Størrelse, strukturer og styrkeforhold i norsk forlagsbransje

Transkript

1 1 Tore Slaatta Helge Rønning Størrelse, strukturer og styrkeforhold i norsk forlagsbransje En analyse gjennomført i 2011/2012 på oppdrag fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFOO)

2 2 Innhold 0. Forord 1. Innledning 2. Et komparativt perspektiv med utgangspunkt hos Thompson 3. Å telle forlag små, mellomstore og store 3.1. ISBN-forlag 3.2. Forleggerforeningens data 3.3. Bokdatabasen Miniforlagene Utviklingstrekk hos aktive småforlag 4. Kategorier, felt, nisjer 4.1. Skjønnlitterære forlag 4.2. Skolebokforlagene 4.3. Fagbokforlag, høyere utdanning 4.4. Sakprosaforlag (fagbøker for allmennmarkedet) 4.5. Billigbøker 5. Avslutning 6. Epilog og teoretisk kommentar til Thompsons analyse 7. Vedlegg

3 3 Forord I forbindelse med at forfatteren av boka Merchants of Culture, John B. Thompson, var invitert til å holde hovedforedraget til NFFOs årsmøte 2. april 2011, ønsket NFFO å engasjere norske forskere til å foreta en analyse av norsk forlagsbransje som kunne speile Thompsons forskning på den angloamerikanske forlagsbransjen 1 med norske data. Fokuset skulle være på de små og mellomstore forlagenes rolle i dagens norske forlagsbransje. Et sentralt funn i Thompsons analyse var at forlagenes størrelse var avgjørende for deres inntjeningsmuligheter, strategier og fremtidige posisjoner i de angloamerikanske markedene. Størrelsesforholdene er med andre ord et helt sentralt uttrykk for strukturering av markedsmakten i forlagsbransjen. I de angloamerikanske markedene er de store forlagene også internasjonale giganter, og størrelsesforholdene er selvsagt annerledes og av andre proporsjoner enn i Norge. Men også i Norge er det til tider debatt og kritikk mot de store forlagenes dominerende stilling og diskusjoner rundt de små og mellomstore forlagenes muligheter. Vi ønsker med denne rapporten og kaste lys over faktiske forhold i disse diskusjonene. I januar 2011 ble en prosjektgruppe etablert ved Institutt for medier og kommunikasjon med professor Helge Rønning og professor Tore Slaatta som faglig ansvarlige og masterstudent ved IMK, Marianne Haugo, som vitenskapelig assistent. Marianne gjorde et stort arbeid med å tilrettelegge analyser av ISBN-data og tall fra bokdatabasen Mentor. Senere overtok mastergradsstudentene ved IMK, Sandra Henden og Charlotte Frognes, arbeidet som vitenskapelige assistenter på prosjektet. Deres bidrag har vært svært viktige for den endelige utarbeidingen av rapporten. 2. april 2011 presenterte vi en foreløpig rapport på engelsk gjennom et foredrag på NFFOs årsmøte. Vi hadde imidlertid usikre data og fortsatte arbeidet utover våren 2011 med stadig forbedring av datamaterialet. Vi hadde møte med "småforlagsutvalget" i Den norske forleggerforeningen, som var interessert i vårt arbeid og ønsket å bidra med opplysninger og nettverk. Høsten 2011 tok vi direkte kontakt både med ISBN-registeret og bokdatabasens ledelse for å få mer kunnskap om datamaterialets muligheter og begrensninger. Med Charlotte Frognes og Sandra Henden som vitenskapelige assistenter foretok vi nye kjøringer på bokdatabasen og gjorde forbedrete inndelinger av datasettene. Vi fikk også nye data fra ISBN-registeret. Vi takker alle vi har vært i kontakt med, og spesielt Fride Fosseng i Bokdatabase, Ingebjørg Rype og Eva Holst i ISBN-registeret, Per Christian Opsahl, Anita Larsen og Håkon Kollmanskog i forleggerforeningen, samt Trond Andreassen og Mads Liland i NFFO for gode innspill. I november 2011 fikk vi i oppdrag fra Kunnskaps og Kulturdepartementet å utrede den bokpolitiske situasjonen i Europa i forhold til spørsmålet om innføring av en boklov i Norge. En lov vil, i tråd med dagens bransjeavtale kunne angi perioder med fastpris, som et alternativ til innføring av et friprissystem når bokavtalen utløper. Også i denne sammenheng har forlagenes størrelse og ulike roller i bokmarkedene betydning. 7 land i Europa har i dag boklover som regulerer fastprisperioder, og vi var interessert i hvordan det norske bokmarkedet forholdt seg til de mange europeiske markedene og om valg av reguleringssystem (fastpris vs fripris) virker inn på størrelsesforholdene. Andre 1 Thompson, John B.: (2010): Merchants of Culture. The Publishing Industry in the Twenty-First Century Cambridge. Polity og Thompson, John B. (2005): Books in the Digital Age: The Transformation of Academic and Higher Education Publishing in Britain and the United States Cambridge. Polity.

4 4 deltakere i det komparative, europeiske prosjektet var Håkon Larsen, Olav Torvund og Terje Colbjørnsen. Etter at vi leverte vår rapport til departementene 17 februar 2012, har vi arbeidet videre med både den europeiske og den norske forlags- og bokbransjen i forbindelse med et bokprosjekt for den britiske forlaget Intellect From Ink to Hyperlink. Den rapporten som foreligger her er dermed både et selvstendig arbeid om norske små og mellomstore forlag, og en del av vårt langsiktige forskningsarbeid med å plassere den norske bokbransjen i et større, internasjonalt og komparativt perspektiv.

5 5 1. Innledning De foreløpige resultatene som vi la fram fra "Småforlagsundersøkelsen" i april 2011,viste at det var registrert over foretak, enkeltpersoner eller organisasjoner, som var potensielle eller reelle bokutgivere i den norske ISBN-basen pr. januar Tallene var aggregert siden 1971, da basen startet opp, men bare de siste 5 årene var det kommet til 1486 nye "ISBN-forlag". I det samme tidsrommet ( ) viste våre foreløpige tall at det hadde kommet ut bøker, og at antall utgivelser i følge analyser av den norske bokdatabasen. stort sett hadde steget jevnt siden Disse tallene åpner for mange problemstillinger: Hvor mange forlag finnes det egentlig i Norge? Hvordan fordeler de seg mht hvor mange titler de utgir? Hva slags type bøker bidrar de med til den norske bokoffentligheten? Og hva slags forlag de egentlig er? Et viktig spørsmål gjaldt metodene vi kunne benytte for a komme fram til svar på disse spørsmålene: Var det mulig, på bakgrunn av tilgjengelige datakilder, å trekke meningsfulle grenser mellom ulike forlag og utgivere, mellom f.eks. utgivere av én, eller bare noen få titler på den ene siden, og dem med mange og svært mange utgivelser på den annen? Kunne man videre se forskjeller i bokdatabasene ut fra hvordan forlag med ulik utgivelseshyppighet og utgivelsesprofil posisjonerte seg i ulike sjangere eller markeder. Og kunne vi, f.eks. ved hjelp av andre opplysninger om hvorvidt små og mellomstore forlag arbeidet med kontinuerlig drift, redaksjonelt ansatte og bestemte utgivelsesprofiler, si noe om hvilke posisjoner de i så fall opprettholdt og hvilke konkurransebetingelser de arbeidet under? Kunne man m.a.o. dele inn norske forlag ut fra bestemte kategorier knyttet til størrelse og utgivelsesprofiler og bruke tilgjengelige data aktivt i forskning på norsk forlagsindustri? I praksis var spørsmålet hvordan kunne vi kombinere data fra ISBNregisteret med data fra Bokdatabasen, og om vi i tillegg måtte gjøre kvalitative analyser for å styrke dataene og fortolkningene av dem. I tillegg ble aggregerte data fra Den norske forleggerforeningens medlemsforlag ble stilt til disposisjon for oss. Vi interesserer oss i denne undersøkelsen spesielt for størrelser: Hva er styrkeforholdet mellom de få store, de fåtallige mellomstore og de mange små forlagene? Er det klare skillelinjer mellom disse kategoriene, eller er det mer glidende overganger? Er det mellomkategorier som det må tas høyde for spesielt? Det kan være andre trekk ved forlagene som er vel så viktige når det gjelder å forstå forlagsindustriens strukturerte bidrag til bokoffentligheten i Norge. Men størrelsesforhold trekkes gjerne fram som en viktig dimensjon. I det norske forlagsmarkedet virker det som om spørsmålet likevel ikke bare er hvem som er små og hvem som er store, men også på hvilken måte man er henholdsvis stor eller liten. På hvilke måter henger f.eks. veksten i antall forlag sammen med veksten i antall utgivelser og typer av bøker? Om vi kunne si noe om dette, ville vi også kunne studere nærmere hvordan størrelse, i første omgang tenkt ut fra antall utgivelser, redaksjonelt ansatte, omsetning og profil, virket inn på forlagenes markedsmakt eller markedsposisjon. Interessen for styrkeforholdet mellom små og store forlag er videre forbundet med de utfordringer som det antas at særlig mellomstore forlag står overfor i dag.

6 For å foregripe en viktig konklusjon som vi er kommet fram til, er det grunn til å understreke at den norske forlagsbransjen er dynamisk. Den er ikke statisk. Det er stadige endringer i forholdet mellom de ulike aktørene. Noen forlag vokser sterkt, andre krymper. Det foregår oppkjøp og salg mellom de ulike grupperingene. Avdelinger innen forlag legges ned, og nye imprints opprettes. Det kommer stadig nye aktører inn i bransjen som utnytter nisjer. Utgivelsene skifter fra år til år både når det gjelder sjangrer og gjennomslag på bestselgerlister. 6

7 7 2. Et komparativt perspektiv med utgangspunkt hos Thompson I den økonomiske faglitteraturen studeres gjerne markedskonsentrasjon og stordriftsfordeler i ulike bransjer. Analyser av forlagsbransjene i Europa har vist at det ofte er en tredeling i størrelsesforhold mellom store, mellomstore og små forlag, men at graden av konsentrasjon, f.eks med utgangspunkt i Hirschman index, ofte er lav. Og spesiell interesse knytter seg til de mange små forlagenes roller i de ulike, Europeiske språkmarkedene. I sin omfangsrike og inngående analyse av angloamerikansk forlagsbransje, argumenterer John B. Thompson for at småforlagene også spiller en viktig og på enkelte måter privilegert rolle. Innenfor angloamerikansk tradepublishing (skjønnlitteratur og allmenn sakprosa) er forlagsbransjen preget av en todeling der det er de mellomstore som kommer verst ut. De er i en regelrett klemme mellom de store og de små, i følge Thompson. På den ene siden ser han en liten gruppe med svært store forlag som står for en betydelig andel av bokproduksjonen i det angloamerikanske markedet. Men samtidig er det et stort antall små forlag som synes å klare seg relativt godt. Thompson reflekterer over hva det er som skaper denne todelingen, eller "polariseringen i feltet" som han kaller det. Polarisering betyr her at de små og de store synes å ha ulike fordeler i markedet som de mellomstore går glipp av. For å forklare dette fremhever Thompson både økonomiske og organisatoriske årsaker. Men hva som kan betraktes som små, mellomstore og store forlag er avhengig av mange faktorer. Den samlete størrelsen på bokmarkedet spiller en rolle, og i denne sammenheng størrelsen på omsetningen til det enkelte forlag. Hva slags forlag det er tale om, og hva slags utgivelser de står bak, spiller også en viktig rolle. Slik sett er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra forholdene i ett nasjonalt marked til et annet. Dette gjelder innenfor de ulike europeiske boksystemene der noen er svært store det tyske og det franske, og noen mindre de nordiske land, Nederland. For å vende tilbake til Thompson, peker han på at de små forlagene i USA, som han definerer som dem som har en omsetning på mindre enn én million dollar, omfatter forlag av et samlet antall på i Deres del av bokmarkedet tilsvarer mindre enn 10 prosent av det totale markedet. Den neste gruppen forlag han identifiserer, har en omsetning på mellom én million og femti millioner dollar. De omfatter omlag forlag, og deres omsetning utgjør 40 prosent av det totale bokmarkedet. Det er de mellomstore. Også er det 502 forlag som har omsetning på mer enn 50 millioner dollar. De kontrollerer altså omlag halvparten av markedet, og er de store forlagene og forlagsgruppene. (Thompson 2010: ) 2 Thompson stiller spørsmålet om hvorfor det finnes så mange små forlag, og kommer med flere forklaringer på dette. For det første peker han på at inngangskostnadene til bokmarkedet er små, spesielt etter den digitale revolusjon. Dette har igjen som resultat at forfattere som er blitt avvist av større forlag, tyr til egenpublisering, og Thompson peker på at antall egenpubliseringsforlaget i USA er stort. Dette er en tendens som er 2 Vi har valgt å definere størrelse ut fra antall utgivelser, ikke inntekt. Dette er ofte vanskelig å få informasjon om, og tall hadde heller ikke kunnet sammenlignes med Thompsons tall, da størrelsene på de ulike markedene er så store.

8 8 blitt styrket etter e-bokens gjennombrudd ikke minst etter at også Amazon har lagt forholdene til rette for slik publisering. Mange forlag gir ut én bok, og går så inn eller gir aldri mer ut andre bøker. Men samtidig er det en tendens til at 'egenpublisering' utvikler seg til å bli en sammensatt utgivelsesform. Dette skjer blant annet i form av det som kalles 'vanitypublishing' som i følge Thompson øker i omfang, Deres businessmodell bygger på at forlagene lar forfatteren betale for å bli publisert. Forlaget bidrar med å sørge for trykking, og i sjeldne tilfeller distribusjon og en viss markedsføring. Men de bidrar vanligvis ikke med redaksjonelle tjenester eller vurderinger. Det er opp til forfatteren om boken skal publiseres eller ikke. En forskjell mellom egenpublisering og vanitypublisering er dermed at egenpublisering er knyttet opp mot ett spesielt forfatterskap, mens vanityforlag snarere er spesialisert mot bestemte markeder eller en sjangrer som regulære forlag ikke konsentrerer seg om. Ett eksempel kan være poesi. En interessant utvikling i USA og Storbritannia er at egenpubliserte bøker blir distribuert utelukkende som e-bøker gjennom Amazon for Kindle, og gjør det svært bra. Noen slike e-bøker, f.eks innen erotikk- eller mykporno-segmentet, er blitt store bestselgere i kjølvannet på E.L. James trilogien Fifty Shades of Grey. Den er nå blitt en stor internasjonale bestselger og kommer ut på svært anerkjente forlag. I Norge er det for eksempel Gyldendal som har gitt den ut. 3 Mye tyder på at vanityforlag og egenpublisering også brer om seg i Norge. I den grad våre data kan si noe utover størrelsesforhold, ønsker vi å vise hvordan små forlag overlever økonomisk, og hvordan de konkurrerer på sine respektive markeder. Små forlag drar f.eks. i følge Thompson nytte av at så mye av forlagsprosessen idag kan outsources. Design og distribusjon er eksempler på deler av prosessen som kan utføres av andre enn dem som driver forlaget. De store forlagene har økonomiske fordeler, mens de små deler kunnskap med hverandre, og at frilansere tar mindre betalt (kanskje fordi de deler politiske og sosiale synspunkt med forlagets profil), og samarbeid mellom uavhengige bokhandler og småforlag forekommer også. (Thompson 2010: ). Noen av de samme mekanismene gjør seg gjeldende i Norge. De små forlagene finner innhold og forfattere på andre måter enn de store forlagene. For det første er det mange forfattere, som er blitt avvist av de store, som kommer til dem. For det andre har den sosiale kapitalen til forleggerne mye å si: hvem de kjenner, kontakter, nettverk. Hvilken anseelse de har i litterære kretser. Har de høy sosial kapital? Kan de tiltrekke seg utvalgte forfattere innenfor utvalgte nisjer? Hvilke kontakter ha de til agenter for internasjonale bestselgere? Dette har sannsynligvis økende betydning også i Norge. Det tyder på at bestselgerforlag som Juritzen benytter 3 Se: (sist besøkt ), og (sist besøkt ), og cf55d5c8bcb9a2ad7c67f04700&utm_source= +marketing+software&utm_term=grey+area+how+ Fifty+Shades+Dominated+the+Market (sist besøkt )

9 9 seg av sine gode kontakter med internasjonale litterære agenter for å identifisere mulige bestselgere. Svakhetene til små forlag er ifølge Thompson at de er svært utsatt finansielt sett, at de ikke får like mye oppmerksomhet i media, og at de er avhengige å ha én eller to svært suksessfulle bøker (Thompson 2010: ). Det kan også være vanskelig å holde på forfattere, ettersom de ikke kan betale de like mye som de større forlagene (Ibid.: 165). Som Thompson skriver, så kan små forlag forsøke å takle dette ved å danne nære forhold til de forfatterne de vil beholde, dvs. å gjøre opp for mangel av økonomisk kapital med sosial kapital (Ibid: ). Når det gjelder løsninger på distribusjonsutfordringer for de små forlagene, nevner Thompson organisasjoner som Consortium, som spesialiserer seg på salg og distribusjon for små forlag. En annen løsning er store eller mellomstore forlag som har egne varehus, og er villige til å selge for en tredjepart. ( third-party-clients ) (Ibid: 167). Det samme mønsteret gjør seg også gjeldende i Norge, der henholdsvis Forlagssentralen (eid av Aschehoug og Gyldendal) og Sentraldistribusjon (Cappelen Damm) står for distribusjonen av bøker fra en rekke mellomstore og små norske forlag. Det er ikke så lett for et lite forlag å vokse til å bli et mellomstort. For det første er feltet i seg selv preget av sterk konkurranse og mange aktører. Det krever mer kapital enn mange små forlag har, å investere i å bli mye større enn de er. Noe man ser dette på, er at mange små forlag ofte kjøpes opp av de store, og enten blir helt innlemmet i disse, eller går over til å bli imprints i et konsern. For det andre er det ikke så enkelt for et mellomstort forlag å skaffe seg de mange bena å stå på som store forlag har. De er mer avhengige av å ha bestselgere hele tiden for å overleve. Ett år uten noen bestselger kan være langt mer truende enn det vil være for et stort forlag som kan klare seg med jevne salg fordelt på mange titler. Ett norsk eksempel på hvordan dette fungerer, kan være Bazar forlag. Dette forlaget har sikret seg og levd godt på internasjonale storselgere som Paulo Coelho og Dan Brown. Men i 2008 og 2009 var forlaget i stor krise fordi man ikke hadde lykkes å finne selgerne. Det måtte omstrukturering og ettergivelse av gjeld til for å snu trenden, men i 2009, 2010 og 2011 har forlaget hatt overskudd. Det sa nei til Fifty Shades of Grey, fordi som forlagssjef Øyvind Hagen uttrykte det, boka var alt for dårlig. Ellers sier han at de (...) leter som gale etter nye suksesser. 4 For det tredje er de overheads som mellomstore forlag behøver, større enn dem som de små har. De små har få ansatte, ofte bare eieren og en eller to til. De har færre utgifter til kontorhold og alt det andre som omfattende orlagsdrift krever. De nyter ofte i motsetning til de mellomstore godt av spesialiserte salgsnettverk. I forlagsbransjen i USA og Storbritannia har Thompson observert en tendens til at det er vanskeligst for mellomstore forlag å overleve. Thompson definerer mellomstore forlag som organisasjoner som har årlige omsetninger på 20 millioner dollar, men mindre enn 500 millioner dollar (i britisk kontekst: mer enn 10 millioner pund, men mindre enn 100 millioner pund). I USA er mange av de mellomstore forlagene 4 Hagens pornotabbe, Dagens Næringsliv,

10 10 nisjeforlag, som spesialiserer seg på ulike temaer. Flere av dem utgjøres av forskningsforlag og universitetsforlag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Grunnene til at det så få mellomstore forlag, og at de er presset, er, ifølge Thompson, at det er vanskelig å vokse fra et lite til et mellomstort forlag. Markedet er fullt av andre aktører, og det er mye konkurranse. De har ikke economies of scale -fordelene, ei heller kan de nyttiggjøre seg den economies of favours som de små forlagene befinner seg innenfor. I tillegg refererer Thompson til at mellomstore forlag hele tiden står i fare for å miste suksessforfatterne sine til store eller spesialiserte forlag, som kan tilby bedre vilkår både økonomisk, men også oppfølgingsmessig. Thompson 2010: ( ) Fordelene ved å være stor er mange og opplagte og knyttet til klassiske stordriftsfordeler: rasjonaliseringsgevinster, begrensning av risiko mht cashflow, sterke forhandlingsposisjoner overfor både agenter og distribusjonsledd, effektive markedsføringsapparater, m.m.. Men også de mindre forlagene har fordeler av nettopp å være små, observerer Thompson, og peker på at man gjerne har tettere nettverk til forfattere, større troverdighet som utgiver av kvalitetsbøker og/eller spesialiserte boktyper, og en klar vinkling på helt spesielle markeder. Dessuten kan små forlag betjene seg av tjenester innen design, trykking, markedsføring og distribusjon som mer er tuftet på vennskapelige former for bytteøkonomiske transaksjoner med betydelige lavere kostnader, enn hva de store forlagene må betale for tilsvarende tjenester. Aller viktigst er likevel det faktum at inngangsterskelen for å produsere bøker er lav. Det krever ingen formell kompetanse og bare små økonomiske investeringer til for å få en bok publisert. Thompson er opptatt av å få frem de forskjellige tenkemåtene og rutinene som preger forlagslivet i henholdsvis de store og de små forlagene og han får frem fordeler og ulemper med dem begge. Men forutsetningen for analysen er at alle forlagene mer eller mindre befinner seg i det samme "trade"-markedet. Selv om også Thompson er interessert i å studere mangfoldet blant småforlagene i USA og Storbritannia, går han fort over til å studere det vi i Norge ville betegne som det skjønnlitterære eller snarere allmenne bokmarkedet for skjønn og generell litteratur, og de variasjoner og posisjoner som inntas i dette markedet. Men det skal sies at han har gjort en tilsvarende omfattende analyse av skolebokmarkedet og akademisk forleggervirksomhet tidligere (Thompson 2005). Samlet har Thompson gitt oss en imponerende oversikt og innsikt i forleggervirksomhetens utfordringer på begynnelsen av det 21. århundre i de angloamerikanske bokmarkedene. Men det er viktig å være oppmerksom på at forholdene i USA og Storbritannia og det kontinentale Europa skiller seg mye fra hverandre. Det gjelder kultur- og språkforhold og det angår måten bokmarkedene er regulert. I mange europeiske land finnes det boklover og fastprissystemer som gjør at forholdene på markedet er annerledes enn i friprislandene Storbritannia og USA. Kulturpolitiske føringer og støtteordninger spiller også en viktig rolle i mange europeiske land. I tillegg kommer at de engelskspråklige markedene er større enn de fleste europeiske. Forlagsstrukturene er også ulike, selv om vi mener at den generelle inndelingen i store forlag (i realiteten forlagsgrupper), mellomstore forlag, og mindre (de fleste veldig små) forlag er gyldig også i Europa og i Norge.

11 11 Vi antar med andre ord at den norske forlagsbransjen vil vise seg annerledes enn den angloamerikanske når den studeres i et helhetlig perspektiv. En viktig grunn til forskjellene er at det norske skjønnlitterære markedet er betydelig mindre enn det angloamerikanske. Det gjør f.eks. at svært få norske forlag er rene skjønnlitterære forlag. Skillelinjene mellom "trade" og andre former for forlagsvirksomhet som akademisk publisering, skolebokproduksjon og kunnskapsbøker er m.a.o. ikke så skarpt trukket i Norge som i USA og Storbritannia, og vi må forvente at forlagsbransjens sammensetning er en annen. I den grad vi klarer å avdekke noen utviklingstrekk og sammenhenger mellom forlagenes størrelser og utgivelser, vil vi også forsøke diskutere hvorvidt det er institusjonelle faktorer som spiller inn på utviklingen i Norge. Innkjøpsordningen for sakprosa startet for eksempel opp i 2005, etter en prøveordning. Den er imidlertid selektiv og ikke altomfattende og automatisk som den skjønnlitterære og den som gjelder barne- og ungdomslitteratur. Andre boktyper faller utenfor innkjøpssystemene, men er samtidig begunstiget av andre produksjonsbetingelser. For eksempel har vi fått nye produksjonskretsløp i internasjonale reisehåndbokproduksjon, i livsstilsmarkeder og akademisk litteratur, der oversettelse og produksjon kan flyttes til andre land, og bare distribusjon skjer i Norge. I og med forandringene i bokavtalen siden 2004 har vi fått en betydelig oppmykning av fastprisbestemmelsene. Det norske bokmarkedet må nå tilpasse seg digitale distribusjonskjeder, og de befinner seg ikke bare i Norge. Amazon er for eksempel blitt en viktig spiller i det norske bokmarkedet, og med den raske utvikling av lesebretteknologi vi for tiden ser, stilles både forlag og bokhandlere overfor nye utfordringer. Dette har det norske boksystemet felles med andre europeiske land, men generelt er situasjonen i det kontinentale Europa at hverken nettbokhandlere og e-bøker ikke spiller samme rolle som i USA og i Storbritannia. Disse forskjellen kan også føre til at styrkeforholdet mellom store og små forlag endres på ulike måter i framtiden. For å nærme oss slike problemstillinger må vi likevel først studere hvordan små og store forlag posisjonerer seg i ulike markeder. mht. utgivelser av ulike boktyper i dag. I rapporten går vi gjennom ulike målemetoder for å fastslå størrelsesforhold mellom forlag i Norge. Vi benytter først tall fra ISBN-registeret, deretter fra Forleggerforeningen, og tilsist går vi systematisk til verks med tall fra Bokdatabasen. Vi ser på hvilke forlag som bør kategoriseres som store, mellomstore og små, og argumenterer for at det innenfor de små forlagene er mange forskjellige forlagstyper og størrelsesforskjeller. Basert på bokdatabasens tall avgrenser vi oss videre til et utvalg av "aktive småforlag" som vi så går nærmere inn på. Vi ser på utviklingstrekk i denne gruppen av forlag gjennom de siste 20 årene, og spesielt på stabilitet og endring i perioden 2006 til 2010.

12 12 3. Å telle forlag små, mellomstore og store I det følgende ser vi først nærmere på antall forlag i Norge og hvordan styrkeforholdet ser ut mellom store, mellomstore og små forlag, uansett boktyper og markeder. Underveis sammenligner vi med Thompsons funn, der det virker relevant. Deretter splitter vi boktyper og markeder opp og ser nærmere på hvordan styrkeforholdene mellom store og små forlag ser ut innenfor ulike delmarkeder. I tillegg til å bruke ulike databaser, har vi også gjort andre former for innhenting av opplysninger (fra nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.) for å styrke vår forståelse av de norske småforlagenes vilkår og roller i dagens norske forleggeri. I første omgang har vi studert størrelse ut fra antall utgivelser og forsøkt å skaffe oss oversikt over størrelsesforhold. Hvor store er de store, og hvor stor er variasjonen mellom dem? Og hvor små er de små, når det gjelder antall utgivelser og forholdet dem i mellom? Og hva er egentlig mellomstore forlag i en norsk kontekst. Tre databaser gir mulighet for å svare på dette? 1. Den ene er ISBN registeret, som gir oversikter over alle registrerte potensielle og reelle forlag i Norge siden 1971, og deres registrerte publikasjoner. Dataene fra registeret er interessante som mål for de ambisjoner som finnes i Norges lille befolkning med tanke på å utgi bøker. Det koster ingenting i penger, og lite i anstrengelse å registrere seg som ISBN-forlag, og dersom ambisjonene endres eller utgivelser uteblir, endres ikke kodene for forlagenes størrelser umiddelbart. Først etter er en god stund blir listene gjennomgått og forlag tatt ut. Det er med andre ord en god del feilkilder og muligheter for å overdrive og feiltolke dataene. 2. Den andre kilden er Den norske forleggerforenings opplysninger om sine medlemsforlag. Her vil det være tall både om utgivelser og omsetning, og tallene må forventes å være mer pålitelige og interessante enn dem mange andre økonomiske databaser gir, som for eksempel Brønnøysundregisteret. Problemet med dataene vi kan få fra Dnf, er imidlertid at de bare har oversikt over medlemsforlagene. Spesielt når det gjelder småforlagene, som vi er særlig interessert i, er langt de færreste medlemmer av Forleggerforeningen. Opplysningene som er gitt oss, er også i noen grad heftet med ønske om at de skal benyttes i fortrolighet. Vi har av denne grunn brukt disse dataene med noen forsiktighet i rapporten. 3. Mest interessant for oss er bokdatabasen, som er bransjens egen kilde for å forstå utviklingen i bokmarkedet. Vi har spesielt benyttet bokdatabasen i arbeidet med å segmentere og differensiere bokbransjen ut fra antall utgivelser, som indikator på størrelse. Bokdatabasen registrerer hvilke boktyper, temaer og sjangere utgivelsene representerer, og vi har forsøkt å se på hvordan endringer i bokbransjen over tid kan henge sammen med endringer i typer av utgivelser. Hvor er det veksten av bøker er kommet? Og hvordan stemmer dette med etablering av nye forlag? Er det innenfor

13 13 sakprosa eller skjønnlitteratur vi ser den største veksten, eller er det innenfor spesialiserte nisjer som fagbøker, 5 lydbok, krimlitteratur eller reiselitteratur? 3.1. ISBN-forlag Å telle "ISBN-forlag" er altså ikke så enkelt som det høres ut til, og tallene man får, er ikke helt pålitelige. Men siden registeret ble opprettet i 1971, var det i mars 2011 registrert totalt "ISBN-forlag" i Norge. Vi må sette "forlag" i anførselstegn, for dette tallet har lite å gjøre med hvor mange forlag i Norge som drives profesjonelt, som økonomiske foretak med kontinuerlige utgivelser, redaksjonelt ansatte, regnskapsplikt og årlig omsetning. Mesteparten av de , dvs , er registrert i gruppen for enkeltutgivelser (gruppe 6) og sporadiske utgivelser (gruppe 5), og viser dermed først og fremst at det formelt kreves lite for å utgi en bok i Norge. Det koster ingenting å be om å få et ISBN-nummer, og søknadsskjemaet ligger ute på nettet. Mange ser seg tilsynelatende tjent med å erverve seg et ISBN-nummer, men å utgi en bok er ikke det samme som å drive et forlag. Tabell 1. ISBN gr år totalt Total enkelt utg. Total Tabellen over viser veksten i ISBN-registeret på de 5 kategoriene som er i bruk i det norske registeret. Vi ser at veksten i antall nyregistrerte ISBN-forlag hovedsakelig skjer i gruppe 4, 5 og 6. De siste 5 årene er det likevel også registrert 9 nye forlag i gruppe 3, som er forlag som forventes å få relativt mange utgivelser (fem sifre, opptil ) og 79 nye forlag i gruppe 4 som er registrert med mulighet til å få nummertildelinger opptil 5 Dette er en kategori som omfatter svært mye alt fra slankebøker til politiske debattbøker. Derfor er det også blitt argumentert for at bestselgerlistene for denne boktypen skal deles i flere kategorier slik at det blir klart at faglitteratur er noe annet enn hobby- og livsstilbøker. 6 Pr var det registrert til sammen 1721 engangsutgivere. Systemet med å tildele enkeltnummer til engangsutgivere startet Takk til Eva Holst og Ingbjørg Rype ved ISBNkontoret i Norge for arbeidet med å lage oversikten.

14 (fire sifre) på samme forlagsidentitet. Fastsettelsen av forlagsnummer blir gitt på grunnlag av opplysninger som forlagene selv oppgir. 7 Dette betyr f.eks. at noen forlag som har "store planer", som ikke innfris, kommer i feil kategori etter hvert. Med jevne mellomrom gås listene igjennom og revideres, og forlag tas ut av listene. 8 Uansett feilkilder, er kategori 5 og 6 uomtvistelig størst, med henholdsvis 302 og 1097 nyregistrerte siden Disse gruppene representerer forlag som forventes å utgi svært få bøker, og kategori 6 er skalert til å romme inntil 10 utgivelser. Tallene indikerer m.a.o. sterk vekst i antall "forlag" som står bak få eller bare én enkelt utgivelse. Som tallene i kategori 3 og 4 antyder, er det imidlertid også en viss dynamikk i det mer profesjonelle forleggeriet, der noen forlag kommer til, etablerer seg og potensielt kan vokse seg større. I kategori 2 har det ikke kommet noen nye, og listen over hvilke forlag som for tiden er registrert i denne kategorien, forklarer nok hvorfor. Tabell gamle Universitetsforlaget 01 Green - opphørt 02 Cappelen Damm 03 Aschehoug 04 Damm fusjonert med Cappelen 05 Gyldendal 06 Se og Hør-forlaget opphørt 07 InFoMedia-huset 08 Ikke brukt 09 Dreyer 10 Tiden 11 Forlaget Fag og Kultur opphørt, gått inn i Vigmostad & Bjørke 12 Norges forskningsråd 13 Pensumtjeneste 14 Sintef 15 nye Universitetsforlaget 16 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (ikke forlag, men organ som gir ISBN til lydbøkene) 17 Bioforsk 7 Man tildeler forlagsnummer på grunnlag av opplysninger den kommende utgiveren gir om antatte utgivelser. En utgiver som antar at han vil gi ut 1-2 bøker i året, får et forlagsnummer med 6 siffer ( serien), 2-5 utgivelser gir en serie på 100 ( ), osv. De største forlagene har bare to siffer i forlagsnummeret, og de kan dermed utgi inntil en million før de evt. må ha en ny serie. For mer utfyllende informasjon, se (sist besøkt ) 8 Det er til sammen tatt ut 772 forlag siden Det er ikke mulig å få vite hvilke forlag som er tatt ut i perioden Opplysningene de får om opphør, er basert dels på meldinger fra utgiver og dels på at man sporer det opp selv. I flg- ISBN-registeret er det antakeligvis veldig mange utgivere i basen som i praksis har opphørt. En måte å forbedre dataene ville være å sjekke med Norbok (Norsk bokfortegnelse) eller Bibsys hva som faktisk er utgitt av ulike utgivere. Alt som er registrert med ISBN-nummer skal som kjent pliktavleveres og blir registrert i Bibsys og etter nærmere kriterier i nasjonalbibliografien (Norbok).

15 15 I kategori 3 har vi fått opplyst at følgende forlag er blitt registrert i perioden : Tabell BOING-klubben PowerTeam Skog og landskap SINTEF Helse Bokklubben Villmarksliv Pocketforlaget Vett & Viten ELS Spektrum forlag Om ikke annet ser man av dette at forleggeri er en mangslungen virksomhet, også når det gjelder relativt store forlagsvirksomheter, i norsk målestokk. Dersom vi likevel fortsatt legger ISBN-dataene til grunn og setter en strek mellom små og mellomstore forlag mellom ISBN-gruppe 3 og 4, ser vi at av det totale antall nyetablerte forlag siden 2006 er: Tabell 4. store forlag (under ) 0 mellomstore (under ) 9 store småforlag (under 1000) 85 små forlag (under 100) 372 miniforlag (under 11) 1314 engangsutgivere (bare 1) 1086 Totalt altså 2866 nyetablerte forlag de siste 5 årene, og rundt 466 av disse har hatt forventninger om å publisere mange publikasjoner og ha et relativt langt liv som forlag. Om vi, litt omtrentlig, antar at feilkildene er omtrent like store i alle kategoriene over tid, f.eks. mht at forlag ikke er blitt tatt ut, som skulle vært tatt ut, og ser bort fra forlag som forventes å ha mindre enn 11 totalt utgivelser, får vi følgende forholdstall mellom store, mellomstore og små basert på de totale tallene siden 1971: Tabell 5. totalt antall etablerte forlag ( =) 4705 store forlag: (17) 0,36 % (US: 0,8 %) mellomstore forlag: (220) 4,6 % (US: 5,7 %) store småforlag: (1281) 27,2 % (US: 18,9 %) småforlag: (3187) 67,7 % (US: 74,6 %) Det er jo ikke unaturlig at mange forlag forsøker å vokse nedenfra og opp. Men tallene totalt sett er uansett overraskende høye og tyder på at det er lett å starte forlag i Norge, og at ganske mange gjør det. En god del forlag, altså 220, har vært forsøkt etablert også i kategorien for mellomstore forlag, hvilket må kunne sies å være høyt, selv om vi ser på en 40 års periode. Sagt på en annen måte, er det altså mellom fem og seks firmaer eller organisasjoner som hvert år registrerer seg i ISBN-registeret ut fra en forventning

16 16 om å være et mellomstort forlag. Sammenlignet med de amerikanske forholdstallene som Thompson refererer til (i parentes til høyre, se Thompson 2010 s. 152) ser vi at det er en god del flere som tenker seg som "store småforlag" i Norge enn i USA, men størrelsene er her ikke egentlige sammenlignbare som én til én tall. At strukturen i fordelingen er relativt lik, er vel det viktigste "funnet" så langt. Hvor vi setter grensen for små, mellomstore og store forlag, er avgjørende for hvordan vi forstår bokmarkeder. Og her må man ta hensyn til at det er norske forhold vi studerer, der befolkningen teller 5 millioner mennesker. I det amerikanske ISBNregisteret ble det identifisert aktive ISBN-forlag i 2004, der en nærmere undersøkelse tilsa at det kun var 73,9% (62.815) av disse som faktisk var aktive, i den forstand at de også hadde inntekter dette året. 9 Av disse igjen var det imidlertid så mange som 93,6% (58.795) som hadde under 1 million US$ i omsetning og 74,6% som bare hadde halvparten av dette igjen. Disse forlagene var uansett etter amerikanske forhold så små, at de ikke ble funnet interessante for videre analyser. Samlet sto de for bare rundt 10% av det totale boksalget, målt i omsetning. I den amerikanske undersøkelsen var det dermed den neste kategorien av forlag, med omsetning opp mot 50 millioner US$, som ble sett på som små (small to mediumsized publishers), og som i 2004 sto for 40% av markedet. I norsk sammenheng blir dette størrelser og inndelinger som ikke treffer Forleggerforeningens data Vi aner altså at det er en stor andel forlag i Norge som i amerikansk målestokk ville anses som svært små, men som likevel bidrar en god del til produksjonen av bøker i Norge. Først og fremst er det en rekke forlag som bare er forfatterens enkeltmannsforetak, og som begrenser seg til én eller noen få utgivelser. De kan vi kalle miniforlag, og de er nokså uinteressante utover at de finnes og kanskje øker i antall. I det norske bokmarkedet finnes imidlertid også små, spesialiserte forlag som med relativt få utgivelser og liten omsetning spiller en rolle, også i sammenligning med amerikanske forhold. Den omsetningsgrensen som er brukt for å ta ut de minste forlagene i USA på under 5 millioner (tilsvarende 1 mill. US$), er lavere enn omsetningskravet som benyttes internt i Forleggerforeningen for å definere "små forlag". I Forleggerforeningen er kriteriet for å være med i småforlagsutvalget nemlig en omsetning under 20 millioner NOK. Blant Forleggerforeningens 77 medlemsforlag i 2010 var det 11 forlag med nettoomsetning under 1 million og til sammen 33 forlag i Forleggerforeningen har omsetning under 5 millioner NOK. De ville altså ikke bli regnet som forlag i den amerikanske undersøkelsen, mens de utgjør ca 1/3 av forlagene som er definert som "småforlag" i vårt utvalg. I 2010 omfattet småforlagene i foreningen 38 forlag, som gav ut til sammen 180 nye titler Se Thompson (2010) s.152. Den opprinnelige studien som Thompson her refererer til ble publisert i rapporten Under the Radar, New York: Book Industry Study Group, Se: (sist besøkt )

17 17 Vi er blitt bedt om ikke å gjengi tallmaterialet fra Forleggerforeningen direkte. Men omsetningstall som vi har sett på, viser at utviklingen i omsetning for de ulike forlagene de siste 5 årene har vært ganske lik. Blant de tre store forlagene har Gyldendal og Cappelen/Damm klart størst omsetning med mellom millioner, mens Aschehoug ligger mellom millioner i nettoomsetning. For alle de tre store viser utviklingen de siste årene en stigende tendens frem til og 2008, for deretter å falle noe tilbake, og for ett av dem til et nivå som er lavere enn den var i 2006, når man justerer for endringer i kroneverdien i perioden. 11 Når det gjelder tittelproduksjon, viser tallene fra Forleggerforeningen at omsetningstallene til de store forlagene ikke automatisk kan knyttes til produksjon av nye titler. Det er tydelig at Gyldendal og Aschehoug har kuttet vesentlig mer på antall nye titler enn Cappelen/Damm, som etter å ha slått seg sammen, først reduserte antall nye titler drastisk, men som så kom tilbake med over 2200 nye titler i 2010, slik de var i Gyldendal har til sammenligning gått fra 1176 i 2006 til 691 i 2010, Aschehoug fra 583 til 391 titler. Dette kan tyde på at de store forlagenes bredde rammes når omsetningen går ned, men at Cappelen/Damm intensiverte sin satsning på nye titler som følge, muligens, av de andres reduserte produksjon. Tallene må imidlertid vurderes med forsiktighet, da ulike rapporteringstradisjoner mht imprintforlagenes produksjon gjør at titteltallet kan variere forlagene imellom. Dersom vi setter en grense ved en nettoomsetning på 40 millioner NOK ut fra Forleggerforeningens tallmateriale, finner vi følgende forlag som mellomstore forlag: Det norske Samlaget Lydbokforlaget Schibsted Universitetsforlaget Spektrum Størst målt i omsetning blant disse i 2010 er Schibsted, noe de også var i 2006, mens Det norske Samlaget og Universitetsforlaget har hatt motsatt utvikling og har byttet plass slik at Universitetsforlaget nå er det nest største av de 5 vi har tall på her. Samlagets negative trend er meget tydelig i perioden. Ser vi også her på produksjon av nye titler, ser vi at tallene er mer konstante. Samlaget har imidlertid kuttet fra 188 nye titler i 2006 til 138 i 2010 og også Universitetsforlaget har redusert sine nye titler fra 144 til 124 i samme periode. Schibsted har derimot betydelig øking, fra 240 i 2006 til 379 i I neste gruppe blant medlemsforlagene (under 40 millioner, men over 20 i nettoomsetning målt i 2010) finner vi de vi senere har kalt store småforlag. Her må vi være oppmerksomme på at forlag som er jevnstore med disse, kanskje ikke er medlemmer, slik at listene som vi får fra Bokdatabasen vil være mer representative. Siden vi likevel har omsetningstall og produksjonstall fra Forleggerforeningen også her, kommenterer vi dem i noen grad: kr. i 2006 tilsvarte kr. i Dette tilsvarer en prisstigning fra 2006 til 2010 på 9.4 prosent (ref: Statistisk sentralbyrå) 12 I tallene fra 2008 opererer Schibsted med 2080 nye titler, men det må være en feilkoding?

18 18 Kagge Kunnskapsforlaget Pax Spartacus Tun 13 Vega Press Oktober Hermon Kanskje noe overraskende kan det se ut som mange av forlagene i dette segmentet har relativt stabil inntjening og tittelproduksjon siden For enkelte, som f.eks. Kagges og Oktobers del, er det også en betydelig økning både i titler og omsetning i Vi må også huske at det er en del mellomstore forlag som ikke er medlem i Forleggerforeningen, som for eksempel Juritzen. Vi tar derfor disse oversiktene som en foreløpig inngang til vår analyse. I neste kapittel legger vi Bokdatabasen til grunn, og anser den som mer etterrettelig enn både ISBN-registeret og Forleggerforeningens datagrunnlag 3.3. Bokdatabasen Vårt arbeid med Bokdatabasen har vært todelt: Først gjaldt det å finne frem til måter å avgrense utvalget på, som gjorde at vi fikk en viss oversikt over hvordan forlagenes størrelser mht. tittelproduksjon kan danne bakgrunn for kategoriseringer av store vs. små forlag. Gjennom dette arbeidet fant vi frem til et kjerneutvalg på 121 aktive småforlag, og andre del av analysen var derfor begrenset til dette utvalget spesielt.. I den innledende fase av analysen av bokdatabasen, så vi etter mulige skiller mellom store og mellomstore forlag. En første grense kunne trekkes ved 100 utgivelser pr. år. Over denne grensen befinner det seg 11 forlag, med Spektrum nederst (679 utgivelser) og Cappelen Damm øverst, med 9459 utgivelser. Tabell 3.1. viser utgivelser fra de største forlagene i Norge de siste 5 årene. Blant de aller største store skiller Cappelen Damm og Schibsted Internasjonale Bøker seg ut med desidert flest utgivelser. Gyldendal, som en god nummer 3, har bare rundt halvparten så mange utgivelser sammenlignet med disse (4576), og derfra og nedover er det også et godt sprang til Aschehoug som nummer fire (2697 utgivelser i 2010). I den nedre delen av tabellen ser man et oppland av mer jevnbyrdige, mellomstore norske forlag: Spektrum (679), Universitetsforlaget (694), Egmont Serieforlag (695) og Det Norske Samlaget (812) alle med godt under 1000 utgivelser i perioden. Mellom de store og de jevnt mellomstore ligger Schibsted Forlag Norske (1137), Fagbokforlaget (1290) og Lydbokforlaget (2697), tre forlag med helt forskjellige orienteringer Tun ble i mai 2012 kjøpt av Vigmostad & Bjørke. Forlaget var tidligere en del av Tun Medier, hvis viktigste publikasjon er Nationen, og eies av landbruksinteresser. Denne tilknytningen aspeiler seg også forlagets mange utgivelser innen landbrukssektoren. 14 Lydbokforlaget er særlig et spesielt forlag i våre lister, fordi de har spesialisert seg på lydbøker, som de har lisensiert fra andre forlag og fra NRK. Eierstruktur: H. Aschehoug & Co 33,33%, Gyldendal ASA 33,33%, Stiftergruppen 33,33%. Fagbokforlaget er spesialisert for utgivelser i bokgruppe 2, mens Schibsted Forlag Norske utgir litteratur mot allmennmarkedene. Fagbokforlaget er etter 2010 en del av

19 19 Tabell 6. Store og mellomstore forlag i Norge, antall utgivelser ) Forlag Total Cappelen Damm AS Schibsted Int. Bøker AS Gyldendal Norsk Forlag Aschehoug & Co Lydbokforlaget Fagbokforlaget Schibsted Forlag Norske Det Norske Samlaget Universitetsforlaget Spektrum Forlag Det går et klart skille mellom de to aller største, Cappelen Damm og Schibsted Internasjonale bøker, og de to neste, Gyldendal og Aschehoug, og det er også et sprang fra disse 4 til Lydbokforlaget og Fagbokforlaget. Vi har kalt de fire første for de store, og de øvrige for mellomstore, norske forlag. Det som kjennetegner de tre store norske forlagene, er at de er integrerte forlag som med sine ulike delforlag og imprints produserer utgivelser i alle bokgrupper og har en større backlistkatalog som de fortsatt utvikler og utgir fra. Etter de siste oppkjøpene er de tre forlagene likere enn noen gang, og siden alle har kjøpt seg opp i bokhandlerleddet er det en vertikal integrasjon i markedet som kontrolleres av disse tre. De mellomstore forlagene er en mer broket samling med forlag. Lydbokforlaget er i sin helt egen teknologinisje, og egentlig ikke et forlag som produserer nye titler. De leser inn eksisterende bøker, som gis egne ISBN-nummeret og derfor telles med som utgivelser i totalen. Så lenge teknologien ikke gjør opplesning overflødig, vil forlagets nisje bestå. En viktig observasjon er at det er to akademiske forlag blant de mellomstore. Universitetsforlaget eies av Aschehoug og Fagbokforlaget eies av Vigmostad & Bjørke. De er begge spesialiserte forlag med viktige posisjoner overfor høyere utdanningsinstitusjoner. Spektrum forlag er et spesialisert faktabokforlag som satser på norsk tilrettelegging (oversettelse) og reproduksjon av internasjonale fag- og faktabøker, mens Det norske Samlaget er det tradisjonsrike nynorskforlaget i Norge, med utgivelser i alle bokgrupper. Det er imidlertid et forlag som later til å ha problemer. Dels har det solgt undervisningsavdelingen sin. I deres utgivelser finnes det også en parallell til det Thompson skriver om at profilerte forfattere går til større forlag fra de forlagshuset Vigmostad & Bjørke, som vel må regnes blant de store forlagene, med sine mange nye oppkjøp og ekspansjon.

20 20 mellomstore. Det kan man kanskje se når det gjelder alle de nynorske forfatterne som startet sin karriere ved Det norske samlaget, og så gikk derfra til større forlag. Et eksempel på dette er Kjartan Fløgstad som begynte som Samlagetforfatter og som nå er en del av Gyldendals stall. Et annet eksempel er Frode Grytten som også begynte sin forfatterkarriere på Samlaget, og som i 2011 utgav romanen Saganatt. Lundetrilogien på Oktober. For å kunne sammenligne forlagene mer systematisk, har vi tatt ut noen forlag fra listene som vi mener ikke er å regne som egentlige forlag. Ved å ta disse ut går totalen på antall utgivelser ned, og noen av forlagsregistreringene for mellomstore og store småforlag blir tatt ut. Tabell 7. Forlag tatt ut av på grunn av type utgivelser eller profil: Ut på grunn av profil: Total Egmont Serieforlaget A/S De Norske Bokklubbene Kunnskapsforlaget Imprintforlaget AS Det Norske Bibelselskap A.T.L.'s Int.kontor A/L IDG Magazines Norge AS Aller Media AS I våre videre analyser ble også Schibsteds Internasjonale Bøker tatt ut, fordi det ikke egentlig forlegger norske bøker, men importerer fra utlandet. Vi snakker dermed egentlig om en forlagsindustri der vi har 3 store og 6 mellomstore norske forlag. Bokklubbene gir ikke ut bøker i vanlig forstand, men videreforlegger basert på avtaler med utgivere. Dette er imidlertid ikke hele sannheten. Innenfor De Norske Bokklubbenes system finnes det også originalt utgitte serier. Dette gjelder i første rekke "Verdens hellige skrifter", som utgjøres av originalutgivelser initiert fra De Norske Bokklubbenes side. "Verdensbiblioteket" som består av en serie der "100 framstående forfattere fra 54 land over hele verden fikk anledning til å være med på å stemme fram en liste over de vektigste skjønnlitterære utgivelsene gjennom alle tider", kan pgså regnes som en form for originalutgivelser. Det samme gjelder "Kulturbiblioteket" som omfatter det som hundre norske professorer anså som verdens viktigste faglitterære bøker. Til tross for dette, har vi likevel ikke behandlet De Norske Bokklubbenes som et forlag på linje med andre norske forlag Se: (sist besøkt )

21 21 Etter disse justeringene kom vi frem til en liste med totalt 848 forlag med utgivelser under 100 bøker pr. år (opptil 500 totalt) i perioden Men innenfor dette store utvalget varierer utgivelseshyppigheten mye, og vi skal se etter mulige skiller mellom dem, før vi går inn i nærstudier av det vi kaller aktive småforlag i Norge. Først ser vi på fordelinger på antall utgivelser og antall forlag. Tabell 8. Utgivelser i perioden , antall forlag Ved å sette en klamme rundt forlagene i de tre øverste kategoriene, får vi en tabell som viser at vi har 13 store småforlag med en nedre grense på 200 utgivelser siden Det er følgende forlag (i alfabetisk rekkefølge): Tabell 9. Oversikt over utgivelsestall fra 13 store småforlag ( ) Forlag Totalt Kolofon Forlag Tapir Ak Forlag Oktober Forlag Kagge forlag Hermon Forlag Pax Forlag Tun Forlag AS Gan Aschehoug Høyskoleforlag et Spartacus Forlag Unipub Forlag Bazar Forlag Lunde Forlag AS