Tone Dalvang Sørlandet kompetansesenter

Transkript

1 Realfagskonferansen 2011 Eirik Andresen Tone Dalvang Sørlandet kompetansesenter Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand

2 Matematikk for alle men alle behøver ikke kunne alt Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe ble oppnevnt for å lage en utredning om fremtidens matematikkfag, og hvordan opplæringen kan bli mer relevant og engasjerende. Idédokument overlevert

3 Utfordringer som ble diskutert i gruppa Spesialundervisningens økning fra 2007/2008 til 2009/ elever

4 Økning for hvert årstrinn

5 Muligheter og utfordringer til alle Hovedkonklusjon som bryter med gjeldende modell Gi elever som strever med faget bedre mulighet til mestring Gi faglige utfordringer til alle Skille ved tilstrekkelig grunnlag for P-delen i matematikk i Vg1

6 Hovedanbefaling Matematikkfaget i grunnskolen deles i to deler; - Basiskompetanse - Utvidet del Sluttvurderingen skal på samme måte være todelt; basiskompetanse kvalifiserer for opptak til praktisk matematikk i vg opplæring, mens den teoretiske varianten forutsetter både basis- og utvidet kompetanse. Retten til videregående utdanning bør utvides slik at personer som har fullført 10. klasse med basiskompetanse har rett til påbyggingskurs i utvidet pensum. Åpner for å kunne ta T-matematikk i vg skole.

7 Didaktiske mål 1. Flere elever skal oppleve å lykkes i matematikk 2. Større tilpasning 3. Faktisk kompetanse skal dokumenteres

8 Hovedanbefalingen sovepute eller gulrot? Nødvendig med god rådgivning: - Fremtidige mål - Nåværende kompetanse, underveisvurdering - Innsats for å nå ønsket kompetanse

9 Basiskompetanse

10 På vei mot utvidet kompetanse

11 Ikke et valg for eleven Elever i tidlig alder skal ikke velge mer eller mindre matematikk Elever skal oppleve høye forventninger og mulighet til å strekke seg ulikt Elever skal få dokumentere sitt nivå enten det er basiskompetanse, på vei mot utvidet kompetanse eller ut over utvidet kompetanse Elever skal ikke nivågrupperes i opplæringen, men de vil nå ulike nivåer

12 Myter om nivådeling 1. Evnegruppering hever den faglige oppnåelsen 2. Evnegruppering er nødvendig for effektiv læring

13 Nivådifferensiering og læringsutbytte Det er en tendens til at vi finner de beste resultatene tilknyttet elevenes læringsutbytte i de skolene som har den mest sammenholdte undervisningen og der det sosiale fellesskapet står sterkt (Nordahl mfl.2009) Nordahls forskning samsvarer med internasjonal forskning som dokumenterer at organiseringsprinsipper som nivådifferensiering, aldersblanding og lignende ikke har noen positiv effekt på læring (Hattie 2009)

14 Hattie (2009) 50 tusen mindre studier 80 millioner elever Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren.

15 En forskningsstudie 3 årig studie, 300 elever, England, Boaler (1997) - 1/3 av elevene i høyeste grupper følte lærepresset ble for stort og forventningene for høye og læringsprosessen for rask - Et stort antall elever opplevde at farten på gruppa var feil. Dårlige følelser oppsto; irritasjon når elever opplevde at det gikk for seint og angst når det gikk for fort. Resultat: underyting. - Sosioøkonomisk fordeling gikk igjen i skolen, opprettholdelse av mønstre.

16 Hvis ikke nivådeling, hva da? Mangfoldig læringsfellesskap (Matematikk for alle ) Basiskompetanse for alle elever i ordinær opplæring Mangfoldige muligheter mellom basiskompetanse, utvidet kompetanse og videre Et annet syn på faget, læring og utvikling

17 Læringsfellesskap (Matematikk for alle..) Tilpasning og variasjon Åpne, rike oppgaver Tilnærming gjennom problemløsning Oppstartere og utvidelser Et rammeverk med tilknyttende begreper og ferdigheter Variasjon i undervisningsstrategier Mangfold i læremidler og hjelpemidler

18 Et spørsmål om verdier - Læreren som administrator? - Læreren som faglig veileder?

19 Politisk ansvar En kan ikke forvente at lærere skal slutte med evnegruppering (arbeidsplaner med ulike koder) med mindre slik beslutning støttes opp politisk derfor hadde arbeidsgruppa også følgende forslag til tiltak

20 Betydningen av matematisk kompetanse (Matematikk for alle ) Lærere: Staten bør øremerke midler til gjennomføring av etterutdanning i matematikk og matematikkdidaktikk. Det er viktig at alle som underviser i faget på samme skole deltar, ikke bare enkeltlærere

21 Læreplaner (Matematikk for alle ) Revidert læreplan som er mer fleksibel og tar høyde for at elever lærer i ulik takt Arbeidet, oppgavene og aktivitetene i matematikk bør tilrettelegges med ulike vanskegrader

22 Nye verktøy (Matematikk for alle ) Det bør utvikles verktøy som på en god måte avklarer elevenes kompetanse ved overgangen mellom ulike nivå i sirkelmodellen Det bør innføres en standpunktkarakter i matematikk muntlig Skriftlig eksamensform med to delprøver, basisdel og utvidet del.

23 Læremidler (Matematikk for alle ) Utforskende matematikkundervisning, med fokus på grunnleggende begrepslæring og forståelse. Varierte arbeidsmåter og bruk av konkreter. Utvikle spennvidden og mulighetene til alle nettbaserte læremidler

24 Vi har rørt ved noen store spørsmål. Utfordringene har gått videre til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Takk for oppmerksomheten