Sjåstad Maskin. Planbeskrivelse

Transkript

1 Planbeskrivelse Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse Utgave/dato: 2/ Filnavn: Planbeskrivelse.docx Arkiv ID Oppdrag: Masseuttak Skurdalen Regulering Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Avdeling: Plan Fag Reguleringsplan Skrevet av: Rannveig Brattegard Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sjåstad maskin for å utarbeide reguleringsplan med tilhørende prosess for et mindre masseuttak i Skurdalen. Arild Sjåstad har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Fra Asplan Viak har følgende vært involvert: Teknisk tegning, Vidar Diseth (ing.) Plan medarbeider, Rannveig Brattegard (Master i by- og regionplanlegging) Plan og prosess, oppdragsleder, og KS Allan Hjorth Jørgensen (cand.agric) Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Planmaterialet er revidert etter første gangs behandling i utvalg for plan og utvikling den i saknr. 40/19.

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formålet med planarbeidet Oppdragsgiver Planlegger Planområdets belligenhet og avgrensning Eksisterende planer i området Kommuneplanens arealdel Overordnede føringer Nasjonale føringer Planprosess Historikk Innkomne merknader Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» Beskrivelse og vurdering av tiltaket Beskrivelse av masseuttaket Veg og adkomst Teknisk infrastruktur Støy og støv Landbruk Miljøkonsekvenser biologisk mangfold Landskap Kulturminner Skred og flom ROS-analyse...15 Vedlegg: - Samlet sett med innkomne merknader til varsel om oppstart - Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert TC101

5 4 1 INNLEDNING 1.1 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å regulere et mindre masseuttak som kan brukes til uttak av løsmasser og deponi/bearbeiding av masser knyttet til anleggsvirksomhet. Det er ønskelig at området kan benyttes som arbeidsområde av entreprenørfirmaet. Området er avklart i overordnet plan. 1.2 Oppdragsgiver Oppdragsgiver er firmaet AS. Firmaet er et familieeid firma med 5 ansatte. Firmaet har mange års erfaring i bransjen og er et solid entreprenørfirma. Arbeidsområdene er blant annet graving, muring og betongarbeid, radonsikring, rivning av bygninger, snøbrøyting og strøing, vaktmesteroppdrag, og salg og transport av sand, pukk og grus. Mer om firmaet kan sees på hjemmesiden Planlegger er et av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatte fordelt på 30 kontorer spredt utover hele landet. Asplan Viak har en desentralisert struktur og ønske om å være lokalt til stede. Firmaet eies av en stiftelse med formål å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Norplan. Besøk for å lese mer om selskapet.

6 5 2 PLANOMRÅDETS BELLIGENHET OG AVGRENSNING Planområdet ligger i Skurdalen i Hol kommune. Området ligger mellom fv. 40 og Holmevatnet. Reguleringsplanen omfatter et areal på ca. 52,3 daa som omfatter areal til masseuttak med tilhørende adkomstveg, vegetasjonsskjerm, samt to støyvoller. Mot nord avgrenses planområdet av fv. 40. Møt øst og vest avgrenses planområdet av området som er ønsket til masseuttak ut fra de naturgitte forholdene. Grensen er mot øst innskrenket noe sett i forhold til grensen gitt i overordnet plan. Mot vest er grensen justert og utvidet noe sett i forhold til grensen gitt i overordnet plan. Dette for å best mulig tilpasse seg de lokale forholdene. Mot sør sikrer plangrensen tilstrekkelig buffersone mot eksisterende fritidseiendom sør før planområdet med ca. 100 m. Det vil i nord og sør opparbeides en støyvoll som vist i plankartet. Figur 1: Kartskissen viser planområdet sin beliggenhet i Skurdalen. planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. På NGU sitt geologiske kart vises området ikke som en registrert forekomst av grus eller pukk, men en ser der hvor det er tatt ut noen masse fra før. Figur 2. Utsnitt fra NGU sin database.

7 6 3 EKSISTERENDE PLANER I OMRÅDET 3.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel angir overordnede føringer for kommunens arealbruk. Gjeldene føringer for området finnes i kommuneplanens arealdel for Hol kommune (ikraftsettelsesdato ). Det aktuelle området er i kommuneplanen avsatt til fremtidig råstoffutvinning. Området er ellers uregulert. Det er kun gjort små justeringer i planavgrensningen sett i forhold til overordnet plan. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Hol kommune. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen.

8 7 4 OVERORDNEDE FØRINGER 4.1 Nasjonale føringer Nedenstående oppgis en rekke overordnede lover og føringer med betydning for planarbeidet. Listen er ikke uttømmende, men angir føringer som anses som viktige i forbindelse med reguleringen og tema som statlige og regionale myndigheter har spesielt fokus på. Plan og bygningsloven av 27. juni Kulturminneloven av Naturmangfoldloven av 19. juni Mineralloven Forvaltningsloven av Forurensningsloven av Forurensningsforskriften av Forskrift om konsekvensutredning for planer ette pbl. av Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Den europeiske landskapskonvensjon, i kraft 1. mars Retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442, oppdatert Retningslinje fra NVE. Flaum- og skredfare i arealplanar. Veileder. Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. T-1490 Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. T-1476 Planlegging etter plan- og bygningsloven Veinormer etter Statens vegvesen og kommunale normer. Kommunale retningslinjer for vann- og avløp.

9 8 5 PLANPROSESS 5.1 Historikk Det ble i desember 2017 holdt oppstartsmøte med Hol kommune hvor aktuelle hovedpunkter og problemstillinger i planarbeidet ble gjennomgått. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen». Frist for merknader var Innkomne merknader Avsender Resymé Kommentar Fylkesmannen i Buskerud Datert Knut J. G. Nørstedokken Datert Buskerud fylkeskommune Datert Ber om at forhold knyttet til landskap, friluftsinteresser, naturmangfold, vassdrag, overvann og avrenning, trafikk, barn og unges, samt støy, støv og andre utslipp blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Ber om at det blir lagt vekt på utforming av uttaket og innregulering av skjermsone. Det må også legges vekt på å sikre en etappevis og god istandsetting. Anbefaler å innarbeide bestemmelser som begrenser driftstiden. Ber om at ROS-analyse følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige tiltak blir innarbeidet i planen. Viser til at området hvor det nå varsles om igangsatt planarbeid allerede i 2016 var plyndret for det meste av nyttbare masser. Er mest interessert i å se hva denne planen vil pålegge av opprydding og eventuelt hvor mye av arealet som skal pusses opp og tilplantes med barskog. Viser til at varslingskartet kun dekker arealer sør for fv. 40.spør hva med uttak av matjord og steinmasser nord for fv. 40? Har ikke opplysninger om automatisk freda kulturminner innenfor planområdet, men kjenner til flere kullgroper i nærheten av planområdet. De må Temaene fylkesmannen tar opp er beskrevet i egne kapitler i planbeskrivelsen. En enkel ROS-analyse følger i eget kapittel i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen sikrer at området skal settes tilbake til LNF-område. Områdene nord for FV 40 er ikke en del av denne planen og ikke avsatt til masseuttak i kommuneplanen. Kulturminneregistrering er gjennomført høsten Det ble ikke gjort funn i området. Rapport fra registreringen ligger vedlagt.

10 9 Statens vegvesen Datert NVE Datert derfor foreta en registrering før de kan uttale seg til planen. Budsjett er gitt. Ingen merknader til planen når det gjelder fredede verneverdige bygninger eller andre etter reformatoriske kulturminner. For statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn til samordnet areal og transportplanlegging. Grunnlaget bør være godkjent kommune(del)plan. De trafikkmessige virkningen av planen må dokumenteres nærmere. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (herunder skoleveger) må avklares. I den grad planarbeidet medfører endringer av veg- og trafikkforhold med ette tas vare på i planarbeidet. Det må også sørges for tilfredsstillende håndtering av overvann fra området, inklusive nødvendige kryssinger av fylkesveg. Lang riks- og fylkesveger kreves minimum 8,0/3,0 m utenfor vegkant regulert til «annen veggrunn teknisk anlegg». Normal byggegrense for fylkesveger er 50 m. Byggegrensa skal vurderes i forhold til støysituasjonen. Krever at det ansettes en bred skjermsonen langs fylkesvegen og det må kjøres tiltak for å hindre tilsmussing av vegbanen (asfaltere nærmeste 50 m av adkomstvegen). Utforming av avkjørsel til området må dokumenteres i henhold vegnormalene og dimensjoneres for aktuell kjøretype kjøremåte A i fylkesvegen. NVE er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. Dersom planen Planområdet er avklart i overordnet plan. For forhold knyttet til trafikk vises det til avsnittet veg og adkomst. For forhold knyttet til støy vises det til avsnittet støy og støv. Planen berører ikke NVEs sektorområder.

11 10 Petter Holmen Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS På vegne av Erik Simonsen, eier av Gnr.95 Bnr. 14 og Gnr. 95 Bnr. 2 feste nr. 2. Datert berøre NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. På tross av det ikke er gitt tillatelse til uttak av masser mv, er det tidligere foretatt betydelig terrenginngrep både innenfor den foreslåtte planavgrensningen og utenfor. I det fremsendte forslaget er planavgrensningen foreslått endret, slik det de områdene hvor det allerede er gjort ulovlige terrenginngrep forsøkes lagt innenfor plangrensen. Vil sterkt motsette seg dette av flere grunner. Det er ikke ønskelig at adkomstveien til hans eiendommer skal ligge innenfor arealet som eventuelt godkjennes regulert til masseuttak. Den aktuelle veien betjener i dag kun adkomst til klientens eiendom, og er sikret gjennom tidligere tinglyst festekontrakt. Det er i veien lagt strømkabel. Den ligger ca. 0,5 under dekket i veien, og vil være utsatt for skader og strømbrudd dersom veien skal benyttes som noe mer enn adkomst til den aktuelle hytta. Opptatt av at de ulovlige tiltakene som er utført utenfor kommuneplanens planavgrensning rettes og tilbakeføres slik at deponier blir fjernet og at terrenginngrep blir tilbakeført. Det kreves at området for regulering av masseuttak holdes innenfor det arealet som er avsatt i kommuneplanen. Det forutsettes at de krav som er redegjort for i kommuneplanens pkt følges, slik at det må fremlegges vurderinger av støyog støvplager, samt planer for trafikksikkerhet og avkjøringer. Det må også vurderes om tiltaket kan medføres annen forurensning i og med den korte avstanden til drikkevannskilde. Det forutsettes at eksisterende adkomstvei opprettholdes som privat adkomst uten belastning som anleggsvei. Det er for øvrig ikke ønskelig at arealet skal benyttes som deponi eller «arbeidsområde for Sjåstad Det er kun gjort små justeringer i planavgrensningen sett i forhold til overordnet plan. Området vest for dagens adkomstveg (som i planforslaget er regulert stengt) er regulert til LNF område. For de trafikale forholden vises det til avsnittet veg og adkomst. For forhold knyttet til støy og støv vises det til avsnittet støy og støv. Området skal settes tilbake til LNF- område. Detaljer for utforming og drift avkjøres i samråd med direktoratet for mineralforvaltning i forbindelse med søknad om driftskonsesjon med tilhørende driftsplan.

12 11 Direktoratet for mineralforvaltning, Maskin. Forutsetningen at arealet kun skal nyttes til råstoffutvinning, intet annet og at arealet ryddes og reetableres løpende straks utvinningen er ferdig. Direktoratet er positiv til reguleringen. Viktig for at allmenne interesser blir hørt og for å legge forutsigbare rammer for driften. Kommer med råd i forhold til skjerming, sikring, etterbruk, søknad om driftskonsesjon og driftsplan Krav om søknad om driftskonsesjon inntrer ved uttak over m 3 masse. Selv om uttaket er lite vil det komme over denne grensen og tiltakshaver er innforstått med at det skal søkes om driftskonsesjon og utformes driftsplan når reguleringsplanen er vedtatt. 5.3 Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» Plangrepet og utviklingspotensialet i planområdet er vurdert i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger FOR ». Foreslått arealbruk er vurdert å være i tråd med overordna plan, og omfattes derfor ikke av omfangskriteriene etter forskriftens 6-8. Det er gjennom prosessen blitt gjort planfaglige vurderinger og det er utarbeidet planmateriale m/ros-analyse.

13 12 6 BESKRIVELSE OG VURDERING AV TILTAKET I dette kapitelet vil det blir gjort en kort tematisk gjennomgang av reguleringsplanen med beskrivelse og vurdering av tiltakets konsekvenser. 6.1 Beskrivelse av masseuttaket Detaljert opplegg for uttaket av massens vil framgå av driftsplanen, som skal leveres sammen med søknad om driftskonsesjon. Ut fra anbefaling fra direktoratet for mineralforvaltning i liknende saker er det uheldig hvis reguleringsplanen legger for detaljerte føringer for utformingen av uttaket. Tiltakshaver ønsker å kunne ta ut, sortere og bearbeide masser i området. Bunnen i uttaksområdet vil være ca. nivået til den nye regulerte vegen sør i planområdet. Herfra er det ca.12 til 17 m høydeforskjell opp til vegetasjonsbeltet i nord. Hvordan området skal tas ut i form av rekkefølge på uttak og istandsetting vil avklares i driftsplanen. Det er vurdert som naturlig å bruke den ytterste kanten av masseuttaket mot fylkesvegen og likeledes arealet nedenfor ny adkomstveg til vegetasjonsskjerm og støyvoll. Områdene utenfor uttaket både mot øst, vest og sør eies av samme eier og vil også fungere som en skjermingssone. 6.2 Veg og adkomst Adkomsten til området vil være via. eksisterende veg fra Fv. 40 øst i planområdet. Avkjøringen er utbedret for ca. 10 år siden og gir en oversiktlig tilgang til området. Dette i motsetning til adkomsten lengre vest som igjennom reguleringsplanen er foreslått som stengt. Avkjøringen i øst vil være utformet i tråd med vegnormalene og krav til frisikt. Det er i bestemmelsene satt krav om fast dekke de siste 50 m opp til fylkesvegen. Videre skal all trygging av last og nødvendig vask av biler og utstyr foregå innen området for å unngå tilsmussing av fylkesvegen. På sikt er det naturlig å lage ny adkomstveg gjennom området for å skille vegen tydeligere fra uttaksområdet. Vegen er lagt slik at den har en maksimal stigning på 10 prosent. Adkomsten til hytteeiendommen sør for planområdet er sikret gjennom bestemmelsene. Trafikken i området vil være begrenset da området vil benyttes av en lokal entreprenør til egen drift. Det vil ikke være noen kommersiell drift i området. Forholdet til myke trafikanter anses for å være ivaretatt da det ikke er noe som tilsier at myke trafikanter (med unntak fra den ene hytten) skal oppholde seg i området. 6.3 Teknisk infrastruktur Det går ikke noen bekker innen planområdet, men endring av terreng vil medføre et behov for håndtering av overvann. Reguleringsplanen sikrer at det skal etablere et sedimenteringsbasseng vest i området. Overvann skal ledes dit via grøfter langs den nye adkomstvegen. Sedimenteringsbassenget skal utformes slik at det hindrer at finstoffer blir skylt ut i vannet nedenfor i uttaksperioden.

14 Støy og støv Forurensningsforskriftens 30 skal gjelde for driften av uttaket. Uttaket vil foregå ved sortering av masser. Den vanligste driften vil være av- og pålessing av masser. Multiconsult har gjennomført en støyberegning for tenkt aktivitet i området, se vedlagt notat. Under følger utsnitt av konklusjonen. Under sees utsnitt av vedlegg 2 som viser hvordan støyvoll må opparbeides i nord og sør, og hvordan sorteringsverket må plasseres for å gi tilfredsstillende støyforhold. I forhold til støv så antas det at den dominerende vindretningen er ned dalen. Nærmeste gardsbruk i den retningen er fritidsbolig som ligger nede ved Holmevatnet samt gardsbruket Frydenlund ca. 900 m mot øst. Det bør tas hensyn til vær og vind i forbindelse med aktivitet i området.

15 Landbruk Området er i dag noe kronglete og lite egnet til landbruk. Det sees derfor ikke på som problematisk at område reguleres til masseuttak. Etterbruken av området skal være landbruksformål. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det skal tildekkes med masser som ikke er forurenset. 6.6 Miljøkonsekvenser biologisk mangfold De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er undersøkt om det er kjente registreringer i området ved å bruke følgende nettsteder: og Det er ikke funnet noen observasjoner innen planområdet i de forskjellige naturbasene. Til 9 om føre-var-prinsippet: reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Det er et krav i lovgivningen at kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Den samlede belastning ved masseuttaket vurderes til å være minimal i en større kontekst. Samfunnet har løpende bruk for masser og lokalisering vurderes som gunstig fordi den medfører begrenset transportavstand og er i en sone med lite bebyggelse. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Tiltakshaver må ta ansvar for evt. kostnader ved miljøforringelser. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at miljøforsvarlige teknikker brukes ved uttak av massene. Reguleringsplanen medfører totalt sett ikke inngrep som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven vurderes til å være oppfylt. 6.7 Landskap Masseuttaket ligger mellom fv. 40 og Holmevatnet, i et lett skrående terreng. Utforming og avslutning av masseuttaket vil bli detaljert gjennom driftsplanen. Driftsplanen skal godkjennes av direktoratet og de fører tilsyn med at driften foregår i henhold til planen. Avslutningsplan er en del av driftsplanen og vil sikre at terrenginngrep glir best mulig inn i terrenget i ettertid og at de landskapsmessige konsekvenser begrenses mest mulig. Best mulig skjerming av uttaket i driftsfasen vil også bli avklart i driftsplanen. Uttaket ligger i et skrånende terreng og uttakshøyden vil være innenfor 1 pallhøyde. 6.8 Kulturminner Kulturminneregistrering er gjennomført høsten Det ble ikke gjort funn i området. Rapport fra registreringen ligger vedlagt.

16 Skred og flom En utsjekk i NVEs databaser ( viser at området hverken er skred- eller flomutsatt ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomfør med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkert i kommunen arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan for løs masseuttak Skurdalen i Hol kommune. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veiledere fra direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurder i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Ja Utforming av uttaket for sikker uttak av masser er tema i driftsplanen. Videre må evt. ustabilitet løpende vurderes av bergteknisk ansvarlig. Det er i bestemmelsene satt krav til helling av skjæringer. 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? 5. Er områdene spesielt vindutsatt? 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Det er et løs masseuttak og krav til hellinger ved avslutning fremgår av bestemmelsene. Evt. bratte kanter undervegs må sikres med gjelde og skilt. 7. Radon i grunnen Ja Masser som tas ut og selges skal være undersøkt ift. Radon. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på

17 16 nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet - Teletjenester - Vannforsyning - Renovasjon/spillvann 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. - Spesiell klatrefare i master 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage - til nærmiljøanlegg/nærsenter - til forretning - til busstopp 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg - Industrianlegg, avfallsdeponi

18 17 - Annet 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De fare kategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser, løses gjennom driftsplanen, eller kan forebygges ved tiltak.