Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010
|
|
- Kathrine Eggen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010 IS-1856
2 Heftets tittel: Utgitt: Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller: Folkehelsepolitisk rapport 2010 Bestillingsnummer: IS 1856 ISBN nummer Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Divisjon folkehelse og levekår Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Telefon: Faks: Heftet kan bestilles hos: Produksjon: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen E-post: trykksak@helsedir.no Telefon: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS Gruppen AS Rapporten er produsert i 1000 eksemplarer, i en Svanemerket produksjon, innmaten på 130 g Soporset og omslaget på 250 g Soporset.
3 Forord fra helsedirektøren Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Strategien legger et gradientperspektiv til grunn; helse følger bestemte sosioøkonomiske mønstre; jo høyere sosioøkonomisk status jo bedre helse. Et av Helsedirektoratets langsiktige mål på folkehelseområdet er å redusere sosiale helseforskjeller. Dette innebærer økt fokus på de påvirkningsfaktorer som bidrar til helse og helseforskjeller. Fordeling av økonomiske ressurser i et samfunn er avgjørende. Norge har tradisjonelt hatt små inntektsforskjeller sammenlignet med andre land. Et progressivt skattesystem, sjenerøse overføringsmekanismer, og en sammenpresset lønnsstruktur er med på å forklare dette. I Norge har den økonomiske fordelingspolitikken blitt satt på dagsorden gjennom utnevnelsen av Fordelingsutvalget og påfølgende NOU 2009:10. Her løftes helse fram som et tileggsargument for en mer egalitær ressursfordeling, og helse blir trukket fram som et viktig perspektiv i den økonomiske fordelingspolitikken. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan ivareta hensynet til helse i alt vi gjør (Health in all policies). På samme måte må vi i helsesektoren i større grad forstå og anerkjenne den betydning andre sektorer har for helse og fordeling av helse. Et annet område som har stor betydning for helse er deltagelse i arbeidslivet. Det er en økende helsemessig polarisering mellom yrkesaktive og yrkespassive. Utstøtingen fra arbeidslivet skyldes blant annet helsemessige forhold; det er de sykeste som naturlig nok ikke mestrer jobben. Denne rapporten viser at helsebelastende faktorer i arbeidslivet er sosialt skjevfordelt. Og vi ser at utstøtingen er sosialt skjevfordelt; med utdanningsnivå som en viktig forklaringsfaktor. Jo høyere utdanning jo mer sannsynlig er det at kontakten til arbeidslivet opprettholdes ved sykdom, og høyere sannsynlighet er det for friskmelding og tilbakeføring til arbeid. Dette gjør særlig et samfunnstrekk bekymringsfullt nemlig det høye antallet ungdom som ikke fullfører videregående skole. Om lag 5 % av arbeidsmarkedet består av arbeidsplasser som ikke stiller krav til formalkompetanse utover grunnskole. Utdanning er derfor inngangsnøkkelen til arbeidslivet; og de goder som følger av det å ha en jobb. Dette er nok igjen et eksempel på hvordan målene i flere sektorer utdanningsmyndighetenes mål om å redusere frafall i videregående skole, og arbeidsmarkedsmyndighetenes mål om flere i arbeid og færre på trygd er sammenfallende 3
4 med helsesektorens mål om å redusere sosiale helseforskjeller. Det er i løpet at 2009 gjort en rekke grep for å forebygge frafall fra videregående opplæring. Evalueringer viser at tidlig intervensjon er viktig; allerede i barnehagen bør man gå inn med tiltak for å sikre at alle barn stiller noenlunde likt ved skolestart. Her kan skolehelsetjensten være en medspiller og bidra til at de barn som trenger ekstra tilrettelegging fanges opp. Skolen har en stor utfordring i å sørge for at alle barn tilegner seg de nødvendige grunnleggende ferdigheter. Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende skolemiljø. Igjen henger våre mål sammen med skolesektorens mål. Gjennom godt tverrsektorielt samarbeid kan vi sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge i dette landet og bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Levekårene styrer vår livsstil. Det er til dels store sosiale forskjeller i helsevaner; hva vi spiser, hvor fysisk aktive vi er og ikke minst hvem i befolkningen som røyker. FN og WHO har satt sykdom forårsaket av livsstil, såkalte ikke smittsomme sykdommer på agendaen. Nylig arrangerte Norge en konferanse for de europeiske medlemslandene i WHO for å drøfte hvilken betydning omfanget av ikke smittsomme sykdommer har for vekst og utvikling i samfunnet. Byrden av ikke smittsomme sykdommer er ikke jevnt fordelt landene imellom eller innad i hvert land. Dette er en sykdomsutvikling som utgjør en alvorlig trussel mot velstandsutvikling og økonomisk vekst. Samtidig har fordeling av velstand og ressurser stor betydning for framveksten av sykdom forårsaket av levevaner. Det er mye som tyder på at en jevnere fordeling av ressurser betyr bedre helse for alle også de som har god helse fra før. Forskning på sosial ulikhet i helse har vist at strukturelle tiltak og strukturelle ordninger er avgjørende for å redusere helseforskjeller. Målrettede tiltak overfor sårbare grupper er også nødvendig, men alene treffer de bare enkelt deler i den sosioøkonomiske fordelingen, og ofte retter de seg mot et gitt problem snarere enn dets grunnleggende årsaker. Ordninger som baserer seg på en form for behovsprøving kan virke stigmatiserende og skape avmakt, og dermed virke mot sin hensikt. I arbeidet med å redusere helseforskjeller er det derfor viktig å finne den mest hensiktsmessige balanse mellom de brede befolkningsrettede tiltakene og en mer målrettede innsats overfor svake grupper. 4
5 I kjølvannet av finanskrisen ser vi at en rekke europeiske land ser seg nødt til å stramme inn i sine velferdsordninger. Fra et helseståsted er det bekymringsfullt. Vi har et velferdssystem som er sjenerøst, som bidrar til like muligheter til grunnleggende goder som skole og helsetjenester, og som har systemer for inntektssikring og bolig for de som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Disse grunnleggende ordningene gjør at Norge har relativt små sosiale helseforskjeller sammenlignet med andre land. Dette er ordninger vi må slå ring om i tider som dette; for god helse og gode liv for alle. 5
6 Innhold Forord Fra Helsedirektøren 3 innledning inntekt inntekt og helse delmål: redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Gini-koeffisienten s80/s P90/P internasjonale sammenligninger av inntektsulikhet delmål: Bekjempe fattigdom andel med vedvarende lavinntekt, eus og oecds metoder andel med vedvarende lavinntekt i 3 av 4 år delmål: sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle andel som syns det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes andel med to eller flere betalingsproblemer andel som ikke har råd til minst to av tre goder sektorenes rapportering av tiltak for å nå målet om å redusere økonomiske forskjeller redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Bekjempe fattigdom sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle oppvekst oppvekst og helse delmål: Full barnehagedekning og reduserte sosiale forskjeller i barnehagebruk dekningsgrad i barnehagen i ulike aldersgrupper andel kommuner med ulike moderasjonsordninger Minoritetsspråklige barn andel barnehageansatte med pedagogisk utdanning delmål: redusert andel barn som møter til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter 40 6
7 2.4 delmål: redusert andel elever som går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter Mestringsnivå på åttende trinn Mestringsnivå på niende trinn Grunnskolepoeng etter tiende trinn delmål: redusert andel elever som ikke fullfører videregående opplæring sluttet i eller ikke bestått videregående utdanning Fullført videregående opplæring med kompetanse på lavere nivå standpunktkarakterer delmål: økt tilgjengelighet til skolehelsetjenester delmål: tidlig identifisering og oppfølging av barn i risikogrupper delmål: redusere sosiale forskjeller i barn og unges organisasjons- og kulturdeltakelse sektorenes rapportering av tiltak for å nå målet om å gi alle barn like muligheter til utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi, utdanning og etnisk og geografisk tilhørighet Full barnehagedekning og redusert sosial ulikhet i barnehagebruk redusert andel elever som møter til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter redusert andel elever som går ut av grunnutdanningen med svake grunnleggende ferdigheter redusert andel elever som ikke fullfører videregående opplæring økt tilgjengelighet til skolehelsetjenester tidlig identifisering og oppfølging av barn i risikogrupper redusere sosiale forskjeller i barn og unges organisasjons- og kulturdeltagelse arbeid arbeid og helse delmål: et mer inkluderende arbeidsliv sykefravær etter yrkesgruppe arbeidsledighet delmål: sunnere arbeidsmiljøer indikator: arbeidsmiljøeksponering etter utdanning sektorenes rapportering av tiltak for å nå målet om et inkluderende arbeidsliv og sunne arbeidsmiljøer et mer inkluderende arbeidsliv sunnere arbeidsmiljøer 73 7
8 4. helseatferd Helseatferd og helse delmål: reduserte sosiale forskjeller i kosthold Frukt og grønt sukker og søtsaker amming overvekt og fedme delmål: reduserte sosiale forskjeller i fysisk aktivitet Fysisk aktivitet blant ungdom Fysisk aktivitet blant voksne delmål: reduserte sosiale forskjeller i røyking røyking blant ungdom snusbruk blant ungdom røyking blant voksne snusbruk blant voksne Passiv røyking delmål: reduserte sosiale helseforskjeller i annen helseatferd rusmiddelbruk Beruselse og alkoholforbruk blant ungdom alkoholkonsum i den voksne befolkningen Beruselsesdrikking blant voksne narkotikabruk sektorenes rapportering av tiltak for å nå målet om reduserte sosiale forskjeller i helseatferd helsetjenester Helsetjenester og helse sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester Utviklingsbehov på innsatsområdet Helsetjenester sektorens rapportering på tiltak for å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester sosialinkludering levekår og helse delmål: redusert andel voksne med svake grunnleggende ferdigheter fra skolen Grunnskoleopplæring for voksne Voksne i videregående opplæring opplæring i kriminalomsorgen 108 8
9 6.3 delmål: Gi flere muligheter til å komme i arbeid Personer med redusert arbeidsevne innvandrere deltakere i kvalifiseringsprogrammet delmål: avskaffe bostedsløshet antall husstander i midlertidige botilbud mer enn tre måneder antall husleiekontrakter på ett år eller kortere antall bostedsløse delmål: Bedret tilgjengelighet til og styrking av helse- og omsorgstjenester for utsatte grupper Ventetid på tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk avtaleplasser med tverrfaglig spesialisert behandling og HelFo Pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling med individuell plan delmål: reduserte levekårsforskjeller mellom geografiske områder indikatorforslag: det er ikke etablert indikator på dette målområdet indikatorforslag: resultater grunnskolepoeng (kunnskapsløftet) i Groruddalen, sammenlignet med resultater grunnskolepoeng i oslo kommune indikatorforslag: registrert arbeidsledighet ved nav kontorene i Groruddalen og for oslo kommune totalt sektorenes rapportering av tiltak for å nå målet om bedre levekår for de vanskeligst stilte redusert andel voksne med svake grunnleggende ferdigheter fra skolen Gi flere mulighet til å komme i arbeid avskaffe bostedsløshet Bedret tilgjengelighet til og styrking av helse- og omsorgstjenestene for utsatte grupper redusere levekårsforskjeller mellom geografiske områder 132 referanser 136 9
10
11 Innledning Dette er Helsedirektoratets andre rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Den første rapporten kom i Rapporten er et resultat av et tverrsektorielt samarbeid om oppfølging av St.meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Strategien tar utgangspunkt i de samfunnsområder som former og fordeler vår helse; oppvekst og barndom, arbeid og inntekt, helseatferd og helsetjenester samt sosial inkludering. Strategien legger et gradientperspektiv til grunn. Dette innebærer at helse og fordeling av helse er noe som angår oss alle; jo høyere vi befinner oss på den sosiale rangstigen i form av enten inntekt, yrke eller utdanning jo bedre helse har vi. Hvordan helsen fordeles i samfunnet henger dermed tett sammen med hvordan øvrige ressurser er fordelt. Derfor er det helsepolitisk relevant å følge med på hvordan inntekt fordeles, i hvilken grad skolen klarer å gi alle elever gode grunnleggende ferdigheter, at NAV når målet om flere i arbeid og aktivitet, at alle får mulighet til å foreta sunne valg og etablere gode helsevaner, at helsetjenesten gir hjelp etter behov, og at sårbare grupper i mest mulig grad inkluderes og deltar i vårt samfunn. Alt dette bidrar til god helse og en jevnere fordelig av helse. Rapporten består av en indikatorrapportering og en tiltaksrapportering. Indikatorene er utviklet med utgangspunkt i de målene som ble satt i stortingsmelding 20 for 6 sentrale innsatsområder; inntekt, oppvekst, arbeid, helseatferd, helsetjenester og sosial inkludering. Rapporten følger denne inndelingen. I tillegg kommer sektorenes egenrapportering på sentrale tiltak og strategier for å nå de målene som er satt. Denne delen kommer til slutt i hvert kapittel. Årets rapport vil ikke skille seg vesentlig fra fjorårets rapport. De indikatorene som er med vil nødvendigvis ikke variere mye fra ett år til ett annet men på sikt vil de kunne gi oss et bilde av en mer langsiktig trend. I år presenterer vi tall på sykefravær og arbeidsledighet fordelt etter yrkesgrupper, i tillegg har vi på noen områder innhentet tall fra andre land; enten fordi vi mangler egen statistikk eller fordi vi ønsker å vise status i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. 11
12 Følgende sektorer har levert bidrag til årets rapport: Innsatsområde Inntekt Oppvekst Arbeid Helseatferd Helsetjenester Sosial inkludering Sammensetning Finansdepartementet Statistisk sentralbyrå (SSB) Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet Kulturdepartementet Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Arbeids og velferdsdirektoratet Direktoratet for Arbeidstilsynet Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Justisdepartementet / Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) Utdanningsdirektoratet Arbeids og velferdsdirektoratet Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Husbanken Vox Helsedirektoratet 12
13 Sammendrag Helseulikheter speiler sosiale forskjeller i levekår og levevaner. En viktig helsedeterminant er inntekt, og inntektsfordeling. Gjennom kombinasjonen av et progressivt skattesystem og øvrige omfordelingsmekanismer i våre velferdsordninger, kommer Norge relativt bra ut med tanke på inntekstfordeling målt ved den såkalte GINI koeffisienten, sammenlignet med andre europeiske land (fig. 5.1). Denne indikatoren vil være nokså stabil fra år til år. Inntektsfordeling henger sammen med et lands skattesystem, men også andre omfordelingsmekanismer spiller inn. I Inntektskapittelet viser vi i tilegg hvilken betydning offentlige overføringer har for inntektsfordeling og utjevning, og viser at denne type overføringer har en betydelig omfordelende effekt (tabell 1.2). Barns oppvekst og skolegang er viktige områder for å fremme sosial utjevning. Norge har høy barnehagedekning; i 2009 var dekningsprosent på 88,5 prosent. For 5 åringene var dekningsprosenten på hele 95 prosent (fig. 2.1). Også andelen minoritetsspråklige barn er høy, særlig i aldersgruppen 3 5 år (tabell 2.1). De sosiale forskjellene i barnhagebruk er derfor ikke store. Med så høy barnehagedekning er det viktig at barnehagene holder høy faglig kvalitet. Vi har derfor i årets rapport lagt inn en indikator som sier noe om andel barnehageansatte med pedagogisk utdanning, og i 2009 hadde 35,4 prosent av de ansatte en pedagogisk fagbakgrunn. Resultater og gjennomstrømming for elever i den norske skolen, påvirkes i stor grad av foreldrenes utdanningsbakgrunn. Skolen har som mål å sikre at alle elever går ut av skolen med grunnleggende ferdigheter og bidra til sosial utjevning i læring. Frafallet i videregående skole er høyt og det er sosialt skjevfordelt. Viktige grep og tiltak er iverksatt i løpet 2009 for å sikre at flere elever fullfører videregående skole. Det er en svak økning i antall voksne som fullfører videregående skole, men her er det store fylkesvise variasjoner (tabell 6.2). I årets rapport har vi for første gang med tall fra NAV. Vi kan presenter tall som viser andel langtidssykemeldte som er i arbeid ett år etter, fordelt på yrkesgrupper (fig. 3.2). Figuren viser at over halvparten av de som har hatt lengre arbeidsfravær pga sykdom er tilbake i jobb ett år etter. Men det er til dels store forskjeller mellom de ulike yrkesgruppene; servicepersonell, renholdere og ufaglærte har mindre sannsynlighet for å komme tilbake til arbeid etter langtidssykefravær enn for eksempel ledere og yrker som krever høyere universitetsutdanning (fig. 3.3). Deltagelse i arbeidslivet bidrar til økt sosial inkludering, mindre fattigdom og bedre helse. Et sentralt tiltak for å motvirke fattigdom og øke inkluderingen på arbeidsmarkedet er Kvalifiseringsprogrammet som forvaltes av NAV. Ordningen var landsdekkende fra 1.januar I innfasingssperioden fra har søkingen til programmet økt jevnt og trutt, og passerte søknader våren 2010 (fig. 6.1). Det er ennå for tidlig å si noe om fullføringsgrad og resultater. 13
14 De fleste arbeidsplasser i Norge er sunne og tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at det har vært en reduksjon i helseskadelig eksponering i arbeidslivet i perioden (fig. 3.4). I rapporten viser vi hvordan arbeidsmiljøeksponering fordeler seg etter utdanningsnivå, og bortsett fra nedbemanning og omorganisering, er det de laveste utdanningsgruppene som også er mest utsatt for eksponering i arbeidslivet. Arbeidstilsynets økende bruk av tilsyn (tabell 3.1) og prioritering av tilsyn overfor risikoutsatte bransjer og sektorer, vil kunne bidra til sunnere arbeidsmiljø for alle. Sosial ulikhet i helserelatert atferd bidrar til sosial ulikhet i helse. Hva vi spiser, hvor aktive vi er og i hvilken grad vi bruker tobakksvarer, følger tydelige sosioøkonomiske mønstre. Det er særlig blant de som røyker daglig vi ser de største sosiale forskjellene; mer enn 3 ganger så mange med grunnskole som høyeste utdanning røyker sammenlignet med dem med universitets og høgskoleutdanning (fig. 4.7). Når det gjelder bruken av snus er bildet noe annerledes der viser tall fra 2009 at det er personer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå som snuser mest (fig. 4.8). Helsemyndighetene ønsker å legge til rette for at det skal bli enkelt å foreta sunne valg. Ved hjelp av strukturelle virkemidler som tilgjengelighet og pris ønsker man å påvirke helseatferden i befolkningen. For å bidra til økt fysisk aktivitet vil et viktig strukturelt tiltak være utbygging av gang og sykkelstier der folk bor og arbeider. Figur 4.9 viser en svak økning i utbygging av gang og sykkelstier i perioden , men det er store fylkesvise forskjeller. Helsetjenestens bidrag til utjevning av sosiale helseforskjeller handler i stor grad om å yte likeverdige tjenester til hele befolkningen. Det er fremdeles behov for mer kunnskap om sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester og hva som eventuelt bidrar til eller motvirker slike forskjeller. Det ligger et stort potensial for å studere eventuelle forskjeller i helsetjenestebruk og pasientløp i tall fra Norsk pasientregister som fra 15.april 2009 ble gjort personidentifiserbart. De norske studiene som nylig er gjort på feltet antyder en sosial skjevfordeling i bruk av helsetjenester hvor de med høyere utdanning i større grad får behandling i spesialisthelsetjenesten. Forskjeller i bruk av helsetjenester kan ikke studeres uten at man ser på ulikhet i behov for helsehjelp. Målet er at tjenestene ytes etter behov og er universelt tilgjengelige. Tall fra Eurostat viser andelen av befolkningen i ulike land som mener at de har et udekket behov for helsetjenester fordi tjenesten er for dyr (fig. 5.1). Her ligger Norge og de andre nordiske landene langt under gjennomsnittet for EU landene, noe som antyder at de norske helsetjenestene er godt tilgjenglig for de fleste av oss. Samtidig er det er mål å nå flere utsatte grupper med behov for helsetjenester. Rapporten har derfor med indikatorer som viser ventetid på tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TBS). Figur 6.2 viser store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Ventetiden har økt noe totalt sett, men det handler i stor grad om at flere søkes 14
15 inn til dette behandlingstilbudet. Siste del av rapporten tar utgangspunkt i utsatte grupper og tiltak for å bedre levekårene for disse gruppene; gjennom skolegang, arbeidsdeltakelse, boligtiltak og tilgjengelige helse og omsorgstjenester. Stadig fler voksne får hjelp til å sluttføre videregående opplæring i kriminalomsorgen. Utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler er vesentlig lavere enn i voksenbefolkningen for øvrig. Gode muligheter for opplæring i kriminalomsorgen også innenfor yrkesfagene bidrar til å jevne ut denne utdanningsforskjellen. Utsatte grupper kan oppleve problemer med å få innpass i boligmarkedet. Mangel på en stabil og trygg bolig bidrar til å forsterke allerede vanskelige levekår og dårlig helse. Husbanken har i 2009 hatt fokus på økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. To sentrale virkemidler er ny bostøtteordning og økt satsing på utleieboliger til vanskeligstilte. De levekårsfaktorene som påvirker helsen kan også være geografisk skjevfordelt. Groruddalssatsingen i Oslo er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune hvor målet er å redusere de sosiale forskjellen i Oslo. Satsingen prioriterer tiltak rettet mot barn og unge for blant annet å bidra til økt gjennomstrømming og gode resultater i skolen. 10 klassinger ved skolene i Groruddalen ligger noe under gjennomsnittet for Oslo i grunnskolepoeng (tabell 6.9). Men her er det variasjon fra skole til skole. Enkelte skoler ligger over Oslo gjennomsnittet og utviklingen er positiv for flere av skolene. Tidlig intervensjon gjennom tiltakene gratis kjernetid i barnehagen og Språkløftet skal bidra til at flere gjennomfører et utdanningsløp. 15
16 16 1. INNTEKT
17 1.1 inntekt og helse Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Både for menn og kvinner men særlig for menn øker for eksempel dødeligheten i lavere inntektsgrupper. Økningen er størst nederst i inntektsfordelingen, og avtar gradvis oppover i inntektsklassene. En liknende sammenheng finner vi for de fleste tilgjengelige helsemål. Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse (Mackenbach et.al. 2005). For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom forskjellige former for helsefremmende forbruk. God økonomi bedrer tilgangen til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. I faglitteraturen kalles dette gjerne for kausalitet: det er en direkte årsaksforbindelse fra inntekt til helse. En annen forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse, er det som kalles helserelatert sosial mobilitet; dårligere helse medfører lavere inntekt. En arbeidstaker som av helsemessige grunner går over på uførepensjon, vil, slik uførepensjonsordningen er utformet, få lavere inntekt. En tredje forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse er at det kan finnes bakenforliggende, felles årsaker til begge. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavlønnsyrker. Det er da ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke påvirker begge faktorer. En fjerde forklaring på inntekt helsesammenhengen er den såkalte inntektsulikhetshypotesen. I følge denne hypotesen er inntektsulikhet i seg selv skadelig for folkehelsen, fordi det medfører mindre samhold og solidaritet, mer kriminalitet osv. Et samfunn med store inntektsulikheter vil i følge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller. Både internasjonalt og for Norges vedkommende finnes det evidens for alle disse forklaringene på sammenhengen mellom inntekt og helse, men det er vanskelig å slå fast deres relative betydning. Dette skyldes at forskningen på området i liten grad har sett på tidsdimensjonen og forholdet mellom inntekt og helse i et livsløpsperspektiv. De relativt få longitudinelle studiene (studier som følger individer over tid) av inntekt og helse som finnes (oppsummert i Benzeval og Judge 2001), tyder bl.a. på at inntekt over tid har større betydning for helse enn inntekt på et gitt tidspunkt inntektsnivå har større betydning enn inntektsendring vedvarende lavinntekt har større betydning enn lavinntektsepisoder inntektsnedgang har større betydning enn inntektsøkning Følgende sektorer og fagetater er involvert i arbeidet med å rapportere på tiltak og indikatorer innenfor dette målområdet: Finansdepartementet Statistisk sentralbyrå Arbeids og inkluderingsdepartementet Helsedirektoratet De folkehelsepolitiske målene på inntektsområdet er: Redusere økonomiske forskjeller i befolkningen Bekjempe fattigdom Sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle Alle indikatorer på inntektsområdet er oppdatert i forhold til fjorårets rapport. I tillegg har vi i år, for sammenlikningens skyld, tatt med internasjonale tall for de fleste av indikatorene på to av målområdene; Redusere økonomiske forskjeller og Bekjempe fattigdom. På det tredje målområdet Sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle er det i årets rapport for første gang presentert indikatorer. 17
18 1.2 delmål: redusere økonomiske ForskJeller i BeFolkningen Det finnes en rekke ulike metoder til å framstille inntektsforskjeller, og det er ikke gitt at alle ulikhetsmål vil vise identisk utvikling over tid. Av den grunn kan det være nyttig å velge mer enn bare ett ulikhetsmål når en skal tilordne indikatorer på inntektsforskjeller. Her presenteres tre ulikhetsmål som forventes å gi et utfyllende bilde på utviklingen i inntektsulikhet i samfunnet. Gini koeffisienten S80/S20 P90/P10 I tillegg til etableringen av indikatorer, må også inntektsbegrepet og populasjonen avklares. I henhold til offisiell inntektsstatistikk anbefales det å benytte inntekt etter skatt som inntektsmål. Dette begrepet omfatter de fleste kontante inntekter husholdningene mottar (summen av alle yrkesinntekter, kapitalinntekter og diverse stønader, fratrukket skatt). Det er husholdningen som blir ansett som den beste enhet til å belyse økonomiske levekår, det vil si alle personer som en antar inngår i et økonomisk felleskap. For å kunne sammenlikne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, må husholdningsinntektene korrigeres ved hjelp av såkalte forbruksvekter. Det finnes flere slike vekter, og det er ingen enighet om hvilke vekter som best egner seg til å foreta slike korrigereringer av husholdningsinntekter. I disse ulikhetsindikatorene benytter vi samme forbruksvekter (ekvivalensskala) som det EU nå opererer med, og som i dag er de som brukes mest i Europa. I et levekårsperspektiv er det individet som er den beste telleenhet, ikke husholdningen. Den korrigerte husholdningsinntekten blir derfor tillagt hver enkelt person i samme husholdning, det vil si at alle personer i samme husholdning vil ha samme inntekt etter skatt per forbruksenhet. Studentpopulasjonen er her utelatt fra indikatorene som angår inntektsfordeling og lavinntektsandeler. For indikatorene på inntektsulikhet (Gini koeffisienten, S80/S20 og P90/P10) spiller ikke dette noen vesentlig rolle for resultatet, mens bildet endres noe for indikatorene for lavinntektsandeler når studentene Figur 1.1 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), studenter ekskludert Kilde: SSB. 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,
19 utelates. Det er imidlertid gode grunner til ikke å inkludere studenter i lavinntektsgruppen, blant andre at studielån her ikke regnes som inntekt Gini-koeffisienten Gini koeffisienten er det mest brukte inntektsulikhetsmålet. Dette ulikhetsmålet varierer fra 0 til 1. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikheten. Gini koeffisienten tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. En av fordelene ved Gini koeffisienten er at den responderer på endringer i alle delene av fordelingen. Men dette kan også være et problem. Gini koeffisienten kan for eksempel bli sterkt påvirket av ekstremverdier. Dette gjelder for eksempel for noen få personer med svært høye inntekter. Gini koeffisienten oppdateres årlig. Utviklingen i inntektsulikhet i Norge har de siste årene blitt sterkt påvirket av utviklingen i aksjeutbytte som en følge av endringer i skattereglene. I 2001 førte nye regler til at mange aksjonærer unnlot å ta ut utbytte. Skatteskjerpelsen ble imidlertid opphevet allerede året etter, og utbyttene økte betydelig i årene I 2006 gjorde nye skatteregler det igjen mindre lønnsomt å ta ut utbytte. Konsekvensen var en betydelig nedgang i aksjeutbytte og mindre inntektsforskjeller. Bortsett fra disse utslagene, har Gini koeffisienten stort sett økt i perioden 1986 til 2005, men kanskje flatet noe ut eller gått litt ned de siste par årene. Gini koeffisienten ligger nå om lag på samme nivå som på midten av 1990 tallet S80/S20 S80/S20 viser forholdet mellom andelen av totalinntekten som de 20 prosentene av befolkningen med høyest inntekt mottar, og inntektsandelen til de 20 prosentene med lavest inntekt. Desto større dette forholdstallet er, desto større er inntektsforskjellene mellom de som ligger nederst og øverst i inntektsfordelingen. En av fordelene med dette ulikhetsmålet er at det er relativt lett for folk flest å forholde seg til det og det er mindre teknisk enn for eksempel Gini koeffisienten. Men, på samme måte som for Gini koeffisienten, påvirkes også S80/S20 sterkt av ekstremobservasjoner i toppen av fordelingen. Det må også påpekes Figur 1.2 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved S80/S20. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), studenter ekskludert Kilde: SSB. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,
20 at dette målet ikke tar hensyn til endringer i ulikhet som finner sted innen de 60 prosentene av befolkningen som befinner seg i midtre delen av fordelingen (dvs. de med inntekter høyere enn laveste femdelen av befolkningen og med lavere inntekt enn femdelen med aller høyeste inntekt). S80/S20 oppdateres årlig. Figur 1.2 viser at gjennomsnittsinntekten til femdelen med høyest inntekt var 3,4 ganger så høy som gjennomsnittsinntekten til femdelen med lavest inntekt i Noen år tidligere, i 2005, var inntektsforskjellen mellom de to gruppene hele 4,5. Reduksjonen i ulikhet de siste årene har sammenheng med endringene i beskatningen av aksjeutbytte som er omtalt ovenfor P90/P10 P90/P10 viser forholdstallet mellom inntekten til den personen som har en inntekt høyere enn 90 prosent av befolkningen (P90) og den personen som har en inntekt lavere enn 90 prosent av befolkningen (P10). Fordelen med denne indikatoren er at den ikke påvirkes av ekstremverdier i toppen og bunnen av fordelingen, siden inntektene til de 10 prosentene med høyest inntekt og inntektene til de 10 prosentene med lavest inntekt ikke får påvirke forholdstallet. Men dette betyr igjen at dette målet, i motsetning til de andre ulikhetsmålene, ikke fanger opp endringer i ulikheten som finner sted helt i toppen og bunnen av fordelingen. P90/P10 oppdateres årlig. Figur 1.3 viser at P90/P10 har vært forbausende stabilt i hele perioden Dette kan tolkes som at når vi registrerer at ulikheten har økt i årene fram til 2005, så skyldes dette at noen få personer (færre enn 10 % av befolkningen) må ha økt inntektene betraktelig mye mer enn resten av befolkningen. Som tidligere nevnt er en viktig forklaring på dette de store utbyttebetalingene mellom 2002 og I de ulikhetsindikatorene som så langt er benyttet, er det årlig husholdningsinntekt som ligger til grunn. Det er også mulig å utvide observasjonstiden til flere år. Som figur 1A.4 viser, vil en utvidelse av observasjonstiden fra ett år til for eksempel tre år, ikke føre til vesentlige endringer når det gjelder å beskrive trender i ulikhet over tid. Inntektsforskjellene vil likevel generelt bli noe mindre ved en slik Figur 1.3 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved P90/P10. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), studenter ekskludert Kilde: SSB. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,
21 Figur 1.4 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten. Perioden Treårsinntekter og årlig inntekt. Inntekt etter skatt per forbruksenhet. Kilde: SSB. 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 Årlige tall Treårs inntekter 0, utvidelse av observasjonsperioden, på grunn av at noen personer flytter på seg i fordelingen over tid og da gjerne oppover i fordelingen (inntektsmobilitet) Internasjonale sammenligninger av inntektsulikhet Sammenlignet med de fleste europeiske land er inntektsforskjellene i Norge små. Rangerer en landene etter størrelsen på Gini koeffisienten eller S80/S20, ligger alle de nordiske landene blant de landene der inntektsforskjellene er minst. Blant de landene der de økonomiske forskjellene er størst finner en blant annet flere land i Sør Europa, de baltiske statene samt Irland og Storbritannia. Figur 1.5 Inntektsfordelingen i en rekke europeiske land rangert etter Gini-koeffisienten. Inntektsåret Kilde: Eurostat. 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Slovenia Slovakia Sverige Tsjekkia Danmark Ungarn Norge Østerrike Finland Malta Island Belgia Frankrike Kypros Luxemburg Nederland Tyskland Irland Estland Spania Italia Polen Hellas Litauen Storbritannia Bulgaria Portugal Romania Latvia 21
22 Figur 1.6 Inntektsfordelingen i en rekke europeiske land rangert etter forholdet mellom S80 og S20. Inntektsåret Kilde: Eurostat. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Tsjekkia Slovenia Slovakia Sverige Danmark Ungarn Østerrike Norge Finland Island Malta Nederland Belgia Kypros Luxemburg Frankrike Irland Tyskland Estland Italia Polen Spania Storbritannia Hellas Litauen Portugal Bulgaria Romania Latvia 1.3 delmål: BekJempe Fattigdom Fattigdommen i Norge har ulike årsaker og forskjellige uttrykk, og lar seg ikke beskrive med ett enkelt tall. Andel i befolkningen som har en inntekt under et visst nivå av det generelle inntektsnivået i samfunnet er en forenklet, men allment akseptert indikator for å måle utviklingen av fattigdom. Lav inntekt er en viktig indikator på fattigdom, men også andre forhold er av vesentlig betydning for levekårene til den enkelte. I henhold til det som er vanlig praksis i de fleste europeiske land benyttes en relativ definisjon av lavinntekt. Dette betyr at lavinntekt defineres i forhold til hva som er det generelle eller typiske inntektsnivået i befolkningen. En vanlig metode har vært å definere alle personer med en husholdningsinntekt klart lavere enn dette nivået, for eksempel bare 50 % eller 60 % av middelinntekten i samfunnet, som tilhørende lavinntektsgruppen. Som et mål på middelinntekten blir nå hovedsaklig medianen benyttet, og ikke gjennomsnittet. For mange personer kan en tilstand med lavinntekt være relativt kortvarig, og uten at dette medfører vesentlige endringer i økonomisk levestandard. Det kan derfor oppfattes som en bedre indikator å se på forekomsten av lavinntekt over en periode på flere år. I det følgende forslår vi derfor å belyse forekomsten av vedvarende lavinntekt, etter ulike definisjoner. For bedre å få fram sensitiviteten vedrørende antakelser om husholdningenes stordriftsfordeler (valg av forbruksvekter), definerer vi lavinntekt både basert på EU skalaen og på den gamle OECD skalaen. Andel med vedvarende lavinntekt, 3 års periode, EUs metode Andel med vedvarende lavinntekt, 3 års periode, OECDs metode Andel med vedvarende lavinntekt i 3 av 4 år 22
23 Figur 1.7 Utviklingen i vedvarende lavinntekt Andel personer med inntekt etter skatt per forbruksenhet under 50 % (OECD) og 60 % (EU) av mediangjennomsnittet i perioden, studenter ekskludert. To ulike ekvivalensskalaer. Kilde: SSB ,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EUs metode OECDsmetode Andel med vedvarende lavinntekt, EUs og OECDs metoder Andel med vedvarende lavinntekt, 3 års periode, EUs metode: Andelen personer som i en treårsperiode tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig ekvivalentinntekt lavere enn 60 % av mediangjennomsnittet for hele befolkningen i samme periode. Inntekten justert ved hjelp av EUs ekvivalensskala. Andel med vedvarende lavinntekt, 3 årsperiode, OECDs metode: Andelen personer som i en treårsperiode tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig ekvivalentinntekt lavere enn 50 % av mediangjennomsnittet for hele befolkningen i samme periode. Inntekten justert ved hjelp av OECD ekvivalensskala. Figur 1.7 viser utviklingen i antall personer med vedvarende lavinntekt etter henholdsvis EUs og OECDs definisjoner. For begge definisjoner er andelene med vedvarende lavinntekt noe lavere enn den ville vært dersom vi så på årlig lavinntekt. Det synes dermed klart at noen personer av ulike årsaker bare har forbigående lave inntekter. Figuren viser en forsiktig reduksjon i andelen personer med vedvarende lavinntekt gjennom siste halvdel av 1990 tallet, både ut ifra OECDs og EUs definisjoner. Utviklingen på 2000 tallet er noe forskjellig for de to lavinntektsdefinisjonene. For EUs definisjon går utviklingen i andelen personer med vedvarende lavinntekt litt opp og ned, men er i hovedsak nokså stabil. For OECDs definisjon finner vi imidlertid en klar økning i tallet på personer med vedvarende lavinntekt fra 2000 og fram til 2004, og deretter på nytt en økning i årene etter Andel med vedvarende lavinntekt i 3 av 4 år Dette er andelen personer med en ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen i inneværende år og som også var under lavinntektsgrensen i 2 av de foregående 3 årene. Lavinntektsgrensen tilsvarende 50 % og 60 % av medianen justert ved hjelp av EUs ekvivalensskala. Tabell 1.1 viser hvor mange personer som var under lavinntektsgrensen i for eksempel 2008 og som samtidig hadde vært under lavinntektsgrensen i minst 2 av de 3 foregående årene, det vil si i perioden 2005 til Vi avgrenser oss her til kun å benytte EUs ekvivalensskala. 23
24 Tabell 1.1 Utviklingen i vedvarende lavinntekt. Andel personer med ekvivalentinntekt (EU-skala) under den årlige lavinntektsgrensen og som var under lavinntektsgrensen i minst 2 av de 3 foregående årene. Kilde: SSB % 60 % Antall observasjoner Alle personer eksklusive studenter ,9 6, ,9 6, ,7 5, ,9 6, ,8 5, ,0 5, ,0 5, Som tabellen viser, så hadde 5,4 prosent av befolkningen (det vil si de som tilhørte befolkningen i alle årene mellom 2005 og 2008) vedvarende lave inntekter, ifølge denne definisjonen. Vi får altså et noe lavere tall på vedvarende lavinntekt ved denne metoden, enn når vi definerer lavinntekt på bakgrunn av gjennomsnittsinntektene for en treårsperiode (se ovenfor). En av årsakene er at observasjonsperioden nå er ett år lengre (fire år), og at flere personer derfor har fått anledning til å forlate lavinntektsgruppen. Men det vil også ha betydning at denne definisjonen er noe «strengere» enn den som definerer lavinntekt i forhold til gjennomsnittsinntektene over en treårsperiode. Flere personer som ett år befinner seg i lavinntektsgruppen, kan neste år ha en inntekt like over lavinntektsgrensen. Disse vil da ikke lenger bli definert som kronisk fattige ifølge denne definisjonen. Men de samme personene kan likevel ha en gjennomsnittsinntekt over flere år som er så lav, at de ved bruk av den andre definisjonen på vedvarende lavinntekt likevel havner i lavinntektsgruppen. (Teoretisk sett så kan en selvsagt ha hatt en betydelig inntekt det ene året en ikke var i lavinntektsgruppen, men i praksis vil dette neppe være tilfelle for mange husholdninger). Alle indikatorene på lavinntekt benyttet her har sine styrker og svakheter. For eksempel kan de to første indikatorene i noen grad bli påvirket av at noen kan havne i lavinntektsgruppen på grunn av at de i ett av årene har en stor negativ inntekt, som påvirker gjennomsnittsinntekten. Den siste definisjonen fanger på sin side ikke opp personer som i noen av årene bare så vidt kan ha inntekter høyere enn den årlige lavinntektsgrensen. Disse personene blir dermed ikke lengre definert som tilhørende lavinntektsgruppen. En kan dermed si at de to definisjonene av permanent eller vedvarende lavinntekt på mange måter utfyller hverandre. Sammensetning av lavinntektsgruppen Sammensetningen av lavinntektsgruppen har en viss interesse her, blant annet fordi lavinntekt henger sammen med andre sosioøkonomiske forhold som også kan knyttes til helse og 24
25 sosiale helseforskjeller. Sammensetning varierer i stor grad med hvilken lavinntektsdefinisjon som benyttes. Ved bruk av EUs definisjon domineres gruppen med vedvarende lavinntekt av enslige eldre og aleneboende under 45 år (studenter utelatt). Til sammen utgjør disse to gruppene 37 prosent av alle med vedvarende lavinntekt, men bare 12 prosent i befolkningen som helhet. En annen stor gruppe er par med barn, der yngste barn er under 7 år, med en andel på 16 prosent. Småbarnsfamiliene er likevel ikke overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt når en benytter EUs lavinntektsdefinisjon, siden andelen i befolkningen som helhet er om lag 20 prosent. Når en benytter OECDs lavinntektsdefinisjon, som altså har en mye lavere lavinntektsgrense, så er det barnefamilier som utgjør den største andelen av lavinntektsgruppen. Nær 60 prosent av alle med vedvarende lavinntekt, var enten husholdninger bestående av par med barn eller enslige forsørgere. Derimot så finner vi nå svært få aleneboende eldre i lavinntektsgruppen. Dette skyldes at lavinntektsgrensen ifølge OECDs definisjon vil ligge klart lavere enn det som var gjennomsnittlig minstepensjon til aleneboende i samme periode. Internasjonale sammenligninger av vedvarende lavinntekt Det ser ut til å være en sammenheng mellom inntektsfordelingen i et land, og forekomsten av lavinntekt. De landene som har den jevneste inntektsfordelingen har også den laveste andelen personer med lavinntekt. Av figur 8 ser man at andelen personer med vedvarende lavinntekt i Norge ligger klart lavere enn i land med større ulikhet, som for eksempel Spania og Italia. Figur 1.8 Sammensetning av gruppen med vedvarende lavinntekt , og befolkningen i alt. Husholdningstyper (studenter utelatt). To ulike lavinntektsdefinisjoner. Prosent. Kilde: SSB % 80 % 60 % 40 % Andre husholdninger Enslige forsørgere Par med barn, 7 17 år Par med barn, 0 6 år Par uten barn, 65 år og eldre Par uten barn, år Par uten barn, under 45 år Aleneboende, 65 år og eldre Aleneboende, år Aleneboende, under 45 år 20 % 0 % OECD definisjon (50 %) EU definisjon (60 %) 25
26 Figur 1.9 Andelen personer med vedvarende lavinntekt i ulike europeiske land. Lavinntekt i inntektsåret 2006 og i minst to av de tre foregående år. Kilde: Eurostat Island Danmark Østerrike Norge Frankrike Belgia Finland Luxemburg Spania Estland Italia 1.4 delmål: sikre grunnleggende økonomisk trygghet For alle Det er vanskelig å gi noen presis definisjon av hva grunnleggende økonomisk trygghet innebærer. Trygghet er for det første en subjektiv størrelse, og følelsen av trygghet vil variere mellom personer med lik materiell levestandard. For det andre er grunnleggende økonomisk trygghet, i likhet med lavinntektsbegrepet, relativt til en kontekst og et miljø som vi ikke uten videre fanger opp med objektive, kvantitative indikatorer. Indikatorer på grunnleggende økonomisk trygghet må derfor basere seg på selvrapportering gjennom spørreskjemaundersøkelser. Andel som syns det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes Andel med to eller flere betalingsproblemer (husleie, boliglån, elektrisitet og kommunale avgifter eller andre lån) Andel som ikke har råd til minst to av tre goder (en ukes ferie, kjøtt eller fisk annenhver dag og/eller holde boligen varm) Felles for alle tre indikatorer er at de er hentet fra SSB 2010, som igjen bygger på Levekårsundersøkelsen og EU SILC. På grunn av korte tidsserier, presenterer vi i årets rapport bare tall for For alle tre indikatorene presenterer vi tall for ulike sosioøkonomiske grupper Andel som syns det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes Indikatoren er hentet fra SSB 2010 og bygger på tall fra Levekårsundersøkelsen og EU SILC. Den uttrykker hvor mange som svarte vanskelig eller svært vanskelig på spørsmålet: Tenk på den samlede inntekten til alle i husholdningen. Hvor lett eller vanskelig er det for dere å få endene til å møtes med denne inntekten? Det er kanskje ikke overraskende at såpass stor andel (50 %) av sosialhjelpsmottakere vurderer sin økonomiske situasjon som vanskelig, siden økonomiske problemer er en forutsetning for å motta sosialhjelp. Også blant andre økonomisk utsatte grupper er det en relativt høy andel som vurderer situasjonen som vanskelig: 26
27 Figur 1.10 Andel som syns det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, etter ulike sosioøkonomiske kjennetegn Prosent. Kilde: SSB Unge m/ lavinntekt (18 44) Eldre m/ lavinntekt (44 ) Alle m/ lavinntekt (18 ) Enslig forsørger Barnefamilie, 1. des Barnefamilie, 1. kvint. Par m/ barn Unge aleneboende ( 35 år) Alle aleneboende Sosialhjelpsmottakere Alderspensj. Alenebo. minstepensj. Andre minstepensj. Uføre Unge langtidssyke (16 44) Eldre langtidssyke (45 66) Langtidssyke (16 66) Alle enslige forsørgere (25 %), personer med vedvarende lavinntekt (19 %) og langtidssyke (29 %). I de to sistnevnte gruppene er det en tydelig forskjell mellom aldersgrupper, i retning av at de yngre vurderer situasjonen som vanskeligere enn de eldre i samme gruppe gjør Andel med to eller flere betalingsproblemer Denne indikatoren uttrykker andelen personer som for to eller flere spesifiserte typer betalingsforfall svarte bekreftende på at det i løpet av de siste 12 måneder hadde hendt at husholdningen hadde vært ute av stand til å betale. De spesifiserte utgiftene var husleie, boliglån, elektrisitet og kommunale avgifter eller andre lån. Også på denne indikatoren er sosialhjelpsmottakere blant de som har den høyeste andelen med økonomiske problemer. Men andelen er like høy eller litt høyere blant unge. Det er den samme tendensen til at yngre har større problemer enn eldre innenfor gruppen av langtidssyke på denne indikatoren som på den forrige. Ellers ser vi at utslagene jevnt over er mindre når det gjelder objektive (men selvrapporterte) betalingsproblemer, som når det gjelder subjektive vurderinger av den økonomiske situasjonen Andel som ikke har råd til minst to av tre goder For en bredere presentasjon av indikatorer på lavinntekt enn det som gis her, vises det til Prop. 1 S ( ) fra Arbeids og inkluderingsdepartementet, del 3: Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status. 27
28 Figur 1.11 Andel med to eller flere betalingsproblemer (husleie, boliglån, elektrisitet og kommunale avgifter eller andre lån), etter ulike sosioøkonomiske kjennetegn Prosent. Kilde: SSB Unge m/ lavinntekt (18 44) Eldre m/ lavinntekt (44 ) Alle m/ lavinntekt (18 ) Enslig forsørger Barnefamilie, 1. des Barnefamilie, 1. kvint. Par m/ barn Unge aleneboende ( 35 år) Alle aleneboende Sosialhjelpsmottakere Alderspensj. Alenebo. minstepensj. Andre minstepensj. Uføre Unge langtidssyke (16 44) Eldre langtidssyke (45 66) Langtidssyke (16 66) Alle Figur 1.12 Andel som ikke har råd til to av følgende tre goder: en ukes ferie; spise kjøtt eller fisk annenhver dag; holde boligen varm og Prosent. Kilde: SSB Unge m/ lavinntekt (18 44) Eldre m/ lavinntekt (44 ) Alle m/ lavinntekt (18 ) Enslig forsørger Barnefamilie, 1. des Barnefamilie, 1. kvint. Par m/ barn Unge aleneboende ( 35 år) Alle aleneboende Sosialhjelpsmottakere Alderspensj. Alenebo. minstepensj. Andre minstepensj. Uføre Unge langtidssyke (16 44) Eldre langtidssyke (45 66) Langtidssyke (16 66) Alle 28
Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010
Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2010 IS-1856 Heftets tittel: Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne
DetaljerFolkehelsepolitisk rapport 2012
Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsepolitisk rapport 2012 IS-2075 Heftets tittel: Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å redusere
DetaljerLavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper
Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland
DetaljerInternettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi
Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
Detaljer3. Aleneboendes inntektsutvikling
Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerOslo flest fattige og størst ulikhet
Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerRegjeringens innsats mot fattigdom
Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot
DetaljerBerit Otnes. Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) 2007/16 Rapporter Reports
2007/16 Rapporter Reports Berit Otnes Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter
DetaljerJon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports
2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien
DetaljerEt verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"
Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke
DetaljerInntekter og boligutgifter vokser i takt
Inntekter og boligutgifter vokser i takt En av fire norske husholdninger hadde høye boligutgifter i forhold til inntektene i 2008. Denne andelen har holdt seg nokså uendret de siste årene. Unge med lave
DetaljerLevekårsplan
Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg
Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerTemaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»
Orientering komite oppvekst 17.01.17 Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» 2017-2020 Temaplanens forankring Behandlet i kommunestyret 30.10.2012. Formannskapet
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerEt blikk på Kompetanse
«Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerKvinner og menn i Europa
Kvinner og menn i Europa ET STATISTISK PORTRETT 2017-utgave 1 Hjemme, på jobb, på skolen...... hvor store er forskjellene mellom Europas kvinner og menn? Denne digitalpublikasjonen Kvinner og menn i Europa
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerHøring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen
Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret
Detaljer5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig
Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde
DetaljerUlikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse
Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale
DetaljerHvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke
Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerLevekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak
Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
Detaljer5 Utdanning i SUF-området
5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
Detaljerfinnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum
Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk
DetaljerEducation at a Glance 2017: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
Detaljer9. Sosialhjelp blant unge
Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
DetaljerØkonomi og levekår for ulike grupper, 2005
2006/3 Rapporter Reports Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og
DetaljerGår økonomiske levekår i arv?
Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak
DetaljerØkonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. 2008
Rapporter 2009/1 Økonomi og levekår for ulike sgrupper. 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerLever de med tynn lommebok «over evne»?
Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerEducation at a Glance 2018: Sammendrag
Kvinner Menn Education at a Glance 2018: Sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land
DetaljerØkonomi og levekår for ulike grupper, 2006
2007/8 Rapporter Reports Økonomi og levekår for ulike grupper, 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerFattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse Fylkeslege Jan Vaage Fylkesmannens NAV-dag 2016 4.3.2016 Hva er problemet? Finnes det fattigdom i Norge? Har det konsekvenser
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I
Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerVold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad
Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven
Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven 5. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har tre ganger så høy sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med befolkningen generelt. Manglende yrkestilknytning
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
Detaljer5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet
Arne Andersen 5. En snau tredel av mottakerne av sosialhjelp er yrkesaktive i løpet av et. Mer enn halvparten har en tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkesaktive, mottakere av dagpenger eller under
DetaljerInntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk
Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger
DetaljerØKENDE ULIKHET I NORGE?
ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerHvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland
Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerFolkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Detaljerganske forskjellige i de to tilfellene.
Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerStatistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
Detaljer..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl
..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerTanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012
Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker
DetaljerSAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk
SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet
Detaljer