Beredskapsplan. Ved dødsfall, ulykker og kriser blant skolens elever og ansatte. (Revidert 11/06-12)

Transkript

1 Beredskapsplan Ved dødsfall, ulykker og kriser blant skolens elever og ansatte (Revidert 11/06-12) 1

2 Innholdsfortegnelse beredskapsplan 1. Viktige telefonnummer 3 2. Dødsfall blant skolens elever / ansatte hvem gjør hva? 4 3. Dødsfall elev Umiddelbart De påfølgende dager Begravelses-/bisettelsesdagen Etterarbeid i klassen / ved skolen Et opplegg for en dags sorgarbeid kan være 7 4. Dødsfall personale Umiddelbart De påfølgende dager, begravelsen og etterpå 8 5. Tipsliste ved dødsfall 9 6. Når en elev mister en av sine nærmeste Formidling av dødsbudskap i skolen til enkeltelev eller ansatt Ellers skal følgende generelle og etiske retningslinjer følges Hvis det skjer et selvmord eller et selvmordsforsøk Når en elev eller ansatt er alvorlig syk Ulykker på/ved skolen Strakstiltak på ulykkesstedet Informasjon Brann Evakuering av bygget Følgende personer har ansvaret Naturskade på bygninger og materiell Debriefing etter ulykker og dødsfall Vedlegg til beredskapsplan Innholdsfortegnelse vedlegg til beredskapsplan 1. Førstehjelp Sirkulasjonssvikt Blødninger Sårskader Bandasjering Brudd Brannskader Pustebesvær Øyeskader Forgiftninger Normale og vanlige sorgreaksjoner Ulike psykiske reaksjoner under og etter ulykker Referanser/Litteratur 25 2

3 1. Viktige telefonnummer Krise og omsorgsteam: Ledelsen ved Aust-Lofoten vgs: Rektor Direktenr. jobb Mobilnr Privattelefon Hugo Bjørnstad Avdelingsledere Bård Flesjø Wenche R. Iversen Marte Valeur Hege Robertsen Erik Olsen Lars Mellingsæter Kurt Kristiansen Aktuelle medarbeidere som kan trekkes inn i det videre krise- og omsorgsarbeidet: Rådgivere Direktenr. Mobilnr Privattelefon jobb Terje Knutzen Gry Falch-Olsen Hilde-Sofie Aasgaard Helsesøster Tine Kolstad Viktige telefonnummer: Ambulanse / Lege Politi 112 Svolvær: Mobil: Brann Kirkekontoret Svolvær/Kabelvåg Nordlandsykehuset Lofoten, BUP og VOP Senter for psykisk helsevern, Svolvær Senter for psykisk helsevern, Gravdal PPT Vågan Fylkesutdanningssjef Giftinformasjonssentralen

4 2. Dødsfall blant skolens elever/ansatte hvem gjør hva? Hvem Gjør hva Ledelsen Etablerer og innkaller kriseteam og aktuell kontaktlærer. Samler lærere og ansatte til åpen og ærlig informasjon Planleggingsmøte med kriseteamet, Rådgiver og helsesøster innkalles. Kontaktlærer Kriseteamet Ledelsen Samle klassen til samtale og informasjon Dele sorgen med elevene Bearbeide sorgen: Hva er sorg og naturlige sorgreaksjoner? Snakke om skyldfølelse hvordan minnes den døde invitere presten snakke om begravelse Kontakte ekspertise etter behov Kontakte hjemmet, eventuelt møte opp personlig for kondolanse Arrangere minnestund på skolen. Møte opp i begravelsen, krans fra skolen Eventuell presse/mediahåndtering: Kun rektor skal uttale seg til media 4

5 3. Dødsfall elev: 3.1 Umiddelbart Ledelsen vurderer om krise- og omsorgsteam skal etablere Ledelsen sørger for verifisering av meldingen - ringe foresatte eller pårørende - kontakte politi eller andre Event. krise- og omsorgsteam samles - kjent faktainformasjon formidles til alle i teamet - arbeidsoppgaver fordeles - annen fagressurs/personer kontaktes Kontakttelefon etableres, sentralbord informeres Ledelsen samler personalet til informasjon Kontaktlærer / rådgiver samler klassen på klasserom - snakk åpent og konkret om det som har skjedd - la elevene snakke om det de tenker og føler - gi trøst som faller naturlig - husk at nærhet er viktigere enn trøst - elevene skal gis mulighet til å være samlet på skolen - elevene skal kunne være sammen med venner fra andre klasser - kontaktlærer orienterer fraværende elever - være ekstra obs på hybelboere (være sammen med noen etter skoletid) Rektor samler de øvrige elevene til informasjon Ta kontakt med foresatte/de pårørende (ansvar plasseres hos en) - kontaktperson ringer - besøk de foresatte/pårørende hvis ønskelig - snakk med medelever om dette/praktiske forhold - blomsterhilsen dersom det er naturlig Avtal praktiske forhold rundt bisettelse/begravelse Flaggheising 5

6 3.2 De påfølgende dager Minnestund ved skolen - for alle som ønsker det - krise- og omsorgsteamet er ansvarlig for arrangementet - program utarbeides, avtaler gjøres og foresatte/pårørende inviteres Samtale i klassen - om begravelsen/bisettelsen - om praktiske forhold knyttet til deltakelse/tale/krans/blomster - om minneord i lokalavis - om pårørendes ønsker om event. kontakt/besøk 3.3 Begravelses-/bisettelsesdagen Flaggheising ved skolen Felles transport må være organisert Elever og ansatte møter tidlig opp og finner sin naturlige plass Kontaktlærer sørger for at klassen er samlet under og etter seremonien Klassen og lærere deltar om ønskelig i familiens minnestund 3.4. Etterarbeid i klassen/ved skolen Vær oppmerksom på elevenes og kollegaers ulike sorgreaksjoner. Viktig å vise omsorg for elev/lærer som står midt i et omsorgsarbeid Samtaler i klassen der en setter ord på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd Benytt de nettverk og omsorgsteam som er etablert, event. andre fagressurser/personer utenfor skolen kan være viktige i etterarbeidet. 6

7 3.5 Et opplegg for èn dags sorgarbeid kan være 1. Felles minnestund for hele avdelingen 2. Fellessamling/minnestund på tvers av klasse-/avdelingsgrensene for dem som kjente avdøde best 3. Samling i avdødes klasse: Still noen få enkle spørsmål som alle elevene kan svare på. For eksempel - Hvor var du da du fikk greie på at NN var død? - Hvordan fikk du greie på det? - Hvordan har du reagert fra du fikk greie på det til nå? Det kan ligge verdifullt sorgarbeid i slike samlinger på klassenivå. Elevene sitter gjerne i en ring mens hver enkelt forteller sin historie ut fra enkle spørsmål. Slike tiltak som nevnt ovenfor, må drøftes i krise- og omsorgteam før de settes i verk. Både medelever og berørte lærere skal trekkes inn i planleggingen. 7

8 4. Dødsfall personale 4.1 Umiddelbart Felles- og avdelingsledelsen varsles, ledelsen vurderer om krise- og omsorgsteam skal etableres Ledelsen sørger for verifisering av meldingen og flaggheising - ringe pårørende - kontakte politi eller andre Event. krise- og omsorgsteam samles - kjent faktainformasjon formidler til alle i teamet - arbeidsoppgaver fordeles - annen fagressurs/personer kontaktes Kontakttelefon etableres, sentralbord Ledelsen samler personalet til informasjon og kort minnestund Klassene blir orientert av lærerpersonale. Når klassen blir underrettet, skal det være avklart hva slags opplegg klassen skal følge denne dagen og hvem som skal følge opp klassen. Viktig å snakke åpent om det som har skjedd og la elevene få snakke om hva de tenker og føler. 4.2 De påfølgende dager, begravelsen og etterpå Ta kontakt med de pårørende - kontaktperson ringer - besøk de pårørende hvis ønskelig - blomsterhilsen dersom det er naturlig Vurder om det skal avholdes felles minnestund på skolen for alt personale Krise- og omsorgsteam vil være ansvarlig for arrangementet Avtal praktiske forhold rundt bisettelse/begravelse Flagghilsen og event. organisering av transport begravelse-/bisettelsesdag Være oppmerksom på ulike sorgreaksjoner, gi omsorg og støtte 8

9 5. Tipsliste Ved dødsfall Skolen holder åpent utover kvelden Ærlig orientering om hva vi vet og kan si Vaffelsteking og turgåing i lag med klassen Det settes blomster, bilde og lys på den tomme pulten Det legges en minnebok på pulten som elevene kan skrive i, og som overrekkes de pårørende Vær åpen for det elevene måtte ønske å snakke om Utsettelse av alle prøver for den aktuelle klasse, eventuelt andre klasser Planlegging av en minnestund på skolen Invitasjon av pårørende til minnestund Ta bilde av klassen, av pulten med lys etc. Samtale om begravelse, planlegging og planlegging av deltakelse (buss o.l.) Flaggheising på halv stang etter at klassene er informert Stillhet når flagget heises Felles minnestund vurderes hvis en elev eller ansatt har gått bort Kondolering ved personlig fremmøte Nære venner og eventuelle kjærester følges opp spesielt Minneord skrives Ta opp dette med skyldfølelse 9

10 6. Når en elev mister en av sine nærmeste 6.1 Når en elev mister en nær pårørende, avtaler kontaktlærer med vedkommende elev om vedkommende ønsker at hennes/hans situasjon tas i klassen/gruppen. 6.2 Kontaktlærer bør i samråd med klassen vuderer event. tiltak/kondolanse fra klassen i form av besøk, kontakt, blomster eller lignende 6.3 Kontaktlærer og event. rådgiver følger opp eleven. En må være spesielt oppmerksom på ulike sorgreaksjoner, fravær og mulige konsentrasjonsproblemer med mer. Reaksjoner kan også komme senere/langt i ettertid. Undersøkelser har vist at elever og ungdom i sorg ønsker en voksenkontakt som bare er deres. Elever eller ungdom som ikke får slik hjelp eller støtte, kan lett komme inn i en ny krise. På bakgrunn av dette, bør kontaktlærer og rådgiver, i samråd med eleven/foresatte, vurdere elevens videre behov for fast voksenkontakt i eller utenfor skolen som kan ivareta eleven en tid framover. Event. fagressurser/personer utenfor skolen kan være viktig i dette arbeidet. 7. Formidling av dødsbudskap i skolen til enkeltelev eller ansatt: Dersom skolen får melding om et dødsbudskap som må formidles til enkeltelev eller ansatt, så skal slik melding gis uten ubegrunnet opphold etter at en har skaffet seg tilstrekkelig informasjon om hvordan og mulig ekstern kontakttelefon som den berørte kan ringe for å få svar på naturlige og mulige spørsmål. 7.1 Ellers skal følgende generelle og etiske retningslinjer følges: La den som formidler et slikt budskap til en elev, være en ansatt som eleven stoler på eller har tillit til, fortrinnsvis kontaktlærer, rådgiver eller en annen av klassen lærere Formidleren skal velge en egnet, rolig og uforstyrret plass 10

11 7.1.3 Budskapet bør gis åpent og direkte, men med noe tid til mental forberedelse. Dersom det må formidles mens eleven er på hybel eller hjemme, så skal eleven oppsøkes Etter at budskapet er gitt, må det tas tid til å sitte ned med eleven eller ansatt, slik at reaksjoner som måtte komme får utløp Fraser som Dette skal nok gå bra, tida leger alle sår osv skal unngås La ikke eleven være alene. Gi trøst som faller naturlig. Fysisk kontakt kan ha en beroligende effekt, men det bør respekteres om vedkommende ikke ønsker slik kontakt Formidler bør følge eleven hjem eller til det sted familien oppholder seg. Det kan være naturlig å avtale at noen fra familien henter eleven I samråd med eleven eller den som berøres, bør de andre elever eller ansatte informeres om det som har skjedd. Eventuelt skal bare de elevene som eleven eller den ansatte peker ut, informeres Hvis en elev eller ansatt dør i sommerferien, skal det markeres ved skolestart 8. Hvis det skjer et selvmord eller et selvmordsforsøk? Noe vil være dekket i denne planen. Ellers viser vi til fylkeskommunens prosjekt knyttet til forebyggende arbeid og kurset Intervensjon ved selvmordfare som gjennomføres i regi av Statens Helsetilsyn. Begge dreier seg om å styrke skolens og hjelpeapparatets evne til å ivareta ungdom som er i faresonen. Skolehelsesøster og rådgivere skal, uten opphold kontaktes, ved mistanke om selvmordstruende menneske. De vil sørge for nødvendig kontakt innen kommunehelsetjenesten og psykiatrien. 9. Når en elev eller ansatt er alvorlig syk Det gis ingen entydige retningslinjer for hvordan vi som skole skal følge en elevs eller ansatts sykeleie/dødsleie. Tett samarbeid og kontakt med de nærmeste pårørende vil måtte følges opp av kontaktlærer og avdelingsledelsen. 11

12 10. Ulykker på/ved skolen 10.1 Strakstiltak på ulykkesstedet Den som kommer først til stedet, sørger for - førstehjelp og ringer medisinsk nødnummer sikre og unngå flere skader/ulykker - varsle ledelsen og nærmeste overordet - holde øvrige elever/ansatte mest mulig unna ulykkesstedet - vurdere mulige sjokkskader eller sjokktilstand hos tilstedeværende Ledelsen sørger for varsling av pårørende, foreldre eller foresatte, oppretter kontakttelefon og instruerer sentralbord Ledelsen tilkaller politi ved - trafikkulykker - alvorlig personskade - ulykker hvor strafferettslig ansvar kan bli gjort gjeldende - tvilstilfelle; ring uansett Ledelsen varsler arbeidstidsynet, hovedverneombud og HMSkoordinator ved alvorlige arbeidsulykker Ledelsen vurderer behov for å opprette krise- og omsorgsteam, samt behov for støtte fra fylkeskommunen Informasjon Ledelsen innkaller ved behov de ansatte til felles informasjon Rektor eller fungerende rektor sørger for all ekstern informasjon Rektor eller fungerende rektor sørger for å informere fylkesutdanningssjefen. Ved ulykker bør en samle elevene, ansatte og event. andre som har vært vitne til ulykken. La elevene og ansatte få snakke ut om hendelsen og reagere ut sammen. Elever og ansatte som ikke har sett noe av det som har skjedd, men bare hørt om det, kan samles for å få konkret informasjon om det som har skjedd. Målet vil da være å stoppe rykter, antakelser og fantasier. 12

13 11. Brann 11.1 Evakuering av bygget Hvis det oppstår brann skal utmarsjering skje på følgende måte: 1 Alle vinduer skal lukkes. 2 Læreren som har gruppa/klassen stiller seg ved døren. 3 Elevene stiller opp og marsjerer raskt ut. Bruk nærmeste utgang (se pkt 7). 4 Det kontrolleres at alle ansatte / elever kommer ut, se etter at dørene er blitt lukket. 5 Læreren som har klassen/gruppa, har ansvar for utmarsjen og opptelling når man kommer ut. 6 Heisen skal ikke brukes ved brann. 7 Er nærmeste trapp eller dør sperret av røyk eller ild skal læreren velge alternativ utvei. 8 Skolen har faste personer som sjekker alle rom etter at elevene og personalet har forlatt bygningen. Disse gir beskjed til brannvernleder om at bygget er tomt for mennesker Følgende personer har ansvaret: Kabelvåg: 0-etg. Systemansvarlig 1. etg. Innenfor branndør Rådgiver 1. etg. Utenfor branndør Avdelingsleder 2. etg. Sekretær Når det gjelder vinduer sjekker i tillegg bibliotekar at vinduer er igjen ved å ta en runde utvendig rundt huset. Svolvær ST: Bibliotek/Kantine: 1.etg (gammeldel) 2.etg 3.etg 4.etg Bibliotekar Driftsleder Kontorleder Avdelingsleder ST Systemansvarlig ST Svolvær YF: 1.etg Seksjonsleder SS 2 etg. Avdelingsleder YF Nyskolen Avdelingsleder TIP 13

14 12. Naturskade på bygninger og materiell Rektor og driftsleder varsles straks om skader som har oppstått det kan være stormskader, vannlekkasjer og lignende Rektor eller den som blir delegert oppgaven sørger for at elever varsles hvis det inntrufne medfører at skolen må stenges for elever. Elevene bringes i sikkerhet og permitteres hvis nødvendig Skjer skaden utenom skoletid sørger rektor for informasjon til elever og foresatte via radio og aviser hvis skaden er av en slik art at skolen må stenge. Rektor er skolens pressekontakt Driftsleder melder skaden på bygninger til Fylkets Eiendomsavdeling, og besørger håndverkere for å utbedre skader midlertidig på bygninger. 13. Debriefing etter ulykker og dødsfall Skolen har bedriftshelsetjenesteavtale med bedriften HEMIS og de har personell som kan bistå med debriefing etter alvorlige hendelser. Ta kontakt med verneombudene for mer informasjon. 14

15 13. Vedlegg til beredskapsplan Innholdsfortegnelse vedlegg til beredskapsplan 1. Førstehjelp Sirkulasjonssvikt Blødninger Sårskader Bandasjering Brudd Brannskader Pustebesvær Øyeskader Forgiftninger Normale og vanlige sorgreaksjoner Ulike psykiske reaksjoner under og etter ulykker Referanser/Litteratur 25 15

16 1. Førstehjelp 1.1 Sirkulasjonssvikt Fellesbetegnelse på tilstander der blodsirkulasjonen til viktige organer er for liten Årsaker: Nedsatt sirkulerende blodmengde Hjertemuskelsvikt, nedsatt pumpefunksjon Utvidede blodårer Kjennetegn: Nedsatt bevissthet kan inntreffe Blek ansiktsfarge Hurtig puls, ofte over 140 Kald og klam hud Noen kan ha smerter i brystet Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt: Stans eventuell blødning Legg kroppen flatt med beina høyt. Ved bevisstløshet sideleie Sørg for behagelig temperatur Lindre smerter Ro ned pasienten Gi ikke drikke Ring nødnummer

17 1.2 Blødninger Ytre blødninger: Pulsåreblødning: Samleåreblødning: Hårrørsblødning: blodet kommer støtvis og kraftig, i takt med pasientens puls jevn blodstrøm sivende blødning som oftest stanser etter litt tid Førstehjelp ved ytre blødninger Trykkbandasje: -kompress -trykkgjenstand -bandasje -hev skadestedet Omsnøring skal bare brukes i krisetilstander (ex ved avriving av arm og en må forlate den skadde) Indre blødninger: Symptomer: Hvis bryst eller bukskadd person klager over smerter, pustebesvær, har høy puls, er blek og kaldsvetter dvs har tegn på sirkulasjonssvikt Førstehjelp ved indre blødninger Som ved sirkulasjonssvikt Behandling av neseblødning: Sett pasienten med hodet lett framoverbøyd og klem sammen neseborene i 5-10 minutter. Ved sterk blødning opp til 30 min. 17

18 1.3 Sårskader Vi skiller mellom enkle sår (rifter, skrubbsår) og kompliserte sår (snittsår, stikksår, knusningssår, skuddsår). Ved enkle sår er bare huden eller slimhinnen ødelagt, mens skaden ved kompliserte sår også omfatter større blodårer, nerver, sener, indre organer og eventuelt knokler Førstehjelp ved sårskader Ved enkle sår: Rense med rent vann eller sårrensemiddel. Sårkanter som spriker, klemmes sammen før de dekkes med sårplaster eller en kompress. Ved kompliserte sår: Blod, skitt og fremmedlegemer skal ikke fjernes. Bygg opp rundt fremmedlegemer før bandasjering, slik at det ikke blir trykk mot såret. Dekk såret med en kompress, et rent lommetørkle e.l. (helst sterilt), uten å rense det først Videre behandling av lege 1.4 Bandasjering Når vi skal legge en bandasje, må vi vite hvilken oppgave den skal ha, og velge bandasjetype etter det Sårbandasjen: skal beskytte mot forurensing en indre bandasje som bør være så ren som mulig i ro (helst steril) en ytre bandasje for å feste og forsterke den indre 18

19 1.4.2 Støttebandasjen: skal holde det skadde området mest mulig i ro lindre smerter, forhindre komplikasjoner) -ex elastisk bind, en spjelk Trykkbandasjen: skal stanse blødning Dekk såret med en ren kompress. Plasser et trekklegeme (en stein, en trekloss e.l.) på bandasjen over såret Bandasjer fast Legg den skadde legemsdelen høyt 1.5 Brudd Tegn på brudd: Alle brudd fører til smerter, hevelser og nedsatt bevegelighet. Ved noen brudd blir i tillegg huden misfarget på grunn av blødning under huden Disse kjennetegnene regnes som sikre bruddtegn: feilstilling unaturlig bevegelighet forkortet arm eller bein Førstehjelp ved bruddskader Ved åpent brudd må du dekke såret og forsøke å stanse blødningen. NB! Bygg opp rundt beinpipene slik at det ikke blir press mot disse ved bandasjering. Bruddstedet må holdes i ro, da blir smertene mindre. Det er behov for ekstra støtte av bruddet (ex en spjelk) hvis transporten skal foregå på en annen måte enn med ambulanse Forebygg sirkulasjonssvikt 19

20 1.6 Brannskader Førstegrads forbrenning: En overfladisk skade, der huden blir rød, tørr og smertefull Annengrads forbrenning: Går dypere ned i huden, men ikke ned i underhuden i tillegg til at huden blir rød og smertefull, danner det seg væskefylte blærer (inneholder blodplasma) Tredjegrads forbrenning: Alle lagene i huden er skadd Gir sårdannelse eller forkulling av huden Førstehjelp ved forbrenning Avkjøl hurtig med kjølig vann under kroppstemp., men ikke iskaldt i 30 min. Ulmende klær fjernes eller avkjøles med vann. Fastbrente tøystykker skal ikke fjernes Dekk til såret med sterile kompresser eller rene håndklær e.l. Observer åndedrettet Transporter pasienten til lege/sykehus, eventuelt ring 113 etter ambulanse 1.7 Pustebesvær Førstehjelp ved astma: Førstehjelperen må opptre rolig og la pasienten selv bestemme hvilken stilling som gir minst pustebesvær. (Å ligge øker pustebesværet, de fleste foretrekker å sitte). Pasienten bør bruke egen astmamedisin hvis det forefinnes. Ring Øyeskader Ved sprut av farlig væske inn på øyet skyll godt med vann med øyeskylleflaske Ring

21 1.9 Forgiftninger Giftinformasjonssentralens nr er: Vi kan få mistanke om forgiftning når: en person blir funnet bevisstløs eller syk med tabletter eller tomme medisinglass rundt seg flere personer på samme sted har sterke magesmerter, brekninger og eventuelt diarè, synsforstyrrelser eller bevissthetsendring. vi finner syke personer med giftige planter i de nærmeste omgivelsene det er gasslukt i et rom der en eller flere personer ligger helt eller delvis bevisstløse det oppstår uklare sykdomstilstander hos personer som omgås giftige stoffer Førstehjelp ved forgiftning Lut og syrer: (etsende stoffer) Ring 113 Gi raskt og rikelig å drikke! Fremkall ikke brekninger For å motvirke hevelse av slimhinnen kan vi legge kalde pakninger på halsen og gi isbiter å suge på Legg pasienten i sideleie Overvåk pasienten kontinuerlig 21

22 Sprøytevæsker (plantevernmidler), industrikjemikalier og maursyre: Ring 113 Skyll huden med rikelige mengder vann i minutter. Klærne tas av under skylling Hold pasienten i ro Observer åndedrettet 2. Normale og vanlige sorgreaksjoner: Det er vanlig å dele sorgreaksjoner i fire faser: 1. Sjokkfasen som kan vare fra et øyeblikk til noen døgn 2. Reaksjonsfasen som kan vare flere uker 3. Bearbeidingsfasen som kan vare over ett år 4. Nyorienteringsfasen som vil vare framover, individet vil leve med arr i seg som ikke vil forvinne Skyldfølelsen er et typisk trekk i sorgreaksjonen hos mennesker som opplever uventende dødsfall. Noen ganger kan dette være forbundet med en form for magisk tenking; Døde han/hun fordi han ble mobbet? Døde hun/han fordi vi sa noe dumt? Døde han/hun fordi en uønsket hendelse fant sted? osv. Her er veiledning og korrigering svært nyttig og viktig. Det kan være av stor betydning for klassen at for eksempel - den avdødes pult bli stående tom en tid - bilde av eleven finnes i klassen - den avdøde minnes ved spesielle anledninger 22

23 3 Informasjon og råd om ulike psykiske reaksjoner under og etter ulykker Erfaringer har vist at det er av stor verdi å gi informasjoner til de rammede og de pårørende etter en ulykke. Det har også vist seg å være nyttig å gi informasjon og råd om de vanlige psykiske reaksjonene som opptrer i slike situasjoner. Det er flere årsaker til dette. De fleste vet lite om de vanlige og normale reaksjonene, og en kan derfor lett tolke sine egen reaksjoner som helt spesielle og unormale. Når en kjenner normalreaksjonene er det lettere å akseptere dem og godta at de er rimelige i forhold til den steke påkjenningen en har hatt. Det kan være gunstig at dine nærmeste i din familie og på arbeid også kjenner til dette. Disse reaksjonene kan bli så sterke, plagsomme eller langvarige at du trenger behandling. Da skal du ikke vente med å søke hjelp. At mange får slike reaksjoner, betyr ikke at alle får det. Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet. En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har skjedd. Gravis slipper en imidlertid inn over seg hele hendelsesforløpet, og da kommer ofte de sterkeste reaksjonene. Disse er blant annet angstplager, og de kan være meget sterke når en gjenopplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så vikelige at en har følelsen av at nå skjer det igjen. Det kan være vanskelig eller umulig å rive tankene bort fra de mest kritiske påkjenningene en har hatt. Angsten gjør at en blir svært rastløs og den kan også ha legemlige utslag. Slike legemlige plager er skjelvinger, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kvalme, brekninger, maveplager, kraftløshet, svimmelhet eller spenning i kroppen. Skvettenhet; det kan være at du vil føle deg svært skvetten for uventede lyder og du er vàr for plutselige bevegelser. Frykt for spesielle steder. Det kan være at en er redd for å være alene eller tett sammen med andre. En har da ofte en naturlig frykt for å komme tilbake til ulykkesstedet eller noe som minner om det. 23

24 Søvnproblemer. Innsovningen kan være vanskelig, og en kan våkne ofte og tidlig. Det er viktig å vite om de typiske ulykkedrømmene. På forskjellige måter gjenopplever en stadig ulykkeshendelsen på nytt (mareritt). Dette kan gi oppvåkning i sterk angst. Hvis søvnen er dårlig gjennom lengre tid, kan en bli sliten og irritabel. Sovemedisin gjennom en kort periode kan da være gunstig. Fortvilelse og grubling. Enkelte har problemer fordi de selv har overlevd, mens kamerater har omkommet. Det kan gi urimelig selvbebreidelse og skyldfølelse. En gir seg kanskje ikke selv lov til å være lettet over å ha overlevd. Isolasjon. I forskjellig grad føler en behov for å være alene. En ønsker å beskytte seg mot alt som kan forsterke de nevnte følelsene. En forsøker å glemme, og en trekker seg unna kontakt med andre. I rimelig grad er dette forståelig, men en må ikke isolere seg. Noen enkle råd: Snakk med andre! Selv om det er vanskelig, er det bra å dele tankene, følelsene og opplevelsene sine med andre. Det kan være nødvendig å ta opp deler av hendelsesforløpet gang på gang. Dette er oftest hensiktsmessig. På den måten kan en bedre komme gjennom en vanskelig situasjon. Vi vet at møtet med omkomnes familier kan være smertefull og vanskelig for deg. Om du likevel ser deg i stand til å ha kontakt med, eller møte noen av disse pårørende, kan det være til gjensidig hjelp. Aktiviteter. Fysisk aktivitet og tidlig virksomhet er viktig for å avreagere. Driv ellers den aktiviteten du av erfaring vet hjelper. Arbeid. For de fleste er en fordel å komme tidligst mulig i arbeid. Felleskap. Det er ofte nyttig å være sammen med andre som har opplevd det samme. Bruk av alkohol, selv om dette kan lindre, må en være svært forsiktig med. Vi må derfor bestemt advare mot dette! Behandling. Gjennom legen din kan du eventuelt få hjelp med de plagene vi nå har nevnt. Nøl ikke med å kontakte legen din, bedriftshelsepersonell eller andre personer som du mener kan hjelpe deg. 24

25 4. Referanser/Litteratur: Bøker: Dyregrov, Atle Sorg hos barn En håndbok for voksne Ekvik, Steinar Skolen i møte med elever som sørger En guide til hjelp for lærere Raundalen, Magne Sorg om omsorg i skolen Jan Hagberg: Død uten brodd Nils Retterstøl: Sorg og sorgarbeid Hefter: Omsorg Prismet - Et blad utgitt av Rådet for omsorg for alvorlige syke og døende Den norske kreftforening Nr.1/89: Sorg, Nr 3/90: Hvordan møter skolen døden Pedagogisk tidskiift Nr.1/88: Tema : Døden Rundskriv/brev mm fra Nordland fylkeskommune mfl: SLI 77/2000 Prosjekt forebyggende arbeid mot selvmord om skolenes deltakelse i ressursgruppene Telefax Jnr.803/2001: Trusselbrev og interne rutiner F-43/KUF Lokale planer for håndtering av kriser Brev 5.april 2000 fra Verdikommisjonen Hver skole sin beredskapsplan 25