Folkehelsepolitisk rapport 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelsepolitisk rapport 2012"

Transkript

1 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2012 IS-2075

2 Heftets tittel: Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelsepolitisk rapport 2012 Utgitt: april/2013 Bestillingsnummer: IS-2075 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling Levekår og helse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2075 Grafisk design: 07 Media AS 2

3 Forord Siden 2009 har Helsedirektoratet gitt ut en årlig rapport som viser utviklingen i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Rapportene er en del av oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den nye Folkehelsemeldingen legger opp til en rapportering som langt på vei bygger på erfaringen fra Rapporteringssystem sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å delta i arbeidet med å etablere mål og indikatorer for oppfølgingen av folkehelsearbeidet. Denne rapporteringen vil inngå som en del av en bred folkehelsepolitisk melding som vil bli lagt fram for Stortinget hvert fjerde år. Mye av grunnlaget for gode liv og god helse legges i barne- og ungdomsårene. Familie og nærmiljø spiller en stor rolle; men også barnehage og skole preger oppveksten til våre barn. Barn fødes inn i familier som befinner seg på ulike nivåer i det sosioøkonomiske hierarkiet; det vil derfor være til dels stor forskjell i tilgang på både materielle og ikke-materielle ressurser. Da er det desto viktigere i et fordelingsperspektiv, at barnehage og skole bidrar til å jevne ut disse forskjellene og sikre at alle barn får noenlunde det samme utgangspunkt for videre utdanning og arbeidsliv. Et av målene i Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, er å redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk. Gjennom innføring av makspris, bygging av flere barnehager og en lovfestet rett til barnehageplass, er barnehagetilbudet lang på vei blitt tilgjengelig for alle. I 2011 hadde nærmere 90 prosent av alle norske barn i alderen 1 5 år en plass i barnehage. Melding til Stortinget 24 ( ) Fremtidens barnehage, plasserer barnehagen som et første frivillige trinn i et langt utdanningsløp. Dette er et viktig perspektiv. Frafallsproblematikken vi kjenner fra videregående opplæring kan ofte spores helt tilbake til språkutvikling i barnehageårene, og er i et livsløpsperspektiv en utfordring for alle velferdssektorer også helse. De årlige resultatene i nasjonale prøver for 8. klassinger viser at prestasjoner langt på vei følger av foreldrenes utdanningsnivå. Ser vi imidlertid på leseferdigheter, som har hatt et spesielt fokus i skolen de siste årene, så er utviklingen lovende; der oppnår norske 4.klassinger høyere skår i 2011, sammenlignet med Og det er særlig blant barn fra lavere sosioøkonomiske grupper at framgangen har vært størst. Hvorfor er Helsesektoren opptatt av barnehage og skole? For det første vet vi at et fullført utdanningsløp er en forutsetning for arbeidsdeltakelse. Å ha et arbeid er viktig for helsen; både direkte gjennom deltagelse, selvutvikling og identitet; men også indirekte gjennom tilgang til ressurser som gjør det mulig å leve et selvstendig og forutsigbart liv. For det andre har helsesektoren et overordnet samfunnsoppdrag nemlig å bidra til en videreutvikling og styrking av den norske velferdsmodellen. Helse er en av grunnpilarene i velferdspolitikken, sammen med arbeid, utdanning og bolig. En velferdsmodell som bidrar til en jevnere fordeling av ressurser vil også 3

4 bidra til mindre helseforskjeller, og per i dag er Norge det landet i Europa med minst inntektsulikhet målt ved GINI-koeffisienten. Omfordeling gjennom skatter og offentlige overføringer, samt universelle tjenester til lav pris, bidrar til mindre sosial ulikhet i befolkningen - og mindre helseforskjeller. Velferd skaper god folkehelse, og god helse skaper velferd; morgendagens velferdssamfunn avhenger av at dagens barn og unge gis tilgang til ressurser og muligheter som skaper god helse og gode liv. 4

5 Innhold 1. INNTEKT Inntekt og helse Delmål: Redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Gini-koeffisienten S80/S P90/P Internasjonale sammenligninger av inntektsulikhet Delmål: Bekjempe fattigdom Andel med vedvarende lavinntekt, EUs og OECDs metoder Andel med vedvarende lavinntekt i 3 av 4 år Delmål: Sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle OPPVEKST Oppvekst og helse Delmål: Full barnehagedekning og reduserte sosiale forskjeller i barnehagebruk Dekningsgrad i barnehagen i ulike aldersgrupper Andel kommuner med ulike moderasjonsordninger Minoritetsspråklige barn Andel barnehageansatte med pedagogisk utdanning Delmål: Redusert andel barn som møter til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter Delmål: Redusert andel elever som går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter Mestringsnivå på 8. trinn etter foreldrenes utdanningsnivå Resultater fra internasjonale tester Prestasjonsutvikling i lesing, regning og engelsk fra 5. til 8.trinn Elevundersøkelsen Delmål: Redusert andel elever som ikke fullfører videregående opplæring Sluttet eller ikke bestått videregående utdanning Delmål: Økt tilgjengelighet til skolehelsetjenester Delmål: Tidlig identifisering og oppfølging av barn i risikogrupper Delmål: Redusere sosiale forskjeller i barn og unges organisasjons- og kulturdeltakelse ARBEID Arbeid og helse Delmål: Et mer inkluderende arbeidsliv Sykefravær etter yrkesgruppe Langtidsarbeidssøkere Delmål: Sunnere arbeidsmiljøer Arbeidsmiljøeksponering etter utdanning 54 5

6 4. HELSEATFERD Helseatferd og helse Delmål: Reduserte sosiale forskjeller i kosthold Delmål: Reduserte sosiale forskjeller i fysisk aktivitet Fysisk aktivitet blant ungdom Fysisk aktivitet blant voksne Delmål: Reduserte sosiale forskjeller i røyking Røyking blant voksne Snusbruk blant voksne Passiv røyking Delmål: Reduserte sosiale helseforskjeller i bruk av rusmidler Beruselse og alkoholforbruk blant ungdom Alkoholkonsum i den voksne befolkningen Narkotikabruk HELSETJENESTER Helsetjenester og helse Delmål: Styrket kunnskap om sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester Delmål: Styrket kunnskap om forhold som bidrar til sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester og forhold som kan motvirke slike skjevheter Utviklingsbehov SOSIAL INKLUDERING Levekår og helse Delmål: Redusert andel voksne med svake grunnleggende ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Voksne i videregående opplæring Opplæring i kriminalomsorgen Delmål: Gi flere muligheter til å komme i arbeid Personer med redusert arbeidsevne som går fra arbeidsrettede tiltak og over i arbeid Innvandrere med overgang til arbeid etter tiltak Andel innvandrere med overgang fra introduksjonsprogram til arbeid/skole Deltakere i kvalifiseringsprogrammet Delmål: Avskaffe bostedsløshet Antall husstander i midlertidig botilbud mer enn 3 måneder Antall bostedsløse Antall utkastelser og tvangssalg Delmål: Bedret tilgjengelighet til og styrking av helse og omsorgstjenester for utsatte grupper Ventetid på behandlingsplass innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling med individuell plan Personer med rusmiddelproblemer i kommunen Andel brukere med rusmiddelproblemer i kommunen med individuell plan Andel brukere med rusmiddelproblemer i kommunen som mottar kommunale tjenester som kommer inn under helse- og omsorgstjenesteloven Andel brukere med rusmiddelproblemer i kommunen som mottar spesialisthelsetjenester Delmål: Reduserte levekårsforskjeller mellom geografiske områder 96 6

7 6.6.1 Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelig norskferdigheter til å mestre skolestart, og foreldres medvirkning skal styrkes Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslo-gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles Flere personer i utsatte grupper skal delta i arbeidslivet. Arbeidsledigheten og sysselsettingsgraden i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra Oslo-gjennomsnittet SEKTOROVER GRIPENDE VERKTØY OG KUNNSKAPS UTVIKLING Sektorovergripende verktøy og kunnskapsutvikling Helsekonsekvensutredninger Folkehelseloven Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kunnskap om sosiale helseforskjeller innarbeides i kurs og studier om folkehelse Utvikle metoder i Helse i Plan web-basert veileder Kunnskapsutvikling 104 REFERANSER 106 7

8

9 Sammendrag Dette er Helsedirektoratets fjerde rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Den første rapporten kom i Rapporten er et resultat av et tverrsektorielt samarbeid om oppfølging av St.meld.nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (1). Strategien tar utgangspunkt i de samfunnsforhold som former og fordeler helse; oppvekst og barndom, arbeid, inntekt og sosial inkludering, helseatferd og helsetjenester. Ulikheter i helse former en gradient; jo høyere vi befinner oss på den sosioøkonomiske rangstigen jo bedre helse har vi. Fra «Gradientutfordringen», Sosial- og helsedirektoratet 2009 (2) Hvordan helsen fordeles i et samfunn henger dermed tett sammen med hvordan øvrige ressurser er fordelt; derfor er det helsemessig relevant å følge med på hvordan inntekt fordeles, i hvilken grad skolen klarer å gi alle barn gode grunnleggende ferdigheter, at NAV lykkes med å få flere i arbeid og aktivitet, at alle har tilgang til bolig og trygge bomiljøer, at alle gis reelle muligheter til å foreta sunne valg og etablere helsefremmende vaner, at helsetjenesten gir hjelp etter behov, og at sårbare grupper i mest mulig grad inkluderes og deltar i vårt samfunn. Alt dette bidrar til god helse og en jevnere fordeling av helse. I denne rapporten har vi samlet et sett indikatorer som skal gjøre det mulig å følge med på arbeidet med å redusere sosiale forskjeller innenfor en rekke samfunnssektorer, samt i egen sektor. Indikatorene er utviklet med utgangspunkt i de målene som er satt i Stortingsmelding 20 (1). Disse skal dekke 6 innsatsområder i strategien; inntekt, oppvekst, arbeid, helseatferd, helsetjenester og sosial inkludering. Inntekt Inntektsforskjeller målt ved GINI-koeffisient viser at Norge er det landet i Europa med minst inntekstulikhet. En progressiv skattepolitikk og betydelige offentlige omfordelingsmekanismer er med på å forklare dette. Videre ser det ut til å være en sammenheng mellom inntektsulikheten i et land og andelen av 9

10 befolkningen som har vedvarende lavinntekt. I 2011 kunne 5 % av Norges befolkning sies å leve med vedvarende lavinntekt dersom vi bruker EU-skala. Dette er en lav andel i europeisk sammenheng- og langt lavere enn i land med store inntektsforskjeller, slik som Sør-Europeisk og Baltikum. Sammensetningen av gruppen med vedvarende lavinntekt varierer noe ettersom hvilket mål man bruker; bruker man EU sitt mål vil gruppen i all hovedsak bestå av enslige eldre og aleneboere under 45 år (studenter utelatt). Bruker vi OECD sitt mål som er noe smalere, vil gruppen barnefamilier være stor. Graden av inntekstulikhet synes å ha holdt seg rimelig stabil de siste 15 årene, med unntak av årene Da endret man skatteregler for aksjeutbytte, og GINI-koeffisienten økte til i overkant av 0,3. I 2006 skjedde en innstramming i skatteregelen og Gini-koeffesienten falt til under 0,25 og ligger nå på samme nivå som på 1990-tallet. Oppvekst De fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår. Å sikre alle barn like muligheter til utvikling og deltagelse og bidra til en trygg oppvekst står høyt på den politiske agenda. Nesten alle norske barn går i barnehage. Den 1.januar 2009 ble det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Siden 2005 har dekningsgraden økt gradvis og i 2011 var dekningsgraden på 89,7 prosent for hoved aldersgruppen 1 5 år, en økning på 1,2 prosentpoeng fra For aldersgruppa 3 5 år var dekningsgraden i 2011 på over 96,5 prosent. Også andelen minoritetsspråklige barn har økt for alle aldersgrupper i denne perioden. En barnehage av høy kvalitet og med tilstrekkelig bemanning forventes å ha positiv effekt på barns kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. Det er et mål å sikre tilstrekkelig fagkompetanse blant barnehageansatte. Barnehagenes årsmelding (BASIL) viser at 35,9 prosent av barnehageansatte har en pedagogisk utdannelse; en økning på 0,5 prosentpoeng fra Det er en klar sammenheng mellom norske elevers skoleprestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå. Resultatene fra de nasjonale prøvene på 8.trinn i fagene lesing, regning og engelsk viser ingen særlig endring i denne sammenhengen for perioden Ser vi nærmere på prestasjonsutvikling i samme fag fra 5. til 8.trinn, ser vi at fagene engelsk og regning følger den sosioøkonomiske gradienten, mens faget lesing ikke viser like synlig effekt av foreldres utdanningsnivå på prestasjonene. Og ser vi videre på den internasjonale testen i lesing, PIRLS, så har norske 4. og 5.klassinger gjort stor framgang i løpet av perioden Særlig verdt å merke seg er at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn er de som har hatt størst framgang i lesing. Fremdeles sliter den norske skole med høyt frafall fra videregående opplæring. Den største andelen elever som slutter eller ikke består, finner vi blant elever der foreldrenes utdanningsbakgrunn er uoppgitt eller med grunnskole som høyest fullført utdanning. Det er langt flere som dropper ut fra yrkesfaglig videregående opplæring enn fra studieforberedende program. Omlag halvparten av alle elever i ungdomsskole og videregående skole benytter seg av skolehelsetjenesten der denne er regelmessig til stede. Det har lenge vært et mål å øke kapasiteten i denne tjenesten. Det er ikke utviklet indikatorer for tilgjengelighet til skolehelsetjenesten. I en evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet fra 2011, trekkes skolehelsetjenesten fram som en viktig forebyggende tjeneste som er med på å fange opp risikoutsatte barn og unge. Det er et politisk mål å fange opp risikoutsatte barn og iverksette hjelpetiltak på et tidligst mulig stadium. Her spiller helse stasjonen er viktig rolle, og tall fra Barne, -likestillings - og inkluderingsdepartementet viser at tjenesten melder sin bekymring til barnevernet i større grad enn tidligere. 10

11 Arbeid Arbeid og helse henger tett sammen. De som befinner seg på utsiden av arbeidsmarkedet har betydelig dårligere helse enn de som er i jobb. Det er derfor god folkehelsepolitikk å skape et inkluderende arbeidsliv. Vedvarende sykdom og nedsatt arbeidsevne er ofte starten på en prosess som kan føre til langvarig og/eller permanent ekskludering fra arbeidsmarkedet. Derfor er det utarbeidet en rekke verktøy og virkemidler som skal hjelpe sykemeldte tilbake til jobb, og forebygge sykefravær i arbedslivet. Tall fra NAV viser at de aller fleste, 74 prosent i 2011, som er langtidssykemeldte, dvs. sykemeldt i mer enn 13 uker, er i arbeid ett år etter. Dette måles ved å ta utgangspunkt i stoppdato for sykepengeutbetaling og se hvordan det har gått med personene ett år senere. Dette varierer imidlertid mellom ulike yrkesgrupper; det er akademiske yrker, administrative ledere og høyskoleyrker som har størst overgang til arbeid. Ser vi på hvilke yrkesgrupper som har høyest andel langtidsarbeidssøkere, finner vi et lignende mønster, et mønster som har holdt seg rimelig stabilt de siste 4 årene. Yrker innen bygg og anlegg, og industri har den høyeste andelen langtidsledige, men andelen er redusert de siste årene pga positive konjunkturer i arbeidsmarkedet. Forhold ved arbeidsmiljøet har også betydning for helsen. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) viser at arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser er gjennomgående bra. Dette gjenspeiles også i europeisk sammenheng hvor Norge anses å ha relativ lav risiko for helsefarlig eksponering i arbeidsmiljøet. Allikevel viser nasjonale tall at omfanget av såkalt negativ eksponering varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, og etter utdanningsnivå blant arbeidstakere. Helseatferd Tidligere rapporter har vist sosiale forskjeller i kosthold, røyking og fysisk aktivitet. I år har vi ingen oppdaterte tall når det gjelder ernæring. Når det gjelder fysisk aktivitet er det flere personer med høyrere utdanning som oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet, enn personer med videregående skole som høyeste utdanning. Generelt er aktivitetsnivået i den voksne befolkning lavt. De tydeligste sosiale forskjellene i helseatferd ser vi i forhold til røyking. Andelen dagligrøykere i gruppen med grunnskoleutdanning er mer enn tre ganger så høy som andelen i gruppen med universitets- og høyskoleutdanning. Nedgangen i andelen røykere i perioden , har imidlertid vært om lag like stor i alle utdanningsgrupper. Vi finner også sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder graden av eksponering for tobakksrøyk dvs passiv røyking, selv om forskjellene synes å ha blitt mindre fra 2007 til Vi finner ingen klar sosial gradient i snusbruk blant voksne. Helsetjenester Likeverdige helsetjenester er et sentralt helsepolitisk mål. Likeverdige og rettferdig fordelte helsetjenester kan bidra til å utjevne de helseforskjellene som oppstår i samfunnet for øvrig. Dette forutsetter at tjenestene ytes etter behov og er universelt tilgjengelige, slik at de gruppene som er mest syke får mest hjelp. Stortingsmelding 20 (1) etterlyser mer kunnskap om sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester og mekanismer som eventuelt kan forklare slike forskjeller. De studier vi kjenner til så langt viser at tilgangen til primærhelsetjenesten synes å være styrt av behov, mens at tilgangen til spesialisthelsetjenesten ser ut til å være større for grupper med høyere sosio økonomisk status. Men her er det behov for å videreutvikle både kunnskap og indikatorer. En rekke endringer og reformer i helsetjenesten kan ha fordelingsvirkninger. Riksrevisjonens rapport 11

12 om fritt sykehusvalg peker for eksempel på at denne ordningen kan skape større ulikheter. Det er derfor viktig at pågående og fremtidige reformer evalueres med henblikk på sosiale forskjeller. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten (Prioriteringsrådet), har satt sosial ulikhet i helse på dagsorden. Rådet har blant annet vedtatt at i saker med relevans for sosial ulikhet, skal det belyses i hvilken grad vedtakene virker inn på sosial ulikhet. Sosial inkludering Universelle velferdsordninger bidrar til en jevnere fordeling av levekår, ressurser og helse i befolkningen. Samtidig vil det være behov for ekstra innsats rettet mot utsatte grupper i samfunnet. Per i dag har vi ingen oversikt over hvor mange voksne som mangler grunnleggende opplæring eller kompetanse på grunnskolenivå. Det har imidlertid vært en jevn vekst i antall voksne som deltar i grunnskoleopplæring fra 2006 til 2012, og det er veksten i andelen språklige minoriteter som forklarer denne utviklingen. Når det gjelder antall voksne under videregående opplæring så har det vært en nedgang i løpet av de siste fire årene. Utdanningsmyndighetene tilbyr opplæring på både grunnskole og videregående nivå, samt mer yrkesrettede kurs, til innsatte i norske fengsler. I 2011 var det 6342 innsatte som deltok i opplæring gjennom hele året. NAV tilbyr arbeidsmarkedstiltak til personer med nedsatt arbeidsevne. Andelen som går fra tiltak til arbeid har variert i løpet av de siste fire årene, med laveste andel rundt 2010, noe som antagelig henger sammen med utfordringer knyttet til innføring av NAV-reformen. De siste to årene har mellom 54 og 58 prosent av personer med nedsatt arbeidsevne kommet i arbeid etter å ha deltatt i arbeidsmarkedstiltak. For personer født i utlandet er andelen rundt 50 prosent. Fra innføringen av Kvalifiseringsprogrammet i 2010 og fram til utgangen av 2012 så har det vært en nedgang i antall deltagere. Nedgangen sammenfaller i stor grad med overgangen fra øremerket tilskudd til rammefinansiering til kommunene. I desember 2012 var det 6240 deltagere i Kvalifiseringsprogrammet, 2560 færre enn i januar I henhold til Introduksjonsloven har landets kommuner ansvar for å tilby nyankomne innvandrere og flyktninger et introduksjonsprogram. Programmet består av norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som skal forberede deltakerne til videre opplæring/utdanning eller arbeid. Kommunene rapporterer om deltakelse og resultater i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR). Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) viser at litt under halvparten, 47 prosent, gikk direkte over i arbeid eller utdanning etter endt program i Det er noen flere menn enn kvinner som har overgang til arbeid eller skole etter programslutt. Husbanken har over mange år jobbet målrettet og systematisk med å redusere og forbygge bostedsløshet. Det foretas ikke regelmessige tellinger av personer uten bolig, men en indikator som kan benyttes er antall husstander som har hatt et midlertidig botilbud med en varighet på mer enn 3 mnd. I 2011 lå dette antallet på 880 mot 1009 i Det er store variasjoner mellom kommuner/bydeler. Helsetjenesten i Norge skal være tilgjengelig, likeverdig og ytes etter behov. En gruppe som representerer særlige helseutfordringer er rusmiddelavhengige og personer med et samtidig rus- og psykisk helse problem. Ved samtlige helseforetak tilbys tverrfaglig, spesialisert behandling (TSB) til denne målgruppen. Fra 2011 til 2012 har det vært en nedgang i ventetid ved samtlige helseforetak og de regionale forskjellene i ventetid er redusert. Det er iverksatt et arbeid med å innføre kartleggingsverktøyet brukerplan i norske kommuner. Bruker plan hjelper kommunene i å kartlegge omfang og kjennetegn ved rusmiddelmisbruk blant brukere 12

13 av kommunens helse- og omsorgstjenester. En fersk gjennomgang av kartlegging ved hjelp av Brukerplan i 49 kommuner, viser at bare omlag 10 prosent av målgruppa har Individuell plan, ca. 35 prosent har tiltaksplan og mellom 41 og 46 prosent har egen ansvarsgruppe. Det er liten sammenheng mellom disse støttetiltakene og funksjonsnivå hos bruker. Sektorovergripende verktøy og kunnskapsutvikling Det er et mål å utvikle og etablere verktøy som gjør det mulig å syneliggjøre hvordan politikk på alle samfunnsområder får konsekvenser for helse og sosiale forskjeller i helse. Helsedirektoratet arbeider nå med en veileder til utredningsinstruksen om helsekonsekvenser. Veilederen gir anbefalinger om hvordan helse- og fordelingsaspektet kan analyseres i politikkutforming på områder som ligger utenfor helsesektoren. I henhold til Lov om folkehelsearbeid (3) som trådte i kraft 1.januar 2012, gis kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å ha løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Helsedirektoratet utarbeider en veilder som viser hvordan oversiktsarbeidet kan gjennomføres i tråd med lov og forskrift. Det har også vært et mål å øke kunnskapen om sosiale helseforskjeller; om årsaker og tiltak for å redusere forskjellene. Helsedirektoratet har publisert hele 9 rapporter i en serie om sosiale ulikheter i helse (2;4-11). 13

14 14 1. INNTEKT

15 1.1 Inntekt og helse Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. For eksempel synker dødeligheten (antall dødsfall per innbyggere) med økende inntekt både blant menn og kvinner og i de fleste aldersgrupper. Forskjellene er størst nederst i inntektsfordelingen, og avtar gradvis oppover i inntektsklassene. En liknende sammenheng finner vi for de fleste andre tilgjengelige helsemål. Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse (12). For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom forskjellige former for helsefremmende forbruk og bedrede levekår. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. I faglitteraturen kalles dette kausalitet: det er en direkte årsaksforbindelse fra inntekt til helse. En annen forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse er det som kalles helserelatert sosial mobilitet: dårligere helse medfører lavere inntekt. En arbeidstaker som av helsemessige grunner går over på uførepensjon, vil, slik uførepensjonsordningen er utformet, få lavere inntekt. En tredje forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse er at det kan finnes bakenforliggende, felles årsaker til begge. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavtlønnsyrker. Det er da ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke påvirker begge faktorer. En fjerde forklaring på inntekt-helse-sammenhengen er den såkalte inntektsulikhetshypotesen. I følge denne hypotesen er inntektsulikhet i seg selv skadelig for folkehelsen, fordi det medfører mindre samhold og solidaritet, mer kriminalitet osv. Et samfunn med store inntektsulikheter vil i følge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller. Både internasjonalt og for Norges vedkommende finnes det evidens for alle disse forklaringene på sammenhengen mellom inntekt og helse De folkehelsepolitiske målene på inntektsområdet er: Redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Bekjempe fattigdom Sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle Følgende sektorer og fagetater er involvert i arbeidet med å rapportere på indikatorer innenfor dette målområdet: Finansdepartementet Statistisk sentralbyrå Arbeidsdepartementet Helsedirektoratet Alle indikatorer på inntektsområdet er oppdatert i forhold til fjorårets rapport. Også i år har vi, for sammenlikningens skyld, tatt med internasjonale tall for de fleste av indikatorene på to av målområdene (redusere økonomiske forskjeller i befolkningen og bekjempe fattigdom). 15

16 1.2 Delmål: Redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Det finnes en rekke ulike måter å måle inntektsforskjeller på, og det er ikke gitt at alle disse vil vise identisk utvikling over tid. Av den grunn presenterer vi her tre ulikhetsmål som gir et mer utfyllende bilde på utviklingen i inntektsulikhet i samfunnet. Gini-koeffisienten S80/S20 P90/P10 I henhold til offisiell inntektsstatistikk benytter vi inntekt etter skatt som inntektsmål. Dette begrepet omfatter de fleste kontante inntekter husholdningene mottar (summen av alle yrkesinntekter, kapitalinntekter og diverse stønader, fratrukket skatt). Det er husholdningen som blir ansett som den beste enhet til å belyse økonomiske levekår, det vil si alle personer som en antar inngår i et økonomisk felleskap. For å kunne sammenlikne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, må husholdningsinntektene korrigeres ved hjelp av såkalte forbruksvekter. Det finnes flere slike vekter, og det er ikke enighet om hvilke vekter som best egner seg til å foreta slike korreksjoner av husholdningsinntektene. Her benytter vi samme forbruksvekter (ekvivalensskala) som det EU nå opererer med, og som i dag er de som brukes mest i Europa. I et levekårsperspektiv er det individet som er den beste telleenhet, ikke husholdningen. Den korrigerte husholdningsinntekten blir derfor tillagt hver enkelt person i samme husholdning, det vil si at alle personer i samme husholdning vil ha samme inntekt etter skatt per forbruksenhet. Studentpopulasjonen er her utelatt fra indikatorene som angår inntektsfordeling og lavinntektsandeler. For indikatorene på inntektsulikhet (Gini-koeffisienten, S80/S20 og P90/P10) spiller ikke dette noen vesentlig rolle for resultatet, mens bildet endres noe for indikatorene for lavinntektsandeler når studentene utelates. Det er imidlertid gode grunner til ikke å inkludere studenter i lavinntektsgruppen, blant andre den at studielån her ikke regnes som inntekt. Gratis og subsidierte offentlige velferdstjenester bidrar til å redusere forskjellene, men dette kommer ikke frem i tradisjonelle fordelingsanalyser. Det er stor forskjell på å ha en gitt kontantinntekt i et land der mange slike velferdstjenester er gratis, som i Norge, og å ha den samme inntekten i et land der slike tjenester må kjøpes i private markeder. Derfor kan verdien av gratis og subsidierte offentlige tjenester ses som inntekter husholdningene mottar. For husholdninger med lav inntekt utgjør verdien av offentlige tjenester en prosentvis større del av inntekten, og offentlige tjenester virker derfor utjevnende. Utjevnings effekten av offentlige tjenester inngår ikke i tradisjonelle fordelingsanalyser. Mange studier forsøker imidlertid å måle verdien av slike tjenester. OECD finner at Gini-koeffisienten for Norge i 2007 faller med 20 prosent når en inkluderer verdien av offentlige tjenester i et utvidet inntektsbegrep (13). En innvending mot å inkludere offentlige tjenester i inntektsbegrepet kan være at behovene for bl.a. helsetjenester er ulike. Når verdien av offentlige tjenester legges til inntekten, blir for eksempel eldre tilordnet en relativt stor utvidet inntekt, og derfor fremstår som mer velstående fordi de er sykere og mottar mer helsetjenester. I en studie av Aaberge m.fl. er det derfor korrigert for at behovet for ulike kommunale tjenester er ulikt fordelt i befolkningen (14). Forskerne beregner et minimumsnivå for verdien av barnehage, skole og helsetjenester for ulike grupper (blant annet ulike aldersgrupper), og tilordner deretter husholdningene en utvidet inntekt av slike tjenester dersom husholdningene mottar tjenester ut 16

17 over dette minimumsnivået. Denne studien finner at offentlige tjenester reduserer inntektsforskjellene i Norge, målt ved Gini-koeffisienten, med om lag 7 8 prosent. Justering av indikatorer for inntektsfordeling etter verdien av offentlige tjenester er således komplisert, og det er ikke gjort noe forsøk på slike justeringer i det følgende. Særlig i forbindelse med internasjonale sammenlikninger er det likevel verdt å huske på at også velferdstjenester bidrar til sosial utjevning (13). I tillegg til verdien av de offentlige tjenestene er det også andre komponenter som bør inngå i et utvidet inntektsbegrep, men som ikke inngår i det inntektsbegrepet som benyttes her. I henhold til internasjonale retningslinjer (15) omfatter dette: Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (16). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten ville hatt en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (17;18). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc Gini-koeffisienten Gini-koeffisienten er det mest brukte inntektsulikhetsmålet. Dette ulikhetsmålet varierer fra 0 til 1. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikheten. Gini-koeffisienten tar utgangspunkt i forholdet mellom kumulativ andel av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. En av fordelene ved Gini-koeffisienten er at den responderer på endringer i alle delene av fordelingen. Men dette kan også være et problem. Gini-koeffisienten kan for eksempel bli sterkt påvirket av ekstremverdier som noen få enkeltpersoner med svært høye inntekter. Gini-koeffisienten oppdateres årlig. Utviklingen i inntektsulikhet i Norge ble på 2000-tallet sterkt påvirket av utviklingen i aksjeutbytte som en følge av endringer i skattereglene. I 2001 førte nye regler til at mange aksjonærer unnlot å ta ut utbytte. Skatteskjerpelsen ble imidlertid opphevet allerede året etter, og utbyttene økte betydelig i årene I 2006 gjorde nye skatteregler det igjen mindre lønnsomt å ta ut utbytte. Konsekvensen var en betydelig nedgang i aksjeutbytte og mindre inntektsforskjeller. Bortsett fra disse utslagene har Gini-koeffisienten stort sett økt i perioden 1986 til 2005, men flatet ut noe og kanskje til og med gått litt ned de siste par årene. Gini-koeffisienten ligger nå på om lag samme nivå som på midten av 1990-tallet. Så langt har vi bare sett på årlig husholdningsinntekt. Det er også mulig å utvide observasjonstiden til flere år. Som figur 1.2 viser, vil en utvidelse av observasjonstiden fra ett år til for eksempel tre år, ikke føre til vesentlige endringer når det gjelder å beskrive trender i ulikhet over tid. Inntektsforskjellene vil likevel generelt bli noe mindre ved en slik utvidelse av observasjonsperioden, på grunn av at noen personer flytter på seg i fordelingen over tid og da gjerne oppover i fordelingen (inntektsmobilitet). I tillegg vil det være noen personer som i ett enkelt år kan ha en betydelig inntektsøkning. Dette var for eksempel tilfelle i årene 2002 til 2005, da noen få personer mottok svært store aksjeutbytter. 17

18 Skatte- og overføringssystemenes betydning for fordelingen 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Inntekt før skatt og overføringer Inntekt etter overføringer Inntekt etter skatt og overføringer Figuren viser ulikhet målt ved Gini-koeffisienten før og etter skatter og overføringer. En høy Ginikoeffesient betyr høy grad av ulikhet. Målt ved denne indikatoren reduseres ulikhetene med om lag 30 pst. som følge av offentlige overføringer og om lag 10 pst. som følge av skattesystemet. Et 40 pst. fall i Gini-koeffisienten innebærer like mye omfordeling som om man skattla hver persons inntekt med 40 pst. og deretter fordelte disse skatteinntektene ut likt til alle. Dette viser at skatter og overføringer har en betydelig omfordelende effekt i Norge, selv om man ikke kan trekke den slutningen at inntektsforskjellene ville vært 40 pst. høyere uten skatter og overføringer. 18

19 Figur 1.1 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), studenter ekskludert (Kilde: SSB) 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Figur 1.2 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten. Perioden Treårsinntekter og årlig inntekt. Inntekt etter skatt per forbruksenhet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0, Årlige tall Treårsinntekter 19

20 1.2.2 S80/S20 S80/S20 viser forholdet mellom den samlede inntekten til den rikeste femtedelen av befolkningen, og den samlede inntekten til den fattigste femtedelen av befolkningen. Hvis S80/S20 for eksempel er 2, betyr det at de rikeste (samlet sett) tjener dobbelt så mye som de fattigste (samlet sett). Dersom alle hadde tjent like mye, ville S80/S20 vært 1. En av fordelene med dette ulikhetsmålet er at det er relativt lett for folk flest å forholde seg til det og det er mindre teknisk enn for eksempel Gini-koeffisienten. Men, på samme måte som for Gini-koeffisienten, påvirkes også S80/S20 sterkt av ekstremobservasjoner i toppen av fordelingen. Det må også påpekes at dette målet ikke tar hensyn til endringer i ulikhet som finner sted innen de 60 prosentene av befolkningen som befinner seg i midtre delen av fordelingen (dvs. de med inntekter høyere enn laveste femdelen av befolkningen og med lavere inntekt enn femdelen med aller høyeste inntekt). S80/S20 oppdateres årlig. Figur 1.3 viser at gjennomsnittsinntekten til femdelen med høyest inntekt var 3,4 ganger så høy som gjennomsnittsinntekten til femdelen med lavest inntekt i Noen år tidligere, i 2005, var inntektsforskjellen mellom de to gruppene hele 4,5. Reduksjonen i ulikhet de siste årene har sammenheng med endringene i beskatningen av aksjeutbytte som er omtalt ovenfor P90/P10 P90/P10 viser forhold mellom inntekten til den personen som har en inntekt høyere enn 90 prosent av befolkningen (P90) og den personen som har en inntekt lavere enn 90 prosent av befolkningen (P10). Hvis man tenker seg at alle personinntekter i landet sorteres og stilles opp etter størrelse, er P90 den inntekten som ligger nøyaktig på 90-prosentslinjen, mens P10 er den inntekten som ligger nøyaktig på 10-prosentslinjen. P90/P10 ekskluderer alle andre inntekter enn disse to. Figur 1.3 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved S80/S20. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), studenter ekskludert Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010

Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010 IS-1856 Heftets tittel: Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports 2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Rapport IS-2776. Folkehelsepolitisk rapport 2015. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Rapport IS-2776. Folkehelsepolitisk rapport 2015. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Rapport IS-2776 Folkehelsepolitisk rapport 2015 Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Publikasjonens tittel: Folkehelsepolitisk rapport 2015 Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer