Møteinnkalling Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Kommunestyret"

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Kommunestyret inviteres til orienteringsmøte kl Statens vegvesen orienterer om reguleringsplan for «Ny jord»-prosjektet, som nå ligger ute til offentlig ettersyn i vegvesenets egen regi. Vegvesenet kan også besvare eventuelle spørsmål om linjeføring og status for E18 prosjektet generelt. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-1/15 ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO KST-2/15 RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR KST-3/15 DETALJREGULERING FOR KRÅKSTAD MISJONSMENIGHET STASJONSVEIEN 21 KST-4/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT KST-5/15 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VERBAL- OG OVERSENDELSESVEDTAK KST-6/15 FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU

2 KST-7/15 FOLLO REN IKS - FREMTIDIG STRATEGI FOR AVFALLSHÅNDTERING KST-8/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER IKS KST-9/15 EUS REGIONALPOLITISKE SAMARBEIDSPROGRAM URBACT III KST-10/15 MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE KST-11/15 OPPRETTELSE AV EIENDOMSSELSKAP KST-12/15 VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK KST-13/15 ENDRING AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN, MATRIKKELLOVEN OG FORURENSINGSLOVEN KST-14/15 ORGANISERING AV VALGARBEID - STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER KST-15/15 VALG AV NYTT 7. VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) ETTER VETLE BO SAGA (AP) KST-16/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL STYRET FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-117/14 REGULERINGSPLAN FOR JETTEGRYTA 1-2. GANGSBEHANDLING KST-118/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 KST-119/14 GRUNNERVERV FOR NY GANG- OG SYKKELVEI SKI - KRÅKSTAD AVTALESKJØNN FOR EIENDOMMEN GNR. 66 BNR. 15 I ÅS KOMMUNE KST-120/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE KST-121/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD KST-122/14 GJENGS LEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER KST-123/14 NY FORSKRIFT STARTLÅN FRA HUSBANKEN - ENDRING AV REGLEMENT FOR UTLÅNSVIRKSOMHET FOR SKI KOMMUNE KST-124/14 OMDISPONERING AV FOND KST-125/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Side 1

4 2 Protokoll Forfall: Tor Anders Østby (SP) inhabil sak 120 og 121 Kristine Borthen (H) Amara Butt (H) Knut Tønnes Steenersen (FRP) inhabil sak 125 Gunvor Eldegard (AP) Asad Riaz (AP) Eirik Borander forfall i sakene Svein Kamfjord (V) Camilla Hille (V) forfall til Vara: Mina Mjærum Johansen Lise Feren Rirsch Ole J. Solberg Alexander Dalen Anne Grethe Slåtten Berit Bilet Ingen Lars Magnus Günther Eva Tove Bjerkhol Havro 40 av 41 representanter til stede ved behandling av sak 117 til av 41 representanter til stede ved behandling av sak 120 til 125. Interpellasjoner: Interpellasjon fra Bård Hogstad (SV) om sosial dumping. Interpellasjon fra Tuva Moflag (AP) om mobbing og trakassering. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Notat vedr. behov for økte ressurser ved etablering av transportordning for ansatte ved Empo AS. Notat vedr. kostnader knytet til middager produsert på Solborg. KST-117/14 REGULERINGSPLAN FOR JETTEGRYTA 1-2. GANGSBEHANDLING Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Jettegryta 1 med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsplanen vil medføre endring av reguleringsplan for felt Q3, vedtatt Plan og byggesaksutvalgets behandling : Rettelse: Reguleringsplan for felt Q3, vedtatt Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut i møte Tobbis Kristiansen inhabil i saken. Inn kom varamedlem Karianne Prestsæter, H Fellesforslag fra SP og SV: Forslaget til reguleringsplan avvises. For å kunne vedtas må utbyggingsvolumet reduseres og i all hovedsak bringes i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Innstilling: Fellesforslaget fra SP og SV fikk 2 (SP, SV) mot 9 stemmer (3A, 3H, 2 FRP, KRF).

5 Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Jettegryta 1 med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsplanen vil medføre endring av reguleringsplan for felt Q3, vedtatt Kommunestyrets behandling: 40 av 41 representanter til stede ved behandling av saken. Votering: 1. Plan og bygesaksutvalgets mindretallsinnstilling fikk 3 stemmer og falt. 2. Plan og byggesaksutvalgets flertallsinnstilling ble vedtatt med 37 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Jettegryta 1 med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsplanen vil medføre endring av reguleringsplan for felt Q3, vedtatt KST-118/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Kommunestyrets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes til møte i kommunestyret » Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes til møte i kommunestyret Kommunestyrets behandling: 40 av 41 representanter til stede ved behandling av saken. Geir Hammer (V) fremmet følgende forslag: «De 3 første prosjektene som er tilknyttet møteplassen strykes fra nærmiljøanlegg.» Lars Magnus Günther (V) fremmet følgende omforente forslag: 1. Kunstgressbane på Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for 2015 i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Det forutsettes at prosjektet så fort som mulig oversendes Ski Idrettsråd for uttalelse.» Votering: 1. Günthers omforente forslag ble enstemmig vedtatt. 2. Hammers forslag ble enstemmig vedtatt. 3. Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

6 Kommunestyrets vedtak er: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas med følgende endringer: De 3 første prosjektene som er tilknyttet møteplassen strykes fra nærmiljøanlegg. Kunstgressbane på Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for 2015 i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Det forutsettes at prosjektet så fort som mulig oversendes Ski Idrettsråd for uttalelse. 4 KST-119/14 GRUNNERVERV FOR NY GANG- OG SYKKELVEI SKI - KRÅKSTAD AVTALESKJØNN FOR EIENDOMMEN GNR. 66 BNR. 15 I ÅS KOMMUNE Forslag til vedtak: I henhold til avtalen om forhåndstiltredelse inngått med grunneier 15/01.14, punkt 2, fremmes begjæring om avtaleskjønn for Follo tingrett. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: I henhold til avtalen om forhåndstiltredelse inngått med grunneier 15/01.14, punkt 2, fremmes begjæring om avtaleskjønn for Follo tingrett. Kommunestyrets behandling: 40 av 41 representanter til stede ved behandling av saken. Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: I henhold til avtalen om forhåndstiltredelse inngått med grunneier 15/01.14, punkt 2, fremmes begjæring om avtaleskjønn for Follo tingrett. KST-120/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Forslag til vedtak: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak.

7 5 Formannskapets behandling : Odd Jørgen Steen (A) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget fikk 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og saken behandles. Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: «Kommunal middagsservering til hjemmeboende opprettholdes og prises til selvkost.» Votering: 1. Steens forslag til vedtak innstilles med 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Kommunal middagsservering til hjemmeboende opprettholdes og prises til selvkost. Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. Kommunestyrets behandling: Tor Anders Østby (SP) ønsket å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant Østby inhabil og Mina Mjærum Johansen tiltrådte. Votering: 1. Formannskapets mindretallsinnstilling fikk 19 stemmer og falt. 2. Formannskapets flertallsinnstilling ble vedtatt med 22 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. KST-121/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond.

8 6 Formannskapsets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet utvalg for omsorg og helses uttalelse: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Votering: Utvalg for omsorg og helses uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Kommunestyrets behandling: Tor Anders Østby (SP) ønsket å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant Østby inhabil og Mina Mjærum Johansen tiltrådte. Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. KST-122/14 GJENGS LEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Forslag til vedtak: Ski kommune vil innen ha utarbeidet forslag til husleienivåer basert på «gjengs leie» i de kommunale utleieboligene i Ski kommune. «Gjengs leie» vil deretter bli innført som husleienivå på de kommunale utleieboligene i henhold til bestemmelser i husleieloven kap. 3 og 4.

9 7 Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune vil innen ha utarbeidet forslag til husleienivåer basert på «gjengs leie» i de kommunale utleieboligene i Ski kommune. «Gjengs leie» vil deretter bli innført som husleienivå på de kommunale utleieboligene i henhold til bestemmelser i husleieloven kap. 3 og 4. Kommunestyrets behandling: Hanne Opdan (AP) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: «Subsidiært nytt punkt: Der gjengs leie er høyere enn markedsleie skal markedsleie benyttes.» Votering: 1. Opdans forslag fikk 16 stemmer og falt. 2. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 25 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune vil innen ha utarbeidet forslag til husleienivåer basert på «gjengs leie» i de kommunale utleieboligene i Ski kommune. «Gjengs leie» vil deretter bli innført som husleienivå på de kommunale utleieboligene i henhold til bestemmelser i husleieloven kap. 3 og 4. KST-123/14 NY FORSKRIFT STARTLÅN FRA HUSBANKEN - ENDRING AV REGLEMENT FOR UTLÅNSVIRKSOMHET FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ny forskrift om startlån fra Husbanken tas til orientering. Forskriften legges til grunn for utlånsvirksomhet for Ski kommune. Tidligere retningslinjer for startlån i Ski kommune oppheves. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ny forskrift om startlån fra Husbanken tas til orientering. Forskriften legges til grunn for utlånsvirksomhet for Ski kommune. Tidligere retningslinjer for startlån i Ski kommune oppheves. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ny forskrift om startlån fra Husbanken tas til orientering. Forskriften legges til grunn for utlånsvirksomhet for Ski kommune. Tidligere retningslinjer for startlån i Ski kommune oppheves.

10 8 KST-124/14 OMDISPONERING AV FOND Forslag til vedtak: Omklassifiseringer og omdisponeringer mellom fond foretas slik det fremgår av saken. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Omklassifiseringer og omdisponeringer mellom fond foretas slik det fremgår av saken. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Omklassifiseringer og omdisponeringer mellom fond foretas slik det fremgår av saken. KST-125/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Formannskapets behandling : Uttalelser fra hovedverneombud og hovedtillitsvalgte ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret.

11 Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet og verbalforslag: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Ski Venstre (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: Evt. notat SUM forslag rammeendringer: 1 ENDRING/ØKNING i driftsbudsjett Tilbakeføring av kutt i skolen (pkt 6, s.78) Kutt her hører ikke hjemme i en kommune som ønsker å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og som ønsker å være en god kommune og vokse opp i. Det siste innebærer blant annet god læring og et trygt skolemiljø. Kuttforslaget bryter med dette. Side 9

12 3 Styrking av skolen, lærere+klassedeling+læremidler Særlig viktig med klassedeling og læremidler % familievoldskoordinator Tilbakeføring treningsavgift Økning fra 50 til 100 % stilling Det å administrere dette har en kostnad, og anleggene er bygget for at kommunens innbyggere skal nyttiggjøre seg tilbudet. Særlig barn og unge. 6 Påfyll, dugnadsfondet 50 7 Tilbakeføring av redusert tilbud til miljøarbeidertjenesten INNDEKNING 9 Økonomiplanfond Tjenestetilbudet er viktigere enn å spare penger på områder som i neste omgang kan føre til større utgifter 10 Økt skatteanslag Rådmannens forslag baseres på et forsiktig anslag 11 Midler bevilget til masterplan, Ski idrettspark VERBALFORSLAG (300) Alliansen har en ansatt, og de har en ferdig plan allerede. Ski kommune har dessuten en idrettskonsulent, og en fungerende planavdeling som en kan samarbeide med. Verbalforslag 1: Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av "eldretun". Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan. Verbalforslag 2: Rådmannen bes komme med en sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune kan bidra til at Kråkstad IL kan få realisert sine langt fremskredne planer om kunstgress på idrettsplassen, med tilhørende arealer for uorganisert, fysisk aktivitet. Side 10

13 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av Høyre, FRP, PP og KRF følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: Styrke bemanning/kvalitetssikre på sykehjem og hjemmetjenesten: Rådmannen bes fremlegge forslag om fordeling av midlene.» André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende verbalforslag: «Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk» André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende verbalforslag: «Redusere medlemsavgifter og div. tilskudd: Rådmannen bes fremlegge forslag på hvilke medlemsavgifter og tilskudd som kan kuttes/reduseres og hvor store kuttene/reduksjonene bør være.» Innstilling: 1. Kjernlis forslag innstilles med 4 (4AP) mot 7 (3H, 2FRP, 1PP, 1V) stemmer 2. Kamfjords forslag innstilles med 1 (1V) mot 10 (3H, 2FRP, 1PP, 4AP) stemmer. 3. Fellesforslaget fra Høyre, FRP, PP og KRF innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 4. Felles verbalforslag fra FRP, H, KRF og PP om næringsrådene innstilles enstemmig 5. Felles verbalforslag fra FRP, H, KRF og PP om medlemsutgifter og tilskudd innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 6. Forslag til vedtak med innstilte forslag innstilles enstemmig. Side 11

14 Kommunestyrets behandling: Knut Tønnes Steenersen (FRP) bad om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant Knut Tønnes Steenersen inhabil og Alexander Dalen tiltrådte. Amund Kjernli (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Arbeiderpartiet (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: SUM forslag rammeendringer: Reversere økning i SFO-satser Søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage Reverse generell innsparing i skolen (svømming, vikarer og læremidler) Økt lærertetthet i skolen Beholde kulturskoletimen Barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosialhjelp Ikke innføre baneleie Ikke kutte i miljøarbeidertjenesten Gratis trygghetsalarmer Økt grunnbemanning hjemmetjeneste/sykehjem Individuelle seniorpolitiske tiltak Bruk av økonomiplanfond Tilbakeføre til økonomiplanfond Eiendomsskatt ( ) ( ) ( ) Side 12

15 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» Side 13

16 Gunnar Helge Wiik H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag, nytt pkt. 7 i forslag til vedtak: «Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr ,- innen fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret forutsetter at rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først.» Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Ski Venstre (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: SUM forslag rammeendringer: Evt. notat 1 ENDRING/ØKNING i driftsbudsjett 2 Tilbakeføring av kutt i skolen (pkt 6, s.78) Kutt her hører ikke hjemme i en kommune som ønsker å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og som ønsker å 2731 være en god kommune og vokse opp i. Dest siste innebærer blant annet god læring og et trygt skolemiljø. Kuttforslaget bryter med dette. 3 Styrking av skolen, lærere+klassedeling+læremidler Særlig viktig med klassedeling og læremidler % familievoldskoordinator Økning fra 50 til 100% stilling 5 Tilbakeføring treningsavgift Påfyll, dugnadsfondet 150 Det å administrere dette har en kostnad, og anleggene er bygget for at kommunens innbyggere skal nyttiggjøre seg tilbudet. Særlig barn og unge. 7 Fattigdomstiltak Rettet priært mot barn og unge 8 Tilbakeføring av redusert tilbud til miljøarbeidertjenesten Kutt som får alvorlige konsekvenser 9 INNDEKNING Tjenestetilbudet er viktigere enn å spare penger på 11 Økonomiplanfond områder som i neste omgang kan føre til større utgifter Midler bevilget til masterplan, Ski idrettspark (300) En masterplan bør utvikles for Ski som helhet, der idrettens anlegg fordeles hensikstsmessig i hele kommunen. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn. Arbeidet søkes gjennomført i samarbeid med Ski Idretttsrådet. Økte inntekter grunnet budsjettforliket (2 000) (2 000) (2 000) Økte inntekter grunnet budsjettforliket mellom Krf, Venstre og regjeringen. Kommunerammen styrkes med ++++ og (2 000) det vil gi Ski kommune minst 2 mill. kroner ekstre. Ved en eventuell feilberegning her tas det resterende beløpet fra lkonomiplanfond 12 Mer effektive innkjøp (1 500) (1 500) (1 500) (1 500) Verbalforslag 1: Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av "eldretun". Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan. Verbalforslag 2: Rådmannen bes komme med en sak over hvordan man kan tilrettelegge best mulig for idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte behovet i forhold til befolkningsveksten imøtekommes. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn. Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.» Side 14

17 Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse.» Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende forslag til justert driftsbudsjett og investeringsbudsjett: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Senterpartiet (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. År: SUM forslag rammeendringer: Evt. notat 1 Generell innsparing grunnskole reduseres Seniorpolitiske tiltak Styrking av ungdomsklubbene Innkjøp trygghetsalarmer Inventar/utstyr utvidelse Skotbu skole Folkeavstemning kommunesammenslåing Ikke innføring av baneleie Ikke kutt kulturskoletimen Helgebemanning avlastningsboliger Ikke reduksjon i miljøarbeidertjenesten Kutt i svømming, systemtiltakstimer og deling i fag gjennomføres ikke Styrking av bemanning sykehjem og 10 hjemmetjenesten Legge ned utvalg for teknikk og miljø (300) (300) (300) Nedlegging utvalg for teknikk/miljø, red. (300) godtgj. Til gruppeledere, ikke justere ordførers lønn 12 Effektivisering av innkjøp på tvers av sektorer (1 000) (1 000) (1 000) (1 000) Sparte renter/avdrag ved nedbet. av gjeld ved 13 ubundne fond med kr. 100 mill. (4 500) (4 500) (4 500) (4 500) 14 Ikke midler til masterplan Ski idrettspark (300) 15 Bruk av økonomiplanfond (4 929) (4 979) (4 729) (4 729) Investeringer Utbygging Skotbu skole og barnehage Gang- og sykkelvei Skotbu stasjon-røis Gang- og sykkelvei Skotbu - Kråkstad Fortau Kråkstadvn/Skolebakken 850 Kunstgressbane Kråkstad Skolen har behov for 4 klasserom. I dag er det 3 klasserom etter at aktivitetsrommet/gymsa len ble tatt i bruk som klasserom. Det utvides med et klasserom til og gymsal. Sum Finansieres via ubundne investeringsfond Side 15

18 Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende verbalforslag i 13 punkter: 1. Planleggingen av bydel Ski Øst stanses. Det er nødvendig å se resultatene av den pågående områdereguleringen av Ski sentrum, der man skal intensivere arealbruken i sentrum, før man bygger ned dyrka mark i Ski øst. En ansvarlig arealdisponering gjør det også helt nødvendig å avlaste presset på Ski sentrum ved å legge til rette for framtidig utvikling av utmarksarealene i andre deler av kommunen. Saken om utbygging på Skotbu gjenopptas med en egen kommunedelplanprosess, med sikte på godkjenning hos statlige myndigheter. Midler avsatt til regulering av Ski Øst brukes til dette. 2. Det gjennomføres en folkeavstemning i forbindelse med regjeringens kommunesammenslåingsprosess, enten i forbindelse med kommunevalget 2015, eller så snart det er praktisk i forhold til prosessen. Kostnadene innarbeides i budsjettet. 3. Det iverksettes planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med den kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. 4. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet. 5. Det igangsettes grunnerverv og regulering for permanent utbygging av Skotbu skole og barnehage i østlig retning, og avsettes investeringsmidler til bygging. 6. Kråkstad barnehage avd. Blåveiskroken opprettholdes etter at ny Kråkstad barnehage står ferdig. 7. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. 8. Rådmannen bes komme med en sak innen 1. mai 2015 om utvidelse av åpningstidene fra kl. 7 til 17 i kommunens barnehager og i SFO. 9. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen om to årlige barnehageopptak. 10. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen om mer effektive innkjøp i Ski kommune gjennom felles innkjøpsfunksjon og bruk av rammeavtaler på alle aktuelle områder. 11. Rådmannen bes komme med en sak med gjennomgang av aktuelle tiltak for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. 12. Kommunens planavdeling bistår med reguleringsplan for alpinbakken på Trolldalen innenfor eksisterende ressurser. 13. Dagens ungdomsklubber består. Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten. Side 16

19 Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser i Ski kommune blir vurdert frem mot Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag: «Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge. Kr ,- tas fra støtten til Follo Næringsråd.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Rådmannen bes vurdere hvorvidt frisørtilbudet kan opprettholdes i Kirkeveien 3 også etter ombyggingen.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende verbalforslag om kommunens avgifter, gebyrer og brukerbetaling: «I Planperioden gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov.» Camilla Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag til felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om Ski idrettspark: «.utvikling av Ski idrettspark, og andre idrettslag i Ski kommune. Saken skal.» Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan.» Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med en sak over hvordan man kan tilrettelegge best mulig for idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte behovet i forhold til befolkningsveksten imøtekommes. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn.» Tuva Moflag (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra 2015.» Ola Øygard (PP) fremmet følgende tillegg til posisjonens verbalforslag om fremtidig behov for sykehjemsplasser: «totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune..» Side 17

20 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun».» Kurt Soltveit (KRF) endret på vegne av H, FRP, KRF og PP verbalforslag om Ski idrettspark: «Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areale foreligger.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 3 til et oversendelsesforslag: «Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 4 til to punkter: «a. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangettes reguleringsarbeid for gangog sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. b. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag pkt. 11: «Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud.» Votering: 1. Senterpartiets forslag om justering av drifts- og investeringsbudsjett fikk 1 stemme og falt. 2. Venstres forslag til justering av driftsbudsjettet fikk 3 stemmer og falt. 3. Fellesforslag fra AP og SV om justering av driftsbudsjettet fikk 15 stemmer og falt. 4. Fellesforslag fra H, FRP, KRF og PP om justering av driftsbudsjettet ble vedtatt med 22 stemmer. 5. Moflags oversendelsesforslag om vold i nære relasjoner ble enstemmig vedtatt. 6. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om nedbetaling på lån (nytt pkt. 7) ble vedtatt med 22 stemmer. 7. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om medlemsavgifter ble vedtatt med 25 stemmer. 8. Venstres verbalforslag om eldrerun fikk 19 stemmer og falt. 9. Posisjonens verbalforslag om eldretun ble enstemmig vedtatt. 10. Venstres verbalforslag om idrettsarenaer/haller fikk 19 stemmer og falt. 11. Senterpartiets verbalforslag pkt. 1 fikk 1 stemme og falt. 12. Senterpartiets verbalforslag pkt. 2 fikk 1 stemme og falt. 13. Senterpartiets endrede oversendelsesforslag pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 14. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 a ble enstemmig vedtatt. 15. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 b fikk 1 stemme og falt. 16. Senterpartiets verbalforslag pkt. 5 fikk 1 stemme og falt. 17. Senterpartiets verbalforslag pkt. 6 fikk 1 stemme og falt. 18. Senterpartiets verbalforslag pkt. 7 ble enstemmig vedtatt. 19. Senterpartiets verbalforslag pkt. 8 fikk 3 stemmer og falt. 20. Senterpartiets verbalforslag pkt. 9 fikk 16 stemmer og falt. 21. Senterpartiets verbalforslag pkt. 10 fikk 19 stemmer og falt. 22. Senterpartiets endrede verbalforslag pkt. 11 ble enstemmig vedtatt. 23. Senterpartiets verbalforslag pkt. 12 fikk 1 stemme og falt. 24. Senterpartiets verbalforslag pkt. 13 ble enstemmig vedtatt. Side 18

21 25. Arbeiderpartiets verbalforslag om kommunens parkeringsplasser ble vedtatt med 36 stemmer. 26. Arbeiderpartiets verbalforslag om frisørtilbudet fikk 19 stemmer og falt. 27. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste ble enstemmig vedtatt. 28. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidige behov for sykehjemsplasser ble enstemmig vedtatt. 29. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om prioritering ved kjøp av bolig ble vedtatt med 25 stemmer. 30. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om Kirkeveien 3 og frisørsalong ble enstemmig vedtatt. 31. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om vaktmestertjenester ble enstemmig vedtatt. 32. Venstres tillegg til posisjonens forslag om fremtidig planarbeid for Ski idrettspark fikk 19 stemmer og falt. 33. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidig planarbeid for Ski idrettspark ble enstemmig vedtatt. 34. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om ekstraordinære midler til gang og sykkelveier ble enstemmig vedtatt. 35. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om oversikt over disponible fond ble enstemmig vedtatt. 36. Formannskapets innstilling pkt. 4 om næringsrådene i Follo ble enstemmig vedtatt. 37. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedtatte endringer ble vedtatt med 22 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene, med vedtatte endringer Side 19

22 b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Side 20

23 7. Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr ,- innen fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret forutsetter at rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først. 8. Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge. Kr ,- tas fra støtten til Follo Næringsråd. Oversendelsesforslag: 1. Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. Verbalforslag: 1. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». 2. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. 3. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. 4. Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. 5. Dagens ungdomsklubber består. 6. I Planperioden gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. 7. «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» 8. Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert frem mot Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen. 10. Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse. 11. Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert. 12. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester. Side 21

24 13. Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areale foreligger. 14. Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier. 15. Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond. 16. Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk. Side 22

25 Side Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-100/14 PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO KST-101/14 UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD - EUS VANNRAMMEDIREKTIV KST-102/14 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN - HØRING KST-103/14 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT KST-104/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) KST-105/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 KST-106/14 VEDTAKSOPPFØLGNING KST-107/14 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN

26 KST-108/14 KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE KST-109/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN KST-110/14 VEDTEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER KST-111/14 RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG KST-112/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV KST-113/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 KST-114/14 FINSTADTUN FASE 2 - BYGGEREGNSKAP KST-115/14 SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP KST-116/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Protokoll Forfall: Vara: Georg Stub (H) Lise Feren Rirsch Kristine Borthen (H) Kirsten Torp Asad Riaz (AP) Christian Braarud Amara Butt (H) Kjell Opheim fra sak av 41 representanter til stede ved behandling av sak av 41 representanter til stede ved behandling av sak Protokoll fra møte ble godkjent. Side 2

27 Kommunestyret har mottatt rådmannens oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 99/14 punkt 4 Vurdering av fremtidige arealer til bebyggelse på kommunal grunn. Interpellasjoner: Interpellasjon fra Vetle Bo Saga (AP) om psykososial oppfølging etter 22. juli Dokumenter som ble delt ut i møtet: Notat om private leverandører av matvarer og div. andre varer til husholdninger i Ski kommune. Rådmannens kommentarer til forslag til budsjettjusteringer fra H, KRF, FRP og PP. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus KST-100/14 PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO Forslag til vedtak: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom man lokalt skal kunne gis tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som skal degges gjennom bompengeinnkreving reduseres i vesentlig grad, samt at saken fra Statens Vegvesen må tydelig vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Pkt. 2 i forslag til vedtak strykes. Nytt pkt. 2: Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell.» Side 3

28 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Pk1 står slik det er foreslått. Forslag til vedtak pkt. 2 strykes. Nytt pkt. 2: Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. Nytt pkt. 3: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Pkt. 3 blir pkt. 4 Pkt. 4 utgår» Votering: 1. Kvakkestads tilleggsforslag (uavhengig vurdering) innstilles enstemmig. 2. Kvakkestad tilleggsforslag (infrastruktur) innstilles med 2 (2FRP) mot 9 stemmer (3H, 1PP, 4AP, 1V). 3. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 stemmer (2FRP). 4. Wiiks forslag til nytt pkt. 2 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. 5. Wiiks forslag til nytt pkt. 3 innstilles med 4 (3H, 1 PP) mot 7 (2FRP, 4AP, 1V) stemmer. 6. Kamfjords forslag til nytt pkt. 2 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak pkt. 3 (nytt pkt. 4) innstilles med 9 mot 2 (2FRP) 8. Forslag til vedtak pkt. 4 (nytt pkt. 5) innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 1: Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 2: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. Side 4

29 3. Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. 4. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. 6. Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Kommunestyrets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tillegg til formannskapets innstilling pkt. 3: «Hensikten er at innbyggerne i Ås og Ski kommuner skal kunne ferdes vederlagsfritt på lokale veier i og mellom de to kommunene.» Votering: 1. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 1 fikk 6 stemmer og falt. 2. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 2 fikk 1 stemme og falt. 3. Formannskapets flertallsinnstilling pkt. 1 og 2 ble vedtatt med 35 mot 5 stemmer. 4. Formannskapets flertallsinnstilling pkt. 3 med venstres tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. 5. Formannskapets flertallsinnstilling pkt. 4 og 5 ble vedtatt med 35 mot 5 stemmer. 6. Formannskapets flertallsinnstilling pkt. 6 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. 3. Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. Hensikten er at innbyggerne i Ås og Ski kommuner skal kunne ferdes vederlagsfritt på lokale veier i og mellom de to kommunene. 4. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. 6. Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Side 5

30 KST-101/14 UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD - EUS VANNRAMMEDIREKTIV Forslag til vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag. 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag. 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. Side 6

31 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Utvalg for teknikk og miljøs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag. 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Side 7

32 KST-102/14 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN - HØRING Forslag til vedtak: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret i Ski kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om opphevelse av konsesjonsloven.» Votering: 1. Høyres forslag innstilles med 5 (3H, 2FRP mot 6 (4AP, 1V, 1PP) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 6 (4AP, 1V, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Kommunestyret i Ski kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om opphevelse av konsesjonsloven. Kommunestyrets behandling: Vedtak: 1. Formannskapets mindretallsinnstilling fikk 19 stemmer og falt. 2. Formannskapets flertallsinnstilling ble vedtatt med 21 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Side 8

33 KST SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av meddommere til Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett i henhold til vedlagte lister. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av meddommere til Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett i henhold til vedlagte lister. KST-104/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) Forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret fra velges Som nytt medlem til utvalg for omsorg og helse fra velges... Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Kommunestyrets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «1. Som nytt medlem til formannskap, kommuneplanutvalg, valgstyre og vara til KS-møte velges fra Vetle Bo Saga. 2. Som nytt medlem i utvalg for omsorg og helse fra velges Harald Teigen. Som nytt 3. vara velges John Røyrvik. Som ny 7. vara velges Morten Ellingsen.» Vedtak: Kjernlis forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Som nytt medlem til formannskap, kommuneplanutvalg, valgstyre og vara til KS-møte fra velges Vetle Bo Saga. 2. Som nytt medlem i utvalg for omsorg og helse fra velges Harald Teigen. Som nytt 3. vara velges John Røyrvik. Som ny 7. vara velges Morten Ellingsen. Side 9

34 KST-105/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Forslag til vedtak: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt Kommunestyrets vedtak er: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag KST-106/14 VEDTAKSOPPFØLGNING Forslag til vedtak: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Side 10

35 KST-107/14 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Kommunestyrets behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. KST-108/14 KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE Forslag til vedtak: Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer og varemedlemmer til arbeidsgruppen: Høyre fast medlem: Høyre varamedlem: Arbeiderpartiet medlem: Arbeiderpartiet varamedlem: Fremskrittspartiet medlem: Fremskrittspartiet varamedlem: Venstre medlem: Venstre varamedlem: Sosialistisk venstreparti medlem: Sosialistisk venstreparti varamedlem: Senterpartiet medlem: Senterpartiet varamedlem: Pensjonistpartiet medlem: Pensjonistpartiet varamedlem: Kristelig folkeparti medlem: Kristelig folkeparti varamedlem: Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Venstre medlem: Svein Kamfjord Venstre varamedlem: Camilla Hille Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: Arbeiderpartiet medlem: Hanne Opdan Arbeiderpartiet varamedlem: Tuva Moflag Side 11

36 Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: Fremskrittspartiet medlem: Andrè Kvakkestad Fremskrittspartiet varamedlem: Karin Kværner Ola Øygard (PP) fremmet følgende forslag: Pensjonistpartiet medlem: Ola Øygard Pensjonistpartiet varamedlem: Jacob Karikoski Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: Høyre medlem: Helge Bunæs Høyre varamedlem: Lise Feren Rirsch Votering: Forslag fremmet i møtet innstilles enstemmig. De andre partiene fremmer forslag i kommunestyret. Kommunestyrets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak siste setning: «som også er medlem av gruppen.» Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag: Sosialistisk venstreparti medlem: Rannveig Andresen. Sosialistisk venstreparti varamedlem: Bård Hogstad. Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende forslag: Senterpartiet medlem: Tor Anders Østby Senterpartiet varamedlem: Mina Mjærum Johansen. Svein Kamfjord (V) fremmet følgende endringsforslag: Venstre medlem: Camilla Hille Venstre varamedlem: Svein Kamfjord. Kurt Vidar Soltveit (KRF) fremmet følgene forslag: Kristelig folkeparti medlem: Kurt Soltveit. Kristelig folkeparti varamedlem: Dag Ivar Belck-Olsen Votering: Formannskapets innstilling med forslag fremmet i møtet ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer og varemedlemmer til arbeidsgruppen: Høyre fast medlem: Helge Bunæs Høyre varamedlem: Lise Feren Rirsch Arbeiderpartiet medlem: Hanne Opdan Arbeiderpartiet varamedlem: Tuva Moflag Fremskrittspartiet medlem: André Kvakkestad Fremskrittspartiet varamedlem: Karin Kværner Venstre medlem: Camilla Hille. Venstre varamedlem: Svein Kamfjord. Sosialistisk venstreparti medlem: Rannveig Andresen. Sosialistisk venstreparti varamedlem: Bård Hogstad. Senterpartiet medlem: Tor Anders Østby. Senterpartiet varamedlem: Mina Mjærum Johansen. Side 12

37 Pensjonistpartiet medlem: Ola Øygard Pensjonistpartiet varamedlem: Jacob Karikoski Kristelig folkeparti medlem: Kurt Soltveit. Kristelig folkeparti varamedlem: Dag Ivar Belck-Olsen. Arbeidsgruppen ledes av ordfører som også er medlem av gruppen. KST-109/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Saken tas til orientering. KST-110/14 VEDTEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Forslag til vedtak: Ski kommunestyre vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 9 Åpningstider, første avsnitt, 1. setning: «Kommunens heldagsbarnehager holder åpent hverdager minimum fra kl til kl » André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 9 Åpningstider, andre avsnitt: «Barnehagene holder stengt inntil 3 uker i juli hvert år.ved behov søker en å ha åpen en eller flere avdelinger under sommeren.» Votering: André Kvakkestads forslag til endring av punkt 9, 1. avsnitt, 1. setning tiltres enstemmig. André Kvakkestads forslag til endring av punkt 9, 2. avsnitt tiltres enstemmig. Forslag til vedtak, med de vedtatte endringene, tiltres enstemmig. Side 13

38 Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret er: Ski kommunestyret vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager, med følgende endringer: 9 Åpningstider, 1. avsnitt, 1. setning: Kommunens heldagsbarnehager holder åpent hverdager minimum fra kl til kl Åpningstider, 2. avsnitt: Barnehagene holder stengt inntil 3 uker i juli hvert år.ved behov søker en å ha åpen en eller flere avdelinger under sommeren. Kommunestyrets behandling: Tuva Moflag (AP) fremmet på vegne av AP, V, SV og SP følgende tilleggsforslag: «Rådmannen bes utrede tiltak som sikrer at alle kommunale barnehager holder åpent » Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende forslag: «2 barnehageopptak innføres.». Votering: 1. Østbys tilleggsforslag fikk 15 stemmer og falt. 2. Fellesforslaget fra AP, V, SV og SP fikk 18 stemmer og falt. 3. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommunestyret vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager, med følgende endringer: 9 Åpningstider, 1. avsnitt, 1. setning: Kommunens heldagsbarnehager holder åpent hverdager minimum fra kl til kl Åpningstider, 2. avsnitt: Barnehagene holder stengt inntil 3 uker i juli hvert år.ved behov søker en å ha åpen en eller flere avdelinger under sommeren. KST-111/14 RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG Forslag til vedtak: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. Side 14

39 KST-112/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Forslag til vedtak: 1. Hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til Juni Virkeår for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv forlenges til ny plan vedtas. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til Juni Virkeår for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv forlenges til ny plan vedtas. Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalg for teknikk og miljøs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til Juni Virkeår for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv forlenges til ny plan vedtas. KST-113/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Kommunestyrets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes til møte i kommunestyret » Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes til møte i kommunestyret Side 15

40 KST-114/14 FINSTADTUN FASE 2 BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. KST-115/14 SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Side 16

41 KST-116/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Side 17

42 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 14/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Tuva Moflag Ski Arbeiderparti Mottatt dato: INTERPELLASJON OM MOBBING OG TRAKASSERING I GRUNNSKOLEN I SKI Ordfører, Kommunestyret i Ski er enige om at ingen elever i grunnskolen i Ski skal oppleve mobbing og trakassering. Det er ikke vanskelig å stille seg bak denne målsettingen og det er fint at kommunestyret har en klar holdning til dette spørsmålet. Det viktigste er riktignok hvordan vi leverer på denne målsettingen i praksis. I årets budsjettforslag er det skrevet følgende: Skolene skal i tråd med Opplæringslova 9a, legge til rette for gode læringsmiljøer som fremmer trivsel og minimerer mobbing. Det arbeides bevisst med et positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt arbeid mot mobbing. Kommunen har satset tungt på modellen Positiv atferd støttende miljø og samhandling (PALS). Elevundersøkelsen viser at det er gjennomgående høy trivsel blant elevene i Ski. Imidlertid oppgir 4,2 prosent av elevene i undersøkelsen at de opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Det er viktig at vi stopper opp og dveler ved denne setningen i budsjett og handlingsplan. Ski kommune har per 1. oktober 2014 ansvar for grunnskoleelever. Dersom 4,2 prosent av disse opplever mobbing to eller flere ganger i måneden, tilsvarer det 177 barn. 177 barn som risikerer å få framtida si ødelagt hvis vi ikke tar skikkelig tak i det. 177 barn er veldig mange flere enn ingen. I Aftenposten 4. november (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/her-er-skolene-i-norge-medmest-rapportert-mobbing-de-siste-arene html) kunne vi dessuten lese at Siggerud skole er blinket ut som en av 250 skoler med vedvarende høye mobbetall. Det er Utdanningsdirektoratet som har igangsatt kartleggingen av mobbetallene for alle landets skoler i to treårsperioder: Fra 2007 til og med 2009 og fra 2010 til og med Ifølge denne artikkelen opplever hele 15,7 av elevene ved Siggerud skole mobbing. Om lag hver sjette elev ved skolen, dersom målingen er riktig.

43 2 Spørsmål til ordfører: 1) Har ordfører vært kjent med vedvarende høye mobbetall ved Siggerud skole? 2) Hvordan har skoleeier, altså kommunestyret, blitt informert om disse resultatene i perioden ? 3) Hvilke strakstiltak er iverksatt ved Siggerud skole etter at funnene ble kjent 4. november i år? 4) Hvordan skal Ski kommune jobbe i handlingsplanperioden for å sikre at vi når målsettingen om at ingen barn skal oppleve mobbing? ORDFØRERS SVAR: «Elevundersøkelsen» er obligatorisk for alle grunnskoler i Norge men den tas kun på 7. og 10.klassetrinn. Ordfører påpeker at departementets liste over de 250 skolene med høye mobbetall, gjelder «Elevundersøkelsen» våren Den viste at hele 15,6 % av elevene på Siggerud skole samlet for 7. og 10. trinn oppga at de ble mobbet eller trakassert flere ganger hver uke. Ordfører vil framheve at «Elevundersøkelsen» høsten 2013 viste et langt lavere tall: 3,5 %. Bak dette gjennomsnittstallet ligger følgende tall: Ingen på 7. trinn følte seg mobbet flere ganger i uka, mens hele 10 % på 10. trinn oppga at de følte seg mobbet. 1. Har ordfører vært kjent med vedvarende høye mobbetall ved Siggerud skole? Og spm 2 Hvordan har skoleeier, altså kommunestyret, blitt informert om disse resultatene i perioden ? Ordfører, sammen med resten av kommunestyret, har vært årlig informert om resultatene fra Elevundersøkelsen, der også mobbetallene framkommer gjennom den årlige behandlingen av Skoleeiers tilstandsrapport fra og med skoleårene Det vises her til følgende saker i kommunestyret: Sak 4/11, 26/12 og 8/13. I årene før man utarbeidet tilstandsrapporten, behandlet man resultatet av Elevundersøkelsen i egen sak. På kommunenivå har tallene i perioden 2007 til 2013 uttrykt på en poengskala fra 1 til 5, der 5 er beste score, vært slik: 2007:4,7, 2008: 4,6, 2009: 4,6, 2010: 4,7, 2011:4,7, 2012: 4,6 og i 2013:4,8. For samtlige år har Ski kommune hatt bedre score enn landsgjennomsnittet. 3. Hvilke strakstiltak er iverksatt ved Siggerud skole etter at funnene ble kjent 4. november i år? Ski kommune ble kjent med mobbetallene fra Elevundersøkelsen foretatt våren 2012 allerede i Siden Siggerud skole er trukket spesielt fram, finner ordfører det riktig å gi en orientering om arbeidet Siggerud skole igangsatte - og fortsatt er i gang med - for å bedre skolemiljøet. Det er viktig å påpeke at elevenes læringsmiljø er et kontinuerlig arbeid. Ordfører nevner her noen innsatsområder: Skolen har utarbeidet en sosial handlingsplan som kalles for KIEL, Kaptein I Eget Liv. Planen er laget av skolen selv. Sammen med forebyggende avdeling ved Follo politikammer og i samarbeid med psykolog utviklet skolen en sosial læreplan, som skulle bidra til et godt fungerende skoleliv.

44 3 Foreldregruppen støttet opp om arbeidet med planen. Undersøkelser utviklet av professor Olweus ga grunnlaget for en omfattende analyse av situasjonen på skolen etter et år. Alle elevene svarte på undersøkelsen og viste at 94,6 % av elevene trivdes på skolen. Siggerud skole er en PALS-skole. (Positiv Atferd og Læringsfremmende Samhandling). Skolen startet opp med dette omfattende skolemiljøforbedrende endringsarbeidet skoleåret Skolen samarbeider med Atferdssenteret i Oslo og med egen PALSveileder i Ski PPT. Skolen har utarbeidet årsplan for hvordan personalgruppen skal arbeide med PALS. Når skolen vil, i løpet av våren 2015, gi personalet opplæring i en egen modul for Mobbeforebygging. Skolegården er et meget viktig område på skolen. Siggerud skole har derfor valgt å ha Trivselslederordningen, som fremmer et aktivt og trivelig miljø. Vi vet av forskning at konstruktiv aktivitet fremmer positivt, sosialt samspill. Det å sette pris på hverandre, rose andre, se hverandre - reduserer mobbing og annen plaging. Sammen med foreldrene har skolen igangsatt et prosjekt for å gjøre skolegården til et mer attraktivt sted å være etter ombyggingen. Flere muligheter for aktiviteter er kommet på plass. Etter råd fra skolens ressursteam, har rektor på Siggerud besluttet å henvise et helt trinn til PPT for å få ytterligere bistand i arbeidet med det psykososiale miljøet. Elementer i veiledningen vil bestå av relasjonsorientert klasseledelse og positivt læringsstøtte for alle elevene på trinnet. Skoleeier har gjennom den tidligere GNIST-satsingen avholdt ulike kurs for kommunens lærere - hvor naturligvis også Siggerud skole har deltatt - om bl.a.: - Klasseledelseskurs. - Hvordan skape et enda bedre læringsmiljø. - Skolevandring. - Ledernes rolle som pedagogiske ledere. - Hvordan møte elever og foresatte med flerkulturell bakgrunn. Ordfører har et bestemt inntrykk av at Siggerud skole tar utfordringen med å skape et godt og trygt skolemiljø på alvor. Ordfører er tilfreds med at Siggerud er blitt en PALS-skole og at de har tatt i bruk Trivselslederprogrammet. Målsettingen er en inkluderende skole som bygger opp under verdien av at alle skal oppleve mestring uavhengig sine forutsetninger. 4. Hvordan skal Ski kommune jobbe i handlingsplanperioden for å sikre at vi når målsettingen om at ingen barn skal oppleve mobbing? Kommunestyret i Ski har vedtatt som mål at ingen barn skal oppleve mobbing. Dette målet forplikter oss alle! Likeledes er dette målet et signal til foreldre / foresatte om at de bør samhandle med hverandre og med skolen for - så langt som mulig å kunne nå vårt ambisiøse mål om at ingen barn skal oppleve mobbing. Ordføreren mener at et variert idretts- og kulturtilbud er en viktig sosial arena, som kan være et viktig supplement for å redusere mobbing Ordfører viser gjerne til Kommuneplanens formuleringer på dette området: - Barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. - Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. - Skolene og barnehagene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav til kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne.

45 4 Ordfører deler skolenes oppfatning om at er det er grunnleggende viktig for barns helse og utvikling at de opplever mestring og læring i et trygt og stimulerende miljø, fritt for mobbing, plaging og trakassering. Også inneværende barnehage- og skoleår jobbes det målrettet med læringsmiljøet. I dette ligger at man arbeider med de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene, som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel. PALS er innført på sju av våre ti skoler. Gjennom PALS arbeider man systematisk med å bedre elevenes læringsmiljø. I PALS inngår også en modul, som i særlig grad retter seg mot arbeidet mot mobbing. Det blir stadig bedre samhandling mellom barnehager, skoler og SFO og barnevernstjenesten i Ski kommune. Det er etablert et fast nettverk for virksomhetene innenfor oppvekstområdet; NettOpp. Heri inngår Familiens hus. I enkelte tilfeller der barn blir mobbet eller mobber, kan det være aktuelt for skolen å samhandle med Familiens hus om tiltak. Alle skoler i kommunen skal ha et ressursteam for å drøfte elever hvor man har en bekymring / en «klump i magen». Ressursteam ledes av rektor og ressursteamkoordinator.- Ressursteamet utvides ved behov med representant for PPT, Hjelper n, skolehelsetjenesten og barnevernet. Her skal man også drøfte eventuelle mobbesaker. Dialog, samhandling og kjennskap til hverandre og hverandres arbeidsområder er svært viktig for å sikre en grundig vurdering og identifisering av mest mulig virksomme tiltak både ovenfor den som blir mobbet, og den /de som mobber. Kommunen har i mange år hatt egne prosedyrer for å arbeide med saker i henhold til Opplæringslovens 9a-3, elevenes skolemiljø. Disse prosedyrene ligger i Kvalitetslosen, revideres årlig og skal være godt kjent på skolene. Siggerud skole tidligere har redegjort overfor Fylkesmannen i Oslo og Akershus for hvilke tiltak skolen ville sette inn for å redusere det høye mobbetallet, som framkom i Elevundersøkelsen våren Rektor på Siggerud skole påpeker at skolens målsetning er å legge til rette for stabile og gode forhold for læringen. Ordfører vil avslutningsvis gi uttrykk for at grunnskolene i Ski arbeider sammen med hjemmet for å gi barna i Ski en best mulig oppvekst fri for mobbing, vold, trusler og trakassering. Dette er et ambisiøst mål vi skal strekke oss etter - og ikke miste av syne!

46 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 14/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Bård Hogstad Ski SV Mottatt dato: NTERPELLASJON OM SOSIAL DUMPING Ordfører. Sosial dumping er et voksende samfunnsproblem. Alt for mange arbeidstakere utsettes for uverdige lønns- og arbeidsvilkår hver dag. Stadige oppslag i mediene viser fram et arbeidsliv vi ikke vil ha i Norge- og også et arbeidsliv mange ikke vet om at finnes. Det er mye verre i mange bransjer enn det vi klarer å ta inn over oss. Renhold er en av disse bransjene. Som kommune er vi forpliktet til å aktivt motarbeide useriøsitet i arbeidslivet. Myndighetene har fastsatt to forskrifter som direkte pålegger kontrollaktivitet når kommunene kjøper tjenester. Den ene forskriften er forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Etter denne forskriften skal kommunen stille krav om at arbeidstakerne skal ha lønns- og arbeidsvilkår i tråd med vanlige, nasjonale tariffavtaler i Norge, samt aktivt kontrollere at arbeidstakerne hos leverandører og eventuelle underleverandører får de lønns- og arbeidsvilkår de har krav på. Dette følger av denne forskriftens 7. Forskriften kommer til anvendelse på kjøp av tjenester på over 1,55 mill. I enkelte bransjer, som renhold, er omfanget av useriøsitet så stor at myndighetene gjennom forskrift har fastsatt en minstelønn for arbeidstakerne. Når kommunen kjøper denne tjenesten, skal vi både informere leverandørene om hva som er kravene til lønns- og arbeidsvilkår, samt iverksette systemer og rutiner for å kontrollere og om nødvendig følge opp arbeidstakernes lønnsog arbeidsforhold. Dette følger av forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, paragrafene 5 og 6. Ski kommune er en stor kjøper av renholdstjenester etter flertallsvedtaket i kommunestyret om konkurranseutsetting av store deler av renholdet. Hvis vår kommune skal bidra aktivt i arbeidet mot sosial dumping, må vå ta vårt ansvar som kjøper og bestiller på alvor. Det er ikke nok å kontrollere hvor rent det er blitt- vi må også ivareta vårt ansvar for arbeidstakerne som utfører arbeidet for oss. Arbeidstilsynet har dessverre avdekket at flere cirka en av to virksomheter ikke har ivaretatt de forpliktelsene de har når det gjelder å gjennomføre kontroll med lønns- og arbeidsvilkår. Jeg håper ikke dette gjelder i vår kommune, men jeg har behov for å sikre at dette arbeidet er godt nok fulgt opp.

47 2 Ski kommune kjøper renholdstjenester av TOMA, en stor renholdsvirksomhet. Et enkelt søk i Offentlig Elektronisk Postjournal (oep.no) viser at kontrollmyndighetene har gjennomført mange tilsyn med virksomheten, og at det er varslet og vedtatt flere pålegg om forhold som ikke er funnet i orden. Etter min mening styrker dette Ski kommunes kontrollbehov, slik at vi sikrer at de som utfører arbeid for Ski kommune har de lønns- og arbeidsvilkår arbeidstakere i renholdsvirksomheter skal ha. Jeg har følgende konkrete spørsmål til ordfører: 1) Har Ski kommune etablert systemer og rutiner for å gjennomføre kontroll med påseplikten etter forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 6? 2) Hva er det som eventuelt skal kontrolleres, etter våre systemer og rutiner? 3) Kan det dokumenteres at kommunen har gjennmført kontrolltiltak 4) Hva avdekket eventuelt kontrollene? 5) Kjenner vi til om TOMA benytter underleverandører for å ivareta kontraktsforpliktelsene med Ski kommune?^ 6) Hvis det benyttes underleverandører, er det gjennomført kontroller med lønns- og arbeidsvilkår i noen av disse. ORDFØRERS SVAR: 1) Har Ski kommune etablert systemer og rutiner for å gjennomføre kontroll med påseplikten etter forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 6? Svar Ski kommune tar utfordringene rundt sosial dumping på alvor. Det gjennomføres kontrollene og oppfølgingen av disse. Det er kommunens innkjøpsavdeling som utfører disse oppgavene fordi det er viktig å ha avstand til de områder i virksomhetene som enten utfører de fysiske oppgavene, betaler for dem eller er direkte bestillere. Innkjøpsavdelingen foretar stikkprøver der det er høy risiko og synes nødvendig. Ski kommune har utarbeidet en rutine for å gjennomføre kontroll. Denne er den samme som staten og mange andre offentlige instanser bruker. Det betyr at Ski kommune skriver inn i kontraktene at vi har informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett. Alle leverandører som leverer tjenester hvor det er aktuelt å stille krav til lønns- og arbeidsforhold skal svare på og fylle ut et egenerklæringsskjema vedr. lønns- og arbeidsforhold. Svarene som fremkommer av dette legges til grunn om vi ønsker ytterligere kontroll av leverandør ved å be om innsyn i dokumentasjon som timelister, lønn, arbeidskontrakt etc. Egenerklæringsskjema er utarbeidet av Difi. (Direktoratet for forvaltning og IKT) Blant leverandørene til kommunen som er i «risikobransjer» som bl a renhold, gjøres det stikkprøvekontroller av arbeidstakere. Det kontrolleres da innleverte timelister, opp mot hva som er skrevet i timelistene på de forskjellige lokasjonene, samt lønnsslipper, arbeidsavtaler og bankutskrift av lønnsutbetaling. Lønnen vurderes også opp mot tariffavtaler og at den er realistisk. Sosial dumping er ivaretatt i tjenestekontrakter der verdien er over EØS terskelverdi med unntak av områder med allmengjort tariffavtale. Den er også ivaretatt i kontrakter innenfor «risikobransjer» der forskrift gjelder uavhengig av verdi (aktuelle områder for kommunen er renhold samt bygg og anlegg). Det er også gjennomført informasjonsmøter med de virksomheter som i størst grad er involvert i tjenestekontrakter hvor sannsynligheten for sosial dumping er mest tilstedeværende.

48 3 2) Hva er det som eventuelt skal kontrolleres, etter våre systemer og rutiner? Svar Det kontrolleres at lønnen er på riktig nivå, at lønn er utbetalt, at riktig lønn er utbetalti henhold til arbeidsavtalen, at overtid er betalt med riktig overtidsbetaling, at personen er ansatt i selskapet og at personen har arbeidsavtale. Det samme gjelder eventuelle underleverandører med tillegg av at de har avtale med hovedleverandøren. 3) Kan det dokumenteres at kommunen har gjennomført kontrolltiltak? Svar For vår renholdsleverandør TOMA ble det gjennomført stikkprøvekontroll i oktober. Dokumentasjon er oversendt og det pågår nå en gjennomgang av den. Det er sendt ut egenerklæringsskjemaer til 2 andre leverandører svarene fra dem gir ikke grunnlag for ytterligere kontroll nå. 4) Hva avdekket eventuelt kontrollene? Svar Ved kontrollen hos TOMA er det oppdaget et mindre avvik i arbeidskontraktene. Leverandøren skal ha dette på plass senest 10. desember. I tillegg er det mulig mangel på overtidsbetaling hos en ansatt. Dette holder vi på å undersøke nærmere. 5) Kjenner vi til om TOMA benytter underleverandører for å ivareta kontraktsforpliktelsene med Ski kommune? Svar Ja, det benyttes en underleverandør for gjennomføring av periodisk renhold. 6) Hvis det benyttes underleverandører, er det gjennomført kontroller med lønns- og arbeidsvilkår i noen av disse. Svar Ja, i samme kontroll som er nevnt under punkt 3.

49 INTERPELLASJON KONFERANSESENTER OG FLERBRUKSSENTER SKI NÆRINGSPARK INGEN KONSEKVENSUTREDNING. Ordfører. Utvalget for plan og bygg vedtok med 6 mot 5 stemmer i sitt møte at det kan utarbeides reguleringsplaner for konferansesenter og flerbrukssenter i Ski næringspark. Rådmannens punkt om at konferansesenteret må behandles etter forskrift om konsekvensutredning ble ikke vedtatt. Rådmannen begrunner kravet til konsekvensutredning med at tiltaket er flyttet ytterligere 500 meter bort fra kollektivknutepunktet og Ski tettsted enn opprinnelig planlagt og at en konsekvensutredning måtte ta inn i seg momenter som transportgenerering, virkninger av tiltaket for Ski tettsted og kommuneplanen for Ski øst. De planlagte byggene vil til sammen bli på drøyt kvm og er dermed under grensen på kvm som automatisk genererer konsekvensutredning. Bygg på over 5000 kvm skal alltid vurderes i forhold til vesentlige virkninger på miljø og samfunn. Det er ingen tvil om at etableringen av disse sentrene vil generere mye biltrafikk og dermed vil ha vesentlige virkninger på miljø. Dette blir ytterligere forsterket når vi vet hvilke utfordringer som vil bli med gjennomgangstrafikk i Ski sentrum ved de arbeider som skal skje de nærmeste årene, med arbeidene ved Ski stasjon som i stor grad vil berøre trafikken både fra nord, øst og vest. Dette tiltaket må ses i det perspektivet og en konsekvensutredning ville gitt mange svar. Mange tiltak er blitt konsekvensutredet de siste årene, to eksempler er etablering av jorddeponi ved Hanakropp og regulering av turvei Ski Haugbro. Hvorvidt virkningen på miljø og samfunn for disse to tiltakene er større enn etableringen av nente sentre i Ski næringspark kan nok i høyeste grad diskuteres og setter vedtaket den i et enda merkeligere lys Spørsmål: Er ordfører bekvem med at det settes i gang etablering av dette tiltaket uten en konsekvensutredning med tanke på økt biltrafikk gjennom et allerede tungt belastet Ski sentrum og med tanke på at de utfordringer alt arbeidet i Ski de nærmeste årene vil redusere tilgjengeligheten for trafikk. Amund Kjernli, Ski Ap

50 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 030 M82 Arkivsaksnr.: 15/146-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 5/ Kommunestyret 1/ ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO Forslag til vedtak: 1. Søndre og Nordre Follo brannvesen samles i ett interkommunalt selskap Follo Brannvesen med virkning fra 1. juli Vedlagt selskapsavtale og delegeringsfullmakt vedtas. 3. Eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet legger fram forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer. 4. Brannsjefen i Follo brannvesen delegeres myndighet til å håndheve kommunenes oppgaver innenfor: a) Brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni nr 20 med tilhørende forskrifter b) Akutt forurensing i henhold til Forurensingsloven av 13. mars 1981 n5 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensing). 5. Brannsjefen i selskapet delegeres myndighet til å håndheve Ski kommunes myndighet for å forhindre forurensning fra oljetanker i henhold til forurensingsforskriften av 1. juni 2004 kapittel 1. Ingress/hovedbudskap: Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten for en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR konkluderte med at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Som følge av styringsgruppens anbefaling har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til Rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. I felles uttalelse av 5. juli 2014 fra brannsjefene og de tillitsvalgte i Nordre og Søndre Follo brannvesen er det anbefalt en fusjon av begge selskaper. Det belyses at det er fortsatt betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Side 3

51 4 Saksopplysninger: Kommunestyrene i de to brannvesenområdene har behandlet saken der det ble enighet om at det skulle arbeides videre med en mulig sammenslåing av Nordre og Søndre Follo brannvesen. Prosjektrapporten for FMBR er også behandlet i styret og representantskapet til både Nordre og Søndre Follo brannvesenet. Organene er enig om å jobbe videre med et felles brannvesen. Det er utarbeidet et forslag til selskapsavtale som bygger videre på de to gjeldende avtaler. Det er også utarbeidet et forslag til delegasjonsfullmakter som bygger videre på de to gjeldende fullmakter. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Brann og redningsvesenet videreføres i dagens organisasjonsmodell. En organisatorisk endring vil ikke ha noen miljømessige konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen legger til grunn at sammenslåingen skjer innenfor vedtatte rammer 2015 for SFB/NFB. Eierkommunenes tilskudd vedtatt for budsjettåret 2015 blir dermed ikke endret. Den prosentvise andelen for kommunenes tilskudd til brannvesen, tilsyn og feiing fremkommer i nedenstående tabeller (tall er hentet fra selskapenes vedtatte økonomiplaner). Brann/tilsyn, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune Feiing og tilsyn med boliger Feiervesenet, 1000 kroner Frogn kommune Nesodden kommune Prosent av refusjonsgr Ås kommune Enebakk kommune Oppegård kommune Ski kommune

52 5 Den eksisterende kostnadsfordelingen bør gjennomgås og det foreslås derfor at representantskapet for det nye selskapet legger fram forslag til ny fordeling innen Kostnadsfordelingen skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning) Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer Ny kostnadsfordeling behandles av eierkommunene våren 2016 og vil gjelde fra og med budsjettåret Det forventes at kostnadsutviklingen blir lavere med et samlet selskap sammenliknet med to selvstendige selskap. Hovedårsaken til dette er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå dobbeltarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Dersom utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet legges til grunn vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre rundt kr ,- for SFB/NFB (basert på lønnskostnader pr ). I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Merkostnaden på kroner første driftsår i dekkes innenfor dagens tilskudd fra eierkommunene. Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Alternativ 2 dagens organisering i 2 selskaper opprettholdes For å oppnå samme kvalitet som i et sammenslått selskap, anslås økte kostnader på minimum 0,5 mill kroner pr kommune. Grunnen til økte kostnader er økt behov for styrking av ledelsesaktiviteter i forhold til risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil dagens organisering føre til et mindre robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner ved at man ikke i samme grad kan koordinere operasjoner på tvers av et større geografisk område. Det vil måte påberegnes en investering av spesialutstyr i begge selskaper. i

53 Vurdering: Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: 6 I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble ansett som det beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesener ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. I 2013/14 ble det utarbeidet en rapport for mulig sammenslåing av Brannvesenet i Follo og Moss regionen (FMBR). Rapporten ble behandlet politisk og viser at det er faglige fordeler og gir en styrket brannberedskap i regionen. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene for et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD i løpet av høsten Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid. Brannvesenet i Nordre Follo(NFB) og Søndre Follo(SFB) mener et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner om godtgjøring for brannberedskap i noen områder Ski grenset til Nygårdskrysset, samt Togrenda.

54 7 Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriftet), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. En sammenslåing gir faglige og økonomiske synergier i følgende hovedprosessene/-aktivitetene: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger, vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Alternativ 1 Tar utgangspunkt i en sammenslåing til ett selskap basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Nåværende rammer for drift legges til grunn. Dagens ledelses- og støtteressurser kan i en sammenslått løsning ses i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse om er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører. Dette danner grunnlag for et kontinuerlig forbedring av både tjenesten og fagressurser. Alternativ 2 Tar utgangspunkt i at det ikke fremkommer noen sammenslåing og at dagens organisasjonsmodell fortsetter. Delegering av myndighet Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Når kommunens plikter ivaretas av annen kommune eller interkommunalt brannvesen, må kommunen sørge for at myndighet blir delegert i forhold til arbeidsområdet. Delegering til interkommunale selskaper skjer direkte fra kommunestyret i den enkelte kommune til det interkommunale selskapet. Innstillingens pkt 4 og 5 gir selskapets styrende organer med brannsjefen nok fullmakter til å utføre sine oppgaver tilfredsstillende i hht. selskapsavtalen. Delegeringen innebærer med enkelte unntak at all myndighet det er å delegere, blir delegert. Rammen for delegeringen omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv, dette kan ikke delegeres. Klager over enkeltvedtak fattet av selskapet må klage behandles av kommunestyret, formannskap eller en særskilt klagenemd i den kommunen som måtte ha fattet vedtaket dersom brannvesenet ikke hadde vært organisert gjennom et interkommunalt selskap. Alternativt må det opprettes særskilte interkommunale klagenemder for å behandle klager over enkelt vedtak truffet av et IKS.

55 8 Konsekvense for bærekraftig utvikling: En organisatorisk endring vil ikke ha noen negative miljømessige konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Rådmannen er også enig med tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen anbefaling om en sammenslåing av Follo brannvesenet. En slik sammenslåing ville danne en mer robust og faglig sterk miljø som i sin tur imøtekommer den innskjerping av kravet knyttet til brannberedskap. Rådmannen er enig i behovet for et styrket brann- og redningsvesen. Med økt befolkning med påfølgende vekst i boliger og infrastruktur stilles det store krav til beredskap og forebygging. I tillegg er det en generell forventning om økt beredskap. Rådmannen legger til grunn at et samlet selskap gir økt mulighet til å kunne tiltrekke seg nødvendig kompetanse og skape økt fleksibilitet innen bruk av mannskap på tvers av de nåværende selskapene. Særlig viktig er det etter rådmannens oppfatning at en sammenslåing av selskapene vil medføre økt mulighet for bruk av utstyr på tvers av de eksisterende selskapene. Dette kan medføre redusert behov for investeringer. Etter rådmannens oppfatning er det avgjørende viktig at etableringen av nytt selskap ikke medfører en økt vekst i investeringene. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)forslag til selskapsavtale Formannskapets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag: «Pkt. 5 i forslag til vedtak strykes.» Votering: 1. Ordførers forslag innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Søndre og Nordre Follo brannvesen samles i ett interkommunalt selskap Follo Brannvesen med virkning fra 1. juli Vedlagt selskapsavtale og delegeringsfullmakt vedtas. 3. Eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet legger fram forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer.

56 9 4. Brannsjefen i Follo brannvesen delegeres myndighet til å håndheve kommunenes oppgaver innenfor: a) Brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni nr 20 med tilhørende forskrifter b) Akutt forurensing i henhold til Forurensingsloven av 13. mars 1981 n5 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensing).

57 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 2/ Kommunestyret 2/ RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Forslag til vedtak: Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage og grunnskole en viktig forutsetning for videre utdanning, jobb og fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig å koordinere tiltak tidlig for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Tverrfaglig samhandling og tett og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte er viktig. Målet for grunnskolen er å bidra til at eleven kommer tilbake på skolen raskest mulig for å nyttiggjøre seg skoletilbudet ved hjemskolen på en god måte. Saksopplysninger: Utvalg for oppvekst og kultur tok i sitt møte 10. september Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær til orientering (OK-sak 20/14). I utvalgets innstilling til kommunestyret framkommer likeledes at retningslinjen skal legges fram for kommunestyret sammen med veilederen. Mindretallet anket saken til kommunestyret og ønsket, som flertallet, å få retningslinjen behandlet sammen med veilederen. For sammenhengens skyld legger rådmannen nå fram for utvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret revidert Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær sammen med Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven1 2-1 sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Normalt skoleoppmøte er fundamentet for at elevene skal oppnå gode læringsresultater, sosial utvikling og å kunne lykkes i framtidig familie-, arbeids- og samfunnsliv. Høyt skolefravær utgjør en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. Omfattende fraværsproblematikk er en stor belastning for den unge og familien. Høyt skolefravær er den viktigste pekepinnen på frafall fra skolen. Nyere forskning slår fast at de som dropper ut av skolen, har en betydelig overhyppighet av økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er derfor viktig - både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Side 10

58 11 Ski kommunes Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Retningslinjen er ment å bidra til at skolen fanger opp og griper inn ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. Veilederen utdyper selve modellen i retningslinjen. Veilederen bygger på sentral teori og forskning om fravær og skolevegring. I arbeidet med retningslinjen og veilederen har man også tatt hensyn til kommunens pedagogisk psykologisk tjenestes (PPT) erfaringer. Veilederen inneholder sjekklister for kartleggingssamtaler med elev og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. Skolene delte i høst ut den nye Follomodellen for fravær. Den beskriver grunnskolene og de videregående skolenes felles holdning til betydningen av skolenærvær. Her understrekes at alle elever trenger å være på skolen mest mulig for å få utnyttet sitt læringspotensial. Det understrekes betydningen av nærvær og felles holdning til fravær og regler i grunnskole og i videregående opplæring. Myten avlives om at fravær ikke er så viktig. Forskning viser at det er feil at fraværet løser seg av seg selv, jo eldre man blir. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig - tidlig - å koordinere tiltak for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Skolens ledelse og skolens ressursteam, der også PPT og representanter for Familiens hus er med, vil være sentrale i dette arbeidet. Man skal tilstrebe et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er å komme tilbake på skolen og å fullføre grunnskoletilbudet ved hjemskolen. Vurdering: Rådmannen mener vedlagt Retningslinjen for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil være nyttige verktøy i det videre arbeidet med å redusere skolefraværet. Av årets 365 dager er det kun 190, som er satt av til skole. Så langt det er mulig må derfor alle skoledagene benyttes på en best mulig måte får å bidra til godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte. Rådmannen er tilfreds med at grunnskolene og den videregående opplæring i Follo har gått sammen om å understreke betydningen av nærvær og felles holdning til fravær. Rådmannen vil poengtere at det er viktig at både skole og hjem må få tydelig fram ovenfor elevene at når de etter hvert kommer ut i arbeidslivet, vil det stilles krav til at man stiller på jobb - hver dag og til avtalt tid. Økonomiske konsekvenser: Forsterket innsats vil skje innenfor budsjettet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er viktig at alle elever kan utvikle seg til gode samfunnsborgere ved at man forebygger at elever dropper ut av skolen og av den grunn senere kan få vansker økonomisk, sosialt, helsemessig, yrkesmessig og samlivsrelatert i voksen alder. Risiko- og sårbarhets- (ROS-) analyse: Ingen relevante momenter å anføre.

59 12 Konklusjon: Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær trer i kraft fra 1. januar Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær. b) Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. c) Follomodellen for fravær. Vedlegg som ligger i saksmappen: OK-sak 20/14 fra 10. september 2014: Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : J. Kristian Bjerke (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær vedtas. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær tas til orientering.» Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til nytt punkt: «Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær evalueres etter 2 år.» Votering: Bjerkes forslag tiltres enstemmig. Kvakkestads forslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: 1. Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær vedtas. 2. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær tas til orientering. 3. Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær evalueres etter 2 år.

60 Saksbehandler: Ellen Flatøy Arkiv: PLA L12 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 19/ Plan og byggesaksutvalget 50/ Kommunestyret 3/ DETALJREGULERING FOR KRÅKSTAD MISJONSMENIGHET - STASJONSVEIEN 21 - SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for eiendommene gnr/bnr 6/42, 6/48, 6/49 og boligeiendommene 6/59 og 6/60, datert med tilhørende bestemmelser. Vedtaket medfører endring av reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt , der det omtalte området i detaljreguleringsplanen nå er regulert til boligområde. Ingress/hovedbudskap: Planforslaget omfatter Stasjonsveien 21 gnr/bnr 6/42, 6/48, 6/49 og boligeiendommene 6/59 og 6/60 - med tilliggende veiarealer. Hensikten med planen er å tilrettelegge for at Kråkstad Misjonsmenighet får bygget ut misjonslokalene som arbeidskirke med forsamlingslokaler og rom for møter, tilstelninger, kjøkken, kafédrift og lager, samt en boenhet. Eksisterende bygg med forhage skal bevares. Det skal tilrettelegges for parkeringsplasser i samsvar med menighetenes behov og adkomsten søkes omregulert til dagens bruk av eiendommenes adkomster. Saksopplysninger: På vegne av grunneier Kråkstad Misjonsmenighet har John Lie AS landskapsarkitekter fremmet privat forslag til reguleringsplan for Stasjonsveien 21. Planforslaget ble 1.gangs behandlet Det ble utarbeidet et alternativt forslag til reguleringsplan fra Ski kommune ved 1.gangs behandling. Både det innsendte private planforslaget og kommunens alternativ til bestemmelser og kart for detaljregulering ble fremmet i Plan og byggesaksmøte den Kommunens alternativ, datert ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn mellom den kom det inn merknader som tilsier en mindre endring av bestemmelser. Endringen er vurdert som mindre og planen er dermed ikke fremmet til nytt offentlig ettersyn. Boligen i Stasjonsveien 21 er bygget som bolig og kontor for tannlegevirksomhet med boligdel i 1.etg og kontor samt venteværelse i 2.etg. Bygget ble tegnet av arkitekt Mons Løvfald i 1949, og oppført i mur som et av få funkishus i Kråkstadområdet og i Akershus. Misjonsmenigheten har hatt sin virksomhet i huset siden Menigheten har behov for utvidelse av lokalene og ønsker å legge til rette for et tilbygg på tomtas nordøstlige del regulert med bestemmelser for bevaring av kulturmiljø for eksisterende funkisbygg og forhage. Det tilrettelegges for parkeringsplasser på terreng i nord og i øst, som tilpasses forsamlingshusets bruk for fremtiden. Det nye tilbygget har utløst behov for omregulering av felles adkomst for eiendommene 6/42, 6/48, 6/49, 6/59 og 6/60. Omreguleringen av adkomster endres til dagens bruk. Side 13

61 14 Beskrivelse av planområdet: Planområdet ligger sentralt i et tilnærmet flatt terreng i Kråkstad og er opprinnelig et tidligere landbruksområde. Området utviklet seg i takt med jernbaneetableringen fra I byggeområdet ligger det oppført byggmesterfunkisboliger med garasjer og med tilhørende frittstående hageanlegg. Dagens misjonshus med det tilhørende uthuset ligger tilbaketrukket fra krysset Kråkstadveien/Løkenveien/Stasjonsveien (Sigtunkrysset). Tomta har et stort areal med gressplen, høye trær og hagebusker. Sammendrag og kommentar til merknadene ved offentlig ettersyn: Planforslaget har vært varslet i tiden og fikk følgende innkomne merknader: 1. Statens vegvesen, dat Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Akershus Fylkeskommune, dat Nabo Per Chr. Berg, dat Nabo Ole Kirste, dat Statens vegvesen, dat Påpeker at området ligger innenfor gul støysone i kommunens støysonekart. Det er ikke gjort rede for støyforholdene innenfor planområdet og det er heller ikke tatt inn støynivå i reguleringsbestemmelsene. Det må tas inn krav til i planbestemmelsene som sikrer at støynivå ikke overskrider grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 og Byggteknisk forskrift etter plan og bygningsloven NS8175 klasse C. Kommentar: Byggeområdet ligger innenfor gul støysone i kommunens støysonekart. Bygg og uteområder som blir utsatt for uakseptabel vegtrafikkstøy, skal i nødvendig utstrekning støyskjermes. På bakgrunn av Statens vegvesens merknad om manglende støyrapport samt til krav som sikrer at støynivå ikke overskrider grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje og teknisk forskrift i plan og bygningsloven, er det lagt inn krav i bestemmelser 3.2 m) som sikrer dette: «Bygg og uteområder som blir utsatt for uakseptabel vegtrafikkstøy i henhold til T- 1442/2012, skal i nødvendig utstrekning støyskjermes.» Kommunen kan ved søknad om tiltak etter PBL 20-1 og -2, i tillegg kreve dokumentasjon som viser at tiltakene vil fungere tilfredsstillende. 2. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Kan ikke se at planforslaget ble vurdert etter Naturmangfoldloven 8-12 og viser til Naturmangfoldloven 7 som setter krav til de miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn. Har ingen andre merknader. Kommentar: I henhold til naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Planområdet er i dag en opparbeidet villahage, og veiareal. Kommunen har sjekket naturbase.no og artskart, og det er ikke registrert sjeldne eller truede arter eller naturtyper i området. Kommunen anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget i nml 8 er ivaretatt anses ikke å være relevante i saken.

62 15 3. Akershus Fylkeskommune, dat Fremmet forslag til innsigelse til planen den med behandling i Fylkesutvalget den 15. september. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljreguleringsplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner opp for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynene godt nok. Fylkesutvalget anbefaler at byggegrensene justeres, med begrunnelse i at inngrepene i bygningenes arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. Kommentar: Villaens eksteriør fremstår som godt bevart og lite endret siden det ble oppført på Kråkstad, og arkitekturen må ivaretas ved omregulering. I Kommuneplanens bestemmelser 10 framkommer det at verneverdige bygninger skal ivaretas ved planlegging og nybygging. Det skal legges vekt på å ta vare på verneverdige bygninger og kulturminner og alle godt bevarte bygninger skal gis en særlig vurdering i kulturminnesammenheng. Ny bebyggelse skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til bevaringsverdige bygninger eller kulturmiljøer. Kommunen kan kreve at det tas hensyn til disse verdier. Verneinteresser i bestemmelser til Stasjonsveien 21 gnr/bnr 6/42: Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av funkisbyggets karakter er det stilt krav i bestemmelser til at husets takform, fasader, vinduer, dører og materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres. Eventuell ny bebyggelse innenfor planområdet bør primært plasseres som et eget bygningsvolum i tillegg til eksisterende bebyggelse, samt tilpasses og underordnes den opprinnelige bygningen. Utforming av nye tiltak skal spille sammen med eksisterende anlegg med hensyn til volum og fasadenes vertikale og horisontale form og rytme. Eksisterende materialbruk skal videreføres. I bestemmelser 3.2 b er det lagt inn krav for å ivareta eksisterende bygnings fasader: «Innenfor område BA er det tillatt å oppføre nytt tilbygg plassert som eget bygningsvolum og garasje til eksisterende misjonshus. Dette skal underordne seg eksisterende bygning. Et mellombygg kan knytte de to hovedbygningsvolumene sammen. Eksisterende bygg med forhage skal bevares slik det fremstår i dag, i form og utrykk. Eksisterende boligbygning i område BA er verneverdig, og tillates ikke revet. Den eksisterende bygningsform, takform, fasader, vinduer, og dører, materialbruk, bygningsdeler og bygningsdetaljer skal istandsettes eller tilbakeføres til dokumentert, opprinnelig utrykk. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning eller hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet.» Villaen er markert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø, med bestemmelser som ivaretar bygningens eksteriør mot veien. Planen viser vern i formålslinje for bygg, kulturminner m.m. som skal bevares samt «sone med hensyn til bevaring av kulturmiljø» i bestemmelser og i reguleringskart under 1.2 Hensynssoner. Fylkeskommunens anbefaling om at hager og vegetasjon langs veien skal bevares, er innlemmet i bestemmelser under hensynssonens krav i bestemmelser.

63 16 Ved behandling av byggetiltak skal hensyn til kulturmiljø vurderes av kulturmyndigheter før det avgjøres om tiltaket kan behandles i henhold til PBL 20-1 og -2. Kommunen legger særlig vekt på at det tas tydelig hensyn til de stedlige verdiene i nyere tids kulturminner og kulturlandskap ved nybygg eller ombygging. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning og hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Inngrepene i den eksisterende bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer skal begrenses i henhold til uttalelse fra antikvarisk myndighet og uttalelsen skal være førende for ethvert byggetiltak som berører eksisterende bygning på Stasjonsveien 21. Kommunen mener at dette er sikret ytterligere ved krav om «istandsettelse eller tilbakeføring til dokumentert, opprinnelig utrykk» i 3.2 b. Vedrørende uthuset er det vurdert at en tilpasset plassering av et tilbygg som ivaretar helheten av anlegget, er viktigere enn å ta vare på dette bygget selv om det er stor forståelse for verdien av uthuset som kulturminne og miljøverdi. Samtlige fasader av hovedbygget skal omfattes av hensynssonen for bevaring samt at hageanlegget mot vest og sør skal bevares slik det fremstår i form og uttrykk. Dette er lagt inn i revidert 1.2 III Hensynssone C: «Eksisterende bygg skal bevares. Landskap/hageanlegg som er knyttet til hovedbygget mot vest og sør, skal bevares slik det fremstår i dag i form og uttrykk. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning eller hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Endringer i hageanlegget skal skje i henhold til godkjent utomhusplan.» 4. Nabo Per Chr. Berg, Stasjonsveien 17, dat Protesterer mot planforslaget på bakgrunn av innsendt illustrasjonsplan som viser plassering av ny arbeidskirke. Påpeker områdets hovedformål som boligområde og at bruken av hovedbygget i Stasjonsveien 21 tilsier krav om regulering av forsamlingslokale. Han mener at omregulering bør vurderes som et ledd i en samlet kommuneutvikling og ber derfor om at saken blir avvist eller utsatt til kommuneplan. Det vises til Kommuneplanen som peker på at kommunen kan avvise private planer i fortettingsforslag. Han peker på muligheten for tapte lysforhold for eiendommen og til områdets arkitektoniske verdi. Videre mener han at utvidet bruk av misjonsselskapets virksomhet vil øke samlet trafikk i området og endre lokalområdets karakter. Er bekymret for at omregulering av gnr/bnr 6/59 vil gjøre situasjonen vanskeligere i forhold til de nevnte forhold. Kommentar: I saksfremstillingen i sak 19/14 påpekes det at gjeldende reguleringsplan i området i dag er reguleringsplan for Kråkstad tettsted nord, vedtatt i Disse bestemmelsene inneholder allerede regler om byggeområde for allmennyttig formål (her: forsamlingslokale) i bestemmelser 9. I tiltaket «tillates ikke oppført boliger i området. Bygningsrådet kan gjøre unntak for boliger som etter rådets skjønn er nødvendig for anleggets drift.» Det ligger flere misjonshus samt statlige kirkebygg langs Løkenveien og kommunen har vurdert at en arbeidskirke ville falle godt inn i miljøet. Villaen har opprinnelig vært kombinert bolig og tannlegekontor siden oppføring av bygget i Fra 1993 har bygget fungert som kombinert forsamlingslokale og bolig og rådmannen ser fordeler ved at bygget reguleres til faktisk bruk. Det eksisterende bygget fikk bruksendring fra boligformålet til forsamlingshus i 93 under forutsetning av at bygget tilbakeføres til bolig ved opphør av menighetens bruk som forsamlingshus. Begrepet «allmennyttig formål» er erstattet av «kombinert bygg og anlegg» og har her fått underformål «forsamlingslokale - bolig». Formålet åpner dermed opp for forsamlingslokale i tråd med menighetens behov samtidig som formålet bolig er opprettholdt i plan og bestemmelser. Rådmannen ser behovet for å tydeliggjøre formål i forhold til faktisk bruk i reguleringsplaner og anbefaler dermed reguleringsplanen for Stasjonsveien 21 vedtatt med et kombinert formål.

64 17 Hensikten bak kommeplanens formål om å avvise private planer i fortettingsforslag, ligger i vedtak om områdereguleringer av Ski sentrum, Ski vest med Nordre Finstad, Skorhaugåsen i øst, Langhus og Jonsrudåsen-Bråten-Sloraområdet. Vedtaket er gitt for å sikre kvalitet og forutsigbarhet ved fortetting i disse områdene. Kråkstad er ikke et område med forventet boligvekst og rådmannen ser dermed ikke grunnlag for å avvise detaljreguleringen. Kommunen kan avvise private planforslag i henhold til Plan og bygningsloven. I dette tilfellet har kommunen valgt å gå inn for forslaget. Misjonsselskapets virksomhet vil øke trafikk til eiendommen i form av enkelte begivenheter der det forventes flere biler. Dette vil muligens endre lokalområdets karakter de dagene i året som dette pågår. Kommunen har ut fra selskapets opplysninger vurdert at dette neppe dreier seg om større trafikkmengde enn eiendommen er blitt påført per i dag. Utomhusplanen skal vise parkeringsnorm i henhold til krav i Kommuneplanen selv om selskapet mener at virksomheten ikke trenger dette antallet parkeringsplasser. En omregulering av gnr/bnr 6/59 til annet enn dagens boligformål er ikke aktuelt og det er ikke vurdert at omregulering av dagens adkomster til de eksisterende, skal gjøre situasjonen vanskeligere. Rådmannen anbefaler at dagens adkomster reguleres til dagens bruk. 5. Nabo Ole Kirste, Stasjonsveien 15, dat Viser til detaljplan og tidligere kontakt og protesterer mot planforslaget på grunn av det nye tiltakets størrelse, landskapsvirkning og virkning for miljø. Er bekymret for støy fra biler og fra besøkende på kveldstid. Ber om at forslaget avvises eller utsettes til kommuneplanrullering, slik at flere får sagt sin mening. Kommentar: På bakgrunn av Fylkeskommunens og naboens kommentarer om at nybygg bør underordnes den opprinnelige bygningen, i form og uttrykk, er det lagt inn bestemmelser for høyder og endring i bestemmelser om utnyttelse i 3.2. d): «Gesimshøyde skal ikke overstige 110,0 m.o.h.» Dette er samme topp takhøyde som eksisterende bygg har i dag. Naboen har i mail av den 05.aug 2014 fått informasjon om Ski kommunes politivedtekter som sikrer ro på private områder i Forskrift om miljørett/helsevern. Forskriften omtaler normalverdier for støy fra virksomheter. Vedrørende utsettelse eller avisning av forslaget, er dette omtalt under kommentarer til merknad fra nabo Per Chr. Berg, dat Vurdering: Andre temaer; Parkering: Rådmannen anser at hensynene til opparbeidelse av parkeringsplasser er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser. Utomhusplanen skal imidlertid vise full parkeringsdekning. Grønnstruktur: Rådmannen anser at hensynene til grønnstruktur er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser. Barn og unges interesser: Reguleringsbestemmelser ivaretar de hensyn som er tilstrekkelige for formålet bygg og anlegg med underformål forsamlingslokale - bolig Universell utforming: Rådmannen anser at hensynene til universell utforming er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser.

65 18 Grunnforhold: De lokale grunnforholdene er ikke kartlagt men det er registrert marine avsetninger i Kråkstad og det er lite fjell i dagen i området. I NGUs løsmassedatabase er det registrert tykk havavsetning, noe som kan indikere vanskelige grunnforhold. NVE legger vekt på at det skal utredes i reguleringsplansammenheng om eller under hvilke vilkår eiendommen lar seg bebygge. I byggesak vil dette bli fulgt opp, jfr. pbl Ved å ta inn en bestemmelse ihht de nevnte forhold ovenfor, ivaretas plikten til å gjøre oppmerksom på eventuelle farer eller ulemper som avklares før det kan gis rammetillatelse. Det er lagt inn krav til utredning av grunnforhold før innsending av byggesøknad i bestemmelser 2.4 Miljøforhold/ grunnforhold.» Eiendomsforhold/ Juridiske forhold: Det foreligger tinglyst veirett over 6/59 og 6/60. Det er ingen andre eiendomsforhold i planforslaget som trenger vurdering. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Planendringen anses å være positiv mht konsekvenser for bærekraftig utvikling. Dette henspiller både til at den kulturelt eldre bebyggelsen i Ski kommune, både har vesentlig verdi som kulturmiljø og historisk identitet, i forhold til et samfunnsmessig behov der transformasjon og fortetting gjennom nybygging innenfor eksisterende tettsted, er positivt for et attraktivt tettsted. Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er i følge kommunens naturmangfoldregistreringer ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ingen registeringer i artskart. Kommunen vurderer at kommunens naturmangfoldregistrering er oppdatert og av god kvalitet, og at kunnskapsgrunnlaget for planområdet derfor er godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Ettersom det ikke er funnet verdifull natur i området, og virkningene av tiltaket er svært begrenset, ser kommunen ingen grunn til å vurdere prinsippene i 9-12 ytterligere. Konklusjon: Planforslag anbefales vedtatt med foreslåtte endringer. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Reguleringsbestemmelser, dat b) Plankart dat Innkomne merknader under offentlig ettersyn i fulltekst: c) Statens vegvesen dat d) Fylkesmannen i Oslo og Akershus dat e) Akershus Fylkeskommune dat f) Nabo Per Chr. Berg, dat g) Nabo Ole Kirste, dat h) Støyberegning, dat Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Uttalelser under varsel om oppstart

66 19 Plan og byggesaksutvalgets behandling : Rettelse: Reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord vedtatt Innstilling: Forslag til vedtak fikk 10 stemmer (2H, 2 FRP, 3 AP, PP, KRF, SP) mot 1 stemme (SV) Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for eiendommene gnr/bnr 6/42, 6/48, 6/49 og boligeiendommene 6/59 og 6/60, datert med tilhørende bestemmelser. Vedtaket medfører endring av reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt , der det omtalte området i detaljreguleringsplanen nå er regulert til boligområde.

67 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 273 H32 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 1/ Kommunestyret 4/ OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapport for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune sluttet seg til opprisningsordning for tidligere barnevernsbarn sammen med tre andre Akershuskommuner. Ordningen gjelder frem til Saksopplysninger: Akershus fylkeskommune er sekretariat for oppreisningsordningen. Det er utarbeidet rapport for de 2 årene ordningen har vært i drift. Rapporten sendes deltakerkommunene til orientering. I perioden fra oktober oktober 2014, er det innkommet 87 søknader hvorav 9 gjelder Ski kommune. Av disse 9 er 6 ferdigbehandlet med det resultat at 3 er innvilget og 3 er avslått. Et avslag er påklaget og behandlet av Ski kommunes klagenemnd. Avslaget ble opprettholdt. Totalt har Ski kommune utbetalt kr i oppreisning. Ski kommunes andel av de administrative utgiftene for 2013 beløper seg til kr Tall for 2014 foreligger i mars Ski kommune har også dekket søkers advokatutgifter i rimelig utstrekning med kr i et tilfelle. Som rapporten viser, er det gjennomført omfattende informasjonsarbeid tilknyttet ordningen og forlengelse av perioden. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)rapport Side 20

68 21 Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar rapport for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn til orientering.

69 Saksbehandler: Rikke Bækkevold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/91-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 2/ Kommunestyret 5/ OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VERBAL- OG OVERSENDELSESVEDTAK Forslag til vedtak: Rådmannen følger opp kommunestyrets budsjettvedtak i tråd med de orienteringer og anbefalinger som er vist under saksfremstillingens vurdering. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrets budsjettvedtak gir endrete forutsetninger for kommunens aktiviteter i 2015, både ved endringer i de budsjettmessige rammene, men også ved presiseringer av forhold og aktiviteter som skal følges opp. Saken viser konsekvenser og videre prosess for oppfølging av kommunestyrets verbal- og oversendelsesvedtak i Budsjett og handlingsplan Saksopplysninger: Saken er basert på vedtak fattet av kommunestyret 10. desember 2014, KST 125/14. Rådmannen vil så snart regnskap 2014 er avsluttet, og det foreligger oppdaterte nasjonale tall for kommunesektorens skatteinngang, vurdere om det er behov for å revidere budsjettrammen for Vurdering: Konsekvensen av de enkelte vedtakspunkt, eller videre prosess, kommenteres nedenfor. Verbalvedtak: 1. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». Rådmannen vil legge fram en sak vedrørende «eldretun» høsten Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det i gang igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Reguleringsarbeidet for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset igangsettes når arbeidet med områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er ferdigbehandlet. Antatt oppstart er høsten Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. Tiltaket tas med som et prioritert tiltak i forbindelse med revisjon av tiltaksplanen for trafikksikring i Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. Side 22

70 23 Kommunen var i fjor høst i kontakt med Statens Vegvesen (SVV) vedrørende behovet for tryggere skolevei. SVV har gjennomført de tiltak de mener er mulige på strekningen; opphøyde gangfelt og 40-sone. Det ble opplyst om at det ikke eksisterer planer om videre trafikksikringstiltak på strekningen. Kommunen retter likevel en ny henvendelse til SVV for å be om en ny vurdering. 5. Dagens ungdomsklubber består. Rådmannen tar vedtaket til etterretning. 6. I Planperioden gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. Rådmannens budsjettforslag innebar en samordning av avgiftstidsrommene i sentrum, slik at også arealet rett øst for rådhuset avgiftsbelegges til kl 21. Kommunestyrets vedtak innebærer at inntektpotensialet mellom 17 og 21 ikke utnyttes fullt ut. Arealet utgjør en mindre del av det samlede arealet som kontrolleres, og vedtaket vil ikke reellt endre kostnadene ved kontrollvirksomhet. Rådmannen tar vedtaket til etterretning. 7. Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje. Rådmannen vil fremme sak med forslag til hvordan midlene kan fordeles i løpet av første kvartal Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert frem mot Rådmannen vil nedsette et prosjekt som skal jobbe med en behovsanalyse relatert til behov for samlokaliserte boliger og institusjonsplasser, i løpet av våren Saken fremlegges for politisk behandling høsten Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen. Inngår i svar på verbalvedtak Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse. Rådmannen tar kommunestyrets vedtak om prioritering av funksjonshemmede ved kjøp av kommunale boliger, og tildeling av allerede eksisterende boligmasse, til etterretning. 11. Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert. Det vil bli fremmet en egen politisk sak i januar 2015.

71 Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester. Rådmannen vil legge fram en sak vedrørende vaktmestertjenesten før sommeren Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areal foreligger. Ski kommune tar initiativet til å etablere en arbeidsgruppe sammen med Ski IL Alliansen. Paralellt jobbes det fortsatt med erverv av aktuelt areal. Rådmannen vil komme tilbake med sak før sommeren Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier. Det ble søkt om 20 millioner i fjor sommer, og kommunen har fått bekreftet at den videre innstillingen tilsvarer det omsøkte beløpet. Det avventes skriftlig tilbakemelding på endelig vedtak. Når det gjelder 2015-midlene, er rådmannen i dialog med statlig hold for avklaring av videre prosess for disponering av midler satt av i årets statsbudsjett. 15. Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond. Regnskapet vil inneholde oversikt over kommunens fond. 16. Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk. Rådmannen tar vedtaket til orientering. Oversendelsesvedtak: 1. Rådmannen bes å vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra Rådmannen vil omtale oversendelsesvedtaket i tertialrapporten. 2. Administrasjonen bes å vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. Rådmannen vil omtale oversendelsesvedtaket i tertialrapporten. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket i denne saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser.

72 25 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken har ingen direkte konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: De enkelte punkter i vedtaket følges opp som vist under sakens vurdering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannen følger opp kommunestyrets budsjettvedtak i tråd med de orienteringer og anbefalinger som er vist under saksfremstillingens vurdering.

73 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: 026 &46 Arkivsaksnr.: 15/49-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskapet 3/ Kommunestyret 6/ FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Saksopplysninger: Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr og Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholdssak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Side 26

74 27 Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, fordi vindfanget ikke er stort nok til å kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostandene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i Vurdering: Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging.

75 28 For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: 1. Follo barne- og ungdomsskole får tildelt 1 millioner kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert (710 t). Det legges til grunn til sammen timer inkludert tid til administrasjon av prosjektet. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. 3. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

76 29 Vedlegg som følger saken: a) Prisestimat b) Underlag for prisestimat c) Utkast til romprogram d) Milepælsplan Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen.

77 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 000 M00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 4/ Kommunestyret 7/ FOLLO REN IKS - FREMTIDIG STRATEGI FOR AVFALLSHÅNDTERING Forslag til vedtak: 1) Ski kommune vil fortsatt bruke Follo Ren IKS som sitt selskap for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. 2) Ski kommune ber Follo Ren IKS utarbeide fremtidig strategi, som oppfyller kravet om en økonomisk og miljømessig optimal løsning for avfallshåndtering. Denne legges frem for eierkommunene i løpet av første halvår Ingress/hovedbudskap: Etter at Kretsløp Follo ble skrinlagt har representantskapet i Follo Ren IKS bedt eierne om innspill til en fremtidig strategi for avfallshåndteringen. Saksopplysninger: Ski kommune bruker Follo Ren IKS som sitt selskap for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. Follokommunene har siden 2009, gjennom Follo Ren IKS, jobbet med Kretsløp Follo som ønsket løsning for avfallshåndteringen i eierkommunene. Den utarbeidede løsningen har ikke fått nødvendig oppslutning blant eierkommunene, og i ekstraordinært styremøte den 17. september 2014 ble det vedtatt at Follo Ren IKS formelt avslutter prosjektet Kretsløp Follo. Etter dette har representantskapet i Follo Ren IKS fattet slikt vedtak i sak 5/2014: «I forlengelsen av at Kretsløp Follo er skrinlagt ser representantskapet behov for en gjennomgang av fremtidig strategi fremover. Representantskapet ber eierne om innspill til en slik drøfting i løpet av første kvartal 2015.» Vurdering: Kommunestyret ble i sak 39/14 forelagt alternative renovasjonsløsninger. Saken inneholdt blant annet rapport datert 31. mars 2014 utarbeidet av Asplan Viak. Kommunestyrets vedtak i saken lyder: «Ski kommune fortsetter dagens ordning til og med 2017 hvor avfallet håndteres av Follo Ren. Ny vurdering foretas innen februar 2015.» Etter at vedtaket ble fattet har situasjonen endret seg ved at Follo Ren IKS har besluttet å skrinlegge Kretsløp Follo. På bakgrunn av dette henviser rådmannen til selskapsavtalen hvor ansvaret for avfallshåndteringen ligger til Follo Ren IKS. Det vises til selskapsavtalen punkt 4.1 hvor selskapet skal; -være deltakerkommunenes kompetansesenter i avfallssaker og på vegne av innbyggerne i deltakerkommunene sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene i deltakerkommunene Side 30

78 31 -oppfylle deltakerkommunenes forpliktelse i henhold til de kommunale renovasjonsforskriftene til konkurransedyktige priser og kvalitet, avfallshåndteringen skal oppfylle norske miljøvernmyndigheters hovedmål for avfallhåndteringen -utnytte selskapets kompetanse, ressurser og avtaler til å håndtere næringskunder. Representantskapet har fattet vedtak om at eierkommunene skal komme med innspill til fremtidig strategi for avfallshåndteringsløsning. I denne sammenheng vises det til de vurderingene og forslagene som er lagt frem for kommunestyret i sak 84/13 og 39/14. I sakene skisseres ulike alternative løsninger for avfallshåndtering, jf vedlegg 1 og 2 i saksmappen. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket i denne saken medfører ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Med henvisning til selskapsavtalen ber kommunestyret Follo Ren IKS utarbeide ny strategi for avfallshåndteringen for husholdningene i eierkommunene. Strategien fremlegges for eierkommunene i løpet av første halvår Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Vedlegg som ligger i saksmappen: K-sak 84/13 K-sak 39/14 Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endring til forslag til vedtak pkt. 1: «Ski kommune vil fortsatt bruke Follo Ren IKS som sitt selskap for anbudsprosesser for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. Votering: 1. Kvakkestads endring til forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 2. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer. 3. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunnestyret: 1) Ski kommune vil fortsatt bruke Follo Ren IKS som sitt selskap for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. 2) Ski kommune ber Follo Ren IKS utarbeide fremtidig strategi, som oppfyller kravet om en økonomisk og miljømessig optimal løsning for avfallshåndtering. Denne legges frem for eierkommunene i løpet av første halvår 2015.

79 Formannskapets flertallsiinnstilling til kommunestyret: 1) Ski kommune vil fortsatt bruke Follo Ren IKS som sitt selskap for anbudsprosesser for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall. 2) Ski kommune ber Follo Ren IKS utarbeide fremtidig strategi, som oppfyller kravet om en økonomisk og miljømessig optimal løsning for avfallshåndtering. Denne legges frem for eierkommunene i løpet av første halvår

80 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 6/ Kommunestyret 8/ REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER IKS Forslag til vedtak: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas. 2. Ski kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ski kommunes andel er på kr 19,5 mill. 3. Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås har tidligere i vedtatt å gå sammen om å etablere Follo lokalmedisinske senter som et interkommunalt samarbeidstiltak, IKS. I denne saken fremmes forslag til en revidert selskapsavtale som skal ligge til grunn for samarbeidet om sengeplasser og legevakt. Enighet om selskapsavtalen er en forutsetning for å komme videre med å realisere planene. Prosjektering av det nye senteret pågår, og anbudsgrunnlag ventes å foreligge primo februar. Med optimal fremdrift vil det nye senteret kunne stå ferdig i 2. halvår Det ligger til grunn for planleggingen at driften av senteret skal dekkes av økte statlige tilskudd kommunene vil motta til drift av øyeblikkelig-hjelp plasser, samt av de midler kommunene i dag benytter til felles legevakt. Saksopplysninger: Kommunestyrene i seks av de syv follokommunene (alle unntatt Vestby) har i 2014 truffet vedtak om sammen å etablere Follo lokalmedisinske senter og organisere virksomheten som et IKS i nybygg ved Ski sykehus. Senteret skal romme Follo legevakt og en døgnenhet med 24 sengeplasser. 14 sengeplasser skal benyttes til øyeblikkelig hjelp plasser for å ivareta nye oppgaver deltagerkommunene får fra De resterende 10 sengeplassene blir bygget for bl.a. raskt å kunne ta hjem ressurskrevende og/eller yngre pasienter som er utskrivingsklare fra sykehus. Fem av deltagerkommunene har tidligere godkjent en selskapsavtale for senteret. Da Ski kommunestyre behandlet saken ble ikke selskapsavtalen vedtatt. Ski kommunestyre ønsket en ekstern juridisk vurdering av denne. Ski har siden innhentet en ekstern juridisk vurdering av forslaget, uten at det fremkom vesentlige merknader. Side 33

81 34 Når saken nå fremmes for ny behandling i kommunene skyldes det bl.a. følgende nye forhold: - etter at saken sist ble behandlet, har en blitt oppmerksom på at den vedtatte modell for kostnadsfordeling mellom deltagerne er uheldig, spesielt når sengeplasser står ledige. Vedtatt modell medfører til at 75 % av kostnadene også ved de ledige sengeplassene må dekkes av de kommuner som til enhver tid benytter senteret. Ved et ø-hjelpstilbud som dette, vil det normale være at det er noe ledig kapasitet (15-20 %), for at senteret skal kunne motta nye pasienter med akutte behov. Disse beredskapsplassene er en ressurs som står til disposisjon for alle deltagerne og alle bør derfor medvirke til finansieringen. - videre er det behov for å ta stilling til hvordan syketransport av pasienter til og fra sengeenheten skal finansieres. - Follorådet har bedt om en vurdering av mulighetene for og kostnadene ved å bygge en 3.etasje på senteret som råbygg. - Mulighetsstudien for Follo LMS, som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, gir et byggevolum på ca 3250 m2. I kommunestyresaken lå et arealbehov på ca 2000m2 til grunn, basert på et tidligere utarbeidet romprogram. Arealutvidelsen medfører at kostnadene øker vesentlig. Det fremmes derfor nytt kostnadsoverslag og finansieringsplan. Siste reviderte plantegninger følger som vedlegg. Vurdering: Nærmere om forslagene til endringer i revidert selskapsavtale: Vedlagte reviderte forslag til selskapsavtale, Vedlegg a), bygger på den avtale fem av kommunestyrene godkjente da de behandlet planene for Follo lokalmedisinske senter vinteren/våren Selskapsavtalen ble til i en omfattende prosess med gjentatte behandlinger i rådmannsgruppen og i Follorådet. De endringer som nå foreslås endrer ikke prinsippene i godkjent avtale bortsette fra deltagernes betaling for døgnplasser i sengeenheten. Forslaget fanger opp og foreslår løsninger på nye problemstillinger en har blitt kjent med etter at forrige selskapsavtale ble behandlet i kommunestyrene. 5. Eierandelene er justert i h.h.t. folketallet i kommunene pr og den andel av Enebakk kommunes innbyggere som inngår i betjeningsområdet for senteret. 6.1 Finansiering av sengeenheten I vedtatt selskapsavtale er det forutsatt at sengeplassene skal finansieres med 75 % etter deltagerkommunens faktisk bruk av plassene, de resterende 25 % etter folketallet i kommunene. Det er reist innvendinger mot denne finansieringsmåten spesielt fordi den vil medføre at også ledige plasser på senteret vil måtte finansieres med 75 % av de kommuner som bruker senteret. Sengeplassene vil da kunne bli uforholdsmessig kostbare og medføre at deltagere ikke vil benytte sengeplasser i senteret fordi kostnadene blir for høye. Dette er et reelt problem som må løses. a-c Øyeblikkelig hjelpsengene Forslaget innebærer at de 14 ø-hjelpssengene fullfinansieres av kommunene og kostnadene fordeles på deltagerne etter eierbrøk/folketall. For hver kommune defineres ut fra dette et visst antall liggedøgn som de har rett til å benytte. Kommunens kostnader forutsettes dekket av de statlige overføringer kommunene vil motta fra I punkt c foreslås videre at dersom kommuner benytter flere senger i løpet av driftsåret enn hva de tilkommer/betaler for, må de betale 50 % av fastsatt døgnpris for de overskytende liggedøgnene. Hensikten med dette er både å stimulere til god utnyttelse av sengeplassene, fleksibilitet i bruken av plasser som ellers står tomme, samt at kommuner som har ubrukte plasser får noe økonomisk kompensasjon dersom andre benytter vakante plasser. Slik omfordeling av kostnader mellom deltagerne fastsettes av styret etter faktisk bruk ved utgangen av driftsåret.

82 35 d-f Mottakssengene Forslaget innebærer at den enkelte kommune betaler for disse 10 sengene etter faktisk bruk. Mens disponeringen av ø-hjelpssengene i stor grad bestemmes av fastleger og legevaktsleger, er det kommunenes omsorgstjeneste som i hovedsak vil disponere de 10 mottakssengene. Plassene vil være en ressurs kommunehelsetjenesten kan trekke på for å få utskrivningsklare pasienter ut fra sykehus, og hvor en kan kjøpe plass til en konkurransedyktig pris i forhold til hva det koster å ha overliggere i sykehus. Likeledes vil plassene kunne benyttes til yngre pasienter som kommunene ikke bør tilby opphold i sykehjem. Den enkelte kommunes behov for å benytte disse plassene vil kunne variere over tid bl.a. avhengig av kapasitet i egen tjeneste. Det anses lite realistisk å ta disse plassene i bruk straks senteret står ferdig. Opptrappingen bør gjennomføres gradvis i nært samarbeid mellom selskapet og kommunehelsetjenesten, slik at selskapet på forhånd vet at behovet og betalingsviljen er tilstede i kommunene. Syketransport Dekning av utgifter til syketransport til fra ø-hjelpenheter har skapt utfordringer i andre lignende sentra. På området er det et meget komplisert regelverk som fordeler økonomisk ansvar for syketransport dels på spesialisthelsetjenesten, dels på NAV, på pasientene selv og kommunen. I selskapsavtalen er det tatt høyde for at nødvendige utgifter som kommunene må dekke, belastes sengeenhetens budsjett Legevakten Legevakten finansieres i dag med 50 % etter folketallet i, de resterende 50 % etter konsultasjoner fra innbyggerne i deltagende kommuner. Ski kommune har bedt vurdert om ikke egenbetalingen ved legevakten bør trekkes ut av regnskapet og bli fordelt på deltagerne etter antallet konsultasjoner. En antar at begrunnelsen for dette er at Ski kommunes innbyggere benytter legevakten relativt oftere enn innbyggerne i øvrige kommuner og derfor bidrar tilsvarende mer på inntektssiden. Legevakten har på oppdrag fra styret tidligere foretatt en vurdering av forslaget. Legevakten opplyser at egenbetaling som tilfaller legevakten er i størrelsesorden 1,5 mill kr pr. år. Dette tilsvarer ca. 7 % av brutto driftsutgifter. I dette tallet inngår også betaling for bandasjer, medisiner og annet medisinsk utstyr og materiell som pasienter betaler for. Dette blir ikke spesifisert i regnskapet. Det er derfor meget arbeidskrevende å identifisere hva som er egenbetaling for konsultasjon og hva som er betaling for materiell. Kommunetilhørighet for de betalende blir heller ikke registrert. Den kartlegging som ble foretatt, for begrensede tidsperiode, tydet på at inntektene i hovedsak fordeler seg etter antallet konsultasjoner. I 2013 og tidligere år har Ski kommunes innbyggere stått for en litt høyere andel konsultasjoner ved legevakten enn det innbyggertallet skulle tilsi. Legevaktens ledelse har tidligere fått styrets aksept på at det ikke er hensiktsmessig å bruke mer personalressurser for en mer eksakt registrering av inntektsstrømmen, da det åpenbart ikke vil kaste noe av seg. Dagens finansieringsmodell er gunstig for alle deltagerne i legevakten. Ved at seks kommuner løser oppgaven sammen oppnås at innbyggerne får en god tjeneste til en gunstigere pris enn om hver av deltagerne skulle løse den for seg selv. Størst fordeler har de kommuner som bruker tjenesten relativt mest, da de bare betaler ca 50 % av merforbruket. En kan derfor ikke se at det foreligger et saklig grunnlag for å fordele inntektene ved legevakten på annen måte enn utgiftene. Det anbefales derfor at dagens finansieringsmodell videreføres. 9 Styret I selskapsavtalen 9.1. er det foreslått at de ansatte skal ha to representanter i styret. Dette er en konsekvens av IKS-loven 10, hvor det fremgår at de ansatte har rett til to styrerepresentanter når selskapet har mer enn 50 ansatte. Ved dagens legevakt er det allerede i størrelsesorden 50 ansatte.

83 36 Økonomiske konsekvenser: 14 Lån og garantistillelse Da kommunestyrene vedtok å etablere Follo LMS, ble forutsatt at virksomheten skulle lokaliseres i nybygg ved Ski sykehus på 2000m2. Følgende kostnadsanslag og finansieringsplan ble vedtatt samtidig: Kostnadsanslag: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekjøp 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16,0 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill Låneopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill I de byggeplaner som nå foreligger er bebygget areal utvidet fra 2000m2 til 3250 m2. Denne arealutvidelsen er et resultat av den mulighetsstudie som ble foretatt i forbindelse med regulering av den aktuelle tomten. De viktigste årsakene til arealutvidelsen er reguleringsmyndighetens krav om parkeringskjeller, samt tekniske rom og innpassing av et åpent atrium i midten av byggets 2. etasje. Denne åpningen av bygget er nødvendig for å sikre fullverdige lokaler med tilgang til lys og luft også i den indre del av bygget. Dette er også kvaliteter Husbanken stiller krav om for å kunne godkjenne denne del av bygget for beboelse og for at det skal være tilskuddsberettiget. Etter gjentatte runder med arkitekter og rådgivere har en blitt stående ved at foreliggende planløsning og arealbruk bør aksepteres for å oppfylle myndighetskrav, husbankfinansiering og god funksjonalitet, selv om den medfører en betydelig kostnadsøkning. Korrigert for økt arealbruk, prisstigning og økt utstyrsbehov spesielt for legevakten foreslås kostnadsrammen for byggeprosjektet med vedtatte funksjoner økt slik: Byggekostnader 3250 m2 a kr kr 115,4 mill Tomtekjøp kr 5 mill Inventar og utstyr kr 8 mill Reserve 8 % kr 10 mill Sum investeringer kr 138,4 mill Finansieringsplan: MVA-refusjon - 20 % Statlig tilskudd 20 rom a kr Lån Sum finansiering kr 26, 7 mill kr 37, 4 mill kr 74, 3 mill kr 138, 4 mill Kostnadsanslag er basert på erfaringspriser for nye sykehjemsprosjekter og et oppdatert program for kostnadsberegning av nye helsebygg. Kostnadsanslag er alltid forbundet med usikkerhet. Eksakte priser vil først foreligge når anbud er innhentet. I forhold til tidligere vedtatt finansieringsplan øker selskapets behov for opptak av lån fra vel 36 mill til 75 mill kr. Det foreslås derfor at selskapet gis garanti for inntil kr 75 mill til oppføring av nybygg, jfr. 13. Garantiansvaret på medlemmene blir da å fordele slik, jfr. 5; Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune kr 3,975 mill kr 10,350 mill kr 12,075 mill

84 37 Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune kr 17,250 mill kr 19,500 mill kr 11,850 mill Deltagerkommunene har tidligere vedtatt at Oppegård kommune forstår planlegging og bygging av Follo LMS. Finansieringsopplegget er basert på at Follo LMS opptar lån tilsvarende nettokostnadene ved byggeprosjektet. Det innebærer at Oppegård forskotterer alle utgifter, inntektsfører mva-refusjon og statlige tilskudd og får overskytende utgifter refundert av selskapet. Dette er et praktisk grep for å sikre fremdrift i prosjektet. Som kjent er det nye selskapet fortsatt ikke etablert og det vil innebære vesentlig forsinkelse i prosjektet og økonomisk risiko om en skal avvente at det nye selskapet blir operativt. Driftsøkonomiske konsekvenser: Av økte byggekostnader: Tidligere kommunestyrevedtak er basert på den forutsetning at driftsutgiftene til øyeblikkelig-hjelp sengene på Follo LMS, inkludert renter og avdrag på lån, skal dekkes av de økte statlige tilskudd kommunene får fra Legevakten forutsettes driftet innenfor dagens økonomiske ramme. Dette ble synliggjort i forslag til driftsbudsjett som fulgte den forrige saken. Når kostnadsrammen og lånebehov i denne saken foreslås øket med 39 mill, medfører dette en årlig merutgift for selskapet på ca 3,1 mill kr til renter og avdrag på lån. I det videre arbeid med planlegging av driften og utarbeidelse av budsjett bør det være en ambisjon å dekke de økte amortiseringsutgiftene innenfor omtalte driftsrammer. Av eventuell utvidelse med en 3.etg.: I ny reguleringsplan er det tatt høyde for mulig påbygging av en 3. etasje. Dette vil gi et økt areal på ca 1100m2. Hvis dette allerede nå skal bygges som et råbygg vil kostnadsrammen måtte økes med ytterligere 15 mill kr. Årlige merutgifter ved å oppføre råbygget nå er estimert til 1,6 mill kr (amortisering 1,2 mill, varme, ventilasjon, tilsyn 0,4). Under enhver omstedighet planlegges bygget konstruert for siden å kunne påbygges med en 3. etasje. Vertikale kanaler for vann- og avløp, ventilasjon og heis etc., er planlagt konstruert slik at fremtidig påbygg kan gjennomføres med minst mulig driftsforstyrrelser i de to underliggende etasjer. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen finner det beklagelig at kostnadene til byggeprosjektet blir vesentlig høyere enn tidligere planlagt. Som redegjort for i saken skyldes merkostnadene i all hovedsak at bebygget areal utvides med mer en 50 % i forhold til opprinnelige planer. Utvidelsene er i all hovedsak forårsaket av myndighetskrav og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i bygningsmassen. Slik en oppfatter det har prosjektgruppen gjennomgått planene gjentatte ganger for å sikre arealeffektivitet. En finner derfor ikke hensiktsmessig å tilbakesende forslaget for ny gjennomgang. Kostnadsøkningen gir senteret årlige merutgifter på vel 3,1 mill kr. I den videre planleggingen av driften forutsettes at denne kostnaden søkes innpasset innenfor tidligere fastsatt kostnadsramme. Planlegging og gjennomføring av planene for Follo lokalmedisinske senter og legevakt har tatt lenger tid enn planlagt. Hittil skyldes dette at det må bygges lokaler for det nye senteret og at ny reguleringsplan var nødvendig for å bygge ved Ski sykehus. Reguleringsplan er nå vedtatt og detaljplanleggingen pågår for fullt. Anbudsinnhenting vil ventelig kunne gjennomføres i 1.og 2. kvartal 2015 og nybygget ferdigstilles i 2.halvår 2016, jfr. vedlagte foreløpige fremdriftsplan.

85 38 For å sikre videre fremdrift i arbeidet med Follo LMS må alle deltagerkommunene vedta en likelydende selskapsavtale. Foreliggende forslag er basert på hovedprinsippene i forrige avtale vedtatt av fem av kommunestyrene. Imidlertid er den justert for å sikre en mer hensiktsmessig fordeling av driftskostnadene ved sengeenheten, økte byggekostnader er det tatt høyde for og det er foretatt en del andre mindre justeringer bl.a. for å oppfylle lovkrav. For å unngå ytterligere utsettelser av prosjektet foreslås at anbud kan innhentes, og eventuelt byggearbeidene igangsettes, når fem kommunestyrer har godkjent revidert selskapsavtale og garantiramme. Dette for å unngå at prosjektet stopper opp dersom en av deltagerkommunene trenger lengre tid for å ferdigbehandle saken, slik en tidvis har erfaring for. Rådmannen har for øvrig merket seg at i det ved planleggingen av bygget tilrettelegges for en mulig fremtidig utvidelse med en 3.etg. Det anbefales ikke at denne bygges nå. Dette fordi det ikke foreligger planer for bruken og fordi det vil påløpe betydelige årlige utgifter også å oppføre et råbygg. Det nye selskapet bør etableres så snart som mulig for at styret og daglig leder skal komme i gang med å planlegge driften i god tid før senteret ferdigstilles. Follo LMS vil få i størrelsesorden ansatte fra driftsstart, inkludert tilbakeføring av Follo legevakt. I de utredninger som ligger til grunn for planlegging av senteret, er det identifisert muligheter for betydelige økonomiske gevinster i driften ved god samordning mellom legevakten og sengeenheten og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehusene. For å kunne hente ut disse gevinstene og sikre gode tjenester fra oppstart, anses det viktig at styret og daglig leder sikres tid å utarbeide nødvendige planer og å bygge relasjoner til fremtidige samarbeidsparter. Administrasjonen i deltagerkommunene jobber med midlertidige tiltak for å ivareta kommunenes nye forpliktelser til ø-hjelpsplasser fra frem til det nye senteret blir ferdigstilt. Det foreligger flere muligheter for å ivareta dette midlertidig. Forslag til løsning vil bli fremmet så snart denne saken er ferdigbehandlet i kommunene. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS b) Plantegninger 1 etg. c) Plantegninger 2 etg. d) Fremdriftsplan for byggeprosjektet Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tillegg til selskapsavtalen: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene.» Votering: 1. Forslag til vedtak pkt. 1-4 innstilles enstemmig. 2. Kvakkestads tilleggsforslag til selskapsavtalen innstilles enstemmig.

86 39 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas med følgende tillegg: - Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene. 2. Ski kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ski kommunes andel er på kr 19,5 mill. 3. Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen.

87 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: 033 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 7/ Kommunestyret 9/ EUS REGIONALPOLITISKE SAMARBEIDSPROGRAM URBACT III Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Norge deltar i flere regionalpolitiske samarbeidsprogrammer i EU. Ved slik deltakelse kan Norge fremme samarbeid og erfaringsutveksling med regioner og land i Europa for å videreutvikle norsk regionalpolitikk og fremme næringsutvikling. Norsk programdeltakelse finansieres gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utbetaling varierer fra program til program, og forutsetter godkjenning fra de ulike programmenes styringskomiteer. Kommunene Bærum (prosjekteier), Ski og Skedsmo og Akershus Fylkeskommune (AFK) ønsker sammen å søke om å delta i EUs regionalpolitiske samarbeidsprogram for europeiske byer, URBACT III (Urban Action). Målet for programmet er å fremme bærekraftig byutvikling og bidra til attraktiv by- og tettstedsutvikling i Europa. Hovedinnholdet i programmet vil være kompetanseheving i deltakende byer gjennom utveksling av kunnskap og erfaring, og utarbeidelse av strategier og handlingsplaner. Arbeidsmetodikken er nedenfra og opp. Lokale arbeidsgrupper med politisk forankring og bred representasjon både fra innbyggere, næringsliv og offentlige myndigheter vektlegges. Søknadsfrist for å bli med i URBACT III er mai 2015, med svar på søknaden i september Prosjektperioden er Prosjekteier Bærum kommune har mottatt kroner fra Akershus fylkeskommune (AFK) for å utforme søknad til URBACT-programmet sammen med kommunene Ski, Skedsmo og AFK. Kommunene og AFK vil bidra med egeninnsats (timer), dekke reisekostnader for sine prosjektmedarbeidere og holde møtelokaler i perioden fram til søknad er sendt. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april Saksopplysninger: Bakgrunn EUs regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Norge deltar likevel i flere regionalpolitiske samarbeidsprogrammer. Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeidsprogram Interreg. Programmet skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid, og ble etablert for å styrke samarbeid mellom naboregioner som er delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Ved å delta i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid kan Norge fremme samarbeid og erfaringsutveksling med regioner og land i Europa for å videreutvikle norsk regionalpolitikk og fremme næringsutvikling. Gjennom programmet kan statlige aktører, fylkeskommuner, kommuner, frivillige organisasjoner og private bedrifter delta i prosjekter og motta støtte. Norge bidro med om lag 200 millioner kroner Side 40

88 for deltakelsen i Interreg i perioden , ca. halvparten finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens det resterende finansiert av deltakerne i prosjektene. I perioden deltok Norge i 11 interregprogrammer. Fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia Atlantica, Sverige, Norge og Øresund Kattegat Skagerrak) Tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi) Fire alleuropeiske programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II) I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo og partnerskapsinitiativ (ENPI). 41 I forbindelse med utviklingen av programperioden for deltar Norge aktivt. Ett av Interreg-programmene for denne perioden er URBACT III (Urban Action). Dette er EUs samarbeidsprogram for europeiske byer. Målet for programmet er å fremme bærekraftig byutvikling og bidra til attraktiv by- og tettstedsutvikling i Europa. En viktig faktor er EUs fokus på byer og byregioner som motorer for økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. Norge har tidligere deltatt i fem URBACT-prosjekter; tre i Oslo, ett i Østfold og ett i Notodden kommune. URBACTs slagord er «Connecting cities Building Successes» og har i inneværende periode hatt fokus på bl.a. sosial innovasjon, arbeidsskaping, energieffektivisering, fraflytting, mobilitet og ulikhet. EUs 2020-mål er smart, inkluderende og grønn vekst. Smart peker blant annet på bruk av IKT og en mer effektiv arbeidsflyt, inkluderende rommer et tett samspill mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere, og grønn angir fokus på energi, klima og miljø. Arbeidsmetodikken i URBACT-programmene er nedenfra og opp. Dette krever samspill og forankring både i planlegging og gjennomføring. Lokale arbeidsgrupper med bred representasjon fra innbyggere, næringsliv og offentlige myndigheter vektlegges. Samhandling er det bærende prinsippet. Tiltakene bør være innarbeidet i byenes strategier og planer og forankret politisk. Som sluttprodukt skal det leveres en konkret handlingsplan. URBACT-sekretariatet bidrar med mentor og opplæringstilbud. EU er gjennom sitt URBACT-sekretariat i ferd med å utarbeide rammene for Urbact III. 25. november gjestet sentrale aktører i sekretariatet Norge. Det ble avholdt et informasjonsmøte i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er et uttalt mål fra departementet å stimulere til norsk deltakelse i URBACT-programmene. Norske partnere som blir tatt opp i programmet mottar 50 prosent støtte fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Byer fra EU-land mottar mellom 70 og 85 prosent støtte fra EU og URBACT-programmet. Det er ventet at søknadskriteriene presenteres i februar 2015, med søknadsfrist i mai Prosjektperioden vil være Hovedinnholdet i programmet vil være kompetanseheving i deltakende byer. Kompetente foredragsholdere vil bli stilt til rådighet, og det vil bli utvekslet kunnskap og erfaringer mellom byer. Bærum, Skedsmo og Ski som én norsk partner For å øke kompetansen og styrke arbeidet med intern transport i bysentra, urbane energiløsninger og helhetlig kultur-, næring- og serviceutvikling, ønsker kommunene Bærum, Ski og Skedsmo å delta som én partner i URBACT III. Dette innebærer samarbeid med andre sammenlignbare byer i Europa. URBACTs metodikk medfører at både andre kommuner, FoU institusjoner, næringsliv og det sivile samfunn i Akershus vil kunne trekkes med i prosessen.

89 42 Oslo er navet i Osloregionen, men det er også behov for velfungerende byer i randsonen til Oslo. Sandvika, Ski og Lillestrøm har bystatus og utfordringer knyttet til vekst. Alle tre er kollektivknutepunkter. Det er ikke ønskelig at disse bysentraene tett på storbyen Oslo blir pendlerparkeringer for å sluse arbeidskraft kollektivt inn til Oslo. En målsetting er at de tre byene utvikler seg til miljøvennlige og fullverdige byer i randsonen til hovedstaden; med gode og varierte tilbud innen bolig, arbeid, handel, kultur og fritid, godt utbygd, miljøvennlig interntransport, samt at det fokuseres på teknologi, tjenester og produkter som bidrar til klimavennlig energiforbruk. Bærum er godt i gang med et bredt anlagt samarbeid med næringslivet gjennom prosjektet Smart City Baerum. Visjonen er lønnsomt samspill for en grønnere framtid og fokusområdene er transport og energibruk i bygg. Dette prosjektet har en god metodikk for samhandling med næringslivet og passer svært godt inn i URBACT-programmet. Alle tre kommunene holder på med områdereguleringer av sentrum og tilstøtende bydeler. Alle har fokus på utvikling av arbeidsplasser i kort gangavstand fra jernbanestasjonen midt i byen, og er generelt opptatt av at byene skal være kompakte, komplette og gangbare. Foruten økt kompetanse vil programmet kunne bidra til et enda bedre samarbeid mellom regionene i fylket for å se felles muligheter og løse felles utfordringer. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus har som mål at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av en overordnet grøntstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte regionen sammen, være effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom et felles prosjekt etableres en samhandlingsarena mellom de tre kommunene for utarbeidelse av strategier og handlingsplaner. Organisering For å nå opp i konkurransen internasjonalt om å bli med i programmet er det viktig å ha en godt gjennomarbeidet søknad. Søknaden må jobbes fram på bred basis og være politisk forankret. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april Bærum kommune er prosjekteier på vegne av de tre kommunene og dermed leder av styringsgruppen bestående av kommunaldirektør Arthur Wøhni, Bærum, plan- og næringssjef Andreas Bjørnnes, Skedsmo kommunalsjef Kjell Sæther, Ski internasjonal rådgiver Rune Bakkevoll, Akershus fylkeskommune De tre kommunene og fylkeskommunen stiller med en representant hver i prosjektgruppa. Kunnskapsbyen Lillestrøm har i tidligere hatt sekretariatsfunksjon. Til sammen utgjør de tre kommunene Bærum, Skedsmo og Ski én partner. Før søknad kan sendes inn må det inviteres med tre til fem europeiske partnere. Dette kan være partnere som består av en eller flere byer. Felles for alle potensielle partnere er at de er mindre byer rundt en storby (metropol), at de har et etablert samarbeid seg i mellom og med storbyen de omkranser, at de har ambisjoner knyttet til urbanisering og at de er byer i vekst. EU stiller krav om at minst to av partnerne inngår i kategorien Less Developed Regions. EUs regionalpolitikk er en investeringspolitikk som har som mål å utjevne regionale økonomiske forskjeller og skape attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i alle EUs medlemsland. Politikken er et uttrykk for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. Regionalpolitikken og -støtten skal bidra til jobbskaping, økonomisk vekst, bedre livskvalitet og bærekraftig utvikling i regionene. Regionalstøtten skal også bidra til å nå målene i Europa strategien for vekst og sysselsetting.

90 43 En av de potensielle partnerne bør være Lead Partner, det vil si ansvarlig søker. Det har vært uklart om en norsk partner kan være det. Det kan uansett være hensiktsmessig at et EU-land er Lead Partner gjennom inngående kjennskap til EU-systemet og erfaring med tidligere EUprogrammer. Som initiativtaker til søknad vil uansett kommunene Bærum, Skedsmo og Ski være pådrivere og sentrale bidragsytere til å skrive søknaden, etablere samarbeidsarenaer mellom partnerne, ha tett kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og URBACTsekretariatet. Hittil har tre mindre byer i den Haag-regionen pekt seg ut som aktuell Lead Partner. Disse byene har en rekke felles utfordringer med Sandvika, Lillestrøm og Ski. Nederland og Norge er land med likheter knyttet til språk, kultur, organisering og respekt for internasjonalt arbeid. Byer rundt Barcelona i Spania er også interessert i et samarbeid. Disse jobber etter Smart Citymodellen, det vil si fokus på mobilitet, energieffektivisering og forvaltning. Barcelona er en sterk og dominerende by i Catalonia. Byene rundt er klynget til en ringvei og et godt utviklet kollektivnett. Det er en aktiv region med mye samarbeid. Det er opprettet kontakt med byer rundt Sofia i Bulgaria og Zagreb i Kroatia. Dette er to aktuelle partnere som vil inngå som Less Developed Regions. Partnersøk vil pågå i tiden fram til søknad ferdigstilles. Det tas sikte på å arrangere et inspirasjonsmøte 19. mars 2015 for politikere og administrasjon i kommunene og fylkeskommunen, med gjester fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utenriksdepartementet og mulige partnerbyer. Videre planlegger AFK våren 2015 å arrangere skoleringsseminar om EU for politikere og ansatte i kommunene. Finansiering Bærum kommune har som prosjekteier mottatt støtte fra Akershus fylkeskommune på kroner til å utforme en søknad til URBACT-programmet sammen med kommunene Skedsmo og Ski. Denne støtten er blant annet brukt til sekretariatsoppgaver. Kunnskapsbyen Lillestrøm har fasilitert arbeidet så langt blant annet med å finne partnere. Kommunene og Akershus fylkeskommune vil bidra med egeninnsats (timer), dekke reisekostnader for sine prosjektdeltakere og holde møtelokaler i perioden fram til søknad er sendt. Erfaringene fra andre kommuner som for eksempel Oslo tilsier at det vil være krav til noe ren kapital inn i prosjektet dersom søknaden antas. Fylkeskommunen er forberedt på å avsette kroner til en fremtidig søknad fra kommunene til dette formålet. Videre viser tidligere erfaringer at rammene i prosjektene kan være noe knappe for å arrangere workshops med norsk kostnadsnivå. Fylkeskommunen stiller seg positiv til å bidra også til dette. Vurdering: Rådmannen mener deltakelse i URBACT-programmet vil være positivt for kommunen. De tematiske områdene som er aktuelle for prosjektet samsvarer godt med målene i kommuneplanene for de tre kommunene og med strategiene i Plansamarbeidet for Oslo og Akershus. Rådmannen ser videre meget positivt på at Ski, Skedsmo og Bærum sammen ønsker å se på hvordan man kan utvikle attraktive byer med gode løsninger og egen vekst. Det vil kunne gi stor merverdi både for disse tre kommunene, men også andre kommuner i Akershus, å samarbeide og lære med og av lignende byer i hovedstads- eller storbyregioner i Europa.

91 44 Kommunene Bærum, Ski og Skedsmo ønsker nå å lage en felles søknad, hvor det overordnede temaet er urbanisering. Aktuelle fokusområder er: intern transport i bysentra, helhetlig kultur-, næring- og serviceutvikling og urbane energiløsninger. Bærum, Ski og Skedsmo er alle nabokommuner til Oslo og har felles utfordringer knyttet til å utvikle levende og komplette byer tett på storbyen. Rådmannen vil legge fram ny sak til politisk behandling når søknad utarbeides i mars/april I søknaden vil nærmere innretning på prosjektet, resultatmål, administrativ og politisk forankring og videre finansiering klart framgå. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser framgår i teksten ovenfor. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår i teksten ovenfor. Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Ski kommune deltar ikke i URBACT III.» Votering: 1. Kvakkestads forslag til vedtak innstilles med 2 (2FRP) mot 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. Formannskaøpets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Ski kommune deltar ikke i URBACT III. Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

92 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 53/ Formannskapet 72/ Formannskapet 8/ Kommunestyret 10/ MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE Forslag til vedtak: Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Medlemskontingenten på kr pr år belastes virksomhet Fellestjenester. Ingress/hovedbudskap: Transparency International er en internasjonal organisasjon (med avdeling i Norge) som arbeider for å avdekke og motvirke korrupsjon både i offentlig og privat virksomhet. Saksfremlegget redegjør for hva organisasjonen står for, samt for hvilke forpliktelser, medlemsfordeler og kostnader dette vil få for Ski kommune. Saksopplysninger: Transparency International Transparency International (TI) er en internasjonal, uavhengig organisasjon hvis formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet, i privat og offentlig sektor, samt i det sivile samfunn. Organisasjonen ble stiftet i 1993, av personer med bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv, som hadde erfart ødeleggende konsekvenser av internasjonal korrupsjon, for sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Transparency International s visjon er å samle krefter i en systematisk kamp mot global korrupsjon. I dag, gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer organisasjonen kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency International s kjerneverdier er åpenhet, ansvarlighet, integritet, solidaritet, mot, rettferdighet og demokrati. Transparency International Norge (TI-Norge) ble stiftet i 1999, og er en medlemsbasert forening, som er etablert med egne vedtekter, styre og sekretariat i Oslo. I Norge rettes oppmerksomheten særskilt mot mangelfull åpenhet og korrupsjon i næringsvirksomhet, kommunal og statlig forvaltning og politikk. Internasjonalt settes søkelyset på utenlandske investeringer, bilateral og multilateral bistand, og internasjonal økonomisk politikk og handel. Side 45

93 46 TI-Norge har følgende formål: Foreningen arbeider for de formål og etter de prinsipper som følger av Transparency International s Charter. Foreningens formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. I følge TI-Norges vedtekter (vedlegg 1) søkes foreningens formål nådd ved å: Virke for etablering av internasjonale standarder for nasjonal myndighetsutøvelse og internasjonale transaksjoner basert på åpenhet og ansvarlighet, og som sikrer høyest mulig integritet blant nasjonale og internasjonale aktører. Medvirke til utvikling av institusjonelle ordninger, regelverk og holdninger som sikrer effektiv bekjempelse av korrupsjon. Samarbeide med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om felles aktiviteter til bekjempelse av korrupsjon. Informere offentligheten om korrupsjonens natur, virkemåter og konsekvenser, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeide med Transparency International s internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger. For ytterligere informasjon om Transparency International, se Kravet om åpenhet og gjennomsiktighet Transparency International Norge mener at alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon bør ha rett til å vite om hvilke fakta og tall som ligger til grunn for vedtaket, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Dette er hva prinsippet om "åpenhet" eller "offentlighet" (engelsk: transparency) dreier seg om. I Norge reguleres dette av en offentlighetslov som gir rett til innsyn i de beslutningene som forvaltningen fatter, og av en forvaltningslov som gir rammer for selve saksbehandlingen. Offentlige tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig), slik at det er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. Kort sagt må vedkommende handle i tråd med grunnleggende etiske normer. Normativ etikk formulerer moralske prinsipper, og legger generelt føringer for hva som oppfattes som rett og galt. Korrupsjon Korrupsjon defineres som å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon kan også bli beskrevet som «tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen». En korrupt person er en person som mangler integritet, og som driver med uetisk oppførsel. Europarådets konvensjon mot korrupsjon av 1998 uttales det i forordet at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag».

94 47 Transparency International (TI) definerer korrupsjon som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst". TI skiller mellom korrupsjon "ifølge regelen" og korrupsjon "på tross av regelen". Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre. I følge Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) eksisterer korrupsjon i mange former: Bestikkelser innebærer et direkte eller indirekte tilbud om eller ytelse av en ureglementert og ulovlig betaling til en offentlig tjenestemann eller politiker. Dette gjøres for å oppnå en eller annen fordel. Eksempler på dette kan være en statlig kontrakt, garanti, lån, leveringsordre eller tjeneste. I verste fall kan det dreie seg om en ren monopolsituasjon, beskyttet av politiske vedtak og statlige regler. Bestikkelsen, ytelsen, kan være i form av penger (under bordet) eller andre fordeler. Bestikkelser innebærer alltid en relasjon mellom minst to parter. Underslag er tyveri av offentlige ressurser, foretatt av de som er satt til å forvalte disse offentlige ressursene på vegne av fellesskapet. Det er en form for misbruk av offentlig makt for å skaffe seg private fordeler. Slik sett faller dette inn under de fleste definisjoner av korrupsjon, selv om det bare er én part involvert. Økonomisk kriminalitet innebærer et element av svindel. Når statlige tjenestemenn og/eller politikere misbruker sin autoritet for å skaffe seg fordeler gjennom økonomisk kriminalitet, faller dette også innunder definisjonen av korrupsjon. Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Dette er mafiametoder, og innebærer trusler om bruk av vold og voldsbruk. Både den statlige og den private siden kan være mafiaen. Staten kan for eksempel presse folk til å betale urettmessig - som ved veisperringer og tvangsinnkreving av ikke-eksisterende skatter. Den private siden kan presse gjennom fordeler - som når importører truer tollere til å ta varer ulovlig inn i landet. Favorisering er en også form for ulovlig "privatisering" av statlige ressurser. Her fokuseres det på vennetjenester, fordeler for familie og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støttespillere står i fokus. Det er maktmisbruk i form av forfordeling og favorisering, som fremskaffer politiske fordeler for noen og ulemper for andre. Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler. Eksempler på dette kan være; politiske posisjoner, jobber i statsapparatet og forretningsfordeler. Verdier, holdninger og kultur Ski kommunes vedtatte verdier, åpenhet og respekt, uttrykker hva som skal kjennetegne kommunens virksomhet innenfor alle dens roller og funksjoner. Verdiene er rettesnoren for alle ansatte og folkevalgte, og bør gjenspeiles i de handlinger som kommunens representanter foretar seg, som ledere, ansatte eller folkevalgte. Ved å ha et aktivt og bevisst forhold til verdiene, vil de som opptrer på vegne av kommunen, stå bedre rustet til å møte uetisk atferd og korrupsjon. For å gjøre verdiene levende og til noe som etterleves, må de tas opp og gjøres relevante i den praktiske hverdagen innenfor alle tjenester og kommunale arbeidssteder. På den måten skapes/endres holdninger, og det dannes en kultur for å omsette verdiene i praksis. Etiske retningslinjer

95 48 Ski kommune har siden 2006 hatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Retningslinjene bygger på kommunens verdier, åpenhet og respekt, og legger føringer for hvordan ansatte og folkevalgte skal opptre på en etisk forsvarlig måte, slik at kommunens omdømme ikke svekkes. Alle ansatte og folkevalgte har et ansvar for å ta avstand fra enhver uetisk forvaltningspraksis, og sørge for at det er etisk kvalitet i kommunens tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Bevisste etiske valg danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Som forvaltere av kommunens fellesmidler, stilles det høye krav til den enkelte ansattes/folkevalgtes etiske holdninger. Medlemskap i Transparency International Norge I henhold til medlemskriteriene, kan enhver person, organisasjon eller institusjon som slutter seg til foreningens formål, opptas som medlem. Medlemskap baseres på gjensidig tillit mellom TI- Norge og medlemmene. TI-Norge uttaler at de ikke har ressurser til å foreta undersøkelser av etisk standard og praksis hos nåværende eller potensielle medlemmer, og at de derfor ikke kan garantere for medlemmenes etiske regelverk eller praksis i forhold til korrupsjon. Medlemskap i TI forutsetter imidlertid en åpen kommunikasjon mellom TI-Norge og medlemmene om hva som er etisk forsvarlig praksis og effektiv korrupsjonsbekjempelse. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i all sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. Medlemskontingenten for kommuner er delt opp i 3 satser ut fra antall innbyggere i kommunen: Over innbyggere: Mellom og innbyggere: Under innbyggere: Kr pr år Kr pr år. Kr pr år. For Ski kommune, med et innbyggertall på , vil kontingenten for 2014 utgjøre kr Som medlem i Transparency International Norge bidrar kommunen til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet, for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Medlemsfordeler: TI-Norge tilbyr opplæring, dilemmatrening og innspill til kommunen. TI-Norge kan bistå med rådgivning ved utvikling og forbedring av kommunens antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer. Deltagelse i utvikling av antikorrupsjonsnettverk. Tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat. I følge oversikten på TI-Norges nettsider er 36 norske kommuner og 4 fylkeskommuner medlemmer, i tillegg til flere andre børsnoterte, private og offentlige selskaper. Av Follokommunene er Oppegård, Frogn og Nesodden allerede medlemmer, (vedlegg 4). Vurdering:

96 49 Transparency International Norge har som formål å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. Foreningen har nulltoleranse for korrupsjon, og dette blir medlemmene også forpliktet til å praktisere. Ski kommunes verdier, åpenhet og respekt, bygger opp under TI-Norges ideologi, og vil ved et medlemskap i TI-Norge bli enda mer fremhevet i Ski kommunes organisasjon. Et medlemskap vil forplikte kommunen til å praktisere nulltoleranse for korrupsjon, samt å innføre egnede tiltak mot korrupsjon. Dette vil bidra til å øke bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemmaer som både kommunens ansatte og folkevalgte møter i sin hverdag. Aspekter ved begrepet korrupsjon har vært behandlet i kommunen tidligere, gjennom behandlingen av etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Et medlemskap i Transparency International Norge vil sannsynligvis øke de ansatte og folkevalgtes kunnskap og bevissthet om korrupsjon, og motivere til å ta avstand fra uetisk praksis. Ski kommune er avhengig av tillit fra innbyggere og lokalt næringsliv ved forvaltning av felleskapets verdier. Tillit bygges gjennom god praksis. Ved å ha god kvalitet på tjenester, saksbehandling og myndighetsutøvelse kan kommunen bygge opp et godt omdømme som sikrer demokratiske grunnverdier. Tilliten til lokaldemokratiet og kommunen styrkes ytterligere når kommunen gjennom praksis viser at tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og politiske beslutningsprosesser er åpne, lovlige og etterprøvbare. I motsatt fall vil tilliten til lokaldemokratiet og kommunen svekkes hvis det avdekkes misligheter eller korrupsjon. Dette vil igjen føre til at kommunens omdømme blir skadelidende. Et medlemskap i TI-Norge vil kunne bidra til et økt fokus på viktigheten av å ha innbyggernes og næringslivets tillit, noe som igjen vil være positiv for kommunens omdømme. Et medlemskap i Transparency International Norge viser at Ski kommune støtter kampen mot korrupsjon. Medlemskapet med de forpliktelser det innebærer, vil kunne bidra positiv i kommunens antikorrupsjonsarbeid, som dreier seg om å forebygge at korrupsjon skjer, å øke muligheten til å avdekke eventuell korrupsjon og å øke beredskapen for å håndtere en eventuell korrupsjonssak. Ski kommune er en stor arbeidsgiver og skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å ivareta helse, miljø og sikkerhet for sine ansatte. Korrupsjon eller mistanke om korrupsjon omfatter ikke bare dem som har medvirket, men vil også medføre en økt belastning for et helt arbeidsmiljø. Internt samarbeidsklima og kollegialitet vil bli satt på prøve, og de ansattes stolthet over egen arbeidsplass kan bli svekket. Kommunens omdømme som arbeidsgiver vil bli rammet, og det kan bli vanskelig å beholde og rekruttere viktig arbeidskraft. Som medlem i TI-Norge vil kommunen kunne få hjelp til å øke de ansattes kompetanse om korrupsjon og korrupsjonens konsekvenser, samt veiledning i hvordan evt. avdekke og håndtere uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Medlemskap for Ski kommune for 2014 vil koste kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Det legges frem tilrådning om at Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

97 50 Vedlegg som følger saken: a) Vedtekter for Transparency International Norge b) Kriterier for medlemskap Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Søknadsskjema om medlemskap, Transparency International Norge 2) Kontingentsatser 3) Medlemsoversikt Transparency International Norge 4) Etiske retningslinjer for ansatte Ski kommune, vedtatt , revidert ) Etiske retningslinjer for folkevalgte i Ski kommune, revidert ) Varsling av kritikkverdige forhold Adm. prosedyre, revidert Formannskapets behandling : Saken utsettes til november. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til januar.» Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes til januar. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Midlene tilsvarende medlemskontingenten for medlemskap settes av til kurs og anbud for ivaretakelse av åpenhet og antikorrupsjonsarbeid i Ski kommune.» Votering: 1. Kvakkestads forslag til vedtak innstilles med 2 (2FRP) mot 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Midlene tilsvarende medlemskontingenten for medlemskap settes av til kurs og anbud for ivaretakelse av åpenhet og antikorrupsjonsarbeid i Ski kommune. Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Medlemskontingenten på kr pr år belastes virksomhet Fellestjenester.

98 Saksbehandler: Cathrine Holm Arkiv: L09 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 9/ Kommunestyret 11/ OPPRETTELSE AV EIENDOMSSELSKAP Forslag til vedtak: 1. Utredning av eierform evt ved hjelp av ekstern bistand foretas i januar og februar. Utredningen vurderer fordeler og ulemper ved de tre organisasjonsmodellene som fremgår av saksfremstillingen. Involvering av berørte ansatte og deres organisasjoner må gjennomføres. 2. Ny sak fremlegges for kommunestyret innen april måned Eventuell etablering av nytt eiendomsselskap igangsettes innen utløpet av april måned Ingress/hovedbudskap: I henhold til vedtak i k-sak 99/14 ba kommunestyret rådmannen om å komme tilbake med en sak om å etablere et eiendomsselskap for forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til neste kommunestyremøte. Valg av selskapsform skal fremlegges som en sak for kommunestyret. Selskapet skal etableres og drives innenfor de til enhver tid gjeldende og vedtatte budsjettrammer for Ski kommune. Selskapet skal være etablert og operativt innen utløpet av april måned Rådmannen skulle komme tilbake med en sak til neste kommunestyremøte med en plan for gjennomføring av vedtaket. Saksopplysninger: Rådmannen viser til orienteringen om oppfølgingen av vedtaket som ble utsendt til kommunestyrets møte den 3. desember Rådmannen vil i denne redegjørelsen synliggjøre enkelte problemstillinger som reises når kommunen skal ta stilling til opprettelse av et kommunalt eiendomsselskap. Dette vil gjelde både organisasjonsform, forvaltning, økonomi og forholdet til de ansatte. Uavhengig av valg av driftsform vil rådmannen måtte gjennomføre prosesser der de ansatte og deres organisasjoner involveres. Det vises i denne sammenheng til k-sak 114/10 fra desember 2010 som omhandlet opprettelsen av fire kommunale foretak innen virksomhet eiendom, renhold, boligforvaltningen og kommunalteknikk. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som konkluderte med at det av økonomiske grunner ikke ble anbefalt opprettelse av kommunale foretak. Kommunestyret vedtok å ikke opprette kommunale foretak. Side 51

99 52 I vurderingen av spørsmålet om å opprette et kommunalt eiendomsselskap må det tas hensyn til arbeidet med kommunereform som kommunen nå har igangsatt. Hensiktsmessigheten av å opprette et kommunalt eiendomsselskap på dette tidspunkt bør ta høyde for utfallet av det arbeidet med kommunereform kan resultere i. Vurdering: 1. Organisering Det er flere måter å organisere forvaltning og utvikling av eiendommer på. Dette kan gjøres etter modellen av kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap. Man kan også tenke seg en modell hvor eiendomsforvaltningen legges til en egen fagavdeling internt i kommuneadministrasjonen. Ved valg av selskapsform må kommunen definere hvilket formål et eiendomsselskap skal tjene og hvilket behov kommunen har. Politisk styring vil her inngå som et sentralt element. Det er viktig å ha klart for seg at uavhengig av driftsform vil et nytt eiendomsselskap måtte forholde seg til de samme rammebetingelsene som kommunen gjør pr i dag. Dette innebærer at et kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap vil måtte følge reglene om offentlige anskaffelser, følge reglene om innsyn etter offentlighetsloven, forholde seg til gjeldende saksbehandlingstid, frister og gebyrer ved bruk av de kommunale tjenestene innenfor regulering, byggesak og oppmåling/geodata. I disse henseende stiller et eiendomsselskap på lik linje med andre private aktører og vil ikke kunne påregne prioritet. a) Kommunalt foretak: Kommunalt foretak er en del av kommunens forvaltningsapparat og ikke et eget rettssubjekt. Det er ikke noe skille mellom foretaket og kommunen, men ledelsen er gitt noe større forretningsmessig handlefrihet enn det som gjelder for annen kommunal organisering. Foretaket drives som en del av kommunens virksomhet, og er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Kommunens regler om økonomiforvaltning gjelder for foretaket og foretakets budsjett, og økonomiplanen vedtas av kommunestyret. Fordi kommunen fullt ut er ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og foretaket er en del av kommunens organisasjon, kan foretaket ikke gå konkurs. Foretaket binder kommunen med sine disposisjoner, ved at det er kommunen som er part i foretakets avtaler og hefter økonomisk og juridisk for eventuelle forpliktelser foretaket påtar seg. Styringsmulighet for eiere: Foretaket ledes av et styre som velges av kommunestyret og dermed er styret direkte underlagt kommunestyret som organ. I et foretak har man derfor ikke et eget eierorgan som representantskap eller generalforsamling. Styret har avgjørelsesmyndighet i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet med mindre annet er vedtektsfestet. Styret ansetter daglig leder og fører tilsyn med dennes utøvelse av den daglige drift. Styringssignaler fra kommunestyret kan også gis via eiermeldingen. Forhold til rådmannen: Rådmannen (administrasjonssjefen) har ingen styringsrett overfor foretakene. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om at iverksettelse av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Administrasjonssjefen skal gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket fatter avgjørelse. Forhold til ansatte: Etablering av kommunalt foretak innebærer ikke virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljølovens forstand.

100 53 b) Heleid kommunalt aksjeselskap: Kommunen kan velge å danne et aksjeselskap dersom virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er adskilt fra kommunen. Aksjeloven har detaljerte regler for forvaltningen av selskapet. De sentrale regler finnes i aksjeloven kap. 8 om aksjeselskapets ledelse. Styringsmulighet for eiere: Aksjeselskapet forvaltes av selskapets egne ledelsesorganer som etter aksjeloven kap. 8 er selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeselskapet representeres utad av selskapets styre og administrerende direktør, eventuelt andre som etter vanlige avtalerettslige fullmaktsregler har fått fullmakt. Styret rapporterer direkte til generalforsamlingen. Selskapets formål setter en ytre ramme for styrets og administrerende direktørs myndighet. Forøvrig kan selskapets vedtektsbestemmelser og generalforsamlingsbeslutninger regulere styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Styringssignaler fra kommunestyret kan gis selskapet via eiermeldingen. Forholdet til rådmannen: Forvaltningen av selskapet hører ikke under kommunale organer, men under selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeloven har ingen særlige regler som innebærer at styret i et kommunalt eiet aksjeselskap må forelegge visse forvaltningssaker for generalforsamlingen eller kommunestyret til godkjennelse. En annen sak er at det i selskapets vedtekter kan bestemmes at visse forvaltningssaker skal forelegges generalforsamlingen til godkjennelse. Forholdet til ansatte: Alt etter hvilke oppgaver som skal utføres og hvilke ansatte som eventuelt skal følge over i det nye selskapet, kan det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel 16. c) Egen fagavdeling: Et tredje alternativ er å legge forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til en egen fagavdeling i kommunens organisasjon. Dette kan eksempelvis skje ved å danne en egen avdeling i virksomhet Eiendom som påtar seg alle typer oppgaver knyttet til kommunens rolle som grunneier og som eiendomsforvalter. Nøkkelpersoner bør samles i denne avdelingen. Man beholder på denne måten opparbeidet kompetanse internt i organisasjonen og forsterker denne ytterligere ved at det dannes et eget fagmiljø. I en slik avdeling bør det tilknyttes ressurser med særlig spisskompetanse på utbyggingsavtaler og momsavtaler for å ivareta kommunens interesser i disse sakene. Styringsmulighet og forholdet til rådmannen: Rådmannen er øverste administrative leder og fagavdelingen må utøve sin virksomhet innenfor rammene av de vedtak som fattes av kommunestyret, blant annet i budsjett- og handlingsplan. Forholdet til de ansatte: Dersom man anbefaler en løsning med en egen fagavdeling internt i kommunens administrasjon vil det kun bli et spørsmål om avdelingen skal styrkes med ressurser i form av nye stillinger, eller hvorvidt det vil bli ansett mest hensiktsmessig med en intern omprioritering/omorganisering av ressurser. Uavhengig av valg av driftsform, vil rådmannen måtte gjennomføre prosesser der de ansatte og deres organisasjoner involveres. 2. Arealer Uavhengig av organisasjonsform må det avklares om og i så fall hvilke arealer og eiendommer som skal forvaltes og utvikles av den nye organisasjonen. Størsteparten av den kommunale eiendomsmassen er i dag kommuneskogen. Ski kommuneskoger er på ca dekar hvorav ca dekar er produktiv skog. Kommuneskogen ligger i sin helhet innenfor markagrensen.

101 I tillegg har kommunen arealer som er bebygde og ubebygde. Det må klarlegges om også den bebygde eiendomsmassen til kommunen skal forvaltes av det kommunale eiendomsselskapet. Dette vil i praksis innebære at skoler, barnehager, idrettshaller og andre kommunale bygg innlemmes i det nye selskapets eiendomsportefølje. Kommunen har i dag mer enn 52 slike formålsbygg. 54 Av de ubebygde arealene er en del regulert til kommunale friområder på Langhus, Siggerud og i Ski tettsted. Det vises her til k-sak 99/14 hvor noen av disse regulerte friarealene skal ses på med tanke på en omregulering til boligformål, blant annet på Langhus. Videre har kommunen ubebygde arealer på Si 1, Vevelstadsaga og Jonsrudåsen som er regulert til boligbebyggelse. Utover disse større områdene eier kommunen enkelttomter rundt om i kommunen som nå er under forberedelse for salg. Av ubebygde arealer regulert til næring har kommunen kun igjen to arealer på Berghagan nord som er under forberedelse for salg. Et annet viktig spørsmål som må avklares er hvorvidt de kommunale veiene også skal innlemmes i eiendomsforvaltningen til selskapet. Kommunen eier i dag ca 156 km med kommunal vei, ca 25 km gang/sykkelvei samt ca 12 km fortau. I og langs vei og gangvei ligger det kommunalteknisk infrastruktur som kommunen drifter og vedlikeholder. Dette er vann og avløp, samt andre typer av ledninger og kabler. Forvaltningen av den tekniske infrastrukturen er av sentral betydning ved utvikling av nye områder i kommunen. Ski kommune eier i tillegg ca 400 kommunale utleie-boliger spredt rundt om i kommunen. Disse administreres i dag av boligkontoret som hører inn under virksomhet Eiendom. Boligkontorets drift er selvfinansierende. 3. Eiendomsforvalter / grunneierrollen I lys av kommunens arbeid med de 4 store områdeplanene er kommunens grunneierrolle svært viktig. Kommunen som grunneier må være fremtidsrettet og strategisk. Et ledd i dette vil innebære både kjøp og salg av kommunale eiendommer. En sentral del av denne eiendomsforvaltningen vil også være utbyggingsavtaler. Uavhengig av hva selskapet skal forvalte vil utbyggingsavtaler måtte håndteres overfor private utbyggere. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i mandat å vurdere kommunens rolle som grunneier. Kommuneplanen legger føringer som påvirker kommunen som strategisk grunneier/eiendomsutvikler: Tilrettelegge for boligvekst, spesielt i Ski og Langhus tettsteder Ivaretakelse av byggherreansvaret Stimulere til realisering av nyskapende boligprosjekter innen bomiljø, arkitektur, klima og miljø Bruke reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler og andre lovhjemler for å sikre nødvendig infrastruktur, ønsket kvalitet og oppfylling av miljøkrav. være pådriver for at private reguleringsplaner gir et variert boligtilbud der innpassing av boliger til innbyggere med særskilte behov vurderes Påse at krav til universell utforming etterfølges Etablere boliggrupper (samlokaliserte boliger) med og uten bemanning der dette er påkrevd Drive aktiv formidling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Bidra til at kommunen kan tilby startlån, og videreutvikle metoder for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet Ski kommune skal utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt i forbindelse med finansiering av egne boligprosjekter Revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan Utbyggingsmønster og arealforvaltning Boligpolitikk og bomiljø, Strategier for boligutvikling Prinsipper for næringsetablering, tilrettelegging, verdiskaping og arbeidsplasser Eiendomsforvaltning

102 55 Avgiftsmodeller Et spørsmål som også vil dukke opp er forholdet til momsavtaler - både den såkalte anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. I disse dager fremlegges en sak for rådmannskollegiet i Follo-rådet som redegjør for disse modellene og hvilke fordeler og ulemper de representerer. Hvordan slike avtaler skal håndteres vil aktualiseres dersom kommunale veier, gang- og sykkelveier og øvrig infrastruktur skal omfattes av forvaltningen av eiendomsmassen i et kommunalt eiendomsselskap. Et kommunalt foretak er en del av kommunens organisasjon og har derfor rett på momskompensasjon. Dette vil ikke gjelde for et aksjeselskap. Økonomiske konsekvenser: Når det gjelder de direkte kostnader ved opprettelse og drift av et kommunalt eiendomsselskap eller foretak, vil rådmannen trekke fram følgende elementer (listen er ikke uttømmende): Opprettelse og registrering av selskapet/foretaket Lønnsutgifter til ansatte Styrehonorar Regnskapsførsel for AS Revisjonskostnader Evt lånopptak Meglerhonorarer Konsulentbistand Andre driftsutgifter Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen kjente. Konklusjon Rådmannen ser at tidsplanen kan være utfordrende. Rådmannen ser videre behov for en kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget ved hjelp av ekstern bistand, før valget av organisasjonsform/driftsform foretas av kommunestyret. Dette vil anslagsvis kunne komme på et beløp i størrelsesorden kr ,-. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Vedlegg som ligger i saksmappen:

103 56 Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Utredning av eierform evt ved hjelp av ekstern bistand foretas i januar og februar. Utredningen vurderer fordeler og ulemper ved de tre organisasjonsmodellene som fremgår av saksfremstillingen Involvering av berørte ansatte og deres organisasjoner må gjennomføres. 2. Ny sak fremlegges for kommunestyret innen april måned Eventuell etablering av nytt eiendomsselskap igangsettes innen utløpet av april måned 2015.

104 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/ Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Formannskapet 10/ Kommunestyret 12/ VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: Videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har i sak 87/14 fra bestemt at kunstisflate og «Møteplassen» kan realiseres. Ski kommune gir et bidrag til kunstisflaten på kr og «Møteplassen» på kr I brev fra Ski IL Alliansen mottatt (datert ) opplyser Ski IL - Alliansen at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Kommunestyret har i sak 118/14 fra kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv revidering av handlingsprogram for 2015 strøket de 3 prosjektene tilknyttet «Møteplassen» fra nærmiljøanlegg. Saken tas opp på nyttfor å finne fram til en videre fremdrift av tidligere vedtak. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 87/14 av er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. Side 57

105 58 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan I brev fra Ski IL Alliansen mottatt opplyser de at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av Ski IL Alliansen understreker at de ikke er imot en kunstisflate i seg selv, men at den kombinerte løsningen som foreligger ikke er god nok. Dette innebærer at det økonomiske bidraget fra Ski IL Alliansen og de innsamlede midler på til sammen kr bortfaller. I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Ski IL ishockey vil bidra til å utarbeide og legge frem forslag til egnet bruk av kunstisflaten i det tidsrom denne ikke er belagt med is. Kommunestyret har i sak 118/14 om kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , revidering av handlingsprogrammet for 2015 ble «Møteplassen» strøket fra handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg for Dette innebærer at det ikke kan søkes spillemidler på prosjektet i Alle prosjekter som det skal søkes spillemidler på, må være omtalt i handlingsprogrammet. Kunstisflaten har stått i handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i flere år. Det har imidlertid aldri vært utarbeidet konkrete planer for kunstisflaten når det gjelder plassering, størrelse, driftsform, kommunalt/privat, finansiering osv. I forkant av spillemiddelsøknaden må det foreligge en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra KUD med følgende vedlegg: - Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk aktivitet. - Redegjørelse for universell utforming. - Situasjonsplan i målestokk eller 1:500. På planen vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn angis. - Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. - Enkelt kostnadsoverslag. - Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget. - Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto. I tillegg til generelle bilag må søknader for kunstisanlegg inneholde beskrivelse med dimensjonering av kjøleanlegg som ivaretar aktuelle klimatiske forhold. Valg av kjølemedier skal angis. Det skal foreligge tegninger som viser: - Plassering av kjøleanlegg - Baneplan som viser komplette rørføringer - Prinsipp for oppbygging av banen.

106 59 Frist for innsending av spillemidler er 15. januar hvert år. Ut i fra disse kriteriene som er nevnt over er det ikke muligheter til å innhente de opplysninger som er nødvendig for en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det er kommet lenger i planleggingen av en kunstisflate. Både kunstisflaten og møteplassen (som nærmiljøanlegg) kan dersom det er ønskelig søkes som nye tiltak for spillemidler i Det forutsetter i så fall at oppstart av anlegg ikke starter før Vurdering: De mest aktuelle alternativer for videreføring av prosjektet vil være: 1. Ski kommune bygger selv en kunstisflate og «Møteplass» i Ski idrettspark. Den samlede investeringskostnaden blir kr og ca kr i årlige kommunale driftsutgifter. 2. Ski kommune bygger kunstisflate til kr I tillegg kommer en investeringskostnad til å legge et fast dekke på banen når den ikke er islagt (- og som i prosjekt møteplassen kunne brukes til andre formål). I tillegg kommer driftsutgifter på ca kr årlige kommunale driftsutgifter. 3. Prosjekt «Møteplass» og kunstisflate utsettes i påvente av utvikling av Ski idrettspark. Arbeidet med en hovedplan for Ski idrettspark skal skje i samarbeid med idretten. Hvis Ski kommune bygger kunstisflate og «Møteplassen, må det tilleggsbevilges kr som tilsvarer Ski IL Alliansens andel i prosjektet. Tilleggsbevilgningen kan finansieres ved låneopptak. Den samlede kostnaden blir kr Ski IL Alliansen hadde i sitt opprinnelige forslag til «Møteplassen» påtatt seg drifts- og vedlikeholdsansvaret. Bygger Ski kommune både «Møteplassen» og kunstisflaten, må Ski kommune påta seg driftsansvaret for også «Møteplassen». Dette vil påløpe seg til ca årlig i tillegg til kr i vinterdrift totalt kr årlig. Bygger Ski kommune kun kunstisflaten, må det i tillegg legges et fast dekke på stedet hvor det skal være kunstis. Hvilket dekke som legges, avklares med idrettslagene med tilknytning til Ski idrettspark. I tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan ble det vedtatt følgende verbalforslag: Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjketkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjket. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig arealer foreligger. Rådmannen vil i egen sak legge fram fremdrift i forhold til vedtatte verbalforslag. Økonomiske konsekvenser: Hvis prosjekt «Møteplassen» og kunstisflate blir utsatt, får det ingen økonomiske konsekvenser. Dersom prosjektet realiseres helt eller delvis må det gis bevilgning både på investering og drift utover det som kommunestyret vedtok i økonomi- og handlingsplan for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» og en kunstisflate vil kunne være et godt tilbud til barn og ungdom i Ski idrettspark.

107 60 Konklusjon: Rådmannen foreslår at videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjekt «Møteplassen» i Ski idrettspark, Samlet saksfremstilling KS-87/14 den b) Brev fra Ski IL Alliansen, datert c) Brev vedr. kunstis og møteplassen, fra Ski IL Hockey, datert Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Oversendelsesbrev av for spillemiddelsøknader fra Ski kommune til Akershus fylkeskommune for tildelingsåret 2015 var oversendt utvalget i forkant av møtet. Hovedutvalget for teknikk og miljø fremmet følgende felles forslag til vedtak: «1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser, og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler , jmf. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan, etableres det ikke noe fast dekke på betongplaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.» Votering: Utvalgets felles forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser, og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler , jmf. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen.

108 61 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan, etableres det ikke noe fast dekke på betongplaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Camilla Hille (V) fremmet følgende fellesforslag fra V, FRP, PP og AP: «1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler jfr. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres det ikke noe fast dekke på betong flaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer for plassering, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.» Alle representantene fra arbeiderpartiet tar partimessige forbehold ved votering. Votering: Forslaget fra V, FRP, PP og AP fikk 9 stemmer for (3AP, 1V, 1FRP, 1PP, 3H) og tiltres. Forslag til vedtak fikk 2 stemmer for (1AP, 1KRF) og falt. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler jfr. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres det ikke noe fast dekke på betong flaten. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer for plassering, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering. Formannskapets behandling : Notat datert ble delt ut i møtet. Notatet følger saken videre til kommunestyret. Amund Kjernli (AP) fremmet følgende endringsforslag til utvalgenes uttalelse pkt. 3: «Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jf. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres bare kunstisflate.»

109 Votering: Utvalgenes uttalelse med Kjernlis endringsforslag til pkt. 3 innstilles enstemmig. 62 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune bygger kunstisflaten i henhold til vedtatt budsjett og handlingsplan og uten ytterligere forsinkelser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse sendes KUD innen fristen for å søke tippemidler jfr. vedtaket fra 2. april Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse utarbeides uten opphold og sendes KUD snarest mulig og senest innen Tidligere vedtak i denne saken som ikke er i konflikt med realiseringen av kunstis, men som understøtter punkt 1 i dette vedtaket, etterfølges av administrasjonen. 3. Inntil det foreligger en helhetlig plan for Ski idrettspark, jfr. vedtatt verbalforslag i tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan , etableres bare kunstisflate. 4. Kunstisen etableres i henhold til opprinnelige planer for plassering, dvs. uten at den er i konflikt med Alliansehallens hovedinngang, kiosk og sykkelparkering.

110 Saksbehandler: Hans Vestre Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 1/ Formannskapet 11/ Kommunestyret 13/ ENDRING AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN, MATRIKKELLOVEN OG FORURENSINGSLOVEN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune. Ingress/hovedbudskap: Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensingsloven foreslås endret. Forskriften har ligget ute til forhåndsvarsling på Ski kommunes hjemmesider i perioden til Forskriften erstatter tidligere gebyrregulativ for saksbehandling på de samme saksområdene. Saksopplysninger: Byggesak og regulering utfører oppgaver og tjenester innenfor rammene av plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Lovene hjemler at kommunen kan innkreve gebyr for lovpålagt arbeid, utføres innenfor selvkost. Byggesaksavdelingen har i noen år hatt selvkost. Den vedtok kommunestyret at behandling av reguleringsplaner skal skje etter selvkostprinsippet. Selvkost omfatter kostnader til selve saksbehandlingen og kostnader knyttet til støttefunksjoner og tilleggsytelser, som fakturering, arkiv, IKT mv. Selvkostprinsippet innebærer en øvre grense for hvor høye gebyrer kommunen kan kreve. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensingsloven er sendt på en høring internt i organisasjonen, og den er kunngjort med forhåndsvarsling på Ski kommunes hjemmesider og Facebook-side slik at det har vært mulighet til å gi merknader til forskriftsforslaget. Det er ikke kommet inn merknader til forskriftsforslaget. Det utføres en del redaksjonelle endringer i forskriften og noe mindre endring i oppbygging ved at fellesbestemmelser samles under kapittel 1. Dette gjelder også gebyr for behandling av søknad om dispensasjon som økes fra kr til kr Dette samsvarer i større grad med det arbeid kommunen har med slike saker. Endringer i plangebyr For å legge opp til selvkost i plansaker foretas en større økning av alle gebyr. For reguleringsplaner innenfor områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, samt utenfor kommunedelplan for Ski øst, legges det opp til et høyere gebyr enn i kommunen ellers. Øvrige plangebyr justeres opp slik at de samsvarer med det arbeid kommunen har med slike saker. Nedenfor vises en sammenligning av plangebyrene ut fra dagens satser. Side 63

111 64 Eksempel 1 og 2 er reguleringsplaner utenfor områdeplanene der gebyret er foreslått 20 % lavere. Eksempel 3 og 4 er eksempel på planarbeid innenfor områdeplanene. Eksempel 1 utenfor, områdeplanene Detaljregulering Eikjolveien 9, Ski kommune m 2, BRA m 2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 2, utenfor områdeplanene Detaljregulering Skogsnarveien, Ski kommune m2, BRA m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 3, områdeplan Ski vest Detaljregulering Kjeppestadveien 44, Ski kommune m 2, BRA 4565 m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr Eksempel 4, områdeplan Ski sentrum Detaljregulering Ski sentrum, Ski kommune m2, BRA m2 Ski Oppegård Asker Ås Vestby Bærum Arealgebyr etter planområdets areal. Gebyr etter bebyggelsens areal: Sum Med nytt gebyr

112 65 Endringer i byggesaksgebyret Gebyr for behandling av byggesaker er i hovedsak indeksjustert. Enkelte gebyr som har ligget lavt i forhold til det arbeid kommunen har med sakene er økt med ca. 10 % for å tilpasse selvkost. Endringer ut over dette er; Nytt gebyr for tiltak unntatt krav om byggesaksbehandling der tiltakshaver like vel ønsker saken behandlet av kommunen. Nytt gebyr for terrenginngrep over 500 m 2. Antall saker som omfatter endring av terreng dukker stadig oftere opp. Dagens regulativ omfatter ikke disse tiltakene. Nytt gebyr for behandling av søknad om igangsettingstillatelse (IG) ut over første IG (trinnvis igangsetting). Nytt gebyr innføres for behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse. Nytt gebyr for riving av bygninger over 300 m 2. Nytt gebyr for særskilt tilsyn med tiltak unntatt søknadsplikt. Kommunen har tidligere operert med et eget "overtredelsesgebyr" for ulovlighetssaker. Lovligheten av et slikt gebyr har vært omstridt og tas ut av regulativet. I stedet innføres nytt timesbasert gebyr som dekker de reelle kostnadene kommunen har med behandling av ulovlighetssaker. Nytt gebyr for personlig ansvarsrett for selvbygger. Endringer i gebyr for geodata Det foretas kun mindre endringer i gebyrene. For delings- og seksjoneringssaker 4.3.1, 4.3.3, og øker gebyret noe ut over indeksreguleringen for å bedre samsvare med selvkost. For disposisjonsrett til kartdata foretas mindre justeringer i forhold til tjenestekostnader. Endringer i gebyr i forurensningssaker Kap. 6, gebyr for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften er kun indeksjustert. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 33-1 «Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften.» Eierseksjonsloven 7 femte ledd «For seksjonering kan kommunen kreve et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, og for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i 9 annet ledd. Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake.» Matrikkelloven 32 «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av

113 66 eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten.» Forurensningslovens 52a «Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov, eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.» Vurdering: Rådmannen har ikke lagt opp til vesentlig endring i gebyrene for behandling av byggesaker, oppmålingstjenester og behandling av forurensningssaker. På disse områdene er Ski kommune sammenlignbar med andre kommune og har en høy selvkostgrad. Byggesaksavdelingen har i dag 100 %. Ski kommune har imidlertid lave plangebyr og planavdelingen har en lav selvkostgrad. Når områdeplanene for Ski og Langhus er vedtatt oppheves også bygge- og deleforbudet i disse områdene. Ressursbruken blir da dreid fra de store områdeplanene til behandling av detaljreguleringsplaner. For disse områdene legges det opp til høy utnyttelse og i stor grad sentrumsbebyggelse, detaljreguleringen i disse områdene vil dermed få høy kompleksitet og være mer arbeidskrevende enn reguleringsplaner andre plasser i kommunen. Rådmannen anser Asker, Bærum, Skedsmo og Follokommunene som de mest aktuelle å sammenligne seg med. Skedsmo kommune har forskjellige satser for sentrumsområde og ikke sentrumsområde. Skedsmo ligger forøvrig vesentlig høyere enn Bærum kommune og synes å være for høyt priset i forhold til vårt kostnadsnivå. Oppegård sin modell slår urimelig høyt ut når det blir høy utnyttelse (mye bruksareal). Asker og Bærum anses å være de mest relevante kommunene å sammenligne seg med, både med tanke på geografi og kompleks sentrumsutbygging. Ut over indeksjustering for byggesaksgebyr foretas i hovedsak tilpasning til nytt regelverk. Dette er viktige justeringer da regelverket medfører endring av hvilke tiltak som er søknadspliktige. Et annet viktig grep som gjennomføres er gebyr for midlertidig brukstillatelse. Hovedregelen i lovverket er at det skal gis direkte ferdigattest når tiltak skal tas i bruk. Midlertidig brukstillatelse skal være unntaket. Merarbeid til behandling av midlertidig brukstillatelse er ikke omfattet av gebyr i dag. Et slikt gebyr kan også være en motivator for å innhente direkte ferdigattest. Gebyrendringene for Geodatatjenestene er justert i forhold til kostnader med tjenesten. Økonomiske konsekvenser: Med endringene sikres høyere selvkostgrad av tjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rådmannen anbefaler at den foreslåtte forskriften om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven blir vedtatt.

114 67 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at den foreslåtte forskriften om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven blir vedtatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til ny forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven b) Gjeldende forskrift Plan og byggesaksutvalgets behandling : Administrasjonen endret sitt forslag til: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune. Uttalelse: Forslag til vedtak med administrasjonens endringsforslag ble enstemmig uttalt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune. Formannskapets behandling : Votering: Plan- og byggesaksutvalgets uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1, eierseksjonsloven 7, matrikkelloven 32 og forurensningslovens 52a vedtar Ski kommune forslaget til ny Forskrift om gebyr datert for behandling av saker etter de samme lovene. Denne forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret og erstatter tidligere gebyrregulativer gjeldende saksbehandling innenfor det samme regelverket i Ski kommune.

115 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 13/ Kommunestyret 14/ ORGANISERING AV VALGARBEID - STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER Forslag til vedtak: Hvert stemmestyre skal bestå av tre medlemmer hvorav en leder og en nestleder. Valg av medlemmer til stemmestyrer delegeres til valgstyret. Rådmannen besørger tilstrekkelig antall valgfunksjonærer til hvert stemmested med varamedlemmer. Rådmannen kommer tilbake med en sak om godtgjøring til stemmestyrene og valgfunksjonærer. Saksopplysniner: Ski kommune har 8 valgkretser med eget stemmestyre som leder gjennomføringen av valget på valgdagen. Et stemmestyre er et fast utvalg i kommunelovens forstand, jf. kommuneloven 10. Stemmestyrenes medlemmer vil være folkevalgte i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om folkevalgtes rettigheter og plikter vil gjelde for disse. Stemmestyret skal bestå av minst tre medlemmer, jf. kommuneloven 10. Utover det kan kommunestyret fastsette antall medlemmer i stemmestyrene. Stemmestyrene kan sammensettes av politikere og/eller kommunalt ansatte. Dersom det velges politikere, anbefales det å sørge for en sammensetning med representanter fra flere partier. En kan også velge personer som ikke er politikere, så sant de er folkeregisterført som bosatt i kommunen, jf. kommuneloven 14. Kommunestyret velger medlemmer til stemmestyrene og ledere/nestledere. Valg av stemmestyrer kan delegeres til valgstyret, jf. valgloven 4-2. Det er etter valgloven 9-3, 4. ledd begrensninger i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valg. Listekandidater er ikke valgbare til stemmestyrene, og de kan heller ikke tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. Begrunnelsen er at det er prinsipielt uheldig at kandidater som selv stiller til valg har direkte kontakt med velgerne i stemmesituasjonen. Bestemmelsen gjelder kun de som er listekandidater ved det aktuelle valget. Det følger av loven at stemmestyrets oppgave er å administrere valggjennomføringen på stemmestedet. I dette ligger at stemmestyret har ansvar for at valgavviklingen foregår i samsvar med reglene i valgloven og i valgforskriften. Stemmestyret kan selv utføre alle oppgaver valggjennomføringen medfører. Loven pålegger imidlertid ikke stemmestyrene å utføre alle oppgaver selv. Det er heller ikke et krav i loven at alle som utfører oppgaver i valglokalene skal være medlemmer av stemmestyret, med mindre de oppnevnes til dette. Side 68

116 69 Kommunen kan engasjere assistenter som skal hjelpe til med valggjennomføringen. Disse assistentene kan for eksempel være kommunalt ansatte, studenter, skoleelever og pensjonister. Disse kan selvsagt også være politikere som ikke står på noen av valglistene. Deres gjøremål kan for eksempel være å gi praktisk veiledning til velgerne. De kan krysse av i manntallet, stemple stemmesedler, påse at velgerne legger stemmesedlene i valgurnen samt føre oversikt over stemmer i særskilt omslag. De vil også kunne foreta opptelling av stemmesedler på stemmestedet. Det vil imidlertid være stemmestyrets ansvar å føre møtebok, der det protokolleres hva som skjer på stemmestedet Med 8 valglokaler vil kommunen ha behov for et betydelig antall personer som kan utføre oppgaver som valgfunksjonærer. Ved valget i 2013 var dette behovet: Bøleråsen krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Finstad krets: 9 medlemmer 11 varamedlemmer Hebekk krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Kontra krets: 10 medlemmer 12 varamedlemmer Kråkstad krets: 7 medlemmer 9 varamedlemmer Langhus krets: 10 medlemmer 11 varamedlemmer Siggerud krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Vevelstad krets: 8 medlemmer 10 varamedlemmer Antall forfall faste: 15 Antall forfall vara: 15 Oversikten viser at man med fordel kan organisere varamedlemmer for medlemmer i en «varapool» i stedet for pr stemmested som man kan hente fra ved behov, f.eks. 30 stk, hvilket er en reduksjon på 53. Den lovbestemte begrensingen i hvem som kan delta i valgarbeid på stemmestedet, byr selvsagt på visse utfordringer mht. å skaffe et tilstrekkelig antall kompetente medarbeidere. Behov og avklaringer: Med tre faste folkevalgte i stemmestyret pr krets (8) = 24 3 vararepresentanter for disse pr stemmested = 24 I tillegg har vi behov for faste valgfunksjonærer = 44 + ca 30 vararepresentanter til varapool for disse. = 30 =122 Det må avklares om det skal settes en øvre aldersgrense for deltakelse i valgarbeid. Mange ha gitt uttrykk for at de synes det blir en svært lang dag på valgdagen (kl 0830 ca kl 2200) Halve dager for valgfunksjonærer kan være et alternativ, men det vil generere et behov for flere folk.

117 70 Det må også avklares hvilke satser som skal betales til både stemmestyrer og til valgfunksjonærer. Med dagens satser kan en ikke regne med at frivillige mannskaper vil reflektere en slik jobb. Hva gjør andre kommuner: Oslo kommune har i en årrekke benyttet seg av egne ansatte i tilegg til innleide mannskaper til å administrere valggjennomføringen ved stemmestedene. Oppegård benyttet seg av «eksterne» valgmedarbeidere ved siste valg, både pensjonister og studenter. Det ble gjennomført intervju for så sikre kvaliteten på disse. Oppegård erfarte imidertid at flere av deres valgmedarbeidere ble rekruttert til Oslo der de betalte bedre. Frogn har ikke tatt stilling til hvordan de vil organisere dette ved valget i Ved siste valg ble det benyttet både pensjonister og politikere som ikke sto på liste. Frogn vurderer å bruke et stort antall ansatte ved kommende valg. Dette er ikke behandlet politisk ennå. Ås har ikke tatt stilling til hvordan de vil organisere arbeidet i valglokalene ennå. Økonomiske forhold: Satsene var som følger ved siste valg (søndag-mandag): Ski: Leder: kr 1500 ( ) Medlem: kr 1000 ( ) Opplæring: kr 500 Oppegård: Leder: kr 5100( Medlem: kr 3300( ) Andre: «Opplæring: kr 500 Frogn: ( 1 dag) Disse ble godtgjort på følgende måte: Leder: kr 2000 Medlem: kr 1200 Andre: kr 1200 Opplæring: leder: kr 1000 og medlem/andre: kr 600. Ås: Leder: kr 6600 ( ) Medlem: kr 3300 ( ) Opplæring kr 500 Oslo: Oslo har i stor grad benyttet seg av egne ansatte og har betalt følgende satser i tillegg til lønn fra ordinær arbeidsgiver. Disse satsene gjelder også for ikke-ansatte og kun for én dagsvalg: Leder: kr 6000 Medlem: kr 3500 Vurdering: Dersom vi legger oss på omtrent samme sats som Ås og Oppegård så unngår vi at «kaprer» fra hverandre. Dette vil innebære en relativt stor kostnadsøkning for Ski kommune.

118 71 Et alternativ kan være «bytte» av politikere. De kan ikke velges inn i stemmestyret, men de kan tjenestegjøre som valgfunksjonærer med mindre de står på liste til fylkestingsvalget. Dette vil kunne avhjelpe problemet med å skaffe tilstrekkelig med folk. Ulempen vil være at de ikke er kjent med lokale forhold, f.eks. hvor de øvrige valglokalene er lokalisert. Samtidig kan antall valglokaler /valgdager variere og med det behovet for folk. Bytting vil også forutsette tilnærmet like satser i godtgjøring. Det er også mulig å benytte egne ansatte både i stemmestyrene (om de bor i Ski kommune) og som valgfunksjonærer. Normalt vil dette kun utløse overtidsbetaling i tillegg til ordinær lønn. Oslo har imidlertid framforhandlet egen avtale med fagforeningene der det utbetales godtgjøring i tillegg til lønn. Ulempen vil da være at man tar ansatte ut av ordinært arbeid/tjenesteproduksjon. Ved å annonsere etter frivillige kan vi oppnå det antall vi trenger. Ulempen er at disse ikke forplikter seg i samme grad som ansatte eller egne folkevalgte. Oppegård erfarte å miste til Oslo. Ved å benytte personer som ikke har erfaring med valgarbeid, vil det bli behov for å gjennomføre opplæring av disse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler en løsning der man benytter politikere som ikke er listekandidater og egne ansatte som ønsker å delta. Det kan også være aktuelt å annonsere etter frivillige om det viser seg å være vanskelig å få tilstrekkelig antall personer. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vil komme tilbake med en kostnadsberegning i egen sak om godtgjøring av stemmestyrene/valgfunksjonærer. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Ordet «minimum» tilføyes i første setning.» Votering: Forslag til vedtak med omforent forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hvert stemmestyre skal bestå av minimum tre medlemmer hvorav en leder og en nestleder. Valg av medlemmer til stemmestyrer delegeres til valgstyret. Rådmannen besørger tilstrekkelig antall valgfunksjonærer til hvert stemmested med varamedlemmer. Rådmannen kommer tilbake med en sak om godtgjøring til stemmestyrene og valgfunksjonærer.

119 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 14/ Kommunestyret 15/ VALG AV NYTT 7. VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) ETTER VETLE BO SAGA (AP) Forslag til vedtak: Som nytt 7. varamedlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges... Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den 3. desember 2014 å velge Vetle Bo Saga (AP) som nytt medlem til formannskap, kommuneplanutvalg og valgstyre fra 15. desember Saga var frem til 15. desember varamedlem til de samme organene. Det må etter dette velges nytt 7. varamedlem til formannskap, kommuneplanutvalg og valgstyre. Kommuneloven 16 punkt 5 sier følgende: «Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversikt over medlemmer og varamedlemmer i formannskapet Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Side 72

120 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/292-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 15/ Kommunestyret 16/ VALG AV NYTT MEDLEM TIL STYRET FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Forslag til vedtak: Som nytt medlem til styret for Nordre Follo brannvesen foreslås Saksopplysninger: Nordre Follo brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Deltagere i selskapet er Oppegård kommune, Ski kommune og Enebakk kommune. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ski kommune og Oppegård kommune har 2 medlemmer og Enebakk kommune har ett medlem. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Styret velges av representantskapet etter forslag fra kommunene. Representantskapet velger leder og nestleder. Knut Arild Berg har frem til sin død vært medlem og leder av styret. Ski kommune må derfor foreslå nytt medlem. Det gjøres oppmerksom på at styremedlemmer etter endringer i forvaltningsloven 6, 1. ledd bokstav e, vil være automatisk inhabile i alle saker der selskapet er part i saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Side 73

121 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 1 SELSKAPETS FIRMA 1.1 Follo Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (heretter kalt IKS). 1.2 Selskapet er et eget rettssubjekt med registrering i Foretaksregisteret. KAP. 2 DELTAKERE I SELSKAPET 2.1 Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org. nr , Prestegårdsveien 4, 1912 Enebakk. Frogn kommune, org.nr , Rådhusveien 6, 1440 Drøbak Nesodden kommune, org.nr , Kongleveien 2, 1450 Nesoddtangen Oppegård kommune, org. nr , Kolbotnveien 30,1410 Kolbotn. Ski kommune, org. nr , Idrettsveien 8, 1400 Ski. Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås KAP. 3 SELSKAPETS FORMÅL Selskapets formål er etter instruks fra eierkommunene å ivareta de plikter og oppgaver som eierkommunene er pålagt etter lover og forskrifter om brann- og redningsspørsmål, samt sivilforsvarsoppgaver. Konkret gjelder dette: Lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter. Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall, jf. 43 og 44 om beredskap mot akutt forurensning. Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven), Selskapets virksomhet skal til enhver tid skje i overensstemmelse med den til enhver tid gjeldende lovgivning og forskrifter. Side 1 av 8

122 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 4 SELSKAPETS OPPGAVER 4.1 Av brann- og eksplosjonsvernlovens 11 fremgår det at brannvesenet oppgaver er: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 4.2 Av brann- og eksplosjonsvernlovens 11 kan kommunen også legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i pkt Følgende tilleggsoppgaver er tillagt: ansvar for beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning, jfr. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall i brannvernregionen ansvar for drift av brannstasjonene og brannbåter i brannvernregionen, samt drift og vedlikehold av materiell som disponeres i den grad det er selskapets eiendom ansvar for drift og vedlikehold av sivilforsvarslager bistå deltakerne med å se til at kummer, brannventiler, hydranter, anvisere og lignende anretninger er i orden og skal når det er mulig ut fra den øvrige tjenesten, bistå deltakerne med rydding av snø og is ved/på disse bistå byggesaksavdelingene med brannteknisk rådgivning, kontroll og byggesaksbehandling hjelpetjenester for innbyggerne ved akutte nødsituasjoner kunne selge konsulenttjenester og andre tjenester, forestå opplæring og kurs på kommersiell basis samt påta seg andre inntektsbringende oppgaver som naturlig hører til selskapets fagområde. Omfanget av slike tjenester og tilleggsoppgaver skal begrenses til hva styret finner forsvarlig innenfor den kapasitet selskapet antas å ha, og under hensyntagen til forsvarlig ivaretakelse av selskapets primæroppgaver. Tjenestenivået vedtas av representantskapet på grunnlag av en risiko- og sårbarhetsanalyse. En deltakerkommune har likevel anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse. Eierne kan pålegge selskapet å utføre andre oppgaver for en eller flere av eierne som eierne finner hensiktsmessig. All virksomhet utover ivaretakelse av pliktene etter de nevnte lover skal være godkjent av alle eierne, og skal drives med full kostnadsdekning. Side 2 av 8

123 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 5 HOVEDKONTOR 5.1 Selskapet har sitt hovedkontor i Ås kommune alternativt Ski kommune, KAP. 6 INNSKUDDSPLIKT, EIERANDEL OG DELTAKERANSVAR 6.1 Deltakerne har fra 1. juli 2015 følgende eierandel og ansvarsdel i selskapet: Enebakk 9 % Frogn 13 % Nesodden 16 % Oppegård 22 % Ski 25 % Ås 15 % 6.2 Engangsinnskudd fra deltakerne foretatt gjennom tilførsel av materiell og verdier, basert på foretatt registrering Kommunene viderefører sine andeler etter netto bokførte egenkapital pr fra Søndre og Nordre Follo brannvesen. KAP. 7 FORDELING AV KOSTNADER 7.1 Deltakerne plikter å yte årlig tilskudd til henholdsvis brannvesenet, feiervesenet og 110- sentralen i henhold til gjeldende avtaler. Årlige driftstilskudd faktureres kommunene forskuddsvis hvert kvartal. 7.2 Ved selskapets etablering skal kommunenes kostnader holdes uendret. Kostnadene fordeles etter følgende nøkkel: Brannvesen og tilsyn med særskilte brannobjekt: Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 13 % Oppegård kommune 24 % Ski kommune 27 % Ås kommune 15 % Side 3 av 8

124 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Feiing og tilsyn med ildsteder: Enebakk kommune 7 % Frogn kommune 16 % Nesodden kommune 20 % Oppegård kommune 18 % Ski kommune 21 % Ås kommune 18 % 7.3 Kostnadsfordelingen bør gjennomgås og det foreslås derfor at representantskapet for det nye selskapet legger fram forslag til ny fordeling innen Ny kostnadsfordeling behandles av eierkommunene våren 2016 og vil gjelde fra og med budsjettåret Hver kommune skal så langt det er mulig, innenfor vedkommende kommunegrense, stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler/lagringsplasser for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler knyttet til drifts- og vedlikeholdsansvar for disse leieforhold. KAP. 8 REPRESENTANTSKAPET 8.1 Representantskapet er selskapets øverste organ. 8.2 Representantskapet består av 6 - seks - representanter med personlige vararepresentanter. 8.3 Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges ett personlig vararepresentant som har møte- og talerett. Valget skjer for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Medlemmer av styret eller daglig leder kan ikke velges inn som medlem av representantskapet. 8.4 Den enkelte deltaker kan i denne perioden foreta nyvalg av sin representant/vararepresentant. Slikt nyvalg skal i et hvert tilfelle skje dersom vedkommende representant/ vararepresentant tar utflytting fra sin valgkrets. Nyvalget gjelder for gjenværende del av representantskapets valgperiode. 8.5 Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. 8.6 Representantskapet skal: Behandle budsjett, årsmelding, regnskap og økonomiplan Behandle låneopptak og -vilkår Behandle saker som etter lov og forskrifter er lagt til representantskapet Velge selskapets revisor Velge styremedlemmer Fastsette godtgjørelse til styrets ledere og medlemmer Behandle andre saker som er forberedt ved innkallingen. Side 4 av 8

125 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapet kan delegere til styret myndighet i de saker der loven eller selskapsavtalen ikke er til hinder for dette 8.7 Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin(e) representant(er) i representantskapet. 8.8 Representantskapets leder innkaller til møte. Innkalling til ordinære representantskapsmøter skal skje skriftlig og med minst seks ukers varsel. Innkallingen skal innehold saksliste vedlagt alle saksdokumenter. Deltakerne i selskapet skal med samme frist tilsendes innkalling, saksliste og saksdokumenter. Representantskapet avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. For øvrig gjelder bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper, 7 om representantskapets myndighet, 8 om innkalling til møte og 9 om saksbehandling. 8.9 Ved votering i representantskapet, har hver representant en stemme. Styrets leder og daglig leder har møteplikt og talerett i representantskapet, mens styrets øvrige medlemmer har møte- og talerett Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede. Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmer er avgitt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende Endringer av selskapsavtalen krever tilslutning fra samtlige representanter. Gjelder slike endringer forhold som er omtalt i 4, 3. ledd, i lov om interkommunale selskaper, må den enkelte deltaker (kommunestyret selv) i selskapet gi sin tilslutning til endringen KAP. 9 STYRET 9.1 Styret, som velges for kommunestyreperioden på 4 fire år, har 8 åtte medlemmer med tilsvarende antall personlige varamedlemmer. Styret sitter inntil nytt styre er valgt seks - av styrets medlemmer, herunder styrets leder og dets nestleder, samt varamedlemmer for disse velges av representantskapet, og slik at det velges 1 ett - medlem med personlige varamedlem fra hver av kommunene. Side 5 av 8

126 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS av styrets medlemmer samt deres varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Dersom ansettelsesforholdet opphører for en av de ansattes representanter/vararepresentanter, trer vedkommende ut av styret, og nytt medlem/varamedlem velges av og blant de ansatte. 9.4 Daglig leder har møteplikt i styremøter som styrets sekretær og saksbehandler, med rett til å uttale seg. 9.5 Hvert styremedlem har en stemme. 9.6 Styret er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede. 9.7 Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende men likevel minst 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 9.8 Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Styret utarbeider forslag til årsbudsjett, som oversendes representantskapet for vedtak. 9.9 Styret ansetter daglig leder og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Øvrige ansatte tilsettes av styret eller den det bemyndiger. Styret har instruksjonsmyndighet ovenfor daglig leder Styret, sammen med daglig leder, har arbeidsgiveransvar for de ansatte i virksomheten, og skal se til at arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven ivaretas. Representant valgt av og blant styrets medlemmer fra deltakerne, ivaretar sammen med daglig leder selskapets interesser under lokale forhandlinger Styrets leder innkaller til styremøte så ofte som det trengs. Innkalling til ordinære styremøter skal skje skriftlig, og minst en uke i forkant av møtet. Innkallingen skal inneholde saksliste. Saksliste skal også sendes til representantskapets medlemmer. Protokollen fra styrets møter skal godkjennes av samtlige styremedlemmer. Godkjent saksliste og protokoll sendes representantskapets representanter og eierkommunene til orientering. KAP. 10 DAGLIG LEDER 10.1 Selskapet skal ha en daglig leder. Daglig leder skal forestå den daglige ledelsen av selskapet, herunder påse at arbeidsoppgavene utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak med retningslinjer og pålegg, som fattes av styre og representantskap Side 6 av 8

127 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller er av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken Daglig leder har instruksjonsmyndighet ovenfor øvrige ansatte i selskapet Daglig leder er sekretær for styret og forbereder saker som legges fram for styret og representantskapet. KAP. 11 REPRESENTASJON OG SIGNATUR 11.1 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan delegere til daglig leder alene eller sammen med ett styremedlem retten til å tegne firmaet. Slik foretatt delegasjon må meldes til Foretaksregisteret I den daglige driften og i saker som faller inn under daglig leders myndighet, se kapittel 9, representerer denne selskapet utad. KAP. 12 LÅNERAMME 12.1 Selskapets låneramme settes til kr ,-. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av gammel gjeld Representantskapet skal vedta det enkelte låneopptak innenfor lånerammen. Slike vedtak skal godkjennes av departementet Selskapet kan pantsette sine eiendeler til sikkerhet for sine forpliktelser. Selskapet kan også bygge opp fonds til finansiering av ventede investeringer i samsvar med lov og forskrifter, dog begrenset oppad til 20 % av brutto driftsbudsjett. KAP. 13 SELSKAPETS REGNSKAP, UTDELING M.V Selskapets regnskap skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper Selskapet kan budsjettere med avsetninger til fond, og etter vedtak i representantskapet også avsette eventuelt regnskapsmessig overskudd til fond. Fond disponeres av styret med mindre representantskapet har vedtatt annet. Eventuelt underskudd må dekkes inn av selskapet jmf. IKS-loven. Dette gjelder ikke ekstraordinære og upåregnelige utgifter pådratt i forbindelse med store skogbranner eller andre katastrofepregede brann- og ulykkestilfeller. I slike tilfeller kan dekningen av konkrete utgifter tas opp med kommunene. Side 7 av 8

128 SELSKAPSAVTALE FOR NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS 13.3 Regnskapet fastsettes av representantskapet og forelegges sammen med revisjonsrapporten for den enkelte deltaker (kommunestyret) som melding Etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt, kan representantskapet etter forslag fra styret foreta utdeling av selskapets midler, jfr. dog IKS 29, 2. ledd. KAP. 14 UTTREDEN 14.1 Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan skje med øyeblikkelig virkning i de forhold som er angitt i IKS 30, 2. ledd Utløsningssummen til den uttredende deltaker fastsettes til dennes andels nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp Dersom partene ikke blir enige om utløsningssummens størrelse, avgjøres slike tvister med bindende virkning av en sakkyndig voldgiftsrett på tre medlemmer oppnevnt av sorenskriveren i Indre Follo Tingrett eller ved den tingretten som senere måtte overta denne embedskretsen. Sorenskriveren peker herunder ut rettens leder. Tvistemålslovens kap. 32 legges for øvrig til grunn. En av partene kan i stedet bestemme at tvisten skal bringes inn for det ordinære rettsapparatet med Indre Follo Tingrett eller etterfølgende tingrett som verneting For øvrig legges regelverket i IKS 30 til grunn. KAP. 15 OPPLØSNING OG AVVIKLING 15.1 Spørsmål knyttet til oppløsning og avvikling av selskapet løses som angitt i IKS KAP. 16 ANNET 16.1 Reglene i IKS gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer noe annet. Side 8 av 8

129

130 Gjelder fra Innledning I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for seinere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at skoler og barnehager bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Det skal tilstrebes at elevene gjennomfører grunnskoleutdanningen med god trivsel og godt læringsutbytte. Et godt læringsmiljø bidrar til gode. skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse og muligheter seinere i videre utdanning og voksenliv. Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege barns helse for resten av livet. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Dersom fraværet er stort og bekymringsfullt, er det erfaringsmessig viktig å koordinere innsatsen tidligst mulig. I mange tilfeller kan det være avgjørende at tiltak settes inn raskt. Dette øker sjansen for å lykkes med å få eleven tilbake til en vanlig skolehverdag. Skolens ledelse og skolens ressursteam vil være sentrale i dette arbeidet. Det forutsettes et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er ved felles innsats å sørge for at eleven kommer tilbake på nærskolen for å fullføre grunnskolen på en god måte. Det vises til Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som går grundigere inn på temaet bekymringsfullt skolefravær. 2

131 Ressursteam Alle skoler i kommunen skal ha ressursteam. Ressursteamet ledes av rektor og koordineres av ressursteamkoordinator. Skolene har internt ressursteam, som møtes hyppig (ukentlig) og utvidet ressursteam. Utvidet ressursteam møtes regelmessig (minimum hver måned). Internt ressursteam består av rektor, ressursteamkoordinator og utvalgte ressurspersoner på aktuell skole (dette kan eks. være leseveiledere, spesialpedag, rådgiver eller lignende). Utvidet ressursteam består i tillegg av skolens kontaktperson i hhv. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Pedagogisk virksomhet og Forebyggende avdeling og / eller Barnevernstjenesten i Familiens hus. Andre samarbeidspartnere inviteres ved behov. Ressursteamet er et koordinerende team for bistand til elever man er bekymret for, eller elever som vurderes ikke å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Sentrale arbeidsoppgaver er drøfting, koordinering, veiledning, kartlegging, oppfølging og evaluering av tilbud til elever, som av ulike grunner har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. Ressursteamet arbeider etter fastlagte årshjul Definisjoner Udokumentert fravær: 1. Alt fravær, som foresatte ikke har meldt fra om. 2. Alt fravær, unntatt meldt sykefravær, som skolen ikke har gitt eleven permisjon for, altså ugyldig fravær. Bekymringsfullt fravær: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. Det er også viktig at skolen er observant på foresattes bruk av permisjonssøknader. Skolen skal nøye vurdere om antall omsøkte permisjoner bør tilsi at fraværet defineres som bekymringsfullt. 3

132 Registrering og oppfølging av alt elevfravær Rektors ansvar - informasjon om retningslinjer og håndtering av bekymringsfullt elevfravær 1. Sørge for at skolens retningslinjer omkring fravær er nedfelt i skolens ordensreglement og gjort kjent hos elever, foresatte og ansatte. Dette gjelder spesielt foresattes plikt til å melde fra om fravær og ordensreglement og vurdering med karakter - jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og Sørge for at fraværsregistreringen følges opp på skolen. 3. Avklare og organisere fraværsregistrering dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer. 4. Delta i ressursteam og følge opp arbeidet med bekymringsfullt fravær. Kontaktlærers ansvar - føring og oppfølging av elevfravær 1. Registrere alt fravær hver dag, både dokumentert og udokumentert fravær. 2. Dokumentere årsak til fravær i It s learning (ITL) 3. Etterspørre faglærer /timelærers fraværsføring. 4. Etterspørre og legge inn i ITL fraværsdata, som vikaren har ført. 5. Følge opp ukentlig elevenes fravær. 6. Kontakte foresatte snarest mulig ved udokumentert fravær (senest samme dag). 7. Informere skolens ledelse om bekymringsfullt fravær (senest påfølgende uke). NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og 4-3. Foresattes ansvar - melding om fravær og samarbeid omkring elevenes fravær Kontakte skolen første fraværsdag ved alle typer fravær, også timefravær. Samarbeide med skolen omkring oppfølging av fravær / bekymringsfullt fravær. Oppfølging når fraværet er definert som bekymringsfullt Det er avgjørende at tiltak settes i gang etter kort tid. Skolen skal følge modellen nedenfor, når man har identifisert bekymringsfullt fravær og hvor man er redd for at dette kan manifestere seg som skolevegring dersom ikke rask og koordinert hjelp settes inn. Skolen koordinerer bistand i ressursteam sammen med skolens samarbeidspartnere slik at skolens ledelse ved rektor til enhvert tid er orientert om disse sakene. Modellen på neste side forutsetter gode rutiner for fraværsføring, oppdaterte fraværslister og kontaktlærers ukentlige oppsummering av fravær. Retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer identifserer fravær, som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Modellens første punkter; dvs. kartleggingssamtaler, drøfting med skolens ledelse, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på ressursteam, skal kunne gjennomføres i løpet av 1-4 uker. Så snart bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av: kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr. telefon) og 4

133 kartleggingssamtale med elev Drøfting i internt ressursteam og i utvidet ressursteam skal sikre profesjonelt og koordinert samarbeid til beste for elev, foresatte, lærer og skole. Arbeidet må dokumenteres godt. Alle tiltak som iverksettes, må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er: Fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver (elevsamtaler). Samarbeidsmøter med foresatte, skole og involverte instanser. Internt og utvidet ressursteam. Dersom man i denne prosessen vurderer at elevens skoleplikt ikke er oppfylt, eller dersom annet skoletilbud vurderes, må skoleeier og Skole- og barnehageavdelingen kontaktes med tanke på saksbehandling og eventuell utarbeidelse av enkeltvedtak knyttet til dette. 5

134 Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i utvidet ressursteam Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Oppfølging via internt- og utvidet ressursteam Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 6

135 Oppfølging av udokumentert eller bekymringsfullt fravær der man ikke oppnår kontakt med foresatte Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter udokumentert elevfravær på mer enn tre dager, skal skolen iverksette følgende prosedyre. Det samme gjelder når fravær er meldt, men når det ikke oppnås kontakt med foresatte når skolen forsøker å følge opp. Tiltakene skal gjennomføres innen èn uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: o søskens barnehage eller skole o øvrig familie o foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor barnevernstjenesten en bekymringsmelding med oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5.ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. 7

136 Implementering av retningslinje for elevfravær og bekymringsfullt skolefravær Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær er besluttet iverksatt av kommunalsjef med delegert kommunalt administrativt ansvar for barnehager, skoler, Pedagogisk virksomhet og Familiens hus. Retningslinjen er lagt fram til orientering i Utvalg for oppvekst og kultur. Retningslinjen beskriver hvordan skolene i kommunen og skolens samarbeidspartnere skal jobbe med elevfravær for å forhindre stort skolefravær. Rektor og skolens ressursteam er ansvarlig for implementering av arbeidet. Skolens interne ressursteam samarbeider her med skolens utvidete ressursteam. Rutine ved semesterstart: 1. Rektor sørger for grundig gjennomgang av skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær 2. Rektor sørger for at personalet får opplæring i føring av fravær. 3. Rektor sørger for at foresatte via brev og på foreldremøte får informasjon om skolens holdning til, og rutiner for skolefravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær I Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som nå er utarbeidet finnes følgende hjelpemidler for skolene og skolenes hjelpeapparat: - Sjekkliste for kartleggingssamtaler - Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær - Samarbeidsavtale 8

137 VEDLEGG 1 Skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær KVALITETSMÅL Elevfravær i grunnskolen registreres og følges opp på en likeverdig og forsvarlig måte. Gode systemer for registrering og oppfølging av fravær er avgjørende for tidlig oppdagelse og intervensjon ved skolevegring. Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefravær. Det er nødvendig med gode rutiner både for den enkelte rektor og lærer og for skolesystemet. OMFANG Skolens ledelse har ansvar for at retningslinjen etterleves. Alle ansatte på skolen har ansvar for å notere fravær. Kontaktlærer har ansvar for å registrere, følge opp fravær og rapportere bekymringsfullt fravær. Alle skolens samarbeidspartnere har ansvar for å følge retningslinjen når bekymringsfullt fravær er identifisert. ANSVAR Rektor har ansvar for at retningslinjen etterleves av skolens ansatte. Virksomhetsleder for aktuell virksomhet har ansvar for at retningslinjen etterleves i dens samarbeid med skolen, eleven og dennes foresatte. AKTIVITET / BESKRIVELSE Føring av fravær 1. Alt fravær blir registrert hver dag, både dokumentert og udokumentert. Fraværet registreres fortrinnsvis på It s learning (ITL). 2. Årsak til fravær skal føres i ITL. 3. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevenes fravær er registrert i ITL. 4. Faglærer /timelærer skal melde fra til kontaktlærere om fravær. 5. Vikarer fører fravær inn i en vikarrapport, som skal leveres kontaktlærer. 6. Kontaktlærer følger ukentlig med på elevenes fravær. 7. Dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer, har rektor ansvar for å følge opp fraværsregistreringen. Melding om fravær 1. Foresatte skal ta kontakt med skolen ved alle typer fravær (også timefravær). Meldeplikten skal nedfelles i skolens ordensreglement. 2. Foresatte skal ta kontakte med skolen snarest mulig og senest ved utløpet av første fraværsdag, via telefon, SMS, eller e-post. 3. Kontaktlærer skal informere hjemmet snarets mulig ved ugyldig fravær. 4. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer kontakte foresatte for å få avklart fraværet. Ved bekymring vedrørende fraværet informeres ledelsen. NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og

138 Retningslinjer for oppfølging av fravær Generell oppfølging: Kontaktlærer har en grundig gjennomgang av fraværsregistrering for klassen hver uke og informerer skolens ledelse seinest uka etter, dersom bekymringsfullt fravær er identifisert. Oppfølging av bekymringsfullt fravær: Ved identifikasjon av bekymringsfullt fravær/skolevegring, følger skolen skissert modell og koordinerer bistand i ressursteamet sammen med skolens samarbeidspartnere. Tiltak skal settes i gang etter kort tid. Oppfølging av ugyldig eller bekymringsfullt fravær - der man ikke får kontakt med foresatte: Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter ubegrunnet elevfravær på mer enn tre dager, følger skolen følgende prosedyre. Tiltakene skal gjennomføres snarest mulig og seinest innen en uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: a. søskens barnehage eller skole b. øvrig familie c. foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. I meldingen skal det gis en oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5. ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. Kompetanse Pedagogisk ansatte på skolene i Ski og ansatte hos skolens samarbeidspartnere forventes å ha relevant og tilstrekkelig kompetanse. Hjemmel Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven om rett og plikt til opplæring. Barnevernloven ved bekymring for foresattes muligheter for å følge opp barnet. 10

139 VEDLEGG 2 Krav til dokumentasjon ved politianmeldelse Skolene må om å være påpasselige med følgende dersom det skulle bli aktuelt med politianmeldelse: Gi informasjon om lovhjemmel og mulig straffeansvar når foresatte tilskrives. All oppfølging dokumenteres skriftlig og oppbevares fortløpende i elevmappen Vedtatt retninglinje følges punkt for punkt. Eventuelle avvik fra dette skal begrunnes skriftlig Ved hjemmebesøk, telefonsamtaler og andre kontakter, eller forsøk på kontakt, skal det i loggen blant annet gjøres rede for: o hvem som har tatt kontakt (rektor, sosiallærer, kontaktlærer ) o hvem som ble kontaktet (mor, far, ) o når (dato, helst klokkeslett) o resultatet av hvert kontaktforsøk i form av opplysninger som er framkommet Når prosedyren er gjennomført og rektor eventuelt sender saken til rådmannen for vurdering av anmeldelse, må alle ovennevnte opplysninger beskrives i saksframstillingen. Kopier av brev og dokumenter kan vedlegges. 11

140 Høst 2014 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR SKI PPT

141 1 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR FORORD På bakgrunn av en erfart økning i antallet henvisninger av elever med omfattende skolefravær, begynte Ski PPT våren 2013 et arbeid med å utforme en modell for håndtering av bekymringsfullt fravær på skolene. Det ble holdt innlegg på flere av ungdomsskolene i Ski med målsetning om å øke bevissthet og kunnskap omkring skolevegringsproblematikk og å implementere interne prosedyrer for arbeid med bekymringsfullt fravær. Høsten 2014 foreligger det en kommunalt forankret retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» utarbeidet i et samarbeid mellom skolene, Familiens hus og Pedagogisk virksomhet ved PPT. Denne veilederen er et utdypende teoretisk og praktisk supplement til retningslinjen. Veilederen er utarbeidet og skrevet av Ski PPT ved PP-rådgiver Renate C. J. Vesteraas. PP-rådgivere Liv Tone A. Barbøl og Kjersti Steen-Bergwitz har bidratt med innspill. Fremover vil det være vesentlig å arbeide for at rutinene som er beskrevet i retningslinjen og veilederen implementeres og forankres på den enkelte skole, både på barne- og ungdomstrinn. For de elevene hvis fraværsproblematikk manifesterer seg med full styrke på ungdomstrinnet, gjelder svært ofte at det har vært tidlige tegn gjennom mange år forut for dette. Skal vi lykkes i å hindre utvikling av omfattende skolefravær, må identifisering av bekymringsfullt fravær og rask intervensjon knyttet til dette være i fokus gjennom hele skoleløpet. Tverrfaglig samhandling og koordinering av tiltak gjennom skolens ressursteam vil være vesentlig for at elevene skal få god og målrettet hjelp. 1

142 2 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Innhold Forord... 1 Innledning Hva er skolevegring? Teoretisk plattform Begrepet «skolevegring» Definisjon og presisering Forekomst, debut og prognose Tidlige tegn på skolevegring Utviklingsforløp Årsaksforhold ved skolevegring Skolevegringens funksjoner Vegringsatferden som opprettholdende faktor Risikofaktorer og beskyttende faktorer...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning Hvordan forebygge og avhjelpe bekymringsfullt fravær og skolevegring? Presentasjon av modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Bakgrunn for og målsetninger med modellen Forutsetning for arbeidet etter modellen Tidsperspektiv Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær En punktvis gjennomgang av modellen Identifisering av bekymringsfullt fravær Kartleggingssamtaler Internt ressursteam Samarbeidsmøte Utvidet ressursteam Evaluering Melding til skoleeier Kontaktlærers viktige rolle; Lærer-elev-relasjonen Tips til/eksempler på tiltak Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam Andre tiltak Hjemmeundervisning

143 3 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.5 Fraværsproblematikk i et Respons-til-Intervensjon-perspektiv Mulige samarbeidspartnere Pedagogisk virksomhet...29 PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)...29 Skole- og barnehageavdelingen Familiens hus...29 Avdeling Forebyggende...29 Hjelper n:...29 TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko):...29 PMTO (Parent Management Training-Oregon):...29 Utekontakten:...29 Skolehelsetjenesten/helsesøster:...30 Avdeling Barnevernstjenesten: BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk) Fastlege Politiets forebyggende avdeling...30 Avslutning...31 Referanser...32 Appendiks: Verktøy for skolene...33 Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler...33 Appendiks 2:...36 Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær...36 Appendiks 3: Samarbeidsavtale...38 Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte

144 4 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR INNLEDNING I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Loven understreker at formålet med denne opplæringen bl.a. er at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» ( 1). Deltakelse på skolen gir barn og unge en kontekst for akademisk utvikling, muligheter for å utvikle sosial kompetanse og sosiale relasjoner, og erfaringer som fremmer arbeidslivsrelaterte ferdigheter som utholdenhet, evne til problemløsning og samarbeid om felles mål (Kearney & Graczyk, 2014). Normalt skoleoppmøte er slik sett fundamentalt for at elevene skal kunne lykkes med tanke på akademiske prestasjoner, sosial utvikling og fremtidig arbeidsliv. Motsatt utgjør høyt skolefravær en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. På kort sikt er omfattende fraværsproblematikk et av de mest belastende fenomenene den unge og familien kan gjennomleve i utviklingsperioden. På lang sikt er høyt skolefravær den viktigste predikator på frafall/drop-out, hvilket igjen predikerer økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney, 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er slik et vesentlig anliggende både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Den kommunale retningslinjen for arbeid med elevfravær i Ski kommune inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også mer spesifikt en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær, som har som hensikt å bidra til at skolen fanger opp og intervenerer ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Forskning viser at også legitimt fravær knyttet til sykdom/skade kan opptre sammen med eller utløse vegringsatferd hos unge (Kearney, 2008). Av avgrensningshensyn vil denne veilederen ha i fokus det illegitime fraværet knyttet til skolevegring, men prinsippene er anvendbare også i de tilfellene der elevens fravær kan skyldes en kombinasjon av rent fysiske og andre årsaker. Temaet for dette veiledningsheftet er håndtering av bekymringsfullt fravær generelt og skolevegring spesifikt. Hensikten med veilederen er for det første å bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. For det andre skal veilederen utdype selve modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær slik denne fremstår i kommunal retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær». Veilederen skal også gi skolene KORTTIDSEFFEKTER Vanlige korttidseffekter av omfattende fraværsproblematikk inkluderer alvorlig stress hos barnet, alvorlig forstyrrelse av familiens dagligliv, familiært stress og konflikter, faglige problemer, sosial fremmedgjøring og økt risiko for å komme i konflikt med loven (Kearney, 2001). Det er stor grad av samvariasjon mellom ulike former for psykiske vansker (især angst og depresjon) samt atferdsvansker og høyt skolefravær over tid (Kearney, 2008). SKOLEFRAVÆR Betegnelsen skolefravær (school absenteeism) refererer vanligvis til alle typer fravær, uavhengig av årsak (Kearney, 2001). Skolefravær kan kategoriseres på ulike måter, bl.a. som legitimt eller illegitimt (Kearney, 2008, oversatt «excusable»-«nonexcusable»). Forskning på feltet referer gjerne til barn og unge i alderen 5-17 år med 1) omfattende legitimt fravær relatert til påviselig fysisk sykdom eller skade og 2) omfattende illegitimt fravær knyttet til miljømessige, sosiale, psykiske eller andre faktorer. Illegitimt fravær kan igjen være forårsaket a) av at foreldre av ulike årsaker holder barna hjemme fra skolen uten å etablere en alternativ opplæringsarena eller b) av skolevegringsatferd hos barnet. Forskningen fokuserer mest på sistnevnte punkt (Kearney, 2008). 1 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4

145 5 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR noen konkrete redskaper til bruk i arbeidet med å kartlegge, drøfte og følge opp tiltak i forhold til elever med bekymringsfullt fravær. Målsetningen med veilederen er at skolene skal få økt kompetanse i å forebygge utviklingen av omfattende skolefravær. Veilederen bygger på sentral teori og forskning knyttet til fraværsproblematikk og skolevegring, i tillegg til erfaringer PP-tjenesten har med arbeidet i slike saker. Veilederen er utformet slik at kapitlene bør leses i sammenheng for at man skal få en best mulig sammenheng og helhetlig forståelse for temaet. Del 1 av veilederen gjør rede for sentral teori om skolevegringsproblematikk og inneholder begrepsdrøfting samt beskrivelse av forekomst, debut og prognose, tidlige tegn, utviklingsforløp og årsaksforhold. Del 2 tar for seg spørsmålet om hvordan forebygge og hjelpe ved bekymringsfullt fravær og skolevegring. Denne delen inneholder en redegjørelse for sentrale aspekter ved modellen for oppfølging av bekymringsfullt fravær og en detaljert gjennomgang av de ulike trinnene i modellen. Videre omfatter den temaene kontaktlærers rolle, fraværsproblematikk ut ifra en RtI (Respons til Intervensjon)-modell, mulige samarbeidspartnere for skolene og tips til tiltak. I veilederens appendiks finnes verktøy til bruk for skolene i arbeidet med bekymringsfullt skolefravær og skolevegring; sjekklister for kartleggingssamtaler med elev- og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. 5

146 6 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.0 HVA ER SKOLEVEGRING? TEORETISK PLATTFORM 1.1 BEGREPET «SKOLEVEGRING» Definisjon og presisering Det finnes flere ulike definisjoner av skolevegring. Her benyttes følgende definisjon: Skolevegring er vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, å oppholde seg der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge. (Kearney & Silverman, 1996, s.345). Definisjonen er valgt fordi den inkluderer alle former for elevinitiert illegitimt fravær uavhengig av årsaksforhold, varighet, diagnoser og atferdsuttrykk. En presisering er på sin plass i denne sammenheng. Noen vil argumentere for at man bør finne et annet begrep, fordi «skolevegring» kan gi inntrykk av at atferden er skolens problem, altså at begrepet i seg selv plasserer skylden for problemet på skolen. En slik fortolkning er imidlertid ikke i tråd med kunnskapen man har om skolevegring som et svært sammensatt fenomen (feks Kearney, 2001, Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L., 2008). I enkelte tilfeller kan vegringsatferden kobles direkte til forhold knyttet til skolen, især ved tilfeller av mobbing. Forhold ved for eksempel klasseledelse og tilrettelegging av undervisning kan også være relevante faktorer i forhold til å forstå fraværet. Men som regel gjelder at årsakssammenhengene og faktorene som opprettholder skolefraværet er å finne på flere arenaer, som i hjemmet, i miljøet rundt og i eleven selv. Faktorer som relasjonsmønstre og handlingsmønstre i familien, så vel som engstelse og andre sårbarheter hos eleven selv, er ofte relevante når man skal «se bak» vegringsatferden. Her forstås «skolevegring» derfor som vegringsatferd som manifisterer seg på/i forhold til skolen. Det er skolen som er barn og unges hverdagsarena. Her møter de daglig utfordringer og krav, både med hensyn til sosiale og faglige prestasjoner. Det synes slik sett ikke unaturlig at det er her det «syns» når det er noe som ikke fungerer for dem, enten det som er vanskelig utspiller seg i eleven selv, i hjemmet eller i skoletiden eller på alle arenaer samtidig. BEGREPETS INNHOLD Det begrepet som først ble brukt for å beskrive oppmøtevansker hos barn og unge var «truancy» - skulk (Kearney, 2001). «Truancy» refererte til elever som var borte fra skolen uten gyldig grunn og uten foreldrenes viten og tillatelse, og begrepet ble assosiert med opposisjonell/ lovbrytende atferd. På tallet begynte forskningen på angstrelatert fraværsproblematikk; emosjonelle årsaker til fravær ble vektlagt og begreper som «psychoneurotic truancy», «school phobia» og «school refusal» ble lansert. I litteraturen benyttes pr nå flere begreper og definisjoner om hverandre. Betydningen av å finne frem til felles begreper og definisjoner har vært påpekt, både med tanke på forskning og utarbeidelse av tiltak (Kearney, 2001). I denne sammenheng benyttes begrepet «school refusal», som oversatt direkte blir «skolenekting». Vi velger imidlertid å benytte den tillempede oversettelsen «skolevegring» da dette begrepet er vanligst i bruk i norsk sammenheng, og da «skolenekting» vurderes å gi assosiasjoner til at årsaken til problemet er barnets egenvilje; noe som vil være en feilslått forenkling av et komplekst problem. 6

147 7 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Forekomst, debut og prognose Forskning på forekomsten av skolevegring tar utgangspunkt i ulike definisjoner, og gir derfor ingen entydige tall. I tillegg er det med sannsynlighet mørketall forbundet med studiene (Kearney, 2001). Britiske undersøkelser indikerer at 2-3 % har skulk hvorav mer enn 50 % over lengre perioder; 5 % viser emosjonelt basert vegringsatferd hvorav mer enn 2 % i lengre perioder; 1 % har fulltidsvegring over lengre perioder. Det som har vært gjennomført av norske studier gir lignende tall (Ingul, 2013). Avhengig av hvilke definisjonskriterer man benytter hevder Kearney (2001, s.29) at mellom 5-28 % av alle barn og unge viser et eller flere tegn på skolevegringsatferd. Skolevegringsatferd kan hevdes å være et «vanlig» problem i den betydning at forekomsten statistisk sett er på linje med andre vansker i barne/ungdomsalder slik som depresjon, atferdsvansker og ADHD (Kearney, 2008). Forskningen har ikke funnet signifikante forskjeller i forekomst mellom kjønnene. Skolevegring ser også ut til å oppstå uavhengig av generelle læreforutsetninger, selv om lærevansker er en risikofaktor blant flere. Skolevegring kan oppstå gjennom hele den opplæringspliktige alderen, men studier indikerer at det er mest vanlig med oppstart tidlig i tenårene (Kearney 2001, Thambirajah et. al., 2008). Det er økt risiko ved alle overganger, slik som ved skolestart, ved oppstart på ungdomsskole eller ved skolebytte, ved oppstart etter ferier eller etter perioder med sykdom. Vegringen oppstår ofte gradvis over tid, men den kan også oppstå brått. Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo yngre eleven er når skolevegringen oppstår. Generelt er den også bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen (Kearney, 2001). Vegring for skoleoppmøte går i noen tilfeller over av seg selv. Kearney (2001, s.17) benytter betegnelsen «selvkorrigerende skolevegringsatferd» når en elev har fravær fra skolen, men viser spontan bedring innen to uker. Tidlig intervensjon ved skolevegring vil kunne føre til at det noen ganger igangsettes tiltak rundt elever som ville vist en spontan bedring uten denne hjelpen. Da slik spontan bedring er umulig å predikere, må man likevel ha lav terskel for tidlig intervensjon for å forebygge utviklingen av alvorlig skolevegring. [Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen] 7

148 8 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.2 TIDLIGE TEGN PÅ SKOLEVEGRING Under beskrives typiske tidlige, observerbare forhold som kan indikere starten på utvikling av skolevegring (UDE 2, 2009). Det er ikke slik at alle elever som utviser atferd som beskrevet under utvikler skolevegring. Det er heller ikke slik at en elev som har utviklet skolevegring, nødvendigvis har vist alle tegnene beskrevet under. [Kunnskap om hva man skal se Kunnskap om «hva man skal se etter» etter som lærer er hjelpsomt med som lærer er likevel hjelpsomt med tanke på å kunne stoppe et negativt tanke på å kunne stoppe et utviklingsforløp i en tidlig fase. Dersom flere forhold observeres samtidig, er negativt utviklingsforløp i en tidlig eleven i risiko for å utvikle skolevegring, fase] hvilket tilsier at skolen må vie eleven ekstra oppmerksomhet. Begynnende fravær hos eleven: Forsentkomminger Sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige meldinger) Mer systematisk fravær fra enkeltfag/timer, mest typisk er «ustrukturerte» timer som gym, svømming, musikk Fravær etter helg (mandager) og ferier Fravær fra «annerledesdager» som aktivitetsdager, turer, leirskole o.l Atferdsmessige tegn på mistrivsel hos eleven: Sosial tilbaketrukkenhet/usikkerhet; motstand mot friminutt, avhengig av bestemt voksen/medelev Engstelig atferd eller utagerende atferd ved krav i skolehverdagen; vegring mot eksponering (eks. fremføringer eller snakke høyt i klassen), viser motstand ved eller søker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter Gir verbalt/nonverbalt uttrykk for redsel eller nedstemthet Fysiske plager/«vondter»: vondt i hodet, magen, svimmel, kvalm, fort sliten Ringer ofte hjem eller vil gå hjem i løpet av skoletiden 2 Utdanningsetaten, Oslo kommune 8

149 9 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Bekymring fra foresatte: Barnetrinn: Blir værende uvanlig lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover vanlige rutiner Ringer eleven gjentatte ganger i skoletiden for å sjekke at eleven har det bra Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for ikke å ville gå på skolen Utrykker bekymring for elevens fravær samtidig med at fraværet forklares med at eleven klager over å være sliten og trøtt eller har diffuse plager i hode, mage etc. 1.3 UTVIKLINGSFORLØP Kearney (2001) beskriver et kontinuum av skolevegringsatferd for å illustrere at fenomenet både omfatter de elevene som lykkes i å være borte fra skolen, så vel som de som utviser atferd med den hensikt å slippe oppmøte, men som foreløpig møter. Figuren under illustrerer dette kontinuumet. Oppmøte på skolen er stressende. Vegring om morgenen Gjentatte episoder med forsentkomming Periodevis fravær/ fravær i enkelte timer Gjentagende fraværsdager eller fravær i enkelttimer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Fig 1. Etter Kearney (2001, s.7) Noen barn/unge kommer på skolen mesteparten av tiden, men viser parallelt massive unngåelsesstrategier om morgenen. Slike strategier kan eksempelvis vise seg som klaging over tretthet eller diffuse «vondter» i kombinasjon med bønn til foreldre om å få slippe skolen, eller som utagerende sinne og protest mot foreldres forventning om skoleoppmøte. Situasjonen er vanskelig å stå i for familien, og eleven er i risiko for å utvikle omfattende skolefravær over tid dersom situasjonen ikke endres. 9

150 10 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I mange tilfeller kan man se en utvikling over tid i tråd med dette kontinuumet, der det som begynner med unngåelsesatferd om morgenen, blir etterfulgt av gjentatte forsentkomminger, mer eller mindre systematisk fravær enkelte dager eller timer, og deretter mer omfattende, periodevis og langvarig fravær. Med dette in mente blir tidlig intervensjon avgjørende for å hindre en negativ utvikling. 1.4 ÅRSAKSFORHOLD VED SKOLEVEGRING Forskning på feltet viser at det er vanskelig å identifisere entydig hva som leder til skolevegring; skolevegringsproblematikk er et heterogent og mulitidimensjonalt fenomen med svært sammensatte og komplekse årsaker (feks Kearney, 2001, Thambirajah et.al., 2008). Som regel virker faktorer i individet sammen med faktorer i miljøet rundt, på en slik måte at det er vanskelig å peke ut en enkelt faktor som avgjørende for utviklingen av vegringsatferden. Forskningslitteraturen bekrefter at skolevegring forekommer når stress overstiger støtte, når risikofaktorer er sterkere enn beskyttende faktorer og når faktorer som fremmer vegringsatferd overvinner faktorer som fremmer oppmøte (Thambirajah et.al., 2008). Å lete etter «den ene faktoren» som forklarer skolevegringen hos en elev er altså sjelden hensiktsmessig. Et nyttig rammeverk når man skal analysere årsaker til vegring hos en elev kan i stedet være følgende spørsmål: Hvilke forhold i eleven selv kan bidra til å skape vegringen? Hvilke forhold i familien kan være bidragsytende? Hvilke forhold på skolen kan være bidragsytende? På hvilken måte samvirker forholdene på de ulike arenaene til å skape og opprettholde vegringsatferden? Elev Skolevegring Skole Hjem Fig. 2: Årsaksforhold på ulike arenaer 10

151 11 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I tillegg kan man analysere de ulike elementene i lys av spørsmålet om hvilke faktorer som virker disponerende, hvilke som er utløsende og hvilke som virker opprettholdende 3 (Thambirajah et.al., 2008). Det er primært de opprettholdende faktorene som er interessante når tiltak skal settes inn. Kunnskap om disponerende og utløsende faktorer er imidlertid vesentlig med tanke på å identifisere elever i risiko og forebygge utviklingen av omfattende vegringsatferd. I det følgende beskrives først en modell for overordnet analyse av opprettholdende faktorer. Dernest beskrives risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til skolevegring. Risikofaktorene kan være både disponerende og utløsende Skolevegringens funksjoner En anerkjent modell for å klassifisere årsaksforhold bak skolevegringsatferd ble introdusert av Kearney og Silverman på 1990-tallet (Kearney, 2001). Modellen bygger på læringsteori, som beskriver hvordan atferd opprettholdes og forsterkes på bakgrunn av de konsekvensene handlingene våre får. Denne modellen tar utgangspunkt i spørsmålet: Hva er vegringens funksjon; hva får eleven ut av å ikke gå på skolen? Eller sagt med andre ord: Hva er det som motiverer eller opprettholder vegringen? Svaret på dette spørsmålet gir retning for hvilke tiltak som bør iverksettes. Modellen beskriver fire overordnede funksjoner vegringsatferden kan ha. Disse kan igjen kategoriseres i to grupper: Negative forsterkere og positive forsterkere. En forsterker er en hendelse som etterfølger en handling, og som gjør det mer sannsynlig at denne handlingen vil forkomme igjen. Skolevegring kan motiveres både av det å unngå negative opplevelser (negative forsterkere) og det å oppnå positive opplevelser (positive forsterkere). Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser eller somatiske plager 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Oppnå positive opplevelser 3. Oppnå oppmerksomhet, sympati, bekreftelse fra foreldre eller andre signifikante personer 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Fig. 3 Skolevegringens funksjoner (Kearney, 2001) 3 Med «disponerende» menes sårbarhetsfaktorer, feks få/ingen venner; med «utløsende» menes situasjoner/ hendelser som utløser vegringen, feks skolebytte. Opprettholdende faktorer forklares nærmere i avsnitt

152 12 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser/ somatiske plager Her kan det handle om helt konkrete ting som vekker ubehag eller angst på skolen; for eksempel brannalarmen, skolebussen, en bestemt person etc men oftere bare en generell, udifferensiert opplevelse av ubehag, nedstemthet, uro eller somatiske plager (feks «vondter» i mage/hode) når man er på skolen. Studier indikerer at mange av disse barna/ungdommene unngår skolen med bakgrunn i angstsymptomer, depressive symptomer og et generelt høyt stressnivå knyttet til det å være på skolen. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Her handler det om spesifikke eksponerings- eller prestasjonssituasjoner som oppleves ubehagelige eller angstvekkende; det å holde presentasjoner eller snakke foran klassen, det å interagere med medelever, gå igjennom i gangen eller inn i klasserommet, det å skrive på tavlen eller ha prøver, ha gym- eller musikktimer etc. Ubehaget kan også være knyttet til spesifikke personer på skolen. Også disse barna/ungdommene vil ofte skåre høyt på diagnostiske kriterier knyttet til angst (både generell angst og sosial angst) og depresjon, tilbaketrukkenhet og somatiske plager. 3. Oppnå oppmerksomhet fra signifikante personer Her handler det om å oppnå «immaterielle goder» som oppmerksomhet (positiv eller negativ) og sympati eller kontroll i forhold til personer (foreldre, søsken, naboer etc.) utenfor skolen. Disse barna/ungdommene kan vise utfordrende atferd i morgensituasjonen; raseriutbrudd, skriking, ulydighet, innelåsing, overdreven klaging over fysiske plager etc og ulike former for manipulativ kommunikasjon som skaper skyldfølelse og fremtvinger beroligende atferd hos foreldre. I noen tilfeller finner man tegn på angst, især separasjonsangst, også hos denne gruppen, men denne er gjerne «skjult» under atferd som har som hensikt å frembringe oppmerksomhet. 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Her handler det om at det å bli hjemme fra skolen medfører tilgang på håndgripelige goder som feks tid til dataspill eller TV, muligheten til å kunne sove utover dagen, shopping, være med venner, rus etc. Denne faktoren utgjør det beste eksempelet på vegring som i utgangspunktet har liten sammenheng med angst/ depresjon. Elevgruppen tenderer i utgangspunktet mot å Kategori 4 beskriver den elevgruppen som tradisjonelt har vært forbundet med «skulk», hvilket i en del av litteraturen på feltet defineres som noe kvalitativt annet enn «skolevegring». Kearney argumenterer imidlertid for at en helhetlig modell som også omfatter denne gruppen er hensiktsmessig, fordi årsaksforholdene som opprettholder fraværet hos en enkelt elev kan være sammensatte og ikke minst endre seg over tid, og en modell som skal være hjelpsom i forhold til å utforme tiltak må omfavne denne kompleksiteten. For eksempel kan en elev som begynte med «skulk» i mer tradisjonell forstand, dvs fravær knyttet til det å oppnå goder uten primære negative emosjoner knyttet til skole, etter hvert utvikle angstbasert vegring for skolerelaterte aktiviteter på bakgrunn av det store fraværet. Kearneys modell er således først og fremst basert på en kategorisering av fraværets funksjon «her og nå», ikke nødvendigvis dets opprinnelige årsak. Tatt i betraktning det kompliserte og skiftende årsaksbildet bak det uønskede skolefraværet, vurderes dette å være en god tilnærming med tanke på utarbeidelsen av tiltak. 12

153 13 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR ha mer vansker med oppmerksomhet, aggresjon og regelbrytende atferd. Men også her kan symptomer på angst/depresjon opptre etter hvert som eleven har vært fraværende over tid. Kearney (2001) sier at 1 og 3 sees hyppigst hos yngre barn, mens 2 og 4 sees hyppigst hos eldre barn/ungdommer. Vegringsatferd hos en elev kan motiveres både av en eller av en eller flere av de beskrevne funksjonene. Årsakene kan også endre seg over tid. Dette medfører behov for en kontinuerlig analyse og justering av tiltak i situasjoner med omfattende fravær. Under følger et fiktivt, forenklet eksempel. ET EKSEMPEL En sjenert og innadvendt elev (disponerende faktor) blir i utgangspunktet hjemme fra skolen fordi han opplever fysisk og psykisk ubehag knyttet til fremføringer, prøver og andre eksponeringssituasjoner på skolen (utløsende faktor). Samtidig erfarer han å få mye positiv oppmerksomhet fra en hjemmeværende forelder og goder i form av å sove lenge og spille data når han først er hjemme (opprettholdende faktor). Over tid utvikler han en diagnostiserbar sosial angst og depresjon knyttet til manglende sosial omgang med andre og manglende mestringsopplevelser i forhold til skole og fritid (opprettholdende faktorer). Dette forsterker motivasjonen for å unngå ubehaget ved å være på skolen. Et viktig tiltak vil i dette tilfellet være veiledning til foreldre og gjennomføring av endringer på hjemmebane for å gjøre det mindre behagelig å være hjemme i skoletiden. Andre vesentlige tiltak vil være tilrettelegging av prøvesituasjoner på skolen og terapeutisk behandling for depresjon og angst. 13

154 14 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Vegringsatferden som opprettholdende faktor Skolevegring er en selvforsterkende prosess; det å være borte fra skolen er i seg selv en opprettholdende faktor mht vegringsatferd. Dette er grunnen til at prognosene for å vende tilbake til normal skolehverdag er bedre jo mindre eleven har vært borte fra skolen. Skolevegring Trivelige aktiviteter hjemme i skoletiden Blir hengende etter med fag og skolearbeid Økt angst, depresjon Mister kontakten med venner Fig. 4 Skolevegringens «onde sirkel». Etter Thambirajah et.al.(2008, s.32) Det å være borte fra skolen over tid medfører gjerne at eleven blir hengende etter mht skolearbeid og faglig progresjon, i tillegg til at han/hun ikke får avkreftet negative tanker om skolen. Vennene er kanskje gode på å ta kontakt i begynnelsen, men om fraværet fra vennegjengens viktigste sosialiseringsarena blir langvarig, er det en fare for at eleven blir «glemt» etter hvert. Eleven blir sosialt isolert og mister tilhørigheten til jevnaldringsgruppen. Opplevelsen av å ikke mestre, ikke få til det «alle andre får til» mht fag, sosialt liv og det å gå på skole i seg selv, skaper over tid et psykisk stress hos eleven som kan resultere i nedstemthet/depresjon og angst. Konsekvensen er økt tendens til unngåelse eleven vegrer seg mot å komme tilbake og konfronteres med det han/hun har gått glipp av. Dette forsterkes igjen ofte av at eleven har goder tilgjengelig hjemme (jf sove lenge, spille data, se på TV etc) i den tiden han/hun skulle være på skolen. Konsekvensene av vegringen er altså av en slik art at de forsterker vegringstendensen; vegring avler mer vegring. Den beskrevne utfordringen over er årsaken til at man svært sjelden anbefaler hjemmeundervisning som tiltak i fraværssaker, annet enn evt som et kortvarig tiltak for å få en elev med langvarig vegring «koblet på skolen». 14

155 15 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Risikofaktorer og beskyttende faktorer Et vanlig perspektiv på menneskelig utvikling er at denne skjer gjennom gjensidig påvirkning - i et samspill mellom arv og miljø; mellom egenskaper i barnet og egenskaper ved omgivelsene. Under følger en sammenstilling av faktorer både ved barnet og omgivelsene som kan bidra til eller beskytte mot utvikling av skolevegringsatferd (UDE, 2009). Dersom mange risikofaktorer er til stede, er sannsynligheten for negativ utvikling større. Beskyttende faktorer kan bidra til å moderere risiko og redusere sjansen for at vansker oppstår. Som tidligere nevnt er overgangssituasjoner; skolebytte, overgang til ungdomstrinn, tilbakevending etter ferier eller perioder med sykdom, situasjoner med økt risiko for utvikling av skolevegring (vanlige triggere/utløsere). Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker, angst, sårbarhet for stress Skolefaglig mestring Få eller ingen venner Svak sosial kompetanse Lav selvtillit, frykt for å feile Minst en nær venn God sosial kompetanse og prososiale ferdigheter Godt selvbilde Sterk innadvendthet, sterkt behov for trygghet og bekreftelse Bekymring for ting utenfor skolen Uoppdagede lærevansker Sykdom eller diffuse fysiske plager Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker/lidelser hos foresatte God psykisk helse hos foresatte Samspillsvansker; vansker med grensesetting, manglende avgrensning mellom foreldre/barn Familien har lite støtte i sosialt nettverk Store endringer eller kriser i familien; sykdom, dødsfall, skilsmisse, arbeidsledighet, flytting Foresatte har negative erfaringer med/holdninger til skolen Tydelig grensesetting, godt samarbeid mellom foresatte Familien har støtte i sosialt nettverk Foresatte er begge aktivt involvert i elevens skolegang Foresatte har godt samarbeid med lærer/skole 15

156 16 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen Risikofaktorer Mangelfulle rutiner for fraværsregistrering; lite konsekvent registrering, håndtering av og holdninger til fravær Beskyttende faktorer Gode rutiner for fraværsføring og oppfølging av fravær Mangelfulle rutiner for skole hjem samarbeid Mangelfull kompetanse på psykiske vansker og angst hos barn Dårlig klasse- og læringsmiljø; mobbing, bruk av straff, liten grad av forutsigbarhet og struktur Lite kontinuitet i opplæringen, dårlige rutiner for overføring av informasjon, mye lærerbytter Interne støttesystemer på skolen, klar ansvarsdeling mellom kontaktlærer, ledelse, ressurskoordinator o.l. Handlingskompetanse på intervensjon ved skolevegring God klasseledelse, tilpasset opplæring, realistiske forventninger til elevene, klare faglige mål, god informasjonsflyt ved overganger Trygg og god relasjon mellom lærer og elev Etablerte samarbeidsrutiner med eksterne instanser Listen over beskyttende faktorer ved skolen indikerer hva som blir vesentlig dersom man skal tenke universelle forebyggende tiltak i skolen. Mye tyder på at den viktigste forebyggende faktoren i forhold til skolevegring er gode rutiner for kontinuerlig føring og oppfølging av fravær. I arbeidet med å etablere og implementere gode systemer sitter skoleledelsen i en nøkkelposisjon. Forankring av rutinen i ledelsen og tydelig kommunikasjon av at dette er en prioritert oppgave til personalet er sentralt. Skolens rutiner for fraværsføring og oppfølging av bekymringsfullt fravær må gjennomgås jevnlig med hele personalet og fremheves overfor nyansatte. Informasjon på foreldremøter om skolens rutiner i forhold til bekymringsfullt fravær og betydningen av at barnet sendes på skolen dersom det har vegringstendenser, vanlige somatiske symptomer på engstelse osv. kan sees på som et annet universalforebyggende tiltak. Skolens ledelse bør sørge for at denne informasjonen kommer ut til foreldregruppa jevnlig, med spesiell vekt på enkelte trinn for eksempel ved skolestart, ved overgang til mellomtrinn, 7. trinn og ungdomsskole. 1.5 Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning Forskning og litteratur på feltet understreker betydningen av å analysere skolevegring i en bred kontekst. Skolevegringsatferd er ikke et resultat av en enkeltstående, lett identifiserbar årsak, men et komplekst fenomen der faktorer både i eleven, i familien og på skolen spiller sammen i forhold til å virke disponerende, utløsende og 16

157 17 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR opprettholdende på atferden. En slik forståelse av problemet innebærer at intervensjoner og tiltak med nødvendighet må settes inn på flere arenaer samtidig, ikke minst når vegringsatferden er omfattende og langvarig. Dette fordrer igjen et tett samarbeid mellom skole, hjem og aktuelle hjelpeinstanser. [Intervensjoner og tiltak må med nødvendighet settes inn på flere arenaer samtidig, især når vegringsatferden er omfattende og langvarig] Erfaringsmessig skaper fraværsproblematikk høy grad av frustrasjon, både for eleven og familien, men også hos skolen og hjelpeapparatet som kan kjenne seg utfordret og maktesløse med hensyn til å hjelpe i en vanskelig situasjon. Elevens vegring «smitter» lett over på partene som skal jobbe med situasjonen. Et vesentlig perspektiv å ha med seg i denne sammenheng er at arbeidet med å få til endring i forhold til omfattende vegringsproblematikk tar tid. Endring trigger generelt motstand, og motstand er i tillegg en kjernefaktor i vegringsatferd. Suksesskriteriet er ikke alltid å lykkes 100 %, i alle fall ikke på kort sikt. For å opprettholde energien til å jobbe videre er det ofte hensiktsmessig å anse alle små skritt i riktig retning som «suksesser», og vektlegge relativ positiv fremgang fremfor å sammenligne situasjonen med det optimale fullt fremmøte. [Arbeidet med omfattende vegringsproblematikk tar tid] Vanlige «feller» å gå i når man skal samarbeide om skolevegringssaker er ansvarspulverisering og plassering av «skyld». Ansvarspulverisering handler om det at alle går ut ifra at alle andre tar ansvar, hvilket resulterer i at ingen tar ansvar. Plassering av skyld er en allmennmenneskelig respons når vi opplever oss maktesløse; vi legger ansvaret over på andre for å slippe å kjenne på egen usikkerhet; «det er skolen/foreldrene/de profesjonelle hjelperne som ikke gjør jobben sin, jeg kan ikke gjøre noe fra eller til her». Heri ligger en viktig utfordring både til skolen og hjelpeapparatet for øvrig, som i sitt mandat er pålagt å arbeide konstruktivt og målrettet med å hjelpe eleven og familien. Skal man lykkes i arbeidet med å hjelpe en elev ut av omfattende skolevegringsproblematikk, kreves som regel tålmodig innsats over tid fra alle involverte parter samtidig. Det betyr at alle parter kontinuerlig må ha i fokus hva de kan bidra med på sitt felt, og på hvordan de kan samarbeide aktivt til beste for eleven. En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende. Det er når alle involverte parter drar i samme retning som et «arbeidslag» at sannsynligheten for positiv endring er størst (Ingul, 2013). [En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende] 17

158 18 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.0 HVORDAN FOREBYGGE OG AVHJELPE BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR OG SKOLEVEGRING? 2.1 PRESENTASJON AV MODELL FOR OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Bakgrunn for og målsetninger med modellen Tidsaspektet er avgjørende i arbeidet med fraværsproblematikk. Jo lengre fraværet pågår, jo mer sementert blir elevens atferd og jo dårligere er prognosene for å komme tilbake til en normal skolehverdag (jf fraværets «onde sirkel»). Fravær som strekker seg ut i tid øker risiko for utvikling av ulik problematikk, feks angst, depresjon og avvikende søvnmønster. Samtidig skaper problematikken svært stor slitasje i familiesystemet. Familien opplever frustrasjon og fortvilelse, og tilliten til at noen kan hjelpe minsker gjerne etter hvert som tiden går uten at man opplever positiv endring. Langtidsfravær i seg selv skaper med andre ord mange kompliserende faktorer i forhold til å kunne gi effektiv hjelp. Modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær i Ski kommune har av denne grunn et forebyggende aspekt, samtidig som den gir generelle føringer for hvordan arbeidet med omfattende skolefravær skal gjennomføres der dette er etablert. Modellen bygger på forskningsbasert kunnskap om utvikling av skolevegringsproblematikk og forebygging av dette. Modellens utgangspunkt er prinsippet om tidlig intervensjon; tidlig kartlegging og iverksetting av målrettede tiltak for å forhindre uønsket utvikling. For å kunne lykkes med å snu en negativ utvikling er det ofte hensiktsmessig å «sette inn støtet» på flere arenaer samtidig. At alle tiltak evalueres og justeres fortløpende er også vesentlig for å øke sannsynligheten for at eleven øker sitt oppmøte. Dette fordrer godt samarbeid mellom involverte parter i form av tidlig koordinering av tiltak og kontinuerlig god flyt av informasjon. En annen målsetning med modellen er derfor kontinuerlig samordning av informasjon og tiltak; å unngå privatpraksis ineffektive tiltakskjeder av enkeltstående, ikke-samordnede tiltak Forutsetning for arbeidet etter modellen Modellen forutsetter gode rutiner for fraværsføring; oppdaterte fraværslister og ukentlig oppsummering av fravær v/kontaktlærer; jf kommunale retningslinjer for føring av fravær Tidsperspektiv Modellens første punkter; dvs kartleggingssamtaler, drøfting med internt ressursteam, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på utvidet ressursteam tenkes gjennomført i løpet av et tidsrom på 1-4 uker etter at bekymringsfullt fravær er identifisert. 18

159 19 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Et eksempel En lærer har hatt en følelse av at en elev er mer borte enn gjennomsnittet. Det går en stund før læreren gjør en systematisk opptelling av hvor mange dager og timer eleven faktisk har vært borte de siste månedene. Opptellingen avdekker at eleven har høyt fravær, særlig på mandager. Læreren tar en telefon hjem og får forklaringer på fraværet som handler om hodepine, kvalme og trøtthet. Etter denne samtalen tar lærer en prat med eleven, som lover å prøve å komme på skolen også på dager med hodepine og slitenhet. De avtaler at eleven gjør litt mindre lekser en periode for ikke å bli så sliten. Det går noen uker, elevens fravær fortsetter og lærer foreslår samtale med lege eller helsesøster. Helsesøster er ikke til stede hver dag og bruker noen uker på å få tak i eleven. De tar en prat som avdekker at eleven gruer seg for muntlige fremføringer og snakker litt om hva eleven kan tenke på for å hjelpe seg selv i sånne situasjoner. Da lærer og helsesøster ikke har naturlige treffpunkter, går ikke informasjonen videre til lærer i denne omgang. Skolens ledelse er ikke informert om fraværet og ingen systematiske tiltak er iverksatt fra skolens side. Etter ytterligere noen uker med økende fravær tar lærer en ny samtale med hjemmet, og foreslår denne gang at de kontakter psykisk helsevern for at eleven skal få noen å snakke med. Fraværet øker ytterligere påfølgende periode, og lærer kontakter etter hvert skolens ledelse for å få råd om hva som bør gjøres. Det er først nå man kommer i gang med en helhetlig kartlegging av situasjonen, iverksetter målrettede tiltak på skolen og initierer tverrfaglig samarbeid og informasjonsflyt mellom ulike eksterne instanser. På dette tidspunktet har elevens fravær imidlertid blitt omfattende, etter flere måneder med gjentatte erfaringer med det å vegre seg og bli hjemme fra skolen. Eleven har erfart at igjen og igjen at det å ikke gå på skolen er det eneste som minsker ubehaget vedkommende føler på, og at det å bli hjemme har lite umiddelbare negative konsekvenser. Tvert imot er det ganske fristende pga den frie tilgangen til TV og sosiale medier på dagtid. Fordi eleven har blitt vant til å sove lenge på morgenen har det å våkne og stå opp etter hvert blitt et stort problem. Dessuten har eleven mistet mye faglig, og opplever det å delta i undervisningen som enda vanskeligere enn før. Eleven opplever seg i stadig større grad som sosialt isolert, og er i perioder ganske nedstemt. På dette tidspunkt har eleven utviklet flere tilleggsvansker i tillegg til at vegringsatferden er godt sementert; den er blitt en vane som det er langt vanskeligere å endre enn dersom systematisk kartlegging og tiltak basert på kartlegging hadde blitt igangsatt på et tidlig tidspunkt. Eksempelet over er fiktivt, men illustrerer hvordan mangel på tidlig målrettet intervensjon, evaluering og samordning kan bidra til at fraværsproblematikk øker, sementeres og kompliseres. 19

160 20 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 20

161 21 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2 EN PUNKTVIS GJENNOMGANG AV MODELLEN Identifisering av bekymringsfullt fravær Modellens innslagspunkt er identifisert bekymringsfullt fravær, slik dette er definert i Ski kommune. Dvs at retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer oppdager fravær som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Det understrekes i denne sammenheng betydningen av at alt fravær føres daglig og gjennomgås ukentlig, slik at tiltak i forhold til bekymringsfullt fravær iverksettes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Bekymringsfullt fravær defineres slik: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke Kartleggingssamtaler Så snart et bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr telefon) 4 og kartleggingssamtale med elev Kartleggingssamtalene skal inneholde de punktene som er omtalt i sjekkliste for bruk i kartleggingssamtale med foreldre og sjekkliste for kartleggingssamtale med elev. Opplysningene fra foresatte og elev nedtegnes skriftlig og legges på elevens mappe uavhengig av hvordan fraværet vurderes. Rektor skal uavhengig av utfall være informert om at kartleggingssamtaler er gjennomført. Hensikten med kartleggingssamtalene er flere: I. Avklare om det er plausible årsaker til fraværet, eller om fraværet kan være symptom på vegringsproblematikk. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at magevondt, hodepine, slitenhet etc er vanlige fysiologiske symptomer på vansker av emosjonell karakter (angst, depresjon). Dersom fravær forklares med slike symptomer, bør saken vies ytterligere oppmerksomhet selv om fraværet er dokumentert av foresatte og slik sett formelt «gyldig». II. Innhente informasjon for å kunne iverksette målrettede tiltak med reduksjon av fravær som mål III. Bygge relasjon mellom kontaktlærer og elev; vise at man legger merke til at eleven er borte og at man ønsker å hjelpe IV. Signalisere og tydeliggjøre at skolen tar fravær på alvor, både i møte med elev og foresatte 4 Dersom eleven er fraværende og skolen etter gjentatte forsøk ikke lykkes i å få tak i foresatte skal prosedyre i «Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» følges. 21

162 22 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Internt ressursteam Kartleggingssamtalen kan ha ulike utfall: 1. Ved fortsatt bekymring: Kontaktlærer drøfter resultatene av kartlegging samt analyse av fraværet med skolens ledelse på første mulige ukentlige interne ressursteam, og tiltak iverksettes umiddelbart. Tiltakene velges ut ifra problemområdene som er avdekket gjennom den første kartleggingen. 2. Ved ingen bekymring: Kontaktlærer informerer skolens ledelse v/rektor om at kartleggingssamtale har vært gjennomført med elev og foresatte. Kartleggingsskjemaene legges på elevens mappe. Dersom kontaktlærer på et senere tidspunkt igjen identifiserer bekymringsfullt fravær, slik dette er definert over, skal saken snarest drøftes med skolens ledelse på ukentlig internt ressursteam. Hovedregelen er at det bør være høy terskel for å vurdere at saken ikke skal drøftes i internt ressursteam. Dersom kontaktlærer er usikker på hvorvidt det er grunn til bekymring, bør saken drøftes. Eksempler på tilfeller der det kan være aktuelt å ikke drøfte saken i første omgang: Ved 3 forsentkomminger (jf bekymringsfullt fravær pkt 1) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker til fraværet som ikke er basert på forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der forsentkomminger ikke har vært et gjentagende problem over tid Ved fravær fra 3 enkeltdager(jf bekymringsfullt fravær pkt 2) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker (som for eksempel et beinbrudd, en begravelse og en dag med feber) til fraværet som ikke inneholder forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der fravær fra enkeltdager ikke har vært et gjentagende mønster over tid Samarbeidsmøte Etter kartleggingssamtalene og første drøfting i internt ressursteam, kan det i noen tilfeller være ønskelig på et tidlig tidspunkt å gjennomføre et samarbeidsmøte med foresatte, evt elev, kontaktlærer og evt rådgiver/ressurskoordinator, evt rektor. Dette er aktuelt i de tilfellene der man: har behov for å innhente ytterligere informasjon fra foresatte ønsker å tydeliggjøre ytterligere betydningen av at eleven kommer på skolen ut ifra kunnskap om utvikling av skolevegringsatferd ønsker å iverksette tiltak umiddelbart som innebærer at foresatte er involvert, for eksempel tilmelding til eksterne instanser ønsker å utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale umiddelbart Det er ikke nødvendig å gjennomføre samarbeidsmøte på dette tidspunkt dersom skolen vurderer å ha tilstrekkelig informasjon og dialog til å iverksette strakstiltak. Ved vedvarende fraværsproblematikk vil jevnlige samarbeidsmøter med foresatte og evt elev, skole og alle andre involverte instanser, være vesentlig for kontinuerlig evaluering, drøfting, justering og samordning av tiltak. 22

163 23 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Utvidet ressursteam De iverksatte tiltakene evalueres på første mulige utvidede ressursteam med andre instanser. Hensikten med dette er at skolens ressursteam får en koordinerende funksjon når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av mulige tiltak. Ressursteamet kan slik på et tidlig tidspunkt treffe informerte beslutninger om tiltak eller anbefale tiltak basert på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig informasjon. Mulige konklusjoner er videre utprøving av tiltak på skolen med evaluering i løpet av 2-3 uker tilmelding til PPT for ytterligere utredning av mulige årsaksforhold rundt fraværet, herunder utredning av læringsforutsetninger, screening for emosjonelle vansker etc, samarbeid rundt tiltak og evt sakkyndig vurdering anbefale bistand fra andre instanser der kartlegging og evaluering tilsier at dette er hensiktsmessig, som en del av en tiltakspakke opp mot hjemmet og eleven. Aktuelle instanser kan feks være: Hjelper n, BUP, helsesøster, fastlege, Barneverntjenesten, Politiets forebyggende avdeling, Utekontakten. Hvilke instanser som skal bidra med hva på ethvert tidspunkt i saksgangen må vurderes ut ifra sakens karakter og alvorlighetsgrad. Her har ressursteamet en sentral rolle. Det anbefales at kontaktlærer både på dette og senere tidspunkt inntar en aktiv rolle i det å tilrettelegge og følge opp på skolen, ut ifra prinsippet om nærhet til eleven. Generelt er det hensiktsmessig å tilstrebe at færrest mulig ukjente voksne intervenerer direkte overfor eleven, da det å forholde seg til og «investere i» ukjente voksne er en belastning for en elev i en sårbar situasjon. Veiledning til foresatte rundt temaer som samspill og rutiner i hjemmet kan være et aktuelt tiltak på et tidlig tidspunkt, der tiltak på skolen alene ikke har tilstrekkelig effekt. Videre saksgang vil være avhengig av sakens utvikling. I alle saker må det gjøres en kontinuerlig vurdering av behovet for tiltak opp imot de tre arenaene hjem skole elev, hvilket medfører et behov for kontinuerlig kartlegging/utredning for å identifisere opprettholdende faktorer for fraværet. Utarbeidelse og fortløpende justering av en skriftlig samarbeidsavtale (se vedlegg) vurderes som et hensiktsmessig verktøy for å klargjøre de involverte partenes ansvarsområder og oppgaver frem til neste samarbeidsmøte, og for å dokumentere arbeidet som gjøres i saken. Samarbeidsavtalen vil ikke minst være et viktig verktøy i utformingen av en trappetrinnsplan med målsetning om økt/full tilstedeværelse på skolen, og som et konkret utgangspunkt for evalueringsarbeidet Evaluering Alle tiltak som iverksettes må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver samarbeidsmøter (se pkt 4) med foresatte, skole og involverte instanser, evt eleven selv for eksempel hver uke utvidet ressursteam (minimum månedlig) internt ressursteam (ukentlig) 23

164 24 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Melding til skoleeier Skoleeier involveres ved at skole- og barnehageavdelingen informeres og gjøres kjent med fravær og igangsatte tiltak dersom det vurderes at elevens opplæringsplikt ikke oppfylles eller at annen skole og/eller behandlingstilbud vurderes aktuelt. 2.3 KONTAKTLÆRERS VIKTIGE ROLLE; LÆRER-ELEV-RELASJONEN Som nevnt over er det vesentlig at kontaktlærer inntar en aktiv rolle i oppfølgingen av elever i risiko eller med omfattende fravær. Forskning peker på relasjonen mellom lærer og elev som en av de viktigste enkeltfaktorene for elevenes generelle læringsutbytte (Hattie, 2009). Forskning bekrefter at lærer-elev-relasjonen har stor betydning for elevens motivasjon, innsats og generelt velbefinnende i skolen. Dette er igjen knyttet til elevenes opplevelse av sosial støtte og tilhørighet, noe som fremmes gjennom erfart anerkjennelse, respekt, omsorg og trygghet i tillegg til individuell veiledning og instruksjon (Federici & Skaalvik, 2013). For elever med fraværsproblematikk er den gode relasjonen til lærer spesielt viktig fordi svak lærer-elev-relasjon og manglende opplevelse av tilhørighet og støtte fremmer fravær og drop-out (Kearney & Graczyk, 2014). Som kontaktlærer har man et særlig ansvar for sine elever, og er derfor en nøkkelperson med tanke på det å observere tidlige tegn registrere fravær, hurtig identifisere evt bekymringsfullt fravær og følge opp dette med kartleggingssamtaler og melding til internt ressursteam bygge relasjon til eleven; herunder å vise interesse og omsorg for eleven i kombinasjon med tydelige forventninger om tilstedeværelse på skolen gjennom elevsamtaler og vanlig daglig kontakt vurdere fortløpende behov for faglige tilpasninger/sosiale tiltak I situasjoner der eleven har utviklet et omfattende skolefravær er det vesentlig at kontaktlærer opprettholder kontakten med eleven fordi kontaktlærer er elevens viktigste bindeledd til skolen, og den enkeltpersonen som i kraft av sin rolle er nærmest eleven når eleven skal tilbakeføres til skolen. Det anbefales derfor at kontaktlærer opprettholder ukentlig kontakt med eleven videreformidler at eleven er savnet i og av klassen/basen formidler tro på at eleven vil få det bedre og klare å komme tilbake til skolen deltar aktivt på samarbeidsmøter rundt eleven deltar aktivt i formidlingen av forventninger om skolearbeid i skoletiden, innleveringer/hjemmearbeid etc ut ifra hva man blir enige om i samarbeidsmøter 24

165 25 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.4 TIPS TIL/EKSEMPLER PÅ TILTAK Tiltak og intervensjoner må alltid skreddersys ut ifra den informasjonen man til enhver tid har tilgjengelig om hvilke faktorer som bidrar til elevens vegring. Det finnes derfor ingen «fasit» på hvilke tiltak man bør igangsette i et gitt tilfelle. Under nevnes eksempler på tiltak som kan være aktuelle å iverksette på et tidlig tidspunkt, dvs når et bekymringsfullt fravær er identifisert og kartleggingssamtaler avholdt. Det er skolens interne ressursteam som gjør den første vurderingen av hvilke tiltak som er aktuelle for eleven. Dersom kartlegging avdekker at eleven utsettes for mobbing/krenkende atferd, må dette tas tak i umiddelbart og før/samtidig med evt andre tiltak. Skolens beredskapsplan mot mobbing og Opplæringslovens 9a-3 kommer til anvendelse Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam Tiltak rettet inn mot eleven Hyppige elevsamtaler med kontaktlærer/andre viktige voksne - skape trygghet og oversikt, fokus på mestring Styrke relasjoner til medelever gjennom planlagt gruppeaktivitet, lekegrupper etc Avtale om bruk av «hvilerom» ved behov Bruk av verktøyspakken «Psykologisk førstehjelp» Hjelp til aktivitet i friminutt slik som å stå i kantina, hjelpe til med praktiske oppgaver, delta i valgfrie styrte aktiviteter etc Tiltak rettet inn mot skolehverdagen Alternativ aktivitet i enkeltfag som feks gym eller musikk Avtale om å slippe muntlige fremføringer/ eksponering foran klassen for en periode Faglige tilpasninger, tilpasse arbeidsplan Fritak fra enkeltfag for en periode Deltakelse på systemtiltak rettet inn mot fag eller sosiale ferdigheter (feks SNAP (Stop Now and Plan) eller ART (Aggression Replacement Training) Prioritere arbeid med fag eller områder der eleven har spesiell styrke/interesse Gjøre skolehverdagen mest mulig forutsigbar; gjennomgå og visualisere planer, skriftliggjøre når eleven skal være hvor, sammen med hvem, gjøre hva etc Tiltak i samarbeid med hjemmet Avtale med medelev om å ta følge om morgenen Foresatte kjører eleven til skolen for en periode Eleven bli møtt av skolepersonale om morgenen Legeundersøkelse Avtale om å trappe ned støtte fra foresatte (for eksempel færre telefonsamtaler i løpet av dagen, forlate klasserommet raskt etc) Styrke relasjoner til medelever gjennom deltakelse på fritidstilbud Utarbeide samarbeidsavtale Informasjon og veiledning til foresatte; se under* 25

166 26 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR * Informasjon og veiledning til foresatte kan feks inneholde følgende punkter (tilpasses situasjonen): Ved «vondter» i mage/hode: Informere om skolevegring og betydningen av at eleven ikke uteblir fra skolen. Informere om at slike «vondter» er vanlige tegn på emosjonelt stress/angst, og at det å være på skolen i seg selv er hjelpsomt. Avtale at eleven sendes på skolen og at vurderingen av hvorvidt eleven er for syk til å være der tas der i stedet for hjemme. Understreke betydningen av at mor og far står sammen i grensetting og det å signalisere tydelige forventninger om skolefremmøte. Avtale at foresatte får informasjon om hvordan skoledagen har vært for eleven, for eksempel gjennom kort mail hver ettermiddag. Hensikt: Å trygge foresatte, noe som igjen vil «smitte over» på eleven. Foreslå evt nye strategier i fastlåste situasjoner: o etablere faste morgen- og kveldsrutiner o bytte av roller om morgenen den som vanligvis tar morgenen med eleven bytter med den andre forelderen o etablere belønningssystem i forhold til oppmøte Informere om at hyggelige aktiviteter (kvalitetstid med foresatte, TV, dataspill etc) hjemme i den tiden eleven skulle vært på skolen virker opprettholdende på fraværet og må unngås. Støtte foresatte på at det å fjerne slike forsterkere er å vise omsorg for barnets/ungdommens fremtid Andre tiltak Generelt gjelder at kartlegging er avgjørende for iverksetting av målrettede tiltak. I de tilfellene der tiltak basert på skolens innledende kartlegging ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være hensiktsmessig å henvise eleven til en ekstern instans for å gjøre ytterligere utredning av elev og kontekst med tanke på å avdekke opprettholdende faktorer. Kartlegging av læringsforutsetninger og screening med tanke på emosjonell problematikk (for eksempel angst, depresjon), atferdsproblematikk etc, kan være hensiktsmessig for å spisse tiltakene ytterligere. Der tiltak som beskrevet over ikke har tilstrekkelig effekt, kan det feks være aktuelt med mer omfattende foreldreveiledning eller familiebaserte terapier eller intervensjoner fra eksterne instanser. Eleven kan ha behov for samtaler eller behandling ved eksterne instanser i forhold til feks angst, depresjon, stressmestring eller andre vansker. Ved mistanke om rus eller kriminelle forhold skal politiets forebyggende avdeling kontaktes. I omfattende fraværssaker vil det ofte være aktuelt for skolen å utarbeide en trappetrinnsplan med tilpasset/redusert timeplan og gradvis tilbakeføring til normal undervisning som målsetning. I denne sammenheng anbefales bruk av en skriftlig samarbeidsavtale for å tydeliggjøre planer, ansvarsområder og progresjon. Ved vurdering av behov for spesialundervisning eller unntaksvis delvis fritak fra opplæringsplikten er PPT sakkyndig instans. Generelt er det et vesentlig moment at eleven så langt som mulig får delta og uttale seg i forhold til de tilretteleggingstiltak som gjennomføres på skolen. Dette fordi eleven har rett til å bli hørt, samtidig som det å delta i egen tilretteleggingsprosess er viktig for motivasjon og opplevelse av å være «aktør» i eget liv. De voksne bør samtidig 26

167 27 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR signalisere en tydelig forventning om at eleven på sikt skal tilbake til en mest mulig normal skolehverdag. Ved tilbakeføring etter omfattende/langvarig fravær anbefales at eleven får hjelp til å lage et standard svar på hvorfor han eller hun har vært borte så mye/lenge. Klassen/basen bør få informasjon som elev og foreldre selv har godkjent for å forhindre at eleven «bombarderes» med spørsmål når han eller hun er tilstede. Et positivt tiltak for elever som er helt fraværende kan være at klassen/basen sender kort, brev eller mail for å vise at eleven er savnet Hjemmeundervisning Hjemmeundervisning er i de aller fleste tilfeller ikke anbefalt da det kan fungere som en opprettholdende faktor for skolefravær (Thambirajah et.al., 2008). Slik undervisning kan vurderes unntaksvis dersom eleven har en tilleggsvanske av medisinsk art som hindrer eleven i å komme på skolen, eller som et ledd i en opptrappingsplan for en elev som har vært fraværende fra skolen sammenhengende over lengre tid. I begge tilfeller gjelder at hjemmeundervisningen skal være et tidsavgrenset tiltak og et ledd i en planlagt tilbakeføring til skolen. 2.5 FRAVÆRSPROBLEMATIKK I ET RESPONS-TIL-INTERVENSJON- PERSPEKTIV Sentrale teoretikere på feltet har lenge tatt til orde for at det er nødvendig å finne felles begreper og et felles rammeverk for hvordan man arbeider med skolevegring og omfattende fraværsproblematikk. Kearney og Graczyk (2014) argumenterer for at en Respons-til-intervensjon (Response to Intervention, heretter kalt RtI)- modell kan fungere som et slikt rammeverk. Rtl er en modell som er mye benyttet i arbeid med akademiske og atferdsmessige utfordringer i skolen. Det finnes ulike varianter av RtI, men nøkkelprinsipper er systemisk tilnærming, proaktive og forebyggende tiltak, det å skreddersy intervensjoner til enkeltelevers behov, samt vekt på databasert beslutningstaking og problemløsing, og evidensbasert, effektiv praksis. Kearney og Graczyk argumenterer for at en Rtl-modell kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for arbeid med fraværsproblematikk da modellen har utviklet seg parallelt med forskningen på fraværsproblematikk de siste 25 år og har mange fellestrekk med denne forskningen; bl.a. fokus på 1) behovet for tidlig identifisering og intervensjon samt evaluering av utvikling, 2) funksjonell atferdsanalyse, 3) empirisk støttede prosedyrer for å redusere hemmende faktorer (i forhold til læringsutbytte/fravær) og 4) en team-basert tilnærming til implementering. RtI er en helhetlig tiltaksmodell som kombinerer en dynamisk og systematisk tilnærming for tidlig kartlegging, intervensjon og løpende vurdering av utbytte på tre tiltaksnivåer: Universelt, selektert og indikert. De tre tiltaksnivåene gir muligheten til å rette innsatsen universelt forebyggende overfor alle elever, selektert overfor noen elever som viser moderat risikoutvikling og indikert overfor de få som viser større grad av risikoutvikling 27

168 28 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR (Arnesen & Meek-Hansen, 2008). RtI konseptualiseres gjerne som en tredelt pyramide. Figuren under bygger på Kearney og Graczyk (2014), med enkelte tillempinger av eksemplene i forhold til norsk kontekst. Som figuren viser er det glidende overganger mellom tiltak på nivå 2 og 3. Nivå 3: Indikerte tiltak Tiltak fra trinn 2 - utvidet. Utvidet samarbeid mellom eksterne instanser.utvidede systemiske tilnærminger (feks familieterapi, MST (Multi systemisk terapi), samarbeid med politi, barnevern etc) Alternative utdanningsløp/skoler Nivå 2: Selekterte tiltak Individuelle tiltak som feks samtaler/behandling av angst/depresjon og innlæring av stressmestringsstrategier, foreldreveiledning, bruk av belønningssystemer, inngåelse av familiekontrakter, "peer mentoring", tilrettelegging av aktiviteter/ timeplan/faglig støtte, etablere samarbeidsavtaler Nivå 1: Universelle tiltak Skoleomfattende tiltak som fremmer positivt læringsmiljø (feks PALS), forebygger mobbing, fremmer fysisk og mental helse, sosialemosjonell kompetanse og foreldreengasjement, sprer kunnskap om skolevegring og håndtering av fraværsproblematikk Fig 5: RtI-modell for arbeid med fraværsproblematikk. Etter Kearney & Graczyk (2014) I lys av RtI-modellen er denne veilederens modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær et forsøk på å etablere en prosedyre for databasert beslutningstaking og evidensbasert praksis på nivå 2 og 3. Veilederen i seg selv kan forstås som et universelt tiltak (nivå 1). I Ski kommune er RtI-prinsipper anvendt både gjennom prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» og gjennom implementeringen av PALS på en rekke av skolene. Alle skolene i Ski har i tråd med RtI-modellen et ressursteam som skal fungere som kjernen i skolens støttesystem, med det å vurdere, beslutte, planlegge, iverksette og evaluere tiltak på skole-, klasse- og individnivå som hovedoppgave. Vektlegging av systematisk kartlegging og evaluering av tiltak og utbytte samt bruk av evidensbasert metodikk er i tråd med sentrale prinsipper i RtI. Skillet mellom systemtiltak utvidet tilpasset opplæring og spesialundervisning kan forstås i lys av skillet mellom selekterte og indikerte tiltak (nivå 2 og 3). Kearney og Graczyk (2014) fremhever at PALS-modellen kan inkorporere arbeid med å forebygge fravær gjennom å skape en skolekultur som positivt bekrefter normalt oppmøte og motvirker fravær. Høy grad av tilstedeværelse kan sees på som en ønsket atferd som aktivt forsterkes og belønnes. Kearney og Graczyk fremhever også betydningen av å 28

169 29 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR etablere rutiner for regelmessig gjennomgang av fraværsdata sett i sammenheng med data vedrørende faglig utvikling og atferdsobservasjoner for øvrig. Dette beskrives som et universelt tiltak på nivå 1. og som en oppgave som tilfaller «RtIteamet» - som i Ski kommune er ressursteamet eller skolens PALS-team. En videre utvikling av universell forebygging av skolevegring og fraværsproblematikk gjennom arbeidet i ressursteam eller PALS-team, vil være en spennende utfordring for skolene og samarbeidspartnere i årene som kommer. 2.6 MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE Under følger en kortfattet oversikt over de hjelpeinstansene som det vanligvis er aktuelt for skolene å samarbeide med i fraværssaker. Hvilke konkrete tiltak de ulike instansene kan bidra med i den enkelte sak må drøftes med de aktuelle instansene Pedagogisk virksomhet PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) Samarbeid med skole rundt tiltak og tilrettelegging i skolen, kartlegging/screening i forhold til årsaksfaktorer mht skolevegringsatferd, utredning av læringsmessige forutsetninger, sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning og (unntaksvis) delvis fritak fra opplæringsplikten, veiledning og samtaler med foresatte/elev. Skole- og barnehageavdelingen Oppgaver knyttet til kommunens ansvar som skole- og barnehagemyndighet og bidrar med utviklings-, koordinerings- og forvaltningsoppgaver. Avdelingen skal som representant for skoleeier være kjent med elever som ikke får oppfylt skoleplikten som følge av stort skolefravær. Avdelingen fatter på delegert myndighet enkeltvedtak om evt. fritak fra opplæringsplikten Familiens hus Avdeling Forebyggende Hjelper n: Psykisk helsehjelp via veiledning og kortvarig samtalebehandling til barn, unge og deres familier vedrørende følelsesmessige eller sosiale vansker, tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): Forebyggende foreldrerådgiving rettet mot foreldre med barn i alderen 3-12 år, der barna står i fare for eller har utviklet atferdsvansker. PMTO (Parent Management Training-Oregon): Behandlingstilbud med ukentlige konsultasjoner over 6-9 mnd for foreldre til barn i alderen 3-12 år som har utviklet atferdsvansker. Utekontakten: Oppsøkende virksomhet og kontakt med ungdomsmiljøer, kontakt med skoler/ foredrag, samarbeid med andre instanser, samtaler med ungdommer individiuelt/i gruppe, foreldreveiledning, aktiviteter, nettverksbygging. 29

170 30 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Skolehelsetjenesten/helsesøster: Råd og veiledning til elever og foresatte, helseundersøkelser, samarbeid med andre instanser. Avdeling Barnevernstjenesten: Råd, veiledning og konsultasjon (også anonymt) til foreldre, barn, hjelpeinstanser og andre, undersøkelse av meldte saker, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak, for eksempel besøkshjem, avlastning, barnehage etc, forebyggende arbeid for utsatte barn og unge, fatte vedtak eller foreta utredning av saker til fylkesnemnda BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk) Utredning, rådgivning og behandling knyttet til psykiske vansker og lidelser hos barn og unge Fastlege Utredning og behandling av generelle helsemessige/medisinske forhold, viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten (feks BUP) Politiets forebyggende avdeling Kontaktes der det er mistanke om eller observerte forhold knyttet til rus eller kriminelle forhold. Avdelingen vurderer tiltak ut ifra beskrevet situasjon. 30

171 31 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR AVSLUTNING Innledningsvis poengterte vi at høyt skolefravær hos barn og unge er den viktigste predikatoren for drop-out, som igjen predikerer en rekke vansker i voksen alder. Begrepet «tidlig innsats» - som de senere år har funnet veien inn i både politiske uttalelser, medier, skoleforskning og sentrale styringsdokumenter er med andre ord relevant også hva gjelder fraværsproblematikk. Stortingsmelding nr 16 ( , s.10) beskriver at «Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv og tidlig inngripen når et problem oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskoleopplæringen eller i voksen alder». Veilederen for spesialundervisning (Udir 2009, s.6) fremhever at «Fokuset på tidlig innsats markerer prioritering av forebyggende handling og styrking av kjerneaktiviteten i barnehagen og skolen læring og utvikling for et godt liv som deltaker i samfunnet». Til syvende og sist handler hensiktsmessig håndtering av fraværsproblematikk nettopp om å hjelpe barn og unge til å oppnå dette målet. I mange tilfeller vil den viktigste «behandlingen» for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen. I dette arbeidet kan skolen bidra med gode rutiner for identifisering, evaluering og samarbeid, tilrettelegging, relasjonsbygging og fremtidstro. [I mange tilfeller vil den viktigste behandlingen for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen] Vi håper at du som ansatt i skolen i Ski kommune opplever deg bedre rustet til hanskes med skolevegring og bekymringsfullt fravær etter å ha lest veilederen. Vi håper også at veilederen blir brukt og kommer til nytte. Med kunnskap, god vilje og felles løsningsfokus kan mye forebygges, mye løses og mange hjelpes. 31

172 32 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR REFERANSER Arnesen, A. & Meek-Hansen, W. (2008). En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogikk 08/11, Hentet fra Federici R.A. & Skaalvik, E.M. (2013). Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole nr , Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no. Hattie, J.(2009) Visible learning: A synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. Oxford: Taylor & Francis. Ingul, Jo Magne (2013). «Angst og skolevegring» (PED 6020). Forelesningsrekke ved NTNU. Kearney, C.A. (2008). School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical psychology review 28 (2008), Hentet fra https://www.deepdyve.com. Kearney, C. A. (2001). School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington, DC: American Psychological Association. Kearney C. & Graczyk, P. (2014). A response to intervention model to promote school attendance and decrease school absenteeism. Child Youth Care Forum, Volume 43, Hentet fra https://www.deepdyve.com. Kearney, C. A. & Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, Stortingsmelding nr 16 ( ). «og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring». Hentet fra Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A handbook for professionals in education, health and social care. London: Jessica Kingsley Publishers. UDE (2009). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. Oslo kommune. Udir (2009): Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet. Oslo. Forsidebilde: «Piktogram for innlæring av positiv atferd. Ny utgave.» Sellanrå skole. 32

173 33 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR APPENDIKS: VERKTØY FOR SKOLENE Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler Tips til hvordan lage rammer for en god og nyttig kartleggingssamtale: Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et rom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være Vær godt forberedt på hva du skal si og spørre om Ta høyde for evt følelsesmessige reaksjoner. Bekreft og anerkjenn i så fall følelsene uten å gå i forsvar Begynn samtalen med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens fravær Informer om hvor stort fraværet er og at skolene i Ski følger en kommunal retningslinje for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Informer om at hensikten med kartleggingssamtalene er å kartlegge årsaker til fravær på et tidlig tidspunkt, for evt å iverksette tiltak for å hindre en negativ utvikling. Etterspør årsakene til det identifiserte fraværet Benytt sjekklisten for kartleggingssamtaler, gjør notater underveis (bruk evt eget ark om det blir liten plass) og vis/oppsummer hva du har notert til elev/foresatte Avslutt samtalen med å si noe om hva som skjer videre drøfting i internt ressursteam, informasjon legges på elevens mappe, tiltak iverksettes og evalueres etc 33

174 34 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med eleven Notater Elevens egen forklaring på det bekymringsfulle fraværet Hvilke fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen liker eleven best? Er det aktiviteter, fag eller situasjoner som eleven opplever som vanskelige, ubehagelige, stressende? (Feks: Lese høyt eller svare på spørsmål foran klassen, ha prøver, ha gym, snakke med voksne på skolen, be læreren om hjelp, jobbe sammen med eller leke med medelever, bruke skolens toalett, spise i klassen eller kantina, dra hjemmefra om morgenen, forlate foreldrene, skoleveien) Har eleven vonde følelser knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva slags følelser dreier det seg om? (Feks: Trist, redd, stresset, flau, nervøs, engstelig, sint) Har eleven negative tanker knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva er det eleven tenker? (For eks: Bekymringer, negative forventninger, tanker om ting som er skummelt eller vanskelig) Har eleven andre bekymringer eller har eleven opplevd noe utenom skolesituasjonen som han/hun er opptatt av? (Feks: Bekymringer i forhold til familien eller hjemmet, fritidsaktiviteter, opplevelser på sosiale medier etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Evt: Er det situasjoner/aktiviteter utenfor skolen i skoletiden som gjør det fristende for eleven å ikke møte opp? (Feks: Dataspill, møte venner, shopping, god mat, andre hyggelige ting som skjer hjemme/ute) Opplever eleven at skoledagen og skoleuka er oversiktlig for ham/henne? (Feks: Har han/hun oversikt over hvilke lærere/assistenter som er inne i de ulike timene, hvor han/hun skal være til enhver tid, hvem han/hun kan gå til for samtale om det er noe etc.) Opplever eleven å få den hjelpen han/hun trenger faglig? Når opplever eleven at han/hun lærer best? Hvilke lærere eller andre voksne på skolen har eleven et godt forhold til, evt. et vanskelig forhold til? Situasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hva var det som gjorde at det gikk bra? Har eleven gode venner? Hvem er de nærmeste? Hvis lærer kunne «trylle» og eleven ønske seg hva som helst; hvordan ville eleven ønske at skolesituasjonen skulle være? Hva skulle vært annerledes? Forslag til tiltak 34

175 35 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med foresatte Notater Foresattes konkrete forklaring på det bekymringsfulle fraværet Foresattes opplevelse av elevens generelle trivsel, på skolen og i fritiden Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet (Feks: Er det vanskelig å få eleven til å gjøre seg klar til å gå på skolen om morgenen, har eleven fysiske plager (mage, hode, «sliten») i forbindelse med krav om skoleoppmøte, sinneutbrudd, nekter å stå opp etc. ) Hvis fravær; hva skjer i tiden eleven er borte fra skolen? (Feks: Dataspill/TV/sosiale medier, ekstra oppmerksomhet fra foresatte, treffer venner utenfor skolen, skolearbeid) Elevens søvnrytme (Feks: Når legger han/hun seg/står opp, sover han/hun godt eller ikke) Andre helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær (Feks: Eventuell sykdomshistorikk, matlyst etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller fritiden? Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (Feks: Skilsmisse, flytting, nytt søsken, sykdom etc) Foresattes ansvarsfordeling når det gjelder å følge opp skole og skoleoppmøte Eventuelle andre instanser som er involvert i familien Eventuelle andre støttespillere i familiens nettverk Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva det var som gjorde at det gikk bra i situasjonen? Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? (Feks: Morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtale med eleven) Foresattes ønsker og mål for elevens fremtidige fungering Forslag til tiltak 35

176 36 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 2: Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær Kartleggingssamtaler med elev og foresatte med utgangspunkt i «Sjekkliste for kartleggingssamtaler» skal være gjennomført i forkant av tilmelding. Navn: Klasse/base: Dato: Dato for fravær: Dag/time/fag eleven har vært borte: Er fraværet dokumentert, i så fall hvordan: Oppgitt årsak til fravær: Øvrig informasjon om eleven: Evt mønster i elevens fravær (hele dager, enkelttimer, knyttet til bestemte fag, personer, aktiviteter): Evt mønster av vegringsatferd uten fravær (forsøker eleven å unngå enkelte fag, situasjoner, personer, aktiviteter): Vurdering av skolefaglig fungering (faglig nivå/utbytte, hvor viser eleven vansker/mestring): Vurdering av sosial kompetanse (har eleven venner, viser adekvate sosiale ferdigheter): Hvilke viktige (gode og evt vanskelige) relasjoner har eleven til jevnaldrende og voksne på skolen: 36

177 37 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Oppsummering av informasjon fra elev jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Oppsummering av informasjon fra foresatte jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Hvilke tiltak er evt prøvd ut i forhold til eleven og hvordan har det fungert: Forslag til tiltak: Internt ressursteams konklusjon: 37

178 38 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 3: Samarbeidsavtale Tiltak iverksettes på bakgrunn av kartlegging. I fraværssaker er det avgjørende at tiltakene samordnes og at partene er enige om målsetninger underveis. Samarbeidsavtalen fungerer både som en konkretisering av ansvarsområder og ansvarliggjøring av de ulike partene (hvem gjør hva når?) et utgangspunkt for underveis-evaluering og justering av tiltak (hvem har gjort hva når og hvordan har det fungert?) en plan for progresjon ved at den formulerer delmål på vei mot et langsiktig mål, som i de fleste tilfeller vil være at eleven vender tilbake til en normal skolehverdag; feks «Eleven er tilstede på skolen hver dag og trives». dokumentasjon for skolen i forhold til arbeidet som blir gjort rundt eleven Det er vesentlig at eleven deltar mest mulig i utformingen av egen tiltaksplan. I samarbeidsavtalen skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 38

179 39 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte Dato: Avtalen er inngått mellom Telefon Elev: Foresatt 1: Foresatt 2: Skolens ledelse: Rådgiver/ressursteam-koordinator: Kontaktlærer: Ski PPT: Andre (spesifiser): Langsiktig mål med avtalen I det følgende skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 39

180 40 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Delmål/opptrappingsplan for elev: Dato: Delmål/trinn Varighet: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging/støtte i utfordrende situasjoner) Hvis eleven ikke møter som avtalt skjer dette ( plan B ) (hvem gir informasjon/ringer hvem og hvem gjør hva for å tilrettelegge for elevens deltakelse) Ansvarsfordeling (alle involverte parter skal ha sine ansvarsområder) Kontaktlærer Evt signatur Rådgiver/ressursteamk. Skoleledelsen Foresatte Elev Ski PPT/andre Evaluering (plan for fortløpende evaluering samt dato for neste samarbeidsmøte) 40

181 41 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 41

182 Dette dokumentet mangler

183

184

185

186 SENTRALADMINISTRASJONEN Ski kommune Postboks SKI Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Nina Espeseth Grønbrekk / /106394/2014 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse Melding om vedtak i fylkesutvalgssak 132/14 - Ski kommune - Stasjonsveien 21 med tilgrensende arealer - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - detaljregulering Fylkesutvalget behandlet ovennevnte sak den 15.september 2014, og gjorde følgende vedtak: 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget anbefaler derfor at byggegrensene justeres, med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. Med vennlig hilsen Nina Espeseth Grønbrekkkk rådgiver, nyere tids kulturminner Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Statens vegvesen Region øst, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

187 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Ski kommune - Stasjonsveien 21 med tilgrensende arealer - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - detaljregulering - innsigelse Innstilling 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til byggegrensene med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2

188 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til byggegrensene med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. Utvalgets behandling: Representanten Lars Salvesen (KrF) fremmer alternativt forslag til punkt 2: Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget anbefaler derfor at byggegrensene justeres, med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. Votering: Fylkesrådmannens innstilling punkt 1, 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling punkt 2 og forslaget fremmet av Salvesen (KrF) ble Salvesens forslag vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp) Vedtak: 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget anbefaler derfor at byggegrensene justeres, med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. Sammendrag Stasjonsveien 21 ligger sentralt i Kråkstad tettsted, eksponert mot Sigtun-krysset. Eiendommen består av det som ble oppført som kombinert villa og tannlegekontor, i tillegg til uthus i bakkant og en større hage ut mot veikrysset. Villaen fra 1949 er tegnet av arkitekt Mads Løvfald, i funksjonalistisk stil, og skiller seg markant ut fra den øvrige bebyggelsen i Kråkstad. Fylkesrådmannen vurderer bygningen som verdifull i regional sammenheng, som representant for 3

189 særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Den kulturminnefaglige vurderingen vektlegger også anleggets miljøverdi. Detaljreguleringen som er lagt ut til offentlig ettersyn legger til rette for betydelig utvidelse av bygningsmassen. Planen legger opp til bevaring av hagen og bygningens fasader mot Sigtunkrysset, men åpner for tilbygg og endringer på de øvrige fasadene. Uthuset forutsettes revet. I uttalelsen til oppstartsvarselet anbefalte fylkeskommunen at eventuell ny bebyggelse skulle oppføres som et frittstående volum i bakkant, og at uthuset skulle bevares. Planforslaget åpner for betydelige inngrep i arkitektoniske detaljer og i det helhetlige funksjonalistiske formspråket, slik fylkesrådmannen vurderer det. Byggegrensene bør derfor justeres med sikte på at eventuell ny bebyggelse holdes mest mulig adskilt fra den bevaringsverdige bygningen, og at opplevelsen av det særpregede miljøet i større grad ivaretas. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Stasjonsveien 21, som nå er misjonshus, ligger sentralt plassert ved Sigtun-krysset, der Stasjonsveien møter Kråkstadveien og Løkenveien. Strekningen mellom Kråkstad stasjon og Sigtun-krysset har bebyggelse fra ulike perioder av 1900-tallets arkitekturhistorie. Misjonshuset og det tilhørende uthuset ligger tilbaketrukket fra veien, og har et stort uteareal med gressplen, trær og hagebusker. Misjonshuset har to etasjer og flatt tak, og bygningskropp formet i en vinkel. Det er kledd med hvite plater. Uthuset er i én etasje med saltak, er bygget i mur og har småruta vinduer. Historikk og særpreg Huset ble byggemeldt i 1949, og oppført som bolig for tannlege Magnus Frogner, med tannlegekontor og venteværelse i andre etasje. Arkitekt Mons Løvfald fra Mysen sto for utformingen av villaen. Løvfald tegnet også Kråkstad samfunnshus, bygd i 1956, som regnes for å være et av landets best bevarte samfunnshus fra 1950-tallet. Fra 1993 har den tidligere tannlegevillaen vært i bruk som forsamlingslokale for Kråkstad misjonsmenighet. Arkitekturen skiller seg markant ut i Kråkstads bygningsmiljø, med sitt funksjonalistiske uttrykk. Formen er karakteristisk og iøynefallende, med flatt tak og horisontale linjer. Småruta blyglassvinduer er kombinert med to- og trefags funkisvinduer, glassbyggerstein og store glassflater. Detaljer som blomstervindu, veranda med horisontale linjer og inngangsparti med teakdører bidrar til å gi huset særpreg. Den store og parkmessig opparbeidete hagen med trær og busker er tidstypisk, og setter arkitekturen i sammenheng med omgivelsene. Saksgang ble det varslet oppstart av detaljplanarbeid, med hensikt å legge til rette for utbygging av Misjonskirken. Menigheten ønsker en arbeidskirke med lokaler blant annet for møter og samvær, kjøkken, kafé, bolig og lagerrom. Akershus fylkeskommune ga uttalelse til oppstartsvarselet Forslag til detaljplan ble lagt ut til offentlig ettersyn Ved planoppstart ga fylkeskommunen følgende tilrådning: Hovedbygningen og uthuset bør ivaretas i sin helhet, med detaljering og arkitektonisk særpreg. Eventuell ny bebyggelse innenfor planområdet bør primært plasseres som et eget bygningsvolum i tillegg til eksiterende bebyggelse, samt tilpasses og underordnes den opprinnelige bygningen. Vi anbefaler at hager og vegetasjon langs veien bevares, og at så lite som mulig av grøntarealet berøres. Problemstillinger og alternativer 4

190 Regional bevaringsverdi Såkalt byggmesterfunkis er godt representert i Kråkstad, i form av trevillaer hovedsakelig bygget i 1930-årene. Arkitekttegnet funksjonalisme fra etterkrigsårene er en sjeldenhet både her og i andre Akershus-bygder. Materialbruken og detaljeringen skiller misjonshuset fra de øvrige panelkledde «funkis-husene». Eksteriøret fra 1949 og de opprinnelige bygningsdetaljene er i stor grad bevart, selv om platene skal ha blitt tilført i 1960-årene. Også deler av interiøret har godt bevarte og karakteristiske detaljer. Etter vår vurdering har bygningen høy autentisitetsverdi, og kan med enkle grep tilbakeføres til det opprinnelige pussete fasadeuttrykket. Miljøet, bestående av det tidligere bolighuset, uthus og hage, har stor betydning for tettstedets særpreg. I Handlingsprogram for kulturminner i Akershus , vedtatt i fylkestinget , er kulturminner fra det 20. århundret trukket fram som et felt som skal få større oppmerksomhet enn det som har vært tilfellet fram til nå, gjennom registrering, kunnskapsoppbygging, vern og formidling. Mange kulturminner fra første halvdel og midten av 1900-tallet er sårbare. Den tidligere tannlegeboligen fra 1949 er med sin funksjonalistiske stil sjelden i vår region, og bidrar i tillegg til å synliggjøre en del av Kråkstads utvikling som tettsted gjennom 1900-tallet. Fylkesrådmannens vurdering av planforslaget I planen som foreslås er en stor del av hagen samt misjonshuset markert med hensynssone bevaring kulturmiljø. Bestemmelsene konkretiserer at det er fasadene mot Sigtun-krysset som skal bevares ( 1.2 oppgir at fasadene mot øst og sør skal bevares; vi går ut fra at angivelsen er en feil, og at det riktige er sør og vest). Mot nord og øst går byggegrensa helt inntil den eksisterende bygningen på alle fasadene. Et tilbygg i den utstrekning som planen åpner for vil kunne medføre betydelige inngrep i arkitektoniske detaljer samt endring av det arkitektoniske helhetsuttrykket. Misjonshuset er allerede en stor bygning, og et nytt volum bør skilles klart fra den eksisterende bygningen. Ut fra vår vurdering om bevaringsverdi bør byggegrensene justeres slik at bare én av veggflatene blir berørt av et eventuelt tilbygg/mellombygg. Fløyen mot nord har et symmetrisk inngangsparti med to teakdører, blyglassvinduer og søyler. I samme fløy, tilknyttet det innvendige trapperommet, er det et felt med glassbyggerstein som også er karakteristisk. Slik vi vurderer det, er det bare fløyen mot øst som er egnet for en forbindelse til et nytt bygningsvolum. Det bør vurderes om bestemmelsene for bevaring bør gjelde alle husets fasader, slik at et eventuelt tilbygg vil måtte utformes i tråd med bestemmelsene. Deler av interiøret kan også vurderes innlemmet i hensynssonen for bevaring. Tettstedet Kråkstad vokste fram som følge av jernbaneutbyggingen på 1800-tallet. Boligbebyggelsen langs Stasjonsveien skriver seg hovedsakelig fra første halvdel av 1900-tallet, og i tilknytning til disse eiendommene er det bevart flere uthus. Uthusene har stor miljøverdi for stasjonsstedet. Vi oppfordrer til at det arbeides med løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset i Stasjonsveien 21 som en del av miljøet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener det er rom for utvikling av Stasjonsveien 21 i Kråkstad. Den tidligere tannlegeboligen med uthus og hage er imidlertid et kulturmiljø av regional verdi, og anleggets historiske og arkitektoniske kvaliteter må legge klare føringer for videre utvikling av eiendommen. Fylkesrådmannen anbefaler under noe tvil at det fremmes innsigelse til de foreslåtte byggegrensene, for å sikre at et eventuelt tilbygg/mellombygg holdes tydelig adskilt fra den eksisterende bygningskroppen. På grunn av miljøverdien anbefaler fylkesrådmannen at også uthuset bevares. Det bør vurderes om bevaringsbestemmelsene for bygningen bør gjelde samtlige fasader, og også om deler av interiøret bør omfattes av hensynssonen for bevaring. 5

191 Dersom fylkesutvalget ikke ønsker å fremme innsigelse til byggegrensene, anbefaler fylkesrådmannen følgende alternativ til punkt 2 i innstillingen: Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget anbefaler derfor at byggegrensene justeres, med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. Oslo, 29.august 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Nina Espeseth Grønbrekk Vedlegg: 1 Ski kommune - Stasjonsveien 21 - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - orientering fra Ski kommune 2 Ski kommune - Stasjonsveien 21 - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - saksfremlegg Ski kommune 3 Ski kommune - Stasjonsveien 21 - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - planbeskrivelse 4 Ski kommune - Stasjonsveien 21 - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - bilder 6

192

193

194 OK_nabo_ html Fra: Ole Kirste Til: Postmottak Kopi: Sendt: :44:10 Emne: INNSIGELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR STASJONSVEIEN 21, KRÅKSTAD Vedlegg: Til Ski kommune Jeg viser til tilsendt detaljplan og tidligere kontakt, og fremmer innsigelse til planforslaget som innebærer en endring av reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt Området som ligger midt i Kråkstad sentrum er nå regulert til boligformål. Området bærer preg av eldre trehusbebyggelse, der to nærliggende eiendommer allerede er regulert til religiøse formål: 6/13 Soar bedehus /menighetshus og 6/28 Bethania. Jeg mener at det ikke er noen god ide å etablere et forsamlingslokale for +200 personer i dette boligområdet, og vil peke på den landskapsvirkning som nybygget med tilhørende annlegg vil ha. Nybygget som er sentralt plassert ved et kryss, vil sette sitt preg på nærmiljøet og med det hele Kråkstad sentrum, som heretter vil ha tre eiendommer regulert for religiøse formål! Jeg har ved flere anledninger opplevd støy fra eiendommen på kvelds- og nattetid, og frykter derfor at tiltaket vil føre til støy fra både biler og besøkende/aktiviteter i den perioden det normalt er ro i området på ettermiddags- og kveldstid. Selv om Misjonskirkens aktivitet er rusfri og positiv, så synes jeg området er lite egnet til å ta imot en aktivitet av en slik størrelse. Jeg har for min egen del spurt tilfeldige naboer og andre fra Kråkstad om de kjenner til at det skal igangsettes en detaljregulering for å etablere en arbeidskirke i Stasjonsveien 21. Det er ingen som kjenner til dette, og flere stiller spørsmål ved at saken skal behandles nå - og ikke under rulleringen av kommuneplanen. Ville det ikke vært bedre om en gikk bredere ut og sørget for at endringene ble sett i en bredere sammenheng, heller enn å fokusere kun på Stasjonsveien 21. Jeg ber om at forslaget avvises helt, eller i det minste utsettes slik at flere kan få sagt sin mening. Med hilsen Ole Karsten Kirste Stasjonsveien 15, 1408 KRÅKSTAD -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway. file:///c:/users/elldah01/desktop/stasjonsveien%2021_merkn_1gangs%20beh/ok_nabo_ html 1/1

195 NOTAT Til: Fra: Landskapsarkitekt John Lie Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal Dato: 15. oktober 2014 Kråkstad, Ski STØY FRA VEITRAFIKK 1. Orientering Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Kråkstad misjonsmenighet, foretatt beregninger av støy fra veitrafikk i forbindelse med regulering av området Stasjonsveien 21 i Ski. Området er tenkt regulert til menighetshus (med tilbygg), med bolig i 2. etg. i eksisterende hus: n kråkstad trafikkstøy Prosj.nr Akustikk-konsult AS Postboks 1587, 3206 Sandefjord Besøksadr. Torvet 1A Tlf Foretaksnr MVA

196 Side 2 2. Grenseverdier Støykrav ihht T-1442 og NS8175: T-1442 (2012), nedre grensee for støysonen angitt: I gul støysone kan boliger bygges medd tilpassede støytiltak. I rød støysone skal boligbygging helst unngås. En har følgende presisering mht. utredningen, fra T-1442: «Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på att alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal medd tilfredsstillende støyforhold.» NS8175: Lydnivå dag-kveld-natt, L den, skal ikke overstige 555 db fra veitrafikk (nedre grense for gul støysone) på utendørs oppholdsareal og utenfor vindu* Innendørs døgnekvivalent (gjennomsnittlig) støynivå, L eq, fraa veitrafikkk skal ikke overstige 30 dba i boligrom. Maksimalt støynivå skal ikke overstige L PA,max = 45 dba i soverom om natta (flere enn 10 hendelser) h I menighetshus har en ikke støykrav fra veitrafikk * En legger opp til at alle boenheter skal ha tilgang på stille side, og at hovedvekten av soverom vender mot stille side. Akustikk-konsult AS

197 Side 3 3. Trafikkforhold Følgende trafikktall ligger til t grunn for vurderingene, etter NorTraf: : Vei ÅDT årr 2024 Antatt Hastighet tungtrafik kkandel Løkenveien % 40 km/t Stasjonsveien 1.500* 5 % 40 km/t * Anslått i samråd med Ski kommunee (Jan Ove Karlsen) 4. Utendørs støy Det er beregnet støy etter Nordisk beregningsmetode for veitrafikk v (NoMeS). Uten støyskjerming er det beregnet følgende støysonekart, høyde 4 meter (etter T- 1442): Støysonekart. Uskjermet. Ubebygd. Høyde 4 meter. Nedre grense for gul ogg rød støysone er vist med grønn og rød strek Aktuelt tomteområde ligger utenfor rød støysone, dels d i gul støysone. BF1 og 2, samt HS1-lek ligger i gul støysone Tilbygg mot N/Ø ligger utenfor gul støysone Akustikk-konsult AS

198 Side 4 BF1 og BF2 skal ikke bebygges. Følgende skjerming foreslås, for å fåå det aller meste av lekearealet HS1 utenfor gul og rødd støysone: Skjerm bygges langs tomtegrense mot veigrunn. Topp skjermm minst 1,6 meter over bakenforliggende lekeareal. Flatevekt minst 100 kg/m 2. Tett, også mot bakken. Utbredelse vist med blå strek: 5. Soverom i gul støysone Soverom i hver bolig skal ha luftevindu utenfor gul støysone i minstt halvparten av soverommene. Bolig i 2. etg. på KBF1 ligger utenfor gul støysone ( se støysonekart for høyde 4 meter, uskjermet). Alle soverom ligger dermed utenfor gul støysone. 6. Innendørs støy fra veitrafikkk Støy er vurdert etter Håndbok 47 fra Byggforsk. Det forutsettes balansert ventilasjonsanlegg. En får følgende krav til fasaden for å klare k krav innendørs (L eq 30 dba, L PAmaks 45 dba): Bolig i 2. etg. på KBF1: Vindu i soverom mot Løkenveien og Stasjonsveien: Rw+Ctr = 32 db. Ellers ingen lydkrav Andre bygg: Ingen lydkrav Akustikk-konsult AS

199 Side 5 7. Andre støykilder og vurdering av vibrasjonsforhold Det er ikke avdekket andre støykilder som kommer i konflikt med krav. En har ingen vibrasjonskilder i området som kan gi overskridelser i forhold til krav. 8. Vurdering Innendørs støynivå blir tilfredsstillende uten fasadetiltak Med skjerm mot vei får en det aller meste av lekearealet utenfor gul støysone Akustikk-konsult AS Ånund Skomedal Akustikk-konsult AS

200 REGULERINGSBESTEMMELSER Planid: xxx Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 med tilliggende arealer Dato GENERELT Reguleringsbestemmelsene gjelder for alle områder innenfor planens begrensing som vist på plankartet datert Formål, jf. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5: I BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse Frittliggende småhusbebyggelse B 1-2 Kombinert bebyggelsesformål BA forsamlingslokale, bolig, kontor med mer II SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Gang- og sykkelveg o_gs Annen veggrunn teknisk anlegg offentlig o_avg Hensynssoner, jf. Plan- og bygningslovens(pbl) 12-6: III Hensynssone C område H570_1 Soner med angitte særlige hensyn Bevaring kulturmiljø Eksisterende bygg skal bevares. Landskap/ hageanlegg knyttet til dette mot vest og sør, skal bevares slik det fremstår i dag i form og uttrykk. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning eller hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Endringer i hageanlegget skal skje i henhold til godkjent utomhusplan. 1.3 Planens hensikt Formålet med planen er å avklare arealbruk og gi de berørte eiendommene riktig reguleringsformål i forhold til dagens og fremtidig bruk, og at det legges til rette for at Kråkstad Misjonsmenighet kan bygge ut Misjonskirken i samsvar med menighetens behov. 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Rekkefølgekrav a) Før det gis igangsettingstillatelse for tiltaket med etablering av nybygg innenfor bygg område BA, skal følgende planer utarbeides for tiltaket - i tillegg til byggetekniske tegninger: Utomhusplan og Teknisk plan. Se 2.2 Dokumentasjonskrav.

201 b) Før det gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest for tiltaket med etablering av nybygg innenfor byggeområde BA, skal følgende være opparbeidet/ferdigstilt: Lekeplass i henhold til godkjent utomhusplan Øvrige utomhusområder i henhold til godkjent utomhusplan. Det må dokumenteres at det blir tilstrekkelig parkeringsdekning for biler i henhold til kravene i 3.2 i. Gangforbindelse mellom gang- og sykkelveg ved Sigtunkrysset og Misjonskirken. 2.2 Dokumentasjonskrav I forbindelse med byggesøknad til tiltak innenfor planområdet, skal følgende dokumentasjon legges fram og godkjennes av kommunen: a) Utomhusplan for hele eller deler av planområdet i målestokk 1:500. Denne skal vise: Kjøreveger og avkjørsler Gang- og sykkelarealer og parkeringsplasser anvises og målsettes Lekeplass Lokalisering av bebyggelsen, der en viser lengde, høyde, etasjetall og tverrprofiler Hvordan universell utforming er i varetatt Materialvalg Snitt av ny og eksisterende bebyggelse med eksisterende og nytt terreng, vegetasjon med mer Belysning, og andre konstruksjoner Nye og eksisterende terrenglinjer Eksisterende og ny vegetasjon Plass for avfallsbeholdere Plass for postkassestativ Eventuell skilting b) Teknisk plan for planområdet som viser: Veger, plasser og bebyggelse Vann- og avløpsledninger og hvordan disse knyttes til eksisterende vann og avløpsnett i området. Takvann og overvannshåndtering. c) Brannsikringsplan som viser: Brannvannskummer med tilgjengelighet for brannvannforsyningen Utrykningsveger Plasser for brannbiler Tilgjengelig mengde brannvann Eventuelle fareområder ved bruk av gass 2.4 Miljøforhold/ grunnforhold a) Grunnforhold Grunnforhold med eventuelle risikoreduserende tiltak og virkninger må utredes før byggesak. b) Universell utforming Alle tiltak i planområdet skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser i gjeldende forskrift med hensyn til fremkommelighet for ulike brukergrupper. c) Oppvarming

202 Ved prosjektering og oppføring av bygget skal det velges miljøvennlige energiløsninger som gir lavt energiforbruk per bebygd areal. 2.5 Automatisk freda kulturminner Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemmer automatisk fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet. 3 - BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Boligområde B 1-2 REGULERINGSFORMÅL a) Arealbruk Områdene B1-2 er vist som boligformål i henhold til overordnet plan. 3.2 Boligområde BA b) Arealbruk Innenfor område BA er det tillatt å oppføre nytt tilbygg plassert som eget bygningsvolum og garasje til eksisterende misjonshus. Dette skal underordne seg eksisterende bygning. Et mellombygg kan knytte de to hovedbygningsvolumene sammen. Eksisterende bygg med forhage skal bevares slik det fremstår i dag, i form og utrykk. Eksisterende boligbygning i område BA er verneverdig, og tillates ikke revet. Den eksisterende bygningsform, takform, fasader, vinduer, og dører, materialbruk, bygningsdeler og bygningsdetaljer skal istandsettes eller tilbakeføres til dokumentert, opprinnelig utrykk. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning eller hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Bevaringsområde er vist med hensynssone se 1.2 c) Plassering og utforming av nybygg Nybygg skal plasseres innenfor byggegrense vist på plankartet og på nordøstsiden av eksisterende bygg. Nybygget som tilbygg til eksisterende bygg, skal gis en moderne, samordnet arkitektonisk utforming med god tilpasning til eksisterende bygg og til terrengform på stedet. Bygg skal oppføres i robuste lavemitterende materialer som også muliggjør en miljøvennlig etterbruk. Nybygg skal ha tak med takvinkel på inntil 22,5 grader d) Byggehøyder og utnyttelsesgrad I område BA skal bygningers mønehøyde være (kotehøyde i meter over havet m.o.h): BA - forsamlingslokale: 113,0 m.o.h. BA - garasje/ uthus: 108,0 m.o.h. Gesimshøyde skal ikke overstige 110,0 m.o.h. Maks BYA for området BA innenfor regulert byggegrense på eiendommen gnr 6 bnr 42 er 20 % BYA for bygninger og 25 % BYA for parkeringsområdet. e) Garasje/ uthus Plassering av garasje eller garasje/uthus skal vises på utomhusplanen ved byggemelding. Garasje eller garasje/uthus skal ikke ha større bebygd areal eller brutto areal enn 50 m2. Garasjene skal tilpasses menighetshuset når det gjelder farge og materialbruk.

203 Parallelt med nabogrense tillates 1 meters avstand til nabogrense/ formålsgrense.. f) Balkonger/ verandaer Balkonger skal arkitektonisk være tilpasset bygning i omfang og utforming. Verandaer regnes med i bebygd areal BYA. Balkonger som går mer enn 1 m ut fra bygningens vegg, skal regnes med i bygningens bruksareal. g) Leilighet -bolig Bygningens boligareal skal være på maks BRA=160 m2. h) Gjerde og hekk Det kan plasseres gjerder, hekker, steiner e.l. i eiendomsgrensene. Materialvalg og fargebruk på gjerde skal være avstemt mot omgivelsene, og maksimal tillatt høyde er 0,9 m. For hekk mot nabo kan høyden være inn til 2 m. i) Parkeringskrav Det skal være oppstillingsplass for 0,2 biler per sitteplass i menighetslokale, og det skal legges til rette for sykkelparkering og plasser for motorsykler. j) Avfallshåndtering Renovasjonsløsning skal være i tråd med kommunens renovasjonsregler, eller i tråd med det gjeldende renovasjonsselskaps retningslinjer. k) Lekeområde Det skal etableres et område for ball-lek innenfor byggeområde BA. Lekeplassen skal sikres med gjerde mot eventuelt tilliggende regulerte veger og byggeområder, og kan inneholde ett lekeelement, ett sandbasseng og en sitteplass. l) Overvann skal tilkobles offentlig overvannsnett. m) Bygg og uteområder som blir utsatt for uakseptabel vegtrafikkstøy i henhold til T- 1442/2012, skal i nødvendig utstrekning støyskjermes. 4 - SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Gang- og sykkelveg o_gs o_gs er offentlig vegareal og gang- og sykkelveg knyttet til fremtidig rundkjøring i krysset Stasjonsveien-Løkenveien-Kråkstadveien. 4.2 Annen veggrunn teknisk anlegg o_avg1, o_avg2, o_gs o_avg1 er offentlig vegareal annen veggrunn, for vegene o_avg2. 5 er areal for grøfter og snøopplag langs Stasjonsveien og Løkenveien. Atkomst vist med avkjørselspil til eiendommen 6/48, som ligger like nord for Stasjonsveien 21, skal gå inn fra Løkenveien over område o_avg1.

204 TEGNFORKLARING Arealformål (pbl. 12-5) 1. Bebyggelse og anlegg B1-B2 Boligbebyggelse-frittl. småhusbebyggelse BA Kombinert bebyggelse og anleggsformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur GS Gang/sykkelveg AVG Annen veggrunn - tekniske anlegg Hensynssoner (pbl. 12-6) H570_1 Bevaring kulturmiljø Linjer Punktsymboler Eierform o_ A of Basiskartet er tegnet med sva PLANKART Kartblad nummer: Dato: Forslagsstiller: Andre vertikalnivå: Arkivnummer: 13/1146 Plankart utarbeidet av: Kråkstad Misjonsmenighet Landskapsarkitekt John Lie Revisjoner: Signatur: Dato: BASISKART Koordinatsystem: Kartprojeksjon: Tilleggskartlegg.: EUREF89 UTM-sone 32 Høydegrunnlag: Ekvidistanse: NN1954 1m SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av oppstart av planarbeid 1. gangs behandling i planutvalget (PBU) Offentlig ettersyn gangs behandling i planutvalget (PBU) Kommunestyrets vedtak Kunngjøring av planvedtak

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214

215

216

217

218 FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FBU) PRISESTIMAT - VEDLEGG A BYGG: Timer Kostnader Totall Forprosjekt Kostnader i forbindelse med prosjektering frem til rammesøknad er hentet fra estmatet som ble levert av UnionConsult, datert ( 710 timer ). Det forutsettes til sammen 1000 timer inkludert administrative kostnader. Sum Mva Sum forprosjekt Entreprise Ombygging av administrasjonsbygget Rehabiliteringen av administrasjonsbygget omfatter hele bygget. For ytterligere informasjon, henvises til romprogrammet. SUM mva SUM administrasjonsbygget Rehabilitering av gymsalen Gymsalen skal totalrehabiliteres i henhold til romprogramet. Drenering er ikke tatt med beregningen. Tak er byttet i SUM ,00 Mva ,00 Sum gymsalen ,00 Påbygg Nybygget skal tilrettelegges for spesial undervisning. Henvises også til romprogramet. SUM Mva Sum påbygg Total sum utarbeidet av eiendom /Lasse bakke og Sandra Reimundo

219 Vedlegg B UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr ) Nye utvendige dører, 3 stk. Tak utvendig er bra iflg. rapport Ombygging maling gulvbelegg - himling dører innvendig El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider , Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 1

220 Vedlegg B Gymsalen Utvendig dører og vinduer Utvendig kledning Maling utvendig Beise gymsal innvendig Innvendige dører Ganger /lager etc. maling gulvbelegg HC - WC oppgradering. 2 stk. Garderober og dusjrom. 2 stk. Full rehabilitering Nytt belegg i gymsal (Ca. 200 m2 a kr. 750,00 + merking.) Ventilasjon. Div oppgradering og styring El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 2

221 Vedlegg B Nytt bygg. Her er det lagt til grunn estimat for tilsvarende bygg. Ca m2 bygges i tilknytning til gymsalen. Undervisningsrom fra adm. bygget flyttes hit for og gi plass til og samle hele personalet med nødvendig plass i adm. bygget. 10 % reservepost Sum: Mva: Total: Div. merknader: Kostnader med forprosjekt er en egen post som ikke er med her. Totalt inkl. moms Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 3

222 Vedlegg B Grunn og primære bygningsdeler Drenering Beskrivelse Bærende veggkonstruksjon Generelt Vedlikeholdstilstand Administrasjonsbygget Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig overflate er i relativ god tilstand. Utvendig maling bør gjennomføres. Gymsalen Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig panel er råtten og må byttes. Ekstra isolering bør vurderes ved rehabilitering Takkonstruksjon. Beskrivelse Tak er tilfredsstillende i henhold til vurdering av Roald Larsen AS Tak i gymsalen er rehabilitert i 2014 Vurdering av sekundære bygningsdeler. Dører og vinduer. Beskrivelse Takrenner og nedløp. Beskrivelse Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode, og de må byttes Tilfredsstillende Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode og må byttes Det må byttes Vurdering av innvendige overflater Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 4

223 Vedlegg B Gulv Beskrivelse Vegg. Beskrivelse Himling/Tak Beskrivelse Dusjanlegg, toaletter og garderober. Beskrivelse Vurdering av tekniske anlegg. Ventilasjon Beskrivelse Elektrisk anlegg. Beskrivelse Generelt er det belegg på gulv og det må byttes Alle overflater rehabiliteres for å tilfredsstille dagens lysbehov. Veggene må også flyttes på grunn av arealdisponeringer Himling er i dårlig stand og takhøyde må noen steder heves. Himling må byttes. Toaletter har stor slitasje og må rehabiliteres. Dusj og garderober må legges til rette for ansatte. Ventilasjonsanlegg har for lite kapasitet og for å holde dagens krav må anlegget skiftes ut. For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Gulv i garderobene og dusjer er i dårlig stand og må byttes Gulvbelegg i gymsalen er av linoleum og bør byttes til sportsbelegg. Vegg i garderober, dusj, lager og toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Vegg i gymsalen bør beises for å bedre lysforhold Tak i garderober, dusj, lager, toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Tilstanden i garderober, dusj, toaletter er i kritisk dårlig stand og må ha full rehabilitering. Aggregat og styring er såpass slitt at det kreves full oppgradering For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 5

224 Vedlegg B Brannvern Beskrivelse Eventuell endring av bruk eller seksjonering kan/vil medføre endringer i krav til brannanlegg Brannalarmanlegget må oppgraderes til dagens krav Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 6

225 Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen

226 2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Situasjonskart 3. Bygg nr 1-administrasjonsbygget 4. Bygg nr 2-påbygg 5. Gymsal

227 3 1. Bakgrunn Bygg nr 1- administrasjonsbygg, er svært slitt og lite tidsmessig. Det er mangel på arbeidsplasser for lærere. Skolen har ikke møterom der alle ansatte kan samles. Ventilasjonsanlegget er utdatert og i dårlig stand. 3 medarbeiderundersøkelser de siste 4 årene avdekker stor misnøye blant ansatte, vedrørende fysiske arbeidsforhold. 2. Situasjonskart Gymsalen Bygg nr 1 Admin bygg Gymsalen Bygg nr 2 nybygg Bygg nr. 1- Admin bygg Dagens situasjon Del 1 Del 2

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Side Møteprotokoll Formannskapet 26.11.2014 FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2014 Sakliste FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-22 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Møteprotokoll Formannskapet 29.01.2014 FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012 Side Møteprotokoll Kommunestyret 27.02.2013 Sakliste KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.01.2015 Møtetid: Kl. 18:30

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 04.02.2015. Sakliste KST-4/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT

Møteprotokoll. Kommunestyret 04.02.2015. Sakliste KST-4/15 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN-RAPPORT ETTER TO ÅRS DRIFT Møteprotokoll Kommunestyret 04.02.2015 Sakliste KST-1/15 ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO KST-2/15 RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Side Møteprotokoll Kommunestyret 08.04.2015 Sakliste KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG.

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG. Møteprotokoll Kommunestyret 29.04.2009 Sakliste KST-34/09 REGULERINGSPLAN FOR NORDRE FINSTAD, FELT A1 OG B4 KST-35/09 SENTRUMSPLANEN - RAMMER FOR PLANARBEIDET KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste Møteprotokoll Formannskapet 08.09.2010 Sakliste FSK-55/10 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-56/10 SØKNAD FRA SKI IL - TENNIS OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL REETABLERING AV 2 TENNISBANER

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF Møteprotokoll Formannskapet 05.05.2010 Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF FSK-26/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN FSK-27/10 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011 PBU-30/11 REGULERINGSPLAN FOR VARDÅSVEIEN 8 Sakliste PBU-31/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SNIPETJERNVEIEN 7-8, REGNBUEN NÆRINGSOMRÅDE PBU-32/11 FORSLAG

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 29.10.2014 Sakliste FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 11.12.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 11.12.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Kommunestyret 11.12.2013 Sakliste KST-113/13 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-114/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD KST-115/13 UTVIKLING AV FOSSTJERN-OMRÅDET

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Side Møteprotokoll Formannskapet 27.11.2013 FSK-73/13 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2013 FSK-74/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste FSK-75/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN 2014-2020 FSK-76/13 BEGEISTRINGSETATEN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

Offentlig møteprotokoll

Offentlig møteprotokoll Side Offentlig møteprotokoll Kommunestyret 11.05.2016 Sakliste KST-63/16 KOMMUNEREFORMEN FELLES PLATTFORM FOR NY KOMMUNE I FOLLO KST-64/16 FOLKEAVSTEMNING 12. JUNI 2016 KST-65/16 LOKALISERING AV NY VIDEREGÅENDE

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN Møteprotokoll Kommunestyret 19.06.2013 Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN KST-42/13 KOMMUNEBAROMETER 2013 KST-43/13 ÅRSRAPPORT FOR FOLLO

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013 Sakliste OK-24/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD OK-25/13 STATUSRAPPORT ANG. ARBEIDET MED "FRA SPESIALUNDERVISNING TIL TILPASSET OPPLÆRING"

Detaljer

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN.

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN. Side Møteprotokoll Kommuneplanutvalget 28.01.2015 Sakliste KPU-1/15 OMRÅDEREGULERING FOR SKI SENTRUM - OFFENTIG ETTERSYN KPU-2/15 KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST - OFFENTLIG ETTERSYN KPU-3/15 OMRÅDEREGULERING

Detaljer

Budsjett og handlingsplan 2015 2018 Inkludert kommunestyrets vedtak av 10.12.2014

Budsjett og handlingsplan 2015 2018 Inkludert kommunestyrets vedtak av 10.12.2014 Ski kommune Budsjett og handlingsplan 2015 2018 Inkludert kommunestyrets vedtak av 10.12.2014 Forsiden: Ski rådhus Foto: Mohanad Awad Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes fotokonkurranse

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 30.11.2011. Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Formannskapet 30.11.2011. Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet 30.11.2011 Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE FSK-54/11 VALG AV KONTROLLUTVALG FSK-55/11 FORSLAG TIL MANDAT FOR HOVEDKOMITÉEN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 05.11.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 05.11.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 05.11.2014 Sakliste KST-90/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING KST-91/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR)

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) Side Møteprotokoll Formannskapet 25.09.2013 Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) FSK-53/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll Møteprotokoll Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009 SAM-41/09 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010-2013 SAM-42/09 VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG Sakliste SAM-43/09 NAVNESAK - FORSLAG TIL NYTT VEINAVN PÅ KRÅKSTAD

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Side Møteprotokoll Formannskapet 24.09.2014 Sakliste FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 30.10.2012 Møtetid: Kl. 16:00 20:30 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 062/12-072/12 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 02.11.2010 Møtetid: Kl. 16:00 19.05 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 061/10-065/10 Faste representanter: Ordfører Britt E. Gulbrandsen, Krf

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014 Møteprotokoll Formannskapet 09.06.2010 Sakliste FSK-35/10 1. TERTIALMELDING 2010 FSK-36/10 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2009 FSK-37/10 ÅRSREGNSKAP 2009 FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 01.11.2006. Sakliste. Protokoll. J. Kristian Bjerke (H) Anders Back

Møteprotokoll. Kommunestyret 01.11.2006. Sakliste. Protokoll. J. Kristian Bjerke (H) Anders Back Møteprotokoll Kommunestyret 01.11.2006 Sakliste KST-92/06 2. TERTIALMELDING 2006 KST-93/06 FRAMTIDIG SEREMONILOKALE - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE KST-94/06 EVENTUELT KJØP AV SKI MAGASINLEIR KST-95/06 MINDRETALLSANKE

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.05.2010. Sakliste KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI OG BYGGE NESTE BARNEHAGE SOM OPS.

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.05.2010. Sakliste KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI OG BYGGE NESTE BARNEHAGE SOM OPS. Møteprotokoll Kommunestyret 20.05.2010 KST-37/10 ÅRSMELDING GRØNT REGNSKAP 2009 Sakliste KST-38/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014 Sakliste PBU-40/14 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT PBU-41/14 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT PBU-42/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen Side 1 av 8 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.11.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP.

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP. Møteprotokoll Kommunestyret 16.01.2013 Sakliste KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08.

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08. Møteprotokoll Kommunestyret 02.05.2007 Sakliste KST-20/07 ST.MELD. NR. 12 (2006/2007) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID - UTTALELSE KST-21/07 PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND KST-22/07

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 16.12.2014 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 20.12.2012 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Svein Borkhus Medlem Vigdis Vestby Medlem Mari Kveberg

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10.

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10. Møteprotokoll Kommunestyret 19.01.2011 KST-1/11 DELING AV HELGESTAD GÅRD KLAGE PÅ VEDTAK Sakliste KST-2/11 EVALUERING AV HELHETLIG STYRING KST-3/11 HELHETLIG STYRING - EVALUERING POLITISK DEL KST-4/11

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Alfrida L. Strøm Karlsen MEDL KRF Roy Arild Angelvik MEDL FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Alfrida L. Strøm Karlsen MEDL KRF Roy Arild Angelvik MEDL FRP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom1, Hitra Rådhus Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 17:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015 Sakliste OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG OH-24/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING OH-25/15 TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.06.2012. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.06.2012. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 20.06.2012 Sakliste KST-61/12 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-62/12 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI MELLOM SKI OG KRÅKSTAD LANGS FV. 028.01,

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling ASKER KOMMUNE L.nr.: 70631/14 S.nr.: 13/6718 Arkivnr.: 143// Dato: 13.11.2014 Saksbeh.:Randi Sandli Utvalg Formannskapet Møtedato 11.11.2014 Utvalgssak 175/14 Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014 Sakliste OH-14/14 BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-15/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI OH-16/14

Detaljer

PROTOKOLL. Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20

PROTOKOLL. Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20 PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20 Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Inger Staxrud Roger Nyhus (GBL) Som følge av vedtak om inhabilitet for Jan Helge Ekeren (GBL) i sak

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007.

HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007. ÅS KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET Følgende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn på servicetorget, bibliotekene og

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Konsertsal, Inderøy kulturhus Dato: 21.06.2010 Tidspunkt: 16:00-17:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad SP Eva

Detaljer

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Onsdag 09.06.2010, Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. Møtested: Fredrikstad rådhus, møterom Formannskapssalen, 2. etg Fra til saksnr.:

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 06.09.2006 KST-75/06 MINDRE VEDTEKTSENDRING FOR FOLLO ØKONOMISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 06.09.2006 KST-75/06 MINDRE VEDTEKTSENDRING FOR FOLLO ØKONOMISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE Møteprotokoll Kommunestyret 06.09.2006 Sakliste KST-75/06 MINDRE VEDTEKTSENDRING FOR FOLLO ØKONOMISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE KST-76/06 SAMARBEID MELLOM SKI KOMMUNE OG SKI NÆRINGSRÅD KST-77/06 ENDRING I SELSKAPSAVTALE

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2 Fra F-sak: 77/12 Fra kl.: 16.30 Til F-sak: 80/12 Til kl.: 18.15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 17.12.2013 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Innledningsvis orienterte Helge Rolf Naley om strategisk reiselivsplan for Karmøy 2006-2009.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Innledningsvis orienterte Helge Rolf Naley om strategisk reiselivsplan for Karmøy 2006-2009. KARMØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.12.05 Tid : Kl. 16.00 Til stede på møtet Medlemmer: 11 Forfall: Eli Rovik Varamedlemmer: Bente Sollien Fra adm. (evt.

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 28.06.2006 KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 28.06.2006 KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret 28.06.2006 Sakliste KST-67/06 FOLLO OMSORGSBOLIGER - ENDRING AV EIERFORM. OVERFØRING TIL SKI KOMMUNE KST-68/06 FOLLO BARNEVERNVAKT - ALTERNATIV ORGANISERING, NYE VEDTEKTER KST-69/06

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: 14.09.2010 Fra kl. 17.00 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Fra saknr.: 50/10 Til saknr.: 65/10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 10.12.2015 Tidspunkt: 19.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Nils Nilssen Leder Jan Birger Holth Thor Håkon Ramberg

Detaljer

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Side 1 av 6 Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Utvalg: Møtested: Møtedato: Miljø- og utviklingsutvalget Kommunestyresalen 22.01.2008 Møtetidspunkt: Kl. 19.00-20.50

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014 Sakliste OK-15/14 SØKNAD OM LEIE AV VARDÅSEN BARNEHAGE FOR SPILLOPPEN BARNEHAGE OG SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL NY AVDELING I SPILLOPPEN

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.08.2007. Sakliste. Protokoll. Janne Myrmo (SV) inhabil sak 40/07

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.08.2007. Sakliste. Protokoll. Janne Myrmo (SV) inhabil sak 40/07 Møteprotokoll Kommunestyret 29.08.2007 KST-40/07 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN 2007-2019 Sakliste KST-41/07 HELHETLIG STYRING - UTVIKLING OG FORBEDRING I SKI KOMMUNE KST-34/07 EVALUERING AV RENHOLDSAVDELINGEN,

Detaljer

ÅS KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK

ÅS KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK ÅS KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK Saksnr: 10/3294-8 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2011-2014 Saksbeh.: Per Kierulf Arkivkode: 145 Utvalg Sak nr. Møtedato Ås Eldreråd 9/10 09.11.2010 K.råd for funksjonshemmede

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Leka kommune Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.2.215 Tidspunkt: 11: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Helge Johansen LEDER SP Trond C. Hiller

Detaljer

Siljan kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. 3/12 12/01004-8 Protokoll Formannskapet 06.11.2012 3

Siljan kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. 3/12 12/01004-8 Protokoll Formannskapet 06.11.2012 3 Siljan kommune Møteprotokoll Formannskapet Dato: 04.12.2012 kl. 9:00 Sted: Møterommet, Kommunehuset. Arkivsak: 12/01004 Tilstede: Gunn Berit Rygg Holmelid (Ap), Jan Olav Hagen (Ap), Dag Jøran Myrvang (Ap),

Detaljer

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING.

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING. Møteprotokoll Tjenesteutvikling 04.03.2009 Sakliste TU-3/09 STRATEGIPLAN KOMMUNALOMRÅDE LEVEKÅR TU-4/09 EVALUERING AV ORDNINGEN MED PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND TU-5/09 VEVELSTADÅSEN SKOLE,

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Lille sal, Rådhuset 13.11.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Lille sal, Rådhuset 13.11.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Lille sal, Rådhuset 13.11.2008 FRA SAKSNR: 108/08 FRA KL: 18.00 TIL SAKSNR: 115/08 TIL KL: 21.30 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak:

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak: Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2493-491/2014 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra 03.12.13 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Administrasjonsutvalget

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen

MØTEPROTOKOLL. 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: Forfall: Varamedlemmer: Andre: 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen 6 fremmøtte

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015 Sakliste OK-15/15 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER OK-16/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE OK-17/15 SKOLEKAPASITET

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 FRA SAKSNR: 21/08 FRA KL: 19.00 TIL SAKSNR: 27/08 TIL KL: 22.10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 14:15 18:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helge Sandåker

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 12.03.2008. Sakliste FSK-26/08 NY FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å FØRE TILSYN MED BL.A. OMSORGSBOLIGER

Møteprotokoll. Formannskapet 12.03.2008. Sakliste FSK-26/08 NY FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å FØRE TILSYN MED BL.A. OMSORGSBOLIGER Møteprotokoll Formannskapet 12.03.2008 Sakliste FSK-23/08 RUSKENAKSJON LA21 FSK-24/08 NYBYGG KIRKEVERGEKONTOR - OMDISPONERING AV MIDLER FSK-25/08 DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER ALKOHOLLOVEN FSK-26/08 NY

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.11.2006. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.11.2006. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 29.11.2006 KST-98/06 FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I SKI KOMMUNE Sakliste KST-99/06 HØRING - NOU 2006:2 - STATEN OG DEN NORSKE KIRKE KST-100/06 BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I SKI KOMMUNE

Detaljer

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato:

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 13.10.2011, Tidspunkt: fra kl. 16:30 til kl 17:50 Møtested: Rådhuset, Nygaardsgaten 16, møterom Fra til saksnr.: 141/11 147/11 Frammøteliste MEDLEMMER MØTT VARAMEDLEMMER

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 23.04.2012. Sakliste

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 23.04.2012. Sakliste Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 23.04.2012 Sakliste RFF-7/12 SØKNAD OM MIDLER TIL KREFTKOORDINATORSTILLINGER RFF-8/12 NORDRE FINSTAD, FELT C1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN

Detaljer

Formannskapets behandling og vedtak i møte den 28.11.2007

Formannskapets behandling og vedtak i møte den 28.11.2007 ÅS KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK Sak nr: 07/2513 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2008-2011. BUDSJETT 2008. Saksbeh.: Per Kierulf Arkivkode: 145 Utvalg Utv.sak nr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 9/07 13.11.2007

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010. Sakliste SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG I SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010. Sakliste SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG I SKI KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg for samfunn og miljø 24.11.2010 Sakliste SAM-51/10 NY RENOVASJONSLØSNING OG NY RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FOLLO SAM-52/10 REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT MED PRISER FOR KOMMUNALE BYGG

Detaljer

Sørum kommunestyre 08.09.2010 Side 1 av 8. Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00

Sørum kommunestyre 08.09.2010 Side 1 av 8. Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sørum kommunestyre 08.09.2010 Side 1 av 8 Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Utvalg: Møtested: Møtedato: Kommunestyret Sørum rådhus 08.09.2010 Møtetidspunkt: 19.00

Detaljer