HØYHUS I HAMAR. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYHUS I HAMAR. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene"

Transkript

1 HØYHUS I HAMAR høyhus som følger denne planen. - LANDEMERKER OG BYENS PLASS I HEDMARKENS LANDSKAP Bakgrunn Etablering av høyhus vil kunne endre byens preg i større grad enn andre bygninger og vil ha betydning for byens identitet og omdømme. Det som for noen er et signal om vekst og framgang vil for andre kunne oppleves som et angrep på Hamars småbysjarm. Hamar skal ikke preges av høyhus i bybildet, men høyhus kan vurderes bygget der det forsterker viktige punkt i byen og samtidig står i et godt forhold til landskapet. Høyhus skal vurderes i forhold til bylandskap, arkitektur, byrom, samfunnsnytte og signaleffekt. Fram til i dag har det vært lagt fram flere planer for høyhus på opptil 25 etasjer. Dette har utfordret til debatt. Det har også ført til at politikerne har bedt om å få emnet belyst før man tar stilling til en politikk for høyhus. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene Det skal avholdes arkitektkonkurranse, eventuelt legges fram ulike forslag til løsninger før kommunen behandler en søknad om høyhus. I Hamar defineres høyhus1 som bygninger høyere enn 12 etasjer eller over 35 meter. Prinsippene i denne planen bør likevel legges til grunn for alle bygninger som er vesentlig høyere enn omkringliggende bebyggelse. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene. Det er viktig at kommunen har en plan for høyhus som sikrer at overordnede strategier følges og hensynet til allmennheten blir ivaretatt. Høyhusplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel med kart og bestemmelser. Se også eget temakart 1 1

2 Medvirkning gjennom seminarer, åpen debatt, hjemmesider og innlegg i aviser har vært et viktig verktøy for å øke bevisstheten i forhold til høyhusemnet og det har også satt fokus på flere forhold knyttet til Hamar egenart og utvikling. Høyhus på Hamar, signalbygg i Hedmarkslandskapet (Åpent seminar, 16. september 2008) Ulike innledere tok for seg høyhusets virkning Målsettingen var å få stilt noen spørsmål, utveksle erfaringer og skape et bedre kunnskapsgrunnlag for videre debatt. Høyhus kan gi endrede vilkår for bruk av en eiendom som kan ha ringvirkninger på tomtepris og andres forventninger om utnyttelse av sine eiendommer. Det er et mål for offentlig forvaltning å kunne gi alle behandling på mest mulig like vilkår. Det er derfor viktig å formidle til innbyggerne hvilke vilkår som gjelder for bygging på egen eiendom eller utvikling i nabolaget. Vertikale former i Hamar (Åpent fagseminar, 30. mars 2009) Arbeidsseminar med fagfolk fra planmiljøer i regionen. Deltagerne skulle kartfeste områder som kunne trenge høyhus og områder som skulle beskyttes mot høyhus. Politisk behandling Det eneste som hittil er politisk behandlet i forbindelse med temaet høyhus er en liste med krav til planprosess for å få vurdert høyhus i Hamar. Denne ble lagt fram til Formannskapet og ble vedtatt tatt til orientering. Denne lista inneholdt 10 punkter som kommunen ønsker belyst for å kunne ta eventuelle saker om høyhus til behandling. Lista ble laget blant annet for å kunne ha et planverktøy dersom noen ville fremme en sak om høyhus før Hamar har laget en egen høyhuspolitikk. Prosess Kommunen har lagt vekt på å gi rom for diskusjon, kunnskapsutveksling og modning av høyhustemaet. Det har vært viktig å øke kunnskapen og bevisstheten om Hamars byform som grunnlag for en holdning til høyhus. Det har blitt opprettet egen nettside: og gjennom 3 seminarer har temaet blitt drøftet av ulike miljøer internt i administrasjonen, politisk og med inviterte fagfolk og andre bidragsytere. Mange av innspillene har vært konstruktive og disse danner også grunnlaget for denne planen. Debatt Hamar kommunes fokus på høyhus har også ført til en levende debatt i lokalavisene. Det har blitt satt spørsmålstegn ved om Hamar virkelig er så trang at behovet for høyhus er tilstede. Det har blitt foreslått at man bør fokusere på å løfte fram de signalbygg og den bystrukturen man har. Andre har tatt til orde for at nye høyhus kan bli den nødvendige markeringen Innlandshovedstaden Hamar. Hamars identitet har vært i fokus, men med svært ulike svar på hvordan byen skal ta de neste skrittene inn i framtida.2 Følgende seminarer er avholdt: Seminarer Foto fra seminaret: "Vertikale former i Hamar" Høyreist i Hamar (Internseminar Arealplan, 17. juni 2008) En reise i Hamars landskap med fokus på byens synlighet i landskapet. Arbeidsverksted med kart og tegning. 2 Noen debattinnlegg i HA: 20/908: Hamars identitet for framtiden, Tore Edvard Bergaust. 24/9-08: Hvorfor høyhus i Hamar? Ole Peder Kjeldstadli. 26/9-08: Et mini-chicago ved Mjøsa? Røyne Kyllingstad 2

3 Vurderinger i forhold til ulike temaer: Bebyggelsen i sentrum består av hus mellom 2 og 5 etasjer med noen få bygninger som bryter denne skalaen. Bystrukturen rundt sentrum kjennetegnes av en mer organisk vekst, med veier, villaområder og områder for handel, skoler og idrettsanlegg. Med det grønne preget som dette gir vil det kanskje overraske noe at Hamar også er nr 6 av de 8 byene i Norge hvor mer enn 20% av boligene er i blokk eller bygårder3. Identitet og stedets karakter Hamar ligger på en rygg som vender seg både mot Mjøsa og det karakteristiske jordbrukslandskapet på Hedmarken. Broer fører over vannet og inn i byen rundt Åkersvika i sørøst, og Furuberget danner en markert avslutning av bystrukturen i nord og vest. Mjøsa er det viktigste landskapselementet i hele regionen, med innvirkning på daglig liv, lys og klima. Hamar by stiger langs en rygg fra Espern i sørøst til Hedmarkstoppen i nordvest og forholder seg til 3 ulike landskapsrom. 1. Elvedeltaet rundt Åkersvika 2. Amfiet rundt Hamar havn og Gammelhusbukta. 3. Slettene på Hamar vest Ankomst over vannet til Hamar Fortetting Vekst innenfor den etablerte byen skal beskytte jordressursene mot å bli bygd ned og legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur for transport ved å fortette i knutepunkter. Hamar har forpliktet seg til å fortette innenfor definert byvekstgrense i kommuneplanen. Samordnet plan for miljø, areal og transport (SMAT) som er den regionale planen som styrer arealbruken, og som detaljeres i kommuneplanens arealdel. Hamar sentrum består av en kvartalstruktur som er dreid med strandlinja og det skrånende terrenget. Dreiningspunktene er utgangspunktet for plassdannelser i tillegg til at det er etablert åpne plasser og parker som gir luft og lys til den strenge strukturen. Den langsgående Torggata knytter sammen byens torg og plasser, mens tverrgater skaper forbindelser og siktlinjer mellom byen og Mjøsa. 3 Andel boliger i blokk eller bygård. Kilde SSB Oslo 70%, Bergen 34%, Trondheim 32%, Drammen 27%, Bærum 26%, Hamar 22%, Ålesund 21%, Kristiansand 20%. 3

4 av høyhus. Ikke alle er med på leken... Fortetting har vært brukt som argument for høyhus. Men alle bygninger krever uteoppholdsarealer, lekeplassdekning og parkeringsplasser beregnet etter bygningenes størrelse og bruk. Det vil derfor ikke alltid svare seg å bygge høyhus i forhold til arealbruken. I tillegg krever høyhus ofte mer intern infrastruktur i form av heiser og ventilasjon for å kunne betjene hele høyden på huset. Effekten av frigjort bakkeareal synker mye de første etasjene man legger til, men etter 6 etasjer er økningen minimal. Bergen kommune har gjort en undersøkelse 4 av boligområder i byen og funnet at man i store deler av sentrumsområdet har en befolkningstetthet som er høyere enn snittet for skyskraperøya Manhattan i New York. I enkelte deler av Bergen bor det 30 personer pr. mål, mens det på Manhattan i snitt bor 26 personer pr. mål. Også i Ålesund har man områder hvor det innenfor 1 km² bor 5000 mennesker. I begge Vestlandsbyene er dette områder som i stor grad er preget av småhus i en tett struktur. Kilde: Selberg, Fortettingens logikk krever uansett at et høyhus skal plasseres sentralt i forhold til kommunikasjoner. Arbeidsplasser som ligger sentralt har også vist seg å gjøre folk mindre bilavhengige i forbindelse med jobbreiser. Byprofil Mer om tall for Hamar... I enkelte tilfeller vil likevel høyhus kunne øke arealutnyttelsen og skape positive effekter. Kontorer krever færre parkeringsplasser og mindre uteoppholdsarealer enn boliger, og et hotell har heller ikke behov for de samme uteområdene. Denne kunnskapen gjør det mer aktuelt å vurdere for eksempel kontor og hotellvirksomhet framfor boliger ved bygging Hvordan ses byens tak og flater mot det omkringliggende landskapet? Hamars plassering kan virke udramatisk og den kan lett oppfattes som en relativt flat by omgitt av 4 4

5 et bølgende landskap. Ved nærmere observasjon vil man oppdage at byen ligger plassert på ei halvøy mellom Åkersvika og Furnesfjorden, med en rygg som danner et tydelig skille mellom ulike landskapsrom. I møtet med dagens Hamar dominerer Vikingskipet mot E6, Åkersvika og Vangsbygda, mens på avstand fra Mjøsa skimter man en lys og spraglete by av kirketårn og tak mot Ankerskogen og Furuberget. Fra kvartalstrukturen kan man få kontakt med Mjøsa fra tverrgatene, mens man i andre deler av bystrukturen mangler gode referanser for orientering. Vi har gjort et studie av byen sett fra ulike steder i landskapet som avdekker hvordan ulike kvaliteter blir tydelige når innfallsvinkelen til byen skifter. Dette kan være et nyttig verktøy ved vurdering av konsekvensen av å bygge over de etablerte høydene i dagens bystruktur. Det har lenge vært fulgt et prinsipp i Hamar om at bygninger kan brukes til å forsterke rygger i landskapet. Dette er synlig for eksempel langs Parkgata med Fylkeshuset som troner på toppen. Rundt Vestre torg blir også ryggen som ender i Høyensalodden forsterket av blokkene som rager over den omkringliggende bebyggelsen. Bylandskap Alle byer står i et forhold til det landskapet de er bygd i. Noen byer stiger rett opp av havet som urbane øyer, mens andre brer seg ut over uendelige flater hvor man må opp i høyden for å se dem. Ofte blir landskapet som preger byen også en viktig del av innbyggernes identitet. Planlegging har et tidsperspektiv som spenner flere generasjoner fram og tilbake. Det bør derfor foreligge særlig gode grunner til å fravike det som har vært gjeldende prinsipper for byplanlegging i Hamar i en lengre periode. Hvordan kan Hamar bruke de naturgitte egenskapene slik at by og landskap står i et gjensidig godt forhold til hverandre? Det som har vært et prinsipp for grupper av bygninger behøver likevel ikke være regelen for enkeltstående hus. Høyhus kan vurderes plassert også på steder hvor det ikke forsterker høydedrag, men det må da kunne forsvares i forhold til andre hensyn i bylandskapet. Middelalderens Hamar reiste seg på en odde i Mjøsa, og Domkirka som lå på Odden var sannsynligvis et landemerke for hele regionen. Her ble landskap og bygninger forsterket av hverandre. I dag er vernebygget over Domkirkeruinene nesten ikke synlig bak et belte av vegetasjon. Komposisjon Ved større prosjekter der flere hus inngår bør man ha fokus på komposisjonen og helheten. En av byens kvaliteter er mange opplevelser i et tett miljø og rommene som endrer karakter når man forflytter seg i bystrukturen. Rom, gater og bydeler kan ha ulikt preg og man finner referansepunkter også i bebyggelsen som man orienterer seg etter. Høyhus vil lett kunne framstå som punkter for orientering i bylandskapet. Ethvert høyhus bør være del av en komposisjon mellom bygninger og rom som står i et gjensidig godt forhold til hverandre, og bør gjenspeile hvilken rolle bygningen spiller i bylivet. Flere høyhus i en gruppe vil også i enkelte tilfeller kunne gi et annet og kanskje bedre inntrykk enn om en enkeltstående bygning får dominere alene. Komposisjon av bygninger bør vurderes i forhold til gaterommet, Ruinene av Hamardomen, Maleri av Frichs 5

6 bylandskapet, funksjon og opplevelsesverdi. arkitekter, kunstnere og håndverkere for å skape imponerende byggverk for å iscenesette religiøse ritualer som kunne forføre folket. Samtidig framstår disse bygningene for noen som strenge pekefingre i landskapet som minner om maktmisbruk og frihetsberøvelse i form av korstog og heksebrenning. Over tid vil også bildet endres ettersom noen historier viskes ut og andre kommer til. Signaleffekt og etikk Hva skal et høyhus i Hamar signalisere? Svaret vil antagelig ligge i innholdet, formen og ikke minst prosessen fram til bygging. Hvorfor skal noen også få utnytte sine tomter bedre enn andre tomteeiere i byen? Er det riktig å tillate én aktør å dominere bybildet med et høyhus Det er forskjell på å la et bankpalass ruve i byen i stedet for et sjukehus. En bygning kan framstå som et ikon for et firma, som et kjennemerke for byen eller som et nøkternt høyt hus med et prosaisk innhold. Det er derfor viktig å klargjøre i prosessen hvilke verdier som skal løftes fram og hvilken plass det kan få i bybildet. Vi bekjenner oss til et demokratisk samfunn med likeverd som en av våre grunnleggende verdier. Lover og regler bygger opp under dette, og kommunen som forvalter skal legge til rette for lik behandling av både private og kommersielle aktører. Disse demokratiske verdiene skal da også kunne avleses i de offentlige rommenes bruk. I Hamar har det ofte vært satt et likhetstegn mellom signalbygg og høyhus. I Hamar finnes allerede en håndfull signalbygg spredt rundt i byen. Rådhuset, Vernebygget over Domkirkeruinene og Vikingskipet kan være gode eksempler på signalbygg i form av både sitt innhold, sin arkitektur eller plassering. Og for de som er på jakt etter nye ikoner for byen kan disse tjene som eksempler på at man ikke alltid må bygge i høyden. Ofte kan plassering være den viktigste faktoren for hvordan de oppfattes. Byrommene er våre felles møteplasser og skal gi plass for alle i samfunnet. Det er dette som skiller dem fra kjøpesentra og andre steder som er under privat kontroll. I byrommene er det plass for ulike kulturelle uttrykk og utfoldelse, men de skal også ivareta våre behov for å finne en trygg vei til jobben, eller for å skjerme oss når vi trenger det. kommunen som forvalter skal legge til rette for lik behandling av private og kommersielle aktører Norges sterke økonomi og teknologiens muligheter har gjort det mulig for relativt små byer å bygge stort, og ulike kommersielle aktører presser på for å få høyest mulig utnyttelsesgrad på sine tomter. Det skjer ofte at man i møte med kommunen ber om mye høyere utnyttelse enn gjeldende planer tillater fordi man vet at systemet ofte gir etter på et visst punkt. I landskap og bymiljøer kan man gjennom bygningers plassering og uttrykk også lese hvordan makt og verdier er fordelt. Tradisjonelt har kirker, rådhus og skoler hatt en sentral plass i våre byer, men med endringer i samfunnet har fokus skiftet mer mot kjøpesentra og kulturbygg, eller signalbygg for store private selskap. En bygnings plassering, størrelse og arkitektoniske uttrykk signaliserer alltid noe til sine omgivelser som kan tolkes ulikt av folk med ulik bakgrunn og med ulike referanser. En effektiv by er organisert slik at flest mulig får tilbudt sine tjenester og utført sine gjøremål Det er viktig av man er klar over også de etiske konsekvensene av å tillate noen å utnytte sine tomter mer enn andre der vilkårene i utgangspunktet bør være de samme. Bymiljø og gateliv Det bør stilles høye krav til detaljering og bearbeiding av forholdet mellom et høyhus og aktiviteter på gateplan. Det er Kirka har gjennom århundrer brukt de beste 6

7 viktig at den kraften som ligger i en stor bygning med høy aktivitet på et lite areal bør komme byen til gode. Det offentlige rommet er utendørs og i vårt klima er det viktig å tilby sol når den skinner, le for de kaldeste luftstrømmene og isfrie fortau midtvinters. Høyhus utfordrer disse nødvendige kvalitetene, både med skyggekasting og turbulens som oppstår rundt dem. Livsvilkårene for det offentlige rom og tilrettelegging for et godt byliv har høy prioritet i planlegging av byen. Byliv har historisk vært resultat av sterk politisk styring og organisering som har styrt handel og tatt ansvar for infrastrukturen som skulle gi plass for kjøpmenn, håndverkere og borgerne. En effektiv by er organisert slik at flest mulig får tilbudt sine tjenester og utført sine gjøremål. Men hvordan kan byens aktører organisere seg for å ivareta byens felles interesser best mulig i dag? Et halvt århundre med boligbygging basert på bilbruk, etablering av kjøpesentra rundt byene og dårligere vilkår for handel i sentrum har satt sitt preg også på Hamar. I et forsøk å på å demme opp for denne drenasjen av økonomisk kraft har bilen mange plasser sluppet inn i kvartalene og det har blitt revet hus for å lage åpne parkeringsplasser. Parkeringshus med tilhørende ramper legger beslag på fasadelivet i gateplan flere steder. Tilrettelegging for varelevering og høyt trafikkerte gater har også ført til at rammevilkårene for butikkdrift på gateplan har blitt forverret. Tett og variert bebyggelse i kvartalene Butikker og annen service som tilbyr noe for allmennheten er viktig for å få liv på gateplan Høyhus i et område med lav utnyttelse av bystrukturen Hamar kommune vil gjerne bygge mer og fylle igjen de hullene i byen som blant annet bilen har fått ta i bruk. Det er også veldig viktig at man legger til rette for aktiviteter som styrker gatelivet. Butikker og annen service som tilbyr noe for allmennheten er viktig for å få liv på gateplan. Samtidig skal også andre kvaliteter sørge for at det er hyggelig å komme til butikken eller sette seg ned på en fortauskafé. Et høyhus som reises kan være en generator for ytterligere aktivitet i sitt nærområde, men det er også en fare for at denne effekten uteblir og tomter rundt blir liggende øde. Da har man i så fall mistet muligheten til å spre aktiviteten i høyhuset langs gatene og legge til rette for et levende bymiljø. Lange og store volumer i kvartalstrukturen 7

8 Livet gatelangs er ikke bare truet av høyhus. Små tiltak som støyskjermer langs mange av veiene, eller døde fasader mot viktige gater har ført til at syklende eller gående er overlatt til miljøer av støv og støy, uten kontakt med aktivitet bak vinduer eller grønne områder som mjuker opp. Beskyttelsen av den private sfære kan gå på bekostning av kvaliteter i det offentlige rom Bruk Er det noe som passer bedre i et høyhus enn i andre bygninger, eller er det noen som har mer behov for å bygge høyt enn andre? Hotell og kontorer er nevnt som aktuelle for høyhus, fordi man med slik virksomhet kan oppnå fortettingseffekten i større grad enn ved bygging av boliger. Dette svarer likevel ikke på spørsmålet om de gjør seg bedre i et høyhus. Privat/offentlig utsikt Utsikt kan være et argument for å bygge, eller å hindre bygging av høyhus. Erling Fossen deltok på et av høyhusseminarene våre og viste til ordføreren i Vancouver som skilte mellom public view og private view. Kirketårn og minareter er løftet over byens tak for å nå ut med klokkeklang og bønnerop. Brannstasjoner hadde tårn som var høye for å få oversikt nok til å oppdage branner i tide, og fyrtårnets lyskaster er høyt løftet for at skipene skal se dem fra lang avstand. Høyhus har også vokst fram i store byer der man har hatt betydelig kamp om plassen. New York og Hong Kong er kanskje de tydeligste eksemplene, med sin strategiske plassering og samtidig begrenset areal å bygge på. Ofte reises debatter i det offentlige rom fordi noens private interesser er berørt. Slike saker blir gjerne styrket av aviser som blir mannen i gatas advokat. Bygninger som tar noens utsikt er eksempler på slike saker, selv om de også kan handle om trafikk, støy og andre konsekvenser. Hva er et signalbygg, og hva skal det signalisere? I våre små byer i Norge har høyhus blitt aktuelle som bygningstype fordi store investorer har hatt interesse av å lage symbolbygg og varemerker for egen aktivitet. Kommunene har også hatt interesse av å få vist seg fram som attraktive og moderne. Høyhus kan være slike markører som signaliserer økonomisk kraft og utvikling. Men så snart høyhus har blitt mer vanlige også i Norge er det ikke sikkert de vil ha samme attraksjonsverdi som noen mener de har i dag. Hvilke kvaliteter søker familier med barn og unge når de flytter til Innlandet? Det motsatte eksemplet vil være hotellmagnaten som bare vil bygge dersom han får bygge 20 etasjer. Ellers så truer han med å finne seg en annen by. I begge tilfellene er det viktig å skjønne hvilke krefter som er i sving og behandle alle parter med utgangspunkt fellesskapets interesser over tid. I Hamar har vi diskutert om en høy bygning også kan tilby et utsiktspunkt for byen ved å regulere adkomst til toppetasje og tak som sikrer at det er tilgjengelig for allmennheten. Private utbyggere vil kanskje se dette som unødvendig, men det vil sikre at man ikke får private prosjekter som bryter byens skala uten at også innbyggerne får noe tilbake. Plan- og bygningsloven5 gir også hjemmel til å regulere arealer til offentlige formål eller fellesareal. I byplansammenheng legges det gjerne vekt på forholdet mellom bruken og utførelsen. For å kunne orientere seg i bystrukturen bør den også kunne forstås og leses intuitivt. Dersom det skal bygges noe som stikker seg tydelig ut i bybildet og som er høyere enn det som generelt tillates bør det ha en tydelig positiv effekt også for de andre aktørene i byen. Barn- og unge En bygnings høyde vil kunne fascinere barn og unge like mye som voksne lar seg imponere av teknologiens muligheter og formens uttrykk. Stor avstand mellom bakkenivået og I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 8

9 oppholdsrom i en bygning vil likevel kunne utfordre barn og andres bruk. Det å gjøre folk avhengig av heis kan være en stor mestringsutfordring for barn eller andre som har behov for å velge heisen bort i enkelte situasjoner. mot fjorden som få i hovedstaden ville vært foruten i dag. Hamar er en by som er satt sammen av kontraster i bygningsmiljøet. Det enkelte oppfatter som rotete og uharmonisk kan likevel leses av andre som variert og mangfoldig. For noen er disse kontrastene selve symbolet på et urbant miljø med plass for ulike uttrykk. Med et slikt bakteppe er det vanskelig å komme med tydelige råd om formen til ny bebyggelse. Det bør likevel være riktig å kunne stille kvalitetskrav til forholdet mellom arkitektur og byrom. Det kan være utfordrende å være barn på en lekeplass dersom det er behov for å komme i kontakt med bestefar i 17. etasje. Det er sannsynlig at situasjonen ville vært annerledes dersom bestefar befant seg i 3. etasje. Det er ønskelig at barn skal kunne bruke lekeplasser i nærområdet og samtidig kunne ha kontakt med hjemmet sitt eller stedet de besøker. Høyhus vil ikke være tilfredsstillende dersom avstanden og høyden blir for stor mellom hjemme og ute. Erling Fossen lurte i en debatt på om Hamar var i ferd med å hoppe over et trinn i en bys evolusjon ved å gå rett fra eneboliger til høyhus uten først å ha lært å bo i bygård. Byens form er et utrykk for vår kultur og hvordan vårt samfunn er organisert. Dersom Hamar skal leses over tid bør den også ha et innhold som viser en utvikling som er i tråd med både intensjoner og idealer. Det er viktig å være bevisst at byen ikke er en avsluttet form, men en dynamisk energi som tar form etter behov og som gir rom for menneskelig utfoldelse. Dersom høyhus skal være med på å gi Hamar attraksjonsverdi også for familier med barn og unge bør det undersøkes hvilke kvaliteter slike familier søker når de vil flytte til Innlandet. Ungdomsrådet ble presentert for temaet høsten 2009 og hadde blandede tilbakemeldinger. Noen mente at høyhus ville være fint her, men la vekt på at det burde skille seg ut, mens andre mente det er høyhus alle andre steder og at Hamar burde fokusere på stil og utforming. Knutepunkter, befolkning og kollektivtrafikk Hamar stasjon er tettstedets ubestridte knutepunkt for kollektivtrafikk, og det vil være Tidsdimensjon naturlig at det legges til rette for at flest mulig Det er viktig å ha et forhold til hvordan en kan benytte seg av dette direkte. Plassering bygning vil stå seg over tid. Det en generasjon av arbeidsplasser nært et knutepunkt har også gjennomfører når de sitter med makt skal tåle vist seg å ha større effekt i forhold overføring å bli vurdert av de neste generasjonene. av trafikk fra bil til buss eller tog enn dersom en bolig er sentral plassert. Det finnes mange eksempler på at høye bygninger som skiller seg særlig ut i bybildet Hamar sentrum er antagelig ikke større enn at har blitt offer for mye kritikk også i ettertid. man kan vurdere store deler av sentrum og Ofte har dette skjedd fordi de har blitt strandsona foran som en del av området som ensomme svaler i har gangavstand til Hamar stasjon. Det er bybildet som muligheter for en mye høyere utnyttelsesgrad oppfattes som sår innenfor hele dette området ved å ta i bruk i byen. Bergen åpne arealer, parkeringsplasser og ubebygde Rådhus kan stå tomter. Et eller to høyhus vil i en slik som eksempel på sammenheng ha mindre betydning enn en en omdiskutert gjennomgående fortetting. bygning som aldri fikk stå i den Hamar stasjon er i dag et tydelig signalbygg sammenhengen som markerer stasjonsområdet. Denne det var tiltenkt. bygningen er iferd med å bli forlatt av Oslo Rådhus har derimot gitt byen et ansikt jernbanen. I forbindelse med bygging av ny For noen er disse kontrastene selve symbolet på et urbant miljø med plass for ulike uttrykk 9

10 stasjon og et eventuelt hotell har det vært lagt fram ideer om høyhus både utenfor og innenfor sporområdet. Andre byers vurderinger og konklusjoner Trondheim Det historiske landskapsrommet som domineres av Nidarosdomen skal ikke forstyrres. Høyhus kan bygges på definerte områder i randsona og rundt byen. Turning Torso, ark. Calatrava, Västra Hamnen, Malmö Høyhus Bryne Bryne Landemerke for en bygdeby i rask vekst. Nært kollektivknutepunkt og markør av sentrum. Skulle gis en kunstnerisk utforming. Molde Hotellet Seilet som et vertikalt formsvar på det Aker Stadions tunge volum. Forklaring til kartet Vedlagt følger kart med forslag til områder som kan vurderes for bygging av høyhus, og med soner hvor høyhus bør unngås. Områdene har en bokstavreferanse med forklaring og er påtegnet viktige hensyn som ønskes ivaretatt i planen. Generelle vurderinger I kartet er det pekt ut områder hvor høyhus vil være mindre konfliktfylt enn andre steder. Dette er også områder hvor høyhus vil kunne gi mening i forhold til noen av de kriteriene vi mener bør være tilstede når en bygning skal reises over byens tak. Dette er blant annet steder hvor høyhus vil kunne styrke etablerte sentra, det er nær tilknytning til kollektivtrafikk eller steder hvor høyhus og landskap vil kunne stå i et gjensidig godt forhold til hverandre. Vejle Har satt av et eget område for store strukturer. Malmö Landemerke i Malmö, brohode mellom Skandinavia og Europas fastland. Nål som markerer ett punkt i et stort åpent landskap uten andre holdepunkter. Områdevise vurderinger A. Maxi/Stormyra Etablert senter og viktig møteplass i Hamarregionen, kan utvikles med arbeidsplasser, boliger og andre tilbud for allmennheten. Stedet ligger nært ruter for buss og med mulighet for tilknytning til jernbane. Stedet trenger oppgradering med 10

11 bymessige kvaliteter, byrom og en menneskelig skala. allmenn bruk, ikke minst med vekt på forbindelsene mot Mjøsa. Et høyhus, eller en komposisjon av bygninger som markerer stedet og, men som ikke utfordrer utsikt og kontakten med Mjøsa for bydelene bak kan vurderes i dette området. Det er allerede godkjent planer for blokker på taket av Maxi. Disse planene mangler mange av de kvalitetene som vi har beskrevet her. Selv om man kan tillate høyere bygninger i dette området på grunn av det formmessige slektskapet til kornsiloanlegget er det også flere grunner til å være varsom. Kanskje er kornsiloen en så viktig referanse i forhold til landskap og historie at den vil stå seg best om den ikke blir nabo til andre høyhus. Det vil også være en negativt for områdene bak om man tillater flere høye bygninger som forsterker følelsen av å ha en vegg mot Mjøsa. B. Espern På sydspissen ytterst på halvøya mellom Åkersvika og Mjøsa ligger Espern. Området er sentralt i utviklingen av en ny sjøfront i jernbaneområdet. D. Storhusbyen (Område sør for Vangsvegen) Storhusbyen refererer til området av store bygninger som ligger på og rundt høydedraget sør for Vangsvegen. Dette avsluttes idag med Briskeby Gressbane og Politihuset i øst. Høyhus som bygges på selve høydedraget vil kunne bygge på et etablert prinsipp om at høydedrag kan forsterkes med høyere bygninger. Sjøfronten ligger eksponert mot Mjøsa og vil være synlig for alle som møter Hamar fra Stange. Fasadene mot Mjøsa vil i seg sjøl bli en tydelig markør av området. Naturreservatet Åkersvika er et internasjonalt verna våtmarksområde i et landskap som allerede er preget av store inngrep som tar fokus vekk fra landskapets karakter. Elvedalene som munner ut i området er visuelt stoppet av broer og fyllinger og Vikingskipet er så stort og spesielt forma så det får oppmerksomhet på bekostning av naturkvalitetene og byen bak. Et eventuelt høyhus på Espern må vurderes i forhold til Åkersvika og de etablerte strukturene i området. Kanskje vil en vertikal form stå godt i forhold til det liggende Vikingskipet i dette området? Eksempler på nye bygninger i området er de 3 boligblokkene ved Parkgata og Scandic hotell sitt tilbygg. Disse bygningene styrker ikke gaterommet og de står samtidig i veien for å ha kontakt med omgivelsene. Kanskje kunne disse bygningsoppgavene blitt løst mer elegant om bygningene faktisk var høyere og samtidig mer i harmoni med bystrukturen på gateplan. C. Område rundt Kornsiloen på Hamar Vest Dette området er vurdert fordi kornsiloen er en høy bygning som kan tåle selskap, eller som også kunne tenkes ombygd til boliger dersom virksomheten her en gang skulle forsvinne. Dette området bør kunne vurderes som et interessant omformingsområde. Det ligger tett på «den blå linje»6 som kan styrke forbindelsen Hamar Vest/Martodden-SentrumHjellum/Sanderud. Arealene mellom Kornsilovegen og Dovrebanen kan få en mye mer effektiv arealutnyttelse og kan utvikles slik at de i større grad legges til rette for Hamar stadion er ikke tatt med som en del av det området som anbefales vurdert for høyhus. Planlagt bebyggelse på Hamar Stadion og Fuglsethmyra vil bli en en del av Storhusbyens struktur, men området ligger i overgangen mot Holseth og Kronborg som er et grønt høydedrag med villabebyggelse. En tung og høy bebyggelse på det laveste området mellom høydene på Kronborg og rundt Fylkeshuset vil undergrave ønsket om å fremheve byens topografi. E. Tjuvholmen Tjuvholmen er interessant fordi den ligger så tydelig utenfor bystrukturen og er omgitt av Mjøsa. Holmen, som nå framstår som ei halvøy, vender mot byen med småbåthavn og et maritimt miljø, mens den på andre sida er preget av naturlig strand mot naturreservatet 6 «Den blå linje», konsept for fortetting og transport, omtalt rundt Åkersvika og med furuskog langs kantene. i revidert kommuneplan

12 Et høyhus her vil lett kunne få den fyrtårneffekten man kanskje søker med en skulpturell bygningskropp som kan sende noen signaler om byen Hamar ut i et større landskap. Dessuten vil en bygning her kunne dra nytte av det store åpne rommet som gjør at problemene rundt lys og skygge ikke er så aktuelle. Hamar Stadion Utbygging på Hamar stadion er ikke vurdert som riktig for høyhus. Høyhus her utfordrer prinsippet om å bygge på høydedragene og det utfordrer områdekvalitetene i villabebyggelsen bak. Problemene som kan følge med plassering av et høyhus ute på Tjuvholmen vil kunne være den trafikken som genereres og som også trenger parkeringsplasser. Det kan også vurderes å bygge noe høyt ved landfestet til Tjuvholmen, stasjonsnært og samtidig i et dreiningspunkt i landskapet. Dette er mindre konfliktfylt i forhold til trafikk, men samtidig vil formen på huset og ikke minst forbindelsen forbi mellom den gamle bystrukturen og ny strandsone bli et viktig tema for bebyggelse her. Områder hvor høyhus bør unngås: kvartalstrukturen ivareta kvartalstrukturens preg, skala, høyder, volum og størrelser mm. Stafsberg/Flyplassen Dette området er vurdert fordi det ligger godt til rette for en framtidig utbygging her, og det kunne også vært en storslagen plassering av høyhus. Det er likevel vurdert slik at denne bydelen ikke ligger så sentralt at det rettferdiggjør en slik tung utbygging. Avstanden til både sentrum og andre knutepunkter er for stor. Ridabu Ridabu er en arm av Hamar tettsted som preges av småhusbebyggelse med Vang kirke som det dominerende fokuspunktet. Ridabu ligger også midt i det typiske åkerlandskapet som preger Hedmarken. Det er mer ønskelig å skape fokus på byen lengre vest enn å skape et nytt tyngdepunkt på Ridabu. Midtstranda Midtstranda er bygd på fylling i et vernet våtmarksområde og er tydelig avgrenset av Rørosbanen i sør og med RV25/Vangsvegen i nord. Flatene er stort sett av asfalt omgitt av platekledde bygninger i 2-3 etasjer med flate tak. Åkersvika med elvedalene naturvernområde og typisk kulturlandskap for Hedmarken. Viktig å ivareta og styrke og gjenopprette et godt lokalklima/mikroklima. Vangsvegen som går over Midtstranda er hovedinnfartsåre fra øst, Elverum, Løten og E6. Området framstår idag som et typisk næringsområde hvor man kun har tenkt på adkomst med bil og det er lagt lite vekt på bygningenes arkitektoniske kvalitet og utforming av uterommene. Strandsona fra Koigen til Furuberget viktig rekreasjonsområde for byen. Beskyttet for store utbygginger. Vesle-Mjøsa naturområde i en skala som lett blir forstyrret ved store utbygginger. Viktig at stedet ikke oppfattes som privatisert. I arbeidet med høyhusplanen har det kommet flere forslag om å ta i bruk Midtstranda til bybebyggelse og med signalbygg i form av høyhus. En slik tanke kan være besnærende, men den fører til andre utfordringer. Sammenhengende grønnstrukturer kan styrkes ved å bygge tettere rundt. Grønnstrukturer og høyhus som grenser til hverandre vil kunne stå i et gjensidig godt forhold til hverandre. Midtstranda er kjent som det kaldeste stedet ved Hamar. Flagstadelva og Svartelva fører med seg kaldluft ned mot Åkersvika som blir liggende her. Antagelig har fyllingene mellom Åkersvika og Mjøsa en oppdemmende effekt på kaldlufta som ikke slipper ut. Ved bygging på Midtstranda bør man ha fokus på klimaet i Områder som er vurdert men ikke tatt med på kartet: 12

13 et større område før man tillater bebyggelse som kan ha innvirkning på klimaet som allerede er berørt av de inngrepene som er gjort. Forminsket kart som viser vurderinger av høyhus i landskapet (se vedlegg for full størrelse) Eksisterende store bygninger og installasjoner i Hamar. Vang kirke (50m) Pipa på Nestlé (47m) Kornsiloen på Hamar vest (46m) Hamar domkirke (46m) Fylkeshuset (26m) Blokkene ved Stortorget/Vestre Torg (24m) Vikingskipet Hamar OL-amfi 13

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK Arealplan Til offentlige høringsinstanser Naboer, gjenboere og andre interessenter _ Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Geir Cock /L12/ 24.10.2011 Tlf: 62 51 03 95 25994/11 10/5907(32) PLN-070400 DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG %%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 267 Arkivsaksnr.: 11/1379-1 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: KARTLEGGING AV NÆROMRÅDET - : ILLUSTRASJONER VEDLEGG 7.2. 7.2.1. OVERSIKT OVER ANALYSEARBEID 7.2.2. ORTOFOTO OVER LOKALISERING AV T 7.2.3. SKJEMATISK OMRÅDETS LOKALISERIG 7.2.4. FOTOGRAFIER,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen. Høringsuttalelse vedr. Plan 2012113 - Detaljregulering for gnr 62 bnr 272 - Maudalsgata Jeg er nabo til planområdet og bor i Hauagata 3, (69/238). Da jeg først ble varslet om arbeid med planområdet for

Detaljer

BELIGGENHET & FORBINDELSER

BELIGGENHET & FORBINDELSER ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

P R O S E S S T O M T

P R O S E S S T O M T PROSESS TOMT Olavshallen Solsiden Nyere Boligområde TOMTAS PLASERING Royal garden Nidelva Viktig trafikkåre Sentrum- Østbyen Kjøpmannsgaata Vernede bryggerekker Trondheim torg 850 m Solsiden 350 m Bakklandet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET 12.3m² Tekn bod 2.8m² 3.9m² tue / kjøkken 59.8m² 9.1m² 17.5m² Heis 4.1m² PLTEGIGER OG ELIGGEHET 8.9m² od 3.7m² Foreløpig (mindre endringer kan forekomme) ato: 27. mars 2015 dr juells park Trapperom 19.7m²

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum Torghallen helsesenter Ålesund helse i sentrum g, amt gsar, 2 ed al ute like Torghallen Helsesenter. Nå kan dere være med på å skape et nytt og moderne fullservice helsesenter i hjertet av Ålesund. Eiendommen

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

Fra by til bo på skinner

Fra by til bo på skinner Gausel / Leiligheter BRA 47 122 m 2 / www.gauselengen.no Gauselengen Fra by til bo på skinner Tid til det meste smart, enkelt og greit Ikke langt fra togperrongen og Hinna Park ligger vårt nye boligprosjekt,

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883 Arendal havde før 1883 et eiendommelig og malerisk utseende.ikke underlig, at byen, på grund av sin karakteristiske bebyggelse ved vandet og indvånernes velbekjendte storartede driftighed på sjøen, hyppig

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer