Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl 1500.

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 87/12 PS 88/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Valg av valgstyre stortingsvalget 2013 samt fylkes og kommunevalget / /1879 PS 89/12 Ny barnehage i Soknedal 2012/3265 PS 90/12 PS 91/12 PS 92/12 Spesifisering av styringsgruppe for arbeidet med strategisk næringsplan Informasjon endring vedtekter og aksjenærsavtale Næringshage Trondheim Sør Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal kommune PS 93/12 Innsigelse kommuneplan Midtre Gauldal kommune område for fritidsbebyggelse i Singsås Brennvollen/Almås 2011/ / / /258 PS 94/12 Fremtidig bruk av Korsen 2011/2347 PS 95/12 Overføring av avd. Lysgårdenfra enhet for hjemmetjenester til Kultur fritid og voksenopplæring. 2012/885 PS 96/12 Døgnplasser øhjelp i Midtre Gauldal kommune 2012/3085 Mulige andre saker Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2012/35091 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 20/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/ Utvalg for oppvekst og kultur 36/ Arbeidsmiljøutvalget 16/ Utvalg for næring, plan og miljø 71/ Utvalg for helse og omsorg 36/ Administrasjonsutvalget 14/ Formannskapet 75/ Administrasjonsutvalget 15/ Kommunestyret 87/ Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Dokumenter i saken: 1 S Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett X Avgifter og gebyrer X Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Vedlegg 1 Notat eldres råds innspill til rullering pleie og omsorgsplan 2 Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal Forslag til økononomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 4 Særutskrift sak Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 5 Tiltaksliste pr.rammeområde 6 Den Norske kirke underskudd i regnskap 7 Den Norske kirke investeringsbehov 8 Envina budsjett 2013 og økonomiplan Gauldal Brann og redning styrets forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Budsjett Arbeidsgiverkontrollen 11 Brev til kommunestyret fra Frivilligsentralen 12 Svar til kommunen fra Frivilligsentralen Side6

7 13 Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013 Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan med de forslag til vedtak som foreligger skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for Vurdering Utgangspunkt for Handlingsprogram med økonomiplan er vedtatt statsbudsjett, økonomiplan for , og vedtak i kommunestyret i Handlingsprogrammet synliggjør status, utfordring og muligheter for hvert rammeområde/tjenesteområde. Endelig vedtak på angitte tiltak vil skje ifm budsjettbehandling i respektive hovedutvalg basert på kommunestyrets vedtak ift rammer og eventuelle andre tiltak/føringer. Kommunestyret er via temamøter i september, oktober samt presentasjon av økonomiplan i møte 12 nov blitt gjort kjent med de økonomiske utfordringene som venter i planperioden. I rådmannens forslag er driftsnivået redusert med 15.2 mill i 2013 i forhold til konsekvensjustert budsjett og ytterligere 6.9 mill i Dette er nødvendig for å kunne betjene nåværende og fremtidige renter og avdrag. Samtlige driftsrammer er redusert. De største % vis nedskjæringene er foretatt på R 1 (stab) med 9.5% og NPF med 12.2% Iverksettelse av enkelte foreslåtte nedskjæringer, f.eks reduksjon av antall plasser på sykehjemmet, fordrer naturlig avgang i behovet for plassene. Av dette følger at om ikke forutsetningene slår til, så vil det kunne bli behov for ytterligere innsparingstiltak gjennom budsjettåret 2013, og i økonomiplanperioden. Reduserte driftsrammer vil medføre omplassering/og eller oppsigelse av ansatte, at deler av tjenestetilbudet må reduseres eller bortfalle, samt at ressurser til utvikling/kvalitetarbeid blir marginale. Som vedlegg til saksfremstillingen følger en oversikt over rådmannens innsparingsforslag. Disse spenner fra reduserte investeringer til vedlikehold, bemanningsnorm på 2.8 i barnehage, nedleggelse av frivilligsentral osv. Side7

8 For at forslagene eventuelt ikke skal iverksettes må kommunestyret fatte vedtak på hvilke av forslagene som eventuelt skal utgå. Ved eventuelle alternative forslag må finansieringsmåte angis slik at budsjett og økonomiplan totalt sett vedtas i balanse. Av øvrige tiltak for å balansere økonomiplanen er det lagt inn finansinntekter på 23 mill kroner. Dette er på nivå med hva vi stipulerer årets finansinntekter til å ende opp med. (Ca 12 mill under budsjett for 2012) Finansinntektene er sammensatt med 6 mill i utbytte fra Everk og 17 mill i avkastning fra finansportefølgen i Utbyttekravet reduseres i 2015 til 14,7 mill kr. Eventuell meravkastning kan da anvendes til å delfinansiere/finansiere nye investeringsprosjekt, eller til å nedbetale gjeld. Kommunen må holde investeringene på et minimum i perioden. Den sterke veksten i barnetall og behov for barnehageplasser medfører at det er fremmet forslag om nye investeringer til barnehagebygg, men for øvrig er registrerte behov utsatt så lenge som mulig. Vi må videre arbeide med og implementere større og mindre effektiviseringstiltak som ikke er angitt i rådmannens forslag. Rådmannen mener for eksempel at ved å slå sammen enhetene sykehjem og hjemmetjenester oppnås effektiviseringsgevinster. Rådmannen fremmer dette som forslag i innstillingen. Drøftinger opptas med hovedtillitsvalgte og enhetsledere på hvordan dette og andre foreslåtte tiltak skal gjennomføres på beste måte. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan med følgende punkt: 1. Hovedtall for drift: Side8

9 Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVAkompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/mindreforbruk (F+G) Netto driftsrammer Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Side9

10 3. Enhet for sykehjemmet og enhet for hjemmetjenester slås sammen så raskt som mulig. Side10

11 4. Investeringsprogram Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side11

12 Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Tidligere opptatte lån B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn Sum finansiering Budsjettvedtak : Skattesatser : 1. Kommunalt skatteøre for ,6 % 2. Eiendomsskatt verker og bruk Driftsrammer Driftsrammene vedtas lik år 1, Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanenes kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og korrigeres av de respektive utvalg der endring om lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtaes som investeringsbudsjett for Saksprotokoll i Eldres råd Lederen fremmet følgende forslag: Side12

13 Eldres råd vil uttale følgende: Eldres råd vil vise til tidligere uttalelse til kommende rullering av økonomiplan og plan for pleie og omsorg. Jfr. sak 10/12 i møte den Spesifikt til rådmannens fremlagte forslag til økonomiplan for perioden vil eldres råd uttale: Som et overordnet prinsipp vil rådet påpeke viktigheten av at kommunen må se på det totale tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg og hvordan graden og mulighetene for god samhandling mellom de ulike deltjenester vil kunne påvirke det totale kostnadsbildet for tjenestene samlet. Ubalanse mellom ulike trinn i omsorgstrappa vil lett kunne føre til utilsiktede konsekvenser både på individnivå og økonomisk. Rådet vil først av alt gi støtte til forslaget om at hjemmetjenesten er tilført 7 mill kroner til dekning av et mangeårig underskudd for denne enheten. Rådet er imidlertid sterkt bekymret over forslag om å redusere 14 langtidsplasser og 4 korttidsplasser ved sykehjemmet. For å utdype rådets bekymring vil vi peke på følgende forhold: Det er ikke uten grunn at en pasient er sykehjemspasient på langtid eller korttid. Det kan foreligge et komplekst sykdomsbilde, krav til medisinsk behandling og kontinuerlig observasjon. Ikke minst vil det i mange tilfeller ligge et krav til kort responstid m.h.t. å iverksette oppfølgende tiltak av helsepersonell Det er forutsatt en avvikling ved naturlig avgang. Det en må huske i den andre enden er at avvikling av sykehjemsplasser ikke reduserer det løpende behov og krav til nye innleggelser så vel fra sykehus som fra hjemmet. Vi har vel all grunn til å frykte at presset på langtid/korttidsplasser heller vil øke ved sykehjemmet enn å avta som følge av samhandlingsreformen krav til kommunesektoren, samt det faktum at Soknedal ikke lenger har bufferfunksjon etter oppstart av en bemanningsreduksjon fra Rådet vil også peke på sammenhengen mellom langtid og korttid. Borttak av langtidsplasser vil øke presset på å benytte korttidsplassene til langtid og omvendt. Også her må det være et balansert forhold. Til slutt vil rådet utdype en vesentlig faktor. Omsorgstrappas trinn må være godt utbygget for å kunne løse omsorgsutfordringene på en god og helhetlig måte. Kommunen har kommet langt, men fortsatt er ikke bygging av omsorgsboligene på Svartøymoen påbegynt. Flere lavtreskeltilbud må realiseres før en kan snakke om en forskyvning mellom de ulike trinn i omsorgstrappa. Å tilføre vel kr , til hjemmetjenesten og håpe på at alle krav til medisinsk behandling, observasjon og kort responstid blir ivaretatt vil ikke eldres råd stå bak. Til slutt vil rådet peke på det arbeid som for tiden gjennomføres knyttet til Livskvalitet for eldre. Her foreligger det et konkret forslag til å få etablert et lavtreskeltilbud for hjemmeboende demente på et tidlig stadium. Eldres råd vil først av alt tilrå etablert et demensteam i kommunen. Dernest vil rådet peke på at erfaringer knyttet til gjennomføring av prosjekt Inn på tunet bør danne grunnlaget for en permanent beslutning om videreføring av prosjektet til et fast etablert tiltak for kommunen. Side13

14 Mulige finansieringskilder: Samhandlingsreformens frie midler til gjennomføring av lavtreskeltiltak Bruk av bufferfond i 2013 Vurdere konkurranseutsetting innenfor områder som kan være relevante. Tilbakeføring av kr til sykehjemmet Vurdering knyttet til pengeplasseringer Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd vil uttale følgende: Eldres råd vil vise til tidligere uttalelse til kommende rullering av økonomiplan og plan for pleie og omsorg. Jfr. sak 10/12 i møte den Spesifikt til rådmannens fremlagte forslag til økonomiplan for perioden vil eldres råd uttale: Som et overordnet prinsipp vil rådet påpeke viktigheten av at kommunen må se på det totale tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg og hvordan graden og mulighetene for god samhandling mellom de ulike deltjenester vil kunne påvirke det totale kostnadsbildet for tjenestene samlet. Ubalanse mellom ulike trinn i omsorgstrappa vil lett kunne føre til utilsiktede konsekvenser både på individnivå og økonomisk. Rådet vil først av alt gi støtte til forslaget om at hjemmetjenesten er tilført 7 mill kroner til dekning av et mangeårig underskudd for denne enheten. Rådet er imidlertid sterkt bekymret over forslag om å redusere 14 langtidsplasser og 4 korttidsplasser ved sykehjemmet. For å utdype rådets bekymring vil vi peke på følgende forhold: Det er ikke uten grunn at en pasient er sykehjemspasient på langtid eller korttid. Det kan foreligge et komplekst sykdomsbilde, krav til medisinsk behandling og kontinuerlig observasjon. Ikke minst vil det i mange tilfeller ligge et krav til kort responstid m.h.t. å iverksette oppfølgende tiltak av helsepersonell Det er forutsatt en avvikling ved naturlig avgang. Det en må huske i den andre enden er at avvikling av sykehjemsplasser ikke reduserer det løpende behov og krav til nye innleggelser så vel fra sykehus som fra hjemmet. Vi har vel all grunn til å frykte at presset på langtid/korttidsplasser heller vil øke ved sykehjemmet enn å avta som følge av samhandlingsreformen krav til kommunesektoren, samt det faktum at Soknedal ikke lenger har bufferfunksjon etter oppstart av en bemanningsreduksjon fra Rådet vil også peke på sammenhengen mellom langtid og korttid. Borttak av langtidsplasser vil øke presset på å benytte korttidsplassene til langtid og omvendt. Også her må det være et balansert forhold. Til slutt vil rådet utdype en vesentlig faktor. Omsorgstrappas trinn må være godt utbygget for å kunne løse omsorgsutfordringene på en god og helhetlig måte. Kommunen har kommet langt, men fortsatt er ikke bygging av omsorgsboligene på Svartøymoen påbegynt. Flere lavtreskeltilbud må realiseres før en kan snakke om en Side14

15 forskyvning mellom de ulike trinn i omsorgstrappa. Å tilføre vel kr , til hjemmetjenesten og håpe på at alle krav til medisinsk behandling, observasjon og kort responstid blir ivaretatt vil ikke eldres råd stå bak. Til slutt vil rådet peke på det arbeid som for tiden gjennomføres knyttet til Livskvalitet for eldre. Her foreligger det et konkret forslag til å få etablert et lavtreskeltilbud for hjemmeboende demente på et tidlig stadium. Eldres råd vil først av alt tilrå etablert et demensteam i kommunen. Dernest vil rådet peke på at erfaringer knyttet til gjennomføring av prosjekt Inn på tunet bør danne grunnlaget for en permanent beslutning om videreføring av prosjektet til et fast etablert tiltak for kommunen. Mulige finansieringskilder: Samhandlingsreformens frie midler til gjennomføring av lavtreskeltiltak Bruk av bufferfond i 2013 Vurdere konkurranseutsetting innenfor områder som kan være relevante. Tilbakeføring av kr til sykehjemmet Vurdering knyttet til pengeplasseringer Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Stian Engen fremmet følgende forslag: Oppvekst og kulturutvalget oppfordrer kommunestyret til å skjerme rammeområde 2 (oppvekst) ytterligere for reduksjoner i den økonomiske rammen. Dette spesielt sett på bakgrunn av tidligere føringer i kommunestyret om at det skal satses på skole og ikke minst sett på bakgrunn av resultatet av siste års nasjonale prøver. Utvalget ønsker også at det vektlegges at enhetene innenfor rammeområde 2 har utvist god budsjettdisiplin. Forslaget fra Stian Engen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling tas til etterretning. Vedtak OKutvalget tar rådmannens innstilling til etterretning. Side15

16 Oppvekst og kulturutvalget oppfordrer kommunestyret til å skjerme rammeområde 2 (oppvekst) ytterligere for reduksjoner i den økonomiske rammen. Dette spesielt sett på bakgrunn av tidligere føringer i kommunestyret om at det skal satses på skole og ikke minst sett på bakgrunn av resultatet av siste års nasjonale prøver. Utvalget ønsker også at det vektlegges at enhetene innenfor rammeområde 2 har utvist god budsjettdisiplin. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Amu fatter følgende vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. 2. AMU er vesentlig bekymret for konsekvensene av nødvendige tilpasninger til kommunens økonomi. 3. AMU forventer at eventuell bemanningstilpasning i virksomheten skjer i respekt til gjeldende lover og inngåtte avtaler. Enstemmig vedtatt. Vedtak Amu fatter følgende vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. 2. AMU er vesentlig bekymret for konsekvensene av nødvendige tilpasninger til kommunens økonomi. 3. AMU forventer at eventuell bemanningstilpasning i virksomheten skjer i respekt til gjeldende lover og inngåtte avtaler. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannen ble bedt om å orientere om saken og mulige konsekvenser som ligger i den. Utvalgsleder ber om at det settes opp en egen sak vedrørende gebyrregulativ. Vedtak Handlingsprogram med økonomiplan slik den er framlagt tas til etterretning med følgende to tilleggsmomenter: 1. Prisjustering av gebyrregulativ for næring, plan og forvaltning fra settes til 4%. 2. Utvalget ber Rådmannen om en egen sak vedrørende gebyrregulativ for NPF og mulig revidering av dette. Utvalgets vedtak var enstemmig. Side16

17 Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Uttalelse fra Utvalg for helse og omsorg: HANDLINGSPROGRAM med ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2013 UHO tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering, men ønsker å knytte noen kommentarer til den. Utvalget er godt kjent med de store økonomiske utfordringer som ligger i planen. Utvalget er også godt kjent med det overforbruk som har vært innenfor R4, samt de utfordringer som ligger på dette rammeområde. Utvalget er også kjent med de utfordringer en ser innen R5, uten at disse så langt har gitt overforbruk. R4 og R5 Utvalget ser et stort renovasjonsbehov på den eldre delen av sykehjemmet, for å nå de standard og krav som ligger for institusjoner i 2012 Utvalget ser at det vil ved en renovering bli noen færre rom på sykehjemmet. Utvalget mener kommunen bør ha minst like mange plasser/boliger med heldøgns pleie/tilsyn som i dag og ber derfor om at byggingen av omsorgsboliger på Svartøymoen gjennomføres så fort som mulig. Det henvises til Investeringsplan: Utbygging av byggetrinn 2 Svartøymoen fremskyndes til 2013 slik at det i alt vil stå 18 omsorgsboliger på Svartøymoen innen kort tid. Utvalget vil fraråde å legge ned 4 korttidsplasser ved sykehjemmet fra 2013, da dette vil svekke tilbudet til brukerne, også mht. Samhandlingsreformen og kommunens plikt til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St. Olavs hospital. Hjemmetjenesten har de senere år gjort flere grep for å komme innenfor tildelte ramme, men nye utfordringer har stadig kommet til og ført til høye overforbruk. Utvalget ber Rådmannen se på alle muligheter for å få refundert kostnader ved tunge og ressurskrevende brukere. Utvalget ber rådmannen fortsatt ha høyt fokus på innsparingstiltak innen hjemmetjenesten og igangsette de tiltak som er nødvendig. Utvalget er kjent med at kommunen har store utfordringer når det gjelder boliger for unge funksjonshemmede. Mange vil de neste årene trenge en slik bolig. Utvalget ber Rådmannen kartlegge hvor mange boliger for unge funksjonshemmede vi vil komme til å trenge i planperioden, og legge tilrette for bygging av disse. Bygging bør inn i investeringsplanen fra Utvalget ønsker at et Demensteam i kommunen blir prioritert. Dette vil være av stor betydning for å treffe riktige vedtak og gi riktig tjeneste til brukere. Ut fra statistikk vi vil få økt demensproblematikk i befolkningen og trenger derfor kompetanse for å møte disse utfordringene. Utvalget ber også rådmannen vurdere mulighetene for å opprette Kreftteam i kommunen. Side17

18 Kommunen har flere lavterskeltilbud for ungdom og ulike brukergrupper, i ulike aldersgrupper. Disse har en stor forebyggende effekt og svært viktig å ivareta. For mange brukere er et tilbud om aktivitet på dagsenter, ungdomsklubb etc. viktige holdepunkt i hverdagen og i stor grad det som gir dem en meningsfylt hverdag. I mange tilfelle kan slike lavterskeltilbud i lang tid forebygge at brukere må klatre oppover i omsorgstrappa (til et mer krevende trinn både økonomisk og personalmessig). Det er derfor svært viktig å vurdere konsekvensene ved å ta bort slike lavterskeltilbud. Utvalget ber rådmannen om å nøye vurdere konsekvenser av å legge ned slike lavterskeltilbud, og så langt det lar seg gjøre opprettholde tilbud. Det er de siste år etablert flere prosjekt og tiltak opp mot eldre brukere innen hjemmetjenesten. Utvalget mener å se stor forebyggende effekt av disse, og mener derfor disse bør gjennomføre og videreføres så langt det lar seg gjøre. Dagsenter må etableres på alle bo og dagsenter, i bygdene. Prosjektet Livskvalitet for eldre må videreføres og avsluttes på en slik måte at en har fått etablert tilbud/aktivitet basert på samarbeid og frivillighet med ulike aktører. Inn på Tunet, et tilbud for lett demente må etableres og gjennomføres. Utvalget ber Rådmannen synliggjøre bruk av «frie midler» i Samhandlingsreformen inn i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen. Kommunen har nå erfaringstall fra 2012 som skal tilsi omtrent hvor mye dette vil gi i 2013, og åra framover. Det er gitt føringer på at disse midlene i Samhandlingsreformen skal brukes til forebyggende arbeid i kommunene. Utvalget mener mye av lavterskeltilbudene, både for unge og eldre kan finansieres ved disse midlene. Det bør tydelig komme fram i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen hvordan disse er tiltenkt brukt i planperioden. Utvalget mener at mye av det arbeid som i dag drives innenfor R4 og R5 er svært godt arbeid, og gir svært gode resultat, men utvalget er ikke ukjent med at ting kan driftes noe annerledes for å gi økonomisk gevinst, uten at det gjør for store inngripen i tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Utvalget ber Rådmannen iverksette de tiltak som er nødvendig for å nå tildelte ramme, men også skåne tjenestemottakerne i størst mulig grad. Utvalget ber Rådmannen ha fokus på forebyggende arbeid, samt ivareta et godt tjenestetilbud for alle brukere innenfor R4 og R5. Den totale nedskjæring av ramma for R4 og R5 som er foreslått, må reduseres for å unngå at brukerne blir for hardt rammet. Utvalget for helse og omsorg ber Kommunestyret om å ikke fatte vedtak om nedlegging av tilbud, men at UHO får ta stilling til en slik prioritering ved behandling av budsjettet for Vedtak 1. Rådmannens innstilling tas til orientering. 2. Uttalelsen fra UHO vedtas. Side18

19 Enstemmig. Vedtak Uttalelse fra Utvalg for helse og omsorg : HANDLINGSPROGRAM med ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2013 UHO tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering, men ønsker å knytte noen kommentarer til den. Utvalget er godt kjent med de store økonomiske utfordringer som ligger i planen. Utvalget er også godt kjent med det overforbruk som har vært innenfor R4, samt de utfordringer som ligger på dette rammeområde. Utvalget er også kjent med de utfordringer en ser innen R5, uten at disse så langt har gitt overforbruk. R4 og R5 Utvalget ser et stort renovasjonsbehov på den eldre delen av sykehjemmet, for å nå de standard og krav som ligger for institusjoner i Utvalget ser at det vil bli noen færre rom på sykehjemmet ved en renovering. Utvalget mener kommunen bør ha minst like mange plasser/boliger med helløgnlig pleie/tilsyn som i dag og ber derfor om at byggingen av omsorgsboliger på Svartøymoen gjennomføres så fort som mulig. Det henvises til Investeringsplan: Utbygging av byggetrinn 2 Svartøymoen fremskyndes til 2013 slik at det i alt vil stå 18 omsorgsboliger på Svartøymoen innen kort tid. Utvalget vil fraråde å legge ned 4 korttidsplasser ved sykehjemmet fra 2013, da dette vil svekke tilbudet til brukerne, også mht. Samhandlingsreformen og kommunens plikt til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St. Olavs hospital. Hjemmetjenesten har de senere år gjort flere grep for å komme innenfor tildelte ramme, men nye utfordringer har stadig kommet til og ført til høye overforbruk. Utvalget ber Rådmannen se på alle muligheter for å få refundert kostnader ved tunge og ressurskrevende brukere. Utvalget ber rådmannen fortsatt ha høyt fokus på innsparingstiltak innen hjemmetjenesten og igangsette de tiltak som er nødvendig. Utvalget er kjent med at kommunen har store utfordringer når det gjelder boliger for unge funksjonshemmede. Mange vil de neste årene trenge en slik bolig. Utvalget ber Rådmannen kartlegge hvor mange boliger for unge funksjonshemmede vi vil komme til å trenge i planperioden, og legge tilrette for bygging av disse. Bygging bør inn i investeringsplanen fra Utvalget ønsker at et Demensteam i kommunen blir prioritert. Dette vil være av stor betydning for å treffe riktige vedtak og gi riktig tjeneste til brukere. Ut fra statistikk vi vil få økt demensproblematikk i befolkningen og trenger derfor kompetanse for å møte disse utfordringene. Utvalget ber også rådmannen vurdere mulighetene for å opprette Kreftteam i kommunen. Kommunen har flere lavterskeltilbud for ungdom og ulike brukergrupper, i ulike aldersgrupper. Side19

20 Disse har en stor forebyggende effekt og svært viktig å ivareta. For mange brukere er et tilbud om aktivitet på dagsenter, ungdomsklubb etc. viktige holdepunkt i hverdagen og i stor grad det som gir dem en meningsfylt hverdag. I mange tilfelle kan slike lavterskeltilbud i lang tid forebygge at brukere må klatre oppover i omsorgstrappa (til et mer krevende trinn både økonomisk og personalmessig). Det er derfor svært viktig å vurdere konsekvensene ved å ta bort slike lavterskeltilbud. Utvalget ber rådmannen om å nøye vurdere konsekvenser av å legge ned slike lavterskeltilbud, og så langt det lar seg gjøre opprettholde tilbud. Det er de siste år etablert flere prosjekt og tiltak opp mot eldre brukere innen hjemmetjenesten. Utvalget mener å se stor forebyggende effekt av disse, og mener derfor disse bør gjennomføre og videreføres så langt det lar seg gjøre. Dagsenter må etableres på alle bo og dagsenter, i bygdene. Prosjektet Livskvalitet for eldre må videreføres og avsluttes på en slik måte at en har fått etablert tilbud/aktivitet basert på samarbeid og frivillighet med ulike aktører. Inn på Tunet, et tilbud for lett demente må etableres og gjennomføres. Utvalget ber Rådmannen synliggjøre bruk av «frie midler» i Samhandlingsreformen inn i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen. Kommunen har nå erfaringstall fra 2012 som skal tilsi omtrent hvor mye dette vil gi i 2013, og åra framover. Det er gitt føringer på at disse midlene i Samhandlingsreformen skal brukes til forebyggende arbeid i kommunene. Utvalget mener mye av lavterskeltilbudene, både for unge og eldre kan finansieres ved disse midlene. Det bør tydelig komme fram i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen hvordan disse er tiltenkt brukt i planperioden. Utvalget mener at mye av det arbeid som i dag drives innenfor R4 og R5 er svært godt arbeid, og gir svært gode resultat, men utvalget er ikke ukjent med at ting kan driftes noe annerledes for å gi økonomisk gevinst, uten at det gjør for store inngripen i tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Utvalget ber Rådmannen iverksette de tiltak som er nødvendig for å nå tildelte ramme, men også skåne tjenestemottakerne i størst mulig grad. Utvalget ber Rådmannen ha fokus på forebyggende arbeid, samt ivareta et godt tjenestetilbud for alle brukere innenfor R4 og R5. Den totale nedskjæring av ramma for R4 og R5 som er foreslått, må reduseres for å unngå at brukerne blir for hardt rammet. Utvalget for helse og omsorg ber Kommunestyret om å ikke fatte vedtak om nedlegging av tilbud, men at UHO får ta stilling til en slik prioritering ved behandling av budsjettet for Rådmannens innstilling tas til orientering. 2. Uttalelsen fra UHO vedtas. Enstemmig. Side20

21 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Uttalelse fra et samlet utvalg: 1. Administrasjonsutvalget understreker viktighet av at det gjennomføres ryddige og forutsigbare prosesser i arbeidet med en eventuell nedbemanning. 2. Kjerneområdene oppvekst og pleie og omsorg bør så langt som mulig skjermes for reduksjon i økonomiske rammer. Utvalget forventer at det på alle områder i kommunen arbeides for å oppnå størst mulig grad av kostnadseffektivitet. 3. Den fremlagte investeringsplanen synes ambisiøs og må være gjenstand for nøye prioritering, slik at kommunens kjerneoppgaver ikke vil bli skadelidende. Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Administrasjonsutvalget understreker viktighet av at det gjennomføres ryddige og forutsigbare prosesser i arbeidet med en eventuell nedbemanning. 2. Kjerneområdene oppvekst og pleie og omsorg bør så langt som mulig skjermes for reduksjon i økonomiske rammer. Utvalget forventer at det på alle områder i kommunen arbeides for å oppnå størst mulig grad av kostnadseffektivitet. 3. Den fremlagte investeringsplanen synes ambisiøs og må være gjenstand for nøye prioritering, slik at kommunens kjerneoppgaver ikke vil bli skadelidende. Saksprotokoll i Formannskapet Bjørn Enge framla følgende notat på vegne av flertallsgruppen (AP/KRF/H/V). Notat økonomiplan Midtre Gauldal kommune Generelt Notatet fremlegges av flertallsgruppen i Kommunestyret, Ap, H, Krf og V, disse partiene har som mål å fremlegge eget budsjettforslag for kommunestyret som alternativ til rådmannens budsjettforslag. Flertallsgruppen vil fremlegge et budsjettforslag i balanse og vil peke på at vi på flere områder anser rådmannens forslag som ikke tilstrekkelig fremtidsrettet og bærekraftig. Vi er av den oppfatning at dersom rådmannens forslag gjennomføres så vil flere tiltak måtte revurderes etter kort tid. Flertallsgruppen er av den oppfatning at det er absolutt nødvendig for Midtre Gauldal kommune å gjennomføre omfattende endringer i organisasjonen. Dette for å oppnå varig reduksjon i driften og for å kunne møte fremtidige utfordringer. Kommunen er i vekst, det er positivt og gir Side21

22 oss økte inntekter, samtidig som det gir utfordringer for barnehagetilbud, skole og helse. Midtre Gauldal kommune er i samme situasjon som landet for øvrig, gjennomsnittsalderen øker og med den helseutfordringene. I den fremtidige økonomiplanen må det derfor synliggjøres en klar prioritering i retning av kommunens kjerneoppgaver, oppvekst og skole, pleie og omsorg. Kommunens økonomiske situasjon er utfordrende og det vil ikke være mulig å fremlegge et budsjett i balanse uten at det vil bli merkbart for mange. Prioritering av kjerneoppgaver i denne sammenhengen må derfor forstås slik at disse tjenestene i størst mulig grad skjermes mot kutt. Flertallsgruppen mener at det er nødvendig å endre budsjettprosessen i kommunen i forhold til fremtidig budsjettarbeid. Det faktum at rådmannen fremlegger et saldert budsjett fører til at administrasjonen må foreta prioriteringer som opplagt er politikernes bord. Vi mener at prosessen ville bli mye bedre dersom rådmannen fremlegger sine strategiske vurderinger og at det da blir Formannskapets ansvar å saldere budsjettet og fremlegge innstilling for Kommunestyret. Dette er også bedre i samsvar med kommuneloven. Virkemidler, endringsprosesser For å få dette til vil flertallsgruppen ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Vi mener at betydelige midler vil kunne frigjøres dersom kommunen kjøper enkelte tjenester i stedet for å drifte disse med egne ansatte. Dette gjelder først og fremst renhold og vaktmestertjenester. Vi vil presisere at også andre områder er til vurdering med tanke på å kjøpe tjenester. Vi anser det svært viktig at disse prosessene gjennomføres i tett dialog med de ansatte. Interkommunalt samarbeid er et viktig virkemiddel å ha fokus på de nærmeste årene. I denne økonomiplanen ønsker vi å inngå samarbeid med Melhus kommune om IKT tjenester. I et slikt samarbeid vil det være nødvendig å bidra med ressurser og kompetanse samtidig som vi vil kunne redusere antall årsverk i eget budsjett. Pleie og omsorgssektoren må vies særlig oppmerksomhet i økonomiplanen. Dette er et område som definitivt er blant våre kjerneoppgaver samtidig som det er et område der vi må ha fokus på endringer for å få til kostnadseffektiv drift. Dette fordi kostnadene til disse tjenestene har økt mye på kort tid. Midtre Gauldal kommune bruker i følge kostra godt over landsgjennomsnittet til pleie og omsorgstjenester. Vi anser det nødvendig å slå sammen enheter, hjemmetjenesten og sykehjemmet på Støren. Dette for å få fokus på kostnadseffektiv og fleksibel ressursbruk. En slik prosess må også ha betydelig fokus på ledelse, vi mener det er fullt mulig å få til en bedre og mer kostnadseffektiv organisering med færre ledere. Sentralt i dette arbeidet er prosjektet med heltid deltid samt nærværsfokus m.h.t. å redusere sykefravær. Vi mener at kommunen skal vurdere å skifte pensjonsleverandør. Flertallsgruppen har etter mye tvil kommet frem til at vi er best tjent med å selge vår finansformue og bruke pengene til å betale ned gjeld. Dette fordi det er for risikabelt å være avhengig av avkastning av denne formuen, vår økonomiske situasjon tatt i betraktning. Tiltak Innenfor pleie og omsorgssektoren mener vi det er viktig å bygge ut alle de planlagte omsorgsboligene på Svartøymoen så raskt som mulig. Det innebærer at byggetrinn 2 må iverksettes så snart som mulig og hvis mulig samtidig med byggetrinn 1. Dagens antall kortidsplasser ved sykehjemmet, 8 i tallet, må opprettholdes. Som et ledd i endringsprosessen i sektoren må vi legge til rette for at døgnkontinuerlig vakt ved tjenestesentrene i Singsås og Side22

23 Soknedal blir avviklet snarest og senest innen utgangen av Dette må gjennomføres på en slik måte at antall årsverk i sektoren blir redusert. Reduksjon i langtidsplasser ved sykehjemmet er nødvendig og må ses i sammenheng med behov for opprusting. Dette gjelder blå avdeling der byggearbeid må starte så fort det er mulig. Oppvekst og skole er et satsingsområde. Vi mener at frigjorte midler også skal brukes til å opprettholde dagens tilbud i form av åpningstid i barnehagene. Dagens bemanningsnorm skal opprettholdes på 3,0. Barneskolene skal skjermes i forhold til foreslått kutt på ca 1 mill kroner. Flertallsgruppen vil også prioritere å finne midler til å opprettholde drift ved frivilligsentralen og ungdomsklubben. Vi mener at det i slike prosesser som vi nå står overfor vil være viktig å opprettholde velferdstilbud til ansatte. Kommunen har ifølge kostra utgifter godt over landsgjennomsnittet til administrasjon. Derfor er det prisverdig at rådmannen har foreslått en rekke kutt på dette. Utfordringen med rådmannens forslag er at han legger til grunn en mekanisk tilnærming ved å foreslå bortfall av minst en stilling pr. stabsavdeling. Flertallsgruppen vil som utgangspunkt peke på at endringsprosesseer er svært krevende og omfattende, dette vil utfordre vår evne til å ivareta ansatte samt vår gjennomføringsevne i forhold til å oppnå resultater. Derfor vil det være veldig feil å svekke personalfunksjonen og rådmannens arbeidsgiverapparat for øvrig. Vi vil foreslå kutt i administrative funksjoner minst på samme nivå som rådmannens forslag, kutt vil imidlertid bli foreslått innenfor de områder der det gjennomføres endringsprosesser. Midtre Gauldal kommune har mange folkevalgte kommunens størrelse tatt i betraktning. Dette gjelder både kommunestyret og utvalgene. I følge kommuneloven skal en kommune på vår størrelse ha min. 19 representanter i kommunestyret. Flertallsgruppen mener det er nødvendig å gjennomføre en prosess med sikte på å foreta en reduksjon. Dette må gjøres i inneværende periode slik at endring kan iverksettes f.o.m. neste periode. Godtgjørelser til folkevalgte må revurderes og vi vil fremme sak på dette i Enhet EKT vil etter flertallsgruppens forslag gjennomgå store endringer. Vi mener at enhetens totale portefølje må vurderes nøye og at det er nødvendig å utrede muligheten for å redusere kommunens eiendomsmasse. Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Forslag fra AP/KRF/H/V vedtatt mot 3 stemmer Vedtak Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan med følgende punkt: 2. Hovedtall for drift: Side23

24 Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVAkompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/mindreforbruk (F+G) Netto driftsrammer Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Side24

25 4. Enhet for sykehjemmet og enhet for hjemmetjenester slås sammen så raskt som mulig. Side25

26 4. Investeringsprogram Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side26

27 Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Tidligere opptatte lån B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn Sum finansiering Budsjettvedtak : Skattesatser : 1. Kommunalt skatteøre for ,6 % 2. Eiendomsskatt verker og bruk Driftsrammer Driftsrammene vedtas lik år 1, Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanenes kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og korrigeres av de respektive utvalg der endring om lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtaes som investeringsbudsjett for Notat økonomiplan Midtre Gauldal kommune Generelt Notatet fremlegges av flertallsgruppen i Kommunestyret, Ap, H, Krf og V, disse partiene har som mål å fremlegge eget budsjettforslag for kommunestyret som alternativ til rådmannens budsjettforslag. Flertallsgruppen vil fremlegge et budsjettforslag i balanse og vil peke på at vi på flere områder anser rådmannens forslag som ikke tilstrekkelig fremtidsrettet og bærekraftig. Vi er av den oppfatning at dersom rådmannens forslag gjennomføres så vil flere tiltak måtte revurderes etter kort tid. Flertallsgruppen er av den oppfatning at det er absolutt nødvendig for Midtre Gauldal kommune å gjennomføre omfattende endringer i organisasjonen. Dette for å oppnå varig reduksjon i driften og for å kunne møte fremtidige utfordringer. Kommunen er i vekst, det er positivt og gir Side27

28 oss økte inntekter, samtidig som det gir utfordringer for barnehagetilbud, skole og helse. Midtre Gauldal kommune er i samme situasjon som landet for øvrig, gjennomsnittsalderen øker og med den helseutfordringene. I den fremtidige økonomiplanen må det derfor synliggjøres en klar prioritering i retning av kommunens kjerneoppgaver, oppvekst og skole, pleie og omsorg. Kommunens økonomiske situasjon er utfordrende og det vil ikke være mulig å fremlegge et budsjett i balanse uten at det vil bli merkbart for mange. Prioritering av kjerneoppgaver i denne sammenhengen må derfor forstås slik at disse tjenestene i størst mulig grad skjermes mot kutt. Flertallsgruppen mener at det er nødvendig å endre budsjettprosessen i kommunen i forhold til fremtidig budsjettarbeid. Det faktum at rådmannen fremlegger et saldert budsjett fører til at administrasjonen må foreta prioriteringer som opplagt er politikernes bord. Vi mener at prosessen ville bli mye bedre dersom rådmannen fremlegger sine strategiske vurderinger og at det da blir Formannskapets ansvar å saldere budsjettet og fremlegge innstilling for Kommunestyret. Dette er også bedre i samsvar med kommuneloven. Virkemidler, endringsprosesser For å få dette til vil flertallsgruppen ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Vi mener at betydelige midler vil kunne frigjøres dersom kommunen kjøper enkelte tjenester i stedet for å drifte disse med egne ansatte. Dette gjelder først og fremst renhold og vaktmestertjenester. Vi vil presisere at også andre områder er til vurdering med tanke på å kjøpe tjenester. Vi anser det svært viktig at disse prosessene gjennomføres i tett dialog med de ansatte. Interkommunalt samarbeid er et viktig virkemiddel å ha fokus på de nærmeste årene. I denne økonomiplanen ønsker vi å inngå samarbeid med Melhus kommune om IKT tjenester. I et slikt samarbeid vil det være nødvendig å bidra med ressurser og kompetanse samtidig som vi vil kunne redusere antall årsverk i eget budsjett. Pleie og omsorgssektoren må vies særlig oppmerksomhet i økonomiplanen. Dette er et område som definitivt er blant våre kjerneoppgaver samtidig som det er et område der vi må ha fokus på endringer for å få til kostnadseffektiv drift. Dette fordi kostnadene til disse tjenestene har økt mye på kort tid. Midtre Gauldal kommune bruker i følge kostra godt over landsgjennomsnittet til pleie og omsorgstjenester. Vi anser det nødvendig å slå sammen enheter, hjemmetjenesten og sykehjemmet på Støren. Dette for å få fokus på kostnadseffektiv og fleksibel ressursbruk. En slik prosess må også ha betydelig fokus på ledelse, vi mener det er fullt mulig å få til en bedre og mer kostnadseffektiv organisering med færre ledere. Sentralt i dette arbeidet er prosjektet med heltid deltid samt nærværsfokus m.h.t. å redusere sykefravær. Vi mener at kommunen skal vurdere å skifte pensjonsleverandør. Flertallsgruppen har etter mye tvil kommet frem til at vi er best tjent med å selge vår finansformue og bruke pengene til å betale ned gjeld. Dette fordi det er for risikabelt å være avhengig av avkastning av denne formuen, vår økonomiske situasjon tatt i betraktning. Tiltak Innenfor pleie og omsorgssektoren mener vi det er viktig å bygge ut alle de planlagte omsorgsboligene på Svartøymoen så raskt som mulig. Det innebærer at byggetrinn 2 må iverksettes så snart som mulig og hvis mulig samtidig med byggetrinn 1. Dagens antall kortidsplasser ved sykehjemmet, 8 i tallet, må opprettholdes. Som et ledd i endringsprosessen i sektoren må vi legge til rette for at døgnkontinuerlig vakt ved tjenestesentrene i Singsås og Side28

29 Soknedal blir avviklet snarest og senest innen utgangen av Dette må gjennomføres på en slik måte at antall årsverk i sektoren blir redusert. Reduksjon i langtidsplasser ved sykehjemmet er nødvendig og må ses i sammenheng med behov for opprusting. Dette gjelder blå avdeling der byggearbeid må starte så fort det er mulig. Oppvekst og skole er et satsingsområde. Vi mener at frigjorte midler også skal brukes til å opprettholde dagens tilbud i form av åpningstid i barnehagene. Dagens bemanningsnorm skal opprettholdes på 3,0. Barneskolene skal skjermes i forhold til foreslått kutt på ca 1 mill kroner. Flertallsgruppen vil også prioritere å finne midler til å opprettholde drift ved frivilligsentralen og ungdomsklubben. Vi mener at det i slike prosesser som vi nå står overfor vil være viktig å opprettholde velferdstilbud til ansatte. Kommunen har ifølge kostra utgifter godt over landsgjennomsnittet til administrasjon. Derfor er det prisverdig at rådmannen har foreslått en rekke kutt på dette. Utfordringen med rådmannens forslag er at han legger til grunn en mekanisk tilnærming ved å foreslå bortfall av minst en stilling pr. stabsavdeling. Flertallsgruppen vil som utgangspunkt peke på at endringsprosesseer er svært krevende og omfattende, dette vil utfordre vår evne til å ivareta ansatte samt vår gjennomføringsevne i forhold til å oppnå resultater. Derfor vil det være veldig feil å svekke personalfunksjonen og rådmannens arbeidsgiverapparat for øvrig. Vi vil foreslå kutt i administrative funksjoner minst på samme nivå som rådmannens forslag, kutt vil imidlertid bli foreslått innenfor de områder der det gjennomføres endringsprosesser. Midtre Gauldal kommune har mange folkevalgte kommunens størrelse tatt i betraktning. Dette gjelder både kommunestyret og utvalgene. I følge kommuneloven skal en kommune på vår størrelse ha min. 19 representanter i kommunestyret. Flertallsgruppen mener det er nødvendig å gjennomføre en prosess med sikte på å foreta en reduksjon. Dette må gjøres i inneværende periode slik at endring kan iverksettes f.o.m. neste periode. Godtgjørelser til folkevalgte må revurderes og vi vil fremme sak på dette i Enhet EKT vil etter flertallsgruppens forslag gjennomgå store endringer. Vi mener at enhetens totale portefølje må vurderes nøye og at det er nødvendig å utrede muligheten for å redusere kommunens eiendomsmasse. Side29

30 ELDRES RÅD INNSPILL TIL KOMMENDE RULLERING AV KOMMUNENS PLEIE OG OMSORGSPLAN OG ØKONOMIPLAN BAKGRUNN Eldres råd vedtok i møte den å engasjere seg i arbeidet knyttet til forestående rullering av kommunens pleie og omsorgsplan samt økonomiplan for perioden Rådet skulle vektlegge og fremme prioriterte begrunnede råd som kunne legges til grunn i det videre arbeid med plandokumentene så vel administrativt som politisk. En arbeidsgruppe bestående av Lars Frisvold, Aud Jane Malmin Enlid og Egil Myhre har deltatt i arbeidet med å utarbeide dette utkastet til uttalelse som skal forelegges Eldres råd til godkjenning i møte den BAKGRUNNSDATA Følgende dokumenter og aktiviteter er lagt til grunn for rådets arbeid: Eldres råd saker i fokus j.fr. sak 5/12 Dialogmøte med sykehjem/omsorgskontoret og hjemmetjenesten den og Vedtatt økonomiplan for Vedtatt pleie og omsorgsplan for Vedtatt demensplan inn i fremtiden Vedtatt kreftplan SENTRALE FAKTAOPPLYSNINGER Innfasing av Samhandlingsreformen vil stille store krav til kommunen og hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud. Samhandlingsreformen har et sterkt fokus på forebyggende arbeid fremfor bare å reparere. Tidlig innsats vil derfor bli et sterkt fokusområde. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sansynligvis vil bli fordoblet i løpet av 3035 år. Dette vil ha konsekvenser og påvirke så vel kapasitet, kompetansebehov og krav til kvalitet. Side30

31 80% av pasientene ved sykehjemmet lider av en demenstilstand. Det antas videre at 30% av de som mottar hjemmetjenester har kognetive problemer. I 2009 fikk nordmenn påvist kreft. (Cancer in Norway 2009) Beregninger fra kreftregisteret viser at det forventes en økning av antallet nye krefttilfeller i Norge på minst 30% i perioden 2004 til Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges. I perioden forventes at andelen eldre i aldersgruppen 6779 år vil øke med 27.2 % i kommunen. Andelen 80+ vil reduseres men økes igjen fra 2025 Livskvalitet og pågående prosjektarbeid knyttet til livskvalitet for eldre i Midtre Gauldal kommune understreker det faktum at dette fra kommunens side betraktes som et prioritert område. Klare kontrakter om ansvar og fordeling av ansvar mellom forvaltning og frivillighet kan utløse betydelige ressurser som igjen vil kunne gi den enkelte bruker både tilhørighet og trygghet i hverdagen. For å koordinere denne virksomheten fra kommunen sin side vil det være viktig at en person i pleie og omsorgstjenesten kan være kontaktperson og bindeledd mellom kommunen, videregående skole samt frivilligheten. En person å forholde seg til. NÆRMERE OM FORSLAG TIL TILTAK GRUNNLEGGENDE TILTAK Eldres råd er av den klare oppfatning at en del grunnleggende men sentrale tiltak må på plass, før en kan snakke om en helhetlig tilnærming til de utfordringer som bl.annet er anført under sentrale faktaopplysninger. Det vil i tida som kommer være viktig at brukere av kommunens helsetjeneste opplever forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Ivaretakelse og stimulere til større bredde i tjenestetilbudet, øke kunnskap og kompetanse vil derfor måtte stå sentralt. Tiltak som kan virke både kurativt og forebyggende bør etableres og formaliseres, samtidlig som disse tiltaka kan bidra til en god rekruttering av fagkompetanse til kommunen. For alle hjemmeboende brukere med bistandsbehov vil det i tida fremover være viktig at kommunen Side31

32 videreutvikler oppbygging av breddetilbud som på en aktiv måte kan utløse hjelp og bistand på et så tidlig stadium som mulig. Oppsummert vil en gjennom disse tiltaka kunne bidra til å sette fokus på forebygging, tidlig innsats framfor sen innsats, samt å kunne forebygge for tidlig innleggelse på et høyere omsorgsnivå. Eldres råd vil derfor rette oppmerksomheten mot oppretting og gjennomføring av bl.annet følgende grunnleggende tiltak: Oppretting og drift av demensteam m/koordinator. Det avsettes her kr i 2013 som videreføres i kommende rulleringer i økonomiplanen. Gjenopptakelse av tidligere kreftteam, nå med koordinator Det avsettes her kr , i 2013 med videre oppfølging i plansammenheng. Livsgledekoordinator i pleie og omsorgstjenesten Det bør her avsettes kr , til etablering og drift. Utrede spørsmålet om frivillig hjemmebesøk hos eldre for eksempel ved fylte 76 år for å kartlegge eventuelle hjelpebehov så tidlig som mulig. Kostnad og ressursbehov utredes i Etablering av syn og hørselkontakt. Dette kan spesielt bidra til at brukeren kan bo i egen bolig lengre med tilrettelagte hjelpemidler, forebygge sosial isolasjon samt utsette behovet for mer tjenester fra hjelpeapparatet. Det bør avsettes kr , til dette formålet. FINANSIERINGSPLAN GRUNNLEGGENDE TILTAK Midtre Gauldal kommune har for 2012 mottatt til sammen kr , over statsbudsjettet til dekning av kostnader knyttet til innfasing og gjennomføring av samhandlingsreformen. I en forsiktig prognose fremover har eldres råd lagt til grunn at fremtidige statlige bevilgninger legges på samme nivå. Midlene skal dekke kostnadene til følgende formål: Side32

33 Medfinansiering som innebærer at kommunen skal betale sin del av løpende sykehusinnleggelser. Kommunen betaler i dag et mnd. akontobeløp pålydende kr , Årlig kostnad etter dette vil beløpe seg til kr ,. De faktiske og reelle kostnadene vil bli avregnet en gang pr. år. Eldres råd har lagt inn en buffer på kr , til dekning av eventuelle merkostnader. Kommunen har videre overtatt ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Dersom kommunen ikke kan ta imot ferdigbehandlede pasienter må kommunen betale for dette. Betalingsplikt pr. døgn er i 2012 satt til kr. 4000, Eldres råd har ikke lyktes å fremskaffe et kostnadsbilde på dette så langt inneværende år. Eldres råd har derfor lagt inn en prognose på en årlig kostnad oppad til kr , som innebærer 50 driftsdøgn. I statsbudsjettet har regjeringen lagt inn bevilgninger knyttet til økt satsning på samhandling samt midler til forebyggende tiltak. Staten har klart signalisert at kommunesektorens økonomiske rammer til gjennomføring av samhandlingsreformen skal styrkes framover. Summen av kostnader til medfinansiering samt utskrivningsklare pasienter er i vår prognose satt til kr , En står følgelig igjen med kr , som i prinsippet kan gå til økt samhandling og forebyggende tiltak. Av disse midler vil eldres råd foreslå avsatt kr , til gjennomføring av grunnleggende tiltak som beskrevet ovenfor. BOOG DAGSENTER OG SYKEHJEMSDRIFT I LYS AV SAMHANDLINGSREFORM OG FREMTIDIGE UTFORDRINGER. Eldres råd vil først av alt gi til kjenne at det vil være svært viktig og få definert hvilket faglig og sosialt innhold Bo og dagsentrene skal ha. Den politiske ledelse har også signalisert at dette er en prioritert sak. Side33

34 Dette vil kunne avklare hvilke forebyggende og kartleggingstiltak som kan gjennomføres i Boog dagsenter, samtidig som en kan få avklart hvilke sosiale tiltak som kan gjennomføres i nært samspill med f. eks frivilligheten. Ryggraden i et Boog dagsenter skal etter eldres råd mening være trygghet, nærhet og trivsel. Like viktig som innhold, er å fastsette de endelige økonomiske rammer for denne driften som er realistisk og forutsigbar. Leder for hjemmetjenesten har i avisartikkel i Trønderbladet den uttalt og senere formidlet i møte med eldres råd den signalisert at framtida er omsorgsboliger i tun med heldøgns bemanning. Det ble i denne sammenheng pekt på Singsås tjenestesenter som modell. Det er både trygt og rimelig å bo i felles kompleks som er bemannet døgnet rundt. Av innhold og tiltak i Boog dagsenter har eldres råd brukt Singsås Bo og dagsenter som modell og vil i denne sammenheng peke på følgende aktiviteter som kan inspirere til videre formalisering av tiltak for de øvrige sentrene: Legge til rette for felles bespisning (sosialt samvær etc) Sammen med aktivitør er det etablert Trim, enkle øvelser ledsaget av musikk på mandager Kjøkkentjeneste for beboere. (alternerer) Steking av hyllkaker, vafler etc. med bingo og felles bespisning. Aktiviteten gjennomføres på tirsdager Åpen dag når det gjelder valg av program. Eksempler på aktiviteter kan være sang, lesing,andakt etc. Kaffe til disse aktivitetene er en selvfølge. Disse gjennomføres på torsdager. På fredager er det satt opp handledrosjer til Coop Singsås eller Bjørgen. Felles for ovenstående aktiviteter er at de administreres av kommunalt ansatt aktivitør. Dette kan være en ramme for ansvarsfordeling mellom kommune og frivillighet. To til tre pasienter benytter tilbudene som dagpasienter mellom kl og Dette kan utvikles videre. Frivilligheten i Singsås har etablert følgende aktiviteter: Side34

35 Bygdekvinnelaget har satt opp turnus for seks skolekretser (gamle) hvor en person skal være ansvarlig for gjennomføring av underholdning og kveldsmat, en torsdag pr. mnd. Pensjonistforeningen har sine møter på anlegget, siste torsdag i mnd. Bygdekvinnelaget gjennomfører sammen med beboerne basar med varer som strikkes og hekles. Inntektene går uavkortet til julebord og utflukter for beboerne. Saniteten har juletretenning og misjonsforeningen har juletrefest. Det arrangeres ulike sang og musikkvelder, særlig på søndager. For egen regning vil eldres råd komme med innspill om sittedans og engasjering av f. eks skoleungdom. (Livsglede) Utvidet tilbud for hjemmeboende bør også kunne formaliseres. Avlastningstilbud/dagtilbud. Sosiale treff for hjemmeboende i samarbeid med frivillige. Fokus på å forebygge ensomhet og depresjon. Besøkstjeneste. Samarbeid med barnehager. Hår og fotpleie gjennom bestilling. FORSLAG TIL TILTAK I forhold til videre utvikling av kommunens Bo og dagsenter vil eldres råd tilrå: Utforming og innhold i kommunens Bo og dagsenter defineres og vedtas. Singsås bo og dagsenter legges til grunn som modell i det videre arbeid med utvikling av tiltak. Bo og dagsenter bemannes med heldøgns bemanning etter modell som for Singsås Bo og dagsenter. Fremtidig budsjett må tilpasses en slik driftsform. Side35

36 Av samhandlingsreformens midler avsettes kr , til gjennomføring av samhandlingstiltak og forebyggende tiltak i Bo og dagsentrene samlet. Rest kr , bør avsettes som buffer og reserve til uforutsatte utgifter/eller tiltak. Gjennomføring av byggetrinn to knyttet til utbygging av omsorgsboliger på Svartøymoen anbefales igangsatt så snart som mulig. SPESIELT TIL SYKEHJEMSDRIFT Vedtatt pleie og omsorgsplan anbefaler at sykehjemmet skal ha om lag 66 plasser fordelt på langtid og dekning av ulike behov for korttid. Dette etter at det er gjennomført en betydelig renovering av den gamle delen av sykehjemmet. Det er åpnet for å gjøre om 5 boenheter ved MGS utsikten og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret til sykehjemsplasser dersom behovet tilsier dette. Det må etter eldres råd mening i framtida være et balansert forhold mellom lavtreskeltilbud på den ene sida og tilrettelagte sykehjemsplasser inkl. korttidsplasser på den andre. Dreining av tiltakskjeden mot større vektlegging av for eksempel forebyggende tiltak er både riktig og hensiktsmessig, men det vil ikke eliminere behovet for medisinsk behandling og pleie på høyere nivå. Eldres råd mener det kan være vanskelig eksakt å fastslå hvor mange sykehjemsplasser kommunen i framtida vil ha behov for. Det vi imidlertid vet er at kommunen må hensynta: Forsterket krav om rask effektuering av riktig pasienttilbud knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen. (spesielt kortidsplasser/akuttplasser som må være tilgjengelig fra utskrivningsdato)kortere liggetid på sykehus vil resultere i økt press på det kommunale hjelpeapparat Økning i antall krefttilfeller kommende år. Økning i antall tilfeller av ulike former for demens kommende år Økt levealder og antall eldre framover På bakgrunn av foranstående forhold vil eldres råd signalisere følgende: Side36

37 Under henvisning til overfor stående faktaopplysninger vil eldres råd anbefale at kommunen inntil videre opprettholder det antall plasser (76) som er dagens dimensjonering. En reduksjon i antall plasser som beskrevet i pleie og omsorgsplanen bør ikke gjennomføres før alternative tilbud på tilsvarende omsorgsnivå er klarlagt og gjennomdrøftet. Omgjøring av 7 omsorgsleiligheter til sykehjemsplasser bør vektlegges gjennomført dersom hel eller delvis renovering av gammel sykehjemsdel blir gjennomført. Dette for å kunne opprettholde et tilsvarende nivå på antall plasser i framtida som vi har i dag. Støren, Lars Frisvold Egil Myhre Aud Jane Malmin Enlid Side37

38 GWI;Cia' Til p8 NOV Ordføreren i Midtre Gauldal ' ;;32, Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal 12.nov Arbeidstakerorganisasjonenc v/ hovedtillitsvalgte ble pkrådmannens informasjonsmøte den 7.nov. d.å. orientert om rådmannens arbeid med handlingsplan og okonomiplanen for Under motet ble det gitt kort orientering om fremdrift, tiltaksreduksjoner, politiske innspill i prosessen, prosedyregjennomgang om evt. nedbemanning. Rådmannen åpnet for uttalelser til kommunestvret. Arbeidstakerorganisasjonene er bekvmret for urviklingen i den kommunale okonomi. De ansatte er kommunens viktigste ressurs for gode kommunale tjenester. Med bakgrunn i den forelopige situasjon vil arbeidsrakerorganisasjonene samlet gi flg. innspill: Konkurranseutsetting il er prinsipielt lmot. Om delle likevel b/ir el tema må det.loretas en,grundig konsekvensanalyse om cvi. eflektiv inn.,paringjor iverkset/e/se. Investeringsstopp a//e planlagle investeringstiltak som ikke er,gatantert ogdokumentert selvlinansierende r oppstad 1n1 utsettes 1,idere. Kommunens ulgilter til å beljene renteavdrapkostnader er allerede sù store a/ de rammer kommunens tjenesteproduksion. Hele kommuneorganisasjonen må gjennomgås Særligmå ogomsolpplanen rulleres skulle ha vært cgjort i 2.halvår Gly 2012) og tilpasses de jakliske tjenestebehov etter mer ';kost/ nytteprinsipp". Er 2nivåmodeilen kostnadsellektiv? Enhetenes konsekvensbeskrivelse kommunestyret må ga <gnindiginn i den enkelle enhetsleders konsekvensbesktive/se. Nedbemanning p.g.a. kommunes okonomi nedbemanning kan resultere i dårli,gere tjenestelilbud, sosiale ulemperjor bemrte, lavere skatteinngan,gek.. I li mener at kommunestyrel må bestemme hvilke kommunale Ijenester som ska/ ullores ogat en evt. bemannittgstilpasninglar ulgangipunkt i det Økt økonomisk handlingsrom a//e mu/i,gbeterjor nye inntekter må ufredes. Arbeidstakerorganisasjonene vil komme tilbake senere i prosessen. Støren 7.nov Kari Stensås EITV Odd Wilhelmsen Gunnhild Kjelstad HTV Fagforbundet HTV N ITO FITV Utdanningsforbundet Per Ingar Almås HTV Delta Sissel Hoen Berit Stavnebrekk HTV Norsk svkepleierforbund HTV FO Side38

39 Side39

40 Side40

41 Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/19623 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Protokoll Budsjettposten tapt arbeidsfortjeneste må økes til kr ,, arbeidsgiver avgift. må økes til kr ,. Side41

42 Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett Folkevalgte møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Vedtak: Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons og kontrollutvalgstjenester for 2013 i Midtre Gauldal kommune. Budsjettet for 2013 med økonomiplan Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets sekretariat Midtre Gauldal kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek Midt Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. Representantskapet i KonSek MidtNorge IKS behandlet budsjettet for 2013 på møte den I beregningene er det innarbeidet en økning på 2 % fra , som betyr en økning på kr 4.000, for Midtre Gauldal kommune. Side42

43 Kontrollutvalget Når det gjelder kontrollutvalgets egen virksomhet så er budsjettet satt opp med utgangspunkt i tidligere års budsjetter for kontrollutvalget. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 6 møter i året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen. I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Samlet er det foreslått en økning på kr (4 %) for kontrollutvalgets egen virksomhet. Kjøp av revisjonstjenester Midtre Gauldal kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon MidtNorge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon MidtNorge IKS ikke har behandlet budsjettet for 2013 enda, legges Revisjon MidtNorge IKS sitt forslag til økonomiplan for til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap på møte den I revisjonens forslag til økonomiplan for er utgiften til revisjon anslått til kr , for 2013 Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons og sekretariatstjenester, blir etter dette kr , som er en samlet økning på kr fra Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett Folkevalgte møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon * Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr , for kontrollutvalget for 2013, dette inkluderer også kjøp av revisjons og sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets virksomhet i kommende år. Side43

44 Økonomiplanen for perioden : Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden legges frem: Vedtatt budsjett for 2012 Budsjett forslag for 2013 Anslag for 2014* Anslag for 2015* Anslag for 2016* Kontrollutvalget Utgifter til sekretariatstjenester for kontrollutvalget Sum kontrollutvalg Utgifter til revisjon Sum driftsutgifter *) I økonomiplanen er budsjettallene for 2013 videreført i planperioden. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for Budsjettet for 2013 har en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Side44

45 Totaler pr. Rammeområde Rådmannens Kostnads Nye Ramme tiltak kutt Inntekter utvidelser Folkevalgte/stab R Oppvekst R Kultur, fritid & voksenopplæring R Pleie og omsorg R NAV/Helse og familie R Næring, plan og forvaltning R Eiendom og kommunalteknikk R Spesielle tiltak og tjenester R R Kapittel : Økonomikontoret Tiltak R1 40% stillingsreduksjon Økonomiavd.. Beskrivelse 40% stillingsreduksjon Valgte tiltak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Kjøp av tjenester fra andre Økonomiavd I foreliggende budsjetter er ovennevnte post avsatt med Kr Pr. dato er det ikke påløpt noe, og posten foreslåes sløyfet. Besparelse Kr Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Konsultenttjenester Økonomiavd Økonomiavdelingen har budsjettert med Kr i kjøp av eksterne konsulenttjenester. Beløpet foreslåes redusert med Kr til Kr Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Kutt i velferdstiltak Økonomiavd Økonomiavdelingen har Kr i velferdstiltak. Beløpet foreslåes sløyfet i sin helhet Ansvar Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Økonomiavdelingen En medarbeider er forutsatt 20% AFP f.o.m , en annen vil forbli sykemeldt i redusert stilling (60% stilling).fra midten av 2013 vil overformynderiet bli flyttet til Fylkesmannen, slik at avdelingens kapasitet totalt sett forventes opprettholdt. Totale innsparinger vil være i størrelsesorden Kr. 0,35 mill. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellesutgifter R1 Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring felles i staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellesutgifter alle rammeomr. Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon bevertning (alle rammeområder) Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 Økning juridisk bistand Side45

46 Beskrivelse Med kjente rettssaker kommnede år må budsjettet økes med kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : IKTavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Fjern IKT overvåkingsprogram Vi har brukt OP5 for overvåking av servere og nettverk for å få tidlig melding om driftproblemer. Den nye infrastrukturen har delvis innebygd funksjonalitet som kan brukes. Konsekvenser: Lenger tid for feilretting Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R1 Konvertering av databaser til MS SQL Overgang fra Oracle databaser til MS SQL gir en årlig besparelse på kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Reduksjon av kjøp av IKT konsulenttjenester Reduksjon av budsjett for kjøp av konsulenttjenester. Kjøp av eksterne konsulenttjenester skjer i hovedsak ved større prosjekt som finansieres over investeringsbudsjettet. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 Redusere IKTavd. med 1 årsverk Beskrivelse Fjern en stilling 100%. Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa med risiko for ytterligere kompetansetap. Fokus kommer fort å dreie seg bort fra utvikling og mer mot brannslokking. Dette tiltak kan ikke kombineres med tiltak nr. 38 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Redusering av overtid og kurskostnader Redusering av overtids og kurs/opplæringskostnader. med kr , Konsekvenser: Kan gi mer nedetid på datasystemer dagtid ved oppdateringer og vedlikehold. Kompetanse må ev. leies inn fra eksterne leverandører. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Vakantholde ledig stilling 7 måneder Vakantholde ledig stilling 7 måneder. Spareeffekt: kr , Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Sentralbord, felles telefonutgifter Tiltak Beskrivelse R1 Redusere telefonikostnader Redusere kostnader for fast telefoni med kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Sentralbord, felles telefonutgifter (111041) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Drift felles applikasjoner Tiltak Beskrivelse R1 Endring lisenskostnader felles applikasjoner Endring av tjenester i avtalen med Evry(tidligere ErgoGroup) gir årlig besparing på kr , Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R1 Nytt system for kvalitetstyring Wisweb skiftes ut med nytt kvalitetsystem og balansert målstyring tas i bruk. Nytt system gir økte årlige driftskostnader med kr , Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) SUM NETTO TILTAK N Side46

47 Kapittel : Informasjonsavdelingen Tiltak R1 Bemanningsreduksjon 80 % stilling INFO Beskrivelse Redusjon 100 % stilling på Informasjonsavdelingen vil belaste arkivtjenesten i kommunen. 2,5 årsverk bemanner servicetorg og budbilen ved fravær der. 1,5 årsverk vil gjøre de tjenstene direkte sårbare for fravær(ikke minst ved ferieavvikling på budbil), og i konsekvens arkivet som da må betjene tjenstene. Informasjonsavdelingen har jobbet også mot å utvide og utvikle gode kommuniksjonstjenester for kommunen. Det arbeidet må ved reduksjon på avdelingen naturligvis trappes ned. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjonsavdelingen (111030) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Informasjon/markedsføring Tiltak R1 Fjerne ukentlig fellesannonse i lokalpressen Beskrivelse Kommunen annonserer samlet i begge lokalavisene. Det kan være mulig å velge en, men det kan bl.a. skade forholdet til den andre mht omdømme. Ingen annonse vil gi at vi når langt færre med sentral informasjon. Redusjonsbeløpet er fullt kutt av tjenesten. Beløpet halveres ved valg av en. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 MG:nytt 2 utgivelser pr år Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 MG:nytt nedleggelse av infobladet Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Folkevalgte Tiltak Beskrivelse R1 Folkevalgte reduksjon tapt arbeidsfortjeneste Antall møter må reduseres Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R1 gave pensjonister De siste år er det innkjøpt klokker til ansatte som går av med pensjon. Dette er ikke finansiert fullt ut. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Valg Tiltak Beskrivelse R1 Valg 2013 og Stortingsvalg 2013 og kommunestyre og fylkestingsvalg 2015 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Valg (111001) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Organisasjons og personalavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Org personalavdelingen div reduksjoner Andre utgifter kr Møte konf. og reiseutgifter kr Opplæring kr Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Organisasjons og personalavdelingen (111051) SUM NETTO TILTAK J Tiltak R1 reduksjon bemanning org. og personalavdelingen Beskrivelse Det er vanskelig å se at det er oppgaver som avdelingen i dag utfører som i sin helhet kan utgå/ikke bli gjort. Spørsmålet blir heller hvilket ambisjonsnivå kommunen skal ha mht kvalitet på de ulike områdene, og om det er noen av de oppgavene som i dag utføres i denne avdelingen som kan utføres av andre i andre stabsavdelinger eller ved den enkelte enheten. Leder og medarbeiderutvikling og organisasjonsutvikling kan stilles i bero for en periode, men samtidig vil det nettopp i en periode preget av omstilling mer enn ellers være behov for slike tiltak. Side47

48 Totalt Ansvar SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fellestiltak ansatte Tiltak Beskrivelse R1 Velferdsmidler borttak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellestiltak ansatte (111050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kompetanseheving alle rammeområder Tiltak Beskrivelse R1 Kompetanseheving alle rammeområder Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Kompetanseheving alle rammeområder (111053) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Oppvekstområdene felles Tiltak R2 Konsekvenser skolene I følge rådmannens forslag skal skole ned med 3,8 mill fra 2012 til Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. Kr betyr en nedskjæring på ca 7 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på inkl. sos. utg.). En nedskjæring på 7 hele lærerstillinger betyr: * mye sammenslåing til (for) store elevgrupper * svært lite timer til delingsressurs. Det blir vanskelig å gjennomføre undervisning i alle praktiskestetiske fag (forming, kroppsøving/svømming, mat & helse, musikk). I basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) vil det bli svært vanskelig å oppfylle lovkrav og kvalitetskrav for undervisningen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet. *Oppsigelser av lærere i skoleåret vil være særlig belastende for elever med spesielle behov. * svært vanskelig å oppfylle lovkravene om individualisert opplæring, også for elever med enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. * Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Ungdomsskolen og kommunen får denne muligheten til å søke på disse stillingene fordi vi i Kostra er rangert som en av de 166 dårligst stilte ungdomsskoler i landet, og når vi også vet at barneskolene ikke har andre rammeforhold enn ungdomsskolen sier det seg selv at situasjonen for Midtre Gauldalskolen allerede er alvorlig, før en evt. nedskjæring i Beskrivelse Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 7 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. INNSPARINGPOSTENSIAL (REF.KOSTRA).( )*700 ELEVER Rammereduksjon 2 mill. ift 2012, Ramme pr : Ramme for budsjett 2012: Konsekvenser: (Analyse på bakgrunn av rektorenes konsekvensutredning av innsparingskrav på 7 lærerstillinger.) Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. 2 millioner betyr en nedskjæring på ca 3 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på inkl. sos. utg.). Dette betyr at barneskolene må ta ned i snitt en halv lærerstilling hver. Alternativt 60 70% assistent, eller finne innsparing i rene driftsmidler tilsvarende Mest sannsynlig er en kombinasjon av dette. Konsekvensen er en minimal delingsressurs eller ingen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet i for mange timer. Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Med en innsparing på 2 mill. vil ungdomsskolen kunne dekke inn sin innsparing uten å skjære på lærerstillinger, og derfor kunne få de tre stillingene. Muligens vil skolen måtte ha noe hjelp fra Soknedal skole til å ta nedskjæringene. Soknedal skole kommer bedre ut etter fordelingsmodellen for skoleområdet av ulike grunner. Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 3 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. Nedskjæringene medfører reduserte åpningstider i SFO, samt fire uker feriestengning av SFO på sommeren Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Oppvekstområdene felles (220000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Barnehagene felles Tiltak Beskrivelse R2 Bruk av tolketjenester Barnehagene har etterhvert en stor andel minoritetsspråklige barn der foreldrene har lite eller ingen norskkunnskap. I hovedsak er dette på Støren. Bruk av tolk koster ca. kr. 500 for de fleste språk men er dyrere for slovakiske tolker. Barnehagene har ingen ressurser budsjettert til dette men har hittil brukt av midler til leker, materiell og utstyr. Med tanke på at dette er familier der vi skulle hatt ekstra samtaler for å formidle om lek, læring, norsk kultur, informasjon om hva en barnehage er, oppdragelse, påkledning etc. bør vi ha ressurser til å prioritere samtaler med tolk Totalt Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Barnehagene felles Tiltak R2 Utvidelse av rammer Side48

49 Beskrivelse Økte driftsutgifter barnehagene. Ref. beregninger foretatt vedrørende nye avdelinger i barnehagene, bl.a. Liøya Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R2 Konsekvenser barnehagene tilpasning ramme Reduksjon i drift :kr Samlet sett betyr dette en reduksjon på 4,1 årsverk herav 2,5 årsverk i kommunale barnehager. Dette er ut fra en helårsvirkning. Det betyr at virkningen kan bli noe større avhengig av hvor raskt man får gjennomført nedbemanningen. Konsekvenser: Barnehagene får en bemanningsnorm på 2,8. Nye åpningstider i alle kommunale barnehager blir 9 timer. Den enkelte barnehage bestemmer hvordan åpningstiden skal fastsettes innenfor 9 t pr. dag. Beskrivelse Alle barnehagene stenger 4 uker i sommerferien. Barnehagene kan avvikle hovedferien uten bruk av ferievikarer. Det vil opprettholde voksentettheten på 2,8 gjennom året ved at man unngår ferieavvikling gjennom hele året. De to tiltakene velges for å styrke bemanningstettheten når barna er tilstede i barnehagen. Barnehagen skal drives som en pedagogisk virksomhet etter barnehageloven og skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Med en bemanningstetthet på 2,8 vil det kun være 1 til 2 timer pr. dag at det er 3 voksne til stede på avdelingene sammen med barna. Det vil ikke være mulig å innfri barnehagelovens krav om innhold i den pedagogiske virksomheten uten at åpningstidene kuttes slik at den faktiske voksentettheten økes noe. Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Støren barneskole Tiltak Beskrivelse R2 Redusere kjøp av lærebøker Skolen har de siste fem årene skaffet nye lærebøker i alle fag. Dermed kan vi redusere innkjøp i 2013.Skolens ramme i høsti 1000 kr: , arbeidsramme: Enheten må redusere Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R2 nedbemanne 67 % lærer 67 % lærerstilling utgjør 13 lærertimer per uke. En slik nedbemanning vil føre til at skolen enten får klasser som overstiger grensen for klassedeling, eller at skolen ikke kan iverksette juridisk bindende vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage/ spesialundervisning. Rektor og ass. rektor underviser tilsammen i 26 % stilling for at skolen i dag skal kunne innfri krav om klassedeling og spesialundervisning ut fra enkeltvedtak. Beskrivelse Tid til ledelse: Ut fra antall barn i SFO, skal ass. rektor som er daglig leder av ordningen, ha 74 %ledelsesressurs i SFO. Dermed har enheten bare 100 % stilling til ledelse av skolen. Styrking på 1. 4 årstrinn: Da staten bevilget øremerkede midler til styrking av lærerressurs for elever på årstrinn, ble Støren barneskole tildelt lønnsmidler tilsvarende 1,3 lærerstilling. Disse midlene blir nå hovedsaklig benyttet til å iverksette vedtak om spesialundervisning, og skolen har derfor få uketimer til deling på årstrinn Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Støren barneskole SFO Tiltak Beskrivelse R2 Merinntekt brukerbetaling I 2012 forventes kr i merinntekt. Dermed kan ordningen driftes med større andel av brukerbetaling Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole SFO (221010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Soknedal skole Tiltak R2 Hauka og Soknedal oppvekst Soknedal skole: Ingen eller få timer til deling, det vil bli store grupper i alle fag. Vanskelig å gjennomføre i praktiskestetiske fag og i svømming. Ingen styrking og tiltak for å forebygge enkeltvedtak og spesialundervisning Spesialundervisning må slås sammen på flere trinn. Kutt i turer/ekskusjoner, da dette koster i form av transport Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Dette kan føre til sammenslåing av klasser. Beskrivelse SFO: Mindre voksentetthet vil føre til at ungene må bringe med seg matpakke, i stedet for at maten blir laget i fellesskap Redusert åpningstid Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Fagerlia barnehage: Side49

50 Lavere bemanningsnorm (2,7 eller 2,8) noe som fører til mindre voksentetthet Kortere åpningstid er et alternativ for å opprettholde voksentettheten Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Singsås skole Tiltak R2 Singsås oppvekst KONSEKVENSER: For skolen: Det settes ikke inn vikar ved korttidsfravær. Grupper må da slås sammen/ elever mister assistenthjelp. Det blir ikke skiftet ut/ supplert med lærebøker. Beskrivelse Ref. gjestelever er alltid usikker fordi beredsskapsbarn kommer over natta og drar over natta. For bhg: aktiviteter. Beløpet tilsvarer ca 60% assistent. Vedtatt bemanningsnorm kan ikke følges. Dette vil få følger for bhgs Totalt Ansvar Enhet: Singsås oppvekst (240), Ansvar: Singsås skole (224000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Budal skole Tiltak R2 Budal oppvekst Konsekvenser Budal oppvekst sine konekvenser hvis vi må ned 3%, som utgjør ca ,. I tillegg må vi ta bort de ekstra midlene som vi har søkt om de to siste årene for å få til delingstimer i skolen, og det utgjør ca ,. Dvs at Budal oppvekst må ned ca ,. Lærertimer:trekt ut 11 timer til deling : kr , Assistent: trekt ut 18 t tiltenkt spes.ped. Elever: kr , Det blir da igjen minimalt til deling i basisfagene, og det blir igjen 23 assistenttimer som skal brukes på 6 ioper. I tillegg tar vi fra barnehagen, sånn at det blir 2,8 årsverk pr avdeling. For Budal sin vil det utgjør ca. kr , Tilsammen utgjør det , Beskrivelse Skole/ barnehage: Vanskelig å gjennomføre tidlig innsats med redusert bemanning. Det blir vanskeligere å se enkeltbarnet, og fange opp eventuelle utfordringer som barna har. Skole: Når det er fådelt skole må gruppene slås mer sammen. Det blir nesten ingenting til deling i basisfag, og det er viktig for at elevene skal få riktig progresjon Ved å få dårligere basisferdigheter vil gjøre store utslag på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det er erfaring skolen sitter igjen med etter forrige gang kommunen hadde store innspariger. Da gikk 2 og 3 klassetrinn sammen uten deling. Barnehagen: Ned på bemanning vi si for Budal barnehage som er 1,5 avdelings barnehage: For å innfri foreldrenes sine behov må barnehagen ha minimum 10 timers åpningstid, for mange av dem har minimum 45 minutters arbeidsvei. Da blir det mindre voksentetthet, og det vil gå utover kvaliteten og sikkerheten i barnehagen. Kvaliteten blir dårligere med at det blir mye tilsyn og lite pedagogisk opplegg. Sikkerheten blir dårligere med at en voksen får lengre tid alene med barna både om morgenen og kvelden Totalt Ansvar Enhet: Budal oppvekst (250), Ansvar: Budal skole (225000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Støren ungdomsskole Tiltak R2 Støren ungdomsskole Støren ungdomsskole skal ned 3% i forhold til dagens drift, noe som i kroner utgjør ca når jeg holder gjesteelevsregnskapet utenom. Jeg prioriterer sterkt å beholde så mye som mulig av voksentettheten i klasserommet, og velger derfor mye heller å skjære ned på drift, inventar og utstyr. Vi har dog allikevel en god margin på assistenter, og en av disse må da gå i dette oppsettet. Tiltak: Beskrivelse 1) en assistentstilling ute, er lik ca (70% av årslønn ca inkl. sos.utg.). 2) innsparing diverse innkjøp/investeringer (bl.a. IKT) er lik ca ) innsparing ledelse 2013 (i min permisjonstid ca 11 uker) er lik ca Til sammen blir dette ca og da er klasseromsaktivitetene skånet mye. Et annet viktig moment er også, som jeg luftet tidligere med bl.a. økonomisjefen, at jeg antakelig kan begynne innsparingene som skal være i havn innen utgangen av 2013 allerede nå i 2012, noe han skulle undersøke. Ansvar Enhet: Støren ungdomsskole (260), Ansvar: Støren ungdomsskole (226000) Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : KFV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke bruken av ekstrahjelp vi leier inn mindre ekstrahjelp Side50

51 J Beskrivelse 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon stilling kultursekretær 50 % Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kulturskolen Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke videresalg av varer Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Redusering bruken av forbruksmateriell Mindre innkjøp av utstyr Innsparing kr , 5000, 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Redusert drift Innskrenking i lærestaben Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Økt elevavgift/kulturavgifter Skal fjernes i følge Arnfinn Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Voksenopplæring Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing norskopplæringa SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Voksenopplæring flyktninger Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing flyktninger SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon voksenopplæringa Innsparing , Totalt Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Voksenopplæring flyktninger (331040) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Bibliotek Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing bibliotek Reduser drift på biblioteket Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Bibliotek (331050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Midtre Gauldal sykehjem Side51

52 Dagens sykehjemspasienter er eldre og har et mer komplekst sykdomsbilde. Medisinsk behandling som før ble utført ved sykehusene skjer nå i kommunene, jf. Samhandlingsreformen. Enhetsleder mener at det er særlig 3 risikoområder som synliggjør behovet for å ha personell med sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet, hele året ved sykehjemmet. Det er nødvendig med helsefaglig kompetanse på sykepleiernivå for å kunne vurdere pasientens sykdomsbilde, vurdere behovet for oppstart av medisinsk behandling og for å kunne følge opp den medisinske behandlingen. En helsefagarbeider med jevnlig opplæring/kurs kan aldri fullt ut erstatte en autorisert sykepleier på disse områdene. Årlig minstelønn er på kr , for en nyudannet sykepleier mens en nyutdannet helsefagarbeider har årlig minstelønn på kr ,. Med 10 års ansiennitet har sykepleieren en årlig minstelønn på kr ,, mens en helsefagarbeider med 10 års ansiennitet har årlig minstelønn på kr ,. Ulempetilleggene lør og søndag samt kveld og natt er likt for begge yrkesgruppene. På natt har sykepleieren eneansvar som godtgjøres med kr , per år. Helsefagarbeidere har et funksjonstillegg for å gå natt på kr 7 000, per år. Helsefagarbeidere som deltar i legemiddelhåndteringen får godgjøring på kr 4, per time. Telemarksforskning avga i 2011 en rapport(kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren) til KS, der det konkluderes med at en høy andel ansatte med høyere fagutdanning gir bedre tjenester til lavere kostnader. Dette skyldes at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å vurdere sykdomstegn tidligere og sette inn tiltak, og at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å stille krav og forventninger til pasientene og lære dem opp til at de skal klare seg på egen hånd. Av totalt 66,97 årsverk i pleien er 23,27 sykepleierårsverk. Enhetsleder fraråder å redusere antall årsverk med sykepleiere ved sykehjemmet. Tiltak R4 Nedleggelse av 14 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 14 langtidsplasser kan det reduseres med 8,79 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 14 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Halvårseffekt vil trolig kunne påregnes på halve antallet av plasser i Helårseffekt på alle plassene kan tidligst påregnes i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr ,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Nedleggelse av 19 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 19 langtidsplasser kan det reduseres med 12,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 19 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Trolig kan det reduseres med 7 plasser i halvåret. Helårseffekt kan derfor ikke påregnes før i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr ,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Nedleggelse av 7 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 7 langtidsplasser kan det reduseres med ca 4,5 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 7 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidplassene må skje ved naturlig bortgang. En kan derfor trolig forvente halvårseffekt i Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr , i Nettoeffekt i 2014 blir kr , Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Nedleggelse av 4 korttidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 8 korttidsplasser kan det reduseres med 6,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil være spart. Alle beløp er stipulerte. Inntekstapet er beskjedent(133, kr dagen per pasient i 2012tall). Personer som har behov for korttidsopphold for rehabilitering, habilitering, utredning, behandling og avlastning vil ikke kunne tilbys dette ved sykehjemmet. Rehabilitering av pasienter vil måtte foregå i heimen, muligheten til å utsette sykehusopphold med et korttidsopphold ved sykehjemmet vil bortfalle samt at betydelige økte utgifter i forhold til kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus vil måtte påregnes. Potensielle pasienter med behov for korttidsopphold ved sykehjemmet må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappa. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr ,(KOSTRAtall 2011). Avvikling av 8 korttidsplasser vil trolig ta ca 2 måneder. Det er utfordrende å stipulere den totale nettoeffekten av dette tiltaket, da det er vanskelig å forutsi hvor stor den kommunale betalingen for utskrivingsklare pasienter fra sykehuset vil bli. Jf. Lov om helse og omsorgstjenesteloven 32 og Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 21 skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: 4 KORTIDSPLASSER NED I 2013 ØKES IGJEN I 2014 a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold, i) terminalpleie Enhetsleder fraråder å iverksette tiltaket. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Hjemmesykepleien, Støren Tiltak Beskrivelse R4 Betale for bruker i annen kommune(jmf lovverket) Økt refusjon i forbindelse med bruker med sæskilte behov. Utbetalt i 2012 (ett halvår) er Kr. 6,2 mill. Antatt refusjon i 2013 er Kr. 9, 2 mill., dvs. en økning på Kr. 3,0 mill. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt Side52

53 Justert Justert SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Inn på tunet Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak R4 Konsekvens av nedlegging av 4KORTTIDSplasser ved sykehjemmet SAMT 7 LANGTIDSPLASSER Beskrivelse Skulle det bli nedlagt 8 plasser ved sykehjemmet for 2013, så har vi ingen andre anternativer for brukerne enn å flytte de over til sin egen bolig. Dette medførere at en må sette inn hjemmetjenester dette blir i så fall betydelig med hjemmesykepleie i og med at det kan være relativt tunge pleiepasienter som skal sendes hjem. Hvis sykehjemmet ikke har kapasitet fører det til at hjemmetjenesten må gi et tilbud, da Soknedal ikke lenger har bufferfunskjonen etter oppstart av en redusert bemanningaplan fra Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Subsidiering av matombringing i Midtre Gauldal kommune Beskrivelse Slik det er i dag produserer kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem mat til brukere i kommunen. Sykehjemmet får inntekten på mat salget. det er hjemmetjenesten som har matombringing som tjeneste og fatter vedtak på denne tjenesten. I forhold til vedtak av i HO ønsket politikerne at det fortsatt skal transporteres varm mat ut til brukerne i kommunen. Spørsmålet er om hvor mye kommunen skal subsidiere denne tjenesten. Pr i dag betaler hjemmetjenesten transporten av maten til alle brukerne som har vedtak på tjenesten, dette beløpet er på ca , pr år i rene transportkostnader. Hvis kommunen ikke ønsker å subsidiere dette tjenesten, faller alle utgiftene på brukeren som får vedtak på tjenesten, noe som kan bli av en slik sum, at bruker ikke ønsker å ha tilbudet. I omsorgstrappa er matombringing langt nede i trinnene, men like vel et veldig viktig moment i forebyggende helsearbeid. For mange brukere er å få bringt mat hjem avgjørende for at en skal kunne bo hjemme. Hvis kommunen ønsker å opprettholde denne tjenesten, må dette tillegges til rammen for hjemmetjenesten. Prisene til brukere økes for å dekke utbringing. Antatt å være ca posjoner. Forslag til vedtak forutsetter 50% kostnadsdekning Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Tiltaksplasser via NAV Beskrivelse Hjemmetjenesten har tiltaksplasser gjennon NAV. Hjemmejenesten får refundert 65 % av lønnutgiftene knyttet til hver enkelt tiltaksplass. Det totale lønnsutgiftene ligger på pr år for hjemmejenesten i fastlønn. Det er viktig for de som har tiltaksplasser å bl inkludert i samtfunnet, og det er viktig at en har en plass å gå til. Hvis en vurderer at en skal ta vekk disse tiltaksplassene, vil det få konsekvenser for den ansatte Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Soknedal tjenestesenter Tiltak R4 Flytting av personell til Støren bo og dagsenter Beskrivelse Ved nedfasing av langtidsplasser i Soknedal forventes det at overflødig personell blir flyttet til Støren Bo og dagsenter. Pr dato, leies det inn ektstra vakter på Støren bo og dagsenter for at senteret skal driftes faglig forsvarlig. Omfanget er ekstra på kveld og helg. Utgiftene på ektra er knyttet til ca pr år, som en sparer på vikarbudsjettet på Støren bo og dagsenter. Dog øker lønnutgiftene på fastlønn for denne avdelingen, men disse lønsmidlene ligger allerede i budsjettet for 2012, men inne på Soknedal. På Soknedal fastlønnsbudsjettet men flyttes over til Støren bo og dagsenter. Beløpene nedjustert pr Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Innsparing ved omgjøring til boliger ved Soknedal bo og aktivitetssenter Beskrivelse Når det skal omgjøres til boliger ved Soknedal, faller noen tjenester automatisk bort fra budsjettet til hjemmetjenesten.dette gjør til at utgiftene knyttet til institusjonsdrift går ned. Alle varer å tjenester som brukeren har krav på når en er i institusjon, faller bort, og brukeren betaler dermed selv for tjenestene. Dette er medisinske forbruksartikler, mat, medisin og lignende. Brukerne går fra vederlagsbetaling til betaling for de faktiske tjenester Når oppholdsbetalingen faller bort, faller inntektene til hjemmetjenesten bort. Noe som utgjør ca pr bruker. Det siste året har det vært 4 brukere der, noe som utgjør , pr år. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Naturlig avgang 40 % Fast ansatt går av med pensjon fra Deler av stillingen fjernes ( 40 %) resten beholdes pga helg i Soknedal. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Her kan det spares taxi utgifter på ca pr. år. Da brukeren selv må betale transporten til og fra dagsenteret Totalt Side53

54 2013 Ligger i rammene allerede 2013 Allerede inkludert i rammene. Overflytting skjedde N 2013 Skal være = se ovenfor Inkludert i eksisterende rammer 2013 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. Beskrivelse Det er nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved bo og dagsentrene. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet opprettholdele, og at en kan få et vedtak om en skal beholde nattevakt eller ikke. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal.Jf. Kommunestyrevedtak den , skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R4 Overføring av overtallig ansatt. En ansatt på 62 % flyttes ut av hjemmetjenesten til EKT i forbindelse med overtallighet i hjemmetjenesten.spart årslønn Inkludert i eksisterende rammer. Overflyttet pr Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Singsås tjenestesenter Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Taxi utgifter Når det opprettes dagsenter ved Singsås bo og dagsenter faller taxi utgiftene bort da bruker selv skal betale transport. Pr i dag har det vært gjennomført dagopphold ved senteret med en taxi utgift på ca årlig. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R4 Opprettholde nattevakt ved Singsås bo og dagsenter Beskrivelse Det er nattevakt ved Singsås bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved Singsås bo og dagsenter. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Singsås.Jf. Kommunestyrevedtak den , skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R4 Innsparing ved kjøp av leasede kjøretøyer Hjemmetjenesten leaser i dag 8 kjøretøyer med månedlig leasingkostnad på Kr Årlig kostnad blir dermed Kr Ved kjøp av kjøretøyene er årlig besparesle anslått til Kr Nytt tiltak Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Støren alderspensjonat Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter. Her er det muligheter for å spare taxi utgifter, da brukerne selv må betale transport til og fra. En årlig kostnad hittil(etter innvilgede vedtak) ligger på Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Støren alderspensjonat (442012) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Snurruhagen Tiltak Beskrivelse R4 Barnebolig Det er opprettet barnebolig i forbindelse med Snurruhagen. Inkludert i eksisterende rammer Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Snurruhagen (443010) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Boveiledertjenesten Tiltak R4 Tjenestebil boveiledertjenesten Beskrivelse Vi har p.t. en tjenestebil for lite i Boveiledertjenesten, etter at Lysgården valgte å ikke fortsette sin leasingavtale.vi er 23 på jobb til enhver tid, og har mye frakt av brukere til og fra butikk m.m. For dem som kan, prøver vi å gå eller bruke sykkel, men dette utløser gjerne et større bemanningsbehov, og fører til dyrere drift og mye frustrasjon. De ansatte bruker sin private bil, høyst motvillig, og skriver km opp i reiseregning. Konsekvenser av ikke godkjenning av dette vedtaket, blir fortsatt mye frustrasjon blant de ansatte, og fortsatt skriving av reiseregninger for bruk av privatbil Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Boveiledertjenesten (443030) SUM NETTO TILTAK N Side54

55 Kapittel : NAV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R5 Konsekvenser NAV tilpasning budsjettramme Kostnader til økonomisk sosialhjelp for det enkelte året er uforutsigbart, i den forstand at øk.sosialhjelp er en rettighetsbasert ytelse Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : ASVO Tiltak R5 Varig tilrettelagt arbeid Norservice Interiør Beskrivelse NAV Midtre Gauldal har mulighet til å benytte en tiltaksplass med Norservice Interiør (Støren). Dette er ett tiltak: varig tilrettelagt arbeid. Tiltaket krever en kommunal andel (25 %) for tilskuddet til bedriften. NAV vurderer det som viktig å kunne bruke plassen med Norservice ut i fra behovet vi ser, og ut i fra at plassene ved Midtre Gauldal ASVO er oppfylt. Har stort sett hatt venteliste på disse plassene. Det betyr 1 plass i tillegg til de 10 som kommunen har ved ASVO Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R5 Lavterskeltilbud aktivitet og arbeidsrett tiltak Jfr saksnr 2012/7841 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Sosialhjelp Tiltak R5 50 % stilling som gjeldsrådgiver 2012 Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby øk rådgivning til personer med øk problemer. Pr. idag har vi prosjektmidler i 100 % stilling til å tilby denne tjenesten. Erfaringen viser at ved å benytte ressurser på dette området, vil det blant annet redusere sosialhjelpsbudsjettet ved at vi: Beskrivelse tidligere kan stoppe kreditortrekk kartlegge brukerens økonomiske situasjon og bistå til kan forhindre utkastelse eller tvangssalg av bolig selvstendighet Vi kan videre bistå brukere med frivillig utenrettslig gjeldsordninger og søknad om offentlig gjeldsordning mm. I fjor bisto vi ca 70 personer, som hadde behov for økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning. Ansvar Enhet: NAV (510), Ansvar: Sosialhjelp (551030) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Helse og familie, adminstrasjon Enhetsleders foreløpige prioriteringer av tiltakene Det tas forbehold om at det ikke har vært tid til å drøfte prioritering av disse tiltakene med virksomhetene ennå, men enhetsleder vil prioritere tiltakene slik dersom det bli aktuelt. Tiltakene nummereres fra 15 etter hva vi helst vil beholde, der nr.1 er viktigst, nr.2 nest viktigst osv. 1. Folkehelsekoordinator 2. Ungdomsklubb 3. Dagsenter 4. Kjør for livet 5. Frivilligsentral Tiltak R5 Frivilligsentral Beskrivelse Kommunal støtte til drift av frivilligsentral strykes kr i 2012.Kommunal støtte til drift av frivilligsentralen strykes kr i Dette beløpet utgjør 50% av driftsmidlene til frivilligsentralen og de resterende er tilskudd fra staten. Disse trekkes inn dersom kommunens driftsstøtte opphører, og vil bety at sentralen må legges ned. Sykehjemmet og hjemmetjenesten har pr. idag ingen tjenester fra Frivilligsentralen, og vår enhet har 7 t.pr.mnd. i bistand til babysvømming og trillegruppe. Frivilligsentralen har gitt signaler om at de vil dreie sin innsats mer mot kultur, og et foreløpig frivilligregnskap viser at frivilligsentralens innsats i stor grad er konsentrert om aktiviteter tilknyttet kulturhuset og kulturenheten. Det er derfor andre som bør beskrive konsekvensene om frivilligsentralen blir nedlagt, og det vil også være et spørsmål om ansvaret før å drifte Frivilligsentralen bør flyttes uansett resultat av innsparingene.for ansvarsområdene innenfor Helse og familie isolert sett vil en nedleggelse av Frivilligsentralen ha minimale konsekvenser sett i forhold til de ressursene vi bidrar med. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Helse og familie, adminstrasjon (552000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Psykiatritjenesten Tiltak R5 Dagsenter Side55

56 Nedleggelse av dagsenter innsparte lønnsutgifter inkl.sos.utgifter samt forbruksartikler anslås til kr Spjeldet dagsenter psykisk helse Nedleggelse av dagsenter gir innsparte lønnsutgifter inkl. sos.utgifter samt forbruksartikler på anslagsvis kr Spjeldet dagsenter har åpningstid 3 dager for uka kl I snitt 12 brukere pr.dag og ca.40 brukere totalt. Beskrivelse Konsekvenser av en nedleggelse: Stor økning i behovet for individuelle samtaler, uttrygghet for brukerne, økt innleggelse i DPS og tvangsinnleggelser i sykehus. Pr. dags dato er det nedgang i bruken av DPS og innleggelser på sykehus. Det kan føre til ensomhet og tap av det sosiale nettverket, noe som vil føre til at psykisk helsearbeid må bruke mer tid på hjemmebesøk Stor økning i behov for boveiledning. I dag bruker tjenesten de to ansatte i boveiledning før og etter åpningstiden Brukere mister bistand ved legebesøk, sykehusbesøk, kontakt med advokat, tannlege med mer Brukere med dårlig økonomi får seg litt mat på dagsenteret. Tilbudet innen psykisk helsearbeid blir svekket og dårligere rustet til å møte utfordringene i samhandlingsreformen Stillingsandelen innen psykisk helsearbeid i vår kommune kan synes noe høy i forhold til innbyggertall sammenlignet med andre kommuner. Vi ønsker å påpeke at stillingene ved dagsenteret er underlagt tjenesten, noe som ikke er praksis i mange andre kommuner Statlige føringer vektlegger forbyggende helsearbeid. Vi er godt i gang i forhold til dette, spesielt opp mot ungdom og yngre voksne. Dette kan bli en salderingspost. Brukere av dagsenteret er ei sårbar gruppe. Skulle dagsenteret bli nedlagt samtidig med stor omstilling/nedleggelse av DPS Haltdalen, vil dette få store konsekvenser for denne gruppen. Disse to institusjonene er av stor betydning for brukergruppen Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Psykiatritjenesten (552020) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Barnevern tiltak Tiltak R5 Kjør for livet Beskrivelse Si opp avtalen med Kjør for livet. Avtaleperioden går til og vil gi en innsparing på kr i 7 mnd. i 2013.Avtaleperioden går til og vil gi en innsparing på kr i 7 mnd. i Tiltaket arbeider ut fra miljøterapeutiske prinsipper bygd på aktiviteter innen motorsport og mekking. Ukentlige samlinger for 5 deltakere. Dette er et tilbud som er endel av et nasjonalt prosjekt, og vi har gode erfaringer fra deltakelse i Kjør for livet på Melhus. Kjør for livet er et viktig virkemiddel i fht.motivasjon og endringsarbeid og har vist seg å gi effekter som vi vanskelig kan oppnå ved tradisjonelle tiltak. Bortfall av tiltaket betyr at vi må erstatte med alternative tiltak for brukerne. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Barnevern tiltak (552031) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Ungdomsklubben Tiltak R5 Ungdomsklubb Beskrivelse Nedleggelse av ungdomsklubben innsparing på årsbasis kr Nedleggelse av Basmoen ungdomsklubb innsparing på årsbasis kr Ungdomsklubben er et tilbud for unge i alderen 1319 år, og er først og fremst rettet mot unge som ikke er aktive på andre arenaer. Klubben har et besøkstall på ca.20 hver klubbkveld med åpningstid 2 dager for uka. Bortfall av tilbudet vil utløse behov for individuelt tilrettelagte tilbud for endel av brukerne, noe som vil gi utslag på andre budsjettposter Ansvar Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Fysio/ergotjeneste Tiltak R5 Fysak Beskrivelse Folkehelsekoordianor 50% stilling med årslønn gir en årlig innsparing på kr , inkl.sos.utg.folkehelsekoordinator 50% stilling med årslønn gir en årlig innsparing på kr , inkl.sos.utg. Stillingen har stått vakant siden juni, da koordinator gikk over i annen stilling. Vi har valgt å avvente, da planen er å kombinere denne med ny 50% stilling som daglig leder for frisklivssentral. Ved å kombinere disse stillingene vil man både ivareta kontinuitet og tilgjengelig, samt få bedre effekt ettersom målsetning og arbeidsoppgaver vil henge nøye sammen. I budsjettforslaget ligger forslag om å etablere frisklivssentral ved hjelp av øremerkede midler fra samhandlingsreformen. Dersom denne stillingen, samt forslag om daglig leder for frisklivssentral ikke blir med i neste års budsjettvedtak, innebærer det at vi ikke har mulighet til å drive systematisk forebyggende helsearbeid, slik intensjonen i samhandlingsreformen legger opp til. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Fysio/ergotjeneste (552050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : NPF, administrasjon Tiltak R6 Energinøytral grend forprosjekt Prosjektet skal utrede muligheten for nye samarbeidsformer i landbruket. Det skal legges spesiell vekt på miljømulighetene knyttet til produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, og en forsvarlig håndtering av husdyrgjødsla for både å minimalisere utslipp og sikre god utnytting av gjødselressursen. Det er gitt tilsagn om kr i skjønnsmidler for 2012, og vi trenger midler for å utløse dette tilsvarende en egenandel på 50 %. Beskrivelse Landbruket er ei svært viktig næring i Midtre Gauldal kommune. Landbruket i Soknedal er av de mest aktive landbruksmiljøene i hele fylket med stor produksjon av mjølk og kjøtt. Det har de senere årene også vokst fram en betydelig fjørfeproduksjon. Landbruket i kommunen står overfor større utfordringer knyttet til videre drift på dagens aktive bruk enn i mange andre kommuner. Dette skyldes at bruksstrukturen er mer sårbar hos oss med mindre enheter. Driftsøkonomien på det enkelte bruk er presset og mye kapital er bundet opp i maskiner med relativt lav utnyttingsgrad. Vi er på vei inn i en periode med mange forventede eierskifter ut i fra brukers alder. Landbruket er den aktøren som står for den største andelen av kommunens klimagassutslipp (48% i 2008). I kommunens Energi og klimaplan er det stort fokus på tiltak rettet mot landbruket for å både redusere utslipp og for bedre utnytting av gjødselressursen (tiltak 4.13, 4,6 og 4,7). BioKomrapport 2/2009 distribusjon av biogassressurser i SørTrøndelag peker på Soknedal som et av to områder i fylket med størst potensial for biogassproduksjon i ST. I Energi og klimaplanens kapittel om ny fornybar energi framholdes at det er store muligheter for produksjon av biogass (tiltak 7.2) Side56

57 Prosjektet vil være den største enkeltstående satsinga hos oss som kombinerer mulighet for stor gevinst på klima/utslippssida med aktiv næringsutvikling Totalt Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) SUM NETTO TILTAK N Tiltak Beskrivelse R6 Reduksjon lønnsbudsjett Reduksjonen innebærer en generell reduksjon på lønn på enheten i tråd foreløpige rammer slik de er presentert fra økonomisjefen i epost sendt 7/9 12 uten å gå inn i deltaljene i lønnsarket. Status pr dags dato er at det er stillinger som står ledige på enheten i påvente av avklaring rundt rammer.vakante STILLINGER samt 1 prosjektstilling (sentrumsplanen) Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R6 Sentrumsplan Støren Sentrumsprosjektet er startet opp med finansiering fra bla blilyst (0,5 mill) og RDAmidler (0,9 mill) Kommunens egenandel er kr over 3 år i et prosjekt med ei total kostnadsramme på ca 3,4 mill kr. Beskrivelse Prosjektet er en helt klar nødvendighet for å legge til rette for gjennomføring av noen av de tunge planoppgavene vi står ovenfor i Størenområdet. Prosjektet er ei investering i både kvalitet og kvantitet i planarbeidet som vi ellers ikke vil ha mulighet til, og vil gi oss stor hjelp med utviklingsprosjektene på Støren. BELØPETS STØRRELSE? Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R6 Stillingsressurs landbruk Beskrivelse Vi får overført drøyt kr 3,1 mill. i rammetilskudd til forvaltning av landbrukssektoren i kommunen i Dette tilsvarer kostnader med ca 4 årsverk. I dag er det 3 årsverk innen landbruk på NPF (2 jordbruk og 1 skogbruk). For å ha ressurser til å jobbe med utvikling av landbruket må det tilføres mer ressurser. I 2010 hadde vi utgifter knyttet til landbruk på snaut 2,1 mill kr. Vi er en av de største landbrukskommunene i fylket, men vi er den kommunen som bruker desidert minst ressurser på landbruk målt i antall aktive bruk pr årsverk. Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) Totalt SUM NETTO TILTAK N Kapittel : EKT administrasjon Tiltak R7 Drift av Korsen 2012 Beskrivelse Driftskostnader Korsen. Framtidig bruk ikke avklart. Vi må etterhvert anta at husleieinntekter skal dekke utgiftene. NÅVÆRENDE RAMME Denne foreslåes redusert med Kr Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Tiltak R7 Oppsynsmann vakant Beskrivelse Vegoppsynsmannsstillingen har stått vakant ett år. Det skaper selvsagt store utfordringer for vegdriften, men må vi så må vi. Vi prøver foreløpig med å holde stillingen ubesatt også i Besparelse inkl. sosialeutgifter, arbeidsgiveravgift ca kr , Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Brannvern overf. GBR Tiltak Beskrivelse R7 Årsbudsjett GBR 2013 Gauldal Brann og Redning er i budsjettene for 2012 avsatt med kr Budsjetter for 2013 viser Midtre Gauldal Kommunes andel med Kr , en økning på Kr Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Brannvern overf. GBR (771065) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Kommunale boliger, felles Tiltak R7 Husleieøkninger Beskrivelse EKT har tidligere justert husleier i henhold til såkalt gjengs leie. I følge husleieloven kan dette gjøres hvert 3 år. Vi har ennå noen utleieboliger med husleier under 5000 kroner pr. mnd, men har snart utnyttet dette potensialet til inntektsøkning. Alle leiekontrakter justeres hvert år i henhold til prisindeks. Dersom vi øker husleien for de boligene med lavest leie, innenfor det loven bestemmer vil vi kunne oppnå en ekstra husleieøkning på ca kr Øking i renovasjonsavgift (anslått 15%)vannavgift (12%), forsikring (14%) avløp (3,3%) Vil likevel gi økte utgifter Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Kommunale boliger, felles (771023) SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Bygg og anlegg, felles Side57

58 Tiltak R7 Snekkerstilling. Beskrivelse Snekker går av med pensjon. Vi foreslår å gjøre endringer i organsisajonen når det gjelder Støren barnehage og Støren barneskole som i dag har 150 % stilling som driftsoperatør (vaktmester). Vi reduserer dette til en 100% stilling. Driftoperatør Støren barnehage har i dag 50% stilling og 50% som snekker. Han settes fra 2013 inn i 100% som snekker. Driftsoperatør Støren barneskole gis utvidet ansvar for Støren barnehage. Innsparing 50% snekkerstilling ca kr , Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Bygg og anlegg, felles (771050) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Trygdeboliger Svartøymoen Tiltak Beskrivelse R7 Sanering av 7 boenheter Inntekektsbortfall. I 2012 budsjett netto husleieinntekt kr ,. Må kompenseres Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Trygdeboliger Svartøymoen (771085) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Tilskudd kirke Tiltak Beskrivelse R8: Underskudd i Støren Kirkelig fellesråd 2011 Ref. brev av Beløpet bel ikke medtatt i Rådmannens forslag i Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd kirke (881000) SUM NETTO TILTAK N Kapittel : Tilskudd trossamfunn Tiltak Beskrivelse R8 Årsbudsjett Støren Kirkelig Fellesråd 2013 Støren Kirkelig Fellesråd anmoder om Kr i ekstra tilskudd i Fallende festeavgifter samt økte driftsutgifter er angitt som årsak. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd trossamfunn (881001) Totalt SUM NETTO TILTAK J Kapittel : Sekretariat kontrollutvalget Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Konsek/Revisjon Budsjett for Konsek i 2013 er Kr I Agresso ligger i R1 Kr mens det i R8 ligger revisjon med Kr , Konsek med Kr tilsammen Kr Endring i 2013 Kr Totalt Ansvar Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Sekretariat kontrollutvalget (881013) Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J Tiltak R8 Avsetning kommuneplanlegger Beskrivelse Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen har budsjettert med Kr i Midtre Gauldal Kommunes andel utgjør Kr hvilket representerer en økning på Kr i forhold til fjoråret. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) Totalt J Side58

59 VDEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Rådmannen i Midtre Gauldal Rådhuset 7290 Støren Støren, Vedr. underskudd i Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011 Vi viser til vårt Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011, behandlet i kirkelig fellesråds møte , sak 05/12. Merforbruket i regnskapet er på kr , Det ble i økonomiplanbehandlingen i 2010 søkt om kr , i ekstra driftsmidler, men dette ble ikke tatt med i rådmannens forslag til innstilling, og dette resulterte dessverre i et underskudd. Derfor søker vi Midtre Gauldal kommune om å få dekket inn dette underskuddet. Vi er fullt klar over den økonomiske situasjonen kommunen er i, men ber likevel om at saken blir vurdert snarest mulig. Vi imøteser kommunens svar Med hilsen Knut Arne Aasen Kirkeverge /s/ Side59

60 DEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Viser til brev datert , signert Ingrid Berit Sørløkken. Vi ønsker herved å melde inn følgende investeringsbehov til økonomiplan for : 1. Støren kirke oppussing/restaurering fase 3 Oppussing/restaurering av Støren kirke er en lang prosess som har vært i gang siden 1. fase ble gjennomført i 2002, med utvendig maling av kirka. I 2011 ble bårehuset restaurert, og planen er nå å restaurere selve kirkerommet. Det involverer bl.a. maling av vegger og tak, restaurering og forsterking av søyler og takbjelker, samt restaurering av altertavla. Kostnadsberegning: kr , 2. Driftsendringer vedlikehold Denne økte driftsendringen er meget viktig for kirkene og kirkegårdene, da det er for lite midler i driftsbudsjettet til vedlikehold. Det søkes også om ekstra driftstilskudd for å kompensere for fallende festeavgiftsinntekter, som er fellesrådets viktigste inntektskilde. Støren kirkelige fellesråd søker derfor om kr , til ekstra tilsku. Samlet sum blir dermed: kr e å S ( OVD ital I tillegg må de nevnes at det fortsatt finnes ubrukte investeringsmidler er bevi t over kommunens økonomiplan. Det har rådet usikkerhet om når disse kunne ben es, siden det i enkelte tilfeller ikke har vært mulig å benytte midlene i det driftsåret det ble søkt om dem, og det har vært sendt uklare retningslinjer rundt dette fra økonomikontoret. Grunnen til at midlene er ubenyttet har bl.a. å gjøre med at vi ikke har fått umiddelbar tillatelse fra Riksantikvaren om oppstart av prosjektene. Derfor bes det om at disse midlene tas inn igjen i økonomiplanen. Dette gjelder: Singsås kirke nye innervinduer, kr , Støren kirke nye ovner, kr Støren kirke automatisk ringeanlegg, kr , For ytterligere informasjon kan undertegnede kontaktes. For Støren kirkelige fellesråd, Knut Arne Aasen kirkeverge Side60

61 HNVINA Budsjett 2013 og økonomiplan Saksdokumenter: Budsjett 2012/Økonomiplan (vedtatt 13. april 2012) Gjeldende gebyrsatser fra Veileder fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om Selvkostberegning Saksopplysninger: Det legges med dette fram et (1) handlingsprogram for 2013, (2) et drifts og investeringsbudsjett for 2013, og (3) en økonomiplan for perioden Forslag til driftsbudsjett for 2013 fremmes som et rammebudsjett. Budsjettet er delt i tre avdelinger: Husholdning, Kommunale bygg og anlegg, og salg til næring. Budsjettforslaget bygger på siste års budsjett, regnskapet for 2011 og regnskapsrapport per 30. juni Man har også lagt til grunn de føringene som ligger i økonomiplanen vedtatt av representantskapet i april Denne gir føringer på blant annet investeringer og gebyrstørrelser. Avfallsgebyret skal fastsettes etter prinsippene i veilederen fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om selvkostberegning. Renovasjonsgebyret har fram til 2011 vært uforandret i kroneverdi, det vil si at man i realiteten har hatt en reduksjon når man tar den generelle inflasjonen i betraktning. I samme periode har man ikke investert nevneverdig i Envina sine anlegg med unntak av to nye renovasjonsbiler i I starten av selskapets historie gikk man med overskudd da man hadde lave kostnader og investerte lite. Med en reell nedgang i gebyrene, har man nå i de siste årene (201012) hatt underskudd som har redusert de tidligere avsetningene til selvkostfondet. Det har vært gjort tiltak i 2012 for å redusere underskuddet slik at man kan gå inn i 2013 uten et for stort etterslep. Det er blitt redusert med en stilling i administrasjonen etter frivillig avgang, og inntektene er økt. Under i Figur 1 viser man 1 Side61

62 utviklingen på selvkostfondet. Akkumulert per 2011 er dette på MNOK 3,44. For 2012 styrer vi mot et underskudd på MNOK 3, noe som gjør at fondet ved inngangen til 2013 er på kr Sekkost Husholdning Akk Årsre sultat resukat ; Arsre sukat Akk resuitat 97 63! Figur 1 Utvikling selykostfondet for husholdning Figuren under viser utviklingen på renovasjonsgebyret for IKS'ene i våre nabokommuner. Man ser at gebyret, selv med 10% økning i 2012, fortsatt ligger under. Det i seg selv er ikke et argument på for økning av gebyret, men det sier noe om utviklingen av selvkosten som de andre selskapene har hatt. Prisene er oppgitt uten merverdiavgift. Utvikling Renovasjonsgebyr Figur 2 Utvikling av renovasjonsgebyret (selykost) 2 Side62

63 Det er tatt inn et forslag om å øke renovasjonsgebyret for et normal abonnement med 15% i Denne økningen utgjør kr 308 eksklusiv merverdiavgift, og gebyret blir kr Dette skal dekke nye investeringer i våre anlegg/biler. På driftssiden vil innføring av GPSstyring, en effektivisering av rutegående innsamling og en vurdering av tilgjengeligheten på våre miljøstasjoner bidra til å redusere kostnadene, men det er ikke nok til at man kan unngå en økning av gebyret. Utviklin n kkeltall: Figur 3 under viser utvikling på nøkkeltallene for perioden I vedlegg 1 er det tatt inn noe mer bakgrunnsinformasjon. kildtre Gauldat 1 Kleeteu: Ett ubetlent mottak for farlig avfail. Ingen miestasjon. Leverer på Hegstatimoen. HENVINA et, F:gur 3 Utvilding nøkk2.!t2:12:3082s11 Handlin s ro ram: Envina IKS vil i 2013 arbeide med følgende fire områder. Noe vil ha effekt i 2013, mens andre områder først vil ha effekt for Det vil bli utarbeidet handlingsplaner for hvert enkelt område: 1. Felles renovas.onsforskrift: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. 2. Lo istikk o ruteo timaliserin : Det er innen rutegående kjøring at man bruker mest ressurser i form av biler, personell og drivstoff. Det har vært en utvikling på 3 Side63

64 innsamlingsutstyr de siste årene, noe som gjør at man kan få ut en større gevinst på enkelte områder. I tillegg innfører man nå et GPSflåtestyringssystem. Alt dette medfører at man i 2013 bør ser på hele den rutegående aktiviteten, før man gjennomfører ruteplanlegging for Fremtidi tor struktur: Det er en trend at kundene ønsker bedre tilgjengelighet på miljøstasjonene, videre skal man skille ut flere fraksjoner. For å kunne drive effektivt er det også behov for tak over enkelte containere, vekt for næringskunder og kompressorer for å pakke containerne før transport. Alt dette krever investeringer, og man må vurdere hvor det er hensiktsmessig at man gjøre dette. Ved en slik utredning, må vi samtidig ta hensyn til beliggenheten av Bruktbutikkene og selskapets administrasjon og verksted/garasjer med tilhørende fasiliteter. 4. Innf rin av GPSflåtest rin : Det er i 2012 vedtatt at man skal innføre et system for flåtestyring basert på GPS. Envina har inngått en avtale med Norsk Navigasjon om dette. Systemet blir integrert med vårt fagsystem ProAktiv (PA#5). Systemet er klart for bruk ved inngangen til 2013, og det er viktig at rutiner blir lagt og fulgt opp. De avvik og meldinger som renovatøren legger inn i systemet, må bli behandlet systematisk i administrasjonen. Drifts o investerin sbuds'ett for 2013 konomi lan for : Investeringsbudsjettet legger føringer for driftsbudsjettet for både 2013 og økonomiplanperioden. Det blir derfor behandlet først. Realisering av nytt hovedanlegg er det viktigste moment som styret må diskutere, og som gir store føringer på investeringsdelen av økonomiplanen. Hvis man skal gjøre dette i egenregi, så vil et låneopptak kunne medføre at man må heve rammen for låneopptak gitt i 15 i selskapsavtalen. Der ligger det en begrensning i dag på MNOK 25. Videre må man vurdere om man skal eie eller leie anlegget. Et selveid/bygd anlegg vil kunne gi større kostander enn hvis man bygsler/leier anlegg av et eiendomsselskap. Daglig leder har lagt inn i investeringsbudsjettet et nytt hovedanlegg eid av Envina, samt en oppgradering av anlegget på Støren. Dette må selvsagt utredes nærmere, men det er viktig at man allerede når ser de økonomiske konsekvensene av dette. Dette gir en følgende påvirkning på driftsbudsjettet i form av renter og avskrivning: 4 Side64

65 Prinsippet som legges til grunn er at investeringen får halvårsvirkning fra det året investeringen skjer. Investeringen på MNOK 19,2 i 2013, vil derfor belaste budsjettet i 2013 med kr 273' i økte renter, og kr 662' i økt avskrivning. Driftsbudsjettet: Det er lagt inn i henhold til tidligere økonomiplan en økning av renovasjonsgebyret på 15% i 2013, og 10% i 2014 og Videre er det lagt inn en generell prisstigning på 2,5%. Det er lagt inn en reduksjon i bruk av vikarer. Etter de tiltak man har gjort i 2012, og med de forutsetningene som ligger i økonomiplanen, så vil investeringen man gjør i 2013 bli dekket av driften av selskapet. Årene går i null, mens 2016 går med et underskudd på MNOK1,8. Men investering i nytt hovedanlegg er ikke bærekraftig med de forutsetningene vi har i dag. Det må arbeides videre med dette. Videre vil også en endring av rutegående aktiviteter kunne redusere behovet for investering i renovasjonsbiler. 5 Side65

66 Vurdering: Renovasjonsselskapet Envina IKS skal levere best mulig avfallstjenester til lavest mulig kostand for kundene og samfunnet for øvrig. Avfallsgebyret har gjennom flere år vært holdt på et lavt nivå, men man må nå inn med investeringer på både biler og anlegg. Økningen av normalabonnementet på kr 187 i 2012, og vil bli på kr 308 i Det er ikke bare investering i biler og anlegg som gir økte kostnader. Prisene på innsamlete råstoff til gjenvinning øker. Der er derfor viktig at man også arbeider med å få de beste prisene her. Inntekter: Renovasjonsgebyret økes med 15% Inntekter på gjenvinnbare fraksjoner vil sannsynligvis også økes Utgifter: Varekostnadene øker i takt med økte mengder og prisstigningen Lønnskostnadene øker i takt med resten av offentlig sektor. o Det er ikke lagt opp til å øke bemanningen i Stillingen som ble frigjort i 2012 vil ikke bli erstattet. Andre driftskostnader indeksreguleres. 6 Side66

67 Avskrivninger og finanskostnader øker som følge av nyinvesteringer og reetablering av miljøstasjonen på Støren. Investeringstiltak: Ny miljøstasjon på Støren, og samling av aktivitetene fra de 3 eksisterende lokasjoner til Liøya (Garasje, Bruktbutikk og dagens miljøstasjon). Containere til nye kunder og miljøstasjoner Ny renovasjonsbil, gammel fases ut. Ferdigstilling av GPSsystemet. Avslutninesvis: Selskapet skal fortsatt ha fokus på kvalitetsforbedringer og ytterligere optimalisering av driften. Det ligger et stort potensiale i en optimalisering av de faste rutene. Det vil også bli forsøkt å få til en benchmarking med de andre IKS'ene i regionen slik at vi kan lære av dem der de er bedre enn oss. Det har allerede vært en god dialog med både HAMOS, I nnherred Renovasjon, Fosen renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Enkeltposter i budsjettforslaget vil bli kommentert direkte i møtet. Behandling: 19. november 2012: Saken er behandlet i styret som gjorde følgende vedtak: Vedtak: Innstillin til re resentantska et 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. Forslag til vedtak: 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret 7 Side67

68 a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK Side68

69 Vedlegg: Avfallshierarkiet for Envina: AVFALLSHIERARKIET/ENVINA 1. Avfellsredukejon Hoidningsslcapende arbeid Envines BruldButick(er) Gratis kompostkurs for innbyggerne Avtaie med Fretex 2. Ombruk Tkettelegt via BruldBiticken Avtale tned Fretex ,..., ^, 3. Meterialgjenukining informere om laidesorlering Hve, hvordan og hvorfor 28% av tdal avfallsmengde 2011 gtkic t envinning innføring av plestsortering i 2012 Returpunktene og mipsste*nene 4. Energiutnybelse 67% av tdel avfallsmengde 2011 gikk t energiutnyttelse. 5. Oeponering 0,3% av total avfelsmengde 2011 gick U deponi i,envina est 44( adlekiebo Mengde avfall fordelt på mottak og fraksjon: Nedstrømsavtaler/volum 2011: /9 Vamr 313 T.1116 t i.1iøm d, TAV Sim _ Dpr. (~1, ) Aftvn 113V Imen r ar3q 3.39 v.99 eurrua wwe rnp " TI)v Rmacm4r1 elents4 Trastedt 9C13 Nut * ~ S mlle~ielr. P44* ,4* etterq«, Retwa TAV al enslaffiawd3linpe ffirrr."11. Weal* Iffiapor nr, Teks11*. F uhrl. T.andlhem 9 7p I..~.. 111~ G4 Ø 41 QUX» T9V /33 urp PP.mil Rstmr, TR., 3 1CCP elå EPv T,...49 Ratyra TPY n7 103P Ee.1.1 v 9.9 Ṛst 5 irq ns u 7 s...~ 3 us 13.$ lipm.611 Kcmpott oipg anrw 535 a ais 9 Side69

70 Avfallsmengden brutt ned i henhold til avfallshierarkiet: AVFALLSMENGDER OG GJENV1NNING Moberielgiendnaing Energlutnytteke II Ossendaion 91:1 t 111 III Dipoed Yob EENVINA cietddi.dpkg Side70

71 Bukida, 2o L 62007R) (nio6s) B(461.4ht, i2o(3 t.r. 70(201) {(i f 86aå GAULDAL Styr slag til budsjett 2013 og økonomiplan Generelt: På grunnlag av vedtatt brannordning, vedtatt budsjett og økonomiplan for og driftsregnskap per , samt vedlagte forslag til investeringsplan for perioden , er det utarbeidet budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden Budsjett og økonomiplan for feiervesen er vedlagt i vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan for brann og redningsvesen er vedlagt i vedlegg 2. Summene angis i hele tusen slik; 100' = kroner ,. 2. De viktigste endringene: 2.1. Endringer feiervesen: For feiervesenet er budsjettforslaget tilpasset slik at fondet tappes, men samtidig unngås at fondet går i minus. Avskrivningene er redusert i forhold til tidligere anslag. Det er for tiden ingen feierlærling og budsjettet tar derfor kun høyde for en lærling i Det legges til grunn ingen økning av feie og tilsynsavgiften fra 2012 til Dette er mindre enn forutsatt i økonomiplan, men er fullt ut forsvarlig. For øvrig er endringene i tråd med økonomiplan Gebyrregulativ for feietjenesten: Gebyrregulativ med videreførte satser for feietjenesten blir da slik; Gebyrregulativ 2013 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Med hjemmel i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, 28, og i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7 3 og 7 5, vedtas følgende lokale forskrili, gebyrregulativ, for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med frringsanlegg, og for tilleggstjenester, i kommunene Melhus og Midtre Gauldal; Årlig gebyr for tilsyn med ftringsanlegg, som utføres hvert fjerde år, kroner 257, u/mva, 321,50 m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert fjerde år kroner 100,85 u/mva. (126, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert andre år kroner 201,62 u/mva. (252, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert år kroner 403,15 u/mva. (504, m/mva). Side71

72 Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan Feiervesen VEDLEGG 1 Totalsum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Art Tekst Lønn i hele stillinger 1929,1 1748,4 1748,4 1748,4 1748, Overtid 10,0 10,0 10,0 10,0 10, Forventet lønnsøkning 50,0 50,0 111,5 173,1 234, Periodiseringskonto ferielønn 231,5 209,8 209,8 209,8 209, Yrkesskadeforsikring, sk.pl. del 40,0 47,0 47,0 47,0 47, Styrehonorar 73,0 73,0 73,0 73,0 73, Arbeidsgiveravgift 333,4 306,0 306,0 306,0 306, Premie KLP 203,6 212,1 212,1 212,1 212, Tilskudd lærlinger 60,0 106,0 106,0 106,0 106, Matvarer 6,0 6,0 6,2 6,3 6, Velferdstiltak ansatte 3,0 3,0 3,1 3,2 3, Bedriftshelsetjeneste 10,0 10,0 10,3 10,5 10,8 SUM lønn feiing 2829,6 2569,4 2631,4 2693,5 2755, Avskriving 5 år 230,0 140,0 140,0 140,0 140, Avskriving 3 år 14,0 23,0 0,0 0,0 0, Husleie 140,3 143,8 147,4 151,1 154, Energi 12,1 12,4 12,7 13,0 13, Rengjøringstjenester 34,7 35,5 36,4 37,3 38, Leie/leasing av kontormaskiner 6,5 6,6 6,8 7,0 7, Leie/leasing av transportmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Apparater, verktøy og instrumenter 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Inventar og utstyr 7,5 7,7 7,9 8,1 8, Annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 21,5 22,1 22,6 23,2 23, Arbeidstøy og vemeutstyr 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Kontorutgifter 7,5 7,7 7,9 8,1 8, IKT drift/server 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Matenaler til vedlikehold 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Trykking 23,7 24,3 24,9 25,5 26, Faglitt., abonnement, tidskrifter 4,3 4,4 4,5 4,6 4, Opplæring/kurs 64,6 66,2 67,9 69,6 71, Mobiltelefon 25,8 26,5 27,2 27,8 28, Porto 40,0 40,0 41,0 42,0 43, Drivstoff 43,1 44,2 45,3 46,4 47, Vedlikehold/seNce transportmidler 21,5 22,1 22,6 23,2 23, rsavgifter og forsikring transportmidler 26,9 27,6 28,3 29,0 29, Skyss og kostgodtgjørelse 10,8 11,0 11,3 11,6 11, Annonsering 16,2 16,6 17,0 17,4 17, Forsikring av maskiner og utstyr 9,7 9,9 10,2 10,4 10, Banktjenester 4,3 4,4 4,5 4,6 4,8 SUM driftsutgifter 872,7 806,5 799,5 816,0 832, Kjøp av revisortjeneste 15,1 15,5 15,8 16,2 16, Kjøp av regnskaps, lønns og fakturefingstjenester 215,0 215,0 220,4 225,9 231, Kjøp av tjeneste "personalkontor 0,4 0,4 0,5 0,5 0, Renter løpende lån 20,0 20,0 11,0 4,0 2,0 SUM kjøpte tjenester 250,5 250,9 247,7 246,6 250, Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. 50,0 20,0 20,0 20,0 20, Feieavgift 3467,0 3320,0 3419,6 3522,2 3627,9 SUM salgsinntekter 3517,0 3340,0 3439,6 3542,2 3647, Bruk av fond()/avsetning til fond(+) 435,8 286,8 239,1 213,9 191,2 Sum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Saldo feiefond ,8 994,2 994,2 707,5 468,4 Avsetning(+)/bruk() av feiefond i året 136,5 0,0 286,8 239,1 213,9 Saldo feiefond ,2 994,2 707,5 468,4 254,5 Side72

73 Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan Brann og redningsvesen VEDLEGG 2 Sum kolonne 15525, , , , ,8 Side73

74 Gebyrsatsene gjelder per pipelop, med unntak av tilsyn for skorsteiner med flere pipelap som betjener samme boenhet, hvor det betales kun et gebyr for tilsyn. Regulativ for servicetjenester utfort av feier: (Alle satser u/mva). 1. Installasjonskontroll av ildsted 510, 2. Feiing i tillegg til vurdert behov/fritidsbolig* 403, 3. Feiing av ordinært ildsted 450, 4. Feiing av ftrkjele/starre ildsted/industrianlegg Etter timeforbruk a 510, 5. Fresing av skorstein** Etter timeforbruk a 510, 6. Raykprove av skorstein Etter timeforbruk a 510, 7. TVinnspeksjon/videokontroll Etter timeforbruk a 510, 8. Tetthetsmåling av skorstein Etter timeforbruk a 510, 9. Service oljekamin Etter timeforbruk a 510, 10. Temperaturmåling av skorstein/røykgassanalyse Etter timeforbruk a 510, 11. Informasjon til megler 120, * Fritidsboliger feies kun når de ligger ved bilveg. ** Første gangs fresing faktureres ikke. Kriterier for gebyrfritak; Det gis fritak for gebyr for ftringsanlegghvor eier gir skriftlig erklæring om at anlegget ikke brukes til oppvarming av rom eller bygninger. I slike tilfeller gis feiervesenet rett til å foreta tilsyn for å kontrollere at frringsanlegget faktisk ikke brukes. (Gebyr for slikt tilsyn belastes kun dersom det viser seg at anlegget likevel er i bruk) Endringer brann og redningsvesen Budsjettforslaget for brann og redningsvesen er helt i tråd med økonomiplanen som ble vedtatt i fjor, selv om det er noe variasjon i postene. Endringene er hovedsakelig følgende: Reduksjonen i øvrige driftsutgifter skyldes reduserte avskrivinger. Posten for drift av samband/varslingsanlegg er forutsatt økt med , fra Dette er ett år senere en tidligere antatt og skyldes forsinkelser i utrullingen av sambandssystemet tetra. Side74

75 aolz 33o.crup a013 3(9 f.5qi Ervkil 3Lt 590 tgqis tkt fl 3vt,o_r2. Side75

76 Midtre Gauldal kommunestyre Vedlegg til behandling av budsjett 2013 Midtre Gauldal kommune. Styret i Midtre Gauldal Frivilligsentral registrerer at rådmannen har strøket kommunal støtte til drift av frivilligsentralen. Vi registrerer også at det fremkommer uriktige opplysninger om tjenester frivilligheten bidrar med, og vi vil i den forbindelse komme med en oversikt over aktiviteter, hvem som nyter godt av dem og ringvirkningene. Styret mener at å kutte bevilgningen til frivilligsentralen blir feil, det er i økonomisk vanskelige tider at det er viktig å fremme frivillig arbeid. Trivsel og samhold er ofte et resultat av frivillig engasjement, noe som er veldig viktig i tøffe økonomiske perioder. Faktaopplysninger: Midtre Gauldal kommune fikk i 2006 innvilget sin søknad om å etablere Frivilligsentral og tok i den forbindelse på seg en årlig økonomisk forpliktelse med kommunal støtte til drift av sentralen. Dersom kommunen trekker sitt tilskudd til frivilligsentralen så vil også den statlige overføringen på kr , falle bort. Alle landets frivilligsentraler er underlagt Kulturdepartementet (KuD), og har felles retningslinjer for rammene av driften og har en årlig rapporteringsplikt til KuD. I tillegg har alle frivilligsentraler egne vedtekter tilpasset lokale variasjoner. Pr i dag er det 383 Frivilligsentraler i Norge, så de er representert i nesten alle kommuner. Midtre Gauldal frivilligsentral har eget styre hvor det er to politisk valgte medlemmer og årsmøtet er øverste organ. Frivilligsentralen er registrert som en selvstendig organisasjon i Brønnøysundregistret. Støren, 14. november 2012 Hanne Husvik Lein Styreleder Trude Solem Heggdal Daglig leder Side76 A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:

77 Aktivitetsoversikt: Målgruppe: Småbarn og deres foreldre Aktiviteter for barn Spesifisering av aktiviteter: Babysvømming Babytrill 4 H internasjonale Deltakere/brukere: Ringvirkninger: Ressursbruk for daglig leder / Frivillige timer: Ca 40 ganger med svømming pr år, med mellom 1226 foreldre med sine småbarn aktivisert i svømmehallen. Dette er det eneste babysvømming tilbudet mellom Oppdal og Trondheim. Felles trilling, og samling i Prestegården etterpå for sosialt samvær, trening og faglig påfyll. 1gang pr mnd kommer fysioterapeut og veileder trening, i tillegg organiseres faglig påfyll med ulike aktuelle temaer for gruppen. Hjelpe 4 H med lokaler, møterom og fremskaffe frivillige. Fellesskap for foreldre med spedbarn, spesielt viktig for nyinnflyttede innbyggere. Eneste gruppetilbudet for denne gruppen. Faglig påfyll innen aktuelle temaer, f.eks førstehjelp, sikring av barn, påkledning, barnehage, babymassasje, barnefoten osv. Integrering av voksne og barn via matlaging. Ufarliggjøre andre Mest organisasjonsjobbing for Daglig leder, men de fleste Som kommer Som foredragsholdere Gjør dette gratis! En del forberedelser og organisering av Daglig leder, A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side77

78 matskole matkulturer. samt 120 timer frivillig arbeid. High School musikal Samarbeid med Gauldal Videregående skole, tilrettelegge og lage mat for deltakerne som skulle øve til Musikal. Praksis for elever på GVS, hjelpe disse med gjennomføringen Organisere frivillige og bestille mat, samt 90 frivillige timer. Halloween på GSK (samarbeid med lag/org, Kulturskolen, Ungdomsskolen, elever, foreldre, Biblioteket og Kulturhuset) Godt over 200 personer var innom Gsk på dette arrangementet. Forberede og gjennomføre en alternativ Halloween feiring. Arrangementet inneholdt kino, historielesing, lyktevandring, diskotek (7, 8 og 9. klasse) og kaffe. Unngå at barn og ungdom springer rundt og gjør hærverk på Halloween. Samle de som ønsker det til felles aktiviteter. Organisering/tilrettelegging/sk ape samarbeidsarenaer. 280 frivillige timer. Aktiviteter for ungdom Samarbeid med ungdomsklubben Ved forespørsler organiserer Frivilligsentralen ekstra ressurser til Ungdomsklubben, For eksempel grillere til sommerfest og Natteravner. Matlager til middagsservering i Ungdomsklubben på torsdager (første halvår 2012) Ekstra ressurser som kan skape mer aktivitet for ungdomsklubben Hjelp til å holde kostnadene nede på Ungdomsklubben 130 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side78

79 Natteravnene Natteravnene er ute blant ungdom som ressurspersoner under offentlig fester, rusfri arrangement ol. I tillegg deltar de på fagdager spesielt tilrettelagt for natteravner. Hjelp for gjennomføring av et kulturarrangement for barn og unge. Midtre Gauldal er en av få kommuner som arrangerer Barnas Kulturmønstring. Rusforebyggende tiltak. Engasjere innbyggerne i Midtre Gauldal i ungdommen, og gjennom innsyn i festkulturen, forsøke å endre drikkekulturen blant ungdom i Midtre gauldal. Mer kontakt mellom generasjoner. Rekrutering av nye Natteravner, lage turnuser, holde kontakt med festarrangører, oppdatere utstyr Natteravnene bruker, sitte i Politirådet, lage rusforebyggende tiltak, samt ca 320 frivillige timer. Barna og ungdommens Kulturmønstring Gi barn og unge muligheter til å utvikle talent, øve seg på å fremføre foran publikum. Forbedre selvtillit til deltakerne. Ca 30 timer Frivilligsentralen er forespurt å være frivilligkoordinator i 2013 da MG skal arrangere Fylkesmønstring Global Dignity Day Hjelpe til å skaffe frivillige veiledere til denne verdighetsdagen. Gjennomføre diskusjoner i grupper for 16 åringer ved GVS. Ca 50 timer. Gaula Rock Eksamensvakter Forberede middag til deltakende ungdom. Natteravner på Ungdomsfesten, hvor ca 160 ungdommer deltok. Vakt på eksamen for ambulansesjåfører. Bidra til Gjennomføring av et rusfritt ungdomsarrangement. Byttejobb mot opplæring i førstehjelp på Babytrill av ambulansen. Ca 25 timer. Ca 10 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side79

80 Aktiviteter for eldre/uføre En til en tjenester Følge brukere (både hjemmeboende og beboere på institusjoner) til time hos lege/sykehus Hagestell Vedlikehold småoppdrag Gåvenn Besøksvenn Letter belastningen for pårørende og ansatte på institusjoner. Gjør det lettere for eldre å klare seg uten offentlig hjelp. Viktig for trivsel i hverdagen Trygghet Økt fysisk aktivitet Skaffe frivillige og lage avtaler. Ca 200 frivillige timer Bidrag på Sykehjemmet, Alderspensjonatet og tjenestesentrene ved ukentlig aktiviteter/oppg. Frivillige som kommer til faste tidspunkt for å delta på aktiviteter/oppgaver. Bedre tilbud for beboerne. De ansatte har flere å spille på, kan være avgjørende for at enkelte aktiviteter kan opprettholdes. Økonomisk besparelse for Kommunen. Ca 350 timer Seniordans Ringdans for de over 55 år, møtes 1 gang pr uke Oppfordrer til Fysisk aktivitet blant eldre. Sosial møteplass. Ca deltaker ukentlig. Selvgående aktivitet. Ca 150 timer pr år Handling på Alderspensjonatet / sosiale Tidligere var det en ukentlig handling, dette gjøres nå etter behov pga endring av beboergruppen. Viktig for beboere på Alderspensjonatet som ikke har pårørende som har mulighet å hjelpe til med handling. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side80

81 arrangement på Alderspensj. Hyggekveld for beboerne på Alderspensjonatet/Utsikten Trivelig med besøk/underholdning fra FS for beboerne. Ca 30 timer hittil i år. Utkjøring av strøsand Eldre og uføre som har behov for strøsand får dette hjemkjørt. Forebyggende mht fallulykker. Gjør folk mer mobile selv på vinterføre. Trygghet. Sosialt perspektiv mht at noen kommer innom. Server hele kommunen, men mest behov i sentrale strøk. Ca 40 timer pr år Telefonkontakten Ukentlig telefonsamtale til hjemmeboende eldre og uføre. Hjelper mot ensomhet. Øker livskvaliteten. Handletralla (Ble nedlagt i mai) Prosjekt; Livskvalitet for eldre Ukentlig handletralle ved Midtre gauldal Sykehjem. Daglig leder sitter i styringsgruppa for prosjektet. Dekker et behov for handling av småvarer, men det viktigste er det sosiale aspektet for beboerne. Frivilligsentralen har tatt initiativ til å få ansatte ved Midtre gauldal Sykehjem og Soknedal Tjeneste senter på kurs i Sittedans, dette vil medføre ny aktivitet for beboere ved disse institusjonene, samt hjemmeboende eldre på dagplass. Mer og nye typer fysisk aktivitet. Ca 10 timer Ca 250 timer Daglig leder Organiserte/koordinerte for å få ansatte på kurs. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side81

82 Aktiviteter for funksjonshemmede Aktiviteter for alle grupper Dansegalla Julegrantenning MidtNorges største dansegalla for funksjonshemmede. En viktig aktivitetsarena for den aktuelle gruppen. De to siste årene har det vært mellom deltakere på dette arrangementet. Arrangement i samarbeid med Støren Handel ved Sykehjemmet/Rådhuset. Alle beboerne og pårørende ved Midtre Gauldal Sykehjem blir servert gløgg mm, samt at det er underholdning på huset. Fakkeltog, underholdning, tale, musikk og tenning av årets julegran ute ved Artiumen. Åpent arrangement, ca 100 deltakere. For å gjennomføre dette samarbeider driftsavdelingene i Størenhallen og på GSK. Elever på Gauldal Videregående skole brukes til rigging av hallen. Tar vare på tradisjoner, en felles markering av adventstiden. Skaffe frivillige, planlegge arrangementet, skaffe utstyr, samordne involverte parter. Ca 220 timer Forberedelser til arrangementet, avtale og koordinere berørte parter, skaffe frivillige, underholdning, julegrantenner, hest, varer ol. Ca 60 timer frivillighet. Bør Børson jr Frivilligkoordinator for oppsetningen, ha ansvaret for de frivillige og det de gjør før, under og etter oppsetningen. Dette innbefatter å skaffe frivillige, koordinere dem, lage turnuser, tilrettelegge arbeidet og ta være på enkeltmenneskene i denne store organisasjonen. Skaper et stort engasjement over hele kommunen, gir en tilhørighet, føler seg verdsatt og nyttige. Setter kommunen på kartet omdømmebygging. Andre kommuner tar kontakt for å høre hvordan vi jobber organisere arbeidet Matlaging, kaffekoking, parkeringsvakter, kormedlemmer, nattevakter, barnepassere, programselgere, snekring, maling, kostymelaging, rekvisita, brannvakter m.fl Ca frivillige timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side82

83 Turbenker Lage, vedlikeholde turbenker i Soknes leir. Noen benker står ute hele året, andre settes inn om vinteren. Benker settes ut i områder etter oppfordring fra beboere i kommune Gjøre det mulig for de som har behov for å sette seg med jevne mellomrom til å komme seg på tur. Oppfordre til å gå på tur/være i aktivitet Ca 70 timer pr år Hobbyverksted i Soknes leir Aktivitetstilbud for de som ønsker å drive med trearbeid / hobbyaktiviteter. Åpent for alle! Enkeltpersoner, lag/org og kommunen har mulighet for å få laget og reparert ting. Et hobbyverksted med en viktig sosial møteplass. Aktiviteter minimum 2 dager pr uke, minimum ca 540 timer pr år Ryddeaksjon av Støren sentrum Gjøre Kommunesenteret vårt rent og pent etter at snøen har forsvunnet. Mange involverte; barnehagene, skolene, ungdomsklubben, butikker/bedrifter, velforeninger. Koordinering/påminning til de aktuelle. Ca 50 timer TVaksjonen Skaffe bøssebærere, for å gjøre det mulig å besøke flest mulig av våre innbyggere i Midtre Gauldal. Gjøre det mulig for enkeltmennesker å hjelpe mennesker i nød via å kunne være med på TVaksjonen Skaffe bøssebærere, dele ut bøsser. Ca 80 timer A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side83

84 Kulturonsdag Etablere en møteplass for lag/organisasjoner, kommunen og andre interesserte. Legge til rette for aktivitet en fast dag i uka på Kulturhuset, et samarbeid mellom FS, biblioteket og Kulturhuset. Lag og organisasjoner har mulighet å markedsføre egen aktivitet, ha en møteplass, nå mange mennesker på en nøytral arena. Sende info til alle lag og organisasjoner i hele kommunen. Tilrettelegge og motivere til aktivitet. Sentrumsplan Støren Frivilligsentralen har vært med og skaffet 2 personer i styringsgruppa som representerer lag/org. Styrearbeid i FS Holde Frivilligsentralen i gang, ha kontroll på økonomien, være arbeidsgiver til de ansatte, være med å legge de store linjene for aktiviteten. Delta på samlinger i regionen. Bake kaker til arrangement. Styret består av 4 representanter fra de frivillige i kommunen, og 2 politiske representanter. Daglig leder er sekretær. Ca 310 timer Aktiviteter for flyktninger/ Bispevisitas Leksehjelp Frivillige som har leksehjelp til fremmedspråklig elever i ulike fag, Bidra til at Midtre Gauldal får gjennomført et godt arrangement i forbindelse med besøk av biskopen. Ca 30 timer frivillighet Fremskaffe frivillige/organisere. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side84

85 innvandrere Innvandrervenn ukentlig aktivitet. Aktivisere/inkludere innvandrere/flyktninger i lokalsamfunnet. Ca 230 frivillige timer. I Frivilligsentralen er det de frivillige og deres ressurser som er det viktigste, og det er de og deres interesser som styrer aktiviteten til sentralen. Daglig leder ved Frivilligsentralen er også Nettverksleder for fjellregionen i SørTrøndelag, dvs at hun tilrettelegger møter/samlinger for daglig ledere ved de aktuelle sentralene og står ansvarlig for disse møtene. Som nettverksleder er hun tilknyttet en basisgruppe, som igjen står som arrangør for regionsamling for Frivilligsentralene i region 4 (SørTrøndelag, NordTrøndelag, Norland, Troms og Finnmark). Frivilligsentralen er representert i Politirådet som representant for Natteravnene. I 2012 har vi også vært representert i styringsgruppa for Frisklivssentral. A: Basmoen Støren T: M: Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.: Side85

86 Side86 1

87 Forord Handlingsprogram med økonomiplan er det strategiske dokumentet der de overordna målene i Kommuneplanen følges opp, og som angir hva som vil være mulig å få gjennomført av handlingsmål og tiltak med tilgjengelige ressurser. Ledere og ansatte forpliktes på gjennomføring av de handlingsmålene og tiltakene som beskrives i Handlingsprogrammet, og status for gjennomføring rapporteres i halvårsrapport og årsmelding. Dokumentet har derfor stor betydning for utviklingen av kommunen i fireårsperioden. Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det nå helt nødvendig med en strammere vurdering og prioritering når det gjelder målsettinger og tiltak, noe som også vil måtte berøre kvaliteten på tjenestene på enkelte områder. Kommunen har i løpet av de siste årene gjort store investeringer i bl.a. skolebygg. Også i kommende planperiode er det behov for vesentlige investeringer bl.a. for å kunne møte behovet for nye barnehageplasser, boliger til brukere med særskilte behov og andre infrastrukturtiltak. Finansiering av investeringene vil måtte gjennomføres ved omfattende tilpasninger på driftssida eller gjennom tiltak som bidrar til å øke kommunens inntekter. Rådmannen har i forbindelse med utarbeidingen av Handlingsprogram med økonomiplan de to siste årene påpekt at grensene for forsvarlig økonomistyring er tøyd, og en er nå kommet til et punkt der driftstilpasninger må vedtas og gjennomføres. Rådmannen legger med dette fram forslag om en økonomiplan i balanse, og forslaget vil få store konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Kommunestyret har lagt følgende premisser/gitt følgende føringer for rådmannens forslag: merforbruk i drift dekkes påfølgende år skole og helse skal skjermes mest mulig eiendomsskatt skal ikke legges inn som mulig inntekt Dette er hovedutfordringene: reduksjoner i drift eller nye inntekter tilsvarende 14.5 mill kr. må innarbeides i 2013 ytterligere reduksjoner eller nye inntekter på 7.6 mill kr. må innarbeides i 2014 Anvendelse av kommunens finansportefølje har vært gjenstand for behandling flere ganger. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak i møte som betyr at kommunen ikke skal selge, men ha pengene plassert i henhold til vedtatt finansstrategi. Målsettingen er å bygge opp bufferfond som kan brukes til å takle svingninger i finansmarkedet, slik at en unngår unødvendige svingninger i driftsnivået fra år til år, og det optimale er å kunne være uavhengig av årlige avkastninger. I fremlagte forslag til økonomiplan er det imidlertid ikke funnet rom for å avsette til bufferfond, noe som gjør kommunen ekstra sårbar dersom forventet avkastning ikke oppnås. Side87 2

88 Rådmannen har videre lagt til grunn at rentenivået blir lavt framover, og at pensjonskostnadene ikke vil øke mer enn de 1.5 % som er anslått i perioden. Økningen i pensjonskostnadene er anslått til ca. 8 mill. kr. Som vedlegg til Handlingsprogram med økonomiplan følger en oversikt over mulige inntektskilder som ikke er tatt med i rådmannens forslag, samt beskrivelser av konsekvenser av foreslåtte tiltak for driftstilpasninger. Vedlagt i eget hefte er også rådmannens forsalg til kommunale gebyrer og avgifter i planperioden. Knut Dukane rådmann Side88 3

89 Innhold Innledning... 5 Økonomisk grunnlag og forutsetninger Rammeområde 1: Folkevalgte og stab Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring Rammeområde 4: Pleie og omsorg Rammeområde 5: NAV/Helse og familie Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk Investeringsplan Rammeområde 8: Fellesområdet Rammeområde 9: IKS og andre virksomheter Side89 4

90 Innledning I plan og bygningsloven beskrives det fireårige Handlingsprogrammet som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. Om kommunens plan og styringssystem Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det fireårige Handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete handlingsmål og tiltak. Handlingsplanen inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring i tertialrapporter og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av statistikk og nøkkeltall som er indikatorer på om utviklingen går i den retningen som er vedtatt i form av målsettinger. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Visjoner og mål i kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel, som sist ble vedtatt i juni 2008, beskriver overordna mål og strategier både for utvikling av kommunen som lokalsamfunn og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanen beskriver følgende visjon for utviklinga i kommunen: Midtre Gauldal med verdier for framtida Det samme innholdet er formulert i følgende overordna mål: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida. Side90 5

91 Ut fra dette er det utarbeidet strategier som er nedfelt i hovedmål og delmål på viktige områder, både når det gjelder utvikling av lokalsamfunnet og kommunen som organisasjon: Utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Hovedmål Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Delmål Kommunen skal være en pådriver for å skape bevissthet og spre kunnskap om klimaproblematikk og egne naturverdier. Miljøkonsekvenser skal vektlegges i saksbehandling og beslutningsprosesser. Kommunen skal legge vekt på miljøhensyn både i daglig drift og ved bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Lokalt næringsliv skal motiveres til å vektlegge miljøhensyn i sin virksomhet. Kommunen skal bidra aktivt til nasjonal målsetting om 30 % reduksjon i utslipp av klimagasser. Kommunen skal være en pådriver for utvikling av alternativ energi ut fra lokale naturressurser. Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Delmål Utvikle sentrumsplan for Støren med vekt på estetikk, trivsel og funksjonalitet. Legge tilrette for boligbygging og næringsvirksomhet i alle deler av kommunen. Opprettholde et godt og desentralisert tjenestetilbud innen forsvarlige faglige og økonomiske rammer. Motivere unge til å bosette seg i egen kommune. Integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting. Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging. 6 Side91

92 Verdiskaping/Næringsliv Hovedmål Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag. Delmål Videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet og kommunen gjennom god tilrettelegging og bistand. Bidra til å sikre verdiskapingen i landbruket. Videreføre satsinga på bygdeutvikling basert på lokale verdier både i kultur, utmarks og naturressurser. Bidra til verdiskaping knyttet til reiseliv og hyttebygging. Være pådriver for etablering av næringshage. Ta initiativ til en bred satsting på markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og med regionen for øvrig. Satse på utvikling av entreprenørskap både blant ungdom og voksne. Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids og samfunnsliv. Delmål Bidra til at flest mulig får tatt i bruk sine menneskelige ressurser i arbeidslivet gjennom et tett samarbeid med NAVkontor og arbeidsliv. Arbeide for gode utdanningstilbud lokalt i samarbeid med videregående skole og ressurssenteret. Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAKprosjektet i samarbeid med lag og foreninger. Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskets beste. Kultur og fritid Hovedmål Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Delmål Videreutvikle det gode samarbeidet mellom kommune og frivillige aktører innen kultur og fritid. Satse spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur og fritidsaktiviteter. Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen. 7 Side92

93 Bidra til at lag og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår. Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen. Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt. Videreføre og utvikle samarbeidet med SørTrøndelag fylkeskommune og Gauldal videregående skole for å utvikle et felles skole og kultursenter. Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. Delmål Motivere til engasjement og deltagelse i politisk arbeid. Skape engasjement for lokalsamfunnet gjennom aktivt informasjonsarbeid og gode møteplasser for samhandling mellom aktørene i lokalsamfunnet. Stimulere til dugnadsånd og engasjement i frivillig arbeid. Fremme kommunens interesser gjennom å være en aktiv samarbeidspartner både i regionen, i landet forøvrig og utenfor landets grenser. Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Delmål Sikre nødvendig rullering av eksisterende beredskapsplaner og sikre at også nye trusselbilder blir ivaretatt på en god måte. Øve regelmessig, minst en gang pr år. Delta aktivt i Trøndelag i utformingen av et helhetlig risikobilde for Trøndelag. Oppgradere det offentlige vegnettet i Midtre Gauldal kommune m.h.t. framkommelighet, bæreevne og trafikksikkerhet ved følgende tiltak: utbygging av fortau og gatelys bruer oppgraderes slik at totalvekt og aksellastbegrensinger unngås det legges fast dekke på alle viktige samleveger, vegbredde over 4,5 meter Sørge for at Midtre Gauldal kommune og de private vannverkene sikrer befolkning, landbruk og næringsliv sikker forsyning og nok vann. Sørge for at alle avløp har tilfredsstillende rensing. Oppgradere overvannsledninger og kulverter for å møte større avrenningsmengder. Sikre at avfall behandles på en miljømessig forsvarlig måte, med vekt på gjenbruk og resirkulering. Innføre hytterenovasjon. 8 Side93

94 Den kommunale organisasjonen Tjenesteproduksjonen Hovedmål Kommunale tjenester skal ha et høyt service og kvalitetsnivå. Delmål Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. Lovforvaltning Hovedmål Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Delmål Sikre god informasjon om rettigheter og lovverk, bl.a. på kommunens nettsider. Utvikle elektronisk saksbehandling. Utarbeide lokale retningslinjer og forskrifter som gir klare føringer for behandling av enkeltsaker. Sikre god kompetanse hos saksbehandlerne. Personal og organisasjon Hovedmål Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Delmål Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekruttering. Utvikle gode arbeidsmiljø som tar i bruk medarbeidernes ressurser og kreativitet. Utvikle et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Drive systematisk kompetanseutvikling. 9 Side94

95 Økonomi Hovedmål: Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig. Delmål: Utvikle en kultur med fokus på best mulig ressursutnytting. Utvikle god økonomistyring gjennom gode system og motivasjon. Forvalte kommunens kapitalverdier slik at verdiene sikres best mulig. Økonomisk grunnlag og forutsetninger Forutsetninger Den grunnleggende forutsetning for denne planen er de vedtak som er fattet knyttet til Handlingsprogram med økonomiplan , kommunestyresak 76/11,samt vedtak som er fattet i løpet av Ut over dette bygger planen på statsbudsjettet samt utviklingen i finansmarkedene så langt det er mulig å forutse denne. I budsjettene er det innarbeidet tiltak med en samlet netto utgiftsreduksjon på kr. 15,2 mill. Oppvekst samt pleie og omsorg er forsøkt skjermet i størst mulig grad. Det er videre lagt vekt på å gjøre kommunens drift mindre avhengig av finansavkastningen, og avkastningen i 2013 er forutsatt å blir 6,7 %, fallende til 6,0 %, 3,4% og 3,3 % i i.h.v. 2014, 2015 og F.o.m vil kommunen m.a.o. i beskjeden grad være avhengig av finansinntekten for driften. Bankrente er p.t. 3,7 % for langsiktige plasseringer. Øvrige forutsetninger: Alle beløp er i 2013 kroneverdi. Det er forutsatt at pris og lønnsvekst i perioden vil bli inndekket igjennom økte inntekter. Lønnsveksten er anslått til å bli 4 % i Prisveksten er forventet å bli 1,5 %. 3mndrs. Nibor («Norwegian Inter Bank Offered Rate», d.v.s renten mellom norske banker) er anslått til å være 2,25 % i perioden. Av betydning for beregning av rentesikringen. Kommunens høye driftsnivå har over tid skapt utfordringer. Dette har delvis kunnet la seg balansere ut ved hjelp av betydelige kapitalinntekter fra finansformuen. Avhengigheten av finansinntekter for å balansere driften er sterk uønsket. Dessuten vil den store usikkerheten som preger den globale økonomien og dermed finansmarkedene, gi kommunene en sterkt uforutsigbar økonomi. Kommunen har betydelige pensjonsutgifter. Disse er forventet å øke betraktelig i de kommende år som en følge av lavt rentenivå (liten avkastning på innskutte pensjonsmidler) og myndighetenes krav om økt egenkapital i forsikringsselskapene (Finanstilsynets solvenskrav «Solvens II»). Side95 10

96 Lønnsveksten har også vært betydelig, og summen av ovennevnte krever betydelige kutt i kommunens utgifter for at budsjettene skal balansere. Driften i de kommende 2 år vil bli svært utfordrende og kreve god styring og kontroll. Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVAkompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/mindreforbruk (F+G) Side96 11

97 Spesifikasjon av frie inntekter (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt på verker og bruk Sum A Skatteinntekter B. Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsbehovstilskudd Overgangsordning (INGAR) Utenfor overgangsordning Distriktstilskudd SørNorge Ordinært skjønnstilskudd Selskapsskatt Inntektsutjevning Sum B Rammetilskudd Sum frie inntekter (AB) A. Frie disponible inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter samt rammetilskudd. Kommunens frie inntekter forventes å få en nominell vekst på 3 %, mot landsgjennomsnittets 3,9 %. I henhold til statsbudsjettet kan kommunen forvente å få kr. 308,7 mill. i frie inntekter i Dette tilsvarer en økning på kr. 12,1 mill. i forhold til Inntektsøkningen dekker knapt forventet lønnsog prisstigning. Fordelingen av de frie inntektene er kr. 107,6 mill. skatt på inntekt, mens rammetilskuddet utgjør på kr. 201,1 mill. I tillegg til ovennevnte kommer kommunens skatteinntekter på verker og bruk som er antatt å bli kr. 1,6 mill. De totale frie inntektene blir følgelig kr. 310,3 mill. I løpet av 2014 skal momskompensasjon forsvinne fra driftsregnskapet. I forskrift nr av er nedtrapping av momskompensasjon i drift regulert. For 2013 kan maksimalt 20 % av momskompensasjon fra investeringer inntas i driftsregnskapet. Beløpet er beregnet til å utgjøre kr. 0,4 mill. (ref.tabell 5 Finansiering av investeringene ). Investeringskompensasjonsordningen (rentekompensasjon) er videreført i statsbudsjettet. Denne ordningen gir rentekompensasjon for investeringer i bl.a. omsorgsboliger og skoler. Ordningen administreres av Husbanken. I våre budsjetter er dette beløpet forutsatt å utgjøre kr. 2,4 mill. B. Andre inntekter Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer 11,7 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraften selges gjennom Gauldal Energi. Kommunen betaler ca. kr. 0,1350/Kwt i anskaffelse for denne kraften som videreselges i markedet. I tillegg er kommunen en stor forbruker av energi med et årlig forbruk i størrelsesorden 7,7 mill kwt. For å redusere virkningen av store prisvariasjoner, håndterer Side97 12

98 kommunen sine kraftsalg og kraftkjøp samlet. I tillegg er deler av både kjøp og salg sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon og forventet kraftoverskudd i de kommende år, gjør at våre forventninger til netto inntekt av konsesjonskraft er forventet å falle i de kommende år. I budsjettet er forutsatt en netto inntekt på Kr. 2,5 mill. årlig. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen drifter en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl.a. når det gjelder vann og avløp. På disse investeringene beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av de enkelte tjenester. Som en følge av mange nyinvesteringer i de senere årene, er dette beløpet økt i forhold til i 2012, og er nå beregnet til kr. 8,8 mill. Motposten til dette er å finne i EKT s utgiftsrammer. Finansposter Renteutgifter Renteutgiftene er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av renter av forventede låneopptak (ref.tabell 5 «Finansiering av investeringene»). Kommunen har rentesikret 48 % av gjelden. Gjennomsnittlig veid rentesats på de sikrede lån er 3,91 %. P.t. er denne rentesatsen høyere enn den flytende renten. Gjennomsnittlig veid flytende rente på de resterende 54 % er 2,63 %. Finansreglementet tilsier at administrasjonen kan inngå fastrenteavtaler for inntil 75 % av låneporteføljen. I forbindelse med rentesikring er 3mndr s Nibor estimert til 2,25 % for perioden. I takt med fallende renter har også 3mndr s Nibor falt. I januar 2013 var Nibor 2,70 %, mens den i oktober 2012 var notert til 1,92 %. Avdrag Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av avdrag på forventede låneopptak. Til grunn for beregning av avdragene er lagt reglene om minimumsavdrag. Minimumsavdragene er noe mindre enn avdragene som låneavtalene hjemler og gir p.t. en inntektseffekt. For 2013 er denne effekten beregnet til kr. 5,4 mill., men dette beløpet vil være gjenstand for endelig beregning når investeringsregnskapet gjøres opp pr Finansinntekter Finansinntektene består av 2 elementer; aksjeutbytte og avkastning på aksjer og obligasjoner. I 2013 er aksjeutbytte fra Trønder Energi og Gauldal Energi forventet å innbringe kr. 6,0 mill, mens verdistigning på aksjer og obligasjoner er forutsatt å bli kr. 16,4 mill. (6,7% p.a.) Plasseringen i aksjer og obligasjoner er regulert av Finansreglementet og tilsier at 25% skal være plassert i aksjer, mens de resterende 75% skal være i obligasjoner. Dette er gjennomført. Pr er verdien av finansformuen forventet å være i størrelsesorden kr. 240 mill. For budsjettene i denne planperioden, er avkastningen i 2013 forutsatt å bli 6,7%, fallende til 6,0% i 2014, 3,4% i 2015 og 3,3% i Side98 13

99 Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Rammeområde 1 Folkevalgte/stab (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 543 Pensjonsjusteringer 127 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 2 Oppvekst (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 566 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side99 14

100 Rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 110 Pensjonsjusteringer 90 Lønns og prisvekst 450 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 4 Pleie og omsorg (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 5 NAV/Helse og familie (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 381 Pensjonsjusteringer 396 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side100 15

101 Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 9 Lønns og prisvekst 409 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 881 Lønns og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Rammeområde 8 Fellesområdene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns og prisvekst 113 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Ny ramme Side101 16

102 Gebyrer og avgifter Kommunen krever inn gebyrer og avgifter på mange tjenester, flere av disse er prissatt gjennom bestemmelser i lover og forskrifter. På andre områder fastsetter kommunen selv pris/avgift/gebyr. Rådmannens forslag til vedtak når det gjelder priser/gebyrer/avgifter på kommunale tjenester framgår av et eget hefte, Kommunale gebyrer og avgifter 2013, som vedlegg til selve Handlingsprogrammet med økonomiplan Kostnadsnivå på de enkelte tjenesteområdene Kommunene rapporterer sine regnskaper og nøkkeltall til en felles database; KOSTRA. KOSTRA kan gi verdifull informasjon i kommunenes vurdering av både tjeneste og kostnadsnivå. Som all annen statistikk, bør heller ikke KOSTRAtall anvendes ukritisk, men kan være bakgrunnsinformasjon for ytterligere analyser av egen virksomhet. Midtre Gauldal har etter en tidligere gjennomgang valgt å sammenligne seg med to andre kommuner, nemlig Surnadal og Gausdal. Felles for alle tre kommunene er bl. a. innbyggerantall, demografi og bosettingsmønster. Endringer i befolkningssammensetning endret utgiftsbehov Kommuneøkonomien tar utgangspunkt i befolkningssammensetningen i kommunen, kommunens demografi, og rammeoverføringene fra staten tar utgangspunkt i dette. Dette må resultere i en tilpasning lokalt, slik at ressurstildelingen til enhver tid tilpasses endringer i brukerbehovene. De enkelte aldersgruppene har forskjellig behov, og enkelte grupper har lovmessig krav på tjenester. Utfordringen knyttet til befolkningsutviklingen er at de fleste har behov for og rett til kommunale tjenester på et eller annet tidspunkt. Kommunen trenger en tjenestestruktur og bygninger tilsvarende de behov som skal dekkes, noe som gjør langsiktig planlegging helt nødvendig. Side102 17

103 Befolkningsammensetning 2011 Alder Totalt Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig estimat for hvordan befolkningsutviklingen er forventet å bli. Det er forventet en jevn vekst i kommunen i årene frem til Ifølge SSB s fremskrivninger, vil kommunen ha over 7000 innbyggere om 10 år. For kommunens største tjenesteområder, nemlig oppvekst og pleie og omsorg, er forventet utvikling slik: Side103 18

104 Befolkningsutvikling undervisning år 615 år 1619 år Gruppen 0 5 år er forventet å øke med ca. 200 personer i de kommende 10 år, mens veksten i gruppen 615 år først vil skyte fart 10 år frem i tiden Befolkningsutvikling pleie og omsorg år 80+ år Andelen av kommunens innbyggere i gruppen år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Forebyggende helsearbeid blir m.a.o. svært viktig for å unngå stort press på sektoren. 19 Side104

105 Kostnadsnivå på tjenesteområdene Folkevalgte og administrasjon Adm. og styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr, Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Midtre Gauldal Kommune ligger høyt når det gjelder forbruk til administrasjon jfr. sammenligningskommunene og gjennomsnittet i landet. Det skyldes at vi er selvstendige og ikke har organisert oss i større interkommunalt samarbeid. Den andelen av forbruket som knyttes til folkevalgte er lav sammenlignet med mange andre slik det framgår nedenfor. Dette betyr at det er den kommunale administrasjonen som er kostbar. Side105 20

106 Politisk styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Oppvekst Andel barn 15 år med barnehageplass Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Andel barn 15 år med barnehageplass Midtre Gauldal 89,7 90,6 87,7 91,6 Gausdal 94,9 95,7 89,2 92,3 Surnadal 92,3 94,6 95,8 93,1 Indikatoren viser hvor mange prosent av 15 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. KOSTRAtallene har ikke data på ventelister og gir ikke full oversikt over dekningsgraden i forhold til den reelle etterspørselen. Andelen barn med barnehageplass i Midtre Gauldal er noe under snittet for SørTrøndelag, men over snittet for landet. Side106 21

107 Antall barn pr. årsverk Midtre Gauldal 8,6 7,9 7,3 7,1 Gausdal 6,8 6,4 6,6 6,9 Surnadal 6,8 6,8 6,5 6,5 Antall barn pr. årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagen. Tallene viser at Midtre Gauldal har lavere bemanning enn sammenligningskommunene. Bemanningen i Midtre Gauldal er også lavere enn snittet for SørTrøndelag og landet Barnehager brutto driftsutgifter pr. barn Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Barnehager, brutto driftsutgifter pr. barn Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Brutto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehager inneholder utgifter til ordinær barnehagedrift, styrket tilbud for førskolebarn og barnehagelokaler. Tallene viser at Midtre Gauldal bruker vesentlig mindre pr. barn enn Gausdal og Surnadal. I forhold til snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig bruker Midtre Gauldal om lag kr mindre pr. barn Grunnskole brutto driftsutg. pr. elev Midtre Gauldal Gausdal Surnadal 22 Side107

108 Grunnskole, brutto driftsutgifter pr. elev Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Midtre Gauldal kommune bruker mer på grunnskole enn Surnadal og Gausdal. Kommunen har nye skolebygg og bruker ca kr mer pr. elev på skolebygg enn de to sammenlignbare kommunene. Når vi ser på de historiske tallene ser vi at kommunen brukte mindre enn de to andre kommunene fram til Midtre Gauldal kommune bruker også mellom kr mer pr. elev på skoleskyss enn de to andre kommunene. Når vi korrigerer for skolebygg og skoleskyss bruker ikke Midtre Gauldal vesentlig mer på skole enn sammenlikningskommunene. MGK 2009 MGK 2010 MGK 2011 Gausdal 2011 Surnadal årstrinn 11,5 10,3 11,5 12,3 11,2 57 årstrinn 12,9 10,6 11, ,1 810 årstrinn 16,2 18,1 16,9 14,3 18,3 Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatoren inkluderer alle ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, tospråklig fagopplæring og norsk som andrespråk. Den gir dermed ikke et helt korrekt bilde av gruppestørrelsen i den ordinære undervisningen. Når det gjelder gruppestørrelsen på barnetrinnet så er den lavere enn for sammenlikningskommunene og ligger også under snittet for SørTrøndelag og landet. En desentralisert skolestruktur som i Midtre Gauldal har innvirkning på gruppestørrelsen. Side108 23

109 Når det gjelder ungdomstrinnet er gruppestørrelsen i Midtre Gauldal større enn i Gausdal. Den er også vesentlig større enn snittet for SørTrøndelag og landet. Dette er bakgrunnen for at Støren ungdomsskole er tildelt 3 øremerkede stillinger gjennom statsbudsjettet for Kultur Kultur, brutto driftsutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Grafen viser kommunens kostnader til kulturområdet. For Midtre Gauldal ser vi at utgiftene har økt de siste årene. Økningen kan knyttes til aktiviteten rundt kulturhuset som ble åpnet i Kostnader kultur Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Netto driftsutgifter kultur, i % av totale netto driftsutgifter Indikatoren viser kommunens prioritering til kulturformål i forhold til kommunens totale driftsutgifter. Midtre Gauldal bruker en større andel på kultur enn Gausdal, men en mindre andel enn i Surnadal. Kommunen ligger ca på snittet for SørTrøndelag og landet. 24 Side109

110 Pleie og omsorg Denne indikatoren måler oppfyllelsen av bestemmelsen om at de som selv ønsker det, gis mulighet til å bo i enerom ved langtidsopphold. Ved Midtre Gauldal sykehjem er det kun 2 dobbeltrom, øvrige rom er enkeltrom. Pleie og omsorg, institusjon, brutto driftsutgifter pr. Plass Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Indikatoren viser at kostnadene pr. plass i institusjon i Midtre Gauldal ligger på samme nivå som i Surnadal og noe under kostnadene i Gausdal. Kostnadene pr. plass ligger noe under snittet for Sør Trøndelag og landet. Side110 25

111 Denne tabellen viser at antall brukere av hjemmetjenesten er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene, selv om innbyggertallet er omtrent det samme. Det betyr at andelen innbyggere som er mottakere av hjemmetjenester er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene. Andelen ligger også over snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig. Pleie og omsorg, hjemmetjeneste, brutto driftsutgifter pr. bruker Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Side111 26

112 Tabellen viser kostnadene pr. bruker i hjemmetjenesten. Midtre Gauldal bruker langt mindre enn både Surnadal, SørTrøndelag og landssnittet pr. bruker i hjemmetjenesten. Det betyr at kommunen har mange brukere av hjemmetjenesten, men at kostnadene pr. bruker er lavere enn snittet. Helse og familie Tabellen viser at antall mottakere av sosialhjelp har blitt redusert det siste året i Midtre Gauldal. Midtre Gauldal har omtrent like mange sosialhjelpsmottakere som Gausdal, men nesten dobbelt så mange som Surnadal. Kostraindikatoren andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere viser at Midtre Gauldal har en lavere andel sosialhjelpsmottakere enn sammenlikningskommunene, SørTrøndelag og landet. Side112 27

113 Økonomisk sosialhjelp brutto driftutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens brutto driftsutgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. Midtre Gauldal kommune har en mye høyere kostnad knyttet til sosialhjelp enn både Gausdal og Surnadal. Midtre Gauldal og Gausdal har omtrent samme antall sosialhjelpsmottakere. Sosialtjenesten brutto driftutgifter enhet 1000 kr Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Side113 28

114 Næring, plan og forvaltning Plansaker, brutto driftsutgifter Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til plansaker og viser en økning av utgiftene fra 2009 til 2011 Eiendom og kommunalteknikk Denne indikatoren sier noe om hvor mye areal kommunen disponerer. Økningen fra 2009 til 2010 er knyttet til åpningen av Gauldal skole og kultursenter. Side114 29

115 Brutto driftsutgifter Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til eiendom og kommunalteknikk og viser en økning av utgiftene fra 2009 til Side115

116 Rammeområde 1: Folkevalgte og stab Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Folkevalgte 5 1, Organisasjon og personalavdelingen (inkl rådmannen) 7 7, Økonomiavdelingen 10 9, Informasjonsavdelinga (inkl budtjeneste) 7 6, IKTavdelingen Tillitsvalgte (inkl bedriftshelsetjeneste m.m.) 4 1, Lærlinger Felles utgifter stab 116 Felles utgifter hele organisasjonen 3695 Sum 46 31, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Folkevalgte Status for området Lokaldemokrati og deltakelse Arbeidsmengden i de politiske utvalgene er noe ulik; i utvalg for næring, plan og miljø er antallet enkeltsaker til behandling stort, mens antallet saker er langt mindre i utvalgene helse og omsorg og opplæring og kultur. I opplærings og kulturutvalget har en etter hvert valgt en mer temabasert arbeidsform og utvalget legger vekt på å besøke enhetene innenfor berørte tjenesteområder, mens arbeidet i helse og omsorgsutvalget først og fremst går ut på å følge opp pleie og omsorgsplanen Egenmestring og trygghet og behandling av konkrete saker knyttet til implementering av Samhandlingsreformen. Det er avholdt et åpent møte for folkevalgte og andre berørte parter i forbindelse med en mulighetsstudie for Orkdal DPS avd. Haltdalen. Et av målene i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er at regionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. En av strategiene i forhold til dette målet er at alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. I 2012 har et samlet Kommunestyre ikke besøkt bedrifter, men enkeltpolitikere har gjort det. I henhold til plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og seinest innen et år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, tjenesteområdenes virksomheter og en vurdering av planbehov i valgperioden Arbeidet med planstrategien har pågått kontinuerlig siden februar 2011, med blant annet orienteringer i Formannskapet, arbeidsmøter med administrativ og politisk ledelse, samt strategisamling og framlegg av utfordringsdokument for Kommunestyret. Arbeidet med planstrategien ble koplet sammen med folkevalgtopplæringen, og våren 2012 ble det gjennomført seks temamøter i Kommunestyret. Temaene var befolkningsutvikling, folkehelse, Side116 31

117 Trondheimsregionen, omdømme, medvirkning og demokrati og kvalitet. I tillegg er det gjennomført strategisamling om økonomistyring. På denne måten er det lagt til rette for økt deltakelse for de folkevalgte. I forbindelse med Sentrumsprosjekt Støren gjennomføres en prosess med bred involvering av kommunens innbyggere. Det er avholdt flere folkemøter og møter med spesielle målgrupper. Den digitale politiker er tatt i bruk av alle politikere i Midtre Gauldal i Det er gjennomført opplæring, og det synes som at de fleste politikere nå bruker systemet i sine forberedelser til de politiske møtene. Ordningen har bidratt til en effektivisering av arbeidet i administrasjonen når det gjelder saksforberedelser (kopiering og utsending) og kommunikasjon med politikerne. Det synes som at ordningen fungerer tilfredsstillende. Eldres råd har doblet antall møter i 2012, fra fire møter i 2011 til åtte møter så langt i Rådet tar opp saker på eget initiativ, blant annet har rådet tatt opp saker på eget initiativ til pågående rullering av pleie og omsorgsplanen og Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyrets arbeidsgiverrolle er viet noe mer oppmerksomhet i 2012 først og fremst ved at administrasjonsutvalget har initiert et for å få redusert omfanget på uønsket deltidsarbeid i kommunen. Interkommunalt samarbeid Aktiviteten innen interkommunalt samarbeid er større enn før i og med at stadig flere erkjenner at enkeltkommuner blir for sårbare og/eller mangler ressurser og kompetanse til å kunne løse enkelte oppgaver, samt til å kunne møte de store utfordringene en står overfor innenfor de største tjenesteområdene. Det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet, som også Midtre Gauldal deltar i, har først og fremst vektlagt de overordnede utfordringene i regionen med fokus på utvikling av felles arealplan og strategisk næringsplan. Et tettere næringssamarbeid mellom de tre kommunene Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu er utredet og vedtatt i 2012, og et kommunalt aksjeselskap er etablert. Formelt er det også åpnet for samarbeid om tjenesteproduksjon innenfor denne regionen, og kommunene er godt i gang med et omfattende formelt samarbeid i forhold til framtidas helseutfordringer og Samhandlingsreformen. Midtre Gauldal kommune har så langt hatt stor nytte av den kompetansen som finnes i Trondheimsområdet i forhold til implementeringen av Samhandlingsreformen. Samarbeidet mellom de seks kommunene i Gauldalsregionen om kompetanseutvikling for skolene og barnehagene er et eksempel på godt tjenestesamarbeid. Det samme er samarbeidet mellom Melhus, Midtre Gauldal og Skaun om skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Kommunene sør for Trondheim og SørTrøndelag fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet om prosjektet Trondheimsvegen; utbedring av E6 sørover til grensen mot Hedmark/Oppland. Videre er det også et vegsamarbeid mellom de tre kommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal når det gjelder utbedring av E6 som en del av det generelle arbeidet med regional utvikling. Prosjektene er nå tatt inn i Nasjonal Transportplan, og planlagt oppstart er Kommunestyret vil i løpet av Side117 32

118 høsten få framlagt en sak om framdrift og finansiering av E6 sør. Prosjektet Rute 30 er et samarbeid mellom tre kommuner om riksveg 30, se omtale lenger bak i dokumentet under Næring, plan og forvaltning. Befolkningsutvikling og bosetting Befolkningsutviklingen i Midtre Gauldal er positiv, antallet innbyggere er nå godt over Prognosen (SSB) viser en jevn økning i årene framover, og i år 2030 vil antallet innbyggere nærme seg Prognosen viser videre at veksten først og fremst vil skje på og omkring Støren. Tall for 2012 viser at andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk er generelt økende. Videre viser 2011 tallene at det for første gang på flere år er et fødselsoverskudd på 10 personer i kommunen. Øvrig vekst er et resultat av innflytting. Kommunalt eierskap Det foreligger en Eierskapsmelding for kommunen som gir oversikt over de selskapene der Midtre Gauldal har eierinteresser. Eierskapsmeldingen bidrar i seg selv til at kommunen bedre enn før kan ivareta sin eierrolle, men hovedhensikten med meldingen er at den skal danne utgangspunkt for utvikling av en egen eierstrategi med mål og tiltak. Eierstrategi vil bli gjenstand for eget temamøte forut for behandling i Formannskapet og Kommunestyret. Utfordringer og muligheter i perioden Lokaldemokrati og deltakelse Kommunens hjemmeside er nå oppgradert, noe som gjør det mulig å informere kommunens innbyggere og presentere utredninger og saksdokumenter på en enklere og mer effektiv måte enn før. Utfordringen er å klare å holde hjemmesiden godt nok oppdatert, samt å skape en forståelse hos alle medarbeidere om viktigheten av en åpen og inkluderende kommunikasjon. Ordningen med den digitale politiker, som er et moderne kommunikasjonsverktøy, bidrar til å lette politikernes arbeid, samtidig som en digitalisering av arbeidet bidrar til å forsterke satsingen på Midtre Gauldal kommune som et miljøfyrtårn. Det er fortsatt nødvendig med opplæring i bruken av ordningen. Det er viktig at det rent generelt legges til rette for praktiske og hensiktsmessige arbeidsmåter for politikerne, og også tidspunkt og tilrettelegging for møter bør vurderes jevnlig. Det kan være naturlig å gjennomføre en slik vurdering i forbindelse med årsskiftet. Det er en utfordring å klare å utvikle gode nok kanaler og arenaer for kontakt mellom innbyggerne og politikerne. Informasjon om resultatet av politiske prosesser og vedtak er viktig for kommunens omdømme og for arbeidet med å skape tillit og trygghet. Mulighetene ligger å videreutvikle og implementere foreliggende kommunikasjonsstrategi, ikke minst gjennomføre konkrete tiltak for å bedre informasjonen og innbyggerdialogen. Utfordringen med å sikre ressurser og kompetanse for løsing av kommunale utviklings og driftsoppgaver synes å bli stadig større. Muligheten ligger i å være proaktiv og deltakende når det gjelder formalisert samarbeid med nabokommunene, samt å søke om eksterne midler når det finnes muligheter for dette. Side118 33

119 Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal startes opp. Formannskapet er valgt som styringsgruppe for planarbeidet, og rådmannen skal ivareta det administrative arbeidet. Utfordringen er å få til en klar sammenheng fra folkevalgtopplæringen våren 2012 og planstrategien til samfunnsdelen. Muligheten ligger i at utfordringer og muligheter som kom fram gjennom folkevalgtopplæringen videreføres. Det er også utfordrende å få til en planprosess som involverer og engasjerer kommunens innbyggere og politikerne på en god måte. Muligheten ligger bl.a. i å videreføre arbeidsformen som ble benyttet i folkevalgtopplæringen, samt at det gjennomføres en grundig evaluering av forrige planprosess, og at man innhenter erfaringer fra andre kommuner som prøver ut nye, alternative måter å jobbe med planverket på. Interkommunalt samarbeid Midtre Gauldal er med i det etablerte samarbeidet i Trondheimsregionen når det gjelder næringsutvikling, arealplanlegging og når det gjelder forberedelsene til Samhandlingsreformen. Kommunen skal også samarbeide nordover når det gjelder utvikling, forvaltning og tjenesteproduksjon for øvrig. Utfordringen er å synliggjøre de områdene der Midtre Gauldal har noe å vinne på et slikt samarbeid, samt hvilke områder det vil være tvingende nødvendig av kompetansemessige hensyn med et interkommunalt samarbeid. Muligheten ligger i at det gis klare politiske signaler om at et slikt utredningsarbeid iverksettes, at man i arbeidet vektlegger involvering og en tillitskapende dialog, samt at kostnytte analyser blir en del av utredningsarbeidet. Det er en utfordring for den kommunale ledelsen alene å klare å holde nok fokus på alle områder der regionalt samarbeid og påvirkning er nødvendig for å få gjennomslag for bevilgning av statlige midler. Det interkommunale samarbeidet om vegutbyggingen i området er et godt eksempel på at samarbeid kan gi resultater; gjennom Stortingets behandling av ny Nasjonal transportplan ble det satt av vesentlige midler til utbedring av E6 sør for Støren. Riksveg 30 samarbeidet er et annet eksempel på at man kan nå lenger og få mer ut av tilgjengelige ressurser gjennom interkommunalt samarbeid. Det samme gjelder det formaliserte samarbeidet på grunnskole og barnehageområdet om kompetanseheving. Befolkningsutvikling og bosetting Det er fortsatt en hovedutfordring for kommunen å klare å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling for å sikre inntekter, noe som må til for at tjenestenivå og arbeidsplasser kan opprettholdes og videreutvikles. Videre er det viktig for å sikre arbeidskraft til arbeidslivet i kommunen. Flere innbyggere resulterer imidlertid i økende behov for kommunale tjenester, og det er en utfordring å få dette til å balansere. Muligheten ligger i systematisk planlegging og omdømmebygging, markedsføring og rekruttering av unge arbeidstakere. Lærlingordningen og Ungt Entreprenørskap er viktige redskap i dette arbeidet. Et viktig virkemiddel for å unngå ytterligere sentralisering er også å skaffe kvinner med utdanning utover videregående skole arbeid, og her er kommunen en svært viktig bedrift. Et økende antall utenlandske statsborgere krever tiltak som bidrar til at våre nye landsmenn blir integrert i lokalmiljøene. Dette kan gjøres ved tilrettelegging av møteplasser, språk og arbeidstrening, m.v. For at kommunen skal framstå som en attraktiv kommune å bosette seg i, må også tilgangen på boliger stå i forhold til etterspørselen. Det er en utfordring i dag at takten i boligbyggingen ikke er stor nok. Det er vanskelig å finne egnede områder for utbygging, samt at tilrettelegging av Side119 34

120 infrastruktur er kostbart. En mulighet er å vurdere muligheten for utbygging av områder som tidligere er betraktet som lite egnet, samt å fastsette tomtepriser som sikrer at kommunal boligbygging er selvfinansierende. Etablering av et kommunalt eiendomsselskap kan være en mulighet for å få til større aktivitet på dette området. Prosjektet Sentrumsutvikling Støren er sentralt i denne sammenheng, og prosjektet er omtalt nærmere under rammeområde 6. Aller viktigst i omdømmebyggingen er likevel kvaliteten på de tjenestene som kommunen gir, og i denne sammenheng ikke minst hvordan den enkelte bruker opplever møtet med den/de ansatte. Eierskapsmelding og eierstrategi Midtre Gauldal kommune har eierinteresser i mange selskap, og det er en utfordrende oppgave å holde oversikt over og sikre et godt grunnlag for utøvelse av eierrollen. Eierskapsmeldingen er et godt hjelpemiddel i dette arbeidet, og muligheten til å forvalte kommunens eierinteresser på en framtidsrettet og bærekraftig måte vil bli styrket når en egen eierstrategi er vedtatt. Handlingsmål for perioden Handlingsmål *Utrede og foreslå et formalisert og forpliktende interkommunalt samarbeid på områdene IKT og økonomi x Utrede og foreslå et formalisert og forpliktende samarbeid på andre aktuelle områder x x x Utvikling av en eierstrategi x Etablering av et kommunalt eiendomsselskap utredes x *Kommuneplanens samfunnsdel rulleres x x *Det gjennomføres minst to temamøter årlig i Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og x x x x muligheter innenfor de store tjenesteområdene *Kommunestyret gjennomfører minst to bedriftsbesøk/treff med bedrifter pr. år x x x x Tilretteleggingen for den politiske aktiviteten vurderes og videreutvikles x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rådmannens stab; organisasjon og personal Organisasjon og personal Arbeidet med å tilpasse personellressursene i forhold til oppgaver og budsjettrammer pågår kontinuerlig. Gjennom dette arbeidet utfordres organisasjonen i forhold til å tenke innovativt, forsøke nye løsninger og ikke minst ha fokus på effektiv oppgaveløsning og ressursutnytting. Kommunen har ennå ikke et driftsbudsjett i balanse, noe som gjør at arbeidet med nedbemanning og/eller andre driftsreduksjoner må fortsette. Det arbeides kontinuerlig med å redusere sykefraværet i alle enheter. Virksomhetsteam, tiltaket Gnisten og kontordagen som Nav har i kommunen er utvidet til å gjelde alle enheter. Interne kurs med tema Hva vil det si å være ansatt i en IA bedrift tilbys kontinuerlig. Som et helsefremmende Side120 35

121 tiltak er det også etablert treningsgrupper for ansatte. KLP har vært engasjert til å fortelle om hva de kan tilby de ansatte. De som ønsker det kan få individuell rådgiving om pensjon. Ved hver enhet skal det i løpet av året være etablert en egen arbeidsmiljøgruppe bestående av enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud. Målsettingen er felles engasjement og aktivt medarbeiderskap i arbeidet med å skape arbeidsmiljø som fremmer nærvær. Det er søkt om deltakelse i det nasjonale programmet Saman om ein betre kommune med prosjektet Arbeidsglede og nærvær. Programmet har oppstart i Det er også søkt om deltakelse i Saman om ein betre kommune med prosjektet Fulltidsorganisering. Prosjektet er forankret i administrasjonsutvalget som har vedtatt å se nærmere på arbeidstidsordningene i kommunen. Spørsmålet er om eksisterende arbeidstidsordninger i bidrar til å fremme kvalitet i tjenesteytingen, samt trivsel og nærvær for de ansatte. Det er gjennomført flere tiltak i løpet av siste fireårsperiode for å bidra til å utvikle den kommunale organisasjonen i ønsket retning. Lederutviklingen videreføres nå med på vekt på å utvikle enhets og mellomledernes relasjonskompetanse; dyktighet i å kommunisere og å skape relasjoner. Storparten av kostnadene til lederutviklingen dekkes med eksterne midler. Kompetente medarbeidere er kommunens viktigste konkurransefortrinn, og stadig flere ledere og medarbeidere melder om behov for kompetanseutvikling. I høst gjennomføres Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte. Resultatet av denne undersøkelsen vil gi et godt grunnlag for videre arbeid med å videreutvikle organisasjonen. Organisasjonsutvikling i en kommune har mye til felles med styrmannskunst, altså kunsten å navigere skipet gjennom ulike farvann. En viktig målsetting i organisasjonsutviklingen vil fortsatt være å skape en felles forståelse for den kommunale organisasjonen og de utfordringer og muligheter kommunen står overfor, samt synliggjøre viktigheten av kontinuerlig utviklingsarbeid. For å få kunnskap om hvordan utviklings, system og oppfølgingspraksisen egentlig er forankret og etterlevd i organisasjonen, ble undersøkelsen Kommunekompasset gjennomført i desember Resultat ga et bilde av at det er satt i gang et arbeid med å få til en helhetlig og strategisk tenking, og at det er jobbet med å innføre flere systemer som understøtter dette, uten at man helt er kommet i land eller har fått forankret denne arbeidsformen utover i organisasjonen. Videre oppfølging er fortsatt helt nødvendig. I Midtre Gauldal kommune er det nå 11 lærlinger, og kommunen er på denne måten en viktig bidragsyter for at ungdom skal få sluttføre sin videregående opplæring. For å sikre kvalitet i opplæringen, og støtte og veiledning til instruktørene, har kommunen tilsluttet seg Tverrfaglig opplæringskontor for Fjellregionen. Det er etterspørsel etter lærlinger i kommunen. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Generelt er det økende forventninger til kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens tjenester utøves i stor grad i samspill med tjenestemottakerne, og det er derfor viktig med dialog med brukerne omkring forventninger og vurdering av tjenestene. Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert annet år, neste gang er i 2013, og resultatene av disse undersøkelsene og andre kvalitetsmålinger skal danne grunnlag for et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid. Kommunen har i dag ikke et helhetlig system for systematisering og synliggjøring av kvalitetsdata. Side121 36

122 Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer er også langt på vei ferdig utarbeidet, og disse blir fortløpende lagt ut på kommunens nye intranett, for deretter å bli lagt ut på kommunes hjemmeside. Kommunen har et stort ansvar når det gjelder kvalitetssikring slik at en til enhver tid kan dokumentere at tjenestene utøves i tråd med gjeldende regelverk. Det er nødvendig med en kontinuerlig vurdering av prosedyrer og rutiner, og målet er at alle prosedyrer og rutiner etter hvert registrerer/lagres elektronisk. Kommunen har pr. i dag ikke et velfungerende system for avviksmelding/håndtering. Samfunnssikkerhet og beredskap Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble vedtatt i I Midtre Gauldal er uønskede hendelser som kan inntreffe kartlagt; det er mangelfull oversikt over status på dagens spredte avløpsanlegg, samt dårlig bæreevne på fylkesveibruer i kommunen. Det er gjennomført ROSanalyse for elektrisk forsyning i kommunen. Utfordringer og muligheter i perioden Organisasjon og personal Reduksjon av sykefravær må kontinuerlig vies stor oppmerksomhet på alle nivå i organisasjonen. Erfaringer fra bl.a. Kvalitetskommuneprogrammet viser klart at lederfokus på arbeidsmiljø og nærvær gir effekt. Utfordringen er å finne fram til konkrete nærværstiltak som gir synlig effekt. Mulighetene ligger i systematisk analyse av årsakene til og dialog med de ansatte om sykefravær, videreutvikle eksisterende og prøve ut nye ordninger/tiltak. Det avholdes nå årlig møte med Nav, bedriftshelsetjenesten og legene for felles forståelse for løsninger på sykefraværet. Eget handlingsprogram med konkrete tiltak for nærværsarbeidet er under utarbeiding og er planlagt implementert i Eventuell deltakelse i det nasjonale programmet Saman om ein betre kommune kan også gi ny innsikt og læring med tanke på strategier og tiltak Det er fortsatt en hovedutfordring i Midtre Gauldal kommune klare å skape en kultur for kontinuerlig læring og utvikling. Medarbeiderne er ofte de som først ser utfordringer og muligheter i hverdagen, og det bør legges til rette og motiveres for at de tar et større ansvar for å initiere, planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid. Muligheten for å få dette til ligger først og fremst i aktiv medarbeiderutvikling og medledelse. Gjennom en videreføring av Medarbeiderskap i den enkelte enhet bør medarbeiderne fortsatt utfordres til å spille en mer aktiv rolle i organisasjonen og til å utvikle seg selv. For at en slik satsing på medarbeiderutvikling skal lykkes, trengs ledere som er profesjonelle i sin rolle som personalledere og som utøver en relasjonsbasert endringsledelse. Videreutvikling på dette området er mulig gjennom fortsatt satsing på lederutvikling både på enhetsleder og mellomledernivå. De tillitsvalgte har en nøkkelrolle, og bør også delta i både medarbeider og lederutviklingsprogram. Verktøy som medarbeiderundersøkelser og utviklingssamtaler skal bidra til at en skaper et arbeidsmiljø som er hensiktsmessig og godt i forhold til å oppnå resultater og vedtatte målsettinger. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Side122 37

123 Det vil etter hvert foreligge stadig mer informasjon om kvaliteten på kommunens tjenesteyting. Utfordringen blir å kunne tolke, forstå og anvende denne informasjonen som grunnlag for en kontinuerlig utviklingsprosess i den enkelte enhet. Det er også en utfordring å klare å skape forståelse i alle deler av organisasjonen for at det er den enkelte medarbeider som er den aller viktigste forutsetningen for at kvalitet kan skapes, og at det er den enkelte medarbeider selv som har den beste forutsetningen til å kunne initiere utvikling og endring der det trengs mest. Mulighetene på dette området ligger i at lederne får opplæring i å analysere, tolke og anvende resultatmålinger i sitt utviklingsarbeid og at utviklingsarbeid etterspørres av oppdragsgiver, samt at det arbeides kontinuerlig med aktivt medarbeiderskap i hele kommunen. Hovedutfordringen i arbeidet med å dokumentere de viktigste arbeidsprosessene er å skape forståelse hos ledelse og medarbeidere for at dette er arbeid som faktisk må prioriteres. Det må synliggjøres enda tydeligere at det er ressursbesparende på lang sikt å være i forkant på dette området. Mulighetene til å komme raskt videre i dette arbeidet ligger i tett oppfølging og veiledning overfor enhetene fra staben, samt opplæring i å bruke eksisterende datasystem. Det må avklares hvilket datasystem som skal benyttes både når det gjelder å samle, systematisere og synliggjøre kvalitetsdata, og for registrering av prosedyrer og avvikshåndtering. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er en utfordring å få synliggjort samfunnssikkerhet i areal og tiltaksplaner. Dette kan ivaretas gjennom at det utarbeides maler/sjekklister for alle forhold som skal være vurdert i løpet av en planprosess og som skal være beskrevet i selve plandokumentet. Behovet for å være forberedt på uønskede hendelser ved barnehagene og skolene er større enn før. Muligheten ligger i at det utarbeides enda klarere retningslinjer for å kunne møte en trusselsituasjon, som også kan innebære bruk av skytevåpen, og at det gjennomføres øvelser. For å kunne håndtere eventuelle krisesituasjoner på en tilfredsstillende måte bør kriseledelsen gjennomføre øvelse minst en gang pr. år, og det bør avholdes møter i beredskapsrådet. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utviklingsarbeid Oppfølging av den enhetsvise videreføringen av Medarbeiderskap og gjennomføring av et oppsamlingskurs i x x x x løpet av året *System for kvalitetsmålinger etableres og implementeres x x x x *Kommunekompasset gjennomføres x x De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområdene skal være dokumentert og registrert i kvalitetssystemet En helhetlig kompetanseplan utarbeides x Personal Overordna arbeidsgiverstrategi implementeres x x x x Handlingsplan for nærværsarbeidet implementeres x x x x *System for internopplæring/kursing videreutvikles x x x x x Side123 38

124 *Prosjekt fulltidsorganisering gjennomføres x x x *Prosjekt arbeidsglede og nærvær gjennomføres x x x Samfunnssikkerhet og beredskap CIMkrisestøtteverktøy tas i bruk x Beredskapsrådet avholder et årlig møte x x x x Kriseledelsen avholder øvelse x x x x Kriseberedskapsplanen revideres x Utarbeiding av retningslinjer for trusselsituasjon med bruk av skytevåpen i barnehager/skoler x Det gjennomføres øvelse trusselsituasjon barnehage/skole x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering ved bruk av eksterne midler. Rådmannens stab; økonomiavdelingen Status for området I løpet av 1. halvår 2013 vil arbeidsoppgavene som er knyttet til Overformynderiet bli overtatt av Fylkesmannen. Dette vil medføre økt arbeid før overføringen kan finne sted, men det forventes å frigjøre noe kapasitet i 2. halvår. Kommunenes økonomiske utfordringer krever økt satsing på oppfølging og kontroll, og den frigjorte kapasiteten vil bli benyttet til å forsterke dette arbeidet. Regelverk og rutiner knyttet til det kommunale innkjøp er omfattende og komplekst, og avdelingen må forsterke og tydeliggjøre sin rolle på dette området. Utfordringer og muligheter i perioden På området elektronisk dokumenthåndtering er det fortsatt mulig med forbedringer. Dette gjelder spesielt i forhold til efaktura og bank. Det har tidligere vært vurdert å oppgradere økonomisystemet, men kommunens økonomiske situasjon tilsier at dette må utsettes. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Elektronisk dokumenthåndtering x x x Revidering av finansreglement x Avvikling av overformynderiet x Nytt regnskaps / økonomisystem vurderes x Rapportering avvikshåndtering skattlegging x Utvikle innfordringsenhet/ samarbeid x Styrke Altinnkompetansen i avdelingen x x x x Eiendomsskatt verker og bruk retaksering x x Kompetanseheving merverdiavgift lovverk, forskrift og rutiner x x x x Elektronisk lønnsslipp til alle x Utvikle KPI er for avdelingen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side124 39

125 Rådmannens stab; informasjonsavdelingen Status for området Det er arbeidet målbevisst for å kvalitetssikre kommunens arkiv og arkiveringsrutiner. Arkiv er et eget fagområde der det trengs spesiell kompetanse, og det er derfor tilsatt en egen arkivansvarlig ved avdelingen. Dette ble mulig ved at en tidligere medarbeider gikk av med pensjon. Riksarkivarens nye krav til bortsettingsarkiv, gjeldende fra , har skapt utfordringer når det gjelder arkivlokal. Tilfluktsrommet på Rådhuset brukes midlertidig til formålet, men er ikke en holdbar løsning på sikt. En mulighet er avlevering av papirarkiver til depot ved IKATrøndelag. Ulike muligheter vurderes. En annen målsetting med tilsetting av egen arkivansvarlig er å frigjøre mer tid til aktivt og strategisk arbeid med informasjon, kommunikasjon og utvikling av innbyggertjenester på nett. Kommunen publiserte nye hjemmesider i Det er informasjonsavdelingens ansvar og oppgave å holde disse oppdatert og bidra til aktiv bruk og videreutvikling. En kommunikasjonsstrategi for Midtre Gauldal kommune er under utarbeiding og forventes ferdig i løpet av året. Strategien skal blant annet beskrive kommunens bruk av sosiale medier. Saksbehandlingssystemet og det fullelektroniske arkivsystemet ble oppdatert på juni i år. Dette gjør det mulig å ta i bruk byggesøknadstjenesten Byggsøk etter planen, i løpet av Den Digitale Politiker, som innebærer at politikerne får saksdokumenter elektronisk på ipad, er iverksatt. Overgangen har vært utfordrende, men det synes som at politikerne håndterer den nye arbeidsmåten stadig bedre. Regnskapet viser at de økonomiske besparelsene som var anslått realiseres. Arkivplanen er revidert i løpet av året. I samarbeid med IKATrøndelag og åtte andre kommuner, er Midtre Gauldal vertskap for et prosjekt for ferdigstillelse av arkivplanene i Det er vurdert å kjøpe elbil for budbiltjenesten. Det er nå kommet biler med bedre kvalitet på markedet, men på grunn av kommunens økonomiske situasjon avventes investeringen inntil videre. For førstkommende år stilles imidlertid investeringen i bero. Utfordringer og muligheter i perioden Det er store forventninger og krav til kommunen når det gjelder tilgjengelighet og selvbetjente løsninger på nett. Å følge med i utviklingen og velge hensiktsmessige løsninger, samt å implementere disse, er utfordrende og ressurskrevende. Det er samtidig et svært viktig arbeid i forhold til kommunens omdømme som moderne og attraktiv både i forhold til bosetting, næringsetablering og ikke minst for kommunen som arbeidsgiver. Den strategiske bruken av sosiale medier for å nå flere innbyggere med målrettet informasjon, bør videreutvikles. Utfordringen er å klare å følge opp brukere/publikum på en slik måte at det ikke skader kommunens omdømme. Side125 40

126 De nasjonale kravene til arkivlokaler er strengere enn før, spesielt gjelder dette for bortsettingsarkiv. Kommunen har fått pålegg om å flytte dette ut fra tilfluktsrommet i Rådhuset. En mulighet er å avlevere stordelen av papirarkivene til det interkommunale arkivet (IKA). En slik løsning er imidlertid kostbar. I tillegg må det investeres i istandsetting av lokaler lokalt til de delene av arkivet som ikke kan avleveres til IKA. Så langt utredes derfor andre muligheter. Det er en spesiell utfordring knyttet til de gamle arkivene for skolene og barnehagene; sikring av gamle arkiver og rutiner for ny arkivdanning. Det er økt interesse for dokumenter fra disse arkivene bl.a. i forbindelse med skoleerstatningssaker. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Prosjekt for bortsettingsarkiv x x Sikring av gamle skole og barnehagearkiver og etablering av felles rutiner for ny arkivdanning. x x x Ta i bruk minst fem nye elektroniske skjema for større grad av døgnåpen forvaltning x x Implementering av kommunikasjonsstrategien x Utrede og ta i bruk flere sosiale medier på en hensiktsmessig måte x x Rådmannens stab; IKTavdelingen Status for området IKT er en virksomhetskritisk funksjon, og alle kommunens tjenesteområder har etter hvert blitt avhengige av at denne funksjonen ivaretas på en god måte. I de siste 23 år har IKTinfrastrukturen blitt modernisert og bruken av IKT har økt betydelig. Etter styrking av avdelingen i 2010 har fremdriften i viktige IKTprosjekter vært god. Behovet for nye system er imidlertid fortsatt stort, først og fremst innenfor pleie og omsorg. I kommunen har man nå tatt igjen mye av de siste årenes etterslep. Kommunen har en moderne IKTplattform som gir gode muligheter for å kunne ta i bruk nye IKTsystemer som støtter kommunens ulike virksomheter. Kompleksiteten har økt i samme takt som moderniseringen, og det stilles høye krav til IKTkompetanse i avdelingen. Kommunen er avhengig av kompetente og fleksible medarbeidere og er sårbar hvis arbeidsmarkedet gir utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde ansatte i IKT avdelingen. Etter flere års målrettet utvikling vil 2013 bli et mellomår preget av mindre omfattende installasjonsprosjekter. En gjennomgang av framtidens IKTplaner og satsing vil måtte prioriteres i sammenheng med offentliggjøringen av en ny nasjonal IKTstrategi fra KS. Utfordringer og muligheter i perioden Omfanget av aktiviteter og ressursbruk på IKTområdet øker fortsatt raskt. Det er en kontinuerlig utfordring å sørge for at tilstrekelig kapasitet alltid er til stede. Behovene for lagring av data, kapasitet i nettverkene og tilstrekelige serverresurser må alltid prioriteres og er sentrale oppgaver for avdelingen. Side126 41

127 For å kunne få størst mulig nytte av IKTinvesteringer kreves kompetanse i organisasjonen til å kunne utvikle nye arbeidsrutiner tilpasset de nye IKTsystemene, noe som er en viktig del av effektiv organisasjonsutvikling. Utviklingen på IKTområdet gir store muligheter for effektivisering innenfor alle tjenesteområdene, også der det tradisjonelt ikke har vært brukt IKT som verktøy. Dette medfører økning i antall brukere og antall PC er, som i sin tur krever bedre/annen infrastruktur og økt kapasitet ved IKTavdelingen. IKT er et viktig verktøy for å kunne utvikle kommunikasjonen med innbyggerne. Folk som trenger offentlige tjenester, forventer i stadig større grad at stat og kommune samordner informasjonen om tjenestetilbudet, slik at den enkelte innbygger finner nødvendig informasjon på en enkel måte. Forventninger fra innbyggerne om enkelt å kunne finne informasjon via internett, kunne levere søknader og kommunisere med kommunen via flere kanaler hele døgnet, stiller nye krav til kommunens IKTfunksjon og oppgaveløsning. Økt interesse for interkommunalt samarbeid på flere tjenesteområder forutsetter at IKTinfrastrukturen utvikles for å tilrettelegge for effektive samarbeidsformer. Interkommunalt samarbeid kan effektivisere selve IKTdriften noe, men det største effektiviseringspotensialet ligger i å kunne bruke IKT for å utvikle interkommunalt samarbeid på de enkelte tjenesteområdene. For å oppnå gevinster gjennom interkommunalt samarbeid må planlegging skje i et langsiktlig perspektiv. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Tilpasse kapasitet i kommunens IKTinfrastruktur x x x x Utvikle nettjenester på internett og intranett, teknisk tilrettelegging x x x x Gjennomføre årlig temadag IKT for å synliggjøre muligheter x x x med IKT i kommunens ulike virksomheter x Bistå pleie og omsorg og oppvekst med IKTplanlegging og gjennomføring av utviklingsprosjekt x x x x Velferdsteknologi, vurdere muligheter og planlegge implementering x x Oppgradering MS Officeversjon og ny epostserver x Implementering av ny IKTstrategi x Vurdere arbeidsprosesser i kommunen som kan digitaliseres x x Optimalisere telefonibruken, ta i bruk nye tekniske og avtalemessige muligheter på en mer kostnadseffektiv måte x x Side127 42

128 Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage Grunnskole Lovgrunnlag: Opplæringsloven med forskrift Området omfatter: Enhet/omfang Elever SFOplasser Leksehjelp Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Singsås skole , Budal skole , Soknedal skole , Støren 210 barneskole , Støren uskole , Skole felles SUM , (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Status for området Kvalitet Læringsmiljø, tilpasset opplæring og elevvurdering er hovedsatsingsområdene ved skolene. Alle skolene har startet opp med implementering av LPmodellen. Modellen er et verktøy for lærerne i arbeidet med å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Nasjonale prøver er avholdt fra og med skoleåret 2007/08 for 5. og 8. trinn i lesing, regning og lesing på engelsk. Det foreligger prøveresultater for 9.trinn fra 2010/11 og 2011/12. Prøvetidspunktet er hvert år i september og oktober, og alle landets elever gjennomfører prøven for sitt trinn. Det foreligger nå prøveresultater for to årskull som har gjennomført prøvene både på 5.og 8.trinn. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere elevenes læringsresultater over tid. Elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Når vi ser på resultater for jenter og gutter hver for seg, oppnår jentene resultater over fylkes og landsgjennomsnittet i alle fag og guttene under. Denne forskjellen finnes i hele landet. Mer spesielt er det at flere elever i Midtre Gauldal enn i landet for øvrig, ligger på det laveste mestringsnivået (nivå 1) i fagene. I 2009 ble det igangsatt spesielle tiltak for å øke lesemestringen for alle elevene. Det ble innført obligatoriske kommunale kartleggingsprøver for lesing i 1. til 4.trinn, og lærernettverk for lesing ble opprettet. Alle skolene tok i bruk verktøyet Leseutviklingsskjema (LUS,) og lesetrening heime fikk sterkere fokus. PPtjenesten har prioritert veiledning og oppfølging av lærerne og lærernettverkene. Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2011/12 viser god effekt av tiltakene for økt lesemestring. Langt færre elever får resultater innenfor nivå 1. Resultatene viser at de samme elevene som har fått forbedret lesemestring, fortsatt sliter med å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i regning og lesing på Side128 43

129 engelsk fram til 5.trinn. Det blir derfor svært viktig å komme i gang med tiltak på disse områdene, samtidig som skolene fortsetter tiltakene for lesing. Tiltak for at elevene skal nå høyere nivå i basisferdighetene lesing og regning, inngår i begrepet tidlig innsats. Tidlig innsats i Midtre Gauldalskolen er også tiltak for å bedre elevenes læringsmiljø i småskolen, og å gjøre overgangen mellom barnehage og skole lettere. Et tidlig fokus på språkferdigheter og atferdsproblemer hos barnehagebarna, og tett samarbeid mellom skole og PPtjeneste, har stor effekt for det enkelte barn og for læringsmiljøet i skolen senere. Førskolelærere og lærere samarbeider om å utarbeide progresjonsplaner for 4 til 8 åringene i lesing og regning. Et annet tiltak er at PPtjenestens psykolog veileder førstetrinnslærerne i arbeidet med å etablere gode læringsmiljø i klassene. Rektorene prioriterer de laveste klassetrinnene ressursmessig, slik at voksentettheten blir større der. Når vi sammenligner mestringsnivået ved nasjonale prøver for 5.trinn i 2007/08 og 2008/09 med resultatene for 8.trinn i 2010/11 og 2011/12, ser vi at disse to årskullene oppnår dårligere resultater ved starten av ungdomsskolen enn de hadde i 5.trinn. Dette viser at det også er utfordringer knyttet til overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Et aktuelt tiltak er å etablere faste samarbeidsgrupper for lærere på mellom og ungdomstrinn, slik at de kan få kunnskap om læreplaner, metodevalg og vurderingsformer, og bli kjent med læringsmiljøet på de to hovedtrinnene. Resultatene for 9.trinn både i 2010 og 2011 viser at de to første årskullene som har gjennomført nasjonale prøver, henter inn igjen nivået sitt fra 5.trinn på dette klassetrinnet. I ungdomsskolen deltar elever som har utilstrekkelige basisferdigeter i den landsomfattende satsingen Ny Giv. Det siste halvåret i 10.trinn arbeides det intensivt i små grupper med å forbedre lese og regneferdigheten hos elevene med lavest mestringsnivå. Denne satsingen skal bedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Læringsmiljø handler om hvordan elevene trives med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at den enkelte eleven skal få best mulig læringsutbytte. Resultatene av Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn gir et bilde av læringsmiljøet i Midtre Gauldalskolen. Resultatet av undersøkelsene viser at elevenes trivsel er som gjennomsnittet i fylket og landet ellers, både med hverandre og med lærerne. Andelen elever som oppgir at de blir mobbet på skolen er tilnærmet lik gjennomsnittet for fylket og landet. Det er likevel enkelte elever, særlig gutter, som sliter med læringsmiljøet. Skolene har lyktes med å hjelpe enkeltelever gjennom å trene på ferdigheter i kommunikasjon og problemløsning i faste grupper en time hver uke. PPtjenestens psykolog har veiledet lærere som har ansvar for å lede disse gruppene. Det er opprettet slike grupper ved de tre største skolene. Når det gjelder elevenes oppfatning av i hvilken grad de opplever mestring, får tilstrekkelig faglig utfordring og veiledning fra læreren, viser undersøkelsen at Midtre Gauldal får dårligere resultat enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette er resultater som har holdt seg stabile over tid, men med en svak forbedring i siste års undersøkelse. Det nasjonale programmet Vurdering for læring, som skolene har deltatt i fra 2010 til 2012, videreføres. Programmet handler om hvordan læreren skal Side129 44

130 veilede og gi råd om hvilke mål eleven skal sette seg for å oppnå økt utbytte og mestring i det daglige arbeidet med fagene. Alle skolene i Midtre Gauldal har lærere som deltar i etterutdanning i regi av Gauldalsregionen. En egen tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen legges i år for første gang fram til politisk behandling. Organisering og ressursutnytting Ressursene til det pedagogiske arbeidet ved skolene oppleves som knappe, men forsvarlige. Senere års forskning viser at spesialundervisningen i vårt land ikke gir resultater som står i forhold til de ressursene som brukes. Spesialundervisningen starter for sent i skoleløpet, og er ikke intensiv nok i starten (Stortingsmelding /07: og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring). Også i Midtre Gauldalskolen har antallet elever med vedtak om spesialundervisning økt jevnt etter årtusenskiftet. Fra skoleåret 2010/11 har skoleeier, rektorene og PPtjenesten arbeidet med å kanalisere ressursene til småskoletrinnet. Det prøves ut alternative tiltak som erstatter spesialundervisning for elevene som ble tilrådd fra to til fire uketimer. Spesialundervisning for denne gruppen, som har moderate eller små vansker, har vist seg å gi spesielt liten effekt. Elever med sosioemosjonelle vansker kan oppnå bedre resultater med andre typer hjelpetiltak. Skolene prøver også ut tiltak for læring av basisferdigheter gjennom praktisk tilnærming. Gruppetilbud med verkstedarbeid på Korsen er et slikt tiltak. For elevene med ekstra store spesialundervisningsbehov er det etablert et felles kommunalt tilbud to dager pr. uke. Dette gjelder elever som har lite utbytte av opplæring i klassen. Opplæring av fremmedspråklige elever er samlet ved Støren barneskole der det er etablert en mottaksklasse. Her lærer elevene norsk språk og får undervisning om norsk samfunnsliv. Elevtallet i denne klassen er økende, og aldersspennet er stort. Dersom elevtallet fortsetter å øke, må klassen deles. IKT/digitale verktøy Det er utarbeidet en egen IKTplan for skolene. Planen angir mål for oppgraderinger for hvert år. Alle lærere ved samtlige skoler har nå egen bærbar PC og egen kommunal epostadresse. Budal skole vil få tidsmessige nettforhold når byggingen er ferdig. Læringsplattformen IT`s Learning implementeres nå i skolene. Skolene kan tilby foreldre tilganger til plattformen, slik at de kan kommunisere med lærerne og motta informasjon om elevens læringsutvikling. Tverrfaglig samarbeid Skolene deltar i tverrfaglig ressursteam sammen med barnevern, psykiatri, helsesøster og PPT som ledd i arbeidet med å sikre helhetlig tilrettelegging og oppfølging av den enkelte elev. Videre har skolene samarbeid med barnehagene om tiltak for å tilrettelegge for en god overgang mellom disse to nivåene i opplæringsløpet. Det er også samarbeid mellom bl.a. rådgiver, sosiallærere og PPT for å sikre en forsvarlig overgang mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, og mellom Side130 45

131 ungdomstrinnet og videregående skole. Ny Givprogrammet og hospiteringsordningene for elever i 10.klasse innbefatter tett samarbeid mellom lærere i ungdomstrinnet og lærere i videregående skole. Samarbeidet mellom PPT og skolene er intensivert gjennom implementeringen av LPmodellen. PPtjenesten skal veilede atten lærergrupper fire ganger i året i tre år. Arbeidsmiljø og effektiv drift Rehabiliteringsarbeidet ved Soknedal skole er sluttført med unntak av uteområdet. Budal skole vil kunne flytte inn i rehabiliterte lokaler ved årsskiftet. Med dette ligger alt godt til rette for effektiv drift og gode fysiske arbeidsmiljø. Etter noe tid har personalet i de nye skolebyggene «bodd seg inn», og utnytter effektiviseringsmulighetene som finnes. Ved GSK gir samlokaliseringen plass for å ta inn en midlertidig elevtallstopp ved at ungdomsskolen låner rom fra fellesareal og videregående skole. Nærværsgraden i skolene er relativt stabil, men de siste årene registreres det en økning ved enkelte enheter. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Hovedutfordringen for skolene i Midtre Gauldal er å kunne tilrettelegge for økt læringsutbytte for elevene gjennom en bedre tilpasning av opplæringen til den enkelte. Antallet elever med spesialundervisning er fortsatt høyt i kommunen, selv om det er blitt færre i ungdomsskolen. Det må arbeides videre med alternative tilpasninger for elever som tradisjonelt har fått spesialundervisning få timer i uka, og for dem som har behov på grunnlag av problemer i læringsmiljøet. Innføring av LPmodellen skal kunne bidra til at personalet finner løsninger på vansker som er relatert til læringsmiljø. Mulighetene til å kunne videreutvikle kvaliteten i opplæringen ligger i systematisk utviklingsarbeid og motiverte lærere ved at det tilrettelegges for kompetanseheving gjennom lokalt og regionalt nettverksarbeid. Lærernes holdninger til og kompetanse i forhold til elevvurdering, er av avgjørende betydning når det gjelder tilpasset opplæring. Utvikling av et felles system for elevvurdering i kommunen gir en mulighet for å komme videre på dette området, det samme gjør videreføringen av Vurdering for læring. Utfordringer knyttet til elevenes motivasjon synes å være økende, spesielt på ungdomstrinnet. Noe av årsaken kan være at opplæringen er for lite praktisk. Forskning og egne målinger og resultater viser at dette i særlig grad gjelder guttene. Alt tyder på at mer praksisrettet undervisning er veien å gå for å fange opp disse elevene, slik at de får oppleve gleden av mestring og personlig utvikling. En slik tilrettelegging av opplæringen videreutvikles med prosjektet «Korsen», og alle elever på trinn i kommunen skal kunne dra nytte av denne læringsarenaen. I 2011 la Kunnskapsdepartementet fram egen ungdomsskolemelding. Den er i 2012 fulgt opp av en ungdomsskolestrategi. Dette er en nasjonal satsing for ungdomstrinnet på områder som klasseledelse, regning, lesing, skriving og valgfag. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt inn en pott for økt lærertetthet i ungdomsskolen som det kan søkes på etter gitte kriterier. I denne satsingen ligger muligheter for resultatforbedring og økt mestringsopplevelse for elevene i siste del av grunnskolen. Side131 46

132 Forskning viser at foreldrenes delaktighet i barns/unges læring har svært stor betydning for hvilke resultater den enkelte elev oppnår. Skolene har mye å hente ved å øke kvaliteten på samarbeidet med foreldrene og å legge til rette for økt foreldremedvirkning. Organisering og ressursutnytting Nye, moderniserte skolebygg gir nye muligheter for organisering og ressursutnytting, blant annet gjennom mer samarbeid på tvers av årstrinnene. Enhetslederne i Budal og Soknedal peker også på at en samlokalisering av skole og barnehage vil gi ytterligere muligheter for fleksibel bruk av lokaler og personale, samt at det legger til rette for et enda tettere faglig samarbeid. Skolene på Støren står overfor utfordringer med stadig flere fremmedspråklige elever. Det er behov for ressurser i form av spesialutdannede lærere, egnede lokaler og flere mottaksklasser. Skolene peker også på behovet for ressurser til tidlig innsats og alternativ læringsarena når rammen for skolene fastsettes. Rektorene opplever det som en spesiell utfordring å få ressursene til å strekke til i forhold til at det er mange elever i kommunen med vedtak om spesialundervisning. IKT/digitale verktøy Kommunen har fortsatt flere uløste oppgaver når det gjelder IKT i grunnopplæringen. Utstyret er langt på vei på plass, så det viktigste nå er å sikre effektiv drift. Viktig er det også at enhetsledere samtidig følger opp det pedagogiske personalet, slik at det digitale verktøyet blir utnyttet og at elevene får den opplæringen de skal ha i henhold til læreplanene. Med innføringen av læringsplattformen It`s Learning åpnes en kanal for bedre samarbeid mellom foreldre og skole. Denne gir også foreldrene en ny mulighet til mer aktivt engasjement i barns/unges skolearbeid. Tverrfaglig samarbeid Gjennom Kunnskapsløftet understrekes viktigheten av helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Det pekes på at dette kan bidra til å gi elevene en likeverdig og tilpasset opplæring. Muligheten for å videreutvikling på dette området ligger i at det nå er gjennomgående læreplaner for alle årstrinn, en inndeling av grunnskolen i et småskoletrinn og et ungdomstrinn og at 25 % av timetallet kan disponeres for lokal tilrettelegging. Det er viktig at skolene nyttiggjør seg disse mulighetene. For Midtre Gauldal vil samlingen av ungdomsskoleopplæringen ved en skole som er samlokalisert med den lokale videregående skolen, legge til rette for helhet og sammenheng på en unik måte. Det foreligger rutiner for tverrfaglig samarbeid i ressursteam i kommunen. Ressursteamet er revitalisert det siste året. I dette ligger gode muligheter for samarbeid om forebyggende arbeid blant barn og unge. Arbeidsmiljø og effektiv drift Oppgraderte skolebygg gir muligheter for en effektivisering av både det pedagogiske arbeidet og den tekniske driften. Utfordringen blir å sikre at mulighetene blir utnyttet, særlig gjelder dette på det pedagogiske området. Det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer ved sykefravær. Side132 47

133 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Opplæringen Overgangene: Samarbeidsprosjekt mellom alle skoler og barnehager med fokus på overgangen fra barnehage og skole videreføres. *Samarbeidsprosjekt mellom lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn igangsettes. Indikator for måloppnåelse: Elevene i 8.trinn oppnår resultater som gjennomsnittet for fylket i nasjonale prøver. Tidlig innsats: Tiltak for lesing videreføres. X X X X *Tiltak for regning utvikles og igangsettes, nettverksgrupper for lærere etableres og utprøving av nye læringsmetoder starter. *Tiltak for engelsk utvikles og igangsettes. Indikator for måloppnåelse: Antall elever i 2.trinn som får resultater på laveste mestringsnivå i basisfag halveres ift Resultatene fra nasjonale prøver i 5.trinn holder nivået fra 2012 eller blir bedre. Læringsmiljøet: *LPmodellen (verktøy for utvikling og forbedring av læringsmiljøet i klassene) implementeres i skolene Prinsippene fra prosjektet Vurdering for læring videreføres Indikatorer for måloppnåelse: Resultatene fra Elevundersøkelsen (på områdene mestring, faglig utfordring, trivsel med lærerne og sosial trivsel) blir bedre enn i Personalet Personalet besvarer Lærerundersøkelsen hvert år, og Medarbeiderundersøkelsen annethvert år. Lederne får veiledning i bruk av prøvetid for nyansatte. Lederne skal ha faste møter med tillitsvalgte og verneombud. Mål: Nærværsprosenten skal være 95. Brukere Foreldre Foreldrene blir gjort kjent med betydningen av involvering i barns/unges skole og læringsarbeid. Foreldres medvirkning styrkes gjennom aktiv bruk av Iæringsplattformen It`s Learning. Alle foreldre får tilganger til plattformen. Foreldrearbeidsutvalgene på skole og kommunalt nivå bidrar til at bruken av plattformen utvikles. Alle foreldre blir informert om sine barns/unges resultater på kartlegginger og nasjonale prøver. De blir også gjort kjent med gjennomsnittlig resultatnivå for skolen/fylket og landet. X X X X X X X X X X X X X X X X X X X 48 Side133

134 Foreldrene anmodes om å besvare foreldreundersøkelsen, og skolene/fau legger til rette for at flest mulig gjør dette. Indikatorer for måloppnåelse: 60 % av foreldrene besvarer foreldreundersøkelsen. På spørsmålene i undersøkelsen om dialog / medvirkning og støtte fra foresatte oppnår kommunen vesentlig bedre resultat enn i Utstyr *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres så langt det er økonomisk mulig x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Skolefritidsordningen Status Skolenes rapportering viser at det i høst er totalt 71 elever ved kommunens skolefritidsordninger. Tilbudene elevene benytter seg av er fra 4 til 27 timer pr. uke. Dette betyr at antallet elever varierer mye fra dag til dag, og fra time til time. De fleste elevene går i første eller andre klasse, mens bare noen få elever går i tredje og fjerde klasse. Ved Singsås skole tilbys ordningen også til elever på mellomtrinnet. Utover våren blir det som regel færre og færre som benytter tilbudet. Ved noen av skolene samarbeides det med barnehagen for å få til et best mulig tilbud morgen og ettermiddag. I Soknedal tilbys SFO i alle ferier, noe som viser seg å være et populært tiltak. Utfordringer og muligheter i perioden Skolefritidsordningen ved de fleste skolene har et relativt variert tilbud. Det lages en aktivitetsplan for hver måned, og det legges til rette for et trygt opphold med lek, kultur og fritidsaktiviteter. Hovedutfordringen er å kunne gi et variert tilbud til alle innenfor gjeldende ressursramme. Mulighetene ligger først og fremst i å øke brukerbetalingen, samt gjennom mer samarbeid med personalet i skolen, barnehagen og frivillige organisasjoner der det ligger til rette for dette rent praktisk. Det er også en utfordring å få ordningen med leksehjelp til å fungere i tråd med nasjonale ønskemål. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Øke andelen brukere av SFO x x x Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO x x x Videreutvikle ordningen med leksehjelp x Skolens plan for sosial ferdighetslæring implementeres i SFO x Side134 49

135 Barnehagene Lovgrunnlag: Lov om barnehager Området omfatter: Enhet Antall barn Ansatte Årsverk Finansiering Støren barnehage , Fagerlia barnehage , Singsås barnehage , Budal barnehage , Kommunale barnehager , ) Private barnehager , ) Totalt , (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) 1) Netto driftsutgift for de kommunale barnehagene. Summen inkluderer utgifter til styrket barnehagetilbud budsjettert på felles barnehage. 2) Kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Status for området Kvalitet Barnehagen er et pedagogisk tilbud der mange faktorer bidrar til kvaliteten. Nasjonalt er kompetansen hos personalet og antall ansatte pr. barn to av de viktigste indikatorene på god kvalitet. Barnehagene i kommunen har en felles kompetanseplan som bygger på statlige og regionale føringer. Barnehagene deltar i regional kompetanseheving gjennom samarbeidet i Gauldalsregionen. De kommunale barnehagene i Midtre Gauldal har lengre daglig åpningstid enn barnehager i andre kommuner. Bemanningen er gjennom kommunestyrevedtak økt til samme nivå som for de fleste andre kommuner (3 voksne pr. 18 barn over 3 år), men åpningstiden gjør den reelle voksentettheten lavere. Det ble gjennomført brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene i Resultatene på brukerundersøkelsen viser store variasjoner mellom de ulike barnehagene i kommunen. Kommunesnittet ligger omtrent på samme nivå som for SørTrøndelag og noe under landssnittet. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har vedtatt at brukermedvirkning og respektfull behandling skal være fokusområde for alle barnehagene. Ny Singsås barnehage er tatt i bruk høsten 2012 og ny Budal barnehage vil bli tatt i bruk ved nyttår Når disse barnehagene er godkjent vil alle barnehagene i Midtre Gauldal ha fått fornyet godkjenning etter både barnehagelov og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Sør Landet KOSTRA kvalitetsindikatorer for barnehage MGK Kostra gr.10 Tr.lag 91,6 % 88,5 % 93,1 89,6 % Andel barn 15 år med barnehageplass % Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 85,7 % 44,9 % 21,7 31 % Side135 50

136 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen pedagogisk utd. % 94,4 % 85,3 % 93,8 85 % % 54,8 % 29,9 % 36 % 25,1 % Andel barn i alderen 15 år med barnehageplass i Midtre Gauldal er 91,6 %. Dette er noe høyere en andelen på landsbasis, men noe lavere enn for SørTrøndelag. Når det gjelder daglig åpningstid skiller Midtre Gauldal seg kraftig ut ved at hele 85,7 % av barnehagene er åpen mer enn 10 timer. Tallene for landet er 31 % og for SørTrøndelag 21,7 %. Åpningstidens lengde gir ikke noe mål på hvor god kvaliteten i barnehagen er for barna, men sier noe om tilgjengeligheten og fleksibiliteten for foreldre. Lang åpningstid gjør den reelle voksentettheten mindre. I Midtre Gauldal er andel styrere og pedagogisk ledere som har godkjent utdanning høyere enn landssnittet og om lag på samme nivå som i SørTrøndelag. Denne indikatoren sier noe om hvor kvalifisert personell barnehagene har i forhold til kravet i barnehageloven om utdanning for pedagogiske ledere og styrere. Når det gjelder assistentene i barnehagen er andelen som har fagutdanning eller pedagogisk utdanning langt høyere i Midtre Gauldal enn i SørTrøndelag og i landet. Organisering og ressursutnytting Ved hovedopptak i 2012 hadde kommunen full barnehagedekning i forhold til å ivareta retten til barnehageplass. Kommunen har imidlertid ikke full barnehagedekning i forhold til det totale behovet, da det er ventelister med barn som enten er for unge i forhold til rettighetskravet eller barn som har flyttet til kommunen/søkt etter hovedopptaket. Disse barna har rett til plass fra høsten Pr står om lag 30 barn på venteliste for plass høsten 2012/vinteren 2013, de fleste av disse har søkt barnehageplass i barnehagene på Støren. Det er en kraftig økning i minoritetsspråklige barn, både i barnehagene på Støren og på venteliste. Omtrent 40 % av barna på venteliste til barnehagene på Støren har minoritetsspråklig bakgrunn, de fleste fra østeuropeiske land. I Singsås er nytt barnehagebygg tatt i bruk fra august 2012 og i Budal vil nytt bygg tas i bruk ved nyttår For Støren har Liøya private barnehage startet utbygging av to nye avdelinger. For høsten 2012 har barnehagen en midlertidig avdeling på Korsen som flyttes over til nye lokaler fra KOSTRA prioritering og produktivitet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale nettoutgifter Antall barn pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal barnehager pr. oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr.) Kostra Sør Landet MGK gr.10 Tr.lag 10,1 % 13,2 % 16,1 % 14,6 % 7,1 6,6 6,6 6, Midtre Gauldal bruker 10,1 % av kommunens totale nettoutgifter på barnehage, noe som er lavere Side136 51

137 enn både landet og SørTrøndelag. Denne indikatoren sier noe om kommunens prioritering av barnehagesektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. De kommunale barnehagene i Midtre Gauldal har flere barn pr. årsverk enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnitt (6,3). De korrigerte brutto driftsutgiftene i kommunale barnehager pr. oppholdstime ligger lavere enn andre kommuner, mens overføringen til de private barnehagene ligger over landsgjennomsnittet. Dette skyldes bl.a. at Midtre Gauldal kommune har vedtatt 100 % kompensasjon for de private barnehagene, mens forskriften sier 92%. IKT/digitale verktøy Det er variasjoner barnehagene i mellom mht hvor mye det er investert på dette området, både hva gjelder utstyr og kompetanse. Dette er også tilfellet når det gjelder IKT som administrativt verktøy for å effektivisere driften. Infrastruktur og tilganger er under utvikling, og gjennom rehabilitering og nybygg vil dette kunne forbedres enda mer. Det er varierende bruk av pedagogisk programvare i barnehagen, og det arbeides for å finne gode system for felles bruk og utveksling av erfaringer. Tverrfaglig samarbeid Det foreligger rutiner for tverrfaglig samarbeid i ressursteam. Dette er et samarbeid mellom barnehagene, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevernstjenesten, helsetjenesten ved helsesøster og psykiatritjenesten. Samarbeid med ulike instanser fungerer godt i veiledning, utredning og ansvarsgruppemøter rundt barn det er meldt bekymring for eller hvor det foreligger vedtak om hjelp og støtte. Kommunen har mottatt skjønnsmidler til prosjektet Fra magefølelse til handling som er et tiltak for å øke kompetanse og utarbeide system for tidligere innsats til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Barnehagene har sammen med skolene utarbeidet en plan med tiltak for å bedre overgang barnehage skole. Planen foreligger som brosjyre som blant annet deles ut til foreldre til skolestartere i barnehagen. Førskolelærere og lærere samarbeider om å utarbeide progresjonsplaner for 4 til 8 åringene i lesing og regning Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres i henhold til kommunens planer og resultatene følges opp på den enkelte arbeidsplass. De ansattes gjennomsnittsalder er stadig høyere. Det vil i løpet av få år bli behov for seniorpolitiske tiltak. Barnehagenes hverdag kan gi noen utfordringer knyttet til evnen og muligheten til å gå i helstilling frem til pensjonsalderen. De aller fleste av barnehagene i kommunen har hatt utfordringer i forhold det fysiske arbeidsmiljøet. Rehabilitering og nybygg skal kunne bidra til å effektivisere driften gjennom å øke oppvekstområdenes muligheter til sambruk og samarbeid av både bygg og personale. Tjenesteproduksjonen kan effektiviseres og kvalitetssikres ytterligere gjennom at det utarbeides felles prosedyrer for de viktigste arbeidsprosessene og ytterligere koordinering av ulike barnehagefaglige oppgaver. Side137 52

138 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Fra sentralt hold settes det stort fokus på barnehagenes kvalitet. Dette gjenspeiler seg i flere utredninger og stortingsmeldinger. Ett gjennomgående fokus er viktigheten av personalets kompetanse. Barnehagene i kommunen har et personale med høy kompetanse og med et stort engasjement for pedagogisk arbeid. Statsbudsjettet varsler økende innsats på kompetanseheving for ansatte i barnehagesektoren med spesielt fokus på assistenter. Barnehagene i Midtre Gauldal har som målsetting å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet. Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert andre år. Barnehagene skal i perioden fram mot neste brukerundersøkelse i 2014 jobbe systematisk for å øke foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet. Barnehagene har få menn i personalgruppene. I tillegg har mange gutter i barnehagen få mannlige rollemodeller i sin hverdag. Barnehagens kultur, innhold og pedagogiske grunnsyn er i hovedsak bygd på kvinnelig grunnsyn og kompetanse. Rekruttering av flere menn til barnehagen bør være et prioritert område. Barnehagene må heve kompetansen rundt gutters pedagogiske behov og kartlegge egen pedagogiske virksomhet med fokus på kunnskap om likestilling, tilrettelegging for gutter i hverdagen og voksenrollen. Mange foreldre i Midtre Gauldal har lang reisevei til arbeidsplassen, og mange vurderer lang åpningstid som en kvalitet ved kommunens barnehager. På samme måte vurderer mange sommeråpne barnehager som et gode. En endring på disse områdene vil av mange foreldre oppleves som en reduksjon i kvalitet. Åpningstid og bemanning må vurderes spesielt i forhold til små barnehager for å sikre et forsvarlig tilbud. Våren 2012 ble NOU 12:1 Til barnas beste ny barnehagelovgivning lagt fram. Den foreslår omfattende endringer i barnehageloven som vil få økonomiske og praktiske konsekvenser for kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Våren 2013 følges forslagene opp i en stortingsmelding. Viktige forslag til endringer er innføring av 2 opptak i året, økt pedagogtetthet i barnehagen og bemanningsnorm på 1:3 for barn under 3 år og 1:6 for barn over 3 år. Organisering og ressursutnytting For å kunne ivareta retten til barnehageplass fremover må det ut fra SSB`s prognoser iverksettes utvidelse og nybygg av barnehager i planperioden Antall barn i alderen 05 år vil øke fra 395 i 2012 til 499 i 2016 hvis prognosene slår til. Utfordringen er å forutse hvordan økningen fordeler seg i de ulike kommunedelene, men man må anta at hovedtyngden vil skje på Støren. For Støren har Liøya private barnehage startet utbygging av to nye avdelinger. For høsten 2012 har barnehagen en midlertidig avdeling på Korsen som flyttes over til nye lokaler fra Liøya barnehage vil ha ledig kapasitet til å åpne ytterligere en ny avdeling i Dette vil kunne avhjelpe noe av behovet for høsten Prognosene tilsier at det i tillegg må bygges en ny barnehage for Støren skolekrets i økonomiplanperioden. Det må vurderes fortsatt drift i midlertidige lokaler på Støren fram til ny barnehage står klar. Side138 53

139 I Soknedal er ny barnehage under planlegging. Denne skal gi plass til dagens barn i Fagerlia barnehage og Soknedal menighetsbarnehage som er vedtatt nedlagt. I tillegg må det i ny barnehage tas høyde for økning i antall barn. Det må vurderes drift i midlertidige lokaler fram til ny barnehage står klar. Barnehagene fikk gjennom kommunestyrevedtak i 2011 en minimumsnorm for bemanning, men de lange åpningstidene i barnehagene gjør den reelle voksentettheten lavere. Det er ikke mulig å redusere bemanningen uten at det fører til redusert åpningstid eller at det går på bekostning av kvaliteten i barnehagen. Det er en utfordring å få tid til refleksjon, kompetanseheving og samarbeid innefor de rammer barnehagene har. Ved reduksjon i bemanning er det viktig med en avklaring på hvilke oppgaver barnehagen skal nedprioritere for å få tid til barnehagens basisaktiviteter å gi barn et godt pedagogisk tilbud. I dag benyttes bl.a. mye ressurser til håndtering av mat/måltid i barnehagen og det må bl.a. vurderes å innføre at barna tar med matpakke hjemmefra. Barnehagene på Støren har etter hvert fått en stor gruppe barn med annet morsmål enn norsk. Ved Støren barnehage er 16 (17 %) av barna minoritetsspråklige. I tillegg kommer en gruppe med 7 barn der den ene av foreldrene er minoritetsspråklig. Det er en utfordring å kunne gi de minoritetspråklige barna et barnehagetilbud så raskt som mulig etter at de kommer til kommunen. Pr. i dag kan de stå opp til et år på venteliste fra de kommer til de starter i barnehagen. Barnehagene må samarbeide og utvikle gode tilbud slik at disse barna får en god start og god oppfølging i barnehagen. Videre er det viktig å legge til rette for et godt samarbeid med foreldre uten språklige hinder. Barnehagene har behov for økte ressurser og økt kompetanse for å kunne ivareta dette. IKT/digitale verktøy Tilgang til datamaskiner og andre digitale verktøy er hovedutfordringen i forhold til pedagogisk satsing. Muligheten ligger i en mer systematisk oppfølging av vedtatt IKTplan for skolene og barnehagene. Barnehagene har fortsatt store utfordringer i forhold til infrastruktur slik at hele personalet er på nett. Det er viktig at barnehagene arbeider for å motivere personalet til kompetanseheving i IKT som pedagogisk verktøy. Det er en del utfordringer knyttet til dagens barnehageadministrative program og det bør vurderes om kommunen skal bytte leverandør. Tverrfaglig samarbeid Barnehagene skal videreføre det gode samarbeidet med de ulike instanser i kommunen. Gjennom prosjektet Fra magefølelse til handling skal samarbeid og arbeidsmetoder systematiseres og forbedres. Dette omhandler både samarbeidsformer og systemer som allerede er etablert og nye tiltak der dette er nødvendig. Ressursteam er en slik samarbeidsform som må utvikles for å fungere bedre som redskap for å fange opp barn det er grunn til å gi ekstra oppmerksomhet i forhold til en bekymring. Arbeidsmiljø og effektiv drift Barnehagene vil gjennom rehabilitering og nybygg få muligheter til både å få moderne bygg tilpasset dagens behov. Byggeprosjektene gir også muligheter til å ivareta både ergonomiske og andre faktorer som har betydning for det fysiske arbeidsmiljøet. Samtidig kan planleggingsprosesser gi stimulerende effekt for samarbeid og faglig utvikling. Nybygg kan også gi positive driftsmessige konsekvenser. Personalet i barnehagene har en stadig høyere gjennomsnittsalder. Utfordringene er å Side139 54

140 utvikle gode seniortiltak med virkemidler tilpasset barnehagehverdagen slik at man kan gi personale muligheter til å stå i jobben frem til pensjonsalderen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Gjennomføre og følge opp resultater i brukerundersøkelse x x x x Utvikle en målrettet, systematisk og langsiktig kompetanseplan og rekrutteringsplan x x x Utarbeide en plan for seniortiltak barnehage x x Utarbeide strategi for å rekruttere menn til barnehagene x x Utarbeide en pedagogisk plattform for Midtre Gauldalbarnehagen som bygger på formålparagrafen x x Opplæring i ASQ og ASQSE, et verktøy for kartlegging av barns psykiske helse x x Plan for overgangen fra barnehage og skole følges opp og implementeres. Progresjonsplaner utarbeides x x x x *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres x x x *Øke kompetanse og gjennomføre kartlegging av barnehagenes tilrettelegging for gutter x x Prosjekt Ekstern vurdering videreføres i samarbeid med Nea. Ekstern vurdering av alle barnehagene i løpet av x x x x perioden *Videreføring av prosjektet Fra magefølelse til handling x x *Vurdere anskaffelse av nytt barnehageadministrativt program x Utarbeide strategi for kommunens arbeid med minoritetsspråklige barn x x Tiltak merket med* betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side140 55

141 Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring Lovgrunnlag: Lov om kulturskoler, Lov om voksenopplæring, Lov om bibliotek, Lov om kulturminnevern, Opplæringsloven Området omfatter: Tjenester Elever Elever med norskopplæring Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Kulturskolen , Voksenopplæring 13*) , Det generelle kulturområdet 3 1, Biblioteket 2 1, Støren kulturhus 2 1,50 98 Sum 32 13, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) *) 4 med rettigheter etter opplæringsloven Kulturskolen Status for området Kulturskolen er en sentral aktør og viktig drivkraft innenfor kulturlivet i kommunen. Det gis et bredt tilbud innenfor musikk, sang, bilde, dans, drama og musikkteknologi. Det gjennomføres mange faste årlige arrangement som blant annet Gaularock, barnas og ungdommens kulturmønstring, kulturleir (kulturskolens sommertilbud), stjerneskimmerkonsert, sommerkonsert, juleforestilling, m.fl. Kvalitet Det arbeides kontinuerlig med å utvikle kvaliteten på kulturskoletilbudet, og de fire prinsippene i Kvalitetssirkelen legges til grunn i dette arbeidet; planlegge utføre evaluere korrigere. Det er vanskelig å måle kvalitet på kulturuttrykk, men et viktig signal er om elevene fortsetter over tid. Kulturskolen gjennomførte i 2011 en brukerundersøkelse blant foreldre og elever. Tilbakemeldingene viser en stor tilfredshet blant elevene. Undersøkelsen viser ellers at kommunikasjon og informasjon til brukerne kan forbedres, og da ta i bruk internett som hjelpemiddel for å nå brukerne raskt og effektivt. Lærerstaben i kulturskolen bør være bredt sammensatt når det gjelder fagkompetanse og aldersammensetning. Det arbeides med en bemanningsplan for å møte framtidens utfordringer. Organisering og ressursutnytting Skolen drives etter en desentralisert modell som innebærer at undervisningen foregår i alle oppvektsområdene i kommunen. Noen av tilbudene er spisset og lagt til de stedene i kommunen der påmeldingen er størst. Undervisningen foregår for det meste etter skoletid for de eldste elevene. De Side141 56

142 yngste har en del av undervisningen innenfor ordinær skoletid. Dette skjer i samarbeid med skolen og etter samtykke fra foreldrene. Det er stort fokus på at elevene skal øve på å framføre det de har lært. Gjennom slik aktivitet kan elevene utvikle selvtillit og selvinnsikt. Det er også viktig at elevene har generalprøve før forestilling. Dette gir økt kvalitet i utførelsen og større trygghet for alle i en produksjon, både elever og teknisk personell. Støren kulturhus har gitt kulturskolen større muligheter for samarbeid mellom de forskjellige disiplinene og andre samarbeidspartnere som blant annet Frivilligsentralen. Det gir muligheter for fine forestillinger, her kan nevnes storsatsingen i 2011, Putti Plutti Pott, som var et samarbeid mellom dans, drama, sang og visuelle kunstfag. IKT/digitale verktøy I nasjonale styringsdokumenter går det tydelig fram at kulturskolen skal være et ressurssenter i kommunene på kompetanse og utstyr. Det arbeides kontinuerlig med å heve kompetansen hos lærerne spesielt på dette feltet. Mange av elevene bruker også de digitale verktøyene. Kulturskolen har tilbud om undervisning i sceneteknologi med hovedfokus på lyd og lys. Dette er områder man ønsker å utvikle videre. Ved Gauldal skole og kultursenter finnes et rom som er planlagt for musikkteknologi og studiovirksomhet i sambruk mellom kulturskolen og ungdomsskolen. Dette rommet er pr i dag ikke godt nok utnyttet. Det mangler en del utstyr for å gjøre rommet funksjonelt. Internett brukes som verktøy i undervisningen i kulturskolen, tilgangen til internett er tilfredsstillende på alle skolene i kommunen for de lærerne som har kommunal pc, for de lærerne uten kommunal pc er dette en utfordring. Tverrfaglig samarbeid Det er et tett samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen på mange områder, som timeplanlegging, utnyttelse av spesialrom, utstyr, oppsetninger, musikkprosjekt, Den Kulturelle skolesekken og kompetanseheving. Det er etablert et samarbeid med barnehagene hvor det gis et kulturtilbud i ordinær barnehagetid. De økonomiske forhold rundt dette tilbudet må avklares dersom det skal videreføres. Samarbeidet med Gauldal videregående skole og Støren ungdomsskole fungerer godt på mange områder og kan fortsatt videreutvikles. Arbeidet elevene ved Støren ungdomsskole gjorde for kulturskolen ved bygging av kulisser til ulike oppsettinger er et godt eksempel på dette samarbeidet. Alle skolekorpsene i kommunen bruker kulturskolen til opplæring av sine medlemmer. Korps og kor kjøper dirigenttjenester av kulturskolen. I flere år har kulturskolen hatt et meget godt samarbeid med helsesenteret på Støren. En dag pr. uke har to pedagoger drevet musikkaktivisering for brukerne. Målet for denne aktiviteten er Livskvalitet for eldre gjennom musikkaktivisering. Det synes som at aktiviteten gir gode resultater. Høsten 2012 er kulturskolen veiledere for lærerstudenter. Side142 57

143 Høsten 2012 gir Støren ungdomsskole tilbud i valgfaget Produksjon for sal og scene. Kulturskolen er ungdomsskolen samarbeidspartner i dette. Over tid har medarbeidere i kulturskolen opparbeidet kompetanse på dette området. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeiderundersøkelser gjennomføres i henhold til kommunens planer. Ut fra resultatene fra disse undersøkelsene innrettes arbeidet på en slik måte at arbeidsmiljøet skal være preget av åpenhet, inkludering og godt samarbeid. Den desentraliserte måten å drive kulturskoleopplæringen på er kanskje ikke den mest effektive, men gjennom en slik modell oppnår man stor oppslutning om kulturskolen på grendeskolene, og tilbakemeldingene viser at brukerne synes å være fornøyd. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kulturskolen i Midtre Gauldal arbeider etter Norsk Kulturskoleråds visjon, kulturskole for alle. Aktiviteten kjennetegnes av høy kvalitet, rikt mangfold og ivaretar både bredde og talent. Brukerundersøkelser gjennomføres for å kartlegge brukernes opplevelse av kvaliteten. Fokusområder etter siste undersøkelse er kommunikasjon og informasjon. Det er iverksatt forbedringstiltak på bakgrunn av resultatet av denne undersøkelsen. Det gjennomføres trekantsamtaler med elev, foreldre og lærer i løpet av året. Denne formen for samtaler gir nyttig informasjon om hva som forventes både av skolen, lærer, elev og foreldre. Det gjennomføres foreldremøter og det er utarbeidet en egen brosjyre for kulturskolen. Det arbeides med å lage fagplaner i alle disipliner, dette er en utfordring siden det ikke finnes lærebøker i alle fag. Kulturskolen har som mål å bidra til at Gauldal skole og kultursenter blir et kompetansesenter for sal og sceneproduksjon. Dette gjøres ved å utnytte det tekniske utstyret enda bedre og samarbeide enda tettere med skolene. Organisering og ressursutnytting Gjennom samlokaliseringen med Støren ungdomsskole og Gauldal videregående skole ligger det nå bedre til rette for prosjekter som kan oppleves mer spennende for eldre elevene, noe som kan bidra til at de fortsetter etter barneskolen. Kulturskolen ønsker å utvikle samarbeidet slik at det blir større og bredere. Dette gjennom felles møter hvor samarbeid om prosjekter og utnyttelse av hverandres ressurs forbedres. Kulturskolen ønsker et godt samarbeid med grunnskolene om løsninger som er til beste for elevene. Der arbeides for at noe av undervisningen kan foregå i SFOtida. Det er behov for å bedre informasjonsflyten og dialogen i kulturskolen. Det vil spesielt bli lagt vekt på ytterligere delegering av oppgaver og bruk av trekantsamtalen som verktøy for å oppnå god dialog med foreldre, elever og lærere. Side143 58

144 Flere av lærerne i kulturskolen går i små stillingsandeler, og det er ikke uvanlig med engasjement i flere kommuner samtidig. Det arbeides kontinuerlig med å få tilsatt lærere i større stillinger slik at de kan delta mer i planlegging og samarbeid med kollegaer. Dette arbeidet er godt i gang og vil fortsette også i IKT/digitale verktøy Flere av lærerne har høy kompetanse i bruken av IKT/digitale verktøy, noe som bør utnyttes mht organisering og gjennomføring av opplæringen. Mangel på pc er blant lærerne er en utfordring som gjør at en ikke får utnyttet kunnskapen lærerne har godt nok. Det arbeides for at musikkteknologirommet kan utnyttes på en bedre måte ved at investeres i nødvendig utstyr og møbleres og organiseres på en hensiktsmessig måte. Tverrfaglig samarbeid Det ligger store muligheter i å videreutvikle samarbeidet med de som har tilhold på Gauldal skole og kultursenter, både når det gjelder ansatte, utstyr og kompetanse. Det er en utfordring å synliggjøre kulturskolens aktiviteter på en slik måte at det skapes forståelse for at kulturarbeid er viktig og at det krever systematisk innsats. Gjennom Barnas Kulturmønstring synliggjøres de yngste elevenes aktiviteter. Dette er et samarbeid mellom kulturavdelingen, Musikkrådet og kulturskolen. Ungdommens Kulturmønstring er et samarbeid mellom kulturavdelingen, ungdomsrådet og kulturskolen, og gjennom denne synliggjøres de eldste elevenes aktiviteter. Gjennom samarbeidet med Støren Helsesenter nås en gruppe eldre som har stort utbytte av kulturskolens aktivitet. Dette er et samarbeid som bør videreutvikles. Handlingsmål for perioden Kulturskolen Generalprøve før alle elevframføringer x x x x * Styrking av opplæringen gjennom innkjøp av utstyr til musikkteknologi; musikk/data, lyd og lys x x x x Forbedret info til våre brukere ved å utvikle innholdet på hjemmesiden x Lage bedre rutiner for starten av skoleåret med tanke på utog innmelding og timeplanarbeid for lærerne. x Rapportering/oppmøtelister føres og leveres Gjennomføres trekantsamtaler x x x x *Arrangere Ungdommens Kulturmønstring, fylkesmønstring 2013 i Midtre Gauldal x Videreutvikle forestillinger og framføringer i kulturskolen ved å gjennomføre forestillinger en på høsten og en på våren x x x x Utarbeide fagplaner i alle disipliner x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme, finansiering gjennom eksterne midler eller gjennom samarbeid med andre kommunale enheter. Side144 59

145 Voksenopplæring Status for området Kvalitet Undervisningen på Lysgården preges av at bygningsmassen er dårlig og lite tilrettelagt for personer med bevegelsesproblemer. Lysgården mangler universell utforming. Brukerundersøkelser er gjennomført og viser at elevene på norskopplæringen trives svært godt og at de har godt utbytte av undervisningen. Målsettingen innenfor norskopplæringen i Midtre Gauldal er at alle elever skal avlegge norskprøven. Status er at alle elever avlegger norskprøve 1 og nesten alle norskprøve 2. Det er gode resultater på norskprøve 2 og norskprøve 3 muntlig, men resultatene på norskprøve 3 skriftlig er ikke så bra. Det arbeides kontinuerlig med å tilrettelegge undervisningen etter elevenes behov og livssituasjon. Organisering og ressursutnytting I norskopplæringen organiseres undervisningen i to grupper; en for nybegynnere og en for videregående. Elevene på gruppe 2, de videregående, har en eller to dager der de er i arbeid (språkpraksis). IKT/digitale verktøy På norskopplæringen er det innkjøpt 2 prosjektorer og 7 bærbare pc er. Pc ene er nå trådløse og blir mye brukt i undervisningen. På voksenopplæringen er det innkjøpt pcskjerm som er tilpasset elever med synsproblemer. Den digitale lærerkompetansen er vesentlig forbedret det siste året. Tverrfaglig samarbeid Det samarbeides med NAV og enheten Helse og familie for å forbedre integreringen. Det samarbeides også med voksenopplæringen i Melhus i forbindelse med norskopplæring av flyktninger i sommerferien. Arbeidsmiljø og effektiv drift Det psykososiale arbeidsmiljøet er svært godt, og det er preget av godt humør og vennskap. Inneklimaet er dårlig på det minste undervisningsrommet. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Dagens situasjon for brukere og arbeidstakere på Lysgården er ikke tilfredsstillende når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Lysgården er svært dårlig egnet for dagens virksomhet, og bygget er i Side145 60

146 generelt dårlig stand. Det må arbeides aktivt for å finne andre lokaler for denne delen av kommunens virksomhet. Dette først og fremst for å bedre brukernes hverdag. Resultat av elevenes norskprøver viser gode resultater, og det må arbeides for at dette nivået opprettholdes i framtiden. Gjennom høy kvalitet på undervisningen er dette mulig også framover. Organisering og ressursutnytting Det kommer mange arbeidsinnvandrere til kommunen uten rett til norskopplæring, men med stort behov for opplæring. Som et resultat av den økonomiske krisen i Slovakia og Polen har mange blitt arbeidsledige og så reist til Norge for å få arbeid. Disse arbeidsinnvandrerne ønsker også norskopplæring. Norskopplæringen arrangerer derfor norskopplæring på kveldstid som elevene må betale selv eller det betales av arbeidsgiver. Innvandrere og flyktninger er i dag i liten grad delaktig i fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Målet er å øke aktiviteten ved å utvikle et samarbeid mellom Frivilligsentralen, norskopplæringen og flyktningetjenesten. På grunn av at Lysgården mangler universell utforming, er undervisning og arbeid svært ressurskrevende og ikke god nok. For å få til en mest mulig helhetlig opplæring av brukerne på Lysgården, er det viktig med et godt samarbeid mellom voksenopplæringen, Lysgården og boveiledertjenesten. IKT/digitale verktøy Målsetningen er at lærerne viser evne og har lyst til å ta i bruk IKT slik at elevene får et optimalt utbytte av undervisningen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål I samarbeid med NAV, arbeide med reell integrering av innvandrere i lokalsamfunnet x x x x Skaffe nye praksisplasser for flyktninger/innvandrere x x x x Seminar med fokus på samarbeid mellom voksenopplæringen, Lysgården og x boveiledertjenesten Videreutvikling av samarbeidet mellom Frivilligsentralen, norskopplæringen og x flyktningetjenesten Videreutvikle samhandling med Gauldal videregående skole og utnytte dette potensialet x x Gjennomføre brukerundersøkelse hvert år på norskopplæringen x x x x Videreføre norskopplæring på praksisplassen/arbeidsplassen til innvandrere x x x x Etablere en møteplass for flyktninger/innvandrere på kveldstid en gang i uka x x x x *Flytting av Lysgården til et mer egnet lokale x Side146 61

147 Gjennomføre gågruppe for flyktningedamer for å stimulere til mer fysisk aktivitet. x x x x Gi tilbud om trening for å gjennomføre Til topps Galdhøpiggen i 2013 x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme, finansiering gjennom eksterne midler eller gjennom samarbeid med andre kommunale enheter. Det generelle kulturfeltet Status for området Ny kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er vedtatt i Kommunestyret i høst. Planen er et godt verktøy for å drive aktiv tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det behandles hvert år til sammen 5 til 10 søknader om spillemidler. Det er tre kategorier, ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og forenkla nærmiljøanlegg. I løpet av siste 4 år er det utbetalt kr , kr til anlegg i vår kommune. Kulturmidler er tilskudd til lag og organisasjoner som driver med barne og ungdomsarbeid. Pr i dag er det , kr til fordeling, , kr til idrett, , kr til sang og musikk, , kr til barn/unge og , kr til museer. Kulturbasert næringsutvikling har et utviklingspotensiale i Midtre Gauldal. En tenker her spesielt på næring innen film, musikk, teater, revy, litteratur, o.a. Kulturnæring og kulturbasert næringsutvikling er viktig for å skape attraktive arbeidsplasser og attraktive bygdesamfunn. Kunnskapsgrunnlaget og samhandlingene på tvers av næringer er i denne sammenheng avgjørende for å lykkes. Det samarbeides aktivt med Frivilligsentralen, Idrettsrådet, Musikkrådet og Ungdomsrådet. Det er tildelt skjønnsmidler for et samarbeid mellom Kultur, fritid og voksenopplæring, Helse og familie og Frivilligsentralen. Prosjektet heter Aktiv fritid for barn og unge sett i et helhetlig perspektiv. Det er arbeidet mye med pilegrimsleia. Foruten merking og skjøtsel er det arrangert en langvandring og andre årlige vandringer gjennom kommunen, samt en pilegrimsstafett. Det er også utarbeidet informasjonsmateriell om leia. Museene i kommunen er gode arenaer for formidling av kultur og tradisjoner som kan benyttes av skoler, barnehager, turister og andre. Skårvoll museum er det eneste museet som eies og samtidig drives av Midtre Gauldal kommune. Dette begrenser mulighetene for økonomisk og nyskapende driftsutvikling. Kommunen ser på Skårvoll museum som en viktig kulturarv å ivareta for lokalsamfunnet på Støren. Det må tas stilling til framtidig eierskap og driftsform for Skårvoll. Utfordringer og muligheter i perioden Fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige virkemidler i folkehelsearbeidet. Spesielt viktig er fysisk aktivitet og idrett for barn og unge. Kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv angir vedtatte målsettinger og tiltak på dette området. Pilegrimsleia gjennom Midtre Gauldal er et unikt tilbud for tur og rekreasjon, men utfordringen er å holde den ryddet og farbar. Lokale kjentmenn og skoleelever blir brukt til dette, men andre samarbeidspartnere kan være idrettslag og konfirmanter. Side147 62

148 Kulturenheten får mange søknader hvert år om pengestøtte til ulike prosjekter knyttet til kulturformål, som for eksempel ulike bokprosjekter. Kulturenheten har ikke mulighet til å imøtekomme slike søknader innenfor enhetens økonomiske ramme. Muligheten kan ligge i å etablere et kulturfond til slike formål. Økt fokus på kulturnæring og kulturbasert næringsutvikling forutsetter at man videreutvikler det offentlige støtteapparatet og aktuelle innovasjonsmiljø slik at de blir relevante og funksjonelle for denne typen satsing. Utfordringene ligger i å skape god samhandling mellom aktørene innenfor ulike kulturnæringer, andre næringer og de berørte kommunale enheter. Muligheten ligger i etablering av en arena for slik samhandling. Kulturmidler er et bidrag til å drive barne og ungdomsarbeid på frivillig basis. Det er store kostnader knyttet både til drift og innkjøp av utstyr, og det er stadig spørsmål fra lag og organisasjoner om økt kommunal støtte. Skårvoll museum har et stort utviklingspotensial gjennom det å være en formidlingskanal for den lokale kulturhistorien, både gjennom opplevelser, arrangementer, kurs og møtevirksomhet. Det arbeides nå med å etablere en ny driftsform for Skårvold. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Øke kulturstøtten til barn og unge innen idrett/sang/musikk* x x x x Gjennomføre Fylkesmønstring UKM i Midtre Gauldal x Etablere Kulturfond * x x x Pilegrimsleia videreutvikle informasjonsmateriellet, utvikle markedsføringa, gjennomføre langvandringer x x x x Etablere Skårvoll som en stiftelse * x Etablering av arena for samhandling om kulturbasert næringsutvikling x Tilrettelegge for kulturbasert næringsutvikling Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen natur og kulturarv x Bidra til å arrangere Folkefest i Midtre Gauldal x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Biblioteket Status for området Kvalitet Bibliotektjenestene er gratis for alle, og biblioteket har et allsidig utvalg av aktuell og eldre litteratur presentert i ulike medietyper. Biblioteket prioriterer depotkasser med bøker til barnehagene og et godt utvalg av bøker, lydbøker, film, musikk, tidsskrifter og spill til barn og unge. Barnebøker er også utlagt på kommunale venteværelser. Det ytes fagbibliotektjenester overfor deltidsstudenter og desentraliserte studietilbud. Formidling av bibliotekets ulike tilbud overfor publikum skjer både digitalt og ved fysisk eksponering. Bok i butikk er opprettet hos Coop Marked på Kotsøy, foreløpig Side148 63

149 som forsøksordning. Det kjøpes tjenester fra Bokbussen som besøker skolene i Singsås, Budal og Soknedal en gang pr. mnd. og er åpen for utlån også til voksne. Biblioteket bringer i dag ikke bøker eller andre tilbud til lånere som selv ikke kan oppsøke biblioteket. I 2011 var utlånet fra biblioteket 2,1 bok pr. innbygger mot 1,0 i Utlån av lærebøker kommer i tillegg. Organisering og ressursutnytting Folkebiblioteket er kombinert med skolebibliotek for Gauldal videregående skole og Støren ungdomsskole. Mediebestanden og lokalene er fellesressurser. Personalresursen er fordelt med 55 % på kommunen og 45 % på Gauldal vgs. IKT/digitale verktøy Biblioteket har 3 publikumspc er med tilhørende skriver og skrankepc med egen skriver. Biblioteksystemet Mikromarc 3 benyttes med sentraldrift (Oslo). Biblioteket har hjemmeside via Mikromarc 3. Lånere kan søke og bestille i katalogen via internett. Biblioteket er tilgjengelig på Facebook. Tverrfaglig samarbeid Biblioteket er deltager i regionalt fjernlånssamarbeid og nasjonal transportordning. Biblioteket samarbeider med andre aktører på Gauldal skole og kultursenter om ulike arrangementer. Det samarbeides også med barnehagene og grendeskolene om boklån, samt med Coop Kotsøy om bok i butikk. Arbeidsmiljø og effektiv drift Det psykososiale arbeidsmiljøet er godt, preget av humor og åpenhet. Fraværet er for tiden lavt og innsatsen god. Tempoet er ofte høyt og periodevis høy frekvens av elever kan være utfordrende for sambruken. Plasseringen i Gauldal skole og kultursenter er god, og åpningstiden kunne vært lengre. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Bokdepoter i barnehager og butikk krever investering i samlingspleie ut over hovedbibliotekets behov. Kjøp av tjenester fra Bokbussen bør fortsette og utvidelse av sentraldriftstjenestene for Mikromarc 3 er nødvendig. Deltakelse i boktransporten bør også fortsette. I tillegg til god service fra personalet er dette viktige faktorer for høy tjenestekvalitet. Kombinasjonsbibliotek er driftsmessig utfordrende fordi skolene krever åpningstid lik skoledagens lengde, og folkebiblioteket må være åpent kvelder og helst i helgene. Dagens personalressurser er i minste laget for god nok åpningstid for publikum på kvelds og helgetid. Utvikling av biblioteket som møteplass og arena for arrangementer har et stort potensial som man ennå ikke har rukket å gjøre mye med, men det arbeides med dette bl.a. i form av små arrangementer. Det bør arbeides for å få til en ordning som kan bringe bøker og andre tilbud til de brukerne som selv ikke kan oppsøke biblioteket. Brukeropplæring er en viktig oppgave som det er utfordrende å klare å prioritere nok. I brukeropplæring av lånere inngår søkeopplæring både fysisk og Side149 64

150 digitalt, kildeutvelgelse, kildekritisk vurdering, kildebruk og referering. Særlig elever og studenter trenger dette. Organisering og ressursutnytting Det mangler fortsatt en formell avtale mellom Midtre Gauldal kommune og Gauldal videregående skole om drift av biblioteket. Det er heller ikke inngått en slik avtale for ungdomsskolens bruk av biblioteket. Det er viktig at slike avtaler nå blir utarbeidet slik at folkebiblioteket ikke blir skadelidende. IKT/digitale verktøy Tilgangen til det trådløse gjestenettet er omstendelig og lite brukervennlig. Det bør arbeides for en enklere løsning. Fjernlånsmodulen i Mikromarc 3 er tatt i bruk og fortsatt abonnement er nødvendig for effektivt fjernlånssamarbeid. Hjemmesiden er forbedret. Den har snarvei fra forsiden på kommunens hjemmeside. Tverrfaglig samarbeid Fungerer godt med eksterne partnere. Samarbeidet med skolene bør formaliseres og forbedres. Arbeidsmiljø og effektiv drift Ustabilitet i assistentstillingen i 2010 ble avløst av vikarer i 2011 og én stabil vikar i 2012, det har forbedret situasjonen. Fast ansettelse og økt stillingsressurs hadde muliggjort økt tjenestekvalitet. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Litteraturformidling til barn med Boktras i Støren, Budal, Singsås, Fagerlia og Soknedal x x x x menighetsråds barnehage Arrangere minst en eventyrstund for barnehager helst i samarbeid med GVS hvert år x x x x Øke litteraturformidlingen til ungdom med bokprat for elevgrupper i biblioteket x x x x Organisere minst 2 litterære arrangement i samarbeid med lag/org./kulturhuset hvert år x x x x Arrangere Bibliotekonsdag x x x x Samarbeide med lag og organisasjoner om arrangementer i biblioteket x x x x Øke litteraturtilbudet til innvandrere ved formidling av flerspråklig litteratur x x x x Øke utlånet generelt ved å yte god service og imøtekomme lånernes behov raskt x x x x Synliggjøre biblioteket bedre i kommunens organisasjon ved å utarbeide en utviklingsplan for x x x x virksomheten og deretter bruke planen Forbedre hjemmesiden og nettjenestene x x x x Formalisere samarbeidet med Gauldal vgs og Støren ungdomsskole x x Side150 65

151 Støren Kulturhus Status for området I kulturhuset drives kino, det arrangeres konserter, teater og andre kulturarrangement. Det samarbeides med de andre virksomhetene ved Gauldal skole og kultursenter og andre kulturaktører i regionen om å skape en allsidig kulturarena. Det drives en tosidig utleievirksomhet, en for kurs/konferanser/eksterne brukere og en for kulturrelaterte prosjekt. Det arbeides med å få til et bredere og mer allsidig kulturprogram, og for å bli en åpen møteplass også utenom de faste åpningstidene. Kvalitet Støren kulturhus har fem virksomhetsområder hvor fire er kjernevirksomheter kino, kulturarrangement, galleri og kulturkafe. Tilleggsvirksomheten er utleie til kurs, konferanser og lignende. Kinobesøket i 2012 ligger an til 7500 besøkende mot 9000 i Antall visninger ligger an til å bli 340 mot 330 året før. Kulturprogrammet kan bli enda bedre, både når det gjelder antall arrangement og attraktive artister. Helhetlige, sammensatte arrangement, som for eksempel temadager, samarbeidsprosjekter og lignende er det ikke kapasitet til å gjennomføre. Galleridriften kan vanskelig sies å være aktiv i dag med kun 2 utstillinger i Tilbudet i kulturkafeen er etablert i løpet av siste året, og målsettingen om et åpnere hus er i ferd med å bli realisert. Gjennom utleievirksomheten har kulturhuset tatt over all rombooking på Gauldal skole og kultursenter. Dette har hevet kvaliteten på tilbudet til brukere/leietakere, og det har hevet kvaliteten på det interne samarbeidet og logistikken. Organisering og ressursutnytting Driften av kulturhuset et av flere ansvarsområder i enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. Personalet knyttet til driften er kulturhusleder (100 %), tekniker (50 %) og engasjert salgs og kafeansatte i til sammen ca 50 %. Personalressursen kan utnyttes bedre. Kulturhusleder har pr i dag for mange oppgaver, på grunn av husets meget allsidige bruk, spesielt knyttet til merkantile oppgaver og rombooking/utleie. Ressursen knyttet salg og kafeansatte jobber kun på timesbasis og kan dermed kun gis begrenset ansvar. Samarbeidet med driftsavdelingen har blitt tettere og bedre. Utnyttelsesgraden av rommene synes å være bedre på grunn av samlet booking. IKT/digitale verktøy Hjemmesida til kulturhuset er operativ og størstedelen av billettsalget går via denne. Kulturhuset er en virksomhet som er avhengig av digital kommunikasjon med brukere, leietakere og publikum. Dette fungerer godt, og det er utarbeidet planer for forbedret kommunikasjon internt og eksternt gjennom bruk av eksisterende og nye systemer. Tverrfaglig samarbeid Kulturhuset er med i samarbeidsmøter ved Gauldal skole og kultursenter der sambruk og oppstart av prosjekter koordineres. Frivilligsentralen er en viktig samarbeidspartner for ulike prosjekter. Kulturhuset jobber med å utvikle et tettere samarbeid med det lokale næringslivet. Side151 66

152 Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er en utfordring at arbeidsmiljøet ved kulturhuset består av få personer. Det er også en utfordring at mange aktiviteter foregår på kveldstid. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kinodrift generelt er i stor forandring for tiden, og det kreves en mer dynamisk kino for å få til et attraktivt tilbud. Det jobbes derfor med flere tiltak og konsepter, spesielt rettet mot barn og unge, for å trekke disse til kinoen. Det arbeides for å få til et større og bredere kulturprogram, med to hovedfokus; tiltrekke oss de mest attraktive artistene og diverse samarbeidsarrangement som går over flere dager. Det er også nødvendig å etablere flere markedsføringskanaler for å nå flere. Det bør arbeides for å bedre kommunikasjonen med leietakere og lokale kulturaktører, blant annet med større tilstedeværelse på kveldstid når aktiviteten foregår. Det arbeides med å etablere ei prosjektgruppe hvor målsettingen er å vedta overordna mål og strategier for Støren kulturhus. Organisering og ressursutnytting På sikt bør det vurderes om det er nødvendig med en merkantil stilling ved kulturhuset. Dette må ses opp mot behovet for innsats for å kunne opprettholde eller utvikle kulturtilbudet og styrke kontakten mot brukere. Kafe/kantinekonseptet bør også vurderes på nytt. IKT/digitale verktøy Det jobbes med muligheter til å ta i bruk kommunens infoskjermsystem mer aktivt i markedsføringen, og vi ønsker å bedre muligheten for publikum til å nå oss via flere kanaler. Kinodriften er lavt bemannet, og dermed svært avhengig av at de digitale system og support virker tilfredsstillende. Det ønskes en ordning for support fra kommunens ITavdeling som fungerer utenom kontortid. Tverrfaglig samarbeid Det må arbeides for å skape forståelse for at Støren kulturhus er en egen virksomhet med egne mål og strategier. Det bør arbeides mer aktivt for å markedsføre og forankre kulturhusvirksomheten intern i kommunen og eksternt overfor potensielle brukere og publikum. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Effektivisering og økt inntjening gir økt kommunalt handlingsrom, noe som gjør det mulig å vurdere om det totalt sett kan være hensiktsmessig å øke bemanningen ved kulturhuset. En styrking av bemanningen kan i sin tur bidra til økt aktivitet. Samarbeidet med driftsavdelingen har blitt tettere, og kan fortsatt bli bedre. Det også naturlig med et tettere samarbeid med biblioteket, og en mulighet er at kulturhusadministrasjonen kan etableres i nye lokaler ved biblioteket. Side152 67

153 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utleiereglement revideres x x x x Etablere prosjektgruppe for virksomheten og strategien x Flytte administrasjonskontoret sammen med Biblioteket* x Ha en åpen møteplass/kulturarena i Kulturkafeen x x x x Et mer dynamisk og variert kinotilbud x x x x Arrangere 10 profesjonelle konserter pr år x x x x Arrangere 2 til 3 teater, revy, og danseforestillinger pr år x x x x Arrangere 3 foredrag pr år x x x x Arrangere 6 kunstutstillinger pr år i kjellergalleriet x x x x Øke antallet inntektsgivende leieforhold x Opprette en merkantil stilling* x Opprette fast stilling knyttet til kafedriften (kiosken) x Større grad av personale tilstede ved kveldsarrangement x x x x Forsette samarbeidet med Folkefest på Støren x x x x Gjennomføre utarbeidet Markedsføringsplan x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rammeområde 4: Pleie og omsorg Lovgrunnlag: Helse og omsorgstjenesteloven, Pasient og brukerrettighetsloven. Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmebasert omsorg Sum , De største endringene og utfordringene for pleie og omsorg er knyttet til to forhold; gjennomføringen av Samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen. Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget i 2011 og iverksatt med gradvis innføring fra Reformen innebærer at kommunen har en noe annen rolle og har fått overført nye oppgaver. Oppgavene er til dels omfattende og det er gitt føringer for å finne løsninger bl.a. gjennom interkommunalt samarbeid. En av de sentrale føringene i Samhandlingsreformen er at en skal ha større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og at innsatsen skal vris fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer bl.a. Side153 68

154 mer praktisk tilrettelegging og bistand i tidlig fase slik at flere kan bo i sitt eget hjem lenger enn før. En annen konsekvens er økt behov for ergoterapeuter og aktivitører, altså en endring i sammensetningen av kompetansen hos de ansatte. Nye lover er vedtatt og iverksatt fra ; helse og omsorgstjenesteloven, ny folkehelselov, samt endringer i helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i folkehelseloven. Reformen innebærer endringer i samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og det er inngått samarbeidsavtaler med St. Olavs hospital som regulerer samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen. Det er innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Det innebærer at kommunen må betale kr pr. døgn for utskrivningsklare pasienter som ikke kan få et kommunalt tilbud. Samhandlingsreformen har også bidratt til større oppmerksomhet på helhet og sammenheng i pasientforløpet, både internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne aktører. Det er gjennomført en ROSanalyse for pasientforløpet i Midtre Gauldal, og tiltak for å redusere sårbarheten gjennomføres nå. Behovet for mer effektiv informasjonsutveksling, internt og eksternt, blir stadig større. Dette har gjort at prosjektet Meldingsløftet (elektronisk meldingsutveksling) er igangsatt. Dette er et omfattende utviklingsarbeid som alle kommunene etter hvert blir berørt av, og Midtre Gauldal har så vidt kommet i gang med å forberede utprøving og implementering. Arbeidet vil bli organisert som et prosjekt med egen prosjektleder. Midtre Gauldal deltar i interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet sammen med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu. Samarbeidskommunene i Trondheimsområdet samarbeider om Meldingsløftet og flere andre prosjekt knyttet til samhandlingsreformen. Alle kommuner har fått øremerkede midler til gjennomføring av Samhandlingsreformen i 2012 og betaler et månedlig beløp til medfinansiering til Helse MidtNorge. For 2013 er disse midlene videreført som en del av rammetilskuddet. Den demografiske utviklingen er slik i årene som kommer at det er aldersgruppen år som øker mest i Midtre Gauldal. Dette skjer samtidig med at antallet innbyggere i landet som utgjør arbeidsstyrken reduseres. De største utfordringene i tjenesteytingen på dette området er knyttet til demens og kreftomsorgen. Det blir flere brukere som får demens, og det er viktig å legge til rette tilbud også for denne brukergruppen, samt støtte til de pårørende. Det planlegges bl.a. dagtilbud for denne gruppen, både ved bo og dagsentrene og gjennom et eget opplegg Inn på Tunet. Pleie og omsorgsplanen Egenmestring, Trygghet og Livskvalitet ble vedtatt av Kommunestyret i november Planen skal rulleres i 2012 og blir fremmet som egen sak til politisk behandling i desember Konsekvensene av samhandlingsreformen, behovet for helhet og sammenheng i pasientforløpet, samt nødvendigheten av effektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser gjør det i større grad enn før nødvendig å se hjemmetjenesten og sykehjemsdriften under ett. En sammenslåing av de to enhetene bør derfor vurderes. Krav og forventinger om profesjonalitet og effektivitet i forvaltningen Side154 69

155 er stadig økende, og det er nå nødvendig å vurdere om disse oppgavene løses på den mest hensiktsmessige måten i kommunen. På bakgrunn av dette bør det utredes om det kan være hensiktsmessig å samordne aktiviteten ved omsorgskontoret med et eventuelt nytt forvaltningskontor for boligsaker i kommunen. Lokaliseringen av et eventuelt nytt forvaltningskontor må da samtidig vurderes, og hvor det organisasjonsmessig bør plasseres. Midtre Gauldal sykehjem Status for området Organisering og ressursutnytting Sykehjemmet har pr. i dag 76 plasser, hvorav 9 plasser er korttidsplasser og 67 er langtidsplasser. Ved behov for flere korttidsplasser kan ledig langtidsplass bli disponert til dette formålet. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, på sykehjemmet og på rådhuset. Oppgaver knyttet til saksbehandling/forvaltning er samordnet med de øvrige enhetene innenfor pleie og omsorg og helse og utføres av Omsorgskontoret. Kvalitet Etter Farmasitjenesten sitt tilsyn i 2011 har sykehjemmet foretatt en risikovurdering i forhold til pasientsikkerhet i forbindelse med legemiddelbehandling, med påfølgende utarbeiding av handlingsplan. Revidering av kvalitetssystemet pågår og er en kontinuerlig prosess. Enhetene i pleieog omsorg planlegger å anskaffe PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) som er en database for dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleieprosedyrer. Denne databasen kan knyttes direkte opp mot fagprogrammet Gerica. Det er inngått en samarbeidskontrakt mellom SørTrøndelag fylkeskommune v/støren Tannklinikk og sykehjemmet. Tannhelsetjenesten utfører årlig screening på sykehjemmets pasienter, og fra i år av vil tannpleier gi opplæring i munn og tannpleie 2 ganger årlig for helsepersonalet. Brukerundersøkelsen i 2011 viser at fokus bør ligge på livskvalitet, kultur og aktiviteter for pasientene, samt informasjon til pasienter og pårørende. Målsettingen er at det skal være årlige planlagte samtaler mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Det har vært gjennomført flere utflukter for pasientene i løpet av året, blant annet til Singsås og Soknedal. Tre medarbeidere ved sykehjemmet deltar i høst på opplæring i sittedans. Etter endt opplæring skal de kunne motivere pasienter og kollegaer til å delta i sittedans. Livsglede for eldre i Midtre Gauldal kommune er et kommunalt prosjekt hvor pleie og omsorgstjenesten samarbeider med Gauldal videregående skole. Skolen har inngått avtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Elevene vil fra i høst av komme til sykehjemmet fast en gang per måned og bidra med aktivisering av pasientene. I tillegg vil elever og lærere bistå sykehjemmet tre ganger i høst slik at internundervisning kan bli avviklet til flest mulig av medarbeiderne. Kjøkkenet er pålagt å videreføre internkontrollen ved å ta i bruk HACCP(Hazard Analysis (and) Critical Control Point). HACCPsystemet er et internasjonalt anerkjent system for fareanalyse og Side155 70

156 risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Kjøkkenleder har deltatt på kurs og interkommunale samlinger i forbindelse med dette. Overfor ansatte er fokuset fortsatt rettet mot heltids/deltidsproblematikken, betydningen av økt nærvær og aktivt medarbeiderskap. Alle avdelinger ved sykehjemmet har startet opp med forhandlingsturnus, og en avdeling har etter eget ønske gått tilbake til ordinær turnus. Et toårig studium innenfor demens ble ferdig i vår. Fire ansatte på sykehjemmet har deltatt, og de vil være ressurspersoner i årene fremover. Melhus kommune er samarbeidspartner i prosjektet Lindrende behandling og kvalitetssikring av behandling ved livets slutt. I regi av dette prosjektet ble det arrangert en interkommunal temadag hvor mange av sykehjemmets medarbeidere var til stede. Prosjektet har videre lagt til rette for at to medarbeidere fra sykehjemmet får anledning til å hospitere på slutten av året. Midtre Gauldal sykehjem fortsetter medlemskapet i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). Alle sykepleiere som deltar i legemiddelhåndtering skal innen midten av oktober gjennomføre et nettbasert oppfriskningskurs. Helsefagarbeidere skal gjennomføre dette kurset annethvert år, mens for sykepleierne er det årlige kurs. Sykehjemmet har til sammen i 2012 hatt fem helsefagarbeiderlærlinger og en institusjonskokklærling. Lærlingene bidrar til å heve kvaliteten i tjenestene da det å ha lærling gjør at medarbeiderne får tilført ny kunnskap samtidig som de blir mer bevisst på gammel kunnskap. Flere sykepleierstudenter og helsefagarbeiderelever hatt praksisperioder ved sykehjemmet i løpet av året. Utarbeidelse av en felles kompetanseplan for pleie og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal pågår. IKT/digitale verktøy Man er godt i gang med å ta i bruk fagsystemet Gerica. Fokuset nå vil være bruk av tiltaksplan. Internundervisning er gjennomført i høst, men videre opplæring er nødvendig. Legene har nå tilgang til Gerica på legekontoret, og det vil effektivisere samhandlingen med dem. Turnusprogrammet Notus Turnusplan er i bruk. På sikt vil blant annet elektroniske timelister gi en mer effektiv administrering og drift. Velferdsteknologi vil trolig i stor grad være et hjelpemiddel i pleie og omsorgssektoren i nær fremtid. Sykehjemmet er representert med en sykepleier i den interkommunale prosjektgruppen Strategi velferdsteknologi. Budsjettprogrammet Arena brukes og oppleves som et nyttig verktøy i økonomiarbeidet. Tverrfaglig samarbeid I henhold til vedtatte pleie og omsorgplan skal enhetene innenfor pleie og omsorg fremstå som helhetlig når det gjelder tjenesteyting. Det er derfor viktig å utvikle et formalisert flerfaglig samarbeid enhetene imellom. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, tilsynslege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Retningslinjer for tilsynslege ved Midtre Gauldal sykehjem er under utarbeiding. Studiet Demensomsorgens ABC har bidratt til økt samarbeid mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Til sammen åtte deltakere fra de to enhetene har tatt studiet sammen, og de har møttes månedlig til faglig fordypning. Det at både sykehjemmet og hjemmetjenesten er representert i flere interkommunale prosjekter vil styrke samarbeidet enhetene i mellom. Sykehjemmet samarbeider i Side156 71

157 tillegg med Støren Tannklinikk, Kultur/fritid/voksenopplæring, Frivillighetssentralen, NAV og Bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig både for å øke nærværsfaktoren, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Sykehjemmet har en målsetting på 89 % nærvær. Per er nærværet på 88,2 %. Arbeidsmiljøprosjektet for pleie og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger pågår. Oppfølging av Medarbeiderskap foregår avdelingsvis blant annet gjennom medarbeidersamtaler. Medarbeiderundersøkelse blir gjennomført i høst. Mellomlederne har ansvar for oppfølgingsplaner og dialogmøter med sykmeldte, noe som er i tråd med at kommunen er en IAbedrift. Bedriftshelsetjenesten har bistått sykehjemmet med å foreta arbeidsplassvurderinger blant ansatte. Hovedverneombud, verneombud og enhetsleder har deltatt i 40 timers HMSkurs i regi Bedriftshelsetjenesten. Enhetens helse/miljø/sikkerhetsgruppe har startet opp med møter i høst. Samtlige mellomledere og enhetsleder er med i kommunens lederutviklingsprogram om relasjonsledelse. Sykehjemmet har mye teknisk/elektrisk og elektromedisinsk utstyr og noe av dette er gammelt og dårlig vedlikeholdt. Det samme gjelder faste installasjoner. Arbeidet med en plan for vedlikehold og utskifting av utstyr pågår. Diverse utstyr er innkjøpt for å lette arbeidssituasjonen for ansatte, samt for å erstatte utrangert utstyr. Utfordringer og muligheter i perioden Organisering og ressursutnytting Kommunen har i henhold til nasjonal norm behov for et bo og behandlingstilbud stipulert til 94 plasser (sykehjemsplasser og boenheter med heldøgns pleie). I følge revidert pleie og omsorgsplan Egenmestring trygghet livskvalitet, skal sykehjemmet ha ca 60 plasser. I tillegg skal det være boenheter med heldøgns pleie og omsorg i kommunen. Før antall sykehjemsplasser kan reduseres til 60 må det imidlertid bygges boenheter med heldøgns pleie. Det er samtidig behov for ombygging av den gamle sykehjemsdelen. En nedfasing av sykehjemsplasser og tilhørende reduksjon av antall årsverk kan vanskelig gjennomføres før dette er på plass. Det er en utfordring at antall ansatte i små stillinger er relativt høyt. Til tider er mange stillinger ubesatte, noe som utløser bruk av vikarer og forskjøvet arbeidstid for fast ansatte som igjen gir overtid. Gjennom bruk av forhandlingsturnus ligger det en mulighet til å effektivisere ressursbruken, forbedre kontinuiteten og øke trivselen. Drift av kantinen på Rådhuset vil fortløpende bli vurdert ut fra økonomisk lønnsomhet. Evaluering av Omsorgskontoret pågår. Kvalitet Hovedutfordringen i planperioden blir å opprettholde og videreutvikle den faglige kvaliteten på tjenestene. Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering og kompetanseheving vil derfor bli viktige områder å gripe fatt i. Mulighetene for Midtre Gauldal sykehjem ligger i omdømmebygging og gjennom at det legges til Side157 72

158 rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. For å imøtekomme Samhandlingsreformen er det viktig å ha god sykepleierressurs og kompetanse på sykehjemmet. Behovet for sykepleiere med videreutdanning vil øke. Kvaliteten på tjenestene er i tillegg avhengig av rekruttering av faglærte medarbeidere som bl.a. helsefagarbeidere. Innenfor dagens økonomiske ramme er det utfordrende å finne rom for kompetanseheving for medarbeiderne. Avviksmeldinger og observasjoner i hverdagen tyder på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2011 viser et behov for flere aktivitetstilbud for pasientene. Tilrettelegging for planlagte årlige samtaler mellom pasient/pårørende og helsepersonell må prioriteres. Det ble igangsatt et ernæringsprosjekt i 2010 som skulle bidra til å forebygge underernæring hos pasientene. Helsedirektoratet ga både i 2010 og 2011 avslag på søknaden om tilskudd til dette prosjektet, men deler av prosjektet videreføres likevel. Sykepleierressursen er fordelt jevnere på sykehjemmet, og det er etablert et sykepleiefaglig samarbeid mellom gruppene. I løpet av planperioden bør det vurderes å omgjøre helsefagarbeiderstillinger på natt til sykepleierstillinger for å sikre kvalitet og redusere sårbarhet. Iverksetting av HACCP ved kjøkkenet er en omfattende prosess som så vidt er påbegynt. Skjemaer skal fylles ut for de enkelte prosesstrinn i næringsmiddelproduksjonen. Om dette er gjennomførbart med dagens bemanning er det knyttet usikkerhet til. Opplæring av den enkelte medarbeider ved kjøkkenet vil være påkrevd. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer og implementering av system for avviksmelding og håndtering er en stor og omfattende oppgave. Muligheten for å komme videre i arbeidet avhenger av at den nedsatte arbeidsgruppen får kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave. Innkjøp av PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) vil frigjøre ressurser da prosedyrene automatisk vil oppdateres i henhold til gjeldende lover og regler. Anskaffelse av avvikshåndtering i Gerica vurderes fortløpende. IKT/digitale verktøy For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet Gerica, er det behov for flere PCer samt opplæring. Trådløst Internett bør komme på plass i løpet av planperioden. Notus Portal, som administrerer innleie av vikarer, planlegges tatt i bruk i løpet av planperioden. Dette vil på sikt være virkemidler for å effektivisere driften slik at helsepersonell får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. Prosjektet Gerica elink vil utløse behov for utarbeiding av nye retningslinjer samt opplæring til medarbeiderne som skal håndtere disse elektroniske meldingene. Velferdsteknologi vil trolig være et viktig supplement til pleiepersonalet i pasientenes hverdag fremover. Tverrfaglig samarbeid Enhetene innenfor pleie og omsorg vil i årene som kommer få stadig flere felles brukere. Dette vil spesielt gjelde for sykehjemmet, hjemmetjenesten og fysio/ergoterapitjenesten. Brukerne vil sannsynligvis ha sammensatte diagnoser, noe som gir behov for kompetanse ut over det som den enkelte enhet selv har. Et godt tverrfaglig samarbeid vil være avgjørende for et helhetlig og Side158 73

159 sammenhengende tjenestetilbud. Mer forebyggende arbeid vil bli viktig bl.a. for å kunne gi flest mulig tjenester på riktig nivå i omsorgstrappen. Jobbrotasjon mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten vil kunne styrke forståelsen for hvilke utfordringer de ulike enhetene har. Samhandlingsreformen legger opp til at flere oppgaver skal løses på lokalt nivå nærmest mulig pasientens hjemsted. En økning av legetilsynstimene ved sykehjemmet vil derfor måtte vurderes kontinuerlig. Det vil i tillegg være nødvendig med et tett tverrfaglig samarbeid både med helseforetaket og andre kommuner i regionen. Arbeidsmiljø og effektiv drift Arbeidsmiljøprosjektet for pleie og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger videreføres. Evaluering av forhandlingsturnus skjer i 2012/2013. Det å få medarbeidere til å påta seg å være ryggombud har vist seg vanskelig, inntil videre er denne funksjonen lagt til verneombudet. Øvrig HMSarbeid ved sykehjemmet må styrkes bl.a. gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Videreutvikling av enhetens HMSgruppe vil her være et viktig bidrag. Utskifting av utrangert utstyr som pasientsenger og personløftere må videreføres i planperioden. Innkjøp av medisinsk teknisk utstyr vil være nødvendig for å kunne imøtekomme krav i forbindelse med Samhandlingsreformen. Ombygging av den gamle sykehjemsdelen vil bidra til mer effektiv drift og bedre arbeidsmiljø for medarbeiderne. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Opplæring av ansatte i bruk av PC og programvare herunder Gerica tiltaksplan x x x x Gerica elink taes i bruk x x x x *Oppfriskningskurs i legemiddelhåndtering x x x x *PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) anskaffes og tas i bruk x x x x Forhandlingsturnus evalueres x *Notus Portal program for tilkalling av vakter tas i bruk x HACCP taes i bruk x x x x Videreføre arbeidet med å utvikle kvalitetsstandarder, prosedyrer, serviceerklæringer og system for avvikshåndtering x x x x Årlige medarbeidersamtaler x x x x Medarbeiderundersøkelse annethvert år x x *Kompetanseheving blant ansatte x x x x Jobbrotasjon for medarbeidere mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten x x x x Årlige planlagte samtaler mellom helsepersonell og pasient/pårørende x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side159 74

160 Hjemmetjenesten Status for området Organisering og ressursutnytting ble hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede slått sammen, og enheten består nå av totalt ni avdelinger. Kvalitet Tilbakemeldinger viser at kvaliteten på de hjemmetjenester som kommunen yter oppleves som god. Tidspresset for medarbeiderne har økt på bakgrunn av en økning i antallet tjenestemottakere og omfanget av de tjenester enkelte brukere har behov for. I perioder er det mangel på sykepleiefaglig kompetanse, og det er utfordrende å utnytte tilgjengelig kompetanse/ressurs effektivt når det er behov for slik kompetanse rundt omkring i store deler av kommunen hele døgnet. Det arbeides kontinuerlig med bruken av Gerica og kvalitetssikring av all bruker /pasientdokumentasjon, samt med å forbedre kvaliteten på saksbehandlingen rent generelt. Enhetsleder bruker Wisweb i avvikshåndteringen. Systemet er så langt ikke tatt i bruk av mellomlederne. IKT/digitale verktøy PDA mobil pleie ble tatt i bruk i vår, og i etterkant er det brukt tid til å lage prosedyrer og lære opp ansatte til å bruke denne håndholdte enheten til dokumentasjon. Funksjonalitet og tilgjengelighet påvirkes av hvor god/dårlig mobildekningen er. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre PDA en til et enda mer effektivt arbeidsverktøy. Alle avdelinger benytter seg nå av Gerica som dokumentasjonsprogram. Superbrukerne i Gerica samarbeider med de ansatte for å finne løsninger som kan gjøre dokumentasjonen og arbeidsfordelingen enda mer effektiv. Arbeidsmiljø og effektiv drift Sykefraværet varierer og det synes å være sesongbetont. Enkelte måneder har enheten hatt det laveste sykefraværet i kommunen, men stort sett ligger det på 1017 % på årsbasis. Noe sykefravær må alltid påregnes, spesielt innenfor dette tjenesteområdet, uansett hvor store ressurser som brukes til forebygging og oppfølging. Fraværet har mest negativ effekt ved avdelinger med få ansatte; mindre kontinuitet i tjenesteytingen, samt at kvaliteten generelt kan bli dårligere når andelen vikarer er høy. Utfordringen er størst ved de avdelingene der det er en til to ansatte på jobb til enhver tid. Det oppleves som en utfordring å klare å tilrettelegge arbeidet godt nok for de arbeidstakerne som har behov for det, og samtidig skulle ivareta det generelle arbeidsmiljøet innefor tilgjengelig ressursramme. Side160 75

161 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet, organisering og ressursutnytting og tverrfaglig samarbeid Et hovedspørsmål for hjemmetjenesten er på hvilken måte det er mulig å tilrettelegge slik at eldre skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, og med minst mulig omfang på tjenester fra kommunen. Dette innebærer at det er en målsetting å unngå bruk av institusjonsplass så lenge som mulig. Profesjonelle ansatte skal ha fokus på å skaffe seg kunnskap om brukernes funksjons og mestringsevne, og ut fra denne kunnskapen arbeide systematisk og målrettet i et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Et slikt fokus i tjenesteytingen krever omstilling og nytenking hos de ansatte. Videre kreves en kontinuerlig vurdering av brukernes behov behov som kan endre seg raskt. Dette gjør også at omfanget på tjenesteytingen for hjemmetjenesten er uforutsigbar. I et langsiktig perspektiv vil det være lønnsomt for kommunen å satse enda mer på å videreutvikle og ta i bruk flere lavterskeltilbud; tekniske hjelpemidler i hjemme, trygghetsalarm, dagsenter, dagopphold, korttidsopphold, avlastningsopphold og matombringing. Det er nå omsorgsboliger i Singsås, Soknedal, Budal og på Støren. I 2013 bygges omsorgsboliger på Svartøymoen. Det er p.t. heldøgns bemanning i Soknedal og Singsås, men denne ordningen er under avvikling. Målet er at det bare skal være boliger med heldøgns bemanning på Støren/Svartøymoen. Dette vil muliggjøre en mer hensiktsmessig drift både med hensyn til økonomi, kompetanse og arbeidsmiljø. Antall eldre brukere med demens er økende. Det er utfordrende å klare å ivareta denne brukergruppen på en god nok måte. Hjemmetjenesten har tilegnet seg kompetanse på området, utfordringen er organisering og finansiering av nødvendige tiltak/tilbud.. Det er pr dato ungdommer over 18 år i kommunen med ulike behov for tilrettelagt bolig. Bedre ressursutnyttelse, bredere og mer koordinerte tjenester for disse brukerne er nødvendig. Det haster med å få på plass bolig til disse ungdommene Hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede er slått sammen til en enhet. Det har så langt vært utfordrende å finne gode løsninger for samarbeid og bruk av ressurser avdelingene i mellom. Det må arbeides videre med dette, samtidig som det vurderes om valgte løsning er hensiktsmessig. Det utredes om aktiviteten ved Lysgården heller bør være en del av enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. IKT/digitale verktøy Det må arbeides aktivt for å utvikle mulighetene en har med PDA mobil pleie. Samtidig må alle muligheter i fagprogrammet Gerica tas i bruk, slik at en kan overføre informasjon mer effektivt. Arbeidsmiljø Arbeidet med å redusere sykefraværet må fortsette. Det er nødvendig med tetter kontakt med NAV for å få fortgang i enkelte saker. Personer med tilrettelegging eller tidsubestemt lønnstilskudd blir av og til gående for lenge med slik ordning uten at noe mer skjer. Dette er llikevel et viktig arbeidsmiljøtiltak. Arbeidsgivers plikter i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen må tas på avdelingsnivå, slik at uklarheter unngås. Side161 76

162 Sykefraværet øker (både langtid og korttid) i forbindelse med høytider, ferieavvikling samt etter sommeren. En har forsøkt med tiltak i forhold til dette, uten at en har lyktes godt nok. Tettere dialog med NAV, ytterligere bevisstgjøring av arbeidstaker mht. rettigheter og plikter, samt tettere dialog avdelingene imellom for å forsøke overføring/tilrettelegging er muligheter. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Ferdigstille boog dagsentrene i kommunen x x Overføring Lysgården verksted til Kultur og voksenopplæring x Hjemmehjelperne inn i hjemmesykepleien /heltid deltids arbeid x x Avslutte vurderingen av organisering samt rutiner for saksbehandling omsorgskontoret x Tilpasse drift av Svartøymoen personell x (X) Sette i verk arbeidsmiljøgruppe i enheten x Bidra til bygging av boliger for barn/ungdom/unge voksne x x Økt produksjon ved kjøkkenet i Soknedal x Vedtak/revurdering av alle vedtak om hjemmesykepleie, herunder overtagelse av medikamenthåndtering x x Etablere aktivitetstilbud for x x Få på plass rutiner og prosedyrer for saksbehandling av tjenester x Evaluere alle vedtak om dagopphold og vurdere overflytting av dagopphold til Midtre Gauldal sykehjem x Etablere abonnementsordning for tørrmat x Rammeområde 5: NAV/Helse og familie NAV Lovgrunnlag: Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltning, Barneloven, Gjeldsordningsloven, Introduksjonsloven for nyankomne flyktninger og innvandrere, Folketrygdloven, Arbeidsmarkedsloven Området omfatter: For arbeidssøkere: Informasjon, kartlegging og bistand til jobbsøk Formidlingsbistand Kvalifiserende tiltak For arbeidsgivere: Rekrutteringsbistand Arbeidsformidling Informasjon 77 Side162

163 Oppfølgingsarbeid arbeid med inkluderende arbeidsliv Kommunale tjenester: Kvalifiseringsprogrammet Introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere Individuell plan Økonomisk sosialhjelp Økonomisk råd og veiledning Gjeldsrådgivning Midlertidig husvære NAV Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Kommunens ressursinnsats (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) Status for området Kvaliteten og omfanget på tjenestene skal støtte opp under høy yrkesdeltakelse og at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Innsatsen skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid, og den skal bidra til sosial inkludering. I partnerskap med kommunen skal det utvikles gode løsninger for brukerne. Gjennom lov om sosiale tjenester har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester overfor innbyggerne. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Situasjonen på arbeidsmarkedet i Midtre Gauldal har så langt i 2012 vært stabil. Ledighetsnivået har stort sett ligget mellom 1,72 %, noe som er lavere enn fylket for øvrig, og også lavere enn året før. NAV har mange henvendelser fra EØS borgere som har avsluttet et arbeidsforhold og som ønsker fortsatt jobb i Norge. I tillegg gis veiledning til EØS borgere om ulike trygdeordninger. Kommunen har flere ledige ungdommer i alderen 16 til 24 år som får oppfølging og bistand fra NAV. Kommunen har sammen med fylkeskommunen etablert et tverrfaglig ungdomsteam, og målet er at det skal bli enklere å finne gode løsninger for ungdommer som har utfordringer med å komme seg inn i et ordinært utdanningsløp eller arbeid. Andre kvartal i år lå sykefraværet i Midtre Gauldal på 5,0 %, en reduksjon på 8,5 % i forhold til samme tidsrom i fjor. Så langt i år har sykefraværet ligget under fylkesnivået for øvrig. NAV mottar mange søknader om økonomisk sosialhjelp. Flere av søknadene gjelder familier med barn og unge som har økonomiske utfordringer. Det er t en økning i antall henvendelser vedrørende gjeldsproblematikk. Ca. 100 personer har fått gjeldsrådgivning i løpet av det siste året. Årsaken til at så mange ønsker gjeldsrådgivning oppgis blant annet å være store boutgifter og forbruksgjeld. Antall søknader om økonomisk sosialhjelp er det samme som på samme tidspunkt i fjor. Kostnader til økonomisk sosialhjelp er redusert, og årsakene kan være at noen har kommet over i utdanning, Side163 78

164 andre er på tiltak/utprøving, noen kan være i inntektsgivende arbeid, mens andre nå får en fast ytelse fra folketrygden. En annen viktig årsak kan være den innsatsen som gjeldsrådgiveren gjør. Målkravet for Kvalifiseringsprogrammet i 2012 er sju brukere. Ved utgangen av september var fem personer i programmet. Utfordringen har blant annet vært tilgangen på tiltaksplasser. Etter oppstart av prosjektet på Korsen vil utprøving og avklaring i forhold til videreutdanning og/eller arbeid være enklere. Kommunen har fra tiltaksplasser på Midtre Gauldal ASVO. Fra fikk kommunen ytterligere 10 tiltaksplasser som i dag er organisert på Korsen og er underlagt Midtre Gauldal ASVO. Kvalitet Det arbeides med kontinuerlig kvalitetsforbedring av alle tjenester. Resultatet måles ved hjelp av kvalitets og resultatmålinger, brukerundersøkelser, møter i brukerrådet og i dialog med brukerne. Det stilles fortløpende store krav til kompetanseutvikling både faglig og når det gjelder IKT. Nye fagsystem og endringer i regelverket krever fortløpende opplæring. Organisering og ressursutnytting NAV har en enhetlig ledelse som ivaretar både den kommunale og statlige delen av virksomheten. Mottaksteamet bistår brukere med et moderat bistandsbehov. Oppfølgingsteamet følger opp brukere med sammensatte behov og de som trenger lenger tid for å komme tilbake til arbeid eller annen aktivitet. Gjeldsrådgivningen og flyktning tjenesten er områder som kommunen også har lagt inn i NAV. IKT/digitale verktøy NAV har egen nettside hvor brukerne blant annet kan søke på ledige jobber, registrere seg som arbeidssøker, registrere meldekort, få informasjon om regelverk og få tilgang til søknadsskjemaer. En kan også gå inn på MinId for å se på egen pensjonsberegning, beregne og søke om alderspensjon med mer. Tverrfaglig samarbeid NAV har formalisert samarbeid med andre enheter i kommunen, bl.a. faste møter med Helse og familie og Eiendom og kommunalteknikk. NAV deltar også i Politiråd og har samarbeidsmøter med videregående skole. Det er faste møter med ASVO og med andre NAV kontor. NAV deltar i Godkjenningsnemda for transporttjenesten for funksjonshemmede. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon NAV har godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Resultatet av medarbeiderundersøkelsene legger grunnlaget for felles tiltak for å videreutvikle og ivareta miljøet og energinivået ved kontoret. Det er en relativt høy gjennomsnittsalder blant medarbeiderne i NAV, spesielt på statlig side hvor den ligger på ca. 57 år. Det er derfor viktig å legge til rette for at medarbeiderne trives på jobb, holder seg friske og føler at de mestrer arbeidshverdagen. Side164 79

165 Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet NAV gjennomfører årlige brukerundersøkelser. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med den tjenesten de mottar av NAV. Det arbeides likevel kontinuerlig med forbedringer i forhold til å avklare brukernes forventninger, samt å bistå med å finne gode løsninger for den enkelte. Utfordringen er de store forventninger brukerne har til hva NAV kan bistå med. Det har også vært en utfordring knyttet til å finne adekvate tilbud til de som omfattes av kvalifiseringsprogrammet og andre som har problemer med å tilpasse seg det ordinære arbeidslivet. Vi håper tiltaket på Korsen bidrar til at disse utfordringene blir mindre. NAV skal i løpet av 2013 innføre en ny «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» (heretter kalt «Standarden»). Standarden krever kompetanseheving for den enkelte ansatte, og samtidig vil den bety en kvalitetssikring av tjenestene. Det gjennomføres kompetanseheving i bruk av individuell plan (metode) for å sikre økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av brukerne. Organisering og ressursutnytting Det arbeides fortløpende for å finne den riktige organiseringen og oppgavefordelingen mellom medarbeiderne i NAV. Innføring av den nye «Standarden» skal resultere i en optimal oppgavedeling og god kvalitet på tjenestene som NAV yter. Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby økonomisk rådgivning til personer med økonomiske problemer. Et delmål i regjeringens handlingsplan mot fattigdom er at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er viktig å komme tidlig inn med økonomisk rådgivning for blant annet å redusere søknader om økonomisk sosialhjelp. I 2011 og 2012 har det via eksterne prosjektmidler vært mulig å prioritere dette arbeidet, men på grunn av den utfordrende økonomiske situasjonen i kommunen er det usikkert hvordan det blir i IKT/digitale verktøy NAV har fortløpende utfordringer når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy. Det er ennå ikke utviklet et felles saksbehandlingssystem, noe som innebærer at systemene fra hver av de gamle etatene fortsatt må benyttes. Det er imidlertid innført et felles oppfølgingsverktøy som skal benyttes overfor alle brukerne. Det ligger muligheter for effektivisering i at dette verktøyet kan videreutvikles som et felles fagsystem for samtlige fagfelt. Fra 2013 skal det som tidligere nevnt innføres en «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging». Verktøyet er en støtte for medarbeiderne og skal sikre bedre kvalitet i leveransene. Informasjon om NAVs tjenester på den kommunale hjemmeside og på skal oppdateres fortløpende. Tverrfaglig samarbeid NAV arbeider fortløpende for et godt samarbeid med andre enheter i kommunen. Det gjør det enklere å finne hensiktsmessige løsninger og gir et bedre tilbud til brukere med sammensatte behov. Det samarbeides med EKT i forbindelse med tildeling av kommunale boliger. Arbeidet med boligsosial handlingsplan vil gi føringer for hvordan dette området skal organiseres i fremtida. Side165 80

166 Det er etablert et tverrfaglig ungdomsteam i kommunen som skal bidra til å finne gode løsninger for de ungdommene som har utfordringer med å komme seg inn i et ordinært utdanningsløp eller i arbeid. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det arbeides aktivt for å videreføre et godt arbeidsmiljø og et lavt sykefravær. Tiltak etter gjennomføring av Medarbeiderskap og annet på det mellommenneskelige området vil bli prioritert i kontormøter og i virksomhetsplanene fremover. Det kan bli en utfordring når det gjelder opprettholdelse av kompetanse i årene fremover, ettersom de ansattes gjennomsnittsalder er høy. Dette gjør det nødvendig med kompetanseheving på tvers av alle områder, samtidig som det må arbeides for å få rekruttert godt kvalifiserte arbeidstakere til eventuelle ledige stillinger. Det kan gjøres ved å profilere NAV som en arbeidsplass med meningsfylte og utfordrende oppgaver, gode karrieremuligheter i en organisasjon med svært viktige samfunnsoppdrag. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Delta i arbeidet med Boligsosial handlingsplan sammen med rådmannen og andre kommunale enheter x Med utgangspunkt i resultater etter den årlige brukerundersøkelsen, utarbeides tiltak som gjør oss enda bedre x x x x i møte med brukerne Med utgangspunkt i resultater etter den årlige medarbeiderundersøkelsen, utarbeides tiltak som skal gi oss x x x x enda mer «energi» til å gjøre en god jobb i NAV Informasjon om Navs tjenester på kommunens hjemmeside skal fortløpende oppdateres og på x x x x Profilere nav i media og på andre arenaer x x x x Brukere som mottar økonomisk sosialhjelp skal gis bistand til å finne løsninger slik at de blir økonomisk selvhjulpne x x x x Målkravet for antall brukere i kvalifiseringsprogrammet innfris x x x x Utnytte tiltaksbudsjettet fra NAV fullt ut (tiltaksplasser) x x x x Fortløpende bistå arbeidsgivere som har arbeidskraftbehov x x x x Fortløpende bistå arbeidsgivere som trenger bistand i sykefraværsoppfølgingen x x x x NAV har fokus på «arbeid først» og skal bistå arbeidssøkere til å finne ledige stillinger gjennom å utføre «jobbsøk» x x x x Gjeldsrådgiver skal gjennomføre et undervisningsopplegg i privatøkonomi for videregående skole sammen med politiet x x x x Gjeldsrådgiver i 50 % stilling inn i driftsramma* x x x x Øke driftsramma for delfinansiering av en tiltaksplass på Norservice (varig tilrettelagt arbeid)* x x x x Budsjettere med kostnader i forbindelse med drift av lavterskeltilbudet vedtatt i kommunestyret våren 2012* x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme Side166 81

167 Flyktningarbeidet Status for området Midtre Gauldal kommune har vedtatt å bosette 40 flyktninger i perioden Det skal fortrinnsvis bosettes ti flyktninger årlig, men det er rom for noe variasjon fra år til år. Dette gir kommunen mulighet til å være fleksibel ut fra tilgang på boliger. I 2012 vil det totalt bosettes 16 flyktninger. Kommunen har forpliktelser i henhold til Lov om introduksjonsordning overfor flyktninger som er bosatt etter avtale med IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet), og familiegjenforente med disse. Flyktningtjenesten har et ekstraordinært ansvar for oppfølging av disse i inntil 5 år etter bosetting. Ut fra denne definisjonen vil det ved utgangen av 2012 være 34 flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Av disse er 10 fra Sudan, 9 fra Somalia, 6 fra Eritrea, og 10 fra andre land. 7 er barn. 17 er deltakere i introduksjonsprogram, og disse er bosatt i perioden er i arbeid eller har vært i arbeid i løpet av 2012, og av disse har 5 har vært i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. NAV opplever at flyktninger som bosettes i Midtre Gauldal kommune generelt er meget motiverte for å lære norsk, skaffe seg en utdanning, og for å komme i arbeid. NAVs arbeid består hovedsakelig i å være en støtte i denne prosessen. Av særlig betydning er bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Organisering og ressursutnytting Flyktningtjenesten er organisert under NAV. NAV har ansvar for de praktiske aspektene ved bosetting, introduksjonsprogrammet og oppfølging for øvrig. NAV administrerer også integreringstilskuddet som følger med flyktningene. Ved utgangen av 2012 dekker integreringstilskuddet 150 % stilling på NAV, 20 % stilling på helsestasjonen og 15 % miljøarbeider. For øvrig benyttes integreringstilskuddet til utgifter ved bosetting, introduksjonsstønad, sosialhjelp, kvalifiseringstiltak, tolkeutgifter og annen nødvendig oppfølging. Integreringstilskuddet skal dekke alle utgifter som oppstår i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktningene i inntil 5 år etter bosetting. IKT/digitale verktøy NAV benytter saksbehandlingssystemet Velferd fra Visma når det gjøres vedtak som angår introduksjonsprogrammet, økonomiske tilskudd og sosialhjelp. Tverrfaglig samarbeid NAV har et tett samarbeid med voksenopplæringen i kommunen, som vanligvis har den daglige kontakten med flyktninger i introduksjonsprogrammet. Andre sentrale samarbeidspartnere er EKT, helsestasjonen, frivillighetssentralen og skole/barnehage. Det er NAV som tar initiativ til og koordinerer samarbeidet. I tillegg til det kommunale samarbeidet er NAV Midtre Gauldal i dialog med NAV intro Trondheim ved behov, en enhet innen NAV som spesialiserer seg på arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Utfordringer og muligheter Midtre Gauldal kommune har tidligere hatt utfordringer med å gjennomføre måltallet for bosetting av flyktninger på grunn av mangel på boliger. Det er viktig med planlegging og iverksetting av de tiltak som er nødvendige for å fremskaffe boliger i henhold til planlagte bosettinger. Det utarbeides en bosettingsplan i samarbeid med EKT for å sikre dette. Bosettingsplanen skal også bidra til Side167 82

168 forutsigbarhet for de deler av kommunen som blir berørt ved bosetting av flyktninger, så som voksenopplæringen, helsestasjonen og skole/barnehage. I henhold til «Plan for bosetting og integrering av innvandrere i Midtre Gauldal kommune» bør flest mulig bosettinger skje før 1. september. NAV ser at bosetting i realiteten styres av tilgang på bolig. Alle flyktningene bor i kommunale boliger, eller boliger som er disponert av kommunen. For størsteparten av gruppen kan dette forklares med at de er bosatt i løpet av de siste tre årene, og husleiekontrakten med kommunen har dermed ikke utløpt. For resten av gruppen er det nødvendig å iverksette tiltak for å stimulere til flytting over i private boliger. Årsaker til at de velger å bli værende er at kommunale boliger vurderes som «tryggere», og ofte billigere. Det arbeides for at flyktningene som bosettes i Midtre Gauldal kommune skal bli boende her. Generelt er det på landsbasis en fraflyttingstendens fra mindre steder til større byer. Av flyktninger som har blitt bosatt i perioden har 4 valgt å flytte til andre steder. Årsaken er arbeid og/eller nettverk. Flyktningene har en utfordring i møte med arbeidsmarkedet på grunn av manglende norskkunnskaper og noen ganger også lite/ingen utdanning. Dette begrenser mulighetene for arbeid, men samtidig gis det mange gode tilbakemeldinger fra praksisplasser om arbeidslyst og lærevilje. Samarbeid og dialog med arbeidsgivere har vært et viktig satsningsområde, noe som allerede har gitt gode resultater. Dette arbeidet må også prioriteres videre. Introduksjonsprogrammet er hovedtiltaket for å kvalifisere innvandrere, og tett oppfølging i programmet må ha høy prioritering. NAV har dessuten gode erfaringer med bruk at arbeidsrettede tiltak Integrering er også et satsningsområde, og derfor lønnes 15 % miljøarbeider av integreringstilskuddet. Det er ønske om å satse mer på dette området fra Flyktningtjenesten har som målsetting at flyktninger har fritidstilbud både på sine egne premisser, og tilbud hvor hovedmålet er integrering. Det første er viktig for trivsel i kommunen, det andre er viktig for fungering i samfunnet. Fritidstilbud er dessuten et viktig ledd i det psykiske helsearbeidet. I 2012 var det et mål et opprette en møteplass som flyktningene kunne disponere én kveld i uka. Denne møteplassen er etablert. En utfordring er hjemmeværende mødre med små barn. Kvinner som får barn får 10 måneder permisjon fra introduksjonsprogrammet, eller de må vente på barnehageplass. Dette «fryser» kvalifiseringsarbeidet, og virker uheldig for den enkelte. Tilbud om oppfølging til denne gruppen bør vurderes. Organisering og ressursutnytting Dagens organisering av flyktningtjenesten fungerer godt. Det er gunstig å legge flyktningtjenesten i NAV, ettersom NAV har et sterkt fokus på kvalifisering av innvandrere. NAV vurderer at bruken av integreringstilskuddet er fornuftig. Alle utgifter i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger går av integreringstilskuddet og posteres på eget ansvarsområde. Integreringstilskuddet tildeles vanligvis over 5 år pr. flyktning. Utgiftene kommer ikke nødvendigvis samme år som inntektene, og er uforholdsmessig store det første året. Ulikt antall bosetting fra år til år vil også føre til at inntektene og utgiftene varierer en god del. Det er derfor meget viktig at det avsettes midler til flyktningfondet ved overskudd, og brukes av fondet ved underskudd. IKT/digitale verktøy Det bør vurderes om kommunen nå skal kjøpe «Visma flyktning», for å ha et fagsystem som er utarbeidet for oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette for å sikre optimal kontroll Side168 83

169 over saksbehandling og arkivering etter introduksjonsloven. Det vil innføres fylkesmanntilsyn og internkontroll fra september Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med andre etater fungerer meget bra, og vil videreføres. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide bosettingsplan i tett samarbeid med EKT i henhold til planlagte bosettinger. x Stimulere til utflytting av kommunale boliger for flyktninger med lengre botid enn 3 år x x x x Gjennomføre flest mulig bosettinger innen 1. september hvert år x x x Stimulere til varig bosetting ved å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet forøvrig x x x x Etablere og videreutvikle kontakter med bedrifter x x x x Anskaffelse av saksbehandlingssystemet Visma flyktning utredes x Evaluere introduksjonsprogrammet årlig x x x x Oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet 4 ganger årlig x x x x 50 % av deltakere i introduksjonsprogram skal gå over i ordinært arbeid/utdanning innen 3 mnd etter avsluttet program x x x x 80 % av flyktningene som ikke er i arbeid skal være i kvalifiserende aktivitet x x x x Gi kontinuerlig informasjon som sikrer at flyktningene har kjennskap til praktiske forhold i hverdagen, samt sine x x x x muligheter, rettigheter og plikter i det norske samfunnet Videreutvikle møteplassen for innvandrere til å bli et attraktivt tilbud* x Opprette et oppfølgingstilbud til hjemmeværende mødre* x Reetablering av kvinnegruppa* x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme Helse og familie Lovgrunnlag: Opplæringslova, Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om barneverntjenester Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Administrasjon/merkantil ressurs for enheten 2 1,4 PPT (inkl.logoped og rådgiver)**** 5 3,67 Side169 84

170 Psykiatritjeneste/ Dagsenter 8 6,4 Barneverntjeneste/ tiltak unge funksjonshemmede 6 5 Helsesøster/jordmortjeneste 5 3,8 Fysio/ergoterapitjenesten * 3+3 3,4+2,0 Legetjenesten ** 5+7 4,4+7,0 Ungdomsklubb 2 0,55 SLT/Fysak 1 0,5 Frivilligsentralen*** 1 1 SUM **** 38 30, (Tabellen angir ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) * Inklusive fysioterapeuter m/ driftsavtale ** Inklusive fastleger og turnuslege *** Frivilligsentralen er en selvstendig enhet, men finansieres 50 % av helse og familie **** PPT har i tillegg til faste tilsatte en person tilsatt i 3 års prosjektstilling i implementeringsperioden for LPmodellen i skolene. Helse og familie består av 6 ulike virksomhetsområder, og hver virksomhet har laget hvert sitt handlingsprogram for perioden. Hver av disse har gjort en kortfattet beskrivelse av tverrfaglig samarbeid med sine mest aktuelle aktører og beskrevet sine kjerneoppgaver og faglige utfordringer. For å ivareta enhetens overordnede mål og felles driftsoppgaver, er alle virksomhetene i enheten samlet til virksomhetsledermøter hver 14.dag. Felles motto er forebygging og tidlig innsats, og dette skal gjenspeile seg i den enkelte virksomhets beskrivelse for de neste 4 årene. Fra ble ansvaret for rusomsorgen overført fra NAV til helse og familie, slik at det nå er 7 virksomheter i enheten. Pedagogisk psykologisk tjeneste Status for området Kvalitet Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2011 med en svarprosent på 19.4 %. Spørreskjemaet ble sendt ut til brukere knyttet til 72 av de aktive saker som sist ble tilmeldt ppt. Brukerne uttrykte størst grad av fornøydhet når det gjelder respekt og tillit og i forhold til å bli tatt på alvor. Brukerne var minst fornøyd med tilgjengelig informasjon om tjenestene. Tilmeldingen til ppt har vært stabil de tre siste år, men arbeidsmengden har økt fordi flere saker er mer omfattende enn før, samt at det satses mer enn før på forebyggende arbeid. Kvaliteten på arbeidet har ikke vært tilfredsstillende på grunn av sykdom og svangerskapspermisjon kombinert med vanskeligheter med å få tak på kvalifiserte vikarer. De to siste årene har oppmerksomheten vært rettet mot å redusere behovet for spesialundervisning og øke elevenes læringsutbytte. Det synes som at man har lyktes med dette; den prosentvise andelen av elever med spesialundervisning er redusert. Side170 85

171 Organisering og ressursutnytting Kompetansen i ppt er nå bred og sammensatt. I tillegg til utredninger og kartlegginger av enkeltpersoner, jobbes det mye med organisasjons og kompetanseutvikling på skolene. Ppt driver nettverk for leseutvikling og skal starte med nettverk i forhold til matematikkvansker. Ppt er eksterne veiledere i skolenes jobbing med læringsmiljø og læringsutbytte, spesielt gjennom LPmodellen. Det er igangsatt Mestringsgrupper ute på skolene i forhold til elever med sosiale og emosjonelle problemer for å redusere behovet for spesialundervisning. Gruppelederne får tett veiledning og oppfølging fra ppt. IKT/digitale verktøy Fagprogrammet HKdata fungerer greit. Tverrfaglig samarbeid Ppt er deltagere i omfattende tverrfaglig arbeid. Det avholdes faste samarbeidsmøter med andre virksomhetsledere, og ppt deltar på møter i koordinerende team, ressursteam, skole og barnehagenettverket, ansvarsgruppemøter, elevtjenesten ved GSK, møter med BUP og legene, statlige kompetansesentra og St. Olavs Hospital. Tjenesten deltar også på ppsamlinger i Gauldalsregionen og på fylkesplan. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Arbeidsmiljøet har vært preget av langtidssykemelding og svangersskapspermisjon, men nå er alle på plass. Det fysiske arbeidsmiljøet på skolene er blitt mye bedre med nye og gode skolebygninger. Det avholdes faste samarbeidsmøter én gang pr. uke i virksomheten og det gjennomføres årlig medarbeidersamtaler med alle ansatte. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Resultatet av brukerundersøkelsen viser at ppt bør bli mer synlig i det kommunale tilbudet. Det jobbes med å utvikle mer informasjon på kommunens hjemmeside og intranett og i serviceerklæringen. I Midtre Gauldal har ppt bidratt til å redusere antall enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen. Det blir derfor ekstra viktig med oppfølging av skolene i forhold til elevenes læringsutbytte. Fra høst 2012 er ppt en sentral aktør i en treårs implementeringsfase av LPmodellen(læringsmiljø og pedagogisk analyse). Målet er å utvikle et bedre læringsmiljø og styrke elevenes læringsutbytte. Organisering og ressursutnytting Ppt bør delta aktivt videre i pågående pedagogiske utviklingsarbeid i skolene og barnehagene, da dette har stor nytteverdi i forhold til elevenes læringsutbytte. IKT/digitale verktøy Ppt ønsker å videreutvikle kompetansen på bruk av video i sitt utredningsarbeid. Side171 86

172 Tverrfaglig samarbeid Det er en positiv utvikling og gode rutiner er på plass når det gjelder tverrfaglig samarbeid. Områder det bør arbeides enda mer aktivt med er skoletilbudet og oppvekstvilkårene for flerkulturelle elever, tidlig innsats overfor mødre i risikosonen, overgangen skolebarnehage, relasjonskompetanse mellom barn foreldre, foreldre skole og barn lærere for å motvirke atferdsproblem, samt samarbeid mellom de ulike tjenester/tjenestenivåer rundt familier med barn etter samlivsbrudd. Handlingsmål for perioden Handlingsmål * Å bidra til at skolene kan utvikle bedre læringsmiljø gjennom bruk av LPmodellen. x x x Bruken av spesialpedagogiske ressurser skal effektiviseres. Dvs at tilpasset opplæring styrkes og antall IOP reduseres. x x x x Opprette og videreutvikle mestringsgrupper på skolene x x x x Videreutvikle lesenettverket og oppstart av mattenettverk x x x x Testkompetansen ved PPT styrkes, spesielt i forhold til relasjonelle problemer og reduksjon av ulike former for x x x x atferdsvansker Veilede lærere i program for oppstart av 1.klassinger x x x x Å forbedre rutiner og kvalitet på sakkyndighetsarbeidet. x x x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Psykisk helsearbeid Status for området Kvalitet Tjenesten har et kvalitetssystem basert på Veilederen for psykisk helse i kommunen og Veilederen for barn og unge i kommunen. Videre bidrar også Plan for psykisk helsearbeid og etableringen av omsorgskontoret til å sikre kvaliteten på de tjenester som gis. Det er utarbeidet prosedyrer/dokumentasjon av arbeidsprosessene, samtidig som metoden knyttet til individuell plan og intern kontroll og veiledning bidrar til kvalitetssikring i oppgaveløsningen. Det gjennomføres brukerundersøkelser annethvert år. Organisering og ressursutnytting Medarbeiderne har forskjellige arbeidsområder, og staben består av 5 psykiatriske sykepleiere (4,4 stillinger) og 3 hjelpepleiere/aktivitører (2 stillinger). Arbeidsfeltet til psykisk helsearbeid er bredt; fra fødsel til død. Det gis tilbud både individuelt og til grupper, samt dagsentertilbud. Pasientene kan få sitt tilbud ved timeavtaler på kontoret, eller når det er hensiktsmessig ved hjemmebesøk. IKT/digitale verktøy Gerica benyttes som digitalt fagprogram. I likhet med andre tjenester er ikke psykisk helsearbeid fornøyd med hjemmesiden som informasjonskanal. Tverrfaglig samarbeid Psykisk helsearbeid har fast samarbeid med alle virksomhetene i Helse og familie, NAV og skolene. Utover dette deltar tjenesten i tverrfaglig samarbeid på mange områder; ressursteam tilknyttet den Side172 87

173 enkelte barnehage/skole, koordinerende team for barn og unge, faste samarbeidsmøter med DPS og legene, ansvarsgrupper i forhold til Individuell plan, kommunens kreftteam, VIP prosjektet ved Gauldal videregående skole, psykososialt kriseteam, samarbeid med organisasjonen Mental Helse, m.v. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler og brukerundersøkelser. Ellers oppleves det som en utfordring å finne felles tid til planlegging på grunn av antallet deltidsstillinger. Disponibel kontorplass er liten og tilgjengelige kurs og møtelokaler er dårlig egnet. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det er utfordrende å klare å sette av tid til kvalitetssikring. Fagprogrammet fungerer ikke optimalt, og i tillegg er ikke medarbeiderne trygge nok på å bruke det, noe som har ført til at kvaliteten på saksbehandling/ forvaltning ikke har vært tilfredsstillene. Dette har forbedret seg i løpet av inneværende å. Brukerundersøkelser gjennomføres, og siste gang var svarprosenten nær 30%. Tilbakemeldingene fra brukerne var veldig god på alle områder. Organisering og ressursutnytting Psykisk helsearbeid blir stadig tilført nye oppgaver fra staten, og tendensen er at behandlingsansvaret flyttes ut fra institusjonen til pasientenes hjemmemiljø. Nye oppgaver krever ny kompetanse. Depresjoner, angst og rusmisbruk antas å bli de store samfunnsmessige utfordringene framover. Samtidig er det en økning i antallet voksne med alvorlige psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov som pr. i dag ikke mottar nødvendige tjenester. Satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, mestringstrening, egenomsorg og tettere oppfølging av den enkelte er mulige tiltak. Dette krever imidlertid ressurser og endret kompetanse. Muligheten ligger også i styrket samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og mellom rus og psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid skal etter planen innlemmes i samhandlingsreformen fra Det statlige helseforetaket har allerede begynten omorganisering ved at sengeposter ved DPS er foreslått lagt ned. Dersom dette blir vedtatt, vil det i praksis bety at kommunen må styrke tiltakene rundt de sykeste pasientene, også utenom ordinær arbeidstid. Antallet barn og unge som henvender seg til psykisk helsearbeid er økende, og mange av disse har det vanskelig på grunn av rus, konfliktfylte familier, for liten voksenkontakt og for store krav. Det er derfor ønskelig at psykisk helsearbeid sammen med skolehelsetjenesten og ev. andre kunne øke tilstedeværelsen ved Gauldal skole og kultursenter. Pr. i dag er det avsatt 2 timer pr. uke. Et tverrfaglig samarbeid for å iverksette flere forebyggende tiltak er nødvendig. Det er søkt om skjønnsmidler til gjennomføring av toårig prosjekt for å styrke helsearbeidet i ungdomsskolen og videregående skole. Utfordring framover er også å klare å fange opp mødre med symptomer på nedstemthet og depresjon. Norske helseundersøkelser viser at mellom 10 og 15 % av kvinner i fruktbar alder har slike symptomer. Oppfølging i form av veiledning og støttesamtaler kan være mulige tiltak. Jordmor er også er psykiatrisk sykepleier noe som gjør at kommunen har et gunstig utgangspunkt for å fange opp denne gruppen på et tidlig stadium. Side173 88

174 Det blir stadig flere yngre som bruker dagsenteret. Dette er ungdommer som står i fare for å falle utenfor både skole og arbeidsliv. Det er viktig at det settes inn tiltak overfor denne gruppen, og det forventes at nystartet lavterskel arbeidstilbud i regi av ASVO, NAV og rusomsorgen skal treffe også denne målgruppen. IKT/digitale verktøy Det er behov for oppdatering på generell datakunnskap og oppgradering av fagsystemet. Gerica brukes som fagsystem, og det må påregnes utgifter til nødvendig oppgradering og opplæring i systemet. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er utfordringer knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet fordi tjenesten disponerer et lite kontor som benyttes av fire personer. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Iverksette og drive prosjekt i ungdomsskole og videregående sammen med helsesøster* x x Ferdigstille serviceerklæring og presentasjon for bruk på kommunens hjemmeside samt produsere informasjonsfolder x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Fysio og ergoterapitjenesten Status for området Kvalitet Det jobbes med å registrere prosedyrer i WisWeb og at tjenestens prioriteringsnøkkel skal bli brukt i enda større grad. Det gjennomføres brukerundersøkelser annethvert år, og ved siste undersøkelse i 2011 fikk tjenesten veldig gode tilbakemeldinger fra brukerne. Organisering og ressursutnytting Fra august 2012 ble turnusstillingen omgjort til fast stilling, og fysioog ergoterapitjenesten består nå av to faste stillinger, samt tre privatpraktiserende fysioterapeuter hvorav en har 100 % tilskudd og to har 50 % tilskudd. Den kommunale tjenesten skal dekke alle brukergrupper fra 0 år og oppover, og de fleste brukerne er i aldersgruppen 67 år og eldre. Den private delen av tjenesten har i utgangspunktet ansvar for den voksne delen av befolkningen. Det finnes ingen hjelpemiddeltekniker i kommunen i dag. Noe som medfører at fysio /ergoterapeuten må gjøre oppgaver som mer naturlig burde gjøres av en tekniker. IKT/digitale verktøy Gerica benyttes som fagsystem for journalføring i den kommunale tjenesten. Støren fysioterapi har ProMed som journalsystem, og bruker private PCer. PC benyttes i stor grad i arbeidet; både til journalføring og litteratursøking. Side174 89

175 Tverrfaglig samarbeid Tjenesten har mange samarbeidspartnere; hele enheten Helse og familie, omsorgskontoret, hjemmetjenesten, sykehjemmet, enhet for funksjonshemmede, skolene og barnehagene. Det er mye tid som blir brukt på møtevirksomhet. Det har vært en tydelig økning de siste årene. Den kommunale tjenesten har faste virksomhetsmøter hver 14.dag, og samarbeidsmøter med Støren Fysioterapi en gang i halvåret. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er tett samarbeid mellom ergoterapeut og fysioterapeut i den kommunale tjenesten. Med så mange forskjellige samarbeidspartnere å forholde seg til kan man føle at man må være på flere plasser samtidig; det er en arbeidssituasjon som kan gi lite tilhørighet. Det er store avstander i kommunen, noe som gjør at de ansatte bruker mye tid på bilkjøring. Tjenesten disponerer en liten treningssal på sykehjemmet med minimalt med utstyr. Det at treningssalen er tilknyttet sykehjemmet gjør det vanskeligere å ta imot polikliniske pasienter. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Ny brukerundersøkelse skal gjennomføres i 2013, og målet er å få like gode resultater som forrige gang. Samhandlingsreformens intensjoner gjør at fysioog ergoterapitjenesten får en nøkkelrolle i både forebyggende helsearbeid og tilrettelegging for egenmestring. Det innebærer at tjenesten må inneha tilstrekkelig og oppdatert kompetanse for at tilbudet til befolkningen skal være av god nok kvalitet. Det kan bli en utfordring både mht. tid og penger å være faglig oppdatert til enhver tid. Organisering og ressursutnytting Den største utfordringen i årene fremover vil være Samhandlingsreformen; den setter økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Eldre skal få muligheten til å bo hjemme, og få den hjelpen de trenger der de er. Tjenesten opplever en økning i antall henvisninger. Det vil bli en stor utfordring å gi kvalitativt gode tjenester innenfor eksisterende ressursramme, og samtidig unngå at antallet brukere på venteliste øker. En samlokalisering av den kommunale tjenesten og Støren fysioterapi vil kunne føre til et mer effektivt samarbeid. Det er ønskelig at man i 2013 kan etablere en Frisklivsentral i kommunen knyttet til ergo/fysioterapitjenesten. Dette betinger en økning i tjenestens ressursramme. Kommunen har pr. i dag ikke gode nok rutiner på forvaltning av tekniske hjelpemidler og oppfyller dermed ikke sin del av avtalen med Nav/ hjelpemiddelsentralen. Dette må avklares og endringer må settes i verk sammen øvrige involverte tjenesteområder, dvs.ergoterapi, hjemmetjeneste og EKT. IKT/digitale verktøy Tjenesten bør ha tilgang til Helsenett for å sikre kommunikasjon med øvrige helsetjenester. Muligheten for at all fysioterapi, både kommunal og privat, kan benytte samme fagsystem bør utredes. Dette vil lette kommunikasjonen og kvalitetssikre brukernes tilbud. Det må forventes at Side175 90

176 denne tjenesten vil bli involvert i innføringen av velferdsteknologi og databaserte hjelpemidler i private hjem, og dette betyr at ovennevnte utfordringer blir enda større. Tverrfaglig samarbeid De faste møtene som er etablert bør fortsette. Kommunikasjonen mellom samarbeidspartene bør videreutvikles gjennom at man benytter de mulighetene som ligger i Gerica. Tjenesten bør ha økt fokus på tilgjengelighet. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Stort arbeidspress og knapphet på ressurser oppleves som en stor utfordring. Muligheten for å gjøre noe med dette ligger bl.a. i å foreta en enda tøffere prioritering av oppgavene. En samlokalisering med Støren Fysioterapi vil gi et større fagmiljø og bedre utnyttelse av ressursene. Dette vil også kunne bidra til en sterkere tilhørighet. Ellers bør muligheten for økte ressurser til tjenesten vurderes etter hvert som Samhandlingsreformen implementeres det finnes forskning som viser til positive resultater av økte terapiressurser på sykehjem, økt fokus på hjemmerehabilitering, samt hvor mye samfunnet kan spare økonomisk ved et forebyggende og helsefremmende fokus. Medarbeiderne i denne tjenesten ønsker å kunne benytte tjenestebil i sitt daglige virke. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Videreføre livsstilgruppen for voksne x x x x Videreføre fallforebyggende gruppe for eldre x x x x Videreføre samarbeidet med jordmor om gravidsvømming x x x x Videreføre aktivitetsgruppen for barn x x x x Videreføre bassenggrupper x x x x Utvikle prosedyrer for evaluering av grupper. Videreutvikling og kvalitetssikring av tilbudene. x x x x Skissere plan for samlokalisering av kommunal fysio og ergoterapitjeneste og Støren fysioterapi. x x x x Etablering og drfit av frisklivssentral* x x x X Få en tilfredsstillende organisering av tekniske hjelpemidler* x x x x Handlingsmålene gjelder i utgangspunktet for den kommunale delen av fysio og ergoterapitjenesten. Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Helsesøster/jordmortjenesten Status for området Kvalitet Tjenesten har et kvalitetssystem basert på Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste og Veileder for svangerskapsomsorg. Oppdatering av kvalitetssystemet er startet, og noe av dette er lagt inn i WisWeb. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i år. Organisering og ressursutnytting Side176 91

177 Tre av helsesøstrene har ansvar for helsestasjonstjeneste i hvert sitt distrikt, og to av disse deler på skolehelsestjeneste på kommunens barneskoler. En fjerde helsesøster ivaretar all skolehelsetjeneste til elever ved Gauldal skole og kultursenter. For å avlaste helsesøster på GSK, har flere av helsesøstrene delt på tilbud om helsestasjon for ungdom på helsestasjonen. Det er nå også en 20 % stillingl til flyktningehelsetjeneste. Jordmor gjennomfører de fleste svangerskapskontrollene i kommunen. En av helsesøstrene har nå permisjon, men ellers har bemanningen vært stabil. Tjenesten har nå hatt noe merkantil ressurs, noe som er opplevd som svært nyttig. IKT/digitale verktøy Ny versjon av fagprogrammet WinMed3 er nå tatt i bruk både av helsesøstrene og jordmor. Jordmor har startet med elektronisk føring av svangerskapsjournaler og refusjonskrav. Inntil videre må refusjonskraven taes ut på CD og sendes HELFO for oppgjør, noe som er tidkrevende. Planen er at dette etter hvert skal sendes elektronisk. Alle helsesøstrene har bærbar PC som kan tas med til skolene, men foreløpig har det ikke vært mulig å koble seg til fagprogrammet fra alle skolene. Informasjon om helsestasjon/skolehelsetjeneste er lagt ut på hjemmesida, men en del oppdatering mangler fortsatt. Tverrfaglig samarbeid Foruten tverrfaglig samarbeid som flere virksomheter i Helse og familie er involvert i, samarbeider helsesøstrene med fysioterapitjenesten og tannhelsetjenesten i forhold til bestemte alderstrinn i skolen og barnehagen. Helsesøster på GSK er med i politiråd og har samarbeidsmøter med elevtjenesten. Dessuten samarbeider helsesøster med psykisk helsearbeid og skolen om forebyggende psykisk helsearbeid til alle grunnkursklassene på videregående skole. Jordmor samarbeider med svømmeinstruktør om babysvømming og fysioterapeut om svømming til gravide og flerkulturelle. Dessuten arrangerer jordmor babytrilling sammen med Frivilligsentralen. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler. Det er avholdt temadager med fokus på arbeidsmiljø og med veiledning fra både familievernkontoret og annen faghjelp. Innenfor eksisterende ressursramme er det utfordrende å få tid nok til felles planlegging og samarbeid. Det fysiske arbeidsmiljøet er preget av at det er liten plass. Et av kontorene må benyttes til både kopiering og til oppbevaring av medisin og utstyr. Helsestasjonens lagerrom er på sykehjemmet, noe som oppleves som tungvindt. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det er en utfordring å klare å avsette tid til oppdatering av kvalitetssystemet. Det ble i 2010 gjennomført en brukerundersøkelse for aldersgruppen 05 år og i 2011 for gravide. Begge undersøkelsene har gitt tilbakemelding om fornøyde brukere, men også om at det er behov for forbedring på enkelte områder. Målet er å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser, og det må samarbeides på tvers i organisasjonen for å finne tid til dette. Side177 92

178 Organisering og ressursutnytting Fødselstallet øker, liggetid på barsel er redusert og mor og barn sendes hjem før amming og foreldretrygghet er på plass. Dette krever ofte hyppig oppfølging fra helsestasjonen de første ukene, samt at de i følge plan for fødsels og barselomsorgen har krav på hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel. Rapport fra 2011 viser at av 72 fødsler var det bare 43 som mottok hjemmebesøk etter fødsel. I perioden fra 2007 til 2011 har antall individuelle konsultasjoner for gravide hos jordmor økt fra 524 til 699 pr. år. Helsestasjonen er ikke tilført flere ressurser for å håndtere dette. Tjenesten tillegges også flere andre nye oppgaver, så det må arbeides for å få til en styrking av denne ressursen. Økt kulturelt mangfold stiller også økende krav til ansatte i tjenesten i form av utvidet kompetanse, flere og mer langvarige konsultasjoner, samt hyppig bruk av tolketjenester. I 2011 var ca.1/4 av alle nyfødte barn av foreldre fra ikkevestlige land. Flyktninger og andre innvandrere over 20 år kommer også til helsestasjonen for å få hjelp med sine helseproblemer. Dette er også med å underbygge behovet for en styrking av ressursen til denne tjenesten. Omfanget av merkantilt arbeid øker, så det bør vurderes å benytte merkantilt personale til dette arbeidet i stedet for at jordmor og helsesøstrene skal bruke av sine knappe ressurser til slikt arbeid. IKT/digitale verktøy Det nye fagprogrammet gir muligheter for effektivisering av mange arbeidsoppgaver. Utfordringen er tid til opplæring i å bruke programmet. Tverrfaglig samarbeid Samhandlingsreformen bidrar til å forsterke behovet for samarbeid, og eksempler på områder er psykisk helse både hos barn/unge og foreldre. Videre er det et økende behov for samarbeid i forhold til barn av skilte foreldre. Overvekt og fedmeproblemer krever også at kommunen har flerfaglig tilbud. Kommunen har valgt å satse på tidlig intervensjon. Foreldreveiledningskurset De utrolige årene er drevet i samarbeid med barnevernstjenesten. Så langt har dette vært mulig gjennom bruk av skjønnsmidler. En videreføring av dette tiltaket forutsetter bruk av kommunale ressurser. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Tjenesten må fortsette å jobbe med arbeidsmiljøet. Stor arbeidsbelastning over tid resulterer i økt sykefravær. En mulighet er på nytt å se på organiseringen av arbeidet. Økt merkantil ressurs, samt to jordmødre ville kunne redusere sårbarheten ved tjenesten samt bidra til et utvide fagmiljø for jordmor. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Hjemmebesøk til alle nyfødte innen 2 uker x x x Alle må registrere avvik som oppstår, og leder må sørge for at disse blir lukket x x x Gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig x x x Oppdatere kommunens hjemmeside med informasjon om helsestasjon/skolehelsetjenesten x x x Opprettholde tilbudet om babysvømming, svømming for gravide x x x Side178 93

179 og flerkulturelle kvinner samt babytrill. Videreføre ny prosedyre for skolestartundersøkelsen x x x Videreføre ny prosedyre i forbindelse med HPV vaksine til jenter på 7.trinn x x x Utarbeide prosedyre for tiltak og oppfølging av barn/unge med overvekt x x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Barneverntjenesten Status for området Kvalitet Barneverntjenesten har et internkontrollsystem innebygget ved et saksbehandlingssystem (Familia) som sørger for at alle prosedyrer blir fulgt. Brukerundersøkelse gjennomføres annethvert år, men svarprosenten har vært lav. En forenklet utgave av undersøkelsen ble gjennomført høsten 2011, med det resultat at svarprosenten ble doblet til 30 %. Ingen barnevernvedtak er påklaget til fylkesmannen, og det kan tolkes som et tegn på at saksbehandlingen er forsvarlig. Barneverntjenesten rapporterer kvartalsvis til fylkesmannen, hvert halvår til departementet og årlig til SSB, og eventuelle avvik etter rapportering må lukkes. Barneverntjenesten hadde forvaltningsrevisjon som ble avsluttet på vårparten, der det ble konkludert med at kommunen har nødvendig kapasitet og kompetanse. På to områder fikk tjenesten anbefaling om forbedring systematisk tverrfaglig samarbeid og bruk/ utnyttelse av fagsystemet. På bakgrunn av dette er det foretatt en grundig gjennomgang ved enhetene om bruken av ressursteam, samt at de gjennomføres oppdateringskurs for alle ansatte i fagsystemet. Organisering og ressursutnytting Løpende og nye saker gjennomgås og fordeles i ukentlige møter. I den grad det er hensiktsmessig fordeles arbeidsoppgaver i henhold til saksbehandlernes ønsker og kompetanse. Som følge av regjeringens satsing i 2011 på styrking av barneverntjenesten, fikk kommunen øremerkede midler til en 100 % stilling, noe som ga mulighet til å benytte to saksbehandlere i de mest kompliserte og alvorlige sakene. Alle saksbehandlere deltar i forebyggende arbeid som ikke er direkte klientrettet. Barneverntjenesten har også ansvaret for saksbehandling og tiltak for funksjonshemmede barn opp til 18 år. Erfaringene viser at det er for dårlige rutiner mellom barneverntjenesten og de tjenestene som skal overta ansvaret for denne gruppa når de blir 18 år, og de får ikke et enhetlig tjenestetilbud i overgangen fra barn til voksen. Mange av disse har behov for tilrettelagt bolig med bistand både hjemme og i fritida. Dette svikter i mange tilfeller. IKT/digitale verktøy All saksbehandling foregår i fagprogram. I barneverntjenesten brukes Familia, og for funksjonshemmede barn benyttes Gerica. All rapportering foregår nå elektronisk. Tverrfaglig samarbeid Side179 94

180 Barneverntjenestens saksbehandlere deltar i tverrfaglige ressursteam på skoler og barnehager sammen med helsestasjon, PPT og psykisk helsearbeid. Leder er fast medlem i koordinerende team sammen med leder for hhv. helsestasjon, PPT og psykisk helsearbeid. Barneverntjenesten deltar også i ansvarsgrupper, samt i nettverk i regi av Fylkesmannen og i samarbeidsmøter med BUP og Bufetat. Som et resultat av samlokalisering med PPT og psykisk helse foregår det et omfattende uorganisert tverrfaglig samarbeid. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Sykefraværet for enheten som helhet er lav, og dette tas som et tegn på at medarbeiderne trives. Arbeidsmiljøet oppfattes som godt og med stor takhøyde, og stor fleksibilitet i personalet gjør at oppgavene kan løses på en effektiv måte. Samlokalisering gir god anledning til uformelt samarbeid. Ansatte oppfordres og gis mulighet til videreutdanning og annen kompetanseheving. Det forventes at medarbeiderne arbeider selvstendig, og tilbakemeldingene tyder på at de setter pris på den tilliten og ansvaret de får. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kontorets egne merkantile prosedyrer/ rutiner må revideres, og det er viktig å sørge for at alle nyansatte blir satt inn i disse. Internkontrollsystem for barneverntjenesten må revideres og gjøres tilgjengelig på data slik at det blir enkelt å benytte i det daglige, praktiske arbeidet. Det må fortsatt arbeides med å få gjennomført brukerundersøkelser med en svarprosent som er slik at resultatet kan brukes til å videreutvikle tjenestene. Tilsynsmyndigheten v/ Fylkesmannen har i 2012 satt søkelyset på tiltaksplaner og evaluering av tiltak. Også i vår kommune må det gjøres en grundigere jobb på dette området. Organisering og ressursutnytting Saksmengden på landsbasis er økende, og det samme skjer lokalt. Det er en utfordring å greie å iverksette forebyggende tiltak raskt nok og å unngå at terskelen for å sette inn hjelpetiltak blir for høy. Det er også en utfordring å rekke å utrede sakene grundig nok innenfor lovpålagte frister. Dersom barneverntjenesten skal greie å være i forkant og sette inn hjelpen tidligst mulig, er samarbeidet med andre avgjørende. Tjenesten står ofte overfor problemstillinger som ikke umiddelbart kan defineres som overgrep og/eller omsorgssvikt, men som mest sannsynlig vil bli det om barna/ familien ikke får hjelp. Det er nødvendig med en løpende dialog med de tjenestene det samarbeides mest med for å finne en riktig balanse mellom barnevernets kjerneoppgaver og oppgaver som hører tilhører andre tjenesteområder. IKT/digitale verktøy Fagsystemet som benyttes fungerer godt, men det er behov for jevnlig kurs/ oppdatering av de ansatte for å utnytte mulighetene godt nok. Side180 95

181 Tverrfaglig samarbeid Barn og familier som er i kontakt med barneverntjenesten har ofte sammensatte og komplekse vansker. Det er utfordrende og tidkrevende å samarbeide med alle de faggruppene som av denne grunn må involveres. Samtidig ser en at dagens organisering gir gode muligheter for helhetlig hjelp. Et fellestrekk for mange av de familiene tjenesten er i kontakt med er dårlige sosioøkonomiske vilkår. Det er vanskelig å iverksette gode endringsprosesser uten at økonomi, bolig og arbeid er på plass. Det må derfor fortsatt arbeides for å få etablert et godt nok samarbeid omkring slike spørsmål. Det er fortsatt gråsoner i ansvarsfordelingen mellom barneverntjenesten og NAV, og det er fortsatt noen skoler og barnehager som ikke benytter tilbudet om ressursteam. Målet er at dette tilbudet benyttes av de instanser der barna befinner seg, slik at hjelpebehov fanges opp på et tidligst mulig stadium. Det er forventninger om at prosjektet Fra magefølelse til handling skal gi resultater her. Det må utarbeides bedre rutiner for å ivareta overgangen mellom barn og voksen for funksjonshemmede. I et samarbeid mellom barneverntjenesten og de tjenestene som skal overta, må det utarbeides bedre planer slik at overgangen blir bedre koordinert enn hva tilfellet er i dag. Det betinger imidlertid at en del tiltak må være på plass. Blant annet er det for liten tilgang på boliger for unge funksjonshemmede. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Barneverntjenesten har en ung stab og det er viktig å være bevisst på behovet for utvikling gjennom kompetanseheving og myndiggjøring. Et arbeidsmiljø preget av læring og utvikling vil være et virkemiddel for å øke trivsel og stabilitet. De samme faktorene vil også sørge for kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen. Utfordringen blir å gjøre godt nok arbeid i den enkelte sak og ikke legge lista for høyt når det gjelder å opprette saker, samt fortsatt å holde fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Kollegaveiledning er viktig, ikke minst for å håndtere følelsen av avmakt i forhold til de man ikke greier å hjelpe godt nok. Også barneverntjenesten opplever at det er positivt å være en del av et stort og bredt arbeidsmiljø, slik det ble etter samlokaliseringen med PPT, psykisk helsearbeid og ruskoordinator. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Foreldreveiledningskurs videreføres i samarbeid med helsestasjonen x x x x *Minst en ansatt får tilbud om videreutdanning årlig x x x x Internkontrollsystemet skal revideres og gjøres lett tilgjengelig for daglig bruk x Det skal utarbeides gode rutiner for å koordinere tiltak for funksjonshemmede i overgangen fra barn til voksen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side181 96

182 Legetjenesten Status Kvalitet Det foreligger et kvalitetssystem utarbeidet for legekontoret. Dette revideres kontinuerlig. Organisering og ressursutnytting Legekontoret har 4,4 stillinger for medarbeidere; 2 hele stillinger, 2 på 90 % og 1 på 60 %. Vi har 2 turnusleger pr år. De er her i et halvt år hver. Det er 6 fastleger, en lege er fast ved helsestasjon 1 dag pr uke, turnuslegen har 2 timer ved helsestasjonen for ungdom pr. uke, mens 4 av de andre legene deler på tilsyn ved helsesenteret og Snurruhagen. Kommuneoverlegen har 1 dag pr uke til offentlig arbeid. Den gjenværende tiden brukes til kurativ behandling på legekontoret. Noen av fastlegene har ledige plasser på sine lister. Midtre Gauldal har egen legevakt, og det er nå igangsatt et arbeid med å utrede et interkommunalt legevaktsamarbeid med Trondheimsregionen. IKT/digitale verktøy All aktivitet ved legekontoret føres i elektronisk journal, og i sommer er nytt elektronisk journalsystem tatt i bruk. Eresept og mulighet for å bestille timer/resepter via internett, er ikke på plass ennå, men det er under utvikling fra programleverandøren, og vil bli tatt i bruk så snart det er teknisk mulig. Det arbeides også med å få elektronisk journalforbindelse mellom legekontoret og sykehjemmet/hjemmetjenesten. Tverrfaglig samarbeid Legene har faste møter med NAV, psykisk helsearbeid og koordinerende team. De deltar også i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter med brukere/arbeidsgivere/nav. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Det er godt arbeidsmiljø ved legetjenesten, men arbeidspresset er så stort at det er vanskelig å få til samarbeid og sosialt samvær i løpet av arbeidsdagen. For avkobling arrangeres det en/to sammenkomster utenom arbeidstid hvert halvår. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Kvalitetssystemet er under redigering. Nytt elektronisk journalsystem er på plass. Organisering og ressursutnytting Det er nå god tilgang på ledige timer ved legekontoret, noen av legene har lengre ventetid for kontrolltimer, men alle som har behov for hastetimer får det. Legene vurderer kontinuerlig hvem og Side182 97

183 hvor mange av dem som er nødvendig som tilsynsleger. Legevaktsamarbeid med ekstern legevakt er under utredning. Det blir viktig å få avklart hva samhandlingsreformen vil bety for legetjenesten. For å stimulere legene til å delta mer aktivt i det forebyggende helsearbeidet, vil en utjevning av kompensasjonen for godtgjøring mellom kommunalt forebyggende oppgaver og kurative oppgaver være et virkemiddel. IKT/digitale verktøy Nytt elektronisk journalsystem er på plass. Svangerskapsjournal felles med jordmor er ikke mulig pr i dag. Det bør vurderes om legene kan få bruke jordmor sitt program, men det er lite hensiktsmessig at de må bytte mellom flere programmer. Elektronisk kommunikasjon med sykehjemmet og hjemmetjenesten er under utredning. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid hvor alle aktører får noe faglig utbytte av møtene bør utvikles. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon For å ta vare på arbeidsmiljøet ønsker ansatte ved legekontoret å fortsette med sammenkomster utenom arbeidstid. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Oppdatere kvalitetssystemet x x x Utrede og få politisk behandling av spørsmålet om legevaktsamarbeid x Oppgradering av IKT x x x x Ombygging av inngangsparti/ytterdør legekontor. x Bedre utforming av resepsjonen x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Rusomsorgen Status for området Området ble overført fra NAV til Helse og familie januar Rusarbeidet var tidligere prosjektbasert og avhengig av eksterne midler. Fra ble stillingen som ruskoordinator 50 % fast, mens 50 % fremdeles finansieres av prosjektmidler, foreløpig ut Kvalitet Det er ikke utarbeidet kvalitetssystemer for dette området og heller ikke gjennomført brukerundersøkelser. Organisering og ressursutnytting Ruskoordinator er ansatt i Helse og Familie. Stillingen er todelt. Ruskoordinator har kontor på rådhuset, og jobber generelt med rusarbeid i kommunen i 50 % stilling. I tillegg er ruskoordinator Side183 98

184 prosjektleder i 50 % stilling for et arbeidsrettet tiltak som startet Tiltaket er for personer med rus/psykiske problemer, eller andre som har problemer med å komme i ordinært arbeid. Tiltaket er også ment å fange opp elever som faller ut av videregående skole. Tiltaket er underlagt Midtre Gauldal ASVO AS, og er et samarbeid mellom ASVO AS, NAV og kommunen. IKT/digitale verktøy Ruskoordinator benytter Gerica og Ephorte. Tverrfaglig samarbeid Ruskoordinator samarbeider med de ulike etatene i kommunen, som bl.a. NAV, psykisk helsearbeid, helsestasjonen, barnevernet, legetjenesten, skolen, politiet m.fl. i forhold til brukere. Når det gjelder prosjektet, som er nevnt overfor, er i tillegg ASVO AS og næringslivet en tett samarbeidspartner. Arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon Ruskoordinator ytret selv ønske om en nærmere tilknytning til virksomhetene i Helse og familie, og da spesielt psykisk helsearbeid. Ruskoordinator deltar på et fellesmøte med psykisk helsearbeid ukentlig, samt virksomhetsledermøtene i enheten. Nærheten til de andre medarbeiderne i Helse og familie gjør at ruskoordinator, som er den eneste ansatte i rusomsorgen, opplever en tilhørighet til de etatene vedkommende skal samarbeide med. Utfordringer og muligheter i perioden Kvalitet Det må utarbeides gode prosedyrer for et hensiktsmessig samarbeid med alle som arbeider direkte med målgruppene for både klientrettet og forebyggende rusomsorg/ rusarbeid. Det skal utarbeides tjenestebeskrivelse for rusarbeidet i kommunen. Stillingsinstruks er utarbeidet. Organisering og ressursutnytting Rusarbeidet og koordineringen av dette er i ferd med å finne sin plass i organisasjonen, med tanke på at både ruskoordinators og andre virksomheters kurative og forebyggende innsats skal få en tydelig retning i forhold til målsettingen om å redusere uønskede skadevirkninger av rusmiddelbruk. Det er ønskelig at resterende 50 % av stillingen kan omgjøres til fast stilling, slik at arbeidet kan planlegges for framtida uten å være avhengig av usikre prosjektmidler. Tverrfaglig samarbeid Det ligger i navnet at en koordinator må ha et bredt samarbeidsfelt som kommer i berøring med de aller fleste kommunale tjenesteområder, samt aktuelle samarbeidsorganer på 2.linjevnivå. Koordinator deltar i og vil fortsette å utvikle samarbeidet både på klientnivå og systemnivå. Handlingsmål for perioden Handlingsmål *Gjøre koordinatorstilling om til fast 100 % stilling x Utarbeide tjenestebeskrivelse x Tiltak merket med * betinger en økonomisk prioritering innenfor vedtatt ramme eller finansiering gjennom eksterne midler. Side184 99

185 Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning Området omfatter: Sentralt lovverk: Matrikkelloven, Plan og bygningsloven, Forurensingsloven, Jordloven, Konsesjonsloven, Skogbruksloven, Naturmangfoldloven m.fl. Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Enhetsleder 1 1,0 Kart og oppmåling 2 2,0 Plan og byggesaker 3 3,0 Kommuneplanlegging 0 0,0 Landbruk 3 3, Næring 1 1,0 Prosjekt Bygdeutvikling* 1 1,0 Prosjekt Sentrumsutvikling* 1 1,0 Sum 12 12,0 (Tabellen angir fast ansatte og årsverk per og opprinnelig budsjett 2012) * Prosjektene varer til 2015, hovedsakelig ekstern finansiering. Alle ansatte ved enheten med unntak av de nyansatte har deltatt på kommunens satsing innen medarbeiderskap. Det har vært gjennomført 3 medarbeiderundersøkelser blant alle ansatte i kommunen. Resultatene for NPF har ikke skilt seg mye fra den øvrige delen av kommunen selv om det har avtegnet seg trekk som viser at enheten har sine egne spesielle utfordringer. Sykefraværet ved enheten har tradisjonelt vært lavt og preget av tilfeldig korttidsfravær. I 2011 hadde vi et sykefravær ved enheten på totalt 5,6 %. Langtidsfravær (sykmelding ut over 16 dager) utgjorde 4,4 prosentpoeng. Generelt for enheten er det gjennomført flere ulike nærværstiltak. Midtnor BHT har gjennomført arbeidsplassvurdering med tilhørende veiledning for alle på hver enkelts arbeidsplass. Det har også vært gjennomført tett oppfølging av langtidssykemeldt for å finne mulige alternative løsninger for tilpasning av arbeidssituasjon og oppgaver. Det er muligheter for kvalitetsforbedring og effektivisering av enkelte arbeidsprosesser innen enheten og mellom enheten og andre enheter. For å få til dette kan det være hensiktsmessig å se på hvordan hver enkelt i sin jobb bidrar til å sikre at kommunens tjenesteproduksjon utføres på en effektiv måte og med ønsket resultatet. Aktuelle nærværstiltak der det også er fokus på kvalitet og effektivitet: Årlig faglig og sosial samling for enheten for å videreutvikle kulturen for samhandling der også veiledning fra eksterne kan være aktuelt. Årlig arbeidsplassvurdering av BHT. Stimulere til og applaudere sosiale initiativ. Side

186 Kommuneplanlegging Status for området Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal blir for første gang vedtatt i 2012, i henhold til krav i ny plan og bygningslov. Planstrategien kommer som et resultat av den omfattende prosessen med folkevalgtopplæring i kommunestyret første halvår Konklusjonene etter arbeidet med planstrategien er at det er behov for planarbeid på følgende områder: Kommuneplanens samfunnsdel revideres Kommunedelplan for Støren må revideres Kommunedelplan for Soknedal, Budal og Singsås bør revideres Kommuneplanens arealdel revideres med spesielt fokus på spredt fritids, bolig og ervervsbebyggelse. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Grepet i denne planen er at store arealer der det tillates spredt bolig, ervervs og fritidsbebyggelse er innarbeidet. Den juridiske virkningen for arealene langs Gaula gis fortsatt av kommuneplanen fra 2000, men den differensierte forvaltningsplanen er retningsgivende for arealdisponeringen. Midtre Gauldal kommune deltar i arbeidet med interkommunal arealplanlegging i Trondheimsregionen. Tilgang til klargjorte bolig og næringsareal i Størenområdet er liten, hovedsakelig på grunn lite oppdaterte overordnete planer. Uavklarte spørsmål rundt infrastruktur er en del av dette bildet. Sommeren 2012 er Sentrumsprosjekt Støren startet opp med formål om å utvikle Støren til et attraktivt kommune og regionsenter for innbyggere, næringsliv og besøkende. Prosjektet skal i første fase resultere i en plan for sentrumsutviklinga. Planarbeidet i Sentrumsprosjektet vil henge nøye sammen med arbeid med ny kommunedelplan for Støren og strategisk næringsplan. Sentrumsprosjektet har en tidsramme på 3 år. EUs vanndirektiv er bindende for Norge gjennom Forskrift om rammer for vannforvalting. Kommunen har kartlagt økologisk tilstand i vassdrag i Størenområdet. Det skal utarbeides en konkret handlingsplan /tiltaksprogram for det videre arbeidet med de enkelte vassdrag. På grunn av alle fritidseiendommene som ligger spredt over store utmarksarealer i kommunen, er det et betydelig omfang av motorferdsel i utmark, spesielt vinters tid. Kommunens forvaltningsregime knyttet til motorferdsel er gammelt og trenger oppdatering. Alle kommunens enheter skal miljøsertifiseres etter systemet Miljøfyrtårn. Støren barnehage og rådhuset er sertifisert, mens Soknedal skole og Snurruhagen boenhet vil bli det i løpet av Næring, Plan og Forvaltning har det faglige koordineringsansvaret for oppfølging, men det er opp til de enkelte enhetene å selv ta fatt i arbeidet Utfordringer og muligheter i perioden Sentrumsprosjekt Støren skal bidra til at det gjennomføres en plan og utviklingsprosess med bred involvering av befolkning, skole/barnehage, næringsliv, osv. Prosessen kan gå parallelt med, og til Side

187 dels gi premisser for deler av arbeidet med den fysiske planleggingen i kommunedelplan Støren. Samordning og samhandling med kommuneplanlegginga og næringsplanarbeidet vil være viktig for å lykkes med utviklinga av Støren som et attraktivt og robust kommune og regionsenter. Målet er å klargjøre nye bolig og næringsarealer, samt å få et langsiktig og utviklingsorientert kommunesentrum som vil ha synergieffekt for hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er relativt ny, men framstår likevel ikke som et godt nok verktøy for forvaltning av LNFarealene og den spredte bolig og fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur. En delrevisjon av disse arealene har til hensikt å gi en forutsigbar utvikling for både for eksisterende og ny bebyggelse, legge til rette for aktiv næringsutvikling og lokal verdiskapning knyttet til landbrukseiendommer. Revisjonen bør samordnes med nærings og bygdeutvikling. Den differensierte forvaltningsplanen bør gjennom en revisjon for å tilpasses dagens utvikling knyttet til laksefiske som næring, samtidig som den skal ivareta verneintensjonen. Dagens forvaltingsplan som ikke er formelt godkjent, legger opp til en svært streng forvaltning av de elvenære arealene. Kommunen er myndighet etter lov om motorferdsel i utmark. Det ble så tidlig som i 2006 vurdert som ønskelig å evaluere og oppdatere kommunens forvaltningsregime på dette fagområdet. Selv om de varslete lov og forskriftsendringene ikke har blitt innført som signalisert, vurderes behovet for å gå gjennom kommunens rutiner for håndtering av denne typen saker som stort. Miljøsertifisering av alle kommunale enheter vil gi det generelle arbeidet med miljø en lokal forankring. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utvikle og gjennomføre Sentrumsprosjekt Støren x x x Utarbeide og vedta Sentrumsplan Støren x Utarbeide og vedta ny kommuneplanens samfunnsdel x x Utarbeide og vedta ny kommunedelplan Støren x x Gjennomføre delrevisjon av og vedta kommuneplanens arealdel innen LNFområder for spredt bolig fritids og næringsutvikling x x Etablere et oppdatert forvaltningsregime for motorferdsel i utmark i kommunen med tanke på både faglige vurderinger og kvalitetssikrede, brukervennlige prosedyrer for x søknadshåndtering og arkivering. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag lage tiltaksplan for oppfølging av fylkesdelplan x Forvaltningsplan for Gaula x x Miljøsertifisering av alle enheter i kommunen x x x x Plan og byggesak Status for området Ny bygningsdel i Plan og bygningsloven fra 2010 setter utvidete og skjerpete krav til kommunen som tilsynsmyndighet, med kontroll og oppfølgingsansvar. I tillegg har kommunen rolle som lokal forurensningsmyndighet. Side

188 Arbeidet med den omfattende områderegulering for Engan i Støren sentrum pågår. Utredningsarbeidet i forhold til konsekvenser ved ras, flom, lukt og støy er gjennomført medio Planarbeidet vil etter planen avsluttes i første del av Kommunestyret har bedt om prioritering av regulering for MoøyaPrestteigen. Dette anses nå best ivaretatt i kommunedelplanen for Støren. Området er på samme måte som Engan svært viktig for videre utvikling av hele Støren sentrum. Asplan Viak har på oppdrag for Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner foretatt en utredning av opprustingsbehovet på hele strekningen FV 30. Arbeidet har resultert i et samarbeidsprosjekt, Rute 30, som har til hensikt å gi større gjennomslagskraft overfor bevilgende myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå. Planarbeid for strekningene BonesKjelden og Singsås sentrum er prioritert på FV 30. Planprosesser for disse er påbegynt. I tillegg er planarbeidet med E6 i gang og vil bli vedtatt i 2012, med mindre ingen innsigelser foreligger. Alle eldre reguleringsplaner i kommunen foreligger kun i papirversjon. Det har i tillegg vært mangelfulle rutiner for ajourføring av planer etter vedtak om reguleringsendringer. Dette innebærer at dagens planarkiv for reguleringsplaner, som er en helt sentral del av grunnlaget for den daglige saksbehandlinga etter bl.a. plan og bygningslov og landbrukslovgivningen, medfører usikkerhet om kvalitet på vedtakene. Brukerundersøkelser innen byggesaksområdet har gitt verdifulle tilbakemeldinger til kommunen på hvordan tjenesteproduksjonen innen byggesaksbehandingen blir oppfattet blant publikum. Utfordringer og muligheter i perioden Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til sikring av nødvendig kvalitet i behandlinga av byggesaker, som igjen er avhengig av gode rutiner og enkel tilgang til alle typer dokumentasjon. Løpende saksbehandling krever stadig større undersøkelsesplikt vedrørende flere tema, for eksempel kulturminner, naturmangfold, samfunnssikkerhet, mv. God tilgang til ulike databaser, inkl. våre egne innsynsbaser er viktige verktøy for effektivisering og kvalitetsheving av de løpende forvaltningsoppgaver. Det er viktig at de store planene som er igangsatt realiseres, men det er store kapasitetsutfordringer knyttet til dem. Overordnet og helhetlig planlegging er imidlertid helt avgjørende for forutsigbarhet på kort og lang sikt for kommunen selv, private planforslagsstillere og andre med konkrete byggesøknader. Usikkerhet om oversikt over og kvalitet på eldre reguleringsplaner i det papirbaserte planarkivet, gir spesielle utfordringer i forhold til rettssikkerhet i dagens saksbehandling etter plan og bygningsloven og annet lovverk. Mangelen på slikt register vurderes som en kritisk mangel både i forhold til kvalitet og effektivitet innen byggesaksbehandlinga. Oppgaven krever også gode samordningsrutiner mot kart og oppmålingsgruppa. Etablering av et kvalitetssikret, digitalt, historisk planarkiv vil grunnlaget for sikker og effektiv håndtering av saker etter plan og bygningsloven. Brukerundersøkelser innen byggesaksområdet kan gi kommunen viktige korrektiv og signaler om forbedringer innen et område som det generelle publikum er svært opptatt av. Rask byggesaksbehandling bidrar til godt omdømme, og er dessuten avgjørende viktig for å bygge tillit til næringslivet. Brukerundersøkelser står fram som et supplement til kommunens egne kvalitetsvurderinger. Side

189 Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide prosedyrer for kvalitetssikker håndtering av byggesaker X Brukerundersøkelse byggesak X Etablere Byggsøk digitale byggesøknader og integrere dette i ephorte X Utarbeide rutiner for fortløpende registering av rapporteringsdata i tilknytning til delings, bygge og plansaker X Utarbeide og implementere tilsynsstrategi etter pålegg i ny pbl og forurensningslov X Reguleringsplan for Engan sluttføring X Områderegulering Forsetmoen sluttføring X Oppgradering FV30 BonesKjellen sluttføring X Områderegulering Langvatnet se i sammenheng med hyttestrategi sluttføring X X Etablere avløps/utslippsregister (samarbeid med EKT) og etablere rutiner for løpende ajourhold X Plandialog Planarkiv Planregister utvikle verktøy for kvalitetssikring og ajourhold X Kart og oppmåling Status for området Kommunen har ansvar for vedlikehold og drift av de offentlige registrene om kart og eiendomsinformasjon. Disse registrene danner grunnlaget for kommunens produksjon av tjenester innen kart og oppmålingsområdet. Kommunen er adressemyndighet etter matrikkelloven med forskrifter. Offisielle adresser brukes for å identifisere og finne fram til eiendommer, bygg og steder. Midtre Gauldal kommune har kun 18 % offisielle adresser, resten er matrikkeladresser. Statens kartvert har som mål at alle kommuner i Sør Trøndelag fullt ut skal ta i bruk offisiell adresse innen Karttjenesten "Kart på web" utgjør et viktig og nødvendig grunnlag for ulike former for kommunal saksbehandling samtidig som den framstår som et svært effektivt og nyttig informasjonstilbud overfor publikum. Utfordringer og muligheter i perioden Det stilles økte krav til kvalitet og effektivitet innen alle kommunens tjenesteområder. Dette innebærer at det er enda viktigere enn tidligere å ha klare prosedyrer for gjennomføring av tjenesteproduksjonen der også rutiner for dokumentasjon av utførelse inngår. Tilgjengeliggjøring av korrekt og oppdatert stedfestet eiendomsinformasjon er av avgjørende betydning for å sikre god kvalitet i kommunens saksbehandling på flere områder. Side

190 Kommunen ønsker å ta et ansvar for å tilrettelegge så mye relevant og oppdatert informasjon som mulig på karttjenesten Kart på web. I tillegg til registre som matrikkelen og annet som kommunen selv har ansvar for gjelder dette også ulike data knyttet til planlegging, arealforvaltning og samfunnssikkerhet/beredskap, f.eks. natur og miljøinformasjon, informasjon om gjeldende planer og informasjon om ras, flom osv. Mange ulike instanser etterspør eksakt offisiell informasjon om adresser, det være seg Brannvesen, Ambulanse, post o.a. Det skal til et omfattende arbeid for å få etablert offisielle adresser i hele kommunen, og det vil kreves betydelig grad av samhandling mellom ulike enheter og organ i kommunen. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Kvalitetssikker håndtering av delingssaker og oppmålingsforretninger utarbeide prosedyrer x Plandialog utvikle plandialog som verktøy for kvalitetssikker etablering av nye plandata (digitalt planregister) og ajourhold og x presentasjon av historiske plandata Matrikkelen Kvalitetsheving. Tiltaksdatabase etter nye geodata i 2011 Større veiprosjekt x Bygningspunkt Etablere hytteregister x Tildeling av offisielle adresser for hele kommunen x x Landbruk Status for området Tradisjonelt landbruk utgjør en betydelig del av næringslivet i kommunen og er følgelig svært viktig for verdiskapning og bosetting. Midtre Gauldal kommune er en stor landbrukskommune i fylkessammenheng. Melkeproduksjonen er relativt stabil i forhold til produsert volum, men det blir stadig færre produsenter. På sau er antallet vinterforete dyr også relativt stabilt, men også her går antallet produsenter litt tilbake. Det har vært en stor utvikling innenfor fjørfenæringa. Mye av denne utviklinga er knyttet opp mot at det er både et slakteri og et rugeri i kommunen Innen skogbruket er det i dag skogressurser som ikke utnyttes optimalt. Grunnen til det er en kombinasjon av eiendomsstrukturen med relativt små skogeiendommer, og store driftstekniske utfordringer knyttet til bratt terreng og bæresvak mark. Det er et betydelig teoretisk potensial for økt uttak av virke innenfor ei bærekraftig forvaltning av skogen i kommunen. Det teoretiske balansekvantumet ligger på ca m³, mens det økonomisk drivverdige balansekvantumet ligger rundt m³. Det avvirkes i snitt mellom m³ i året. En svært stor andel av skogeierne i kommunen har oppdaterte skog og miljøplaner for sine eiendommer. Landbruksnæringa har mange felles trekk med særlig den delen av næringslivet i kommunen som kan karakteriseres som små og mellomstore bedrifter. Samtidig har landbruket mange særtrekk og Side

191 spesielle utfordringer knyttet til det faktum at hvert enkelt bruk er både en bedrift og en bolig for brukeren og hans/hennes familie. Landbruksnæringa er med sine relativt små enheter svært sårbar for endringer i rammevilkår. Næringsutøverne i landbruket er i de fleste tilfeller dyktige bedriftsledere, men de mangler ofte ressurser til å arbeide med strategisk utvikling av bedriften. Landbruket står for en vesentlig del av klimautslippene slik det går fram av regnskapet i klima og energiplanen. Samtidig kan landbruket også være en del av løsningen for klimautfordringene. Seterdalene i Budalen er et av SørTrøndelag fylkes to Utvalgte kulturlandskap. Bakgrunnen er at brukerne har drevet en aktiv skjøtsel og drift av området og dermed gitt det særpreget det har i dag. Utviklinga med at landskapet endrer karakter gjennom gjengroing skyldes blant annet færre beitedyr noe som igjen har utgangspunkt i dårligere rammevilkår for landbruket. Midtre Gauldal har en sterk elgstamme. Det skytes hvert år i underkant av 250 elg. Hjortestammen i kommunen er mer variabel, og det skytes hvert år rundt 50 hjort. Det er i all hovedsak lokale jaktlag som jakter storvilt i kommunen. Rovviltskader på beitedyr er et tilbakevendende problem innenfor landbruket i kommunen. Det har årlig vært vesentlige tap av husdyr av både bjørn, gaupe og jerv. Det kan synes som at uttaket av bjørn på våren 2012 har gitt mindre tap av sau på nordsida av Gaula. Utfordringer og muligheter i perioden Det er grunn til å tro at landbruksnæringen i kommunen står overfor store utfordringer i tida framover. Det er en kritisk fase når en står overfor et generasjonsskifte på bruket, og en svært stor andel av dagens aktive brukere i Midtre Gauldal kommune er i en alder der dette er nært forestående problemstilling. Den nye generasjon bønder stiller større krav til økonomi og velferd med ferie og fritid enn det tidligere generasjoner har gjort. Risikoen for at mange bruk kan bli lagt ned som selvstendige bruk i tida framover er stor. Kommunen kan fylle en stor og viktig utviklingsrolle for i større grad å legge til rette for fortsatt aktiv drift med bosetting på mange bruk. Dette kan gjøres gjennom kombinasjon av ulike virkemidler, men der det vil være viktig å fokusere mye på nye samarbeidsformer samtidig som ny teknologi tas i bruk. Det er potensiale for å øke avvirkningen i skogen i Midtre Gauldal. Årlig avvirkning ligger godt under både teoretisk og økonomisk balansekvantum. Utfordringene for å gjøre noe med dette ligger i å få økt tilgangen til skogen gjennom bl. a vegbygging. Økt samarbeid over eiendomsgrenser vil kunne gi bedre økonomi til den enkelte skogeier. Kommunen har gode virkemiddel for å stimulere til dette særlig ved aktiv bruk av skog og miljøplanene til den enkelte skogeier. Kommunen kan være med å legge til rette for og skape gode fagarenaer og fagmiljø for næringas utøvere. Slike arenaer vil være viktige for bevisstgjøring om kompetansebehov og muligheter for videre utvikling. Sentrale tema for utvikling av landbruket: Rekruttering av arbeidskraft i landbruket. Grunneiersamarbeid som strategi for bedre ressursutnytting i vid forstand Landbrukets miljøutfordringer og muligheter. Transport innen landbruket og gjødselhåndtering er to områder med et stort potensial for forbedring. Side

192 En offensiv strategi for foryngelse etter hogst og aktiv ungskogpleie vil være med å sikre stort opptak av CO 2 i voksende skog samtidig som en sikrer god virkeskvalitet på framtidsskogen. Kostnadseffektiv fornying av driftsapparatet i landbruket Videreutvikling av samhandlinga mellom ulike aktører innen og i tilknytning til landbruket Innenfor rammene for utvalgte kulturlandskap (seterdalene i Budalen)er det betydelige muligheter knyttet til aktiv virkemiddelbruk for å opprettholde det særegne kulturlandskapet som grunnlag for aktivt landbruk. Den store elgstammen i kommunen gir utfordringer i bl.a. skogbruket. Enkelte områder i kommunen har store problemer med at beiteskader hindrer ny skog i å komme opp. En økt avskyting vil i enkelte områder være nødvendig for å redusere dette problemet. Det er viktig å videreføre utviklinga av gode skadefellingslag, som kan ta oppgaven med uttak av rovvilt raskt og effektivt når tillatelse til felling foreligger. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Miljømuligheter i landbruket, gjødselhåndtering og biogass Gjennomføre prosjekt i samarbeid med forsøksringen x x x Etablere og gjennomføre prosjektet energinøytral grend med fokus på biogass og nye samarbeidsformer x x Utvalgte kulturlandskap Budal videreutvikle en målrettet virkemiddelbruk sammen med Fylkesmannen, faglag og x x x x rettighetshavere; Utarbeide Hovedplan for skogsbilveger x x Skogbruksfag i ungdomsskolen videreføre prosjektet fra 2012 x Bestandsplan for hjortevilt revidere/utarbeide ny x x Landbruksplan sammen med næringa gjennomføre en prosess med ny landbruksplan som en del av arbeidet med strategisk næringsplan. x x Næring Status for området Kommunen deltar i arbeidet i Trondheimsregionen, der det er utarbeidet en strategisk næringsplan (SNP) som kommunen har vedtatt som grunnlag for det videre arbeid med egen næringsplanlegging. Kommunen skal sammen med de ulike aktørene i næringslivet gjennomføre en utviklingsprosess fram mot en handlingsplan for næringslivet i kommunen. Særtrekk ved næringslivet i kommunen: Et svakt organisert næringsliv. Et omfattende landbruk Betydelig foredlingsindustri basert på primærproduksjonen (tre og fjørfe) En stor overvekt av små og mellomstore bedrifter Naturgitte forutsetninger for naturbasert næringsliv. 107 Side192

193 Lite virksomhet innen forsknings og utviklingstunge bransjer. Generelt lite fokus på forskning og utvikling innen næringslivet i kommunen. Det arbeides for å etablere formaliserte og varige samarbeid om næringsutvikling med nabokommunene i nord; Gauldalskonferansen og felles næringsselskap med Melhus og Klæbu. Det er lagt til rette for næringsetablering/næringsutvikling hos Gauldal Næringssenter og Singsås Næringspark. Gjennom KRDs bolystsatsing har fylkeskommunen etablert et prosjekt der intensjonen er å etablere og koble treklyngen i kommunen og videregående opplæring innen byggfag på GSK tettere opp i mot forskningsmiljør i Trondheim. Fokus skal være på utvikling av kompetanse både innen treklyngen og innen videregående opplæring på framtidsrettede passivhusløsninger. Som en del av sentrumsprosjektet skal det jobbes med planlegging for avklaring av nye næringsareal i Støren. Det arbeides med nye, felles retningslinjer for kommunens tre ulike næringsfond. Disse forventes at disse skal gjøres gjeldende fra januar Midtre Gauldal deltar i Blilyst, et regionalt utviklingsprogram for 6 kommuner i SørTrøndelag. Verdiene som ligger til grunn for Blilyst er å ville, å våge og å vokse. Satsingsområdene er stedsutvikling og omdømmebygging, kompetanse og naturbasert reiselivsutvikling. I forbindelse med kommunens satsing på bygdeutvikling ble det i 2010/11 utarbeidet en Markedsstrategi for økt reiselivsutvikling i Midtre Gauldal Kommune. Med den som utgangspunkt ble det i 2012 satt i gang det treårige prosjektet Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen. Fokus i prosjektet er på reiseliv som viktig distriktsnæring. Gaula Natursenter AS er turistinformasjon for dalføret. Kommunen driver den i et samarbeid med Holtålen og Melhus kommuner. Natursenteret skal bidra til at Gaula forvaltes og utvikles som hele Gauldalens merkevare. Utfordringer og muligheter i perioden Det er utfordrende å komme i dialog med bedrifter og bransjer når store deler av næringslivet ikke er organisert på en sånn måte at de opptrer felles gjennom for eksempel næringsforening. Det antas at det er et betydelig potensial for innovasjon og utviklingstenking for næringslivet. Dette potensialet kan bla tas ut gjennom etablering av felles arenaer for næringslivet, lage felles strategier for bransjer og klynger osv. Deler av det trebearbeidende miljøet i kommunen er relativt konkurranseutsatt. Bolystprosjektet kommer derfor til rett tid med tanke på utfordringen i det å samle treklyngen i Midtre Gauldal. Kommunen vil være en viktig aktør i dette prosjektet som pådriver for å samle treklyngen, og for å bidra til å gi nødvendig innhold i prosjektet. Det forventes en økende etterspørsel etter klargjorte næringsareal i kommunen i årene framover. Dette gjelder spesielt for Størenområdet. Side

194 Kommunens eget arbeid med næringsutvikling er svært sårbart. Næringssamarbeid på tvers av kommunegrensene gjennom etablering av felles næringsselskap vil legge til rette for mer robust arbeid med næringsutvikling i regionen. Det er betydelige utfordringer knyttet til rekruttering av tilstrekkelig kompetent personell innen flere bransjer. Blilyst er et viktig utviklingsverktøy for kommunen. Det ligger muligheter her både til å hente kompetanse innen ulike områder, men også til å løse ut midler for næringsutvikling. Bygdeutviklingsprosjekt i Gauldalen har som overordnet mål å utvikle Gauldalen som en bærekraftig destinasjon innen Dette forutsetter at kommunene definerer sin egen og Gaula Natursenter sin rolle i den helhetlige reisemålsutviklingen av Gauldalen. Det ligger utfordringer i det å skape gode samhandlingsmønstre mellom aktører innenfor ulike natur og kulturbaserte næringer i regionen slik at man utvikler gode nettverk som kan tilby gode reiselivsprodukt. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Utarbeide strategisk handlingsplan for og sammen med næringslivet x Implementere handlingsplanen og gjennomføre tiltakene X x x x Skaffe oppdatert oversikt over kommunalt eid areal og utvikle strategier for kommunens framtidige håndtering av disse arealene. Etablere felles næringsselskap med Melhus og Klæbu og følge opp pilotprosjektet fra SINTEF X Etablere treklynge og gjennomføre bolystprosjektet X Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen etablere og formalisere regional forankring x Utvikle og gjennomføre Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen x x x Entreprenørskap lage rutiner for innarbeiding i skolen og motiveringstiltak for gründere X Side

195 Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Administrasjon/merkantil/enhetsleder/saksbehandler 4 3,60* Eiendomsforvaltning Renhold Driftsoperatør/vaktmester Hall/idrettspark Snekker Brannvesen Vei og trafikksikkerhet, elveforbygninger 3 3, Vann og avløp 3 3,00 0 Sum * Fritak hovedtillitsvalgt 20 % Administrasjon og merkantil Status for området Administrasjon og merkantil har 3,60 årsverk inkl. enhetsleder. Når det gjelder arbeidsområder overlapper alle hverandre og gjennomfører de pålagte oppgavene og vedtatte handlingsmål. Stillingen som avd.ing. for kommunalteknikk har stått vakant siden og fram til Oppsynsmannsstillingen er fortsatt vakant Merkantilt ansatte ved EKT utarbeider husleieavtaler, saksbehandler fritakssøknader, fakturerer husleier og kommunale avgifter samt utfører fakturering for andre enheter. Kommunen har over 150 boliger pluss industribygg og næringslokaler til utleie. Kommunale avgifter omfatter alle kommunens husstander, offentlige bygg og bedrifter. Eiendom og kommunalteknikk administrerer videre ordningene med startlån/boligtilskudd, bostøtte, trygghetsalarmer, trafikksikkerhet, salg og kjøp av eiendommer, festeavtaler, leie avgrunn med mer. Utfordringer og muligheter i perioden IKT/digitale verktøy Datasystemene for fakturering av kommunale avgifter og annen fakturering fungerer bra. Avvik i forhold til at matrikkel ikke blir ajourført skaper problemer for vår oversikt over abonnenter og utregning av avgifter. Tiltak med full overgang til vannmåler for beregning av vann og avløpsavgifter for alle abonnenter vurderes. Manglende adressering, gateadresser i flere av kommunedelsentrene medfører problemer for registrering av avvik, utrykningsetater etc. Side

196 Organisering og ressursutnytting Det oppstår av og til vanskelige/ubehagelige situasjoner i forbindelse med avslag/ventetid på sosiale boliger. Boligmøtene med NAV fungerer godt. Oppjustering av kontorlederfunksjonen er utført.. Organisering av veg, vann og avløpsseksjonen (VVA) er gjennomgått og tiltak iverksatt. Arbeidsmiljø, sykefravær og opplæring For alle ansatte ønsker en å holde fokus på arbeidsmiljøet. Det er fortsatt utfordringer når det gjelder sykefraværet, etter en periode med betydellig bedring er det nå utfordringer med at sykefraværet øker. Det arbeides for å finne rom for fysisk tilrettelegging, utstyr, hjelpemidler, fottøy etc. som kan forebygge belastningsskader. Opplæring eksternt og internt er viktig, samt at enheten fortsetter med faste møter, arbeidsseminarer for driftspersonell og renholdere. Sikkerhetsutstyr skal være tilgjengelig og skal brukes. Arbeidsmiljøgruppe ved EKT skal etableres. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Videreføring boligmøtene med NAV x x x x Oppdatering/opplæring husleielov/kontrakter x Fagmøter årlig x x x x Opplæring i og innføring av nye metoder for overflatevedlikehold av gulv x Innføring av INSTA 800* x Arbeidsmiljøgruppe x * Nordisk standard for renhold Eiendomsforvaltning Status for området Det er stor aktivitet innenfor eiendomsforvaltning i perioden. Enheten fikk i siste økonomiplan tilført midler som er brukt til oppgradering av boliger og andre bygg. Skoler rehabiliteres og det bygges nytt. Soknedal skole er ferdigstilt og tatt i bruk høsten Singsås barnehage er rehabilitert og tilbygg, ferdigstilt. Budal skole og barnehage er under rehabilitering, forventet ferdigstillelse byggetrinn 1 i januar 2013, byggetrinn 2 i april 2013, utenomhusarealer sommer I forbindelse med plan for ny lokalisering av Lysgården verksted er det gjennomført en mulighetsstudie for dagens Lysgårdtomt. Sanering og bygging av 12 nye leiligheter (50m2). Hauka skole er midlertidig i bruk fram til årsskiftet 2012/2013. Tidligere videregående skole, Korsen, deler av bygningsmassen er midlertidig tatt i bruk til forskjellige formål, hovedsakelig kommunale virksomheter. Stor bolig med 3 leiligheter, Doktorgården i Engan, er ervervet og tatt i bruk. Ombygging sokkel i kommunal leiegård i Spjeldbakken til 1ny leilighet er utført. Side

197 Utfordringer og muligheter i perioden Driftsbudsjettene til vedlikehold er ikke tilstrekkelig til å ta alt løpende vedlikehold, regelverket forbyr bruk av investeringsmidler (lån) til vedlikehold. Forutsatt at vedtak om oppgraderingsmidler for bygningsmassen oppretthodes, vil en gjennom planlegging og prioritering få gjort utbedringer og imøtekomme innspill fra virksomhetene om tilpassing for å lette deres drift. Arbeidet med å foreta tilstandsvurderinger av eiendomsmassen fortsetter. Vurderingene vil danne grunnlag for å kunne gjøre de riktige prioriteringene og dermed bedre bruk av vedlikeholds og oppgraderingsmidler. Drift av nykjøpt eiendom og bygningsmasse på Korsen betyr øknng av driftsutgiftene. Arbeidet med å få til ny bruk av lokalene bør forseres. Ny Lysgård må prioriteres, eksisterende bygg uegnet. Energikostnader Eiendom og kommunalteknikk dekker alle energikostnader til kommunale bygg med unntak av boliger og utleiebygg. Energibruk vil variere med utetemperatur og brukstimer. Nye bygg bruker mindre energi. Sentrale driftskontrollanlegg gir større muligheter for gunstig styring av varme og ventilasjon. Vil gi mer energieffektiv drift. ENØK Nye ENØK tiltak skal utredes.. Nye bygg (GSK, Singsås og Soknedal skole) er oppført med krav om lavt energibruk til oppvarming. I Singsås skole er oppvarming nå basert på jordvarme. I nye Soknedal skole og Singsås barnehage er hovedenergikilden for oppvarming basert på varmepumpe (luftvann) og vannbåren varmefordeling. Rådhuset, Midtre Gauldal helsesenter, Støren barneskole, Støren barnehage og Gauldal skole og kultursenter er tilknyttet fjernvarme. Nye omsorgsboliger på Svartøymoen skal tilknyttes det samme fjernvarmeanlegget. Universell utforming Nye bygg utformes i henhold til bestemmelsene om universell utforming, også når det gjelder uteområder. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Lysgården Verksted nybygg. Planlegging og gjennomføring* x x Svartøymoen 12 omsorgsleiligheter med fellesrom etter Pleie og omsorgsplanen x Svartøymoen 6 omsorgsleiligheter med fellesrom etter Pleie og omsorgsplanen?? Ombygging sykehjemmet? Budal skole og barnehage x Gjennomføring av ENØK tiltak x x x x Brannsikringstiltak i flere bygg. Lukke avvik. x x x x Kjøp av utbyggingsarealer til boliger, nærings og offentlige formål x x x x Soknedal barnehage planlegging, bygging x x Side

198 Ny Støren barnehage x x Ny brannstasjon på Støren x x Skårvold gård, ny takstein x Hauka skole, avklare framtidig bruk, event. salg x Utleieboliger (Vedtatt flyktningemottak) x x x x Betjeningsbolig Singsås: Salg? Sanering? Nybygg 1.etg? x x Ombygging Soknedal bodagsenter, 3 nye leiligheter x * Avhenger av at bevilgning gis og ny tomt kan skaffes Behov for opprustning og vedlikehold som er innmeldt fra flere av enhetene vil bli vurdert i sammenheng med forslag til disponering av midler til utbedring av kommunale bygg (kjøkken utvidelse Midtre Gauldal helsesenter, Størenhallen, Skårvold gård etc) Lysgården: Lysgården har et stort behov for nybygg på ny tomt. Omsorgsboliger/ombygging sykehjem: Pleie og omsorgsplanen peker på behovet for bygging av nye omsorgsboliger. På Svartøymoen realiseres i 2013 første byggetrinn, 12 leiligheter og fellesrom. I tillegg kan det bygges ytterligere 6 leiligheter i andre byggetrinn på samme område. Nedfasing av sykehjemsplasser og ombygging av sykehjemmet avhenger av gjennomføringen av revidert pleie og omsorgsplan. Dette gjør at kostnadene er holdt utenfor investeringsplanen og vil tas som egen sak når dette er aktuelt. Budal skole og barnehage: Under utførelse, byggetrinn 1 innflyttingsklar januar 2013, byggetrinn 2 april 2013 og uteanlegg ferdigstilles vår/sommer Soknedal barnehage: Fagerlia barnehage har plassproblemer. Tomta er for liten til utbygging. Det er ønskelig med samlokalisering av skole og barnehage, men annet tomtealternativ vurderes også. Hauka skole: Det er kontakt mellom kommunen og mulige interessenter, men avklaring foreligger ikke. Bygget brukes av deler av lokalmiljøet uten at det betales husleie. Bygget bør stenges når Budal skole flytter hjem til nye lokaler i januar Størenhallen: Omfattende rehabilitering av luftbehandlingsanlegg med varmegjenvinning er påkrevet. Overgang til vannbåren varme samt fjernvarme tilpassing er utført. Brannverntiltak er nødvendig tilsynspålegg. Behov for nye vedlikeholdsmaskiner (renhold, uteanlegg). Skårvold Gård: Vernet bygg. Takstein må skiftes. Gjøres i samråd med fylkeskonservatoren.. Utbyggingsområder: Behov for erverv av arealer til utbyggingsformål. Bolig og næringsarealer. Soknes leir, Engan leir og Lysgården bør vurderes forbeholdt boligbygging. Offentlige formål: Tomt for ny brannstasjon, ny lokalitet for teknisk uteseksjon, ny barnehage på Støren, utvidelse skole/barnehagetomt Soknedal. ENØK: Side

199 Forutsatt fortsatt bevilgninger til oppgradering av kommunale bygg, kan ytterligere ENØKtiltak gjennomføres. Mulighet for tilskudd til konkrete prosjekter undersøkes (ENOVA). Eksempelvis nytt ventilasjonsanlegg, gjenvinning og avfukting i Størenhallen. Vei og trafikksikkerhet Status for området Det ble bevilget midler til oppgradering/forsterkning av kommunale veger i 4årsperioden Det er i 2012 utført opprusting og legging av fast dekke for kommunale veger i tråd med prioritering gjort av formannskapet. Trafikksikkerhetsplanen er rullert. Tiltak i henhold til planen er utført, andre tiltak utsatt på grunn av manglende planleggingskapasitet og grunnervervsavtaler. Utfordringer og muligheter Vedlikeholdsbudsjett for kommunale veger Vedlikeholdsbudsjettet for kommunale veger bør styrkes. Gjennomførte opprustingstiltak vil redusere behovet noe, når det gjelder sommervedlikehold. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Gjennomføring av tiltak i henhold til rullert trafikksikkerhetsplan. Prosjektering og gjennomføring av arbeider på Granøien og Reppe bru. Gangbruer Spjeldbakkan og Plasshaugbekken bru. Bru Gravråk. Fortsette prioritering oppgradering bæreevne/fast dekke av kommunale veger x x x x x x x x x x Vann og avløp Status for området Kommunale vannverk Det legges vekt på sikker forsyning. Ledningskartverket er betydelig oppgradert, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Oppdatert ledningskartverk er nødvendig for sikker forsyning og for vedlikeholdsplanlegging, samt innsats ved akutte hendelser. Automatisk overvåking av forsyningen gir bedre og sikrere drift. Serviceerklæringer er utarbeidet. Støren vannverk: Ny hovedvannkilde (grunnvann) og nytt vannbehandlingsanlegg er satt i drift. Neste byggetrinn basseng Frøset og utbygging av dagens hovedvannkilde (Kvernvannet) som nødvannsforsyning planlegges utført i Saneringsplan for ledningsnett er utarbeidet. Søknad om godkjenning (oppstartstillatelse fra Mattilsynet i henhold til drikkevannsforskriften) med tilhørende internkontrollsystem ferdigstilles i Side

200 Soknedal vannverk: Har innført og gjennomført spylingsrutiner. Vedlikeholdsrutiner, bla ukentlig tilsyn og automatisk overvåking har ført til sikrere drift. Vannrenseanlegget nærmer seg kapasitetsgrensen. Tiltak som sikrer forsyningen samt fornyelse av ledningsnettet er påkrevet. Nødvannforsyning bør utredes. Rognes og Bonesplassan vannverk: Rognes vannverk har for lavt trykk, liten bassengkapasitet gjør forsyningen sårbar ved lekkasjer. Ny grunnvannsbrønn i fjell er prøvepumpet med godt resultat. Planlegging og utbygging i Bonesplassan vannverk, utskifting av hovedvannledning til Bonesrønningen gjennomføres årskiftet 2012/2013. Ny grunnvannsbrønn og basseng utredes og gjennomføres i Avløpsanlegg Tilfredsstillende drift ved kloakkrenseanleggene. Ledningskartverket er betydelig oppgradert, men fortsatt gjenstår en del arbeid. Utbyggingsbehov i Budal og Singsås. Utfordringer og muligheter Vannverk Støren vannverk: Det nye vannverket fungerer godt og leverer sikkert og nok vann av god kvalitet. Sikkerheten for sløkkevann ved brann er betydelig forbedret. Gebyrsatsene er justert slik at selvkost oppnås. Siste byggetrinn, Frøset høydebasseng, gjennomføres Det er utarbeidet saneringsplan for ledningsnettet. For ytterligere å sikre forsyningen bør det i årene framover satses på utskifting av de eldste ledningen og legging av nye omløpsledninger som sikrer de områdene som er mest sårbare i forbindelse med ledningsbrudd. Soknedal vannverk: Vannverket har i perioder problemer med vanntilførselen. Dette skyldes trykk/fallforhold på overføringsledning fra Hammervannet som er vannkilden og fram til vannrenseanlegget. En strekning på 4,5 km i vegløst terreng. Det arbeides med planer for utbedring, bygging av råvannsbasseng ved renseanlegget. Det er også behov for å vurdere kapasiteten på renseprosessen, samt fornying av ledningsnett. Vannverket har ikke nødvannsforsyning, videreføring av påbegynt arbeid med feltundersøkelser for å finne ny grunnvannskilde planlegges i økonomiplanperioden. Rognes og Bonesplassan vannverk: Utbygging av ny grunnvannsbrønn for Rognes vannverk medtilhørende vannmagasin og trykkøkingsanlegg planlegges utført i Fornying av ledningsnett for Bonesplassan vannverk igangsettes. Ny hovedvannkilde, grunnvannsbrønn med tilhørende ledningsnett, trykkøking og basseng planlegges for utførelse i Kloakkrenseanlegg Støren: Moøya kloakkrenseanlegg, Støren. Tilbygg for slamhåndtering, med ombygging/flytting av avvanningsanlegg. Forprosjekt er utarbeidet. Anbudsinnhenting og gjennomføring i Side

201 Enodd: Kloakkavløp for Enodd sentrum går urenset ut i Ena. Planoppstart i Prosjektet er på grunn av kapasitetsproblemer (vakant ingeniørstilling) utsatt i forhold til tidligere handlingsplan. Forsetmoen: Det er ikke etablert offentlig fellesanlegg for kloakkavløp på Forsetmoen. Boliger, forretninger, skole, barnehage, kirke etc. har separate enkeltanlegg. Det er ikke påvist forurensende utslipp i vassdragene. Det er tidligere avsatt midler til utarbeidelse av forprosjekt for planlegging av nytt felles renseanlegg og nye avløpsledninger for å samle og rense kloakkutslippene fra alle aktuelle abonnenter på Forsetmoen. En foreslår dermed at det i løpet av 2014 utarbeides et forprosjekt for ny avløpsløsning og nytt ledningsnett for Forsetmoen. Singsås: Formannskapet har bedt om at arbeidet med kloakkløsning for Singsås boligfelt forseres. Bakgrunnen er at en på grunn av manglende avløpsløsning ikke har byggeklare boligtomter i området. I boligfeltet er det regulerte ubebygde tomter i kommunalt boligfelt, for å kunne tilby disse tomtene til mulige boligbyggere er det nødvendig å bygge ut et avløpssystem med rensing. Arbeid med skisseprosjekt og feltundersøkelser for nytt avløpsrenseanlegg for Singsås boligfelt er igangsatt. Planlagt utbygging i Kloakkledninger Det er i de senere år utført omfattende arbeider med sanering av gamle avløpsledninger. Ennå gjenstår noen få små områder på Støren som har gammelt fellessystem (kloakk og overvann i samme ledning). Dette gjelder for Hesthagen og Soknes Kalvtrøa hvor enn avventer arbeid med reguleringsplan. Alle ledninger er tilknyttet kloakkrenseanlegget. Arbeid med fornying av ledningsnett og utskifting av gamle avløpskummer fortsetter. Handlingsmål for perioden Handlingsmål Støren vannverk Frøset høydebasseng Nødvannsforsyning x Nytt kloakkrenseanlegg Enodd planlegging/bygging/ ledningsnett x x x Nye kloakkrenseanlegg Forsetmoen x x Singsås boligfelt avløpsanlegg forklargjøring av regulerte tomter x HesthagenSpjelddalen avløpsledninger x Soknes Kalvtrøa avløpsledninger (avventer reg.plan Soknes) x x Sanering av avløpsledninger og avløpskummer x x x x Slamhåndtering Moøya RA. Tilbygg x Soknedal vannverk. Oppgradering ledningsnett x x Soknedal Vannverk, undersøkelse om mulige grunnvannskilder. x x Soknedal vannverk. Utjevningsbasseng råvann. x Rognes vannverk utbygging ny grunnvannskilde x Bonesplassan vannverk. Ledningsnett. Ny vannkilde x x Gjennomføre brukerundersøkelser for VAanlegg x x x x Innføring av vannmåler for alle abonnenter x x x x Side

202 Konsekvenser Planlagte investeringer innen vannverk og avløpsanlegg vil gi økning i vannavgift og økning i kloakkavgift. Det forutsettes selvfinansiering. Økte investeringer i eiendommer, skoler, Lysgården, barnehager etc. vil øke utgiftene når det gjelder renter og avdrag. Endelige tall kan beregnes når det er nærmere avklart hvilke prosjekter som prioriteres gjennomført i perioden. Bygging av omsorgsboliger og andre boliger for bl.a. vanskeligstilte vil øke kommunens lånegjeld og kapitalutgifter, men det forutsettes selvfinansiering gjennom inndekking ved husleie. Side

203 Investeringsplan Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side203

204 Investeringer Det foreligger betydelige planer om investeringer i perioden. Flere av prosjektene er usikre og vil være avhengig av de føringer som måtte fremkomme i «Sentrumsplanen». Kommunen har foreløpig ingen helhetlig plan for håndtering av den betydelige eiendomsmassen den besitter, og en slik plan vil naturlig nok kunne endre både investeringsbehov og disponering av enkelte eiendommer i planperioden. I investeringsplanene er det skilt mellom to kategorier investeringer; investeringsprosjekter som skal finansieres over kommunens drift og selvfinansierende prosjekter som skal brukerfinansieres gjennom avgifter/leie. Investeringsprosjekter som skal finansieres over kommunens drift Soknedal Barnehage Deler av investeringen og finansieringen er inkludert i Økonomiplanen for Byggingen er forutsatt fullført i 2014, og ingen nye låneopptak er forutsatt i 2013 på dette prosjektet. Lysgården Nåværende bygning er forutsatt revet. Lokalisering og bruk må avklares. Prosjektet vil også være avhengig av utfallet av «Sentrumsplanen». Utbedring kommunale bygg Her er det forutsatt reduserte bevilgninger i 2013 og 2014 med Kr. 3,0 mill. Beløpet økes igjen fra og med Opprusting av kommunale veier Her er forutsatt som tidligere kr. 2,5 mill årlig. IKT felles Det vises til tidligere vedtatt plan for investeringer i IKT. Egenkapitalinnskudd KLP Dette er stipulerte beløp som ikke kan lånefinansieres, men vil bli finansiert av eksisterende fonds. Ny barnehage Støren Behovet for økt kapasitet i barnehagene på Støren, er foranledningen til planene om en ny barnehage. Kostnadsestimat er kr. 35 mill. med byggestart i Ny brannstasjon på Støren Styret i Gauldal Brann og Redning IKS har meldt behov for en ny brannstasjon på Støren. Investeringen er forutsatt foretatt av Midtre Gauldal Kommune, med utleie til brannvesenet. Melhus Kommune dekker 63% av driftsutgiftene i selskapet. Investeringen er foreløpig planlagt i 2015 og er avhengig av utfallet av «Sentrumsplanen». Side

205 Trygghetsalarmer Midtre Gauldal Kommune har ca. 65 trygghetsalarmer utplassert hos private. Alarmmottak er Midtre Gauldal Helsesenter. Teknologien for de eksisterende alarmer er ikke lengre funksjonell. Skal ordningen fortsette, kreves anskaffelse av alarmer med ny teknologi. Arbeidsbil Kommunen har behov for varebil til frakt av materialer, verktøy, utstyr og kjøring med tilhenger. Bilen vil bli benyttet av snekker/vaktmestre. Ombygging sykehjemmet Dette er et prosjekt som er innarbeidet i forbindelse med tidligere PLOplan «Egenmestring og trygghet». Prosjektet må sees i sammenheng med ferdigstillelse av Svartøymoen og er forutsatt gjennomført i 2015/2016. Støren Kirkelige Fellesråd Planlagt opppussing innvendig i Støren Kirke, bl.a. maling av vegger og tak samt restaurering av altertavlen. Beløpet er fordelt på 2013 og Biler hjemmetjenesten Hjemmetjenesten leaser i dag sine kjøretøyer. Leasingen er relativt kostbar og kommunen har en innsparingsmulighet ved selv å eie bilene. Forutsettes gjennomført i Anskaffelseskost er estimert og vil være gjenstand for endelige forhandlinger. Selvfinansierende prosjekter som skal brukerfinansieres gjennom avgifter/leie Kloakkledninger Budal Forutsatt gjennomført i Kostnad kr. 2,5 mill. Budal renseanlegg Forutsatt oppstart 2013 med fullførelse Eksisterende utslipp i Ena er forurenset. Kostnad kr. 3 mill. Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn 2 Byggetrinn 1, som er inkludert og finansiert i Øplan forventes å være ferdigstilt høsten Byggetrinn 2 forutsettes startet i 2014 med ferdigstillelse Totalkostnad kr. 10 mill. Boliger funksjonshemmede Kommunen har behov for 68 boenheter til fysisk/psykisk utviklingshemmede. Forutsettes startet i 2013 med ferdigstillelse i Kostnad kr. 12 mill. Soknedal Vannverk ny vannkilde Side

206 Ny grunnvannskilde. Prøvebrønner i Kostnad kr. 0,8 mill. Avløp Singsås boligfelt Gjelder forberedelse til byggeklare tomter. Kostnad kr. 1,0 mill. Gjennomføres i Vannmålere For å gi sikrere grunnlag for beregning av vann og avløpsavgifter. Totalkostnad kr. 2,5 mill., hvorav kr. 1,0 mill. i Flyktningeboliger I forhold til vedtak om antall nye flyktninger er det vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall boliger. EKT har utarbeidet en skisse for 12 nye boliger på Lysgården, forutsatt at det finnes en annen løsning for denne. Antatt kostnad kr. 10 mill. Forutsatt en løsning på Lysgården Verksted samt «Sentrumsplanen». Planlagt gjennomført i Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Tidligere opptatte lån B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn Sum finansiering Kommunene har gjennomført et svært ambisiøst investeringsprogram i de senere år. Kommunens gjeld er etter hvert blitt betydelig. Ved utløpet av 2013 vil kommunens samlede gjeld relatert til investeringer være i størrelsesorden kr. 525 mill., dvs. ca. kr pr. innbygger. Følges låneavtalenes nedbetalingsplan, nedbetales gjelden med ca.kr. 20 mill. årlig. I ovennevnte budsjetter er minimumsavdrag lagt til grunn; se pkt. 4 Avdrag ovenfor. Finansbelastningene er store og legger beslag på en betydelig andel av kommunens disponible inntekter. For 2013 utgjør renter og avdrag omlag 11 % av kommunens frie, disponible, inntekter. Finansieringen har kun vært lånefinansiert, noe som er også uheldig. Den store gjelden gir videre begrensinger for handlingsrommet for nye, fremtidige investeringer. Side

207 Kommunen har store investeringsbehov også i de kommende årene (i underkant av kr. 200 mill. i planperioden). Investeringene og gjelden må sees i sammenheng med kommunens finansmidler, og skal de foreliggende investeringsplaner gjennomføres, må finansmidlene anvendes i denne forbindelse. Enten som egenfinansiering eller nedbetaling av eksisterende gjeld. For 2013 er kommunens lånebehov til investeringsformål antatt å være Kr. 12,0 mill. Øvrige finansiering av investeringene er tidligere opptatte lån, bruk av fond samt momskompensasjon (ref. Tabell 5 Finansiering av investeringene ). Rammeområde 8: Fellesområdet Dette rammeområdet inneholder flere felleskostnader. Trondheimsregionen, BliLyst og andre samarbeidsprosjekter kommunen er involvert i ligger her. Rammeområde 9: IKS og andre virksomheter Kommunen er eier eller deleier i flere virksomheter. Disse skal få dekket sine budsjettmessige behov via den kommunale rammen. For 2013 er det foretatt en del korrigeringer slik at nivåene for budsjettmessig dekning nå er i samsvar med de innmeldte behov. Det er virksomhetenes egne styringsorgan som fremmer budsjettforslag til eierne og gjennom dette signaliseres eventuell vekst. Eierne må deretter ta stilling til om de vil finansiere denne veksten. Oversikt over IKS og andre virksomheter: Budsjett Innmeldt Budsjett Invest Type Navn 2012 behov 2013 Endr. behov IKS Revisjon MidtNorge % IKS Kontrollutvalgssekretariatet MidtNorge % IKS Arbeidsgiverkontrollen % IKS Felles innkrevingskontor for Skatt % IKS Envina % IKS Gauldal Brann og Redning % KF Midtre Gauldal Næringsselskap % Støren Kirkelige Fellesråd % 400 Totalt % 400 Revisjon MidtNorge IKS Det er kontrollutvalget som er oppdragsgiver for Revisjon MidtNorge IKS. Sekretariatet for kontrollutvalg MidtNorge Kontrollutvalget er oppdragsgiver for Kontrollutvalgssekretariatet MidtNorge. Arbeidsgiverkontrollen Kommunen er med i et interkommunalt samarbeid sammen med Skaun, Melhus, Orkdal, Malvik, Selbu, Meråker, Oppdal, Rennebu, Stjørdal, Frosta, Meldal, Agdenes, Tydal og Hemne Kommune. Midtre Gauldal Kommune bærer 7,23 % av utgiftene. Side

208 Felles innkrevingskontor for Skatt Et interkommunalt samarbeid sammen med Melhus og Skaun Kommune. Behov er ikke innmeldt. Envina Envina er et interkommunalt selskap eiet av Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommune. Selskapet driver med renovasjon og er selvfinansierende. Gauldal Brann og Redning Interkommunalt selskap sammen med Melhus kommune. Midtre Gauldal Næringsselskap Midtre Gauldal Næringsselskap KF er et utviklingsselskap med formål «Å oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling i Midtre Gauldal». Det er ikke innmeldt behov for Støren Kirkelige Fellesråd Støren Kirke er i 2013 planlagt oppusset, bl.a. planlegges maling av vegger og tak, restaurering og forsterkning av søyler og takbjelker, samt restaurering av altertavla. Kostnadsberegningen er kr. 0,4 mill. Ekstra driftstilskudd er innmeldt med kr. 0,150 mill. Side

209 Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Vedtatt av Kommunestyret, Ksak /12 1 av 11 Side209

210 Gebyrer og avgifter Kommunen krever inn gebyrer og avgifter på mange tjenester, flere av disse er prissatt gjennom bestemmelser i lover og forskrifter. Prisveksten er kommentert fortløpende i tabellene nedenfor. Der det ikke er noen kommentar om prisvekst er prisveksten satt til 0 % siden siste vedtatte gebyrendring. I en del tilfeller er disse prisene basert på egne vedtak i egne saker. Barnehage Oppholds betaling Kost betaling Vekst Vekst Oppholdstid Helplass ,0 % ,3 % 4 dager / uke ,0 % ,8 % 3 dager / uke ,0 % ,1 % Delt plass ,0 % ,8 % 2 dager / uke ,0 % ,9 % Enkelttimer ,7 % ,2 % Private barnehager 2013 forslag tilskuddsatser Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd pr barn (nasjonal sats) *) Endelig sats beregnes ut ifra endelig vedtatt budsjett 2012, og årsmelding barnehager pr desember 2012 SFO SFO satser Oppholdstid 4 t/uke % 6 t/uke % 8 t/uke % 10 t/uke % 12 t/uke % 15 t/uke % 15+ t/uke % 2 Side210

211 Kulturskolen Kulturskolen Vekst Instrumental og vokal undervisning ,0 % Storgruppeundervisning og musikkbarnehage ,0 % Leie av lokaler i kulturhus kommer når vedtak i samarbeidsstyret og Oppvekst utvalget er fattet Sykehjem Salg av mat ved sykehjemmet Matombringing Vekst Pris pr. porsjon hjemmeboende ,5 % Pris pr. porsjon i sykehjemmetskantine Beboer i omsorgsbolig / alderspensjonat ,3 % Besøkende mandag fredag ,8 % Besøkende søndag ,2 % Ferdig pakket mat over disk ,3 % Næring, plan og forvaltning Saker knyttet til avgiftendringer innenfor lovverk og lovverksendringer taes fortløpende gjennom året i respektive utvalg / styre. Fellings avgifter Vekst Elg voksen ,1 % Elg kalv ,3 % Hjort voksen ,4 % Hjort kalv ,7 % 3 Side211

212 Eiendom og kommunalteknikk Utleiepriser i Størenhallen. Håndballhallen kode Utleieobjekt Trening lag og foreninger sal (1/4 hall pr time) 105,00 105,00 110, /2 hall 165,00 165,00 170, Hel hall (aldersbestemt minus 25 %) 320,00 320,00 330, Bare garderobe 125,00 125,00 130, Bedriftslag 1.21 Pr sal (1/4 hall) 145,00 145,00 150, Halv hall 255,00 255,00 260, Hel hall 433,00 433,00 450, Ekstra garderobe 150,00 150,00 155, Stevner, konkurranser (idrett) Kamper pr. kamp 400,00 400,00 420,00 Leietid lørdag og søndag minimum 3 timer 1200, , , Fester, store konserter med belegg 10% av bill.salg under kr , 20% av bill.salg over kr , Leie av belegg 1000, , ,00 Minimumsleie pr. time 465,00 465,00 500, Mindre konserter uten belegg Minimum pr. time 570,00 570,00 600, Garderobe og kjøkken, pr gang 660,00 660,00 680, Messer, stevner, utstillinger i næring pr time 800,00 800,00 820,00 Sum 6793, , ,00 Økning i % 3,87 0,00 3,86 Tillegg for utenbygs 30% 4 Side212

213 Utleiepriser i Størenhallen. Svømmehallen kode Utleieobjekt Svømmehallen Utleie hele hallen Vanlig utleie uten vakt pr time 435,00 435,00 435,00 Organisert sv.trening m. Egen vakt 222,00 222,00 222,00 Stevner og arr. pr time 465,00 465,00 465,00 Utleie av sv.hall m. Vakt 565,00 565,00 565,00 Billettpriser v. Off. bading Voksne enkeltbillett 50,00 50,00 55,00 Voksne klippekort 340,00 340,00 370,00 Sesong voksne 1900, , ,00 Barn under 16 år, skoleungdom, enkeltbillett 35,00 35,00 35,00 " klippekort 200,00 200,00 200,00 Sesong barn 980,00 980,00 980,00 Honnørbillett enkel 35,00 35,00 40,00 " Klippekort 200,00 200,00 220,00 Sesongkort honnør 980,00 980,00 980,00 Barn i førskolealder i følge m. Voksne, gratis 0,00 0,00 0,00 Badetøy, håndkle 15,00 15,00 15,00 Familiebillett Barn og voksne sammen 120,00 120,00 120,00 Klippekort 10 klipp 1000, , ,00 Solarium Pr soltime voksne 45,00 45,00 45,00 Klippekort voksne 350,00 350,00 350,00 5 Side213

214 Klubbhus Idrettsparken kod Utleieobjekt Møterom 8,5 m2 110,00 110,00 110,00 Møterom 8,5 m2 210,00 210,00 210,00 Miljørommet 56 m2 Under 3 timer 350,00 350,00 350,00 Over 3 timer 560,00 560,00 560,00 Kjøkken/kiosk Under 3 timer 110,00 110,00 110,00 Over 3 timer 210,00 210,00 210,00 Hele første etasje Lag og foreninger pr arr. 490,00 490,00 490,00 Private selskap pr arr. 930,00 930,00 930,00 Sum 2970, , ,00 Økning i % fra ,00 0,00 0,00 6 Side214

215 Støren Idrettspark kode Utleieobjekt Grusbane, Kamper Senior, junior 235,00 235,00 240,00 Alderbestemte 160,00 160,00 170,00 Ekstra garderobe, også kunstgras 100,00 100,00 120,00 Trening Senior, junior Aldersbestemte Ekstra garderobe, også kunstgras Grasbane. Kamper Senior/junior Aldersbestemte Ekstra garderobe, også kunstgras Trening. Senior/ junior Aldersbestemte Ekstra garderobe, også kunstgras Økning i % Prisene for kamper innkluderer 2 gardrober Prisene gjelder pr time. Lag utenfor komm. Betaler 50% tillegg. Sum 120,00 120,00 130,00 100,00 100,00 100,00 90,00 90,00 90,00 455,00 455,00 500,00 210,00 210,00 250,00 90,00 90,00 90,00 175,00 175,00 185,00 145,00 145,00 150,00 80,00 80,00 90, , , ,00 3,70 0,00 7,91 7 Side215

216 KOMMUNALE AVGIFTER FOR VANN, AVLØP OG SEPTIKSLAM Gjelder for alle kommunale vannverk og avløpsanlegg GJELDENDE FRA 1. JANUAR 2013 Vedtatt av kommunestyret, Ksak /12 Med hjemmel i lov om kommunale vass og kloakkavgifter 3. (lov av 31 mai 1974, nr. 17) og forskrift om begrensning av forurensing, Del 4A, Kapittel 16. ( av ) 8 Side216

217 *) Alle satser er eks. 25% mva Pkt. TILKNYTNINGSAVGIFTER VANN KLOAKK Kr. Kr. Tilknytningsavgiften er ikke avhengig av areal. Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser av bygningsmassen. A BOLIGHUS OG BORETTSLAG: Tilknytningsavgift pr. boenhet 8.288, 7.644, Tillegg for ekstra leilighet under 60 m , 3.863, Tillegg for ekstra leilighet over 60 m , 7.644, B Forretnings/kontor/industribygg, institusjoner, driftsbygninger på gårdsbruk og lignende: Første 100 m 2 gulvflate 8.288, 7.644, 101 m m , , 501 m m , , 1001 m m , , Over 1500 m 2 pr. m 2 (BRA). 34. pr m 2 31,50 pr m 2 C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Tilknytningsavgift 8.288, Side217

218 Pkt. ÅRSAVGIFTER VANN AVLØP Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr, skal dekke kommunens faste årskostnader for tjenestene. Forbruksgebyr, innkreves etter målt vannmengde eller stipulert vannmengde pr. m2 bruksareal på bygg. A ABONNEMENTSGEBYR: Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori og skal dekke kommunens faste årskostnader for tjenestene. Anslag for prosentvis andel av totale (faste og variable) årskostnader Alle abonnenter i en brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Ca. 35 % Kr. Kr. Ca. 35 % Bolig, fritidsbolig og Borettslag og (pr leilighet) 907, 1.219, Næring (pr registrert foretak) 1.736, 2.324, B FORBRUKSGEBYR: Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk Enhetspris kr/m 3 11,20 28,20 Målt forbruk: Forbruket baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. 10 Side218

219 Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann: Enhetspris (kr/m 3 ) x målt forbruk (m 3 ) Avløp: Enhetspris (kr/m 3 ) x målt forbruk (m 3 ) Stipulert forbruk (for de som ikke har vannmåler) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3 Stipulert forbruk (m 3 ) beregnes slik: Bruksareal BRA (m 2 ) x spesifikt forbruk (m 3 /m 2 ). Arealet beregnes som bruksareal BRA (m 2 ) etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,2 m 3 /m 2 Forbruksgebyr boliger: Vann: Enhetspris (kr/m3) x Stipulert forbruk (m3) Avløp: Enhetspris (kr/m3) x Stipulert forbruk (m3) Gebyret beregnes etter bruksareal for 3 ulike boligstørrelser: Boligstørrelse (0 60 m 2 ) 818, 2.030, (stipulert forbruk pr bolig, 72 m3 pr. år). Boligstørrelse (61m m 2 ) 1.702, 4.228, (stipulert forbruk pr. bolig 150 m3 pr. år) Boligstørrelse (over 150 m 2 ) 2.453, 6.089, (stipulert forbruk pr. bolig, 216 m3 pr. år) 11 Side219

220 Pkt. ÅRSAVGIFTER VANN AVLØP Kr. Kr. Forbruksgebyr hytter/fritidshus: 11,20 pr.m3 28,20 pr. m3 Vann Avløp: Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) x forventet brukstid 1) 1) Forventet brukstid settes som en andel av året etter følgende modell: Hytter /fritidseiendommer: Forventet brukstid = 0,5 (50% av året) Stipulert forbruk beregnes som for bolig. C ÅRLIG VANNMÅLERLEIE (kommunal måler): Kommunen eier vannmålerne og betaler alle kostnader knyttet til installering og vedlikehold av målerne. Det betales en årlig leie for å dekke disse kostnadene som varierer med målerens størrelse etter følgende modell: Private abonnenter 400, Næring med måler mindre enn 50 mm 500, Næring med måler mm 850, Næring med måler større enn 150 mm 1.700, Målerleie forfaller til betaling på 1. termin Gebyr ved avinstallering av vannmåler (innen tre år) 1.750, 12 Side220

221 C MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP: Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann og avløpsanlegg skal betale abonnements og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2to år. Pkt. SEPTIKSLAMANLEGG Pr. ÅR Avgift for tømming og behandling av septikslam Kr. Helårsboliger / næringsforetak: A Alle eiendommer med privat avløpsanlegg skal betale gebyr for tømming og behandling av septikslam etter størrelse på tank: Slamavgift for tanker inntil 4 m3 (1 boenheter) , Slamavgift for tanker over 7 m3 (større anlegg). 692, Pr. m3 Hytte og fritid: B Septikslamanlegg for hytter og fritidsboliger skal betal gebyr pr boenhet, tilsvarende 33 % av gebyr for èn boenhet for helårsbolig. C Ekstratømming: Ekstratømming (etter avtale med kommunen). I tillegg kommer kjøring. Slamavgift for tanker 4 m3 7 m3 (2 boenheter) , 916, 2.748, 13 Side221

222 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 88/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av valgstyre stortingsvalget 2013 samt fylkes og kommunevalget 2015 Saksopplysninger I henhold til valglovens 41 skal hver kommune ha et valgstyre som velges av kommunestyret. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a oppfylles. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jf. kommuneloven 10 nr. 3. I vår kommune har valgstyret den senere tid vært formannskapet, supplert med en representant fra hvert av de partier som ikke er representert i formannskapet. Det må også velges vararepresentanter. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Side222

223 Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2012/32652 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 34/ Formannskapet 72/ Kommunestyret 89/ Saksbehandler: Toril Grøtte Ny barnehage i Soknedal Vedlegg 1 Ny barnehage i Soknedal uttalelse fra foreldrerådet i Fagerlia barnehage 2 Situasjonsplan Saksopplysninger Det er behov for å bygge en ny barnehage i Soknedal sentrum med minst 4 avdelinger for å erstatte dagens barnehagetilbud. En økning i antall barn i årene framover vil føre til behov for flere nye barnehageplasser for å kunne innfri retten til barnehageplass. Barnetall: Antallet barn i alderen 05 år er kraftig økende i Midtre Gauldal kommune. For å kunne ivareta retten til barnehageplass fremover må det ut fra SSB`s prognoser iverksettes utvidelse og nybygg av barnehager i perioden , både i Soknedal og på Støren. Antall barn i alderen 05 år vil øke fra 395 i 2012 til 499 i 2016 hvis prognosene slår til. Utfordringen er å forutse hvordan økningen fordeler seg i de ulike kommunedelene, men man må anta at hovedtyngden vil skje på Støren. Alle barn født før har rett til barnehageplass ved hovedopptaket året etter. For 2012 ble retten til barnehageplass innfridd i Midtre Gauldal kommune. Det står likevel barn på venteliste som enten ikke har lovfestet rett, eller som har søkt etter fristen for hovedopptaket. En økning i antall barn vil kreve nye barnehageplasser for å kunne tilby plass til alle med lovfestet rett. Statistikken for fødte barn i Soknedal viser forholdsvis store variasjoner i antall barn pr. årskull, med en markant økning i Side223

224 Dagens barnehagetilbud i Soknedal: Fagerlia barnehage er en kommunal barnehage som ligger i Fagerlia boligfelt. Barnehagen ble bygget som en toavdelingsbarnehage og tatt i bruk i Bygningen er oppført i en etasje med sokkel. Ved oppstarten ble begge avdelingene drevet i første etasje, mens sokkelen bl.a. ble brukt som personalareal. Fra 2004 ble sokkelen utbedret og areal ble tatt i bruk til en tredje avdeling. Barnehagen er godkjent for 38 barn hvis alle er over 3 år. To av tre avdelinger i barnehagen kan benyttes til barn under tre år ved at de har soverom og stellerom. Tilrettelegging for funksjonshemmede er delvis ivaretatt ved at det finnes handikaptoalett og rampe ved inngangsdør i første etasje. Det er ikke heis mellom 1. og 2.etasje. Barnehagen mangler møterom og grupperom for tilrettelagte aktiviteter med tanke på barn med spesielle behov. Barnehagen har dårlig med lagerrom for oppbevaring av diverse materiell og tørrvarer. Det finnes ikke kjølerom. De ansatte har ikke egne arbeidsplasser. Det er heller ikke egen garderobe for de ansatte. Barnehagen er nedslitt og det er utført lite vedlikehold. Barnehagen ble godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i juli Det ble anført noen merknader til godkjenningen. Det ble påpekt at ved videre permanent drift må det påregnes oppussing av gulv og vegger samt lages takoverbygg slik at de minste barna kan sove ute. Dette er ikke utført. Når det gjelder inneklima er luftkvaliteten dårlig på en av avdelingene Søstu. Det ble montert varmepumpe på avdelingen, men luftkvaliteten ble fortsatt ikke bra. Midtnor bedriftshelsetjenste foretok en måling i oktober Konklusjonen ble at normverdien på 1000ppm satt av arbeidstilsynet i veiledning 444 ble oversteget i perioder på dagen når det var mange barn og voksne i rommet. Barnehagens uteområde er variert i terreng og aktivitetsmuligheter, inngjerdet og skjermet for trafikk. Området har nedslitte lave grinder og gjerder rundt området, noe som må skiftes ved fortsatt drift. Det er ønskelig med flere leke apparater på uteområdet. Det må fylles på mer masse rundt leke/lagerskur ute da isolasjonen er kommet til syne. Adkomsten til barnehagen er preget av mye trafikk og lite parkeringsplasser. Fagerlia barnehage har en friluftsgruppe for 12 barn som benytter en grillhytte en km. nord for skolen i tillegg til skolens SFOlokaler. Denne utegruppa ble opprettet som et midlertidig tilbud for å kunne innfri retten til barnehageplass for alle med rett til barnehageplass i påvente av ny barnehage i Soknedal høsten Fagerlia barnehage har fylt opp alle plasser fra høsten Soknedal menighetsbarnehage er en privat barnehage eiet av Soknedal menighetsråd med utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen har åpent 4 dager i uka. Barnehagen har høsten 2012 totalt 9 barn og har ledige plasser. Barnehagen er lokalisert i menighetshuset, delvis i egne lokaler og delvis i samdrift med menighetshuset. Barnehagen drives på ett plan, men har noen funksjoner på mellomplan mellom 1. og 2.etasje. Dette medfører at barnehagen er lite egnet for funksjonshemmede barn. Barnehagens uteareal er lite, smalt og mangler variasjon i terreng og Side224

225 aktivitetsmuligheter. Utearealet i barnehagen er noe mindre enn normen for barnehagers uteareal. Menighetsrådet har søkt Midtre Gauldal kommune om virksomhetsoverdragelse og har fattet vedtak om nedleggelse av barnehagen fra 01.mars Midtre Gauldal kommune er ansvarlig for å skaffe barna et videre barnehagetilbud. Vurdering Behovet for ny barnehage: Det er stort behov for å bygge ny barnehage i Soknedal. Fagerlia barnehage er i dag sprengt og driver i tillegg en friluftsgruppe. Friluftsgruppa som ble opprettet i 2010 skulle være midlertidig fram til ny barnehage sto klar. Menighetsbarnehagen blir lagt ned fra og kommunen er ansvarlig for å gi disse barna et videre barnehagetilbud og må finne midlertidige løsninger. Fødselsstatistikken for Soknedal og prognosene for befolkningsveksten i Midtre Gauldal tilser at man ikke vil ha mulighet til å innfri retten til barnehageplass uten at det bygges nye barnehageplasser. Det er ikke noe alternativ å la barn fra Soknedal gå i barnehage på Støren der kapasiteten allerede er sprengt. Muligheter for utbygging/utvidelser av dagens tilbud: Fagerlia barnehage drives i dag med 3 avdelinger i Fagerlia samt en friluftsgruppe med tilhold ved skolen. Fagerlia barnehage har tre avdelinger fordelt på to etasjer. Bygningen er ikke funksjonell for videre utbygging, bl.a. med tanke på at den er på to etasjer. En evt. påbygging av barnehagen vil gå på bekostning av utearealet som vil bli for lite til at barnehagen kan godkjennes. I menighetshuset benytter barnehagen det arealet som er aktuelt å kunne benytte til barnehagedrift og det vil dermed ikke være mulig å utvide med flere plasser i menighetshuset. Barnehagens uteområde ligger med dagens godkjenning allerede under norm for uteareal, noe som i tillegg til innearealene, begrenser muligheten for utvidelse. Når menighetsrådet legger ned sin barnehagedrift fra 1.mars 2013 vil det være svært lite hensiktsmessig at kommunen fortsetter drift i disse lokalene. Fagerlia barnehage vil i så fall være lokalisert 3 ulike steder. Drifting av barnehage på 3 ulike steder er lite hensiktsmessig med tanke på ressursutnyttelse av personale og utstyr. Størrelse på ny barnehage: Dagens barnehagetilbud i Soknedal er godkjent for til sammen 70 barn (når alle er over 3 år). Dette utgjør 3,9 avdeling. Hvis man bygger er standard 4 avdelings barnehage vil det ikke føre til nevneverdig kapasitetsøkning. Det må derfor bygges med fleksible løsninger og større areal enn minimumsnormen for å kunne ta inn flere barn. Alternativ kan det bygges en femavdelingsbarnehage. Lokalisering av ny barnehage: Alternativ 1: Rehabiltering/utbygging av bestående barnehage i Fagerlia Dette alternativet vurderes å være lite aktuelt med bakgrunn i følgende: Dagens tomteareal er for lite til å romme evt. tilbygg og uteareal som arealmessig tilfredsstiller kravet til en 4avdelings Side225

226 barnehage. En evt. utvidelse av tomtearealet vil måtte skje i sørlig retning og vil da betinge erverv av dyrket mark. Erverv av dyrkamark er en tung og tidkrevende prosess som en uansett ikke kan forskuttere utfallet av. Dette alternativet anbefales derfor ikke. Alternativ 2: Plassering av ny barnehage i Nyhuslia boligfelt Midtre Gauldal Kommune er eier av et område i Nyhuslia som er regulert til bygging av boliger. Deler av dette feltet er allerede bebygd (øvre deler opp mot jernbanen) mens den nedre delen av feltet, ned mot bestående bebyggelse ovenfor Soknedal sentrum, så langt ikke er detaljregulert mht. tomteinndeling etc. Området er imidlertid i gjeldende reguleringsplan forutsatt benyttet til boliger. En forutsetning for at denne delen av det regulerte feltet i Nyhuslia skal kunne benyttes til barnehageutbygging er at det foretas en omregulering av denne delen av feltet. Hva angår kostnader i forbindelse med ny 4avdelings barnehage vil disse grovt sett være på samme nivå uansett tomtealternativ så lenge det bygges på kommunalt eid grunn. Alternativ 3: Plassering av ny barnehage på Hovsmoen i tilknytning til barneskolen. Det ble i forbindelse med planlegging av tilbygg og ombyggingsarbeider ved Soknedal Skole i 2010 skissert en mulig løsning for ny barnehage i tilknytning til skolen. Det ble vist en mulig lokalisering på dagens tomteareal og tilhørende utbyggingskostnader ble vurdert. Allerede den gang ble det fra skolens og barnehagens side pekt på at arealet som kunne benyttes av barnehagen var noe knapt og det reduserte også utearealet som skolen benyttet. Det er derfor vurdert å være behov for noe tilleggsareal utover dagens skoletomt på Hovsmoen. En utvidelse østover med et omfang på ca. 1,3 mål vil være en god (og den eneste) løsning i så henseende. Dette betinger at en må erverve, eller evt. leie, dette arealet av grunneier. Uansett så bør et nybygg for barnehage plasseres inne på dagens skoletomt slik at det kun blir lekeareal for barnehagen som legges på utvidet tomteareal. En har derved muligheten til å igangsette byggeprosessen uavhengig av erverv av tilleggareal. En bygging av barnehage i tilknytning til skolen vil ikke være til hinder for en evt. senere påbygging av skolen. Den nye klasseromsfløyen langs veien kan påbygges ved behov. Som nevnt ovenfor vil kostnadene med en ny 4avdelings barnehage grovt sett ligge på samme nivå uansett tomt så lenge det bygges på kommunalt eid grunn. Faktorer som i noen grad vil være av økonomisk betydning ved bygging ved skolen vil være: I positiv økonomisk retning: Det er ved utbygging av skolen allerede installert varmepumpe med slik kapasitet at den også kan betjene oppvarming av en ny 4avdelings barnehage. Størsteparten av nødvendig parkeringsareal for barnehagen er allerede opparbeidet i forbindelse med skoleutbyggingen. Det samme gjelder vei og adkomster for øvrig. I negativ økonomisk retning. Dagens kunstgressbane (ca. 25m x 45 m) beliggende ved skolens gym.sal må flyttes. Det er i forbindelse med skoleutbyggingen avsatt et område på tomta som er tenkt benyttet til ny kunstgressbane. Økonomiske konsekvenser av overstående momenter er ikke detaljert gjennomgått, men antas totalt sett å påvirke det totale bildet for utbyggingskostnadene i betinget grad. Side226

227 Faglige vurderinger knyttet til plassering av ny barnehage Soknedal skole og Fagerlia barnehage har felles enhetsleder og er organisert som et oppvekstområde. Både i Budal og Singsås er skole og barnehage samlokalisert. Fra barnehage og skolesynspunkt er det ønskelig med en samlokalisering også i Soknedal ut fra: Pedagogiske fordeler ved at en samlokalisering fører til tettere samarbeid mellom skole og barnehage. Det vil skape kontinuitet og sammenheng i barnas læring og utvikling fra 013 år. Det er sentralt og lokalt fokus på å skape bedre og tryggere overgang fra barnehage til skole som vil være lettere ved en samlokalisering. Aktiviteter på tvers av barnegruppene i barnehage og skole gir pedagogiske gevinster og bidrar til godt sosialt samspill mellom barn og elever Administrative fordeler ved at Soknedal oppvekstsenter med felles administrativ ledelse bør være samlokalisert. Det er utfordrende med felles ledelse, samkjøring og overordnet styring med barnehage og skole lokalisert på to ulike plasser i bygda Økonomiske fordeler ved at en samlokalisering vil bidra til at man kan utnytte ressursene optimalt i forhold til personale, arealer og utstyr. Fellesarealer/rom gjør at barnehagen får utvidet læringsareal gjennom bruk av skolens spesialrom som gymsal, svømmehall, formingsrom m.m. Samlokalisering kan videre føre til større fleksibilitet i forhold til svingninger i barnetall mellom barnehage og skole. I perioder kan det være størst behov for ekstra areal i barnehagen, andre perioder behov for størst areal på skolen. Sambruk av uteområdet gjør at et større areal er tilgjengelig for barna og det kan legges til rette for felles uteaktiviteter og samspill mellom barn i barnehagen og elever på skolen. En samlokalisering gir et større kollegium med et større fagmiljø og flere yrkesgrupper. Både barnehage og skole blir mindre sårbar ved et større antall ansatte. Både foreldrerådet ved Fagerlia barnehage og ved Soknedal skole har uttrykt ønske om at den nye barnehagen samlokaliseres med skolen. På bakgrunn av de ulike alternative plasseringene og de faglige vurderingene går rådmannen inn for at ny barnehage i Soknedal bygges i tilknytning til Soknedal skole. Økonomiske konsekvenser Kostnadsrammen for ny barnehage i Soknedal er satt til 23,5 millioner. I økonomiplan/handlingsprogram er det avsatt 6,5 millioner og i forslag til handlingsprogram er det avsatt 17 millioner til bygging av ny barnehage. Dette finansieres gjennom låneopptak Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å bygge ny barnehage i Soknedal i tilknyting til Soknedal skole. 2. Investeringskostnadene på 23,5 millioner finansieres gjennom låneopptak Side227

228 3. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeid med detaljprosjektering, anbudsinnhenting, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene. 4. Plan og byggekomiteens rolle avklares i eget møte. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Vedtak 5. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å bygge ny barnehage i Soknedal i tilknyting til Soknedal skole. 6. Investeringskostnadene på 23,5 millioner finansieres gjennom låneopptak 7. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeid med detaljprosjektering, anbudsinnhenting, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene. 8. Plan og byggekomiteens rolle avklares i eget møte. Saksprotokoll i Formannskapet Harald Buseth fremmet følgende forslag. Ny barnehage i Soknedal bygges i Nyhuslia. Det ble foretatt alternativ votering mellom OKutvalgets innstilling pkt. 1 og Buseth s forslag. OKutvalgets innstilling pkt 1 vedtatt mot 1 stemme. Pkt. 2, 3 og 4 enstemmig vedtatt. Vedtak 9. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å bygge ny barnehage i Soknedal i tilknyting til Soknedal skole. 10. Investeringskostnadene på 23,5 millioner finansieres gjennom låneopptak 11. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeid med detaljprosjektering, anbudsinnhenting, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene. 12. Plan og byggekomiteens rolle avklares i eget møte. Side228

229 Til Ordfører og Rådmann ved Midtre Gauldal kommune NY BARNEHAGE I SOKNEDAL Foreldrerådet ved Fagerlia barnehage ser at det er et stort behov for ny barnehage i Soknedal. Følgende områder er problematiske: Fagerlia barnehage har ikke plass til alle barna som har krav på barnehageplass pr. dags dato Bygningen er lite funksjonell og rasjonell med tanke på effektiv barnehagedrift Bygningen har dårlig inneklima Fordi Fagerlia barnehage ikke har nok plass til alle barna som har krav på barnehageplass i Soknedal, ble det opprettet et utebarnehagetilbud (Grillhytta) for barn over 4 år. Dette var ment å være en midlertidig løsning fram til ny barnehage var på plass. Grillhytta er åpen tre dager i uka og 12 barn har sin faste plass her disse dagene. Grillhytta har oppmøtested og hentested på skolens SFO, men fra kl 0930 til 1430 er de ute. På grunn av to veldig dyktige barnehageansatte trives barna godt, men forholdene er egentlig veldig dårlige. Området ligger inni tett skog hvor sola ikke når igjennom. På grunn av den tette skogen blir området kaldt og fuktig selv på fine dager (også de fine høstdagene vi har hatt i år). Fasilitetene består av selve grilhytta og en utedo uten tilgang til rennende vann. Foreldrerådet stiller spørsmål om de hygieniske forholdene er gode nok for både barn og ansatte Plassmangelen i selve barnehagen rammer både barn og ansatte. For småbarnsavdelingen er det ikke plass for å sette barnevogner under tak. Etter stengetid blir vogner tatt inn i grovgarderoben, men det er bare plass til maks to vogner der. Dette sier noe om størrelsen på denne garderoben. Fingarderoben er en del av lekeområdet, selve oppholdsrommet. Dette kan vel kanskje sees som en fordel da også dette arealet er veldig lite... De to andre avdelingene har også veldig små grovgarderober, men disse avdelingene har likevel litt mer plass i fingarderoben. Oppholdsrommene er også små, og i tillegg har avdelingen i Kjellarstu mindre tilgang til naturlig lys ettersom flere av vinduene er små og plassert høyt på veggen. De ansatte er også rammet av plassmangelen ved at de verken har møterom eller egne arbeidsplasser. I tillegg til lite inneareal er også utearealet lite. Mer enn halve området består av en bratt bakke, noe som er moro på vinteren, men denne tar mye av det lille lekearealet som fins på sommeren. Med bakgrunn i HMS rapport Måling av luftkvalitet Fagerlia barnehage, utarbidet av Midt Nor BHT 2011, er det kjent at inneklimaet ikke tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav. Rapporten fremhever at helseplager som tretthet, hodepine og allmenn uopplagthet er konsekvenser av forholdene. Så vidt Foreldrerådet kjenner til er forholdene ikke rettet opp. Side229

230 Foreldrerådet er kjent med at Soknedal Menighetsbarnehage skal avvikles. Vi er derfor bekymret for hvordan dette vil påvirke barna som går i Fagerlia og Menighetsbarnehagen i dag. På grunn av plassmangelen er vi redde for at flere barn med krav på barnehageplass vil utløse flere midlertidige løsninger med andre oppmøtesteder i tillegg til de vi har i dag. Dette kommer vi ikke til å akseptere. For en kommune som må spare på driftsmidlene er det utrolig ulønnsomt å ha mange selvstendige baser som ikke kan samarbeide om ressursene (bemanning, husleie og energiforbruk). For foreldre med flere barn i barnehagen medfører mange oppmøtesteder mer stress ved både levering og henting. Foreldrerådet ønsker en ny barnehage i tilknytting til Soknedal skole. På den måten kan ressursene utnyttes best mulig. Hvis vi ikke får en ny barnehage med plass til alle barna, er vi redde for at dette vil skade den gode tilbakeflyttingstrenden som er her i Soknedal. Det er viktig å beholde og opprettholde tilflyttinga av småbarnsfamilier! Vi ber om et møte med ordfører. Med hilsen Foreldrerådet i Fagerlia barnehage ved nestleder og leder Kristin Dragåsøien og Norunn E. Fossum Side230

231 Side231

232 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2011/99714 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 90/ Utvalg for næring, plan og miljø 76/ Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Spesifisering av styringsgruppe for arbeidet med strategisk næringsplan Dokumenter i saken: 1 S Oppnevning av felles styringsgruppe for arbeidet med Strategisk næringsplan og Sentrumsprosjekt Støren Saksopplysninger Den 11. april 2011 blir det oppnevnt felles styringsgruppe for arbeidet med sentrumsprosjekt og strategisk næringsplan (FS 28/11 og KS 18/11). Styringsgruppen skulle består av: Politiske representanter (3 repr) Næringslivet (3 repr) Frivillige lag og organisasjoner (2 repr). For arbeidet med strategisk næringsplan har styringsgruppen diskutert at den nåværende sammensetning er lite hensiktsmessig, på grunn av størrelsen og frivillige lag og organisasjoner som er med. Det er derfor et ønske om å snevre inn styringsgruppe og heller satse på en omfattende referansegruppe, som sammenstilles av styringsgruppen etter prosjektbeskrivelse for arbeidet med strategisk næringsplan. Vurdering For å lage en hensiktsmessig og praktisk gjennomførbar næringsplan er det viktig at næringslivet involveres sterk i utarbeidelse av næringsplanen. Videre er det viktig med politiske representanter som kan påvirke utviklingen av næringslivet gjennom næringsplanen. Styringsgruppe for arbeidet med næringsplan skal derfor snevres inn på: Politiske representanter (2 repr) Bjørn Enge (varaordfører), Side232

233 Jan Tore Tangstad (leder NPMutvalget) Næringslivet (3 repr) Støren Handel Midtre Gauldal næringsforum Landbruksutvalget Trondheimsregionen (1 rep) Børge Beisvåg Næringslivet oppnevner selv sine representanter fra de respektive organisasjoner. Det er laget en grov prosjektskisse som styringsgruppen utgangspunkt for sitt arbeid med næringsplanen. Økonomiske konsekvenser Vedtaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Styringsgruppens innstilling 1. Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtar å snevre inn styringsgruppen for arbeidet med strategisk næringsplan i Midtre Gauldal kommune til: Politiske representanter (2 repr) Bjørn Enge (varaordfører) Jan Tore Tangstad (leder NPMutvalget) Næringslivet (3 repr) Støren Handel Midtre Gauldal næringsforum Landbruksutvalget Trondheimsregionen (1 repr) Børge Beisvåg Næringslivet oppnevner selv sine representanter fra de respektive organisasjoner. Referansegruppe oppnevnes av styringsgruppe etter prosjektbeskrivelsen for arbeidet med strategisk næringsplan. 2. Styringsgruppe utformer selv mandat for arbeidet ut i fra de føringer som foreligger i prosjektbeskrivelse for strategisk næringsplan og kommunestyrevedtak i sak 19/ Styringsgruppa kan ikke gjøre vedtak som binder/forplikter kommunen økonomisk. Side233

234 Saksframlegg Arkivnr. U01 Saksnr. 2011/16336 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 91/ Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Informasjon endring vedtekter og aksjonærsavtale Næringshage Trondheim Sør Dokumenter i saken: 1 S Samhandlingsmodell for næringutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gaudal forprosjekt 2 I Rapport SINTEF Næringsutvikling i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, datert /Evalueringsrapport Gode sirklar nr 1/ S Næringsselskap Trondheim SØR Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu 4 X Særutskrift Næringsselskap Trondheim SØR Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu 5 U Næringsselskap Trondheim SØR Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu 6 S Informasjon endring vedtekter og aksjenærsavtale Næringshage Trondheim Sør SINTEF Vedlegg Vedtekter Næringshage Trondheim Sør Aksjonærsavtale Næringshage Trondheim Sør Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 29. oktober 2012 at det skaletableres en felles næringshage med Melhus og Klæbu kommune. I møtet kom det noen innspill på vedtektene og aksjonærsavtalen som kommunestyret ønsket avklart og tilbakemelding på. Side234

235 Anmerkningene var følgende: Vedtektene: A. 2 det må stå i vedtektene hvilken kommune forretningskontoret skal være i (lovpålagt). B. 5 Det utarbeides aksjonæravtale mellom partene ut av vedtektene. C. 11 det skal stå hver kommune bestemme selv sin representant på generalforsamling istedenfor Ordførerne representerer kommunene på generalforsamlingen. D. Muligens pkt A i aksjonæravtalen inn i vedtektene: Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet Aksjonærsavtale: E. siste setning i pkt F i aksjonæravtalen ut av avtalen fordi det er selskapsrettslig festet at enhver aksjeeier som innføres i aksjeeierboken har disse rettigheter Nye aksjonærer må tiltre denne avtalen for at de skal oppnå eierrettigheter i selskapet. Vurdering Det foreslås å gjennomføre følgende endringer på vedtektene: Vedtekter: A. 2 i vedtektene endres som følger: Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Administrasjonens kontorplass legges til den av eierkommunene som til enhver tid har styreleder. B og D. 5 endret: Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. C. 11 uforandret. Etter Midtre Gauldal kommunes delegasjonsreglementet og i medhold med kommunelovens 9 er det delegert til ordføreren å representerer Midtre Gauldal kommune ved generalforsamlinger, årsmøter og lignende. Det er mulig å oppnevne spesielle representanter, men rådmannen ser ikke dette som et spesielt tilfelle som gjør det nødvendig å delegere myndigheten til en annen representant. For ryddighetens skyld foreslås det derfor å beholde 11 uforandret. Aksjonærsavtalen: E. siste setning pkt F.: tatt ut av aksjonærsavtalen etter forslag. F. pkt D setning 2 endres fra: Daglig leder kommer fra den kommunen som har styreleder. til Styret velger daglig leder i blant AKSJONÆRENES næringsrådgivere. Dette fordi det syntes å være lite hensiktsmessig at det skulle være forpliktende å velge daglig leder fra samme kommune som styreleder. Økonomiske konsekvenser Side235

236 Vedtak Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar med bakgrunn i innspillene som kom fram i kommunestyremøtet den 29. oktober 2012, å gjennomføre de ovennevnte endringer på vedtektene og aksjonærsavtalen til Næringshage Trondheim Sør. Vedlagte vedtektene og aksjonærsavtalen godkjennes. et har ingen økonomiske konsekvenser. 2. Side236

237 VEDTEKTER FOR NÆRINGSHAGE TRONDHEIM SØR AS 1 Foretaksnavn og aksjeeiere Selskapets foretaksnavn skal være Næringshage Trondheim Sør AS, og eies av: Klæbu kommune 50 aksjer med aksjenummer 150, Midtre Gauldal 50 aksjer med aksjenummer Melhus kommune 50 aksjer med aksjenummer Aksjene skal ikke registreres i verdipapirregisteret. 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Administrasjonens kontorplass legges til den av eierkommunene som til enhver tid har styreleder. 3 Formål Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. 4 Aksjekapital Aksjekapitalen skal være på kr , Aksjenes pålydende skal være kr. 1000, Aksjene fordeles likt mellom eierne. Dersom en av aksjonærene ønsker å selge aksjer, har de andre aksjonærene forkjøpsrett. Side237 1

238 5 Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. 6 Styre Selskapets styre skal bestå av to representant fra hver av eierne. Både styreleder og styremedlemmer skal velges for 2 år. 7 Ordinær generalforsamling Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftlig varsel til aksjonærene. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. 8 Årsregnskap og årsberetning Årsberetningen, årsregnskapet og ev. revisjonsberetning skal være stilet til hver enkelt aksjonær samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling. Aksjonærene fraskriver seg rett til utbytte. 9 Utbytte Side238 2

239 10 Generalforsamlingens behandlinger På den ordinære generalforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Godkjennelse av årsberetningen og årsregnskapet, 2. Valg av styre og eventuell revisor, 3. Vedtektsendringer, 4. Andre saker som ligger til generalforsamlingen å behandle. 11 Representanter Ordførerne representerer kommunene på generalforsamlingen. 3 Side239

240 Aksjonæravtale Næringsselskap Sør AS Det er i dag inngått følgende avtale mellom kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu (heretter AKSJONÆRER ) som eiere av Næringsselskap Sør AS (heretter SELSKA PET ). Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene A. Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE til SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40 % på Melhus, 30% på Midtre Gauldal og 30 % på Klæbu. Den årlige tilskuddsrammen fastsettes etter anbefaling av styret ved budsjettbehandlingen i den enkelte kommune. C. Ledelse Styremedlemmenes kompetanse må være dekkende for SELSKAPETS formål. Vervet som styreleder går på omgang mellom aksjonærene for to år om gangen. D. Daglig leder 1 Side240

241 AKSJONÆRENE stiller næringsrådgiverne gratis til disposisjon for SELSKAPET. Styret velger daglig leder i blant AKSJONÆRENES næringsrådgivere. E. Myndighet SELSKAPET opptrer på vegne av AKSJONÆRENE i forhold til fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge osv. i forhold til fellestiltak innen næring. F. Diverse Uenighet mellom AKSJONÆRENE i forhold til vedtekter og aksjonæravtaler skal løses gjennom forhandlinger. Brudd på avtalen kan medføre krav om kompensasjon, hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre AKSJONÆRENE. Melhus, Jorid Jagtøyen Ordfører Melhus Kommune Erling Lenvik Ordfører Midtre Gauldal Kommune Jarle Martin Gundersen Ordfører Klæbu Kommune 2 Side241

242 Saksframlegg Arkivnr. 147 Saksnr. 2011/16277 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 92/ Saksbehandler: Helge Grenne Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 U Ettersendelse av dokument til formannskapsmøte mandag 23.mai Planstrategi Status og utfordringer 3 X Til Folkevalgte i Midtre Gauldal kommune 4 U Planstrategi for Midtre Gauldal kommune forslag til orientering for kommunestyret 5 X Forslag til kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune 6 S Forslag til Planstrategi for Midtre Gauldal kommune Offentlig ettersyn 7 S Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal kommune X Kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune Formannskapet Kommunestyrets medlemmer Vedlegg 1 Kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Vedlagte Kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune er kommet i stand etter et målbevisst arbeid gjennom prosjektet Folkevalgtopplæring og planstrategi, vinteren og våren Jf plan og bygningsloven, skal Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det er nå ca ett år siden det nye kommunestyret ble konstituert. Side242

243 Planstrategi er et nytt begrep i plan og bygningsloven og et nytt verktøy for den kommunale planleggingen. I Midtre Gauldal kommune har formålet med prosessen rundt folkevalgtopplæring/planstrategi vært å ha en gjennomgang av kommunens plansystem og konkrete planer med spesielt fokus på kommuneplanens samfunnsdel. Følgende tema har vært belyst og debattert i kommunestyret under denne prosessen: Befolkningsutvikling Folkehelse Midtre Gauldal i Trondheimsregionen Omdømme Medvirkning og demokrati Kvalitet Planstrategiforslaget konkluderer med at følgende planrevisjoner gjennomføres i valgperioden: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for Støren Kommunedelplan Soknedal, Budal og Singsås Kommuneplanens arealdel med spesielt fokus på spredt bebyggelse (bolig, fritid, erverv) Forslaget til planstrategi har slik loven krever vært lagt ut til ettersyn i 30 dager for å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner. Det har ikke kommet merknader til planstrategiforslaget i denne perioden. Vurdering Det går fram av lovverket at Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Rådmannen ser at det har vært en god og målrettet prosess gjennom folkevalgtopplæringen fram til planstrategidokumentet som foreligger. Det er rådmannens oppfatning at det er bred politisk enighet om at det er nødvendig med nye, oppdaterte og formålstjenelige planer som strategiske og effektive verktøy for videre utvikling av kommunen i ønsket retning. Videre er inntrykket at de fire planelementene som foreslås i planstrategien oppfattes å dekke kommunens behov for overordnet planlegging på en god måte. Side243

244 Alle de fire nevnte planområdene innebærer omfattende planprosesser med stramme framdriftsplaner, og det vil være utfordrende for kommunen å gjennomføre den overordnete planlegginga. Det er viktig å påpeke at planstrategien vil være retningsgivende for kommunens planlegging og ikke har direkte rettsvirkning. Samtidig er det ingen tvil om at kommunen har et stort behov for å oppdatere planverket sitt innenfor både generell samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan og bygningslovens 101 vedtar Midtre Gauldal kommunestyre vedlagte forslag til Kommunal planstrategi for Midtre Gauldal kommune der følgende planrevisjoner gjennomføres i valgperioden: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for Støren Kommunedelplan Soknedal, Budal og Singsås Kommuneplanens arealdel med spesielt fokus på spredt fritids, bolig og ervervsbebyggelse Side244

245 KOMMUNAL PLANSTRATEGI MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vedtatt i sak KS XX/XX Side245

246 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Innledning Hva er kommunal planstrategi? I 2009 kom en ny lov plan og bygningslov (pbl) som krever at alle kommuner, hvert fjerde år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi1: 101. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Intensjonen med loven er å øke politisk kunnskap og vilje til aktiv og god planlegging (politisk eierskap), at kommunene skal bli bedre på langsiktig planlegging, sikre samordning mellom kommune, fylke og stat, styrke kommuneplanens rolle og å sikre at det tas strategiske valg både i forhold til samfunnsutvikling og sektorenes virksomhet. Det eneste lovpålagte planstrategien må ta stilling til, i forhold til planbehov, er om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Den kommunale planstrategien er ikke en plan, og er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier. Men derimot å drøfte utviklingstrekk og behov kommunen har som samfunn og organisasjon, som igjen kan danne grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i ny kommunestyreperiode. Det innebærer at alle kommuner nå skal gjøre dette for første gang etter kommunevalget i Alle kommuner skal vurdere om kommuneplanen skal revideres, for øvrig kan alle velge hva man ønsker å legge i planstrategien. Nasjonale forventninger og regional planstrategi Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Nasjonale forventninger Forventningsdokumentet, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt Side246 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 2

247 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Dokumentet peker på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk på områder som spenner fra klima og natur til samferdsel, næringsliv og oppvekstvilkår. De nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier. Regional planstrategi SørTrøndelag Fylkeskommune har vedtatt regional planstrategi Planstrategien er delt inn i to deler. Del I viser prioriterte planoppgaver for hele Trøndelag: Del II viser prioriterte planoppgaver for SørTrøndelag. Side247 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 3

248 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Samarbeid med andre Kommunen skal i tillegg til å samarbeide med statlige og regionale organer samarbeide med nabokommuner om å avklare kommunens planbehov. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. Plansystemet I utfordringsdokumentet illustreres kommunens plansystem slik det går fram av figuren under. Der går det fram at kommuneplanens samfunnsdel er kommunens helt overordnete styringsdokument som danner grunnlaget for all annen planlegging. Videre synliggjør figuren at tiltak som skal innarbeides økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. Side248 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 4

249 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument/ Kommunedelplan (tema) Kommuneplanens arealdel/ Kommunedelplan (areal) Reguleringsplan Handlingsprogram med økonomiplan Temaplan/Tiltaksplan Prosessen fram mot en planstrategi i Midtre Gauldal kommune Ut i fra erkjennelsen om at det er et svakt eierskap til kommuneplanens samfunnsdel som det overordnete styringsverktøyet, har det vært antatt at Midtre Gauldal kommune har et potensial for forbedring av strategisk styring og utvikling av kommunen. I forbindelse med gjennomgang av kommunens planverk fødtes ideen om å knytte det pålagte arbeidet med planstrategi etter plan og bygningsloven sammen med ei utvidet folkevalgtopplæring etter valget. Det ble søkt midler fra både Fylkesmann og fylkeskommune for gjennomføring av prosjektet, og etter tilsagn om støtte fra begge ble Røe Kommunikasjon engasjert som prosessveiledere for å gjennomføre prosjektet Planstrategi og folkevalgtopplæring med kommunestyret. Utfordringsdokumentet Tidlig i prosessen med planstrategi folkevalgtopplæring i Midtre Gauldal kommune ble det fra administrasjonen utarbeidet et Utfordringsdokument som synliggjør utviklingstrekk og som skulle fungere som et forarbeid og et grunnlag til selve planstrategien. Utfordringsdokumentet benytter den samme strukturen som kommuneplanens samfunnsdel, og det knyttes en beskrivelse av status og kommentarer til utfordringer for hvert område under Utvikling av lokalsamfunnet. Tilsvarende gjøres også for området Tjenesteproduksjonen under Den kommunale organisasjonen. I tillegg beskrives status og utfordringer for kommuneplanens arealdel. Utfordringsdokumentet gir en god oversikt over et betydelig antall ulike tema og sektorplaner i kommunen. Planene har ofte et sterkt faglig fokus, men mange av dem viser at det ikke har vært tilsvarende bevissthet om sammenhenger mellom ulike sektorer. Prosjekt Planstrategi og folkevalgtopplæring Målsettinga for prosjektet ble formulert slik: Side249 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 5

250 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Gjennom folkevalgtopplæring for nye politikere bruke arbeidet med planstrategi som verktøy for å sikre større eierskap til kommuneplanens samfunnsdel som kommunens overordnete strategiske verktøy. Kommunen vil på denne måten få større måloppnåelse i politiske saker av strategisk betydning samt færre dispensasjonssaker. Vinteren og våren 2012 ble prosjektet gjennomført i tilknytning til de seks kommunestyremøtene. Planen var at kommuneplanens samfunnsdel skulle gjennomgås, men uten å benytte den gjeldende strukturen i planen. Formålet var altså å få opp bevisstheten om status, utfordringer og muligheter knyttet til de ulike tema i samfunnsdelen for på den måten å utvikle et robust grunnlag for en ny kommunal planstrategi. Det ble besluttet i samråd med Røe kommunikasjon at kommuneplanens samfunnsdel skulle gjennomgås etter følgende inndeling: Januar befolkningsutvikling Februar folkehelse Mars Trondheimsregionen April omdømme Mai medvirkning og demokrati Juni kvalitet Viktige utviklingstrekk, muligheter og utfordringer i Midtre Gauldal kommune Det har på hvert av de ulike tema i hvert kommunestyret vært oppsummert fra diskusjonene i kommunestyret. Oppsummering fra kommunestyret Befolkningsutvikling Gjøre det attraktivt å bo, drive næring og bruke fritiden i Midtre Gauldal Det må tilrettelegges for bolig/ og næringsarealer i kommunesentret Skape gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet i Midtre Gauldal Gjøre det attraktivt for familier å flytte til kommunen blant annet ved å videreutvikle et godt og kompetent tjenestetilbud Kommunens behov for kompetanse må formidles utenfor kommune grensene Integrering av utenlandske statsborgere (utfordringsdokumentet vedtatt av utvidet Formannskap) Side250 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 6

251 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Folkehelse Tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter i hele kommunen, slik at tilgjengeligheten blir størst mulig for flest mulig av kommunens befolkning Fokusere på forebygging i forhold til behandling og reparasjon Det er nødvendig med en offensiv tilnærming for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for barn og unge Samarbeid mellom NAV, legetjeneste og arbeidsgiver er en forutsetning for at sykefraværet skal holdes lavt og at sykefraværet skal holdes på et lavest mulig nivå (utfordringsdokumentet vedtatt av utvidet Formannskap) Midtre Gauldal i Trondheimsregionen Det er viktig at Midtre Gauldal gir tydelige føringer og setter mål for hva som er viktig i vårt samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen. Mål/føringer må gjenspeiles i ulike samarbeidskonstellasjoner. Gjensidig informasjon mellom politikere/befolkning og Trondheimsregionen (ønske om å formidle hva MGK har og tilby, men også hva vi kan få ut av Trondheimsregionen) Omdømme Fokus på formidling av de unike mulighetene det gir å bo i Midtre Gauldal. Alle politikere og innbyggere i Midtre Gauldal kan bli gode ambassadører for kommunen med bakgrunn i god tjenesteproduksjon, trygge oppvekstvilkår, stort og variert organisasjonsliv, nærhet til Trondheim og samtidig unike muligheter for utøvelse av et aktivt friluftsliv. Medvirkning og demokrati Politikerne må bruke mer tid på viktige saker o Det må legges opp slik at det blir prosesser rundt håndtering av de mest krevende sakene Bedre samspill politikk/administrasjon o Synliggjøring av handlingsrommet Vær i forkant bruk utvalgene Side251 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 7

252 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Kvalitet Kvalitet skapes i møtet med brukerne For å sikre kvalitet har kommunen behov for en offensiv arbeidsgiverpolitikk: o o o En arbeidsgiver som bryr seg God ledelse Ansvarliggjorte medarbeidere som det blir stilt krav til Planstrategi konklusjon Med utgangspunkt i oppsummeringene fra arbeidet med planstrategi og folkevalgtopplæring i kommunestyret etter de seks møtene vinteren og våren 2012 står følgende planer fram med uttalt behov for hel eller delvis gjennomgang og revidering: Kommuneplanens samfunnsdel revideres Kommunedelplan for Støren revideres Kommunedelplan for Soknedal, Budal og Singsås revideres Kommuneplanens arealdel revideres med spesielt fokus på spredt fritids, bolig og ervervsbebyggelse Side252 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2012 i sak xx/xx 8

253 Saksframlegg Arkivnr. 140 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 78/ Kommunestyret 93/ Saksbehandler: Siri Solem Innsigelse kommuneplan Midtre Gauldal kommune område for fritidsbebyggelse i Singsås Brennvollen/Almås Dokumenter i saken: 1 I Planprogram vedtatt , Sak 053/06 Teknisk sektor 2 I Utvalgssak LNT 061/05, KS 032/05 Teknisk 3 I Utvalgssak LNT 193/05 Teknisk 4 I Utvalgssak LNT 018/06 Teknisk 5 I Utvalgssak KS 035/06 KS 6 I Utvalgssak FO 094/06, KS 053/06 KS 7 S Uttalelse vedr. Melhus kommunes rullering av kommuneplanens arealdel 8 I Vedrørende innspill til revisjon av kommuneplan Gaula Geomatikk AS 9 I Angående revisjon av kommunplanen Nils Ove Fossum m.fl. 10 I Vedrørende rullering av kommuneplan Arve Olav Sæter 11 I Søknad om endring av hytteområde Bernt Olav Reitstøen 12 Y Oversikt over innspill til arealdel kommuneplan 13 I Innspill til arealplan Jens Olav Hov 14 I Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel 15 U Innkalling til møte kommuneplanarbeid arealdel 16 Y Adresseliste 17 I Melding om igangsatt planarbeid og innspill til arealplan og delplan vannkraft Allskog ba Til arbeidsgruppen for kommuneplan Ingebrikt Stensås 18 I Melding om igangsatt planarbeide og Sivert Moen jr innspill til arealplan og delplan vannkraft 19 I Vedrørende framtidig arealbehov Støren Bygg Tre AS Side253

254 20 I Søknad om endring av soneinndeling i Ingmund Kristian Solberg m.fl. kommuneplanen i Midtre Gauldal 21 I Regulering til motorcrossbane Hauka Skoter og motorklubb 22 U Innkalling til møte i forbindelse med Arbeidsgruppen for kommuneplanen kommuneplanarbeidet 23 I Forslag til endring av areal til motorsportområde i sør for Tovmo Budal snøscooterklubb v/svein Joar Enodd 24 I Innspill til arelaplanen Endal Statskog SF statsallmenning 25 I Hyttebygging innafor Granbygda Utmarksspesialisten utmarkslag sitt område i Singsås 26 U Vedrørende rullering av kommuneplanen Statens vegvesen, Region Midt i Midtre Gauldal, delplan Støren. 27 U Vedrørene rullering av kommuneplanens arealdel i Midtre Gauldal Grunneiere med innspill om fritidsbebyggelse 28 I Innspill til kommuneplanens arealdel Sissel Enodd 29 I Rullering av kommuneplanen i Midtre Statens vegvesen Region midt Gauldal 30 I Spesifisert inspill til rulering av Kjell Løkken kommuneplan 31 U Rullering av kommuneplanen i Midtre Statens vegvesen Region midt Gauldal 32 I Avlyst innspill Ingmund Solberg 33 I Regulering av område Ingmund Solberg 34 U Innkalling til møte i forbindelse med Arbeidsgruppen for kommuneplanen kommuneplanarbeidet 35 I Innspill kommuneplan TorOdd Bones 36 I Uttalelse rullering av kommuneplan Statens vegvesen Region midt Delplan Støren 37 X Mulighetsstudie/skisseprosjekt på Støren Ny veg og kryssløsning E6/Tilbud Aksept/bestilling 38 I Innspill til kommuneplan vedrørende Solfrid Fagerbekk eiendom gbnr 110/2 39 I Samsjø statsalmenning innspill til Statskog SF kommunens arealplan 40 S Rullering av kommuneplan Samfunnsdelen 41 S Rullering av kommuneplanens arealdel 42 S Rullering av kommunedelplan Støren 44 U Offentlig ettersyn Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og Barnerepresentanten v/oddveig Børset m.fl. arealdel samt kommunedelplan Støren 45 U Revisjon av kommunedelplan Støren Jon Noralf Kant m.fl X Oversiktskart til offentlig ettersyn des X Oversiktskart 48 I Utsatt høringsfrist kommuneplan Reindriftsforvaltningen SørTrøndelag 49 U Utsatt høringsfrist kommuneplan Reindriftsforvaltningen SørTrøndelag 50 I Kommuneplanens arealdel Per Jan Reiten Side254

255 51 I Rullering av kommuneplan arealdel Sivert Nygaard utsettelse av frist for uttalelse 52 I Høringsuttalelse Bergvesenet 53 I Kommentarer til planforslag Jernbaneverket 54 I Innspill til kommuneplanens arealdel Arnt H. Fløttum 57 U Rullering av kommuneplan arealdel Sivert Nygaard utsettelse av frist for uttalelse 58 I Kommentar til kommunedelplankartet Midtre Gauldal kommune 59 I Vedrørende rullering av kommunedelplan Kjellfrid Flatreit Sundseth 60 I Vedr reguleringsplan for Støren Støren camping 61 I Innspill til rullering av kommunedelplan Morten Langlete 62 I Revisjon av kommunedelplan Støren Astrid Lie 63 I Merknader til kommuneplan Soknedal Bondelag 64 I Uttalelse revisjon av kommuneplanen Sametinget 65 I Innspill til høring av saksnr 2007/25841 Per Arne Morken m.fl. rullering av kommuneplanens arealdel 66 I Motorsportbane i Hauka Hauka skoter og motorklubb 67 I Vedrørende revidering av kommuneplan Magne Harald Liabø 68 I Revisjon av kommuneplanens Støren kirkelige fellesråd samfunnsdel, arealdel og kommunedelplan Støren Uttalelse 69 I Kommuneplankommentarer Sivert Moen Sivert Moen jr. jr. mfl..pdf 70 I Uttalelse til kommuneplan Terje Tovmo 71 I Merknad og kommentar ang ny Nils Ove Fossum m.fl. kommuneplan fra gbnr 82/1 og 82/2 72 I Uttalelse vedrørende kommuneplan for Midtre Gauldal Sokna idrettslag 73 I Ang plan om hyttebebyggelse på eiendom Bernt Olav Reitstøen sør for Hultvollen 74 I Hvordan strukturere industri kontra Støren handel v/styret næringdrivende på Støren 75 I Innspill til kommuneplanens arealdel for Allskog Midtre Gauldal kommune 76 I Ang revisjon av kommuneplanen Midtre Gauldal skogeierlag v/styret 77 I Uttalelse Terje Tovmo 78 I Mottatt plan MOTTATT Telenor REGULERINGSPLAN. (Kommunedelplan Støren ) 79 I Uttalelse til rullering av kommuneplan Statens vegvesen Region midt U Vedrørende merknader/uttalelser til kommuneplanen i Midtre Gauldal Alle med merknader/uttalelse til kommuneplanen 81 I Offentlig ettersyn innsigelse Norges vassdrags og energidirektorat 82 I Innpill til kommuneplan Kulturavdelingen Midtre Gauldal kommune 83 I Innspill til kommuneplanen Thom Arnesen Nerøyen/Kvilvangen 86 I Merknader til kommuneplan Harald Rogens 87 I Fylkeskommunens endelige uttalelse SørTrøndelag fylkeskommune 88 I Høring kommuneplan Fylkesmannen i SørTrøndelag Side255

256 89 I Kommuneplanens arealdel Landbruksutvalget 90 I Rullering av kommuneplan for Midtre Opplysningsvesenets fond Gauldal I Innsigelse fra Sivert Nygaard, eier av Sivert Nygaard gbnr 44/3 mfl, vedr revidering av kommuneplan. arealdel, , for Midtre Gauldal kommune 92 U Offentlig ettersyn Revisjon av Nidaros bispedømmekontor kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og kommunedelplan Støren I Innspill til vedtak om anvisning av felt til Tina og Knut Frøseth fritidsbebyggelse Støren 94 I Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og Reindriftforvaltningen Sør Trøndelag/Hedmark kommunedelplan Støren , Midtre Gauldal kommune Offentlig ettersyn Områdestyrets innsigelse 95 I Kommunedelplan Støren Kvarme, Trygve 96 I Fylkeslandbruksstyrets innsigelse Fylkesmannen i SørTrøndelag 97 I Innspill til arealdel Jens Olav Hov 98 I vedr klage fra Harald Rognes ang Per Ove Aunøien utbygging av hyttefelt 99 I vedr bispedømmerådet som Nidaros Bispedømmeråd høringsinstans 101 U Kommuneplanen i Midtre Gauldal Nidaros bispedømmeråd 102 U Høring kommuneplan Fylkesmannen i SørTrøndelag V/Svein Horn Buaas m.fl. 103 S Kommuneplanens samfunnsdel til andre gangs behandling 104 U Ang. vilkår for egengodkjenning i kommuneplanens arealdel mellom Røttumsvorda og Larslikneppen. 105 I Vedrørende fylkemannens og reindriftsnæringens motargumenter til hyttefelt 106 U Varsel om innsigelse til komunedelplan Støren Fylkeslandbruksstyret i Sør Trøndelag 107 X Kommuneplan Samfunnsdel vedtatt S Kommuneplanens arealdel til 2. gangs behandling og offentlig ettersyn 109 I Forespørsel om flomsonekartlegging Nygårdsøran Fylkesmannen I SørTrøndelag Sverre Almås m.fl. Fylkeslandbruksstyret V/Fylkesmannen i SørTrøndelag Solem Siri 110 I Tilbud på vannlinjeberegning i Sokna Norges vassdrags og energidirektorat 111 I Tilleggsopplysninger/klage vedr Johnny Jørgen Aunøien m.fl. utbygging av hyttefelt 112 U Kommuneplanens arealdel til 2. gangs behandling og offentlig ettersyn Utmarksspesialisten v/arnold Hamstad m.fl. 113 I Innspill vedrørende felt til Frøset gård Side256

257 fritidsbebyggelse Raudåsen 114 I Merknad til Kommuneplanens arealdel Siri Helgemo I Kommuneplanens arealdel til Per Arne Morken 2. gangs behandling og offentlig ettersyn Deres ref.2007/ I Offenlig ettersyn av kommuneplanens Bergvesenet arealdel for Midtre Gauldal kommune , 2. gangsbehandling 117 I Vedrørende revidering av kommuneplan Reindriftsforvaltningen SørTrøndelag gangs behandling 118 I Uttalelse Revisjon av kommuneplan Sametinget , 2. gangsbehandling 119 I Uttalelse revidering av kommuneplan, Wagnild Geir 2. gangs behandling 120 I Uttalelse til kommunestyrets vedtak Harald Rognes vedrørende kommuneplanens arealdel 121 I Høring 2. gangs behandling av Fylkesmannen i SørTrøndelag kommuneplan I Høring kommuneplan for SørTrøndelag fylkeskommune 123 I Kommuneplan , Midtre Norges vassdrags og energidirektorat Gauldal kommune i SørTrøndelag. NVE opprettholder innsigelsen 124 S Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal en forspørsel om mekling 125 S Opplisting av relevante arealer for industri, forretning og bolig innen planområdet for kommunedelplan Støren 127 U Kommuneplanens arealdel for Midtre Fylkesmannen i SørTrøndelag Gauldal en forspørsel om mekling 129 S Kommunedelplan Støren politisk avklaring på arealene Nygårdsøran, Hallrånan og Haukdalsmyra 133 N Orientering om status for Formannskapet kommunedelplan Støren 134 I Redegjørelse for bygging av skogsvei Fylkesmannen i SørTrøndelag grunnlaget for innsigelse til kommuneplan er falt bort 135 S Kommuneplan for Midtre Gauldal Revidert plan til sluttbehandling. 136 I Referat fra meklingsmøte Fylkesmannen i SørTrøndelag kommuneplan Midtre Gauldal kommune 137 X Kommuneplanens arealdel vurdering av situasjonen etter kommunestyrets sluttbehandling 15. juni S Rullering av kommuneplan X Særutskrift Kommuneplan for Midtre Gauldal Revidert plan til sluttbehandling. 140 U Rullering av kommuneplan for Midtre Innsigelsesinstanser m.fl. Gauldal kommune I Midtre Gauldals vedtakelse av Fylkesmannen i SørTrøndelag Side257

258 kommuneplanens arealdel varsel om mulig lovlighetskontroll etter kommuneloven I Lovlighetskontroll av Midtre Gauldal Fylkesmannen i SørTrøndelag kommunes vedtakelse av kommuneplanens arealdel X Særutskrift Rullering av kommuneplan S Kommuneplanen for Midtre Gauldal Revidert plan til ny sluttbehandling. 145 U Egengodkjenning av kommuneplanens Miljøverndepartementet m.fl. arealdel for Midtre Gauldal til orientering 146 X Særutskrift Kommuneplanen for Midtre Gauldal Revidert plan til ny sluttbehandling. 147 I Innspill til rullering av Kommunedelplan Jørund Andreas Kjærem Støren 148 U Angående innspill om fritidsbebyggelse Magne Harald Liabø m.fl. til kommuneplanens arealdel i Almås 149 S Fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås i kommuneplanens arealdel behandling etter mekling 150 U Hyttefelt Singsås Brennvollen/ Almås i Fylkesmannen i SørTrøndelag Singsås 151 N Dokumentliste i forbindelse med Siri Solem innsigelsessak Brennvollen/Almås 152 I Vedrørende Brennvollen hyttefelt Magne Harald Liabø 153 I Tågå statsallmenning ønske om etablering av hyttefelt bygdelivsverksted Budalen Statskog SF 154 I Oversendelse av dokumenter i forbindelse Fylkesmannen i SørTrøndelag med innsigelse til kommuneplan Midtre Gauldal kommune hytteområde i Singsås 155 I Innsigelse til kommuneplan for Midtre Det kongelige miljøverndepartement Gauldal kommune, hytteområde Singsås 156 I Møte + befaring vedr. arealplan Midtre Gauldal kommune Oppklaring mht. kart 157 U Ang. befaring hyttefelt Singsås Brennvollen/Almås (236/1 og 236/16) ettersendelse av forslag til reguleringsbestemmelser m/kart 158 I Innsigelse til kommeunplanens arealdel for Midtre Gauldal byggeområde fritidsboliger ved BrennvollenAlmås. Uttalelse fra DN 159 U Angående område for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås i Singsås (innsigelse i Miljøverndepartementet) Reindriftsforvaltningen Sør Trøndelag/Hedmark Landbruks og matdepartementet Direktoratet for naturforvaltning 'Kristin.Nordli@md.dep.no' Side258

259 160 I Spørsmål om kart for reinbeitedistrikt Riast/Hylling 161 I Innsigelse kommuneplan Midtre Gauldal kommune område for fritidsbebyggelse i Singsås Brennvollen/Almås 162 I Innspill til pågående revisjon av kommuneplanen utlegg av boligtomter på Granmoen 163 X Avgjørelse fra Miljøverndepartementet vedrørende område i kommuneplanens arealdel opprinnelig unntatt rettsvirkning 164 X Omgjøring og avgrensning av areal i kommuneplanens arealdel iht. avgjørelse fra Miljøverndepartementet til formål fremtidig fritidsbebyggelse" 165 S Innsigelse kommuneplan Midtre Gauldal kommune område for fritidsbebyggelse i Singsås Brennvollen/Almås Landbruks og matdepartement Det kongelige miljøverndepartement Nils Magne Granmo m.fl. Vedlegg 1 Innsigelse kommuneplan Midtre Gauldal kommune område for fritidsbebyggelse i Singsås Brennvollen/Almås Saksopplysninger Bakgrunn Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal ble vedtatt den 26. april 2010 av kommunestyret med rettsvirkning, med unntak av byggeområde for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås fordi det foreligger innsigelse til dette område både fra Fylkesmannen og fra Områdestyret for reindrift i SørTrøndelag/Hedmark. Fylkesmannen Ved miljøvernavdelingen fremmet u brev av 15. februar 2008 innsigelse til byggeområdet fordi de mente at en videre vegbygging østover i forbindelse med planlagt hyttebygging vil medføre en reduksjon i det sammenhengende inngrepsfrie naturområdet som strekker seg fra Melhus i vest, via Midtre Gauldal og Selbu, til Holtålen og Tydal i øst. Fylkesmannen mener at dette området har stor verdi fordi dette er et av få området i SørTrøndelag hvor det er mulighet for å gå over lange strekninger uten å oppleve større tekniske inngrep i naturen, noe som gir en egen naturopplevelse. Fylkesmannen satte som vilkår for å trekke innsigelsen at byggeområdet blir redusert eller tatt ut av planen slik at det inngrepsfrie naturområdet ikke ble redusert. Ved ny høring av planforslaget ble byggeområdet utvidet i nordvestlig retning og fylkesmannen opprettholdt innsigelsen. Områdestyret for reindrift i Sør Trøndelag/Hedmark Side259

260 Fremmet den 29. februar 2008 innsigelse til området for fritidsbebyggelse fordi området er nær barmaksbeite og oppsamlingsplass for rein. Områdestyret opprettholdt innsigelsen i brev av 24. oktober Mekling i saken fant sted 6. mars i 2009 uten at partene kom til enighet. Midtre Gauldal kommune vedtok kommuneplanen i april Kommunestyret tok ikke innsigelsene for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås til følge, men ga de øvrige deler av planen rettsvirkning (se vedlagt dokument). Saken ble oversendt Miljøverndepartementet ved Fylkemannen i mars 2011 for avgjørelse. Miljøverndepartementet har i medhold av plan og bygningsloven gjort følgende vedtak for byggeområde Brennvollen/Almås: Vurdering Vedtaket fra Miljøverndepartementet (MD) er endelig og kan ikke påklages. Bestemmelsene i Miljøverndepartementets vedtak vil derfor alltid være med som en bestemmelse som er knyttet opp mot byggeområde i Brennvollen/Almås. Det som likevel er dårlig presisert i vedtak fra MD er hvordan omriss for fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås skal avgrenses i kommuneplanens arealdel (KPA). Det er to måter å gjøre avgrensingen på: 1. Omriss i kartet vises slik det er vedtatt i KPA fra 2010 og som er unntatt rettsvirkning. Hele det hvite område (det uavklarte område) vil da få formål byggeområde for fritidsbebyggelse. Side260

261 2. Omriss i kartet reduseres i henhold til bestemmelser i vedtak. NB: Bestemmelsene som knyttes opp til byggeområde fritidsbebyggelse endres ikke uansett valg av alternativ 1 eller 2. Viser til vedtaket fra Miljøverndepartementet (over). Bestemmelsene som er fastsatt å følge byggeområde for fritidsbebyggelse er avgrensende for hvilke areal som kan benyttes til de 5 hyttene, og kan bygges i Almås/Brennvollen. Blant annet står det at: Hyttene plasseres maksimalt 200 meter fra nevnte felles parkeringsplass, noe som gir lite rom for bebyggelse spredt over et større areal. Dersom en velger alternativ 1 som omriss, vil arealet som er avsatt til byggeformål være misvisende i forhold til det som i realiteten kan bebygges. Vi signaliserer da noe annet enn det som faktisk er mulig i kommuneplanens arealdel. Dersom alternativ 2 velges vil dette være et realistisk område for utbygging i henhold til vedtak og bestemmelser. Det presiseres at både alternativ 1 og 2 innebærer at begge grunneierne har eiendom innenfor forslag til omriss. Rådmannens innstilling Rådmannen foreslår at alternativ 2 blir gjeldende avgrensning for byggeområde Brennvollen/Almås: Side261

262 Side262

263 Side263

264 Side264

265 Side265

266 Side266

267 Side267

268 Side268

269 Side269

270 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 94/ Saksbehandler: Siri Solem Fremtidig bruk av Korsen Styringsgruppa for sentrumsprosjekt Størens vurderinger og anbefaling overfor kommunestyret Dokumenter i saken: 1 S Området "Korsen" Oppfølging og disponering 4 U Møte ad oppfølging og disponering av området "Korsen" Adresseliste 5 U Innkalling arbeidsgruppe "Utvikling Korsen" Adresseliste 6 X utkast mandat 7 S Mandat utvikling av "Korsen" 8 U Området "Korsen" Oppfølging og disponering 9 U Mandat utvikling av "Korsen" 10 S Fremtidig bruk av Korsen Vedlegg 1 Stedsanalyse Støren 2 Mulighetsstudie Korsen Saksopplysninger BAKGRUNN Arbeidet med en utredning om fremtidig bruk av Korsen er utført høsten Styringsgruppa for sentrumsprosjektet bestemte tidlig at de ut i fra behovet for spesiell kompetanse ønsket å engasjere konsulenter til å gjennomføre en mulighetsstudie for Korsen. Side270

271 Målet med arbeidet har vært å få en oversikt over fremtidige muligheter for bruk av Korsen med bakgrunn i tomtas beliggenhet i sentrum, med bakgrunn i befolkningsvekst med behov for areal til bolig, næring og offentlige virksomheter. Mulighetsvurderingen har vært sett i sammenheng med sentrumsutviklingen generelt. Dette har resultert i vedlagt mulighetsstudie for Korsen. Arbeidet har vært ledet av Sentrumsprosjekt Støren etter mandat gitt av kommunestyret den : 1. Lysgården skal vurderes tatt inn som en del av den framtidige løsningen på Korsen. 2. Andre kommunale/offentlige virksomheter eller aktiviteter kan gis tilhold i Korsen med kortsiktige eller midlertidige avtaler når Lysgårdens behov og framtidig varig bruk av Korsen er avklart. 3. For å sikre en ønsket utvikling og bruk av eiendommen Korsen på lengre sikt, settes utredningsarbeidet om mulig anvendelse av eiendommen inn i sammenheng med prosjekt Sentrumsutvikling Støren, og mulighetsstudier gjennomføres i sammenheng med andre analyser rundt utvikling av Støren. Det er et mål at avklarende forslag rundt framtidig bruk foreligger innen 1. oktober Sentrumsprosjekt Støren har som mål at Støren skal utvikles og styrkes slik at det fremstår som et tydelig og attraktivt kommunesenter for både befolkning, næringsliv og besøkende. Størens innbyggertall antas å øke med mer enn 45 % fra ca i dag til over 4000 i løpet av de neste 30 årene. Andelen eldre vil bli betydelig høyere. Det vil bli behov for flere boliger hvorav en større andel som leiligheter. Det blir også behov for mer sosial infrastruktur. Korseneiendommen ligger sentralt i Støren sentrum vis a vis rådhuset. Da Gauldal videregående skole flyttet fra Korsen i 2010 og inn i nybygd skole ble de gamle skolebygningene ledige for annen bruk. I 2011 kjøpte kommunen skoletomta og ønsker nå å få utredet hvordan de på best mulig måte kan benytte seg av den ca. 11 mål store eiendommen og tilhørende bygningsmasse. KORT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD HENTET FRA MULIGHETSSTUDIEN Korsen i Støren sentrum I forbindelse med oppstart av sentrumsprosjekt Støren ble det laget en stedsanalyse (vedlagt) for Støren, som systematiserer kunnskap om Støren sentrum. Stedsanalysen skal være et grunnlag for videre utvikling av scenarioer for Støren sentrum. Stedsanalyse for Støren beskriver blant annet Støren med to handelssentrum i gamle Støren sentrum (coop) og på Prestteigen. Midt i mellom ligger Korsen som et offentlig sentrum med rådhus, sykehjem, tannlege, m.v. Stedsanalysen anbefaler at fremtidig utvikling av bolig og næring i hovedsak bør skje i og mellom de to handelssentrumene og ikke videre utover. Det er ikke ønskelig å danne flere handelssentrum i Støren, men heller utvikle og styrke de to eksisterende med handel. Beskrivelse av området Hele området rundt veikrysset kalles ofte for Korsen. Korseneiendommen avgrenses mot nordvest av veien Soknes som tidligere var E6 og mot nordøst av Rørosveien. Innkjøring til eiendommen skjer i dag fra øst, fra Rørosveien. De beste solforholdene er tidlig på dagen. Nordvest for tomta skråner terrenget oppover og kaster i den mørkeste halvdelen av året skygge på tomta på ettermiddag og kveld. Bildet under viser en tomtas beliggenhet i forhold til sol, skygge, utsikt og støy. Side271

272 Beskrivelse av tomta Fram til ca var Korseneiendommen landbruksjord. Under 2. verdenskrig ( ) oppførte tyskerne flere brakker på Korsen. I 1947 ble bygningene på Korsen tatt i bruk til yrkesskole. I 1964 overtok SørTrøndelag fylkeskommune ansvaret for alle videregående skoler og dermed også denne eiendommen. I 1966 ble dette gymnas. Det ble oppført nye verksteds og klasseromsbygg. I 1980 ble yrkesskolen og realfagene slått sammen og man fikk da Gauldal videregående skole. Eiendommen er totalt ca. 11 mål. Eiendommen har i dag tre og teglsteinsbygninger i 1 2 etasjer som omkranser et tun/ gårdsrom. Gårdsrommet har et grøntareal med plen og noe beplantning i midten. På ytre side av bygningsmassen (mot nordvest, sørvest og sørøst) er det plenarealer. Nordøst for bygningene mot Rørosveien er det et asfaltert parkeringsområde med plass for inntil 4050 biler. Bygningene på Korsen Bygningene på Korsen har i løpet av de siste tiårene gjennomgått noe oppgradering og fornying både utvendig og innvendig. I perioden ble alle de tekniske anleggene modernisert. Det meste av bygningsmassen har likevel omfattende behov for teknisk oppussing dersom de skal kunne brukes slik de står. Deler av anlegget (verkstedene) har stor bruksverdi slik de fremstår i dag, men oppfyller ikke dagens tekniske forskrifter. Videre bruk av verksteder og bruksendring av øvrige lokaler på eiendommen vil kreve stor oppgradering i h.h.t. gjeldende krav i plan og bygningsloven. Gjeldende plan Kommunedelplan Støren ble vedtatt i 2001, der Korsen tomta er avsatt til offentlig formål. INNSPILL PÅ FUNKSJONER PÅ KORSEN FRA IDÉDUGNAD I STYRINGSGRUPPE OG FOLKEMØTE Det er kommet mange innspill på hvordan området på Korsen skal utnyttes fremover. Foruten innspill fra administrasjonen i kommunen og styringsgruppa for sentrumsprosjektet, er også innspill fra et åpent folkemøte 22. oktober tatt med i arbeidet. Målsettingen med bred involvering tidlig i prosessen, har vært å få mest mulig innspill og informasjon som en del av kunnskapsgrunnlaget i det videre planarbeidet. Side272

273 Av innspill som har kommet frem kan nevnes at mange innbyggere mener det er viktig med leilighetsbygg/boliger, helsehus/treningssenter, møteplass/park/grøntanlegg, handel/andre næringsformål, parkering, nytt rådhus, ny stor barnehage og Lysgården aktivitetssenter (flere innspill er referert i vedlagt mulighetsstudie). Styringsgruppas vurdering Styringsgruppa for Sentrumsprosjekt Støren har vært aktivt med i utarbeidelse av mulighetsstudien. Styringsgruppa for Sentrumsprosjekt Støren har vurdert følgende funksjoner for Korsen med bakgrunn i innkomne innspill under involveringsprosessene og oppdrag fra kommunestyret gitt i politisk vedtak foran: Leilighetsbygg/boliger: Midtre Gauldal Kommune har uttrykt et stort behov for flere boliger i årene som kommer, bla. pga. prognoser om befolkningsvekst. Korseneiendommen vil være svært godt egnet til boligformål. P.g.a. eiendommens sentrale beliggenhet/ tomteverdi vil utbygging med eneboliger være lite aktuelt da dette vil gi for lav utnyttelse. Skal eiendommen benyttes til boligformål bør det bygges leilighetsbygg i flere etasjer for å få inn mange boenheter. Det er uttrykt ønske om ulike typer leiligheter som dekker behov som ikke er dekt i Støren i dag. Eiendommen vil være godt egnet til alle typer leiligheter. Søndre del av eiendommen er gunstigere for boligformål enn nordre del pga. bedre solforhold, utsikt, mindre trafikkstøy og mulighet for en privat side. Her vil leilighetsbygg kunne organiseres slik at den private balkongen vender mot sør (sol/utsikt) og inngangsdelen vender mot nord og øst og et felles gårdsrom/offentlig parkareal. Helsetjenester/ «Helsehus»/ treningssenter: Sentral beliggenhet med nærhet til rådhus og sykehjem gjør Korseneiendommen meget godt egnet til ulike helsetjenester på den offentlige delen av arealet. Både offentlige og private tjenester som er foreslått vil kunne passe inn her. Det vil også ligge godt til rette for å kombinere helsetjenester med omsorgsboliger eller ordinære boliger i øvre etasjer. Kombinasjonen helsehus og (opp)treningssenter bør også kunne bli en god løsning på Korsen. Handel/ andre næringsformål: I forbindelse med sentrumsutviklingsarbeidet (stedsanalysen) er det signalisert at man ikke ønsker detaljhandel andre steder enn der dette allerede er etablert. Å åpne for detaljhandel på Korsen vil danne et tredje handelssentrum og synes derfor å være lite heldig. Å etablere en mindre kiosk/ søndagsåpen «Brustadbu» i Korsenområdet slik mange har ønsket, ses allikevel på som ønskelig uten at dette vil få vesentlig negativ innvirkning på øvrig handel. En liten café ville også vært positivt. Det er mange som bor og jobber i dette området som vil kunne benytte seg av slike tilbud. Et eventuelt nytt hotell bør heller legges nærmere E6. Det er ikke ønskelig å bruke Korsen til plasskrevende handel eller industri tomta er for verdifull til lav utnytting. Etableringer som genererer støy eller luftforurensning bør ikke tillates på Korsen. Kontorer vil passe bedre enn produksjonsbedrifter. Støren har allerede en egen næringspark (Gauldal næringssenter) med ledig kapasitet. Det er derfor vurdert å ikke være behov for lignende tilbud på Korsen. Næringsareal eller funksjoner som har kunder og besøkende bør ligge nært hovedadkomst. Næringsareal har andre krav til støy og uteareal enn boliger og kan derfor plasseres nært Side273

274 trafikkerte veger. Offentlige formål som helsehus og kontorer og næringsvirksomheter som kiosk og café kan henvende seg mot Rørosveien og rådhuset/ sykehjemmet. Møteplass/ park/ grøntanlegg: Dersom det bygges boliger på Korsen må disse ha tilgang til egnet uteoppholdsareal i nærheten. Det vil i så fall være ønskelig at boligenes uteareal anlegges slik at dette samtidig er en del av en offentlig park. Det er få møteplasser og offentlige parker i Støren sentrum dette er savnet av mange. Et fint uteareal på deler av Korseneiendommen vil kunne forsvare høyere utnytting av øvrige arealer og på den måten være lønnsomt likevel selv om parken isolert sett ikke gir «inntjening». Styringsgruppa ser det som en svært god løsning med et parkområde skjermet med bebyggelse på tilsvarende måte som dagens tunløsning. Samtidig er det viktig for bruken og tilgjengeligheten at ikke parken blir for «innestengt» og privat. Skal parken fungere som et åpent offentlig møtested er det viktig at den er synlig og tilgjengelig fra omkringliggende ferdselsårer. Det vil også være bra om det går en offentlig gangvei gjennom eller inntil parken, som snarvei mellom Rørosveien og Soknes. Parkering: Tomta er for verdifull til å bli en stor parkeringsplass. Korseneiendommen bør ikke dekke opp parkeringsbehov utover egen tomt. Alle nye bygg som bygges på Korseneiendommen bør bygges med parkeringskjeller. Antall parkeringsplasser på bakkeplan bør minimaliseres. Gjesteplasser for boligene bør samordnes med annen besøks/ publikumsparkering på eiendommen. For å få gode uteareal for boliger og gode allment tilgjengelige møtesteder/en park, er det viktig at parkering organiseres slik at oppholdsarealer og parkeringsarealer er klart atskilt i ulike soner. Nytt rådhus Flytting av rådhuset virker lite realistisk i nærmeste framtid og det synes derfor ikke å være noe godt forslag å bygge nytt rådhus på Korsen hvis målet er å oppnå en snarlig utvikling av eiendommen. Plassmangel i rådhuset bør heller vurderes løst på andre måter, enten ved å bedre utnyttelsen av eksisterende arealer, tilbygg eller legge enkelte funksjoner inn i et nytt kontorbygg på Korsen. Ny stor barnehage: Vurderes av styringsgruppa å være for arealintensiv og lite lønnsom i forhold til de muligheter for utvikling av ei så verdifull og sentral tomt som Korsen. En ny barnehage vil kunne plasseres andre steder i eller nær sentrum og ha like gode, og kanskje bedre vilkår enn på Korsen. En fem seks avdelings barnehage vil ta ca. halve Korseneiendommen. Lysgården: Styringsgruppa har vært svært opptatt av at det må finnes ny løsning for Lysgården. For brukerne vil det være flott at offentlige formål som Lysgården, alternativ undervisning for ungdom, fritidsklubb m.v. ligger på en sentral tomt som feks Korsen. På den annen side så kan alle disse funksjonene også ligge på en annen sentrumsnær tomt. Styringsgruppa vurderer Lysgården å være for arealintensiv blant annet i forhold til behov for utearealer i virksomhetens arbeid, og anser lysgården som lite lønnsom i forhold til de muligheter for utvikling av ei så verdifull og sentral tomt som Korsen. Styringsgruppa presiserer at det er viktig at det finnes en løsning på plassering av Lysgåden sentralt i Støren i løpet av kort tid, men at det anbefales å se på andre løsninger enn bruk av Korsen. Selv om verksteder og arealer for produksjon i Side274

275 tilknytning til Lysgården etter Styringsgruppas vurdering ikke bør lokaliseres til Korsen, vurderes det allikevel som mulig at Lysgårdens utsalg/butikk kan ha tilhold her. Eksisterende bygningsmasse Bygningene på Korsen er i dårlig stand, og i forhold til oppgradering av eksisterende bygninger i henhold til TEK 10 (forskrift til bygningsdelen i plan og bygningsloven), finnes det ikke enkle og billige løsninger. Styringsgruppa anbefaler derfor at husene på Korsen rives, og at området planlegges på nytt slik at vi får en mye større arealutnyttelse enn dagens. Utviklingen av eiendommen Styringsgruppa vurderer det slik at kommunen både mangler kompetanse og kapasitet i forhold til fremtidig eiendomsutvikling av Korsen, og ser det som hensiktsmessig at kommunen i samarbeid med en fremtidig utbygger/eiendomsutvikler, ut i fra et økonomisk spørsmål utreder hvilken modell for boligutbygging som utredes fremover. Oppsummering Styringsgruppa for Sentrumsprosjekt Støren har kommet frem til følgende hovedprinsipp for fremtidig arealbruk på Korsen: For å få til en slik løsning må eksisterende bygningsmasse rives. En skisse til løsning innenfor dette prinsippet kan være slik: Side275

276 Styringsgruppas innstilling til kommunestyret Styringsgruppa anbefaler at det etableres kontakt mellom kommunen og interesserte utbyggere av Korsen med formål å konkretisere det videre arbeidet med realisering av planene for Korsen slik de går fram av hovedprinsipp for arealbruk. En slik kontakt kan ende opp i en utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger en avtale som vil legge premissene for reguleringsarbeidet som må gjennomføres før konkrete arbeider kan iverksettes. Ut i fra mandatet som ble gitt i vedtak gjort i Kommunestyret den er styringsgruppas enstemmige oppfatning: Mandatets punkt 1: Styringsgruppa vurderer det slik at Lysgården ikke tas inn som en del av fremtidig løsning på Korsen. Styringsgruppa presiserer likevel at det er viktig at kommunen finner en løsning for Lysgården sentralt i Støren i løpet av kortest mulig tid. Mandatets punkt 2: Styringsgruppa anbefaler at det vises varsomhet i forhold til inngåelse av kortsiktige og midlertidige avtaler for bruk av Korsen i nær fremtid. Dette for unngå at slike avtaler vil binde opp bruken av areal og eller bygninger slik at snarlig utvikling av Korsen bremses. Mandatets punkt 3: Styringsgruppa anbefaler at videre planlegging av arealene på Korsenområdet bør ta utgangspunkt i følgende prinsipper: 1. Videre utvikling av eiendommen Korsen skal gjøres etter de overordnete prinsippene som framgår av skissen nedenfor: Side276

277 2. Eksisterende bygningsmasse på Korsen må rives 3. Deler av Korsen tomta bør inneholde et parkområde, både med tanke på nødvendigheten av utearealer til private boliger, samt behov/tilgang til park/møteplass sentralt i Støren sentrum. 4. Parkeringsbehovet for private og offentlige virksomheter løses hovedsakelig med parkering i bakken. Parkeringsarealer må skilles klart fra parkområde/møteplass. 5. Det anbefales at tomta utnyttes maksimalt etter ovennevnte arealprinsipp og at det bygges i høyden der dette er mulig. Side277

278 STEDSANALYSE Støren Sentrumsprosjekt Juli 2012 Side278

279 Forord Midtre Gauldal kommune har startet arbeidet med sentrumsutvikling på Støren. Kommuneplanlegger Siri Solem er ansatt som prosjektleder og skal styre arbeidet sammen med en styringsgruppe oppnevnt av kommunestyret og med utvalgte representanter fra lokalmiljøet og politikere. Leder av styringsgruppa er Jan Tore Tangstad. Hensikten med sentrumsprosjektet er å utvikle og styrke sentrum slik at Støren framstår som et tydelig og attraktivt kommunesenter for befolkning, næringsliv og besøkende. Multiconsult er leid inn som konsulent for å bistå i arbeidet med en stedsanalyse. Stedsanalysen skal ligge til grunn for det videre arbeidet i kommunen og blant befolknigen. Sivilarkitekt og by og arealplanlegger Silje Wendelborg Fremo har ledet arbeidet hos Multiconsult. Landskapsarkitektene June Størdal og Karin Fossbakk har deltatt i diskusjoner og med utarbeidelse av digitale kart og illustrasjoner. Siviløkonom Therese Holm Thorvaldsen har utarbeidet demograiske analyser. For å innhente datagrunnlag og fakta om Støren er det gjort søk på lere nettsteder, så som Midtre Gauldal kommune, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), wikipedia, miljøstatus, kildenett, med lere. 2 Side279 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

280 INNHOLD 1. INTRODUKSJON Innledning Støren i Midtre Gauldal kommune Støren sentrum 2. NATURGRUNNLAG OG LANDSKAP Landskap Blågrønne strukturer Flom og ras Klima Sol og skygge 3. HISTORISK UTVIKLING Viktige årstall Støren stasjon 4. BEBYGGELSE, FUNKSJONER OG TRAFIKK Bebyggelsesstruktur Bevegelseslinjer og barrierer Funksjoner og møteplasser Traikk Eiendomsforhold 5. DEMOGRAFI OG NÆRING Boligstruktur Befolkningsstruktur Pendling og lyttemønster Skoler og barnehager Næringsvirksomhet 6. OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE 3 Side280 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

281 1. INTRODUKSJON Soknedal Rognes Singsås Budal Midtre Gauldal Kommune Kartgrunnlag er hentet fra Eniro Norge AS 4 Side281 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

282 INNLEDNING Stedsanalysen er en systematisering av kunnskap om Støren. Den skal klargjøre Størens historie og utvikling. Analysen skal vise stedets kvaliteter og egenart, og peke på ulike arealers sårbarhet eller egnethet for utbygging. Stedsanalysen skal gi et felles grunnlag for å diskutere stedets identitet, planlegging og framtidig utvikling blant befolkning, næringsliv, politikere og planleggere. Analysen skal også være et grunnlag for videre arbeid med utvikling av scenarioer for Støren. Stedsanalysen fokuserer på dagens situasjon, og ser tilbake der det er viktig for å belyse utviklingen og resultat. Analysen er i hovedsak en visuell analyse basert på synlige spor og tilgjengelig datagrunnlag. Det er avhold ett folkemøte med inviterte ressurspersoner. Stedsanalysen ble presentert og innspill fra folkemøtet er tildels innarbeidet i analysen. Gauldal Skole og Kultursenter Støren kirke 5 Side282 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

283 STØREN I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Støren er et tettsted som ligger omtrent 50 kilometer sør for Trondheim. Tettstedet har 2108 innbyggere per 1. januar 2011, og er administrasjonssenteret i Midtre Gauldal kommune i SørTrøndelag. Europavei 6 og fylkesvei 30 møtes på Støren. På Støren stasjon møtes Dovrebanen og Rørosbanen. Gaula, en av landets beste lakseelver renner gjennom Støren. I denne analysen inngår område fra Skårvollbekken i sør, Liøya og Soknesmoen i vest, E6 i øst og krysset Engan/Bygget (fv. 630) i nord. E6 mot Oppdal E6 mot Trondheim FV 30 mot Røros 6 Side283 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

284 STØREN SENTRUM Frøset E6 RV 30 Skårvollen Gaula Prestteigen Engan FV 630 Moøya Korsen Sokna Soknesmoen Liøya Geograisk avgrensning for stedsanalysen 7 Side284 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

285 2. NATURGRUNNLAG OG LANDSKAP To elver, Gaula og Sokna renner i relativt trange daler, men på Støren hvor disse to møtes utvider dalene seg. Det er elvene i dalbunnen som danner hovestrukturen i det store landskapsrommet. Veggene dannes av bratte skogkledte fjellsider i øst og vest. Sidene har elveterrasser hvor mye av bebyggelsen ligger. Flere steder ser man bekker og små fosser i fjellsidene. Hele nedre deler av sentrumsområdet på vestsiden av Gaula og områder mellom Gaula og ny E6 består av elveavsetninger som i all hovedsak er grus. I skrentene opp mot Soknesmoen innes mindre områder med tykke havavsetninger og høyere opp innes belter av breelvavsetninger og morene. På østsiden av Gaula er det hovedsakelig forvitringsmateriale og fjell i dagen. Det er registrert enkelte løsmasseskred. Det er ikke registrert kvikkleire i sentrumsområdet på Støren. Våttåsen eller Våttån 317 moh. ligger utenfor prosjektets avgrensning, men stikker seg fram og er godt synlig fra lere steder i Støren sentrum I Støren sentrum renner elva Sokna ut i elva Gaula 8 Side285 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

286 LANDSKAP 5060 moh moh moh moh moh moh moh. Skrent 9 Side286 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

287 BLÅGRØNNE STRUKTURER Gaula og Sokna ligger helt opp til sentrumsområdet på Støren. Elvene og elvebreddene, sammen med skog og krattområder og landbruksareal kan kalles de blågrønne strukturene i sentrum. Kantvegetasjon langs elvene har viktig funksjon for å redusere erosjon og utrasing, den binder partikler og reduserer forurensning ut i elvene. Vegetasjonsbeltet er også viktig leveområde for en rekke plante og dyrearter, og den skaper gode oppvekstvilkår for laks. Også langs dyrkamark er det ofte rekker av trær eller skogsbelter. Disse har samme funksjon som kantvegetasjonen langs elvene samtidig som de kan fungere som soner mellom bebyggelse og landbruk og som visuelle skjermer og skape variasjon i kulturlandskapet. Det er i dag få tilrettelagte turmuligheter langs elvene og ellers i sentrum, med unntak av tilrettelegging for lakseiske, som er gjort av lakseiskerne selv. Lakseiske tiltrekker seg turister fra både Norge og NordEuropa og ellers i verden. Dette har stor betydning for næringslivet i sommersesongen. De blågrønne strukturene har stort potensial for ytterligere bruk og tilrettelegging. Det er tre driftsenheter for landbruk i sentrum; Voldøien, Skårvoll og Nygård. Disse enhetene driver både egen og leid jord, og er veldrevne enheter. Det drives både korn og gressproduksjon og husdyrhold. Elva Gaula 10 Side287 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

288 BLÅGRØNNE STRUKTURER Skårvoll Voldøien Nygård Vann Bekker i rør Tilrettelagt grønnstruktur Grønnstruktur i bruk Grøntområde langs elvene med potensiale for friluftsliv 11 Side288 Jordbruk Driftsenheter Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

289 FLOM OG RAS Gaula og Sokna har begge påvirket Støren sentrum. Flere lommer har ført til at elva har skifta løp. Flommene har tatt med seg både bebyggelse og infrastruktur, og har medført endringer for vegføringer, næringsliv og møtesteder. Også i dag påvirker elvene Støren sentrum, ved at store arealer nær sentrum er lomutsatt og fuktig og legger begrensninger for utbygging. 1789: Stor lom som medførte at kirka ble lyttet fra Basmoen til der den står i dag (bygd ) : Gaula vandret fra vest (ved Coop en) til øst (der den ligger i dag). Fram til 1918 rant Gaula rett mot jernbanestasjonen, men i 1918 skiftet den delvis løp og ikk et sideløp der den går i dag. Siden 1940 har den hatt hovedløp der den går i dag. Voldøyen ble lyttet fra øst til vest i 1851 og Vårvolden i : Leirras i området ved Haga bru. Norges største kjente naturkatastorfe med tap av Gaula (Dikt fra boken Minner fra et liv av Ivar Røskaft) Som en skinnende streng i natur relieffet lå Gaula lenge og urørt i landet Og drømmen den drømte fra tidløse dager kan tydes i tidlige morgentimer. når sola skriver sitt svar i vannet. En gang kom karer i kofte av skinn, fant seg til rette, slo leir og slo ild, for her vaket laksen i vårlyse kvelder. Her kunne de bygge og bo og trives, og lere kom etter, bygder ble til. Men Gaula likte det bare sånn passe, så sendte den Kvasshyllraset i vei, og sopte bort kirker og gårder og folk, og for riktig å vise at her rådde makta, gikk den høster og vårer lomstor og brei. Men langsint er den så langt fra ikke, så bare no n hundreår senere hen bød den seg smiskende frem til engelske lorder som lekte med laksen og isket med lue som sportsiskermenn. Se det var vel noe som passet den bedre enn norske bønder som kun tenkte mat, med garn og med lyster og not, og med onnadrenger som nektet å spise når laks ble servert på fat. Så kom nittenførti med ufred og krig, og Gaula tok del sånn på elvers vis. Den sendte en lom som for fryktelig frem, og mens tyskerne skrek. Sabotasjeaksjon! roet elva seg ned med et gåtefullt glis. Og tidene går, men Gaula den er der. I dag frister sportsiskergjengen sin laks. Hver eneste sommer blir drømmer til, og hver eneste sommer blir drømmer sanne, når lykken i livet er lekende laks. La oss dikte en hyllest til Gaulas pris, la oss synge en sang til dens ære. Vi skal vokte dens ry som levende elv, så den fortsatt med stolthet kan si til seg selv: Fri vil jeg alltid være. 12 Side289 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

290 FLOM Voldøien Vårvolden Normal vannføring 200årslom Lavpunkter (områder som ikke har direkte forbindele med elva) Sannsynnlighet for oversvømmelse må vurderes her. (nve.no) 13 Side290 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

291 KLIMA Støren ligger i dalbunnen med bratte og forholdsvis høye fjellsider både i øst og vest, mens det er åpent mot sør. Landskapsformene gjør at deler av sentrum får en god del skygge, spesielt i vintermånedene. Områdene på vestsida av elva, nord for Korsen og spesielt Engan, er mest skyggefull, mens områdene rundt Korsen, Prestteigen, Soknesmoen og langs Sokna har gode solforhold. Kuldedrag fra elvene kommer av bevegelsen i vannet som gir høy luftfuktighet. Dette kan oppleves som rått og kaldt. Dette merkes mest langs elvene i dalbunnen, og i de lavestliggende delene av sentrum. Vegetasjon langs elva skjermer, og reduserer opplevelsen av kuldedraget. Pilene viser kuldedragene som kommer fra elvene og som følger dalbunnen Her møtes elvene Gaula og Sokna 14 Side291 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

292 SOL/SKYGGE Vårjevndøgn (20.21.mars)/Høstjevndøgn (22.23.september), natt og dag er like lange Kl Kl Kl Skygge 15 Side292 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

293 SOL/SKYGGE 23. juni. Årets lyseste dag Kl Kl Kl Skygge 16 Side293 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

294 SOL/SKYGGE 21.desember, årets mørkeste dag Kl Kl Kl Skygge 17 Side294 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

295 3. HISTORISK UTVIKLING Størens historie går mange hundre år tilbake i tid. Denne analysen fokuserer på perioden fra 1700tallet og fram til i dag. Det er fra denne perioden det fortsatt innes lest spor av bebyggelse og infrastruktur som har betydning for stedets utvikling. Buaneset (Bones) ved Rognes er kommunens tusenårssted, og skal være nevnt i Snorres kongesagaer. Støren har vært og er et sentralt knutepunkt, der sentrale ferdselsårer mellom Østlandet og Trøndelag møtes. En rekke gårder på Støren har intakt bebyggelse fra 1700tallet. Gårdsbebyggelsen, så som Prestegården, Skårvoll og Soknesgårdene ligger på egnede steder i landskapet, på høydedrag beskyttet mot lom og andre naturskader. I stor grad ligger de langs ferdselsårene som har fulgt Gauldal og Soknedal, med elvene Gaula og Sokna. Allerede i 1837 ble Støren administrativt knutepunkt i et selvstendig formannskapsdistrikt. Den geograiske avgrensningen av kommunen har variert over tid, med utskillelse og sammenslåinger av nabobygder lere ganger, sist i 1964 da kommunene Støren, Budal, Singsås og Soknedal ble slått sammen til Midtre Gauldal kommune. Kartet viser hvordan bebyggelsen har utviklet seg over tid. Den eldste bebyggelsen vist med mørk farge ligger som punkter langs hovedferdselsårene nede i dalen. Bebyggelsen utviklet seg lineært langs ferdselsårene helt fram til 60tallet. Da begynte feltutbygging av boliger i liene øst og vest for elva. Etter krigen har bebyggelsen utviklet seg i felt, både bolig og næringsbebyggelse, vist med lys farge. Stasjonsvegen 1931 Kilde: Sverresborg Museum Stasjonsvegen 1940 Foto: Olaf Strand, NVE Stasjonsvegen med landhandleri ca 1900 Kilde: Kildenett Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt 18 Side295

296 HISTORISK UTVIKLING AV BEBYGGELSE OG INFRASTRUKTUR Størensbanen 1864 Rørosbanen 1877 Dovrebanen Før Jernbane Eldste ferdselsåre Ny E6 Freda bebyggelse 19 Side296 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

297 VIKTIGE ÅRSTALL 1730: Prestegården bygget der den ligger i dag 1789: Storlom som medførte lytting av kirka fra Basmoen til der den står i dag 1817: Støren kirke slik den står i dag ble ferdig 1837: Støren ble opprettet som et selvstendig formannskapsdistrikt 1864: Størenbanen åpnet, jernbane mellom Trondheim og Støren 1864: Støren gjestgiveri, som senere ble Støren hotell (1873). Dette var skyssstasjon, herfra gikk det hestetransport ut i bygdene. 1877: Rørosbanen åpnet : Utvikling av handelsvirksomhet langs Stasjonsvegen, sør for stasjonen 1912: Samvirkelaget (senere Coop en) 1918: Gaula skiftet delvis løp og ikk et sideløp der den går i dag. 1921: Størenbanen og Dovrebanen knyttet sammen, medførte utbygging av bolig og næring i Engan, Bygget og Stasjonsvegen 1930: Folkets hus og Fredheim skole bygget 1940: Storlom som gjorde at Gula skiftet hovedløp til der den går i dag 1947: Yrkesskole på Korsen, senere gymnas (1966) og sammenslåing til Gauldal vgs (1980) 1949: Idrettsanlegg (ved Europris) SørTrøndelags lotteste idrettsanlegg for fotball og friidrett 1964: Kommunesammenslåing, kommunene Støren, Budal, Singsås og Soknedal og blir Midtre Gauldal kommune 1967: Frøset, utbygging av boliger startet 1969: Block Watne hus/støren Treindustri etablerer seg på Støren, mange arbeidsplasser (130 i dag) 1970: Solneslia/Soknesmoen, utbygging av boliger startet 1974: Størenhallen 1992: Norsk Kylling etablerer seg på Støren, mange arbeidsplasser (ca 200 i dag) 1995: Idrettsparken (fotball, friidrett) 1998: Barneskole på Liøya tatt i bruk 1991: Ny E6 øst for Gaula, Prestteigen kjøpesenter og Støren Kro 1996: Støren Natursenter 2010: Gauldal skole og kultursenter (GSK) ferdigstilt 20 Side297 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

298 STØREN STASJON Stasjonen ble åpnet i 1864 da Størenbanen på strekningen Trondheim Støren stod ferdig. Stasjonsbygningen var tegnet av Georg Andreas Bull. Støren ble tilknyttet Rørosbanen sørfra i 1877 og mot Dovrebanen i På samme tid ble også sporbredden konvertert fra smalspor til normalspor. Stasjonsbygningen brant ned i forbindelse med krigshandlingene våren 1940, og ny stasjonsbygning ble reist allerede i 1941 i funkisstil. I 1952 ikk bygningen påbygget en full etasje samt et tilbygg mot sør, mens den i 1954 ikk et nytt påbygg på 6,5 meter, også det vendt mot sør. Fra Minner fra et liv, av Ivar Røskaft Stasjonsbyen (i 1930åra) Støren var verdens sentrum, Støren stasjon verdens navle. Alt som skjedde av betydning for oss unger skjedde i strøket Bygget Korsen, og hjertet som holdt det hele i gang var NSB Norges Statsbaner. Jernbanens iremannsboliger var naturlig plassert på to områder (15 stykk). Flata nord for stasjonen var kalt Bygget. I jernbaneboligene bodde 4 familier, alle med unger mellom 0 og 18 år. Det vrimlet av unger. Leilighetene var topp moderne med både bad og vannklosett. Det var sett på som luksus i 20årene. Plassen lå som et torg mellom husene i Bygget. Vi syntes den var kjempestor et samlingssted for både barn og voksne, alt etter årstid og tid på dagen. På formiddagen hadde A.Nilsens iskebilrute standplass der, og morgen og kveld kom drengen fra Gammelgarden med en blakk fjording med vogna full av melkespann. Bygget var trygt. Alle kjente alle. Støren stasjon ca Foto: Axel Lindahl, Wikipedia Stasjonen ca Side298 Stasjonen 2012 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

299 4. BEBYGGELSE, FUNKSJONER OG TRAFIKK Støren sentrum er preget av variert bebyggelse der vegnettet er det tydeligste strukturerende elementet. Det er få steder i sentrum der en kan oppleve romfølelse mellom bebyggelsen eller oppleve at gateløp eller plasser gir en romlig virkning. Bebyggelsen med fasader har ulik avstand fra vegen og gaterommet blir lite deinert. Enkelte steder er det plassdannelser, men det mangler funksjoner på eller rundt plassene (med unntak av parkering), eller det mangler vegger som gir avgrensning av rommet. Bebyggelsen og infrastrukturen er i liten grad lagt med tanke på siktlinjer og fondmotiv, det vil si at gatene ikke ender i et bevisst motiv, for eksempel et signalbygg, et historisk bygg eller et naturelement. Viktige elementer som stasjonen, kirka og Våttåsen har i liten grad vært strukturerende for utbygging og plassering av veger og bebyggelse, selv om de er synlige fra lere steder på Støren. Punktbebyggelse langs Engan Soknesmoen med Våttåsen i bakgrunnen Frittliggende hus på tomter 22 Side299 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

300 BEBYGGELSESSTRUKTUR Punktbebyggelse: industri på Moøya, Støren treindustri Lineær bebyggelse som forholder seg til vegen i Stasjonesveien Punktbebyggelse: industri langs Bygget Bebyggelse i tun. Her gårdstunet på Voldøien gård 23 Side300 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

301 BEVEGELSESLINJER OG BARRIERER Støren sentrum kan oppfattes å ha tre tyngdepunkt; Korsen, Prestteigen og Stasjonsgata. Avstanden mellom Korsen/Prestteigen og Stasjonsvegen er ca 1,5 km, og det er lere veger mellom disse tre stedene. Det er delvis fortau eller gang og sykkelveg, som gir god og trygg framkommelighet for fotgjengere og syklister. Mellom stedene er det også barrierer. Spesielt er jernbanen en barriere, men også høydeforskjeller og bratte bakker kan oppleves som barrierer. Smale underganger under jernbanen og gangveger og fortau som kan føles utrygge er en utfordring. Attraktive veger og under/overganger kan redusere opplevelsen av barrierer. Det er få tilrettelagte turveger i og ut fra sentrum. Fra gårder og boligområder rundt sentrum går det skogs og driftsveger som benyttes til friluftsliv. Det er ikke tilrettelagte turveger langs elva. Her er det en del stier som benyttes av lakseiskere, men disse benyttes i liten grad av lokalbefolkningen. To turrunder benyttes mye. En runde går fra Prestteigen, mot Vårvolden, over elva mot Frøset og tilbake over Frøsetbrua. En annen runde har et kort og et langt alternativ. De går fra Korsen, sørvestover langs gammele6/soknes, under jernbanen og ned mot Soknesøran. Herfra går lang runde videre sørover og over brua ved Gunhildsøya, eller kort runde går tilbake langs Soknesøran forbi idrettsanlegget og skolen. 24 Side301 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

302 BEVEGELSESLINJER OG BARRIERER Undergang/Passasje Fortau og gang/sykkelveg Turveger og snarveger Populære Barrierer turrunder 25 Side302 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

303 FUNKSJONER OG MØTEPLASSER Stedsanalysen viser boligområder og områder for industri, handel og offentlige institusjoner. Handel og lere offentlige institusjoner har både arbeidsplasser og et stort antall besøkende. Industri, så som Norsk Kylling og Støren Trelast, har først og fremst arbeidsplasser, og færre besøkende. Dette har betydning for infrastruktur som atkomst med gangog sykkelveger og parkering. Handel er fordelt på to hovedområder, Stasjonsvegen rundt Coop en og Prestteigen nær E6 og fv 30. Hovedkonsentrasjonene av arbeidsplasser er lokalisert langs Bygget, nord for jernbanestasjonen, og på Moøya. I tillegg er det mange arbeidsplasser knyttet til rådhuset, kommunale institusjoner og GSK på Basmoen. Møteplasser eller steder å møtes kan være forskjellig for ulike aldersgrupper og yrkesgrupper. En møteplass kan oppleves ulikt ut i fra hensikten med møte, om det er et planlagt møte eller et tilfeldig møte. I denne stedsanalysen er temaet forenklet til å omfatte steder der det er naturlig å møtes for å oppholde seg en viss tid og som er lagt til rette for å møtes for sosialt samvær. Det kan være spisesteder som kro, kafe og pizzarestaurant, og forsamlingslokaler som skoler, kulturhus og andre offentlige anlegg. Det vil si steder for planlagte møter og treff. Gauldal Skole og Kultursenter (GSK) Vårvolden camping 26 Side303 Pizzasteder og Coopen i Stasjonsveien er møtesteder i dag Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

304 FUNKSJONER OG MØTEPLASSER Møteplasser 1. Coop en i Stasjonsvegen 2. Pizzasteder i Stasjonsvegen 3. Sykehjemmet 4. Gauldal skole og kultursenter (GSK) 5. Prestteigen kjøpesenter, Støren kro 6. Bjørgen treningssenter 7. Barneskolen og barnehagen 8. Idrettsparken og klubbhuset 9. Kirka Jernbane Hovedveger Industri Handel/kontor Overnatting/ Turisme Bolig 27 Side304 Offentlige funksjoner og institusjoner Skysstasjon Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

305 TRAFIKK Støren har fra gammelt av vært et traikalt knutepunkt, der lere ferdselsårer har møttes. E6 som hovedåre mellom Trøndelag og Østlandet har vært viktig for stedet. Det har også fv. 30 mot Røros og Østlandet via Østerdalen. Tilsvarende har jernbanen, med møte mellom den første Størenbanen, Rørosbanen og så Dovrebanen hatt stor betydning for stedet. Tidlig på 1990tallet ble det bygget ny E6 utenfor sentrum, øst for Gaula, og gjennomgangstraikken sank betydelig. Traikkreduksjonen var positiv for det fysiske miljøet, men mindre positiv for handelsnæringen. Omleggingen medførte at Støren ikk et nytt hovedatkomstpunkt fra sør, via Prestteigen. Her ble det etablert nye virksomheter som bensinstasjon, turistinformasjon og kjøpesenter med kafe og kro. På jernbanen er det i dag få lokaltog som betjener Støren, og det meste av kollektivtransporten går med buss. Alle busser, både lokale og regionale kjører innom Støren stasjon. Det er lagt til rette for kollektivtransport med mulighet for omstigning mellom buss og tog og for parkering/sykkelparkering. Stasjonen har mindre betydning som sted i dag enn den hadde fra gammelt av. Det er kommet til andre møtesteder og lokaler som oppleves som mer sentrale og attraktive. 28 Side305 Eksempel på støysonekart for Engan og Bygget Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

306 TRAFIKK MED BIL BUSS OG TOG Årsdøgntraikk 18 Busser pr. døgn 7 (ÅDT) 2011 Tog pr. døgn 29 Side306 Jernbane Hovedveinett Hovedinnfartsårer Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

307 EIENDOMSFORHOLD Det er en variert eiendomsstruktur i Støren sentrum. Kommunen og andre offentlige etater eier en rekke større eiendommer i sentrum av Støren. Mindre eiendommer for bolig og mindre næringsvirksomhet er i hovedsak privat eid. Kommunen har de senere år hatt en bevisst holdning til å erverve sentrale arealer. Det kan anses som er fordel med tanke på å kunne styre utviklingen i ønsket retning. Som stor eiendomsbesitter er kommunen en viktig aktør i eiendomsutviklingen i sentrum. 30 Side307 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

308 EIENDOMSFORHOLD Jernbaneverket Midtre Gauldal Kommune Private eiendommer 31 Side308 Statens vegvesen Opplysningsvesnets fond Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

309 5. DEMOGRAFI OG NÆRING Befolkningen er en av de viktigste ressursene for vekst i kommuner. Næringslivet er i økende grad avhengig av dyktige og velutdannete medarbeidere. Trenden i den innenlandske lyttingen er den samme som i hele etterkrigstiden, folk lytter til sentrale strøk, og alle de store byene i Norge opplever befolkningsvekst. Samme tendensen ser vi innad i kommuner, også i Midtre Gauldal, at folketallet i tettstedet, Støren, øker, mens distriktene rundt fralyttes. I Midtre Gauldal kommune er det lest virksomheter innenfor bransjen jordbruk og skogbruk. Dette er ikke representativt for Støren sentrum, som har kun tre gårdsbruk i drift. I sentrum er varehandel, helse, sosialtjenester, bygg og anleggsvirksomhet, transport og industri dominerende. Både totalt sett i kommune og i sentrum er det få foretak innen forretningsmessig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon og kulturell virksomhet. Skoleelever ved GSK Bensinstasjon som butikk og møtested 32 Side309 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

310 BOLIGSTRUKTUR Boligsammensetningen i Midtre Gauldal domineres av eneboliger. I Støren som kommunesenter er det også en del andre boligtyper, som tomannsboliger og rekkehus. I tilgjengelig datagrunnlag fra kommunen (Kompas) er det vist at det stort sett planlegges nye eneboliger. Det planlegges også en god del lerfamilieboliger frem mot I et miljøperspektiv, må det nevnes at eneboliger er mindre gunstig enn andre tettere alternativer. Kilde: SSB og Kompas TR05TO_04 MH Side310 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

311 BEFOLKNINGSSTRUKTUR I iguren med rød linje ser vi at det er forventet en befolkningsvekst i Støren i årene som kommer. Gjennomsnittlig årlig vekst vil ligge på 2,13 %, og den totale folkemengden i 2040 forventes å være 46 % høyere enn i dag. (Tall for befolkning kan avvike i rapporten, da SBB og Kompas opererer med ulike tall/avgrensninger av tettstedet Støren.) Kilde: Kompas TR05TO_04 MH Side311 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

312 BEFOLKNINGSSTRUKTUR Alderssammensetninig. Støren og hele Norge 2011 Støren har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Forskjellene ser vi særlig for aldersgruppen 612 år, altså barn i grunnskolealder, og for gruppen 67 år eller eldre. I årene fremover viser fremskrivningen at denne tendensen fortsetter. Det forventes at andelen barn vil synke og andelen eldre vil stige. Dette vil medføre økt behov for tilrettelagte boliger og sosial infrastruktur som hjemmehjelptjenester og sykehjemsplasser. Framskrevet alderssammensetning. Støren 2020, 2030 og 2040 Kilde: SSB og Kompas TR05TO_04 MH Side312 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

313 PENDLING OG FLYTTEMØNSTER Av Størens befolkning er det en god del som arbeider i Trondheim, noe som er naturlig med tanke på det korte avstanden og det varierte arbeidsmarkedet som storbyer er karakterisert av. Det er dobbelt så mange som pendler ut av kommunen i forhold til de som pendler inn. En grunn til dette er sannsynligvis mangfoldet av arbeidsplasser i Trondheim, og dermed sysselsattes egne preferanser, men det kan også komme av at det er et underskudd på arbeidsplasser i kommunen i forhold til antall bosatte sysselsatte. Næringsstrukturen i kommuner på størrelsen til Midtre Gauldal er som regel mer mindre dominert av handel og tjenesteyting enn det vi inner i storbykommuner. Kilde: SSB 36 Side313 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

314 SKOLER OG BARNEHAGER Skole Midtre Gauldal kommune har fem grunnskoler. Støren ungdomsskole er sentralisert ungdomsskole for hele kommunen. Støren barneskole, Soknedal, Budal og Singsås skoler er rene barneskoler. Støren barneskole har god kapasitet ift veksten i barn i skolepliktig alder. Skolen er bygget for 2 fulle klasser per trinn, til sammen 374 elever. Høsten 2012 forventes under 200 elever, og prognoser for de neste fem år viser at det også framover vil være god kapasitet. Støren ungdomsskole derimot har kapasitetsproblemer, pga sentralisering som ikke var forutsatt da det nye skolebygget ble planlagt. Skolen er planlagt med 3 klasser a ca 30 elever pr trinn, til sammen maksimalt 270 elever. Skolen har i dag 263 elever. Kilde: Kompas TR05TO_04 MH2011 Barnehage Støren barnehage (kommunal) har 5 avdelinger og plass til ca 100 barn. Liøya barnehage (privat) har 3 avdelinger og plass til ca 60 barn. Det er igangsatt utbygging av 2 nye avdelinger ved Liøya barnhage, og det vil medføre ytterligere ca 36 plasser. Kommunen har barnehagedekning til barn med rett til plass, men pr i dag er lere enn de med rettmessig rett til plass som ønsker det. Det er opplyst at det minst er behov for en ny 6 avdeling barnehage innen Side314 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

315 NÆRINGSVIRKSOMHET Vi har sett på næringsstrukturen inndelt etter bransjer for å avdekke hvilke typer næringsliv som dominerer i kommunen. Det er lest bedrifter i kommunen innenfor bransjen jordbruk og skogbruk. Det er registrert 586 enkeltmannsforetak i kommunen, og av disse er mer enn 50 % innen jordbruk og skogbruk. I oversikten er enkeltmannsforetak uten ansatte trukket fra da det erfaringsmessig er mange sovende foretak blant disse. Andre bransjer som er fremtredende er varehandel, helse, sosialtjenester, bygg og anleggsvirksomhet, transport og industri. Det er få foretak innen forretningsmessig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon og kulturell virksomhet. Kilde: SSB 38 Side315 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

316 NÆRINGSVIRKSOMHET 26,7 % 18,7 % 15,5 % Jordbruk, skogbruk og iske 18,7 % Varehandel, reparasjon av motorvogner 15,5 % Helse og sosialtjenester 13,0 % Bygge og anleggsvirksomhet 11,6 % Transport og lagring 8,5 % Industri 6,0 % Annet 26,7 % (offentlig administrasjon, undervisning, inans, turisme, mm) 6,0 % 8,5 % 11,6 % 13,0 % 39 Side316 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

317 7. OPPSUMMERING Stedsanalysen skal danne grunnlag for videre utvikling og prioriteringer i Støren sentrum. Kort oppsummert kan det trekkes ut enkelte funn fra stedsanalysen: Nordlige deler av sentrum har dårligst solforhold. Det er to tyngdepunkt for handel og møteplasser, Stasjonsvegen/Coop en og Prestteigen. Arbeidsplasser og boliger er spredt i hele sentrumsområdet. Det er liten variasjon i boligmassen, som for det meste består av eneboliger. Bil er dominerende og prioritert transportmiddel i sentrum og mellom sentrumsfunksjoner. Dovrebanen er barriere for all traikk, både for bil og for myke traikanter. Ingen klar og deinert akse mellom tyngdepunkt i sentrum. Både Spjeldbakken og Moøya brukes. Korsen er tyngdepunkt for offentlig service og offentlige arbeidsplasser. Forslag til prinsipper for videre utvikling og lokalisering av ulike funksjoner kan oppsummeres slik og er vist på kartillustrasjon: Boligområder på strekningen Stasjonsvegen Korsen Soknesøran/Liøya kan fortettes og nye boligområder kan lokaliseres på denne strekningen, og tilsvaredne på strekningen Korsen Prestteigen Kjørkvollvegen. Næringsområder for handel og kontor kan lokaliseres på strekningen Stasjonen Moøya og Stasjonen Korsen Prestteigen Støren næringssenter. Industriområder kan lokaliseres i ytterpunktene av Støren sentrum, på Soknesøran og i Engan/ Bygget. Grønnstrukturen kan opprettholdes og videreutvikles langs nord og vestsiden av elvene, og i skråningen mellom barneskolen/ idrettsanlegget og Dovrebanen. 40 Side317 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

318 OPPSUMMERING Tyngdepunkter for sentrum Bolig Næring Industri Grønnstruktur 41 Side318 Behov for forbindelse Vanskelig krysningspunkt Viktigste ferdselsåre Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

319 VEIEN VIDERE NATUR OG LANDSKAP Stedsanalysen viser at naturgitte forhold på Støren, gir egenskaper til stedet som kan gi føringer for videre utvikling: Sentrum i nord, der dalrommet er smalest og det er bratte skrenter mot vest, har de dårligste solforholdene. Områdene er mindre egnet til funksjoner som krever gode solforhold. Lokalklima, med kuldedrag og fuktig luft fra elvene kan utnyttes ved videre planlegging, ved å legge industri og lager som trenger minst oppvarming i dalbunnen der det er kaldest, og kontor og bolig høyere i terrenget for å gi mindre behov for oppvarming og kunstig lys. Elva skaper lomfare på de late slettene i dalbunnen, spesielt rundt Voldøien. Landbruksarealer her gir en fornuftig bruk av arealene. Flomsikring langs Gaula vil gjøre arealene på Moaøya bedre egnet for utbygging, uten fare for lomskader. Områder på og mellom landkapsterrassene over dalbunnen er godt egnet til videre utvikling av bolig, næring og aktivitetsområder. Elvene er positive element som kan knyttes nærmere sentrum med turveger, aktivitetsområder, vegetasjonssoner og eventuelt vann/kanaler. Blågrønne strukturer kan forsterkes med skjøtsel og ny beplantning, langs gater og på møtesteder og oppholdsplasser. 42 Side319 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

320 VEIEN VIDERE HISTORIE OG BEBYGGELSE Stedsanalysen viser at det er lere eldre gårdstun og annen bebyggelse i Støren sentrum som har hatt betydning for stedets utvikling. Eldre bebyggelse eller deler av gårdstun og bygninger som gir identitet til Støren kan bevares og skape variasjon i nye utbyggingsområder. Ny bebyggelse kan plasseres linjert langs vegene for å deinere gaterommene. I nye utbyggingsområder kan bebyggelsesstrukturen ta opp i seg historiske strukturer, eller bryte med disse for å tilføre andre kvaliteter så som bedre solforhold, gode uteareal og effektiv energibruk. Fasader og hovedinnganger til ny bebyggelse kan utformes og plasseres slik at de tilfører gatene liv og aktivitet. Stasjonen og andre historiske steder kan vurderes revitalisert ved videre utvikling av sentrum. 43 Side320 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

321 VEIEN VIDERE FUNKSJONER OG MØTEPLASSER Funksjoner Funksjonsblanding mellom egnede funksjoner kan bidra til økt aktivitet i sentrum, og til bedre fordeling av aktivitet over døgnet. Hvilke funksjoner er egnet å kombinere? Industri og virksomhet som forurenser (støy, støv, lukt) kan lokaliseres i utkanten av sentrum. Lettere næring/service og boliger kan lokaliseres sentralt i sentrum, langs dagens hovedakser. Handel kan styrkes ved dagens tyngdepunkt, for å øke kundegrunnlaget (turisme) og skape rom for oppgradering av uteareal og fellesfunksjoner (markedsføring, parkering, mm). Kommunen kan vurdere egne behov for offentlige funksjoner; barnehager, tilrettelagte boliger og andre institusjoner, og gi disse sentral lokalisering. Møteplasser Støren sentrum er et lerkulturelt samfunn som kan ha møteplasser felles for lere beboere, aldersgrupper og interessefelt. Sentrum kan ha møteplasser inne og ute, til ulike anledninger, arrangementer og begivenheter. Uterom kan utformes for felles aktivitet eller for naturopplevelse og stillhet. Ansvar for drift og vedlikehold av uteområder/ møteplasser må plasseres, og følges opp. 44 Side321 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

322 VEIEN VIDERE TRAFIKK OG EIENDOM Traikk Atkomsten til sentrum med bil, ved Haga bru/ Stasjonsgata og ved Prestteigen kan deineres og markeres tydelig. Symboler som kan knyttes til Størens identitet kan benyttes. Hovedakser for bilister og for gående/syklende i sentrum kan deineres tydeligere (belysning, beplantning, bannere, mm). Barrierer kan reduseres, ved å etablere lere krysningspunkt og ved utvidelse/opprustning av dagens krysningspunkt. Parkeringsareal kan samles og deineres tydeligere med bedre utforming med tydelig atkomst, kantstein, beplantning, gangareal, mm. Eiendom Bevisst planlegging og styring av utviklingen videre er sentralt for å tilføre nye kvaliteter til sentrum, gjøre gater og møtesteder mer attraktive og skape større variasjon i boligmassen. Viktig for utviklingen å se eiendommer i sammenheng. Kommunen som planmyndighet kan benytte muligheten til å stille krav om at arealplaner skal omfatte lere eiendommer. Kommunen og private grunneiere kan bli mer bevisst betydningen av å se sin eiendom i en større sammenheng, for å fremme kvaliteter i sentrum. 45 Side322 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

323 VEIEN VIDERE BOLIGER I SENTRUM OG IDENTITET Boliger i sentrum Boliger kan lokaliseres sentralt i sentrum, langs hovedvegene, langs Stasjonsvegen og Spjeldbakken og langs Soknes og Liøya. Boligområder kan fortettes der det er mulig. Boliger kan bygges på ubebygde tomter, eller ved at eksisterende bebyggelse rives og erstattes med ny, gjerne med næringslokaler mot vegen og boliger i etasjer over. Boligbehov både for unge nyetablerere og for 55+ som ønsker å bytte ut eneboligen med leilighet med moderne standard (høy standard, parkering i kjeller, heis, mm). Boligbehov for leietakere, studenter og ansatte i indistrien. Støren har identitet gjennom at beboere, arbeidstakere, ungdom, forbipasserende, besøkende og andre har et forhold til stedet. De forbinder noe med stedet, og vil si noe om stedet om de blir spurt. Eksempler fra folkemøte: knutepunkt, veg, elv, bane. Alt møtes på Støren!, stasjonsby og pendling, landlig og bynært, etnisk mangfold og lav kriminalitet, skole og GSK, mange har gått på skole på Støren, lakseiske og Gaula, idrett, industri og handelssenter, parkering, kaos, Støren bakeri, Bør Børsom, wienerbrød Arbeid med identitet, omdømme og image kan videreføres og bli et viktig tema i sentrumsarbeidet. Representanter fra alle deler av befolkningen kan delta, unge, eldre, næringsliv, frivillige organisasjoner osv. 46 Side323 Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

324 FOLKEMØTE Startlån for unge, vi bygger for dere!! Vi trenger lere attraktive bomuligheter Størens identitet: Knutepunkt for trafikk Trenger en skjøtselsplan langs elva ELVEGATA ETNISK MANGFOLD Kommunesenter Drømmer om: Grønne lunger, trygge sykkelveger og steder å være Trenger inkluderende møteplasser for utlendinger, nye beboere, enslige foreldre, foreldre uten aktive barn. Et sted å møte andre voksne URBAN LAKS Landlig og bynært Tilrettelegging langs elvene: Benker, inforskilt, gapahukerm grillplasser, badeplasser, toaletter, sykkelstier, rullestolstier, lekeplasser, parkering, sandvolley, rasteplass med adkomst fra E6, opplyste og brøyta gangveier Flere kulverter og underganger under jernbanen Hotell ved elva Anonymt sted, lukket folkeslag NATUR 47 Side324 Størens Bakeri: Wienerbrød Skolesenter BEDRE FØRSTEINNTRYKK VED INNGANGSPORTALENE TIL STØREN Grønne elvedaler Lyssette elvene for å synliggjøre Størens identitet Størenbanen er Størens identitet. en av de første jernbanene i Norge Bowling Sommerkonditor ved Prestteigen Rydde/tynne skog, gjør vannet mer synlig!!! Jernbanen i tunnel Kultur, idrett og industri Boliger for eldre og utlendinger i sentrum Der elvene møtes Sterkere sentrum med attraktive boligtomter/ leiligheter med høy standard/komfort nær fasiliteter Stedsananalyse Støren Sentrumsprosjekt

325 Midtre Gauldal kommune M U L I G H E T S S T U D I E Korsen, Støren 7. november 2012 Side325

326 M U L T I C O N S U L T S l u t t r a p p o r t Oppdrag: MULIGHETSSTUDIE Korsen, Støren Midtre Gauldal kommune Oppdragsgiver: Midtre Gauldal kommune Dato: Oppdragnr Kontaktperson oppdragsgiver Siri Solem Utarbeidet av: Kontrollert av: Gunhild Kvistad, Karin Fossbakk, Bjørn Fredrik Kristiansen Silje Wendelborg Fremo Fag/Fagområde: Arealplan / Eiendomsutvikling Godkjent av: Gunhild Kvistad Emneord: Mulighetsstudie Sammendrag: Korseneiendommen på ca. 11 mål ligger sentralt i Støren sentrum. Eiendommen har inntil for to år siden vært benyttet til videregående skole. Skolen er nå flyttet og kommunen som er eier ønsker å få utredet muligheter for ny bruk. I mulighetsstudien er det sett på tre hovedprinsipp for fremtidig utvikling: 1. Eksisterende bebyggelse beholdes 2. Deler av bebyggelsen beholdes midlertidig /permanent og det oppføres noen nye bygg 3. All bebyggelse saneres og erstattes av nytt Hvilket hovedprinsipp som velges vil avhenge av hvilke funksjoner som ønskes inn på eiendommen og hvilke økonomiske prioriteringer kommunen legger til grunn. De formålene som er mest aktuelle å legge til Korsen er boliger, «helsehus», kontorer, kiosk, café, parkering og offentlig park. I studien er det sett på ulike alternativer for å organisere ny bebyggelse. Tunløsningen tilsvarende dagens løsning ser ut til å være det beste alternativet. Rapporten synliggjør tomteutnyttelse ved flere modeller. Det anbefales at ny bebyggelse oppføres i minimum 3 etasjer gjerne høyere mot nord. Mye av parkeringen bør løses i parkeringskjellere. Det anbefales å sette av et parkareal på ca 1,5 2 mål som kan fungere som kombinert offentlig park og uteareal for nye boliger. Det vil være mest aktuelt at kommunen selger areal til boligprosjekt og at dette bygges ut og driftes i privat regi. Når det gjelder offentlige/ private virksomheter som helsetilbud, kontorer, cafe etc må kommunen vurdere om og i så fall hvor mye det er aktuelt å bygge ut/ eie og drifte selv. Her kan flere modeller være aktuelle. Fellesarealer til parkering og park m.v. kan også bygges ut/ eies og driftes av det offentlige, alternativt i samarbeid med private eller overlates helt til private der kommunen da blir leietaker. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Mulighetsstudie Korsen 36 GK, KF, BFK SWF GK Side 2 av 37 Side326

327 Mulighetsstudie, Korsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e 1 BAKGRUNN KORSEN Støren sentrum Området Korsen Eiendommen Korsen Dagens bygningsmasse INNSPILL Arealbruk Økonomi og eierskap Fremtidens Korsen? AREALBRUK OG VOLUM Aktuelle funksjoner på Korsen Prinsipp for arealbruk på Korsen Fremtidig bygningsstruktur på Korsen Fremtidig tomteutnyttelse på Korsen EIERSKAP OG DRIFT Innledning til organisering av eierskap og drift Organisering av eierskap Organisering av drift Eieforhold og økonomi ved ulik arealbruk Forvaltning og drift av felles uteareal * Der ikke annet er oppgitt er foto tatt av Multiconsult Side327 Side 3 av 37

328 M U L T I C O N S U L T 1 B A K G R U N N Korsen sett fra Rådhuset. Arbeidet med en utredning om fremtidig bruk av Korsen er utført høsten Arbeidet har vært ledet av Midtre Gauldal Kommune ved prosjektleder for sentrumsprosjektet. Styringsgruppa for sentrumsprosjektet har også vært styringsgruppe for Mulighetsstudien. Multiconsult AS har vært engasjert som konsulent for å sammenfatte innspill og belyse mulighetene i form av studier av tomteutnyttelse og eierskapsmodeller. Foruten innspill fra administrasjonen i kommunen og styringsgruppa for sentrumsprosjektet, er også innspill fra et åpent folkemøte 22. oktober tatt med i arbeidet. Prosjektet Sentrumsutvikling Støren har som mål at Støren skal utvikles og styrkes slik at det fremstår som et tydelig og attraktivt kommunesenter for både befolkning, næringsliv og besøkende. Størens innbyggertall antas å øke med mer enn 45 % fra ca i dag til over 4000 i løpet av de neste 30 årene. Andelen eldre vil bli betydelig høyere. Det vil bli behov for flere boliger hvorav en større andel som leiligheter. Det blir også behov for mer sosial infrastruktur. Korseneiendommen ligger sentralt i Støren sentrum vis a vis rådhuset. Da Gauldal videregående skole flyttet fra Korsen i 2010 og inn i nybygd skole ble de gamle skolebygningene ledige for annen bruk. I 2011 kjøpte kommunen skoletomta og ønsker nå å få utredet hvordan de på best mulig måte kan benytte seg av den ca. 11 mål store eiendommen og tilhørende bygningsmasse. Side 4 av 37 Side328

329 Mulighetsstudie, Korsen 2 K O R S E N 2.1 Støren sentrum Stedsanalyse Støren Sentrumsprosjekt beskriver Størens to handelssentrum. Det eldste sentrumsområdet er lokalisert langs gamle E6 gjennom Støren, nær jernbanestasjonen. Etter at E6 ble lagt om fikk Støren et nytt sentrum, Prestteigen, inntil ny E6 og ny hovedadkomst til Støren. Midt imellom handelssentrumene ligger Korsen som et offentlig sentrum med rådhus, sykehjem, tannlege, m.v. Området Korsen omkranser veikrysset som tidligere var der hovedveien til Røros møtte veien mellom Oslo og Trondheim/ E6. Veikrysset har ikke samme betydningen i dag, men selv om det meste av den eksterne gjennomfartstrafikken er borte er «Korsen» et trafikkert sted med mye aktivitet og en god del interntrafikk til og fra. TIL TRONDHEIM E6 Gammelsentrum Jernbanest. KORSEN Prestteigen KORSEN TIL OSLO E6 TIL RØROS Gjeldende kommunedelplan for Støren sentrum (t.h.) for perioden viser Korsen eiendommen avsatt til offentlige formål. Stedsanalysen anbefaler at all fremtidig næringsutvikling bør skje i og mellom de to handelssentrumene og ikke videre utover. Det er ikke ønskelig å danne flere handelssentrum i Støren, men heller utvikle og styrke de to eksisterende med handel. Korsen bør utvikles videre som tyngdepunkt for offentlige institusjoner. Stedsanalysen konkluderer også med at nye boliger fortrinnsvis bør konsentreres til aksen mellom handelssentrumene, i tillegg til å strekke seg fra Korsen og vestover. Stedsanalysen poengterer at det innenfor sentrumssonen er ønskelig med en funksjonsblanding for å bidra til et levende sentrum med variert aktivitet på ulike tider av døgnet. Side329 Side 5 av 37

330 M U L T I C O N S U L T 2.2 Området Korsen KORSEN Sykehjem Rådhus Gauldal skole og kultursenter Prestteigen E6 Hele området rundt veikrysset kalles ofte for Korsen. Korseneiendommen avgrenses mot nordvest av veien Soknes som tidligere var E6 og mot nordøst av Rørosveien. Innkjøring til eiendommen skjer i dag fra øst, fra Rørosveien. Området nordøst for Rørosveien har en offentlig karakter, med rådhus, sykehjem og andre offentlige og halvprivate funksjoner. Korsenområdet er et gjennomfartsområde for fotgjengere. Busstrafikken på Støren går også via Korsen. Busstopp ligger på Rørosveien mellom Korseneiendommen og rådhuset. Sør og øst for Korseneiendommen er det boligområder med private eneboliger. Lenger sørøst, nær jernbanen, ligger det nye Gauldal skole og kultursenter (GSK). Vest for eiendommen, på andre siden av veien Soknes, er en bratt skogkledt ås. Veiene i Korsenområdet har lite gjennomfartstrafikk, men det er en del trafikk til bl. a. rådhuset og sykehjemmet. ÅDT for Rørosveien er For Soknes har vi ikke tilgjengelige målinger. Vi har heller ikke i dette arbeidet hatt tilgang til målinger av trafikkstøy nær eiendommen. Over t.v. veien Soknes sett mot nordøst,, over t.h. Rørosveien sett mot sørøst. Side 6 av 37 Side330

331 Mulighetsstudie, Korsen Korseneiendommen er ei solfylt tomt som ligger høyere enn andre deler av sentrum på Støren. De beste solforholdene er tidlig på dagen. Nordvest for tomta skråner terrenget oppover og kaster i den mørkeste halvdelen av året skygge på tomta på ettermiddag og kveld. Illustrasjonene under viser sol/ skygge på jevndøgn (21. mars/ 23. sept.). Som vi kan se er det direkte sol på tomta på morgenen og midt på dagen, mens etter kl er det meste av eiendommen Korsen skyggefullt. Den 23. juni er det direkte sollys på tomta på alle tidspunktene som er testet. Både morgen, midt på dagen og ettermiddag/ kveld. På alle sol/ skyggeanalysene er de eksisterende bygningene på Korseneiendommen fjernet. Dette for å gi et riktigere bilde av solforholdene på tomta, uten å se på bygningene som man ikke vet hva man skal gjøre med enda. Sol/ skygge jevndøgn (natt og dag er like lange) 23. sept. Kl : Sol/ skygge St. Hans (årets lengste dag) 23. juni. Kl : 23. sept. Kl : 23. juni. Kl : 23. sept. Kl : 23. juni. Kl : Side 7 av 37 Side331

332 M U L T I C O N S U L T 2.3 Eiendommen Korsen Eiendommen er totalt ca m2 ( m2). Eiendommen har i dag tre og teglsteinsbygninger i 1 2 etasjer som omkranser et tun/ gårdsrom. Gårdsrommet har et grøntareal med plen og noe beplantning i midten. På ytre side av bygningsmassen (mot nordvest, sørvest og sørøst) er det plenarealer. Nordøst for bygningene mot Rørosveien er det et asfaltert parkeringsområde med plass for inntil 4050 biler. Rådhuset Fram til ca var Korseneiendommen landbruksjord. Under 2. verdenskrig ( ) oppførte tyskerne flere brakker på Korsen. Flere av tyskerbrakkene fra 1945 står på Korsen fortsatt (se foto neste side). Side 8 av 37 Side332

333 Mulighetsstudie, Korsen Støren Yrkesskole Her ser vi t.v. B og Abygget sett fra tunet og t.h. Abygget fra øst. Foto: Schrøder (eier av foto Sverresborg Museum). I 1947 ble bygningene på Korsen tatt i bruk til yrkesskole. I 1964 overtok SørTrøndelag fylkeskommune ansvaret for alle videregående skoler og dermed også denne eiendommen. I 1966 ble dette gymnas. Det ble oppført nye verksteds og klasseromsbygg (bygg I, F, G, og H). I 1980 ble yrkesskolen og realfagene slått sammen og man fikk da Gauldal videregående skole. Yrkesfagene holdt til på Korsen, mens allmennfagene var på Basmoen der dagens videregående skole holder til. I 2010 ble hele videregående samlokalisert i nybygde lokaler i det nye Gauldal skole og kultursenter (GSK). De gamle skolebygningene på Korsen ble dermed ledige for andre formål. P.g.a. Korsens sentrale beliggenhet i Støren sentrum besluttet Midtre Gauldal Kommune å kjøpe eiendommen og alle bygningene i For kommunen var det viktig å sikre seg verdifulle arealer til aktuelle offentlige formål. I tillegg var kjøpet viktig for å kunne styre videre bruk av området. 2.4 Dagens bygningsmasse B A D H E Bebygd areal er ca m2. Det gir en % BYA på ca. 32 %. Dagens bygningsmasse har samlet gulvflate på alle plan (bruksareal) på ca m2. I C Bygningene markert med grått (C og D) var tyskerbrakker som ble revet på 60tallet. F G Side 9 av 37 Side333

334 M U L T I C O N S U L T BYGG A Administrasjonsbygningen Oppført i Trebygning i to etasjer + loft. BRA ca. 950 m2. Første etasje er midlertidig utleid til Liøya barnehage, mens ny barnehage bygges. Andre etasje inneholder tomme kontorer. Loftsrom er innredet til møterom. BYGG B Handelsskolebygningen Oppført i Trebygning i to etasjer. BRA ca m2 Inneholder stort sett klasserom. Ikke i bruk i dag. BYGG E Lærerbygningen Oppført i Trebygning i to etasjer. BRA ca. 490 m2 Støren Jeger og Fisk leier i dag lokaler i huset. BYGG F og I Verkstedbygninger Oppført i hhv 1965 og Teglbygninger i en etasje. BRA ca. 550 m2 og 340 m2 Inneholder verksteder bl.a smie. BYGG G Verksted Oppført i 1969 Teglbygning i en etasje. Bilmekanikerverksted og snekkerverksted. BYGG H Klasserom Oppført i 1968, G og H er totalt ca m2 Teglbygninger i to etasjer, kantine i underetasje. Klasserom, tidligere kjøkken/husstell. Lokalene i bygningen brukes ikke i dag. Side 10 av 37 Side334

335 Mulighetsstudie, Korsen Bygningene på Korsen har i løpet av de siste tiårene gjennomgått noe oppgradering og fornying både utvendig og innvendig. I perioden ble alle de tekniske anleggene modernisert. Alle bygg med unntak av bygg E er utstyrt med ventilasjonsanlegg, styrt av et sentralanlegg. Det er vannbåren varme i alle bygg på Korsen. I bygg A og E er det stort sett manuelle radiatorventiler. I bygg B, F, G, H og I er det motorstyrte radiatorventiler. Disse blir styrt over Sentral driftskontroll. I fyrrommet i bygg B er det en oljekjel ca. 2007/2008modell, og en Elkjel 2001modell. Begge har kapasitet til å ta all oppvarming alene. Oljekjelen må ha service før den kan startes opp igjen. Elkjelen er koblet på primærkraft så den er kostbar i drift. Det meste av bygningsmassen har likevel omfattende behov for teknisk oppussing dersom de skal kunne brukes slik de står. Deler av anlegget (verkstedene) har stor bruksverdi slik de fremstår i dag, men oppfyller ikke dagens tekniske forskrifter. Videre bruk av verksteder og bruksendring av øvrige lokaler på eiendommen vil kreve oppgradering i h.h.t. gjeldende krav i plan og bygningsloven. Fjernvarmeledningen som går til Rådhuset ligger i bakken 1015 m bak bygg H. Rett på innsida av veggen når en i hovedstokken for oppvarming av hele bygningsmassen. Ved videre bruk av eksisterende bygg eller oppføring av nye vil det være mulig (og økonomisk gunstig) å koble seg på fjervarmen fremfor å bruke olje eller elkjelen videre. Ventilasjon og strømtilgang bygg B Tidligere skolekjøkken Bilmekanikerverksted Sløydsal Side335 Side 11 av 37

336 M U L T I C O N S U L T 3 I N N S P I L L Under arbeidet med stedsanalysen for Støren ble det gitt innspill om utviklingen av sentrum og områdene nær Korsen. Styringsgruppa for sentrumsprosjektet kom også med innspill i en idédugnad i forbindelse med oppstart av mulighetsstudien. Det kom også innspill angående utviklingen av Korseneiendommen i et åpent folkemøtet som ble avholdt 22. oktober Innspillene som er kommet inn er oppsummert under: 3.1 Arealbruk Følgende funksjoner er foreslått i den lokale prosessen: Boliger Helsehus «Lysgården»/ aktivitessenter for grupper med spes.behov Lokaler for fritidsaktiviteter som verksteder, miniatyrskytebane etc. Dagligvare/ kiosk Småskalaproduskjon Café Hotell Nytt rådhus/ offentlige kontorer Stor barnehage Parkering Park/ møteplass Boliger: Tett boform med leilighetsbygg ikke eneboliger eller rekkehus. Boliger kan enten bygges som rene boligbygg alternativt kombineres med å ha andre formål i 1. etasje. Leilighetsbygg for eldre er ønsket. Også ønskelig med flere boliger sentralt på Støren rettet mot unge i etableringsfasen. Både eie og leieboliger. Helsetjenester/ «Helsehus»: Mange har ønsket at det oppføres et nytt «helsehus» på Korseneiendommen med helserelaterte funksjoner som legesenter, tannlegetilbud, fysioterapeut, apotekutsalg, frisklivssentral, senter for livstil/helse, dagsenter psykisk helse, m.v. Treningssenter er ønsket av flere, gjerne som en del av helsehuset. Som en del av tilbudet er det foreslått flere omsorgsboliger i tilknytning til helsetjenestene. Arbeid/ skole og aktivitetstilbud for grupper med spesielle behov: «Lysgården»/ vernede arbeidsplasser, tilrettelagt skoletilbud/ aktivitetstilbud for ungdom (verksteder, fritidsklubb motor m.v) vil også kunne passe inn i eksisterende bygninger med noe oppgradering eventuelt inn i nye bygg. Side 12 av 37 Side336

337 Mulighetsstudie, Korsen Fritidsaktiviteter/ lokaler for lag og foreninger: Sentral beliggenhet og ulike verkstedlokaler i eks. bygg gjør eiendommen interessant som base for mange aktiviteter i offentlig eller privat/ frivillige foreningers regi (verksteder, møtelokaler, innendørs skytebane, m.v). Bowling/ curlinghall er også foreslått. Handel: Her er det delte meninger i f.h.t. hvor mye og hva slags type handel som evt. bør/ kan legges her. Flertallet mener at det per i dag ikke er behov for enda en stor dagligvareforretning til i Støren sentrum, men at det kunne vært bra med en kiosk/ liten butikk på Korsen med lang åpningstid alle dager (også søndag). Andre næringsformål: Så sentralt som Korsen ligger i Støren vil eiendommen trolig være interessant for flere typer næringsvirksomhet. Liten café/ lite spisested ønskes. Et nytt hotell savnes i Støren. Forslag om å etablere et senter for gründere. Kompetansesenter (Bør Børson akademi) er foreslått. Nytt rådhus: Eksisterende rådhus begynner å bli trangt. Det er forslag om å bygge et helt nytt rådhus på Korsen og bruke dagens rådhus til andre formål (bolig/ helse?) evt. kan noen rådhusfunksjoner flyttes over i nye bygg på Korsen. Ny stor barnehage: Befolkningsvekst gir behov for flere barnehageplasser. Korsen er foreslått som mulig tomt for en ny stor barnehage (4avdelings barnehage eller større). Parkering: Deler av eiendommen brukes i dag til parkering for offentlige virksomheter utenfor Korseneiendommen. Det er ulike meninger om og evt. hvor mye av Korsen som skal dekke parkering for andre områder. Forslag om å etablere en offentlig parkeringskjeller/ parkering i flere plan for virksomheter på begge sider av Rørosveien. Rådhuset har i utgangspunktet for få plasser og kan ikke dekke behov for Korsen eiendommen. Møteplass/ park/ grøntanlegg: Med naboskap til rådhus, sykehjem etc. og evt. nye funksjoner som café, treningssenter, nye arbeidsplasser så har mange pekt på at det hadde vært fint om deler av eiendommen kunne blitt en offentlig utendørs møteplass/ liten park for trivsel og opphold. 3.2 Økonomi og eierskap I den åpne medvirkningsprosessen har det vært mer fokus på fremtidig innhold på Korsen enn fremtidig eierskap. Hva man konkluderer med at eiendommen skal brukes til gir premisser for hvilken eierskapsmodell som vil være mest gunstig. Kommunalt eierskap vil bli en sannsynlig konsekvens dersom store deler av eiendommen og eksisterende eller nye bygninger i fremtiden skal benyttes til offentlige formål. Avsettes eiendommen til boligutbygging og næringslivsformål som handel, kontor etc. vil det være en bedre løsning for kommunen å selge store deler eller hele eiendommen. Innspillene som har kommet inn angående temaene eieforhold, driftsøkonomi og mulig salg representerer derfor et bredt spekter avhengig av foreslått arealbruk. P.g.a. eien Side337 Side 13 av 37

338 M U L T I C O N S U L T dommens nærhet til andre offentlige funksjoner mener mange at kommunen bør eie og drifte hele eiendommen også i fremtiden. Andre mener kommunen bør selge deler av eiendommen til for eksempel boligutvikling og investere inntekter fra dette salget i egne arealer/ bygg nærmest rådhuset. Andre igjen mener kommunen bør selge hele eiendommen og heller være leietaker dersom egne virksomheter skal inn i bygg her. 3.3 Fremtidens Korsen? I prosessen har det også kommet synspunkt og idéer angående hvordan det skal se ut på Korsen i fremtiden. Hvilke bygg skal beholdes og hvilke skal rives? Hvor høyt skal eiendommen utnyttes hvor mange etasjer skal byggene ha? Hvilke krav til energiløsninger skal det stilles etc.? Innspillene som er kommet spriker fra å ønske området utnyttet med høyest mulig tetthet (høye bygg og ingen bakkeparkering) til å ønske mange parkeringsplasser, grøntarealer, videre bruk av eksisterende verkstedbygg i en etasje m.v som vil gi lav utnytting av eiendommen. De fleste har gitt uttrykk for at det beste må være å sanere alle eksisterende bygninger. Sanering vil være økonomisk fordelaktig og gir størst frihet til å finne gode nye løsninger. Men det er også innspill om å beholde enkelte av dagens bygg for å kunne tilby rimelige lokaler (verksteder) til ideelle offentlige formål. Bygningenes arkitektoniske eller kulturhistoriske verdi er ikke så høy at det gir grunn for bevaring. For noen har likevel byggene en viss affeksjonsverdi fordi de har ligget der lenge og mange har gått der på skole. Av innspill angående «profil» på fremtidens Korsen kan nevnes: være et forbildeprosjekt m.h.t. energiøkonomisering og oppvarmingsløsninger Midtre Gauldal er en trekommune det ønskes at nye bygninger oppføres i tre signalbygg i tre ut mot Rørsosveien? bevare tunet som park og bygge rundt det slik som i dag bruke Bør Børson som idé for utformingen av en offentlig park Bør Børson statue? avholde arkitektkonkurranse for å få frem flest mulig gode idéer Side 14 av 37 Side338

339 Mulighetsstudie, Korsen 4 A R E A L B R U K O G V O L U M 4.1 Aktuelle funksjoner på Korsen Alle funksjonene som er foreslått og listet opp i kapittel 3.1 er aktuelle og relevante for Korsen og i tråd med ønsket utvikling for Støren sentrum jfr sentrumsprosjektet. Under følger en vurdering og utdyping av fordeler og ulemper ved å bruke eiendommen til de foreslåtte funksjonene. Boliger: Midtre Gauldal Kommune har uttrykt et stort behov for flere boliger i årene som kommer. Korseneiendommen vil være svært godt egnet til boligformål. P.g.a. eiendommens sentrale beliggenhet/ tomteverdi vil utbygging med eneboliger være lite aktuelt da dette vil gi for lav utnyttelse. Skal eiendommen benyttes til boligformål bør det bygges leilighetsbygg i flere etasjer for å få inn mange boenheter. Det er uttrykt ønske om både seniorleiligheter og leiligheter for unge og leiligheter som eies og kan leies. Eiendommen vil være godt egnet til alle typer leiligheter. Hvilken modell som velges her vil i stor grad bli et økonomisk spørsmål og en vurdering kommunen må gjøre av hvilke beboergrupper som skal prioriteres. Helsetjenester/ «Helsehus»/ treningssenter: Sentral beliggenhet med nærhet til rådhus og sykehjem gjør Korseneiendommen meget godt egnet til ulike helsetjenester. Både offentlige og private tjenester som er foreslått vil kunne passe inn her. Det vil også ligge godt til rette for å kombinere helsetjenester med omsorgsboliger eller ordinære boliger i øvre etasjer. Kombinasjonen helsehus og (opp)treningssenter bør også kunne bli en god løsning på Korsen. Offentlige formål/ lokaler for lag og foreninger: I kommunestyremøte 7. november 2011 ble det vedtatt følgende mandat for arbeidet med å utvikle Korseneiendommen: «Lysgården skal vurderes tatt inn som en del av den framtidige løsningen på Korsen. Andre kommunale/ offentlige virksomheter eller aktiviteter kan gis tilhold i Korsen med kortsiktig eller midlertidige avtaler når Lysgårdens behov og framtidig varig bruk av Korsen er avklart». Mulighetsstudien skal vurdere om Lysgården skal være en del av den framtidige løsningen på Korsen. For brukerne vil det være flott at offentlige formål som Lysgården, alternativ undervisning for ungdom, fritidsklubb m.v. ligger på en sentral tomt som Korsen. På den annen side så kan alle disse funksjonene også ligge på en annen sentrumsnær tomt forutsatt egnede lokaler. Om det fra kommunens side skal prioriteres areal for Lysgården og andre lignende kommunale virksomheter i den framtidige løsningen for Korsen vil i stor grad bli en avveiing av kostnader. Det vil også være av betydning om eksisterende bygninger skal stå eller om alt skal bygges nytt. Ny stor barnehage: Om hele eller deler av Korsen skal brukes til barnehage blir som for Lysgården et spørsmål om funksjonen er arealintensiv og lønnsom nok til å fortjene å legges til ei så verdifull og sentral tomt som Korsen. Også en ny barnehage vil kunne plasseres andre steder i eller nær sentrum og ha like gode og kanskje bedre vilkår enn på Korsen. En fem seks avdelings barnehage vil ta ca. halve Korseneiendommen. Side339 Side 15 av 37

340 M U L T I C O N S U L T Nytt rådhus: Flytting av rådhuset virker lite realistisk i nærmeste framtid og det synes derfor ikke å være noe godt forslag å bygge nytt rådhus på Korsen hvis målet er å oppnå en snarlig utvikling av eiendommen. Plassmangel i rådhuset bør heller vurderes løst på andre måter, enten ved å bedre utnyttelsen av eksisterende arealer, tilbygg eller legge enkelte funksjoner inn i et nytt kontorbygg på Korsen. Handel/ andre næringsformål: I forbindelse med sentrumsutviklingsarbeidet er det signalisert at man ikke ønsker detaljhandel andre steder enn der dette allerede er etablert. Å åpne for detaljhandel på Korsen vil danne et tredje handelssentrum og synes derfor å være lite heldig. Å etablere en mindre kiosk/ søndagsåpen «Brustadbu» i Korsenområdet slik mange har ønsket, bør likevel være mulig uten at dette har vesentlig negativ innvirkning på øvrig handel. En liten café ville også vært positvt. Det er mange som bor og jobber i dette området som vil kunne benytte seg av slike tilbud. Et eventuelt nytt hotell bør heller legges nærmere E6. Det er ikke ønskelig å bruke Korsen til plasskrevende handel eller industri tomta er for verdifull til lav utnytting. Etableringer som genererer støy eller luftforurensning bør ikke tillates på Korsen. Kontorer vil passe bedre enn produksjonsbedrifter. Støren har allerede en egen næringspark med ledig kapasitet. Det er derfor ikke behov for lignende arealer på Korsen. Parkering: Tomta er for verdifull til å bli en stor parkeringsplass. Korseneiendommen bør ikke dekke opp parkeringsbehov utover egen tomt. Alle nye bygg som bygges på Korseneiendommen bør bygges med parkeringskjeller. Antall parkeringsplasser på bakkeplan bør minimaliseres. Eventuelle boligprosjekt bør bygges med maksimalt 1,2 p plass per boenhet. Gjesteplasser for boligene bør samordnes med annen besøks/ publikumsparkering på eiendommen. Møteplass/ park/ grøntanlegg: Dersom det bygges boliger på Korsen må disse ha tilgang til egnet uteoppholdsareal i nærheten. Det vil i så fall være ønskelig at boligenes uteareal anlegges slik at dette samtidig er en del av en offentlig park. Det er få møteplasser og offentlige parker i Støren sentrum dette er savnet av mange. Et fint uteareal på deler av Korseneiendommen vil kunne forsvare høyere utnytting av øvrige arealer og på den måten være lønnsomt likevel selv om parken isolert sett ikke gir «inntjening». KORT OPPSUMMERING: Med utgangspunkt i tomtas kvaliteter, beliggenhet og verdi peker følgende hovedformål/ funksjoner seg ut som mest aktuelle: 1. Boliger i form av leilighetsbygg 2. Helsehus med en kombinasjon av offentlige og private virksomheter 3. Kontorer/ småskalaproduksjon 4. Kiosk/ Café 5. Parkering 6. Offentlig park * Følgende foreslåtte funksjoner anbefales ikke lagt til Korsen: barnehage, hotell, rådhus, butikker bortsett fra ei «Brustadbu», verksteder/ lokaler for frivillige lag. Side 16 av 37 Side340

341 Mulighetsstudie, Korsen 4.2 Prinsipp for arealbruk på Korsen Funksjonsblanding Koseneiendommen kan i prinsippet utnyttes på tre ulike måter: 1. Eiendommen avsettes til et utvalgt formål som disponerer hele arealet alene. 2. Eiendommen splittes opp i to eller flere delområder som utvikles med ulike formål. 3. Eiendommen utvikles med en kombinasjon av mange formål i ulike plan. Stedsanalysens anbefaling om funksjonsblanding i sentrum vil gjelde også for Korsen. Ved utvikling av større sentrumseiendommer som Korsen er det positivt med flere funksjoner, det skaper mangfold og puls, og kan gi aktivitet over hele døgnet. Ikke alle funksjoner går godt sammen, og det blir viktig å få en egnet fordeling og plassering av de ulike funksjonene, utendørs og i bygningsmassen. Det er også vesentlig å vurdere soner mellom byggene, private, halvprivate og offentlige soner, soner for biltrafikk, soner for myke trafikanter og soner for lek og aktivitet og soner som er mer rolige. Tomtas beskaffenhet og kvaliteter vil avgjøre hvilke funksjoner som egner seg på hvilke deler av eiendommen. Tomteanalysen som er vist under legges til grunn for foreslått hovedprinsipp for arealbruk vist på neste side. Dagens bebyggelse danner vegger mot nord og øst og er med det plassert på en gunstig måte med tanke på skjerming av uterommet mot trafikkstøy. Tunløsningen med det indre solfylte grøntarealet oppleves som en positiv kvalitet som bør vurderes videreført. «OFFENTLIG SIDE» Morgensol Kveldssol Utsikt Utsikt «BOLIGSIDE» Side 17 av 37 Side341