Møteinnkalling Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Formannskapet"

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl. 18:30 Formannskap og gruppeledere inviteres til informasjonsmøte kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-1/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT FSK-2/15 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VERBAL- OG OVERSENDELSESVEDTAK FSK-3/15 FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU FSK-4/15 FOLLO REN IKS - FREMTIDIG STRATEGI FOR AVFALLSHÅNDTERING FSK-5/15 ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO FSK-6/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER IKS FSK-7/15 EUS REGIONALPOLITISKE SAMARBEIDSPROGRAM URBACT III FSK-8/15 MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE

2 FSK-9/15 OPPRETTELSE AV EIENDOMSSELSKAP FSK-10/15 VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK FSK-11/15 ENDRING AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN, MATRIKKELLOVEN OG FORURENSINGSLOVEN FSK-12/15 MELLOMOPPGJØRET INNSPILL TIL KS FSK-13/15 ORGANISERING AV VALGARBEID - STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER FSK-14/15 VALG AV NYTT 7. VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) ETTER VETLE BO SAGA (AP) FSK-15/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL STYRET FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Side Møteprotokoll Formannskapet FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING Sakliste FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 FSK-81/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) FSK-82/14 FINSTADTUN FASE 2 - BYGGEREGNSKAP FSK-83/14 SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP FSK-84/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP FSK-85/14 PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO FSK-86/14 GRUNNERVERV FOR NY GANG- OG SYKKELVEI SKI - KRÅKSTAD AVTALESKJØNN FOR EIENDOMMEN GNR. 66 BNR. 15 I ÅS KOMMUNE FSK-87/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE

4 FSK-88/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD FSK-89/14 GJENGS LEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER FSK-90/14 NY FORSKRIFT STARTLÅN FRA HUSBANKEN - ENDRING AV REGLEMENT FOR UTLÅNSVIRKSOMHET FOR SKI KOMMUNE FSK-91/14 OMDISPONERING AV FOND FSK-92/14 RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG FSK-93/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forfall: Ingen Protokoll 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte ble godkjent. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Månedsrapportering per oktober 2014 Uttalelse til PSU fra hovedtillitsvalgte datert i forbindelse med budsjett og handlingsplan Uttalelse til PSU fra hovedverneombudet i forbindelse med budsjett og handlingsplan Møtereferat fra ekstraordinært møte i sentralt samhandlingsutvalg Referat fra møte med Delta og Fagforbundet i forbindelse med middagslevering til hjemmeboende. Referat fra møte med Delta og Fagforbundet i forbindelse med middagslevering til hjemmeboende. Side 2

5 FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING Forslag til vedtak: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN Forslag til vedtak: 1. Det administrative ansvaret for dialogprosessen skal fortsatt ligge hos rådmannen. Rådmannen følger opp gjennomføringen av dialogprosessen i forhold til virksomhetslederne. 2. Ordfører avholder møte i januar hvert år med brukerrådslederne og virksomhetslederne. Dette møtet markerer starten på årets dialogprosess. Deltakerne skal i møtet få presentert en tidsplan for prosessen og en oppsummering av hvordan ønsker og prioriteringer fra fjorårets dialogmøter er blitt fulgt opp i budsjettarbeidet. 3. Det utarbeides et årshjul for dialogprosessen som sendes ut til alle virksomhetslederne i forbindelse med innkallingen til ordførers møte med brukerrådslederne og virksomhetslederne i januar. 4. Møtemalen for dialogmøtene må følges. 5. Møteinnkalling til det enkelte dialogmøte sendes ut senest en måned før møtet. Det settes en frist i årshjulet for når møtene skal være avtalt. Formannskapets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende tilleggspunkt (nytt pkt. 4): «Dialogmøter frikobles fra budsjettprosessen. Politikerne tildeles nye virksomheter hvert år.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tilleggspunkt: «Det åpnes for at andre enn obligatorisk oppsatte politikere også kan møte i dialogmøtene.» Votering: 1. Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 2. Kjernlis tilleggsforslag (nytt pkt. 4) ble enstemmig vedtatt. 3. Kamfjords tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Side 3

6 Formannskapets vedtak er: 1. Det administrative ansvaret for dialogprosessen skal fortsatt ligge hos rådmannen. Rådmannen følger opp gjennomføringen av dialogprosessen i forhold til virksomhetslederne. 2. Ordfører avholder møte i januar hvert år med brukerrådslederne og virksomhetslederne. Dette møtet markerer starten på årets dialogprosess. Deltakerne skal i møtet få presentert en tidsplan for prosessen og en oppsummering av hvordan ønsker og prioriteringer fra fjorårets dialogmøter er blitt fulgt opp i budsjettarbeidet. 3. Det utarbeides et årshjul for dialogprosessen som sendes ut til alle virksomhetslederne i forbindelse med innkallingen til ordførers møte med brukerrådslederne og virksomhetslederne i januar. 4. Dialogmøter frikobles fra budsjettprosessen. Politikerne tildeles nye virksomheter hvert år. 5. Det åpnes for at andre enn obligatorisk oppsatte politikere også kan møte i dialogmøtene. 6. Møtemalen for dialogmøtene må følges. 7. Møteinnkalling til det enkelte dialogmøte sendes ut senest en måned før møtet. Det settes en frist i årshjulet for når møtene skal være avtalt. FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Forslag til vedtak: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag FSK-81/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) Forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret fra velges Som nytt medlem til utvalg for omsorg og helse fra velges... Side 4

7 Formannskapets behandling: Forslag fremmes i kommunestyret. FSK-82/14 FINSTADTUN FASE 2 - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. FSK-83/14 SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. FSK-84/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Side 5

8 FSK-85/14 PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO Forslag til vedtak: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom man lokalt skal kunne gis tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som skal degges gjennom bompengeinnkreving reduseres i vesentlig grad, samt at saken fra Statens Vegvesen må tydelig vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. Formannskapets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Pkt. 2 i forslag til vedtak strykes. Nytt pkt. 2: Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E- 18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Pk1 står slik det er foreslått. Forslag til vedtak pkt. 2 strykes. Nytt pkt. 2: Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. Nytt pkt. 3: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Pkt. 3 blir pkt. 4 Pkt. 4 utgår» Side 6

9 Votering: 1. Kvakkestads tilleggsforslag (uavhengig vurdering) innstilles enstemmig. 2. Kvakkestad tilleggsforslag (infrastruktur) innstilles med 2 (2FRP) mot 9 stemmer (3H, 1PP, 4AP, 1V). 3. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 stemmer (2FRP). 4. Wiiks forslag til nytt pkt. 2 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. 5. Wiiks forslag til nytt pkt. 3 innstilles med 4 (3H, 1 PP) mot 7 (2FRP, 4AP, 1V) stemmer. 6. Kamfjords forslag til nytt pkt. 2 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak pkt. 3 (nytt pkt. 4) innstilles med 9 mot 2 (2FRP) 8. Forslag til vedtak pkt. 4 (nytt pkt. 5) innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 1: Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 2: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. 3. Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. 4. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. 6. Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Side 7

10 FSK-86/14 GRUNNERVERV FOR NY GANG- OG SYKKELVEI SKI - KRÅKSTAD AVTALESKJØNN FOR EIENDOMMEN GNR. 66 BNR. 15 I ÅS KOMMUNE Forslag til vedtak: I henhold til avtalen om forhåndstiltredelse inngått med grunneier 15/01.14, punkt 2, fremmes begjæring om avtaleskjønn for Follo tingrett. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: I henhold til avtalen om forhåndstiltredelse inngått med grunneier 15/01.14, punkt 2, fremmes begjæring om avtaleskjønn for Follo tingrett. FSK-87/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Forslag til vedtak: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. Formannskapets behandling: Møtereferat fra ekstraordinært møte i sentralt samhandlingsutvalg og referater fra møte med Delta og Fagforbundet ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret. Odd Jørgen Steen (A) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget fikk 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og saken behandles. Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: «Kommunal middagsservering til hjemmeboende opprettholdes og prises til selvkost.» Votering: 1. Steens forslag til vedtak innstilles med 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Kommunal middagsservering til hjemmeboende opprettholdes og prises til selvkost. Side 8

11 Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. FSK-88/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Formannskapets behandling : Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til formannskapets møte » Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes til formannskapets møte Formannskapets behandling: Møtereferat fra ekstraordinært møte i sentralt samhandlingsutvalg ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret. Amund Kjernli (AP) fremmet utvalg for omsorg og helses uttalelse: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Votering: Utvalg for omsorg og helses uttalelse innstilles enstemmig. Side 9

12 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. FSK-89/14 GJENGS LEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Forslag til vedtak: Ski kommune vil innen ha utarbeidet forslag til husleienivåer basert på «gjengs leie» i de kommunale utleieboligene i Ski kommune. «Gjengs leie» vil deretter bli innført som husleienivå på de kommunale utleieboligene i henhold til bestemmelser i husleieloven kap. 3 og 4. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune vil innen ha utarbeidet forslag til husleienivåer basert på «gjengs leie» i de kommunale utleieboligene i Ski kommune. «Gjengs leie» vil deretter bli innført som husleienivå på de kommunale utleieboligene i henhold til bestemmelser i husleieloven kap. 3 og 4. FSK-90/14 NY FORSKRIFT STARTLÅN FRA HUSBANKEN - ENDRING AV REGLEMENT FOR UTLÅNSVIRKSOMHET FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ny forskrift om startlån fra Husbanken tas til orientering. Forskriften legges til grunn for utlånsvirksomhet for Ski kommune. Tidligere retningslinjer for startlån i Ski kommune oppheves. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ny forskrift om startlån fra Husbanken tas til orientering. Forskriften legges til grunn for utlånsvirksomhet for Ski kommune. Tidligere retningslinjer for startlån i Ski kommune oppheves. Side 10

13 FSK-91/14 OMDISPONERING AV FOND Forslag til vedtak: Omklassifiseringer og omdisponeringer mellom fond foretas slik det fremgår av saken. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Omklassifiseringer og omdisponeringer mellom fond foretas slik det fremgår av saken. FSK-92/14 RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG Forslag til vedtak: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. FSK-93/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Side 11

14 Formannskapets behandling: Uttalelser fra hovedverneombud og hovedtillitsvalgte ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret. Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Ski Arbeiderparti (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: SUM forslag rammeendringer: Ikke innføre baneleie Avlastningsboliger, sikre helgebemmaning Grunnskolen, ikke kutt Målrettede tiltak for å bekjempe barnefattigdom Seniorpolitiske tiltak Ikke kutt i bemanning LBS Redusere SFO-satser til tidligere nivå Økonomiplanfond (17 700) (17 700) (17 700) (17 700) Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet og verbalforslag: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Ski Venstre (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: Evt. notat SUM forslag rammeendringer: 1 ENDRING/ØKNING i driftsbudsjett Side 12

15 2 Tilbakeføring av kutt i skolen (pkt 6, s.78) 3 Styrking av skolen, lærere+klassedeling+læremidler Kutt her hører ikke hjemme i en kommune som ønsker å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og som ønsker å være en god kommune og vokse opp i. Det siste innebærer blant annet god læring og et trygt skolemiljø. Kuttforslaget bryter med dette. Særlig viktig med klassedeling og læremidler % familievoldskoordinator Tilbakeføring treningsavgift Økning fra 50 til 100 % stilling Det å administrere dette har en kostnad, og anleggene er bygget for at kommunens innbyggere skal nyttiggjøre seg tilbudet. Særlig barn og unge. 6 Påfyll, dugnadsfondet 50 7 Tilbakeføring av redusert tilbud til miljøarbeidertjenesten INNDEKNING 9 Økonomiplanfond Tjenestetilbudet er viktigere enn å spare penger på områder som i neste omgang kan føre til større utgifter 10 Økt skatteanslag Rådmannens forslag baseres på et forsiktig anslag 11 Midler bevilget til masterplan, Ski idrettspark (300) Alliansen har en ansatt, og de har en ferdig plan allerede. Ski kommune har dessuten en idrettskonsulent, og en fungerende planavdeling som en kan samarbeide med. Side 13

16 VERBALFORSLAG Verbalforslag 1: Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av "eldretun". Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan. Verbalforslag 2: Rådmannen bes komme med en sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune kan bidra til at Kråkstad IL kan få realisert sine langt fremskredne planer om kunstgress på idrettsplassen, med tilhørende arealer for uorganisert, fysisk aktivitet. Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av Høyre, FRP, PP og KRF følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: Styrke bemanning/kvalitetssikre på sykehjem og hjemmetjenesten: Rådmannen bes fremlegge forslag om fordeling av midlene. André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende verbalforslag: «Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk» Side 14

17 André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende verbalforslag: «Redusere medlemsavgifter og div. tilskudd: Rådmannen bes fremlegge forslag på hvilke medlemsavgifter og tilskudd som kan kuttes/reduseres og hvor store kuttene/reduksjonene bør være.» Innstilling: 1. Kjernlis forslag innstilles med 4 (4AP) mot 7 (3H, 2FRP, 1PP, 1V) stemmer 2. Kamfjords forslag innstilles med 1 (1V) mot 10 (3H, 2FRP, 1PP, 4AP) stemmer. 3. Fellesforslaget fra Høyre, FRP, PP og KRF innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 4. Felles verbalforslag fra FRP, H, KRF og PP om næringsrådene innstilles enstemmig 5. Felles verbalforslag fra FRP, H, KRF og PP om medlemsutgifter og tilskudd innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 6. Forslag til vedtak med innstilte forslag innstilles enstemmig. Side 15

18 Side Møteprotokoll Valgstyret Sakliste VS-7/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR ARBEIDERPARTIETS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER ODD JØRGEN STEEN VS-8/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR FREMSKRITTSPARTIETS KOMMUNESTYRELISTE Forfall: Ingen 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll VS-7/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR ARBEIDERPARTIETS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER ODD JØRGEN STEEN Forslag til vedtak: 1. Christian Peder Braarud rykker opp som medlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe fra Anne-Mari Røsnes velges som 16. varamedlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe fra Valgstyrets behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Valgstyrets vedtak er: 1. Christian Peder Braarud rykker opp som medlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe fra Anne-Mari Røsnes velges som 16. varamedlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe fra

19 VS-8/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR FREMSKRITTSPARTIETS KOMMUNESTYRELISTE ETTER JØRN YNGVE SØRUM Forslag til vedtak: 1. Alexander Dalen blir ny første varamedlem for Fremskrittspartiets liste til kommunestyret. 2. Kristoffer Martinsen blir ny 8. varamedlem for Fremskrittspartiets liste til kommunestyret. Valgstyrets behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Valgstyrets vedtak er: 1. Alexander Dalen blir ny første varamedlem for Fremskrittspartiets liste til kommunestyret. 2. Kristoffer Martinsen blir ny 8. varamedlem for Fremskrittspartiets liste til kommunestyret. Side 2

20 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 273 H32 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 1/ Kommunestyret / OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapport for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune sluttet seg til opprisningsordning for tidligere barnevernsbarn sammen med tre andre Akershuskommuner. Ordningen gjelder frem til Saksopplysninger: Akershus fylkeskommune er sekretariat for oppreisningsordningen. Det er utarbeidet rapport for de 2 årene ordningen har vært i drift. Rapporten sendes deltakerkommunene til orientering. I perioden fra oktober oktober 2014, er det innkommet 87 søknader hvorav 9 gjelder Ski kommune. Av disse 9 er 6 ferdigbehandlet med det resultat at 3 er innvilget og 3 er avslått. Et avslag er påklaget og behandlet av Ski kommunes klagenemnd. Avslaget ble opprettholdt. Totalt har Ski kommune utbetalt kr i oppreisning. Ski kommunes andel av de administrative utgiftene for 2013 beløper seg til kr Tall for 2014 foreligger i mars Ski kommune har også dekket søkers advokatutgifter i rimelig utstrekning med kr i et tilfelle. Som rapporten viser, er det gjennomført omfattende informasjonsarbeid tilknyttet ordningen og forlengelse av perioden. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport Side 3

21 Saksbehandler: Rikke Bækkevold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/91-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Partssammensatt utvalg / Formannskapet 2/ Kommunestyret / OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VERBAL- OG OVERSENDELSESVEDTAK Forslag til vedtak: Rådmannen følger opp kommunestyrets budsjettvedtak i tråd med de orienteringer og anbefalinger som er vist under saksfremstillingens vurdering. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrets budsjettvedtak gir endrete forutsetninger for kommunens aktiviteter i 2015, både ved endringer i de budsjettmessige rammene, men også ved presiseringer av forhold og aktiviteter som skal følges opp. Saken viser konsekvenser og videre prosess for oppfølging av kommunestyrets verbal- og oversendelsesvedtak i Budsjett og handlingsplan Saksopplysninger: Saken er basert på vedtak fattet av kommunestyret 10. desember 2014, KST 125/14. Rådmannen vil så snart regnskap 2014 er avsluttet, og det foreligger oppdaterte nasjonale tall for kommunesektorens skatteinngang, vurdere om det er behov for å revidere budsjettrammen for Vurdering: Konsekvensen av de enkelte vedtakspunkt, eller videre prosess, kommenteres nedenfor. Verbalvedtak: 1. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». Rådmannen vil legge fram en sak vedrørende «eldretun» høsten Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det i gang igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Reguleringsarbeidet for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset igangsettes når arbeidet med områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er ferdigbehandlet. Antatt oppstart er høsten Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. Tiltaket tas med som et prioritert tiltak i forbindelse med revisjon av tiltaksplanen for trafikksikring i Side 4

22 5 4. Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. Kommunen var i fjor høst i kontakt med Statens Vegvesen (SVV) vedrørende behovet for tryggere skolevei. SVV har gjennomført de tiltak de mener er mulige på strekningen; opphøyde gangfelt og 40-sone. Det ble opplyst om at det ikke eksisterer planer om videre trafikksikringstiltak på strekningen. Kommunen retter likevel en ny henvendelse til SVV for å be om en ny vurdering. 5. Dagens ungdomsklubber består. Rådmannen tar vedtaket til etterretning. 6. I Planperioden gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. Rådmannens budsjettforslag innebar en samordning av avgiftstidsrommene i sentrum, slik at også arealet rett øst for rådhuset avgiftsbelegges til kl 21. Kommunestyrets vedtak innebærer at inntektpotensialet mellom 17 og 21 ikke utnyttes fullt ut. Arealet utgjør en mindre del av det samlede arealet som kontrolleres, og vedtaket vil ikke reellt endre kostnadene ved kontrollvirksomhet. Rådmannen tar vedtaket til etterretning. 7. Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje. Rådmannen vil fremme sak med forslag til hvordan midlene kan fordeles i løpet av første kvartal Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert frem mot Rådmannen vil nedsette et prosjekt som skal jobbe med en behovsanalyse relatert til behov for samlokaliserte boliger og institusjonsplasser, i løpet av våren Saken fremlegges for politisk behandling høsten Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen. Inngår i svar på verbalvedtak Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse. Rådmannen tar kommunestyrets vedtak om prioritering av funksjonshemmede ved kjøp av kommunale boliger, og tildeling av allerede eksisterende boligmasse, til etterretning. 11. Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert. Det vil bli fremmet en egen politisk sak i januar 2015.

23 12. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester. Rådmannen vil legge fram en sak vedrørende vaktmestertjenesten før sommeren Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areal foreligger. Ski kommune tar initiativet til å etablere en arbeidsgruppe sammen med Ski IL Alliansen. Paralellt jobbes det fortsatt med erverv av aktuelt areal. Rådmannen vil komme tilbake med sak før sommeren Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier. Det ble søkt om 20 millioner i fjor sommer, og kommunen har fått bekreftet at den videre innstillingen tilsvarer det omsøkte beløpet. Det avventes skriftlig tilbakemelding på endelig vedtak. Når det gjelder 2015-midlene, er rådmannen i dialog med statlig hold for avklaring av videre prosess for disponering av midler satt av i årets statsbudsjett. 15. Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond. Regnskapet vil inneholde oversikt over kommunens fond. 16. Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk. Rådmannen tar vedtaket til orientering. Oversendelsesvedtak: 1. Rådmannen bes å vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra Rådmannen vil omtale oversendelsesvedtaket i tertialrapporten. 2. Administrasjonen bes å vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. Rådmannen vil omtale oversendelsesvedtaket i tertialrapporten. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket i denne saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser.

24 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken har ingen direkte konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: De enkelte punkter i vedtaket følges opp som vist under sakens vurdering. 7 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

25 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: 026 &46 Arkivsaksnr.: 15/49-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskapet 3/ Kommunestyret / FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Saksopplysninger: Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr og Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholdssak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Side 8

26 Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, fordi vindfanget ikke er stort nok til å kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. 9 FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostandene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i

27 10 Vurdering: Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging. For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: 1. Follo barne- og ungdomsskole får tildelt 1 millioner kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert (710 t). Det legges til grunn til sammen timer inkludert tid til administrasjon av prosjektet. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. 3. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum Konklusjon: Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

28 11 Vedlegg som følger saken: a) Prisestimat b) Underlag for prisestimat c) Utkast til romprogram d) Milepælsplan Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen.

29 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 000 M00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 4/ Kommunestyret / FOLLO REN IKS - FREMTIDIG STRATEGI FOR AVFALLSHÅNDTERING Forslag til vedtak: 1) Ski kommune vil fortsatt bruke Follo Ren IKS som sitt selskap for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. 2) Ski kommune ber Follo Ren IKS utarbeide fremtidig strategi, som oppfyller kravet om en økonomisk og miljømessig optimal løsning for avfallshåndtering. Denne legges frem for eierkommunene i løpet av første halvår Ingress/hovedbudskap: Etter at Kretsløp Follo ble skrinlagt har representantskapet i Follo Ren IKS bedt eierne om innspill til en fremtidig strategi for avfallshåndteringen. Saksopplysninger: Ski kommune bruker Follo Ren IKS som sitt selskap for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. Follokommunene har siden 2009, gjennom Follo Ren IKS, jobbet med Kretsløp Follo som ønsket løsning for avfallshåndteringen i eierkommunene. Den utarbeidede løsningen har ikke fått nødvendig oppslutning blant eierkommunene, og i ekstraordinært styremøte den 17. september 2014 ble det vedtatt at Follo Ren IKS formelt avslutter prosjektet Kretsløp Follo. Etter dette har representantskapet i Follo Ren IKS fattet slikt vedtak i sak 5/2014: «I forlengelsen av at Kretsløp Follo er skrinlagt ser representantskapet behov for en gjennomgang av fremtidig strategi fremover. Representantskapet ber eierne om innspill til en slik drøfting i løpet av første kvartal 2015.» Vurdering: Kommunestyret ble i sak 39/14 forelagt alternative renovasjonsløsninger. Saken inneholdt blant annet rapport datert 31. mars 2014 utarbeidet av Asplan Viak. Kommunestyrets vedtak i saken lyder: «Ski kommune fortsetter dagens ordning til og med 2017 hvor avfallet håndteres av Follo Ren. Ny vurdering foretas innen februar 2015.» Etter at vedtaket ble fattet har situasjonen endret seg ved at Follo Ren IKS har besluttet å skrinlegge Kretsløp Follo. På bakgrunn av dette henviser rådmannen til selskapsavtalen hvor ansvaret for avfallshåndteringen ligger til Follo Ren IKS. Side 12

30 13 Det vises til selskapsavtalen punkt 4.1 hvor selskapet skal; -være deltakerkommunenes kompetansesenter i avfallssaker og på vegne av innbyggerne i deltakerkommunene sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene i deltakerkommunene -oppfylle deltakerkommunenes forpliktelse i henhold til de kommunale renovasjonsforskriftene til konkurransedyktige priser og kvalitet, avfallshåndteringen skal oppfylle norske miljøvernmyndigheters hovedmål for avfallhåndteringen -utnytte selskapets kompetanse, ressurser og avtaler til å håndtere næringskunder. Representantskapet har fattet vedtak om at eierkommunene skal komme med innspill til fremtidig strategi for avfallshåndteringsløsning. I denne sammenheng vises det til de vurderingene og forslagene som er lagt frem for kommunestyret i sak 84/13 og 39/14. I sakene skisseres ulike alternative løsninger for avfallshåndtering, jf vedlegg 1 og 2 i saksmappen. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket i denne saken medfører ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Med henvisning til selskapsavtalen ber kommunestyret Follo Ren IKS utarbeide ny strategi for avfallshåndteringen for husholdningene i eierkommunene. Strategien fremlegges for eierkommunene i løpet av første halvår Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Vedlegg som ligger i saksmappen: K-sak 84/13 K-sak 39/14

31 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 030 M82 Arkivsaksnr.: 15/146-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 5/ Kommunestyret / ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO Forslag til vedtak: 1. Søndre og Nordre Follo brannvesen samles i ett interkommunalt selskap Follo Brannvesen med virkning fra 1. juli Vedlagt selskapsavtale og delegeringsfullmakt vedtas. 3. Eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet legger fram forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer. 4. Brannsjefen i Follo brannvesen delegeres myndighet til å håndheve kommunenes oppgaver innenfor: a) Brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni nr 20 med tilhørende forskrifter b) Akutt forurensing i henhold til Forurensingsloven av 13. mars 1981 n5 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensing). 5. Brannsjefen i selskapet delegeres myndighet til å håndheve Ski kommunes myndighet for å forhindre forurensning fra oljetanker i henhold til forurensingsforskriften av 1. juni 2004 kapittel 1. Ingress/hovedbudskap: Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten for en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR konkluderte med at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Som følge av styringsgruppens anbefaling har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til Rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. I felles uttalelse av 5. juli 2014 fra brannsjefene og de tillitsvalgte i Nordre og Søndre Follo brannvesen er det anbefalt en fusjon av begge selskaper. Det belyses at det er fortsatt betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Side 14

32 15 Saksopplysninger: Kommunestyrene i de to brannvesenområdene har behandlet saken der det ble enighet om at det skulle arbeides videre med en mulig sammenslåing av Nordre og Søndre Follo brannvesen. Prosjektrapporten for FMBR er også behandlet i styret og representantskapet til både Nordre og Søndre Follo brannvesenet. Organene er enig om å jobbe videre med et felles brannvesen. Det er utarbeidet et forslag til selskapsavtale som bygger videre på de to gjeldende avtaler. Det er også utarbeidet et forslag til delegasjonsfullmakter som bygger videre på de to gjeldende fullmakter. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Brann og redningsvesenet videreføres i dagens organisasjonsmodell. En organisatorisk endring vil ikke ha noen miljømessige konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen legger til grunn at sammenslåingen skjer innenfor vedtatte rammer 2015 for SFB/NFB. Eierkommunenes tilskudd vedtatt for budsjettåret 2015 blir dermed ikke endret. Den prosentvise andelen for kommunenes tilskudd til brannvesen, tilsyn og feiing fremkommer i nedenstående tabeller (tall er hentet fra selskapenes vedtatte økonomiplaner). Brann/tilsyn, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Feiing og tilsyn med boliger Feiervesenet, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune

33 16 Den eksisterende kostnadsfordelingen bør gjennomgås og det foreslås derfor at representantskapet for det nye selskapet legger fram forslag til ny fordeling innen Kostnadsfordelingen skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning) Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer Ny kostnadsfordeling behandles av eierkommunene våren 2016 og vil gjelde fra og med budsjettåret Det forventes at kostnadsutviklingen blir lavere med et samlet selskap sammenliknet med to selvstendige selskap. Hovedårsaken til dette er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå dobbeltarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Dersom utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet legges til grunn vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre rundt kr ,- for SFB/NFB (basert på lønnskostnader pr ). I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Merkostnaden på kroner første driftsår 1 dekkes innenfor dagens tilskudd fra eierkommunene. Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Alternativ 2 dagens organisering i 2 selskaper opprettholdes For å oppnå samme kvalitet som i et sammenslått selskap, anslås økte kostnader på minimum 0,5 mill kroner pr kommune. Grunnen til økte kostnader er økt behov for styrking av ledelsesaktiviteter i forhold til risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil dagens organisering føre til et mindre robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man ikke i samme grad kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Det vil måte påberegnes en investering av spesialutstyr i begge selskaper

34 17 Vurdering: Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble ansett som det beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesener ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. I 2013/14 ble det utarbeidet en rapport for mulig sammenslåing av Brannvesenet i Follo og Moss regionen (FMBR). Rapporten ble behandlet politisk og viser at det er faglige fordeler og gir en styrket brannberedskap i regionen. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene for et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD i løpet av høsten Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid. Brannvesenet i Nordre Follo(NFB) og Søndre Follo(SFB) mener et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen.

35 18 Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner om godtgjøring for brannberedskap i noen områder Ski grenset til Nygårdskrysset, samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriftet), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. En sammenslåing gir faglige og økonomiske synergier i følgende hovedprosessene/-aktivitetene: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger, vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Alternativ 1 Tar utgangspunkt i en sammenslåing til ett selskap basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Nåværende rammer for drift legges til grunn. Dagens ledelses- og støtteressurser kan i en sammenslått løsning ses i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse om er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører. Dette danner grunnlag for et kontinuerlig forbedring av både tjenesten og fagressurser. Alternativ 2 Tar utgangspunkt i at det ikke fremkommer noen sammenslåing og at dagens organisasjonsmodell fortsetter. Delegering av myndighet Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Når kommunens plikter ivaretas av annen kommune eller interkommunalt brannvesen, må kommunen sørge for at myndighet blir delegert i forhold til arbeidsområdet. Delegering til interkommunale selskaper skjer direkte fra kommunestyret i den enkelte kommune til det interkommunale selskapet. Innstillingens pkt 4 og 5 gir selskapets styrende organer med brannsjefen nok fullmakter til å utføre sine oppgaver tilfredsstillende i hht. selskapsavtalen. Delegeringen innebærer med enkelte unntak at all myndighet det er å delegere, blir delegert. Rammen for delegeringen omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv, dette kan ikke delegeres.

36 19 Klager over enkeltvedtak fattet av selskapet må klage behandles av kommunestyret, formannskap eller en særskilt klagenemd i den kommunen som måtte ha fattet vedtaket dersom brannvesenet ikke hadde vært organisert gjennom et interkommunalt selskap. Alternativt må det opprettes særskilte interkommunale klagenemder for å behandle klager over enkelt vedtak truffet av et IKS. Konsekvense for bærekraftig utvikling: En organisatorisk endring vil ikke ha noen negative miljømessige konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Rådmannen er også enig med tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen anbefaling om en sammenslåing av Follo brannvesenet. En slik sammenslåing ville danne en mer robust og faglig sterk miljø som i sin tur imøtekommer den innskjerping av kravet knyttet til brannberedskap. Rådmannen er enig i behovet for et styrket brann- og redningsvesen. Med økt befolkning med påfølgende vekst i boliger og infrastruktur stilles det store krav til beredskap og forebygging. I tillegg er det en generell forventning om økt beredskap. Rådmannen legger til grunn at et samlet selskap gir økt mulighet til å kunne tiltrekke seg nødvendig kompetanse og skape økt fleksibilitet innen bruk av mannskap på tvers av de nåværende selskapene. Særlig viktig er det etter rådmannens oppfatning at en sammenslåing av selskapene vil medføre økt mulighet for bruk av utstyr på tvers av de eksisterende selskapene. Dette kan medføre redusert behov for investeringer. Etter rådmannens oppfatning er det avgjørende viktig at etableringen av nytt selskap ikke medfører en økt vekst i investeringene. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)forslag til selskapsavtale

37 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 6/ Kommunestyret / REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER IKS Forslag til vedtak: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas. 2. Ski kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ski kommunes andel er på kr 19,5 mill. 3. Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås har tidligere i vedtatt å gå sammen om å etablere Follo lokalmedisinske senter som et interkommunalt samarbeidstiltak, IKS. I denne saken fremmes forslag til en revidert selskapsavtale som skal ligge til grunn for samarbeidet om sengeplasser og legevakt. Enighet om selskapsavtalen er en forutsetning for å komme videre med å realisere planene. Prosjektering av det nye senteret pågår, og anbudsgrunnlag ventes å foreligge primo februar. Med optimal fremdrift vil det nye senteret kunne stå ferdig i 2. halvår Det ligger til grunn for planleggingen at driften av senteret skal dekkes av økte statlige tilskudd kommunene vil motta til drift av øyeblikkelig-hjelp plasser, samt av de midler kommunene i dag benytter til felles legevakt. Saksopplysninger: Kommunestyrene i seks av de syv follokommunene (alle unntatt Vestby) har i 2014 truffet vedtak om sammen å etablere Follo lokalmedisinske senter og organisere virksomheten som et IKS i nybygg ved Ski sykehus. Senteret skal romme Follo legevakt og en døgnenhet med 24 sengeplasser. 14 sengeplasser skal benyttes til øyeblikkelig hjelp plasser for å ivareta nye oppgaver deltagerkommunene får fra De resterende 10 sengeplassene blir bygget for bl.a. raskt å kunne ta hjem ressurskrevende og/eller yngre pasienter som er utskrivingsklare fra sykehus. Fem av deltagerkommunene har tidligere godkjent en selskapsavtale for senteret. Da Ski kommunestyre behandlet saken ble ikke selskapsavtalen vedtatt. Ski kommunestyre ønsket en ekstern juridisk vurdering av denne. Ski har siden innhentet en ekstern juridisk vurdering av forslaget, uten at det fremkom vesentlige merknader. Side 20

38 21 Når saken nå fremmes for ny behandling i kommunene skyldes det bl.a. følgende nye forhold: - etter at saken sist ble behandlet, har en blitt oppmerksom på at den vedtatte modell for kostnadsfordeling mellom deltagerne er uheldig, spesielt når sengeplasser står ledige. Vedtatt modell medfører til at 75 % av kostnadene også ved de ledige sengeplassene må dekkes av de kommuner som til enhver tid benytter senteret. Ved et ø-hjelpstilbud som dette, vil det normale være at det er noe ledig kapasitet (15-20 %), for at senteret skal kunne motta nye pasienter med akutte behov. Disse beredskapsplassene er en ressurs som står til disposisjon for alle deltagerne og alle bør derfor medvirke til finansieringen. - videre er det behov for å ta stilling til hvordan syketransport av pasienter til og fra sengeenheten skal finansieres. - Follorådet har bedt om en vurdering av mulighetene for og kostnadene ved å bygge en 3.etasje på senteret som råbygg. - Mulighetsstudien for Follo LMS, som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, gir et byggevolum på ca 3250 m2. I kommunestyresaken lå et arealbehov på ca 2000m2 til grunn, basert på et tidligere utarbeidet romprogram. Arealutvidelsen medfører at kostnadene øker vesentlig. Det fremmes derfor nytt kostnadsoverslag og finansieringsplan. Siste reviderte plantegninger følger som vedlegg. Vurdering: Nærmere om forslagene til endringer i revidert selskapsavtale: Vedlagte reviderte forslag til selskapsavtale, Vedlegg a), bygger på den avtale fem av kommunestyrene godkjente da de behandlet planene for Follo lokalmedisinske senter vinteren/våren Selskapsavtalen ble til i en omfattende prosess med gjentatte behandlinger i rådmannsgruppen og i Follorådet. De endringer som nå foreslås endrer ikke prinsippene i godkjent avtale bortsette fra deltagernes betaling for døgnplasser i sengeenheten. Forslaget fanger opp og foreslår løsninger på nye problemstillinger en har blitt kjent med etter at forrige selskapsavtale ble behandlet i kommunestyrene. 5. Eierandelene er justert i h.h.t. folketallet i kommunene pr og den andel av Enebakk kommunes innbyggere som inngår i betjeningsområdet for senteret. 6.1 Finansiering av sengeenheten I vedtatt selskapsavtale er det forutsatt at sengeplassene skal finansieres med 75 % etter deltagerkommunens faktisk bruk av plassene, de resterende 25 % etter folketallet i kommunene. Det er reist innvendinger mot denne finansieringsmåten spesielt fordi den vil medføre at også ledige plasser på senteret vil måtte finansieres med 75 % av de kommuner som bruker senteret. Sengeplassene vil da kunne bli uforholdsmessig kostbare og medføre at deltagere ikke vil benytte sengeplasser i senteret fordi kostnadene blir for høye. Dette er et reelt problem som må løses. a-c Øyeblikkelig hjelpsengene Forslaget innebærer at de 14 ø-hjelpssengene fullfinansieres av kommunene og kostnadene fordeles på deltagerne etter eierbrøk/folketall. For hver kommune defineres ut fra dette et visst antall liggedøgn som de har rett til å benytte. Kommunens kostnader forutsettes dekket av de statlige overføringer kommunene vil motta fra I punkt c foreslås videre at dersom kommuner benytter flere senger i løpet av driftsåret enn hva de tilkommer/betaler for, må de betale 50 % av fastsatt døgnpris for de overskytende liggedøgnene. Hensikten med dette er både å stimulere til god utnyttelse av sengeplassene, fleksibilitet i bruken av plasser som ellers står tomme, samt at kommuner som har ubrukte plasser får noe økonomisk kompensasjon dersom andre benytter vakante plasser. Slik omfordeling av kostnader mellom deltagerne fastsettes av styret etter faktisk bruk ved utgangen av driftsåret.

39 22 d-f Mottakssengene Forslaget innebærer at den enkelte kommune betaler for disse 10 sengene etter faktisk bruk. Mens disponeringen av ø-hjelpssengene i stor grad bestemmes av fastleger og legevaktsleger, er det kommunenes omsorgstjeneste som i hovedsak vil disponere de 10 mottakssengene. Plassene vil være en ressurs kommunehelsetjenesten kan trekke på for å få utskrivningsklare pasienter ut fra sykehus, og hvor en kan kjøpe plass til en konkurransedyktig pris i forhold til hva det koster å ha overliggere i sykehus. Likeledes vil plassene kunne benyttes til yngre pasienter som kommunene ikke bør tilby opphold i sykehjem. Den enkelte kommunes behov for å benytte disse plassene vil kunne variere over tid bl.a. avhengig av kapasitet i egen tjeneste. Det anses lite realistisk å ta disse plassene i bruk straks senteret står ferdig. Opptrappingen bør gjennomføres gradvis i nært samarbeid mellom selskapet og kommunehelsetjenesten, slik at selskapet på forhånd vet at behovet og betalingsviljen er tilstede i kommunene. Syketransport Dekning av utgifter til syketransport til fra ø-hjelpenheter har skapt utfordringer i andre lignende sentra. På området er det et meget komplisert regelverk som fordeler økonomisk ansvar for syketransport dels på spesialisthelsetjenesten, dels på NAV, på pasientene selv og kommunen. I selskapsavtalen er det tatt høyde for at nødvendige utgifter som kommunene må dekke, belastes sengeenhetens budsjett Legevakten Legevakten finansieres i dag med 50 % etter folketallet i, de resterende 50 % etter konsultasjoner fra innbyggerne i deltagende kommuner. Ski kommune har bedt vurdert om ikke egenbetalingen ved legevakten bør trekkes ut av regnskapet og bli fordelt på deltagerne etter antallet konsultasjoner. En antar at begrunnelsen for dette er at Ski kommunes innbyggere benytter legevakten relativt oftere enn innbyggerne i øvrige kommuner og derfor bidrar tilsvarende mer på inntektssiden. Legevakten har på oppdrag fra styret tidligere foretatt en vurdering av forslaget. Legevakten opplyser at egenbetaling som tilfaller legevakten er i størrelsesorden 1,5 mill kr pr. år. Dette tilsvarer ca. 7 % av brutto driftsutgifter. I dette tallet inngår også betaling for bandasjer, medisiner og annet medisinsk utstyr og materiell som pasienter betaler for. Dette blir ikke spesifisert i regnskapet. Det er derfor meget arbeidskrevende å identifisere hva som er egenbetaling for konsultasjon og hva som er betaling for materiell. Kommunetilhørighet for de betalende blir heller ikke registrert. Den kartlegging som ble foretatt, for begrensede tidsperiode, tydet på at inntektene i hovedsak fordeler seg etter antallet konsultasjoner. I 2013 og tidligere år har Ski kommunes innbyggere stått for en litt høyere andel konsultasjoner ved legevakten enn det innbyggertallet skulle tilsi. Legevaktens ledelse har tidligere fått styrets aksept på at det ikke er hensiktsmessig å bruke mer personalressurser for en mer eksakt registrering av inntektsstrømmen, da det åpenbart ikke vil kaste noe av seg. Dagens finansieringsmodell er gunstig for alle deltagerne i legevakten. Ved at seks kommuner løser oppgaven sammen oppnås at innbyggerne får en god tjeneste til en gunstigere pris enn om hver av deltagerne skulle løse den for seg selv. Størst fordeler har de kommuner som bruker tjenesten relativt mest, da de bare betaler ca 50 % av merforbruket. En kan derfor ikke se at det foreligger et saklig grunnlag for å fordele inntektene ved legevakten på annen måte enn utgiftene. Det anbefales derfor at dagens finansieringsmodell videreføres. 9 Styret I selskapsavtalen 9.1. er det foreslått at de ansatte skal ha to representanter i styret. Dette er en konsekvens av IKS-loven 10, hvor det fremgår at de ansatte har rett til to styrerepresentanter når selskapet har mer enn 50 ansatte. Ved dagens legevakt er det allerede i størrelsesorden 50 ansatte.

40 23 Økonomiske konsekvenser: 14 Lån og garantistillelse Da kommunestyrene vedtok å etablere Follo LMS, ble forutsatt at virksomheten skulle lokaliseres i nybygg ved Ski sykehus på 2000m2. Følgende kostnadsanslag og finansieringsplan ble vedtatt samtidig: Kostnadsanslag: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekjøp 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16,0 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill Låneopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill I de byggeplaner som nå foreligger er bebygget areal utvidet fra 2000m2 til 3250 m2. Denne arealutvidelsen er et resultat av den mulighetsstudie som ble foretatt i forbindelse med regulering av den aktuelle tomten. De viktigste årsakene til arealutvidelsen er reguleringsmyndighetens krav om parkeringskjeller, samt tekniske rom og innpassing av et åpent atrium i midten av byggets 2. etasje. Denne åpningen av bygget er nødvendig for å sikre fullverdige lokaler med tilgang til lys og luft også i den indre del av bygget. Dette er også kvaliteter Husbanken stiller krav om for å kunne godkjenne denne del av bygget for beboelse og for at det skal være tilskuddsberettiget. Etter gjentatte runder med arkitekter og rådgivere har en blitt stående ved at foreliggende planløsning og arealbruk bør aksepteres for å oppfylle myndighetskrav, husbankfinansiering og god funksjonalitet, selv om den medfører en betydelig kostnadsøkning. Korrigert for økt arealbruk, prisstigning og økt utstyrsbehov spesielt for legevakten foreslås kostnadsrammen for byggeprosjektet med vedtatte funksjoner økt slik: Byggekostnader 3250 m2 a kr kr 115,4 mill Tomtekjøp kr 5 mill Inventar og utstyr kr 8 mill Reserve 8 % kr 10 mill Sum investeringer kr 138,4 mill Finansieringsplan: MVA-refusjon - 20 % Statlig tilskudd 20 rom a kr Lån Sum finansiering kr 26, 7 mill kr 37, 4 mill kr 74, 3 mill kr 138, 4 mill Kostnadsanslag er basert på erfaringspriser for nye sykehjemsprosjekter og et oppdatert program for kostnadsberegning av nye helsebygg. Kostnadsanslag er alltid forbundet med usikkerhet. Eksakte priser vil først foreligge når anbud er innhentet. I forhold til tidligere vedtatt finansieringsplan øker selskapets behov for opptak av lån fra vel 36 mill til 75 mill kr. Det foreslås derfor at selskapet gis garanti for inntil kr 75 mill til oppføring av nybygg, jfr. 13. Garantiansvaret på medlemmene blir da å fordele slik, jfr. 5;

41 24 Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune kr 3,975 mill kr 10,350 mill kr 12,075 mill kr 17,250 mill kr 19,500 mill kr 11,850 mill Deltagerkommunene har tidligere vedtatt at Oppegård kommune forstår planlegging og bygging av Follo LMS. Finansieringsopplegget er basert på at Follo LMS opptar lån tilsvarende nettokostnadene ved byggeprosjektet. Det innebærer at Oppegård forskotterer alle utgifter, inntektsfører mva-refusjon og statlige tilskudd og får overskytende utgifter refundert av selskapet. Dette er et praktisk grep for å sikre fremdrift i prosjektet. Som kjent er det nye selskapet fortsatt ikke etablert og det vil innebære vesentlig forsinkelse i prosjektet og økonomisk risiko om en skal avvente at det nye selskapet blir operativt. Driftsøkonomiske konsekvenser: Av økte byggekostnader: Tidligere kommunestyrevedtak er basert på den forutsetning at driftsutgiftene til øyeblikkelig-hjelp sengene på Follo LMS, inkludert renter og avdrag på lån, skal dekkes av de økte statlige tilskudd kommunene får fra Legevakten forutsettes driftet innenfor dagens økonomiske ramme. Dette ble synliggjort i forslag til driftsbudsjett som fulgte den forrige saken. Når kostnadsrammen og lånebehov i denne saken foreslås øket med 39 mill, medfører dette en årlig merutgift for selskapet på ca 3,1 mill kr til renter og avdrag på lån. I det videre arbeid med planlegging av driften og utarbeidelse av budsjett bør det være en ambisjon å dekke de økte amortiseringsutgiftene innenfor omtalte driftsrammer. Av eventuell utvidelse med en 3.etg.: I ny reguleringsplan er det tatt høyde for mulig påbygging av en 3. etasje. Dette vil gi et økt areal på ca 1100m2. Hvis dette allerede nå skal bygges som et råbygg vil kostnadsrammen måtte økes med ytterligere 15 mill kr. Årlige merutgifter ved å oppføre råbygget nå er estimert til 1,6 mill kr (amortisering 1,2 mill, varme, ventilasjon, tilsyn 0,4). Under enhver omstedighet planlegges bygget konstruert for siden å kunne påbygges med en 3. etasje. Vertikale kanaler for vann- og avløp, ventilasjon og heis etc., er planlagt konstruert slik at fremtidig påbygg kan gjennomføres med minst mulig driftsforstyrrelser i de to underliggende etasjer. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen finner det beklagelig at kostnadene til byggeprosjektet blir vesentlig høyere enn tidligere planlagt. Som redegjort for i saken skyldes merkostnadene i all hovedsak at bebygget areal utvides med mer en 50 % i forhold til opprinnelige planer. Utvidelsene er i all hovedsak forårsaket av myndighetskrav og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i bygningsmassen. Slik en oppfatter det har prosjektgruppen gjennomgått planene gjentatte ganger for å sikre arealeffektivitet. En finner derfor ikke hensiktsmessig å tilbakesende forslaget for ny gjennomgang. Kostnadsøkningen gir senteret årlige merutgifter på vel 3,1 mill kr. I den videre planleggingen av driften forutsettes at denne kostnaden søkes innpasset innenfor tidligere fastsatt kostnadsramme. Planlegging og gjennomføring av planene for Follo lokalmedisinske senter og legevakt har tatt lenger tid enn planlagt. Hittil skyldes dette at det må bygges lokaler for det nye senteret og at ny reguleringsplan var nødvendig for å bygge ved Ski sykehus. Reguleringsplan er nå vedtatt og detaljplanleggingen pågår for fullt. Anbudsinnhenting vil ventelig kunne gjennomføres i 1.og 2. kvartal 2015 og nybygget ferdigstilles i 2.halvår 2016, jfr. vedlagte foreløpige fremdriftsplan.

42 25 For å sikre videre fremdrift i arbeidet med Follo LMS må alle deltagerkommunene vedta en likelydende selskapsavtale. Foreliggende forslag er basert på hovedprinsippene i forrige avtale vedtatt av fem av kommunestyrene. Imidlertid er den justert for å sikre en mer hensiktsmessig fordeling av driftskostnadene ved sengeenheten, økte byggekostnader er det tatt høyde for og det er foretatt en del andre mindre justeringer bl.a. for å oppfylle lovkrav. For å unngå ytterligere utsettelser av prosjektet foreslås at anbud kan innhentes, og eventuelt byggearbeidene igangsettes, når fem kommunestyrer har godkjent revidert selskapsavtale og garantiramme. Dette for å unngå at prosjektet stopper opp dersom en av deltagerkommunene trenger lengre tid for å ferdigbehandle saken, slik en tidvis har erfaring for. Rådmannen har for øvrig merket seg at i det ved planleggingen av bygget tilrettelegges for en mulig fremtidig utvidelse med en 3.etg. Det anbefales ikke at denne bygges nå. Dette fordi det ikke foreligger planer for bruken og fordi det vil påløpe betydelige årlige utgifter også å oppføre et råbygg. Det nye selskapet bør etableres så snart som mulig for at styret og daglig leder skal komme i gang med å planlegge driften i god tid før senteret ferdigstilles. Follo LMS vil få i størrelsesorden ansatte fra driftsstart, inkludert tilbakeføring av Follo legevakt. I de utredninger som ligger til grunn for planlegging av senteret, er det identifisert muligheter for betydelige økonomiske gevinster i driften ved god samordning mellom legevakten og sengeenheten og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehusene. For å kunne hente ut disse gevinstene og sikre gode tjenester fra oppstart, anses det viktig at styret og daglig leder sikres tid å utarbeide nødvendige planer og å bygge relasjoner til fremtidige samarbeidsparter. Administrasjonen i deltagerkommunene jobber med midlertidige tiltak for å ivareta kommunenes nye forpliktelser til ø-hjelpsplasser fra frem til det nye senteret blir ferdigstilt. Det foreligger flere muligheter for å ivareta dette midlertidig. Forslag til løsning vil bli fremmet så snart denne saken er ferdigbehandlet i kommunene. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS b) Plantegninger 1 etg. c) Plantegninger 2 etg. d) Fremdriftsplan for byggeprosjektet

43 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: 033 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 7/ Kommunestyret / EUS REGIONALPOLITISKE SAMARBEIDSPROGRAM URBACT III Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Norge deltar i flere regionalpolitiske samarbeidsprogrammer i EU. Ved slik deltakelse kan Norge fremme samarbeid og erfaringsutveksling med regioner og land i Europa for å videreutvikle norsk regionalpolitikk og fremme næringsutvikling. Norsk programdeltakelse finansieres gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utbetaling varierer fra program til program, og forutsetter godkjenning fra de ulike programmenes styringskomiteer. Kommunene Bærum (prosjekteier), Ski og Skedsmo og Akershus Fylkeskommune (AFK) ønsker sammen å søke om å delta i EUs regionalpolitiske samarbeidsprogram for europeiske byer, URBACT III (Urban Action). Målet for programmet er å fremme bærekraftig byutvikling og bidra til attraktiv by- og tettstedsutvikling i Europa. Hovedinnholdet i programmet vil være kompetanseheving i deltakende byer gjennom utveksling av kunnskap og erfaring, og utarbeidelse av strategier og handlingsplaner. Arbeidsmetodikken er nedenfra og opp. Lokale arbeidsgrupper med politisk forankring og bred representasjon både fra innbyggere, næringsliv og offentlige myndigheter vektlegges. Søknadsfrist for å bli med i URBACT III er mai 2015, med svar på søknaden i september Prosjektperioden er Prosjekteier Bærum kommune har mottatt kroner fra Akershus fylkeskommune (AFK) for å utforme søknad til URBACT-programmet sammen med kommunene Ski, Skedsmo og AFK. Kommunene og AFK vil bidra med egeninnsats (timer), dekke reisekostnader for sine prosjektmedarbeidere og holde møtelokaler i perioden fram til søknad er sendt. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april Saksopplysninger: Bakgrunn EUs regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Norge deltar likevel i flere regionalpolitiske samarbeidsprogrammer. Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeidsprogram Interreg. Programmet skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid, og ble etablert for å styrke samarbeid mellom naboregioner som er delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Ved å delta i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid kan Norge fremme samarbeid og erfaringsutveksling med regioner og land i Europa for å videreutvikle norsk regionalpolitikk og fremme næringsutvikling. Side 26

44 27 Gjennom programmet kan statlige aktører, fylkeskommuner, kommuner, frivillige organisasjoner og private bedrifter delta i prosjekter og motta støtte. Norge bidro med om lag 200 millioner kroner for deltakelsen i Interreg i perioden , ca. halvparten finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens det resterende finansiert av deltakerne i prosjektene. I perioden deltok Norge i 11 interregprogrammer. Fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia Atlantica, Sverige, Norge og Øresund Kattegat Skagerrak) Tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi) Fire alleuropeiske programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II) I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo og partnerskapsinitiativ (ENPI). I forbindelse med utviklingen av programperioden for deltar Norge aktivt. Ett av Interreg-programmene for denne perioden er URBACT III (Urban Action). Dette er EUs samarbeidsprogram for europeiske byer. Målet for programmet er å fremme bærekraftig byutvikling og bidra til attraktiv by- og tettstedsutvikling i Europa. En viktig faktor er EUs fokus på byer og byregioner som motorer for økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. Norge har tidligere deltatt i fem URBACT-prosjekter; tre i Oslo, ett i Østfold og ett i Notodden kommune. URBACTs slagord er «Connecting cities Building Successes» og har i inneværende periode hatt fokus på bl.a. sosial innovasjon, arbeidsskaping, energieffektivisering, fraflytting, mobilitet og ulikhet. EUs 2020-mål er smart, inkluderende og grønn vekst. Smart peker blant annet på bruk av IKT og en mer effektiv arbeidsflyt, inkluderende rommer et tett samspill mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere, og grønn angir fokus på energi, klima og miljø. Arbeidsmetodikken i URBACT-programmene er nedenfra og opp. Dette krever samspill og forankring både i planlegging og gjennomføring. Lokale arbeidsgrupper med bred representasjon fra innbyggere, næringsliv og offentlige myndigheter vektlegges. Samhandling er det bærende prinsippet. Tiltakene bør være innarbeidet i byenes strategier og planer og forankret politisk. Som sluttprodukt skal det leveres en konkret handlingsplan. URBACT-sekretariatet bidrar med mentor og opplæringstilbud. EU er gjennom sitt URBACT-sekretariat i ferd med å utarbeide rammene for Urbact III. 25. november gjestet sentrale aktører i sekretariatet Norge. Det ble avholdt et informasjonsmøte i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er et uttalt mål fra departementet å stimulere til norsk deltakelse i URBACT-programmene. Norske partnere som blir tatt opp i programmet mottar 50 prosent støtte fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Byer fra EU-land mottar mellom 70 og 85 prosent støtte fra EU og URBACT-programmet. Det er ventet at søknadskriteriene presenteres i februar 2015, med søknadsfrist i mai Prosjektperioden vil være Hovedinnholdet i programmet vil være kompetanseheving i deltakende byer. Kompetente foredragsholdere vil bli stilt til rådighet, og det vil bli utvekslet kunnskap og erfaringer mellom byer. Bærum, Skedsmo og Ski som én norsk partner For å øke kompetansen og styrke arbeidet med intern transport i bysentra, urbane energiløsninger og helhetlig kultur-, næring- og serviceutvikling, ønsker kommunene Bærum, Ski og Skedsmo å delta som én partner i URBACT III. Dette innebærer samarbeid med andre sammenlignbare byer i Europa. URBACTs metodikk medfører at både andre kommuner, FoU institusjoner, næringsliv og det sivile samfunn i Akershus vil kunne trekkes med i prosessen.

45 28 Oslo er navet i Osloregionen, men det er også behov for velfungerende byer i randsonen til Oslo. Sandvika, Ski og Lillestrøm har bystatus og utfordringer knyttet til vekst. Alle tre er kollektivknutepunkter. Det er ikke ønskelig at disse bysentraene tett på storbyen Oslo blir pendlerparkeringer for å sluse arbeidskraft kollektivt inn til Oslo. En målsetting er at de tre byene utvikler seg til miljøvennlige og fullverdige byer i randsonen til hovedstaden; med gode og varierte tilbud innen bolig, arbeid, handel, kultur og fritid, godt utbygd, miljøvennlig interntransport, samt at det fokuseres på teknologi, tjenester og produkter som bidrar til klimavennlig energiforbruk. Bærum er godt i gang med et bredt anlagt samarbeid med næringslivet gjennom prosjektet Smart City Baerum. Visjonen er lønnsomt samspill for en grønnere framtid og fokusområdene er transport og energibruk i bygg. Dette prosjektet har en god metodikk for samhandling med næringslivet og passer svært godt inn i URBACT-programmet. Alle tre kommunene holder på med områdereguleringer av sentrum og tilstøtende bydeler. Alle har fokus på utvikling av arbeidsplasser i kort gangavstand fra jernbanestasjonen midt i byen, og er generelt opptatt av at byene skal være kompakte, komplette og gangbare. Foruten økt kompetanse vil programmet kunne bidra til et enda bedre samarbeid mellom regionene i fylket for å se felles muligheter og løse felles utfordringer. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus har som mål at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av en overordnet grøntstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte regionen sammen, være effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom et felles prosjekt etableres en samhandlingsarena mellom de tre kommunene for utarbeidelse av strategier og handlingsplaner. Organisering For å nå opp i konkurransen internasjonalt om å bli med i programmet er det viktig å ha en godt gjennomarbeidet søknad. Søknaden må jobbes fram på bred basis og være politisk forankret. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april Bærum kommune er prosjekteier på vegne av de tre kommunene og dermed leder av styringsgruppen bestående av kommunaldirektør Arthur Wøhni, Bærum, plan- og næringssjef Andreas Bjørnnes, Skedsmo kommunalsjef Kjell Sæther, Ski internasjonal rådgiver Rune Bakkevoll, Akershus fylkeskommune De tre kommunene og fylkeskommunen stiller med en representant hver i prosjektgruppa. Kunnskapsbyen Lillestrøm har i tidligere hatt sekretariatsfunksjon. Til sammen utgjør de tre kommunene Bærum, Skedsmo og Ski én partner. Før søknad kan sendes inn må det inviteres med tre til fem europeiske partnere. Dette kan være partnere som består av en eller flere byer. Felles for alle potensielle partnere er at de er mindre byer rundt en storby (metropol), at de har et etablert samarbeid seg i mellom og med storbyen de omkranser, at de har ambisjoner knyttet til urbanisering og at de er byer i vekst. EU stiller krav om at minst to av partnerne inngår i kategorien Less Developed Regions. EUs regionalpolitikk er en investeringspolitikk som har som mål å utjevne regionale økonomiske forskjeller og skape attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i alle EUs medlemsland. Politikken er et uttrykk for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. Regionalpolitikken og -støtten skal bidra til jobbskaping, økonomisk vekst, bedre livskvalitet og bærekraftig utvikling i regionene. Regionalstøtten skal også bidra til å nå målene i Europa strategien for vekst og sysselsetting.

46 29 En av de potensielle partnerne bør være Lead Partner, det vil si ansvarlig søker. Det har vært uklart om en norsk partner kan være det. Det kan uansett være hensiktsmessig at et EU-land er Lead Partner gjennom inngående kjennskap til EU-systemet og erfaring med tidligere EUprogrammer. Som initiativtaker til søknad vil uansett kommunene Bærum, Skedsmo og Ski være pådrivere og sentrale bidragsytere til å skrive søknaden, etablere samarbeidsarenaer mellom partnerne, ha tett kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og URBACTsekretariatet. Hittil har tre mindre byer i den Haag-regionen pekt seg ut som aktuell Lead Partner. Disse byene har en rekke felles utfordringer med Sandvika, Lillestrøm og Ski. Nederland og Norge er land med likheter knyttet til språk, kultur, organisering og respekt for internasjonalt arbeid. Byer rundt Barcelona i Spania er også interessert i et samarbeid. Disse jobber etter Smart Citymodellen, det vil si fokus på mobilitet, energieffektivisering og forvaltning. Barcelona er en sterk og dominerende by i Catalonia. Byene rundt er klynget til en ringvei og et godt utviklet kollektivnett. Det er en aktiv region med mye samarbeid. Det er opprettet kontakt med byer rundt Sofia i Bulgaria og Zagreb i Kroatia. Dette er to aktuelle partnere som vil inngå som Less Developed Regions. Partnersøk vil pågå i tiden fram til søknad ferdigstilles. Det tas sikte på å arrangere et inspirasjonsmøte 19. mars 2015 for politikere og administrasjon i kommunene og fylkeskommunen, med gjester fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utenriksdepartementet og mulige partnerbyer. Videre planlegger AFK våren 2015 å arrangere skoleringsseminar om EU for politikere og ansatte i kommunene. Finansiering Bærum kommune har som prosjekteier mottatt støtte fra Akershus fylkeskommune på kroner til å utforme en søknad til URBACT-programmet sammen med kommunene Skedsmo og Ski. Denne støtten er blant annet brukt til sekretariatsoppgaver. Kunnskapsbyen Lillestrøm har fasilitert arbeidet så langt blant annet med å finne partnere. Kommunene og Akershus fylkeskommune vil bidra med egeninnsats (timer), dekke reisekostnader for sine prosjektdeltakere og holde møtelokaler i perioden fram til søknad er sendt. Erfaringene fra andre kommuner som for eksempel Oslo tilsier at det vil være krav til noe ren kapital inn i prosjektet dersom søknaden antas. Fylkeskommunen er forberedt på å avsette kroner til en fremtidig søknad fra kommunene til dette formålet. Videre viser tidligere erfaringer at rammene i prosjektene kan være noe knappe for å arrangere workshops med norsk kostnadsnivå. Fylkeskommunen stiller seg positiv til å bidra også til dette. Vurdering: Rådmannen mener deltakelse i URBACT-programmet vil være positivt for kommunen. De tematiske områdene som er aktuelle for prosjektet samsvarer godt med målene i kommuneplanene for de tre kommunene og med strategiene i Plansamarbeidet for Oslo og Akershus. Rådmannen ser videre meget positivt på at Ski, Skedsmo og Bærum sammen ønsker å se på hvordan man kan utvikle attraktive byer med gode løsninger og egen vekst. Det vil kunne gi stor merverdi både for disse tre kommunene, men også andre kommuner i Akershus, å samarbeide og lære med og av lignende byer i hovedstads- eller storbyregioner i Europa.

47 30 Kommunene Bærum, Ski og Skedsmo ønsker nå å lage en felles søknad, hvor det overordnede temaet er urbanisering. Aktuelle fokusområder er: intern transport i bysentra, helhetlig kultur-, næring- og serviceutvikling og urbane energiløsninger. Bærum, Ski og Skedsmo er alle nabokommuner til Oslo og har felles utfordringer knyttet til å utvikle levende og komplette byer tett på storbyen. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april I søknaden vil nærmere innretning på prosjektet, resultatmål, administrativ og politisk forankring og videre finansiering klart framgå. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser framgår i teksten ovenfor. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår i teksten ovenfor. Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

48 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 53/ Formannskapet 72/ Formannskapet 8/ Kommunestyret / MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE Forslag til vedtak: Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Medlemskontingenten på kr pr år belastes virksomhet Fellestjenester. Ingress/hovedbudskap: Transparency International er en internasjonal organisasjon (med avdeling i Norge) som arbeider for å avdekke og motvirke korrupsjon både i offentlig og privat virksomhet. Saksfremlegget redegjør for hva organisasjonen står for, samt for hvilke forpliktelser, medlemsfordeler og kostnader dette vil få for Ski kommune. Saksopplysninger: Transparency International Transparency International (TI) er en internasjonal, uavhengig organisasjon hvis formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet, i privat og offentlig sektor, samt i det sivile samfunn. Organisasjonen ble stiftet i 1993, av personer med bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv, som hadde erfart ødeleggende konsekvenser av internasjonal korrupsjon, for sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Transparency International s visjon er å samle krefter i en systematisk kamp mot global korrupsjon. I dag, gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer organisasjonen kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency International s kjerneverdier er åpenhet, ansvarlighet, integritet, solidaritet, mot, rettferdighet og demokrati. Transparency International Norge (TI-Norge) ble stiftet i 1999, og er en medlemsbasert forening, som er etablert med egne vedtekter, styre og sekretariat i Oslo. I Norge rettes oppmerksomheten særskilt mot mangelfull åpenhet og korrupsjon i næringsvirksomhet, kommunal og statlig forvaltning og politikk. Internasjonalt settes søkelyset på utenlandske investeringer, bilateral og multilateral bistand, og internasjonal økonomisk politikk og handel. Side 31

49 TI-Norge har følgende formål: Foreningen arbeider for de formål og etter de prinsipper som følger av Transparency International s Charter. 32 Foreningens formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. I følge TI-Norges vedtekter (vedlegg 1) søkes foreningens formål nådd ved å: Virke for etablering av internasjonale standarder for nasjonal myndighetsutøvelse og internasjonale transaksjoner basert på åpenhet og ansvarlighet, og som sikrer høyest mulig integritet blant nasjonale og internasjonale aktører. Medvirke til utvikling av institusjonelle ordninger, regelverk og holdninger som sikrer effektiv bekjempelse av korrupsjon. Samarbeide med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om felles aktiviteter til bekjempelse av korrupsjon. Informere offentligheten om korrupsjonens natur, virkemåter og konsekvenser, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeide med Transparency International s internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger. For ytterligere informasjon om Transparency International, se Kravet om åpenhet og gjennomsiktighet Transparency International Norge mener at alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon bør ha rett til å vite om hvilke fakta og tall som ligger til grunn for vedtaket, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Dette er hva prinsippet om "åpenhet" eller "offentlighet" (engelsk: transparency) dreier seg om. I Norge reguleres dette av en offentlighetslov som gir rett til innsyn i de beslutningene som forvaltningen fatter, og av en forvaltningslov som gir rammer for selve saksbehandlingen. Offentlige tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig), slik at det er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. Kort sagt må vedkommende handle i tråd med grunnleggende etiske normer. Normativ etikk formulerer moralske prinsipper, og legger generelt føringer for hva som oppfattes som rett og galt. Korrupsjon Korrupsjon defineres som å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon kan også bli beskrevet som «tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen». En korrupt person er en person som mangler integritet, og som driver med uetisk oppførsel.

50 33 Europarådets konvensjon mot korrupsjon av 1998 uttales det i forordet at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag». Transparency International (TI) definerer korrupsjon som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst". TI skiller mellom korrupsjon "ifølge regelen" og korrupsjon "på tross av regelen". Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre. I følge Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) eksisterer korrupsjon i mange former: Bestikkelser innebærer et direkte eller indirekte tilbud om eller ytelse av en ureglementert og ulovlig betaling til en offentlig tjenestemann eller politiker. Dette gjøres for å oppnå en eller annen fordel. Eksempler på dette kan være en statlig kontrakt, garanti, lån, leveringsordre eller tjeneste. I verste fall kan det dreie seg om en ren monopolsituasjon, beskyttet av politiske vedtak og statlige regler. Bestikkelsen, ytelsen, kan være i form av penger (under bordet) eller andre fordeler. Bestikkelser innebærer alltid en relasjon mellom minst to parter. Underslag er tyveri av offentlige ressurser, foretatt av de som er satt til å forvalte disse offentlige ressursene på vegne av fellesskapet. Det er en form for misbruk av offentlig makt for å skaffe seg private fordeler. Slik sett faller dette inn under de fleste definisjoner av korrupsjon, selv om det bare er én part involvert. Økonomisk kriminalitet innebærer et element av svindel. Når statlige tjenestemenn og/eller politikere misbruker sin autoritet for å skaffe seg fordeler gjennom økonomisk kriminalitet, faller dette også innunder definisjonen av korrupsjon. Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Dette er mafiametoder, og innebærer trusler om bruk av vold og voldsbruk. Både den statlige og den private siden kan være mafiaen. Staten kan for eksempel presse folk til å betale urettmessig - som ved veisperringer og tvangsinnkreving av ikke-eksisterende skatter. Den private siden kan presse gjennom fordeler - som når importører truer tollere til å ta varer ulovlig inn i landet. Favorisering er en også form for ulovlig "privatisering" av statlige ressurser. Her fokuseres det på vennetjenester, fordeler for familie og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støttespillere står i fokus. Det er maktmisbruk i form av forfordeling og favorisering, som fremskaffer politiske fordeler for noen og ulemper for andre. Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler. Eksempler på dette kan være; politiske posisjoner, jobber i statsapparatet og forretningsfordeler. Verdier, holdninger og kultur Ski kommunes vedtatte verdier, åpenhet og respekt, uttrykker hva som skal kjennetegne kommunens virksomhet innenfor alle dens roller og funksjoner. Verdiene er rettesnoren for alle ansatte og folkevalgte, og bør gjenspeiles i de handlinger som kommunens representanter foretar seg, som ledere, ansatte eller folkevalgte. Ved å ha et aktivt og bevisst forhold til verdiene, vil de som opptrer på vegne av kommunen, stå bedre rustet til å møte uetisk atferd og korrupsjon.

51 For å gjøre verdiene levende og til noe som etterleves, må de tas opp og gjøres relevante i den praktiske hverdagen innenfor alle tjenester og kommunale arbeidssteder. På den måten skapes/endres holdninger, og det dannes en kultur for å omsette verdiene i praksis. Etiske retningslinjer 34 Ski kommune har siden 2006 hatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Retningslinjene bygger på kommunens verdier, åpenhet og respekt, og legger føringer for hvordan ansatte og folkevalgte skal opptre på en etisk forsvarlig måte, slik at kommunens omdømme ikke svekkes. Alle ansatte og folkevalgte har et ansvar for å ta avstand fra enhver uetisk forvaltningspraksis, og sørge for at det er etisk kvalitet i kommunens tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Bevisste etiske valg danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Som forvaltere av kommunens fellesmidler, stilles det høye krav til den enkelte ansattes/folkevalgtes etiske holdninger. Medlemskap i Transparency International Norge I henhold til medlemskriteriene, kan enhver person, organisasjon eller institusjon som slutter seg til foreningens formål, opptas som medlem. Medlemskap baseres på gjensidig tillit mellom TI- Norge og medlemmene. TI-Norge uttaler at de ikke har ressurser til å foreta undersøkelser av etisk standard og praksis hos nåværende eller potensielle medlemmer, og at de derfor ikke kan garantere for medlemmenes etiske regelverk eller praksis i forhold til korrupsjon. Medlemskap i TI forutsetter imidlertid en åpen kommunikasjon mellom TI-Norge og medlemmene om hva som er etisk forsvarlig praksis og effektiv korrupsjonsbekjempelse. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i all sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. Medlemskontingenten for kommuner er delt opp i 3 satser ut fra antall innbyggere i kommunen: Over innbyggere: Mellom og innbyggere: Under innbyggere: Kr pr år Kr pr år. Kr pr år. For Ski kommune, med et innbyggertall på , vil kontingenten for 2014 utgjøre kr Som medlem i Transparency International Norge bidrar kommunen til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet, for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Medlemsfordeler: TI-Norge tilbyr opplæring, dilemmatrening og innspill til kommunen. TI-Norge kan bistå med rådgivning ved utvikling og forbedring av kommunens antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer. Deltagelse i utvikling av antikorrupsjonsnettverk. Tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat.

52 35 I følge oversikten på TI-Norges nettsider er 36 norske kommuner og 4 fylkeskommuner medlemmer, i tillegg til flere andre børsnoterte, private og offentlige selskaper. Av Follokommunene er Oppegård, Frogn og Nesodden allerede medlemmer, (vedlegg 4). Vurdering: Transparency International Norge har som formål å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. Foreningen har nulltoleranse for korrupsjon, og dette blir medlemmene også forpliktet til å praktisere. Ski kommunes verdier, åpenhet og respekt, bygger opp under TI-Norges ideologi, og vil ved et medlemskap i TI-Norge bli enda mer fremhevet i Ski kommunes organisasjon. Et medlemskap vil forplikte kommunen til å praktisere nulltoleranse for korrupsjon, samt å innføre egnede tiltak mot korrupsjon. Dette vil bidra til å øke bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemmaer som både kommunens ansatte og folkevalgte møter i sin hverdag. Aspekter ved begrepet korrupsjon har vært behandlet i kommunen tidligere, gjennom behandlingen av etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Et medlemskap i Transparency International Norge vil sannsynligvis øke de ansatte og folkevalgtes kunnskap og bevissthet om korrupsjon, og motivere til å ta avstand fra uetisk praksis. Ski kommune er avhengig av tillit fra innbyggere og lokalt næringsliv ved forvaltning av felleskapets verdier. Tillit bygges gjennom god praksis. Ved å ha god kvalitet på tjenester, saksbehandling og myndighetsutøvelse kan kommunen bygge opp et godt omdømme som sikrer demokratiske grunnverdier. Tilliten til lokaldemokratiet og kommunen styrkes ytterligere når kommunen gjennom praksis viser at tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og politiske beslutningsprosesser er åpne, lovlige og etterprøvbare. I motsatt fall vil tilliten til lokaldemokratiet og kommunen svekkes hvis det avdekkes misligheter eller korrupsjon. Dette vil igjen føre til at kommunens omdømme blir skadelidende. Et medlemskap i TI-Norge vil kunne bidra til et økt fokus på viktigheten av å ha innbyggernes og næringslivets tillit, noe som igjen vil være positiv for kommunens omdømme. Et medlemskap i Transparency International Norge viser at Ski kommune støtter kampen mot korrupsjon. Medlemskapet med de forpliktelser det innebærer, vil kunne bidra positiv i kommunens antikorrupsjonsarbeid, som dreier seg om å forebygge at korrupsjon skjer, å øke muligheten til å avdekke eventuell korrupsjon og å øke beredskapen for å håndtere en eventuell korrupsjonssak. Ski kommune er en stor arbeidsgiver og skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å ivareta helse, miljø og sikkerhet for sine ansatte. Korrupsjon eller mistanke om korrupsjon omfatter ikke bare dem som har medvirket, men vil også medføre en økt belastning for et helt arbeidsmiljø. Internt samarbeidsklima og kollegialitet vil bli satt på prøve, og de ansattes stolthet over egen arbeidsplass kan bli svekket. Kommunens omdømme som arbeidsgiver vil bli rammet, og det kan bli vanskelig å beholde og rekruttere viktig arbeidskraft. Som medlem i TI-Norge vil kommunen kunne få hjelp til å øke de ansattes kompetanse om korrupsjon og korrupsjonens konsekvenser, samt veiledning i hvordan evt. avdekke og håndtere uønskede hendelser.

53 36 Økonomiske konsekvenser: Medlemskap for Ski kommune for 2014 vil koste kr Konklusjon: Det legges frem tilrådning om at Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Vedtekter for Transparency International Norge b) Kriterier for medlemskap Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Søknadsskjema om medlemskap, Transparency International Norge 2) Kontingentsatser 3) Medlemsoversikt Transparency International Norge 4) Etiske retningslinjer for ansatte Ski kommune, vedtatt , revidert ) Etiske retningslinjer for folkevalgte i Ski kommune, revidert ) Varsling av kritikkverdige forhold Adm. prosedyre, revidert Formannskapets behandling : Saken utsettes til november. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til januar.» Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes til januar.

54 Saksbehandler: Cathrine Holm Arkiv: L09 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 9/ Kommunestyret / OPPRETTELSE AV EIENDOMSSELSKAP Forslag til vedtak: 1. Utredning av eierform evt ved hjelp av ekstern bistand foretas i januar og februar. Utredningen vurderer fordeler og ulemper ved de tre organisasjonsmodellene som fremgår av saksfremstillingen. Involvering av berørte ansatte og deres organisasjoner må gjennomføres. 2. Ny sak fremlegges for kommunestyret innen april måned Eventuell etablering av nytt eiendomsselskap igangsettes innen utløpet av april måned Ingress/hovedbudskap: I henhold til vedtak i k-sak 99/14 ba kommunestyret rådmannen om å komme tilbake med en sak om å etablere et eiendomsselskap for forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til neste kommunestyremøte. Valg av selskapsform skal fremlegges som en sak for kommunestyret. Selskapet skal etableres og drives innenfor de til enhver tid gjeldende og vedtatte budsjettrammer for Ski kommune. Selskapet skal være etablert og operativt innen utløpet av april måned Rådmannen skulle komme tilbake med en sak til neste kommunestyremøte med en plan for gjennomføring av vedtaket. Saksopplysninger: Rådmannen viser til orienteringen om oppfølgingen av vedtaket som ble utsendt til kommunestyrets møte den 3. desember Rådmannen vil i denne redegjørelsen synliggjøre enkelte problemstillinger som reises når kommunen skal ta stilling til opprettelse av et kommunalt eiendomsselskap. Dette vil gjelde både organisasjonsform, forvaltning, økonomi og forholdet til de ansatte. Uavhengig av valg av driftsform vil rådmannen måtte gjennomføre prosesser der de ansatte og deres organisasjoner involveres. Det vises i denne sammenheng til k-sak 114/10 fra desember 2010 som omhandlet opprettelsen av fire kommunale foretak innen virksomhet eiendom, renhold, boligforvaltningen og kommunalteknikk. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som konkluderte med at det av økonomiske grunner ikke ble anbefalt opprettelse av kommunale foretak. Kommunestyret vedtok å ikke opprette kommunale foretak. I vurderingen av spørsmålet om å opprette et kommunalt eiendomsselskap må det tas hensyn til arbeidet med kommunereform som kommunen nå har igangsatt. Hensiktsmessigheten av å opprette et kommunalt eiendomsselskap på dette tidspunkt bør ta høyde for utfallet av det arbeidet med kommunereform kan resultere i. Side 37

55 38 Vurdering: 1. Organisering Det er flere måter å organisere forvaltning og utvikling av eiendommer på. Dette kan gjøres etter modellen av kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap. Man kan også tenke seg en modell hvor eiendomsforvaltningen legges til en egen fagavdeling internt i kommuneadministrasjonen. Ved valg av selskapsform må kommunen definere hvilket formål et eiendomsselskap skal tjene og hvilket behov kommunen har. Politisk styring vil her inngå som et sentralt element. Det er viktig å ha klart for seg at uavhengig av driftsform vil et nytt eiendomsselskap måtte forholde seg til de samme rammebetingelsene som kommunen gjør pr i dag. Dette innebærer at et kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap vil måtte følge reglene om offentlige anskaffelser, følge reglene om innsyn etter offentlighetsloven, forholde seg til gjeldende saksbehandlingstid, frister og gebyrer ved bruk av de kommunale tjenestene innenfor regulering, byggesak og oppmåling/geodata. I disse henseende stiller et eiendomsselskap på lik linje med andre private aktører og vil ikke kunne påregne prioritet. a) Kommunalt foretak: Kommunalt foretak er en del av kommunens forvaltningsapparat og ikke et eget rettssubjekt. Det er ikke noe skille mellom foretaket og kommunen, men ledelsen er gitt noe større forretningsmessig handlefrihet enn det som gjelder for annen kommunal organisering. Foretaket drives som en del av kommunens virksomhet, og er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Kommunens regler om økonomiforvaltning gjelder for foretaket og foretakets budsjett, og økonomiplanen vedtas av kommunestyret. Fordi kommunen fullt ut er ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og foretaket er en del av kommunens organisasjon, kan foretaket ikke gå konkurs. Foretaket binder kommunen med sine disposisjoner, ved at det er kommunen som er part i foretakets avtaler og hefter økonomisk og juridisk for eventuelle forpliktelser foretaket påtar seg. Styringsmulighet for eiere: Foretaket ledes av et styre som velges av kommunestyret og dermed er styret direkte underlagt kommunestyret som organ. I et foretak har man derfor ikke et eget eierorgan som representantskap eller generalforsamling. Styret har avgjørelsesmyndighet i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet med mindre annet er vedtektsfestet. Styret ansetter daglig leder og fører tilsyn med dennes utøvelse av den daglige drift. Styringssignaler fra kommunestyret kan også gis via eiermeldingen. Forhold til rådmannen: Rådmannen (administrasjonssjefen) har ingen styringsrett overfor foretakene. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om at iverksettelse av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Administrasjonssjefen skal gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket fatter avgjørelse. Forhold til ansatte: Etablering av kommunalt foretak innebærer ikke virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljølovens forstand.

56 39 b) Heleid kommunalt aksjeselskap: Kommunen kan velge å danne et aksjeselskap dersom virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er adskilt fra kommunen. Aksjeloven har detaljerte regler for forvaltningen av selskapet. De sentrale regler finnes i aksjeloven kap. 8 om aksjeselskapets ledelse. Styringsmulighet for eiere: Aksjeselskapet forvaltes av selskapets egne ledelsesorganer som etter aksjeloven kap. 8 er selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeselskapet representeres utad av selskapets styre og administrerende direktør, eventuelt andre som etter vanlige avtalerettslige fullmaktsregler har fått fullmakt. Styret rapporterer direkte til generalforsamlingen. Selskapets formål setter en ytre ramme for styrets og administrerende direktørs myndighet. Forøvrig kan selskapets vedtektsbestemmelser og generalforsamlingsbeslutninger regulere styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Styringssignaler fra kommunestyret kan gis selskapet via eiermeldingen. Forholdet til rådmannen: Forvaltningen av selskapet hører ikke under kommunale organer, men under selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeloven har ingen særlige regler som innebærer at styret i et kommunalt eiet aksjeselskap må forelegge visse forvaltningssaker for generalforsamlingen eller kommunestyret til godkjennelse. En annen sak er at det i selskapets vedtekter kan bestemmes at visse forvaltningssaker skal forelegges generalforsamlingen til godkjennelse. Forholdet til ansatte: Alt etter hvilke oppgaver som skal utføres og hvilke ansatte som eventuelt skal følge over i det nye selskapet, kan det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel 16. c) Egen fagavdeling: Et tredje alternativ er å legge forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til en egen fagavdeling i kommunens organisasjon. Dette kan eksempelvis skje ved å danne en egen avdeling i virksomhet Eiendom som påtar seg alle typer oppgaver knyttet til kommunens rolle som grunneier og som eiendomsforvalter. Nøkkelpersoner bør samles i denne avdelingen. Man beholder på denne måten opparbeidet kompetanse internt i organisasjonen og forsterker denne ytterligere ved at det dannes et eget fagmiljø. I en slik avdeling bør det tilknyttes ressurser med særlig spisskompetanse på utbyggingsavtaler og momsavtaler for å ivareta kommunens interesser i disse sakene. Styringsmulighet og forholdet til rådmannen: Rådmannen er øverste administrative leder og fagavdelingen må utøve sin virksomhet innenfor rammene av de vedtak som fattes av kommunestyret, blant annet i budsjett- og handlingsplan. Forholdet til de ansatte: Dersom man anbefaler en løsning med en egen fagavdeling internt i kommunens administrasjon vil det kun bli et spørsmål om avdelingen skal styrkes med ressurser i form av nye stillinger, eller hvorvidt det vil bli ansett mest hensiktsmessig med en intern omprioritering/omorganisering av ressurser. Uavhengig av valg av driftsform, vil rådmannen måtte gjennomføre prosesser der de ansatte og deres organisasjoner involveres. 2. Arealer Uavhengig av organisasjonsform må det avklares om og i så fall hvilke arealer og eiendommer som skal forvaltes og utvikles av den nye organisasjonen.

57 Størsteparten av den kommunale eiendomsmassen er i dag kommuneskogen. Ski kommuneskoger er på ca dekar hvorav ca dekar er produktiv skog. Kommuneskogen ligger i sin helhet innenfor markagrensen. I tillegg har kommunen arealer som er bebygde og ubebygde. Det må klarlegges om også den bebygde eiendomsmassen til kommunen skal forvaltes av det kommunale eiendomsselskapet. Dette vil i praksis innebære at skoler, barnehager, idrettshaller og andre kommunale bygg innlemmes i det nye selskapets eiendomsportefølje. Kommunen har i dag mer enn 52 slike formålsbygg. 40 Av de ubebygde arealene er en del regulert til kommunale friområder på Langhus, Siggerud og i Ski tettsted. Det vises her til k-sak 99/14 hvor noen av disse regulerte friarealene skal ses på med tanke på en omregulering til boligformål, blant annet på Langhus. Videre har kommunen ubebygde arealer på Si 1, Vevelstadsaga og Jonsrudåsen som er regulert til boligbebyggelse. Utover disse større områdene eier kommunen enkelttomter rundt om i kommunen som nå er under forberedelse for salg. Av ubebygde arealer regulert til næring har kommunen kun igjen to arealer på Berghagan nord som er under forberedelse for salg. Et annet viktig spørsmål som må avklares er hvorvidt de kommunale veiene også skal innlemmes i eiendomsforvaltningen til selskapet. Kommunen eier i dag ca 156 km med kommunal vei, ca 25 km gang/sykkelvei samt ca 12 km fortau. I og langs vei og gangvei ligger det kommunalteknisk infrastruktur som kommunen drifter og vedlikeholder. Dette er vann og avløp, samt andre typer av ledninger og kabler. Forvaltningen av den tekniske infrastrukturen er av sentral betydning ved utvikling av nye områder i kommunen. Ski kommune eier i tillegg ca 400 kommunale utleie-boliger spredt rundt om i kommunen. Disse administreres i dag av boligkontoret som hører inn under virksomhet Eiendom. Boligkontorets drift er selvfinansierende. 3. Eiendomsforvalter / grunneierrollen I lys av kommunens arbeid med de 4 store områdeplanene er kommunens grunneierrolle svært viktig. Kommunen som grunneier må være fremtidsrettet og strategisk. Et ledd i dette vil innebære både kjøp og salg av kommunale eiendommer. En sentral del av denne eiendomsforvaltningen vil også være utbyggingsavtaler. Uavhengig av hva selskapet skal forvalte vil utbyggingsavtaler måtte håndteres overfor private utbyggere. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i mandat å vurdere kommunens rolle som grunneier. Kommuneplanen legger føringer som påvirker kommunen som strategisk grunneier/eiendomsutvikler: Tilrettelegge for boligvekst, spesielt i Ski og Langhus tettsteder Ivaretakelse av byggherreansvaret Stimulere til realisering av nyskapende boligprosjekter innen bomiljø, arkitektur, klima og miljø Bruke reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler og andre lovhjemler for å sikre nødvendig infrastruktur, ønsket kvalitet og oppfylling av miljøkrav. være pådriver for at private reguleringsplaner gir et variert boligtilbud der innpassing av boliger til innbyggere med særskilte behov vurderes Påse at krav til universell utforming etterfølges Etablere boliggrupper (samlokaliserte boliger) med og uten bemanning der dette er påkrevd Drive aktiv formidling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Bidra til at kommunen kan tilby startlån, og videreutvikle metoder for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet Ski kommune skal utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt i forbindelse med finansiering av egne boligprosjekter

58 41 Revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan Utbyggingsmønster og arealforvaltning Boligpolitikk og bomiljø, Strategier for boligutvikling Prinsipper for næringsetablering, tilrettelegging, verdiskaping og arbeidsplasser Eiendomsforvaltning Avgiftsmodeller Et spørsmål som også vil dukke opp er forholdet til momsavtaler - både den såkalte anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. I disse dager fremlegges en sak for rådmannskollegiet i Follo-rådet som redegjør for disse modellene og hvilke fordeler og ulemper de representerer. Hvordan slike avtaler skal håndteres vil aktualiseres dersom kommunale veier, gang- og sykkelveier og øvrig infrastruktur skal omfattes av forvaltningen av eiendomsmassen i et kommunalt eiendomsselskap. Et kommunalt foretak er en del av kommunens organisasjon og har derfor rett på momskompensasjon. Dette vil ikke gjelde for et aksjeselskap. Økonomiske konsekvenser: Når det gjelder de direkte kostnader ved opprettelse og drift av et kommunalt eiendomsselskap eller foretak, vil rådmannen trekke fram følgende elementer (listen er ikke uttømmende): Opprettelse og registrering av selskapet/foretaket Lønnsutgifter til ansatte Styrehonorar Regnskapsførsel for AS Revisjonskostnader Evt lånopptak Meglerhonorarer Konsulentbistand Andre driftsutgifter Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen kjente. Konklusjon Rådmannen ser at tidsplanen kan være utfordrende. Rådmannen ser videre behov for en kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget ved hjelp av ekstern bistand, før valget av organisasjonsform/driftsform foretas av kommunestyret. Dette vil anslagsvis kunne komme på et beløp i størrelsesorden kr ,-. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

59 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/ Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Formannskapet 10/ Kommunestyret / VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: Videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har i sak 87/14 fra bestemt at kunstisflate og «Møteplassen» kan realiseres. Ski kommune gir et bidrag til kunstisflaten på kr og «Møteplassen» på kr I brev fra Ski IL Alliansen mottatt (datert ) opplyser Ski IL - Alliansen at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Kommunestyret har i sak 118/14 fra kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv revidering av handlingsprogram for 2015 strøket de 3 prosjektene tilknyttet «Møteplassen» fra nærmiljøanlegg. Saken tas opp på nyttfor å finne fram til en videre fremdrift av tidligere vedtak. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 87/14 av er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. Side 42

60 43 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan I brev fra Ski IL Alliansen mottatt opplyser de at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av Ski IL Alliansen understreker at de ikke er imot en kunstisflate i seg selv, men at den kombinerte løsningen som foreligger ikke er god nok. Dette innebærer at det økonomiske bidraget fra Ski IL Alliansen og de innsamlede midler på til sammen kr bortfaller. I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Ski IL ishockey vil bidra til å utarbeide og legge frem forslag til egnet bruk av kunstisflaten i det tidsrom denne ikke er belagt med is. Kommunestyret har i sak 118/14 om kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , revidering av handlingsprogrammet for 2015 ble «Møteplassen» strøket fra handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg for Dette innebærer at det ikke kan søkes spillemidler på prosjektet i Alle prosjekter som det skal søkes spillemidler på, må være omtalt i handlingsprogrammet. Kunstisflaten har stått i handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i flere år. Det har imidlertid aldri vært utarbeidet konkrete planer for kunstisflaten når det gjelder plassering, størrelse, driftsform, kommunalt/privat, finansiering osv. I forkant av spillemiddelsøknaden må det foreligge en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra KUD med følgende vedlegg: - Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk aktivitet. - Redegjørelse for universell utforming. - Situasjonsplan i målestokk eller 1:500. På planen vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn angis. - Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. - Enkelt kostnadsoverslag. - Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget. - Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto.

61 44 I tillegg til generelle bilag må søknader for kunstisanlegg inneholde beskrivelse med dimensjonering av kjøleanlegg som ivaretar aktuelle klimatiske forhold. Valg av kjølemedier skal angis. Det skal foreligge tegninger som viser: - Plassering av kjøleanlegg - Baneplan som viser komplette rørføringer - Prinsipp for oppbygging av banen. Frist for innsending av spillemidler er 15. januar hvert år. Ut i fra disse kriteriene som er nevnt over er det ikke muligheter til å innhente de opplysninger som er nødvendig for en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det er kommet lenger i planleggingen av en kunstisflate. Både kunstisflaten og møteplassen (som nærmiljøanlegg) kan dersom det er ønskelig søkes som nye tiltak for spillemidler i Det forutsetter i så fall at oppstart av anlegg ikke starter før Vurdering: De mest aktuelle alternativer for videreføring av prosjektet vil være: 1. Ski kommune bygger selv en kunstisflate og «Møteplass» i Ski idrettspark. Den samlede investeringskostnaden blir kr og ca kr i årlige kommunale driftsutgifter. 2. Ski kommune bygger kunstisflate til kr I tillegg kommer en investeringskostnad til å legge et fast dekke på banen når den ikke er islagt (- og som i prosjekt møteplassen kunne brukes til andre formål). I tillegg kommer driftsutgifter på ca kr årlige kommunale driftsutgifter. 3. Prosjekt «Møteplass» og kunstisflate utsettes i påvente av utvikling av Ski idrettspark. Arbeidet med en hovedplan for Ski idrettspark skal skje i samarbeid med idretten. Hvis Ski kommune bygger kunstisflate og «Møteplassen, må det tilleggsbevilges kr som tilsvarer Ski IL Alliansens andel i prosjektet. Tilleggsbevilgningen kan finansieres ved låneopptak. Den samlede kostnaden blir kr Ski IL Alliansen hadde i sitt opprinnelige forslag til «Møteplassen» påtatt seg drifts- og vedlikeholdsansvaret. Bygger Ski kommune både «Møteplassen» og kunstisflaten, må Ski kommune påta seg driftsansvaret for også «Møteplassen». Dette vil påløpe seg til ca årlig i tillegg til kr i vinterdrift totalt kr årlig. Bygger Ski kommune kun kunstisflaten, må det i tillegg legges et fast dekke på stedet hvor det skal være kunstis. Hvilket dekke som legges, avklares med idrettslagene med tilknytning til Ski idrettspark. I tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan ble det vedtatt følgende verbalforslag: Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjketkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjket. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig arealer foreligger. Rådmannen vil i egen sak legge fram fremdrift i forhold til vedtatte verbalforslag. Økonomiske konsekvenser: Hvis prosjekt «Møteplassen» og kunstisflate blir utsatt, får det ingen økonomiske konsekvenser. Dersom prosjektet realiseres helt eller delvis må det gis bevilgning både på investering og drift utover det som kommunestyret vedtok i økonomi- og handlingsplan for

62 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» og en kunstisflate vil kunne være et godt tilbud til barn og ungdom i Ski idrettspark. 45 Konklusjon: Rådmannen foreslår at videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjekt «Møteplassen» i Ski idrettspark, Samlet saksfremstilling KS-87/14 den b) Brev fra Ski IL Alliansen, datert c) Brev vedr. kunstis og møteplassen, fra Ski IL Hockey, datert d) Oversendelsesbrev av for spillemiddelsøknader fra Ski kommune til Akershus fylkeskommune for tildelingsåret Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Oversendelsesbrev av for spillemiddelsøknader fra Ski kommune til Akershus fylkeskommune for tildelingsåret 2015 var oversendt utvalget i forkant av møtet. Hovedutvalget for teknikk og miljø fremmet følgende felles forslag til vedtak: «1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser, og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler , jmf. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan, etableres det ikke noe fast dekke på betongplaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.» Votering: Utvalgets felles forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser, og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler , jmf. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen

63 46 2. Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan, etableres det ikke noe fast dekke på betongplaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Camilla Hille (V) fremmet følgende fellesforslag fra V, FRP, PP og AP: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler jfr. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres det ikke noe fast dekke på betong flaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer for plassering, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.» Alle representantene fra arbeiderpartiet tar partimessige forbehold ved votering. Votering: Forslaget fra V, FRP, PP og AP fikk 9 stemmer for (3AP, 1V, 1FRP, 1PP, 3H) og tiltres. Forslag til vedtak fikk 2 stemmer for (1AP, 1KRF) og falt. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler jfr. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres det ikke noe fast dekke på betong flaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer for plassering, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.

64 Saksbehandler: Hans Vestre Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 1/ Formannskapet 11/ Kommunestyret / ENDRING AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN, MATRIKKELLOVEN OG FORURENSINGSLOVEN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune. Ingress/hovedbudskap: Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensingsloven foreslås endret. Forskriften har ligget ute til forhåndsvarsling på Ski kommunes hjemmesider i perioden til Forskriften erstatter tidligere gebyrregulativ for saksbehandling på de samme saksområdene. Saksopplysninger: Byggesak og regulering utfører oppgaver og tjenester innenfor rammene av plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Lovene hjemler at kommunen kan innkreve gebyr for lovpålagt arbeid, utføres innenfor selvkost. Byggesaksavdelingen har i noen år hatt selvkost. Den vedtok kommunestyret at behandling av reguleringsplaner skal skje etter selvkostprinsippet. Selvkost omfatter kostnader til selve saksbehandlingen og kostnader knyttet til støttefunksjoner og tilleggsytelser, som fakturering, arkiv, IKT mv. Selvkostprinsippet innebærer en øvre grense for hvor høye gebyrer kommunen kan kreve. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensingsloven er sendt på en høring internt i organisasjonen, og den er kunngjort med forhåndsvarsling på Ski kommunes hjemmesider og Facebook-side slik at det har vært mulighet til å gi merknader til forskriftsforslaget. Det er ikke kommet inn merknader til forskriftsforslaget. Det utføres en del redaksjonelle endringer i forskriften og noe mindre endring i oppbygging ved at fellesbestemmelser samles under kapittel 1. Dette gjelder også gebyr for behandling av søknad om dispensasjon som økes fra kr til kr Dette samsvarer i større grad med det arbeid kommunen har med slike saker. Endringer i plangebyr For å legge opp til selvkost i plansaker foretas en større økning av alle gebyr. For reguleringsplaner innenfor områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, samt utenfor kommunedelplan for Ski øst, legges det opp til et høyere gebyr enn i kommunen ellers. Øvrige plangebyr justeres opp slik at de samsvarer med det arbeid kommunen har med slike saker. Nedenfor vises en sammenligning av plangebyrene ut fra dagens satser. Side 47

65 48 Eksempel 1 og 2 er reguleringsplaner utenfor områdeplanene der gebyret er foreslått 20 % lavere. Eksempel 3 og 4 er eksempel på planarbeid innenfor områdeplanene. Eksempel 1 utenfor, områdeplanene Detaljregulering Eikjolveien 9, Ski kommune m 2, BRA m 2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 2, utenfor områdeplanene Detaljregulering Skogsnarveien, Ski kommune m2, BRA m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 3, områdeplan Ski vest Detaljregulering Kjeppestadveien 44, Ski kommune m 2, BRA 4565 m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 4, områdeplan Ski sentrum Detaljregulering Ski sentrum, Ski kommune m2, BRA m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr

66 49 Endringer i byggesaksgebyret Gebyr for behandling av byggesaker er i hovedsak indeksjustert. Enkelte gebyr som har ligget lavt i forhold til det arbeid kommunen har med sakene er økt med ca. 10 % for å tilpasse selvkost. Endringer ut over dette er; Nytt gebyr for tiltak unntatt krav om byggesaksbehandling der tiltakshaver like vel ønsker saken behandlet av kommunen. Nytt gebyr for terrenginngrep over 500 m 2. Antall saker som omfatter endring av terreng dukker stadig oftere opp. Dagens regulativ omfatter ikke disse tiltakene. Nytt gebyr for behandling av søknad om igangsettingstillatelse (IG) ut over første IG (trinnvis igangsetting). Nytt gebyr innføres for behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse. Nytt gebyr for riving av bygninger over 300 m 2. Nytt gebyr for særskilt tilsyn med tiltak unntatt søknadsplikt. Kommunen har tidligere operert med et eget "overtredelsesgebyr" for ulovlighetssaker. Lovligheten av et slikt gebyr har vært omstridt og tas ut av regulativet. I stedet innføres nytt timesbasert gebyr som dekker de reelle kostnadene kommunen har med behandling av ulovlighetssaker. Nytt gebyr for personlig ansvarsrett for selvbygger. Endringer i gebyr for geodata Det foretas kun mindre endringer i gebyrene. For delings- og seksjoneringssaker 4.3.1, 4.3.3, og øker gebyret noe ut over indeksreguleringen for å bedre samsvare med selvkost. For disposisjonsrett til kartdata foretas mindre justeringer i forhold til tjenestekostnader. Endringer i gebyr i forurensningssaker Kap. 6, gebyr for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften er kun indeksjustert. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 33-1 «Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften.» Eierseksjonsloven 7 femte ledd «For seksjonering kan kommunen kreve et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, og for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i 9 annet ledd. Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake.»

67 50 Matrikkelloven 32 «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten.» Forurensningslovens 52a «Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov, eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.» Vurdering: Rådmannen har ikke lagt opp til vesentlig endring i gebyrene for behandling av byggesaker, oppmålingstjenester og behandling av forurensningssaker. På disse områdene er Ski kommune sammenlignbar med andre kommune og har en høy selvkostgrad. Byggesaksavdelingen har i dag 100 %. Ski kommune har imidlertid lave plangebyr og planavdelingen har en lav selvkostgrad. Når områdeplanene for Ski og Langhus er vedtatt oppheves også bygge- og deleforbudet i disse områdene. Ressursbruken blir da dreid fra de store områdeplanene til behandling av detaljreguleringsplaner. For disse områdene legges det opp til høy utnyttelse og i stor grad sentrumsbebyggelse, detaljreguleringen i disse områdene vil dermed få høy kompleksitet og være mer arbeidskrevende enn reguleringsplaner andre plasser i kommunen. Rådmannen anser Asker, Bærum, Skedsmo og Follokommunene som de mest aktuelle å sammenligne seg med. Skedsmo kommune har forskjellige satser for sentrumsområde og ikke sentrumsområde. Skedsmo ligger forøvrig vesentlig høyere enn Bærum kommune og synes å være for høyt priset i forhold til vårt kostnadsnivå. Oppegård sin modell slår urimelig høyt ut når det blir høy utnyttelse (mye bruksareal). Asker og Bærum anses å være de mest relevante kommunene å sammenligne seg med, både med tanke på geografi og kompleks sentrumsutbygging. Ut over indeksjustering for byggesaksgebyr foretas i hovedsak tilpasning til nytt regelverk. Dette er viktige justeringer da regelverket medfører endring av hvilke tiltak som er søknadspliktige. Et annet viktig grep som gjennomføres er gebyr for midlertidig brukstillatelse. Hovedregelen i lovverket er at det skal gis direkte ferdigattest når tiltak skal tas i bruk. Midlertidig brukstillatelse skal være unntaket. Merarbeid til behandling av midlertidig brukstillatelse er ikke omfattet av gebyr i dag. Et slikt gebyr kan også være en motivator for å innhente direkte ferdigattest. Gebyrendringene for Geodatatjenestene er justert i forhold til kostnader med tjenesten. Økonomiske konsekvenser: Med endringene sikres høyere selvkostgrad av tjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rådmannen anbefaler at den foreslåtte forskriften om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven blir vedtatt.

68 51 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at den foreslåtte forskriften om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven blir vedtatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til ny forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven b) Gjeldende forskrift Plan og byggesaksutvalgets behandling : Administrasjonen endret sitt forslag til: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune. Uttalelse: Forslag til vedtak med administrasjonens endringsforslag ble enstemmig uttalt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune.

69 Saksbehandler: Linda Maalen Andersen Arkiv: 032 Arkivsaksnr.: 15/148-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 12/ MELLOMOPPGJØRET INNSPILL TIL KS Forslag til vedtak: Følgende innspill til Mellomoppgjøret 2015 vedtas og oversendes KS: 1. Ski kommune mener at eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 bør fordeles sentralt 2. Ski kommune ser ikke behov for endringer i Hovedavtalen på nåværende tidspunkt men ber KS vurdere avtalen uti fra den kommende kommunereformen og interkommunalt samarbeid. 3. Ski kommune mener KS må utarbeide en god strategi for hvordan lokale prosesser best kan gjennomføres, samt å tilby opplæring av både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for å danne grunnlag for gode lokale prosesser og resultat. 4. Ski kommune støtter opp under punktene KS mener er spesielt viktige i forhold til endring av tjenestepensjonsordningen, da spesielt å begrense kostnadsveksten og skape forutsigbarhet knyttet til kostnadene, uten at dette påvirker kommunens konkurransefortrinn ved rekruttering. 5. Ski kommune mener det er spesielt viktig å ha fokus på innovasjon og nytenkning, sett opp mot de utfordringer kommunen står ovenfor. KS bør ta en ledende rolle i dette arbeidet, for eksempel ved å tilby og delfinansiere kurs og lederutviklingsprogram. Ingress/hovedbudskap: Våren 2015 skal KS og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene gjennomføre sentralt lønnsoppgjør. I den forbindelse inviteres medlemmene i KS til å komme med innspill vedrørende både gjennomføringen av årets sentrale oppgjør, samt innspill til KS prioriteringer det kommende året. Saksopplysninger: KS Strategikonferanse, som arrangeres årlig, er en av de viktigste arenaene for dialog mellom kommunene og KS. Debattgrunnlaget sendes ut på forhånd slik at kommunene kan behandle dette i forkant av konferansen. KS ønsker i år at kommunene skal komme med innspill til følgende spørsmål: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? Resultatet av tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret, og 3,4 % av årslønnsvekstrammen er allerede bundet opp før årets forhandlinger starter. Det vil derfor være lite å forhandle om ved oppgjøret i Side 52

70 53 Ski kommune mener på bakgrunn av dette at eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles gjennom sentrale forhandlinger. Generelt er det ønskelig at kommunen i størst mulig grad selv fordeler lønnsmidler lokalt, med tanke på lokal lønnspolitikk og lokale forhold, men da det i år kun er snakk om et lite beløp oppfattes det av kommunen som en fordel at dette fordeles av de sentrale partene. 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle på hvilke områder kan dette være aktuelt? Hovedavtalen regulerer samarbeidet mellom partene, bl.a. innenfor forhandlingsordning, tillitsvalgtordning m.m.. Hovedavtalen er nå inngått for to år, til og avtalen skal derfor reforhandles høsten Ski kommune oppfatter Hovedavtalen som tydelig og mener at den legger godt til rette for samarbeid mellom partene. Ski kommune ser derfor ikke behov for endringer i Hovedavtalen på nåværende tidspunkt. KS bør likevel vurdere om avtalen stimulerer til å svare ut endringer i kommunestruktur og/eller interkommunalt samarbeid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidstidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Under Hovedtariffoppgjøret i 2014 kom KS og forhandlingssammenslutningene frem til et anbefalt forslag om ny sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonell. Det anbefalte vedtaket ble nedstemt og partene ble til slutt enige om en ny avtale med virkning fra 1. august Verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen er sentralt regulert da dette skal forhandles om lokalt. Ski kommune ser behovet for en bedre forberedt strategi fra KS om hvordan overnevnte problemstillinger bør løses. Hvis ikke kan det oppstå lokale forskjeller, både mellom kommuner og innad i kommunen som kan påvirke opplæringstilbudet for elevene. KS bør derfor jobbe videre for å oppnå sentral enighet når det gjelder arbeidstid og skoleårets lengde, slik at lokale forskjeller ikke blir for store. Jo mer man kan oppnå enighet om sentralt desto lettere blir det å ha ryddige og gode prosesser lokalt. Ski kommune er positive til at det gjennomføres felles skolering for både arbeidsgiver og tillitsvalgte, dette er et viktig steg for en god prosess lokalt. KS bør, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, gjennomføre grundig opplæring av partene videre fremover, slik at man sikrer lik forståelse av regelverket. I tillegg mener Ski kommune det er viktig for å kunne lykkes, både med prosess og resultat, at man styrker forståelsen av arbeidsgiverrollen hos rektorene, gjerne gjennom sentral opplæring. 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? Pensjonsordningen i offentlig sektor er en viktig sak, både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og er en sak som KS vil fortsette å engasjere seg i. KS mener bl.a. det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsippene som alderspensjon i folketrygden, noe som kan begrense kostnadsveksten og gjøre kostnadene mer forutsigbare. Ski kommune mener, i likhet med KS, at det er behov for å forhandle om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Spesielt viktig er forutsigbarhet knyttet til økte kostnader i pensjonsordningen. Den offentlige pensjonsordningen er et viktig ansattgode som er med på å øke konkurransefortrinnet til kommunen, og det er ønskelig at dette fortrinnet opprettholdes.

71 Ski kommune mener derfor det er hensiktsmessig at KS i 2015 legger opp et løp for hvordan forhandlingene skal foregå, med sikte på å forhandle om ny tjenestepensjonsordning i Hovedoppgjøret På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor og hvilke rolle bør KS ha? KS jobber med å styrke arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. Ski kommune mener det er viktig å ha kontinuerlig fokus på lederutvikling for å møte de fremtidige utfordringer kommunen står ovenfor. Spesielt viktig vil det være å ha fokus på innovasjon og nytekning, særlig i forhold til krav om økt effektivisering og den kommende kommunereformen. En mulighet kan være en økt OU-pott, eventuelt en vurdering av OU-ordningen med sikte på bl.a. en mer forutsigbar ordning med kortere behandlingstid. Ski kommune mener også at KS bør arrangere og delfinansiere kurs og opplæring, samt å utvikle kurs i det å utøve ledelse i kommunal sektor. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)strategikonferansen 2015: «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Debattgrunnlag».

72 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 13/ Kommunestyret / ORGANISERING AV VALGARBEID - STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER Forslag til vedtak: Hvert stemmestyre skal bestå av tre medlemmer hvorav en leder og en nestleder. Valg av medlemmer til stemmestyrer delegeres til valgstyret. Rådmannen besørger tilstrekkelig antall valgfunksjonærer til hvert stemmested med varamedlemmer. Rådmannen kommer tilbake med en sak om godtgjøring til stemmestyrene og valgfunksjonærer. Saksopplysniner: Ski kommune har 8 valgkretser med eget stemmestyre som leder gjennomføringen av valget på valgdagen. Et stemmestyre er et fast utvalg i kommunelovens forstand, jf. kommuneloven 10. Stemmestyrenes medlemmer vil være folkevalgte i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om folkevalgtes rettigheter og plikter vil gjelde for disse. Stemmestyret skal bestå av minst tre medlemmer, jf. kommuneloven 10. Utover det kan kommunestyret fastsette antall medlemmer i stemmestyrene. Stemmestyrene kan sammensettes av politikere og/eller kommunalt ansatte. Dersom det velges politikere, anbefales det å sørge for en sammensetning med representanter fra flere partier. En kan også velge personer som ikke er politikere, så sant de er folkeregisterført som bosatt i kommunen, jf. kommuneloven 14. Kommunestyret velger medlemmer til stemmestyrene og ledere/nestledere. Valg av stemmestyrer kan delegeres til valgstyret, jf. valgloven 4-2. Det er etter valgloven 9-3, 4. ledd begrensninger i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valg. Listekandidater er ikke valgbare til stemmestyrene, og de kan heller ikke tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. Begrunnelsen er at det er prinsipielt uheldig at kandidater som selv stiller til valg har direkte kontakt med velgerne i stemmesituasjonen. Bestemmelsen gjelder kun de som er listekandidater ved det aktuelle valget. Det følger av loven at stemmestyrets oppgave er å administrere valggjennomføringen på stemmestedet. I dette ligger at stemmestyret har ansvar for at valgavviklingen foregår i samsvar med reglene i valgloven og i valgforskriften. Stemmestyret kan selv utføre alle oppgaver valggjennomføringen medfører. Loven pålegger imidlertid ikke stemmestyrene å utføre alle oppgaver selv. Det er heller ikke et krav i loven at alle som utfører oppgaver i valglokalene skal være medlemmer av stemmestyret, med mindre de oppnevnes til dette. Side 55

73 56 Kommunen kan engasjere assistenter som skal hjelpe til med valggjennomføringen. Disse assistentene kan for eksempel være kommunalt ansatte, studenter, skoleelever og pensjonister. Disse kan selvsagt også være politikere som ikke står på noen av valglistene. Deres gjøremål kan for eksempel være å gi praktisk veiledning til velgerne. De kan krysse av i manntallet, stemple stemmesedler, påse at velgerne legger stemmesedlene i valgurnen samt føre oversikt over stemmer i særskilt omslag. De vil også kunne foreta opptelling av stemmesedler på stemmestedet. Det vil imidlertid være stemmestyrets ansvar å føre møtebok, der det protokolleres hva som skjer på stemmestedet Med 8 valglokaler vil kommunen ha behov for et betydelig antall personer som kan utføre oppgaver som valgfunksjonærer. Ved valget i 2013 var dette behovet: Bøleråsen krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Finstad krets: 9 medlemmer 11 varamedlemmer Hebekk krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Kontra krets: 10 medlemmer 12 varamedlemmer Kråkstad krets: 7 medlemmer 9 varamedlemmer Langhus krets: 10 medlemmer 11 varamedlemmer Siggerud krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Vevelstad krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Antall forfall faste: 15 Antall forfall vara: 15 Oversikten viser at man med fordel kan organisere varamedlemmer for medlemmer i en «varapool» i stedet for pr stemmested som man kan hente fra ved behov, f.eks. 30 stk, hvilket er en reduksjon på 53. Den lovbestemte begrensingen i hvem som kan delta i valgarbeid på stemmestedet, byr selvsagt på visse utfordringer mht. å skaffe et tilstrekkelig antall kompetente medarbeidere. Behov og avklaringer: Med tre faste folkevalgte i stemmestyret pr krets (8) = 24 3 vararepresentanter for disse pr stemmested = 24 I tillegg har vi behov for faste valgfunksjonærer = 44 + ca 30 vararepresentanter til varapool for disse. = 30 =122 Det må avklares om det skal settes en øvre aldersgrense for deltakelse i valgarbeid. Mange ha gitt uttrykk for at de synes det blir en svært lang dag på valgdagen (kl 0830 ca kl 2200) Halve dager for valgfunksjonærer kan være et alternativ, men det vil generere et behov for flere folk. Det må også avklares hvilke satser som skal betales til både stemmestyrer og til valgfunksjonærer. Med dagens satser kan en ikke regne med at frivillige mannskaper vil reflektere en slik jobb.

74 57 Hva gjør andre kommuner: Oslo kommune har i en årrekke benyttet seg av egne ansatte i tilegg til innleide mannskaper til å administrere valggjennomføringen ved stemmestedene. Oppegård benyttet seg av «eksterne» valgmedarbeidere ved siste valg, både pensjonister og studenter. Det ble gjennomført intervju for så sikre kvaliteten på disse. Oppegård erfarte imidertid at flere av deres valgmedarbeidere ble rekruttert til Oslo der de betalte bedre. Frogn har ikke tatt stilling til hvordan de vil organisere dette ved valget i Ved siste valg ble det benyttet både pensjonister og politikere som ikke sto på liste. Frogn vurderer å bruke et stort antall ansatte ved kommende valg. Dette er ikke behandlet politisk ennå. Ås har ikke tatt stilling til hvordan de vil organisere arbeidet i valglokalene ennå. Økonomiske forhold: Satsene var som følger ved siste valg (søndag-mandag): Ski: Leder: kr 1500 ( ) Medlem: kr 1000 ( ) Opplæring: kr 500 Oppegård: Leder: kr 5100( Medlem: kr 3300( ) Andre: «Opplæring: kr 500 Frogn: ( 1 dag) Disse ble godtgjort på følgende måte: Leder: kr 2000 Medlem: kr 1200 Andre: kr 1200 Opplæring: leder: kr 1000 og medlem/andre: kr 600. Ås: Leder: kr 6600 ( ) Medlem: kr 3300 ( ) Opplæring kr 500 Oslo: Oslo har i stor grad benyttet seg av egne ansatte og har betalt følgende satser i tillegg til lønn fra ordinær arbeidsgiver. Disse satsene gjelder også for ikke-ansatte og kun for én dagsvalg: Leder: kr 6000 Medlem: kr 3500

75 58 Vurdering: Dersom vi legger oss på omtrent samme sats som Ås og Oppegård så unngår vi at «kaprer» fra hverandre. Dette vil innebære en relativt stor kostnadsøkning for Ski kommune. Et alternativ kan være «bytte» av politikere. De kan ikke velges inn i stemmestyret, men de kan tjenestegjøre som valgfunksjonærer med mindre de står på liste til fylkestingsvalget. Dette vil kunne avhjelpe problemet med å skaffe tilstrekkelig med folk. Ulempen vil være at de ikke er kjent med lokale forhold, f.eks. hvor de øvrige valglokalene er lokalisert. Samtidig kan antall valglokaler /valgdager variere og med det behovet for folk. Bytting vil også forutsette tilnærmet like satser i godtgjøring. Det er også mulig å benytte egne ansatte både i stemmestyrene (om de bor i Ski kommune) og som valgfunksjonærer. Normalt vil dette kun utløse overtidsbetaling i tillegg til ordinær lønn. Oslo har imidlertid framforhandlet egen avtale med fagforeningene der det utbetales godtgjøring i tillegg til lønn. Ulempen vil da være at man tar ansatte ut av ordinært arbeid/tjenesteproduksjon. Ved å annonsere etter frivillige kan vi oppnå det antall vi trenger. Ulempen er at disse ikke forplikter seg i samme grad som ansatte eller egne folkevalgte. Oppegård erfarte å miste til Oslo. Ved å benytte personer som ikke har erfaring med valgarbeid, vil det bli behov for å gjennomføre opplæring av disse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler en løsning der man benytter politikere som ikke er listekandidater og egne ansatte som ønsker å delta. Det kan også være aktuelt å annonsere etter frivillige om det viser seg å være vanskelig å få tilstrekkelig antall personer. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vil komme tilbake med en kostnadsberegning i egen sak om godtgjøring av stemmestyrene/valgfunksjonærer. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)ingen Vedlegg som ligger i saksmappen:

76 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 14/ Kommunestyret / VALG AV NYTT 7. VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) ETTER VETLE BO SAGA (AP) Forslag til vedtak: Som nytt 7. varamedlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges... Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den 3. desember 2014 å velge Vetle Bo Saga (AP) som nytt medlem til formannskap, kommuneplanutvalg og valgstyre fra 15. desember Saga var frem til 15. desember varamedlem til de samme organene. Det må etter dette velges nytt 7. varamedlem til formannskap, kommuneplanutvalg og valgstyre. Kommuneloven 16 punkt 5 sier følgende: «Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversikt over medlemmer og varamedlemmer i formannskapet Side 59

77 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/292-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 15/ Kommunestyret / VALG AV NYTT MEDLEM TIL STYRET FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Forslag til vedtak: Som nytt medlem til styret for Nordre Follo brannvesen foreslås Saksopplysninger: Nordre Follo brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Deltagere i selskapet er Oppegård kommune, Ski kommune og Enebakk kommune. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ski kommune og Oppegård kommune har har 2 medlemmer og Enebakk kommune har ett medlem. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Styret velges av representantskapet etter forslag fra kommunene. Representantskapet velger leder og nestleder. Knut Arild Berg har frem til sin død vært medlem og leder av styret. Ski kommune må derfor foreslå nytt medlem. Det gjøres oppmerksom på at styremedlemmer etter endringer i forvaltningsloven 6, 1. ledd bokstav e, vil være automatisk inhabile i alle saker der selskapet er part i saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 2

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91 FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FBU) PRISESTIMAT - VEDLEGG A BYGG: Timer Kostnader Totall Forprosjekt Kostnader i forbindelse med prosjektering frem til rammesøknad er hentet fra estmatet som ble levert av UnionConsult, datert ( 710 timer ). Det forutsettes til sammen 1000 timer inkludert administrative kostnader. Sum Mva Sum forprosjekt Entreprise Ombygging av administrasjonsbygget Rehabiliteringen av administrasjonsbygget omfatter hele bygget. For ytterligere informasjon, henvises til romprogrammet. SUM mva SUM administrasjonsbygget Rehabilitering av gymsalen Gymsalen skal totalrehabiliteres i henhold til romprogramet. Drenering er ikke tatt med beregningen. Tak er byttet i SUM ,00 Mva ,00 Sum gymsalen ,00 Påbygg Nybygget skal tilrettelegges for spesial undervisning. Henvises også til romprogramet. SUM Mva Sum påbygg Total sum utarbeidet av eiendom /Lasse bakke og Sandra Reimundo

92 Vedlegg B UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr ) Nye utvendige dører, 3 stk. Tak utvendig er bra iflg. rapport Ombygging maling gulvbelegg - himling dører innvendig El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider , Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 1

93 Vedlegg B Gymsalen Utvendig dører og vinduer Utvendig kledning Maling utvendig Beise gymsal innvendig Innvendige dører Ganger /lager etc. maling gulvbelegg HC - WC oppgradering. 2 stk. Garderober og dusjrom. 2 stk. Full rehabilitering Nytt belegg i gymsal (Ca. 200 m2 a kr. 750,00 + merking.) Ventilasjon. Div oppgradering og styring El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 2

94 Vedlegg B Nytt bygg. Her er det lagt til grunn estimat for tilsvarende bygg. Ca m2 bygges i tilknytning til gymsalen. Undervisningsrom fra adm. bygget flyttes hit for og gi plass til og samle hele personalet med nødvendig plass i adm. bygget. 10 % reservepost Sum: Mva: Total: Div. merknader: Kostnader med forprosjekt er en egen post som ikke er med her. Totalt inkl. moms Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 3

95 Vedlegg B Grunn og primære bygningsdeler Drenering Beskrivelse Bærende veggkonstruksjon Generelt Vedlikeholdstilstand Administrasjonsbygget Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig overflate er i relativ god tilstand. Utvendig maling bør gjennomføres. Gymsalen Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig panel er råtten og må byttes. Ekstra isolering bør vurderes ved rehabilitering Takkonstruksjon. Beskrivelse Tak er tilfredsstillende i henhold til vurdering av Roald Larsen AS Tak i gymsalen er rehabilitert i 2014 Vurdering av sekundære bygningsdeler. Dører og vinduer. Beskrivelse Takrenner og nedløp. Beskrivelse Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode, og de må byttes Tilfredsstillende Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode og må byttes Det må byttes Vurdering av innvendige overflater Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 4

96 Vedlegg B Gulv Beskrivelse Vegg. Beskrivelse Himling/Tak Beskrivelse Dusjanlegg, toaletter og garderober. Beskrivelse Vurdering av tekniske anlegg. Ventilasjon Beskrivelse Elektrisk anlegg. Beskrivelse Generelt er det belegg på gulv og det må byttes Alle overflater rehabiliteres for å tilfredsstille dagens lysbehov. Veggene må også flyttes på grunn av arealdisponeringer Himling er i dårlig stand og takhøyde må noen steder heves. Himling må byttes. Toaletter har stor slitasje og må rehabiliteres. Dusj og garderober må legges til rette for ansatte. Ventilasjonsanlegg har for lite kapasitet og for å holde dagens krav må anlegget skiftes ut. For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Gulv i garderobene og dusjer er i dårlig stand og må byttes Gulvbelegg i gymsalen er av linoleum og bør byttes til sportsbelegg. Vegg i garderober, dusj, lager og toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Vegg i gymsalen bør beises for å bedre lysforhold Tak i garderober, dusj, lager, toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Tilstanden i garderober, dusj, toaletter er i kritisk dårlig stand og må ha full rehabilitering. Aggregat og styring er såpass slitt at det kreves full oppgradering For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 5

97 Vedlegg B Brannvern Beskrivelse Eventuell endring av bruk eller seksjonering kan/vil medføre endringer i krav til brannanlegg Brannalarmanlegget må oppgraderes til dagens krav Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 6

98 Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen

99 2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Situasjonskart 3. Bygg nr 1-administrasjonsbygget 4. Bygg nr 2-påbygg 5. Gymsal

100 3 1. Bakgrunn Bygg nr 1- administrasjonsbygg, er svært slitt og lite tidsmessig. Det er mangel på arbeidsplasser for lærere. Skolen har ikke møterom der alle ansatte kan samles. Ventilasjonsanlegget er utdatert og i dårlig stand. 3 medarbeiderundersøkelser de siste 4 årene avdekker stor misnøye blant ansatte, vedrørende fysiske arbeidsforhold. 2. Situasjonskart Gymsalen Bygg nr 1 Admin bygg Gymsalen Bygg nr 2 nybygg Bygg nr. 1- Admin bygg Dagens situasjon Del 1 Del 2

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Side Møteprotokoll Formannskapet 26.11.2014 FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2014 Sakliste FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Ås Follo barne- og ungdomsskole Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00117-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet 28.01.2015 Rådmannens innstilling: 1. Det

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-22 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

Møteinnkalling Kommunestyret

Møteinnkalling Kommunestyret Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 04.02.2015 Møtetid: Kl. 18.30

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 04.02.2015. Sakliste KST-4/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT

Møteprotokoll. Kommunestyret 04.02.2015. Sakliste KST-4/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT Møteprotokoll Kommunestyret 04.02.2015 Sakliste KST-1/15 ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO KST-2/15 RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR

Detaljer

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: 21.01.2015 kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Møteprotokoll Formannskapet 29.01.2014 FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 29.10.2014 Sakliste FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Ås kommune Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00117-9 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2015-2019 04.11.2015 Formannskap

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste Møteprotokoll Formannskapet 08.09.2010 Sakliste FSK-55/10 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-56/10 SØKNAD FRA SKI IL - TENNIS OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL REETABLERING AV 2 TENNISBANER

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR)

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) Side Møteprotokoll Formannskapet 25.09.2013 Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) FSK-53/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 20.12.2012 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Svein Borkhus Medlem Vigdis Vestby Medlem Mari Kveberg

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste Side Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 11.11.2014 Sakliste PBU-46/14 REGULERINGSPLAN FOR E18 I SKI, FORSLAG TIL UTVIDET PLANGRENSE PBU-47/14 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Side Møteprotokoll Kommunestyret 08.04.2015 Sakliste KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 28.06.2006 KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 28.06.2006 KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret 28.06.2006 Sakliste KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE KST-68/06 FOLLO BARNEVERNVAKT - ALTERNATIV ORGANISERING, NYE VEDTEKTER KST-69/06

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012 Side Møteprotokoll Kommunestyret 27.02.2013 Sakliste KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Side Møteprotokoll Formannskapet 24.09.2014 Sakliste FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.02.2015 Møtetid: Kl. 18.30

Detaljer

Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014

Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014 FLESBERG KOMMUNE Lampeland 14.11.2013 Arkiv 145 Saksmappe 2013/573 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN.

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN. Side Møteprotokoll Kommuneplanutvalget 28.01.2015 Sakliste KPU-1/15 OMRÅDEREGULERING FOR SKI SENTRUM - OFFENTIG ETTERSYN KPU-2/15 KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST - OFFENTLIG ETTERSYN KPU-3/15 OMRÅDEREGULERING

Detaljer

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2015-2019 NB! Befaring til Follo barne- og ungdomsskole kl. 16.30 Oppmøtested: Utenfor inngangen til administrasjonen på Follo barne- og ungdomsskole,

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato:

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRA 1.1.2012

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRA 1.1.2012 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på rådhuset Møtedato: 21.03.2012 Tid: 14.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst VEDTAKSPROTOKOLL

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst VEDTAKSPROTOKOLL EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst 18.09.2012/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Kantina Heggin 3 Møtedato: 18.09.2012 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vestby kommune Formannskapet

Vestby kommune Formannskapet Vestby kommune Formannskapet Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2006 Tid: 17:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan

Detaljer

Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes.

Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede 11.06.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Åsgård 3, Hegin 3 Møtedato: 10.06.2013 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Anne

Detaljer

Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET

Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET TID: 27.10.2014 kl. 10:00 STED: EIDSVERKET, BJØRKELANGEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på mail til rune.holter@ahk.no Varamedlemmer

Detaljer

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11.

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11. Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Solveig Nymoen Dato: 08.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 116/13 Formannskapet 26.11.2013 55/13 Driftsutvalget 02.12.2013

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: kl. 10:00 15.00 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Thomas Fosen Jon Olav Berget Oddvar Garås Bjørg Homelien

Detaljer

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 SONGDALEN: 14/11-2011 106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 KS-106/11 VEDTAK: A.Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2012 2015 vedtas iht. budsjettdokumentet med følgende

Detaljer

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING.

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING. Møteprotokoll Tjenesteutvikling 04.03.2009 Sakliste TU-3/09 STRATEGIPLAN KOMMUNALOMRÅDE LEVEKÅR TU-4/09 EVALUERING AV ORDNINGEN MED PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND TU-5/09 VEVELSTADÅSEN SKOLE,

Detaljer

Offentlig møteprotokoll

Offentlig møteprotokoll Side Offentlig møteprotokoll Kommunestyret 11.05.2016 Sakliste KST-63/16 KOMMUNEREFORMEN FELLES PLATTFORM FOR NY KOMMUNE I FOLLO KST-64/16 FOLKEAVSTEMNING 12. JUNI 2016 KST-65/16 LOKALISERING AV NY VIDEREGÅENDE

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Øystein Jaavall. Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Øystein Jaavall. Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Oppvekst og omsorgsutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 31.01.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Øystein Jaavall Nestleder Inger Anita

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KOMMUNE DØNNA MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2014 Tid: kl. 09.30 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS 10. oktober 2014 kl. 13.00 Frogn Rådhus Følgende saker skal behandles: Sak 05/14 Sak 06/14 Økonomiplan 2015-2018 for Krise-

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Budsjett 2007 - Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8906 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet KARMØY KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.05.2008 Tid : Kl. 16.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet KARMØY KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.05.2008 Tid : Kl. 16.00 KARMØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.05.2008 Tid : Kl. 16.00 Til stede på møtet Medlemmer: 11 Forfall: Svein Inge Austrheim Varamedlemmer: Rolf Arne Li Fra

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.12.2009 Møtetid: Kl. 09.30

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 28.11.2012 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg. Fra saknr.: 170/12 Til saknr.: 177/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SØNDRE LAND KOMMUNE. side 1. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 20.10.2014 Tid: Kl.17:00 Kl.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SØNDRE LAND KOMMUNE. side 1. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 20.10.2014 Tid: Kl.17:00 Kl. SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL side 1 Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 20.10.2014 Tid: Kl.17:00 Kl. 19:55 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013 Sakliste OK-24/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD OK-25/13 STATUSRAPPORT ANG. ARBEIDET MED "FRA SPESIALUNDERVISNING TIL TILPASSET OPPLÆRING"

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Side Møteprotokoll Formannskapet 27.11.2013 FSK-73/13 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2013 FSK-74/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste FSK-75/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN 2014-2020 FSK-76/13 BEGEISTRINGSETATEN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg oppvekst og kultur

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg oppvekst og kultur MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 10.11.2010 Tid : Kl. 18.00 19.40 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Holvik John K. AP Nestleder Valstad Geir

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Gamvik kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Møtested: Restauranten Møtedato: 03.12.2015 Tid: kl. 10.00 Innkalte: Formannskapet Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Trond Einar Olaussen Nestleder Gunn Mari Kverndal

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Møteprotokoll Formannskapet. Side 1 av 7

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Møteprotokoll Formannskapet. Side 1 av 7 FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: Torsdag 08.06.2006 Tidspunkt: Fra kl. 09:00-10:00 Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Nygaardsg. 16 Fra til saksnr.: 82-88 MEDLEMMER MØTT VARAMEDLEMMER

Detaljer

Terje Asprusten (Ap), Wenche Strand (Ap) Ordfører og rådmannssekretariatet v/ Eli Stigen

Terje Asprusten (Ap), Wenche Strand (Ap) Ordfører og rådmannssekretariatet v/ Eli Stigen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 31.05.2012 kl 900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Møtende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen: Protokollfører: Terje Asprusten (Ap),

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Ås kommune Møtetid: 11.02.2015 kl. 18:30-21:50 Sted: Store sal i kulturhuset MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 33 av 33. Møtende medlemmer: Johan Alnes (Ap), Anne Odenmarck

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF Møteprotokoll Formannskapet 05.05.2010 Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF FSK-26/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN FSK-27/10 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 18.01.2011 Tid: 09.00 15.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 18.01.2011 Tid: 09.00 15.00 Skånland kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset Møtedato: 18.01.2011 Tid: 09.00 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Svein Berg Håkon Brox Anne Karin Rolfsen Tor Einar Fagereng Helene

Detaljer

MØTEINNKALLING (Skulle ha vært med på tidligere utsendt innkalling)

MØTEINNKALLING (Skulle ha vært med på tidligere utsendt innkalling) MØTEINNKALLING (Skulle ha vært med på tidligere utsendt innkalling) Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000 Varamedlemmer

Detaljer

Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. 2013 2014 2015 2016

Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. 2013 2014 2015 2016 Behandling i Kommunestyret - 20.12.2012 Johan Arnt Elverum (SP) fremmet følgende forslag på vegne av flertallspartiene (SP, H, FRP, KRF og V): Rådmannen bes se på ordningen med utleie av kunstgressbanen

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 Dato: 03.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Åfjord - Komite for kommuneutvikling 19.11.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Helge Humstad 1630 KOMMUNALE

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Administrasjonsutvalg

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Administrasjonsutvalg GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Gratangen rådhus Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg for teknikk og utvikling

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg for teknikk og utvikling 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møtested: Utvalg for teknikk og utvikling Befaring på Gran kl. 18:00 Formannskapssalen, Enebakk Dato: 29.03.2012 Tid: 19:00 herredshus Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01.

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01. Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01.2012 09:00-00:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen,

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.08.2007. Sakliste. Protokoll. Janne Myrmo (SV) inhabil sak 40/07

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.08.2007. Sakliste. Protokoll. Janne Myrmo (SV) inhabil sak 40/07 Møteprotokoll Kommunestyret 29.08.2007 KST-40/07 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN 2007-2019 Sakliste KST-41/07 HELHETLIG STYRING - UTVIKLING OG FORBEDRING I SKI KOMMUNE KST-34/07 EVALUERING AV RENHOLDSAVDELINGEN,

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010. Sakliste SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG I SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010. Sakliste SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG I SKI KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010 Sakliste SAM-51/10 NY RENOVASJONSLØSNING OG NY RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FOLLO SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011 PBU-30/11 REGULERINGSPLAN FOR VARDÅSVEIEN 8 Sakliste PBU-31/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SNIPETJERNVEIEN 7-8, REGNBUEN NÆRINGSOMRÅDE PBU-32/11 FORSLAG

Detaljer

Møteprotokoll Teknisk utvalg

Møteprotokoll Teknisk utvalg FREDRIKSTAD KOUNE øteprotokoll Teknisk utvalg øtedato: 08.01.2009, Tidspunkt: fra kl. 17:00 til kl. 18:00 øtested: Tomteveien 30, møterom Dampskibsbrygga Fra til saksnr.: 1/09 4/09 REPRESENTANTER ØTT VARAREPRESENTANTER

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00 Tvedestrand kommune Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00 Faste representanter som møtte: Jan Dukene Leder TTL Carl F. Bertelsen Nestleder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.01.2010 Tid : Kl. 16.00 18.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.01.2010 Tid : Kl. 16.00 18.00 KARMØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.01.2010 Tid : Kl. 16.00 18.00 Funksjon Navn Parti Fremmøte Medlem Sæbø Nina Ve FrP Medlem Rovik Eli M. FrP Medlem Endresen

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Alfrida L. Strøm Karlsen MEDL KRF Roy Arild Angelvik MEDL FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Alfrida L. Strøm Karlsen MEDL KRF Roy Arild Angelvik MEDL FRP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom1, Hitra Rådhus Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 17:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Båtsfjord kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Møtested: Rådhusets møterom Møtedato: 11.08.2008 Tid: Kl. 09.00 Formannskapet SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/08 08/514 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNALE NÆRINGSFOND;

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Hovedutvalg Natur. Utvalg: Møtested: Dato: 15.06.2009. 3. etasje, Inderøyheimen. Tidspunkt: 12:40-15:45

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Hovedutvalg Natur. Utvalg: Møtested: Dato: 15.06.2009. 3. etasje, Inderøyheimen. Tidspunkt: 12:40-15:45 Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.06.2009 Hovedutvalg Natur 3. etasje, Inderøyheimen Tidspunkt: 12:40-15:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Anita Axelsson SP

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.09.2009 Tid: 17.00 Slutt: 22.00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.09.2009 Tid: 17.00 Slutt: 22.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.09.2009 Tid: 17.00 Slutt: 22.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Lillian Waaden (H), Peter M. Høvik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Møtedato: 07.02.2012 Tid: 15.30 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Cecilie Agnalt, Marit Tangen, Dag Søby, Harald Aase,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 1 SELSKAPETS FIRMA 1.1 Follo Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Solsida Møtedato: 13.03.2008 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Olov Grøtting Nestleder Johan Ragnar Eggen Forfall fra og med sak 15/08

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.11.2008 Tilstede på møtet: Bent Gabrielsen, Svein-Egil Haugen, Elisabeth Johansen, Bjørn Lian, Kjell Lekang, Stig Einar Mork,

Detaljer