HØYHUS I HAMAR. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene

Transkript

1 HØYHUS I HAMAR høyhus som følger denne planen. - LANDEMERKER OG BYENS PLASS I HEDMARKENS LANDSKAP Bakgrunn Etablering av høyhus vil kunne endre byens preg i større grad enn andre bygninger og vil ha betydning for byens identitet og omdømme. Det som for noen er et signal om vekst og framgang vil for andre kunne oppleves som et angrep på Hamars småbysjarm. Hamar skal ikke preges av høyhus i bybildet, men høyhus kan vurderes bygget der det forsterker viktige punkt i byen og samtidig står i et godt forhold til landskapet. Høyhus skal vurderes i forhold til bylandskap, arkitektur, byrom, samfunnsnytte og signaleffekt. Fram til i dag har det vært lagt fram flere planer for høyhus på opptil 25 etasjer. Dette har utfordret til debatt. Det har også ført til at politikerne har bedt om å få emnet belyst før man tar stilling til en politikk for høyhus. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene Det skal avholdes arkitektkonkurranse, eventuelt legges fram ulike forslag til løsninger før kommunen behandler en søknad om høyhus. I Hamar defineres høyhus1 som bygninger høyere enn 12 etasjer eller over 35 meter. Prinsippene i denne planen bør likevel legges til grunn for alle bygninger som er vesentlig høyere enn omkringliggende bebyggelse. Høyhusplanen vil være verktøyet for å kunne styre utviklingen og samtidig ha en bevissthet om konsekvensene. Det er viktig at kommunen har en plan for høyhus som sikrer at overordnede strategier følges og hensynet til allmennheten blir ivaretatt. Høyhusplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel med kart og bestemmelser. Se også eget temakart 1 1

2 Medvirkning gjennom seminarer, åpen debatt, hjemmesider og innlegg i aviser har vært et viktig verktøy for å øke bevisstheten i forhold til høyhusemnet og det har også satt fokus på flere forhold knyttet til Hamar egenart og utvikling. Høyhus på Hamar, signalbygg i Hedmarkslandskapet (Åpent seminar, 16. september 2008) Ulike innledere tok for seg høyhusets virkning Målsettingen var å få stilt noen spørsmål, utveksle erfaringer og skape et bedre kunnskapsgrunnlag for videre debatt. Høyhus kan gi endrede vilkår for bruk av en eiendom som kan ha ringvirkninger på tomtepris og andres forventninger om utnyttelse av sine eiendommer. Det er et mål for offentlig forvaltning å kunne gi alle behandling på mest mulig like vilkår. Det er derfor viktig å formidle til innbyggerne hvilke vilkår som gjelder for bygging på egen eiendom eller utvikling i nabolaget. Vertikale former i Hamar (Åpent fagseminar, 30. mars 2009) Arbeidsseminar med fagfolk fra planmiljøer i regionen. Deltagerne skulle kartfeste områder som kunne trenge høyhus og områder som skulle beskyttes mot høyhus. Politisk behandling Det eneste som hittil er politisk behandlet i forbindelse med temaet høyhus er en liste med krav til planprosess for å få vurdert høyhus i Hamar. Denne ble lagt fram til Formannskapet og ble vedtatt tatt til orientering. Denne lista inneholdt 10 punkter som kommunen ønsker belyst for å kunne ta eventuelle saker om høyhus til behandling. Lista ble laget blant annet for å kunne ha et planverktøy dersom noen ville fremme en sak om høyhus før Hamar har laget en egen høyhuspolitikk. Prosess Kommunen har lagt vekt på å gi rom for diskusjon, kunnskapsutveksling og modning av høyhustemaet. Det har vært viktig å øke kunnskapen og bevisstheten om Hamars byform som grunnlag for en holdning til høyhus. Det har blitt opprettet egen nettside: og gjennom 3 seminarer har temaet blitt drøftet av ulike miljøer internt i administrasjonen, politisk og med inviterte fagfolk og andre bidragsytere. Mange av innspillene har vært konstruktive og disse danner også grunnlaget for denne planen. Debatt Hamar kommunes fokus på høyhus har også ført til en levende debatt i lokalavisene. Det har blitt satt spørsmålstegn ved om Hamar virkelig er så trang at behovet for høyhus er tilstede. Det har blitt foreslått at man bør fokusere på å løfte fram de signalbygg og den bystrukturen man har. Andre har tatt til orde for at nye høyhus kan bli den nødvendige markeringen Innlandshovedstaden Hamar. Hamars identitet har vært i fokus, men med svært ulike svar på hvordan byen skal ta de neste skrittene inn i framtida.2 Følgende seminarer er avholdt: Seminarer Foto fra seminaret: "Vertikale former i Hamar" Høyreist i Hamar (Internseminar Arealplan, 17. juni 2008) En reise i Hamars landskap med fokus på byens synlighet i landskapet. Arbeidsverksted med kart og tegning. 2 Noen debattinnlegg i HA: 20/908: Hamars identitet for framtiden, Tore Edvard Bergaust. 24/9-08: Hvorfor høyhus i Hamar? Ole Peder Kjeldstadli. 26/9-08: Et mini-chicago ved Mjøsa? Røyne Kyllingstad 2

3 Vurderinger i forhold til ulike temaer: Bebyggelsen i sentrum består av hus mellom 2 og 5 etasjer med noen få bygninger som bryter denne skalaen. Bystrukturen rundt sentrum kjennetegnes av en mer organisk vekst, med veier, villaområder og områder for handel, skoler og idrettsanlegg. Med det grønne preget som dette gir vil det kanskje overraske noe at Hamar også er nr 6 av de 8 byene i Norge hvor mer enn 20% av boligene er i blokk eller bygårder3. Identitet og stedets karakter Hamar ligger på en rygg som vender seg både mot Mjøsa og det karakteristiske jordbrukslandskapet på Hedmarken. Broer fører over vannet og inn i byen rundt Åkersvika i sørøst, og Furuberget danner en markert avslutning av bystrukturen i nord og vest. Mjøsa er det viktigste landskapselementet i hele regionen, med innvirkning på daglig liv, lys og klima. Hamar by stiger langs en rygg fra Espern i sørøst til Hedmarkstoppen i nordvest og forholder seg til 3 ulike landskapsrom. 1. Elvedeltaet rundt Åkersvika 2. Amfiet rundt Hamar havn og Gammelhusbukta. 3. Slettene på Hamar vest Ankomst over vannet til Hamar Fortetting Vekst innenfor den etablerte byen skal beskytte jordressursene mot å bli bygd ned og legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur for transport ved å fortette i knutepunkter. Hamar har forpliktet seg til å fortette innenfor definert byvekstgrense i kommuneplanen. Samordnet plan for miljø, areal og transport (SMAT) som er den regionale planen som styrer arealbruken, og som detaljeres i kommuneplanens arealdel. Hamar sentrum består av en kvartalstruktur som er dreid med strandlinja og det skrånende terrenget. Dreiningspunktene er utgangspunktet for plassdannelser i tillegg til at det er etablert åpne plasser og parker som gir luft og lys til den strenge strukturen. Den langsgående Torggata knytter sammen byens torg og plasser, mens tverrgater skaper forbindelser og siktlinjer mellom byen og Mjøsa. 3 Andel boliger i blokk eller bygård. Kilde SSB Oslo 70%, Bergen 34%, Trondheim 32%, Drammen 27%, Bærum 26%, Hamar 22%, Ålesund 21%, Kristiansand 20%. 3

4 av høyhus. Ikke alle er med på leken... Fortetting har vært brukt som argument for høyhus. Men alle bygninger krever uteoppholdsarealer, lekeplassdekning og parkeringsplasser beregnet etter bygningenes størrelse og bruk. Det vil derfor ikke alltid svare seg å bygge høyhus i forhold til arealbruken. I tillegg krever høyhus ofte mer intern infrastruktur i form av heiser og ventilasjon for å kunne betjene hele høyden på huset. Effekten av frigjort bakkeareal synker mye de første etasjene man legger til, men etter 6 etasjer er økningen minimal. Bergen kommune har gjort en undersøkelse 4 av boligområder i byen og funnet at man i store deler av sentrumsområdet har en befolkningstetthet som er høyere enn snittet for skyskraperøya Manhattan i New York. I enkelte deler av Bergen bor det 30 personer pr. mål, mens det på Manhattan i snitt bor 26 personer pr. mål. Også i Ålesund har man områder hvor det innenfor 1 km² bor 5000 mennesker. I begge Vestlandsbyene er dette områder som i stor grad er preget av småhus i en tett struktur. Kilde: Selberg, Fortettingens logikk krever uansett at et høyhus skal plasseres sentralt i forhold til kommunikasjoner. Arbeidsplasser som ligger sentralt har også vist seg å gjøre folk mindre bilavhengige i forbindelse med jobbreiser. Byprofil Mer om tall for Hamar... I enkelte tilfeller vil likevel høyhus kunne øke arealutnyttelsen og skape positive effekter. Kontorer krever færre parkeringsplasser og mindre uteoppholdsarealer enn boliger, og et hotell har heller ikke behov for de samme uteområdene. Denne kunnskapen gjør det mer aktuelt å vurdere for eksempel kontor og hotellvirksomhet framfor boliger ved bygging Hvordan ses byens tak og flater mot det omkringliggende landskapet? Hamars plassering kan virke udramatisk og den kan lett oppfattes som en relativt flat by omgitt av 4 4

5 et bølgende landskap. Ved nærmere observasjon vil man oppdage at byen ligger plassert på ei halvøy mellom Åkersvika og Furnesfjorden, med en rygg som danner et tydelig skille mellom ulike landskapsrom. I møtet med dagens Hamar dominerer Vikingskipet mot E6, Åkersvika og Vangsbygda, mens på avstand fra Mjøsa skimter man en lys og spraglete by av kirketårn og tak mot Ankerskogen og Furuberget. Fra kvartalstrukturen kan man få kontakt med Mjøsa fra tverrgatene, mens man i andre deler av bystrukturen mangler gode referanser for orientering. Vi har gjort et studie av byen sett fra ulike steder i landskapet som avdekker hvordan ulike kvaliteter blir tydelige når innfallsvinkelen til byen skifter. Dette kan være et nyttig verktøy ved vurdering av konsekvensen av å bygge over de etablerte høydene i dagens bystruktur. Det har lenge vært fulgt et prinsipp i Hamar om at bygninger kan brukes til å forsterke rygger i landskapet. Dette er synlig for eksempel langs Parkgata med Fylkeshuset som troner på toppen. Rundt Vestre torg blir også ryggen som ender i Høyensalodden forsterket av blokkene som rager over den omkringliggende bebyggelsen. Bylandskap Alle byer står i et forhold til det landskapet de er bygd i. Noen byer stiger rett opp av havet som urbane øyer, mens andre brer seg ut over uendelige flater hvor man må opp i høyden for å se dem. Ofte blir landskapet som preger byen også en viktig del av innbyggernes identitet. Planlegging har et tidsperspektiv som spenner flere generasjoner fram og tilbake. Det bør derfor foreligge særlig gode grunner til å fravike det som har vært gjeldende prinsipper for byplanlegging i Hamar i en lengre periode. Hvordan kan Hamar bruke de naturgitte egenskapene slik at by og landskap står i et gjensidig godt forhold til hverandre? Det som har vært et prinsipp for grupper av bygninger behøver likevel ikke være regelen for enkeltstående hus. Høyhus kan vurderes plassert også på steder hvor det ikke forsterker høydedrag, men det må da kunne forsvares i forhold til andre hensyn i bylandskapet. Middelalderens Hamar reiste seg på en odde i Mjøsa, og Domkirka som lå på Odden var sannsynligvis et landemerke for hele regionen. Her ble landskap og bygninger forsterket av hverandre. I dag er vernebygget over Domkirkeruinene nesten ikke synlig bak et belte av vegetasjon. Komposisjon Ved større prosjekter der flere hus inngår bør man ha fokus på komposisjonen og helheten. En av byens kvaliteter er mange opplevelser i et tett miljø og rommene som endrer karakter når man forflytter seg i bystrukturen. Rom, gater og bydeler kan ha ulikt preg og man finner referansepunkter også i bebyggelsen som man orienterer seg etter. Høyhus vil lett kunne framstå som punkter for orientering i bylandskapet. Ethvert høyhus bør være del av en komposisjon mellom bygninger og rom som står i et gjensidig godt forhold til hverandre, og bør gjenspeile hvilken rolle bygningen spiller i bylivet. Flere høyhus i en gruppe vil også i enkelte tilfeller kunne gi et annet og kanskje bedre inntrykk enn om en enkeltstående bygning får dominere alene. Komposisjon av bygninger bør vurderes i forhold til gaterommet, Ruinene av Hamardomen, Maleri av Frichs 5

6 bylandskapet, funksjon og opplevelsesverdi. arkitekter, kunstnere og håndverkere for å skape imponerende byggverk for å iscenesette religiøse ritualer som kunne forføre folket. Samtidig framstår disse bygningene for noen som strenge pekefingre i landskapet som minner om maktmisbruk og frihetsberøvelse i form av korstog og heksebrenning. Over tid vil også bildet endres ettersom noen historier viskes ut og andre kommer til. Signaleffekt og etikk Hva skal et høyhus i Hamar signalisere? Svaret vil antagelig ligge i innholdet, formen og ikke minst prosessen fram til bygging. Hvorfor skal noen også få utnytte sine tomter bedre enn andre tomteeiere i byen? Er det riktig å tillate én aktør å dominere bybildet med et høyhus Det er forskjell på å la et bankpalass ruve i byen i stedet for et sjukehus. En bygning kan framstå som et ikon for et firma, som et kjennemerke for byen eller som et nøkternt høyt hus med et prosaisk innhold. Det er derfor viktig å klargjøre i prosessen hvilke verdier som skal løftes fram og hvilken plass det kan få i bybildet. Vi bekjenner oss til et demokratisk samfunn med likeverd som en av våre grunnleggende verdier. Lover og regler bygger opp under dette, og kommunen som forvalter skal legge til rette for lik behandling av både private og kommersielle aktører. Disse demokratiske verdiene skal da også kunne avleses i de offentlige rommenes bruk. I Hamar har det ofte vært satt et likhetstegn mellom signalbygg og høyhus. I Hamar finnes allerede en håndfull signalbygg spredt rundt i byen. Rådhuset, Vernebygget over Domkirkeruinene og Vikingskipet kan være gode eksempler på signalbygg i form av både sitt innhold, sin arkitektur eller plassering. Og for de som er på jakt etter nye ikoner for byen kan disse tjene som eksempler på at man ikke alltid må bygge i høyden. Ofte kan plassering være den viktigste faktoren for hvordan de oppfattes. Byrommene er våre felles møteplasser og skal gi plass for alle i samfunnet. Det er dette som skiller dem fra kjøpesentra og andre steder som er under privat kontroll. I byrommene er det plass for ulike kulturelle uttrykk og utfoldelse, men de skal også ivareta våre behov for å finne en trygg vei til jobben, eller for å skjerme oss når vi trenger det. kommunen som forvalter skal legge til rette for lik behandling av private og kommersielle aktører Norges sterke økonomi og teknologiens muligheter har gjort det mulig for relativt små byer å bygge stort, og ulike kommersielle aktører presser på for å få høyest mulig utnyttelsesgrad på sine tomter. Det skjer ofte at man i møte med kommunen ber om mye høyere utnyttelse enn gjeldende planer tillater fordi man vet at systemet ofte gir etter på et visst punkt. I landskap og bymiljøer kan man gjennom bygningers plassering og uttrykk også lese hvordan makt og verdier er fordelt. Tradisjonelt har kirker, rådhus og skoler hatt en sentral plass i våre byer, men med endringer i samfunnet har fokus skiftet mer mot kjøpesentra og kulturbygg, eller signalbygg for store private selskap. En bygnings plassering, størrelse og arkitektoniske uttrykk signaliserer alltid noe til sine omgivelser som kan tolkes ulikt av folk med ulik bakgrunn og med ulike referanser. En effektiv by er organisert slik at flest mulig får tilbudt sine tjenester og utført sine gjøremål Det er viktig av man er klar over også de etiske konsekvensene av å tillate noen å utnytte sine tomter mer enn andre der vilkårene i utgangspunktet bør være de samme. Bymiljø og gateliv Det bør stilles høye krav til detaljering og bearbeiding av forholdet mellom et høyhus og aktiviteter på gateplan. Det er Kirka har gjennom århundrer brukt de beste 6

7 viktig at den kraften som ligger i en stor bygning med høy aktivitet på et lite areal bør komme byen til gode. Det offentlige rommet er utendørs og i vårt klima er det viktig å tilby sol når den skinner, le for de kaldeste luftstrømmene og isfrie fortau midtvinters. Høyhus utfordrer disse nødvendige kvalitetene, både med skyggekasting og turbulens som oppstår rundt dem. Livsvilkårene for det offentlige rom og tilrettelegging for et godt byliv har høy prioritet i planlegging av byen. Byliv har historisk vært resultat av sterk politisk styring og organisering som har styrt handel og tatt ansvar for infrastrukturen som skulle gi plass for kjøpmenn, håndverkere og borgerne. En effektiv by er organisert slik at flest mulig får tilbudt sine tjenester og utført sine gjøremål. Men hvordan kan byens aktører organisere seg for å ivareta byens felles interesser best mulig i dag? Et halvt århundre med boligbygging basert på bilbruk, etablering av kjøpesentra rundt byene og dårligere vilkår for handel i sentrum har satt sitt preg også på Hamar. I et forsøk å på å demme opp for denne drenasjen av økonomisk kraft har bilen mange plasser sluppet inn i kvartalene og det har blitt revet hus for å lage åpne parkeringsplasser. Parkeringshus med tilhørende ramper legger beslag på fasadelivet i gateplan flere steder. Tilrettelegging for varelevering og høyt trafikkerte gater har også ført til at rammevilkårene for butikkdrift på gateplan har blitt forverret. Tett og variert bebyggelse i kvartalene Butikker og annen service som tilbyr noe for allmennheten er viktig for å få liv på gateplan Høyhus i et område med lav utnyttelse av bystrukturen Hamar kommune vil gjerne bygge mer og fylle igjen de hullene i byen som blant annet bilen har fått ta i bruk. Det er også veldig viktig at man legger til rette for aktiviteter som styrker gatelivet. Butikker og annen service som tilbyr noe for allmennheten er viktig for å få liv på gateplan. Samtidig skal også andre kvaliteter sørge for at det er hyggelig å komme til butikken eller sette seg ned på en fortauskafé. Et høyhus som reises kan være en generator for ytterligere aktivitet i sitt nærområde, men det er også en fare for at denne effekten uteblir og tomter rundt blir liggende øde. Da har man i så fall mistet muligheten til å spre aktiviteten i høyhuset langs gatene og legge til rette for et levende bymiljø. Lange og store volumer i kvartalstrukturen 7

8 Livet gatelangs er ikke bare truet av høyhus. Små tiltak som støyskjermer langs mange av veiene, eller døde fasader mot viktige gater har ført til at syklende eller gående er overlatt til miljøer av støv og støy, uten kontakt med aktivitet bak vinduer eller grønne områder som mjuker opp. Beskyttelsen av den private sfære kan gå på bekostning av kvaliteter i det offentlige rom Bruk Er det noe som passer bedre i et høyhus enn i andre bygninger, eller er det noen som har mer behov for å bygge høyt enn andre? Hotell og kontorer er nevnt som aktuelle for høyhus, fordi man med slik virksomhet kan oppnå fortettingseffekten i større grad enn ved bygging av boliger. Dette svarer likevel ikke på spørsmålet om de gjør seg bedre i et høyhus. Privat/offentlig utsikt Utsikt kan være et argument for å bygge, eller å hindre bygging av høyhus. Erling Fossen deltok på et av høyhusseminarene våre og viste til ordføreren i Vancouver som skilte mellom public view og private view. Kirketårn og minareter er løftet over byens tak for å nå ut med klokkeklang og bønnerop. Brannstasjoner hadde tårn som var høye for å få oversikt nok til å oppdage branner i tide, og fyrtårnets lyskaster er høyt løftet for at skipene skal se dem fra lang avstand. Høyhus har også vokst fram i store byer der man har hatt betydelig kamp om plassen. New York og Hong Kong er kanskje de tydeligste eksemplene, med sin strategiske plassering og samtidig begrenset areal å bygge på. Ofte reises debatter i det offentlige rom fordi noens private interesser er berørt. Slike saker blir gjerne styrket av aviser som blir mannen i gatas advokat. Bygninger som tar noens utsikt er eksempler på slike saker, selv om de også kan handle om trafikk, støy og andre konsekvenser. Hva er et signalbygg, og hva skal det signalisere? I våre små byer i Norge har høyhus blitt aktuelle som bygningstype fordi store investorer har hatt interesse av å lage symbolbygg og varemerker for egen aktivitet. Kommunene har også hatt interesse av å få vist seg fram som attraktive og moderne. Høyhus kan være slike markører som signaliserer økonomisk kraft og utvikling. Men så snart høyhus har blitt mer vanlige også i Norge er det ikke sikkert de vil ha samme attraksjonsverdi som noen mener de har i dag. Hvilke kvaliteter søker familier med barn og unge når de flytter til Innlandet? Det motsatte eksemplet vil være hotellmagnaten som bare vil bygge dersom han får bygge 20 etasjer. Ellers så truer han med å finne seg en annen by. I begge tilfellene er det viktig å skjønne hvilke krefter som er i sving og behandle alle parter med utgangspunkt fellesskapets interesser over tid. I Hamar har vi diskutert om en høy bygning også kan tilby et utsiktspunkt for byen ved å regulere adkomst til toppetasje og tak som sikrer at det er tilgjengelig for allmennheten. Private utbyggere vil kanskje se dette som unødvendig, men det vil sikre at man ikke får private prosjekter som bryter byens skala uten at også innbyggerne får noe tilbake. Plan- og bygningsloven5 gir også hjemmel til å regulere arealer til offentlige formål eller fellesareal. I byplansammenheng legges det gjerne vekt på forholdet mellom bruken og utførelsen. For å kunne orientere seg i bystrukturen bør den også kunne forstås og leses intuitivt. Dersom det skal bygges noe som stikker seg tydelig ut i bybildet og som er høyere enn det som generelt tillates bør det ha en tydelig positiv effekt også for de andre aktørene i byen. Barn- og unge En bygnings høyde vil kunne fascinere barn og unge like mye som voksne lar seg imponere av teknologiens muligheter og formens uttrykk. Stor avstand mellom bakkenivået og I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 8

9 oppholdsrom i en bygning vil likevel kunne utfordre barn og andres bruk. Det å gjøre folk avhengig av heis kan være en stor mestringsutfordring for barn eller andre som har behov for å velge heisen bort i enkelte situasjoner. mot fjorden som få i hovedstaden ville vært foruten i dag. Hamar er en by som er satt sammen av kontraster i bygningsmiljøet. Det enkelte oppfatter som rotete og uharmonisk kan likevel leses av andre som variert og mangfoldig. For noen er disse kontrastene selve symbolet på et urbant miljø med plass for ulike uttrykk. Med et slikt bakteppe er det vanskelig å komme med tydelige råd om formen til ny bebyggelse. Det bør likevel være riktig å kunne stille kvalitetskrav til forholdet mellom arkitektur og byrom. Det kan være utfordrende å være barn på en lekeplass dersom det er behov for å komme i kontakt med bestefar i 17. etasje. Det er sannsynlig at situasjonen ville vært annerledes dersom bestefar befant seg i 3. etasje. Det er ønskelig at barn skal kunne bruke lekeplasser i nærområdet og samtidig kunne ha kontakt med hjemmet sitt eller stedet de besøker. Høyhus vil ikke være tilfredsstillende dersom avstanden og høyden blir for stor mellom hjemme og ute. Erling Fossen lurte i en debatt på om Hamar var i ferd med å hoppe over et trinn i en bys evolusjon ved å gå rett fra eneboliger til høyhus uten først å ha lært å bo i bygård. Byens form er et utrykk for vår kultur og hvordan vårt samfunn er organisert. Dersom Hamar skal leses over tid bør den også ha et innhold som viser en utvikling som er i tråd med både intensjoner og idealer. Det er viktig å være bevisst at byen ikke er en avsluttet form, men en dynamisk energi som tar form etter behov og som gir rom for menneskelig utfoldelse. Dersom høyhus skal være med på å gi Hamar attraksjonsverdi også for familier med barn og unge bør det undersøkes hvilke kvaliteter slike familier søker når de vil flytte til Innlandet. Ungdomsrådet ble presentert for temaet høsten 2009 og hadde blandede tilbakemeldinger. Noen mente at høyhus ville være fint her, men la vekt på at det burde skille seg ut, mens andre mente det er høyhus alle andre steder og at Hamar burde fokusere på stil og utforming. Knutepunkter, befolkning og kollektivtrafikk Hamar stasjon er tettstedets ubestridte knutepunkt for kollektivtrafikk, og det vil være Tidsdimensjon naturlig at det legges til rette for at flest mulig Det er viktig å ha et forhold til hvordan en kan benytte seg av dette direkte. Plassering bygning vil stå seg over tid. Det en generasjon av arbeidsplasser nært et knutepunkt har også gjennomfører når de sitter med makt skal tåle vist seg å ha større effekt i forhold overføring å bli vurdert av de neste generasjonene. av trafikk fra bil til buss eller tog enn dersom en bolig er sentral plassert. Det finnes mange eksempler på at høye bygninger som skiller seg særlig ut i bybildet Hamar sentrum er antagelig ikke større enn at har blitt offer for mye kritikk også i ettertid. man kan vurdere store deler av sentrum og Ofte har dette skjedd fordi de har blitt strandsona foran som en del av området som ensomme svaler i har gangavstand til Hamar stasjon. Det er bybildet som muligheter for en mye høyere utnyttelsesgrad oppfattes som sår innenfor hele dette området ved å ta i bruk i byen. Bergen åpne arealer, parkeringsplasser og ubebygde Rådhus kan stå tomter. Et eller to høyhus vil i en slik som eksempel på sammenheng ha mindre betydning enn en en omdiskutert gjennomgående fortetting. bygning som aldri fikk stå i den Hamar stasjon er i dag et tydelig signalbygg sammenhengen som markerer stasjonsområdet. Denne det var tiltenkt. bygningen er iferd med å bli forlatt av Oslo Rådhus har derimot gitt byen et ansikt jernbanen. I forbindelse med bygging av ny For noen er disse kontrastene selve symbolet på et urbant miljø med plass for ulike uttrykk 9

10 stasjon og et eventuelt hotell har det vært lagt fram ideer om høyhus både utenfor og innenfor sporområdet. Andre byers vurderinger og konklusjoner Trondheim Det historiske landskapsrommet som domineres av Nidarosdomen skal ikke forstyrres. Høyhus kan bygges på definerte områder i randsona og rundt byen. Turning Torso, ark. Calatrava, Västra Hamnen, Malmö Høyhus Bryne Bryne Landemerke for en bygdeby i rask vekst. Nært kollektivknutepunkt og markør av sentrum. Skulle gis en kunstnerisk utforming. Molde Hotellet Seilet som et vertikalt formsvar på det Aker Stadions tunge volum. Forklaring til kartet Vedlagt følger kart med forslag til områder som kan vurderes for bygging av høyhus, og med soner hvor høyhus bør unngås. Områdene har en bokstavreferanse med forklaring og er påtegnet viktige hensyn som ønskes ivaretatt i planen. Generelle vurderinger I kartet er det pekt ut områder hvor høyhus vil være mindre konfliktfylt enn andre steder. Dette er også områder hvor høyhus vil kunne gi mening i forhold til noen av de kriteriene vi mener bør være tilstede når en bygning skal reises over byens tak. Dette er blant annet steder hvor høyhus vil kunne styrke etablerte sentra, det er nær tilknytning til kollektivtrafikk eller steder hvor høyhus og landskap vil kunne stå i et gjensidig godt forhold til hverandre. Vejle Har satt av et eget område for store strukturer. Malmö Landemerke i Malmö, brohode mellom Skandinavia og Europas fastland. Nål som markerer ett punkt i et stort åpent landskap uten andre holdepunkter. Områdevise vurderinger A. Maxi/Stormyra Etablert senter og viktig møteplass i Hamarregionen, kan utvikles med arbeidsplasser, boliger og andre tilbud for allmennheten. Stedet ligger nært ruter for buss og med mulighet for tilknytning til jernbane. Stedet trenger oppgradering med 10

11 bymessige kvaliteter, byrom og en menneskelig skala. allmenn bruk, ikke minst med vekt på forbindelsene mot Mjøsa. Et høyhus, eller en komposisjon av bygninger som markerer stedet og, men som ikke utfordrer utsikt og kontakten med Mjøsa for bydelene bak kan vurderes i dette området. Det er allerede godkjent planer for blokker på taket av Maxi. Disse planene mangler mange av de kvalitetene som vi har beskrevet her. Selv om man kan tillate høyere bygninger i dette området på grunn av det formmessige slektskapet til kornsiloanlegget er det også flere grunner til å være varsom. Kanskje er kornsiloen en så viktig referanse i forhold til landskap og historie at den vil stå seg best om den ikke blir nabo til andre høyhus. Det vil også være en negativt for områdene bak om man tillater flere høye bygninger som forsterker følelsen av å ha en vegg mot Mjøsa. B. Espern På sydspissen ytterst på halvøya mellom Åkersvika og Mjøsa ligger Espern. Området er sentralt i utviklingen av en ny sjøfront i jernbaneområdet. D. Storhusbyen (Område sør for Vangsvegen) Storhusbyen refererer til området av store bygninger som ligger på og rundt høydedraget sør for Vangsvegen. Dette avsluttes idag med Briskeby Gressbane og Politihuset i øst. Høyhus som bygges på selve høydedraget vil kunne bygge på et etablert prinsipp om at høydedrag kan forsterkes med høyere bygninger. Sjøfronten ligger eksponert mot Mjøsa og vil være synlig for alle som møter Hamar fra Stange. Fasadene mot Mjøsa vil i seg sjøl bli en tydelig markør av området. Naturreservatet Åkersvika er et internasjonalt verna våtmarksområde i et landskap som allerede er preget av store inngrep som tar fokus vekk fra landskapets karakter. Elvedalene som munner ut i området er visuelt stoppet av broer og fyllinger og Vikingskipet er så stort og spesielt forma så det får oppmerksomhet på bekostning av naturkvalitetene og byen bak. Et eventuelt høyhus på Espern må vurderes i forhold til Åkersvika og de etablerte strukturene i området. Kanskje vil en vertikal form stå godt i forhold til det liggende Vikingskipet i dette området? Eksempler på nye bygninger i området er de 3 boligblokkene ved Parkgata og Scandic hotell sitt tilbygg. Disse bygningene styrker ikke gaterommet og de står samtidig i veien for å ha kontakt med omgivelsene. Kanskje kunne disse bygningsoppgavene blitt løst mer elegant om bygningene faktisk var høyere og samtidig mer i harmoni med bystrukturen på gateplan. C. Område rundt Kornsiloen på Hamar Vest Dette området er vurdert fordi kornsiloen er en høy bygning som kan tåle selskap, eller som også kunne tenkes ombygd til boliger dersom virksomheten her en gang skulle forsvinne. Dette området bør kunne vurderes som et interessant omformingsområde. Det ligger tett på «den blå linje»6 som kan styrke forbindelsen Hamar Vest/Martodden-SentrumHjellum/Sanderud. Arealene mellom Kornsilovegen og Dovrebanen kan få en mye mer effektiv arealutnyttelse og kan utvikles slik at de i større grad legges til rette for Hamar stadion er ikke tatt med som en del av det området som anbefales vurdert for høyhus. Planlagt bebyggelse på Hamar Stadion og Fuglsethmyra vil bli en en del av Storhusbyens struktur, men området ligger i overgangen mot Holseth og Kronborg som er et grønt høydedrag med villabebyggelse. En tung og høy bebyggelse på det laveste området mellom høydene på Kronborg og rundt Fylkeshuset vil undergrave ønsket om å fremheve byens topografi. E. Tjuvholmen Tjuvholmen er interessant fordi den ligger så tydelig utenfor bystrukturen og er omgitt av Mjøsa. Holmen, som nå framstår som ei halvøy, vender mot byen med småbåthavn og et maritimt miljø, mens den på andre sida er preget av naturlig strand mot naturreservatet 6 «Den blå linje», konsept for fortetting og transport, omtalt rundt Åkersvika og med furuskog langs kantene. i revidert kommuneplan

12 Et høyhus her vil lett kunne få den fyrtårneffekten man kanskje søker med en skulpturell bygningskropp som kan sende noen signaler om byen Hamar ut i et større landskap. Dessuten vil en bygning her kunne dra nytte av det store åpne rommet som gjør at problemene rundt lys og skygge ikke er så aktuelle. Hamar Stadion Utbygging på Hamar stadion er ikke vurdert som riktig for høyhus. Høyhus her utfordrer prinsippet om å bygge på høydedragene og det utfordrer områdekvalitetene i villabebyggelsen bak. Problemene som kan følge med plassering av et høyhus ute på Tjuvholmen vil kunne være den trafikken som genereres og som også trenger parkeringsplasser. Det kan også vurderes å bygge noe høyt ved landfestet til Tjuvholmen, stasjonsnært og samtidig i et dreiningspunkt i landskapet. Dette er mindre konfliktfylt i forhold til trafikk, men samtidig vil formen på huset og ikke minst forbindelsen forbi mellom den gamle bystrukturen og ny strandsone bli et viktig tema for bebyggelse her. Områder hvor høyhus bør unngås: kvartalstrukturen ivareta kvartalstrukturens preg, skala, høyder, volum og størrelser mm. Stafsberg/Flyplassen Dette området er vurdert fordi det ligger godt til rette for en framtidig utbygging her, og det kunne også vært en storslagen plassering av høyhus. Det er likevel vurdert slik at denne bydelen ikke ligger så sentralt at det rettferdiggjør en slik tung utbygging. Avstanden til både sentrum og andre knutepunkter er for stor. Ridabu Ridabu er en arm av Hamar tettsted som preges av småhusbebyggelse med Vang kirke som det dominerende fokuspunktet. Ridabu ligger også midt i det typiske åkerlandskapet som preger Hedmarken. Det er mer ønskelig å skape fokus på byen lengre vest enn å skape et nytt tyngdepunkt på Ridabu. Midtstranda Midtstranda er bygd på fylling i et vernet våtmarksområde og er tydelig avgrenset av Rørosbanen i sør og med RV25/Vangsvegen i nord. Flatene er stort sett av asfalt omgitt av platekledde bygninger i 2-3 etasjer med flate tak. Åkersvika med elvedalene naturvernområde og typisk kulturlandskap for Hedmarken. Viktig å ivareta og styrke og gjenopprette et godt lokalklima/mikroklima. Vangsvegen som går over Midtstranda er hovedinnfartsåre fra øst, Elverum, Løten og E6. Området framstår idag som et typisk næringsområde hvor man kun har tenkt på adkomst med bil og det er lagt lite vekt på bygningenes arkitektoniske kvalitet og utforming av uterommene. Strandsona fra Koigen til Furuberget viktig rekreasjonsområde for byen. Beskyttet for store utbygginger. Vesle-Mjøsa naturområde i en skala som lett blir forstyrret ved store utbygginger. Viktig at stedet ikke oppfattes som privatisert. I arbeidet med høyhusplanen har det kommet flere forslag om å ta i bruk Midtstranda til bybebyggelse og med signalbygg i form av høyhus. En slik tanke kan være besnærende, men den fører til andre utfordringer. Sammenhengende grønnstrukturer kan styrkes ved å bygge tettere rundt. Grønnstrukturer og høyhus som grenser til hverandre vil kunne stå i et gjensidig godt forhold til hverandre. Midtstranda er kjent som det kaldeste stedet ved Hamar. Flagstadelva og Svartelva fører med seg kaldluft ned mot Åkersvika som blir liggende her. Antagelig har fyllingene mellom Åkersvika og Mjøsa en oppdemmende effekt på kaldlufta som ikke slipper ut. Ved bygging på Midtstranda bør man ha fokus på klimaet i Områder som er vurdert men ikke tatt med på kartet: 12

13 et større område før man tillater bebyggelse som kan ha innvirkning på klimaet som allerede er berørt av de inngrepene som er gjort. Forminsket kart som viser vurderinger av høyhus i landskapet (se vedlegg for full størrelse) Eksisterende store bygninger og installasjoner i Hamar. Vang kirke (50m) Pipa på Nestlé (47m) Kornsiloen på Hamar vest (46m) Hamar domkirke (46m) Fylkeshuset (26m) Blokkene ved Stortorget/Vestre Torg (24m) Vikingskipet Hamar OL-amfi 13