Flå Kommune. Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse Utgave: 2 Dato:

2 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Lagringsnavn rapport Oppdrag: Detaljregulering gang og sykkelveg Flå stasjon til Heivegen Oppdragsbeskrivelse: Detaljregulering med tilhørende dokumentasjon og prosess Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Fag: Arealplanlegging Tema Reguleringsplan Leveranse: Reguleringsplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen Eirik Øen

3 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak var i 2013 engasjert av Flå kommune for å utarbeide en reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fylkesveg 203 fra Flå stasjon til Heie. Reguleringsplanen ble utarbeidet i 2013, men ble aldri vedtatt av Flå kommune. Nå i 2017 er det besluttet å forkorte gang- og sykkelvegens, lengde slik at den går fra stasjonen og frem til Heivegen. Lengden som er regulert i planen er nå på 1277 m i stedet for opprinnelig 1864 m. Allan Hjorth Jørgensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Eirik Øen Kvalitetssikrer

4 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål Oppdragsgiver Eiendomsforhold Planlegger Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning Forholdet til gjeldende planer Trafikksikkerhetsplan Planprosessen Historikk Innkomne merknader Utvalgte planfaglige momenter Konsept for utforming gang- sykkelvegen Landskap Bruer Nærhet til jernbanen VA, luftkabler og belysning Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Støy Kulturminner Biologisk mangfold Naturmangfoldloven Vassdrag og flom Skred Universell utforming Klima og energi Risiko og sårbarhetsanalyse...13

5 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 4 Vedlegg: 1. Normalprofil G/S-veg, Tegning TF 101, A3 2. Reguleringsplan, 1:1000, A1-format 3. Reguleringsplan, A3 4. Reguleringsbestemmelser 5. Prinsippnotat, datert

6 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 5 1 INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med reguleringsplanen er å regulere en sammenhengende gang- og sykkelveg på ca. 1,3 km langs fylkesveg 203 fra Flå stasjon til Heivegen. Etter gjennomføringen vil strekningen ikke lengre defineres som farlig skoleveg. Det er fokusert på trafikksikkerhet og brukervennlige løsninger. TRAFIKKSIKKERHET - Skille den kjørbare trafikken og de myke trafikantene - Redusere kryssingsbehovet BRUKERVENNLIGHET - Utforming og linjevalg som appellerer til bruk 1.2 Oppdragsgiver Bilde 1. «Myke» trafikanter. Oppdragsgiver er Flå kommune som også vil være pådriver for gjennomføringen. 1.3 Eiendomsforhold Reguleringsplanen berører en lang rekke eiendommer. Alle grunneiere langs strekningen er informert om oppstart av planarbeidet med brev og vil bli invitert til informasjonsmøte i august Planlegger Arealplanlegger er ved cand. agric Allan Hjorth Jørgensen. Teknisk opptegning er utført av ingeniør Vidar Diseth. Cand. agric Eirik Øen har deltatt i vurderinger av løsninger og stått for kvalitetssikring.

7 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 6 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger langs fylkesveg 203 øst for Hallingdalselven. Reguleringsplanen er avgrenset til de arealer langs fylkesvegen som blir berørt av tiltaket. Bilde 2. Planområdets beliggenhet øst for Hallingdalseven i Flå kommune. 2.2 Forholdet til gjeldende planer Den regulerte g/s-vegen er vist i kommunedelplanen for Flå tettsted, vedtatt av kommunestyret Gang- og sykkelvegen er tegnet på østsiden av Fylkesvegen på hele strekningen og sammenhengende med g/s-vegen opp til boligfeltene tunnelen 1 og 2. Langs strekningen går g/svegen mest i LNF-områder, men på deler av strekningen vil g/s-vegen gå over boligareal og berøre et næringsareal lengst mot nord. Detaljreguleringen er i tråd med kommunedelplanen og følger opp denne slik at neste fase er byggesak og bygging. Bilde 3. Utsnitt av kommunedelplanen for Flå tettsted.

8 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse Trafikksikkerhetsplan Tiltaket inngår i eksisterende trafikksikkerhetsplan for Flå. Ny trafikksikkerhetsplan er under ferdigstillelse og i planen som skal til behandling i desember 2017 står det: 3 PLANPROSESSEN 3.1 Historikk Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen». Frist for merknader var 15. februar Etter at snøen forsvant er området befart og det er foretatt innmålinger av eksisterende terreng. Ut fra vurderingene av området ble det heretter utarbeidet et grovutkast til plassering av G/S-vegen og skrevet et notat med prinsippavklaringer knyttet til utvalgte momenter langs strekningen. Materialet ble presentert for kommunestyret 30. mai og de folkevalgte ble gitt anledning til å stille spørsmål og drøfte løsninger. Prinsippnotatet er vedlagt. I august vil berørte grunneiere bli invitert til et informasjonsmøte og utkast til løsninger vil bli presentert. I løpet av september/oktober vil det bli foretatt kulturminneregistrering. I forbindelse med oppstartsvarslingen innkom det 5 merknader, som alle var fra offentlige instanser. Merknadene vil kort bli oppsummert og kommentert. 3.2 Innkomne merknader Avsender Resymé av innhold Vurdering Statens vegvesen, Fylkesmannen, Jernbaneverket, Vegvesenet kommer med en standard uttalelse. Påpeker at trafikksikkerhet for barn og unge blir avklart og at det blir tatt hensyn til universell utforming. Ser det som svært positivt for alle som bor i området at det blir planlagt og utbygd en sammenhengende gang- og sykkelveg på strekningen. Ber om at forhold til støy, barn og unges interesser, vassdrag, naturmangfold, landskap og universell utforming blir ivaretatt i henhold til nasjonale føringer. Jernbaneverket har både rett og plikt til å delta i planlegging når deres fagfelt blir Økt trafikksikkerhet er hovedårsaken til tiltaket. Tiltaket vil bli utformet ut fra prinsippene om universell utforming. De tema som Fylkesmannen tar opp blir kommentert i planbeskrivelsen. Det vil bli tatt kontakt med Jernbaneverket i forhold til det

9 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 8 Buskerud Fylkeskommune, NVE, berørt. Påpeker at g/s-vegen går nær ved Jernbanen i endepunktene og påpeker at det er viktig å sikre av g/s-vegen mot fare fra togtrafikken. Det må vurderes å bruke sikkerhetsgjerde. Det må redegjøres for sikkerhet i forhold til jernbanen i ROSanalysen. Kan ikke akseptere økt risiko for ulovlig ferdsel og varsler innsigelse mot planforslag dersom sikkerheten i forhold til jernbanen ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Minner om det generelle byggeforbudet på 30 m langs jernbane og må ha tilsendt målsatte kart for å vurdere planforslaget. Kommer med en uttalelse i forhold til kulturminner. Anbefaler at området registreres på varslingsstadiet og har satt opp et budsjett for registreringen. Det må påregnes at inntil 60 timer av registreringen må foregå med gravemaskin og at maskin samt fører kommer som tillegg til oppsatt budsjett. Påpeker at det på strekningen er flere sidevassdrag som krysser planområdet. Kryssinger av vassdragene må planlegges slik at vann og masse som vannet fører med seg kan passere fritt ned mot hovedvasdraget. Tiltak i vassdragene og kantsonene må beskrives og virkninger må vurderes. punkt hvor g/s-vegen vil komme til å være tett ved jernbanen. Sikkerhet i forhold til jernbanen vil bli kommentert i forbindelse med ROSanalysen. Det er gitt tilbakemelding på at det ønskes kulturminneregistrering i barmarksperioden 2013 sist på sesongen slik at registreringen er til minst mulig sjenanse for grunneierne langs strekningen. Se eget punkt angående kulturminner. Forholdet til skred og forholdet til vassdrag er beskrevet i planbeskrivelsen. Det er tatt hensyn til vassdragene i utformingen av bruer. 4 UTVALGTE PLANFAGLIGE MOMENTER 4.1 Konsept for utforming gang- sykkelvegen En gang- og sykkelveg bygges trafikksikker, funksjonelt og enkelt på tradisjonell vis med en adskillelse fra kjørebanen med en åpen grøft. Vedlagte profiltegning viser en løsning hvor avstanden fra skulder på G/S-vegen til skulder på kjørevegen er 2,25 m. Dette vurderes som tilstrekkelig i forhold til snø opplagring. Denne løsningen er brukt der hvor det er god plass, og areal-/eiendomsinngrepet ikke får vesentlige negative konsekvenser. De steder hvor det er trangt og areal-/eiendomsinngrepet vurderes til å få vesentlige negative konsekvenser er det lagt opp til en løsning hvor G/S-vegen bare er adskilt fra kjørevegen med et rekkverk (monoline). Løsningen med monoline medfører at eiendomsinngrepet blir redusert med 2,5 m i bredden. Fordelen ved monoline frem for tradisjonelt autovern er at det er egnet til brøyting fra begge sider. Ulemper er at løsningen er dyrere. Bilde 4. Utsnitt fra håndbok 017 med prinsipper for G/S-veger.

10 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 9 Totalt har G/S-vegen en lengde på ca m. Av dette er ca. 400 m regulert med fysisk skille mellom G/S-vegen og kjørevegen i stedet for grøft. I løsningen med grøft mellom G/S-veg og kjørebanen samt i løsningen med monoline er det lagt opp til at G/S-vegen har en bredde på 2,5 m pluss 0,25 skulder i hver side. Dette er 0,5 m mindre enn anbefalingen i håndbok 017 fra vegvesenet, men vurderes som tilstrekkelig ut fra trafikkmengden i området. Løsningen er brei nok i forhold til brøyting og erfaringer fra tilsvarende prosjekt i Hallingdal tilsier at denne bredden er tilstrekkelig. 4.2 Landskap G/S-vegen går langs eksisterende fylkesveg og innebærer derfor et beskjedent inngrep i storskalalandskapet. På detaljnivå er G/S-vegen prosjektert slik at den på deler av strekningen går i en annen høgde enn fylkesvegen. Dette for å begrense inngrepet i terrenget i form av skjæringer og fyllinger mest mulig. 4.3 Bruer Bilde 5. Eksempel på betongbru. Det er 2 sidevassdrag til Hallingdalselven som krysser under den fremtidige G/S-veg. Det er sett på bruløsninger og sannsynligvis blir det valgt bruer laget av betong. Lysåpningen på eksisterende vegbruer har en bredde på henholdsvis 5 og 9 m. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om at de nye bruer ikke må være mindre enn eksisterende. Det vil sannsynligvis bli valgt å bygge bruene med en bredde på 3 m, hvilket gir ca. 2,5 m bredde til G/S-vegen, når areal til rekkverk er tatt fra. 4.4 Nærhet til jernbanen På en kort strekning noen hundrede meter nord for Flå stasjon blir det kort avstand mellom G/S-vegen og jernbanen. På denne strekning er det derfor valgt monoline og utkast til løsning er sendt til Jernbaneverket. Jernbaneverket har gitt tilbakemelding på at prinsippet i

11 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 10 de oversende tegninger kan beholdes, men ber om å få endelige tegninger for G/S-vegen og tegninger som viser løsning for håndtering av overvann tilsendt før utførelse. Bilde 6. Strekning hvor det er kort avstand til jernbanelinjen. På den strekning hvor det er kort avstand mellom G/S-vegen og jernbanen vil G/S-vegen bli liggende lavere enn Jernbanen. Jernbaneverket påpeker at det er meget viktig at stabiliteten til sporet ikke blir berørt. Som følge av dette er det regulert en støttemur på ca. 40 m og satt krav om dette i bestemmelsene. 4.5 VA, luftkabler og belysning Området er utbygget med offentlig vann- og avløpsnett og det finnes rør langs flere deler av strekningen for den nye gang- og sykkelveg. Disse blir berørt av prosjektet og det må i detaljprosjekteringen tas stilling til tiltak på ledningsnettet. Deler av nettet kan videreføres, mens strekninger med eldre rør bør skiftes ut i sammenheng med prosjektet. I forbindelse med eksisterende ledninger som skal beholdes må G/S-vegen justeres slik at det oppnås tilstrekkelig dybde i forhold til frost, alternativt må det brukes isolasjon. Lysstolpene på strekningen blir berørt av tiltaket og må flyttes eller fornyes. Det samme gjelder kraftlinjen langs deler av traseen som samtidig bør legges som jordkabel. Bilde 7. Eksisterende ledningsnett både i bakken (VA) og i luften (kraftlinjer og belysning) blir berørt av tiltaket. Overvann vil bli løst ved å bruke grøfter og stikkledninger. Det vil bli foretatt en nærmere registrering av eksisterende system og vurdering av løsninger i forbindelse med detaljprosjektering.

12 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Formålet med tiltaket er å forbedre trafikksikkerheten. Dette gjøres ved å skille den kjørbare trafikken og de myke trafikantene. Det er valgt å legge G/S-vegen på den østlige siden av fylkesvegen på hele strekningen fordi det er her det bor flest folk og for å ha minst mulig kryssing. Dessuten vurderes det totalt sett som rimeligst og minst konfliktfylt å legge G/Svegen på denne siden. G/S-vegen gir forbindelse frem til Flå stasjon og videre til Flå sentrum. Det er ikke lagt opp til nye bussholdeplasser siden det ikke er annet kollektivtilbud enn skolebussen. Behovet og kravet til skyss vil minke som følge av tiltaket fordi vegen da ikke lengre vil bli kategorisert som trafikkfarlig skoleveg. Tiltaket vil gjøre det lett og trygt å gå eller sykle til sentrum med skoletilbud, butikker m.m. Hele strekningen er i dag skiltet til 50 km/t. Dersom det ønskes påmalte fortjengeroverganger som er opphøyde krever vegmyndigheten erfaringsvis nedsatt hastighet til 40 km/t. Eksisterende fartsgrense vurderes som riktig for området og kryssingspunkt er anbefalt skiltet på begge sider, men uten oppmerking og opphøyd felt i kjørebanen. På reguleringsplanen er det påskrevet hvor det er planlagt å legge til rette for mulig kryssing av fylkesvegen. 4.7 Støy Støyretningslinje T-1442 har anbefalte grenser for støy. Støynivå L den < 55 db utenfor støyømfintlige rom og på arealer for utendørs opphold er anbefalt grense. G/S-vegen vurderes ikke til å medføre vesentlige endringer av dagens støybilde og reguleringsplanen legger ikke til rette for ny bebyggelse. 4.8 Kulturminner Området er registrert for fredete kulturminner. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet. 4.9 Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er undersøkt om det er kjente registreringen i området ved å bruke følgende nettsteder: samt Det er et krav i lovgivningen at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Gang- og sykkelvegen bygges inntil et eksisterende naturinngrep. Til 9 om føre-var-prinsippet: Reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet.

13 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 12 Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Den samlede belastning ved utbygging av G/S-vegen vurderes til å være minimal. Utbygging langs eksisterende fylkesveg vurderes som positivt for miljøet sammenlignet med en trase i jomfruelig terreng. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Kommunen er i utgangspunktet utbygger/tiltakshaver. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at det brukes miljøforsvarlige teknikker ved utbygging. Totalt sett vurderes det slik at reguleringsplanen ikke medfører inngrep som fører til behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven vurderes dermed til å være oppfylt Vassdrag og flom Gang- og sykkelvegen er regulert i et område som ikke inngår i hensynssonen for flom i kommunedelplanen (se pkt. 2.2.). Området vurderes dermed ikke som flomutsatt. Det er 2 sidevassdrag til Hallingdalselven som krysser planområdet. I planen er det tatt hensyn til at vann og masse som vassdragene fører med seg kan passere fritt ned mot Hallingdalselven. I bestemmelse 4.9 står det «Ved bygging av nye bruer skal disse minimum bygges med samme lysåpning som eksisterende vegbruer». I henhold til basene på nettstedet «Skrednett.no» er det tidligere foretatt erosjonssikring langs med de 2 vassdragene som krysser planområdet. Det vurderes slik at gang- og sykkelvegen ikke påvirker eksisterende situasjon langs vassdragene Skred De forskjellige databaser på nettstedet «Skrednett.no» er undersøkt og det er ikke funnet sannsynlig at området vil kunne bli ramt av skred Universell utforming Det er gjennom reguleringsbestemmelsene sørget for at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn ved bygging av gang- og sykkelvegen Klima og energi Bygging av G/S-vegen vil gjøre sentrum lett tilgjengelig for myke trafikanter og vil sannsynligvis medføre at flere velger å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Tiltaket vurderes som positivt i forhold til å minske energiforbruk og dermed positivt for klimaet.

14 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i Analysen er basert på forslaget til detaljregulering for gang- og sykkelveg i Flå kommune. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? Ja 5. Er områdene spesielt vindutsatt? 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) 7. Radon i grunnen Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Ja - Elektrisitet Flomsonekart i kommunedelplanen tilsier at planområdet ikke er flomutsatt. Nærheten til Jernbanen og fylkesvegen utgjør en risiko i forbindelse med ulykker. Jernbanen er skjermet med gjerde. Fysisk skiller eller grøft mellom G/S-veg og vegbane skal minske risikoen for at myke trafikanter kan bli påvirket av eventuelle ulykker på fylkesvegen.

15 Detaljregulering for g/s-veg fra Flå stasjon til Heivegen- Planbeskrivelse 14 - Teletjenester - Vannforsyning - Renovasjon/spillvann 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. - Spesiell klatrefare i master 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage - til nærmiljøanalegg/nærsenter - til forretning - til busstopp 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg - Industrianlegg, avfallsdeponi - Annet 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De kjente farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak.