Mai NORSOMbro et norsksomalisk brobyggingsprosjekt Rapport fra forprosjektet Av Odilia Häussler Melbøe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mai 2011. NORSOMbro et norsksomalisk brobyggingsprosjekt Rapport fra forprosjektet Av Odilia Häussler Melbøe"

Transkript

1 Mai 2011 NORSOMbro et norsksomalisk brobyggingsprosjekt Rapport fra forprosjektet Av Odilia Häussler Melbøe 1

2 1. Innholdsfortegnelse Innhold 1. Innholdsfortegnelse Introduksjon Kort bakgrunn om NORSOMbro-prosjektet Hvorfor er dette prosjektet viktig? Metode og datainnsamlingsteknikk i forprosjektet Hva har vi gjort? Nøkkelfunn Videre tiltak Avslutning

3 2. Introduksjon Leadership Foundation DA er et konsulentselskap og tankesmie med fokus på mangfold og mangfoldsledelse. Leadership Foundation DA (www.leadershipfoundation.no) ble etablert i 2008 og har siden utviklet en portefølje av prosjekter som f. eks Top 10 og Diversity in the Media, Diversity Charter og forskningsprosjektet Hidden Assets. Leadership Foundation har i samarbeid med to personer som har tatt videreutdanning i prosjektledelse ved Metier Academy, initiert et prosjekt med målsetting om å forbedre miljøet blant ungdom med somalisk bakgrunn i Oslo. Ungdom er valgt ut som viktige bærere av framtiden for det somaliske miljøet, og prosjektet satser på ungdomsmiljøet i 1. og 2. generasjon for å hindre en negativ samfunnsutvikling, samt å bygge positive rollemodeller. NORSOMbro tar utgangspunkt i innspillene somaliere og norsksomaliske ungdommer selv har til hva slags tiltak det er behov for å forbedre det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Mennesker med somalisk bakgrunn kjenner selvfølgelig utfordringene best, og det er derfor også viktig at vi i dialog sammen finner fram til de beste, nødvendige, mest hensiktsmessige og realistiske tiltakene. Det er også viktig å understreke at NORSOMbro stiller seg politisk nøytrale til konflikten i Somalia, og ikke fokuserer på klantilhørighet og politisk tilknytning, slik at prosjektet er åpent for alle organisasjoner på lik linje. Vi har hatt følgende hypoteser om hvilke målsettinger vi vil ende opp med fra undersøkelsesarbeidet i dette forprosjektet; Samfunnsmål: - Styrke omdømmet til somaliere - Fremme positive rollemodeller - Økt respekt for somaliere hos etniske nordmenn Resultatmål: - Profilere suksesshistorie -Utvikle et nettverk av personer som stiller seg til disposisjon for prosjektet -Utvikle nye og samhandle med eksisterende utdannings- og fritidsaktiviteter for somalisk 3

4 ungdom i Oslo. Effektmål: -3 positive avisoppslag om somaliske personer i løpet av det første året - Utvikle minst tre tiltak for det norsksomaliske ungdomsmiljøet - 10 møter i nettverket - Dokumentere prosjektets framgang på egen nettside 3. Kort bakgrunn om NORSOMbro-prosjektet I 2008 utviklet Lisa Cooper, daglig leder og gründer av Leadership Foundation, prosjektet Empower. Prosjektet hadde målgruppen somaliske immigranter som søkte å se mangfold og kompetanse i sammenheng, der somaliere raskere skulle integreres i næringslivet. Samtidig skulle synligheten og bevisstgjøringen av det somaliske miljøet styrkes gjennom mediene, der miljøet selv bidro med de positive historiene om rollemodellene som finnes innenfor miljøet. Rammeverket for dette var å bygge opp en utvidet forståelse og anerkjennelse av kulturelt mangfold så vel som mangfold i forhold til kjønn, for å få skape en mer meningsfull debatt, engasjement og integrasjon i det norske samfunnet. Det var med utgangspunkt i Empower at samarbeidet mellom Leadership Foundation, og Metier Academy dannet prosjektet NORSOMbro. Prosjektet har vært i to faser, et forprosjekt fra januar-mai 2011, som har dannet grunnlaget for utføringen av selve hovedprosjektet NORSOMbro. I forprosjektet har vi hatt to SWOT-analyser omkring det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Informasjonen vi har samlet inn har vi brukt for å definere prosjektets videre tiltak i hovedprosjektet, og NORSOMbros ulike målsetninger. 4

5 Vi har i løpet av forprosjektet hatt følgende organisering: Prosjekteier Leadership Foundation Referansegruppe (Metier, IMDi, osv.) Prosjektleder Odilia Häussler Melbøe Jamal Diriye (prosjektmedarbeider) Anne Stavnes/ Trine Thorbjørnsen (prosjektmedarbeider og journalist) Ayaan Gele (prosjektmedarbeider) 4. Hvorfor er dette prosjektet viktig? Somaliere er den nest største ikke-europeiske innvandrergruppen i Norge etter pakistanere. Antallet er i dag mer enn 25,000. Første bølgen kom til landet på slutten av 80-tallet. Rapportene viser at somalierne er den minst integrerte gruppen av alle innvandrere i Norge (SSB). Årsakene til dette er etter vår oppfatning bl.a.: - De fleste av mennene er preget av khat-misbruk. - Mange av kvinnene kom til landet uten grunnutdanning og de får ingen hjelp eller støtte fra mennene sine til å bli integrert. - Mange somaliere har forskjellige psykiske belastninger og lidelser forårsaket av krig og andre vansker de har opplevd i hjemlandet. - Det er stor arbeidsledighet blant somaliere, både pga. manglede utdanning, men også pga. stigmatisering av personer med somalisk opprinnelse innenfor det norske arbeidsmarkedet. - Mange somaliere får også stadig fryktelige nyheter fra familiemedlemmene i Somalia. 5

6 Der er det noen som roper etter hjelp hver eneste dag. Mange har vedvarende depresjoner som følge av dette og får sjelden den medisinske hjelp de kunne hatt behov for. Barn og ungdom, som er født eller vokst opp i Norge, prøver å tilpasse seg, men får ikke den hjelp og støtte de trenger av foreldrene sine. De havner mellom to kulturer. Mange faller ut av skolen og havner i khat-miljøet, eller annen type rusmiljø. Flere mister muligheten for et meningsfullt og fruktbart liv i Norge, andre ender opp i fengsel. I USA, England og Danmark varsles det om desperat somaliske ungdom som blir radikalisert og reiser tilbake til Somalia for å kjempe for ekstremistene, noe som også bekymrer somaliere i Norge. Det er derfor behov for flere tiltak rettet mot miljøet. Vi velger å satse på det norsksomaliske ungdomsmiljøet i 1. og 2. generasjon for å hindre en negativ utvikling, samt å få frem positive rollemodeller innenfor det somaliske miljøet. 5. Metode og datainnsamlingsteknikk i forprosjektet Vi valgte å bruke SWOT-analyse som verktøy for å kartlegge situasjonen sammen med ulike aktører og parter som har kontakt med, og kjenner godt til det somaliske miljøet, og sammen med disse kom vi fram til gode tiltak rettet mot det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Metoden er beskrevet under. Strategisk analyse (SWOT - analyse) SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en avdeling/organisasjon, eller som vi har brukt metoden, for å kartlegge det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene: Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trussler). SWOT-analyse kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring, og gir dermed et godt utgangspunkt for å ta beslutninger for videre forbedringstiltak. 6

7 Under begge SWOT-analysene vi hadde i forprosjektet delte vi oss inn i henholdsvis 3 og 4 grupper, der alle gruppene skulle innom de ulike rommene der en bordvert skrev ned innspillene gruppene hadde rundt styrker, svakheter, muligheter og trussler i forhold til det somaliske miljøet. Hovedfokuset var på ungdommer. For oss var det viktig å ta utgangspunkt i de ulike aktørenes innspill som kjenner miljøet godt, hvilke behov som faktisk finnes, og hva som er gode og realistiske tiltak videre i hovedprosjektet. Bordvertene presenterte så hovedinnspillene som kom fram på de ulike områdene i plenum. Avslutningsvis tok vi en runde i sammen rundt hva slags tiltak vi så i forhold til innspillene som var kommet fram. Vi fant at SWOT som metode fungerte meget godt, ved at vi kom i en fruktbar dialog rundt styrker, svakheter, muligheter og trussler, og fikk kartlagt situasjonen såpass godt. Det var så med utgangspunkt i deltagernes innspill i SWOT-analysen at vi diskuterte videre forslag til tiltak. Disse tiltakene har blitt utviklet videre av prosjektteamet, og i samarbeid med referansegruppen i NORSOMbro. 7

8 6. Hva har vi gjort? Den 12. januar 2011 hadde vi vårt første SWOT-analyse med nøkkelpersoner fra institusjoner og organisasjoner som jobber med målgruppen unge somaliere i Oslo. Her var representanter fra følgende organisasjoner tilstede; Den somaliske velferdsorganisasjon, somalisk ressursorganisasjon, Fiiro Kvinnersforening, NAV, Tauwfiig Islamsk senter, Grønland politistasjon, Barnevernet, Antirassistisk senter, Barnehuset, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Primærmedisinsk verksted og Orkis Ressurssenter Røde Kors, m.fl. I den andre SWOT analysen deltok noen av de samme representantene, i tillegg til flere ungdommer med norsksomalisk bakgrunn, samt sykepleiere, representanter fra Introduksjonsprogrammet for nyankomne, Somalisk Studenterforening og videregående elever. Til sammen deltok rundt 50 stykker på de to møtene, rundt 25 stk. hver gang. Utover dette har følgende møter tilknyttet prosjektet funnet sted; Planleggingsmøte november Planlegging av SWOT 1, begynnelsen av januar SWOT januar. Planleggingsmøte januar. Prosjektteammøte - 02.februar. Prosjektteammøte: 21. februar. SWOT februar. Prosjektteammøte mars. Møte med referansegruppen mars. Prosjektteammøte mars. Prosjektteammøte og planlegging av veien videre 5. mai. Prosjektteammøte 31.mai 8

9 7. Nøkkelfunn Nøkkelfunn fra SWOT 1 og 2, rundt henholdsvis styrker, svakheter, muligheter og trussler presenteres delvis i stikkordsform under. Alle innspillene fra SWOT analyse 1 og 2 er med som vedlegg nr STYRKER Det somaliske miljøet har fokus på det kollektive, med stor gjestfrihet og deling av goder, med inkluderende familier, som også tar vare på hverandres barn (felles oppdragelseskriterier), og som støtter opp om hverandre i ulike settinger fra begravelse, familietragedier til bryllup. Opptatt av kontaktnettverk. Det er også en styrke at somaliere har samme språk og kultur, med kun et par veldig ulike dialekter i motsetning til andre afrikanske land med mange forskjellige språk innenfor samme land. Et annet aspekt ved styrker er at det er mange unge somaliere i Norge, og at det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften, som er en stor ressurs, og som er med på å bygge fremtidens Norge. Norsksomaliske ungdommer kan mange språk, og har en unik flerkulturell kompetanse, som Norge er avhengig av for å fungere som et godt flerkulturelt samfunn. En tredje styrke er stor lærevilje og arbeidssomhet, som vises gjennom aktive deltagere i leksehjelptilbud. Samtidig som det finnes stor kreativitet i miljøet, illustrert gjennom entreprenørskapet av ulike internettkafeer og business, samt de mange somaliske organisasjoner og foreninger. Dette viser kompetanse på å jobbe i organisasjoner/foreninger. Mange bidrar også til veldedighet og sender penger til Somalia. Et annet aspekt er den enorme tilpasnings og omstillingsevnen som finnes blant ungdom med somalisk bakgrunn. Den korte botiden for personer med somalisk bakgrunn i Norge, skaper også et behov for nettverk, noe vi kan bygge videre på og skape sammen. SVAKHETER Mange har traumatiske opplevelser og bagasje med seg fra krig i Somalia, som ikke blir fulgt opp godt nok direkte i Norge. Ungdommen sliter med den historiske bagasje fra foreldrene, og trenger hjelp til å bryte ned denne. Det finnes også en manglende forståelse 9

10 blant noen for spilleregler i det norske arbeidslivet, i forhold til kulturelt ansvar for familien, noe som er viktig å balansere. Misbruk av velferdsgoder, og sosial hjelp, og å bli vant til å få støtte, kan resultere i hjelpeløshet. Foreldre i denne situasjonen kan ødelegge for ungdommer, også i forhold til at det er viktig med gode rollemodeller for å lykkes. Dette viser behovet for et fokus på hjelp til selvhjelp. Ungdommen føler seg ofte ensomme, ved å ikke bli forstått hverken hjemme eller i det norske miljøet er i mellom. I tillegg fører blant annet kommunikasjonsproblemer, kulturkræsj mellom foreldre/barn/ungdom, og gjensidige fordommer mellom partene, der ungdommer ikke tas på alvor til en generasjonskløft. Dette gir mange ungdommer lav selvtillit og dårlig rykte, som mediers ensidige dekning også er med på å påvirke til å sette ungdom i bås, og til videre stigmatisering. Ungdommen blir lite lyttet til, derfor har de liten tillit til hjelpeapparatet. En del ungdommer faller fra skolen, særlig gutter. Det finnes klubber i alle bydeler, men ikke mange nok fritidsklubber og møteplasser i lokalmiljø kan føre til at ungdommer havner i feil miljø. I tillegg til at norsksomalisk ungdom savner et sted som er deres eget. Kriminalitet blant ungdommer, at man ikke passer inn noe sted, og identitetskrise medvirker til at noen ungdommer kommer inn i feil miljø. I tillegg er det et manglende støtteapparat. Det må være et apparat som ungdommer kan identifisere seg med. Taushetsplikt må understrekes fra hjelpeapparatets side, så pasienter føler seg trygge på at sensitiv informasjon ikke spres ut i miljøet. Andelen av analfabetisme blant somaliske 1. generasjonsinnvandrere gir dårlig selvbilde og skaper stor avstand til barna, som i større grad er integrert og lærer mye. I tillegg til analfabetisme er manglende samfunnskunnskap og ulik form for utdanning som ikke blir anerkjent i Norge en utfordring. Utdanning og tilegning av relevant kunnskap for det norske samfunn tar tid. Omflytting, som moderne nomader fører i stor grad til at ungdom mister nettverk som venner, naboer, miljø, lokalmiljø og språk. Miljøet lider under at de må flytte rundt fordi de ikke får tildelt bolig av det offentlige og må skaffe bolig selv. Fordi ingen nordmenn vil leie ut til dem, er det ofte pakistanere som leier ut for en kort periode når de selv er i Pakistan på familiebesøk. Det er en utfordring at flere familier ikke kjøper bolig, pga. av religion og lån og renter, som medvirker til usikker boligsituasjon (I Sverige, England og USA for eksempel 10

11 finnes det andre løsninger og banker som tar med dette aspektet i betraktning). Vanskelig å bygge nettverk med nordmenn svært uheldig med tanke på at 80% av jobber blir besatt via nettverk. Det finnes mange somaliske organisasjoner, men mangler èn paraplyorganisasjon, som kunne vært nyttig for å samle ressursene dette må de som er aktive i organisasjoner ta ansvar for selv og gjøre selv, men det trengs hjelp for tilrettelegging. MULIGHETER Mentorprogram få frem de gode rollemodellene - Tilbud om mentorordning for ungdom mellom Linke mentordning til Diversity Charters medlemsbedrifter og partnere, der ungdommer bidrar med sin kompetanse, og samtidig lærer, får arbeidserfaring og referanser. - Fremme/belønne bedrifter: Tilbud/tilskudd for selskaper som ansetter unge. Arbeidsviljen er til stede. Kan også være en fin mulighet for unge å få en mentor i et selskap. Store organisasjoner kan også være med å gi opplæring og veilede ungdommer. Å arbeide frivillig kan gi gode referanser for senere arbeid. - Ungdoms mentor/frivillige Mentorer blant ungdom er viktig, hjelp fra likesinnede inspirerer og motiverer videre i arbeidet med å vise ungdommer og unge voksne med mål, da er det stor mulighet for å lykkes (fortsette på skolen/komme i drømmejobben). - Mentor for alle aldre. De som allerede har kommet til Norge kan hjelpe de som kommer til Norge. Nettside - Tankesmie med ungdom i spissen. Lage nettside med informasjon, der Facebook også kan brukes som informasjonskilde. - Kartlegge og samle nettverk på nettsiden. Informere om diverse somaliske organisasjoner som allerede er i Norge. Det finnes mange hjelptiltak og organisasjoner som ikke samarbeider og som ikke er kjent, lage tilbuds/info side. - Nettverk er viktig. Infoside til alle nyankomne: Viktig at ungdommen selv lager sidene til sin gruppe. Også viktig at det er folk med ulik bakgrunn i 11

12 mentor/nettverksgruppen. For nyankomne somaliere er det viktig å komme inn i gode nettverk, dette kan være lettere enn å jobbe i forhold til ungdommer som allerede er havnet i feil miljø. - Nettverk blant unge i jobb. Unge i jobb som for eksempel har fått lærlingeplass, hjelper andre unge inn i jobb. Dele beste praksiser. Ungdommen ser lettere muligheter, kanskje fordi de har hele livet foran seg, men det er viktig å få fram at alle har muligheter, også eldre. Benytte moskeen, som har en stor formidlingsmulighet. Lage moteshow for å vise frem kulturelle klesplagg. Skaffe egen tv, radio for norsksomaliske ungdommer. En annen mulighet er å samarbeide med for eksempel Utrop Tv og avis. Det er viktig at somaliere er med på å beskrive utfordringene i miljøet, for slik å finne løsninger gjennom samarbeid mellom somaliere og norske. Legge til rette for tverrkulturelle møteplasser, som er en stor mulighet. TRUSSLER For lite kontakt mellom det somaliske og norske miljøet. Familien kan ofte være til hinder for at norsksomaliske ungdommen får komme ut og får lov til å være sammen med norske. Her er det både en generasjonskløft og en kulturkløft. Familien er redde for at sine barn skal miste sin (somaliske) identitet. Norske familier kan hindre denne integreringen ved at de også er tilbakeholdne med å tillate sine barn å leke med barn med somalisk bakgrunn. De har sine fordommer fra stigmatiseringen i media. Mobbing fra andre elever og lærere pågår. Det har hendt at unge med somalisk bakgrunn har fått høre at de ikke trenger å prestere fordi de kan kjøre buss som alle andre somaliere. De blir lettere pushet til yrkesfag enn akademisk høyere utdanning. De blir også utelatt fra fester hvor andre blir invitert pga. sin bakgrunn. Dette fører til rasisme. Dette viser mangel på kunnskap, der nordmenn vet for lite om somalisk kultur og omvendt. En annen trussel er om somaliere forblir stigmatiserte, og at Norge ikke får oppleve, innsikt i den kompetanse som faktisk finnes. De som lettere faller ut. Enslige som kommer til Norge har ofte et press på seg til å tjene 12

13 penger for familien i Somalia. Mindreårige kan bli plassert i familier de ikke ønsker, da blir det oftere konflikter. De andre kan falle ut også pga. manglende tilhørighet. I tillegg kan misbrukt tolkning av Islam for svakere ungdom lettere bli påvirket i sin søken etter identitet. Segregering: Politikere og andre har en tendens til å omtale det somaliske miljø når det gjelder tiltak fremfor å likestille de med de andre innflytterne. Politikere snakker oftere om tilbud til Somaliere enn andre minoriteter. Det blir feil fokus. Konklusjon Utfordringene beskrevet ovenfor viser at det finnes mange muligheter og eksisterende styrker å bygge opp under; ungdommer med unik flerkulturell kompetanse, stor lærevilje, sterke kvinner, mange organisasjoner, et sterkt fellesskap og stort pågangsmot og vilje for å endre situasjonen, særlig blant unge. Derfor vil NORSOMbro bygge videre på disse styrkene, og gjennom ulike aktiviteter, konkrete verktøy og kursing, informasjonsspredning, samt bevisstgjøring av allerede eksisterende rollemodeller i miljøet, gå inn i lokalmiljøene med disse tiltakene. Vi ønsker med denne tilnærmingen, sammen med mennesker med somalisk bakgrunn, så vel som somaliske og norske samarbeidspartnere, å få til en dominoeffekt for å være med på å skape en gjensidig kulturforståelse og brobygging mellom det norske og somaliske miljøet i Oslo. 13

14 8. Videre tiltak Ut ifra de to SWOT-analysene, og med innspill fra referansegruppen har vi kommet fram til følgende tiltak som vi søker om midler til å gjennomføre. Alle enkelttiltak vil gjennomføres i samarbeid med minst en somalisk organisasjon. Tidsplanen for tiltakene under vil også være åpen for endring og tilpasning ettersom prosjektet videreutvikles. Fremgangsmåte for organisering av NORSOMbro er som følger: Hovedprosjektgruppa etableres med 1 og et halvt årsverk, som vil ha ansvar for gjennomføring, samt etablering av alle samarbeidsavtaler. TILTAK 0: Etablering av prosjektteam TILTAK 1: Etablering av nettside der personer med somalisk bakgrunn frontes Nettsiden skal være en rollemodell-portal over somaliske forbilder, eldre så vel som unge der en rollemodell promoteres hver måned. Nettsiden vil også inkludere informasjon og kalender med aktivtitene tilknyttet NORSOMbro, samt informasjon om ulike somaliske organisasjoner Hvorfor er rollemodell bygging viktig? Å styrke omdømme til somaliere ble trukket fram som viktig, både i forhold til det somaliske miljøet som helhet, men også i forhold til det norsksomaliske ungdomsmiljøet i SWOTanalysene, noe vi også så for oss i målsetningene i prosjektet. Derfor er fremheving av rollemodeller med somalisk bakgrunn en viktig del av det videre prosjektet. Dette henger også sammen med et behov for å øke kunnskap og forståelse mellom det norske og somaliske miljøet, for slik å oppnå økt respekt for somaliere hos etniske nordmenn. Vi ser rollemodellbygging gjennom nettside med en månedlig rollemodell som et ledd i å oppnå dette samfunnsmålet. Tidsplan Søknader om finansiell støtte sendes ut fortløpende. I slutten av mai, juni og juli begynner innsamlingsarbeidet og intervjuer. Design av nettsiden er ferdig i juni. I august 2011 nettsiden på plass, lanseres 25. august. Nettsidene oppdateres hver måned. I slutten av 2011/begynnelsen av 2012 lanseres NORSOMbro-prosjektet gjennom en stor event og feiring der rollemodellnettsiden promoteres. Det blir et variert heldagsprogram åpent 14

15 for alle, der nettsiden og NORSOMbro prosjektet promoteres, med konsert og norsksomalisk moteshow. Det blir også somaliske og norske barnefortellinger for de små, for slik å få til en dag med gjensidig kulturopplysning og utveksling mellom det somaliske og norske. Organisering Leadership Foundation ved Lisa Cooper og NORSOMbro prosjektteam, samt Vigdis Lamberg ved Metier vil stå for den praktiske gjennomføringen av arrangementet. Samarbeidspartnere gjøres i løpet av de neste månedene, mai-september. SomLys vil være med på å utforme informasjon til nettsiden. I tillegg vil Politiet undersøke om de vil med på promoteringen av dette tiltaket, gjennom nettsiden, og på selve arrangementet. IMDi er også en potensiell samarbeidspartner på dette tiltaket. TILTAK 2: Tiltak rettet direkte inn i lokalmiljøer: Mentorordning, kursing og brobygging Aktivitetene skal være åpne for alle, med hovedfokus på at ungdommer får verktøy som de kan bruke senere, også til utviklingen av nye prosjekter. Tiltak 2 - LOKAL MILJØ Mai Juni Juli/Aug Sept Okt Nov Des Planlegging og møter med lokale organisasjoner 20.aug Mentorprogram 1 helg 15. (helg) 1 helg HIPP kurs Kulturelle utvekslingsmøter 20. aug UK eksperter 20. aug 1 helg a. Mentorordning og arbeidserfaring for ungdom mellom år Mentorprogrammet skal gi ungdommer muligheter for praksisplasser og verktøy for arbeidslivet. Dette tiltaket vil være et tilbud om mentorordning for ungdom mellom år. Mentorordningen linkes til Diversity Charters (Leadership Foundation prosjekt) 15

16 medlemsbedrifter og partnere, der ungdommer hjelper til med sin kompetanse, og samtidig lærer, får arbeidserfaring og referanser. Store organisasjoner kan også være med å gi opplæring og veilede ungdommer. Det er viktig å legge opp til å få møte med riktige bedrifter for ungdom, for eksempel kulturlærling-prosjektet, med NAV som samarbeidspartner, eller Utrop. Mentorprogrammet vil også inkludere erfaringsutveksling der unge voksne med somalisk bakgrunn vil fungere som mentorer, gjennom å fortelle om sine erfaringer fra arbeidslivet, og inspirerer og motiverer norsksomaliske ungdommer til å sette sine egne mål, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes og komme dit man vil. Hvorfor er mentorordning for ungdom viktig? Det er en utfordring å bygge nettverk med nordmenn om man ikke er innenfor, dette er svært uheldig med tanke på jobbsøkerprosess når 80% av jobber blir besatt via nettverk. Det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften som den voksende generasjonen av ungdommer med norsksomlisk bakgrunn representerer. Norsksomaliske ungdommer kan mange språk, og har en unik flerkulturell kompetanse, som Norge er avhengig av for å fungere som et godt flerkulturelt samfunn. Derfor er det svært fruktbart for begge parter, både arbeidsgivere og arbeidstakere at ungdommer får hjelp til å få den første arbeidserfaringen. Samtidig er det å lære å få fram hva slags kompetanse man faktisk har ovenfor arbeidsgivere viktig i denne sammenheng. Tidsplan Mentorordningen lanseres i helgen midt i oktober 2011 der programmet over 2-3 dager vil bestå av minikursing i prosjektledelse ved Metier. Deretter vil ungdomsmentorer dele sine erfaringer, og det vil være en speed-dating mellom Diversity Charter bedrifter og ungdommer, samt en presentasjon av organisasjoner som gjerne vil ha lærlinger for å få ungdom i praksisplasser. Organisering NORSOMbro Prosjektteam samarbeider med Metier i utviklingen av dette tiltaket. I tillegg skal det undersøkes om Diversity Charter medlemsbedriftene og partnere vil være med i arbeidet, samt andre potensielle somaliske samarbeidspartnere, som vi finner på møtet i 16

17 begynnelsen av juni, og mot slutten av august. b. Kursing: Opplæring for ungdommer i konfliktløsningsmetoder, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner Et annet tilbud er kurs for ungdommer i Help Increase the Peace Project (HIPP). HIPP lærer konfliktløsningsmetoder, bygger fellesskap og styrker selvinnsikt, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner gjennom deltakende pedagogikk. Metodens historie starter med borgerrettighetsbevegelsen i USA. Norges Fredslags fredsundervisningsgruppe arbeider for å implementere metoden i Norge. Mye av utgangspunktet er nettopp at deltagerne lærer og kan gi opplæringen og verktøyene videre på lang sikt. Kurset er åpent for ungdommer med ulik bakgrunn. Hvorfor er kursing og aktivitetstilbud for ungdom viktig? Ungdommen føler seg ofte ensomme blir ikke forstått hverken hjemme eller i det norske miljøet er i mellom. Mediers ensidige dekning også er med på å påvirke til å sette ungdom i bås og til stigmatisering. Ungdommen blir lite lyttet til innenfor det somaliske miljøet, og en del ungdommer faller fra skolen, særlig gutter. Det finnes klubber i alle bydeler, men ikke mange nok fritidsklubber og møteplasser i lokalmiljø kan føre til at ungdommer havner i feil miljø. Samtidig er det mange unge somaliere, og det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften, som er en stor ressurs, og som er med på å bygge fremtidens Norge. Det er derfor viktig å gi ungdommer muligheter og verktøy som de kan bygge videre på selv, og å få den tilliten til at de kan vise fram det store potensialet de har. Tidsplan Selve kursingen vil finne sted en helg i september, november og desember over tre dager hver helg. Rekrutteringen vil være i samarbeid med våre samarbeidsorganisasjoner fra møtet med organisasjoner i juni og i august. Det er også muligheter for at kursdeltagerne kan utdanne seg videre og selv bli fremtidige fasilitatorer innenfor denne type fredsundervisningsmetode. Organisering Kursingen i HIPP vil være i samarbeid med Norges Fredslag, og for eksempel Somalisk Studenterforening, i tillegg til andre ungdomsorganisasjoner (som for eksempel Orkis ressurssenter, Riverside og Agenda X). 17

18 c. Treff / møter for å skape gjensidig kulturutveksling og forståelse mellom norske og somaliske miljøer Vi ønsker å organisere 3 møter i lokal miljøer med fokus på gjensidig kulturell utveksling og forståelse. I dette arbeidet vil også 2 eksperter fra UK på lokalsamfunns arbeid, holde et 2 dagers seminar to ulike steder i Oslo om hvordan man kan bygge opp prosjekter og gi verktøy til lokalsamfunnsutvikling. Dette kan kombineres med skolebesøk og foredrag der personlige historier trekkes fram på ungdomsskole/videregående, og somalisk og norsk barnefortellingsstund på barneskoler. Det er også mulig å arrangere gjensidig kultur utvekslingskveld mellom det somaliske og norske tilknyttet skoler. Vi ser IMDi som mulig samarbeidspartner på dette tiltaket. De kan også bistå med lokaler til møter med interesserte organisasjoner. Hvorfor er det viktig å skape møteplasser? Å legge til rette for flere tverrkulturelle møteplasser for møte mellom norsk og somalisk miljø har vært sentralt i våre funn. Dette ser vi også som en av de avgjørende faktorene for å bygge opp gjensidig kulturell forståelse i Norge og bygge broer. Tidsplan Vi kom fram til at vi begynner prosessen med å finne samarbeidspartnere på de ulike prosjektene på tiltak 2, gjennom et dialogmøte med ungdomsorganisasjoner for å kartlegge organisasjonene, og ulike arbeidsområder. Videre for å se på hva som har fungert i prosjekter tidligere og hva som ikke er blitt gjort før, og for å finne nye samarbeidspartnere for prosjektene og tiltakene ovenfor. Møtet vil finne sted sensommeren Organisering Vi ønsker å tilknytte aktivitetene nevnt over til allerede eksisterende ungdomsgrupper og prosjekter med mange gode erfaringer som Primærmedisinsk Verksted, Somalisk ressursorganisasjon, Riverside, søndagsklassen, jentegruppe, og for eksempel Somalisk Studenterforening og Somnor, ORKIS ressurssenter. NORSOMbro prosjektteam tar kontakt med disse for å planlegge gjennomføringen av tiltakene. 18

19 TILTAK 3: Fokus på økt sysselsetning og utdanning i Norge og Somalia Fokus på økt sysselsetning og utdanning i Norge og Somalia gjennom sosialt entreprenørskaps initiativer, er prosjektets langsiktige mål. Derfor starter vi opp dette tiltaket med en rundebordskonferanse med temaet sysselsetting og utdanning for å se hva slags muligheter som finnes, og hva som kan gjøres på feltet i samarbeid mellom somalisk og norsk miljø. I tillegg vil vi ha med oss eksperter på prosjektstyring og lokalsamfunns arbeid fra UK på konferansen. Hvorfor er fokus på økt sysselsetting viktig? Som vi har sett i funnene i forprosjektet er lav sysselsetting blant mennesker med somalisk bakgrunn i Norge en stor utfordring, og dette temaet ønsker vi å sette fokus på for å bidra til økt sysselsetting, og økt deltagelse innenfor utdanning. Tidsplan Tiltak 3 Rundebordskonferanse på sysselsetting mai juni juli/aug sept okt nov des Planlegging 5. aug--> Invitasjoner 15. Rundebord 5. Dokumentasjon > Organisering NORSOMbro prosjektteamet, i samarbeid med interesserte samarbeidsorganisasjoner vil planlegge rundebordskonferansen og legge til rette for arrangementet. Nedenfor er en oppsummering av summen for det totale prosjektet per dags dato. Finansiering vil søkes om gjennom ulike kilder inkludert; Grieg Foundation, Rederiforbundet, Kronprinsparets Humanitære Fond, IMDi, Gjensidige Sparebankstiftelse, Den amerikanske ambassade og andre. 19

20 9. Avslutning Tiltakene beskrevet ovenfor bygger på de to SWOT-analysene vi har hatt, og de styrkene, svakhetene, mulighetene og trusslene som kom fram som viktige under møtene. Tiltakene viser seg også å gjenspeile mye av de samfunnsmålene, resultatmålene og effektmålene prosjektet satte opp i begynnelsen. Utfordringene skissert ovenfor viser at det finnes mange muligheter og eksisterende styrker å bygge opp under; ungdommer med unik flerkulturell kompetanse, stor lærevilje, mange organisasjoner, styrke eksisterende nettverk, skape møteplasser, mentorordninger og aktiviteter for ungdom på tvers av bakgrunn, samt å få frem de gode rollemodellene innenfor det somaliske miljøet som allerede finnes. 20

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

O BYGGER BR 6 Velferd 8/2012

O BYGGER BR 6 Velferd 8/2012 6 Velferd 8/2012 Ayaan Yasiin bygger bro mellom det somaliske miljøet og den norske velferdsstaten. Undersøkelse viser at det trengs. Somaliere og Nav finner ikke tonen. «Somaliere må forstå at de ikke

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling.

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. GLOBAL FUTURE TROMS Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. Global Future er et karriereutviklingsprogram for innvandrere

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

Ambulerende Næringshage for flyktninger i Namdalen. etablering, vekst og kompetanse i Namdalen

Ambulerende Næringshage for flyktninger i Namdalen. etablering, vekst og kompetanse i Namdalen Ambulerende Næringshage for flyktninger i Namdalen Bakgrunn Fylkesmann i Nord-Trøndelag lanserte i møte med Region Namdal 19. november 2015 ideen om å etablere en næringshage for flyktninger i Namdalen

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet Seminar Imdi 05.12.11 Grünerløkka Introduksjonsprogrammet Disposisjon NAV Grünerløkka Introduksjonsprogrammet 2011 Bakgrunn Historisk tilbakeblikk Introduksjonsprogrammets innhold Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess.

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. Organisering og drift av flere Newton-rom i en region Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. RKK Indre Salten er et interkommunalt kontor eid av Beiarn,

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass

Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass Cultural diversity management; Leadership strategies in cultural diverse workplaces - Hovedoppgave (arbeidstittel) 1 Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass Per Sjöberg PLAN FOR FOREDRAGET

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som

Detaljer

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 1 Forord... 3 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Bakgrunn for

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Arbeidsprogram 2015-2017

Arbeidsprogram 2015-2017 Arbeidsprogram 2015-2017 DEL 1 OM ARBEIDSPROGRAMMET 1 Om arbeidsprogrammet 1.1 Arbeidsprogrammet er en instruks fra Landsmøtet til Landsstyret, og gir uttrykk for hva Landsmøtet ønsker at organisasjonen

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Identifisering av utfordringer i Vestnes

Identifisering av utfordringer i Vestnes Snipetorpgata 31, 3715 Skien Læringslaboratorium Dagens program Introduksjon av prosjekt Sosial Innovasjon i velferdsutformingen Presentasjon av deltagere Identifisering av utfordringer i Vestnes Kunnskapsplattform

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

«Springbrett» System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres. v/frode Brufladt og Inger-Line Haraldsen

«Springbrett» System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres. v/frode Brufladt og Inger-Line Haraldsen «Springbrett» System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres v/frode Brufladt og Inger-Line Haraldsen Valdres-regionen Bakgrunn for prosjektet Innvandrere innehar store ressurser Vi

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året)

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Hva er NSO? Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene Studenters nasjonale talerør Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Landsmøte velger hver vår politisk ledelse og

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 NIFs hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007-2011: En åpen og inkluderende idrett

Detaljer

Migrasjon: nye byer, nye steder. Mobilisering til nyskaping et virkemiddel for integrering

Migrasjon: nye byer, nye steder. Mobilisering til nyskaping et virkemiddel for integrering 1 1 Norsk planmøte 2006 Migrasjon: nye byer, nye steder 21. 22. september 2006 Mobilisering til nyskaping et virkemiddel for integrering Zahra Moini - leder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping

Detaljer

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 1 RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 Bevilgningen til våre prosjekter var sterkt redusert i forhold til søknadssum, slik at dette førte til mindre aktivitet enn antydet i søknaden,

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer