INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Innledning om ulykker og risikoutvikling for sjarkflåten... 8

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Forord Program for HMS-seminar for kystflåten Velkommen ved Norges Fiskarlag Deltakere ved HMS-seminar på Røst mars Innledning om ulykker og risikoutvikling for sjarkflåten Havarikommisjonen for fiskeflåten diverse arbeid Fartøysikkerhet og sjarkforlis Personulykker fall over bord Oversikt over kommisjonens aktivitet de siste årene Statistikk for personulykker i den norske fiskeflåten Fiskerulykker/yrkesdød registrert av SFH for 10-årsperioden Diverse statistikk for personskader i fiskeflåten Reguleringer, kvalitet og helse, miljø og sikkerhet Regelverk, reguleringer og HMS Slektskap mellom Kvalitetsprosjekt og HMS i fiskeflåten? Regelverk, kontrolltiltak, forsikringsordninger Status for kontroller i sjarkflåten og liten kystfiskeflåte Utdrag av Sjøfartsdirektoratets statistikk for fiskefartøy Sjøegenskaper og fartøysikkerhet Regelverk og brukersyn Forsikringsordninger Bud og Hustad Forsikring Flåtefornying og fartøystandard Kystfiskeflåten utvikling og fornying Båtbyggere som bygger fiskebåter og andre bruksbåter i plast Båtbyggere som bygger fiskebåter og andre bruksbåter i aluminium Selfa Arctic om fornying og sikkerhet i sjarkflåten Mjosundet Båtbyggeri AS, 6693 Mjosundet Medium speedsjarken MK Charlie av Aure Kystfiskebåtene Bjørnson og Frydholmen fra Mjosundet Åpent fiskermøte på Fiskarheimen Havly Vedlegg A: Ulykker i fiskeflåten og Havarikommisjonens aktivitet Oversikt over ulykkessaker gransket av HK for Vedlegg B: Uanmeldte kontroller i sjarkflåten Vedlegg C: Nødstopp på spill/vinsj artikkel i Fiskeribladet Vedlegg D: Regelverk, reguleringer og HMS Vedlegg E: Kvalitetskrav og HMS ved Norges Råfisklag Vedlegg F: Sjøegenskaper - arbeidsmiljøkvalitet...48

4 3 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Havarikommisjonens granskingssaker i perioden (H. Aasjord)...8 Tabell 2 Oversikt over antall saker Havarikommisjonen(e) har gransket - perioden Tabell 3 Omkomne og kalkulert risiko i utvalgte næringer for 7-årsperioden Tabell 4 Oversikt over dødsulykker for fem ulike flåtegrupper...11 Tabell 5 Personskadestatistikker for fiskere i periodene Tabell 6 Ulykker med fiskefartøyer Sjøfartsdirektoratet statistikk...13 Tabell 7 Dødsulykker i den norske fiskeflåten/blant fiskere jan des Tabell 8 Havarikommisjonens granskingssaker etter år 2000: dvs. år Tabell 9 Havarikommisjonens granskinger for tidsperioden (fortsatt)...34 FIGUROVERSIKT Figur 1 FGT-statistikk for rapporterte personulykker på sju ulike fartøygrupper...12 Figur 2 De 10 yrker med flest yrkesulykker DAYSY- data for perioden Figur 3 PUS fiskeri: 1690 ulykker fordelt på tre fartøygrupper (S-dir/SFH-statistikk)...19 Figur 4 Den norske fiskeflåten pr total, aktiv flåte og helårsdreven flåte...22 Figur 5 Fornying i fiskeflåten perioden fordelt på 9 lengdegrupper...22 Figur 6 Utvikling i kystflåten under 15 meter lengste lengde perioden Figur 7 Fornying i kystfiskeflåten under 15 meter lengste lengde - perioden Figur 8 Drivstofforbruk liter olje pr. tonn fangst - gjennomsnitt BILDEOVERSIKT Bilde 1 Edel Åsjord ønsket velkommen og håpet dette kan bli et årlig Røst-seminar...6 Bilde 2 Eirik Ulsund, prosjektleder for Teknologiforum/Norges Fiskarlag...6 Bilde 3 Sjarker ligger i havn på Røst tirsdag 20. mars 2007 (foto: Halvard Aasjord)...7 Bilde 4 Sammy Olsen orienterte om Havarikommisjonens sammensetning, mandat og arbeid...8 Bilde 5 Kystfiskebåten Røstjenta på tur til fiskefeltet utfor Røst (foto: Jan Brox)...15 Bilde 6 En 70 fots kombinasjonsbåt fra Møre på vei ut fra Helnessund i Steigen 22. sept Bilde 7 En nybygd 40 fots Selfa Speedsjark på prøvetur i Trondheimsfjorden i Bilde 8 Speedsjarken Nora T-1-K av Karlsøy i Trondheim havn 2. juli Bilde 9 Båtbygger Erik Iansen demonstrerer den nye speedsjarken Nora i 26 fots fart...27 Bilde 10 Halvplaneren MK Charlie M-86-AE av Mjosundet i Aure...28 Bilde 11 Kystfiskebåten MK Bjørnson F-101-H på slipp i Hammerfest 21. juni Bilde 12 MK Frydholmen N-30-HR av Sandnessjøen (Foto: Mjosundet Båtbyggeri)...30 Bilde 13 Bjørn Pettersen, Sjøfartsdirektoratet presenterer diverse nyheter for forsamlingen...31 Bilde 14 Oppmøtte sjarkfiskere følger nye med og deltar med spørsmål og kommentarer...32 Bilde 15 Tilreisende kursdeltakere og oppmøtte sjarkfiskere på åpent møte på Havly...32

5 4 1 Innledning 1.1 Forord Tirsdag 20. mars 2007 ble det avholdt et nytt HMS-seminar på Røst. Målsetningen med seminaret var å sette fokus på konkrete tiltak og løsninger for å forbedre ulykkesstatistikken i fiskeflåten fra 15 meter og ned, samt virkingen av reguleringspolitikken på HMS-forholdene om bord. Foruten Norges Fiskarlag, Norges Fiskarkvinnelag, Nordland Fylkes Fiskarlag og SINTEF Fiskeri og Havbruk, deltok representanter fra Havarikommisjonen, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, Innovasjon Norge, Landsdelsutvalget, Selfa Artic, Mjosundet Båtbyggeri, Bud og Hustad Forsikring, Nordlys Forsikring og Nordlands Fiskerifagskole på dagdelen av seminaret. Om kvelden ble det avholdt et åpent fiskarmøte hvor man konsentrerte seg om samspillet mellom reguleringer og kvalitet på fangst og helse, miljø og sikkerhet, samt status for sikkerhetskontroll for fartøy under 35 fot (10,67 meter), og kontrolltiltak for fartøy fot (14,99 meter). Bakgrunnen for å avholde dette seminaret var et lignende seminar som ble avholdt i mars Det seminaret ble gjennomført av Teknologiforumet, i samarbeid med SINTEF Fiskeri og Havbruk. Formålet med dette seminaret var å se på og diskutere årsakene til og bakgrunnen for ulykkestallene i fartøysgruppen under 15 meter. Det ble også da gjennomført en workshop på dagtid hvor representanter fra Sjøfartsdirektoratet, SINTEF, forsikringsselskaper, båtbyggere og utstyrsleverandører deltok. På kvelden ble det gjennomført et åpent møte hvor man åpnet for diskusjoner. Oppmøtet av fiskere var godt og man kom frem til en del gode resultater. Ut i fra resultatene fra dette seminaret, og samtidig etter et initiativ fra kystfisker Ian Kinsey, ønsket man å gjennomføre et liknende seminar i 2007, hvor man denne gang fokuserte på mulige tiltak og konkrete løsninger for å forbedre ulykkestatistikken. I tillegg ønsket man å se på samspillet mellom fiskerireguleringer og HMS. Denne sluttrapporten er utarbeidet i fellesskap mellom Teknologiforum/Norges Fiskarlag, Norges Fiskarkvinnelag og SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapporten er basert på skriftlige presentasjoner fra flere foredragsholdere samt noen referater fra de personer som ikke hadde ferdig manuskript eller presentasjon. Den som ønsker det kan laste ned og lese de foredragene som ble holdt på seminaret ved å klikke på følgende linker: Trondheim, Eirik Ulsund Prosjektleder Teknologiforum

6 5 1.2 Program for HMS-seminar for kystflåten Tirsdag 20. mars 2007, Røst - Tid: 9:00-16:00 Sted: Røst Bryggehotell 09:00-9:15 Velkommen ved Norges Fiskarlag, Edel Aasjord INNLEDNING OM ULYKKER OG RISIKOUTVIKLIN FOR SJARKFLÅTEN Om Havarikommisjonens arbeid Havarikommisjonen for fiskeflåten: Sammy Olsen Personulykker og risikoutvikling i fiskeflåten SINTEF Fiskeri og Havbruk: Halvard Aasjord 10:30-10:45 Pause REGULERINGER, KVALITET OG HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 10:45 Regelverk/reguleringer og HMS: Fiskeridirektoratet: Per Ole Johansen Kvalitetskrav og HMS: Norges Råfisklag: Jan Brox Felles lunsj REGELVERK, KONTROLLTILTAK OG FORSIKRINGSORDNINGER 13:00 - Status for sikkerhetskontroll i sjarkflåten <35 fot: Sjøfartsdirektoratet: Bjørn Pettersen Status for kontrolltiltak for fartøy fot: Sjøfartsdirektoratet: Bjørn Pettersen Sjøegenskaper og fartøysikkerhet: SINTEF Fiskeri og Havbruk: Birger Enerhaug 14:30-14:45 Pause kaffe og noe å bite i 14:45 - Regelverk og brukersyn: Norges Fiskarlag: Edel Aasjord Ulike presentasjoner: Forsikring/Utstyrsleverandører/båtbyggere m.fl. Forsikringsordninger for forbedret HMS om bord på kystfiskebåt: - Bud & Hustad Forsikring: Ingve Drogen - Nordlys Forsikring: Rolf Magne Torrissen/Terje Haugvik FLÅTEFORNYING OG FARTØYSTANDARD Flåtefornying diverse statistikk: SINTEF Fiskeri og havbruk: Halvard Aasjord Fartøyfornying plastsjarker: Selfa Artic Trondheim: Erik Iansen Fartøyfornying aluminium: Innspill fra Mjosundet Båtbyggeri AS Slutt

7 6 1.3 Velkommen ved Norges Fiskarlag Velkommen ble ønsket av Edel Åsjord, Norges Fiskarlag Bilde 1 Edel Åsjord ønsket velkommen og håpet dette kan bli et årlig Røst-seminar Bilde 2 Eirik Ulsund, prosjektleder for Teknologiforum/Norges Fiskarlag

8 7 1.4 Deltakere ved HMS-seminar på Røst mars 2007 Navneliste, person, institusjon og E-postadresse: Nr Person navn Institusjon/firma E-postadresse 1 Edel Åsjord Norges Fiskarlag edel.aasjord@fiskarlaget.no 2 Eirik Ulsund Norges Fiskarlag eirik@fiskarlaget.no 3 Halvard Aasjord SINTEF F&H halvard.aasjord@sintef.no 4 Randi M. Nilsen Norges Fiskarkvinnelag randi.marie.nilsen@fiskarlaget.no 5 Walter Pettersen LMC As walter@lmc-as.no 6 Sammy Olsen Havarikommisjonen sammy-o@online.no 7 Per Ole Johansen Fiskeridirektoratet per-ole.johansen@fiskeridir.no 8 Bjørn Pettersen Sjøfartsdirektoratet bjorn.pettersen@sjofartsdirektoratet 9 Birger Enerhaug SINTEF F&H birger.enerhaug@sintef.no 10 Terje Lagaard Innovasjon Norge telag@invanor.no 11 Stian Jensen Landsdelsutvalget jensen@lu.no 12 Ingve Drogen Bud & Hustad Forsikring drogen@budoghustad.no 13 Rolf M. Torrissen Nordlys Forsikring torrissen@nordlysforsikring.no 14 Terje Haugvik Nordlys Forsikring haugvik@nordlysforsikring.no 15 Roger Abrahamsen Ballstad Slip AS roger.abrahamsen@ballstad-slip.no 16 Knut Ås Mjosundet Båtbyggeri AS knut@mbh.no 17 Jan Brox Norges Råfisklag jan.brox@rafisklaget.no 18 Erik Iansen Selfa Artic Trondheim erik@selfa.no 19 Dag Erlandsen Fiskeribladet dag@fiskeribladet.no 20 Alf Røymo Nordland Fylkesfiskarlag 21 Roar Ø. Hansen Nordland Fiskerifagskole hmsroar@xxlofoten.no 22 Tommy Larsen Nordland Fiskerifagskole to-la-la@online.no Bilde 3 Sjarker ligger i havn på Røst tirsdag 20. mars 2007 (foto: Halvard Aasjord)

9 8 2 Innledning om ulykker og risikoutvikling for sjarkflåten 2.1 Havarikommisjonen for fiskeflåten diverse arbeid Presentasjon ved: Sammy Olsen, Havarikommisjonen for fiskeflåten (HK) Bilde 4 Sammy Olsen orienterte om Havarikommisjonens sammensetning, mandat og arbeid Havarikommisjonen for fiskeflåten (HK) = Den faste undersøkelseskommisjon for visse ulykker innen fiskeflåten m.m. Havarikommisjonen kommer unntaksvis inn i bildet, kun i ulykker hvor hele mannskapet er omkommet på merkepliktige fiskefartøy. Ellers blir det kun avholdt sjøforklaring. Havarikommisjonen er finansiert over Justisdepartementet sitt budsjett. Tabell 1 Havarikommisjonens granskingssaker i perioden (H. Aasjord). Ulkår SKIP_NAVN Loa BRT BHK YRKEST. Ant. omk. ULYKKETYPE Forlis/ havari Overbord 2002 Sjøsprøyt R-40-SO Sjarkfiskere 2 Forlis/vannfyll Alfred T-592-T Sjarkfisker 1 Over bord fall Brendholm SF-57-F Sjarkfiskere 2 Grunnstøt/forsv Blomsøybuen F129B Sjarkfisker 1 Forlis/lekkasje Kaia N-204-MS Sjarkfisker 1 Over bord fall Vikhals Senior M-AE Sjarkfisker 1 Over bord fall Teisten M-15-VN Sjarkfiskere 2 Forlis/kantring Flyfisk H-98-B Sjarkfisker 1 Over bord fall Mats Junior T-168-T Sjarkfisker 1 Kantring/slags Anna-Theresa R-ES Sjarkfisker 1 Over bord fall H. Nilsen N-66-Ø Sjarkfisker 1 Over bord fall 1 Sum 13 Sum ulyk-type 8 6 Sammy Olsen viste til noen konkrete forlis og hva Havarikommisjonen hadde funnet fram til av årsak og foreslått av anbefalinger:

10 Fartøysikkerhet og sjarkforlis Forlis grunnet lastforskyvning: Mange bruker containere for å bedre å ivaretakelse av fisken. Faren med dette er hvis den/de blir plassert på en måte slik at den ikke står i ro/fast ved urolig sjø og båten blir ustabil. Noen stabler containere oppå hverandre slik at luken(e) ikke lukkes skikkelig. Mange luker kan ikke lukkes ordentlig i det hele tatt. Mange båter er ikke kontrollert, har ikke stabilitets- eller krengingsprøve, eller godkjent tegning Personulykker fall over bord Fall over bord: Ulike arrangement av stiger mange båter har sveiset fast stigen akterut, men mange stiger stikker bare 10 cm ned i sjøen. Noen fiskere lager høy garnbinge over der hvor stigen er festet, noe som resulterer i at du bare kommer halvveis opp på hekken. Noen båter manglet både overbordleider og sikkerhetsline med sele. Nødstopp/autostopp: Sammy Olsen brukte selv nødstopp type E-stopp. Etter en del prøving og feiling var han kommet fram til at beste måten for han, var å henge denne i ei snor rundt halsen. Det fungerte bra. Enefiskere/sjarkfiskere vet at yrket er farlig, men mener likevel at ulykker bare kan skje naboen. Til tross for dette, er holdningen til sikkerhet blitt bedre. Det å drive alene, handler ofte mest om lønnsomhet. Lovverk gir ikke alltid størst virkning, men holdningen til egen sikkerhet er viktigst. Erfaringsdata fra forlis og andre ulykker ligger omkring, men burde vært samla i flg. Sammy Oversikt over kommisjonens aktivitet de siste årene Oversikten er utarbeidet av Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk Havarikommisjonen (HK) har i følge tabell gransket 11 ulykkessaker i perioden : Ulykkeshendelse: Antall ulykkessaker Antall omkomne Forlis/havarier med omkomne 5 ulykkessaker 8 omkomne Over bord ulykker 6 ulykkessaker 6 omkomne Kommisjonen har i denne perioden kun gransket ulykker med sjarker under 35 fot lengste lengde, da det er i denne fartøygruppen det fortsatt har vært noen tragiske forlis og personulykker som samsvarer med kommisjonens mandat for gransking. Resten av ulykkeshendelsene har derved blitt etterforsket av ulike politietater og/eller de respektive sjøfartsinspektører. Kommisjonen har ikke gransket ulykkessaker for årene 2000, 2001 og 2003, se flere tabeller i vedlegg A. For samme 7-årsperiode: er det registrert 56 ulykkeshendelser med 59 omkomne. Det betyr at HK har befattet seg med 11 av 56 hendelser eller om lag 20 % av alle ulykkessakene. Samlet har Havarikommisjonen for fiskeflåten (inkludert noen spesialoppnevnte kommisjoner) etterforsket 76 ulykkessaker f.o.m og fram til i dag (desember 2006), se tabell 2: Tabell 2 Oversikt over antall saker Havarikommisjonen(e) har gransket - perioden Fartøy, Loa < 35 fot Antall omkomne Fartøy, Loa = fot Antall omkomne Fartøy Loa > 49 fot Antall omkomne Sum antall hendelser Sum antall omkomne Tidsperioder Hovedtyngden av saker gransket av HK har altså vært innenfor sjarkflåten under 35 fots lengde, d.v.s. flåtegruppen med den desidert høyest ulykkesrisiko og med færrest sikkerhetskontroller.

11 Statistikk for personulykker i den norske fiskeflåten Presentasjon ved: Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og Havbruk (SFH) Aasjord presenterte ulike statistikker for forskjellige tidsperioder fra 1990 fram til Fiskerulykker/yrkesdød registrert av SFH for 10-årsperioden For 10-årsperioden jan des har SINTEF registrert 105 norske fiskere m.fl. som yrkesdøde, d.v.s. omkommet ved fiskeriaktivitet og/eller om bord norske fiskebåter Dette gir gjennomsnitt for denne 10-årsperioden på omkomne fiskere pr. år. 5-6 ulykkeshendelser er gjengangere, disse er som følger: 1. Forlis/havari ulykker med 33 omkomne, 2. Over bord ulykker med 30 omkomne, 3. Drukning i havn med 27 omkomne, 4. Slag og klemming med 10 omkomne og 5. Fallende/flygende gjenstand med 4 omkomne. 6. Brann/giftig gass ulykke med 1 omkommet Siste brann/giftig gass ulykke skjedde i 1997 hvor en 65 år gammel fisker omkom i lugaren om bord på sin 28 fots plastsjark Yrkesfiskere som omkommer ved drukning under fritidsfiske på sjøen eller i ferskvann er ikke tatt med i denne hovedstatistikken! Risiko for personulykker i norsk fiskeri sammenliknet med andre næringer, se tabell 1. For sammenlikning av norsk fiskeri mot andre næringer er det hentet inn data fra Arbeidstilsynets statistikker på internett: Tabell 3 Omkomne og kalkulert risiko i utvalgte næringer for 7-årsperioden Ulykkesdata for 7-års-perioden Norsk landbasert arbeid alle næringer Norsk landbruk (jord- og skogbruk) Norsk fiskeri/ norsk fiskeflåte Antall sysselsatte i gjennomsnitt Antall reg. yrkesdøde i 7-årsperioden Gj.snitt antall yrkesdøde/år i 7-årsperioden Risiko for yrkesdød per sysselsatte Risikoforhold relatert til landbasert arbeid/næringer , ,5 8, ,3 26,7 Av tabell 3 fremgår følgende: Det er 8,8 ganger høyere risiko for yrkesdød i landbruket sammenliknet med all landbasert virksomhet (alle næringer underlagt Arbeidstilsynet). Videre er det 26,7 ganger farligere å være norsk yrkesfisker i forhold til arbeidstaker i landbasert virksomhet generelt, mens det er tre ganger høyere risiko å være yrkesfisker enn landbruksarbeider (jord- og skogbruk). Den siste faktoren på tre (3) gjelder ikke bare for yrkesdød, men også for registrerte yrkesskader (innrapporterte ulykkestall til Sjøfartsdirektoratet). Risikofaktorer for ulike fartøygrupper er ikke beregnet her!

12 11 Dødsulykker blant norske fiskere fordelt på ulykkeshendelser og fem fartøygrupper for 10- årsperioden januar 1997 desember 2006, se tabell 2: Tabell 4 Oversikt over dødsulykker for fem ulike flåtegrupper Åpen båt, Sjarkflåten, Kystflåten, Kystflåten, Havfiske, Sum alle Ulykkestype Loa < 20 fot fot fot fot Loa > 89 fot flåtegrupper Forlis/havari 4* Over bord ulykke Havn drukning Slag/klemming Fallende/flyv. gj.st Brann/gass om bord Sum fiskerulykker Prosent fordling 5 % 53 % 12 % 14 % 17 % 100 % * I ovenstående tabell er 3 yrkesfiskere som omkom I et forlis av 18 fots åpen turistbåt utfor Senja i juni 2006 tatt med! Av tabellen fremgår det at 5 % av dødsulykkene har skjedd under bruk av åpen båt, mens hele 53 % av ulykkene er knyttet til sjarkflåten mellom 20 og 35 fot. Videre kommer kystflåten mellom fot med 12 % av ulykkene. Forslag til reduksjon av alvorlige fiskerulykker ombord på mindre fiskebåt, noen tiltak: 1. Forlis/havari (21 av 26 omkomne): o Fartøystandard; byggekontroll, stabilitet og flyteevne o Skipperkompetanse; navigasjon og fartøyoperasjon o Redningsutstyr tilpasset forekommende nødsituasjon 2. Overbord ulykker (16 av 24 omkomne): o Rekkehøyde, antisklibelegg, rulledemping o Arbeidsklær med flytemidler eller bruk av flytevest o Sikkerhetsline, redningsleider o Alarmer ved fall overbord 3. Drukning i havn (5 av 21 omkomne): o Flytekaier/-brygger for mindre fartøy o Kaileidere/landgang, belysning, redningsutstyr o Redningsleidere på skutesider; faste- og/eller utløsbare o Personalarm ved fall i sjøen 4. Slag og klemming (3 (5) av 10 omkomne): o Nødstopp montert på spill og vinsj o Bruk av personlig verneutstyr 5. Fallende/flygende gjenstand (0 av 3 omk.) o Bruk av verneutstyr (hjelm) under hengende last

13 Diverse statistikk for personskader i fiskeflåten Når det gjelder statistikk for personulykker (personskader) i fiskeflåten generelt og sjarkflåten spesielt, ble det vist ulike presentasjoner med data hentet fra forskjellige kilder, bl.a. fra følgende: 1. Fiskernes Gjensidige Trygdelag (FGT) hvor det tidligere er blitt laget statistikk for perioden , ref. oppdragsrapport utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk. 2. DAYSY-register hvor det er hentet generelle data og statistikker for perioden , men hvor jordbruk og fiskeri er slått sammen som en felles primærnæring. 3. Sjøfartsdirektoratet, se heimeside med bl.a. Oversikt over ulykker med fiskefartøyer : Statistikker og data som finnes fra offentlige kilder (bl.a. på internett) er av en slik oppstilling at det ikke er mulig å finne en egen statistikk for flåtegruppen (sjarkgruppen) under 15 meter Loa. Etter Røst-samlingen er det derfor tatt kontakt med riktig avdeling i Sjøfartsdirektoratet og fått oversendt nye rådata om fiskerulykker for perioden Sammen med tidligere rådata er det nå mulig utarbeiding av en oppdatert statikk for perioden om personskader blant fiskere ombord på fartøy under 15 meter Loa. Disse data må imidlertid bearbeides en god del og dette krever noen dagers arbeid og er derfor umulig å gjøre innfor rammen for denne konferansen! På denne og neste side er det vist noen figurer og tabeller som ble presentert på Røst-seminaret og som er hentet fra/utarbeidet med grunnlagsdata fra FGT, DAYSY-register og Sjøfartsdirektoratet. 800 FGT fiskerulykker , ,00 Antall ulykker/skader Rapp. Ulykker Heime-/ sjarkfiske: 5<Loa<10,67 m Sjark-/liten kystfiske: 10,67<Loa<15 m Mellomstor kystfiske I: 15<Loa<18 m Mellomstor kystfiske II : 18<Loa< 21 m Stor kystfiske/ bankfiske: 21<Loa< 28 m Bankfiske/ havfiske I: 28 <Loa< 45 m Bankfiske/ havfiske II: 45 <Loa<76 m Utbetaling i mill NOK 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 Forsikringsutbetaling i mill NOK 10,00 0,00 Figur 1 FGT-statistikk for rapporterte personulykker på sju ulike fartøygrupper

14 13 De 10 yrker med flest yrkesulykker Antall yrkesskader Erstatning i mill kr. 500 Antall ulykker Erstatning i mill. N.kr Fiskere 041-Hjelpepleiere 644-Vare- og lastebilsjåfører 774-Bygningsarbeidere 064-Lærere 751-Verkstedmekanikere 211-Kontoransatte 761-Elektrikere 041-Sykepleiere 932-Rengjøringspersonale Figur 2 De 10 yrker med flest yrkesulykker DAYSY- data for perioden Tabell 5 Personskadestatistikker for fiskere i periodene År Antall personer omkommet Antall personer skadet År Antall personer omkommet Antall personer skadet Total Total Tabell 6 Ulykker med fiskefartøyer Sjøfartsdirektoratet statistikk Oversikt over de hyppigste personulykketypene (dødsfall inkludert) Personulykketype (inkluderer dødsulykker) perioden Stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand Kontakt med kjemikalier Fall/hopp til lavere nivå Fall/hopp til samme nivå Fall/hopp i sjøen Støt/treff av gjenstand Tråkking på, støt/klem mot gjenstand Løfting, bæring Annet

15 14 3 Reguleringer, kvalitet og helse, miljø og sikkerhet 3.1 Regelverk, reguleringer og HMS Presentasjon ved: Per Ole Johansen, Fiskeridirektoratet Omfattende regelverk. Hver regulering griper inn i hverdagen til fiskerne. Uansett regler så skjer det menneskelig svikt - må føre til forbygging. Noen hovedmomenter fra presentasjonen som finnes gjengitt i vedlegg D: Fiskeridirektoratets visjon om mål Visjon: Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.» I reguleringer er mange hensyn som må tas, noen kan få uheldige utslag I hovedsak skal HMS ivaretas av næringen selv. - Arbeidsmiljøloven/Sjømannsloven 40 - Sikkerhetskursene - Fartøyhåndboken Dagens reguleringsopplegg og HMS Driftsordning er opprettholdt i påvente av ny strukturordning: Dette medfører at fiskerne kan benytte best egnet fartøy, dvs. kan slå seg sammen eks to og to (betyr sikkerhet) Samlekvotemodellen er opphevet: Dette medfører mindre tilpassninger i flåtestørrelse, kan bety dårligere sikkerhet? Finnmarksmodellen er videreført: Dette medfører forutsigbarhet og mer like konkurransevilkår, det arbeides med en tilpassning fra 10 til 11 m. Betyr bedre sikkerhet! I hovedsak er overreguleringene gått over til mer garanterte kvoter: Dette medfører forutsigbarhet som igjen betyr økt sikkerhet! Det er i ferd med å innføres en fast sperrelinje i Vestfjorden for fartøy o/21 m i fiske etter NVG sild. Dette skjermer den mindre flåten som igjen betyr sikkerhet Utrorslinje for Røst i Lofotoppsynet er flyttet lengre ut. Kan bety bedre sikkerhet Forslag til ny strukturordning Kondemneringsordningen skal fortsette (juli 2008) Driftskvoteordningen opphører for fartøy over 11 meter Båter mellom 11 og 15 meter får strukturordning med en ekstra kvotelengde Rederi og fiskere får eie nye kvoter i inntil 20 år. Eiertiden til allerede tildelte kvoter skal være 25 år. En rekke spesifikke strukturordninger er foreslått for fartøy over 15 meter, i hovedsak en ekstra kvotelengde. Strukturordningen kan virke positivt med hensyn til HMS, sikkerheten blir best ivaretatt på den beste båten, og to mann betyr bedre sikkerhet enn en mann Eierskapet til kvotene kan bety usikkerhet

16 15 Jan Brox orienterte fra Røst-prosjektet i sitt foredrag med tittel: 3.2 Slektskap mellom Kvalitetsprosjekt og HMS i fiskeflåten? Presentasjon ved: Jan Brox, Norges Råfisklag Følgende tema ble tatt opp: Bakgrunn for Røstprosjektet. Problemene, aktørene avtalene. Hvorfor fokus på fisken. HMS i flåten. Uegnede arbeidsplasser gir ofte middelmådige produkter tilbake. Bilde 5 Kystfiskebåten Røstjenta på tur til fiskefeltet utfor Røst (foto: Jan Brox) Helse, miljø, og sikkerhet Å arbeide for god råstoffkvalitet stimulerer også HMS-miljøet ombord. Må foreta risikovurdering. Feil, årsak, og tiltak. Må tilpasse rutiner og utstyr for rasjonelt arbeid som også kommer egen helse til gode. Må bruke hodet, både før og under arbeid. Stimulerer til gode holdninger og bedre sikkerhet! Erfart dette selv. Snakk kvalitet og bedre miljøet samtidig. HMS og kvalitet har stramme kår? Det er rasjonalisert kraftig om bord, d.v.s. færre folk skal gjøre flere ting Direktesløying erstatter bløgging/slakting Kvoter stresser båtene fra fiske til fiske. Rasjonalisering på land. Flere flinke truckkjørere enn flinke kvalitetssorterere For svak på å stille krav til båtene?! Kontrollen er borte. Egenkontroll/innkjøpskontroll virker ikke? Se hele foredraget/presentasjonen gjengitt i vedlegg E.

17 16 4 Regelverk, kontrolltiltak, forsikringsordninger Oppsatte tema for presentasjon og diskusjon: Status for sikkerhetskontroll i sjarkflåten under 35 fots lengde: Sjøfartsdirektoratet Status for kontrolltiltak for fartøy mellom 35 og 49 fots lengde: Sjøfartsdirektoratet 4.1 Status for kontroller i sjarkflåten og liten kystfiskeflåte Presentasjoner ved: Bjørn Pettersen, Sjøfartsdirektoratet Diverse referat av Eirik Ulsund samt reportasje i Fiskeribladet, se vedlegg B. 1. Det ble vist til at 19 uanmeldte tilsyn ble gjennomført på Røst i 2006 hvor de fleste/alle hadde mangler, og hvor 6 fartøy ble tilbakeholdt. 2. Pettersen signaliserer at Sjøfartsdirektoratet kommer til å fortsette kontrollene i 2007, avhengig av hvor mye skipskontrollen har å gjøre. 3. Sikkerhetsseler (og -liner) kan være tveeggede sverd i at de er med på å hindre fall over bord, men kan samtidig hindre mobilitet/aksjonsradius om bord. 4. I følge Bjørn Pettersen jobber Sjøfartsdirektoratet med å komme frem til en nødstopp som kan få godkjentstempel fra Sjøfartsdirektoratet. 5. Redningsflåter: Det er i dag påkrevd 1 års intervall på kontroll, men man jobber i Sjøfartsdirektoratet for å øke dette intervallet til ca. 2 2,5 år. Man kan i dag få dispensasjon til å øke intervallet til ca mnd ved å søke Sjøfartsdirektoratet Utdrag av Sjøfartsdirektoratets statistikk for fiskefartøy 2007 Sjøfartsdirektoratet - Nettredaktør: Dag Inge Aarhus Ref. S-dir-heimeside: På bakgrunn av at de fleste dødsulykkene nå skjer i sjarkflåten har direktoratet de siste 2 3 årene konsentrert tiltakene mot fartøy under 10,67 meter største lengde. Norge har i mange år hatt sikkerhetskrav knyttet til denne flåtegruppen, og i 1991 ble det innført krav om at fartøy mellom 6 meter og 10,67 meter skal bygges og utrustes i henhold til Nordisk Båtstandard. Det er også krav om at fører og mannskap skal ha gjennomgått et 40 timers sikkerhetskurs. Fartøy under 10,67 meter er imidlertid ikke underlagt periodisk myndighetskontroll. For å kartlegge sikkerhetsstandarden for fiskefartøy med største lengde under 10,67 meter ble det i 2005 sendt ut sjekkliste til alle 5300 sjarkeiere. Til sammen ble 2300 returnert i ferdig utfylt stand. I år 2007 blir det gjennomført uanmeldt tilsyn på 100 fartøy i denne flåtegruppen. Basert på resultatene fra kartleggingen og de uanmeldte tilsynene vil direktoratet vurdere videre tiltak. Det antas imidlertid at den senere tids fokusering på sikkerheten i sjarkflåten allerede har hatt en positiv effekt.

18 Sjøegenskaper og fartøysikkerhet Presentasjon ved: Birger Enerhaug, SINTEF Fiskeri og havbruk Fartøyutvikling - konstruksjonsmessige aspekter: Moderne kystfiskefartøy har maksimert sin fangsteffektivitet under visse lengdegrenser. Det har medført at fartøyene håndterer redskapsdimensjoner som tidligere var forbeholdt mye større fartøy. For å kunne bære økte redskapsvekter, kraftigere utstyr etc., uten å kunne øke lengden, har fartøyene fått en skrogutforming med Ekstrem bredde, dypgående og stor dybde i riss i forhold til lengden. Det har sine konsekvenser for: a) Sikkerhet og arbeidsmiljø: Sjødyktighet og sjøegenskaper b) Motstand fremdrift: drivstofforbruk og miljøpåvirkning c) Arrangementsløsninger: Redskapshåndtering, fangstbehandling Bilde 6 En 70 fots kombinasjonsbåt fra Møre på vei ut fra Helnessund i Steigen 22. sept Båten vist på ovenstående bilde er nå (2007) blitt ombygd og forlenget til 90 fot For videre presentasjon om Sjøegenskaper, se vedlegg F

19 Regelverk og brukersyn Presentasjon ved: Edel Åsjord, Norges Fiskarlag Fiskeryrket: Lønnsevne Arbeidstid Fritid/avspaseringsordninger Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsorganisering Fiskeryrket-resultatproduksjon Produserer resultater hver dag i motsetning til en del andre yrkesgrupper. Regelverk: Regulering av fiskernes lønns-og arbeidsvilkår. (Myndighetene/Fiskeridir./Sjøfartsdir.) Opinion/større fokus på næringen fra andre miljøer Helse, miljø og sikkerhet regelverk/sjøfartsdirektoratet Formålet med denne forskrift er å sikre at arbeid og fritid om bord tilrettelegges og organiseres slik at arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse ivaretas Forskriften skal videre sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot farer som oppstår eller kan oppstå ved eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer i arbeidsmiljøet Dokumentasjonskrav - HMS Risikovurdering: driftsformer/fiske-/fangstoperasjon Risiko sjekkliste Opplæringshåndbok mal: Redningsutstyr, sikkerhetsutstyr Opplæring Kontroll/vedlikehold

20 19 Fiskerulykker arbeidsoperasjon Uspesifisert Annet Fritidsakt. inkl. havneulykke Fiske/fangst operasjon Proviant, bysse Rengjøring av tanker m.m. Vedlikehold maskineri Sjarkfiske Kystfiske Havfiske Vaktarbeid + redningsøvelser Klargj. lastrom + L/L-operasj. Fortøyning + forb. Land /skip Rengjøring + Vedlikehold Antall ulykker Figur 3 PUS fiskeri: 1690 ulykker fordelt på tre fartøygrupper (S-dir/SFH-statistikk) FoU-prosjekt: Analyse av egenkontrollordningen for fartøy 10,67-15 meter. Brukerkartlegging - fiskere Område: Finnmark Problemstillinger Hva må forbedres? Hva må belyses nærmere innen dette tema? Ulike forslag.. 1. Dokumentere forskjeller i reelle kostnader for redere lokalisert i ulike distrikt 2. Utrede muligheter for at lokale foretak kan utføre deler av dagens kontroller kompetansekartlegging 3. Utrede muligheter for et prissystem som fører til mer like kostnader uavhengig av hvor reder er lokalisert 4. Kontrollintervall ulike momenter 5. Analysere dagens regelverk mot brukernes behov 6. Vedlikehold/rutiner - internt