side152 83

153 over saksbehandling og arkivering etter introduksjonsloven. Det vil innføres fylkesmanntilsyn og internkontroll fra september Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med andre etater fungerer meget bra, og vil videreføres. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide bosettingsplan i tett samarbeid med EKT i henhold til planlagte bosettinger. x Stimulere til utflytting av kommunale boliger for flyktninger med lengre botid enn 3 år x x x x Gjennomføre flest mulig bosettinger innen 1. september hvert år x x x Stimulere til varig bosetting ved å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet forøvrig x x x x Etablere og videreutvikle kontakter med bedrifter x x x x Anskaffelse av saksbehandlingssystemet Visma flyktning utredes x Evaluere introduksjonsprogrammet årlig x x x x Oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet 4 ganger årlig x x x x 50 % av deltakere i introduksjonsprogram skal gå over i ordinært arbeid/utdanning innen 3 mnd etter avsluttet program x x x x 80 % av flyktningene som ikke er i arbeid skal være i kvalifiserende aktivitet x x x x Gi kontinuerlig informasjon som sikrer at flyktningene har kjennskap til praktiske forhold i hverdagen, samt sine x x x x muligheter, rettigheter og plikter i det norske samfunnet Videreutvikle møteplassen for innvandrere til å bli et attraktivt tilbud* x Opprette et oppfølgingstilbud til hjemmeværende mødre* x Reetablering av kvinnegruppa* x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme Helse og familie Lovgrunnlag: Opplæringslova, Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om barneverntjenester Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Administrasjon/merkantil ressurs for enheten 2 1,4 PPT (inkl.logoped og rådgiver)**** 5 3,67 Side153 84

154 Psykiatritjeneste/ Dagsenter 8 6,4 Barneverntjeneste/ tiltak unge funksjonshemmede 6 5 Helsesøster/jordmortjeneste 5 3,8 Fysio/ergoterapitjenesten * 3+3 3,4+2,0 Legetjenesten ** 5+7 4,4+7,0 Ungdomsklubb 2 0,55 SLT/Fysak 1 0,5 Frivilligsentralen*** 1 1 SUM **** 38 30, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) * Inklusive fysioterapeuter m/ driftsavtale ** Inklusive fastleger og turnuslege *** Frivilligsentralen er en selvstendig enhet, men finansieres 50 % av helse og familie **** PPT har i tillegg til faste tilsatte en person tilsatt i 3 års prosjektstilling i implementeringsperioden for LPmodellen i skolene. Helse og familie består av 6 ulike virksomhetsområder, og hver virksomhet har laget hvert sitt handlingsprogram for perioden. Hver av disse har gjort en kortfattet beskrivelse av tverrfaglig samarbeid med sine mest aktuelle aktører og beskrevet sine kjerneoppgaver og faglige utfordringer. For å ivareta enhetens overordnede mål og felles driftsoppgaver, er alle virksomhetene i enheten samlet til virksomhetsledermøter hver 14.dag. Felles motto er forebygging og tidlig innsats, og dette skal gjenspeile seg i den enkelte virksomhets beskrivelse for de neste 4 årene. Fra ble ansvaret for rusomsorgen overført fra NAV til helse og familie, slik at det nå er 7 virksomheter i enheten. Pedagogisk psykologisk tjeneste Status for området Kvalitet Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2011 med en svarprosent på 19.4 %. Spørreskjemaet ble sendt ut til brukere knyttet til 72 av de aktive saker som sist ble tilmeldt ppt. Brukerne uttrykte størst grad av fornøydhet når det gjelder respekt og tillit og i forhold til å bli tatt på alvor. Brukerne var minst fornøyd med tilgjengelig informasjon om tjenestene. Tilmeldingen til ppt har vært stabil de tre siste år, men arbeidsmengden har økt fordi flere saker er mer omfattende enn før, samt at det satses mer enn før på forebyggende arbeid. Kvaliteten på arbeidet har ikke vært tilfredsstillende på grunn av sykdom og svangerskapspermisjon kombinert med vanskeligheter med å få tak på kvalifiserte vikarer. De to siste årene har oppmerksomheten vært rettet mot å redusere behovet for spesialundervisning og øke elevenes læringsutbytte. Det synes som at man har lyktes med dette; den prosentvise andelen av elever med spesialundervisning er redusert. Side154 85

155 Organisering og ressursutnytting Kompetansen i ppt er nå bred og sammensatt. I tillegg til utredninger og kartlegginger av enkeltpersoner, jobbes det mye med organisasjons og kompetanseutvikling på skolene. Ppt driver nettverk for leseutvikling og skal starte med nettverk i forhold til matematikkvansker. Ppt er eksterne veiledere i skolenes jobbing med læringsmiljø og læringsutbytte, spesielt gjennom LPmodellen. Det er igangsatt Mestringsgrupper ute på skolene i forhold til elever med sosiale og emosjonelle problemer for å redusere behovet for spesialundervisning. Gruppelederne får tett veiledning og oppfølging fra ppt. IKT/digitale verktøy Fagprogrammet HKdata fungerer greit. Tverrfaglig samarbeid Ppt er deltagere i omfattende tverrfaglig arbeid. Det avholdes faste samarbeidsmøter med andre virksomhetsledere, og ppt deltar på møter i koordinerende team, ressursteam, skole og barnehagenettverket, ansvarsgruppemøter, elevtjenesten ved GSK, møter med BUP og legene, statlige kompetansesentra og St. Olavs Hospital. Tjenesten deltar også på ppsamlinger i Gauldalsregionen og på fylkesplan. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Arbeidsmiljøet har vært preget av langtidssykemelding og svangersskapspermisjon, men nå er alle på plass. Det fysiske arbeidsmiljøet på skolene er blitt mye bedre med nye og gode skolebygninger. Det avholdes faste samarbeidsmøter én gang pr. uke i virksomheten og det gjennomføres årlig medarbeidersamtaler med alle ansatte. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Resultatet av brukerundersøkelsen viser at ppt bør bli mer synlig i det kommunale tilbudet. Det jobbes med å utvikle mer informasjon på kommunens hjemmeside og intranett og i serviceerklæringen. I Midtre Gauldal har ppt bidratt til å redusere antall enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen. Det blir derfor ekstra viktig med oppfølging av skolene i forhold til elevenes læringsutbytte. Fra høst 2012 er ppt en sentral aktør i en treårs implementeringsfase av LPmodellen(læringsmiljø og pedagogisk analyse). Målet er å utvikle et bedre læringsmiljø og styrke elevenes læringsutbytte. Organisering og ressursutnytting Ppt bør delta aktivt videre i pågående pedagogiske utviklingsarbeid i skolene og barnehagene, da dette har stor nytteverdi i forhold til elevenes læringsutbytte. IKT/digitale verktøy Ppt ønsker å videreutvikle kompetansen på bruk av video i sitt utredningsarbeid. Side155 86

156 Tverrfaglig samarbeid Det er en positiv utvikling og gode rutiner er på plass når det gjelder tverrfaglig samarbeid. Områder det bør arbeides enda mer aktivt med er skoletilbudet og oppvekstvilkårene for flerkulturelle elever, tidlig innsats overfor mødre i risikosonen, overgangen skolebarnehage, relasjonskompetanse mellom barn foreldre, foreldre skole og barn lærere for å motvirke atferdsproblem, samt samarbeid mellom de ulike tjenester/tjenestenivåer rundt familier med barn etter samlivsbrudd. Handlingsmål for perioden Handlingsmål * Å bidra til at skolene kan utvikle bedre læringsmiljø gjennom bruk av LPmodellen. x x x Bruken av spesialpedagogiske ressurser skal effektiviseres. Dvs at tilpasset opplæring styrkes og antall IOP reduseres. x x x x Opprette og videreutvikle mestringsgrupper på skolene x x x x Videreutvikle lesenettverket og oppstart av mattenettverk x x x x Testkompetansen ved PPT styrkes, spesielt i forhold til relasjonelle problemer og reduksjon av ulike former for x x x x atferdsvansker Veilede lærere i program for oppstart av 1.klassinger x x x x Å forbedre rutiner og kvalitet på sakkyndighetsarbeidet. x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Psykisk helsearbeid Status for området Kvalitet Tjenesten har et kvalitetssystem basert på Veilederen for psykisk helse i kommunen og Veilederen for barn og unge i kommunen. Videre bidrar også Plan for psykisk helsearbeid og etableringen av omsorgskontoret til å sikre kvaliteten på de tjenester som gis. Det er utarbeidet prosedyrer/dokumentasjon av arbeidsprosessene, samtidig som metoden knyttet til individuell plan og intern kontroll og veiledning bidrar til kvalitetssikring i oppgaveløsningen. Det gjennomføres brukerundersøkelser annethvert år. Organisering og ressursutnytting Medarbeiderne har forskjellige arbeidsområder, og staben består av 5 psykiatriske sykepleiere (4,4 stillinger) og 3 hjelpepleiere/aktivitører (2 stillinger). Arbeidsfeltet til psykisk helsearbeid er bredt; fra fødsel til død. Det gis tilbud både individuelt og til grupper, samt dagsentertilbud. Pasientene kan få sitt tilbud ved timeavtaler på kontoret, eller når det er hensiktsmessig ved hjemmebesøk. IKT/digitale verktøy Gerica benyttes som digitalt fagprogram. I likhet med andre tjenester er ikke psykisk helsearbeid fornøyd med hjemmesiden som informasjonskanal. Tverrfaglig samarbeid Psykisk helsearbeid har fast samarbeid med alle virksomhetene i Helse og familie, NAV og skolene. Utover dette deltar tjenesten i tverrfaglig samarbeid på mange områder; ressursteam tilknyttet den Side156 87

157 enkelte barnehage/skole, koordinerende team for barn og unge, faste samarbeidsmøter med DPS og legene, ansvarsgrupper i forhold til Individuell plan, kommunens kreftteam, VIP prosjektet ved Gauldal videregående skole, psykososialt kriseteam, samarbeid med organisasjonen Mental Helse, m.v. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler og brukerundersøkelser. Ellers oppleves det som en utfordring å finne felles tid til planlegging på grunn av antallet deltidsstillinger. Disponibel kontorplass er liten og tilgjengelige kurs og møtelokaler er dårlig egnet. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det er utfordrende å klare å sette av tid til kvalitetssikring. Fagprogrammet fungerer ikke optimalt, og i tillegg er ikke medarbeiderne trygge nok på å bruke det, noe som har ført til at kvaliteten på saksbehandling/ forvaltning ikke har vært tilfredsstillene. Dette har forbedret seg i løpet av inneværende å. Brukerundersøkelser gjennomføres, og siste gang var svarprosenten nær 30%. Tilbakemeldingene fra brukerne var veldig god på alle områder. Organisering og ressursutnytting Psykisk helsearbeid blir stadig tilført nye oppgaver fra staten, og tendensen er at behandlingsansvaret flyttes ut fra institusjonen til pasientenes hjemmemiljø. Nye oppgaver krever ny kompetanse. Depresjoner, angst og rusmisbruk antas å bli de store samfunnsmessige utfordringene framover. Samtidig er det en økning i antallet voksne med alvorlige psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov som pr. i dag ikke mottar nødvendige tjenester. Satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, mestringstrening, egenomsorg og tettere oppfølging av den enkelte er mulige tiltak. Dette krever imidlertid ressurser og endret kompetanse. Muligheten ligger også i styrket samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og mellom rus og psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid skal etter planen innlemmes i samhandlingsreformen fra Det statlige helseforetaket har allerede begynten omorganisering ved at sengeposter ved DPS er foreslått lagt ned. Dersom dette blir vedtatt, vil det i praksis bety at kommunen må styrke tiltakene rundt de sykeste pasientene, også utenom ordinær arbeidstid. Antallet barn og unge som henvender seg til psykisk helsearbeid er økende, og mange av disse har det vanskelig på grunn av rus, konfliktfylte familier, for liten voksenkontakt og for store krav. Det er derfor ønskelig at psykisk helsearbeid sammen med skolehelsetjenesten og ev. andre kunne øke tilstedeværelsen ved Gauldal skole og kultursenter. Pr. i dag er det avsatt 2 timer pr. uke. Et tverrfaglig samarbeid for å iverksette flere forebyggende tiltak er nødvendig. Det er søkt om skjønnsmidler til gjennomføring av toårig prosjekt for å styrke helsearbeidet i ungdomsskolen og videregående skole. Utfordring framover er også å klare å fange opp mødre med symptomer på nedstemthet og depresjon. Norske helseundersøkelser viser at mellom 10 og 15 % av kvinner i fruktbar alder har slike symptomer. Oppfølging i form av veiledning og støttesamtaler kan være mulige tiltak. Jordmor er også er psykiatrisk sykepleier noe som gjør at kommunen har et gunstig utgangspunkt for å fange opp denne gruppen på et tidlig stadium. Side157 88

158 Det blir stadig flere yngre som bruker dagsenteret. Dette er ungdommer som står i fare for å falle utenfor både skole og arbeidsliv. Det er viktig at det settes inn tiltak overfor denne gruppen, og det forventes at nystartet lavterskel arbeidstilbud i regi av ASVO, NAV og rusomsorgen skal treffe også denne målgruppen. IKT/digitale verktøy Det er behov for oppdatering på generell datakunnskap og oppgradering av fagsystemet. Gerica brukes som fagsystem, og det må påregnes utgifter til nødvendig oppgradering og opplæring i systemet. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er utfordringer knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet fordi tjenesten disponerer et lite kontor som benyttes av fire personer. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Iverksette og drive prosjekt i ungdomsskole og videregående sammen med helsesøster* x x Ferdigstille serviceerklæring og presentasjon for bruk på kommunens hjemmeside samt produsere informasjonsfolder x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Fysio og ergoterapitjenesten Status for området Kvalitet Det jobbes med å registrere prosedyrer i WisWeb og at tjenestens prioriteringsnøkkel skal bli brukt i enda større grad. Det gjennomføres brukerundersøkelser annethvert år, og ved siste undersøkelse i 2011 fikk tjenesten veldig gode tilbakemeldinger fra brukerne. Organisering og ressursutnytting Fra august 2012 ble turnusstillingen omgjort til fast stilling, og fysioog ergoterapitjenesten består nå av to faste stillinger, samt tre privatpraktiserende fysioterapeuter hvorav en har 100 % tilskudd og to har 50 % tilskudd. Den kommunale tjenesten skal dekke alle brukergrupper fra 0 år og oppover, og de fleste brukerne er i aldersgruppen 67 år og eldre. Den private delen av tjenesten har i utgangspunktet ansvar for den voksne delen av befolkningen. Det finnes ingen hjelpemiddeltekniker i kommunen i dag. Noe som medfører at fysio /ergoterapeuten må gjøre oppgaver som mer naturlig burde gjøres av en tekniker. IKT/digitale verktøy Gerica benyttes som fagsystem for journalføring i den kommunale tjenesten. Støren fysioterapi har ProMed som journalsystem, og bruker private PCer. PC benyttes i stor grad i arbeidet; både til journalføring og litteratursøking. Side158 89

159 Tverrfaglig samarbeid Tjenesten har mange samarbeidspartnere; hele enheten Helse og familie, omsorgskontoret, hjemmetjenesten, sykehjemmet, enhet for funksjonshemmede, skolene og barnehagene. Det er mye tid som blir brukt på møtevirksomhet. Det har vært en tydelig økning de siste årene. Den kommunale tjenesten har faste virksomhetsmøter hver 14.dag, og samarbeidsmøter med Støren Fysioterapi en gang i halvåret. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er tett samarbeid mellom ergoterapeut og fysioterapeut i den kommunale tjenesten. Med så mange forskjellige samarbeidspartnere å forholde seg til kan man føle at man må være på flere plasser samtidig; det er en arbeidssituasjon som kan gi lite tilhørighet. Det er store avstander i kommunen, noe som gjør at de ansatte bruker mye tid på bilkjøring. Tjenesten disponerer en liten treningssal på sykehjemmet med minimalt med utstyr. Det at treningssalen er tilknyttet sykehjemmet gjør det vanskeligere å ta imot polikliniske pasienter. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Ny brukerundersøkelse skal gjennomføres i 2013, og målet er å få like gode resultater som forrige gang. Samhandlingsreformens intensjoner gjør at fysioog ergoterapitjenesten får en nøkkelrolle i både forebyggende helsearbeid og tilrettelegging for egenmestring. Det innebærer at tjenesten må inneha tilstrekkelig og oppdatert kompetanse for at tilbudet til befolkningen skal være av god nok kvalitet. Det kan bli en utfordring både mht. tid og penger å være faglig oppdatert til enhver tid. Organisering og ressursutnytting Den største utfordringen i årene fremover vil være Samhandlingsreformen; den setter økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Eldre skal få muligheten til å bo hjemme, og få den hjelpen de trenger der de er. Tjenesten opplever en økning i antall henvisninger. Det vil bli en stor utfordring å gi kvalitativt gode tjenester innenfor eksisterende ressursramme, og samtidig unngå at antallet brukere på venteliste øker. En samlokalisering av den kommunale tjenesten og Støren fysioterapi vil kunne føre til et mer effektivt samarbeid. Det er ønskelig at man i 2013 kan etablere en Frisklivsentral i kommunen knyttet til ergo/fysioterapitjenesten. Dette betinger en økning i tjenestens ressursramme. Kommunen har pr. i dag ikke gode nok rutiner på forvaltning av tekniske hjelpemidler og oppfyller dermed ikke sin del av avtalen med Nav/ hjelpemiddelsentralen. Dette må avklares og endringer må settes i verk sammen øvrige involverte tjenesteområder, dvs.ergoterapi, hjemmetjeneste og EKT. IKT/digitale verktøy Tjenesten bør ha tilgang til Helsenett for å sikre kommunikasjon med øvrige helsetjenester. Muligheten for at all fysioterapi, både kommunal og privat, kan benytte samme fagsystem bør utredes. Dette vil lette kommunikasjonen og kvalitetssikre brukernes tilbud. Det må forventes at Side159 90

160 denne tjenesten vil bli involvert i innføringen av velferdsteknologi og databaserte hjelpemidler i private hjem, og dette betyr at ovennevnte utfordringer blir enda større. Tverrfaglig samarbeid De faste møtene som er etablert bør fortsette. Kommunikasjonen mellom samarbeidspartene bør videreutvikles gjennom at man benytter de mulighetene som ligger i Gerica. Tjenesten bør ha økt fokus på tilgjengelighet. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Stort arbeidspress og knapphet på ressurser oppleves som en stor utfordring. Muligheten for å gjøre noe med dette ligger bl.a. i å foreta en enda tøffere prioritering av oppgavene. En samlokalisering med Støren Fysioterapi vil gi et større fagmiljø og bedre utnyttelse av ressursene. Dette vil også kunne bidra til en sterkere tilhørighet. Ellers bør muligheten for økte ressurser til tjenesten vurderes etter hvert som Samhandlingsreformen implementeres det finnes forskning som viser til positive resultater av økte terapiressurser på sykehjem, økt fokus på hjemmerehabilitering, samt hvor mye samfunnet kan spare økonomisk ved et forebyggende og helsefremmende fokus. Medarbeiderne i denne tjenesten ønsker å kunne benytte tjenestebil i sitt daglige virke. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Videreføre livsstilgruppen for voksne x x x x Videreføre fallforebyggende gruppe for eldre x x x x Videreføre samarbeidet med jordmor om gravidsvømming x x x x Videreføre aktivitetsgruppen for barn x x x x Videreføre bassenggrupper x x x x Utvikle prosedyrer for evaluering av grupper. Videreutvikling og kvalitetssikring av tilbudene. x x x x Skissere plan for samlokalisering av kommunal fysio og ergoterapitjeneste og Støren fysioterapi. x x x x Etablering og drfit av frisklivssentral* x x x X Få en tilfredsstillende organisering av tekniske hjelpemidler* x x x x Handlingsmålene gjelder i utgangspunktet for den kommunale delen av fysio og ergoterapitjenesten. Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Helsesøster/jordmortjenesten Status for området Kvalitet Tjenesten har et kvalitetssystem basert på Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste og Veileder for svangerskapsomsorg. Oppdatering av kvalitetssystemet er startet, og noe av dette er lagt inn i WisWeb. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i år. Organisering og ressursutnytting Side160 91

161 Tre av helsesøstrene har ansvar for helsestasjonstjeneste i hvert sitt distrikt, og to av disse deler på skolehelsestjeneste på kommunens barneskoler. En fjerde helsesøster ivaretar all skolehelsetjeneste til elever ved Gauldal skole og kultursenter. For å avlaste helsesøster på GSK, har flere av helsesøstrene delt på tilbud om helsestasjon for ungdom på helsestasjonen. Det er nå også en 20 % stillingl til flyktningehelsetjeneste. Jordmor gjennomfører de fleste svangerskapskontrollene i kommunen. En av helsesøstrene har nå permisjon, men ellers har bemanningen vært stabil. Tjenesten har nå hatt noe merkantil ressurs, noe som er opplevd som svært nyttig. IKT/digitale verktøy Ny versjon av fagprogrammet WinMed3 er nå tatt i bruk både av helsesøstrene og jordmor. Jordmor har startet med elektronisk føring av svangerskapsjournaler og refusjonskrav. Inntil videre må refusjonskraven taes ut på CD og sendes HELFO for oppgjør, noe som er tidkrevende. Planen er at dette etter hvert skal sendes elektronisk. Alle helsesøstrene har bærbar PC som kan tas med til skolene, men foreløpig har det ikke vært mulig å koble seg til fagprogrammet fra alle skolene. Informasjon om helsestasjon/skolehelsetjeneste er lagt ut på hjemmesida, men en del oppdatering mangler fortsatt. Tverrfaglig samarbeid Foruten tverrfaglig samarbeid som flere virksomheter i Helse og familie er involvert i, samarbeider helsesøstrene med fysioterapitjenesten og tannhelsetjenesten i forhold til bestemte alderstrinn i skolen og barnehagen. Helsesøster på GSK er med i politiråd og har samarbeidsmøter med elevtjenesten. Dessuten samarbeider helsesøster med psykisk helsearbeid og skolen om forebyggende psykisk helsearbeid til alle grunnkursklassene på videregående skole. Jordmor samarbeider med svømmeinstruktør om babysvømming og fysioterapeut om svømming til gravide og flerkulturelle. Dessuten arrangerer jordmor babytrilling sammen med Frivilligsentralen. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler. Det er avholdt temadager med fokus på arbeidsmiljø og med veiledning fra både familievernkontoret og annen faghjelp. Innenfor eksisterende ressursramme er det utfordrende å få tid nok til felles planlegging og samarbeid. Det fysiske arbeidsmiljøet er preget av at det er liten plass. Et av kontorene må benyttes til både kopiering og til oppbevaring av medisin og utstyr. Helsestasjonens lagerrom er på sykehjemmet, noe som oppleves som tungvindt. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det er en utfordring å klare å avsette tid til oppdatering av kvalitetssystemet. Det ble i 2010 gjennomført en brukerundersøkelse for aldersgruppen 05 år og i 2011 for gravide. Begge undersøkelsene har gitt tilbakemelding om fornøyde brukere, men også om at det er behov for forbedring på enkelte områder. Målet er å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser, og det må samarbeides på tvers i organisasjonen for å finne tid til dette. Side161 92

162 Organisering og ressursutnytting Fødselstallet øker, liggetid på barsel er redusert og mor og barn sendes hjem før amming og foreldretrygghet er på plass. Dette krever ofte hyppig oppfølging fra helsestasjonen de første ukene, samt at de i følge plan for fødsels og barselomsorgen har krav på hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel. Rapport fra 2011 viser at av 72 fødsler var det bare 43 som mottok hjemmebesøk etter fødsel. I perioden fra 2007 til 2011 har antall individuelle konsultasjoner for gravide hos jordmor økt fra 524 til 699 pr. år. Helsestasjonen er ikke tilført flere ressurser for å håndtere dette. Tjenesten tillegges også flere andre nye oppgaver, så det må arbeides for å få til en styrking av denne ressursen. Økt kulturelt mangfold stiller også økende krav til ansatte i tjenesten i form av utvidet kompetanse, flere og mer langvarige konsultasjoner, samt hyppig bruk av tolketjenester. I 2011 var ca.1/4 av alle nyfødte barn av foreldre fra ikkevestlige land. Flyktninger og andre innvandrere over 20 år kommer også til helsestasjonen for å få hjelp med sine helseproblemer. Dette er også med å underbygge behovet for en styrking av ressursen til denne tjenesten. Omfanget av merkantilt arbeid øker, så det bør vurderes å benytte merkantilt personale til dette arbeidet i stedet for at jordmor og helsesøstrene skal bruke av sine knappe ressurser til slikt arbeid. IKT/digitale verktøy Det nye fagprogrammet gir muligheter for effektivisering av mange arbeidsoppgaver. Utfordringen er tid til opplæring i å bruke programmet. Tverrfaglig samarbeid Samhandlingsreformen bidrar til å forsterke behovet for samarbeid, og eksempler på områder er psykisk helse både hos barn/unge og foreldre. Videre er det et økende behov for samarbeid i forhold til barn av skilte foreldre. Overvekt og fedmeproblemer krever også at kommunen har flerfaglig tilbud. Kommunen har valgt å satse på tidlig intervensjon. Foreldreveiledningskurset De utrolige årene er drevet i samarbeid med barnevernstjenesten. Så langt har dette vært mulig gjennom bruk av skjønnsmidler. En videreføring av dette tiltaket forutsetter bruk av kommunale ressurser. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Tjenesten må fortsette å jobbe med arbeidsmiljøet. Stor arbeidsbelastning over tid resulterer i økt sykefravær. En mulighet er på nytt å se på organiseringen av arbeidet. Økt merkantil ressurs, samt to jordmødre ville kunne redusere sårbarheten ved tjenesten samt bidra til et utvide fagmiljø for jordmor. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Hjemmebesøk til alle nyfødte innen 2 uker x x x Alle må registrere avvik som oppstår, og leder må sørge for at disse blir lukket x x x Gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig x x x Oppdatere kommunens hjemmeside med informasjon om helsestasjon/skolehelsetjenesten x x x Opprettholde tilbudet om babysvømming, svømming for gravide x x x Side162 93

163 og flerkulturelle kvinner samt babytrill. Videreføre ny prosedyre for skolestartundersøkelsen x x x Videreføre ny prosedyre i forbindelse med HPV vaksine til jenter på 7.trinn x x x Utarbeide prosedyre for tiltak og oppfølging av barn/unge med overvekt x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Barneverntjenesten Status for området Kvalitet Barneverntjenesten har et internkontrollsystem innebygget ved et saksbehandlingssystem (Familia) som sørger for at alle prosedyrer blir fulgt. Brukerundersøkelse gjennomføres annethvert år, men svarprosenten har vært lav. En forenklet utgave av undersøkelsen ble gjennomført høsten 2011, med det resultat at svarprosenten ble doblet til 30 %. Ingen barnevernvedtak er påklaget til fylkesmannen, og det kan tolkes som et tegn på at saksbehandlingen er forsvarlig. Barneverntjenesten rapporterer kvartalsvis til fylkesmannen, hvert halvår til departementet og årlig til SSB, og eventuelle avvik etter rapportering må lukkes. Barneverntjenesten hadde forvaltningsrevisjon som ble avsluttet på vårparten, der det ble konkludert med at kommunen har nødvendig kapasitet og kompetanse. På to områder fikk tjenesten anbefaling om forbedring systematisk tverrfaglig samarbeid og bruk/ utnyttelse av fagsystemet. På bakgrunn av dette er det foretatt en grundig gjennomgang ved enhetene om bruken av ressursteam, samt at de gjennomføres oppdateringskurs for alle ansatte i fagsystemet. Organisering og ressursutnytting Løpende og nye saker gjennomgås og fordeles i ukentlige møter. I den grad det er hensiktsmessig fordeles arbeidsoppgaver i henhold til saksbehandlernes ønsker og kompetanse. Som følge av regjeringens satsing i 2011 på styrking av barneverntjenesten, fikk kommunen øremerkede midler til en 100 % stilling, noe som ga mulighet til å benytte to saksbehandlere i de mest kompliserte og alvorlige sakene. Alle saksbehandlere deltar i forebyggende arbeid som ikke er direkte klientrettet. Barneverntjenesten har også ansvaret for saksbehandling og tiltak for funksjonshemmede barn opp til 18 år. Erfaringene viser at det er for dårlige rutiner mellom barneverntjenesten og de tjenestene som skal overta ansvaret for denne gruppa når de blir 18 år, og de får ikke et enhetlig tjenestetilbud i overgangen fra barn til voksen. Mange av disse har behov for tilrettelagt bolig med bistand både hjemme og i fritida. Dette svikter i mange tilfeller. IKT/digitale verktøy All saksbehandling foregår i fagprogram. I barneverntjenesten brukes Familia, og for funksjonshemmede barn benyttes Gerica. All rapportering foregår nå elektronisk. Tverrfaglig samarbeid Side163 94

164 Barneverntjenestens saksbehandlere deltar i tverrfaglige ressursteam på skoler og barnehager sammen med helsestasjon, PPT og psykisk helsearbeid. Leder er fast medlem i koordinerende team sammen med leder for hhv. helsestasjon, PPT og psykisk helsearbeid. Barneverntjenesten deltar også i ansvarsgrupper, samt i nettverk i regi av Fylkesmannen og i samarbeidsmøter med BUP og Bufetat. Som et resultat av samlokalisering med PPT og psykisk helse foregår det et omfattende uorganisert tverrfaglig samarbeid. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Sykefraværet for enheten som helhet er lav, og dette tas som et tegn på at medarbeiderne trives. Arbeidsmiljøet oppfattes som godt og med stor takhøyde, og stor fleksibilitet i personalet gjør at oppgavene kan løses på en effektiv måte. Samlokalisering gir god anledning til uformelt samarbeid. Ansatte oppfordres og gis mulighet til videreutdanning og annen kompetanseheving. Det forventes at medarbeiderne arbeider selvstendig, og tilbakemeldingene tyder på at de setter pris på den tilliten og ansvaret de får. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kontorets egne merkantile prosedyrer/ rutiner må revideres, og det er viktig å sørge for at alle nyansatte blir satt inn i disse. Internkontrollsystem for barneverntjenesten må revideres og gjøres tilgjengelig på data slik at det blir enkelt å benytte i det daglige, praktiske arbeidet. Det må fortsatt arbeides med å få gjennomført brukerundersøkelser med en svarprosent som er slik at resultatet kan brukes til å videreutvikle tjenestene. Tilsynsmyndigheten v/ Fylkesmannen har i 2012 satt søkelyset på tiltaksplaner og evaluering av tiltak. Også i vår kommune må det gjøres en grundigere jobb på dette området. Organisering og ressursutnytting Saksmengden på landsbasis er økende, og det samme skjer lokalt. Det er en utfordring å greie å iverksette forebyggende tiltak raskt nok og å unngå at terskelen for å sette inn hjelpetiltak blir for høy. Det er også en utfordring å rekke å utrede sakene grundig nok innenfor lovpålagte frister. Dersom barneverntjenesten skal greie å være i forkant og sette inn hjelpen tidligst mulig, er samarbeidet med andre avgjørende. Tjenesten står ofte overfor problemstillinger som ikke umiddelbart kan defineres som overgrep og/eller omsorgssvikt, men som mest sannsynlig vil bli det om barna/ familien ikke får hjelp. Det er nødvendig med en løpende dialog med de tjenestene det samarbeides mest med for å finne en riktig balanse mellom barnevernets kjerneoppgaver og oppgaver som hører tilhører andre tjenesteområder. IKT/digitale verktøy Fagsystemet som benyttes fungerer godt, men det er behov for jevnlig kurs/ oppdatering av de ansatte for å utnytte mulighetene godt nok. Side164 95

165 Tverrfaglig samarbeid Barn og familier som er i kontakt med barneverntjenesten har ofte sammensatte og komplekse vansker. Det er utfordrende og tidkrevende å samarbeide med alle de faggruppene som av denne grunn må involveres. Samtidig ser en at dagens organisering gir gode muligheter for helhetlig hjelp. Et fellestrekk for mange av de familiene tjenesten er i kontakt med er dårlige sosioøkonomiske vilkår. Det er vanskelig å iverksette gode endringsprosesser uten at økonomi, bolig og arbeid er på plass. Det må derfor fortsatt arbeides for å få etablert et godt nok samarbeid omkring slike spørsmål. Det er fortsatt gråsoner i ansvarsfordelingen mellom barneverntjenesten og NAV, og det er fortsatt noen skoler og barnehager som ikke benytter tilbudet om ressursteam. Målet er at dette tilbudet benyttes av de instanser der barna befinner seg, slik at hjelpebehov fanges opp på et tidligst mulig stadium. Det er forventninger om at prosjektet Fra magefølelse til handling skal gi resultater her. Det må utarbeides bedre rutiner for å ivareta overgangen mellom barn og voksen for funksjonshemmede. I et samarbeid mellom barneverntjenesten og de tjenestene som skal overta, må det utarbeides bedre planer slik at overgangen blir bedre koordinert enn hva tilfellet er i dag. Det betinger imidlertid at en del tiltak må være på plass. Blant annet er det for liten tilgang på boliger for unge funksjonshemmede. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Barneverntjenesten har en ung stab og det er viktig å være bevisst på behovet for utvikling gjennom kompetanseheving og myndiggjøring. Et arbeidsmiljø preget av læring og utvikling vil være et virkemiddel for å øke trivsel og stabilitet. De samme faktorene vil også sørge for kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen. Utfordringen blir å gjøre godt nok arbeid i den enkelte sak og ikke legge lista for høyt når det gjelder å opprette saker, samt fortsatt å holde fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Kollegaveiledning er viktig, ikke minst for å håndtere følelsen av avmakt i forhold til de man ikke greier å hjelpe godt nok. Også barneverntjenesten opplever at det er positivt å være en del av et stort og bredt arbeidsmiljø, slik det ble etter samlokaliseringen med PPT, psykisk helsearbeid og ruskoordinator. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Foreldreveiledningskurs videreføres i samarbeid med helsestasjonen x x x x *Minst en ansatt får tilbud om videreutdanning årlig x x x x Internkontrollsystemet skal revideres og gjøres lett tilgjengelig for daglig bruk x Det skal utarbeides gode rutiner for å koordinere tiltak for funksjonshemmede i overgangen fra barn til voksen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side165 96

166 Legetjenesten Status Kvalitet Det foreligger et kvalitetssystem utarbeidet for legekontoret. Dette revideres kontinuerlig. Organisering og ressursutnytting Legekontoret har 4,4 stillinger for medarbeidere; 2 hele stillinger, 2 på 90 % og 1 på 60 %. Vi har 2 turnusleger pr år. De er her i et halvt år hver. Det er 6 fastleger, en lege er fast ved helsestasjon 1 dag pr uke, turnuslegen har 2 timer ved helsestasjonen for ungdom pr. uke, mens 4 av de andre legene deler på tilsyn ved helsesenteret og Snurruhagen. Kommuneoverlegen har 1 dag pr uke til offentlig arbeid. Den gjenværende tiden brukes til kurativ behandling på legekontoret. Noen av fastlegene har ledige plasser på sine lister. Midtre Gauldal har egen legevakt, og det er nå igangsatt et arbeid med å utrede et interkommunalt legevaktsamarbeid med Trondheimsregionen. IKT/digitale verktøy All aktivitet ved legekontoret føres i elektronisk journal, og i sommer er nytt elektronisk journalsystem tatt i bruk. Eresept og mulighet for å bestille timer/resepter via internett, er ikke på plass ennå, men det er under utvikling fra programleverandøren, og vil bli tatt i bruk så snart det er teknisk mulig. Det arbeides også med å få elektronisk journalforbindelse mellom legekontoret og sykehjemmet/hjemmetjenesten. Tverrfaglig samarbeid Legene har faste møter med NAV, psykisk helsearbeid og koordinerende team. De deltar også i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter med brukere/arbeidsgivere/nav. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er godt arbeidsmiljø ved legetjenesten, men arbeidspresset er så stort at det er vanskelig å få til samarbeid og sosialt samvær i løpet av arbeidsdagen. For avkobling arrangeres det en/to sammenkomster utenom arbeidstid hvert halvår. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kvalitetssystemet er under redigering. Nytt elektronisk journalsystem er på plass. Organisering og ressursutnytting Det er nå god tilgang på ledige timer ved legekontoret, noen av legene har lengre ventetid for kontrolltimer, men alle som har behov for hastetimer får det. Legene vurderer kontinuerlig hvem og Side166 97

167 hvor mange av dem som er nødvendig som tilsynsleger. Legevaktsamarbeid med ekstern legevakt er under utredning. Det blir viktig å få avklart hva samhandlingsreformen vil bety for legetjenesten. For å stimulere legene til å delta mer aktivt i det forebyggende helsearbeidet, vil en utjevning av kompensasjonen for godtgjøring mellom kommunalt forebyggende oppgaver og kurative oppgaver være et virkemiddel. IKT/digitale verktøy Nytt elektronisk journalsystem er på plass. Svangerskapsjournal felles med jordmor er ikke mulig pr i dag. Det bør vurderes om legene kan få bruke jordmor sitt program, men det er lite hensiktsmessig at de må bytte mellom flere programmer. Elektronisk kommunikasjon med sykehjemmet og hjemmetjenesten er under utredning. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid hvor alle aktører får noe faglig utbytte av møtene bør utvikles. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon For å ta vare på arbeidsmiljøet ønsker ansatte ved legekontoret å fortsette med sammenkomster utenom arbeidstid. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Oppdatere kvalitetssystemet x x x Utrede og få politisk behandling av spørsmålet om legevaktsamarbeid x Oppgradering av IKT x x x x Ombygging av inngangsparti/ytterdør legekontor. x Bedre utforming av resepsjonen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rusomsorgen Status for området Området ble overført fra NAV til Helse og familie januar Rusarbeidet var tidligere prosjektbasert og avhengig av eksterne midler. Fra ble stillingen som ruskoordinator 50 % fast, mens 50 % fremdeles finansieres av prosjektmidler, foreløpig ut Kvalitet Det er ikke utarbeidet kvalitetssystemer for dette området og heller ikke gjennomført brukerundersøkelser. Organisering og ressursutnytting Ruskoordinator er ansatt i Helse og Familie. Stillingen er todelt. Ruskoordinator har kontor på rådhuset, og jobber generelt med rusarbeid i kommunen i 50 % stilling. I tillegg er ruskoordinator Side167 98

168 prosjektleder i 50 % stilling for et arbeidsrettet tiltak som startet Tiltaket er for personer med rus/psykiske problemer, eller andre som har problemer med å komme i ordinært arbeid. Tiltaket er også ment å fange opp elever som faller ut av videregående skole. Tiltaket er underlagt Midtre Gauldal ASVO AS, og er et samarbeid mellom ASVO AS, NAV og kommunen. IKT/digitale verktøy Ruskoordinator benytter Gerica og Ephorte. Tverrfaglig samarbeid Ruskoordinator samarbeider med de ulike etatene i kommunen, som bl.a. NAV, psykisk helsearbeid, helsestasjonen, barnevernet, legetjenesten, skolen, politiet m.fl. i forhold til brukere. Når det gjelder prosjektet, som er nevnt overfor, er i tillegg ASVO AS og næringslivet en tett samarbeidspartner. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Ruskoordinator ytret selv ønske om en nærmere tilknytning til virksomhetene i Helse og familie, og da spesielt psykisk helsearbeid. Ruskoordinator deltar på et fellesmøte med psykisk helsearbeid ukentlig, samt virksomhetsledermøtene i enheten. Nærheten til de andre medarbeiderne i Helse og familie gjør at ruskoordinator, som er den eneste ansatte i rusomsorgen, opplever en tilhørighet til de etatene vedkommende skal samarbeide med. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det må utarbeides gode prosedyrer for et hensiktsmessig samarbeid med alle som arbeider direkte med målgruppene for både klientrettet og forebyggende rusomsorg/ rusarbeid. Det skal utarbeides tjenestebeskrivelse for rusarbeidet i kommunen. Stillingsinstruks er utarbeidet. Organisering og ressursutnytting Rusarbeidet og koordineringen av dette er i ferd med å finne sin plass i organisasjonen, med tanke på at både ruskoordinators og andre virksomheters kurative og forebyggende innsats skal få en tydelig retning i forhold til målsettingen om å redusere uønskede skadevirkninger av rusmiddelbruk. Det er ønskelig at resterende 50 % av stillingen kan omgjøres til fast stilling, slik at arbeidet kan planlegges for framtida uten å være avhengig av usikre prosjektmidler. Tverrfaglig samarbeid Det ligger i navnet at en koordinator må ha et bredt samarbeidsfelt som kommer i berøring med de aller fleste kommunale tjenesteområder, samt aktuelle samarbeidsorganer på 2.linjevnivå. Koordinator deltar i og vil fortsette å utvikle samarbeidet både på klientnivå og systemnivå. Handlingsmål for perioden Handlingsmål *Gjøre koordinatorstilling om til fast 100 % stilling x Utarbeide tjenestebeskrivelse x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side168 99

169 Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning Området omfatter: Sentralt lovverk: Matrikkelloven, Plan og bygningsloven, Forurensingsloven, Jordloven, Konsesjonsloven, Skogbruksloven, Naturmangfoldloven m.fl. Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Enhetsleder 1 1,0 Kart og oppmåling 2 2,0 Plan og byggesaker 3 3,0 Kommuneplanlegging 0 0,0 Landbruk 3 3, Næring 1 1,0 Prosjekt Bygdeutvikling* 1 1,0 Prosjekt Sentrumsutvikling* 1 1,0 Sum 12 12,0 (Tabellen angir fast ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) * Prosjektene varer til 2015, hovedsakelig ekstern finansiering. Alle ansatte ved enheten med unntak av de nyansatte har deltatt på kommunens satsing innen medarbeiderskap. Det har vært gjennomført 3 medarbeiderundersøkelser blant alle ansatte i kommunen. Resultatene for NPF har ikke skilt seg mye fra den øvrige delen av kommunen selv om det har avtegnet seg trekk som viser at enheten har sine egne spesielle utfordringer. Sykefraværet ved enheten har tradisjonelt vært lavt og preget av tilfeldig korttidsfravær. I 2011 hadde vi et sykefravær ved enheten på totalt 5,6 %. Langtidsfravær (sykmelding ut over 16 dager) utgjorde 4,4 prosentpoeng. Generelt for enheten er det gjennomført flere ulike nærværstiltak. Midtnor BHT har gjennomført arbeidsplassvurdering med tilhørende veiledning for alle på hver enkelts arbeidsplass. Det har også vært gjennomført tett oppfølging av langtidssykemeldt for å finne mulige alternative løsninger for tilpasning av arbeidssituasjon og oppgaver. Det er muligheter for kvalitetsforbedring og effektivisering av enkelte arbeidsprosesser innen enheten og mellom enheten og andre enheter. For å få til dette kan det være hensiktsmessig å se på hvordan hver enkelt i sin jobb bidrar til å sikre at kommunens tjenesteproduksjon utføres på en effektiv måte og med ønsket resultatet. Aktuelle nærværstiltak der det også er fokus på kvalitet og effektivitet: Årlig faglig og sosial samling for enheten for å videreutvikle kulturen for samhandling der også veiledning fra eksterne kan være aktuelt. Årlig arbeidsplassvurdering av BHT. Stimulere til og applaudere sosiale initiativ. Side

170 Kommuneplanlegging Status for området Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal blir for første gang vedtatt i 2012, i henhold til krav i ny plan og bygningslov. Planstrategien kommer som et resultat av den omfattende prosessen med folkevalgtopplæring i kommunestyret første halvår Konklusjonene etter arbeidet med planstrategien er at det er behov for planarbeid på følgende områder: Kommuneplanens samfunnsdel revideres Kommunedelplan for Støren må revideres Kommunedelplan for Soknedal, Budal og Singsås bør revideres Kommuneplanens arealdel revideres med spesielt fokus på spredt fritids, bolig og ervervsbebyggelse. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Grepet i denne planen er at store arealer der det tillates spredt bolig, ervervs og fritidsbebyggelse er innarbeidet. Den juridiske virkningen for arealene langs Gaula gis fortsatt av kommuneplanen fra 2000, men den differensierte forvaltningsplanen er retningsgivende for arealdisponeringen. Midtre Gauldal kommune deltar i arbeidet med interkommunal arealplanlegging i Trondheimsregionen. Tilgang til klargjorte bolig og næringsareal i Størenområdet er liten, hovedsakelig på grunn lite oppdaterte overordnete planer. Uavklarte spørsmål rundt infrastruktur er en del av dette bildet. Sommeren 2012 er Sentrumsprosjekt Støren startet opp med formål om å utvikle Støren til et attraktivt kommune og regionsenter for innbyggere, næringsliv og besøkende. Prosjektet skal i første fase resultere i en plan for sentrumsutviklinga. Planarbeidet i Sentrumsprosjektet vil henge nøye sammen med arbeid med ny kommunedelplan for Støren og strategisk næringsplan. Sentrumsprosjektet har en tidsramme på 3 år. EUs vanndirektiv er bindende for Norge gjennom Forskrift om rammer for vannforvalting. Kommunen har kartlagt økologisk tilstand i vassdrag i Størenområdet. Det skal utarbeides en konkret handlingsplan /tiltaksprogram for det videre arbeidet med de enkelte vassdrag. På grunn av alle fritidseiendommene som ligger spredt over store utmarksarealer i kommunen, er det et betydelig omfang av motorferdsel i utmark, spesielt vinters tid. Kommunens forvaltningsregime knyttet til motorferdsel er gammelt og trenger oppdatering. Alle kommunens enheter skal miljøsertifiseres etter systemet Miljøfyrtårn. Støren barnehage og rådhuset er sertifisert, mens Soknedal skole og Snurruhagen boenhet vil bli det i løpet av Næring, Plan og Forvaltning har det faglige koordineringsansvaret for oppfølging, men det er opp til de enkelte enhetene å selv ta fatt i arbeidet Utfordringer og muligheter i perioden Sentrumsprosjekt Støren skal bidra til at det gjennomføres en plan og utviklingsprosess med bred involvering av befolkning, skole/barnehage, næringsliv, osv. Prosessen kan gå parallelt med, og til Side

171 dels gi premisser for deler av arbeidet med den fysiske planleggingen i kommunedelplan Støren. Samordning og samhandling med kommuneplanlegginga og næringsplanarbeidet vil være viktig for å lykkes med utviklinga av Støren som et attraktivt og robust kommune og regionsenter. Målet er å klargjøre nye bolig og næringsarealer, samt å få et langsiktig og utviklingsorientert kommunesentrum som vil ha synergieffekt for hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er relativt ny, men framstår likevel ikke som et godt nok verktøy for forvaltning av LNFarealene og den spredte bolig og fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur. En delrevisjon av disse arealene har til hensikt å gi en forutsigbar utvikling for både for eksisterende og ny bebyggelse, legge til rette for aktiv næringsutvikling og lokal verdiskapning knyttet til landbrukseiendommer. Revisjonen bør samordnes med nærings og bygdeutvikling. Den differensierte forvaltningsplanen bør gjennom en revisjon for å tilpasses dagens utvikling knyttet til laksefiske som næring, samtidig som den skal ivareta verneintensjonen. Dagens forvaltingsplan som ikke er formelt godkjent, legger opp til en svært streng forvaltning av de elvenære arealene. Kommunen er myndighet etter lov om motorferdsel i utmark. Det ble så tidlig som i 2006 vurdert som ønskelig å evaluere og oppdatere kommunens forvaltningsregime på dette fagområdet. Selv om de varslete lov og forskriftsendringene ikke har blitt innført som signalisert, vurderes behovet for å gå gjennom kommunens rutiner for håndtering av denne typen saker som stort. Miljøsertifisering av alle kommunale enheter vil gi det generelle arbeidet med miljø en lokal forankring. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utvikle og gjennomføre Sentrumsprosjekt Støren x x x Utarbeide og vedta Sentrumsplan Støren x Utarbeide og vedta ny kommuneplanens samfunnsdel x x Utarbeide og vedta ny kommunedelplan Støren x x Gjennomføre delrevisjon av og vedta kommuneplanens arealdel innen LNFområder for spredt bolig fritids og næringsutvikling x x Etablere et oppdatert forvaltningsregime for motorferdsel i utmark i kommunen med tanke på både faglige vurderinger og kvalitetssikrede, brukervennlige prosedyrer for x søknadshåndtering og arkivering. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag lage tiltaksplan for oppfølging av fylkesdelplan x Forvaltningsplan for Gaula x x Miljøsertifisering av alle enheter i kommunen x x x x Plan og byggesak Status for området Ny bygningsdel i Plan og bygningsloven fra 2010 setter utvidete og skjerpete krav til kommunen som tilsynsmyndighet, med kontroll og oppfølgingsansvar. I tillegg har kommunen rolle som lokal forurensningsmyndighet. Side

172 Arbeidet med den omfattende områderegulering for Engan i Støren sentrum pågår. Utredningsarbeidet i forhold til konsekvenser ved ras, flom, lukt og støy er gjennomført medio Planarbeidet vil etter planen avsluttes i første del av Kommunestyret har bedt om prioritering av regulering for MoøyaPrestteigen. Dette anses nå best ivaretatt i kommunedelplanen for Støren. Området er på samme måte som Engan svært viktig for videre utvikling av hele Støren sentrum. Asplan Viak har på oppdrag for Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner foretatt en utredning av opprustingsbehovet på hele strekningen FV 30. Arbeidet har resultert i et samarbeidsprosjekt, Rute 30, som har til hensikt å gi større gjennomslagskraft overfor bevilgende myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå. Planarbeid for strekningene BonesKjelden og Singsås sentrum er prioritert på FV 30. Planprosesser for disse er påbegynt. I tillegg er planarbeidet med E6 i gang og vil bli vedtatt i 2012, med mindre ingen innsigelser foreligger. Alle eldre reguleringsplaner i kommunen foreligger kun i papirversjon. Det har i tillegg vært mangelfulle rutiner for ajourføring av planer etter vedtak om reguleringsendringer. Dette innebærer at dagens planarkiv for reguleringsplaner, som er en helt sentral del av grunnlaget for den daglige saksbehandlinga etter bl.a. plan og bygningslov og landbrukslovgivningen, medfører usikkerhet om kvalitet på vedtakene. Brukerundersøkelser innen byggesaksområdet har gitt verdifulle tilbakemeldinger til kommunen på hvordan tjenesteproduksjonen innen byggesaksbehandingen blir oppfattet blant publikum. Utfordringer og muligheter i perioden Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til sikring av nødvendig kvalitet i behandlinga av byggesaker, som igjen er avhengig av gode rutiner og enkel tilgang til alle typer dokumentasjon. Løpende saksbehandling krever stadig større undersøkelsesplikt vedrørende flere tema, for eksempel kulturminner, naturmangfold, samfunnssikkerhet, mv. God tilgang til ulike databaser, inkl. våre egne innsynsbaser er viktige verktøy for effektivisering og kvalitetsheving av de løpende forvaltningsoppgaver. Det er viktig at de store planene som er igangsatt realiseres, men det er store kapasitetsutfordringer knyttet til dem. Overordnet og helhetlig planlegging er imidlertid helt avgjørende for forutsigbarhet på kort og lang sikt for kommunen selv, private planforslagsstillere og andre med konkrete byggesøknader. Usikkerhet om oversikt over og kvalitet på eldre reguleringsplaner i det papirbaserte planarkivet, gir spesielle utfordringer i forhold til rettssikkerhet i dagens saksbehandling etter plan og bygningsloven og annet lovverk. Mangelen på slikt register vurderes som en kritisk mangel både i forhold til kvalitet og effektivitet innen byggesaksbehandlinga. Oppgaven krever også gode samordningsrutiner mot kart og oppmålingsgruppa. Etablering av et kvalitetssikret, digitalt, historisk planarkiv vil grunnlaget for sikker og effektiv håndtering av saker etter plan og bygningsloven. Brukerundersøkelser innen byggesaksområdet kan gi kommunen viktige korrektiv og signaler om forbedringer innen et område som det generelle publikum er svært opptatt av. Rask byggesaksbehandling bidrar til godt omdømme, og er dessuten avgjørende viktig for å bygge tillit til næringslivet. Brukerundersøkelser står fram som et supplement til kommunens egne kvalitetsvurderinger. Side

173 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide prosedyrer for kvalitetssikker håndtering av byggesaker X Brukerundersøkelse byggesak X Etablere Byggsøk digitale byggesøknader og integrere dette i ephorte X Utarbeide rutiner for fortløpende registering av rapporteringsdata i tilknytning til delings, bygge og plansaker X Utarbeide og implementere tilsynsstrategi etter pålegg i ny pbl og forurensningslov X Reguleringsplan for Engan sluttføring X Områderegulering Forsetmoen sluttføring X Oppgradering FV30 BonesKjellen sluttføring X Områderegulering Langvatnet se i sammenheng med hyttestrategi sluttføring X X Etablere avløps/utslippsregister (samarbeid med EKT) og etablere rutiner for løpende ajourhold X Plandialog Planarkiv Planregister utvikle verktøy for kvalitetssikring og ajourhold X Kart og oppmåling Status for området Kommunen har ansvar for vedlikehold og drift av de offentlige registrene om kart og eiendomsinformasjon. Disse registrene danner grunnlaget for kommunens produksjon av tjenester innen kart og oppmålingsområdet. Kommunen er adressemyndighet etter matrikkelloven med forskrifter. Offisielle adresser brukes for å identifisere og finne fram til eiendommer, bygg og steder. Midtre Gauldal kommune har kun 18 % offisielle adresser, resten er matrikkeladresser. Statens kartvert har som mål at alle kommuner i Sør Trøndelag fullt ut skal ta i bruk offisiell adresse innen Karttjenesten "Kart på web" utgjør et viktig og nødvendig grunnlag for ulike former for kommunal saksbehandling samtidig som den framstår som et svært effektivt og nyttig informasjonstilbud overfor publikum. Utfordringer og muligheter i perioden Det stilles økte krav til kvalitet og effektivitet innen alle kommunens tjenesteområder. Dette innebærer at det er enda viktigere enn tidligere å ha klare prosedyrer for gjennomføring av tjenesteproduksjonen der også rutiner for dokumentasjon av utførelse inngår. Tilgjengeliggjøring av korrekt og oppdatert stedfestet eiendomsinformasjon er av avgjørende betydning for å sikre god kvalitet i kommunens saksbehandling på flere områder. Side

174 Kommunen ønsker å ta et ansvar for å tilrettelegge så mye relevant og oppdatert informasjon som mulig på karttjenesten Kart på web. I tillegg til registre som matrikkelen og annet som kommunen selv har ansvar for gjelder dette også ulike data knyttet til planlegging, arealforvaltning og samfunnssikkerhet/beredskap, f.eks. natur og miljøinformasjon, informasjon om gjeldende planer og informasjon om ras, flom osv. Mange ulike instanser etterspør eksakt offisiell informasjon om adresser, det være seg Brannvesen, Ambulanse, post o.a. Det skal til et omfattende arbeid for å få etablert offisielle adresser i hele kommunen, og det vil kreves betydelig grad av samhandling mellom ulike enheter og organ i kommunen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Kvalitetssikker håndtering av delingssaker og oppmålingsforretninger utarbeide prosedyrer x Plandialog utvikle plandialog som verktøy for kvalitetssikker etablering av nye plandata (digitalt planregister) og ajourhold og x presentasjon av historiske plandata Matrikkelen Kvalitetsheving. Tiltaksdatabase etter nye geodata i 2011 Større veiprosjekt x Bygningspunkt Etablere hytteregister x Tildeling av offisielle adresser for hele kommunen x x Landbruk Status for området Tradisjonelt landbruk utgjør en betydelig del av næringslivet i kommunen og er følgelig svært viktig for verdiskapning og bosetting. Midtre Gauldal kommune er en stor landbrukskommune i fylkessammenheng. Melkeproduksjonen er relativt stabil i forhold til produsert volum, men det blir stadig færre produsenter. På sau er antallet vinterforete dyr også relativt stabilt, men også her går antallet produsenter litt tilbake. Det har vært en stor utvikling innenfor fjørfenæringa. Mye av denne utviklinga er knyttet opp mot at det er både et slakteri og et rugeri i kommunen Innen skogbruket er det i dag skogressurser som ikke utnyttes optimalt. Grunnen til det er en kombinasjon av eiendomsstrukturen med relativt små skogeiendommer, og store driftstekniske utfordringer knyttet til bratt terreng og bæresvak mark. Det er et betydelig teoretisk potensial for økt uttak av virke innenfor ei bærekraftig forvaltning av skogen i kommunen. Det teoretiske balansekvantumet ligger på ca m³, mens det økonomisk drivverdige balansekvantumet ligger rundt m³. Det avvirkes i snitt mellom m³ i året. En svært stor andel av skogeierne i kommunen har oppdaterte skog og miljøplaner for sine eiendommer. Landbruksnæringa har mange felles trekk med særlig den delen av næringslivet i kommunen som kan karakteriseres som små og mellomstore bedrifter. Samtidig har landbruket mange særtrekk og Side

175 spesielle utfordringer knyttet til det faktum at hvert enkelt bruk er både en bedrift og en bolig for brukeren og hans/hennes familie. Landbruksnæringa er med sine relativt små enheter svært sårbar for endringer i rammevilkår. Næringsutøverne i landbruket er i de fleste tilfeller dyktige bedriftsledere, men de mangler ofte ressurser til å arbeide med strategisk utvikling av bedriften. Landbruket står for en vesentlig del av klimautslippene slik det går fram av regnskapet i klima og energiplanen. Samtidig kan landbruket også være en del av løsningen for klimautfordringene. Seterdalene i Budalen er et av SørTrøndelag fylkes to Utvalgte kulturlandskap. Bakgrunnen er at brukerne har drevet en aktiv skjøtsel og drift av området og dermed gitt det særpreget det har i dag. Utviklinga med at landskapet endrer karakter gjennom gjengroing skyldes blant annet færre beitedyr noe som igjen har utgangspunkt i dårligere rammevilkår for landbruket. Midtre Gauldal har en sterk elgstamme. Det skytes hvert år i underkant av 250 elg. Hjortestammen i kommunen er mer variabel, og det skytes hvert år rundt 50 hjort. Det er i all hovedsak lokale jaktlag som jakter storvilt i kommunen. Rovviltskader på beitedyr er et tilbakevendende problem innenfor landbruket i kommunen. Det har årlig vært vesentlige tap av husdyr av både bjørn, gaupe og jerv. Det kan synes som at uttaket av bjørn på våren 2012 har gitt mindre tap av sau på nordsida av Gaula. Utfordringer og muligheter i perioden Det er grunn til å tro at landbruksnæringen i kommunen står overfor store utfordringer i tida framover. Det er en kritisk fase når en står overfor et generasjonsskifte på bruket, og en svært stor andel av dagens aktive brukere i Midtre Gauldal kommune er i en alder der dette er nært forestående problemstilling. Den nye generasjon bønder stiller større krav til økonomi og velferd med ferie og fritid enn det tidligere generasjoner har gjort. Risikoen for at mange bruk kan bli lagt ned som selvstendige bruk i tida framover er stor. Kommunen kan fylle en stor og viktig utviklingsrolle for i større grad å legge til rette for fortsatt aktiv drift med bosetting på mange bruk. Dette kan gjøres gjennom kombinasjon av ulike virkemidler, men der det vil være viktig å fokusere mye på nye samarbeidsformer samtidig som ny teknologi tas i bruk. Det er potensiale for å øke avvirkningen i skogen i Midtre Gauldal. Årlig avvirkning ligger godt under både teoretisk og økonomisk balansekvantum. Utfordringene for å gjøre noe med dette ligger i å få økt tilgangen til skogen gjennom bl. a vegbygging. Økt samarbeid over eiendomsgrenser vil kunne gi bedre økonomi til den enkelte skogeier. Kommunen har gode virkemiddel for å stimulere til dette særlig ved aktiv bruk av skog og miljøplanene til den enkelte skogeier. Kommunen kan være med å legge til rette for og skape gode fagarenaer og fagmiljø for næringas utøvere. Slike arenaer vil være viktige for bevisstgjøring om kompetansebehov og muligheter for videre utvikling. Sentrale tema for utvikling av landbruket: Rekruttering av arbeidskraft i landbruket. Grunneiersamarbeid som strategi for bedre ressursutnytting i vid forstand Landbrukets miljøutfordringer og muligheter. Transport innen landbruket og gjødselhåndtering er to områder med et stort potensial for forbedring. Side

176 En offensiv strategi for foryngelse etter hogst og aktiv ungskogpleie vil være med å sikre stort opptak av CO 2 i voksende skog samtidig som en sikrer god virkeskvalitet på framtidsskogen. Kostnadseffektiv fornying av driftsapparatet i landbruket Videreutvikling av samhandlinga mellom ulike aktører innen og i tilknytning til landbruket Innenfor rammene for utvalgte kulturlandskap (seterdalene i Budalen)er det betydelige muligheter knyttet til aktiv virkemiddelbruk for å opprettholde det særegne kulturlandskapet som grunnlag for aktivt landbruk. Den store elgstammen i kommunen gir utfordringer i bl.a. skogbruket. Enkelte områder i kommunen har store problemer med at beiteskader hindrer ny skog i å komme opp. En økt avskyting vil i enkelte områder være nødvendig for å redusere dette problemet. Det er viktig å videreføre utviklinga av gode skadefellingslag, som kan ta oppgaven med uttak av rovvilt raskt og effektivt når tillatelse til felling foreligger. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Miljømuligheter i landbruket, gjødselhåndtering og biogass Gjennomføre prosjekt i samarbeid med forsøksringen x x x Etablere og gjennomføre prosjektet energinøytral grend med fokus på biogass og nye samarbeidsformer x x Utvalgte kulturlandskap Budal videreutvikle en målrettet virkemiddelbruk sammen med Fylkesmannen, faglag og x x x x rettighetshavere; Utarbeide Hovedplan for skogsbilveger x x Skogbruksfag i ungdomsskolen videreføre prosjektet fra 2012 x Bestandsplan for hjortevilt revidere/utarbeide ny x x Landbruksplan sammen med næringa gjennomføre en prosess med ny landbruksplan som en del av arbeidet med strategisk næringsplan. x x Næring Status for området Kommunen deltar i arbeidet i Trondheimsregionen, der det er utarbeidet en strategisk næringsplan (SNP) som kommunen har vedtatt som grunnlag for det videre arbeid med egen næringsplanlegging. Kommunen skal sammen med de ulike aktørene i næringslivet gjennomføre en utviklingsprosess fram mot en handlingsplan for næringslivet i kommunen. Særtrekk ved næringslivet i kommunen: Et svakt organisert næringsliv. Et omfattende landbruk Betydelig foredlingsindustri basert på primærproduksjonen (tre og fjørfe) En stor overvekt av små og mellomstore bedrifter Naturgitte forutsetninger for naturbasert næringsliv. 107 Side176

177 Lite virksomhet innen forsknings og utviklingstunge bransjer. Generelt lite fokus på forskning og utvikling innen næringslivet i kommunen. Det arbeides for å etablere formaliserte og varige samarbeid om næringsutvikling med nabokommunene i nord; Gauldalskonferansen og felles næringsselskap med Melhus og Klæbu. Det er lagt til rette for næringsetablering/næringsutvikling hos Gauldal Næringssenter og Singsås Næringspark. Gjennom KRDs bolystsatsing har fylkeskommunen etablert et prosjekt der intensjonen er å etablere og koble treklyngen i kommunen og videregående opplæring innen byggfag på GSK tettere opp i mot forskningsmiljør i Trondheim. Fokus skal være på utvikling av kompetanse både innen treklyngen og innen videregående opplæring på framtidsrettede passivhusløsninger. Som en del av sentrumsprosjektet skal det jobbes med planlegging for avklaring av nye næringsareal i Støren. Det arbeides med nye, felles retningslinjer for kommunens tre ulike næringsfond. Disse forventes at disse skal gjøres gjeldende fra januar Midtre Gauldal deltar i Blilyst, et regionalt utviklingsprogram for 6 kommuner i SørTrøndelag. Verdiene som ligger til grunn for Blilyst er å ville, å våge og å vokse. Satsingsområdene er stedsutvikling og omdømmebygging, kompetanse og naturbasert reiselivsutvikling. I forbindelse med kommunens satsing på bygdeutvikling ble det i 2010/11 utarbeidet en Markedsstrategi for økt reiselivsutvikling i Midtre Gauldal Kommune. Med den som utgangspunkt ble det i 2012 satt i gang det treårige prosjektet Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen. Fokus i prosjektet er på reiseliv som viktig distriktsnæring. Gaula Natursenter AS er turistinformasjon for dalføret. Kommunen driver den i et samarbeid med Holtålen og Melhus kommuner. Natursenteret skal bidra til at Gaula forvaltes og utvikles som hele Gauldalens merkevare. Utfordringer og muligheter i perioden Det er utfordrende å komme i dialog med bedrifter og bransjer når store deler av næringslivet ikke er organisert på en sånn måte at de opptrer felles gjennom for eksempel næringsforening. Det antas at det er et betydelig potensial for innovasjon og utviklingstenking for næringslivet. Dette potensialet kan bla tas ut gjennom etablering av felles arenaer for næringslivet, lage felles strategier for bransjer og klynger osv. Deler av det trebearbeidende miljøet i kommunen er relativt konkurranseutsatt. Bolystprosjektet kommer derfor til rett tid med tanke på utfordringen i det å samle treklyngen i Midtre Gauldal. Kommunen vil være en viktig aktør i dette prosjektet som pådriver for å samle treklyngen, og for å bidra til å gi nødvendig innhold i prosjektet. Det forventes en økende etterspørsel etter klargjorte næringsareal i kommunen i årene framover. Dette gjelder spesielt for Størenområdet. Side

178 Kommunens eget arbeid med næringsutvikling er svært sårbart. Næringssamarbeid på tvers av kommunegrensene gjennom etablering av felles næringsselskap vil legge til rette for mer robust arbeid med næringsutvikling i regionen. Det er betydelige utfordringer knyttet til rekruttering av tilstrekkelig kompetent personell innen flere bransjer. Blilyst er et viktig utviklingsverktøy for kommunen. Det ligger muligheter her både til å hente kompetanse innen ulike områder, men også til å løse ut midler for næringsutvikling. Bygdeutviklingsprosjekt i Gauldalen har som overordnet mål å utvikle Gauldalen som en bærekraftig destinasjon innen Dette forutsetter at kommunene definerer sin egen og Gaula Natursenter sin rolle i den helhetlige reisemålsutviklingen av Gauldalen. Det ligger utfordringer i det å skape gode samhandlingsmønstre mellom aktører innenfor ulike natur og kulturbaserte næringer i regionen slik at man utvikler gode nettverk som kan tilby gode reiselivsprodukt. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide strategisk handlingsplan for og sammen med næringslivet x Implementere handlingsplanen og gjennomføre tiltakene X x x x Skaffe oppdatert oversikt over kommunalt eid areal og utvikle strategier for kommunens framtidige håndtering av disse arealene. Etablere felles næringsselskap med Melhus og Klæbu og følge opp pilotprosjektet fra SINTEF X Etablere treklynge og gjennomføre bolystprosjektet X Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen etablere og formalisere regional forankring x Utvikle og gjennomføre Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen x x x Entreprenørskap lage rutiner for innarbeiding i skolen og motiveringstiltak for gründere X Side

179 Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Administrasjon/merkantil/enhetsleder/saksbehandler 4 3,60* Eiendomsforvaltning Renhold Driftsoperatør/vaktmester Hall/idrettspark Snekker Brannvesen Vei og trafikksikkerhet, elveforbygninger 3 3, Vann og avløp 3 3,00 0 Sum * Fritak hovedtillitsvalgt 20 % Administrasjon og merkantil Status for området Administrasjon og merkantil har 3,60 årsverk inkl. enhetsleder. Når det gjelder arbeidsområder overlapper alle hverandre og gjennomfører de pålagte oppgavene og vedtatte handlingsmål. Stillingen som avd.ing. for kommunalteknikk har stått vakant siden og fram til Oppsynsmannsstillingen er fortsatt vakant Merkantilt ansatte ved EKT utarbeider husleieavtaler, saksbehandler fritakssøknader, fakturerer husleier og kommunale avgifter samt utfører fakturering for andre enheter. Kommunen har over 150 boliger pluss industribygg og næringslokaler til utleie. Kommunale avgifter omfatter alle kommunens husstander, offentlige bygg og bedrifter. Eiendom og kommunalteknikk administrerer videre ordningene med startlån/boligtilskudd, bostøtte, trygghetsalarmer, trafikksikkerhet, salg og kjøp av eiendommer, festeavtaler, leie avgrunn med mer. Utfordringer og muligheter i perioden IKT/digitale verktøy Datasystemene for fakturering av kommunale avgifter og annen fakturering fungerer bra. Avvik i forhold til at matrikkel ikke blir ajourført skaper problemer for vår oversikt over abonnenter og utregning av avgifter. Tiltak med full overgang til vannmåler for beregning av vann og avløpsavgifter for alle abonnenter vurderes. Manglende adressering, gateadresser i flere av kommunedelsentrene medfører problemer for registrering av avvik, utrykningsetater etc. Side

180 Organisering og ressursutnytting Det oppstår av og til vanskelige/ubehagelige situasjoner i forbindelse med avslag/ventetid på sosiale boliger. Boligmøtene med NAV fungerer godt. Oppjustering av kontorlederfunksjonen er utført.. Organisering av veg, vann og avløpsseksjonen (VVA) er gjennomgått og tiltak iverksatt. Arbeidsmiljø, sykefravær og opplæring For alle ansatte ønsker en å holde fokus på arbeidsmiljøet. Det er fortsatt utfordringer når det gjelder sykefraværet, etter en periode med betydellig bedring er det nå utfordringer med at sykefraværet øker. Det arbeides for å finne rom for fysisk tilrettelegging, utstyr, hjelpemidler, fottøy etc. som kan forebygge belastningsskader. Opplæring eksternt og internt er viktig, samt at enheten fortsetter med faste møter, arbeidsseminarer for driftspersonell og renholdere. Sikkerhetsutstyr skal være tilgjengelig og skal brukes. Arbeidsmiljøgruppe ved EKT skal etableres. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Videreføring boligmøtene med NAV x x x x Oppdatering/opplæring husleielov/kontrakter x Fagmøter årlig x x x x Opplæring i og innføring av nye metoder for overflatevedlikehold av gulv x Innføring av INSTA 800* x Arbeidsmiljøgruppe x * Nordisk standard for renhold Eiendomsforvaltning Status for området Det er stor aktivitet innenfor eiendomsforvaltning i perioden. Enheten fikk i siste økonomiplan tilført midler som er brukt til oppgradering av boliger og andre bygg. Skoler rehabiliteres og det bygges nytt. Soknedal skole er ferdigstilt og tatt i bruk høsten Singsås barnehage er rehabilitert og tilbygg, ferdigstilt. Budal skole og barnehage er under rehabilitering, forventet ferdigstillelse byggetrinn 1 i januar 2013, byggetrinn 2 i april 2013, utenomhusarealer sommer I forbindelse med plan for ny lokalisering av Lysgården verksted er det gjennomført en mulighetsstudie for dagens Lysgårdtomt. Sanering og bygging av 12 nye leiligheter (50m2). Hauka skole er midlertidig i bruk fram til årsskiftet 2012/2013. Tidligere videregående skole, Korsen, deler av bygningsmassen er midlertidig tatt i bruk til forskjellige formål, hovedsakelig kommunale virksomheter. Stor bolig med 3 leiligheter, Doktorgården i Engan, er ervervet og tatt i bruk. Ombygging sokkel i kommunal leiegård i Spjeldbakken til 1ny leilighet er utført. Side

181 Utfordringer og muligheter i perioden Driftsbudsjettene til vedlikehold er ikke tilstrekkelig til å ta alt løpende vedlikehold, regelverket forbyr bruk av investeringsmidler (lån) til vedlikehold. Forutsatt at vedtak om oppgraderingsmidler for bygningsmassen oppretthodes, vil en gjennom planlegging og prioritering få gjort utbedringer og imøtekomme innspill fra virksomhetene om tilpassing for å lette deres drift. Arbeidet med å foreta tilstandsvurderinger av eiendomsmassen fortsetter. Vurderingene vil danne grunnlag for å kunne gjøre de riktige prioriteringene og dermed bedre bruk av vedlikeholds og oppgraderingsmidler. Drift av nykjøpt eiendom og bygningsmasse på Korsen betyr øknng av driftsutgiftene. Arbeidet med å få til ny bruk av lokalene bør forseres. Ny Lysgård må prioriteres, eksisterende bygg uegnet. Energikostnader Eiendom og kommunalteknikk dekker alle energikostnader til kommunale bygg med unntak av boliger og utleiebygg. Energibruk vil variere med utetemperatur og brukstimer. Nye bygg bruker mindre energi. Sentrale driftskontrollanlegg gir større muligheter for gunstig styring av varme og ventilasjon. Vil gi mer energieffektiv drift. ENØK Nye ENØK tiltak skal utredes.. Nye bygg (GSK, Singsås og Soknedal skole) er oppført med krav om lavt energibruk til oppvarming. I Singsås skole er oppvarming nå basert på jordvarme. I nye Soknedal skole og Singsås barnehage er hovedenergikilden for oppvarming basert på varmepumpe (luftvann) og vannbåren varmefordeling. Rådhuset, Midtre Gauldal helsesenter, Støren barneskole, Støren barnehage og Gauldal skole og kultursenter er tilknyttet fjernvarme. Nye omsorgsboliger på Svartøymoen skal tilknyttes det samme fjernvarmeanlegget. Universell utforming Nye bygg utformes i henhold til bestemmelsene om universell utforming, også når det gjelder uteområder. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Lysgården Verksted nybygg. Planlegging og gjennomføring* x x Svartøymoen 12 omsorgsleiligheter med fellesrom etter Pleie og omsorgsplanen x Svartøymoen 6 omsorgsleiligheter med fellesrom etter Pleie og omsorgsplanen?? Ombygging sykehjemmet? Budal skole og barnehage x Gjennomføring av ENØK tiltak x x x x Brannsikringstiltak i flere bygg. Lukke avvik. x x x x Kjøp av utbyggingsarealer til boliger, nærings og offentlige formål x x x x Soknedal barnehage planlegging, bygging x x Side

182 Ny Støren barnehage x x Ny brannstasjon på Støren x x Skårvold gård, ny takstein x Hauka skole, avklare framtidig bruk, event. salg x Utleieboliger (Vedtatt flyktningemottak) x x x x Betjeningsbolig Singsås: Salg? Sanering? Nybygg 1.etg? x x Ombygging Soknedal bodagsenter, 3 nye leiligheter x * Avhenger av at bevilgning gis og ny tomt kan skaffes Behov for opprustning og vedlikehold som er innmeldt fra flere av enhetene vil bli vurdert i sammenheng med forslag til disponering av midler til utbedring av kommunale bygg (kjøkken utvidelse Midtre Gauldal helsesenter, Størenhallen, Skårvold gård etc) Lysgården: Lysgården har et stort behov for nybygg på ny tomt. Omsorgsboliger/ombygging sykehjem: Pleie og omsorgsplanen peker på behovet for bygging av nye omsorgsboliger. På Svartøymoen realiseres i 2013 første byggetrinn, 12 leiligheter og fellesrom. I tillegg kan det bygges ytterligere 6 leiligheter i andre byggetrinn på samme område. Nedfasing av sykehjemsplasser og ombygging av sykehjemmet avhenger av gjennomføringen av revidert pleie og omsorgsplan. Dette gjør at kostnadene er holdt utenfor investeringsplanen og vil tas som egen sak når dette er aktuelt. Budal skole og barnehage: Under utførelse, byggetrinn 1 innflyttingsklar januar 2013, byggetrinn 2 april 2013 og uteanlegg ferdigstilles vår/sommer Soknedal barnehage: Fagerlia barnehage har plassproblemer. Tomta er for liten til utbygging. Det er ønskelig med samlokalisering av skole og barnehage, men annet tomtealternativ vurderes også. Hauka skole: Det er kontakt mellom kommunen og mulige interessenter, men avklaring foreligger ikke. Bygget brukes av deler av lokalmiljøet uten at det betales husleie. Bygget bør stenges når Budal skole flytter hjem til nye lokaler i januar Størenhallen: Omfattende rehabilitering av luftbehandlingsanlegg med varmegjenvinning er påkrevet. Overgang til vannbåren varme samt fjernvarme tilpassing er utført. Brannverntiltak er nødvendig tilsynspålegg. Behov for nye vedlikeholdsmaskiner (renhold, uteanlegg). Skårvold Gård: Vernet bygg. Takstein må skiftes. Gjøres i samråd med fylkeskonservatoren.. Utbyggingsområder: Behov for erverv av arealer til utbyggingsformål. Bolig og næringsarealer. Soknes leir, Engan leir og Lysgården bør vurderes forbeholdt boligbygging. Offentlige formål: Tomt for ny brannstasjon, ny lokalitet for teknisk uteseksjon, ny barnehage på Støren, utvidelse skole/barnehagetomt Soknedal. ENØK: Side

183 Forutsatt fortsatt bevilgninger til oppgradering av kommunale bygg, kan ytterligere ENØKtiltak gjennomføres. Mulighet for tilskudd til konkrete prosjekter undersøkes (ENOVA). Eksempelvis nytt ventilasjonsanlegg, gjenvinning og avfukting i Størenhallen. Vei og trafikksikkerhet Status for området Det ble bevilget midler til oppgradering/forsterkning av kommunale veger i 4årsperioden Det er i 2012 utført opprusting og legging av fast dekke for kommunale veger i tråd med prioritering gjort av formannskapet. Trafikksikkerhetsplanen er rullert. Tiltak i henhold til planen er utført, andre tiltak utsatt på grunn av manglende planleggingskapasitet og grunnervervsavtaler. Utfordringer og muligheter Vedlikeholdsbudsjett for kommunale veger Vedlikeholdsbudsjettet for kommunale veger bør styrkes. Gjennomførte opprustingstiltak vil redusere behovet noe, når det gjelder sommervedlikehold. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Gjennomføring av tiltak i henhold til rullert trafikksikkerhetsplan. Prosjektering og gjennomføring av arbeider på Granøien og Reppe bru. Gangbruer Spjeldbakkan og Plasshaugbekken bru. Bru Gravråk. Fortsette prioritering oppgradering bæreevne/fast dekke av kommunale veger x x x x x x x x x x Vann og avløp Status for området Kommunale vannverk Det legges vekt på sikker forsyning. Ledningskartverket er betydelig oppgradert, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Oppdatert ledningskartverk er nødvendig for sikker forsyning og for vedlikeholdsplanlegging, samt innsats ved akutte hendelser. Automatisk overvåking av forsyningen gir bedre og sikrere drift. Serviceerklæringer er utarbeidet. Støren vannverk: Ny hovedvannkilde (grunnvann) og nytt vannbehandlingsanlegg er satt i drift. Neste byggetrinn basseng Frøset og utbygging av dagens hovedvannkilde (Kvernvannet) som nødvannsforsyning planlegges utført i Saneringsplan for ledningsnett er utarbeidet. Søknad om godkjenning (oppstartstillatelse fra Mattilsynet i henhold til drikkevannsforskriften) med tilhørende internkontrollsystem ferdigstilles i Side

184 Soknedal vannverk: Har innført og gjennomført spylingsrutiner. Vedlikeholdsrutiner, bla ukentlig tilsyn og automatisk overvåking har ført til sikrere drift. Vannrenseanlegget nærmer seg kapasitetsgrensen. Tiltak som sikrer forsyningen samt fornyelse av ledningsnettet er påkrevet. Nødvannforsyning bør utredes. Rognes og Bonesplassan vannverk: Rognes vannverk har for lavt trykk, liten bassengkapasitet gjør forsyningen sårbar ved lekkasjer. Ny grunnvannsbrønn i fjell er prøvepumpet med godt resultat. Planlegging og utbygging i Bonesplassan vannverk, utskifting av hovedvannledning til Bonesrønningen gjennomføres årskiftet 2012/2013. Ny grunnvannsbrønn og basseng utredes og gjennomføres i Avløpsanlegg Tilfredsstillende drift ved kloakkrenseanleggene. Ledningskartverket er betydelig oppgradert, men fortsatt gjenstår en del arbeid. Utbyggingsbehov i Budal og Singsås. Utfordringer og muligheter Vannverk Støren vannverk: Det nye vannverket fungerer godt og leverer sikkert og nok vann av god kvalitet. Sikkerheten for sløkkevann ved brann er betydelig forbedret. Gebyrsatsene er justert slik at selvkost oppnås. Siste byggetrinn, Frøset høydebasseng, gjennomføres Det er utarbeidet saneringsplan for ledningsnettet. For ytterligere å sikre forsyningen bør det i årene framover satses på utskifting av de eldste ledningen og legging av nye omløpsledninger som sikrer de områdene som er mest sårbare i forbindelse med ledningsbrudd. Soknedal vannverk: Vannverket har i perioder problemer med vanntilførselen. Dette skyldes trykk/fallforhold på overføringsledning fra Hammervannet som er vannkilden og fram til vannrenseanlegget. En strekning på 4,5 km i vegløst terreng. Det arbeides med planer for utbedring, bygging av råvannsbasseng ved renseanlegget. Det er også behov for å vurdere kapasiteten på renseprosessen, samt fornying av ledningsnett. Vannverket har ikke nødvannsforsyning, videreføring av påbegynt arbeid med feltundersøkelser for å finne ny grunnvannskilde planlegges i økonomiplanperioden. Rognes og Bonesplassan vannverk: Utbygging av ny grunnvannsbrønn for Rognes vannverk medtilhørende vannmagasin og trykkøkingsanlegg planlegges utført i Fornying av ledningsnett for Bonesplassan vannverk igangsettes. Ny hovedvannkilde, grunnvannsbrønn med tilhørende ledningsnett, trykkøking og basseng planlegges for utførelse i Kloakkrenseanlegg Støren: Moøya kloakkrenseanlegg, Støren. Tilbygg for slamhåndtering, med ombygging/flytting av avvanningsanlegg. Forprosjekt er utarbeidet. Anbudsinnhenting og gjennomføring i Side

185 Enodd: Kloakkavløp for Enodd sentrum går urenset ut i Ena. Planoppstart i Prosjektet er på grunn av kapasitetsproblemer (vakant ingeniørstilling) utsatt i forhold til tidligere handlingsplan. Forsetmoen: Det er ikke etablert offentlig fellesanlegg for kloakkavløp på Forsetmoen. Boliger, forretninger, skole, barnehage, kirke etc. har separate enkeltanlegg. Det er ikke påvist forurensende utslipp i vassdragene. Det er tidligere avsatt midler til utarbeidelse av forprosjekt for planlegging av nytt felles renseanlegg og nye avløpsledninger for å samle og rense kloakkutslippene fra alle aktuelle abonnenter på Forsetmoen. En foreslår dermed at det i løpet av 2014 utarbeides et forprosjekt for ny avløpsløsning og nytt ledningsnett for Forsetmoen. Singsås: Formannskapet har bedt om at arbeidet med kloakkløsning for Singsås boligfelt forseres. Bakgrunnen er at en på grunn av manglende avløpsløsning ikke har byggeklare boligtomter i området. I boligfeltet er det regulerte ubebygde tomter i kommunalt boligfelt, for å kunne tilby disse tomtene til mulige boligbyggere er det nødvendig å bygge ut et avløpssystem med rensing. Arbeid med skisseprosjekt og feltundersøkelser for nytt avløpsrenseanlegg for Singsås boligfelt er igangsatt. Planlagt utbygging i Kloakkledninger Det er i de senere år utført omfattende arbeider med sanering av gamle avløpsledninger. Ennå gjenstår noen få små områder på Støren som har gammelt fellessystem (kloakk og overvann i samme ledning). Dette gjelder for Hesthagen og Soknes Kalvtrøa hvor enn avventer arbeid med reguleringsplan. Alle ledninger er tilknyttet kloakkrenseanlegget. Arbeid med fornying av ledningsnett og utskifting av gamle avløpskummer fortsetter. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Støren vannverk Frøset høydebasseng Nødvannsforsyning x Nytt kloakkrenseanlegg Enodd planlegging/bygging/ ledningsnett x x x Nye kloakkrenseanlegg Forsetmoen x x Singsås boligfelt avløpsanlegg forklargjøring av regulerte tomter x HesthagenSpjelddalen avløpsledninger x Soknes Kalvtrøa avløpsledninger (avventer reg.plan Soknes) x x Sanering av avløpsledninger og avløpskummer x x x x Slamhåndtering Moøya RA. Tilbygg x Soknedal vannverk. Oppgradering ledningsnett x x Soknedal Vannverk, undersøkelse om mulige grunnvannskilder. x x Soknedal vannverk. Utjevningsbasseng råvann. x Rognes vannverk utbygging ny grunnvannskilde x Bonesplassan vannverk. Ledningsnett. Ny vannkilde x x Gjennomføre brukerundersøkelser for VAanlegg x x x x Innføring av vannmåler for alle abonnenter x x x x Side

186 Konsekvenser Planlagte investeringer innen vannverk og avløpsanlegg vil gi økning i vannavgift og økning i kloakkavgift. Det forutsettes selvfinansiering. Økte investeringer i eiendommer, skoler, Lysgården, barnehager etc. vil øke utgiftene når det gjelder renter og avdrag. Endelige tall kan beregnes når det er nærmere avklart hvilke prosjekter som prioriteres gjennomført i perioden. Bygging av omsorgsboliger og andre boliger for bl.a. vanskeligstilte vil øke kommunens lånegjeld og kapitalutgifter, men det forutsettes selvfinansiering gjennom inndekking ved husleie. Side

187 Investeringsplan Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side187

188 Investeringer Det foreligger betydelige planer om investeringer i perioden. Flere av prosjektene er usikre og vil være avhengig av de føringer som måtte fremkomme i «Sentrumsplanen». Kommunen har foreløpig ingen helhetlig plan for håndtering av den betydelige eiendomsmassen den besitter, og en slik plan vil naturlig nok kunne endre både investeringsbehov og disponering av enkelte eiendommer i planperioden. I investeringsplanene er det skilt mellom to kategorier investeringer; investeringsprosjekter som skal finansieres over kommunens drift og selvfinansierende prosjekter som skal brukerfinansieres gjennom avgifter/leie. Investeringsprosjekter som skal finansieres over kommunens drift Soknedal Barnehage Deler av investeringen og finansieringen er inkludert i Økonomiplanen for Byggingen er forutsatt fullført i 2014, og ingen nye låneopptak er forutsatt i 2013 på dette prosjektet. Lysgården Nåværende bygning er forutsatt revet. Lokalisering og bruk må avklares. Prosjektet vil også være avhengig av utfallet av «Sentrumsplanen». Utbedring kommunale bygg Her er det forutsatt reduserte bevilgninger i 2013 og 2014 med Kr. 3,0 mill. Beløpet økes igjen fra og med Opprusting av kommunale veier Her er forutsatt som tidligere kr. 2,5 mill årlig. IKT felles Det vises til tidligere vedtatt plan for investeringer i IKT. Egenkapitalinnskudd KLP Dette er stipulerte beløp som ikke kan lånefinansieres, men vil bli finansiert av eksisterende fonds. Ny barnehage Støren Behovet for økt kapasitet i barnehagene på Støren, er foranledningen til planene om en ny barnehage. Kostnadsestimat er kr. 35 mill. med byggestart i Ny brannstasjon på Støren Styret i Gauldal Brann og Redning IKS har meldt behov for en ny brannstasjon på Støren. Investeringen er forutsatt foretatt av Midtre Gauldal Kommune, med utleie til brannvesenet. Melhus Kommune dekker 63% av driftsutgiftene i selskapet. Investeringen er foreløpig planlagt i 2015 og er avhengig av utfallet av «Sentrumsplanen». Side

189 Trygghetsalarmer Midtre Gauldal Kommune har ca. 65 trygghetsalarmer utplassert hos private. Alarmmottak er Midtre Gauldal Helsesenter. Teknologien for de eksisterende alarmer er ikke lengre funksjonell. Skal ordningen fortsette, kreves anskaffelse av alarmer med ny teknologi. Arbeidsbil Kommunen har behov for varebil til frakt av materialer, verktøy, utstyr og kjøring med tilhenger. Bilen vil bli benyttet av snekker/vaktmestre. Ombygging sykehjemmet Dette er et prosjekt som er innarbeidet i forbindelse med tidligere PLOplan «Egenmestring og trygghet». Prosjektet må sees i sammenheng med ferdigstillelse av Svartøymoen og er forutsatt gjennomført i 2015/2016. Støren Kirkelige Fellesråd Planlagt opppussing innvendig i Støren Kirke, bl.a. maling av vegger og tak samt restaurering av altertavlen. Beløpet er fordelt på 2013 og Biler hjemmetjenesten Hjemmetjenesten leaser i dag sine kjøretøyer. Leasingen er relativt kostbar og kommunen har en innsparingsmulighet ved selv å eie bilene. Forutsettes gjennomført i Anskaffelseskost er estimert og vil være gjenstand for endelige forhandlinger. Selvfinansierende prosjekter som skal brukerfinansieres gjennom avgifter/leie Kloakkledninger Budal Forutsatt gjennomført i Kostnad kr. 2,5 mill. Budal renseanlegg Forutsatt oppstart 2013 med fullførelse Eksisterende utslipp i Ena er forurenset. Kostnad kr. 3 mill. Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn 2 Byggetrinn 1, som er inkludert og finansiert i Øplan forventes å være ferdigstilt høsten Byggetrinn 2 forutsettes startet i 2014 med ferdigstillelse Totalkostnad kr. 10 mill. Boliger funksjonshemmede Kommunen har behov for 68 boenheter til fysisk/psykisk utviklingshemmede. Forutsettes startet i 2013 med ferdigstillelse i Kostnad kr. 12 mill. Soknedal Vannverk ny vannkilde Side

190 Ny grunnvannskilde. Prøvebrønner i Kostnad kr. 0,8 mill. Avløp Singsås boligfelt Gjelder forberedelse til byggeklare tomter. Kostnad kr. 1,0 mill. Gjennomføres i Vannmålere For å gi sikrere grunnlag for beregning av vann og avløpsavgifter. Totalkostnad kr. 2,5 mill., hvorav kr. 1,0 mill. i Flyktningeboliger I forhold til vedtak om antall nye flyktninger er det vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall boliger. EKT har utarbeidet en skisse for 12 nye boliger på Lysgården, forutsatt at det finnes en annen løsning for denne. Antatt kostnad kr. 10 mill. Forutsatt en løsning på Lysgården Verksted samt «Sentrumsplanen». Planlagt gjennomført i Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Tidligere opptatte lån B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsprosjekter MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inntekter Sum finansiering Kommunene har gjennomført et svært ambisiøst investeringsprogram i de senere år. Kommunens gjeld er etter hvert blitt betydelig. Ved utløpet av 2013 vil kommunens samlede gjeld relatert til investeringer være i størrelsesorden kr. 525 mill., dvs. ca. kr pr. innbygger. Følges låneavtalenes nedbetalingsplan, nedbetales gjelden med ca.kr. 20 mill. årlig. I ovennevnte budsjetter er minimumsavdrag lagt til grunn; se pkt. 4 Avdrag ovenfor. Finansbelastningene er store og legger beslag på en betydelig andel av kommunens disponible inntekter. For 2013 utgjør renter og avdrag omlag 11 % av kommunens frie, disponible, inntekter. Finansieringen har kun vært lånefinansiert, noe som er også uheldig. Den store gjelden gir videre begrensinger for handlingsrommet for nye, fremtidige investeringer. Side

191 Kommunen har store investeringsbehov også i de kommende årene (i underkant av kr. 200 mill. i planperioden). Investeringene og gjelden må sees i sammenheng med kommunens finansmidler, og skal de foreliggende investeringsplaner gjennomføres, må finansmidlene anvendes i denne forbindelse. Enten som egenfinansiering eller nedbetaling av eksisterende gjeld. For 2013 er kommunens lånebehov til investeringsformål antatt å være Kr. 12,0 mill. Øvrige finansiering av investeringene er tidligere opptatte lån, bruk av fond samt momskompensasjon (ref. Tabell 5 Finansiering av investeringene ). Rammeområde 8: Fellesområdet Dette rammeområdet inneholder flere felleskostnader. Trondheimsregionen, BliLyst og andre samarbeidsprosjekter kommunen er involvert i ligger her. Rammeområde 9: IKS og andre virksomheter Kommunen er eier eller deleier i flere virksomheter. Disse skal få dekket sine budsjettmessige behov via den kommunale rammen. For 2013 er det foretatt en del korrigeringer slik at nivåene for budsjettmessig dekning nå er i samsvar med de innmeldte behov. Det er virksomhetenes egne styringsorgan som fremmer budsjettforslag til eierne og gjennom dette signaliseres eventuell vekst. Eierne må deretter ta stilling til om de vil finansiere denne veksten. Oversikt over IKS og andre virksomheter: Budsjett Innmeldt Budsjett Invest Type Navn 2012 behov 2013 Endr. behov IKS Revisjon MidtNorge % IKS Kontrollutvalgssekretariatet MidtNorge % IKS Arbeidsgiverkontrollen % IKS Felles innkrevingskontor for Skatt % IKS Envina % IKS Gauldal Brann og Redning % KF Midtre Gauldal Næringsselskap % Støren Kirkelige Fellesråd % 400 Totalt % 400 Revisjon MidtNorge IKS Det er kontrollutvalget som er oppdragsgiver for Revisjon MidtNorge IKS. Sekretariatet for kontrollutvalg MidtNorge Kontrollutvalget er oppdragsgiver for Kontrollutvalgssekretariatet MidtNorge. Arbeidsgiverkontrollen Kommunen er med i et interkommunalt samarbeid sammen med Skaun, Melhus, Orkdal, Malvik, Selbu, Meråker, Oppdal, Rennebu, Stjørdal, Frosta, Meldal, Agdenes, Tydal og Hemne Kommune. Midtre Gauldal Kommune bærer 7,23 % av utgiftene. Side

192 Felles innkrevingskontor for Skatt Et interkommunalt samarbeid sammen med Melhus og Skaun Kommune. Behov er ikke innmeldt. Envina Envina er et interkommunalt selskap eiet av Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommune. Selskapet driver med renovasjon og er selvfinansierende. Gauldal Brann og Redning Interkommunalt selskap sammen med Melhus kommune. Midtre Gauldal Næringsselskap Midtre Gauldal Næringsselskap KF er et utviklingsselskap med formål «Å oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling i Midtre Gauldal». Det er ikke innmeldt behov for Støren Kirkelige Fellesråd Støren Kirke er i 2013 planlagt oppusset, bl.a. planlegges maling av vegger og tak, restaurering og forsterkning av søyler og takbjelker, samt restaurering av altertavla. Kostnadsberegningen er kr. 0,4 mill. Ekstra driftstilskudd er innmeldt med kr. 0,150 mill. Side

193 Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Vedtatt av Kommunestyret, Ksak /12 1 av 11 Side193