Nr. 3, september 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3, september 2010"

Transkript

1 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 3, september 2010 Proteinkrystaller 1

2

3 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Andreas Christensen, Roar Dyrkorn, Maj Liv Eide, Lis Johansen (sekretær), Kjell Rune Logan-Halvorsrud, Arne Åsberg Henvendelse: Lis Johansen, telefon Forsidebilde: Elektronmikroskopisk bilde som viser mitokondrier med parakrystallinske inklusjoner, skjellettmuskel. Slike krystaller kan sees ved mitokondriemyopatier. Genfeil i kjerne-dna eller mitokondrie-dna medfører forstyrrelser i energiproduksjonen i cellene og gir muskelsvakhet. Over tid kan en rekke nevrologiske symptomer melde seg. Diagnosen krever en lang rekke undersøkelser, og elektronmikroskopi har vist seg å være svært nyttig. Det finnes foreløpig ingen forebygg ende eller helbredende behandling av sykdommene. Elektronmikroskopi er en tradisjonell teknikk som stadig benyttes som supplement i diagnostikk av nyre- og muskelsykdommer. Fotograf: Gro Katrine Møkkelgjerd Elektronisk utgave av LabNytt finnes under Innhold Klinikkledelsen Rekvirentkode nyregistrering, endring og oppdatering... 4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin... 4 Blodgiververving 2010 «Er du min type?» Avdeling for klinisk farmakologi... 5 Lidokain spray versus Emla krem før nålestikk til barn... 5 RELIS fagseminar: Riktig legemiddelbruk muskel og skjelettplager... 5 Avdeling for medisinsk biokjemi... 7 Proteinelektroforese bruk og misbruk... 7 Nytt referanseområde for SHBG i serum/plasma... 9 Bestilling av prøvetakingsutstyr... 9 Kurs for medarbeidere i primærhelsetjenesten Avdeling for medisinsk mikrobiologi Urinveisinfeksjon (UVI) anbefalinger om prøvetaking og transport for allmennpraksis og sykehjem Avdeling for patologi og medisinsk genetikk...15 Analyseoversikt for Medisinsk genetisk laboratorium

4 Klinikkledelsen Rekvirentkode nyregistrering, endring og oppdatering Administrasjonsleder Helene Roberts Med basis i helsepersonellnummeret oppretter vi rekvirentkoder til bruk ved rekvirering av analyser ved Laboratoriemedisinsk klinikk: Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Avdeling for medisinsk biokjemi, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Avdeling for klinisk farmakologi og Avdeling for patologi og medisinsk genetikk. På klinikkens hjemmeside, finnes skjemaet «Melding om ny lege, turnuslege eller endring i tidligere gitte opplysninger». Vennligst benytt dette skjemaet. Bruk av tildelt rekvirentkode med korrekte opplysninger er en forutsetning for å få tilsendt analysesvar på en raskest mulig måte. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Blodgiververving 2010 «Er du min type?» Seksjonsleder Kjell Rune Logan-Halvorsrud St. Olavs Hospital med tappested Orkdal sjukehus og St. Olavs Hospital i Trondheim, hadde pr 31. juli vervet til sammen 800 nye blodgivere. Målet i år er 1500 nye. Neste etappe i årets nasjonale vervekampanje «Er du min type?» går av stabelen lørdag 25. september med stafett under navnet «Løp for livet». Som et ledd i vervekampanjen avholdes samme helg et kick-off-kurs i Trondheim for høstens verveinnsats, hvor ververe og blodbankansatte er invitert. Stafetten starter på Gamle Bybro og fortsetter videre til Kristiansund, langs kysten sørover og med målgang i Oslo. Underveis blir det lokale markeringer for å skape blest om vervekampanjen. Mer informasjon kommer på www. stolav.no/blodgiver 4

5 Avdeling for klinisk farmakologi Lidokain spray versus Emla krem før nålestikk til barn Cand farm Pål-Didrik Hoff Roland og cand farm Rikke Holm Løvaas Spørsmål Kan lidokain (Xylocain) spray 10 mg/dose erstatte lidokain + prilokain (Emla) krem/ plaster i de tilfeller hvor krem/plaster ikke er applisert eller det ikke er tid til dette i forbindelse med prøvetaking av barn (nålestikk)? Konklusjon Det er en vanlig problemstilling at tidkrevende, kostbare eller kompliserte behandlinger ønskes erstattet med raskere, billigere eller enklere metoder, spesielt når det finnes teoretisk plausible muligheter for dette. Ofte mangler dokumentasjonen, eller den alternative metoden er mindre effektiv eller mer risikabel. RELIS har ikke funnet dokumentasjon for at lidokain formulert som spray er studert som lokalanestetikum ved nålestikk/ prøvetaking, eller sikre angivelser av dosering for ulike aldersgrupper, og kan derfor ikke anbefale rutinemessig bruk av lidokain spray i forbindelse med nålestikk. Hele utredningen med referanser kan finnes i RELIS database 2010; spm.nr. 3540, RELIS Midt-Norge: RELIS fagseminar: Riktig legemiddelbruk muskel og skjelettplager Mandag 8. og tirsdag 9. november 2010 på Rica Nidelven Hotel Kurset er godkjent av Den norske legeforening tellende for spesialitetene allmennmedisin (emnekurs 15 poeng) og klinisk farmakologi, geriatri, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering og indremedisin (alle: valgfritt kurs, 15 timer). Kurset er også søkt godkjent for spesialiteten ortopedisk kirurgi (til behandling). Påmeldingsskjema og informasjon kan lastes ned fra: eller ved å ringe RELIS Midt-Norge, Mandag Klokken Program (Møteleder: Olav Spigset) 08:45-09:15 Kaffe og registrering (Ta med kvittering for innbetalt kursavgift) 09:15-09:30 Innledning og velkommen Tema: Muskel- og skjelettplager: Utredning og behandling 09:30-10:30 Artrose Avdelingssjef Erik Rødevand, Observasjonsenheten, St. Olavs Hospital 10:30-11:15 Inflammatoriske artrittsykdommer Konstituert overlege Vivi Bakkeheim, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 5

6 11:15-11:30 Pause 11:30-12:15 Spondyloartritter Overlege Ruth Thomsen, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 12:15-13:00 Autoimmune bindevevsykdommer og vaskulitter Overlege Tina Pedersen, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 13:00-14:00 Lunsj 14:00-14:15 Musikalsk innslag 14:15-15:00 Behandling av akutte korsryggsmerter Professor Tarjei Rygnestad, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital 15:00-15:45 Behandling av kroniske ryggsmerter Professor Tarjei Rygnestad, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital 15:45-16:00 Pause 16:00-16:30 Glukosamin og kondroitin Cand. pharm. Pål-Didrik Hoff Roland, RELIS Midt-Norge, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital 16:30-17:15 NSAIDs Professor Lars Slørdal, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital/RELIS Midt-Norge 17:15-17:30 Pause 17:30-18:00 Fastlegen og NSAIDs: til nytte eller besvær? Allmennpraktiker Pål Kristensen, Ranheim legesenter 18:00-18:15 Diskusjon og avslutning 19:30 Middag Tirsdag Klokken Program (Møteleder: Lars Slørdal) Tema: Muskel- og skjelettplager: Utredning og behandling 09:00-10:00 Fibromyalgi Konstituert overlege Eldri Kveine Strand, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 10:00-10:30 Pause og utsjekking 10:30-11:15 Kronisk utmattelsessyndrom en diagnostisk og terapeutisk utfordring Overlege Harald Steinum, Infeksjonsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 11:15-11:30 Musikalsk innslag 11:30-12:30 Lunsj 12:30-13:15 Effekter av ikke-medikamentelle behandlingsformer ved muskel- og skjelettplager Professor Jan Magnus Bjordal, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen 6

7 13:15-14:00 Steroidinjeksjoner et tveegget sverd ved behandling av muskel- og skjelettplager Professor Jan Magnus Bjordal, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen 14:00-14:15 Pause 14:15-15:00 Senter for svangerskap og revmatisk sykdom et tilbud fra St. Olavs Hospital Fagutviklingssykepleier Hege Svean Koksvik, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 15:00-15:15 Pause 15:15-15:45 Interaksjoner med legemidler brukt ved muskel- og skjelettplager Overlege Olav Spigset, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital/RELIS Midt-Norge 15:45-16:00 Diskusjon og avslutning Velkommen til spennende fagdager med RELIS Midt-Norge! Avdeling for medisinsk biokjemi Proteinelektroforese bruk og misbruk Overlege Arne Åsberg De siste 50 år har elektroforese av serumproteiner vært brukt til diagnostikk av en rekke tilstander, som akutt og kronisk betennelse, leversykdom, nyresykdom, immunglobulinmangel og alfa1-antitrypsinmangel. Den viktigste bruk av analysen har likevel vært påvisning av monoklonale komponenter (M-komponenter) ved tilstander som myelomatose og Waldenstrøms sykdom. I vårt laboratorium anerkjenner vi heller ikke annen bruk, og laboratorielegene bedømmer resultatene ut fra den forutsetning at rekvirenten har bestilt analysen i søk etter M-komponenter. Har du bestilt analysen for å se etter betennelse eller leversykdom, får du høyst sannsynlig svaret «Ingen monoklonal komponent påvist». Det er lite meningsfylt for deg og bortkastet tid for oss. Betennelse og leversykdom bør diagnostiseres på bedre måter. Tradisjonelt har elektroforese av serumproteiner vært utført i en tynn gelplate, der proteinene skilles fra hverandre ved hjelp av et elektrisk felt. Ulike proteiner har ulik ladning ved en gitt ph-verdi, og vil derfor vandre med ulik hastighet gjennom gelen i det elektriske feltet. Ulik størrelse spiller også en viss rolle. Fra november 2009 gikk vi over til å bruke kapillærelektroforese, der elektroforesen skjer i et tynt glassrør i stedet for agarosegel. Mengden protein som kommer ut i enden av glassrøret avleses spektrofotometrisk, og vi får opptegnet en kurve som likner kurvene fra skannede gelplater: 7

8 Til venstre ser vi elektroforesekurven fra en normal prøve, mens bildet til høyre viser resultatet fra en unormal prøve med en liten M-komponent i gammasonen, rett til høyre for beta2-båndet (illustrasjonene er fra Uddin Z, 2009). Med kapillærelektroforese kan vi oppdage M-komponenter i en konsentrasjon på 0,5 g/l hvis de ligger atskilt fra de normalt forekommende båndene, noe de ikke alltid gjør. Spesielt M-komponenter av type IgA og IgM kan ligge skjult bak normale bånd og være vanskelige å oppdage når de forekommer i lav konsentrasjon. De fleste M-komponenter av intakt immunglobulin kan likevel kvantiteres pålitelig etter kapillærelektroforese. M-komponenter bestående av bare frie lette kjeder (kappa eller lambda) sees som eneste M-komponent hos 20% av myelomatosepasientene («lettkjede-myelomatose»). Slike M-komponenter har lav molekylvekt og går nesten uhindret gjennom filteret i nyrenes glomeruli. Konsentrasjonen i serum er derfor lav, og selv om nyrene nedbryter mesteparten, er konsentrasjonen høyere i urinen. Disse M-komponentene må påvises med kvantitering av frie lette kappa- og lambdakjeder i serum eller ved proteinelektroforese av urin. Når de forekommer i urinen, kalles slike M-komponenter for Bence Jones proteiner. De påvises ikke med proteinfeltet på urinstrimmeltester, som i praksis er følsomme kun for albumin. Typebestemmelse av M-komponenter gjør vi nå på to måter, enten (som før) ved hjelp av immunfiksering eller ved immunsubtraksjon (også kalt «immuntyping»). Ved immunfiksering blir proteinene i prøven atskilt med elektroforese i agarosegel, og deretter gjøres immunglobulinene synlige etter utfelling («fiksering») med spesifikke antistoffer. Immunsubtraksjon utføres med kapillærelektroforese. Da analyseres prøven i parallelle delprøver med hver sin tilsetting av antistoff mot ulike immunglobulinkjeder. M-komponenten felles ut og forsvinner fra elektroforesekurven hvis delprøven har vært tilsatt antistoff mot en av de aktuelle kjedetypene. En M-komponent av type IgM kappa er ikke lenger å se i delprøver tilsatt antistoff mot my tunge kjeder eller kappa lette kjeder. 8

9 Immunfiksering er den mest følsomme av de to metodene, og er faktisk den mest følsomme metode til påvisning av M-komponenter av intakt immunglobulin mer følsom enn kapillærelektroforese. Til vanlig utføres ikke immunfiksering etter direkte bestilling fra rekvirent. Det er en ressurskrevende analyse, og behovet blir overprøvd av laboratorielege. Stundom er det behov for å lete etter M-komponenter med spesielt følsom metode, som ved diagnostikk av restsykdom hos pasienter som er behandlet for myelomatose. I slike tilfeller er det ekstra viktig at laboratoriet får beskjed om indikasjon for analysen, for da blir immunfiksering gjort selv om vi ikke ser noen M-komponent med kapillærelektroforese. Kontakt vakthavende lege på telefon hvis du er i tvil om korrekt bruk av proteinelektroforese hos den enkelte pasient. Nytt referanseområde for SHBG i serum/plasma Overlege Gustav Mikkelsen Fra 1. oktober 2010 justeres referanseområdet for seksualhormonbindende globulin (SHBG) i serum/plasma. Det nye referanseområdet er basert på undersøkelse av 190 blodgivere med alder år, hvorav 69 er kvinner og 121 menn. Kvinner Menn Gamle grenser nmol/l nmol/l Nye grenser nmol/l nmol/l Analysen er for øvrig uendret. Høyere verdier kan forventes hos kvinner som bruker p-piller. Bestilling av prøvetakingsutstyr Fagansvarlig bioingeniør Berit Rønning Nytt faksnummer til Logistikk og forsyning Mange har i det siste hatt problemer med å fakse bestilling av prøvetakningsutstyr til Logistikk og forsyning. Grunnen til dette er at Logistikk og forsyning har endret faksnummer. Nytt faksnummer er: EDTA-rør med gel Det er nå mulig å bestille EDTA-rør med gel hos Logistikk og forsyning. Disse er velegnet til analyser som krever EDTA-plasma, og for primærhelsetjenesten gjelder dette spesielt homocystein. Det er da tilstrekkelig å sende det sentrifugerte gelrøret til Avdeling for medisinsk biokjemi og EDTA-plasma vil bli avpipettert av personalet på Felles prøve mottak. 9

10 EDTA-rør med gel har hvit kork med gul ring, tar 5 ml blod og har artikkelnummer på bestillingslista til Logistikk og forsyning. Man trenger ikke å bestille en hel eske, for man betaler per rør. Oppdatert bestillingsliste finnes på våre nettsider velg «Fagfolk» og deretter Avdeling for medisinsk biokjemi og fanen kalt «Rekvisisjoner og prøvetakningsutstyr». Kurs for medarbeidere i primærhelsetjenesten Fagansvarlig bioingeniør Berit Rønning Våren 2010 arrangerte Avdeling for medisinsk biokjemi og Avdeling for Medisinsk mikrobiologi i samarbeid et kurs for medarbeidere som jobber på legekontor tilknyttet vår hente-bringe-tjeneste. Kurset ble avholdt på laboratoriesenteret og besto av omvisning ved de to avdelingene og til slutt en faglig del med blant annet gjennomgang av våre nettsider, brukerhåndbøker og innsending av urinprøver til Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Det var maksimalt 15 deltakere per kurs og dette førte til at vi fikk en god dialog og tid til å ta opp ulike problemstillinger og dele erfaringer. Tilbakemeldingene etter kurset var gode og vi som arrangerte lærte også mye! Vi fortsetter derfor i september med legekontor som ikke er med i vår hente-bringetjeneste og håper dere har meldt dere på. Hvis det er interesse, vil vi ta en ny runde til våren med nye tema. Dersom dere har forslag til tema dere ønsker å ta opp eller lignende ta kontakt med Fagansvarlig bioingeniør for primærhelsetjenesten Berit Rønning. Send e-post til eller ta kontakt på telefon Avdeling for medisinsk mikrobiologi Urinveisinfeksjon (UVI) anbefalinger om prøvetaking og transport for allmennpraksis og sykehjem Assistentlege Anne Grete Wågø Urin er det prøvematerialet mikrobiologiske laboratorier mottar hyppigst. Vi får ofte spørsmål om praktiske rutiner for prøvetaking og gir derfor her en oppdatert oversikt. Urin er et av få prøvematerialer hvor dyrkningsresultatet rutinemessig angis kvantitativt. Dette stiller spesielle krav til både prøvetaking, transport og utsåing. Grenseverdien for hva som regnes som signifikant bakteriuri ble i 2007 endret fra å være bakterier pr. ml urin til 1000 bakterier pr. ml urin for de vanligste bakterieartene. Endringen gjelder midtstrømsprøve eller prøve tatt ved engangskateterisering av kvinner, barn og menn med symptomer på urinveisinfeksjon. Korrekt prøvetaking og 10

11 håndtering av urinprøver er derfor enda viktigere nå enn tidligere på grunn av den lavere grenseverdien for signifikant bakteriuri. Generelle anbefalinger Benytt midtstrømsurin. Urinen skal helst ha stått minst fire timer i blæren før prøvetaking. Hovedregelen er at pasienten skal ha symptomer på urinveisinfeksjon. NB! Asymptomatisk bakteriuri (ABU). Definisjon: > bakterier/ml urin med samme mikrobe og resistensmønster i to påfølgende prøver hos en person uten symptomer fra urinveiene. Asymptomatisk bakteriuri har konsekvenser for gravide og hos barn under 4 år med kjent vesikoureteral refluks. Ubehandlet ABU under graviditet medfører forhøyet risiko for pyelonefritt og dermed også økt risiko for tidlig fødsel. Urinundersøkelse uten symptomer kan også være indisert ved kontroll etter gjennomgått/behandlet infeksjon og i forbindelse med kirurgiske inngrep i urinveiene. Asymptomatisk bakteriuri kan, spesielt hos eldre, representere en koloniseringstilstand og gir derfor alene, med få unntak, ingen grunn til antibakteriell behandling. Slik behandling kan bane vei for kolonisering med stadig mer resistente mikrober. Urindyrkning vil også være aktuelt ved infeksjonstegn uten klart fokus, spesielt hos eldre og ved sepsismistanke. Vond lukt, positiv stix eller grumsete urin er ikke alene indikasjon for å ta urinprøve med henblikk på urinveisinfeksjon. Engangskateterisering gjøres ofte hos eldre pasienter der det er vanskelig å få midtstrømsurin og det er relativt liten risiko for kontaminasjon. Inneliggende/permanent kateter: Alle pasienter med inneliggende kateter vil i løpet av relativt kort tid utvikle bakteriuri. Det er ikke mulig å skille nedre urinveisinfeksjon fra asymptomatisk bakteriuri hos pasienter med inneliggende kateter, verken klinisk eller bakteriologisk. Funn av bakterier i urinen hos denne pasientgruppen har derfor ingen sikker relasjon til behandlingstrengende urinveisinfeksjon. Asymptomatisk bakteri uri skal vanligvis ikke behandles. Indikasjoner for prøvetaking hos pasienter med inneliggende kateter er hovedsakelig ved klinisk pyelonefritt og/eller urosepsis samt før planlagte urologiske prosedyrer. Transport Transporten av urinprøver må skje slik at mikrobene ikke formerer seg eller dør underveis til laboratoriet. Laboratoriet sår ut en bestemt mengde urin på agarskåler og teller antall kolonier som vokser opp (kvantitativ vurdering). Resultatet angis som antall bakterier pr. ml urin, CFU/ml (CFU = Colony Forming Units). 11

12 St. Olavs hospital anbefaler ikke lenger bruk av urindyppekultur (uricult) som rutinemetode. Vi anbefaler at alle urinprøver oppbevares i kjøleskap fra prøven tas til den sendes laboratoriet. Pasienten skal også oppbevare prøven kaldt før prøven leveres legekontoret. Urinprøver kan sendes på Vacuette transportrør. Urinprøven overføres fra urinprøveglass/ bekken til transportør med eller uten borsyre, dette avhengig av transporttiden. Urin uten tilsetting er holdbar i 2 timer i romtemperatur og 24 timer i kjøleskap. Dagfersk urin er å foretrekke for analyse. Ved transporttider* mindre en 4 timer til mikrobiologisk laboratorium og der prøven oppbevares kaldt, anbefales uringlass uten borsyre. Gjelder f.eks. rekvirenter i Trondheim som bruker hente-bringetjenesten. Ved transporttider* 4 48 timer og der det ikke er mulig å oppbevare urinen kaldt og/ eller kjøle-/kjøletransport kan ordnes, anbefales uringlass med borsyre. Oppbevaring lengre enn 48 timer på uringlass med borsyre anbefales ikke. For å minske tiden for eksponering overfor borsyre skal prøven, der dette er mulig, oppbevares i kjøleskap og overføres på uringlass med borsyre straks før prøven hentes for transport til laboratoriet. Det er viktig at glasset fylles helt opp. Man får da riktig konsentrasjon av borsyre. For lite urin i glasset kan føre til at bakteriene dør pga for lav ph og man får en falsk negativ prøve, evt. for lavt bakterietall. Ved transporttider* over 48 timer anbefales bruk av urindyppekultur. Urinprøver som har stått lenge i kjøleskap før transport bør ristes for homogenisering av prøven før den fylles på f.eks. Vacuette transportrør. Rekvisisjon For korrekt håndtering av urinprøven i laboratoriet er vi avhengige av gode kliniske opplysninger. Vi ønsker opplysninger om: Materiale Metode for prøvetaking Tidspunkt prøven ble tatt på Antibiotika før og etter prøvetaking Kort om symptomer og sykehistorie Opplysninger om graviditet og termin Telefonnummer og navn på rekvirent Utfyllende kommentarer vedrørende urindyppekultur Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs Hospital, anbefaler, som nevnt over, ikke bruk av dyppekultur ved mistanke om urinveisinfeksjon. 12

13 Dagens kriterier for signifikant bakteriuri er endret fra bakterier/ml til 1000 bakterier/ml for primær- og sekundærpatogene arter hos pasienter med symptomgivende urinveisinfeksjon. Dette er en så lav grense at den er vanskelig å detektere ved bruk av urindyppekultur. Ved blanding av flere bakteriearter på dyppekultur er det vanskelig å vurdere mengdeforholdet mellom artene, samt at overvekst av en art kan hindre identifikasjon av en annen patogen art. Ved laboratoriet mottar vi nå svært få dyppekulturer og får derfor flere urinprøver på glass. Dette fører til en mer standardisert utsåing og vurdering av alle urinprøver. I Tidskrift for den Norske Legeforening nr.5, 2010;130:483-6, ble bruk av urindyppekultur vurdert. Der konkluderte man med følgende: Kan brukes ved undersøkelse for asymptomatisk bakteriuri hos gravide siden grenseverdien for signifikant bakteriuri er bakterier/ml. Kan brukes ved kompliserte urinveisinfeksjoner, særlig øvre UVI, som ledd i diagnostikk og behandling. Ved allmennsymptomer må urin på prøveglass sendes. Ved transporttid over 2 døgn(for eksempel innsendning før helg) anbefales urindyppekultur som transportmedium. Bruk av dyppekultur krever tilstrekkelig kompetanse. Tabeller Modifisert fra Jørgen Lassen, Per Sandven et al; Strategimøte nr.21,2007, Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner 1. Vurdering av bakteriemengde i urin hos kvinner, menn og barn 13

14 2. Bakteriers sykdomsfremkallende evne og forekomst av bakterier i midtstrømsurin Referanser: Strategimøte nr.21, 2007: Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner. Folkehelseinstituttet. Urinprøver til bakteriologisk dyrkning, utsåing. EQS-prosedyre, St.Olavs Hospital HF Retningslinjer. Urinprøver: Vurdering og tolkning. Sykehuset Asker og Bærum HF. Seksjons overlege Pål A. Jenum. Indikasjoner for urinprøve til arts- og resistensbestemmelse. Labnytt nr. 1, Overlege Tor Monsen. Thue G, Bærheim A, Bjelkarøy W I, Digranes A. Urindyppekultur i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: * Effektiv transporttid fra prøven sendes fra rekvirent (fra prøven tas ut fra kjøleskap) til prøven ankommer mikrobiologisk laboratorium. 14

15 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Analyseoversikt for Medisinsk genetisk laboratorium Seksjonsleder Wenche Sjursen Analyser som utføres ved Medisinsk genetisk laboratorium er lagt inn i Brukerhåndboka for Laboratoriemedisinsk klinikk. Under Analysesøk kan det søkes etter både genetiske sykdommer, aktuelle sykdomsgener og genetiske analyser som utføres ved seksjonen. Nasjonal analyseportal for medisinsk genetiske analyser blir offentlig tilgjengelig i høst. 15

16 Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Kontakt labnytt: 16

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: I april sendte vi ut informasjon om Sykehuset Innlandets elektroniske laboratoriehåndbok. Vi repeterer dette med ønske om at flere benytter analyseoversikten og muligheten

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 60 September 2006 Innhold Erytrocytt-folat (ery-folat) tas av repertoaret 1. oktober 2006...2 Folat og vitamin B12 i serum nye referanseområder...2

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2009

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2009 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2009 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Maj Liv Eide,

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver Avdeling for klinisk kjemi df LABNYTT Nr. 48 Januar 2003 Holdbarhet urinprøver Dere som har pasienter som kommer til prøvetakingspoliklinikken med urinprøve må informere pasienten om holdbarheten av urin.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 september 2012

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 september 2012 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 september 2012 Innhold Klinikkledelsen 3 Biologisk forskningsreservasjon (tidligere Reservasjonsregisteret) 3 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 1 Felles Dato : 17.03.15 Årg.11 2015 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt. Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101: 2015 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 49 Mars 2003

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 49 Mars 2003 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital Nr 49 Mars 2003 Innhold Navneskifte...2 Sending av prøver før påske...2 Åpningstida ved prøvetakingspoliklinikken i påsken...2 Begrenset holdbarhet for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger

Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger Barne- og ungdomsklinikken Pasientmottak 7257 4764 Barn Poliklinikk 7257 4891 Ortopedi inntakskontor/poliklinikk 7257 5929 Trondsletten Habiliteringssenter

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 2 juni 2013

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 2 juni 2013 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 2 juni 2013 Innhold Klinikkledelsen 3 Rekvirentkoder 3 Videresending av prøver fra Primærhelsetjenesten 3 Avdeling for klinisk farmakologi 4

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2008 1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Ryther Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 1 Mars 2015 Innhold Klinikkledelsen Prøvesvar som kommer til feil rekvirent 4 Bestilling av prøvetakingsutstyr 4 Avdeling for immunologi og

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 INNHOLD: Akkrediterte analyser Informasjon Analysenytt Kortisol i spytt ny analyse Metodeendringer Prolaktin (PRL) og BIG-PRL Prøvetaking Referanseverdier AKKREDITERTE ANALYSER

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 September 2015 Innhold Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Blodtransfusjoner i primærhelsetjenesten 4 Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr

Detaljer

Endrede rutiner for testing av gravide

Endrede rutiner for testing av gravide v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Geilokurset 9. 13. mars 2015

Geilokurset 9. 13. mars 2015 Geilokurset 9. 13. mars 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin inviterer til faglig ukeskurs på Dr. Holms Hotel. Kursuken kombineres med rekreasjon, kollegialt samvær, inspirasjon,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Funksjonsoversikt i IHR Side 3 2. Forbered prøvetaking Side 4 3. Rapporter prøvetaking Side 6 4. Daglig sjekk

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

NN Bergen, februar 2013

NN Bergen, februar 2013 NN Bergen, februar 2013 Tilbakemelding på urinkasuistikker juni 2012 (omsider) Merk: 2 versjoner en versjon uten individuelle svar som sendes alle sykehjem en versjon til leger som har svart og oppgitt

Detaljer

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Bodø 28.-30. april Radisson Blu Hotel foto: Terje Rakke/Nordic Life/www.nordnorge.com/Bodø Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Bodø Storgata

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 4 Inne Dato : 12. desember Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin;

Detaljer

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium og vitamin D Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013 Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium 25-35 000 mmol (1000-1400 g) i kroppen Ca2+ Det meste finnes i skjelettet

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

UKE MANDAG 21.08.06 TIRSDAG 22.08.06 ONSDAG 23.08.06 TORSDAG 24.08.06 FREDAG 25.08.06 34 ROM: AUD 4 Kl 10.00-10.40

UKE MANDAG 21.08.06 TIRSDAG 22.08.06 ONSDAG 23.08.06 TORSDAG 24.08.06 FREDAG 25.08.06 34 ROM: AUD 4 Kl 10.00-10.40 1 TIMEPLAN HØSTEN 2006 KULL 2005 3. SEMESTER FORELØPIG TIMEPLAN Erfaringsmessig blir det en del endringer pga turnusen til legene som underviser i sykdomslære. Redigert 24.10.06 Antall studenter: 50 Klasserom

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 4 PHT Dato : 12. desember Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101 : 2014 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer