MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Endring av reguleringsplan for Haneknemoen Merknads- og sluttbehandling

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget Lunner rådhus, formannskapssal SAKER TIL BEHANDLING: Sak 49/07 Sak 50/07 Sak 51/07 Sak 52/07 Sak 53/07 Sak 54/07 Sak 55/07 Sak 56/07 Sak 57/07 Referater utviklingsutvalg 23/161 - Klage på avslag på dispensasjon for bygging av avløpsanlegg i 100 meters-sona til Viggern Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner ( Marka) - høringsuttalelse Reguleringsplan gang- og sykkelveg langs Fv4 og Fv5 Jernbanebrua- Melbykrysset, merknads- og sluttbehandling Endring av reguleringsplan for Haneknemoen Merknads- og sluttbehandling Reguleringsplan for Marthetunet (Plan 93) Merknads- og sluttbehandling Reguleringsplan for Sørenga (plan 85) Merknadsbehandling Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg Reguleringsplan for fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua merknads- og sluttbehandling Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 58/07 Sak 59/07 Sak 60/07 Sak 61/07 Sak 62/07 Sak 63/07 Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre Kommuneplan revisjon av planbestemmelsene Merknads- og sluttbehandling 39/15 Søknad om dispensasjon fra kommuneplan vedrørende bygging på eksisterende boligeiendom i LNF-område Reguleringsplan for Malmgruben (Plan 67) Merknads- og sluttbehandling Reguleringsplan for Holtåsen (F11) Lokalisering av hytteområde Barnehageplan for Lunner kommune

3 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 49/07 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Randi Kvamme, Utvalgssekretær REFERATER UTVIKLINGSUTVALG UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Ref.nr.: 26/07 Oversikt over delegerte vedtak utviklingsutvalg Vedlagt. 27/07 Oversikt over journalposter til referering i utviklingsutvalg Vedlagt. 28/07 Møteprotokoll for Eldrerådet fra møte Vedlegges ikke, det var bare en sak til behandling: Reglement for Lunner eldreråd ble enstemmig vedtatt som uttalelse til kommunestyret. 29/07 Fylkesmannen, Landbruksavd.: Invitasjon til landbruksfaglig samling med temadag om utmarksbasert næringsutvikling, Wadahl høgfjellshotell oktober. Vedlagt. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: GNR 23/161 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/07 Utviklingsutvalget /07 Klagenemnda Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent 23/161 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ DISPENSASJON FOR BYGGING AV AVLØPSANLEGG I 100 METERS-SONA TIL VIGGERN Lovhjemmel: UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Det er i innkommet klage ikke nye opplysninger eller argumentasjon av slik vekt som tilsier at klagen tas til følge. Utviklingsutvalgets vedtak i sak 31/07 i møte opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. KLAGENEMNDAS VEDTAK: Det har ikke framkommet nye opplysninger i saken i forbindelse med klagen som tilsier at klagen tas til følge. Delegert vedtak, UTV 154/07 datert , opprettholdes. Rådmannens innstilling: Det er i innkommet klage ikke nye opplysninger eller argumentasjon av slik vekt som tilsier at klagen tas til følge. Utviklingsutvalgets vedtak i sak 31/07 i møte opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om etablering av avløpsanlegg på hytteeiendommen 23/161 innenfor byggeforbudssona ved vannet Viggern. Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud og søknaden er ikke innvilget. Det er klage på avslag på dispensasjonssaken som behandles i denne saken. Søknaden om utslippstillatelse på eiendommen er også behandlet og søknaden er avslått med bakgrunn i at anlegget er plassert i byggeforbudssona. Dette vedtaket er også påklaget og klagen er behandlet i Utviklingsutvalget som opprettholdt avslagsvedtaket. Klagesaken i forhold til avslaget på utslippstillatelsen er oversendt Fylkesmannen i Oppland for behandling etter plan- og bygningsloven og klagenemda i Lunner kommune for behandling etter forurensningsloven. Det foreligger ikke noe opplysninger eller argumenter av en slik vekt at klagen på dispensasjonsvedtaket tas til følge. Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune mottok søknad om rehabilitering av utslippsanlegg for gråvann og nedsetting av tett tank for svartvann på hytteeiendommen 23/161 ved Viggern. Det omsøkte utslippsanlegget ligger i byggeforbudssona langs vassdrag slik det er beskrevet i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel pkt Det er et gråvannsanlegg på hytteeiendommen i dag som ikke fungerer etter hensikten og eier av hytta ønsker å rehabilitere utslippsanlegget og utvide det til også å omfatte svartvann. Det finnes ikke skriftlig dokumentasjon på at det eksisterende anlegget er søkt om og gitt tillatelse til. Hovedhytta på eiendommen ble bygd i 1988/89. I byggesaken er det ikke søkt om å legge inn vann, men det er beskrevet en løsning for biologisk toalett. Følgelig er det da heller ikke gitt utslippstillatelse og Lunner kommune konkluderer med at det er ulovlig innlagt vann på hytta. I de tilfeller hvor anlegg er bygd uten at det er gitt tillatelse, får tiltakshaver anledning til å søke om tillatelse i etterkant. Lunner kommune mottok den brev fra Advokat Schiong på vegne av tiltakshaver hvor han primært ber om at søknad om utslippstillatelse behandles og at det gis tillatelse. Subsidiært ber han om at saken behandles som en dispensasjon. Søknad om dispensasjon ble behandlet av Utviklingsutvalget i møte , sak 31/07 og følgende vedtak ble fattet: Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse i Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel om byggeforbud langs vassdrag. Det vurderes slik at det ikke foreligger særlige grunner jf. plan- og bygningsloven 7. Etablering av et avløpsanlegg her anses å være i strid med de interesser kommuneplanen er tenkt å ivareta. Side 6

7 Vedtaket ble påklaget av adv. Schiong på vegne av tiltakshaver i brev mottatt og anførslene i klagen er i det vesentlige slik det framgår av brev datert Administrasjonen har ikke mottatt utfyllende klage i forhold til dispensasjonssaken. I etterkant av nevnte klage har tiltakshaver bedt om at selve utslippsøknaden blir behandlet. Søknaden ble behandlet og avslått i vedtak UTV 154/07 datert med bakgrunn i at anlegget ligger i byggeforbudssonen. Vedtaket om avslag på utslippstillatelse ble påklaget og klagen ble behandlet i Utviklingsutvalget , sak 45/07 og opprinnelig vedtak ble opprettholdt. Denne klagesaken er oversendt henholdsvis klagenemda i Lunner kommune for endelig behandling etter forurensningsloven og til Fylkesmannen i Oppland i henhold til endelig behandling etter plan- og bygningsloven Hva utvalget skal ta stilling til Det skal tas stilling til om det i innkommet klage foreligger nye opplysninger eller argumentasjon av slik vekt at tidligere vedtak om avslag på dispensasjon for å bygge avløpsanlegg i 100 meters sonen bør endres. Innkommet klage på dispensasjonsvedtak Klager er uforstående til at kommunen legger til grunn at tidligere eier av eiendommen ikke hadde tillatelse til å etablere avløpsanlegg i 1988/89. De viser til overtagelsesforretning av hvor tidligere eier bekrefter at innlagt vann på kjøkken og vaskerom ikke er formelt registrert og dette er kjøper kjent med. Videre mener klager at tegninger som er innlevert i forbindelse med byggetillatelsen for selve hytta, viser helt tydelig at det skal legges inn vann og at tidligere eier var i god tro da han la inn vann. Det påstås fra klagers side at det på den tiden, i 1988/89 ikke uvanlig at det ble gjort muntlige overenskomster. De mener at hvis en hadde søkt om utslippstillatelse den gangen, så hadde de åpenbart fått det og de begrunner det med at nabohytta fikk utslippstillatelse i år Klager viser til at det var de selv som tok kontakt med kommunen for å vurdere løsninger for et nytt avløpsanlegg på eiendommen. Videre tar klager opp det de mener er særlige grunner for å få innvilget dispensasjon for å bygge avløpsanlegg: - nåværende eier har forholdt seg som om det var en utslippstillatelse - tidligere eier var i god tro om at anlegget var lovlig - det må være i alles interesse at denne type anlegg oppgraderes for å tilfredstille dagens standard og hindre forurensning. Det er et prisverdig tiltak at tiltakshaver vil oppgradere anlegget for å hindre forurensning - det er ingen negative signaleffekter ved å imøtekomme søknad om dispensasjon og det må være i kommunens interesse at hytteeiere oppgraderer anleggene sine Klagen i sin helhet følger saken. Vurdering Etablering av avløpsanlegg var søknadspliktig på det tidspunktet hytta ble bygd (-88/89). Tidligere eier sier også i møtet at han var kjent med at dette var søknadspliktig, men at rørlegger mente det var vanlig å legge inn vann og etablere utslippsanlegg i området uten å søke. Administrasjonen har i forbindelse med denne saken hatt muntlig kontakt med tidligere saksbehandler for utslippssaker i Lunner kommune som var ansatt på det aktuelle tidspunkt. Side 7

8 Han bekrefter at det var søknadsplikt i 1988/89 for utslipp og at dette ble fulgt opp av Lunner kommune med skriftlige tillatelser. På spørsmål om det var lov å legge vann fra vannkilde og til kran på utside av hyttevegg, svarte Lunner kommune den gangen som nå at dette ikke er søknadspliktig. Det er først når vann føres gjennom ledning inn i hytta at det er søknadsplikt. Ut fra dette vurderes det slik at hvis det ikke finnes en skriftlig tillatelse i forbindelse med avløpsanlegget, så er det et ulovlig bygd anlegg. På tegningene av hytta i forbindelse med byggesøknaden kan en tolke det slik at det er tegnet inn en vask på vaskerom. Det er ikke noe i veien for å ha en utslagsvask der en kan slå ut vann en har bært inn. Det er når en legger vann inn i hytta at det utløses en søknadsplikt i forhold til utslippsanlegg. Det er korrekt at nabohytta, 23/104, fikk utslippstillatelse for gråvann til infiltrasjonsanlegg i år 2000 og tett tank for svartvann. I forbindelse med en utslippssøknad skal det foretas grunnundersøkelser og resultatet fra disse er avgjørende for om en kan etablere utslippsanlegg. Dette er en vurdering som er gjort i forbindelse med avløpsanlegget på naboeiendommen 23/104 og en har funnet det forsvarlig å etablere et anlegg der. Dette infiltrasjonsanlegget ligger ca 10 meter lenger fra vannkanten enn det ville har gjort på eiendommen 23/161. I gjeldende kommuneplan vedtatt ble det innført en strengere praksis i forhold til utbygging i 100 meters-beltet til vassdrag og det er kun lovlig etablerte anlegg eller anlegg til eksisterende boliger/våningshus som tillates rehabilitert. Tiltakshaver tok kontakt med administrasjonen og det ble foretatt befaring for å se på løsninger for å rehabilitere avløpsanlegget på eiendommen og utvide det til også å omfatte svartvann. Det er ikke tvil om at det er prisverdig at en vil oppgradere et avløpsanlegg som fungerer dårlig og på den måten hindre forurensning. I forbindelse med befaring ble det også sett på en løsning med å legge avløpsanlegg utenfor 100 meters sona, men da på annen manns grunn. Siden det ikke lyktes å få en avtale med grunneier om dette, gikk en bort fra denne løsningen. Administrasjonen mener at tidligere eier ikke var i god tro da han valgte å legge vann inn i hytta. Han sier selv at han var klar over at dette var søknadspliktig, men at rørlegger sa at det var vanlig å ikke søke. Tidligere eier har også opplyst til ny eier i overtagelsesforretningen ( ) at innlagt vann på kjøkken og vaskerom ikke er formelt registrert og at kjøper er kjent med dette. Videre har administrasjonen fått bekreftet av tidligere saksbehandler at det også i 1988/89 var skriftlige tillatelser som gjaldt og at det neppe hadde vært aktuelt å gi en tillatelse så nær vannkanten som det her var snakk om. Det er ikke tvil om at det er prisverdig at hytteeiere ønsker å rehabilitere eksisterende utslippsanlegg som ikke fungerer etter hensikten og at en oppgradering kan bedre forurensningsforholdene. Uansett så plikter administrasjonen å ta tak i ulovligheter og det er gjort i forbindelse med denne saken. I forkant av dispensasjonssøknaden ble søknaden sendt på dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og til Oppland fylkeskommune. Begge instanser fraråder at det gis dispensasjon i dette tilfellet. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune mottatt og uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland mottatt er vedlagt saken. Vannet Viggeren som den aktuelle hytteeiendommen ligger ved, er en del av Oslomarkvassdragene som ble varig verna mot kraftutbygging gjennom Verneplan I for Side 8

9 vassdrag ( ). Dette er noe av bakgrunnen til bestemmelsene i kommuneplanen om byggeforbud i 100-meters sona langs vassdrag i tillegg til bl.a hensynet til vannkvalitet, biologisk mangfold og allmennhetens ferdsel langs vassdrag. Å gi en dispensasjon i dette tilfellet, vil kunne skape en uheldig presedens ved at i prinsippet alle ulovlige anlegg i byggeforbudssona vil måtte godkjennes. Lunner kommune starter nå en kartlegging av private avløpsanlegg og en vil gjennom dette arbeidet kunne avdekke eventuelle ulovlige anlegg. Konklusjon med begrunnelse Det er i innkommet klage ikke nye opplysninger eller argumentasjon av slik vekt som tilsier at klagen tas til følge. Utviklingsutvalgets vedtak i sak 31/07 i møte opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Klage på vedtak om avslag på dispensasjon mottatt Dok 16 Søknad om utslippstillatelse og søknad om dispensasjon datert Dok 8 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune mottatt Dok 12 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland mottatt Dok 14 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rolf og Monica Stokke, Gulbergs vei 35, 0375 OSLO Tone Kjørven, Kjørkevegen 39, 2730 LUNNER Jan Egil Roald, Mikjelsbakken 2, 0378 OSLO Advokatfirmaet Schiong, Pb 81, 2716 HARESTUA Oppland fylkeskommune, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9

10 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 51/07 Utviklingsutvalget /07 Kommunestyret /07 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent LOV OM NATUROMRÅDER I OSLO OG NÆRLIGGENDE KOMMUNER ( MARKA) - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: Med bakgrunn i vurderingene i saksframlegget fremmer Lunner kommune følgende høringsuttalelse til utkast til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka): Markaloven vil kunne føre til en mer lik forvaltningspraksis i markakommunene og loven vil kunne bidra til bevaring av de naturkvalitetene som marka har. Lunner kommune er derfor positive til at det lages en markalov, men har noen bemerkninger til lovutkastet. Fastsetting av markagrensa vil ikke bli gjort før loven er vedtatt, men det vil være viktig å poengtere allerede nå de justeringene som vi mener er aktuelle i Lunner kommune. Byggeforbudet i 4 vil berøre et betydelig antall grunneiere i Lunner kommune om ikke markagrensa justeres på følgende områder: - området med bebyggelse mellom Harestuvannets vestside og ny rv 4. Her må markagrensa trekkes vestover til ny rv 4 - boligeiendommen Monsrud, gnr 81, bnr12 øst for Harestuvannet må legges utenfor markagrensa - ved Hadeland pukkverk på Stryken må markagrensa justeres for å sikre framtidig drift av pukkverket - området som Solobservatoriet ligger på må unntas fra bestemmelsene i markaloven eller markagrensa må justeres slik at området blir liggende utenfor marka Lunner kommune vil poengtere at behovet for bygging av landbruksveger også innenfor marka vil øke i tiden framover som en følge av at skogbruket får et mer fullmekanisert driftsapparat som driver for fullt hele året. Som en følge av økt behov for landbruksveger, vil det være behov for massetak. Søknader om etablering av massetak må kunne behandles etter forskriften om landbruksveier, også når massen blir brukt på andre eiendommer innenfor dekningsområde (skogsveinett), kartfestet i gjeldende kommuneplan. Skal landbruk og kulturmiljø i Marka kunne ivaretas, er det viktig at en kan utvikle tilleggsnæringer som gjør det økonomisk mulig å drive landbruk (både jord- og skogbruk) i området. Derfor må landbruksbebyggelsen, også innefor Marka, kunne nyttes til tiltak Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

11 som omfattes av Landbruk+ programmet. Dette vil ofte også ha verdi direkte for friluftslivet jmfr. formålet med Markaloven. Krav om reguleringsplan for orienteringskart som idrettsanlegg bør unntas fra loven siden det ikke kreves fysiske tiltak og siden o-kart står i en særstilling når det gjelder idrettsanlegg. Det er positivt at det i markaloven foreslås at anlegg av stier og løyper krever tillatelse etter loven og at det for større løyper skal utarbeides reguleringsplan. Det må i markaloven stilles krav til at det utarbeides områdeplaner der et samlet behov for løyper og stier av forskjellig kategori er vurdert før en kan ta stilling til reguleringsplaner for nye skiløyper. Det ses på som en fordel at det er èn fylkesmann som behandler alle klagesaker i forhold til markaloven siden det da er enklere å få en lik forvaltningspraksis for alle markakommunene. I forbindelse med bestemmelsen om særskilt vern ser Lunner kommune det som svært viktig at særskilte kvaliteter i forhold til friluftsliv dokumenteres og at det videre klarlegges hvorfor en eventuelt ikke kan drive jord- og skogbruk slik det er gjort inntil vernet ble foreslått. Det vil være viktig å ha en dialog med aktuelle grunneiere i verneprosessen og finne fram til avtaler som både grunneier og vernemyndighet og allmennheten kan leve med. Det er positivt med et markaråd som beskrevet siden en på den måten kan få fram synspunkter ved høringer av saker og planer og på bakgrunn av dette få saken så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak i saker. Det vil være hensiktsmessig at miljøverndepartementet og Lunner kommune har et møte for å kunne avklare problemstillingene i forhold til dagens markagrense og de ønsker om mindre justeringer som kommunen mener er nødvendig. Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby fremmet forslag om å stryke prikkpkt. 2, 3 og 4 i innstillingen. Subsidiært å stryke strekpkt. 1 under prikkpkt. 2. Alternativ avstemming over repr. Rognebys endringsforslag og rådmannens innstilling: Prikkpkt. 2: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer, som ble avgitt for Rognebys forslag. Prikkpkt. 2 strekpkt. 1: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer, som ble avgitt for Rognebys endringsforslag. Prikkpkt 2 strekpkt 3: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer, som ble avgitt for Rognebys endringsforslag. Prikkpkt. 4: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer, som ble avgitt for Rognebys endringsforslag. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Side 11

12 Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i vurderingene i saksframlegget fremmer Lunner kommune følgende høringsuttalelse til utkast til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka): Markaloven vil kunne føre til en mer lik forvaltningspraksis i markakommunene og loven vil kunne bidra til bevaring av de naturkvalitetene som marka har. Lunner kommune er derfor positive til at det lages en markalov, men har noen bemerkninger til lovutkastet. Fastsetting av markagrensa vil ikke bli gjort før loven er vedtatt, men det vil være viktig å poengtere allerede nå de justeringene som vi mener er aktuelle i Lunner kommune. Byggeforbudet i 4 vil berøre et betydelig antall grunneiere i Lunner kommune om ikke markagrensa justeres på følgende områder: - området med bebyggelse mellom Harestuvannets vestside og ny rv 4. Her må markagrensa trekkes vestover til ny rv 4 - boligeiendommen Monsrud, gnr 81, bnr12 øst for Harestuvannet må legges utenfor markagrensa - ved Hadeland pukkverk på Stryken må markagrensa justeres for å sikre framtidig drift av pukkverket - området som Solobservatoriet ligger på må unntas fra bestemmelsene i markaloven eller markagrensa må justeres slik at området blir liggende utenfor marka Lunner kommune vil poengtere at behovet for bygging av landbruksveger også innenfor marka vil øke i tiden framover som en følge av at skogbruket får et mer fullmekanisert driftsapparat som driver for fullt hele året. Som en følge av økt behov for landbruksveger, vil det være behov for massetak. Søknader om etablering av massetak må kunne behandles etter forskriften om landbruksveier, også når massen blir brukt på andre eiendommer innenfor dekningsområde (skogsveinett), kartfestet i gjeldende kommuneplan. Skal landbruk og kulturmiljø i Marka kunne ivaretas, er det viktig at en kan utvikle tilleggsnæringer som gjør det økonomisk mulig å drive landbruk (både jord- og skogbruk) i området. Derfor må landbruksbebyggelsen, også innefor Marka, kunne nyttes til tiltak som omfattes av Landbruk+ programmet. Dette vil ofte også ha verdi direkte for friluftslivet jmfr. formålet med Markaloven. Krav om reguleringsplan for orienteringskart som idrettsanlegg bør unntas fra loven siden det ikke kreves fysiske tiltak og siden o-kart står i en særstilling når det gjelder idrettsanlegg. Det er positivt at det i markaloven foreslås at anlegg av stier og løyper krever tillatelse etter loven og at det for større løyper skal utarbeides reguleringsplan. Det må i markaloven stilles krav til at det utarbeides områdeplaner der et samlet behov for løyper og stier av forskjellig kategori er vurdert før en kan ta stilling til reguleringsplaner for nye skiløyper. Side 12

13 Det ses på som en fordel at det er èn fylkesmann som behandler alle klagesaker i forhold til markaloven siden det da er enklere å få en lik forvaltningspraksis for alle markakommunene. I forbindelse med bestemmelsen om særskilt vern ser Lunner kommune det som svært viktig at særskilte kvaliteter i forhold til friluftsliv dokumenteres og at det videre klarlegges hvorfor en eventuelt ikke kan drive jord- og skogbruk slik det er gjort inntil vernet ble foreslått. Det vil være viktig å ha en dialog med aktuelle grunneiere i verneprosessen og finne fram til avtaler som både grunneier og vernemyndighet og allmennheten kan leve med. Det er positivt med et markaråd som beskrevet siden en på den måten kan få fram synspunkter ved høringer av saker og planer og på bakgrunn av dette få saken så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak i saker. Det vil være hensiktsmessig at miljøverndepartementet og Lunner kommune har et møte for å kunne avklare problemstillingene i forhold til dagens markagrense og de ønsker om mindre justeringer som kommunen mener er nødvendig. Side 13

14 Sammendrag: Utkast til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka) er lagt fram med høringsfrist I Lunner ligger betydelige arealer innefor markagrensa og det er derfor viktig at Lunner kommune engasjerer seg i saken. Det føres i dag en streng praksis i forhold til å gi tillatelser til tiltak innenfor markagrensa slik at markaloven med innføring av byggeforbud generelt sett ikke vil bety så stor endring i Lunner. I høringsuttalelsen poengteres at markagrensa bør justeres i enkelte områder i Lunner siden en har erfart at dagens markagrense i disse områdene ikke er naturlig. Skogbrukets behov for vegbygging og følgelig massetak i marka belyses i tillegg til behovet for tilleggsnæringer i landbruket. Videre ønsker Lunner kommune at skiløyper skal vurderes i et større perspektiv enn det som det legges opp til i loven. At fylkesmannen i Oslo og Akershus blir felles klageinstans er positivt og det er positivt at det etableres et markaråd. Viktigheten av prosessen omkring særkilt vern av spesielt verdifulle områder for friluftslivet poengteres i høringsuttalelsen. Saksutredning: FAKTA: Regjeringen gikk i Soria Moria-erklæringen inn for å innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker. Med bakgrunn i dette har miljøverndepartementet utarbeidet utkast til egen lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka). Lunner kommune mottok utkast til Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka). Høringsfrist er satt til Formålet med loven er å bevare et rikt og variert landskap, natur- og kulturmiljø i Marka og sikre områdets spesielle verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Markagrensa skal fastsettes med hjemmel i ny lov. Inntil den endelige grensa fastsettes, gjelder rikspolitisk bestemmelse om midlertidig markagrense fastsatt Dette er grensa som er fastsatt i gjeldende kommuneplan for Lunner kommune. Lovutkastet med kommentarer følger saken i sin helhet, men hovedpunktene oppsummeres i det følgende. Det foreslås et generelt byggeforbud i Marka og dette er en videreføring av det forbudet som følger av gjeldende kommuneplaner vedtatt etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at tiltak som gjelder annet enn landbruk, naturvern og friluftsliv som utgangspunkt er forbudt. Det foreslås egne bestemmelser med nærmere retningslinjer for etablering av idrettsanlegg og anlegg av løyper og stier. For anlegg av større løyper kreves det i tillegg reguleringsplan etter Side 14

15 plan- og bygningsloven. Det foreslås en egen bestemmelse om etablering av offentlig infrastruktur som kraftproduksjonsanlegg, dammer, vannforsyningssystem, kraftledninger m.m. Ut over de bestemmelsene som er nevnt over, kan bygge- og anleggstiltak bare foretas etter dispensasjon i medhold av markaloven. Loven stenger dermed for reguleringsplaner for andre formål enn idrettsanlegg og større løyper samt offentlig infrastruktur. Det foreslås en ordning med kun én fylkesmann som klageinstans for alle Markakommuner med bakgrunn i at dette vil sikre bred kompetanse og ensartet praksis og gi en kostnadseffektiv løsning uten at et nytt organ etableres. Det foreslås at fylkesmannen i Oslo og Akershus skal ha denne rollen. Den fylkesmannen som er berørt av tiltaket, kan gi uttalelse i klagesaken. Bestemmelsene i generelle lover som berører marka skal fortsatt gjelde. Skogsdriften foreslås fortsatt regulert av skogbruksloven med tilhørende forskrifter. Restriksjonsnivået for skogbruket skal stort sett være det samme som nå, men det vil bli en hjemmel i markaloven for at avgrensede områder kan vernes av hensyn til friluftslivet. Økonomisk tap som følge av et vern skal erstattes etter alminnelige rettsgrunnsetninger. Det foreslås egne regler om motorferdsel i utmark samt en hjemmel for å kunne begrense kjøring på private veger i marka. Statens naturoppsyn gis tilsynsansvar i tillegg til kommunene. Det foreslås også et markaråd som kan ivareta en ombudsmannsfunksjon i marka. Kommunen beholder myndighet til å behandle søknader om dispensasjon etter loven. Kommunens reguleringsadgang begrenses. Dagens forvaltning av marka i Lunner kommune I Lunner er markagrensa pr i dag vist på plankartet tilhørende kommuneplanens arealdel Innenfor markagrensa i Lunner finnes enkelte spredte fritidseiendommer, enkelte gårdsbruk, byggeområde for fritidsboliger på vestsida av Harestuvannet, boliger mellom gamle rv 4(fv16) og vannkanten langs østsida av Harestuvannet, boligeiendommen Monsrud (81/12) øst for Harestuvannet og Solobservatoriet avsatt til almennyttige formål. I tillegg ligger Hadeland pukkverk helt i randsona til marka ved Stryken. Ved en eventuell utvidelse av pukkverket, vil en komme i konflikt med markaloven. Det samme kan gjelde Bislingen fjellstue og eventuelle utvidelser der. I utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel finnes følgende bestemmelser vedrørende marka i Lunner kommune: -byggeområder, områder for fritidsbebyggelse innenfor markagrensa skal bebygd areal være maksimalt 80m 2 pr eiendom I retningslinjer for dispensasjonspraksis: 2.5 LNF-Markamråder Det er knyttet store nasjonale, regionale og lokale friluftsinteresser til Marka. Fordi det knytter seg så sterke interesser til Marka og den store betydningen det vil ha å bevare Marka mest mulig upåvirket av tekniske inngrep, vil kommunen følge en meget restriktiv linje med hensyn til å gi dispensasjoner for bygge- og anleggstiltak. Som eksempler på virksomhet som Side 15

16 anses som uønsket i Marka og hvor kommunen vil føre en særlig streng dispensasjonspraksis, kan nevnes: Oppføring av bygg for bolig, forretning og industri Oppføring av hoteller. moteller m.v. og private hytter Anlegg av kraftlinjer / telekommunikasjonsanlegg. Anlegg av skytebaner Anlegg av veger som ikke er ledd i landbruk Steinbrudd og massetak som ikke er ledd i landbruk Med hensyn til lysløyper, bygninger og anlegg for idrett og friluftsliv i Markas randsone vil en streng dispensasjonspraksis ikke bli praktisert. Enkelte tiltak, f.eks. kraftlinjer og skytebaner omfattes også av annen lovgivning enn plan- og bygningsloven. Forbudet mot bygge- og anleggstiltak innebærer at disse tiltakene ikke bare skal vurderes etter sektorlovgivningens bestemmelser, men også med tanke på om de fører til konflikt med de primære brukerinteressene i Marka (landbruk, naturvern og friluftsliv m.m.). For eksisterende, bebygde fritidseiendommer beliggende i Marka, skal maksimalt bebygd areal være 80m 2 pr. eiendom. I tillegg gjelder egen forskrift for skogbruket innen for markagrensa og skogforskriftsgrense forøvrig. VURDERING/DRØFTING: I Lunner kommune dekker marka store arealer og det er derfor viktig at kommunen engasjerer seg i forslaget til markalov. Loven er viktig for å best mulig bevare de kvalitetene naturområdene i marka har og for å få en lik forvaltningspraksis i markakommunene. Loven kan føre til visse innskrenkninger for grunneiere som det er viktig å poengtere. Byggeforbud Loven gjør marka til LNF-område og bygge- og anleggstiltak og andre tiltak i strid med arealformålet er ikke tillatt. Kommunens myndighet til å endre arealformål gjennom å vedta reguleringsplaner innenfor marka er ikke tillatt etter 4 i loven. Siden Lunner kommune i dag fører en streng praksis i forhold til tiltak innenfor markagrensa, vil ikke forbudet mot bygge- og anleggstiltak helt generelt sett gjøre så stor forskjell fra i dag. Det som vil endres er at bebygde fritidseiendommer innenfor marka ikke vil kunne få utvide til 80m 2 slik bestemmelsen er i dag. Tiltak på landbrukseiendom som er nødvendige for driften, vil ikke berøres av markaloven. Det er allikevel enkelte områder i ytterkant av marka, som arealet mellom Harestuvannets vestside og ny rv 4 som er vanskelige forvaltningsmessig med dagens markagrense. I disse områdene ligger det i dag en del bebyggelse, både boliger og hytter, og det virker unaturlig at disse områdene ligger innenfor markagrensa særlig siden det er bygd ny rv 4 lenger inn i marka. I disse områdene har en til nå ikke vært like streng i forhold til dispensasjonspraksis som ellers innenfor marka. En del av arealet innenfor det nevnte området omfattes av byggeforbudssona til vassdrag og her er en streng dispensasjonspraksis fulgt. Hvis markagrensa på de nevnte områdene ikke justeres, vil det være et betydelig antall grunneiere som vil berøres sterkt av byggeforbudet. Side 16

17 Boligeiendommen 81/12, Monsrud, bør nevnes spesielt da denne er en bebygd boligeiendom innenfor dagens markagrense øst for Harestuvannet og bestemmelsene i markaloven vil ramme både vedlikeholdsarbeid og eventuell utvidelse av bygningsmassen. Årsaken til at denne boligeiendommen ligger innenfor dagens markagrense er sannsynligvis at markagrensa ble satt på cote 300 i dette området uavhengig av eksisterende bebyggelse og eiendomsgrenser, noe som førte til at denne boligeiendommen ble liggende så vidt innenfor grensa. En justering av markagrensa her vil være riktig. Hadeland pukkverk ved Stryken ligger helt inntil dagens markagrense, noe som begrenser en eventuell utvidelse av virksomheten. Vi vil påpeke viktigheten av at pukkverket får fortsette sin virksomhet og utvide i nødvendig grad. Det er av stor betydning at en utnytter denne naturressursen med god steinkvalitet i forbindelse med lokalt bygge- og anleggsarbeid framfor å måtte frakte steinprodukter langveisfra. En justering av markagrensa i dette området vil være naturlig. Solobservatoriet ligger innenfor dagens markagrense øst for Harestua sentrum. Stedet brukes i forbindelse med undervisning og leirskole og er på ca 17 daa. Det er Lunner almenning som eier arealet. Området er avsatt til allmennyttig formål i dagens kommuneplan og det er planer om en oppgradering og eventuell utvidelse av bygningsmassen for å kunne bruke stedet også i framtida. Det er Universitetet i Oslo (MatNat), sammen med bl.a. Vitenseteret Innlandet, som er i ferd med å utrede opprettelse av en stiftelse med formål å opprette og drive en leirskole med tema realfag. Kosmologi, geologi, biologi, miljøvern vil kunne være aktuelle fagområder. Beliggenheten er svært god for formålet. Det planlegges at overnattingskapasiteten må fordobles til ca 50 ungdommer. Det skal settes opp mange såkalte "go to" stjenekikkerter dvs kikkerter som kan innstille seg automatisk på en bestemt stjerne, galakse el.l. Det er ikke anledning til å fremme reguleringsplaner til andre formål enn idrettsanlegg, stier og løyper og offentlig infrastruktur innenfor marka og en vil derfor foreslå at Solobservatoriet blir liggende utenfor marka med bakgrunn i den unike virksomheten knyttet til nettopp naturfag/realfag som beskrevet over. Landbruk og byggeforbud jmf 4 I forbindelse med landbruk innenfor markagrensa vil det være viktig å være klar over de behov som næringen har framover for å kunne ta hensyn til dette gjennom loven. -Landbruksveier I tiden fremover tyder alt på at vi kan vente oss mildere vintrer og perioder med intens nedbør. Det tradisjonelle skogbruket med hogst om vinteren på frossen mark er avløst av et fullmekanisert driftsapparat som driver for fullt hele året. Dette vil øke kravet til veitettheten og standarden på veinettet i skogen. Det kan i tiden fremover bli større omfang av opprustings- og nybyggingsarbeid, også innenfor markagrensa. -Massetak De siste års intense nedbørsperioder og milde vintre har vist at skogsbilveier med gode grøfter og knust grus som toppdekke har klart klimautfordringen atskillig bedre enn andre veier. Landbrukskontoret kartlegger nå behovet for massetak i tilknytning til skogsveinettet på Hadeland. Disse vil bli innarbeidet i de enkelte kommuners arealplaner, og vil være førende for lokaliseringen av slike massetak. Knusing av fjell krever store kvantum, min. 5000m 3. Dette er eksempelvis nok grus til å ruste opp ca meter skogsbilvei. Et massetak vil derfor kunne betjene et større skogsområde, med flere grunneiere. Søknader om etablering av massetak må kunne behandles etter forskriften om landbruksveier, også når massen blir brukt Side 17

18 på andre eiendommer innefor dekningsområde (skogsveinett), kartfestet i gjeldende kommuneplan. -Landbruksbebyggelse I følge departementet sine merknader til 4 skal det ikke kunne foretas bruksendring av landbruksbebyggelse innefor Marka. Skal landbruk og kulturmiljø i Marka kunne ivaretas, er det viktig at en kan utvikle tilleggsnæringer som gjør det økonomisk mulig å drive landbruk (både jord- og skogbruk) i området. Derfor må landbruksbebyggelsen, også innefor Marka, kunne nyttes til tiltak som omfattes av Landbruk+ programmet. Dette vil ofte også ha verdi direkte for friluftslivet jmfr. formålet med Markaloven. Idrettsanlegg Idrettsanlegg krever tillatelse etter markaloven 5 og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Kap VII. Dette virker i utgangspunktet fornuftig for å bevare verdiene som marka har. Idrettsanlegg er så mangt og eksempelvis defineres orienteringskart som et idrettsanlegg. Orienteringskart kan være et viktig friluftslivstiltak og føre til at faktisk flere benytter marka. Krav om reguleringsplan for idrettsanlegg som orienteringskart bør derfor unntas fra loven siden det ikke kreves fysiske tiltak og siden o-kart står i en særstilling når det gjelder idrettsanlegg. Skiløyper Anleggelse av skiløyper har hittil vært vurdert som å være i tråd med LNF-formålet. Dagens løyper som skal kjøres opp av løypemaskin og ikke scooter, har behov for bredere og planere trasèer, noe som ofte krever større og mindre inngrep i naturen og som kan bidra til å redusere opplevelseskvaliteten i marka. Det er derfor positivt at det i markaloven foreslås at anlegg av stier og løyper krever tillatelse etter loven og at det for større løyper skal utarbeides reguleringsplan. Det må i markaloven stilles krav til at det utarbeides områdeplaner der et samlet behov for løyper og stier av forskjellig kategori er vurdert før en kan ta stilling til til reguleringsplaner for nye skiløyper. Motorferdsel 8 i lovforslaget omhandler motorferdsel i marka og legger opp til at motorferdsel skal være meget begrenset. Dette er helt i tråd med Lunner kommune sin praksis når det gjelder søknader i forbindelse med Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Søknad om dispensasjon fra loven Det er anledning til å søke om dispensasjon fra bestemmelsene i 4 om byggeforbud og det er kommunen som avgjør disse søknadene. Tillatelse kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket er større enn de skader og ulemper tiltaket gir i forhold til friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig. Det kan ikke dispenseres fra kravet til utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven eller andre saksbehandlingsregler. Bestemmelsene om dispensasjon i plan- og bygningsloven gjelder ikke. Dette innebærer at dispensasjoner fra plan- og bygningsloven i Marka vurderes etter bestemmelsene i markaloven. Det er viktig at kommunen får myndighet til å kunne behandle søknader om dispensasjoner etter loven siden det er på lokalplanet en kjenner de lokale forhold best og det vil også være enklere å vurdere søknadene og virkningene av tiltaket på lokalt nivå. Vedtak som kommunen gjør i forhold til dispensasjon etter markaloven kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oppland blir da satt på sidelinja, men kan Side 18

19 komme med uttalelser i forhold til saken. Det ses på som en fordel at det er en fylkesmann som behandler alle klagesaker i forhold til markaloven siden det da er enklere å få en lik forvaltningspraksis for alle markakommunene. Særskilt vern Områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet kan vernes som friluftsområde. Dette gjelder først og fremst områder av regional og nasjonal verdi. Forutsetningen for vern er at det må være et område som har særskilte kvaliteter for friluftslivet og dette betinger at området må kartlegges helhetlig før det eventuelt vernes. Hvis et område blir vernet, kan det gi begrensninger på hvilke tiltak som kan settes i verk i friluftsområdet. Dette kan eksempelvis være begrensning på skogsdrift, anleggelse av løyper, visse typer landbruksdrift mv. Det kan også innføres midlertidig vern av områder. Miljøvernmyndigheten har ikke hjemmel til å pålegge grunneieren, rettighetshaveren eller andre å gjennomføre en bestemt skjøtsel eller bruk av området. Dette må bero på en avtale. 13 omhandler saksbehandlingsregler i forhold til en verneprosess og bestemmelsene her er de samme som naturvernlovens 18 og 19. Kompensasjon til eiere og rettighetshavere i verneområder omhandles i 14 og bestemmelsen tar utgangspunkt i gjeldende rett for rådighetsinnskrenkninger. Økonomisk tap som følge av et vern etter 12 kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av staten. Administrasjonen ser det som svært viktig at særskilte kvaliteter i forhold til friluftsliv dokumenteres og at det videre klarlegges hvorfor en eventuelt ikke kan drive jord- og skogbruk slik det er gjort inntil vernet ble foreslått. Det vil være viktig å ha en dialog med aktuelle grunneiere i verneprosessen og finne fram til avtaler som både grunneier og vernemyndighet og almennheten kan leve med. Markarådet Det skal nedsettes et markaråd som består av 10 medlemmer som oppnevnes for 4 år om gangen. Rådet skal ikke utøve offentlig myndighet, men skal ivareta en ombudsmannsrolle i forvaltningen av marka f.eks ved at rådet kan gi uttalelser til søknader om tillatelse, forslag til reguleringesplaner og forslag til vern. Sammensetningen av rådet skal gjenspeile flerbruksperspektivet i marka. Det er positivt med et råd som beskrevet siden en på den måten kan få fram synspunkter ved høringer av saker og planer og på bakgrunn av dette få saken så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak i saker. Lovforslaget inneholder også bestemmelser om tilsyn og kontroll, retting og avbøtende tiltak, tvangsmulkt og straff i liket med andre lover. Grenser Lovforslaget omhandler ikke selve fastsetting av markagrensa siden grensa skal fastsettes gjennom forskrift etter at loven er vedtatt. Vi finner det allikevel nødvendig på dette tidspunkt i prosessen å påpeke de mindre justeringene som vi mener er riktig å få gjort. Utfordringene i forhold til dagens grenser er omtalt under byggeforbud tidligere i dokumentet og ramses kun opp her: -behov for justering av markagrensa ved Hadeland pukkverk på Stryken -behov for justering av markagrensa langs Harestuvannets vestside Side 19

20 -behov for justering av markagrensa ved boligeiendommen Monsrud vest for Harestuvannet -Solobservatoriet øst for Harestua sentrum bør ligge utenom markagrensa eller unntas fra lovbestemmelsene Det vil være hensiktsmessig at miljøverndepartementet og Lunner kommune har et møte for å kunne avklare problemstillingene i forhold til dagens markagrense og de ønsker om mindre justeringer som kommunen mener er nødvendig. Konklusjon med begrunnelse Med bakgrunn i vurderingene i saksframlegget fremmer Lunner kommune følgende høringsuttalelse til utkast til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka): Markaloven vil kunne føre til en mer lik forvaltningspraksis i markakommunene og loven vil kunne bidra til bevaring av de naturkvalitetene som marka har. Lunner kommune er derfor positive til at det lages en markalov, men har noen bemerkninger til lovutkastet. Fastsetting av markagrensa vil ikke bli gjort før loven er vedtatt, men det vil være viktig å poengtere allerede nå de justeringene som vi mener er aktuelle i Lunner kommune. Byggeforbudet i 4 vil berøre et betydelig antall grunneiere i Lunner kommune om ikke markagrensa justeres på følgende områder: -området med bebyggelse mellom Harestuvannets vestside og ny rv 4. Her må markagrensa trekkes vestover til ny rv 4 -boligeiendommen Monsrud, gnr 81, bnr12 øst for Harestuvannet må legges utenfor markagrensa -ved Hadeland pukkverk på Stryken må markagrensa justeres for å sikre framtidig drift av pukkverket -området som Solobservatoriet ligger på må unntas fra bestemmelsene i markaloven eller markagrensa må justeres slik at området blir liggende utenfor marka Lunner kommune vil poengtere at behovet for bygging av landbruksveger også innenfor marka vil øke i tiden framover som en følge av at skogbruket får et mer fullmekanisert driftsapparat som driver for fullt hele året. Som en følge av økt behov for landbruksveger, vil det være behov for massetak. Søknader om etablering av massetak må kunne behandles etter forskriften om landbruksveier, også når massen blir brukt på andre eiendommer innenfor dekningsområde (skogsveinett), kartfestet i gjeldende kommuneplan. Skal landbruk og kulturmiljø i Marka kunne ivaretas, er det viktig at en kan utvikle tilleggsnæringer som gjør det økonomisk mulig å drive landbruk (både jord- og skogbruk) i området. Derfor må landbruksbebyggelsen, også innefor Marka, kunne nyttes til tiltak som omfattes av Landbruk+ programmet. Dette vil ofte også ha verdi direkte for friluftslivet jmfr. formålet med Markaloven. Krav om reguleringsplan for idrettsanlegg som orienteringskart bør unntas fra loven siden det ikke kreves fysiske tiltak og siden o-kart står i en særstilling når det gjelder idrettsanlegg. Side 20

21 Det er positivt at det i markaloven foreslås at anlegg av stier og løyper krever tillatelse etter loven og at det for større løyper skal utarbeides reguleringsplan. Det må i markaloven stilles krav til at det utarbeides områdeplaner der et samlet behov for løyper og stier av forskjellig kategori er vurdert før en kan ta stilling til reguleringsplaner for nye skiløyper. Det ses på som en fordel at det er èn fylkesmann som behandler alle klagesaker i forhold til markaloven siden det da er enklere å få en lik forvaltningspraksis for alle markakommunene. I forbindelse med bestemmelsen om særskilt vern ser Lunner kommune det som svært viktig at særskilte kvaliteter i forhold til friluftsliv dokumenteres og at det videre klarlegges hvorfor en eventuelt ikke kan drive jord- og skogbruk slik det er gjort inntil vernet ble foreslått. Det vil være viktig å ha en dialog med aktuelle grunneiere i verneprosessen og finne fram til avtaler som både grunneier og vernemyndighet og almennheten kan leve med. Det er positivt med et markaråd som beskrevet siden en på den måten kan få fram synspunkter ved høringer av saker og planer og på bakgrunn av dette få saken så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak i saker. Det vil være hensiktsmessig at miljøverndepartementet og Lunner kommune har et møte for å kunne avklare problemstillingene i forhold til dagens markagrense og de ønsker om mindre justeringer som kommunen mener er nødvendig. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Lovforslag Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes etter behandling i kommunestyret til: Miljøverndepartementet, Pb 8013 Dep, 0030 OSLO Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN 89 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 52/07 Utviklingsutvalget /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning REGULERINGSPLAN GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV4 OG FV5 JERNBANEBRUA-MELBYKRYSSET, MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 godkjenner Lunner kommune reguleringsplan for G/s-veg langs fv4 og fv5 Parsell Jernbanebrua-Melbykrysset med følgende endringer: Plankart: - På plankart med tilhørende tegnforklaring illustreres den førreformatoriske dyrkningsflaten (id ). Bestemmelser: - Endring av 2.1 Offentlige trafikkområder 2.1 Vegskråninger og fyllinger skal beplantes/tilsås og behandles på tiltalende måte. Utforming av tiltaket må ta hensyn til kulturminnene i området. - Ny 3 Rekkefølgebestemmelser: 3.1 Før bygging av ny gang- og sykkelveg kan iverksettes, skal det utarbeides en byggeplan for gang- og sykkelvegen etter føringer gitt i håndbok 017 (veg- og gateutforming), håndbok 018 (vegbygging) og håndbok 263 (geometrisk utforming av veg- og gatekryss). Byggeplanen skal sendes Statens vegvesen til gjennomgang. 3.2 Før iverksetting av tiltak i henhold til gjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, en førreformatorisk dyrkningsflate (id ), i planområdet. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 15, jf. Forvaltningslovens kap. VI av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 - tre -uker fra underretning om vedtaket. Behandling og avstemming: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 godkjenner Lunner kommune reguleringsplan for G/s-veg langs fv4 og fv5 Parsell Jernbanebrua-Melbykrysset med følgende endringer: Plankart: - På plankart med tilhørende tegnforklaring illustreres den førreformatoriske dyrkningsflaten (id ). Bestemmelser: - Endring av 2.1 Offentlige trafikkområder 2.1 Vegskråninger og fyllinger skal beplantes/tilsås og behandles på tiltalende måte. Utforming av tiltaket må ta hensyn til kulturminnene i området. - Ny 3 Rekkefølgebestemmelser: 3.1 Før bygging av ny gang- og sykkelveg kan iverksettes, skal det utarbeides en byggeplan for gang- og sykkelvegen etter føringer gitt i håndbok 017 (veg- og gateutforming), håndbok 018 (vegbygging) og håndbok 263 (geometrisk utforming av veg- og gatekryss). Byggeplanen skal sendes Statens vegvesen til gjennomgang. 3.2 Før iverksetting av tiltak i henhold til gjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, en førreformatorisk dyrkningsflate (id ), i planområdet. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 15, jf. Forvaltningslovens kap. VI av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 - tre -uker fra underretning om vedtaket. Side 23