Samtykke til ekspropriasjon Gnr. 8 bnr. 999 i Askøy kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /2756 Deres dato: Deres ref: / Askøy kommune Klampavikvegen KLEPPESTØ Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, Samtykke til ekspropriasjon Gnr. 8 bnr. 999 i Askøy kommune Vi viser til søknad fra Askøy kommune om Fylkesmannens samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse mottatt her den , samt senere korrespondanse, sist e-post fra Askøy kommune den 29. mai Vedtak 1. Fylkesmannen gir samtykke til at Askøy kommune kan foreta ekspropriasjon som omsøkt. 2. Søknad om samtykke til forhåndstiltredelse avslås. Sakens bakgrunn Askøy kommunestyre vedtok i møte den reguleringsplan 350 Høydebasseng Dyrdalsfjellet. Etter klage stadfestet Fylkesmannen kommunestyrets vedtak den Planens formål er å avklare arealbruken for etablering av to nye høydebasseng på Dyrdalsfjellet, mellom bebyggelsen på Stongafjellet og Øvre Kleppe. Bassengene vil forsyne alle soner tilhørende Kleppe vannverk, og sikre en kombinasjon av nok vann og godt trykk for beboerne mot Kleppestø og mot Strusshamn. Planen tar også med seg mindre arealer for småhusbebyggelse, og erstatter her plan nr. 22 og plan nr. 7. Mellom Stongafjellet og Øvre Kleppe kan det i henhold til planen anlegges turveg. I henhold til reguleringsbestemmelsene kan det legges offentlige vann- og avløpsledninger og strøm- og telekabler i turvegen. Det er godkjent en mindre endring av planen i PS 156/17. Endringen omfatter en mindre justering av regulert turveg og justering av trasé for vegtilkomst til høydebasseng. Fylkesmannen stadfestet endringen Askøy kommune ønsker nå å etablere en vann- og avløpsledning (VA-ledning) mellom planområdet for plan 350 og eksisterende kommunale ledninger i Bergheimskrysset. Kommunen har vært i forhandlinger med de grunneierne som er berørt. En har kommet til enighet gjennom minnelig avtale med samtlige grunneiere utenom eier av gnr. 8 bnr Kommunen ønsker derfor å ekspropriere rett til å ha liggende VA-ledninger på gnr. 8 bnr. 999, samt rett til tilkomst og fremtidig drift og vedlikehold, for å gjennomføre prosjektet. Vi viser til forhåndsvarsel om ekspropriasjon til grunneier av E-postadresse: fmvlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Njøsavegen Leikanger Besøksadresse: Njøsavegen 2, Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Fjellvegen 11, Førde Telefon: Org.nr

2 Side: 2/10 Bnr. 999 ligger utenfor planområdet for plan 350. Eiendommen er regulert i plan nr. 22 og ligger der innenfor et boligområde for åpen bebyggelse. I webmatrikkelen er eiendommen oppgitt å ha et areal på 750 m2. Av dette er det omkring 40 m2 som omfattes av ekspropriasjonssøknaden. Det arealet som søkes ekspropriert ligger i dag i sin helhet som opparbeidet, privat vegareal. I plan nr. 22 ligger arealet i sin helhet som areal for boligbebyggelse. I forhåndsvarselet har kommunalavdeling teknisk anført tre mulige hjemler for ekspropriasjon. Primært er det vist til plan- og bygningsloven (pbl.) 16-2 første og tredje ledd. Som alternative grunnlag er det vist til pbl og oreigningsloven (orl) 2 første ledd nr. 47. Askøy kommunestyre fattet i møte den (sak 77/18) følgende vedtak: «1. Askøy kommune søker Fylkesmannen i Hordaland om samtykke til å ekspropriere rett til å fremføre og ha liggende VA-ledninger, samt rett til tilkomst til fremtidig drift og vedlikehold av VAledninger over de deler av gnr. 8, bnr. 999 som er markert i vedlagt dokument nr. 3, for gjennomføring av plan 350 Høydebasseng Dyrdalsfjellet, jf. pbl 16-2, 1. ledd jf. 3. ledd. 2. Askøy kommune søker Fylkesmannen i Hordaland om forhåndstiltredelse jf. oreigningsloven Askøy kommune, kommunalavdeling teknisk, gis myndighet til å gjennomføre tiltaket, herunder påstevne skjønn, evt. overskjønn og anvende rettsmidler. Det vises til rådmannens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Saken sendes partene med klagerett.» Søknad om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble fremsatt for Fylkesmannen den Som det fremgår av kommunestyrets vedtak fremkommer inngrepet av kart vedlagt som vedlegg tre til kommunestyrets behandling. Utsnitt fra vedlegg tre til kommunestyrets behandling

3 Side: 3/10 Hjemmelshaver til eiendommen gnr. 8 bnr. 999, Trond Høgtun, fremsatte merknader til søknaden ved brev av og I merknadene som er benevnt som «klage» påpekes det blant annet at området som skal eksproprieres ligger utenfor planområdet for plan 350. Området ligger innenfor plan 22, og denne planen er eldre enn ti år gammel. Det anføres videre at det foreligger alternative traseer for rørene, og at kommunen ikke har hjemmel til å anlegge gangveg inn i et privat område. Videre etterlyses samtykke fra departementet til at det kan eksproprieres utenfor planområdet. Det anmodes også om at Fylkesmannen vurderer sin habilitet til å behandle denne saken. Ved brev av forelå Fylkesmannen de mottatte merknadene for Askøy kommune, og bad om kommunens merknader. Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet merknadene i møte den Det ble fattet følgende vedtak: «Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Trond Høgtun, mottatt til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Utvalget opprettholder vedtak av , sak 77/18. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.» I saksfremstillingen var det blant annet gitt følgende vurdering: «Rådmannen vurderer at det ikke er grunnlag for å ta klagene til følge. Hjemmelsgrunnlaget er grundig gjennomgått i sak 77/18 og det vises i den forbindelse til vedlagte saksdokumenter. Hva gjelder anførsler om at saken ikke er utredet godt nok, vises igjen til at rådmannen i saksfremlegget har foretatt en ny selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet for aktuelle eiendom. Når det gjelder regulert turveg i plan 350 vil rådmannen bemerke at dette ikke er et relevant moment i denne konkrete saken. Bakgrunnen for at turvegen er nevnt i saksfremlegget er for å illustrere formålet og omfanget av planen i et helhetlig perspektiv. Det gjøres oppmerksom på at turvegen det refereres til i klagen ikke er en del av plan 22 og heller ikke går over klagers eiendom. Vedtaket i sak 77/18 gjelder ekspropriasjon av deler av gbnr 8/999 og regulert turveg er derfor denne saken uvedkommende. Ytterligere anførsler i klagen anses å være en omkamp på plan 350 og er således ikke relevant i denne saken.» Ved brev av bad Fylkesmannen om Askøy kommunes tilbakemelding på om søknaden også var ment fremsatt med grunnlag av de alternative rettslige grunnlagene det hadde vært vist til i saksfremstillingen og i forhåndsvarselet. Vi viste til innstillingen til kommunestyret var vist til bestemmelsen i pbl som et mulig alternativt rettslig grunnlag. Videre viste vi til forhåndsvarselet hvor det også var vist til oreigningsloven 2 første ledd nr. 47 som et mulig rettslig grunnlag. I brev av ber Askøy kommune om at Fylkesmannen vurderer søknaden både på prinsipalt og subsidiært grunnlag som er drøftet i saken. Det vises til kommunestyrets vedtak hvor

4 Side: 4/10 det er vist til «rådmannens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen». Det vises til at det i rådmannens saksfremstilling var drøftet både prinsipal hjemmel i pbl tredje ledd, og subsidiær hjemmel i pbl Det ble imidlertid understreket at subsidiær hjemmel i orl. 2 første ledd nr. 47 ikke skulle vurderes ettersom den ikke hadde vært gjenstand for behandling i kommunestyret. Etter dette har det vært noe kontakt mellom Fylkesmannen og Askøy kommune for å få avklart faktiske sider ved den ledningen som skal legges. Fylkesmannens vurdering Hvilket vedtak som er gjenstand for klagerett Fylkesmannen vil innledningsvis bemerke at kommunestyrets vedtak i sak 77/18, om å søke Fylkesmannen om samtykke til å foreta ekspropriasjon ikke har rettsvirkninger i seg selv. Det er derfor ikke et enkeltvedtak som kan påklages 1. Fullstendig vedtak i førsteinstans treffes først ved Fylkesmannens avgjørelse av om det skal gis samtykke eller ikke. Fylkesmannens avgjørelse av kommunens søknad om samtykke vil være et enkeltvedtak som kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannens habilitet Hjemmelshaver til eiendommen gnr. 8 bnr. 999 har anmodet Fylkesmannen om å vurdere vår habilitet ved behandlingen av denne saken. Etter det vi forstår er grunnlaget for dette at hans klage ikke ble tatt til følge da Fylkesmannen som klageinstans stadfestet kommunens reguleringsvedtak. Vi viser til hans merknadsskriv av hvor det er uttalt følgende: «Fylkesmannen i Hordaland har stadfestet Plan 350 på tross av klage fra undertegnede. Deler av klagen min gikk omhandlet forhold omkring turveien og at planprosessen var svært mangelfull. Som den framlagte saksutredningen i sak PS 77/18 viser er det riktig, og fylkesmannen har bidratt med sitt vedtak i plansaken til dette. Ber derfor om at Fylkesmannen i Hordaland, ved Lars Sponheim eller departementet, vurderer sin habilitet i denne saken, og jeg begjærer han med dette som inhabil i denne saken.» Det følger av forvaltningsloven (fvl.) 6 at det i utgangspunktet er enkeltpersoner i forvaltningen som kan vurderes å være inhabile. Fylkesmannen som organ vil kun være regnet som inhabil til å behandle saken dersom fylkesmannen personlig må regnes som inhabil i saken. Hverken fylkesmannen personlig, eller noen av de saksbehandlerne som er involvert ved behandlingen av saken, er part i denne saken, eller står i en slik stilling til noen som er part i saken at de er å regne som inhabile etter bestemmelsen i fvl. 6 første ledd. Eventuell inhabilitet må derfor vurderes etter bestemmelsen i fvl. 6 andre ledd: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» 1 Jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-14/02 s. 9

5 Side: 5/10 Fylkesmannen har flere roller i arealplanprosessen og den senere oppfølgingen av arealplaner. Vi har både innsigelsesmyndighet, myndighet til å behandle klage over reguleringsvedtak, og vi er delegert myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon. At Fylkesmannen er tillagt flere oppgaver i planprosessen innebærer ikke i seg selv et slikt særegent forhold som fører til at fylkesmannen personlig blir inhabil til å vurdere søknad om samtykke til ekspropriasjon. Vi kan heller ikke se at vår konkrete befatning med denne plansaken tilsier at det foreligger særegne forhold som gjør oss inhabile til å behandle den foreliggende søknaden om samtykke til ekspropriasjon. At Fylkesmannen ved klagebehandlingen over reguleringsvedtaket ikke vurderte klagers anførsler mot traséløsningen for turveien til å være av en slik karakter at kommunens vedtak måtte oppheves eller omgjøres utgjør ikke et særegent forhold. Vi vil peke på at den traséløsningen som fremkommer av reguleringsplanen er kommunen sitt forslag. Løsningen er ikke initiert av Fylkesmannen. Vi finner også grunn til å peke på at avgjørelsen i denne saken ikke vil innebære noen særlig fordel, tap eller ulempe for fylkesmannen eller noen av de saksbehandlerne som er involvert ved behandlingen av saken. Søknad om samtykke til ekspropriasjon Saken gjelder søknad om Fylkesmannens samtykke til å ekspropriere rett til å fremføre og ha liggende VA-ledninger, samt rett til tilkomst til fremtidig drift og vedlikehold av ledningene, over gnr. 8 bnr Kommunen har primært vist til pbl første ledd, jf. tredje ledd, som rettslig grunnlag. Det følger av pbl første ledd første punktum at: «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.» Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd første punktum at: «Så langt det er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplan, kan kommunestyret selv med samtykke av departementet utvide ekspropriasjonen etter første ledd til å gjelde midlertidige eller permanente inngrep i grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet.» Departementets myndighet til å samtykke til ekspropriasjon utenfor reguleringsområdet etter denne bestemmelsen er delegert til fylkesmennene. Problemstillingen blir om vilkårene for å gi samtykke til å utvide ekspropriasjonen er til stede. I denne saken er kommunen kommet til enighet med de øvrige berørte grunneierne. Det er derfor kun overfor gnr. 8 bnr. 999, som ligger utenfor planområdet for plan 350, det er nødvendig å ekspropriere. Selv om bestemmelsen i pbl tredje ledd etter ordlyden gir adgang til å «utvide ekspropriasjonen etter første ledd», er det ikke ansett for å være et krav at det også innenfor reguleringsområdet må eksproprieres for å gjennomføre planen. Det er således ikke noe til hinder for at en innenfor planområdet gjennomfører reguleringen etter minnelige avtaler med grunneierne, men at det utenfor planområdet må eksproprieres 2. 2 Jf. Frihagen Plan- og bygningsloven, Kommentarutgave, bind IV (1990) s. 289, jf. også Kommunaldepartementets rundskriv H-14/02 s. 14

6 Side: 6/10 Hjemmelshaver til eiendommen gnr. 8 bnr. 999 har påpekt at hans eiendom er omfattet av reguleringsplan 22, og at denne planen er eldre enn 10 år. Det anføres derfor at kommunestyrets anledning til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplanen er bortfalt, jf. pbl første ledd andre punktum. Den ekspropriasjon det søkes om samtykke til er imidlertid ikke anført å være til gjennomføring av plan 22, men av hensyn til gjennomføring av plan 350. Det avgjørende i forhold til bestemmelsen i pbl første ledd andre punktum er derfor om ekspropriasjonsvedtaket er gjort innenfor den angitte tidsramme i forhold til plan 350. Dette vilkåret er oppfylt. Det er presisert i pbl tredje ledd at bestemmelsen omfatter både midlertidige og permanente inngrep i grunn og rettigheter. I dette ligger det følgelig ingen begrensninger. Begrensningen ligger i at inngrepet det søkes om samtykke til må være «nødvendig for å gjennomføre reguleringsplan». Reguleringsplanen det siktes til her er den planen det er aktuelt å gjennomføre, det vil si plan 350. Ved at adgangen til å ekspropriere utenfor planområdet er begrenset til det som kreves for gjennomføring av reguleringsplanen, må det derfor være en direkte sammenheng mellom reguleringsformålet og det formålet det eksproprieres til etter pbl tredje ledd 3. Som nevnt innledningsvis var det planens hovedformål å legge til rette for etablering av to nye høydebasseng på Dyrdalsfjellet, for å forsyne alle soner tilhørende Kleppe vannverk og sikre en kombinasjon av nok vann og godt trykk for beboerne mot Kleppestø og mot Strusshamn. Som videre nevnt er ekspropriasjonsformålet i denne saken bygging av VA-ledning mellom planområdet og eksisterende kommunale ledninger i Bergheimskrysset. Selv om en slik VA-ledning klart nok vil ha en sammenheng med høydebassengene, kan ikke Fylkesmannen se at VA-ledningen kan sies å være «nødvendig for å gjennomføre» reguleringsplan 350. Slik vi vurderer det vil plan 350 kunne gjennomføres uten at den aktuelle ledningen etableres. Fylkesmannen finner derfor ikke at vilkårene for å utvide ekspropriasjonen i medhold av pbl tredje ledd er oppfylt. Vi finner derfor ikke at det er grunnlag for å gi samtykke til ekspropriasjon etter denne bestemmelsen er til stede. Askøy kommune har på subsidiært grunnlag søkt om samtykke til ekspropriasjon etter bestemmelsen i pbl Bestemmelsen lyder som følger: «Til avløpsanlegg, jf. forurensningsloven 21, for regulert strøk kan kommunestyret selv med samtykke fra departementet foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger. Ved ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende innretninger fjerde ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter denne bestemmelse.» Departementets myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon etter denne bestemmelsen er delegert til fylkesmennene. 3 Frihagen Plan- og bygningsloven, Kommentarutgave, bind IV (1990) s. 290

7 Side: 7/10 Gjenstand for ekspropriasjon etter denne bestemmelsen er avløpsanlegg etter forurensningsloven 21, som definerer avløpsanlegg som «anlegg for transport og behandling av avløpsvann». Det omfatter blant annet ledninger, pumpestasjoner og annet utsyr i tilknytning til ledningsnett og renseanlegg. Bestemmelsen i pbl gir ikke hjemmel til å ekspropriere kun til vannledninger, men dersom det skal gjennomføres ekspropriasjon til avløpsanlegg kan det også eksproprieres til vannledninger med tilhørende innretninger, jf. bestemmelsens første ledd andre punktum. Det er i tilfelle ikke noe vilkår at vannledningen følger samme trasé som avløpsledningen, men de må betjene samme regulerte strøk 4. Askøy kommune har i e-post til Fylkesmannen av bekreftet at det i tillegg til vannledning også skal legges spillvannsledning i samme grøft. Fylkesmannen legger derfor til grunn at ekspropriasjonen det søkes samtykke til også gjelder for avløpsanlegg i henhold til definisjonen i forurensningsloven 21. Det legges videre til grunn at avløpsanlegget og vannledningen skal betjene samme regulerte strøk. Vi viser i så måte til e-post fra Askøy kommune av hvor det er uttalt følgende: «Prosjektet, med nytt høydebasseng, er en del av styrking av den totale sikkerheten i vannforsyningen på Søre Askøy. Det har samtidig vært behov for nytt ledningsanlegg i området, både av hensyn til kapasitet og fornying av gammelt nett. Når man legger vannledning legges det i all hovedsak også spillvannsledning, dette for å sikre en samfunnsøkonomisk utbygging og selvsagt også fordi behovet er der. Vann og avløpsnettet er en del av et større totalbilde, og området som forsynes kan således være omfattende. Det er likevel klart at høydebassenget, samt vann og spillvannsledning som det er søkt ekspropriasjon for, skal betjene og sikre leveranse Kleppestøområdet, i vid forstand. Dette gjelder i all hovedsak regulerte strøk, og det gjelder både ferdig utbygde og regulerte strøk som skal bygges ut fremover i tid.» Fylkesmannen finner med dette at den omsøkte ekspropriasjonen kan hjemles i pbl Selv om det ikke er søkt om samtykke til ekspropriasjon etter bestemmelsen i orl. 2 første ledd nr. 47, vil vi likevel påpeke at også denne bestemmelsen ville kunne hjemlet det aktuelle inngrepet. I henhold til orl. 2 andre ledd, jf. orl. 30 nr. 24, kan samtykke til ekspropriasjonsinngrep likevel ikke gis med mindre inngrepet «tvillaust er til meir gagn enn skade». Bestemmelsen legger opp til en konkret avveining av de motstående interesser i saken, der ulempene («skade») som påføres rettighetshavere og andre ved ekspropriasjon må vurderes mot samfunnsmessige fordeler som oppnås ved inngrepet. Uttrykket «skade» må forstås i vid betydning, mens det på den annen side er et ufravikelig krav at det er hensynet til samfunnet som tilsier ekspropriasjon 5. Det skal være klart («tvillaust») at det foreligger interesseovervekt i favør av inngrepet. Med dette uttrykket er det ment stilt et beviskrav, og ikke et krav om kvalifisert interesseovervekt 6. Det er likevel i juridisk teori antatt at det for å tilfredsstille beviskravet må foreligge en viss grad av interesseovervekt 7. 4 Jf. Pedersen m. fl. Plan- og bygningsrett, del 1 (2. utgave, 2010) s. 454, Innjord Plan- og bygningsloven med kommentarer (2010) s. 445, og Jakobsen Vann- og avløpsrett (2010) kap Jf. nærmere om interesseavveiningen i Keiserud og Bjella Oreigningsloven (3. utgave, 2015) ss Jf. Rt s Jf. Keiserud og Bjella Oreigningsloven (3. utgave, 2015) s. 95

8 Side: 8/10 I rådmannens saksfremstilling til kommunestyret ble det gjort følgende interesseavveining: Askøy kommune har foretatt følgende interesseavveining: «Når det gjelder fordeler med tiltaket vises det til at fremføring og vedlikehold av VA-ledninger over bnr. 999 er nødvendig for at høydebasseng i plan 350 skal kunne nyttes etter sin funksjon. En vil sikre bedre og mer stabil vannforsyning for store deler av Askøys husholdninger, samt sikre levering av slukkevann til Kleppestø og tilstøtende områder. Samlet sett må det anses å foreligge klare, samfunnsmessige fordeler ved en ekspropriasjon som omsøkt. Rådmannen kan ikke se at inngrepet vil medføre store ulemper for grunneier. Det vises til at nye ledninger skal fremføres under eksisterende privat kjøreveg som går over bnr Den delen av eiendommen som vil bli båndlagt av en eventuell ekspropriasjon er liten sett i lys av eiendommens totale størrelse, og går ikke ut over eksisterende veglegeme. Når det gjelder ulemper for grunneier kan det nevnes at eksisterende kjøreveg ikke er opparbeidet i henhold til plan. Faktisk opparbeidet veg ligger i større grad inne på bnr. 999 enn regulert veg, og på et areal som i plan nr. 22 ligger som boligformål. At det ligger veg og offentlige VA-ledninger under vegen på eiendommen, begrenser mulighetene for å kunne bruke arealet som boligformål i fremtiden. Rådmannen har imidlertid vurdert disse ulempene som lite tungtveiende. Det vises til at det er svært lite sannsynlig at vegen vil opparbeides i henhold til plan 22 i fremtiden. Plan nr. 22 er av eldre dato, og størstedelen av planen er allerede erstattet av nyere planer. Området rundt bnr. 999 er også i stor grad utbygget, og det ligger allerede VA-ledninger i vegen. Fremføring av nye ledninger i grunnen vil dermed ikke medføre ytterligere begrensninger for eiendommen enn det som allerede foreligger. Til sist vises det til at regulert byggegrense mot veg uansett medfører at området ut mot eksisterende og regulert veg ikke er ment å skulle bebygges ytterligere. Samlet sett anses det etter dette klart at en ekspropriasjon som omsøkt «tvillaust er til meir gagn enn skade», jf. orl. 2, 2. ledd.» Fylkesmannen slutter oss i det vesentlige til kommunens vurderinger, og finner at det aktuelle inngrepet er klart mer til gagn enn til skade. Vi viser særlig til at ledningene skal sikre bedre og mer stabil vannforsyning i Kleppestø-området. Dette er et samfunnsmessig viktig formål, og må veie tungt ved avveiningen. Videre kan vi ikke se at det fra den berørte grunneier er fremkommet opplysninger som tilsier at inngrepet vil medføre vesentlige ulemper. Vi viser til at ledningene skal legges under eksisterende veg, og etter det opplyste ligger det allerede VA-ledninger i grunnen. Fremføring av nye ledninger i grunnen vil dermed ikke medføre ytterligere begrensninger for eiendommen enn det som allerede foreligger. Ledningstraseen under veilegemet har kommunen vurdert som den traseen som medfører minst inngrep for beboere og grunneiere. Traseen er også gunstig med tanke på tilkomst for fremtidig drift og vedlikehold av ledningsanlegget. Kommunen har kommet til enighet med de øvrige berørte grunneiere, og veilaget har samtykket til arbeidet som skal gjennomføres. Fylkesmannen finner etter dette at vilkårene for å gi samtykke til den omsøkte ekspropriasjonen er til stede. I medhold av pbl gir Fylkesmannen derfor med dette samtykke til at Askøy kommune kan foreta ekspropriasjon som omsøkt.

9 Side: 9/10 Søknad om samtykke til forhåndstiltredelse Det er søkt om Fylkesmannens samtykke til at eksproprianten kan tiltre eiendommen før det foreligger rettskraftig skjønn. Forhåndstiltredelse gis ikke automatisk, men må søkes om på grunnlag av et ekspropriasjonsvedtak. Det rettslige grunnlaget for samtykke til forhåndstiltredelse er orl. 25. Første ledd lyder som følger: «Kongen - eller styringsorgan med fullmakt etter 5 - kan gje samtykke til at oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. Er skjøn ikkje kravd, kan samtykke berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Men då skal avgjerdsmakta setja søkjaren ein frist til å krevja skjøn, og fristen må ikkje vera lengre enn 3 månader. Når skjøn er halde, skal samtykke gjevast om ikkje særlege grunnar talar mot det.» Bestemmelsen i orl. 25 første ledd inneholder ulike vilkår for forhåndstiltredelse avhengig av hvilket alternativ i bestemmelsen som kommer til anvendelse, dvs. om det er begjært skjønn eller ikke, og om skjønn er avholdt eller ikke. Det er ikke krevd skjønn i saken. Søknaden blir derfor å behandle etter regelen i bestemmelsens andre punktum. Samtykke etter denne regelen kan bare gis «i særhøve» dersom det vil volde «urimeleg tidhefte å bia til skjønnskravet er framsett». I juridisk teori er det lagt til grunn at det første vilkåret neppe har selvstendig betydning ved siden av det andre. Videre er det fremholdt at vilkåret «urimeleg tidhefte» går på arbeidet med å sette opp skjønnsbegjæringen, men ikke på ekspropriantens interesse av å tiltre eiendommen før erstatningen er fastsatt. Det må foreligge særlige omstendigheter som spesielt gjelder arbeidet vedkommende skjønnsbegjæringen 8. Etter en vurdering av opplysningene i saken kan ikke Fylkesmannen se at det i denne saken er sannsynliggjort slike særlige omstendigheter knyttet til arbeidet med skjønnsbegjæringen som kan gi grunnlag for å samtykke til forhåndstiltredelse før krav om skjønn er fremsatt. Vi kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at det vil medføre vesentlig forsinkelse å kreve at eksproprianten skal ha sendt skjønnsbegjæring. Hovedregelen i orl. 25 første ledd første punktum, som forutsetter at det er fremsatt krav om skjønn, må da gjelde. Etter dette blir søknaden om samtykke til forhåndstiltredelse å avslå. Søknaden om forhåndstiltredelse vil kunne vurderes på nytt når det dokumenteres at skjønnsbegjæring er innsendt til retten. Klagerett Dette vedtaket er et enkeltvedtak, og kan påklages til Kommunal- og moderniserings-departementet av sakens parter og andre med rettslig klageinteresse, jf. reglene i fvl. kap. VI. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brev, jf. fvl. 29. En eventuell klage stiles til departementet, men blir å sende til Fylkesmannen i Vestland. Med hilsen Anne Kjersti Sande fagdirektør Hugo Morken seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent 8 Jf. Keiserud og Bjella Oreigningsloven kommentarutgave (3. utgave, 2015) s. 220

10 Kopi til: Trond Høgtun Tøssedalen KLEPPESTØ Side: 10/10