Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og virkninger En Rotaryutfordring? Avslutning EMQR 2 1

2 Problemstillinger Siden antikken har mennesket måttet beskytte seg mot naturen, mens det har høstet fra den samme I moderne tid har det blitt stadig mer tydelig at naturen må beskyttes mot mennesket, mens det i øket grad høster mer intensivt fra den samme Hvordan skal vi makte kombinasjonen slik kommende slekter kan leve i harmoni med naturen.vi har bare en klode. Vi er helt avhengig av energi. Hovedsaklig fossilbasert idag. Omstillinger tar lang tid(fossile brensler er endelige ), og befolkningsvekst krever energi. Overbevisende folkeopplysning om behov for omstilling er mangelfull. Kfr. også diskusjon om klimautfordringen EMQR 3 Hva ligger i bærekraftig utvikling Begrepet introdusert i 1987 av FN Kommisjonen for bærekraftig utvikling (sustainable development). Brundtland-kommisjonen. Definisjon: Development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. Kilde: Our Common Future, The World Commission on Environment and Development (Oxford: Oxford University Press,1987) EMQR 4 2

3 Vår felles fremtid Boken tok for seg flere temaer: Befolkningsutvikling.Menneskelige ressurser Matforsyning Plante-og dyrearter. Økosystemer Energi. Valg for miljø og utvikling Industri. Produksjon av mer med mindre forbruk Den urbane utfordringen EMQR 5 Klimautfordringer Vår planet har opplevd klimaendringer siden tidenes morgen. Både med en viss regelmessighet og uregelmessighet. Tropiske perioder og isperioder(jordaksesving. og sol) Det vi nå opplever - i tillegg- er konsekvenser av menneskeskapte forandringer som begynte for 200 år siden. Tidshorisonten er ikke tusen år,men noen få hundre.hovedårsak er utslipp av menneskeskapte klimagasser og avskoging, med gradvis ubalanse i atmosfæren som følge. EMQR 6 3

4 Drivhuseffekten Menneskeskapte klimagasser skaper drivhuseffekt. Hva betyr det? Uten drivhuseffekt ville temp.på jorden vært 33 0 C kaldere. Menneskelige aktiviteter øker mengden av klimagasser, særlig CO 2 fra forbrenning av fossile brensler. Mengde:For 200 år siden 280ppm,idag ~390. Klimagasser er hovedsaklig vanndamp og CO 2,utgjør 0,1 % av mol.i atmosfæren.slipper korte bølger fra solen gjennom,stopper lange varmebølger fra jorda. Resultat: Gradvis oppvarming av atmosfæren. Betydelig usikkerhet mht prediksjon. Konsekvenser i det korte perspektiv: Smelting av is,ustabile værforhold,flom,oversvømmelser,etc. I det 20.årh.: Gj.sn.temp.økn.globalt 0,74 0 C og havstigning 0,17 m. 21 årh.: 1,8 0 til 4 0. Havstign.0,4-1,4 m p.gr.a. termisk ekspansjon alene.kilde Pachauri, NY,sept EMQR 7 Observations EMQR 8 4

5 Climate System EMQR 9 UNFCCC. Climate Change 2001 Atmospheric Concentration of GHGs EMQR 10 5

6 World Primary Energy Demand IEA EMQR 11 Energy-Related CO 2 Emissions by Fuel Half of the projected increase in emissions come from new power stations, mainly using coal IEA EMQR 12 6

7 Real examples Sleipner West Gas Field World s largest CO 2 storage project, solely to protect the natural environment Statoil Challenges Natural gas contains 4 to 9.5% CO 2 Sales gas must contain less than 2.5% Solution Large-scale offshore CO 2 capture (Sleipner T) One million tonnes per year EMQR injected into the Utsira 13 Formation Kyoto II.København Mål: Oppnå enighet om en ny klimaavtale som begrenser gj.sn.temp.økning globalt til 2 0 C i forhold til pre-industrielt nivå, og mengden av CO 2 i atmosfæren til 450 ppm( 450 scenario ). Utviklingen må snus i perioden Fra 4,4 tco 2 /cap idag til 4,0 i Befolkning idag 6,7 mldr.,i 2020 ca. 7,6 mldr. Energirelaterte utslipp samme i 2020 som idag(~30gt), til samme nivå som 2000 i 2030(26 Gt). G8 landene enig om at de utviklede land i fellesskap må redusere sine utslipp med 80 % under 1990 nivå innen 2050(New Jersey,2009). Forholdet mellom i-land og u-land det sentrale. EMQR 14 7

8 En Rotaryutfordring? Skøyen,Ekeberg,Gimle og Majorstua RK Sammen om å foreslå : For Distrikt at RI bør innføre en femte dimensjon i Rotarys test grunnlag: Vil det begunstige eller fremme bærekraftig utvikling? Sammen om å foreslå at bærekraftighet kommer på programmet og diskuteres i klubbene, f.eks. bærekraftig energiproduksjon og forbruk. EMQR 15 Avslutning Omstilling til en ny energifremtid er en viktig og vanskelig utfordring Bakgrunnen er behovet for en mer bærekraftig utvikling i verden De største problemer synes å komme på steder som allerede har det vanskelig Det synes å være et stort behov for folkeopplysning og redelig diskusjon om energi og klima.det er en god del uenighet. Viktig å få frem det man enig om,resp. uenig om. Staten ved Miljødep. har en uløst oppgave For den interesserte: klimarealistene.no, lavutslipp.no,ntva.no EMQR 16 8

9 Fremtidsutsikt? EMQR 17 9

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

ROTARY BÆREKRAFTIG UTVIKLING Klima. R.Marstrander og E.Røren Skøyen Rotary Klubb 12.nov. 2008

ROTARY BÆREKRAFTIG UTVIKLING Klima. R.Marstrander og E.Røren Skøyen Rotary Klubb 12.nov. 2008 ROTARY BÆREKRAFTIG UTVIKLING Klima R.Marstrander og E.Røren Skøyen Rotary Klubb 12.nov. 2008 FN vedtok i 1992 sine retningslinjer for en bærekraftig utvikling(sd). The political (Brundtland) definition

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

Karbonfangst, transport og lagring

Karbonfangst, transport og lagring Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Forelesning for SUM 1000 5. September 2007 Audun Ruud seniorforsker ProSus Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo 1 Struktur for forelesningen: Bærekraftig utvikling

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Sund Energy helps navigate into the energy future Full-picture perspective Consulting Research Energy Economics Environment

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri

Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri FHF-prosjekt 2009/2010 Stein Ove Østvik SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Bakgrunn og målsetting Forprosjektet har som

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Vannkraft Ren energi som verdens batteri Vannkraft Ren energi som verdens batteri EFIKS 2015 Prof. Magnus Korpås Inst. for elkraftteknikk NTNU Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology 2 Statnett.no

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg Nils Klippenberg Siemens AS Viktige Globale utviklingstrekk Megatrender Urbanisering Demografiske endringer Globalisering Klimaendringer Kapasitetsproblemer er

Detaljer

Norge som Europas billigste batteri?

Norge som Europas billigste batteri? Norge som Europas billigste batteri? «Smart, grønt og lønnsomt» Næringsforeningen i Stavanger-Regionen Møte 22 Oktober 2015, Stavanger Forum Professor Ånund Killingtveit NTNU/CEDREN Eller: Hva skjer når

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk

Detaljer

IHAs protokoll for bærekraftig vannkraft

IHAs protokoll for bærekraftig vannkraft IHAs protokoll for bærekraftig vannkraft Presentasjon på EBLs produksjonstekniske konferanse 10. mars 2009 Tor Haakon Bakken & Wenche Grønbrekk, Det Norske Veritas (DNV) Hva innlegget vil handle om Bærekraft

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Industriutvikling i Grenland

Industriutvikling i Grenland Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark

Detaljer

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri Lansering av NS-EN ISO 50001 Thomas Haug, DNV Bussiness Assurance Det Norske Veritas (DNV) Uavhengig stiftelse etablert i 1864 Målsetning: To

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer tørke Mer vind Mindre fisk Fangst Anchoveta (tonn) 14

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring Second Nordic Minisymposium on Carbon Dioxide Capture and Storage, Göteborg, October 26, 2001. available at http://www.entek.chalmers.se/~anly/symp/symp2001.html Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning

Detaljer

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, 16.09.09 Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel

Detaljer

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING Knut H. Alfsen Forskningsdirektør CICERO HVOR FORT FORSVINNER DRIVHUSGASSER FRA ATMOSFÆREN? 100 % Remaining fraction (%) 75 % 50 % 25 % 0 % 0 100 200 300

Detaljer

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013 Introduksjon Tore Hatlen 1 CLIMIT programmet Økonomiske støtte til utvikling av teknologi for CO 2 -håndtering Programmet er finansiert av norske

Detaljer

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Arild Angelsen Professor, School of Economics and Business, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås, Norway Nyttårstalen 2008 Vi må lykkes med å få skogvern

Detaljer

NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL. Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU

NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL. Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU Påskeparade i New York 1900 1913 4 Steadily driving towards (and off) the point of no return Global energy-related

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Electricity Solutions and Distribution / 2011 1 1 Electricity Solutions and Distribution / 2011 Power Division consists of Fortum s power generation, physical operation and trading as well as expert services for power producers. Heat Division consists

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 1 - Classification: Internal 2011-09-28Classification: 2011-09-13 mill boepd Vår strategi Opprettholde vårt

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer