Gjerstad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: Tid: 18:30 Forfall meldes til kommunens sentralbord, tlf.: eller via e-post; - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Fra Arbeiderpartiet har Lasse Fosse og Samuel Arnt Larsen meldt forfall. I deres sted innkalles Tanja Øverland og Alf Fjeldstad til å møte. Utvalgsbehandlinger i eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til OU-saka vil bli delt ut til representantene i møtet. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ragnhild Løvdal Medlem H Samuel Arnt Larsen Medlem AP Kai Ove Sandåker Medlem V Arne Bjørn Sunde Medlem SP Knut Hagelia Medlem AP Håkon Sundsli Medlem AP Knut Erik Ulltveit Medlem SP Tone Vestøl Bråten Medlem SP Eddny Øybekk Medlem KRF Tone Elisabeth Sølvberg Medlem FRP Jan Fred Pedersen Medlem FRP Rune Hagestrand Medlem H Guro Hem Vevstad Medlem SP Ole Einar V. Seierdalen Medlem AP Lasse Fosse Medlem AP Rolf Arne Skogli Medlem H Gunnar Fløystad Medlem H Morten Sverre Presthagen Medlem H May Yvonne Eng Medlem H Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP Inger Haldis Løite Varaordfører AP Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 13/55 PS 13/56 PS 13/57 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Referatsak: Vedtak fattet etter K.lovens 13:Friluftsrådet Sør - nye vedtekter - medlemskontingent Referatsak: Vedtak fattet etter K.lovens 13: Opptak av Grimstad kommune i Østre Agder-samarbeidet Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Menighetsrådet: Undertegnet avtale om tjenesteyting Delegerte saker Svar på søknad om skjenkebevilling - Eurospar Brokelandsheia PS 13/58 Samhandlingsreformen - opprettelse av prosjektstilling innnenfor e- helse og velferdsteknologi i Østre Agder samarbeidet PS 13/59 PS 13/60 PS 13/61 PS 13/62 PS 13/63 Valg av ny pensjonsordning for folkevalgte Kommunal deltakelse i strategisk næringsplan for kommuner i østre Agder Forslag til politireform høringsuttalelse fra Gjerstad kommune OU endelig behandling Eventuelt Side 2

3 PS 13/55 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 3

4 PS 13/56 Referatsaker Referatsak: Vedtak fattet etter K.lovens 13:Friluftsrådet Sør - nye vedtekter - medlemskontingent Referatsak: Vedtak fattet etter K.lovens 13: Opptak av Grimstad kommune i Østre Agder-samarbeidet Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Menighetsrådet: Undertegnet avtale om tjenesteyting Side 4

5 PS 13/57 Delegerte saker Svar på søknad om skjenkebevilling - Eurospar Brokelandsheia Side 5

6 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: /4-24 / 024 Birger Løvdal birger.lovdal@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/58 Kommunestyret Samhandlingsreformen - opprettelse av prosjektstilling innenfor e-helse og velferdsteknologi i Østre Agder samarbeidet Rådmannens innstilling: Gjerstad kommunestyre slutter seg til forslaget om å opprette en prosjektstilling innenfor e helse og velferdsteknologi i Østre Agder samarbeidet. Prosjektperioden er fra og foreløpig ut Stillingen finansieres gjennom det ordinære budsjettet for kommunesamarbeidet i Østre Agder. Vedlegg: Notat om kommunesamarbeid om utvikling av velferdsteknologi i Østre Agder, august 2013 Søknad fra Østre Agder datert om midler på ordningen; Velferdsteknologi i kommunene, kapittel 761, post 21. Følger saken: Stortingsmelding nr. 29 Morgendagens omsorg Saksfremlegg: Regjeringen la i april 2013 fram stortingsmelding nr. 29, Morgendagens omsorg med følgende fokusområder: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Meldingen inneholder et eget kapittel (kap.7) som beskriver en nasjonal strategi for utvikling av velferdsteknologi. Videre har Helsedirektoratet på oppdrag fra Regjeringen igangsatt et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er satt av 28 millioner i 2013 til programmet der trygghetspakker for hjemmeboende er et Side 6

7 prioritert tiltak. På vegne av kommunesamarbeidet i Østre Agder er det innen fristen 10.september 2013 sendt søknad om 2,8 millioner av disse midlerne. (Velferdsteknologi i kommunene, kapittel 761, post 21.) KS slutter seg til strategien og har inngått en avtale med Regjeringen om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Hovedinnholdet i avtalen er rette mot nyskaping og nytenkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med et særskilt fokus på mobilisering av medborgeransvar og deltakelse, tidlig innsats, forebygging, rehabilitering og bruk av ny teknologi. Velferdsteknologi er i økende grad et satsingsområde i de fleste kommuner i Norge. Regjeringen har igangsatt et nasjonalt program hvor kommunene blir invitert til å delta. Rådmennene i Østre Agder mener at forpliktende kommunesamarbeid vil styrke mulighetene for å implementere gode velferdsteknologiske løsninger i den enkelte kommune. Det foreslås at følgende tiltak iverksettes i løpet av 2013: Det etableres demoleiligheter for velferdsteknologiske muligheter i en eller flere kommuner i Østre Agder Ordningen med trygghetsalarmer videreutvikles og utvides til en trygghetspakke ved å søke om deltakelse i nasjonalt utviklingsprogram Kommunesamarbeidet i Østre Agder søker å finne felles finansieringsmodeller for prosjekter innenfor velferdsteknologi Nyopprettet fagutvalg for e helse og velferdsteknologi i Østre Agder får i oppdrag å igangsette foreslåtte tiltak. Interkommunalt innovasjonsarbeid med prosjekter hvor åtte kommuner og helseforetaket involveres, krever stor bruk av ressurser på samordning, koordinering og oppfølging. Et avgjørende suksesskriterium er derfor at det avsettes tilstrekkelig med kompetanse spesielt i forhold til gjennomføringsevne. Det foreslås at fagutvalget får tilført en prosjektstilling på heltid med oppstart fra foreløpig til , med mulighet for forlengelse til utgangen av Forslaget er en konkretisering av vedtak administrativ prosjektgruppe (rådmennene) i Østre Agder fattet 1. mars i år. Stillingen finansieres gjennom det ordinære budsjettet for kommunesamarbeidet i Østre Agder. Rådmannens vurdering/merknader: Ordførere og rådmenn i Østre Agder samarbeidet har tidligere i år prioritert e-helse og velferdsteknologi som et satsningsområde. Dette for å kunne møte nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til samhandlingsreform og endringer i befolkningssammensetningen. I første omgang er det aktuelt å finne frem til og prøve ut flere typer velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgstjenestene i kommunene i Østre Agder. Målet er å gi pasienter og brukere større sikkerhet, økt fleksibilitet og tilgjengelighet til tjenestene. Satsing på velferdsteknologi skal ikke erstatte menneskelig kontakt, men være et supplement for at brukere og pasienter skal kunne bo hjemme lenger med sykdom og funksjonshemming. Med bakgrunn i foreliggende initiativ fra styret i Øste Agder, vil rådmannen anbefale kommunestyret å slutte seg til vedtaket om å opprette en prosjektstilling innenfor e helse og velferdsteknologi i Østre Agder samarbeidet. Side 7

8 Melding om vedtak sendes til: Østre Agder v/ Harry Svendsen Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: /670-2 / 084 Espen Grimsland espen.grimsland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet /59 Kommunestyret Valg av ny pensjonsordning for folkevalgte Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til v e d t a k: Folkevalgte i Gjerstad kommune med rett til tjenestepensjon innlemmes i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. Saksprotokoll i Formannskapet Spørsmål fra Rune Hagestrand om ordfører og varaordfører er habile i saken, noe rådmannen bekreftet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedlegg: Brev fra DNB Livsforsikring ASA, datert Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, kapittel 2 Saksopplysninger: I Gjerstad kommune er det per i dag kun ordfører og varaordfører som er omfattet av pensjonsordning for folkevalgte. Til og med året 2013 innebærer dette en ytelsesordning med 16 års opptjeningstid. Fra vil en slik ordning ikke lenger være tillatt, og forskriften angir 2 alternative ordninger. Det kan enten velges en ny innskuddsbasert folkevalgtordning basert på ordningen for stortingsrepresentanter, eller man kan innlemme folkevalgte i den ordinære ytelsesbaserte pensjonsordningen for kommunens ansatte. Forskjellene mellom de 2 alternativene er beskrevet på tredje side i DNB sitt brev datert , og gjengis ikke her. Kommunens årlige kostnad vil med dagens ordførergodtgjørelse utgjøre om lag kr ,- for ordinær ytelsesbasert ordning. For innskuddsbasert ordning vil kostnaden være om lag kr ,- med tillegg av premie for forsikrede ytelser. Vår leverandør opplyser at denne premien Side 13

14 ennå ikke er fastsatt, men at det antagelig ikke vil være stor forskjell i totalkostnad mellom de 2 ordningene. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen er av den oppfatning at folkevalgte bør tilbys en like god og forutsigbar pensjon som kommunens ansatte, og tilrår følgelig at folkevalgte innlemmes i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. Melding om vedtak sendes til: DNB Livsforsikring ASA, Postboks 7500, 5020 Bergen Side 14

15 OtL ion/6 70 GJERSTAD KOMMUNE Kommunehuset 4980 Gjerstad Forsikringsnr.: Bergen, 22. april 2013 Valg angående ny pensjonsordningfor folkevalgte Nye pensjonsregler for lokale folkevalgte trer i kraft fra 1. januar Det vises til FOR nr 1121: Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune. De nye reglene gir mulighet for kommuner og fylkeskommuner å ha pensjonsordning for de folkevalgte som i stor grad tilsvarer den pensjonsordningen som stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har. Kommunen må velge mellom å tilby de folkevalgte opptak i den nye tjenestepensjonsordningen for folkevalgte, eller innlemme de folkevalgte i den ordinære tjenestepensjonsordningen for øvrige ansatte (TPO). Kommunen bes gi tilbakemelding til oss som pensjonsleverandør, senest innen utgangen av oktober om aktuelle valg snarest mulig, og Om den nye ordningen Den nye folkevalgtordningen bygger på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og tilsvarer i all hovedsak den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som trådte i kraft 1. januar Det vil si at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening, og følgelig økt pensjonsytelse. Videre vil tidspunktet for uttak av pensjon påvirke den årlige pensjonsutbetalingen. Den nye alderspensjonen utformes slik at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag (pensjonsgrunnlaget) som plasseres i en pensjonsbeholdning. Det er fastsatt satser for opptjening i ny ordning på 6,03 % av opptjening opp til 7,1 G, og 24,13 % av opptjening mellom 7,1 og 12 G. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av all pensjonsopptjening i ordningen. Opptjeningssatsene er satt med et siktemål om å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget inkludert antatt folketrygd etter 30 år. Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra år etter samme prinsipp som i folketrygden. Det vil si at pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Ved uttak deles pensjonsbeholdningen på et delingstall som skal representere forventet antall år som pensjonist. Fra og med kullet brukes folketrygdens delingstall. For årskullene brukes særskilte delingstall fastsatt av Statens pensjonskasse. Den nye pensjonsordningen er en nettoordning, noe som innebærer at en kan ta ut full alderspensjon og jobbe ved siden av. Når en har pensjonsopptjening samtidig med utbetaling av alderspensjon, skal det skje en omregning av pensjonen årlig. Pensjonsbeholdning og pensjon under utbetaling skal reguleres etter samme prinsipper som i folketrygden. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. - DNB LIVSFORSIKRING ASA ORRETNINGSADRESSE DNB LIV KUNDESENTER DNB LIV KUNDESENTER Side 15

16 Ny pensjonsordning skal, dersom den opprettes, omfatte alle folkevalgte med verv av en viss størrelse. Minstekravet og utfyllende bestemmelser fastsettes i regelverket for ordningen. I dagens folkevalgtordning er vanlig minstekrav 1/3 stilling, eller 37 % stilling. Uføre- og etterlattepensjonen og dekninger som før. får ingen endringer som følge av ny endringsforskrift, og gir samme ytelser Opptjening i gammel ordning Alderspensjon for opptjeningstid før 1. januar 2014 følger det gamle regelverket og opptjente rettigheter beholdes. Fra 1. januar 2014 lukkes muligheten for ny/fortsatt opptjening i den gamle folkevalgtordningen. Minstekravet til oppsatt pensjon blir 1,6 år for ordninger med 16 år som full opptjening. Ved vurdering om minstekravet til oppsatt pensjon er oppfylt, skal også tid opptjent etter 1. januar 2014 tas med. Dersom en person har opptjening i både dagens og ny ordning, vil samlet pensjon bli begrenset til å tilsvare den pensjon som ville kommet til utbetaling dersom all opptjening var etter gammel modell. Ved begrensning er det pensjon fra ny ordning som skal reduseres. Bruttoordning vs. Nettoordning Hovedtrekkene i de nye pensjonsreglene er at pensjonen skal gis som et direkte supplement til alderspensjonen i folketrygden (nettoytelse), og alle år i arbeid skal telle med. Det gis også mulighet for å kombinere arbeid og pensjon. Dette er forskjellig fra dagens bruttoordning der pensjonen skal samordnes med folketrygden og en får full opptjening etter 16 år. Dagens bruttoordning kan heller ikke kombineres med fortsatt arbeid. Forskjeller mellom dagens ordning og ny folkevalgtordning Tabellen nedenfor gir en oversikt over hovedforskjellene mellom dagens ordning for folkevalgte og ny ordning ø ø I ø Uttak av Alderspensjon 65 år Mellom år llciifl Fremtidig kostnad Ukjent for arbeidsgiver Kjent for arbeidsgiver Side 16

17 Forskjeller mellom ny folkevalgtordning og ordinær tjenestepensjon (TP0) Av tabellen nedenfor følger en oversikt over forskjeller mellom ny ordning for folkevalgte etter modell for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. Vi håper den kan være til hjelp ved valg av ordning. Modell Nettoordning Bruttoordning jp,011'oppt1 Alder for uttak Fleksibel fra år Fra 65 år, med antatt mulighet for AFP og alderspensjon etter 85 årsregelen* Samordning Ingen samordning Samordning med folketrygd og andre offentlig pensjonsytelser Utbetalingstid Livsvarig utbetaling Livsvarig utbetaling foi* Kostnader for kommune Kjent*** Ukjent *Dette er per i dag uklart i regelverket **lndividuell garanti gjelder for årskullene Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født i 1958 eller før, er sikret en samlet alders- eller uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden som minimum tilsvarer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, forutsatt 30 års opptjening i full stilling. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år, eller dersom det er jobbet deltid, blir pensjonen lavere. Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år har ingen en slik garanti. ***6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 G og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 12 G DNB LIVSFORSIKRING ASA FORRETNINGSADRESSE - DNB LIV KUNDESENTER - DNB LIV KUNDESENTER Side 17

18 Anslått fremdriftsplan Det fremgår av epost fra KS at de ikke vil komme med noen anbefaling vedrørende valg mellom de to gitte alternativene. Det blir dermed opp til den enkelte kommune/ fylkeskommune å treffe sin beslutning om hvilken pensjonsordning som skal gjøres gjeldende for de folkevalgte fra og med DNB Liv vil selvsagt bistå så langt som mulig og ønskelig. DNB Liv har tatt initiativ til et samarbeid mellom livselskapene, og det arbeides nå med nye felles vedtekter for folkevalgte, etter de to mulige produktvariantene. DNB Liv arbeider også med prismodeller for det nye produktet for folkevalgte og vil informere dere om den samlede prisrammen for dette produktet i budsjettbrevet som sendes dere i august. Som nevnt innledningsvis bes dere om å meddele oss hvilket produkt dere velger for de folkevalgte senest innen utgangen av oktober i år. Dette slik at vi får tilstrekkelig tid til å forberede overgangen til ny ordning. Har dere spørsmål vil deres faste kontaktperson i DNB Liv være behjelpelig med ytterligere informasjon. Vennlig hilsen for DNB Livsforsikring ASA / Svein Glomnes seksjonsleder Produkt Fag, prising og analyse Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Gjerstad kommune Enhet for samfunn og teknikk Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / U01 Rolf Pihlstrøm rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/60 Kommunestyret Kommunal deltakelse i strategisk næringsplan for kommuner i østre Agder Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune vil ta del i arbeidet med en felles strategisk næringsplan for kommunene i Østre Agder. Vedlegg: Notat utarbeidet av næringsmedarbeidere i Østre Agder Strategisk næringsplan for Østre Agder. Brev av 13.august 2013 fra sekretariatet for Østre Agder Invitasjon til deltakelse i utarbeiding av næringsplan for kommuner i Østre Agder. Saksopplysninger: Rådmannsgruppen i Østre Agder tok i sitt møte 1. mars i år initiativ overfor styret til at det skulle utarbeides en felles næringsplan innenfor rammen av Østre Agder-samarbeidet. Styret sluttet seg til dette og ba næringsmedarbeidere fra de kommuner som vurderte å delta om å utarbeide forslag til opplegg, framdrift og finansiering. Forslaget skulle kunne legges til grunn for en innstilling fra styret for Østre Agder overfor bystyrer og kommunestyrer med mandat og finansieringsplan. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til å delta i arbeidet. Styret for Østre Agder signaliserte også at Østre Agder kunne bidra til finansieringen. Det var en forutsetning at fylkeskommunen skulle ta aktivt del i prosjektet. En arbeidsgruppe med næringsmedarbeidere fra Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli og Arendal, samt fylkeskommunen utarbeidet et grunnlagsdokument for planarbeidet (se vedlegg). Forslaget fra næringsmedarbeiderne ble forelagt styret for Østre Agder i sak 42/13 møte 14. juni Styret sluttet seg til forslaget gjennom følgende vedtak: Styret gir sin tilslutning til foreslått organisering, framdrift og finansiering av arbeidet med felles regional næringsplan. Utgiftene som skal dekkes av Østre Agder, dekkes ved bruk av avsatte fondsmidler knyttet til sekretariatet ansvar Side 25

26 Styret ber om at en under arbeidet med regional næringsplan for kommunene i Østre Agder tar hensyn til det pågående arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling. I brev av 13.august 2013 fra sekretariatet for Østre Agder inviteres medlemskommunene, samt Grimstad kommune til å delta i arbeidet. I brevet fra sekretariatet opplyses det at det ikke er realistisk å kunne fullføre dette forholdsvis omfattende arbeidet innenfor de tidsrammer som opprinnelig ble foreslått. Ambisjonen er nå at det skal kunne foreligge et planutkast i løpet av mars Frist for kommunene i forhold til om de ønsker å delta i planarbeidet er 30.september Rådmannens vurdering/merknader: En egen felles strategisk næringsplan for kommunene i Østre Agder (7K) har vært et tema lenge, både administrativt og politisk. Initiativet som kom fra rådmannsgruppen i vår var derfor ventet, og det ble hilst velkommen av styret i Østre Agder-samarbeidet. Bakgrunnen er at det har utviklet seg et stadig mer integrert arbeidsmarked mellom kommunene i østre del av Aust-Agder. Denne prosessen forventes å skyte enda større fart når ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal står ferdig om få år. Med dette for øyet er det naturlig å samarbeide tett om næringsutviklingen i denne del av fylket. Rådmannen er videre av den oppfatning at næringsmedarbeiderne i 7K har samlet seg om et grunnlagsdokument som vil være et godt utgangspunkt for det planarbeidet som skal igangsettes. For Gjerstad vil det være vanskelig å tenke seg en situasjon der kommunen isolerer seg fra samarbeidet om en felles strategisk næringsplan for Østre Agder. At Gjerstad bør ta del i arbeidet med en slik plan er etter rådmannens oppfatning nærmest en selvfølge. Melding om vedtak sendes til: Styret i Østre Agder Side 26

27 Strategisk næringsplan Østre Agder 1. Bakgrunn Agders næringsliv og kommuner preges av en nøktern optimisme. Bilde er imidlertid sammensatt. De sentrale områdene preges av vekst og positiv utvikling mens flere utkant kommuner sliter. I enhver region vil det være utkanter og kommunene øst i Aust-Agder kommer lett i skyggen av veksten i mer sentrale områder. Erfaring fra andre regioner som har klart å gjenvinne vekst og optimisme etter tap av viktige hjørnesteinsbedrifter eller lengre perioder med stagnasjon, dokumenterer at satsing på kompetanse- og næringsutvikling i klynger og forpliktende regionalt næringssamarbeid kan gi god effekt. Politikere i flere kommuner har den siste tiden vært svært positive til å etablere et mer forpliktende regionalt samarbeid om næringsutvikling i Østre Agder. I januar 2013 ble det avholdt et møte i Risør rådhus, hvor rådmenn, ordførere og næringsmedarbeidere for kommunene i Østre Agder samarbeidet var invitert. Her innledet næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune, Wenche Fresvik, med synspunkter knyttet til regionale samarbeid innen næringsutvikling, og daglig leder ved Lister Nyskaping, Hans Fredrik Grøvan fortalte om både prosess og resultater fra det regionale næringssamarbeidet i Listerregionen. Et resultat fra dette møte var vedtaket som ble fattet i Østre Agder i mars: Styret for Østre Agder ber næringsmedarbeidere fra de kommuner som vurderer å delta i arbeidet med å lage en felles næringsstrategi/næringsplan om å utarbeide forslag til opplegg, framdrift og finansiering av dette arbeidet. Forslaget skal kunne legges til grunn for en innstilling fra styret for Østre Agder overfor bystyrer og kommunestyrer med mandat og finansieringsplan for arbeidet. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til å delta i arbeidet. Styret for Østre Agder vil vurdere å bidra til finansiering av planarbeidet. Samtidig må en forutsette at fylkeskommunen blir en aktiv bidragsyter og deltaker i planarbeidet. Ut over dette bør næringsfond kunne bidra til finansiering. Første arbeidsmøte ble avholdt i Risør 3. mai 2013 Følgende personer var tilstede: Kåre Andersen Arendal kommune Anette Pedersen Tvedestrand kommune Liv Strand Vegårshei kommune Tarjei Retterholt Åmli kommune Rolf Pihlstrøm Gjerstad kommune Torleiv Momrak Aust-Agder fylkeskommune Inge Juul-Petersen Etablerersenteret IKS Ole Jørgen Etholm Arendal kommune Monica Lunøe Rand Arendal kommune Kamilla Solheim Risør kommune Michel Esnault Sørlandsporten Næringshage Side 27

28 Målet for arbeidsmøte var å utarbeide et utgangspunkt for arbeidet med å ta frem en strategisk næringsplan for Østre Agder. Arbeidsmøte hadde følgende fokus: Hva er formålet med en regional næringsplan? Hvilke viktige interessenter må tas hensyn til? Mål? Hvilket innhold og omfang? Hvordan organiseres arbeidet? Hva er den overordnede milepælsplanen? 2. Formål: Hvorfor regional næringsplan? Formålene her er basert på innspillene fra arbeidsmøte: Formålet med å lage en strategisk næringsplan er å tilrettelegge for et sterkt og variert regionalt arbeidsmarked Formålet er å legge til rette for vekst og utvikling i regionen Arbeidet med å utvikle planen skal styrke samarbeidet mellom ulike aktører som påvirker næringsutviklingen i regionen. Når planen tas i bruk skal den sikre riktig prioritering av regional arbeidsinnsats, bruk av virkemidler og tilføre ytterligere nasjonale virkemidler til den regionale næringsutvikling 3. Forankring: Interessenter som positiv ressurs Når en skal utvikle en næringsplan er det mange som blir berørt. Det være seg personer, organisasjoner eller institusjoner som for eksempel: har noe å tjene eller tape på en strategisk næringsplan for Østre Agder bidrar med ressurser i form av mennesker og/eller penger i arbeidet blir påvirket av næringsplanen når den tas i bruk og beslutninger skal tas En god forankring er avhengig av positive interessenter. I arbeidet med en regional næringsplan må de viktigste interessentene identifiseres, deres behov må identifiseres og håndteres. Side 28

29 4. Mål: Hva skal vi levere fra oss i henhold til vedtaket? Forslag er basert på arbeidsgruppens innspill til mål og mulige delmål: Prosjektgruppen skal levere en strategisk næringsplan som beskriver den regionale innsatsen for å utvikle næring, infrastruktur og kompetanse tilpasset regionen og den enkelte kommunes utfordringer de neste 10 år Planen skal omhandle de mest sentrale faktorene som kommunen, andre offentlige myndigheter og regionalt næringsliv kan påvirke for å få en ønsket næringsutvikling Planen skal være godkjent innen mai Kostnader skal ikke overstige kr ,- Aktuelle delmål: Den strategiske næringsplanen skal gi brukerne av planen anbefalinger om hvordan vi: fremmer innovasjonsevnen i regionen øke innovasjons- og nyskapingsevnen til næringslivet i regionen, gjennom økt bruk av FoU, økt samarbeid med UiA og øvrige forsknings- og kompetansemiljøer skaper en tydelig rollefordeling mellom offentlig sektor og næringsliv skaper slagkraftige miljøer innen næringsutvikling tar regionens muligheter i bruk bidrar til effektive løsninger for næringslivet (saksbehandling, infrastruktur, kompetanse) får økt nasjonal oppmerksomhet om regionens utfordringer og bruker nasjonale virkemidler (infrastruktur, arbeidsplasser, kompetanse) aktivt i utviklingen av regionen 5. Innhold og omfang Det regionale næringsfondet for Østregionen har gjennom høsten 2012 og våren 2013 diskutert arbeidet med en regional næringsplan ved flere anledninger. Diskusjonene har vært med på å synliggjøre fem sentrale samarbeidsområder: Felles markedsføring av næringsarealer Infrastruktur Næringshage og gründersatsing Satsning på videregående skole Tiltrekke seg større regionale institusjoner / virksomheter Side 29

30 Arbeidsgruppen som var samlet i Risør 3. mai omdefinerte samarbeidsområdene til: 1. Næring (industri, tjenesteytende, reiseliv, handel, landbruk) 2. Infrastruktur 3. Utdanning og kompetanse 6. Organisering Følgende organisering foreslås: Styringsgruppe: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsgruppen Næringssjef i Risør kommune, Kamilla Solheim En medarbeider fra hver av kommunene, en ekstern prosjektkoordinator og en representant fra fylkeskommunen Risør Kamilla Solheim KS Arendal Kåre Andersen KA Åmli Kristin Mood KM Gjerstad Rolf Pihlstrøm RP Vegårshei Liv Strand LS Tvedestrand Anette Pedersen AP A-A fylkeskommune Torleiv Momrak TM Froland kommune Grimstad kommune Det er et ønske at både Froland og Grimstad kommune slutter seg til arbeidet med å utarbeide en strategisk næringsplan for regionen. Arbeidsgruppemøte i slutten av mai ønsker at styret i Østre Agder sender en direkte henvendelse til Froland og Grimstad, hvor de ber om tilbakemelding på om kommunene ønsker å delta i prosessen videre. Krav til prosjektmedarbeidere: må kunne gjennomføre prosesser i egen kommune må kunne representere egen kommune og ta beslutninger på vegne av denne må kunne se hva som er best for regionen totalt må ha tid til å arbeide mellom arbeidsmøter i prosjektgruppen må ha kjennskap og tilgang til viktige interessenter Krav til ekstern medarbeider: Må kunne dokumentere vellykkede bidrag i tilsvarende prosesser. Det bør opprettes en referanse gruppe (uttalerett, men ikke beslutningsrett) med sentrale interessenter som for eksempel fremtidige samarbeidspartnere og brukere. Sørlandsporten Næringshage AS og Etablerersenteret IKS må med i denne gruppen. Side 30

31 7. Forslag til gjennomføringsplan Milepæl Dato Ansvar Kommentar Oppdrag mottatt Gjennomført Ide innsamling: mandat, Gjennomført organisering, tidsplan og finansiering Organisering, start arbeid med Gjennomført mandat Juni 2013 Levert forslag til mandat/plan for å utvikle regional næringsplan KS Gjennomført 14. juni 2013 August / Kommunene vedtar plan/prosess Arb.gr September 2013 Januar 2014 Forslag til næringsplan Februar 2014 Næringsplan behandlet i styre, sendes ut på høring til kommunene Mars 2014 Behandlet i kommune Mai 2014 Endelig forslag behandlet i styret 8. Kostnader Eksterne kostnader vil påløpe i forhold til behov for prosjektkoordinator, grafisk design og trykking. Prosjektet bør ha en økonomisk ramme på kr ,- Følgende finansiering er foreslått: Det regionale næringsfondet for Østregionen kr ,- Det regionale næringsfondet for Arendal, Froland, Grimstad kr ,- Østre Agder kr Aust Agder fylkeskommune kr ,- Totalt kr ,- Side 31

32 Til Medlemskommuner i Østre Agder Arendal 13.august 2013 Invitasjon til deltakelse i utarbeidelse av næringsplan for kommuner i Østre Agder Styret for Østre Agder behandlet i sak 42/13 spørsmålet om utarbeidelsen av en felles næringsplan på grunnlag av vedlagt notat utarbeidet av næringsmedarbeidere i de fleste medlemskommunene. Notatet er utarbeidet på oppfordring av rådmannsgruppen i Østre Agder. Initiativet har fått sterk støtte fra administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune, som også forutsettes å bidra med en betydelig del av finansieringen, sammen med de to næringsfondene og Østre Agder. Hver medlemskommune må ta stilling til om de ønsker å ta del i arbeidet. Det etableres en arbeidsgruppe for å følge opp arbeidet med en administrativ representant fra hver kommune som deltar, samt en representant fra fylkeskommunen. Rådmannsgruppen i Østre Agder er styringsgruppe for arbeidet Invitasjonen til kommunene bygger på følgende vedtak i styret: Styret gir sin tilslutning til foreslått organisering, framdrift og finansiering av arbeidet med felles regional næringsplan. Utgiftene som skal dekkes av Østre Agder dekkes ved bruk av avsatte fondsmidler knyttet til sekretariatet ansvar Styret ber om at en under arbeidet med regional næringsplan for Østre Agder kommunene tar hensyn til det pågående arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling. Etter styremøtet er Østre Agder blitt oppfordret til å unngå bruken av ordet regional for å unngå sammenblanding med fylkeskommunale planer. Det vil det bli tatt hensyn til. Av hensyn til framdriften i planarbeidet får kommunene frist til 30.september 2013 for å avklare om de ønsker å delta. Side 32

33 Som en del av arbeidet vil den politiske ledelse i deltakende kommuner bli invitert til å ta del i prosessen gjennom en felles samling i løpet av høsten. Planen forventes fullført noe senere enn det vedlagt utredning angir. Et realistisk avslutningstidspunkt for planarbeidet er mars Med vennlig hilsen For styreleder Jan Dukene Ole Jørgen Etholm Leder av sekretariatet for Østre Agder For styreleder i Østre Agder sekretariatsleder Kopi: Samhandlingskoordinator Harry Svendsen Side 33

34 Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: /936-2 / X31 Lars Lauvhjell lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/61 Kommunestyret Forslag til politireform høringsuttalelse fra Gjerstad kommune Rådmannens innstilling: Gjerstad kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse til NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer: 1. Gjerstad kommune er enig i at det er viktig med en politireform for å tilpasse tjenestestruktur og organisering til grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet. Kommunen er også enig i at det i framtida må legges stor vekt på politiets kjerneoppgaver, og at strukturen i politiet og polititjenesten må organiseres slik at disse kan utføres mest mulig effektivt og på beste måte. 2. Kommunen er enig i at det må vurderes hvilke forvaltningsoppgaver og oppgaver innen sivil rettspleie som politiet utfører i dag, som kan overføres til andre instanser. Det må imidlertid være en klar forutsetning at tilgjengeligheten til disse tjenestene ikke blir dårligere for befolkningen i distriktene. Hvis noen av disse oppgavene eventuelt skal overføres til kommunene, må det først foreligge en klar avtale med staten om at det skal følge med tilstrekkelig ressurser til å utføre oppgavene. 3. Gjerstad kommune mener at en reduksjon til bare 6 politidistrikt ikke vil gi noen praktisk og hensiktsmessig inndeling, og går i stedet inn for at antall politidistrikt reduseres til Etter vårt syn vil det være en bedre inndeling som fortsatt vil gi rom for robuste enheter, samtidig som distriktene blir geografisk, avstandsmessig og kulturelt mer enhetlige. 4. Gjerstad kommune mener primært at Agder Politidistrikt også i framtida bør bestå som eget politidistrikt, siden erfaringene med Agder politidistrikt er gjennomgående gode. Å koble Telemark sammen med Agder, kan eventuelt vurderes alternativt. Forslaget om å legge også Vestfold og spesielt Buskerud til samme distrikt, blir etter vår vurdering feil, fordi det ville bli for krevende og lite funksjonelt med et så uensartet og stort politidistrikt. Side 34

35 5. Kommunen savner et overordnet og helhetlig politisk prinsippvedtak om hvordan regioninndelingen av statlige etater skal være, og forventer at Stortinget sikrer en regional inndeling av landet som statlige etater også må forholde seg til. Statens bruk av stadig nye regionløsninger en utfordring for kommunesektoren. 6. Gjerstad kommune er meget skeptisk og urolig over de føringene som kommer fram i utredningen, der det ser ut til at Østre Agder vil bli sittende igjen med tjenestesteder kun i Arendal og Åmli. Det vil innebære at hele området øst for Arendal blir uten lokal polititjeneste. Etter Gjerstad kommunes syn er det overhodet ikke akseptabelt med et totalt fravær av fast polititjeneste i store deler av lokalsamfunnene i østre del av Aust- Agder. Dette går rett og slett ikke i hop med den satsingen på forebyggende arbeid og lokal tilstedeværelse som utredningen forespeiler. Det samme gjelder også for en stor kommune som Grimstad, som også kan se ut til å bli uten lokal polititjeneste. 7. Kommunen frykter at reformen utilsiktet kan øke presset på det lokale brannvesenet, som erfaringsmessig stadig oftere må tre inn i politiets ansvar for lokal skadestedsledelse ved alvorlige ulykker. Ved en tilstedeværelse som baseres kun på mobile politipatruljer, kan en risikere at politiet befinner seg langt unna der ulykken inntreffer, og at det kan ta tid før de kommer til stede. 8. Gjerstad kommune mener at det vil være riktig med store styringsfullmakter for politidistriktene innenfor en ramme med klar struktur for organisering og mandat. Detaljregulering fra nasjonalt nivå gir ikke grunnlag for gode valg av lokale løsninger. Kommunen mener derfor at en ytterligere forsterkning av politidirektoratet vil føre til økt byråkratisering og mer sentralstyring. Dermed vil en god del av effekten ved større og mer robuste politidistrikt ikke kunne hentes ut. Det må heller vurderes hvilke sentrale oppgaver som med fordel kan overføres til politidistriktene. Desentralisering av politiressurser må være en målsetting. 9. Gjerstad kommune går mot forslaget om at Politidirektoratet skal få beslutningsfullmakt for opprettelse, nedleggelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter. Etter kommunens syn må beslutninger på dette området ligge hos folkevalgte politiske myndigheter, siden dette i så stor grad angår lokalsamfunnene rundt om i landet, og dreier seg om mye mer enn bare rent politifaglige effektivitetshensyn. 10. Gjerstad kommune mener at UP bør organiseres etter samme distriktsmodell som politidistriktene. 11. Ellers er vil Gjerstad kommune understreke at målet må være at politireformen legger godt til rette for en polititjeneste som arbeider med de riktige oppgavene på en god og effektiv måte, og utvikler seg i takt med endrede behov i samfunnet. Det vil gi oss et politi som fortsatt nyter stor tillit, noe som er grunnleggende for innbyggernes trivsel og trygghet i et demokratisk samfunn. Vedlegg: Høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av Oppsummering og anbefalinger med kart Side 35

36 Saksdokumenter: Saksopplysninger: Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte et utvalg 8. november 2012 med mandat om å gjennomføre en politianalyse som skal danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av politietaten. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalgets innstilling ble avgitt 19. juni 2013, og foreligger som NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Denne utredningen er tenkt å gi grunnlag for den største reformen for norsk politi i moderne tid, der intensjonen er en omfattende struktur- og kvalitetsreform. Det er enighet om at det er et behov for modernisering av politiet, og en grundig vurdering av hvilke oppgaver politiet skal ivareta er viktig for å kunne gi innbyggerne et enda bedre tilbud i framtida, og skape grunnlag for sikkerhet og opplevelse av trygghet for den enkelte innbygger i hverdagen. Reformforslaget tar utgangspunkt i en erkjennelse av at politiressursene i samfunnet er begrenset, og må derfor brukes på en forutsigbar og framtidsrettet måte. Det legges opp til at robuste og kompetente fagmiljøer skal gi innbyggerne et godt tilbud i sitt nærmiljø. Kunnskapsreformen skal sikre nasjonen et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Blant tiltakene som utredningen legger opp til, er det særlig to omfattende strukturendringer som har skapt debatt. Det foreslås å slå sammen dagens 27 politidistrikter til 6, og antall lokale tjenestesteder foreslås redusert fra 354 til om lag 210, noe som tilsvarer en reduksjon på 40 %. De nye politidistriktene vil være Nord, Midt, Vest, Sør, Stor-Oslo og Øst. Gjerstad vil da ligge under politidistrikt Sør, som eventuelt vil omfatte fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud, mens vi i dag ligger under Agder politistrikt, som omfatter begge Agderfylkene. Utredningen kommer ikke med noe detaljert forslag over lokal struktur i de nye politidistriktene, men slår fast at endringen i lokale tjenestesteder ikke vil bli fordelt likt over hele landet. Det er lagt opp til at antall tjenestesteder i distrikt Sør og Vest vil bli mer enn halvert, og vil dermed få den største reduksjonen. Distrikt Nord vil få en reduksjon på 20 %, Midt og Øst 40 %, og Stor- Oslo ingen reduksjon i det hele tatt. Gjerstad kommune er høringsinstans sammen med alle de andre kommunene i Norge, på linje med en rekke andre offentlige institusjoner og etater. Hele utredningen kan lastes ned fra regjeringens nettsider, eller fås ved henvendelse til Gjerstad kommune. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen er enig i at det er viktig med en politireform for å tilpasse tjenestestruktur og organisering til grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet. I utredningen legges det stor vekt på politiets kjerneoppgaver, og at strukturen i politiet og polititjenesten må organiseres slik at disse kan utføres mest mulig effektivt og på beste måte. Det pekes på at politiet er tillagt en rekke forvaltningsoppgaver og oppgaver innen sivil rettspleie. Utvalget mener at det er tungtveiende grunner til at politiet bør få avgrenset oppgavene til mer rendyrket politirelatert virksomhet. Rådmannen ser at det kan være gode grunner til å vurdere om en del av de oppgavene som politiet har i tillegg til sine primæroppgaver, like gjerne kan ivaretas av andre. Det må imidlertid være en klar forutsetning at tilgjengeligheten til disse tjenestene ikke blir dårligere for befolkningen i distriktene. Noen av disse oppgavene kan kanskje vel så effektivt utføres av kommunene, som for eksempel Side 36

37 utstedelse av pass og gjennomføring av gjeldssaneringsordninger. Hvis kommunene eventuelt skal ivareta dette i framtida, må det i så fall foreligge en klar avtale med staten om at det skal følge med tilstrekkelig ressurser til å utføre oppgavene. Det har slett ikke vært tilfelle når kommunene har fått tilført nye oppgaver fra staten. I utredningen hevdes det at politiet ikke har fått de rammevilkår som er nødvendig for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten. Rådmannen er usikker på holdbarheten i den påstanden, og vil peke på at justissektoren gjennomgående har vært en budsjettvinner i statsbudsjettet gjennom mange år, og at det samtidig er bygget opp et stort og tungt politidirektorat. Rådmannen har forståelse for ønsket om større handlingsrom til å organisere, styre og lede virksomheten, men mener at uklare ansvarsforhold mellom Justis- og Beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har begrenset handlingsevnen, slik det dokumenteres i 22.juli-rapporten. Dette er viktig å gjøre noe med. Utredningen mener at dagens organisering gjør det meget vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. Den anbefaler derfor at politiet organiseres i færre og større politidistrikter, og foreslår at en går helt ned til 6 politidistrikt. Behovet for store og robuste politidistrikt er godt dokumentert i innstillingen, og rådmannen har forståelse for argumentasjonen, men mener likevel at ønsket om likeverdighet i størrelse tillegges for stor vekt, og at bare 6 politidistrikt ikke vil være praktisk og hensiktsmessig inndeling politidistrikter vil fortsatt gi rom for robuste enheter, samtidig som distriktene blir geografisk, avstandsmessig og kulturelt mer enhetlige. Erfaringene med Agder politidistrikt er gjennomgående gode, og rådmannen mener at med den befolkningsutviklingen som prognosene framskriver, vil Agder i framtida kunne stå seg godt som et eget politidistrikt, også ut fra argumentet om robusthet. Å koble Telemark sammen med Agder, kan eventuelt vurderes alternativt. Et nytt, stort politidistrikt Sør som foreslått, vil måtte håndtere lokalkunnskap og oversikt over 5, til dels meget forskjellige fylker. Forslaget om å legge også Vestfold og spesielt Buskerud til samme distrikt, blir etter rådmannens vurdering feil, fordi det ville bli for krevende og lite funksjonelt med et så uensartet og stort politidistrikt. Samtidig skaper statens bruk av stadig nye regionløsninger en utfordring for kommunesektoren. Det kan synes som om staten gjennom enkeltvedtak for ulike statlige etater, er i ferd med å etablere en form for landsdelsregioner, uten noe overordnet og helhetlig politisk prinsippvedtak. Kommunene bør kunne forvente at Stortinget sikrer en regional inndeling av landet som statlige etater også må forholde seg til. Skapes usikkerhet på dette feltet kan det i en krisesituasjon bidra til dårligere løsning av oppgavene enn det innbyggerne skal forvente. Selv om utredningen ikke konkret tar stilling til den lokale organiseringen av politiet, kommer det fram visse føringer som gir grunn til skepsis og uro. Det henvises riktignok til at lokal struktur skal være gjenstand for en egen prosess når politidistriktene er etablert, men ut fra det som kommer fram i utredningen, kan det se ut til at Østre Agder vil bli sittende igjen med tjenestesteder kun i Arendal og Åmli. Det vil innebære at hele området øst for Arendal blir uten lokal polititjeneste. Det er, etter rådmannens syn, overhodet ikke akseptabelt. Rådmannen finner heller ikke at det er noen logisk sammenheng mellom et totalt fravær av fast polititjeneste i store deler av lokalsamfunnene i østre del av Aust-Agder, og den satsingen på forebyggende arbeid og lokal tilstedeværelse som utredningen forespeiler. Dette går rett og slett ikke i hop, og mer eller mindre tilfeldige politipatruljer kan på ingen måte erstatte en fast tjeneste som er godt kjent i lokalmiljøet. Ved lokal tilstedeværelse kan politiet lettere ha løpende kontakt og samarbeid med kommunene, både formelt og uformelt, og drive effektiv lokal oppfølging. Det er heller ikke holdbart at også en stor kommune som Grimstad, som i tillegg er i sterk vekst, kan se ut til å bli uten lokal polititjeneste. Rådmannen stiller seg undrende til at tjenestesteder som for eksempel Kragerø, Lillesand og Vennesla opprettholdes, mens andre befolkningstyngdepunkt faller helt ut. Selv om den faktiske avgjørelsen i forhold lokale Side 37

38 tjenestesteder utsettes, bygger utredningen på effekten av en reduksjon fra 354 tjenestesteder til om lag 210. Derfor vil presset for å iverksette strukturelle grep i de nye politidistriktene bli meget sterkt. Erfaringsmessig må stadig oftere politiets ansvar for lokal skadestedsledelse ved alvorlige ulykker løses av kommunalt brannvesen. På tross av påstanden i utredningen om at politiets tilstedeværelse skal styrkes, er rådmannen usikker på om det vil slå til når denne strukturreformen iverksettes. Ved en tilstedeværelse som baseres på mobile patruljer, kan en risikere at politiet befinner seg langt unna der ulykken inntreffer, og at det tar tid før de kommer til stede. Reformen kan derfor utilsiktet øke presset på det lokale brannvesenet. Rådmannen opplever også at utredningen i for stor grad satser på en todelt forsterkning og utbygging, der en tar sikte på å etablere meget tunge politidistrikt, samtidig som det også legges opp til å styrke Politidirektoratets makt og myndighet. Dette mener rådmannen blir feil, og at det heller må vurderes hvilke sentrale oppgaver som med fordel kan overføres til politidistriktene. Hele tida bør desentralisering av politiressurser være en målsetting. Innenfor en ramme med klar struktur for organisering og mandat, vil store styringsfullmakter for politidistriktene være riktig. Detaljregulering fra nasjonalt nivå gir ikke grunnlag for gode valg av lokale løsninger. En ytterligere forsterkning av politidirektoratet vil føre til økt byråkratisering og mer sentralstyring. Dermed vil en god del av effekten ved større og mer robuste politidistrikt ikke kunne hentes ut. Rådmannen er også meget skeptisk til forslaget om at Politidirektoratet skal få beslutningsfullmakt for opprettelse, nedleggelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter. Dette angår lokalsamfunnene rundt om i landet i så stor grad at beslutninger på dette området må, etter rådmannens syn, ligge hos folkevalgte politiske myndigheter, siden dette dreier seg om mye mer enn bare rent politifaglige effektivitetshensyn. Ved å legge dette til politidirektoratet, vil muligheten til lokal påvirkning av slike beslutninger bli kraftig redusert, samtidig som det er viktig at en overordnet og helhetlig vurdering om hva som totalt gagner samfunnsutviklingen best, legges til grunn. Rådmannen finner det også noe merkelig at utredningen ikke anbefaler å organisere UP etter samme distriktsmodell som politidistriktene, og finner heller ikke noen begrunnelse for det, ut over at det sies at dette må vurderes når beslutning om distriktstruktur er fattet. Hvis en frykter at denne viktige tjenesten skal bli svekket ved en slik løsning, må reformen inneholde føringer som sikrer at kontrollen på veiene blir ivaretatt. Ellers mener rådmannen at utredningen tar godt grep om oppgaver knyttet til teknologiske muligheter. Det er åpenbart at politiet ikke har et teknologisk nivå som en burde forvente Her er det stort behov for forbedringer som kan gi samfunnet et mer effektivt politi. Rådmannen vil avslutningsvis understreke at kvalitetsreformarbeidet som utredningen legger opp til, er like viktig som arbeidet med framtidig struktur. Det innebærer et politi som arbeider med de riktige oppgavene, og utvikler seg i takt med endrede behov i samfunnet. Det vil gi oss et politi som fortsatt nyter stor tillit, noe som er grunnleggende for innbyggernes trivsel og trygghet i et demokratisk samfunn. Målet må være å gi oss en reform som legger godt til rette for det. Melding om vedtak sendes til: Kgl. Justis- og politidepartementet Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 034 Lars Lauvhjell lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Arbeidsmiljøutvalg /19 Administrasjonsutvalg /58 Formannskapet /24 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /35 Eldreråd /62 Kommunestyret OU endelig behandling Administrasjonsutvalgets tilråding til v e d t a k: Enstemmig støtte til rådmannens forslag slik det foreligger med merknad: Det må finnes inndekning for alt som gjelder økonomi dette må behandles i formannskapet Til noen av høringsuttalelsene mangler de innsendte organisasjonskart disse må legges ved til Kommunestyret, gjelder UDF, ST og Familiehuset. Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune vedtar det framlagte forslaget til ny administrativ styringsstruktur. a. Stillingen som kommunalsjef /leder for enhet for Plan, kultur og næring, og enhetslederstillingene for Administrasjonsenheten og Oppvekstenheten lyses ut. b. Endringene iverksettes så snart som mulig etter at ny kommunalsjef og de nye enhetslederne for Administrasjonsenheten og Oppvekstenheten er på plass. 2. Gjerstad kommune vedtar anbefalingen fra arbeidsgruppa som har vurdert politisk struktur. Reduksjonen i antall kommunestyrerepresentanter fra 21 til 17, gjøres gjeldende fra og med kommunevalget i Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Lars innledet kort om saken og pekte spesielt på de endringene som var gjort ifht forslaget som var ute på høring. Det ble en runde med del oppklarende spørsmål og meningsutveksling. Vedtak: AMU støtter forslaget slik rådmannen har lagt det fram. Gjennomføringen vil kreve at enhetene må samarbeide. Side 47