Emosjonelle vansker. Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord. Alta 19. september 2012

Transkript

1 Emosjonelle vansker Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Thormod Idsøe, Dr.Psychol. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger thormod.idsoe@uis.no

2 3 tema: 1 Vonde opplevelser kan gi posttraumatiske stress-symptomer (PTSD) 2 Mobbing - Familievold 3 Hvilken betydning har dette for oss i vårt møte med barn/unge som har det slik? (Tiltak)

3 I Norge viser NOVA s undersøkelser at: 11 % av norske ungdommer i løpet av oppveksten har opplevd grove seksuelle overgrep 8 % har opplevd grov vold fra en forelder (Mossige & Stefansen,2007)

4 Familievold: kvinner i alderen år har opplevd grov vold i samboerforhold eller ekteskap. Kilde: NIBR Hvis vi regner 1,7 barn pr. kvinne vil dette tilsvare barn

5 Undersøkelser fra Folkehelsa (SSB-data) viser at 15 20% av alle barn og unge har emosjonelle vansker som påvirker funksjonsnivået

6 15-20% av ungdommer har betydelige psykiske vansker

7 PTSD - Diagnose A) Man må ha opplevd en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død, alvorlig skade eller trussel mot egen/andres fysiske integritet A) Man må ha fått en emosjonell reaksjon (angst, hjelpeløshet eller redsel) når det skjer

8 1 - Intrusjon Påtrengende minner (bilder, stemmer, lukt, berøring) - flashbacks Utløses/trigges av påminnere Tidsforskyvning Vansker med søvn/drømmer

9 2 - Unnvikelse Situasjoner som minner om traume Tanker knyttet til traume Følelser knyttet til traume

10 3 Kroppslig aktivering I beredskap Urolig Irritabel Problem med oppmerksomhet og konsentrasjon Søvnvansker

11 Relasjoner mellom mobbing i arbeidslivet og PTSD 66 mobbeofre (helse- og sosialarbeidere) rapporterte mobbing over en to-årsperiode. 44% av disse skårer høyt på PTSD (Tehrani, 2004). 63% av et utvalg mobbeofre (n=102) rapporterer høye nivåer på PTSD-symptomatikk (særlig påtrengende minner og unngåelse) i en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen (Matthiesen & Einarsen, 2004) I en studie gjennomført av Mikkelsen & Einarsen (2002) rapporterer 76% av de som er mobbet på jobben (n = 118, age 20-64) PTSDsymptomatikk.

12 Victimization status by grade. (McKenney, Pepler, Craig, & Connolly, 2005). Percentage Grade 6 Grade 7 Grade 8 None Some Severe Victimization status

13 Prevalence of PTSD symptoms by victimization status. (McKenney, Pepler, Craig, & Connolly, 2005). Percentage Low PTSD High PTSD None Some Severe Victimization status

14 Krysse gaten Henter ut raskt rask/automatisk kompetanse

15 Krysse gaten Henter ut raskt rask/automatisk kompetanse Henter ut langsomt rasjonelle minner

16 Krysse gaten Henter ut raskt rask/automatisk kompetanse Henter ut langsomt rasjonelle minner Lagrer nye minner i rasjonell hukommelse

17 Krysse gaten Henter ut raskt rask/automatisk kompetanse Henter ut langsomt rasjonelle minner Lagrer nye minner i automatisk hukommelse Lagrer nye minner i rasjonell hukommelse

18 Kognitiv forklaringsmodell (to hukommelses-systemer) To hukommelses-systemer (Brewin, 2003)

19 To typer minner som kan opptre mer eller mindre samtidig Ordinære minner Traumatiske minner Kan bevisst gjenhentes Inneholder detaljer som ble fokusert nok på til å innkodes i langtidshukommelsen Danner basis for tenkning, planlegging, kommunikasjon Usammenhengende opplevelser kaotisk - fragmentert Forblir identiske over tid Fullpakket med sensoriske detaljer Livaktige Påtrengende

20 Modell for to hukommelses-systemer (Brewin, 2003) Ordinære minner Rasjonell tilgang Traume Traume minner Bevisst oppmerksomhet FlasGjenopplevelser

21 Hva skjer i hjernen? (Psykobiologisk forklaringsmodell)

22 Viktig å forstå hvordan hjernen utvikler seg Ulike deler har ulik funksjon og bevissthetsnivå Hjernen utvikler seg nedenfra og opp i evolusjonen (fylogenese) Hjernen utvikler seg nedenfra og opp hos barnet (ontogenese)

23 Hjernens ulike deler Limbisk system: emotional brain fight, freeze, flight knutepunkt for hukommelsessystemet

24 Hjernebark Thalamus (telefonsentral) Traumatisk opplevelse Hippocampus Amygdala To veier i hjernen : Rødt = automatisk og rask (traumatiske minner) Grønn = rasjonell men mer langsom (ordinære minner)

25 Hva skjer i hjernen? (Psykobiologisk forklaringsmodell) Ordinære minner (rasjonelt tilgjengelige minner) Hippocampus + hjernebark er sentrale Traumatiske minner (ikke rasjonelt tilgjengelige minner) Amygdala er sentral

26 Hva kan skje i hjernen ved et traume? Ekstremt stress øker produksjonen av noradrenalin. Dette hemmer hjernebark, og stimulerer amygdala. Forhøyet nivå av noradrenalin påvist i forb. Med PTSD (Vasterling & Brewin, 2005) Ekstremt stress reduserer tilgangen av serotonin. Dette hemmer hjernebark, stimulerer amygdala. Farmakologisk behandling som øker serotonin har forbedret alle tre symptomgruppene hos PTSD-pasienter (Vasterling & Brewin, 2005) Noen personer med PTSD (vedvarende) har forminsket hippocampus-volum (van der Kolk, 1996).

27 Hvor mye skal og kan skolen gjøre? Hvor går grensen til behandling? Hva gjør pedagog hva gjør behandler? Hva gjør skolen hva gjør helsevesenet?

28 I skolen : Ikke behandling Anvende prinsipper fra behandlingsrommet i pedagogisk kontekst På pedagogens premisser passe inn pedagogen må være komfortabel med det Kontrollen over det vonde må ligge hos barnet

29 Fundament: Allianse og struktur Relasjonsbygging Skape trygghet i klasse- og skolemiljøet Struktur, forutsigbarhet, klare regler Se elevene (hver enkelt) Ulik tilnærming til ulike elever Noen elever er vanskeligere å bygge relasjon til!!

30 Elev-/gruppe-kollektivet FAMILIER/PRE- DISPOSISJONER KLASSE/gruppe ATFERD a F K b F F A R B TILSKUERNE c d Pedagog/voksen

31 Noen er det mer utfordrende å bygge en relasjon med enn andre

32 Familievold PTSD symptomer Tilknytningsproblemer

33 Positive barndomsopplevelser hjelper å skape empatiske, ansvarlige og kreative voksne

34 Tilknytning Et unikt og spesifikt bånd Tidlig tilknytning blir modellen for barnets kapasitet til å danne og oppretholde relasjoner Betydningsfull for positiv utvikling på alle områder

35 Skape trygghet Forstå at noen har grunnleggende mistillit Skap et forutsigbart miljø med tydelige regler Vær forsiktig med time-outs og avvisninger Vær obs i mobbesaker (proaktiv aggressivitet)

36 Kjærlighet holde, vugge, omfavne om de er små MEN: berøring kan for dem være noe annet DERFOR: Observer dem, se dem, føl hva som er riktig måte å gi kjærlighet Husk at du gir erstatnings-opplevelser for noe de skulle hatt for lenge siden. Hjernen er vanskeligere å moderere nå enn da de var yngre derfor trenger de ENDA MER

37 Vær obs på tegn på: Gjenopplevelse Unngåelse Hyper-aktivering Antagelig pga trigger/reminder Vær støttende og tolerant (f.eks. utagering) Avbryt aktiviteter som har triggere i seg

38 Viktige momenter fra Bruce Perry: La de første ukene være enkle. Repeter rutiner og regler mange ganger Gradvis mer fleksibilitet Vær forutsigbar i dine interaksjoner med barna. Vær obs på hvert enkelt barns overload-point. Finn en tid på dagen for å være stille.

39 Tiltak Behandling Kognitiv atferdsterapi EMDR Skriving Avslapningsteknikker (safe place) Restrukturering av mareritt Medisinering (innsovning) I skolen Hvem? Identifisering Henvisningskompetanse Skriving krisepedagogikkens sentrale virkemiddel orden i kaoset Kontrollen må være hos barnet

40 Integrering - bearbeiding Ikke behandling Tilpasse prinsipper fra terapirommet NB! Kontroll hos barnet

41 Integrering - bearbeiding Skriving eller tegning Pennebaker Pedagogikkens sentrale virkemiddel Rydde opp Skape orden I kaoset Integrere det vonde Dempe de vonde minnene

42 Integrering - bearbeiding Skriving eller tegning 10 minutter et par ganger i uken Skrive om hva man vil NB! Kontrollen hos barnet Frivillig innlevering NB! Imøtekommenhet

43 Roe ned nervesystemet «Trygg plass» 10 minutter pr dag Finne en plass man er alene uten forstyrrelser Tenk på et sted det var godt å være Eller: forestill deg et godt sted Mane frem gode sanseopplevelser (lukt, lyder, følelser..)

44 Roe ned nervesystemet Innsovning Puste vanlig tre ganger Holde pusten på utpust i 8 sekunder Puste vanlig tre ganger Holde pusten på utpust i 8 sekunder. osv osv Mer karbondioksyd i blodet, mindre kroppslig stress, zzzzzzzzzz.

45 ..et par hjelpemidler dersom du får anledning til å snakke med barnet om vonde opplevelser:

46 Rødt = sinne Blått = trist Redd = svart Danner grunnlag for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen

47 Defokusert måte å kommunisere formen Når eleven har plassert seg på f.eks. en 3-er kan vi snakke om hva som skal til for å nå en 4-er

48 AKTIVITETER FOR BARN -Skrive brev -Skrive dikt -Historier -lese -lage -Lage video -Gjenkalle gode minner -Avisutklipp -Kunstnerlige aktiviteter -Individuelt arbeid i gruppe: -drama rollespill -Skulpturering -Musikk -Avslappingsøvelser

49 Kan brukes når man har samtaler over tid f.eks. hver uke.. Danner grunnlag for samtale m/enkelt utgangspunkt

50 Til slutt (dersom det passer): koble elevene på konstruktiv tenkning om positive muligheter i fremtiden Danner grunnlag for samtale om positivt tema m/enkelt utgangspunkt Nå kommer noen gode nyheter

51 Ikke vær redd for å snakke om evt. traume MEN barnet skal ha kontrollen IKKE bring tema på banen selv Lytt, snakk, støtt

52 Anbefalt litteratur: Norske bøker: Raundalen, M., & Schultz, J-H. (2006). Krisepedagogikk: hjelp til barn og ungdom i krise. Oslo: Universitetsforlaget. Dyregrov, A. (2008). Beredskapsplan for skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Idsøe Bra web-side med mange gode referanser og lenker videre:

53 Anbefalt litteratur: PTSD generelt: Brewin, C. R. (2003). Posttraumatic stress disorder: Malady or myth? New Haven & London: Yale University Press. van der Kolk, B. A., McFarlane, A. C., & Weisaeth, L. (Eds.). (1996). Traumatic stress: The effects of overwhelming experience on mind, body, and society. New York: The Guilford Press

54 Øvrige referanser: Idsoe, T., Dyregrov, A., & Idsoe, E.M.C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), , DOI: /s Matthiesen, S. B., & Einarsen, S. (2004). Psychiatric distress and symptoms of PTSD among victims of bullying at work. British Journal of Guidance & Counselling, 32(3), McKenney, K. S., Pepler, D. J., Craig, W. M., & Connolly, J. A. (in press). Peer Victimization and Psychosocial Consequences in Elementary and High School: An Examination of Posttraumatic Stress Disorder Symptomotology. York University: LaMarsh Centre for Research on Violence and Conflict Resolution. Mikkelsen, E. G., & Einarsen, S. (2002). Basic assumptions and symptoms of post-traumatic stress among victims of bullying at work. European Journal of Work and Organizational Psychology, 11(1), Rosser, S. S. (2002). Youth at risk: Community violence, trauma, and aggression in new england adolescents. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering, 63(1-B), 548. Snook, P. A. (2001). A comparison of traumatic symptomatology of the My Worst Experience and My Worst School Experience Scales. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering, 61(10-B), Tehrani, N. (2004). Bullying: A source of chronic posttraumatic stress?british Journal of Guidance and Counselling, 32,