Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, april 2007

Transkript

1 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, april 2007

2 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong Smethurst, Arne Åsberg (leder) Henvendelse: Lis Johansen, telefon Innhold Klinikkledelsen Nytt informasjonsblad fra ny laboratorieklinikk Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Enkelt å finne brukerhåndbøker Vakthavende lege for Immunologi og transfusjonsmedisin - telefonnummer... 4 Ny rekvisisjon Endringer i immunologiske undersøkelser Avdeling for klinisk farmakologi Informasjonstilbud Buprenorfin (Temgesic, Subutex ) - ny analysemetode Avdeling for medisinsk biokjemi Nye konvolutter til sendeprøver Laktatdehydrogenase (LD) - endret rutine for svarrapportering ved hemolyse i prøvematerialet Elektronisk rekvirering av prøvesvar fra primærhelsetjenesten Avdeling for medisinsk mikrobiologi Borrelia burgdorferi: Ny serologisk test med bedre sensitivitet Klamydiadiagnostikk Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Obduksjon Cytologi Rekvirering, håndtering og forsendelse av biopsimateriale

3 Klinikkledelsen Nytt informasjonsblad fra ny laboratorieklinikk Klinikksjef Trond Jacobsen Under planleggingen av RiT 2000 ville man samle de enkelte laboratorieavdelinger i et felles bygg for å oppnå bedre utnyttelse av areal, utstyr og personell. Lenge før innflyttingen i Laboratoriesenteret høsten 2005 var det imidlertid klart at en komplett symbiose ikke kunne oppnås. Dels var bygget i utgangspunktet for lite til å huse alle laboratorieavdelingene, dels var - og fortsatt er - de enkelte avdelinger knyttet til unike medisinskfaglige spesialiteter som alle har ulike teknikker, tilnærminger og løsningsmodeller for fagrelaterte oppgaver. Tross disse begrensningene er laboratoriene ved St. Olavs Hospital blitt mer sammenkoplede i den tiden som har gått siden innflyttingen. Ansatte ved de fire avdelingene som er i Laboratoriesenteret, begynner gradvis å bli kjent med hverandre. Man hilser familiært og det er kort vei for å diskutere faglige spørsmålsstillinger. Dessuten er nå Avdeling for klinisk farmakologi, som holder hus i Trikkestallen, på nytt innlemmet i Laboratoriemedisinsk klinikk. En prosess for videre samvirke innad i klinikken vil således også favne denne avdelingen, og ikke bare avdelinger som er lokalisert i Laboratoriesenteret. Per april 2007 spores en økende interesse for andre avdelingers fagområder, og respekten for de andre laboratoriespesialiteters kompleksitet er tiltagende. Stadig flere fellesfaktorer oppdages. Interessen og behovet for utnyttelse av felles metoder og teknologi er bare så vidt begynt. Vi vil se atskillig mer av dette i tiden fremover, og det er et håp om at samlokaliseringen med NTNU, HiST og SINTEF også vil medføre tilsvarende synergieffekter som nå utvikler seg mellom sykehuslaboratoriene. Vi har alle et stort ønske om forskning og metodeutvikling, men ikke alle har muligheten til å realisere sine ønsker til samme tid. Å samle enkeltavdelingenes informasjonsutgivelser i en enhetlig publikasjon er et vesentlig skritt på en bredere, felles vei. Publikasjonen erstatter enkeltavdelingers tidligere informasjonsutgivelser, eksempelvis «gamle» LABNYTT fra Avdeling for medisinsk biokjemi og MIKRO-nytt fra Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Det «nye» LABnytt er planlagt med flere utgivelser per år, og formatet vil i hvert fall innledningsvis være både papir og elektronisk. Publikasjonen vil inneholde praktisk informasjon, nyheter og endringer vedrørende analyser, indikasjoner for prøvetaking og svarfortolkninger fra alle laboratorieavdelingene ved St. Olavs Hospital. Et felles hus gir ingen mening med mindre beboerne utnytter felles tilbud. Et felles LABnytt blir således «nosokomial» i ordets positive forstand.

4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Enkelt å finne brukerhåndbøker Konstituert overlege Anne Dorthea Rø er nå en felles link til Laboratoriemedisinsk klinikk. Her vil dere finne oppdatert informasjon om avdelingene og analyser. På høyre side vil du finne elektroniske brukerhåndbøker for Immunologi og transfusjonsmedisin, Medisinsk Biokjemi og Medisinsk mikrobiologi. Vakthavende lege for Immunologi og transfusjonsmedisin - telefonnummer Konstituert overlege Anne Dorthea Rø Vakthavende lege for Immunologi og transfusjonsmedisin, St Olavs Hospital kan nås på følgende mobilnummer: Vakttelefonen ble tatt i bruk fra 1. mars Som tidligere kan vakthavende bioingeniør for transfusjonsenheten nås på tlf: Informasjon om disse telefonnumrene vil også være å finne på avdelingens nettside: +transfusjonsmedisin/

5 Ny rekvisisjon Konstituert overlege Anne Dorthea Rø Det er laget en ny rekvisisjon for immunologi og transfusjonsmedisin. Den nye rekvisisjonen vil erstatte disse fem rekvisisjonene: 1. Rekvisisjon enhet for immunologi 2. Rekvisisjon for allergiprøver (IgE bestemmelse) 3. Rekvisisjon for cytometrisk laboratorium 4. Rekvisisjon for undersøkelse ved svangerskap 5. Immunhematologiske undersøkelser Den nye rekvisisjonen vil bli sendt ut til våre rekvirenter i løpet av april. Flere nye rekvisisjoner kan etter hvert bestilles ved Logistikk og Forsyning, St Olavs hospital, Losgt 3, 7042 Trondheim. Tlf Feltene med rekvirent- og pasientinformasjon bør kunne fylles ut maskinelt ved å velge innstillingene til Medisinsk Biokjemi, da feltene er plassert på samme sted på begge rekvisisjonene. Profdoc Norge er kontaktet, men vil trenge litt tid for å oppdatere innstillingene i forhold til denne rekvisisjonen. Den nye rekvisisjonen vil ikke omfatte blodbestilling som skal gjøres gjennom Interinfo internt på sykehus, eller via telefon. Endringer i immunologiske undersøkelser Konstituert overlege Anne Dorthea Rø Immunologisk seksjon har gjort følgende endringer i analyserepertoaret: Anti-CCP («cykliske citrullinerte peptider»)- tredjegenerasjonskit med bedre sensitivitet Antistoff mot CCP er mer sensitiv og mer spesifikk for revmatoid artritt (RA) enn hva revmatoid faktor(rf) er. Vi tar nå i bruk tredjegenerasjons-test «QUANTA Lite TM CCP3» som oppgis å ha 74% sensitivitet og 96% spesifisitet (156 RA-pasienter og 356 kontroller). Referanseområdet er uendret. Revmatoid faktor (RF) - innføring av grenseverdiområde Tidligere har >6 vært positiv, men dette viser seg å medføre mange uspesifikke reaksjoner. Det innføres derfor et grenseverdiområde. Det nye «referanseområdet»: Negativ < 6 Grenseverdi 6-10 Positiv > 10

6 Anti-mitokondrier - nytt referanseområde for konfirmasjonstesten anti-m2 Antistoff mot mitokondrier analyseres ved hjelp av indirekte immunfluorescenstest (IIF) på vev. De ulike undergrupper kalles M1 - M9, der M2 er mest klinisk relevant for primær biliær chirrose (PBC). Vi innfører en forbedret test for anti-m2 der også «branched-chain 2-oxo-acid dehydrogenase complex» og «2-oxo-glutarate dehydrogenase complex» er tatt med (QUANTA Lite TM M2 EP (MIT)). Produsenten oppgir sensitivitet 87% og spesifisitet 99%. (976 PBC og 13 PBC/AIH og med 598 kontroller.) Det nye «referanseområdet» (Units): Negativ 20 Grenseverdi Positiv 25 Total komplementaktivitet - ny analysemetode og ny referanseverdi Vi tar i bruk nytt testkit, «Wieslab TM Complement system Classical pathway». Det er en immunoassay- test som måler hele den klassiske komplementkaskaden fra C1q til MAC. Lave verdier kan forekomme ved forbruk ved tilstander med komplementaktivering, eller ved mangel på spesifikke komponenter i komplementkaskaden. Alvorlig svikt regnes det ved verdier < 10%. Referanseverdi (angis som % av normal): Lavt <69% Komplementaktivitet - mulighet for utvidet komplementutreding Laboratoriet har også etablert en testkombinasjon som måler aktiviteten separat i de tre reaksjonsveiene: Klassisk aktivering, alternativ aktivering og MBL («mannosebindende lektin») aktivering. Denne utredningen vil imidlertid ikke tilbys som rutine, men begrenses strengt til immunsviktutredning. Utvidet komplementutredning kan avtales med vakthavende lege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. Lave verdier kan forekomme ved forbruk ved tilstander med komplementaktivering, eller ved mangel på spesifikke komponenter i komplementkaskaden. Ved å kombinere svarene fra de tre aktiveringsveiene kan det indikere følgende mangler: Klassisk Lektin Alternativ Mulig mangel Normal C1q, C1r, C1s Properdin, factor B,D MBL, MASP C3, C5, C6, C7, C8, C C4, C2 + normal, - redusert

7 Kuldeagglutininer Testen utføres ikke lenger. Avdeling for klinisk farmakologi Informasjonstilbud Assistentlege Roar Dyrkorn Vår avdeling har som visjon at vi skal bidra til å bedre bruken av legemidler, samt å redusere bruk av og øke kunnskap om rusmidler. Utvikling av kontakten med og servicen overfor ulike helseinstitusjoner er derfor et satsingsområde for avdelingen. Vår informasjonsenhet ønsker derfor å tilby undervisning og informasjon til leger, medarbeidere, sykepleiere og ansatte innen rusinstitusjoner. Vi vil gjennom denne virksomheten informere om avdelingens tjenester, slik at disse tjenestene blir brukt på en formålstjenlig måte, samt gi undervisning om temaer som vedrører legemidler og rusmidler. Vi har utviklet forskjellige undervisningsmoduler med ulik varighet og som er tilpasset de ulike målgruppene. Man kan velge en eller flere moduler, alt etter hvor mye tid man vil sette av til dette. En modul passer til et kort morgen- eller lunsjmøte, og flere moduler kan settes sammen ved lengre personalmøter, kollegagrupper for leger eller etterutdanningsgrupper for medarbeidere. Modulene er tilpasset de enkelte yrkesgruppene samlet eller alene: Moduler til felles undervisning av leger og medarbeidere Moduler til poenggivende bruk i legers etterutdanningsgrupper Moduler til etterutdanning av medarbeidere Moduler til undervisning av sykepleiere / hjemmesykepleie Vi kan tilby undervisningsmoduler innen følgende emner: Grunnleggende farmakokinetikk Bruk av hurtigtester for påvisning av rusmidler Eldre og legemidler Legemiddelanalyser, har det noen hensikt? Kirale legemidler Cytokrom P450 systemet: Cyp-enzymene - en oversikt Rusmiddeltesting på riktig måte Bruk av RELIS Midt-Norge Bruk av interaksjonsdatabasen DRUID Hvis dette virker interessant, så ta kontakt med avdelingen og spør etter en av informasjonsmedarbeiderne Karen Raaen Olsen eller Torill Hagen Schumann, telefon eller telefaks HUSK å oppgi navn på avdeling, lege/legekontor, «hemmelig telefonnummer», telefaks eller e-postadresse. 7

8 Buprenorfin (Temgesic, Subutex ) - ny analysemetode Seksjonsoverlege Arne Reimers Fra og med tar vi i bruk en forbedret analysemetode for buprenorfin i serum. Den nye metoden innebærer 2 vesentlige fordeler: 1. Det trengs kun 1 ml serum (mot tidligere 3 ml) 2. Den nedre rapporteringsgrensen er redusert til 0,5 nmol/l (mot tidligere 1 nmol/l) Den nye, lavere rapporteringsgrensen medfører at vi hos flere pasienter med lav dosering og/eller rask metabolisme av buprenorfin vil kunne påvise stoffet i prøven. Ved spørsmål, ta kontakt med Avdeling for klinisk farmakologi på telefon Avdeling for medisinsk biokjemi Nye konvolutter til sendeprøver Bioingeniør II Helga Wennevold Rønningen Laboratoriemedisinsk klinikk har nå tatt i bruk en ny type konvolutter. Det er ønskelig at det settes kun ett kryss per konvolutt. Dette innebærer noe mer sortering fra dere som sender prøver til oss, men det forenkler sorteringen ved felles prøvemottak og bidrar til at prøvene kommer raskere inn til de ulike laboratoriene, noe som igjen vil føre til noe kortere svartid. Laktatdehydrogenase (LD) - endret rutine for svarrapportering ved hemolyse i prøvematerialet Overlege Morten Lindberg Hemolyse i forbindelse med prøvetaking eller prøvebehandling kan gi falskt forhøyet verdi for LD i serum og plasma, fordi konsentrasjonen av LD er ca. 50 ganger høyere i erytrocytter enn i plasma. Dersom det påvises hemolyse i prøven, vil laboratoriet heretter gi ut resultatet sammen med kommentaren «Hemolyse påvist, kan være årsak til høy LD». Laboratoriet sin metode for å påvise hemolyse i prøven kan ikke differensiere mellom in vivo og in vitro hemolyse. Rekvirenten må tolke svaret sammen med kliniske opplysninger og andre relevante analyser som haptoglobin, bilirubin og retikulocytter.

9 Elektronisk rekvirering av prøvesvar fra primærhelsetjenesten Prosjektleder Jon Gausdal, HEMIT Bakgrunn Det nye Laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital er planlagt for bruk av elektronisk rekvirering av prøver. For interne rekvirenter på sykehuset blir dette ivaretatt av IT-systemet RoS (Rekvisisjon og Svar). En løsning for eksterne rekvirenter er nå under utarbeidelse. Profdoc WinMed journalsystem Laboratoriesenteret og HEMIT samarbeider med Profdoc om en spesialtilpasning av WinMed elektronisk journal. Det er WinMed som er mest utbredt hos primærlegene i Midt-Norge, og som dermed vil gi raskest gevinst for Laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital. Analyserepertoaret til Laboratoriesenteret vil legges inn i WinMed og gjøres tilgjengelig for bestilling fra primærlegene. Samtidig er det laget en funksjon for utskrift av etikett tilpasset RoS-systemet ved St. Olavs Hospital, for rask og sikker registrering og identifiserting av prøvene ved mottak. I første omgang ønsker Laboratoriesenteret å tilby løsningen til ca. 50 legekontorer som normalt rekvirerer mye fra St. Olavs Hospital og som benytter WinMed. Analysetyper Profdoc innfører elektronisk rekvisisjon i henhold til analyserepertoaret på Laboratoriesenteret. I første omgang vil dette gjelde klinisk kjemi, serologi og immunologi. Senere vil vi utarbeide en løsning for alle laboratoriefagene. Etiketter Profdoc utvikler en skrivefunksjon i WinMed, slik at etiketter kan produseres ved primærlegenes eget laboratorium. Formatet på etiketten er definert av RoS, slik at eksterne og interne prøver etiketteres på samme måte. Det er en vesentlig besparelse for Laboratoriesenteret at de slipper å etikettere om prøvene som kommer fra primærlegene. Nye rutiner, testing og opplæring Laboratoriesenteret ønsker sterkt at legene tar i bruk denne nye løsningen med elektronisk rekvirering. Den nye løsningen er svært enkel å bruke, og vi regner med at to timers opplæring er nok. Profdoc vil ta seg av installasjon av ny løsning, oppsett av skrivere og opplæring. Profdoc vil ta kontakt og ringe rundt for å avtale tid med hvert enkelt legekontor. Krav til PC er Den nye løsningen ute hos legene består av en ny elab modul i WinMed. For å benytte løsningen må legekontoret ha en PC med minimum Windows 98 SE (Second Edition). Utplassering av skrivere Laboratoriesenteret utplasserer skrivere ved legenes laboratorium. Profdoc vil sørge for

10 testing og opplæring. Det vil altså ikke bli noen kostnader for legekontorene for anskaffelse av ny skriver. For legekontor i Trondheimsområdet vil Profdoc ta med skriverne når testing og opplæring gjennomføres. For øvrige legekontor i regionen vil HEMIT sende ut skriverne på forhånd, slik at de står klar når Profdoc kommer for å installere og undervise i bruk. Tidsplan Det var forventet at løsningen skulle kunne taes i bruk første halvår Forskjellige forhold førte til at arbeidet ble lagt på is en periode. Rett før nyttår ble imidlertid arbeidet tatt opp igjen, og vi regner med oppstart ved første legekontor i test («pilot») høsten Videreføring På noe lengre sikt vil man finne en løsning for elektronisk rekvirering av tjenester fra Laboratoriesenteret for alle typer elektronisk journal i Midt-Norge, dvs. Profdoc Vision, System X og Infodoc, i tillegg til WinMed. Tjenestene vil etter hvert omfatte alle laboratoriefagene, også patologi. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Borrelia burgdorferi: Ny serologisk test med bedre sensitivitet Konstituert overlege Andreas Christensen Det kan være en utfordring både for klinikker og laboratorium å stille diagnosen borreliose. Pasienter med denne sykdommen fremviser et bredt spekter av symptomer som lett kan forveksles med andre sykdommer, og laboratorietestene kan også gi svært mange ulike utslag. Hos pasienter med borreliose kan IgM-responsen utebli, men den kan i andre tilfeller være sterk og vedvare i årevis. IgG-responsen kan også utebli, spesielt dersom pasienten har fått antibiotika tidlig i forløpet. I tillegg til dette kommer problemet med uspesifikke reaksjoner, spesielt i IgM-testen. I et lavprevalensområde, som mesteparten av Trøndelag er, vil svært mange positive utslag i IgM-testen være falskt positive resultater. Man antar at mange av de uspesifikke resultatene skyldes antistoffer rettet mot beslektede spirocheter, som blant annet er en del av normalfloraen i munnhulen. Vi har fra årsskiftet 2006/2007 valgt å gå over til en ny serologisk test (IgM og IgG) for Borrelia burgdorferi. Intern evaluering og publiserte studier viser at sensitiviteten, spesielt for IgG, er bedre med den nye testen. Den er basert på et bakterieekstrakt, og inneholder derfor en hel rekke antigener fra Borrelia burgdorferi. I den tidligere testen benytter man kun flagellin-antigenet (p41), og det er grunn til å anta at dette er forklaringen på denne testens dårligere sensitivitet. Spesifisiteten er tilnærmet lik for de to testene. Det er viktig å merke seg at resultater av borreliatester utført i tiden før januar 2007 ikke kan sammenliknes direkte med nye resultater. En sammenlikning vil kreve at den 10

11 gamle prøven hentes opp og undersøkes på nytt i samme testoppsett (vi oppbevarer serumprøver i 10 år). Problemet med uspesifikke reaksjoner i IgM-testen vil være tilnærmet uendret etter overgangen til ny test, og vi vil derfor fortsatt ha stor nytte av western blot-undersøkelser. Dette er svært spesifikke tester som vanligvis vil kunne avsløre falskt positive resultater. De er dessverre ressurskrevende og vi kan ikke utføre dem på alle prøver med positivt IgM-utslag. Indikasjonen for western blot-undersøkelser vurderes ut fra kliniske opplysninger kombinert med serologisk profil. For å sikre optimal håndtering av prøvene er det derfor nødvendig at rekvirentene oppgir kliniske opplysninger. Foruten en beskrivelse av symptombildet er det viktig å ha med informasjon om sykdomsdebut, opphold i høyprevalensområde, flåttbitt og eventuelt antibiotikabehandling. Som for enhver serologisk test gjelder det fortsatt at antistoffresponsen kan komme sent, og prøver tatt innen de fire første ukene etter symptomdebut bør følges opp med ny prøve etter ytterligere to til fire uker. Erythema migrans er en klinisk diagnose som bør føre til behandling uavhengig av serologisk testresultat. Klamydiadiagnostikk Overlege Svein Arne Nordbø I desember 2006 skiftet Avdeling for medisinsk mikrobiologi klamydiatest fra en kommersiell metode til en «in-house»-metode etter at det i Sverige ble påvist en klamydiamutant som den aktuelle kommersielle testen ikke kunne påvise. Den nye testen (PCR) er like sensitiv som den kommersielle metoden, men detekterer et annet genområde som ikke er affisert av den nye genvarianten. Vi har kjørt flere hundre prøver parallelt på begge metoder uten at den nye mutanten er blitt oppdaget i vår region, men det er nylig oppdaget 2 tilfeller i Oslo, og vi regner med at det bare er et tidsspørsmål før denne klamydiastammen vil bli introdusert i Midt-Norge. Overgangen til ny klamydiatest får ingen praktiske konsekvenser for prøvetakingen. Både penselprøver og urinprøver tas med samme prøvetakingsutstyr som tidligere. Urinprøver har vist seg å være et attraktivt alternativ til penselprøver både for menn og kvinner. Ca. 80% av prøvene vi mottar fra menn er urinprøver («first void urine»), og sensitiviteten er minst like god som for penselprøver. Hos kvinner er antall urinprøver kun ca. 20%, men dette er et viktig testalternativ for yngre kvinner som ønsker å ta prøven selv. Erfaringen er positiv fordi man dermed når risikogrupper som ellers ikke ville ha testet seg. Resultatene for 2006 viser at 14,1% av urinprøvene vi mottar fra kvinner er positive for klamydia, mot gjennomsnittlig 8,3%. Tilsvarende tall for menn er 17,4% og 17,1%. Testaktiviteten for menn er imidlertid betydelig lavere enn for kvinner. 11

12 Et annet alternativ for selvtesting hos kvinner er å ta penselprøve fra vagina. Prøvepinnen føres opp 3-5 cm i skjeden og roteres 3 ganger rundt skjedeveggen. Prøvepinnen føres deretter ned i det utleverte transportmediet og rystes/blandes godt før prøvepinnen fjernes fra transportrøret og leveres til legen som sender prøven med remisse til laboratoriet på vanlig måte. Sensitiviteten for vaginalpensler er minst like god som for urinprøver, og anbefales som alternativ til urinprøver hos kvinner i risikogruppen. Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Obduksjon Overlege, seksjonsleder Hanne-Brit G. Smethurst Hvorfor obduksjon Obduksjon er en avsluttende medisinsk undersøkelse av avdøde som har til hensikt å med størst mulig sikkerhet å finne dødsårsaken og kartlegge sykdomsforløpet. Undersøkelsen har stor medisinsk verdi, og informasjon som kommer frem i forbindelse med obduksjon kan komme andre pasienter til gode. Informasjonen har ofte stor verdi for pårørende og kan gi svar på uavklarte spørsmål pårørende kan ha i forbindelse med dødsfallet, ikke minst dersom dødsfallet var uventet. Hvordan utføres en obduksjon Ved obduksjon blir legemet åpnet og de indre organer undersøkt systematisk. Det sikres prøver fra ulike organer for senere undersøkelse i mikroskop. Etter at obduksjonen er ferdig, blir organene lagt tilbake i legemet i den utstrekning det er mulig av hensyn til videre undersøkelser og legemet blir sydd igjen. Noen ganger er det nødvendig å undersøke hele organer mer nøyaktig, dette gjelder spesielt hjerne, av og til hjerte og lunger. Da er det nødvendig å fiksere hele organet for senere undersøkelser. Etter at avdøde er stelt og lagt ned i kiste, er syning av avdøde fullt mulig dersom pårørende ønsker dette. Rapportering av obduksjonsfunn Etter at obduksjonen er ferdig, blir det utformet en foreløpig obduksjonsrapport som oppsummerer funn ved obduksjon man kan se ved det blotte øyet, og det settes opp en foreløpig diagnoseliste basert på obduksjonsfunnene. Den foreløpige rapporten skal være ferdig senest dagen etter at obduksjonen er utført og sendes til rekvirerende lege. Den foreløpige obduksjonsrapporten inneholder også en vurdering av om man forventer store endringer i diagnoseoppsettet etter mikroskopisk undersøkelse. Den foreløpige rapporten kan være til hjelp i forbindelse med oppfølgingssamtale med pårørende etter et dødsfall. Endelig obduksjonsrapport blir ferdigstilt etter at alle supplerende undersøkelser er ferdige. 12

13 Informasjon til pårørende om obduksjon I nye forskrifter om obduksjon fra april 2004 er kravene til informasjon til pårørende om obduksjon innskjerpet. Pårørende skal være informert om at obduksjon kan finne sted, de skal være informert om retten til å reservere seg mot obduksjon og om retten til å reservere seg mot at obduksjonsmaterialet blir brukt til forskning/undervisning. Meldepliktig dødsfall En lege som har med et dødsfall å gjøre må ta stilling til om det er et meldepliktig dødsfall i følge «Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall». Er dødsfallet meldepliktig, må dødsfallet meldes til nærmeste politimyndighet som vil ta stilling til om det skal utføres en rettslig obduksjon. Dersom politiet begjærer rettslig obduksjon, tar politiet over saken og ordner det praktiske i forbindelse med obduksjonen. Pårørende har ikke anledning til å reservere seg mot rettslig obduksjon. Obduksjon rekvirert fra primærhelsetjenesten På grunn av en betydelig nedgang i antall rekvirerte sykehusobduksjoner har Avdeling for patologi og medisinsk genetikk nå kapasitet til å ta i mot obduksjoner rekvirert fra primærhelsetjenesten. Dersom lege fra primærhelsetjenesten ønsker å få utført en obduksjon, må avdelingen kontaktes på forhånd. På den måten sikrer man at alle formalia er i orden og at nødvendige beskjeder blir gitt. Med liket må det følge et skriv som fungerer som obduksjonsbegjæring. Skrivet må inneholde en kort sykehistorie og beskrivelse av omstendighetene rundt dødsfallet og opplysninger om at pårørende er informert om obduksjon. Krav til informasjon til pårørende beskrives i «Forskrift om obduksjon» fra april Ved henvendelse fra primærlege om obduksjon er det vår erfaring at det ofte er pårørende som sterkt ønsker at obduksjon skal gjennomføres. Kostnader knyttet til selve obduksjonen dekkes av folketrygden. I følge forskrift fra NAV dekkes båretransport av folketrygden når obduksjonen er rekvirert av lege. Aktuelle lenker Forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge: Forskrift om obduksjon: Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o. l.: Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m. m.: 13

14 Cytologi Seksjonsleder Maj Liv Eide Seksjon for cytologi mottar ca cervixprøver per år og 3600 ikke-gynekologiske prøver, som pleuravæske, urin, utstryk fra bronkier, finnålsaspirasjonscytologi fra svulster osv. Vi ønsker å ha god kontakt med våre rekvirenter og innspill fra dere er viktig for oss. Rekvisisjon Vi oppfordrer rekvirentene om å være nøye med utfylling av rekvisisjonen. Rekvirentadresse, rekvirentkoder, pasientens fødselsnummer og kliniske opplysninger er områder som kan forbedres. Væskebasert cervixcytologi I 2005 innførte vi overgang til såkalt væskebasert cytologi for cervixprøvene. Metoden medfører rask fiksering i alkoholbasert væske og instrumentell, standardisert overføring av celler til objektglass. Hensikten er å få bedre kvalitet på celleprøven, som skal vurderes i mikroskopet. Metoden har så langt gitt gevinst i form av kortere vurderingstid og færre uegnede prøver. Informasjon om og utstyr til væskebasert cytologi fås ved henvendelse til laboratoriet, telefon eller HPV-testing 1. juli 2005 kom Sosial- og Helsedepartementet med retningslinjer for bruk av HPVtester. HPV-test anbefales kun for kvinner mellom år etter cytologisk prøve med diagnose ASCUS, LSIL eller uegnet pga. blod eller granulocytter. Dette er også grunnlaget for refusjonstakst. HPV-testen skal utføres samtidig med den cytologiske kontrollprøven og svarene rapporteres samlet til rekvirenten, med videre oppfølging etter retningslinjer fra Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Vårt laboratorium kan teste på HPV DNA (Hybrid Capture 2) på samme prøvemateriale som til væskebasert cytologi. Når laboratoriet har anbefalt HPV-test, er det viktig at rekvirenten krysser av for HPV-test på rekvisisjonen, når dette ønskes samtidig med den cytologiske kontrollprøven. Svartid Svartid på rutineprøver fra cervix har dessverre vært og er for høy, noe som blant annet skyldes sykefravær. Vi er nå på bedringens vei, bokstavelig talt, og svartid per dato er 4 uker. Målet er maksimum 2 uker. Ved ankomst prioriteres noen cervixprøver på grunnlag av kliniske opplysninger og vi henstiller til rekvirentene om å oppgi relevante opplysninger på rekvisisjonen. 14

15 Rekvirering, håndtering og forsendelse av biopsimateriale Bioingeniør II Kristin Tvete og bioingeniør II Gudrun Hovstein Erikstad Prosedyre for rekvirering, håndtering og forsendelse av biopsimateriale ligger på EQS i oppdatert versjon. Prosedyren er plassert under Pasienter Utredning og undersøkelse Punksjoner / biopsier. Rekvirenter som ikke har tilgang til EQS, kan kontakte Avdeling for patologi og medisinsk genetikk på telefon , og be om å få tilsendt skriftlig utgave. Prosedyren omfatter rekvirering, håndtering og forsendelse av biopsimateriale til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital. Rekvisisjon Merking av prøvemateriale Biopsier til ordinær histologi Frysesnitt Frysesnitt via telepatologi Lymfeknute ved lymfommistanke Muskelbiopsi Nyrebiopsi «IF-hud», hudbiopsi til immunfluorescensundersøkelse På samme sted finnes også prosedyrer for innkalling av diagnostisk materiale (fra andre sykehus) og revurdering av prøvesvar for biopsi, cytologi og obduksjon. 15

16 Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Tapir Uttrykk Kontakt labnytt: 16