Side 1 av 47 MED5700_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H18_ORD

Transkript

1 Side 1 av 47 Eksamensbesvarelse Eksamen:

2 Side 24 av 47 Oppgave: MED5700_OPPGAVE3_H18_ORD Del 1: Pasienten er en 52 år gammel mann som oppsøker deg for å få råd og veiledning om hvordan han skal gå frem for å få uføretrygd i Norge. Han forteller at han jobbet i Nordsjøen inntil for 7 år siden. Han fant en kjæreste i Thailand for 10 år siden, og i de tre første årene pendlet han til og fra Thailand når han jobbet i Nordsjøen. Etter hvert fikk han så vondt i ryggen og følte at han hadde så mange helseplager at han valgte å si opp jobben i Nordsjøen. Han har levd på oppsparte midler og bodd dels i Norge og dels i Thailand. Han har beholdt norsk statsborgerskap. Nå begynner pengene å ta slutt og han trenger trygd for livsopphold. Han mener at han ikke har helse til å finne seg jobb hverken i Nordsjøen eller på land. Det er først og fremst smerter i nakke og rygg, men også knær og skuldre. Videre forteller han at han blir påfallende lett tungpustet og lurer på om det er noe med hjerte og/eller lunger. På slutten av samtalen forteller han dessuten at han har tatt av noen kilo de siste månedene uten at han har gått inn for Pasienten har behov for både trygdemedisinsk veiledning og medisinsk oppfølging av sine helseplager. Hvilke to tiltak er mest riktig å prioritere først i den medisinske oppfølgingen av pasienten nå? Du foreslår å gjøre en grundig klinisk undersøkelse av hjerte og lunger Du henviser til MR av nakke, rygg, knær og skuldre for å starte der Du henviser først til coloscopi for ufrivillig vekttap Kombinasjonen tungpust og ufrivillig vekttap gir indikasjon for et røntgen thorax Det er indikasjon for skjelettscintigrafi Du tar følgende prøver som hurtiganalyser på kontoret: Hb, SR, CRP, blodsukker, HbA1c, Urin stix Du foreslår å gjøre en grundig klinisk undersøkelse av hjerte og lunger Kombinasjonen tungpust og ufrivillig vekttap gir indikasjon for et røntgen thorax Spørsmål 2: Hvilket tiltak er mest riktig å prioritere først med tanke på den trygdemedisinske oppfølgingen? Pasienten henvises til NAV for først å ta rede på sine trygderettigheter Du forteller at han neppe vil vinne frem med sitt ønske om uføretrygd Du gir ham en kortfattet innføring i det norske trygdesystemet Pasienten sykmeldes for å komme inn i NAV registrene Du søker Arbeidsavklaringspenger for pasienten Du gir ham en kortfattet innføring i det norske trygdesystemet Spørsmål 3: Nevn fire tegn på en mulig arbeidsrelatert lidelse i denne sammenhengen. Sensorveiledning: Muskel-skjelett plager, Vekttap og muskel-skjelettplager Tungpust Tungpust of vekttap Sensorveiledning: 3 riktige 65 % 4 riktige 100 %

3 Side 25 av 47 Del 2: Alle tiltakene nedenfor er relevante i den videre utredningen. Det er imidlertid vanskelig å få tid til alt på en konsultasjon. Du avtaler derfor en ny dobbeltime. Angi i hvilken rekkefølge du vil prioritere disse tiltakene. Klinisk undersøkelse av nakke, rygg, knær og skuldre [Nedtrekkliste] Forklare kriteriene for uføretrygd [Nedtrekkliste] Grundig anamneseopptak [Nedtrekkliste] Klinisk undersøkelse med BT og auskultasjon av hjerte og lunger [Nedtrekkliste] Samtale om hans ønske om å søke trygd fremfor videre jobb [Nedtrekkliste] Rekvirere spirometri og EKG [Nedtrekkliste] Rekvirere blodprøver [Nedtrekkliste] Klinisk undersøkelse av nakke, rygg, knær og skuldre = 3 Forklare kriteriene for uføretrygd = 7 Grundig anamneseopptak = 1 Klinisk undersøkelse med BT og auskultasjon av hjerte og lunger = 2 Samtale om hans ønske om å søke trygd fremfor videre jobb = 6 Rekvirere spirometri og EKG = 5 Rekvirere blodprøver = 4 Spørsmål 2: Nevn to forhold som kan gi erstatning via trygdesystemet: Arbeidsrelatert lidelse Yrkesskade Yrkessykdom sidestilt med yrkesskade Kroniske muskel/skjellettplager som skyldes tungt arbeid Yrkesnevrose Yrkesskade Yrkessykdom sidestilt med yrkesskade

4 Side 26 av 47 Del 3: Din kliniske undersøkelse av pasienten avdekker ikke umiddelbart noen spesiell patologi, verken i muskel-skjelett systemet eller hjerte / lunger. Du finner BT 148/84, puls 88 regelmessig, normale auskultasjonsfunn. Pasienten røyker. Røntgen thorax var også negativt. Hvordan vil du nå gå videre hvilke fire tiltak er mest relevante? (svar på alle under) Du forteller om dine negative funn og avslutter utredningen [Nedtrekkliste] Du henviser til coloscopi for ufrivillig vekttap [Nedtrekkliste] Du rekvirerer 6 x hemofec og Kalprotectin i fæces [Nedtrekkliste] Du gir enkle treningsråd, eventuelt anbefaler ham å oppsøke en fysioterapeut for å starte litt trening på smertefulle ledd og muskulatur [Nedtrekkliste] Du avtaler oppfølgingstime med tanke på motiverende intervju for hans opplevelse av å være arbeidsufør [Nedtrekkliste] Du veier ham på kontoret for å kunne følge vektutviklingen [Nedtrekkliste] Når han går ut av kontoret ber du sekretæren følge etter for å observere om han virker smerteplaget og/eller tungpustet [Nedtrekkliste] Du henviser til respirasjonsfysiologiske undersøkelser hos lungelege [Nedtrekkliste] Du forteller om dine negative funn og avslutter utredningen = Du henviser til coloscopi for ufrivillig vekttap = Du rekvirerer 6 x hemofec og Kalprotectin i fæces = Du gir enkle treningsråd, eventuelt anbefaler ham å oppsøke en fysioterapeut for å starte litt trening på smertefulle ledd og muskulatur = Du avtaler oppfølgingstime med tanke på motiverende intervju for hans opplevelse av å være arbeidsufør = Du veier ham på kontoret for å kunne følge vektutviklingen = Når han går ut av kontoret ber du sekretæren følge etter for å observere om han virker smerteplaget og/eller tungpustet = Du henviser til respirasjonsfysiologiske undersøkelser hos lungelege = Del 4:

5 Side 27 av 47 Det viser seg at pasienten har alle seks hemofec prøvene positive og kraftig forhøyet verdi av Kalprotectin i fæces. På ditt spørsmål bekrefter han at han i perioder har følt seg både oppblåst og hatt litt smerter i maven. Han har også hatt perioder med diaré. Hvilke tre diagnoser kan være relevante å vurdere videre? (svar på alle under) Irritabel tarmsyndrom (IBS) [Nedtrekkliste] Gallesten [Nedtrekkliste] Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) [Nedtrekkliste] Coloncancer [Nedtrekkliste] Cøliaki [Nedtrekkliste] Colorectale polypper [Nedtrekkliste] Myelomatose [Nedtrekkliste] Rheumatoid artritt [Nedtrekkliste] Irritabel tarmsyndrom (IBS) = Gallesten = Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) = Coloncancer = Cøliaki = Colorectale polypper = Myelomatose = Rheumatoid artritt = Spørsmål 2: Og hvordan vil du gå frem videre i utredningen hvilket tiltak er mest riktig? (svar på alle under) Gjenta Kalprotektin testen etter en måned [Nedtrekkliste] Rekvirere rtg. tarmserie [Nedtrekkliste] Gjøre rectoscopi på kontoret [Nedtrekkliste] Henvise til coloscopi [Nedtrekkliste] Henvise til gastroscopi [Nedtrekkliste] Henvise til ultralyd abdomen [Nedtrekkliste] Vente en måned og kontrollere vekt [Nedtrekkliste] Gjenta Kalprotektin testen etter en måned = Rekvirere rtg. tarmserie = Gjøre rectoscopi på kontoret = Henvise til coloscopi = Henvise til gastroscopi = Henvise til ultralyd abdomen = Vente en måned og kontrollere vekt = Spørsmål 3: Du møter en rekke pasienter hvor mistanke om tykk- og endetarmskreft dukker opp. Ifølge Kreftregisteret arbeider du i et fylke med høyere aldersjustert insidens av tykk- og endetarmskreft enn i nabofylkene. Hvilke to alternativ støtter at det er en reelt høyere insidens og ikke forskjeller i diagnostisering mellom fylker?

6 Side 28 av 47 Dødeligheten av tykk- og endetarmskreft er høyere i ditt fylke Befolkingen i ditt fylke er yngre Det pågår et screeningprogram i ditt fylke Det er en høy forekomst av fedme i ditt fylke Dødeligheten av tykk- og endetarmskreft er høyere i ditt fylke Det er en høy forekomst av fedme i ditt fylke Spørsmål 4: Ifølge sykdomsbyrdeprosjektet døde 1720 personer av tykk- og endetarmskreft i Norge i 2016 og pasienter hadde diagnosen (prevalenstall). Dette bidrog med henholdsvis Tapte leveår og Helsetapsjusterte leveår (DALYs). Beregn ut fra disse tallene helsetapet som følge av tykk- og endetarmskreft i 2016 i Norge. (1 552 år). DALY er summen av tapte leveår ved dødsfall og helsetap fra ikke-dødelige sykdommer (eller helsetap i sykdomsforløpet av dødelige sykdommer (dvs. DALY = YLL + YLD)). Helsetapet blir da: DALYstapte leveår = = år. Del 5: Det viser seg at pasienten har alle seks hemofec prøvene positive og kraftig forhøyet verdi av Kalprotectin i fæces. På ditt spørsmål bekrefter han at han i perioder har følt seg både oppblåst og hatt litt smerter i maven. Han har også hatt perioder med diaré. Du valgte å henvise til coloscopi, hvor det ble påvist og fjernet to polyopper fra nedre del av tykktarmen. Når pasienten kommer tilbake til deg på kontoret en måned senere, er vekten den samme som sist. Han føler seg kanskje litt bedre i maven, men ellers er plagene uendret. På ditt spørsmål synes han smertene i skuldre, knær, nakke og rygg er verst. Så lenge han ikke anstrenger seg er tungpusten ikke så plagsom. Han mener fortsatt at han ikke har noe på arbeidsmarkedet å gjøre. Hvilke tre tiltak er mest riktig å gå videre med nå? (svar på alle) Anbefale turer i skog og mark og lett trening inntil smertegrensen [Nedtrekkliste] Gi spesifikke treningsråd med fastsettelse av tidspunkt og instruksjon i øvelser og aktiviteter [Nedtrekkliste] Anbefale massør, akupunktør eller annen behandler som han selv har mest tillit til [Nedtrekkliste] Anbefale fysioterapeut som kan gi spesifikke treningsaktiviteter [Nedtrekkliste] Bildediagnostikk av aktuelle ledd og ryggsøyle selv om undersøkelsen ikke har gitt spesielle funn [Nedtrekkliste] Samtale om hvordan han kan tolke sine smerteplager [Nedtrekkliste] Rekvirere nye blodprøver, bl.a. rheumaserologi [Nedtrekkliste]

7 Side 29 av 47 Anbefale turer i skog og mark og lett trening inntil smertegrensen = Gi spesifikke treningsråd med fastsettelse av tidspunkt og instruksjon i øvelser og aktiviteter = Anbefale massør, akupunktør eller annen behandler som han selv har mest tillit til = Anbefale fysioterapeut som kan gi spesifikke treningsaktiviteter = Bildediagnostikk av aktuelle ledd og ryggsøyle selv om undersøkelsen ikke har gitt spesielle funn = Samtale om hvordan han kan tolke sine smerteplager = Rekvirere nye blodprøver, bl.a. rheumaserologi = Spørsmål 2: Det viser seg at tiltak i arbeidsmiljøet muligens kan bidra til at pasienten kan komme tilbake i jobb. Hvis han fortsatt hadde vært formelt ansatt, hvilke 4 tiltak ville kunne være aktuelle i regi av arbeidsgiver? Bidra til å endre oppgaver slik at han i mindre grad får plager i skuldre, knær, nakke og rygg Involvere bedriftslegen for å vurdere spesiell tilrettelegging Omplassering til annen arbeidsplass Gi pasienten erstatning for tap av arbeidsevne Kreve at medisinsk godkjenning for arbeid på plattform er iorden hvis han skal jobbe i Nordsjøen Bidra til å endre oppgaver slik at han i mindre grad får plager i skuldre, knær, nakke og rygg Involvere bedriftslegen for å vurdere spesiell tilrettelegging Omplassering til annen arbeidsplass Kreve at medisinsk godkjenning for arbeid på plattform er iorden hvis han skal jobbe i Nordsjøen Del 6: Det viser seg at pasienten har alle seks hemofec prøvene positive og kraftig forhøyet verdi av Kalprotectin i fæces. På ditt spørsmål bekrefter han at han i perioder har følt seg både oppblåst og hatt litt smerter i maven. Han har også hatt perioder med diaré. Du valgte å henvise til coloscopi, hvor det ble påvist og fjernet to polyopper fra nedre del av tykktarmen. Når pasienten kommer tilbake til deg på kontoret en måned senere, er vekten den samme som sist. Han føler seg kanskje litt bedre i maven, men ellers er plagene uendret. På ditt spørsmål synes han smertene i skuldre, knær, nakke og rygg er verst. Så lenge han ikke anstrenger seg er tungpusten ikke så plagsom. Han mener fortsatt at han ikke har noe på arbeidsmarkedet å gjøre. Pasienten begynner å bli sliten og lei av alle disse tiltakene som ikke fører til noe. Han er frustrert over at Norge ikke vil hjelpe ham, når han nå er utslitt etter mange år i hardt fysisk arbeid i Nordsjøen og har bidratt til landets velstandsutvikling. Han mener Norge ikke kan være en velferdsstat når de ikke kan gi ham støtte. Hva er riktig om den norske velferdsstaten? (velg det mest riktige alternativet) Den garanterer samfunnets medlemmer hjelp ved sviktende helse og sosial nød Den finansieres ved frivillige forsikringsinnbetalinger Den omfatter helse- og omsorgstjenester, men ikke sosialpolitiske ordninger Den har et særlig fokus på de verdig trengende Den garanterer samfunnets medlemmer hjelp ved sviktende helse og sosial nød

8 Side 30 av 47 Del 7: Det viser seg at pasienten har alle seks hemofec prøvene positive og kraftig forhøyet verdi av Kalprotectin i fæces. På ditt spørsmål bekrefter han at han i perioder har følt seg både oppblåst og hatt litt smerter i maven. Han har også hatt perioder med diaré. Du valgte å henvise til coloscopi, hvor det ble påvist og fjernet to polyopper fra nedre del av tykktarmen. Når pasienten kommer tilbake til deg på kontoret en måned senere, er vekten den samme som sist. Han føler seg kanskje litt bedre i maven, men ellers er plagene uendret. På ditt spørsmål synes han smertene i skuldre, knær, nakke og rygg er verst. Så lenge han ikke anstrenger seg er tungpusten ikke så plagsom. Han mener fortsatt at han ikke har noe på arbeidsmarkedet å gjøre. Pasienten begynner å bli sliten og lei av alle disse tiltakene som ikke fører til noe. Han er frustrert over at Norge ikke vil hjelpe ham, når han nå er utslitt etter mange år i hardt fysisk arbeid i Nordsjøen og har bidratt til landets velstandsutvikling. Han mener Norge ikke kan være en velferdsstat når de ikke kan gi ham støtte. Han føler at han ikke blir forstått, og han beskriver både engstelse for økonomien fremover og at han nå blir mer og mer deprimert. Hvilke to tester er mest vanlige i allmennpraksis for å undersøke på angst og depresjon? (svar på alle under) MADRS (Montgomery and Aasberg Depression Scale) [Nedtrekkliste] MMS (Mini Mental Status) [Nedtrekkliste] AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) [Nedtrekkliste] HAD (Hospital Anxiety and Depression scale) [Nedtrekkliste] Motiverende intervju [Nedtrekkliste] Kognitiv screening test [Nedtrekkliste] MADRS (Montgomery and Aasberg Depression Scale) = MMS (Mini Mental Status) = AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) = HAD (Hospital Anxiety and Depression scale) = Motiverende intervju = Kognitiv screening test = Spørsmål 2: Hvilke tre av de følgende symptomer er mest vanlige ved depressiv lidelse? (svar på alle under) Vektøkning [Nedtrekkliste] Vektreduksjon [Nedtrekkliste] Nedstemthet [Nedtrekkliste] Isolering [Nedtrekkliste] Søvnforstyrrelser [Nedtrekkliste] Kompensatorisk agitasjon [Nedtrekkliste] Økt aktivitetstrang [Nedtrekkliste]

9 Side 31 av 47 Vektøkning = Vektreduksjon = Nedstemthet = Isolering = Søvnforstyrrelser = Kompensatorisk agitasjon = Økt aktivitetstrang = Spørsmål 3: Hvilke to tiltak er mest hensiktsmessig å benytte seg av for å møte hans økende frustrasjon og følelse av depresjon og angst? (svar på alle under) Motiverende intervju [Nedtrekkliste] Medikamentell behandling - antidepressive midler [Nedtrekkliste] Medikamentell behandling sovemedisin [Nedtrekkliste] Henvise til veileder på NAV [Nedtrekkliste] Gjenta somatisk utredning etter hva han frykter mest som årsak til sine helseplager [Nedtrekkliste] Henvise til samtaler med psykolog [Nedtrekkliste] Motiverende intervju = Medikamentell behandling - antidepressive midler = Medikamentell behandling sovemedisin = Henvise til veileder på NAV = Gjenta somatisk utredning etter hva han frykter mest som årsak til sine helseplager = Henvise til samtaler med psykolog = Del 8: Det viser seg at pasienten har alle seks hemofec prøvene positive og kraftig forhøyet verdi av Kalprotectin i fæces. På ditt spørsmål bekrefter han at han i perioder har følt seg både oppblåst og hatt litt smerter i maven. Han har også hatt perioder med diaré. Du valgte å henvise til coloscopi, hvor det ble påvist og fjernet to polyopper fra nedre del av tykktarmen. Når pasienten kommer tilbake til deg på kontoret en måned senere, er vekten den samme som sist. Han føler seg kanskje litt bedre i maven, men ellers er plagene uendret. På ditt spørsmål synes han smertene i skuldre, knær, nakke og rygg er verst. Så lenge han ikke anstrenger seg er tungpusten ikke så plagsom. Han mener fortsatt at han ikke har noe på arbeidsmarkedet å gjøre. Pasienten begynner å bli sliten og lei av alle disse tiltakene som ikke fører til noe. Han er frustrert over at Norge ikke vil hjelpe ham, når han nå er utslitt etter mange år i hardt fysisk arbeid i Nordsjøen og har bidratt til landets velstandsutvikling. Han mener Norge ikke kan være en velferdsstat når de ikke kan gi ham støtte. Han føler at han ikke blir forstått, og han beskriver både engstelse for økonomien fremover og at han nå blir mer og

10 Side 32 av 47 mer deprimert. Pasienten uteblir fra flere konsultasjoner, men kommer på en øyeblikkelig hjelp time nesten et år senere fulgt av sin søster. Han ser uflidd ut, gir dårlig kontakt og fremstår både deprimert og kanskje noe ruspåvirket. Det er vanskelig å få noen konkret anamnese ut av pasienten. Søsteren forteller at han det siste året bare har sittet hjemme og at han har utviklet et betydelig overforbruk av alkohol som han kombinerer med ulike smerte- og søvntabletter. Hun forteller videre at han har klaget over hard mage og at det var tydelig blodtilblandet avføring i toalettet i dag. Du ser at det er flere ting som bør tas tak i, men vurderer blødningen som det viktigste å få avklart først. Du ser at det er uklart om pasienten kan samtykke til innleggelse. Hvilket utsagn synes du fremstår mest korrekt for å avklare om pasienten kan innlegges og undersøkes for blødningen? Du kan legge inn pasienten for utredning av blødningen uten å innhente samtykke da han åpenbart er preget av depresjon og rus og kan underlegges tvang etter psykisk helsevernlov 3-2 og 3-3. Du kan innhente et representativt samtykke fra søsteren. Du må søke å få pasienten til å samtykke. I fravær av samtykke foreligger det ikke mulighet for å legge pasienten inn på sykehus. Du må avklare om pasienten har mistet samtykkekompetansen ved å etterprøve om pasienten åpenbart ikke forstår hva samtykket omfatter. Du må avklare om pasienten har mistet samtykkekompetansen ved å etterprøve om pasienten åpenbart ikke forstår hva samtykket omfatter. Spørsmål 2: Pasienten legges inn, og vurderes henvist til operasjon. Til kirurgen og anestesilegen sier han ikke stort annet enn at han er lei av livet. Han vurderes ikke som samtykkekompetent, men det diskuteres allikevel om pasienten bør opereres. Søsteren vil gjerne bli orientert i saken. Hvilke 2 utsagn fremstår som riktige? Pasienten bør under enhver omstendighet opereres da han ikke er samtykkekompetent Legene bør gi søsteren all relevant informasjon og avklare med henne bl.a. hva hun tror pasienten ville ha ønsket om han var kompetent og hva som synes å være i pasientens interesse. Legene bør utøve forsiktighet med å gi noe som helst informasjon til søsteren av hensyn til pasientens krav på taushetsplikt. Legene bør avklare om pasienten faktisk motsetter seg operasjonen, og deretter søke avklart om pasienten kan opereres uten samtykke med eller uten tvang. Legene bør henvise pasienten til psykiater for beslutning om tvunget psykisk helsevern slik at operasjonen kan gjennomføres uten samtykke og eventuelt med tvang. Legene bør gi søsteren all relevant informasjon og avklare med henne bl.a. hva hun tror pasienten ville ha ønsket om han var kompetent og hva som synes å være i pasientens interesse. Legene bør avklare om pasienten faktisk motsetter seg operasjonen, og deretter søke avklart om pasienten kan opereres uten samtykke med eller uten tvang. Spørsmål 3: Han føler seg generelt utslitt av mange års arbeid i Nordsjøen. Det viser seg at han har krav på erstatning. Hvilke fire erstatningsformer kan gjelde for skader og sykdommer som pasienten har fått på jobb, gitt at kriteriene er oppfylt? Yrkesskadeerstatning for tort og svie fra forsikringsselskap Menerstatning fra folketrygden Redusert egenandel for behandlinger relatert til skaden Uføretrygd som kommer evt i tillegg til andre erstatningsbeløp Yrkesskadeerstatning for tapt arbeidsinntekt Menerstatning fra folketrygden Redusert egenandel for behandlinger relatert til skaden Uføretrygd som kommer evt i tillegg til andre erstatningsbeløp

11 Side 33 av 47 Yrkesskadeerstatning for tapt arbeidsinntekt Spørsmål 4: Det er 7 år siden han sist var i jobb og du anser ikke hans smerteplager eller depressive tendenser til å kvalifisere til sykemelding. Han selv sier jo at det er uføretrygd han ønsker. Hvem fyller ut og sender søknad om uførhetstrygd? (velg ett svar) Pasienten selv Fastlegen Rådgivende lege i NAV Arbeidsgiver Pasienten selv Spørsmål 5: Hvis det på sikt blir aktuelt for pasienten å søke om uføretrygd, og du som hans fastlege blir bedt om å fylle ut en erklæring om uførhet, hvilke fem momenter må med i vurdering av hans funksjons- og arbeidsevne? (maks fem til seks linjer) 1. Diagnosen for den sykdom/skade /lyte som forårsaker funksjonstapet (1 poeng) 2. Beskrivelse av sykdom som utgjør hovedårsak til nedsatt inntektsevne (1 poeng) 3. Tidspunkt for når pasientens inntektsevne antas å ha vært varig nedsatt (1 poeng) 4. Beskrivelse av utviklingen i pasientens sykdomsbilde fra oppstart til idag (1-2 poeng) 5. Redegjørelse for medisinsk utredning og behandling (1-2 poeng) For øvrig skjønnsmessig vurdering der 1 p kan gis for andre svar. Spørsmål 6: Nevn de 4 viktigste vilkårene for uføretrygd i Norge i dag? (maks fem til seks linjer) 1. varig sykdom/skade/lyte (2 poeng) 2. lidelsen skal utgjøre hovedårsaken til nedsatt inntektsevne (1 poeng) 3. pasienten har gjennomgått hensiktsmessig behandling (1 poeng) 4. pasienten har forsøkt/gjennomført individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten bedring i inntektsevnen (2 poeng) For øvrig skjønnsmessig vurdering der 1 p også kan gis for andre relevante svar Spørsmål 7: Hva er din formelle rolle når du skriver en legeerklæring ved arbeidsuførhet til NAV? Jeg er portvokter for samfunnets velferdsgoder Jeg er «pasientens advokat» Jeg er pasientens behandler Jeg er sakkyndig overfor NAV Jeg er konsulent for NAV Jeg er sakkyndig overfor NAV Spørsmål 8: Ved en senere konsultasjon kommer det fram at pasienten i løpet av sine år i Thailand har hatt ubeskyttet samleie med en rekke kvinner, også kvinner som selger sex. De siste par årene har han også hatt et par kortvarige, seksuelle forhold til kvinner hjemme i Norge. Han går med på ditt forslag om en blodprøve for HIV-infeksjon, og denne viser at han er HIV-smittet. Du henviser ham til sykehuset for oppstart av behandling.

12 Side 34 av 47 Hvilke tre tiltak har du etter smittevernloven plikt til å gjennomføre nå? Forklare pasienten hvordan HIV smitter og hva han må gjøre for ikke å smitte andre Melde sykdomstilfellet til MSIS med pasientens navn og fødselsnummer Varsle sykehusets røntgenavdeling og coloscopi-klinikk om at denne pasienten som de nylig har undersøkt, hadde HIV-infeksjon under undersøkelsen Melde sykdomstilfellet til MSIS uten pasientens navn og fødselsnummer Samarbeide med pasienten om, hvis mulig, å få informert hans sex-partnere om at de kan være HIVsmittet Informere pasientens veileder på NAV og hans psykolog om HIV-infeksjonen slik at de kan ta nødvendige forholdsregler når de møter pasienten Forklare pasienten hvordan HIV smitter og hva han må gjøre for ikke å smitte andre Melde sykdomstilfellet til MSIS uten pasientens navn og fødselsnummer Samarbeide med pasienten om, hvis mulig, å få informert hans sex-partnere om at de kan være HIV-smittet Spørsmål 9: Du vil utføre smitteoppsporing og ber pasienten oppgi navn på de to kvinnene han har hatt seksuelt forhold til her i Norge slik at du kan informere dem og tilby dem undersøkelse. Pasienten nekter å opplyse navnene fordi han sier det er så liten risiko for at de er blitt smittet. Pasienten avviser dine gjentatte forsøk på samarbeid. Hva skal du gjøre nå? Varsle fylkeslegen om situasjonen. Anmelde pasienten til politiet Informere Folkehelseinstituttet om situasjonen. Overlate smitteoppsporingen til kommuneoverlegen. Overlate smitteoppsporingen til kommuneoverlegen. Spørsmål 10: Screening for tykktarmskreft er vanlig i mange land, og planlegges i Norge. Mål på effekt av screening kan påvirkes av «lead time bias». Hva er «lead time»? Tiden fra sykdommen gir symptomer til personen dør Tiden fra sykdommen gir symptomer til den oppdages ved screening Tiden fra sykdommen oppdages ved screening til den ville blitt oppdaget uten screening Tiden fra sykdommen oppdages ved screening til personen dør Tiden fra sykdommen oppdages ved screening til den ville blitt oppdaget uten screening Spørsmål 11: Hvilket utfallsmål blir mest påvirket av lead time bias? 5-års overlevelse Total dødelighet Andel kurert etter 20 år Sykdomsspesifikk dødelighet 5-års overlevelse

13 Side 35 av 47 Spørsmål 12: Ved screening for tykktarmskreft kan det være viktig å tenke på Length-time bias. Hvilket utsagn er riktig når det gjelder Length-time bias? Effekten av Length-time bias er at screening vurderes som mindre virkningsfull enn den egentlig er Length-time bias skyldes at behandlingsmetoder endrer seg over tid Length-time bias skyldes at personer som frivillig deltar i screening tar bedre vare på helsen sin enn dem som ikke deltar Length-time bias skyldes at tumorer som oppdages utenfor screening er mer aggressive enn aggressive tumorer som identifiseres med screeningtester Length-time bias skyldes at tumorer som oppdages utenfor screening er mer aggressive enn aggressive tumorer som identifiseres med screeningtester