Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 29 /

Transkript

1 Dato: 21. mai 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Økonomisk langtidsplan (ØLP) Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 29 / Vedlegg: Ingen Ingress I saken legges fram forslag til økonomisk langtidsplan for Vestre Viken HF for perioden Forslag til vedtak 1. Styret for Vestre Viken HF vedtar det fremlagte forslag til økonomisk langtidsplan(ølp) for perioden ØLP legges til grunn for det videre arbeidet med budsjett Drammen, 21. mai 2013 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør

2 2 Innhold Innledning... 3 Styringssignaler fra Helse Sør-Øst (HSØ) RHF... 5 Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet... 6 Medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak... 7 Somatisk virksomhet... 7 Psykisk helsevern og tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige (TSB)... 8 Inntektsrammer Mål, visjon og verdigrunnlag for Vestre Viken... 9 Strategi frem mot Trender og utviklingstrekk Hovedstrategier Utviklingsplan Økonomiske forutsetninger Behov for investeringer i planperioden Sammenheng mellom utvikling i aktivitet og lønnskostnader Aktivitetsforutsetninger Somatikk Aktivitetsforutsetninger Psykisk helsevern og rusområdet Likviditetsutvikling Demografisk utvikling i Vestre Viken HF sitt opptaksområde Feil! Bokmerke er ikke definert. Samhandlingsreformen Langtidsplan IKT og områdvise IKT-planer Vurdering Konklusjon... 28

3 3 Innledning I saken fremlegges forslag til ØLP for Vestre Viken HF (VVHF). Forslaget til resultatkrav i planperioden må sees på bakgrunn av behov for å frigjøre midler til investeringer. ØLP er en overordnet og strategisk tilnærming til den økonomiske utviklingen, og ikke en redegjørelse av konkrete tiltak for å nå ulike målsetninger. Saken er bygget opp slik at den først tar for seg forutsetningene fra Helse Sør-Øst RHF (HSØ) som er lagt til grunn. Deretter redegjøres det for hvilke økonomiske resultatkrav som må etableres i planperioden for å etablere en bærekraftig økonomisk utvikling innenfor de inntektsrammer som vår eier har definert. Det er i saken lagt til grunn en rekke forutsetninger, og det er naturlig nok knyttet risiko til flere av disse. Den økonomiske situasjonen i HSØ er en risiko i seg selv for alle helseforetakene. De mange omstillingene i hovedstadsområdet gir behov for ekstra midler. Manglende gjennomføringsevne i foretakene eller andre forhold som øker behovet for omstillingsmidler i foretaksgruppen, vil medføre risiko for reduserte inntektene for VVHF i planperioden. Samtidig står foretaket selv foran meget store omstillinger som må gjennomføres. Foretakets evne til å redusere kostnadene og øke produktivitet vil således være en avgjørende premiss for hele planperioden frem mot Saken bygger på foreløpige forutsetninger og styringssignaler fra HSØ. ØLP for HSØ og alle foretakene i regionen skal behandles i styre til HSØ den 20.juni Endelige vedtak om inntektsfordeling for 2014 gjøres av styret i HSØ høsten 2013 (datoen er ikke fastsatt ennå). ØLP utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategisk fokus og mål vurdert ut fra økonomiske rammebetingelser. Hensikten er at arbeidet skal vise utviklingen innenfor driftsmessige forhold i et 4-årig perspektiv, samt legge til rette for en helhetlig vurdering av foretakets økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv frem til De foreløpige inntektsrammene gir VVHF en vekst i inntekter i perioden 2014 til 2017 i på ca. 9 MNOK i forhold til 2013 nivå. Utvikling er dog ujevn, med en reduksjon i rammen de første 2 år på ca 25 MNOK, og tilsvarende økning de siste 2 år i plan perioden. Under hele plan perioden forventes det økte kostnader, bla. til drift av IKT/eHelse SUM Basisramme (inkl. forskning) Øvrige inntekter SUM faste inntekter Endring i faste inntekter Utfordringen i planperioden frem mot 2017 er å skape et økonomisk handlingsrom, slik at VVHF kan gjennomføre nødvendige investeringer. De foreløpige rammene fra HSØ RHF er

4 4 tydelige på at det ikke vil bli tilført økte investeringsrammer til foretaket i planperioden. Et høyere investeringsnivå må da skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Denne saken belyser og drøfter viktige forhold for de kommende år, med forslag til aktivitetsutvikling, resultatutvikling og investeringsnivå for VVHF i årene Helsetjenestene innen VVHF skal organiseres etter pasientenes behov. Tjenestene skal dreies fra døgn- til dagbehandling og polikliniske tjenester der dette er hensiktsmessig for pasienter, og i tråd med god faglig praksis. Økt bruk av dagkirugi og poliklinisk aktivitet (utredning og behandling) blir sett som nøkkelen til å redusere ventetider og antall fristbrudd ytterligere. VVHF har vedtatt en strategiplan frem mot 2025 som underbygger disse målene. Utviklingsplan ble behandlet av styret i januar 2013, og ble sendt ut på bred høring våren Basert på de innspill som har kommet, vil det jobbes videre med ide og konseptfasene for å konkretisere et forslag. I ØLP er alternativ 2 fra utviklingsplanen lagt til grunn, med innflytting i nytt sykehus Fordi beregningene er foreløpige og valg av endelig løsning ennå ikke er foretatt, er effekten av nytt sykehus i sin helhet tatt i Den demografiske utviklingen i VVHF tilsier en vekst i befolkningen frem mot 2025 som er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Som i resten av landet, vil andelen eldre øke vesentlig. Langsiktig prioritering av forskning, utdanning og kompetanseutvikling opp mot foretakets strategiske mål vil ha stor betydning for å møte morgendagens behov for helsetjenester. For at foretaket skal kunne følge vedtatte strategier og mål, er det avgjørende at foretaket har de nødvendige finansielle ressurser. Dette innbærer god økonomisk styring som sikrer

5 5 mulighet til investeringer, vedlikehold og forsvarlig drift. Den forventede vekst i aktivitet i planperioden må komme som et resultat av økt produktivitet. Hovedfokus i denne saken vil naturlig nok være knyttet til økonomien til foretaket og hva som må gjennomføres av tilpasninger i driften for å skape en bærekraftig økonomig med handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. For å få dette til er det nødvendig å øke produktiviteten i foretaket, gjennom bedre utnyttelse av de samlede behandlingsressurser i foretaket, bedre logistikk og fjerning av flaskehalser. Det er også viktig å forsterke innsatsen for å øke andelen av pasienter som velger VVHF, og derved redusere gjestepasientkostnadene. Styringssignaler fra Helse Sør-Øst (HSØ) RHF Prioritering av ressursinnsats skal skje innenfor etablerte økonomiske rammer, og på en slik måte at det sikres handlingsrom for fremtidige investeringer. Det er satt fem ambisiøse mål for planperioden. De kommer i tillegg til vårt kontinuerlige arbeid for å øke pasientsikkerheten: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Gjennom arbeidet med å nå disse målene, forventer vi en reduksjon i ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Foreløpige overordnede regionale mål for aktivitetsvekst i 2014, målt som antall behandlede pasienter, er som følger: 2 % for somatikk 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom 2 % for psykisk helsevern voksne 2 % for TSB Begrunnelse for like sterk aktivitetsvekst for somatikk som for de øvrige tjenesteområdene er å redusere behandlingstider for pasienter med kreft og andre alvorlige somatiske sykdommer. Det krever økt aktivitet særlig i forhold til flaskehalser i forløpet, samt en videre dreining fra døgnbehandling til økt dag- og poliklinisk aktivitet. Aktivitetsvekst i forutsetninger er beregnet i forhold til budsjett for Ved utarbeidelse av budsjettmessige forutsetninger for inntektsrammer er det lagt til grunn en

6 6 vekst i de økonomiske rammene tilsvarende befolkningsvekst. De regionale målene for aktivitetsvekst gjengitt ovenfor, representerer et fortsatt krav om produktivitetsvekst. Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet Foretaksgruppens hovedmål og krav er formidlet til Vestre Viken HF gjennom oppdragsdokumentet, foretaksmøter og HSØs langtidsplaner. Foretakets hovedmål og krav innarbeides i linjen gjennom klinikkvise driftsavtaler, og videreføres i driftsavtalene ned på avdelings- og seksjonsnivå. Arbeidet med felles elektronisk pasientjournal, ny felles e-håndbok for styrende dokumenter, nytt felles avvikssystem og regelmessig publisering av virksomhetstall og kvalitetsindikatorer på intranettet er fullført. Til sammen gir disse verktøyene et godt grunnlag for oppfølging av alle fastsatte tiltak for å nå hovedmålene. Vestre Viken har etablert en egen strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, vedtatt av styret. Denne er fulgt opp med handlingsplaner. Strategien vil bli revidert høsten Konkrete målområder og tiltak som støtter opp under målene i nasjonal kvalitetsstrategi betyr blant annet trygge og sikre tjenester, god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet og god ressursutnyttelse. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Ventetid: Det er et overordnet mål at gjennomsnittlig avviklet ventetid innen 2014 skal være kortere enn 65 dager. Gjennomsnittlig ventetid i Vestre Viken har vært klart lengre enn målsetningen. I 2012 var gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter 78 dager. I henhold til prioriteringsforskriften er ventetid for pasienter med rett til prioritert helsehjelp betydelig kortere enn for pasienter uten slik rett. Innenfor psykisk helsevern for barn og voksne og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling var gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter vel 50 dager i Det er således innen somatisk virksomhet mål ikke er nådd. Selv om aktiviteten er økt, gjør flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten det utfordrende å redusere ventetid. Det arbeides med å øke kapasiteten på poliklinikk og å redusere antall kontroller ved at fastlegene overtar flere kontroller. Avviklet ventetid for de enkelte avdelingene er en del av den månedlige rapporteringen og eget tema i de interne månedlige oppfølgningsmøtene. Rapporteres månedlig til styret. Fristbrudd: Målet er at ingen pasienter skal oppleve fristbrudd. Det har vært arbeidet målbevisst med å redusere andel fristbrudd, og de siste månedene har andelen vært omkring 3 %. De fleste pasientene som opplever fristbrudd får time kort tid etter fristen. Flere klinikker har tilnærmet oppnådd målet. Det forventes måloppnåelse i løpet av Sykehusinfeksjoner skal reduseres til under 3 % Målet baserer seg på prevalensundersøkelser, som kan sprike en del fra måling til måling. Pågående arbeid er dels knyttet til enklere tiltak som f. eks. håndhygiene, fravær av smykkebruk ved pasientkontakt mv. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen

7 7 arbeides det med forebyggelse av infeksjoner knyttet til bruk av sentralt venekateter og forebyggelse av urinveisinfeksjoner. Postoperative dype sårinfeksjoner er de mest alvorlige infeksjonene og de som er aller viktigst å søke å redusere, det arbeides det aktivt med. Det anses viktig også å bruke insidensregistrering ved de alvorlige infeksjonene i større grad, da det gir en bedre mål for det forebyggende arbeidet. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Pr. i dag får ca. 60 % av pasientene timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Tiltak for å øke andelen er hovedsakelig å øke planleggingshorisonten på poliklinikkene. Andel inngår i de månedlige styringsparametre som rapporteres. Prioriteringer for 2014, somatisk virksomhet Innen somatisk virksomhet skal arbeidet med reduksjon av ventetider, fristbrudd og sykehusinfeksjoner gis høyeste prioritet. Det forutsettes at vi ikke skal ha langtidsventende pasienter (mer enn ett år). Dette vil kreve en ytterligere omlegging fra døgn til dag og poliklinisk virksomhet Medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak Som et ledd i det systematiske arbeidet med å videreutvikle arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeider, gjennomfører VVHF årlige medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsen består av to faser, innsamling av data og systematisk oppfølgingsarbeid når resultatene foreligger. Kartleggingen så langt viser at VVHF har sammenfallende skår med norm på et overordnet resultatnivå. Samtlige ledere får tilsendt rapporter fra sine enheter, og med bakgrunn i rapporten skal hver enkelt enhet utarbeide en handlingsplan som inneholder bevarings- og forbedringsområder og tiltak som skal føre til ønskede framtidige resultater. Dette arbeidet gjøres i alle ledd i VVHF og følges opp i linjen. Resultatene fra undersøkelsene har fokus i foretaksledelsen og presenteres for styret og i HAMU. Somatisk virksomhet Det er forutsatt en aktivitetsvekst på 2 % innen somatikk. Veksten er relatert til en økning i antall behandlede pasienter, og gir uttrykk for samlet vekst innen alle omsorgsnivåer. Det er fortsatt behov for en dreining i behandlingsaktiviteten fra døgn- til dag- og poliklinisk behandling. Dette gir en større økning i antall behandlede pasienter enn hva som uttrykkes i antall DRG-poeng. For perioden forutsettes det en økning i antall behandlede pasienter på ca 11 %, med utgangspunkt i budsjettet for Vekst i antall pasienter som behandles poliklinisk forventes å øke med ca 3-4 % pr år, og dagbehandlinger øker med ca 1% pr år. Antall utskrevne pasienter er stabil i plan perioden, og total antall liggedøgn reduseres. For 2014 legges det opp til en vekst i antall DRG-poeng knyttet til sørge for ansvar på ca 1,1 %. For hele planperioden legges det opp til en vekst på 4,6 % målt i antall DRG-poeng. Det er videre lagt til grunn at det vil skje en aktivitetsøkning i kommunene gjennom videre

8 8 oppbygging av døgntilbud, og med tilsvarende reduksjon i aktivitetsveksten i spesialisthelsetjenesten. Det er således en totalvekst på ca 2 % pr år, men ca. 0,8 % av veksten kommer i kommunene. Vekst på 1,1 % tilsvarer gjennomsnittlig vekst innenfor HSØ. I premissene fra HSØ er det imidlertid signalisert en lavere vekst enn gjennomsnitt for VVHF. VVHF har valgt allikevel å legge vekst på gjennomsnitt innenfor HSØ, bl.a. fordi enkelte kommuner i opptaksområdet har signalisert en langsomoppbygging av øyeblikkelig hjelp tilbudet. Kommunenes tilpasning til samhandlingsreformen vil være avgjørende for når VVHF kan justere sitt nivå avøyeblikkelig-hjelp-tilbudet. Psykisk helsevern og tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Fra 2014 legges det opp til en årlig vekst på 2 % i poliklinisk behandling innen Voksen Psykiatri (VOP), Barne- og Ungdomspsykiatri (BUP) og Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB), og 1 % for døgnbehandling. Prioriteringer for 2014, Psykisk helsevern og TSB Innen psykisk helsevern og TSB forutsettes det at arbeidet med reduksjon av ventetider fortsetter, bl.a. med: Fokus på samhandling med kommunale tjenester Endret bruk av poliklinisk kapasitet med økt prioritering av nyhenviste pasienter Reduksjon i antallet langtidsopphold innen TSB med den argumentasjonen at deler av behandlingen kan og bør skje lokalt i samarbeid mellom døgn og poliklinikk. Arbeidet med å forebygge selvmord, samt kvalitetssikre og redusere bruk av tvang innen psykisk helsevern fortsetter i henhold til nasjonal pasientsikkerhetskampanje og regional plan for økt frivillighet. Sykehusfunksjoner skal spisses og spesialiseres ytterligere, og DPS skal utvikles til robuste faglige enheter med akuttfunksjon som port inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Det skal skje en forbedring av kvaliteten på registrering og rapportering av pasientdata innen psykisk helse. Innen TSB skal følgende tiltak prioriteres særskilt: Økt kapasitet avrusning/utredning og behandling av unge rusmisbrukere Økt kapasitet og kompetanse i behandling kombinerte rus- og psykiatri-lidelser (såkalte ROP-lidelser Særlige tiltak for å redusere lange ventetider knyttet til langtidsbehandling (innleggelse), som spesielt knytter seg til private institusjoner Aktivitet for hele plan perioden viser en vekst i antall døgn behandlinger på 4 % (ca 1 % pr år). Polikliniske aktiviteter innenfor de ulike fagområdene øker i plan perioden med fra 5 % til 10 %.

9 9 Inntektsrammer VVHF Basisramme forrige periode SUM plan perioden Endringer: 0,25% til regionale prioriteringer Brystrekonstruksjoner, videreføring fra 2013 med 100% Fremskrivning av inntektsforutsetninger Samhandlingsreformen, overføring til kommuner knyttet til utbygging av ø-hjelpstilbud Foreløpig basisramme Forskning Basis Andre statlige tilskudd Sum faste inntekter Endring i faste inntekter Prosent endring -0,4 % -0,1 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % Tabellen over viser endringselementer i basisfinansieringen til VVHF for perioden Trekk i basisramme som følge av oppbygging av øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er forutsatt med den negative økonomiske effekten som går frem av tabellen, på 33,8 MNOK for hele planperioden. For 2014 er basisinntekter redusert med tilsammen 21,8 MNOK i forhold til Redusert basisfinansiering øker omstillingsutfordring i perioden. Mål, visjon og verdigrunnlag for Vestre Viken Hovedmål for Vestre Viken frem mot 2025 er: Visjonen for VVHF er: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

10 10 Helsetjenestenes kvalitet måles i møtet med den enkelte pasient. Det er etablert tre felles, nasjonale verdier for helsetjenesten: Kvalitet, trygghet, respekt. Strategi frem mot 2025 Strategiplan 2025 vedtatt den , styresak 115/2011, gir strategiske føringer for den videre utviklingen av de kliniske tilbud ved sykehusene. Det skal innenfor vedtatte rammer utvikles tjenester i tråd med målene for nasjonal kvalitetsstrategi, som innebærer at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Nasjonal helse- og omsorgsplan legger klare politiske føringer for vårt arbeid. Nasjonal helse og omsorgsplan legger blant annet til grunn at: Akutt - og fødetilbud skal tilpasses befolkningsstørrelse i opptaksområdet samt avstander og kommunikasjon Lokalsykehus med akuttfunksjon må som minimum ha indremedisinsk akuttfunksjon Kommuner og helseforetak må se lokalisering av ambulansetjenesten og den kommunale legevakten i sammenheng for å sikre god tilgang til akutte tjenester Helsetjenestene innen VVHF skal organiseres etter pasientenes behov. Tjenestene skal utvikles fra døgn- til dagbehandling og polikliniske tjenester der dette er hensiktsmessig for pasienter og i tråd med faglig god praksis. Tjenesten utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelige tilbud. Dette vil sikre nærhet til behandlingstilbud for de vanligste lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Sykehusene skal, i samarbeid med kommunene og fastlegene, organisere tilbudet for å sikre rett behandling på rett sted (laveste effektive omsorgsnivå - LEON). Trender og utviklingstrekk Trender og utviklingstrekk jfr utviklingsplan vil være med å påvirke utforming av tjenestetilbudet innen spesialisthelsetjenesten i årene fram mot Samhandlingsreformen Kommunene skal ha et større ansvar for helsetjenesten til blant annet eldre og kronisk syke med sammensatte sykdomsbilder. Det er forutsatt at en betydelig andel av liggedøgn skal overføres til kommunene og at ressursene overføres i takt med dette.

11 11 Medisinskfaglig og teknologisk utvikling Det skjer en omfattende endring av medisinske behandlingsformer som følge av forskning og klinisk erfaring. Kunnskapen deles raskt på tvers av landegrensene. Eksempler på dette er tilstander som tidligere krevde åpen kirurgi som kan løses med medikamentell behandling eller minimalinvasive intervensjoner. (eks. kikkhullskirurgi, radiologisk intervensjon etc.) Detaljert diagnostikk gir økt grad av skreddersydd behandling til den enkelte pasient. Dette innebærer blant annet investeringer i tung og kostbar infrastruktur (f. eks billedteknologi som PET, CT, MR, intervensjonslaboratorier, strålebehandling osv) og økt bruk av sensorer, også på områder som tidligere forutsatte blodprøver. Ny bruk av informasjonsteknologi Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov der hvor pasienten befinner seg for å ivareta sømløse pasientforløp. Mer integrerte diagnostiserings-, behandlings- og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer (statlige, kommunale og private), vil tvinge fram nye måter å utnytte understøttende IKT-løsninger. Aktiv brukermedvirkning og fokus på likeverdige helsetjenester På den ene siden er det en forventning om at spesialistene skjerper sin fagkunnskap på de spesielle lidelsene, samtidig som man forventer en generell kompetanse i å se helheten hos den enkelte pasient. Kravene til tilgjengelighet og kvalitet på kompetanse og utstyr vil øke.. Det vil bli økt fokus på optimal behandling. En mer sammensatt befolkning når det gjelder kultur, etnisk bakgrunn og religion er en av utviklingene som påvirker helsetjenestene, og den enkelte pasient skal møtes som enkeltindivid med egne behov og forutsetninger. Turister og økende bruk av fritidsboliger Buskerud er et av de største reiselivsfylkene i Norge. Det forventes en betydelig økning i bruk av private hytter og leiligheter. Fremtidens rekruttering og kompetanseutvikling Gode systemer, forutsigbarhet og langsiktig prioritering av forskning, utdanning og kompetanseutvikling opp mot foretakets strategiske mål er av stor betydning for å møte morgendagens behov for helsetjenester. Brukere av helsetjenester er i økende grad kunnskapssterke, bevisst sine rettigheter og tar i økende grad ansvar for egen helse. Det stiller nye krav til helsearbeideren både mht evne til dialog og kommunikasjon og til å vise ydmykhet og respekt. Hovedstrategier Vestre Vikens strategi baserer seg på følgende hovedstrategier: Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Styrke lokalbaserte tjenester Etablere forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten og overføre oppgaver i tråd med samhandlingsreformen Styrke og samle akuttmedisinske tjenester Definere og samle spesialiserte funksjoner Styrke og samle tilbudet innen kreftbehandling

12 12 Integrere somatikk og psykisk helse Strategisk eiendomsutvikling Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Det er etablert en egen Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet som er vedtatt av styret i Vestre Viken. Konkrete målområder og tiltak som støtter opp under målene i nasjonal kvalitetsstrategi betyr blant annet trygge og sikre tjenester, god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet og god ressursutnyttelse. Styrke lokalbaserte tjenester Fremtidens lokalsykehus skal ha et enda bredere tilbud og romme generalister. Geriatri og indremedisin vil være satsningsområder. Det skal være et bredt tilbud av poliklinikkvirksomhet og dagbehandling knyttet til lokalsykehusene og/eller de lokalmedisinske sentrene. Etablere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen gir klare føringer for ny arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Et førende prinsipp for omstillingen i spesialisthelsetjenesten er å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Dette er fulgt opp gjennom utforming av konkrete samarbeidsavtaler og en rekke strategiske tiltak, bla: Samarbeidsavtaler og arenaer, Praksiskonsulentordningen (PKO,) Tverrfaglige og tverretatlige samhandlingsteam og gode systemer for elektronisk informasjonsoverføring mellom forvaltningsnivåene. Styrke og samle akuttfunksjoner Vestre Viken skal styrke prehospitale tjenester og samle akuttfunksjoner for spesialiserte funksjoner i færre og større enheter. Tilbudet til slagpasienter styrkes ved at organisering og dimensjonering av behandling av hjerneslag blir et strategisk satsingsområde. Traumestatus videreføres for sykehusene i Drammen og Ringerike. Pasientvolum og reiseavstand til spesialisert traumesenter ved OUS tilsier at Bærum sykehus ikke skal være traumesykehus for alvorlig skadde pasienter. Det forutsettes at Bærum fortsatt tar i mot akutt skadde pasienter på dagens nivå og opprettholder gode systemer og kompetanse på akuttbehandling ved regelmessig kurs og teamtrening. Det videre tilbudet innen ortopedi skal utredes. Definere og samle spesialiserte funksjoner Som eget sykehusområde skal vi dekke % av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester innen eget foretak. Spesialiserte funksjoner skal styrkes og gjøres mer robuste ved å samle dem på færre steder. Noen spesialiserte funksjoner bør tilbys flere steder da det omfatter større pasientgrupper. Tyngdepunktet av områdefunksjoner skal ligge ved Drammen sykehus. Fagfeltet geriatri er styrket ved egen bevilgning i budsjett 2013 for etablering av et kompetansesenter innen geriatri ved Bærum sykehus

13 13 Styrke tilbudet innen kreftbehandling Et viktig ledd i kreftomsorgen er multidisiplinære team som gjør vurderinger og beslutninger i forhold til enkeltpasienters utredning og behandling. Multidisiplinære team består av kirurg, onkolog, radiolog og patolog samt annet fagpersonell i en del tilfeller. Det er riktig å samle den tyngre kreftkirurgien ved ett sted. Urologisk kreftkirurgi samles og videreutvikles ved Drammen sykehus. Alle sykehus skal ha onkologisk og palliativ (lindrende) kompetanse. I lengre tidsperspektiv bør VVHF etablere en stråleterapienhet. Integrere somatikk og psykisk helse Internasjonal forskning viser at en betydelig del av somatiske pasienter også har en behandlingstrengende psykisk lidelse med eller uten rusproblematikk. DPS akuttfunksjon styrkes for å redusere behov for sykehusinnleggelser. Øyeblikkelig hjelp funksjonen innen psykisk helse skal samlokaliseres med somatisk sykehus. Det planlegges for at Vestre Viken overtar ansvaret også for tjenester innen psykisk helse og rusbehandling for befolkningen i kommunene Sande, Svelvik i 2014 og Jevnaker i Utviklingsplan Gjennom foretaksprotokoll den 28.mars 2012, ble VVHF gitt oppdrag om å utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen foreslår forskjellige alternativer for dimensjonering av Vestre Vikens funksjoner. Målet med utviklingsplanen er bl.a. å sikre at investeringer i eiendom understøtter den utvikling som kjernevirksomheten skal ha. Arbeid er organisert som et prosjekt, hvor administrerende direktør er styringsgruppeleder. Utviklingsplan ble foreløpig behandlet av styret i januar 2013, og er ute på bred høring med frist 10. mai. Styret vil behandle og fatte endelig vedtak for utviklingsplan i styremøte 19.juni Hvilket alternativ som velges, lokalisering og revidert kostnadsoverslag vil først bli avklart i etterfølgende ide og konsept faser. I økonomisk langtidsplan er alternativ 2 fra utviklingsplanen (Buskerud alternativ) lagt til grunn, med innflytting i nytt sykehus Fordi beregningene er foreløpige og valg av endelig løsning ennå ikke er tatt, er nytt sykehus i sin helhet tatt i ØLP i året Effektene som er tatt i 2021 inkluderer salg av eksisterende bygg, kapitalisering av nytt sykehus, økte kostnader i-fm investering og forventet rasjonaliseringsgevinster. Alternativ 2 gir en estimert total investering (alt inklusiv) på MNOK. Økonomiske forutsetninger fra Østfold prosjektet er lagt til grunn for innarbeiding av alternativ 2 fra utviklingsplan i ØLP. Totale investeringskostnader er fordelt mellom investeringskategorier MTU, IKT, bygg, tomt og annen investering basert på faktisk fordeling i prosjektet i Østfold. Det forusettes bruk av den samme finansieringsmodell som ved Sykehus Østfold, med 50 % egenmidler/tilskudd og 50 % lånefinansiering. Det er videre forutsatt at HSØ står for ledelse av byggeprosjektet, herunder administrasjon, likviditet, og rentebelastning på byggelånet under hele byggeperioden og frem til ferdigstillelse. Dette er på lik linje med prosessen ved Sykehus Østfold. En analyse av effektene av nytt sykehus i 2021 gir økte avskrivnings- og kapital kostnader på til sammen 706 MNOK pr år. Kostnadsøkningen forutsettes finansiert gjennom overskudd fra

14 14 driften, bortfall av avskrivninger på solgte bygg og utrangert driftsmidler, en økning i egendekning til 80 % (gir redusert gjestepasient kostnader), effektivisering ved drift av nytt sykehus (gir reduserte lønnskostnader), og inntektsøkninger i-fm befolkningsvekst (inkludert i ØLP som en økning i annen inntekt). SØF VV Estimert andel Avskr tider Driftseffekt pr år Totalt år MTU % IKT % Bygg % Tomt og utomhusanlegg % Annet % Total prosjektkostnad avskrivning Lån rentekostnader Tilskudd Salgsinntekter Finansering av byggesum Kostnader som må finansieres over drift Overskudd fra ordinær drift Bortfall avskrivning solgte bygg Effektivisering av nytt sykehus (alt 2), jfr utviklingsplanen Økt egendeknikng 80% Inntektsutvikling basis (befolkning) Sum finansieringsforutsetninger over drift Utviklingsplanen vedtas på styrets møte den 19. juni Det er i fremdriftsplanen forutsatt at idefasen ferdigstilles i løpet av Økonomiske forutsetninger For at Vestre Viken skal kunne følge vedtatte strategier og nå de mål som er satt er det avgjørende at foretaket har de nødvendige finansielle ressurser. Dette innbærer god økonomisk styring som sikrer mulighet til investeringer, vedlikehold og forsvarlig drift. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer For å opprettholde dagens standard på driftsmidlene, dvs. bygninger, anlegg og medisinsk teknisk utstyr, samt ta igjen noe av dagens vedlikeholdsetterslep, er det kartlagt behov for investeringer på ca. 2,5 mrd kr i perioden De foreløpige rammene fra HSØ er tydelige på at det ikke vil bli tilført økte investeringsrammer i planperioden. Foretaket mottar en samlet likviditet som skal dekke både drift og investeringer. Investeringer i foretaket forutsetter i utgangspunktet en drift i resultatmessig balanse. Et høyere investeringsnivå må skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften.

15 15 Resultatkravene som er lagt til grunn for planperioden har tatt utgangspunkt i hvilket investeringsvolum som er nødvendig å gjennomføre i planperioden. Driften må så tilpasses dette. Mangel på nødvendig likviditet til investeringer medfører at det er avgjørende å etablere en drift med overskudd. Dette vil være den eneste langsiktige strategien for å sikre at foretaket samlet sett blir i stand til å løse sin oppgave i tråd med de rammer som stilles til rådighet. Resultatkrav og investeringer i planperioden Investeringsnivå Resultatkrav pr år fra ordinær drift Resultat til investeringer (50% første år) Ordinære investeringer SUM investeringer pr år Et resultatkrav som skissert i tabellen over gir et investeringsnivå i planperioden på 890 MNOK for perioden for løpende investering (MTU, vedlikehold, behandlingshjelpemidler med mer). Bruk av investeringsmidler fra overskudd er forskjøvet i forhold til resultatet. Investeringsmidler som er resultatet av driftsoverskudd kan først brukes når det er overveiende sannsynlig at resultatkravet oppnås. Det er derfor lagt til grunn i økonomisk langtidsplan at 50 % av investeringsmidler som kommer fra resultatkrav brukes først i etterfølgende år. VVHF har en resultatprognose på 51 MNOK som følge av redusert pensjonskostnader for 2013 (resultat i balanse fra ordinær drift). Behov for investeringer i planperioden Som tidligere nevnt ligger det store etterslep knyttet til investeringer for hele Vestre Viken. Kartleggingen gjennomført i forbindelse med ØLP viser at det er innmeldt behov for investeringer i størrelsesorden 6,1 mrd kroner for hele perioden (eks. nytt sykehus). Investeringer i denne størrelsesorden vil hente inn igjen mye av etterslepet, og ta oss tilbake mot et normalt investeringsbehov for periodene videre framover. De kartlagte behovene fordeler seg på de ulike fagområdene pr år som følger av vedlagte tabell (alle tall i MNOK):

16 16 Det er usikkerhet mot slutten av perioden for at ikke alle behovene er kartlagt, eller at det er endrede behov. I planperioden 2014 til 2017 er det et innmeldt behov for investeringer på 2,5 mrd kroner. Det er forutsatt at det genereres overskudd fra driften som kan benyttes til investeringer. Gjennom planperioden er det lagt opp til at det investeres for 1,75 mrd. Dette inkluderer ordinære investeringer på 0,82 mrd, oppgradering av Drammen Sykehus med 0,3 mrd, bygge nytt DPS i Drammen med 0,43 mrd og flytting og omorganisering i psykiatrien med 0,17 mrd.

17 17 Investeringene for planperioden er foreslått som følger: Investeringsrammer Plan periode Bygg MTU Ambulanser Behandlingshjelpemidler Andre Buffer Øvrige investeringer Investeringer Drammen Investeringer DPS Drammen Investeringer psykiatri Oppgradering bygg Flytte fra Røyse og til RS SUM pr år IKT Totalt pr år MTU: Det er fortsatt stort behov for å investere i MTU. Det investeres 87 MNOK i 2013, men behovet ligger fortsatt et stykke over dette. Totalt sett er det regnet ut at vi ligger ca 350 MNOK på etterslep for de siste årene. Deler av det medisinsktekniske utstyret i VV HF er av en slik alder og standard at det kan gå utover kvalitet, kapasitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Økende alder på utstyret fører til hyppigere driftsstans og økte kostnader til drift og vedlikehold.

18 18 Gjennomsnittsalderen på utstyrsparken er i dag på 9,8 år. Gjennom de siste 5 årene har utstyrsparken gradvis fått en høyere levealder, slik tabellen under viser. Omlag en tredjedel av utstyrsenhetene er eldre enn anbefalt økonomisk levetid. Denne delen av utstyret har en samlet anskaffelseskostnad på ca 290 MNOK. En nasjonal undersøkelse blant alle landets sykehus gjennomført våren 2009 konkluderte med at MTU parken i norske sykehus er eldre enn anbefalte internasjonale standarder. COCIR (The European Coordination Committee of the Radiological, Electromedical and Healthcare IT Industry) anbefaler at 60 % av MTU-parken ikke skal overskride fem år, deretter skal maksimum 30 % være under 10 år og ikke mer enn 10 % skal overskride 10 år. Vestre Viken HF har en alderssammensetning samlet sett som vist under: I planperioden er det lagt opp til et samlet investeringsnivå på 360 MNOK på MTU. Status i 2017 vil gi følgende aldersammensetning i MTU-parken: Kategorisering MTU på gjennomsnittsalder (i verdi) Anskaffelseskost MTU 1-5 år 6-10 år mer enn 10 år MTU pr %-vis andel 100 % 60 % 30 % 10 % Investeringsnivået det legges opp til i planperioden sikrer at vi foretar oppgradering av MTU på det nivået anbefalt etter HSØs gjennomgang.

19 19 I tabellen under vises den interne aldersfordelingen på alle de somatiske sykehusene i VVHF, sammenlignet med Rikshospitalet, Ullevål Universitetssykehus og gjennomsnittet i HSØ RHF: Drammen *COCIR - The European Coordination Committee of the Radiological, Electromedical and Healthcare IT Industry Vestre Viken HF har en investeringskrevende struktur der opprettholdelse av nødvendig beredskap alene forutsetter betydelige årlige investeringer. Pr er det, som nevnt over, et udekket investeringsetterslep på ca. MNOK 350. Bygg: Det er store vedlikeholdsetterslep i bygg i hele Vestre Viken. Det er stor forskjell på tilstanden i de ulike byggene. Multiconsult ble i 2010 innleid for å vurdere bygningsmassen og bidra med innspill til en fremtidig utviklingsplan for VV. Basert på denne rapporten og våre egne fagfolks vurderinger er det gjort realistiske vurderinger om behovet for investeringer i perioden. På byggsiden legges det til grunn at det vil komme et nytt sykehusbygg i nærheten av Drammen, etter planen i Tenkt scenario er da at bygningsmassen ved Drammen og Kongsberg bare oppgraderes for å kunne ha en forsvarlig drift i den perioden fram til nytt sykehus er ferdigstilt. På bakgrunn av dette er investeringer kartlagt i bygg som skal beholdes på lang sikt og hvilke bygg som tenkes avviklet etter at nytt sykehusbygg er ferdigstilt. Det nye sykehusbygget kommenteres i eget avsnitt under. Vedlikeholdsetterslepet i bygg som skal beholdes er kartlagt til 667 MNOK. ØLP inkluderer 257 MNOK til oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Drammen sykehus: I forbindelse med ØLP ble det spilt inn behov for en oppgradering av Drammen Sykehus med til sammen 0,4 mrd. Det ble utarbeidet egen søknad til HSØ hvor behovene ble skissert og forespørsel om konkrete midler for HSØ bevilget i 2013 budsjettet 87 MNOK til dette formål.

20 20 Byggene ved Drammen sykehus er i dårlig teknisk stand og har dårlig infrastruktur for dagens moderne sykehusdrift. Ett nytt sykehusbygg har vært signalisert og ønsket gjennom mange år, og det er derfor bare gjort det aller mest nødvendige av investeringer og oppgraderinger. Med bakgrunn i dette er det kartlagt at man trenger å investere i byggene i størrelsesorden 0,4 mrd kroner, for å kunne ha en forsvarlig og hensiktsmessig drift i perioden. I arbeidet med ØLP er det for planperioden lagt inn 313 MNOK, og da 132 MNOK for Dette er noe høyere enn i den skisserte planen opprinnelig, og skyldes to forhold. Oppgradering av sentraloperasjon var tenkt å gjøres i to steg, men man ser at det vil være bedre utnyttelse av ressursene og mindre plage for de ansatte å gjøre dette i et trinn. Planleggingen av dette er godt i gang ved hjelp av ekstern rådgiver. Det er forutsatt i arbeidet med økonomisk langtidsplan at utbedringer på Drammen Sykehus finansieres ved en kombinasjon av låneopptak og bruk av oppspart konsernfordring, i tråd med dialog med HSØ. Konsernfordringer inngår i regionale midler, og kan kun brukes til regional prioriterte investeringer i store bygg. Drammen Sykehus Sum Operasjon Obspost Infrastruktur Elektro/nødstrøm Øvrige tiltak AMK/Ambulanser Flåteplanen for ambulanser viser at vi ligger 9 ambulanser på etterskudd for å kunne opprettholde en god ambulansepark. Slik situasjonen er pr i dag er det mange ambulanser som har kjørt mange km og de genererer store ekstra driftskostnader for klinikken. For den kommende budsjettperioden vil vi ha en samtidighetskonflikt i og med at vi for 4 år tilbake kjøpte 15 nye ambulanser på samme tid. Mange av disse er det nå behov for å bli skiftet ut. Det er derfor foreslått at det benyttes 70 MNOK i planperioden til dette fornålet. IKT Investeringer i IKT foregår i all hovedsak gjennom Sykehuspartner. Mange av prosjektene finansieres regionalt og det er da ikke behov for finansiering av disse prosjektene direkte fra våre investeringsrammer. Det er allikevel behov for noen investeringsmidler til lokale prosjekter. Investeringsmidler lokalt må finansieres over den lokale investeringsrammen, sånn at det for alle årene er reservert 5 MNOK årlig til slike prosjekter, totalt 20 MNOK i planperioden. Annet Det er også store etterslep og behov for å oppgradere og skifte ut både senger, rullestoler og rustfritt utstyr. Etterslepet som er foreslått tatt over den første fireårsperioden beløper seg

21 21 til 35 MNOK. For perioden videre framover er det beregnet et behov på ca 70 MNOK. Det er totalt kartlagt at det er behov for oppgradering av senger og rustfritt utstyr i størrelsesorden 123 MNOK for planperioden. Buffer De siste årene har vi erfaring med at det dukker opp investeringsbehov både i forbindelse med omstillingsbehov og nye tekniske utfordringer, eller havarier som vi ikke har klart å forutse ved inngangen av året. Det er derfor behov at det reserveres et lite beløp hvert år, som disponeres hvert år via administrerende direktør og hans stab. For planperioden har vi reservert 40 MNOK til dette formålet. Drammen DPS Foretaket har iverksatt planlegging av bygging av et nytt DPS i Drammen. Det står fortsatt igjen 80 MNOK i opptrappingsmidler som er reservert psykiatrien i Drammen. Hospitalitet er innleid for å bistå med planleggingen av nytt Drammen DPS. Foreløpig anslag for bygging inkludert BUPA poliklinikk er estimert til 430 MNOK. Oppsummering investeringer Et investeringsnivå på 1,7 mrd i planperioden øker verdien på realkapitalen i planperioden med 0,7 mrd i forhold til dagens nivå. Dette bryter trenden fra de siste årene ved at netto investeringer er høyere enn kapitalslitet. Sammenheng mellom utvikling i aktivitet og lønnskostnader For at VVHF skal klare å skape et investeringsnivå som sikrer fremtidig utvikling og modernisering av spesialisthelsetjenestene må forbruket av ressurser vris fra humankapital til realkapital. En prioritering av realkapital (utstyr og bygg) som gir et investeringsnivå på 1,7 mrd i planperioden vil kreve at VVHF gjennomfører store omstillinger i driften. Dette kan illustreres med følgende tabell: Tabellen viser at lønnskostnadene (grå stiplet linje) gradvis reduseres i perioden 2014 til Aktiviteten (blå stiplet linje) øker i samme perioden, og holder seg deretter stabil fra 2018 til I 2021 reduseres lønnskostnader ytterligere i forbindelse med innflyting i nytt sykehus. Lavere lønnskostnader må oppnås gjennom færre årsverk. Færre årsverk oppnås både ved en reduksjon i faste stillinger, og lavere utbetalinger til overtid og variabel lønn.

22 : Antall årsverk reduseres Tabellen viser utviklingen i brutto månedsverk, dvs. all arbeidstid som er utbetalt, omgjort til månedsverk. I 2012 var det i gjennomsnitt brutto månedsverk i VVHF. I budsjett 2013 er månedsverkene redusert med 47 til I plan perioden reduseres brutto månedsverk til i Årsverk ligger stabilt på dette nivå frem til nytt sykehus i 2021, når brutto årsverk reduseres ytterligere med 238 årsverk til For å skape et investeringsnivå på 1,7 mrd, og således opprettholder verdien av realkapitalen samlet sett, må antall årsverk reduseres med om lag 400 brutto årsverk fra 2014 til Reduksjonen av årsverk er kun mulig gjennom økt effektivitet/produktivitet og ytterligere vridning av aktiviteten fra døgnbehandling til dag- og poliklinisk behandling. Samhandlingsreformen og oppbygging av øyeblikkelig hjelp tilbud i kommune vil bidra til færre døgnopphold, og dermed et redusert sengetall. Færre døgnopphold og senger gir igjen grunnlag for lavere bemanning i VVHF. Aktivitetsforutsetninger Somatikk Prognose Vekst % vekst Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling ,8 % Antall dagbehandlinger ,2 % Antall inntektsgivende polikliniks konsultasjoner ,5 % Antall DRG-poeng "sørge for" ansvar døgn behandling ,5 % Antall DRG-poeng "sørge for" ansvar dag behandling ,3 % Antall DRG-poeng "sørge for" ansvar polikliniske behandling ,0 % Antall DRG-poeng "sørge for" ansvar dyre biologisk legemidler ,2 % SUM DRG-poeng "sørge for" ansvaret ,3 % Endring antall DRG-poeng Prosent endring 0,7 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 4,3 % Utviklingen de senere årene viser en nedgang i døgn- og spesielt dagbehandling, og en betydelig økning i antallet polikliniske konsultasjoner. Dette er i samsvar med sentrale føringer og mål. For perioden legges det opp til en årlig vekst i antall DRG-poeng knyttet til sørge for - ansvaret på ca 1 % i hvert av årene. Fra er det budsjettert med en total vekst på 4,3 %. Veksten er hovedsakelig innenfor dag- og polikliniske behandlinger Som nevnt i kapitel 2, er det en større vekst i antall behandlede pasienter enn hva som måles i DRG-poeng. Årsaken til dette er en dreining i behandlingsaktiviteten fra døgn- til dag- og poliklinisk behandling.

23 23 Det foreventes også økt antall DRG-poeng i forbindelse med dyre biologsk legemidler i perioden. Dette er i tråd med utvikling de siste årene. Det vil komme nye medikamenter innenfor gruppen, og det forventes økte forbruk fra eksisterende og nye pasientgrupper. Aktivitetsforutsetninger Psykisk helsevern og rusområdet Budsjett Vekst % vekst Psykisk helsevern for voksne (VOP) Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) ,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) ,1 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP + privat) ,2 % Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (BUP) ,4 % Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) ,1 % Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) ,2 % Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (TSB) ,2 % Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) ,1 % Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,2 % Utviklingen de senere årene viser en økning i aktivitet, og spesielt en betydelig økning i antallet polikliniske konsultasjoner og en vridning fra døgn- til dag- og polikliniske behandlinger. Som for somatikk, er dette er i samsvar med sentrale føringer og mål. Klinikk for psykisk helse og rus har utarbeidet strategiplan for å sikre økt akuttberedskap på DPS-nivå og overføring av oppgaver og ressurser fra sykehusavdelinger til DPS. Det er igangsatt arbeid med utredning og planlegging av nytt Drammen DPS. Det arbeides også med fusjonering av klinikkens to sykehusavdelinger, henholdsvis Lier og Blakstad sykehus. Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling ØLP holder seg innenfor fastsatte kredittramme på 1,758 mrd. kroner. Likviditetsregimet som er etablert i foretaksgruppen forutsetter at man med stor grad av sikkerhet kan dokumentere overskudd på driften før dette kan benyttes til finansiering av investeringer. Vestre Viken HF vil derfor måtte videreføre dagens investeringsbegrensinger,

24 24 samt etablere nytt system med tildeling av likviditet fra overskudd ved en tildeling etter første halvår, og resten når man kan dokumentere med sikkerhet at resultatet blir i tråd med budsjett. VVHF vil ha begrensede investeringsmuligheter inntil driftsøkonomi er stabilisert. Det er lagt inn salg av anleggsmidler i ØLP i tråd med instruks fra HSØ. Avvending av anleggsmidler forbedrer likviditet. Salgsmidler er i stor del øremerket byggeprosjektene knyttet til Utviklingsplan og DPS Drammen. Driftskreditt som påløper som følge av underskudd over tid må tilbakebetales, jf likviditetsregime som er etablert i konsernet. Det er lagt til grunn at nedbetaling av driftskreditt vil bli etablert når den økonomiske situasjonen i Vestre Viken HF er stabilisert. ØLP gir positiv likviditet i hele planperioden på til sammen 61 MNOK. Befolkningsutvikling Hele landet Vestre Viken Befolkning Befolkning Δ Δ , % 18,0 % 18,6 % Estimater fra SSB tilsier at VV får nye innbyggere innen Majoriteten av veksten vil skje i kystnære områder Mot 2030 vil antall personer over 60 år øke med i VV. Det vil være en økning i alle aldersgrupper Befolkningsfremskrivningene til 2030 fra SSB indikerer ulik befolknings- og aldersutvikling i kystnære områder i motsetning til innlandskommunene Flere innlandskommuner har lav vekst i perioden De fleste kystnære kommuner har befolkningsvekst over 10 % i perioden Kystnære kommuner vil vokse med innbyggere, tilsvarende 68 % av veksten Asker, Bærum og Drammen vil vokse med innbyggere, tilsvarende 49 % av veksten Befolkningen i VVHFs opptaksområde vil altså øke og bli eldre frem mot Veksten vil være størst i de mest folksomme områdene. Det forventes en befolkningsvekst på totalt 18,6 % i kommunene tilhørende VVHFs opptaksområde for perioden frem mot Samhandlingsreformen VVHF og de 26 kommunene i foretakets sykehusområde inngikk i oktober 2010 en felles samarbeidsavtale for å stå styrket i forhold til nye oppgaver som følge av samhandlings-