Usikkerheten kny3et 4l CO2- håndtering - en studie av kalkindustrien i Verdal.
|
|
- Kjersti Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Usikkerheten kny3et 4l CO2- håndtering - en studie av kalkindustrien i Verdal 1
2 Hovedfunn Utslippsregulering forbundet med CO2- håndtering skaper usikkerhet vedrørende frem4dig kalkindustri i Verdal. Usikkerheten er et resultat av to markedskreser: 1) økte kostnader forbundet med CO2- håndtering, og 2) stabil eller synkende e3erspørsel i vik4ge markeder. Fra vil et ny3 benchmark- kvotesystem implementeres i Europa og i Norge i håp om å nå utslippsmålene i 2020 (ca. 30 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå) og i 2050 (90-95 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå). Det er uvisst hvordan neste fase (fra 2020 og utover) vil se ut. Det er naturlig å anta at det vil bli implementert større virkemidler for å nå utslippsmålene og på et 4dspunkt må alt utslipp håndteres. Basert på flere rapporter og undersøkelser kan det konkluderes med at priser på CO2- håndtering vil ligge mellom 320 og 920 NOK pr tonn CO2. Den ekstra kostnaden skaper bedrissmessige u]ordringer. av (brent) kalk fra papirindustri og semen4ndustri ser ut 4l å reduseres i frem4den. Begge industriene vil rammes av utslippsreguleringen og vil må3e bære kostnadene den medfører. Papirindustri har mer fleksibilitet med tanke på subs4tu3er, men har også større konkurranse innad i bransjen. Industriintensiteten presser kostnadsnivåene. I 4llegg er digitalisering en ekstern trussel for industrien. Semen4ndustrien kan karakteriseres ved at produktet bør være kortreist (på grunn av lav verdi/vekt- rate), samt at industri- veksten skjer i markeder langt fra Norge. Europa er et modent marked med stabil eller synkende e3erspørsel. Til sammen maler disse effektene et bilde preget av usikkerhet for kalkindustrien generelt. 2
3 Innledning Tromsdalens venner opplever usikkerhet vedrørende frem4dig bruk av naturverdiene i Tromsdalen. Tromsdalen er et unikt og artsrikt naturområde som brukes 4l frilussliv og naturbasert næring, og er et vik4g undervisnings- og referanseområde. Usikkerheten er kny3et 4l bærekrasig utvikling. Verdalskalk planlegger en potensiell utvidelse av si3 anlegg i Tromsdalen. En konsekvensutredningsprosess er sa3 i gang hvor samfunnets behov for mineralske ressurser og samfunnets ansvar for å forvalte den unike kalksteinressursen blir veid opp mot de vik4ge natur og kulturverdiene i området. Den 10/ leverte NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) en rapport vedrørende forekomst og marked. Rapporten stø3er implisi3 opp under en mulig utvidelse av Verdalskalks anlegg, men undersøker ikke hvordan eventuelle krav fra myndighetene vedrørende CCS (Carbon Capture and Storage) eller eventuelle kvotekrav vil påvirke fram4dsutsiktene for kalksteinsindustrien i Tromsdalen. I rapporten kommer det frem at brent kalk- markedet i Norge per i dag er 6,5 mill. tonn der 1 mill. tonn blir levert av Verdalskalk. Kalkstein levert herfra egner seg 4l lite annet enn brenning. Økte kostnader (CCS og/eller ska3) kny3et 4l produksjon av brent kalk kan føre 4l at det ikke vil være forretningsmessig fornusig å drive kalkutvinning i Tromsdalen og derfor helle ikke å utvide den eksisterende drisen. Hypotese: Økte kostnader forbundet med CO2- rensning eller kvoteplikt vil ikke skape økt usikkerhet vedrørende frem;dig kalkindustri i Tromsdalen 3
4 Innhold 1. OVERSIKT Informasjon om selskaper og produktene Innledning 4l analysen 2. FREMTIDIGE KOSTNADER Observasjoner om utslippsreguleringer Es4merte kostnader 3. FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Observasjoner av generelle trender Elas4sitet 4. SCENARIER OG HYPOTESETESTING 5. KONKLUSJON 4
5 OVERSIKT VerdalsKalk AS Regnskapstall: Verdalskalk AS Verdalskalk AS Omsetning 2010: 109 mnok Rent produksjonsselskap Totalt u3ak: 1 million tonn kalkstein (CaCO3) Kapasitet på Hylla: tonn brent kalk (CaO)/ år 3-4 milliarder tonn utny3bar kalkstein ned 4l havnivå Tre anlegg: Tromsdalen (kalku3ak) Hylla (kalkbrenning) Verdal havn (lager og utskipning) Eiere: 55 % 10 % Tusen NOK DriSskostnader DriSsinntekter Kilde: forvalt.no 35 % Kilder: kalk.no; NGU rapport,2012 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: prosjekt@studconsult.no Orgnr
6 OVERSIKT NorFraKalk AS Regnskapstall: NorFraKalk AS NorFraKalk AS Omsetning 2010: 138 mnok En kalkovn Kapasitet: tonn brent kalk (CaO)/ år Det meste av NorFraKalks produkter går 4l frems4lling av PCC på fabrikker i Sverige og Finland. Tusen NOK DriSskostnader DriSsinntekter Kilde: forvalt.no Eiere: 50 % 50 % Kilde: kalk.no 6
7 OVERSIKT Papir- og semenhndustri er vikhge markeder Tromsdalskalk går Hl: CaCO3/CaO CaCO3 CaO CaO Annet, 30 % Papirindustri, 50 % CaCO3- basert fyllstoffer Semen]rems4lling (CaO) Papirproduksjon Semen]rems4lling, 20 % Totalt blir cirka 70 % brent. Kilde: Norskeutslipp.no 7
8 OVERSIKT Papir- og semenhndustri er vikhgste markeder Verdalskalk AS Det blir hentet ut ca tonn kalkstein hvert år tonn brennes lokalt tonn selges ubehandlet tonn går 4l andre industrier. enn sement og papir. Lokal brentkalkproduksjon Ekstern brenning Annet Ca tonn brennes ved Hylla Ca tonn brennes ved NorFraKalk Ca tonn Ca tonn Hylla NorFraKalk AS Papirindustri Semen4ndustri Produserer ca tonn brent kalk pr år (maks kapasitet) Produserer tonn brent kalk pr år (maks kapasitet). Produksjonen går 4l papirindustrien Noe av denne mengden brennes ved papirfabrikkene. Ca tonn går 4l semen]rems4lling og brennes der 70 % av kalken som blir utvunnet i Verdalen går 4l papirproduksjon og semen]rems4lling hvor det meste brennes for å frems4lle brentkalk, enten lokalt eller ved de respek4ve fabrikkene. Omsetning fra kalk fra Verdalen er 1) 100 mnok fra Verdalskalk (med Hylla), 2) 130 mnok fra NorFraKalk, og 3) 100 mnok fra salg og transport. 8
9 OVERSIKT Økt press på fremhdig profilmargin Verdalskalk AS ønsker å utvide drisen i Tromsdalen, Verdal. For å få en oversikt over det frem4dige markedet for kalk fra Tromsdalen må frem4dige kostnader og frem4dig e3erspørsel undersøkes. Kostnadene ved kalkproduksjon vil øke på sikt. Særlige kostnadsøkninger kommer for de industriene som beny3er seg av, eller produserer, brentkalk. Det hersker stor usikkerhet rundt kostnaden ved CO2- håndtering. Denne kostnaden er sentral på grunn av CO2- intensiviteten i brentkalkfrems4lling. Det er også usikkerhet kny3et 4l frem4dig e3erspørsel e3er kalk. Sement- og papirindustrien er de to største kjøperne av kalk fra Verdal, hver med sine u]ordringer. Semen4ndustrien avhenger av situasjonen i økonomien som helhet og gjør stor suksess i gode 4der. Det er lokale aktører som nyter godt av oppsving i nasjonale markeder på grunn av store fraktkostnader. Den største u]ordringen for papirindustrien er en økende digitalisering. Veksten i e3erspørselen e3er papir har stagnert i de senere år, og faller i noen 4lfeller. 1) Frem4dig kostnadsøkning 2) Stabil eller synkende frem4dig e3erspørsel 9
10 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING UNordrende utslippsmålsetninger Inn4l i dag har Norge vært del av EUs klimakvotesystem for perioden I denne perioden har bedriser som er spesielt konkurranseutsa3 få3 4ldelt gra4s kvoter basert på historisk utslipp. De3e inkluderer kalkindustrien. Norge ønsker at klimapolitkken skal være blant de mest ambisiøse i verden og øker ambisjonsnivået i forhold 4l EU. Klimamål: EUs klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med 20 % innen 2020 sammenliknet med nivå. EUs klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med % innen 2050 sammenliknet med nivå. Norsk klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med % innen 2020 sammenliknet med nivå. Norsk klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med mellom % innen 2050 sammenliknet med nivå. Kilder: Norsk klimapoli4kk 2012; h3p://ec.europa.eu/clima/policies/roadmap/index_en.htm 10
11 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotesystemer Kilder: EcoFys 2009 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr
12 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Benchmarksystem Kilde: EcoFys 2011 Kilde: EcoFys 2011 Generally speaking a product benchmark is based on a value reflec4ng the average greenhouse gas performance of the 10 % best performing installa4ons in the EU producing that product. The benchmarks were established on the basis of the principle 'one product = one benchmark', which means that the benchmark methodology does not differen4ate by technology or fuel used, nor the size of an installa4on or its geographical loca4on. (Europen Comission, Climate Ac4on) 12
13 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Utslippsregulering fører Hl økte kostnader Norges og EUs klimapoli4kk se3er høye mål for utslippsreduksjon i mange industrier. I 2013 vil et ny3 kvotesystem innre3es hvor kvoter vil bli 4ldelt på bakgrunn av benchmarks. Benchmarkene vil baseres på de 10 % beste selskapene i den spesifikke industrien. Et slikt system vil ta Norge og EU nærmere deres mål. Likevel er det naturlig å anta at det må gjøres flere 4ltak for å nå målene. VerdalsKalk og NorFraKalk vil være nødt 4l å vurdere disse poli4ske/miljøkresene for å si noe om dris på lang sikt. Utvidelse av industri i Verdal og i Tromsdalen er en betydelig investering både økonomisk og sosialt. Den økonomiske investeringen vil være le3 å beregne, men avkastningen over 4d er preget av usikkerhet og derfor vanskelig å beregne. Den sosiale investeringen (tapte naturområder) er vanskelig å beregne, og avkastning enda vanskeligere. Det er derimot rela4vt le3 å fores4lle seg et worst- case scenario hvor alle parter taper. Hvis VerdalsKalk investerer i utvidet dris vil den økonomiske investeringen være låst. Om de poli4ske/miljøkresene fører 4l en økt drissmessig risiko på lang sikt kan det i verste fall føre 4l nedleggelse. Da vil ikke bare den økonomiske investeringen være tapt, men også den økonomiske avkastningen, den sosiale investeringen og den sosiale avkastningen. Videre følger flere kostnadses4mater. 13
14 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke Kilde: klimakur 2020, 2010 Ref: SSB Kilde: klimakur 2020, 2010 Gjennomsni3 Økende kvotepriser Andre observasjoner: Prognosen sa at kvoteprisen ville ligge på 30 EURO i 2012, men den ligger jo nå på under 7 EURO Jonas Helseth, Senior Advisor, Bellona Historisk gjennomsni3spris på CO2- kvoter: 15 EURO (Finansdepartmentet; Bellona) Kilde: klimakur 2020,
15 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke GjennomsniLlig eshmert pris Økende kvotepriser 15
16 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke Trend: Kvoteprisene vil s4ge Kvotepriser: Dagens kvotepris: 8 EUR/tonn CO2 (64 NOK) Historisk gjennomsni3spris på CO2- kvoter: 15 EUR/tonn CO2 (120 NOK) Forventet kvotepris i 2020: 40 EUR/tonn CO2 (320 NOK) Forventet kvotepris i 2030: 68 EUR/tonn CO2 (544 NOK) Socièté Generals worst case scenario i 2030: 110 EUR/tonn CO2 (880 NOK) 16
17 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING CCS relevant for VerdalsKalk/NorFraKalk CCS (Carbon Capture and Storage) er en samlebetegnelse på karbonfangslekonologi. Relevant for Verdalskalk og NorFraKalk Ikke relevant for Verdalskalk Ikke relevant for Verdalskalk Kilde: klimakur 2020, 2010 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr
18 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING EsHmerte CCS- kostnader er høye Kilde: Klimakur 2020, 2010 Kilde: Telltek, 2009 eks. transport og lagring (NorFraKalk AS) inkl. transport og lagring (NorFraKalk AS) 682 NOK / tonn CO NOK / tonn CO2 18
19 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING FortsaL høye CCS- kostnader i fremhden Kilde: Zero Emission Pla]orm rapport, 2011 Kilde: Zero Emission Pla]orm rapport, 2011 Es4mert pris på CCS- teknologi e3er 2020 er 40 EURO/tonn CO2. Kostnadses4matet gjelder for kullindustri. 19
20 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING CCS- kostnader vil reduseres med læring Kostnadsreduksjon som resultat av bevegelse nedover læringskurven: Kilde: McKinsey, 2008 Kilde: McKinsey, 2008 Kilde: BCG, 2008 forbundet med CCS vil synke som resultat av bevegelse nedover læringskurven. I exhibit 8 viser McKinseyrapporten (2008) at kostnadene vil synke med 50 % over et 15- års perspek4v. Kostnadene synker med 12 % for hver dobling av installert kapasitet på nyetablert kullkrasverk. De påpeker at driveren for bevegelse nedover læringskurven avhenger av hvor mange CCS- prosjekter som startes. I dag er det ikke mange CCS- prosjekter. Derfor legges en mer konserva4v 4lnærming 4l kostnadsreduksjon som resultat av bevegelse nedover læringskurven 4l grunn. 20
21 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Høye CCS- kostnader Trend: kny3et 4l CCS vil trolig reduseres de nærmeste årene CCS- kostnader: Klimakur 2020: 1168 NOK/tonn CO2 (146 EURO/tonn CO2) (inkl. transport og lagring; norsk kostnadsnivå; før 2020) ZEP 2011 rapport: 320 NOK/tonn CO2 (40 EURO/tonn CO2) (inkl. transport og lagring; europeisk kostnadsnivå; e3er 2020) CCS- kostnader vil synke på bakgrunn av erfaring og kommersialisering 21
22 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Tre kostnadsnivåer på CO2- håndtering TeknologibyLe EsHmerte CO2- kostnader CO2- kostnader Kvotepriser CCS- kostnader Lav Moderat CCS- kostnader 40 EUR (ZEP, side 22) 75 EUR (median) Kvotepriser 40 EUR (side 19) 68 EUR (side 19) CO2- kostnader (2030) 40 EUR 70 EUR Høy 124 EUR (*, side 21) 110 EUR (SocGen, side 18) 115 EUR Tid S4gende trend forkvotepriser og synkende trend for CCS- kostnader. BedriSen vil by3e 4l CCS- teknologi når denne kostnaden blir lavest. Es4merte CO2- kostnader pr. tonn CO2 i 2030 basert på samtlige datapunkter (fra lav 4l høy): 40 EUR (320 NOK), 70 EUR (560 NOK) og 115 EUR (920 NOK) * Tel- teks rapport es4merte 146 EUR/tonn CO2 (1168 NOK). McKinseys rapport (2008) brukte et 12 % fall i kostnader pr. dobling av installert kapasitet på nyetablert kullkrasverk for å respresentere en bevegelse nedover læringskurven. I samme rapport argumenterte de for en halvering (50 %) av kostnadene over en rela4vt kort periode (side 23). I de3e es4matet brukes en 15 % kostnadsreduksjon basert på læring. 22
23 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Strukturelle endringer i papirindustri (digitalisering), EUs klimapoli4kk/regulering og 4lgjengelighet samt økte priser av kjemikalier og fillere (kalk) fører 4l intern fokus på kostnadseffek4vitet, investering i grønn teknologi, lang4dskontrakter og alterna4ve leverandører. Kilde: UPM,
24 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Produktsalg Lønnsomhet Papir ser ikke ut 4l å være veldig profitabelt Stort fokus på reduksjon i CO2- utslipp, men lite handling hizl. Kilder: UPM,
25 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: Norske Skog, 2012 Kilde: Environmental Paper Network, 2007 Økning i papirmarkedet skjer bare i fremvoksende økonomier. Tendensen gjelder både det siste året (diagrammet Hl venstre) og i lengre perspekhv. 25
26 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: CEPI, 2011 Andelen ikke- tremateriale i papir holder seg relahv stabil over Hd. Kalk er det vikhgste ikke- trematerialet. Kilde: CEPI,
27 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: Amec, 2011 Kilde: StoroEnso, 2012 en ser ut 4l å være rela4v stabil uten s4gende trender. Kilde: CEPI,
28 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: StoroEnso, 2010 Kilde: StoroEnso, 2010 Stor fokus på miljø og CO2- utslipp går igjen. Digitalisering blir anse3 som en stor u]ordring. Kilde: StoroEnso,
29 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Trend: Papirindustri er under stadig press fra flere hold: i. Digitalisering. ii. Klimapoli4sk press. iii. Konkurranse og kostnadspress. Ingen forventet økning i e3erspørsel av papir. 29
30 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: Holcim, 2012 Kilde: Holcim,
31 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: LaFarge, 2012 Kilde: Holcim, 2012 Fremvoksende markeder driver økning av e3erspørsel e3er sement. Europa er et modent marked og har stabil eller fallende eterspørsel. 31
32 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: LaFarge, 2012 Kilde: LaFarge, 2012 Det er stort fokus på å redusere kostnader. Et av de store 4ltakene er å redusere klinkerinnholdet i sement. De3e reduserer også bruk av kalk. Lafarge har sement med 85 % klinker. Norcem har ha3 prosjekter med 70 % klinker. 32
33 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Stor fokus på miljøu]ordringer: CO2- utslipp er vik4gst for interessenter og nest vik4gst for selskapet. Bruk av alterna4v brensel er svært vik4g for interessenter og vik4gst for selskapet. Kilde: HeidelbergCement,
34 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Tendensen er en fallende e3erspørsel i Europa. Kilde: CEMBUREAU,
35 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Trend: Semen4ndustri har stort fokus på kostnadsreduksjoner. Stort fokus på miljø og CO2- håndtering. Synkende e3erspørsel av sement i Europa (fremvoksende økonomier står for e3erspørselsvekst). 35
36 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriseslasHsitet Scenarier Hva er priselashsitet for elerspørsel og hvorfor er det vikhg? Priselas4siteten beskriver hvor følsomme kunder er for endringer i pris. Mer presist, prosentvis endring i e3erspørsel gi3 en e3 prosents økning i pris. Elas4sitet omhandler endringer i e3erspørsel på kort sikt, på lengre sikt vil kunder kunne innre3e seg Annerledes grunnet teknologiutvikling. Sentrale drivere for priselashsitet: 1) Antall subs4tu3er 2) Grad av nødvendighet Priselas4sitet 3) Pris som andel av inntekt 36
37 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Antall subshtuler Scenarier Papirindustri - GCC/PCC SemenHndustri Kilde: IMA Europe, InformasjonsheSe Kilde: WBDFC,
38 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Antall subshtuler Scenarier Papirindustri - kaolinleire SemenHndustri Kilde: WBDFC, 2009 Kilde: IMA Europe, InformasjonsheSe Det er få, men gode, subs4tu3er 4l brentkalk/pcc I papirindustrien. GCC vil all4d være 4lgjenglig når PCC er det. Kaolin finnes I Norge og kan fraktes lengre hvis prisen på PCC fortse3er å øke. En rekke alterna4ve fyllstoffer kan brukes både ved kalsinering og senere I stedet for kalk. Allikevel vil kalk aldri trues som hovedinnsatsfaktor i sement. 38
39 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Grad av nødvendighet Scenarier Papirindustri SemenHndustri Kalkprodukter utgjør opp4l 20% av papirets totalvekt. Brent kalk (PCC) kan ersta3es med GCC og kaolinleire, men ikke uten å endre produkt- egenskapene. Kalkstein er uersta3elig i sementproduksjon. Kalkinnholdet kan reduseres, men, med dagens kvalitetsmål og behov, bare ned 4l omkring 65%. Å ersta3e brentkalk/pcc i papirproduksjon, vil endre produktkvaliteten noe. Senking av kalkinnholdet i sementen forringer kvaliteten. 39
40 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Pris som andel av inntekt Scenarier Papirindustri SemenHndustri Innkjøpskostnader for kalk utgjør mellom 1 og 10% av omsetning. * Innkjøpskostnader for kalk utgjør omkring 50% av omsetning. * Økning i pris kan føre 4l at papirindustrien vil kjøpe kalk av dårligere kvalitet. Høy rela4v kostnad gjør at semen4ndustrien er veldig prisfølsom for endringer i pris for kalk. *Forholdstallet for papir baserer seg på at 8% av totalvekten er kalk (GCC eller PCC). Forholdstallet for sement har utgangspunkt i 80% klinkermengde. Se for øvrig bakgrunnslide i vedlegg. h3p://ec.europa.eu/enterprise/sectors/wood- paper- prin4ng/paper/compe44veness/index_en.htm 40
41 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: er Antallet subs4tu3er og nødvendighetsgrad gjør papirindustrien 4l en mer elas4sk e3erspørrer, men rela4ve kostnader trekker i motsa3 retning. Gi3 den store forskjellen på det siste punktet er det grunn 4l å anta at elas4siteten er rela4vt lik i de to industriene. Semen4ndustrien opplever en e3erspørselselas4sitet på mellom 0,4 og 0,6 (Cement Technology Roadmap). Vi antar i det følgende en priselas4sitet på 0,5. 41
42 Brentkalkmarkedet Økende kostnader og synkende elerspørsel ELerspørsel eler brent kalk fra Tromsdalen (tonn brent kalk) NorFraKalk Avd. Hylla I dag Lavpris- scenario Moderatpris- scenario Høypris- scenario en e3er kalk fra Tromsdalen vil synke på grunn av økte priser. Over er en sammens4lling av effekten av forskjellige kostnadsnivåer for CO2- håndtering. I det følgende vil hver enkelt av disse scenariene presenteres nærmere. 42
43 Brentkalkmarkedet Lavpris- scenario Avd. Hylla NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 47 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter Hylla må øke prisen med 47 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter 43
44 Brentkalkmarkedet Moderatpris- scenario NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 83 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. Hylla må øke prisen med 84 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter 44
45 Brentkalkmarkedet Høypris- scenario NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 138 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. 150 NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK Hylla må øke prisen med 140 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. 30 Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK 100 DriSskostnader 20 DriSskostnader 50 DriSsinntekter 10 DriSsinntekter
46 Ubrent kalk Usikkerhet i markedet for ubrent kalk Sement GCC Pris Pris Pris? PCC Mengde Mengde Mengde Ved økte kostnader vil e3erspørsel e3er kalk 4l sementproduksjon synke for alle prisnivåer. Det vil føre 4l en lavere pris for kalkprodusenter. Ved økte kostnader kny3et 4l produksjon av PCC, vil e3erspørselen e3er GCC (som fyllstoff 4l papir) øke.det vil føre 4l en høyere pris og en større omsa3 mengde i markedet. I likhet med sement- industrien vil økte kostnader føre 4l at e3erspørselen går ned, men økte kostnader kan også føre 4l at flere vil brenne selv og dermed e3erspørre ubrent kalk. 46
47 SCENARIO #3 Utvikling i markedet for ubrent kalk I likhet med markedet for brentkalk vil markedet for ubrent kalk også påvirkes av økte kostnader kny3et 4l CO2- håndtering. Problema4kken vil påvirke kalkproduksjonen i Verdal indirekte, prisen på CO2- håndtering vil både avgjøre hvor stor inntektseffekten blir i semen4ndus4ren og hvor stor subs4tusjonseffekten blir i forhold 4l GCC- markedet. Prisen som blir oppnådd av aktørene i Verdal avhenger i stor grad av hvordan eierne innre3er seg. På forrige side skisseres markedsmekanismene som vil seg gjøre gjeldende uanse3 størrelsen på kostnadsøkningen. 47
48 Hovedfunn Utslippsregulering forbundet med CO2- håndtering skaper usikkerhet vedrørende frem4dig kalkindustri i Tromsdalen. Usikkerheten er et resultat av to markedskreser: 1) økte kostnader forbundet med CO2- håndtering, og 2) stabil eller synkende e3erspørsel i vik4ge markeder. Fra vil et ny3 benchmark- kvotesystem implementeres i Europa og i Norge i håp om å nå utslippsmålene i 2020 (ca. 30 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå) og i 2050 (90-95 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå). Det er uvisst hvordan neste fase (fra 2020 og utover) vil se ut. Det er naturlig å anta at det vil bli implementert større virkemidler for å nå utslippsmålene og på et 4dspunkt må alt utslipp håndteres. Basert på flere rapporter og undersøkelser kan det konkluderes med at priser på CO2- håndtering vil ligge mellom 320 og 920 NOK pr tonn CO2. Den ekstra kostnaden skaper bedrissmessige u]ordringer. av (brent) kalk fra papirindustri og semen4ndustri ser ut 4l å reduseres i frem4den. Begge industriene vil rammes av utslippsreguleringen og vil må3e bære kostnadene den medfører. Papirindustri har mer fleksibilitet med tanke på subs4tu3er, men har også større konkurranse innad i bransjen. Industriintensiteten presser kostnadsnivåene. I 4llegg er digitalisering en ekstern trussel for industrien. Semen4ndustrien kan karakteriseres ved at produktet bør være kortreist (på grunn av lav verdi/vekt- rate), samt at industri- veksten skjer i markeder langt fra Norge. Europa er et modent marked med stabil eller synkende e3erspørsel. Til sammen maler disse effektene et bilde preget av usikkerhet for kalkindustrien generelt. 48
49 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr
50 REFERANSER Franzefoss Minerals AS hjemmeside: Proff forvalt: Norske utslipp: European Comission: h3p://ec.europa.eu/clima/policies/roadmap/index_en.htm Norsk Geologisk Undersøkelse (2012). Kommunedelplan, Tromsdalen, Verdalen. over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein. Rapport. Det Kongelige Miljøverndepartement (2012). Norsk klimapoli;kk. Rapport. EcoFys (2009). Addressing the EU ETS scheme beyond Presentasjon. EcoFys (2011). Alloca;on in phase 3 of EU ETS: Presenta;on of alloca;on rules. Presentasjon. Klimakur 2020 (2010). Fangst, Transport og lagring av CO2. Rapport. Klimakur 2020 (2009). Vurdering av frem;dige kvotepriser. Rapport. Teltek (2009). CO2- fangst av utslipp fra industrianlegg ;lleggsrapport med NorFraKalk, Elkem, Thamshamn og Norske Skogs Saugbrug. Rapport. ZEP (2011). The cost of CO2 capture, transport, and storage. Rapport. McKinsey & Company (2008). Carbon Capture and Storage: Assessing the Economics. Rapport. Boston Consul4ng Group (2008). Carbon Capture and Storage: A Solu;on to the Problems of Carbon Emissions. Rapport. UPM (2011). Annual Report Rapport. Norske Skog (2012). Quarterly Report Q Rapport. CEPI (2011). Sustainability Report Rapport. Environmental Paper Network (2007). The State of the Paper Industry: Monitoring the Indicators of Environmental Performance. Rapport. Amec (2011). Tablets and Paper Graphics Demand. Presentasjon. Storo Enso (2012). Annual General Mee;ng Presentasjon. Storo Enso (2010). Storo Enso s Strategic Direc;on. Presentasjon. Holcim (2012). Managing Growth in a Two Speed Economy. Presentasjon. LaFarge (2012). Investor Document. Presentasjon. HeidelbergCement (2009). Bærekra\rapporten Rapport. CEMBUREAU (2010). Ac;vity Report Rapport. IMA Europa. InformasjonsheSe. WBDFC & IEA (2009). Cement Technology Roadmap. Rapport 50
Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial
Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering
DetaljerUtarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole.
Midt norsk Realfag og Teknologisenter, Kjemi 2 Et undervisningsopplegg for videregående skole. Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole. INNLEDNING Undervisningsopplegget er lagt opp slik
DetaljerArealplanlegging i 100 års perspektiv
Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk
DetaljerHva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?
Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Per Brevik Director Alternative fuels, HeidelbergCement Northern Europe Oslo, 27. april 2011 Hvor står vi i dag? Byggematerialer / CO 2 -avtrykk får mer
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerVirkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS
TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at
DetaljerKommunedelplan - Tromsdalen
Kommunedelplan - Tromsdalen 18. mars 2013 Per Brevik Dir. Alt. Fuels NORCEM en del av HeidelbergCement Nr 3 innen sement Nr 1 innnen Pukk og grus Nr 3 innen ferdigbetong Sement Pukk og grus Slide 2-18.03.2013
DetaljerHeidelbergCement: Historikk og utvikling
BUG Arena FoU og Innovasjon - Mai 2015 FoU fra en materialleverandørs synsvinkel Kjell Skjeggerud, Head of Development & Application, Heidelbergcement Northern Europe Slide 1 - Mai 2015 Kjell Skjeggerud
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerKarbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?
Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerKostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03
Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser
DetaljerCO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik
CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerFranzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt
Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Med ledende mener vi: Full trygghet for liv og helse Full miljømessig aksept for vår virksomhet Blant de mest lønnsomme Best kompetanse Presentasjon
DetaljerHva er klimanøytralitet?
Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert
DetaljerØkonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerEUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen
EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:
DetaljerBioenergi status, fremtid og utdanningstilbud
Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
DetaljerHva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no
Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26
DetaljerEU og klima
EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerBellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen
FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet
DetaljerLAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge
LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6
DetaljerRØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes
RØROSKONFERANSEN 2019 - Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes Hvem er Verdalskalk AS? Franzefoss Minerals AS Olav Ingstadsv. 5 AS 100 %
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerBrüssel, Lørdag 24. september 2011
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerInnovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien
Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Skog og Tre 2012 Per Niederbach, Divisjonsdirektør The gap flere mennesker, mindre ressurser 9 mrd mennesker i 2050 øker
DetaljerYara International ASA Ekstraordinær Generalforsamling. Oslo 16. juni 2004
Yara International ASA Ekstraordinær Generalforsamling Oslo 16. juni 2004 Grunnlaget for mineralgjødsel: Energi, ammoniakk og naturlige mineraler Nitrogen (N) fra luft Naturgass Ammoniakk Ferdige produkter:
DetaljerUtnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen
Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen Per Brevik Norcem / HeidelbergCement Northern Europe Verdal, 11. oktober 2010 HeidelbergCement 53.000 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag, sement og nedstrømsaktiviteter
DetaljerGrønn godstransport. Ole A. Hagen
Grønn godstransport Ole A. Hagen Posten Norden Nordisk infrastruktur Norge: Omsetning 2,5 mrd. NOK og 900 ansatte 29 terminaler og 600 utleveringssteder 60.000 pakker og 20.000 paller hver dag Sverige:
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerIndustriutvikling i Grenland
Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark
DetaljerCO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik
CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
Detaljer8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.
8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.
DetaljerCO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv
CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1 Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerSkog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no
Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større
DetaljerHvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?
Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem
DetaljerMOT LYSERE TIDER. Solkraft I Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping
MOT LYSERE TIDER Solkraft I Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping Solkraft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping Dagens situasjon i det norske solkraftmarkedet Forventede utviklinger i
DetaljerErlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å
DetaljerKino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik
Kino & Kinodrift i en ny tid Kinodirektør Arild Kalkvik Innledning Aldri før har vi konsumert mer film og andre audiovisuelle produksjoner enn i dag! Du kan konsumere audiovisuell underholdning hele døgnet!
DetaljerNavn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009
Ukens Navn påholberggraf presentasjon 28. august 2009 Markedspykologien i 2009 ligner veldig på 2003 Utviklingen på Oslo Børs i år har mange likhetstrekk med det 2003. I begge tilfeller bunnet børsen ut
DetaljerModeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS
DetaljerKarbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation
DetaljerMaterialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
DetaljerASTI AS Trøndelag Industrielektronikk
ASTI AS Trøndelag Industrielektronikk Røroskonferansen Elektronikk med selbuvott 07.02.2014 Henning Holt ASTI 1987 2014 ASTI ble etablert 16. Oktober 1987, tuftet på restene etter Adyton Nor som da gikk
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerChristian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,
Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, 10.05.2017 Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglige
DetaljerNorske Skog Saugbrugs AS
Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden
DetaljerVedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden til NorFraKalk AS
NorFraKalk AS Postboks 53 1309 RUD Att: Lars Strøm Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerEiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016. 2016 Deloitte Advokatfirma AS
Eiendomsskatt Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016 1 2016 Deloitte Advokatfirma AS Agenda 1. Eiendomsskatt kort innføring 2. Noen typetilfeller
DetaljerEUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet
EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet Henrik Hasselknippe Avdelingsdirektør for Europeisk kvoteanalyse, Point Carbon Oslo, 7 mars 2008 About Point Carbon Providing critical insights into
DetaljerBetong er et byggemateriale som viser vei. Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE
Betong er et byggemateriale som viser vei Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE Betong er helt nødvendig som byggemateriale for å dekke samfunnets behov - 02.05.2013 Nullvisjonen 2011 3.6 mrd tonn sement*
DetaljerHvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
DetaljerBrent kalk. Produksjon 1100-1200ºC, 24 timer. Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter Styres av T, oppholdstid og type ovn.
Verdalskalk as Grunnlagt i 1991 Eid av: Franzefoss Bruk(55%) Faxe Kalk (Lhoist) (35%) Nordkalk (10 %) Tre anlegg: Tromsdalen Hylla Havna Omsetning 2007: ca 94 mill Ansatte: 47 Hylla Etablert i 1897. Produksjonskapasitet;
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerKvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012
Kvotesystemet for perioden 2013-2020 Trine Berntzen 7. juni 2012 Klimakvoter i Norge Fase 1: 2005-2007 Prøvefase, ca 50 bedrifter, omfattet ikke alle CO2 utslipp Kobling til EU kun gjennom EU-kvoter til
DetaljerTidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer. Rammebetingelser betong. Rammebetingelser for byggenæringen
Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Rammebetingelser betong Anne Rønning Rammebetingelser for byggenæringen Europeisk nærings- og miljøpolitikk bidrar til standardiserte metoder
DetaljerPilotanlegg (Miljøtek NO, Ercom DE, m.fl.) har vist at mekanisk gjenvinning av kompositter er teknisk mulig
Dansk Komposittindustris temadag Torsdag 3. juni Hindsgavl Slott, Middelfart Kompositter kan gjenvinnes Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Hva har vi gjort de siste 20 årene Pilotanlegg
DetaljerAmoniakk karbonfritt drivstoff
Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas
DetaljerKvotehandelssystemet
Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk
DetaljerFisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014
Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle
DetaljerZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!
Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration
DetaljerUTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE
UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE VÅR VISJON: Mantena skal være best på vedlikehold av skinnegående kjøretøy i Europa Mantena A/S Mantena AS ble etablert 1. januar 2002
DetaljerInnledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.
Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power
DetaljerUndersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid
Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid Zapera Receptor Norway AS På oppdrag fra Mandag Morgen i samarbeid med Miljøverndepartementet Bakgrunn og målgruppe For å kartlegge blant annet hvordan norsk
DetaljerDagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1
Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring
DetaljerAksjekupong DNB/Hydro/Yara. Norse Securities
Aksjekupong DNB/Hydro/Yara Norse Securities 1 Aksjekupong DNB/Hydro/Yara Hva er en aksjekupong? En aksjekupong er et produkt som tilbyr en kupongutbetaling gitt at forhåndsbestemte kriterier inntreffer
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerCarbon Capture, Utilisation and Storage
Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerHva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?
Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører
DetaljerVEIEN TIL KLIMANØYTRAL METALLPRODUKSJON
VEIEN TIL KLIMANØYTRAL METALLPRODUKSJON NYE VERDIKJEDER I NORSK BIOØKONOMI Ved å erstatte kull med biomasse i dagens silisiumproduksjon, kan norsk metallindustri ta et betydelig steg i bærekraftig retning.
DetaljerHar karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
DetaljerEnergieffektivisering i Europa
Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet
DetaljerNY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997
NY PAPIRMASKIN I GOLBEY Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY HVORFOR BYGGER NORSKE SKOG NY PAPIRMASKIN I GOLBEY? FOR Å FÅ EN TOPP KONKURRANSE- KRAFTIG AVISPAPIRFABRIKK FOR Å STYRKE POSISJONEN SOM
DetaljerMarkedet for utslippskvoter
Markedet for utslippskvoter Finansdepartementet, 16 februar, 2007 Per-Otto Wold CEO, Point Carbon AS Om oss Providing critical insights into energy and environmental markets Trading analyse, Konsulenttjenester,
DetaljerCO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.
DetaljerHvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.
Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri
DetaljerKarbonfangst, transport og lagring
Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerMot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
DetaljerUtby&epoli,kk Agder Energi. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA
Utby&epoli,kk Agder Energi Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Kapitalmengde er eierstyringsinstrument # 1 Hvor mange penger skal selskapet få å jobbe med? Skyte inn ny egenkapital (Agdereierne?)
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerNegativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav
Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere
Detaljer