Regnskap med noter. - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 med noter - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Innhold 1 Innledning Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Oversikt balanse sskjema 1A drift sskjema 1B drift sskjema 2A investering sskjema 2B tjenesteområdenes brutto investeringer Noter Note 1A Organisering av kommunens virksomhet Note 1B - Tjenester som løses i egne selskaper/foretak/samarbeid Note 1C - Tjenester løst av andre Note 2 Årsverk, lønn og godtgjørelser Note 3 sprinsipper Note 4 et 2018 spesielle forhold Note 5 Spesifikasjon av driftsinntekter Note 6 Spesifikasjon av lønnsutgifter Note 7 Merverdiavgiftskompensasjon Note 8 Renteutgifter og avdrag Note 9 smessig resultat Note 10 Investeringsregnskapet Note 11 Endring i arbeidskapital Note 12 Anleggsmidler Note 13 Utlån Note 14 Finansielle anleggsmidler Note 15 Pensjon Note 16 Kortsiktige fordringer Note 17 Finansielle omløpsmidler Note 18 Likviditet Note 19 Fond, avsetninger og bruk av avsetninger Note 20 Endring i regnskapsprinsipp Note 21 Kapitalkonto Note 22 Langsiktig gjeld Note 23 Kortsiktig gjeld

3 3.26 Note 24 Selvkosttjenester Note 25A Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i Fet Note 25B Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i andre kommuner Note 26 Garantier gitt av kommunen... 44

4 1 I n n l e d n i n g Regler om årsregnskap og årsberetning følger av Kommunelovens 48, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner samt diverse kommunale regnskapsstandarder utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). På de følgende sidene presenteres regnskapstall for et presenteres i form av obligatoriske oversikter og noter som er utformet i Fet kommune. I tillegg til regnskapstall 2017 viser oversiktene tall for opprinnelig og justert budsjett 2017, samt regnskap Balanseoversikten viser kun regnskapsførte tall. Økonomisk oversikt driftsregnskap (obligatorisk) viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Brutto driftsresultat er resultatet av kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og netto driftsresultat er resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap (obligatorisk) viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del viser finansieringsbehovet inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til utbetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av finansieringsbehov i del 1. Balanse (obligatorisk) er en oversikt over kommunens eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. sskjema 1A drift (obligatorisk) viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Videre vises renteutgifter, avdrag på kommunens innlån, avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål og overføring til finansering av årets investeringer. Skjemaet viser også dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og anvendelse av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Nettoen av postene i regnskapsskjema 1A betegnes «Til fordeling drift» og angir det beløp som står til disposisjon for drift av tjenesteområdene i kommunen. sskjema 1B drift (obligatorisk) viser hvor mye som er disponert til drift av tjenesteområdene i kommunen. Kommunen står fritt med hensyn til hvilken detaljeringsgrad som skal brukes i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Kommunen avgjør også selv om tjenesteområdene skal gis netto- eller bruttobevilgninger. Er det i budsjettet gitt en nettoramme til et formål, skal også regnskapet rapportere nettoutgiftene til tjenesteområdet. Differansen mellom «til fordeling drift» i regnskapsskjema 1A og «sum fordelt til drift» fra regnskapsskjema 1B utgjør årets regnskapsmessige merforbruk eller mindreforbruk. sskjema 2A investering (obligatorisk) viser oversikt over totale utgifter investeringsregnskapet og hvordan disse er finansiert. sskjema 2B investering (obligatorisk) viser investeringer i anleggsmidler fordelt pr. tjenesteområde i kommunen. Noter skal gi opplysninger om vesentlige forhold som er nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. En rekke av notene er pliktige etter gjeldende regler. 4

5 2 H o v e d o v e r s i k t e r 2.1 Økonomisk oversikt drift Note 2018 Reg. budsjett 2018 Opprinnelig budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger smessig mer/mindreforbruk

6 2.2 Økonomisk oversikt investering Note 2018 Reg. budsjett 2018 Opprinnelig budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

7 2.3 Oversikt balanse EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond smessig mindreforbruk smessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater

8 Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene

9 2.4 sskjema 1A drift REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET 2018 Justert budsjett 2018 Oppr budsjett Skatt på inntekt og formue Innt Ordinært rammetilskudd Innt Skatt på eiendom Innt Andre direkte og indirekte skatter Innt Andre generelle statstilskudd Innt SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Innt Renteinntekter og utbytte Innt Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Innt Renteutgifter Utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Utg Avdrag på lån Utg NETTO KAPITALUTGIFTER Nto.utg Til fri disponibel avsetning Innt Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Utg Til ubundne avsetninger Utg Til bundne avsetninger Utg Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Innt Bruk av ubundne avsetninger Innt Bruk av bundne avsetninger Innt Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Utg TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK sskjema 1B drift REGNSKAPSSKJEMA 1B - TIL FORDELING DRIFT 2018 Justert budsjett 2018 Oppr budsjett Politikk, administrasjon, revisjon og kontroll Nto Undervisning og oppvekst Nto Kultur, kirke og trossamfunn Nto Helse, omsorg og sosiale tjenester Nto Samfunn og miljø Nto Reserverte bevilgninger og pensjon Nto Sentrale fellesføringer Nto Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) Nto

10 2.6 sskjema 2A investering REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET 2018 Justert budsjett 2018 Oppr budsjett Investeringer i anleggsmidler Utg Utlån og forskutteringer Utg Kjøp av aksjer og andeler Utg Avdrag på lån Utg Avsetninger Utg ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Utg FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Innt Inntekter fra salg av anleggsmidler og Innt eiendom Tilskudd til investeringer Innt Kompensasjon for merverdiavgift Innt Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt Andre inntekter Innt SUM EKSTERN FINANSIERING Innt Overføring fra driftsregnskapet Innt Bruk av tidligere års udisponert Innt Bruk av avsetninger Innt SUM FINANSIERING Innt UDEKKET/UDISPONERT sskjema 2B tjenesteområdenes brutto investeringer REGNSKAPSSKJEMA 2B - Justert Oppr 2018 INVESTERINGSREGNSKAPET budsjett 2018 budsjett Til investeringer i anleggsmidler, fra regnskapsskjema 2A FORDELT SLIK: Politikk, administrasjon, revisjon og kontroll Utg Undervisning og oppvekst Utg Kultur, kirke og trossamfunn Utg Helse, omsorg og sosiale tjenester Utg Samfunn og miljø Utg SUM FORDELT Det vises for øvrig til note

11 3 N o t e r 3.1 Note 1A Organisering av kommunens virksomhet Ved utgangen av 2018 var Fet kommunes virksomhet organisert i en to-nivåmodell med rådmannsnivå, stab, 3 støtteenheter og 20 enheter. Lars Andreas Uglem Rådmann Rådmannens stab Synnøve Haugland Personalenheten Steinar Sire Kommunikasjon og IKT Mona Berntsen Økonomienheten Stein Røssaak Kommunalsjef Morten Nårstad Kommunalsjef Ingrid Flesland Kommunalsjef Torun Haugerud Skrimstad Hovinhøgda skole / SFO Ann Harriet Olsen Østersund ungdomsskole Arne Aukland Samfunn og næring Hilde Gulli Hjemmetjenesten Wenche Richardsen Riddersand skole / SFO Bodil Kroken Garderåsen skole / SFO Tormod Dragland Kommunalteknikk Georg Landau Pålsetunet institusjon Svein Gullerud Nygård og Dalen barnehage Svein Gullerud Dalen skole/sfo Jon Atle Kvebek Eiendomsenheten Venke Nordmo Tildelingskontoret Veera Nygård Tienbråten bhg Hege Flatebø Garderåsen bhg Gøril Stensrud Helsetjenesten Daniella van Dijk- Wennberg Kulturenheten Ann-Kristin Noraker Ramstadskogen bhg Nette Lunde Tjenesten for funksjonshemmede Nina Yvonne Bjønness Nav Linda Elisabeth Finholt Sigvaldsen (konstituert) Barneverntjenesten

12 3.2 Note 1B - Tjenester som løses i egne selskaper/foretak/samarbeid Kommunale foretak Fet kommune har i 2018 ingen oppgaver lagt til kommunale foretak. Interkommunalt samarbeid (etter kommuneloven 27) Fet kommune deltok ved utgangen av 2018 i følgende interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27: Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, sammen med kommunene Skedsmo, Sørum, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland og Akershus Fylkeskommune. Interkommunale selskaper Tabellen viser hvilke selskaper kommunen har eierandeler i pr , enten som IKS eller AS: Selskap Eierform Fet kommunes eierandel Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) IKS 5,95 % Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) IKS 6,90 % Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) IKS 6,73 % Midtre Romerike avløpsselskap IKS (MIRA) IKS 34 % Romerike Krisesenter IKS IKS 4,0 % Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS) IKS 4,2 % Romerike revisjon IKS IKS 4,2 % Nedre Romerike Vannverk AS AS 7,1 % Strandveien 1 AS AS 2,40 % Norasonde AS AS 5,93 % Heia Vita AS AS 100 % Vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven 28-1b) Fet kommune deltok ved utgangen av 2018 i følgende interkommunale vertskommunesamarbeid: Rælingen kommune er vertskommune for Enebakk, Fet og Rælingen kommuners samarbeid om felles IKT-avdeling: Øyeren IKT. Skedsmo kommune er vertskommune for samarbeid om felles kemnerfunksjon for Aurskog- Høland, Fet, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Nittedal. Sørum kommune er vertskommune for et interkommunalt innkjøpssamarbeid for Aurskog- Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum. Skedsmo kommune er vertskommune for kommunal akutt døgntjeneste for Enebakk, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. Rælingen kommune er vertskommune for interkommunalt regionalt samhandlingskontor for Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. Sørum kommune er vertskommune for folkehelseteam (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator) for Fet og Sørum. Sørum kommune er vertskommune for miljørettet helsevern for Aurskog-Høland, Fet og Sørum. 12

13 Sørum kommune er vertskommune for frisklivskoordinator for Fet og Sørum. Fet kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid ressursteam med Aurskog-Høland og Sørum. Aurskog-Høland kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid advokatteam med Fet og Sørum. Lørenskog kommune er vertskommune for barnevernvakten for Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker. Fet kommune har inngått samarbeidsavtale med Skedsmo kommune om Nedre Romerike legevakt, som er den interkommunale legevaktsordningen for Fet, Enebakk, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. 3.3 Note 1C - Tjenester løst av andre Private barnehager I tillegg til kommunens egne barnehager var det ved utgangen av 2018 fire private barnehager, én privat familiebarnehage, samt én privat åpen barnehage i Fet. 3.4 Note 2 Årsverk, lønn og godtgjørelser Antall ansatte totalt Antall årsverk Antall ansatte Antall topplederstillinger Gjennomsnittlig stillingsstørrelse /årsverk per ansatt Antall årsverk / antall ansatte 80 % 80 % 78 % 72 % Deltidsstillinger Antall ansatte, deltid %-andel deltidsansatte 48 % 47 % 49 % 49 % Lærere, deltid i % 25 % 21 % 23 % 22 % Øvrige, deltid i % 65 % 53 % 55 % 55 % Det vises til årsberetningens punkt om likestilling.

14 Lederlønn Ordfører Rådmann Sum Revisjonhonorar og forvaltningsrevisjon Kontrollutvalg Sum Note 3 sprinsipper Dette er en generell note for alle kommuner. et er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. sprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. sføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av 14

15 anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf kommuneloven 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i rundskriv H-3/14. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet.

16 3.6 Note 4 et 2018 spesielle forhold Pensjon Fet kommunestyre har i sak 100/18 vedtatt at gjenstående premieavvik fra kostnadsføres i sin helhet i Dette fordi en samlet har avsatt tilstrekkelig midler på disposisjonsfond til dette formålet samt har overskudd på pensjon i Dette har ikke belastet ordinært driftsbudsjett i Fet, Sørum og Skedsmo kommuner har etter dette samme ståsted knyttet til premieavvik, før sammenslåingen til Lillestrøm kommune fra Samlet er premieavviket amortisert med 29,836 mill kroner i 2018, hvorav premieavvik utgjør 23,558 mill. kroner og premieavvik 2017 utgjør 6,278 mill. kroner. Nytt premieavvik 2018 er inntektsført med 8,151 mill. kroner. Kommunens netto driftsresultat er -1,8 % i Korrigeres for premieavvikets påvirkning er netto driftsresultat 0,6 %. NRI I forbindelse med at Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid opphører pr , skal oppsparte midler i henhold til samarbeidsavtalen tilføres kommunene. Fet kommune har mottatt kr ,- i Bruk av disposisjonsfond Det var budsjettert med 5 mill. kroner i bruk av generelt disposisjonsfond i 2018 for å balansere driftsbudsjettet. Resultatet i 2018 viser overskudd og det har av den grunn ikke vært nødvendig å bruke av disposisjonsfond. 3.7 Note 5 Spesifikasjon av driftsinntekter Brukerbetaling Foreldrebetaling skole- og fritidsordning Foreldrebetaling barnehager Foreldrebetaling musikk- og kulturskolen Egenbetaling pleie- og omsorg Egenbetaling var/veier Sum Andre salgs- og leieinntekter Kommunale avgifter Leieinntekter Øvrige salgsinntekter og gebyrer Sum Overføringer med krav om motytelse Statstilskudd Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner Merverdikompensasjon drift og investering Refusjon fylkeskommune og kommuner Refusjon fra andre Sum

17 3.8 Note 6 Spesifikasjon av lønnsutgifter Lønn- og sosiale utgifter drift Fastlønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Introduksjons- og kvalifiseringsordningen Pensjon, trekkpliktig forsikring og arbeidsgiveravgift Utg.godtgjørelser, reiser, diett, bill. - oppg. pliktige Sum Note 7 Merverdiavgiftskompensasjon Samlet merverdikompensasjon i drifts- og investeringsregnskapet Beløp i hele kr Generert fra driftsregnskapet Sum inntektsført driftsregnskapet Generert fra investeringsregnskapet Sum inntektsført investeringsregnskapet Totalt inntektsført mva-kompensasjon

18 3.10 Note 8 Renteutgifter og avdrag Kommunens utgifter til renter var 18,823 mill. kroner i Etter fradrag av renteinntekter og utbytte framkommer netto renteutgifter på 15,532 mill. kroner. Netto renteutgift og avdrag, dvs. sum netto finansutgifter, var på 45,868 mill. kroner. En større andel av kommunens netto finansutgifter er dekket gjennom selvkostgebyrer og kompensasjonstilskudd fra Husbanken. 32,921 mill. kroner er dekket av øvrige driftsinntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter startlån Andre renteutgifter/forsinkelsesrenter Sum renteutgifter (a) Renteinntekter generelt Renteinntekter startlån Renteinntekter fond Forsinkelsesrenter Sum renteinntekter Utbytte Sum renteinntekter og utbytte (b) Netto renteutgifter (a-b) Avdrag Sum netto finansutgifter Dekkes gjennom selvkost-gebyrer Dekkes av tilskudd fra Husbanken Dekkes av øvrige inntekter Særskilt om avdrag Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Betaling utover minste lovlige Det er to lovlige metoder for å beregne minste tillatte avdrag. 1. Etter regnearkmodellen beregnes samlet veid levetid for alle anleggsmidler, som angir maksimal gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde. Fet kommune benytter denne metoden og har som vist ovenfor betalt kr mer enn beregnet minste lovlige avdrag i Den gjennomsnittlige nedbetalingstiden var 30,74 år. 2. Etter forenklet metode fordeles gjelden på den enkelte avskrivningsgruppe, og ses opp mot veid levetid for den enkelte gruppe. Denne metoden ville gitt Fet kommune en avdragsutgift på kr i

19 3.11 Note 9 smessig resultat Del 1 smessig mindreforbruk (overskudd) drift smessig mindreforbruk Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Del 2 smessig udisponert (overskudd) investering smessig udisponert Tidligere opparbeidet udisponert 0 0 Årets disponering 0 0 Nytt udisponert i regnskapsåret 0 0 Totalt udisponert til disponering Note 10 Investeringsregnskapet Etter sentralt gitte regler fra KRD er investeringsbudsjettet ettårig, og ikke årsuavhengig. Større investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. Ubrukte midler fra tidligere år til neste år må derfor innarbeides som budsjettendringer. I 2018 har vi oppbudsjettert ubrukte investeringsmidler fra Opprinnelig budsjett 2018, oppjustering for tidligere ubrukte midler, samt kommunestyre-vedtak knyttet til investeringsbudsjettet i 2018, gir derfor et samlet bilde på budsjettert. Fra KRD presiseres videre at prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering skal behandles med utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året. Med andre ord betyr dette at hvis et prosjekt viser merforbruk skal dette dekkes av andre ubrukte finansieringsmidler. Det er først når vi har disponert alle finansieringsmidler at investeringsregnskapet skal framstå med udekket beløp. Pr vises følgende merforbruk og mindreforbruk: Sundevja oppfyllling, merforbruk Riddersand skole - forprosjekt og utvidelse, merforbruk Sum merforbruk/mindreinntekt Leasing buss, salg, merinntekt Landmålerkikkert, mindreforbruk -470 Pålsetunet, utskiftning brannmeldere, mindreforbruk -486 Sum mindreforbruk/merinntekt Netto merforbruk Mindreforbruk/merinntekt, kr er benyttet til finansiering av merforbruk. Netto merforbruk etter dette, kr , er midlertidig finansiert med ubrukte lånemidler. Endelig finansiering vil bli vurdert i 1. tertial Av større prosjekter nevnes, (investeringer utover 1/2 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift): Inv. utg IKT investeringer, samlet

20 Pålsetunet, sykesignalanlegg Åkrene vannverk, vann og avløp Sørli/Varsjøen del III, vann og avløp Hoftvetåsen, vann og avløp Renovering pumpestasjoner Løkenåsen-Leikvin, se kommentarer utbyggingsavtaler Fet Arena, justeringavtale, se kommentarer justeringsavtaler Veilys Forsterkning/standardheving grusveier Gangvei Visperudgutua (Svingen-Heia) Falldalsveien Hunesveien Sundevja oppfylling Riddersand skole, forprosjekt og utvidelse Østersund skole, utvidelse Garderåsen skole, inneklima Hovinhøgda skole, ventilasjon Dalen barnehage, forprosjekt og utbygging Snødeponi Fedrelandet Bolig- og aktivitetssenter Løkenåsen, forprosjekt og utbygging Pålsetunet, utvidelse Minidagsenter omsorgsboliger Pålsetunet, ny kledning sansehagen Flyktningebolig - Engerveien Flyktningebolig - Gamle Fetvei Egenkapitaltilskudd KLP For øvrige detaljer vises til årsrapporten. 20

21 Pr er følgende ubrukte midler til disposisjon i investeringsregnskapet: Det meste av midlene er knyttet til prosjekt som fortsetter i Formalisering knyttet til overføring av midler fra 2018 til 2019 vil bli gjort ved 1. tertialrapport Her vil en samtidig gjøre en vurdering av eventuell inndragning av midler. IKT Pålsetunet, inventar og utstyr Pålsetunet, kombidamper-varmevogn Pålsetunet, sykesignalanlegg Vann Avløp Opprustning komm. veger Veilysinvesteringer Frikjøp for parkering Trafikksikkerhet Stasjonsstranda områdeutvikling Hvaltjern Dam Heia friluftsområde Grønn struktur, lekeplasser Garderåsen flerbruksflate Kart og oppm. IT-utstyr Digitalisering Byggesaksarkiv Rehab. Dalen skole Oppgradering alarmsystem Hovinhøgda Ridderhallen, utskiftning brannsentral Østersund ungd.skole, utvidelse Garderåsen skole, forprosj. Inneklima Østersund skole, uteområder Hovinhøgda skole, ventilasjon, aggregrat Barnehage ved Tienbråten Ramstadskogen barnehage, HMS-tiltak Dalen barnehage, forprosjekt og utbygging Snødeponi Fedrelandet Bolig- og akt.senter, Løkenåsen, utbygging Fallertun, ventilasjonsaggregat Pålsetunet, utvidelse Minidagsenter omsorgsboliger Pålsetunet, solavskjerming Servicebygg Fet kirke, etabl. HC-WC ENØK kommunale bygg Alt. energikilder kommunale bygg Regulering tomteareal Foss Faldalsveien Nødlys og ledelys kommunale bygg Digitalisering av bygningsmasse Gamle Fetvei Til disposisjon rehab. bygninger Til disposisjon pr

22 Spesielle forhold i investeringsregnskapet - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Finansdepartementet og Skattedirektoratet har lagt til grunn at disse modellene kan benyttes ved utbygging av vann- og avløpsanlegg samt veier som skal overtas av kommunen og annen kommunal infrastruktur. Selskap som bygger ut anleggene har ikke fradragsrett for inngående avgift, mens det har kommunen. Det gjøres dermed forskjell på de tilfellene der Fet kommune selv bærer investeringen fra starten og de tilfellene der kommunen engasjerer en privat utbygger å bygge ut tilsvarende anlegg. Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen retter opp dette ved at merverdiavgift som påløper ved utbygging kan fradragsføres av Fet kommune. Anleggsbidragsmodellen I forbindelse med utbygging av Løkenåsen-Leikvin har Fet kommune og utbyggerne inngått avtale etter anleggsbidragsmodellen. Merverdiavgift som påløper ved utbygging kan fradragsføres av Fet kommune. Selskapet dekker utbyggingskostnadene eksklusiv merverdiavgift ved å betale et anleggsbidrag til Fet kommune. Justeringsmodellen Fet kommunestyre vedtok justeringsavtale mellom Fet Arena og Fet kommune. Dette innebærer at utbygger får refusjon for merverdiavgiften på teknisk infrastruktur over en 10 års periode. Kommunen vil få refundert utleggene fra staten med 1/10 pr. år. Videre vil kommunen utbetale refusjonen til utbygger når tilstrekkelig informasjon foreligger. Løkenåsen - Leikvin Utgifter veg og trafikksikring Sum utgifter Finansiering Bruk av fond, tidligere innbetalt til kommunen Veimidler -70 Sum inntekter Netto utgift, prosjektet er ferdig 0 Fet Arena Utgifter vei til Fet Arena (teknisk føring i regnskapet) Overføring til utbygger Sum utgifter Finansiering Mottatt fra utbygger (teknisk føring i regnskapet) Mottatt momskompensasjon Sum inntekter Netto utgift 0 22

23 3.13 Note 11 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 5. Arbeidskapital defineres som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld og er en grunnleggende sammenheng i kommuneregnskapet. Endringene i kommunens arbeidskapital, anskaffelse minus anvendelse av midler, korrigert for endring av ubrukte lånemidler (jfr. del 1), skal samsvare med endring i kommunens balanseførte arbeidskapital, definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld (jfr. del 2). Del 1: Endring av arbeidskapital i driftsregnskapet Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler (A) Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler (B) Anskaffelse - anvendelse av midler (A-B) Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Del 2: Endring av arbeidskapital i balanseregnskapet Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring omløpsmidler (A) Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (B) Endring i arbeidskapital (A-B)

24 3.14 Note 12 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmidler med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskr.plan Eiendeler Gruppe 1 5 år IKT-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Det er i driftsregnskapet gjennomført avskrivninger for totalt 39,994 mill. kroner. Avskrivningen bokføres som et "nullspill" og har således ingen effekt på det regnskapsmessige resultatet. Fetsund renseanlegg er nedskrevet med 9,706 mill. kroner. Avskrivninger er en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid. Avskrivningene foretas med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid. 24

25 3.15 Note 13 Utlån Balanse Sosiale utlån Startlån - husbankmidler Sum Årets inn- og utbetalinger: Sosiale utlån - mottatte avdrag Sosiale utlån - nye utlån Sosiale utlån - avskrevet Startlån - mottatte avdrag Startlån - nye utlån Startlån - oppskrevet Sum Note 14 Finansielle anleggsmidler Aksjer og andeler, pr Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen. Endringer fra forrige år viser økning eller reduksjon i investeringen som følge av kjøp, salg eller nedskriving av verdien, som følge av varig verdireduksjon. Obligasjoner Fet kommune har i regnskapsåret 2018 ingen finansielle anleggsmidler i form av obligasjoner. Salg av finansielle anleggsmidler Fet kommune har i regnskapsåret 2018 ikke solgt finansielle anleggsmidler. Selskapets navn Investert Endring fra beløp forrige år Kommunal Landspensjonskasse Heia Vita AS Biblioteksentralen Fellesmeieriet AL Foreningen Norden Norasonde AS Romerike Avfallsforedling Coop Romerike BORI Boligbyggelag Dalen vannverk Øyeren Båtservice Nedre Romerike Vannverk Romerike kontr.utv. sekretariat Romerike revisjon IKS Nedre Romerike Brann- og redningsvesen Fet kommuneskoger Sum

26 3.17 Note 15 Pensjon Opplysninger om pensjon er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 13. Generelt om pensjonsordningen i kommunen Fet kommune har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Fremtidig pensjonsytelser blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Fet kommune er med i et utjevningsfellesskap for denne ordningen. sføring av pensjon Prinsipper for presentasjon i noter og regler for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Regelverket har vært gjeldende siden regnskapsåret Fra regnskapsårene 2011 og 2014 er det gjort regelendringer på føring av amortisert premieavvik og amortisert estimatavvik. Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets netto pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i driftsregnskapet og som fordring i balanseregnskapet. Hvis innbetalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til utgift i driftsregnskapet og som gjeld i balanseregnskapet. Kommunene fikk ved innføring av nye i regler i 2002 velge mellom å føre premieavviket til inntekt eller utgift året etter, eller føre det med nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre vedtok på dette tidspunktet å nedbetale premieavviket over 15 år. Etter forskriftsendring skal premieavviket oppstått fra 2011 amortiseres over 10 år og premieavviket oppstått fra 2014 amortiseres over 7 år. Fra regnskapsåret 2016 har Fet kommunestyre, i sak 174/15, vedtatt å føre årlig premieavvik, som oppstår fra regnskapsåret 2016, til inntekt eller utgift året etter at det oppstår. Tidligere års premieavvik fra 2002 til 2015 ble den gang vedtatt kostnadsført etter tidligere vedtatt amortisering 15 år/10år/7år. Fet kommunestyre har i sak 100/18 vedtatt at gjenstående premieavvik fra kostnadsføres i sin helhet i Dette fordi en samlet har avsatt tilstrekkelig midler på disposisjonsfond til dette formålet samt har overskudd på pensjon i Dette har ikke belastet ordinær drift i Ved å gjøre dette har Fet, Sørum og Skedsmo kommuner samme ståsted knyttet til premieavvik, før kommunesammenslåing til Lillestrøm kommune fra Beregning av alle pensjonskostnadene utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunalog regionaldepartementet. 26

27 Årets netto pensjonskostnad KLP SPK SUM Forskr nr. C Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Avregning for tidligere år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Amortisert premieavvik Samlet pensjonskostnad (inkl. administrasjon) Samlet pensjonskostnad er 75,434 mill. kroner. Herav utgjør arbeidsgivers andel 68,342 mill. kroner og arbeidstakers andel 7,092 mill. kroner. Årets premieavvik KLP SPK SUM Forskr nr. E Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets premieavvik, før arb.giv.avg Årets premieavvik, inkl. arb.giv.avg Årets premieavvik i KLP er tatt til inntekt i driftsregnskapet 2018, mens årets premieavvik i SPK er tatt til utgift. I medhold av kommunestyrevedtak i sak 174/15, er premieavviket avsatt til premieavviksfond (disposisjonsfond) i Premieavviket vil i sin helhet bli kostnadsført med bruk av fond i Akkumulert premieavvik KLP SPK SUM Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik, Akkumulert premieavvik , før arb.giv.avg Akkumulert premieavvik , inkl. arb.giv.avg Premieavvik 2018 kostnadsføres i sin helhet i 2019, inkl. arb.giv.avg Akkumulert premieavvik pr er 26,149 mill. kroner. Dette er i sin helhet kostnadsført i 2018, jf vedtak om å kostnadsføre hele premieavviket fra tidligere år i Dette beløpet illustrerer det en samlet har betalt, men ikke netto regnskapsført som utgift i perioden 2002 til Akkumulert premieavvik pr tilsvarer premieavviket oppstått i 2018.