Belastende relasjoner og emosjonelle vansker

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Belastende relasjoner og emosjonelle vansker"

Margrete Aune
8 år siden
Visninger:

1 Belastende relasjoner og emosjonelle vansker Thormod Idsøe Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger thormod.idsoe@uis.no

2 Oppgave La oss fokusere på gutten i filmen: Hvilke følelser tror dere denne gutten har? 2

3 Konstant frykt (eks: når smeller det?) Hjelpesløshet (eks: i klasserommet) Avmakt (eks: når han holder rundt mor) Mangel på kontroll (eks: ingenting nytter)?? 3

4 Forelesningens 3 del-tema: 1 Belastende relasjoner kan gi posttraumatiske stress-symptomer (PTSD) 2 Hvorfor oppstår PTSD? 3 Hvilken betydning har dette for skolen? (Tiltak) 4

5 PTSD - Diagnose En eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død, alvorlig skade eller egen/andres fysiske/psykiske integritet Skaper sterk emosjonell reaksjon (angst, hjelpeløshet eller redsel) 5

egen/andres fysiske/psykiske integritet Skaper sterk

6 1 - Intrusjon Påtrengende minner (bilder, stemmer, lukt, berøring) - flashbacks Utløses/trigges av påminnere Tidsforskyvning Vansker med søvn/drømmer 6

7 2 - Unnvikelse Situasjoner som minner om traume Tanker knyttet til traume Følelser knyttet til traume Fysisk nummen - påminnere 7

8 3 Kroppslig aktivering I beredskap Urolig Irritabel Problem med oppmerksomhet og konsentrasjon Søvnvansker 8

9 Har blitt mobbet 8.-,9.-,10.-klasse, Skolemiljø 2001 (SAF): Aldri: 2417 elever, ca 71,2% Av og til: 793 elever, ca 23,4% Ukentlig: 114 elever, ca 3,4% Daglig: 69 elever, ca 2,0% 9

10 Har blitt mobbet 10

11 Relasjoner mellom mobbing i arbeidslivet og PTSD 40% av 165 helse- og sosialarbeidere rapporterer mobbing over en to-årsperiode. 44% av disse skårer høyt på PTSD (målt med g- faktor på IES) (Tehrani, 2004). 63% av et utvalg mobbeofre (n=102) rapporterer høye nivåer på PTSD-symptomatikk (særlig påtrengende minner og unngåelse) i en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen (Matthiesen & Einarsen, 2004) I en studie gjennomført av Mikkelsen & Einarsen (2002) rapporterer 76% av de som er mobbet på jobben (n = 118, age 20-64) PTSDsymptomatikk. 11

63% av et utvalg mobbeofre (n=102) rapporterer høye nivåer på PTSD-symptomatikk (særlig påtrengende minner og unngåelse) i en studie

12 Relasjoner mellom mobbing i skolen og PTSD Rosser (2002) finner en sammenheng mellom school violence og PTSD symptomer. Snook (2001) finner at 1,25% av 169 elever i high-school (ikke klinisk utvalg) rapporterer PTSD symptomatikk. Halvparten av disse relaterer det til mobbing i skolen. I en fersk canadisk studie rapporteres en klar sammenheng mellom det å bli mobbet, og PTSD symptomatikk 12

Snook (2001) finner at 1,25% av 169 elever i high-school (ikke klinisk utvalg) rapporterer PTSD

13 Percentage Victimization status by grade. (McKenney, Pepler, Craig, & Connolly, 2005) Grade 6 Grade 7 Grade None Some Severe Victimization status 13

80 70 60 50 Grade 6 Grade 7 Grade 8 40 30 20

14 Percentage Prevalence of PTSD symptoms by victimization status. (McKenney, Pepler, Craig, & Connolly, 2005) Low PTSD High PTSD None Some Severe Victimization status 14

15 11.September

16 11.September 2001 Emosjoner gjør hukommelsen bedre Flashbulb memories 16

17 eksamen eller Emosjoner gjør hukommelsen verre 17

18 11.September vs eksamen Emosjoner gjør hukommelsen bedre Flashbulb memories eller Emosjoner gjør hukommelsen verre eller Emosjoner gjør hukommelsen bedre OG verre 18

19 Kognitiv forklaringsmodell (to hukommelses-systemer) To hukommelses-systemer (Brewin, 2003) Observasjoner som leder frem til teorien om to hukommelses-systemer: Emosjoner gjør hukommelsen bedre Flashbulb memories eller Emosjoner gjør hukommelsen verre eller Emosjoner gjør hukommelsen bedre OG verre 19

teorien om to hukommelses-systemer: Emosjoner gjør hukommelsen bedre

20 To typer minner som kan opptre mer eller mindre simultant Ordinære minner Traumatiske minner Kan bevisst gjenhentes Inneholder detaljer som ble fokusert nok på til å innkodes i langtidshukommelsen Danner basis for tenkning, planlegging, kommunikasjon Usammenhengende opplevelser kaotisk - fragmentert Forblir identiske over tid Fullpakket med sensoriske detaljer Livaktige Påtrengende 20

langtidshukommelsen Danner basis for tenkning, planlegging, kommunikasjon Usammenhengende

21 Modell for to hukommelses-systemer (Brewin, 2003) ordinæ r minner Rasjonell tilgang Trauma Bevisst oppmerks. Traume minner Flashbac k Gjenopplevelser 21

22 Ordinære minner Psykobiologisk forklaringsmodell (Hva skjer i hjernen?) (rasjonelt tilgjengelige minner) Hippocampus + hjernebark er sentrale Traumatiske minner Lagret sammen med * ferdigheter, * fryktrespons, * Stress respons: flykte, slåss, overgivelse Amygdala er sentral 22

23 Thalamus (telefonsentral) Traumatisk opplevelse Hjernebark Hippocampus Amygdala To veier i hjernen : Rødt = automatisk og rask (traumatiske minner) Grønn = rasjonell men mer langsom (ordinære minner) 23

24 Hva kan skje som resultat av ekstremt stress? Noen personer med kronisk PTSD har forminsket hippocampus-volum (van der Kolk, 1996). Ekstremt stress øker produksjonen av noradrenalin. Dette hemmer hjernebark, og stimulerer amygdala. Forhøyet nivå av noradrenalin påvist i forb. Med PTSD (Vasterling & Brewin, 2005) Ekstremt stress reduserer tilgangen av serotonin. Dette hemmer hjernebark, stimulerer amygdala. Farmakologisk behandling som øker serotonin har forbedret alle tre symptomgruppene hos PTSD-pasienter (Vasterling & Brewin, 2005) 24

25 .og resultatet blir? Ekstremt stress forhindrer at informasjon (opplevelsen av det traumatiske) kan lagres i hukommelsen som en helhet, fordi hippocampus og hjernebark hindres i sine funksjoner. Aktivitet i amygdala øker. Den traumatiske erfaringen/hendelsen er dermed lagret -, og gjenhentes senere som, isolerte bilder, kroppslige opplevelser (lukt, lyd), som er fragmenterte og uten kontekst. Siden hippocampus ikke har lykkes med å lokalisere den innkomne informasjon i tid og sted, vil disse fragmenter forbli isolerte 25

26 Den nye nevrobiologien erfaringer blir biologi Tilknytning - kvalitet, kvantitet og timing varig effekt på hjernens utvikling Tidlig traumatisering - påvirker utvikling, struktur og biokjemi i hjernen ( Perry, van der Kolk) 26

27 .og konklusjonen blir? Dette ser ut til å kunne støtte eksistensen av to hukommelsessystemer (Brewin, 2003). og hva er implikasjonene for behandling? 27

28 Tiltak En proaktiv og våken barnehage og skole! Empati og sosial støtte Virksomme tenkemåter fra terapirommet tilpasses klasserommet Terapiens grunnelement: Rydding Likevel: Ikke terapeut men pedagog Hvordan? Svar: Kontrollplassering hos barnet Henvisningskompetanse hvem? Snakk med andre lærere som kjenner barnet Snakk med foreldre og barna Se etter: Sterk avoidance evt sterk reaksjon, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, påtrengende minner, flashbacks, etc 28

29 Tiltak Behandling Restrukturere traumer Kognitiv atferdsterapi EMDR Skriving Avslapningsteknikker (safe place) Restrukturering av mareritt Medisinering (innsovning) I skolen Hvem? Identifisering Henvisningskompetanse Skriving krisepedagogikkens sentrale virkemiddel orden i kaoset? 29

30 Språket.. det å fortelle, skrive, tegne og spille rollespill synkroniserer to hukommelsessystemer i hjernen. Etter denne språklige bearbeidingen rapporterer den rammede ofte at det forferdelige som hadde skjedd ikke lenger var en konstant kilde til uro. Fordi: Nå er det arkivert i hukommelsen som en beskrivbar hendelse som hører fortiden til. 30

31 PTSD generelt: Anbefalt litteratur: Brewin, C. R. (2003). Posttraumatic stress disorder: Malady or myth? New Haven & London: Yale University Press. van der Kolk, B. A., McFarlane, A. C., & Weisaeth, L. (Eds.). (1996). Traumatic stress: The effects of overwhelming experience on mind, body, and society. New York: The Guilford Press Neuropsychology of PTSD: Perry, B. D. (2001). The neurodevelopmental impact of violence in childhood. In D. Schetky & E. P. Benedek (Eds.), Textbook of child and forensic psychiatry (pp ). Washington D.C.: American Psychiatric Press, Inc Vasterling, J. J., & Brewin, C. R. (Eds.). (2005). Neuropsychology of PTSD: Biological, cognitive, and clinical perspectives. New York: The Guilford Press 31

32 Øvrige referanser: APA. (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (Text revision) (4th ed.). Washington, DC: American Psychiatric Association. Matthiesen, S. B., & Einarsen, S. (2004). Psychiatric distress and symptoms of PTSD among victims of bullying at work. British Journal of Guidance & Counselling, 32(3), McKenney, K. S., Pepler, D. J., Craig, W. M., & Connolly, J. A. (in press). Peer Victimization and Psychosocial Consequences in Elementary and High School: An Examination of Posttraumatic Stress Disorder Symptomotology. York University: LaMarsh Centre for Research on Violence and Conflict Resolution. Mikkelsen, E. G., & Einarsen, S. (2002). Basic assumptions and symptoms of post-traumatic stress among victims of bullying at work. European Journal of Work and Organizational Psychology, 11(1), Rosser, S. S. (2002). Youth at risk: Community violence, trauma, and aggression in new england adolescents. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering, 63(1-B), 548. Snook, P. A. (2001). A comparison of traumatic symptomatology of the My Worst Experience and My Worst School Experience Scales. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering, 61(10-B), Tehrani, N. (2004). Bullying: A source of chronic posttraumatic stress?british Journal of Guidance and Counselling, 32,

Like dokumenter

Emosjonelle vansker. Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord. Alta 19. september 2012

Emosjonelle vansker. Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord. Alta 19. september 2012 Emosjonelle vansker Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Thormod Idsøe, Dr.Psychol. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger thormod.idsoe@uis.no 3 tema: 1 Vonde