Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/ Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk"

Transkript

1

2 Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/ Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Struktur Historikk for CO 2 -fangst fra fortynnede avgasser Konkrete prosjekter Aktuelle konsepter Kjemisk/fysiske prinsipper Teknisk/økonomiske vurderinger Nye konsepter Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Historikk Enhanced Oil Recovery (EOR) siden 1970-tallet aminbasert fangst Icon2.com Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Sleipner Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 TCM Test Center Mongstad Kilde: TCM Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Boundary Dam 2014 (2015) (CA) Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Boundary Dam Kilde: Zero Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 3 hovedkonsepter Pre-combustion Fangst før forbrenning (avkarbonisering) Oxy-fuel Forbrenning i ren oksygen Post-combustion Ta ut CO 2 fra fortynnet avgass Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Pre combustion Gassifisering Kull H 2 O SO 2 CO 2 Biomasse fuel Gassifisering/ Reformering/+shift Rensing Ekstraksjon CO 2 Reformering Fossilgass Luft/O 2 aske H 2 Gassturbin/ Brenselcelle el Biogass H 2 O/N 2 Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Oxy-fuel Forbrenning med ren oksygen Unngår fortynning CO 2 Fuel (C/CH 4 ) Fyrkjel/Gassturbin Kondensasjon O 2 Luftseparasjon H 2 O N 2 Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Post combustion Fjerning av CO 2 fra fortynnede gassblandinger Kraftproduksjon Industriavgasser SO 2 N 2 /H 2 O fuel Fyrkjel/Gassturbin Rensing Ekstraksjon CO 2 luft aske CO 2 Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Aminabsorpsjon Aktive stoffer: Etylaminer, MEA, DEA Kompleks kjemi CO 2 + NRH 2 RH 2 +NCOO - RH 2 +NCOO - + NRH 2 Utviklet på 70-tallet Fluor/Cansolv/Shell Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Aminabsorpsjon Konsept T= C T= C T= C T=40 C T=120 C 14 Energi i Norge/SINTEF Energiforskning AS Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Aminabsorpsjon Status Kilde: Zero Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 NH 3 chilled ammonia Aktivt stoff: NH 3 løst i H 2 O Kompleks kjemi Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 NH 3 chilled ammonia 8-10 C C p~100bar Energy Environ. Sci., 2013, 6, Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 NH 3 chilled ammonia Aktør: Alstom Status: Testes på TCM Kilde: Zero Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 KOH/K 2 CO 3 - løsning (Sargas) Benfield-prosessen (1963) Aktive stoffer: KOH løst i vann + DEA (aktivering) Trykk: 50 bar R 2 NH (DEA) + CO 2 = R 2 NCOOH (fasegrense) R 2 NCOOH + K 2 CO 3 + H 2 O = 2KHCO 3 + R 2 NH (i bulk) Total: K 2 CO 3 + CO 2 + H 2 O = 2KHCO 3 Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 KOH/K 2 CO 3 - løsning (Sargas) Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 KOH/K 2 CO 3 - løsning (Sargas) Status: Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Ca-looping (karbonatlooping) Høytemperaturprosess ( C) Aktive stoffer: CaO(s) + CaCO 3 (s) ΔG 0 /kj mol T/ºC 2000 Mg Ca Sr Ba < 900 C CaO(s) + CO 2 = CaCO 3 (s) > 900 C ΔG [kj/mol] Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Ca-looping (karbonatlooping) Prinsipp Gassblanding u/co 2 CO 2 ~700 C CaCO 3 ~940 C CaO + CO 2 CaCO 3 CaCO 3 CaO + CO 2 CaO Gassblanding m/co 2 Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Ca-looping (karbonatlooping) Status Kilde: lne.es Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Økonomisk læringskurve 50 Alle fakta kjent Kostnad/tonn CO 2? Hva det faktisk kostet 10 Hva man trodde det kostet Tid Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Nye, norske konsepter ZEG-Power Pre-combustion Ca-looping + brenselcelle Kilde: ZEG-Power Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Nye, norske konsepter Fangst i saltsmelter (Climit/NFR-prosjekt) Ca-looping i flytende tilstand CaCO 3 -enriched molten salt N 2. H 2 O etc heat CO C CaO CaCO 3 + CO 2 CaCO 3 CaO+ CO C Flue gas N 2, CO 2, etc heat CaO- enriched molten salt Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Konklusjon En rekke konsepter forfølges Stor usikkerhet rundt full-skala kostnad En stadig viktigere premiss for at 2-3 -scenariet skal være mulig Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 September 2009: Steven Chu Nobelprisvinner i fysikk 1997 US Secretary of Energy foto: US DOE Overwhelming scientific evidence shows that CO 2 emissions from fossil fuels have caused the climate to change, and a dramatic reduction of these emissions is essential to reduce the risk of future devastating effects. On the other hand, access to energy is the basis of much of the current and future prosperity of the world. Eighty percent of this energy is derived from fossil fuel. The world has abundant fossil fuel reserves, particularly coal. The United States possesses one-quarter of the known coal supply, and the United States, Russia, China, and India account for two-thirds of the reserves. Coal accounts for roughly 25% of the world energy supply and 40% of the carbon emissions. It is highly unlikely that any of these countries will turn their back on coal any time soon, and for this reason, the capture and storage of CO 2 emissions from fossil fuel power plants must be aggressively pursued. Chu, S.; Carbon Capture and Sequestration. Science, 2009, 325, Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013 Introduksjon Tore Hatlen 1 CLIMIT programmet Økonomiske støtte til utvikling av teknologi for CO 2 -håndtering Programmet er finansiert av norske

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer tørke Mer vind Mindre fisk Fangst Anchoveta (tonn) 14

Detaljer

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Karbonfangst, transport og lagring

Karbonfangst, transport og lagring Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt! Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration

Detaljer

Miljøvennlig gasskraft

Miljøvennlig gasskraft Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Per Brevik Director Alternative fuels, HeidelbergCement Northern Europe Oslo, 27. april 2011 Hvor står vi i dag? Byggematerialer / CO 2 -avtrykk får mer

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm Erfaringer fra Interregprosjekter sett fra et teknologisk forskningsinstitutt Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm Dato: Dag Bjørnsen, 20.01.2015 Tel-Tek Effektive produksjonsprosesser

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens

Detaljer

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 Norwegian Hydrogen Council Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 S.Møller-Holst, March 2014 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING Knut H. Alfsen Forskningsdirektør CICERO HVOR FORT FORSVINNER DRIVHUSGASSER FRA ATMOSFÆREN? 100 % Remaining fraction (%) 75 % 50 % 25 % 0 % 0 100 200 300

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES

Detaljer

EnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan

EnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan EnergiRike HAUGESUND 10/8-2005 Bjørn-Erik Haugan beh@gassnova.no Gassnova Innovasjonssenter for miljøvennlig gassteknologi Nasjonalt forvaltningsorgan underlagt Olje og energidepartmentet Lokalisert i

Detaljer

Bjørn H. Samset kollokvium.no

Bjørn H. Samset kollokvium.no Hva skjer ved «business as usual»? Eller om vi ikke kutter utslippene før i 2020? En kvart grad varmere i 2100 for hvert 10. år vi utsetter kutt Kutter vi aldri så øker temperaturen 3-5 grader dette hundreåret,

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri Lansering av NS-EN ISO 50001 Thomas Haug, DNV Bussiness Assurance Det Norske Veritas (DNV) Uavhengig stiftelse etablert i 1864 Målsetning: To

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt

Detaljer

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 1 - Classification: Internal 2011-09-28Classification: 2011-09-13 mill boepd Vår strategi Opprettholde vårt

Detaljer

Presentasjonen: 1. Evaluering av norsk deltakelse i IEA Implementing Agreements gjennomført i 2007 av XERGIA og ECON

Presentasjonen: 1. Evaluering av norsk deltakelse i IEA Implementing Agreements gjennomført i 2007 av XERGIA og ECON Presentasjonen: 1. Evaluering av norsk deltakelse i IEA Implementing Agreements gjennomført i 2007 av XERGIA og ECON 2. Oppfølging av evalueringen Hans Otto Haaland Forskningsrådet 1. Evaluering av norsk

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Fornybar energi: Politikk, rollefordeling, fortjeneste

Fornybar energi: Politikk, rollefordeling, fortjeneste Fornybar energi: Politikk, rollefordeling, fortjeneste Danske finansanalytikere, København, 21. November, 2007 Gunnar S. Eskeland, CICERO Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon

Detaljer

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU Arild Angelsen Professor, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås arild.angelsen@nmbu.no 1 Innhold IPCC prosessen Karbonbudsjett

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Industriutvikling i Grenland

Industriutvikling i Grenland Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark

Detaljer

CO 2 håndtering i 7FP

CO 2 håndtering i 7FP CO 2 håndtering i 7FP Møte med CO 2 -laug og Skyggegruppe Aage Stangeland Bellona, 13. oktober 2006 Mål med møtet Informere om status for CO 2 -håndtering i EU Få innspill på hvilken rolle EUs Teknologiplattform

Detaljer

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Alf Tore Haug-Verksdirektør Enova-konferansen 2012 ELKEM ELKEM THAMSHAVN SILICON METAL MICROSILICA ELECTRIC ENERGY DISTRICT HEATING

Detaljer

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre

Detaljer

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om

Detaljer

CO 2 -fangst fra industrielle kilder

CO 2 -fangst fra industrielle kilder CO 2 -fangst fra industrielle kilder Hans Aksel Haugen, med bidrag fra WP1: Morten Melaaen, Audun Fidje, Henrik Jilvero, Anette Mathisen WP2: Klaus J. Jens, Henriette Sørensen WP3: Rune Bakke, Jon Hovland,

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan. 2008 Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS PRESENTASJONEN HAR EN LANGSIKTIG HORISONT OG ET EUROPEISK PERSPEKTIV EUs 2020 mål Utvikling

Detaljer

Energi- og miljøteknologi på IFE

Energi- og miljøteknologi på IFE Energi- og miljøteknologi på IFE Fornybar energi Solenergi Vind Varmepumper Hydrogen som energibærer Produksjon Elektrolyse, biogass, naturgass Lagring Systemanalyse CO 2 -håndtering Fangst Undergrunnsdeponering

Detaljer

Geologisk deponering av CO 2 - Et bidrag til løsningen?

Geologisk deponering av CO 2 - Et bidrag til løsningen? Geologisk deponering av CO 2 - Et bidrag til løsningen? Jan M. Nordbotten 23. Februar, 2009 1 of 23 Note on slides Several slides in this presentation were taken from presentations given at the Princeton-Harvard

Detaljer

NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet NFR-møte 27. april Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet Ambisiøse klimamål Parisavtalen - mål om 2 grader og 1,5 grader temperaturøkning Norge 2050 et lavutslippssamfunn Innebærer

Detaljer

FOU for en bærekraftig fremtid. Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten

FOU for en bærekraftig fremtid. Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten FOU for en bærekraftig fremtid Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten Agenda Om Elkem og Elkem Salten Elkem Saltens holdning til våre utslipp og FOU Status Elkem Salten Hva gjør vi nå? Elkems

Detaljer

Marius Gjerset Siv.ing Energi og Miljø Teknologiansvarlig, ZERO. www.zero.no

Marius Gjerset Siv.ing Energi og Miljø Teknologiansvarlig, ZERO. www.zero.no Marius Gjerset Siv.ing Energi og Miljø Teknologiansvarlig, ZERO En framtid uten skadelige utslipp CO2-fangst Ny fornybar energi Hydrogen Biodrivstoff Viktigheten av å ikke bygge nye utslippskilder Framtidens

Detaljer

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Utgangspunkt De globale energi-klima utfordringene FNs Klimapanels siste rapport Nasjonale behov (Energi 21)

Detaljer

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. Energi og bærekraft Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) @ThinaSaltvedt Interessen for energi smarte løsninger som digital energi, transport, energieffektivisering og energilagring

Detaljer

Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE

Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE www.ntnu.no/sffe EU-Politics, regulations RES increase from 6% (1997) to 12% (21) RES-E incr. from 14% (1997) to 22% (21) Energy Performance

Detaljer

Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering

Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering Petter E. Røkke Januar 2006 Energiforskning 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN...4 2 MÅL...5 3 STATUS FOR CO 2 VERDIKJEDEN...6 3.1

Detaljer

Fafo Østforum Rekruttering av utenlandsk kompetanse for å løse energiutfordringene. Gunnar Neset AS Norske Shell

Fafo Østforum Rekruttering av utenlandsk kompetanse for å løse energiutfordringene. Gunnar Neset AS Norske Shell Fafo Østforum Rekruttering av utenlandsk kompetanse for å løse energiutfordringene Gunnar Neset AS Norske Shell Rekruttering av utenlandsk kompetanse for å løse energiutfordringene Litt om Shell Energi

Detaljer

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Status, fullskala CO 2 transport

Status, fullskala CO 2 transport Status, fullskala CO 2 transport Forum for CO 2 håndtering Oslo 29.01.2008 Sigve Apeland Fullskala CO 2 transport Arbeidsomfang Arbeidsprosess etablering av beslutningsunderlag Status og videre arbeid

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer