BARN OG UNGDOM PÅ FLUKT FORSTÅELSE OG HJELP «Å ha det bra der du er» FAGDAG MIGRASJON OG HELSE

Transkript

1 I BARN OG UNGDOM PÅ FLUKT FORSTÅELSE OG HJELP «Å ha det bra der du er» FAGDAG MIGRASJON OG HELSE Psykolog Trygve A Børve trygve@psytab.org 2 DISSE BARNA SOM KOMMER TIL OSS ER HISTORIEBÆRERE HVEM SKAL RYDDE I TANKENE DERES SKILLE DRØM FRA LØGN GODT FRA VONDT HISTORIE FRA FREMTID TILBYR VI EKTE VOKSNE GJEMMER VI OSS FOR DET UTÅLBARE SOM SPRENGER VÅR FORSTÅELSE 1

2 TEMA 3 Barn og ungdom på flukt Følgene av: - vedvarende belastning - ekstrem belastning Å forstå rett, premiss for hjelp 1) Forståelse av væremåte og følelser 2) Hjelp og utviklingsstøtte 4 Innhold Forståelse og egenforståelse Oppvekst og utvikling nevrobiologi Dype spor, erfaringer som former Belastning - Stress Traumatisering Hva trenger barn/ungdom som har levd med ustabilitet Å understøtte mestring tilknytningsfremmende omsorg Tiltak og verktøy: bosted og skole 2

3 5 1. Forståelse og egenforståelse 6 Forståelse Reaksjon Kunnskap Ferdigheter 3

4 7 Må ta seg sammen Må realitetsorienteres Slutt å reagere slik Kan det være nødvendig med tolk 8 I fravær av faglig forståelse kommer ofte moralske perspektiv til uttrykk 4

5 Grunnlag for forståelse T.Børve 10 5

6 ULIK ERFARING OG KULTUR ULIKT GRUNNLAG FOR FORSTÅELSE 11 Kontrollerende forståelse T.Børve Oppvekst og utvikling nevrobiologi 6

7 13 14 Brukeravhengig hjerne 7

8 15 Vår hjerne er spesialisert i å tilpasse seg - for at du skal overleve Hjernen er organisert for å lære av erfaring, og den reorganiseres av erfaring Dine erfaringer påvirker derfor hvordan du forstår og tenker. Hvilke erfaringer ditt samfunn tilbyr, virker også inn på din hjernes organisering. Det er samspill mellom deg og samfunnet, mellom samfunnet og din hjerne Brukeravhengig hjerne T. Børve, barn og ungdom på flukt 16 Trygghet/ tilknytning Impulskontroll Affekt regulering Aktivering (rask/ høy/lav) Depresjon Angst Dissosiasjon Fleksibilitet Oppmerksomhet Atferdsvansker Abstrakt tenkning Kontakt med andre Tåle stress Mentalisering Innlæring 8

9 Traumatisering Omsorgssvikt T. Børve, barn og ungdom på flukt 17 Vedvarende endring/ aktivering av stressystem Negative effekter på hjernens utvikling Kognitive, emosjonelle og sosiale konsekvenser 18 9

10 19 3. Dype spor, erfaringer som former 20 Vanlige erfaringer Adskilt fra familie Tap Levd på flukt Uten beskyttelse Usikker fremtid En del har erfaring med/vært vitne til overgrep under flukt, Noen har erfart/vært vitne til overgrep før flukt 10

11 21 Ensomhet Fattigdom Somatisk uhelse og sult Noen sendt Andre har valgt Ventetiden (Laban 2008). Hjelpeløshet 22 Enslig mindreårige flyktninger (EM) Å leve med krig destabiliserer familier, nettverk, skole, lokalsamfunn -- kulturen Krig i landet vs krig i familien 11

12 23 Psykisk helse Noen har psykiske lidelser. Mangelfull omsorg Angsttilstander, traume/stressrelaterte tilstander (PTSD) Depresjon Sorg Konsentrasjon/oppmerksomhet 24 Immigrant helse 1. Generasjon USA: The immigrant paradox (helse og utdanning) Ikke i Norge, Norden, Europa (Garcıa Coll & Marks, 2012, Oppedal & Sam, Generasjon Gutter vansker i samme grad som jenter Likevel tilpasning mot gjennomsnitt 12

13 25 26 Beskyttelse Kan det være beskyttende faktorer blant immigranter slik som familiemiljø, delte erfaringer og kultur som reduserer risikoen for psykiske helseproblemer hos ungdom (Qingwen, Bekteshi, and Tran, 2010) 13

14 27 4. Belastning - Stress Traumatisering Belastning Stress 28 Belastning Stress Mestring Belastningen kan være: Kumulativ Akutt - ulik grad av kontroll 14

15 Mestringsstil og psykisk helse w Oppgaveorientert mestring n God helse w Emosjonsfokusert n Gjør godt w Unngåelse n Adaptivt Maladaptivt 29 HPA akse 30 Hypotalamus (CRF) Pituitary gland (Hypofysen) (ACTH) Adrenal gland (Binyrebark) (Cortisol) 30 15

16 GIFTIG STRESS 31 Belastninger som starter barnets stress system Belastninger som står på for lenge ift. det barnets biologi tåler. Klarer ikke å nedregulere Får ikke hjelp til å nedregulere Har ikke lært Tilknytningshistorie Traumatisering Kombinasjon Ulike forutsetninger, alder, genetikk Reguleringsvansker T. Børve, barn og ungdom på flukt 32 Årsak til emosjonelle vansker Konsekvens av emosjonelle vansker 16

17 T. Børve, barn og ungdom på flukt 33 Biologisk reaksjon ved belastning/fare O P P L E V D T R U S S E L /B E L A S T N I N G AkPvering mobilisering (lavgradig) AkPvering mobilisering (høy) Hypoton shut-down Kortvarig Uro Fight Flight Hjelpeløshet Langvarig Urolig, sensibv Kronisk utrygghet HyperakPvering Kronisk hjelpeløshet Nummenhet Opplevelse: Lav egenverdi Jeg er ikke bra nok Det er min skyld Opplevelse: Utrygghet Jeg er utrygg Jeg er i fare Opplevelse: Hjelpeløshet Jeg er hjelpeløs Jeg kan ikke gjøre noe Traumatisk stress er angst 34 17

18 Traumatisk hendelse Negativ hendelse Emosjonell smerte Psykologisk mening Opplever fare (subjektivt) Fravær av opplevd mestring Varighet av hendelsen PTSD Hukommelsesbasert lidelse u Funksjonell og strukturell endring i hjernen system u Hypo Ventromedial frontal cortex Hippocampus u Hyper Amygdala 18

19 Cortex (Kognitiv) 37 Limbisk (Følelser) Mellomhjernen / cerebellum (proprioseptisk) Hjernestammen (aktivering) 38 Integrert v.s dissosisert minne 19

20 Vanlige reaksjoner assosiert med traumatisk stress Søvnvansker (innsovning/mareritt) Irritasjon og sinne I beredskap, skvetten Kronisk høyt blodtrykk og tonisk hjerterate Muskelspenninger 40 20

21 Andre tilstander Utvikling av angstplager Fobisk angst Panikk Generalisert angst (GAD) Depresjon Somatisering og konversjonsreaksjoner Medikamentmisbruk Selvskading Dissosiative tilstander 41 Andre reaksjoner Kognitive problemer, konsentrasjon og hukommelse. Selvbilde og identitet Tanker om skam og egen skyld Sorg Vansker med intimitet og seksualitet Relasjonsproblemer 42 21

22 Vedvarende personlighetsendring etter traumer Fiendtlig eller mistroisk holdning mot verden Sosial tilbaketrekning Følelse av tomhet eller håpløshet En kronisk følelse av å være på kanten, som om man er konstant i fare Fremmedgjøring Hva trenger barn/ungdom som har levd med ustabilitet 22

23 45 Å bygge sammenheng og mening Sence of coherence Hvorfor er jeg slik Hva betyr det når jeg. Hva gjør de voksne for å hjelpe/regulere Hva skjer når jeg ikke har kontroll 46 Mindsigth Hva er og hva kommer det av. PTSD DEPRESJON SORG ANGST MARERITT RASERIUTBRUDD 23

24 Fasebaserte tiltak 47 Trygghet Relasjoner som understøtte og utvikler Stabilisering Utvikling av reguleringsevne 48 Hovedarenaer Bosted Skole/ barnehage Venner Lokalsamfunn 24

25 49 Hovedpersoner: delt forståelse Barnet: - Ferdigheter - Mindsigth Alle voksne som jobber med barnet 50 Ledelse, fagpersoner og omsorgsgivere må ha kunnskap Felles forståelse blant alle involverte Hvorfor er ungdommen/barnet slik Hva tåles lite/bedre 25

26 51 Eksempler Ungdom som er trent i selvstendighet tar ikke nødvendigvis initiativ til samtaler om egne vansker Reguleringsvanske: Tar ikke inn over seg følelser unngår aktivt ved behov 52 Basert på kunnskap Felles forståelse av tiltak og metoder: Hvordan regulere Hvordan møte problematiske væremåter 26

27 53 Noen metoder for å regulere u Kontakt bosted skole avtalt form og tema (tryggere) u Understøtte bosituasjonen (tryggere) u Introduksjon skole (språk) u Overganger på skole (trygt/stimuli) u Friminutt..(trygt/stimuli) u Definerte fag (avgrense) u Lekser/leksehjelp Tilpasset trening og utvikling 54 Ved overbelastning: Svekket kognitiv funksjon (tenkning og språk) Klarer ikke å regulere egne følelser Fysisk uro (for eksempel: uro, konflikter, utagerer) Væremåter som skaper vansker, tar bort fokus på det en ønsker å trene på 27

28 Voksne: Mot eller medvekt? Uro 55 Trygg 55 Reguleringsstøtte 56 Regulerer selv! Trenger regulering 28

29 TOLERANSEVINDU 57 Høy Lav Høy 58 Overaktivering Være i forkant (regulere belastning) Dempe, trygge, avlede Systematiske pauser Avtalt og tydelig reaksjon ved uro/utagering Sint, redd, intens, pågående, verbal eller fysisk utagering Underaktivering Være i forkant Koble på, bidra til å regulere opp (blikk, stemme, tema, aktivitet) - obs blodsukker Stille, nummen, ikke kontakt, vet ikke svar, -- dissosiasjon og freeze 29

30 T. Børve, barn og ungdom på flukt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag SFO PLAN VED URO/UTAGG: 60 Å regulere tanketrykk Snakke med Strukturere tankene: Hva skjedde Hva tenkte du Hvilke følelser skapte det Avgrenset og ift behov Aktiviteter Regulere tanker (tema) og følelser Hva hjelper når.. Gjøre Ikke gjøre Obs unngåelse 30

31 Forum for tankeutvikling 61 Ensomhet Frykt Savn Sinne Sorg 62 Verktøy Tankebok (kan godt tegne) Tanketank Trygg plass Mindfullness 31

32 63 Name it to tame it Jeg er urolig Jeg er så sint Jeg er redd Jeg er forvirret 64 DUAL ATTENTION JEG REAGERER SLIK, DET ER PÅGRUNN AV.. 32

33 65 HÅP STØRRE ENN FRYKT VI HAR ALLE EN DRØM OM Å KOMME FREM EN LENGSEL, MULIGENS SAVN ET PUNKT VI IKKE SER FREM TIL MEN LENGTER ETTER VEL FREMME VET DU DET 66. Trygve A. Børve 33

34 Litteratur T. Børve, barn og ungdom på flukt 67 Antonovsky Aa (2000) Helbredets mysterium København: Hans Reitzels forlag Berger, A. (2011) Self Regulation. American Psychological Assosiation. Brewin (2003). Posttraumatic Stress Disorder. Malady or Myth? Yale University Press Bradley (2000). Affect Regulation and the Development of Psychopathology The Guilford Press. Bowlby, J. (1969). Attachment and loss. Vol. 1: Attachment. New York: Basic Books. Bowlby, J. (1973). Attachment and loss. Vol. 2: Separation. New York: Basic Books. Bowlby, J. (1981). Attachment and loss. Vol. 3: Loss, sadness, and depression. New York: Basic Books. Davidson RJ., McEwen BS. Social influences on neuroplasticity: stress and interventions to promote well-being. Nature Neuroscience 15, (2012) Fleming, A. S., O Day, D. H., & Kraemer, G. W. (1999). Neurobiology of mother infant interactions: experience and central nervous system plasticity across development and generations. Neuroscience and Biobehavioral Reviews,23, Fonagy, P., & Target, M. (1997). Attachment and reactive function: Their role in self-organization. Development and Psychopathology, 9, Hart, S. (2006) Hjerne, samhørighet, personlighet. Hans Reitzels Forlag Hart, S. (2011) Neuroaffektiv psykoterapi med børn. (2011) Hans Reitzels Forlag Heim, C., Nemeroff CB (2001) The Role of Childhood Trauma in the Neurobiology of Mood and Anxiety Dirorders: Preclinical and Clinical Studies Biol:49: Insel, T. R., and Young, L. J. (2001). Neurobiology of social attachment.nature Neurosci. Rev. 2, T. Børve, barn og ungdom på flukt 68 Serap Keles, Oddgeir Friborg, Thormod Idsøe, Selcuk Sirin & Brit Oppedal (2015): Depression among unaccompanied minor refugees: The relative contribution of general and acculturation-specific daily hassles, Ethnicity & Health, DOI: / LeDoux, J. (1996) The Emotional Brain. Touchstone Book. Gil Noam, Brit Oppedal, Thormod Idsoe, Naaila Panjwani (2014). Mental Health Problems and School Outcomes Among Immigrant and Non-immigrant Early Adolescents in Norway. School Mental Health (2014) 6: DOI /s Ogden, Minton and Pain (2006). Trauma and the Body. Norton. Oppedal, B Acculturation development and the acquisition of culture competence In book: The Cambridge Handbook of Acculturation Psychology: 2nd edition, Edition: 2nd, Chapter: 5, Publisher: Cambridge University Press, Editors: David L. Sam, John W. Berry, pp Perry, B.D. (2001) The neurodevelopmental impact of violence in childhood. Chapter 18: In Textbook of Child and Adolescent Forensic Psychiatry, (Eds., D. Schetky and E.P. Benedek) American Psychiatric Press, Inc., Washington, D.C. pp Perry, B.D., Polard, R.A, Blakey, TL., Baker WI., Vigilante D (1995) Childhood trauma, The Neurobiology og Adaptation and ysedependent Development of the Brain: How States Becomes Traits Infant mental health Journal, Vol16,4, Pine, D. S., & Cohen, J. A. (2002). Trauma in children and adolescents: Risk and treatment of psychiatric sequelae. Society of Biological Psychiatry, 51, Rutter, M., O Connor, T (2004) Are there biological biological programming effects for psychological development. Findings from a study on Romaninan adoptees. Europena Journal of Developmental Psychylogy,

35 Siegel, D. J. (1999). The developing mind: Toward a neurobiology of interpersonalexperience. New York: Guilford Press. Siegel DJ. (1999) The Developing Mind: How Relationships and the Brain Interact to Shape who We are. Guilford Press T. Børve, barn og ungdom på flukt Sroufe, L. A. (1996). Emotional development: The organization of emotional life inthe early years. New York: Cambridge University Press 69 Schore, Allan N.(2000). Attachment and the regulation of the right brain*attachment & Human Development Vol 2 No 1 pp Schore Allan N. (2003) Affect dysregulation & disorders of the self. New York : Norton. Schore, Allan N Schore, Judit Rothman (2008). Reader's Guide to Affect Regulation and Neurobiology. Norton, W. W. & Company, Inc. Vasterling & Brewin (2006). Neuropsychology of PTSD. The GuIlford press White Paper from the National Child Traumatic Stress Network. Complex Trauma Task Force (2003). Editors: Cook, Blaustein, Spinazzola and van Der Kolk Wold, B. Hygen. Child exposure to serious life events, COMT, and aggression: Testing differential susceptibility theory. Developmental Psychology, Vol 51(8), aug 2015 T. Børve, barn og ungdom på flukt 70 Film You tube: The still face experiment 35