Årsrapport. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune

Transkript

1 Årsrapport Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune

2 Innledning: Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune, har hatt et aktivt år i Vi arbeider systematisk med utvikling av kunnskap og kvalitet innenfor de fire delmålene i strategien. 14 prosjekter har vært i drift. Satsningsområdene har blant annet vært etikk, ernæring, forflytning, kunnskapsbasert praksis, strategisk kompetansestyring, brukermedvirkning, samarbeidsprosjekter med Høgskoler og universitet, lindrende omsorg og nettverksarbeid. Prosjektene og utviklingsarbeidet er forankret i tjenesten, og vi samarbeider med tjenestestedene i hjemmetjenesten. Resultatene er formidlet til de 21 andre kommunene i fylket på nettverkssamlinger og fagdager. Det gode samarbeid med høgskolene gir resultater. Vi ser en økt interesse på tjenestestedene for å samarbeide om studenter i praksis og når det gjelder videreutvikling av læringsarena på tjenestestedene. Det er utviklet en praksismodell med studenttett post i hjemmetjenesten ved Rykkinn og Bekkestua distrikt som er tatt i bruk ved flere tjenestesteder. Høgskolene har også samarbeidet med oss om å utvikle "Tverrfaglig veiledningskurs for veiledere i praksis". Veiledningskurset er utprøvd som pilot med svært god respons og gode tilbakemeldinger. Vi beslutter etablering i drift i løpet av Avslutningen på FoU-prosjektet i Etikk høsten 2011 ble et høydepunkt. Boken "La etikken blomstre" er ett av resultatene. Den er ettertraktet og fås gratis. Mange hundre bøker er delt ut. Prosjektet ble også nominert til KS etikkpris og fikk hederlig omtale. Utviklingssenterets samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem, styrker utviklingsarbeidet innen felles satsningsområder og nettverksarbeidet i fylket. Konkrete tiltak er samarbeidsprosjektet "Sammen om kompetanseheving" som vi har sammen med Enebakk og Sørum kommune, samt tildeling av fire midler. Begge eksempler på pådriverrollen for kunnskap og kvalitet i fylket. Vi har deltatt i nettverkene både ved senter for Omsorgsforskning og hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette gir gode og nyttige kontakter med utviklingssentre i regionen og erfarings- og kompetansedeling. Det gir også en oversikt over hverandres satsningsområder - alle bør ikke gjøre det samme! Vår internettside er den viktigste kanalen for informasjon om vårt arbeid. Vår brosjyre er nyttig som kort informasjon om oss og vårt arbeid. Nyhetsbrevet som er linket til nettsiden, sendes til alle kommuner og samarbeidspartnere både eksternt og internt. Utviklingssenteret er prosjektorganisert og prosjektleder er organisert i sentral forvaltningsenhet. Etter innspill fra utviklingssenteret vil kommunalsjefen vurdere etablering i drift. Fag- og samarbeidsråd har funnet sin form. Deltakerne bidrar med innspill til satsningsområdene og gir råd. Vi har felles møter mellom styringsgruppen og fag- og samarbeidsråd to ganger i året. I denne årsmeldingen presenterer vi aktiviteten i løpet av 2011, men flere satsningsområder videreføres i Dersom man ønsker mer informasjon eller har tilbakemeldinger; ta gjerne kontakt med oss! Vennlig hilsen Berit Skjerve, prosjektleder 2

3 Innhold: Innledning Side Mål og visjon Side Organisering Side Delprosjektledere Side Styringsgruppe Side Prosjektgruppe Side Fag- og samarbeidsråd Side Pådriverrollen i fylket Side Involvering Side Nettverk Side Undervisning/kurs Side Etikk Side Ernæring Side Rehabilitering Side Kunnskapsbasert praksis Side Grunnkurs i veiledning og vurdering Side Prosjekter Side Fag- og tjenesteutvikling Side Bruker spør bruker Side Ernæringsprosjektet Side Etikkprosjektet Side Implementere kunnskapsbasert praksis Side Ferdig rehabilitert men ikke ferdig Side Nytt trinn i omsorgstrappen? Side Kompetanseutvikling hos ansatte Side Forflytning i hjemmetjenesten Side Befal beskyttelsesteknikker Side Kompetanseutvikling i lindrende omsorg Side Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Side Sammen om kompetanseheving et forprosjekt Side Videreutvikling av praksistilbudet Side Samhandlingspraksis for 3. års bachelorstudenter Side Tverrfaglig veiledningskurs for veiledere i praksis Side Å lære sykepleie i hjemmetjenesten Side Tilrettelegger for forskning og utvikling Side 26 3

4 1.0 Mål og visjon Satsingsområdene i Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune er basert på strategien og visjonen som er felles for alle utviklingssentrene i Norge: Utvikling gjennom kunnskap (overordnet strategi , IS 1858). Videre skal utviklingssentrets utviklingsområder baseres på felles hovedmål om å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sitt fylke samt arbeide innenfor følgende felles delmål: Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene Utvikling gjennom kunnskap 4

5 2.0 Organisering UHT er organisert i ett hovedprosjekt og flere delprosjekter. Det er organisatorisk plassert i Forvaltningsenheten i Bærum kommune, men forankret hos kommunalsjefene for Pleie og omsorg og Helse gjennom styringsgruppen. Det er etablert styringgruppe, prosjektgruppe og fag- og samarbeidsråd. Styringsgruppen er sammensatt av representanter for kommunalsjefene i Pleie og Omsorg og Helse, samt tillitsvalgte. Der tas alle beslutninger om både pågående prosjekter og utvikling. Prosjektgruppen er en tverrfaglig gruppe som består av ledere fra hjemmetjenesten, rehabilitering, psykisk helse og miljøarbeidertjenesten. Den initierer utviklingsområder, følger opp/deltar i delprosjektene og bidrar til implementering av utviklingsarbeidet. Fag- og samarbeidsråd er bredt sammensatt med våre samarbeidspartnere, bruker og tillitsvalgte. Det er et rådgivende organ som bidrar med faglig kompetanse, råd og innspill. I 2011 har det vært 2,8 årsverk knyttet til utviklingssenteret. Som en del av grunnfinansieringen bidrar Bærum kommune med 1,2 årsverk til prosjektleder og delprosjektleder. Det er i tillegg tilsatt en kommunikasjonsrådgiver i 0,2 årsverk og 1,4 årsverk til delprosjektledere, fordelt på 3 personer. Vi har søkt prosjektmidler via både Helsedirektoratet og Høgskolene. Det har vært 14 prosjekter i drift i 2011, samt en del andre utviklingsoppgaver. De fleste prosjektene gjennomføres i samarbeid med med hjemmesykepleien, bolig m/service, miljøarbeidertjenesten, psykisk helse og rehabilitering. 5

6 2.1 Delprosjektledere som er knyttet til UHT: Kunnskapsbasert Praksis: Kristin Skutle Forflytning: Astrid Fjeldheim Befal: Kim Karlsen Ernæring: Gro Hilde Wensaas Etikk: Edel Johanne Børslett Ferdig rehabilitert men ikke ferdig: Gunhild Nesset Kommunikasjonsrådgiver: Ingvild Amble Eriksen 2.2 Styringsgruppe: Det er avholdt åtte møter i løpet av Medlemmer i 2011: Evelyn Jakobsen, distriktsleder, for kommunalsjef pleie og omsorg Rigmor Rytter Axelsen tjenesteleder, for kommunalsjef helse Audny Fjæra og Tove Hamborg, hovedtillitsvagte Berit Skjerve, prosjektleder for UHT 2.3 Prosjektgruppe: Prosjektgruppe: 11 møter, en heldagssamling sammen med prosjektlederne. Medlemmer I 2011: Mariann Iversen, distriktsleder hjemmesykepleie Ingrid Soltvedt, avdelingsleder bolig med service Hege Kamilla Rysstad, tjenesteleder miljøarbeidertjenesten Brita Holmen, tjenesteleder psykisk helse Trine Arvidsen, tjenesteleder rehabilitering Gunhild Nesset, prosjektleder Kristin Skutle, spesialrådgiver helse Kari Kongshavn, faglig rådgiver pleie og omsorg 2.4 Fag- og samarbeidsråd: Det var planlagt 4 møter hvorav ett ble avlyst. Ett møte har vært felles med styringsgruppen. Medlemmer i 2011: Leder: Evelyn Jakobsen, distriktsleder for kommunalsjef i pleie og omsorg, Bærum kommune Høgskolen og Oslo og Akershus, Gry Opsal og Unni Henriksbø Diakonova høyskole, Liv Halvorsrud Høgskolen Diakonhjemmet, Birgit Brunborg Buskerud høgsskole, Siri Ytrehus Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kristin Fragell Lillevold Vestre Viken HF Bærum sykehus, Berit Flønes Senter for omsorgsforskning, Gjøvik, Maren Songstad Brukerrepresentant fra Eldrerådet, Helge Bostad Hovedtillitsvalgt sykepleieforbundet, Audny Fjæra FoU leder for utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem, Kari Os Berit Skjerve, prosjektleder UHT 6

7 3.0 Pådriverrollen i fylket Nettverk for hjemmetjenestene i Akershus: Er en arena for å dele fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling med visjon "Sammen blir vi bedre enn hver for oss". I samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem arrangerer vi felles fagdager for helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenesten i Akershus. I tillegg arrangerer UHT fagdager for hjemmetjenestene i Akershus. Videreutvikling av nettverkene: Sammen med utviklingssenter for sykehjem i Akershus gjorde vi en kartlegging av kommunenes fag- og kompetanseaktiviteter høsten 2011 blant 13 kommuner som deltok på fylkesmannens Omsorgsplansamling Resultatet viser at alle ønsker kontakt med UHT og at de fleste har pågående fag -og kompetanseaktiviteter innenfor omsorgsplan 2015 og at de ønsker en utvikling av nettverkene. Dette vil være satsningsområde for Utviklingssentrene i Akershus i I 2011 er følgende samlinger avholdt: 1. Nettverkssamling 31.mars hvor tema var: Utvikling av nettverket og dele kompetanse og kunnskap som prosess i nettverket. Faglig tema: Å leve godt i eget hjem med demens v/utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud og Pasientrettighetsloven Kp.4A 2. "Fagdag før ferien" den 9.juni et samarbeid mellom Utviklingssentrene i Akershus, A-hus og Vestre Viken Bærum sykehus. Tema: Brukerkunnskap og kunnskapsbasert praksis. Innlegg av både bruker og pårørende. Forelesning om empowerment. Etter lunsj kunne deltakerne på fagdagen velge mellom ulike læringsstasjoner der det ble formidlet oppdatert kunnskap og ferdigheter innenfor følgende fagområder: Hjertesvikt, Undervisning om ernæring til ansatte som jobber med mennesker med utviklingshemming, Søvn, Diabetes, Sår og sårbehandling, Kronisk obstruktiv lungesykdom, Smittevern, Perifer venekanyle og sentralt venekateter - 7

8 væskebehandling, Befal: beskyttelsesteknikker, forebyggende arbeid og alternative løsninger, Forflytningsteknikk - kunnskap og ferdigheter, Pasientrettighetslovens Kap 4a. 3. Avslutningsseminar for Etikkprosjektet den 7.september, nettverkssamling Akershus, samarbeidspartnere, Stavanger, KS og SME Hvorfor etikk i kommune? v/reidun Førde. Hva har vært lurt i prosjektet v/reidar Pedersen. Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune v/ Kari Hesselberg prosjektleder i KS Hva har vært lurt i prosjektet? Samtale mellom deltakere i prosjektgruppa, klinisk etikk komité og prosjektleder Edel Johanne Børslett tjenestestedene som deltok i prosjektet delte sine erfaringer. Boken "La etikken blomstre" ble lansert og delt ut. 4. "Fagtorg - velg fritt fra høstens utvalgte tema" den For fagpersoner i Bærum kommune og Vestreviken HF Bærum sykehus. Arr. UHT i Akershus. Flere forelesere fra Vestreviken HF Bærum sykehus. Tema: brukerkunnskap og oppdatert kunnskap etter modell av "Fagdag før ferien". Bruker Alltid litt sterkere! - en utfordring for helsepersonell? v/ Bjørn Bjørnstad med diagnosen ALS Læringsstasjoner: Diabetes, Etikk, Smittevern, Hjertesvikt, Demens, Forflytning, Kols, Ernæring. 8

9 4.0 Involvering Andre tiltak for å involvere kommuner i Akershus: Frie midler: Det ble utlyst frie prosjektmidler i samarbeid med UHS i Akershus, Lørenskog sykehjem. Av åtte søkere ble fem prosjekter tildelt til sammen kr De ble invitert til prosjektkurs 12. januar 2012 og hvordan avslutte prosjekt, november Prosjektene skal presenteres på en fagdag i løpet av Følgende prosjekter ble tildelt frie midler: 1. Tilpasset aktivitet for mennesker med demens, Enebakk kommune kr Ernæringsprosjekt for Gjerdrum sykehjem, Gjerdrum kommune kr Samarbeid for struktur for pårørendearbeid i sykehjem Oppegård kommune kr Kultur for helse. Festival med fokus på sunn mat og trening, Oppegård kommune kr Liverpool care pathway, Oppegård kommune kr Elektronisk nyhetsbrev: sendt til alle kommuner, nettverkskontakter og samarbeidspartnere i juli, september og desember. Linker alltid til nettsiden hvor vi har som mål å holde oss oppdatert med beskrivelse av prosjektene, verktøy og prosjektrapporter Brosjyre om UHT i Akershus er utviklet og spredt til alle samarbeidspartnere, kommuner og andre aktuelle. Den er tilgjengelig på nettsiden. Spredning til felles nettside Det ble sendt presentasjon av fem prosjekter: Ernæring, Etikk, Forflytning, CFS/ME, Bruker spør bruker. Det er 2 Suksesshistorier: "Bruker spør bruker" og Etikk. 9

10 5.0 Nettverk Nettverk UHT deltar i: Regionalt nettverk for USHT i regi av Senter for omsorgsforskning på Gjøvik. Hedemark, Oppland, Østfold, Oslo, Akerhus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt nettverk for USHT i Oslo og Akershus. Nettverk for Kunnskapsbasert praksis i Akershus. Deltakere: USHT i Akershus, Høgskolen i Oslo og Akershus, Ahus, Vestre Viken helseforetak Bærum sykehus. Deltaker, sammen med prosjektgruppen for "Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg", i KS nettverk for strategisk kompetansestyring fra mars 2011 (i forbindelse med prosjekt strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg) til og med desember Bidrag ved andres arrangementer: Fylkesmannens "Omsorgsplan samling" for alle kommuner i Akershus. To Båtturer til København oktober og november. USHT i Akershus deltok i planlegging og bidro med informasjon om USHT og tema aktiv omsorg under samlingen. Deltatt i tre fagdager for ledere i Pleie og omsorg, Bærum kommune den 17.februar, 7.april og 12.august. Presentasjon av strategien: Utvikling gjennom kunnskap, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - en nasjonal satsing og våre planer for Presentasjon av prosjektene: Bruker spør bruker, Ferdig rehabilitert men ikke ferdig, Ernæring og Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg. Informert om UHT i ett ledermøte psykisk helse, boliger internt i Bærum kommune. Informert om UHT ved ledermøtet i Bekkestua distrikt, Bærum kommune den "Utvikling av gode tiltak for personer med demens i Oslo og Akershus" Fylkesmannens seminar den 24.oktober: Stand med presentasjon av UHT i Akershus Bærum kommune Høgskolen i Buskeruds møte med studentkontakter i kommunene i Buskerud, 17. mars. Fremlegg om sentral koordinering av studenter og samarbeid med høgskolene. Koordinatorforum i Oslo v/høgskolen i Oslo den 21.september. Fremlegg om sentral koordinering av studenter og samarbeid med høgskolene. Konferanse den 13.oktober i regi av Samarbeidsorganet for høgskolene/uia og helseforetakene i helseregion sør-øst. Lagt fram prosjekt "Samhandlingspraksis" i parallellsesjon Deltakelse i arbeidsgrupper eller råd ledet av andre. Deltar i arbeidsgruppe for å etablere Kunnskapssenter i Sandvika Bærum kommune. Hvor det er avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om å etablere deltid sykepleieutdanning fra Deltaker i fag og samarbeidsråd i utviklingssenter for sykehjem Akershus, Lørenskog sykehjem Deltaker i Kvalitetsutvalget for pleie og omsorg, Bærum kommune Bærum kommune er ressurskommune i KS etikkprogram. 10

11 6.0 Undervisning/kurs Undervisning/kurs virksomhet i regi av UHT: 6. 1 Etikk: Undervisning om etikkprosjektet v/edel Johanne Børslett for høyskolen Diakonova to ganger, og i refleksjonsgrupper i etikk for GERIA (Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri) to ganger Gerhard Heilman har undervist i tilpasset grunnkurs i etikk to halve dager i Tana kommune, en halv dag i Asker kommune, en dag i Skien og Larvik kommuner. Han har undervist fem ganger ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6.2 Ernæring: Opplæringsprogram for ansatte i miljøarbeidertjenesten og hjemmesykepleien i Bærum kommunei 2011 har vi hatt fokus på undervisning i miljøarbeidertjenesten, hjemmesykepleien og bolig med service. Undervisning i lovverk, holdninger og ernæringslære 2011: Tjenestested Antall deltakere Antall undervisninger Miljøarbeidertjenesten Hjemmebaserte tjenester og bolig m.service Rehabilitering: Tre kurs i regi av prosjektet "Ferdig rehabilitert men ikke ferdig" for ansatte og samarbeidspartnere i prosjektet. A) Kognitiv rehabilitering, en-dags kurs i 1. november 2011 TEMA: Kunnskap om beteendestörningar efter hjärnskada samt rehabilitering och förhållningssätt mot hjärnskadade personer, v/gunnel Eriksson arbeidsterapeut. B) Kommunikasjon, kurs i fire timer 18. november TEMA: Kunsten er ikke å se, men å gjøre synlig. "Den gode samtalen som ivaretar ønsker, håp, fortid, nåtid og mål gjennom et langvarig rehabiliteringsforløp, ved Arild Aambø, forsker og lege. 11

12 C) Kognitiv rehabilitering: Fordypningskurs i fire dager 2., 3., 22. og 23. november 2011 TEMA: Kunnskap om beteendestörningar efter hjärnskada samt rehabilitering och förhållningssätt mot hjärnskadade personer, v/gunnel Eriksson arbeidsterapeut. 6.4 Kunnskapsbasert praksis: Prosjekt Implementering av kunnskapsbasert praksis som metode : Et 50 timers kurs i Kunnskapsbasert praksis for 25 ansatte i hjemmetjenesten v/uviklingssenter for sykehjem i Akershus Lørenskog sykehjem, Kari Os og Kristin Skutle. Fire hele kursdager med arbeidsoppgaver mellom øktene. Fra 7. mars til 5. mai Grunnkurs i veiledning og vurdering av studenter i praksis Samarbeid mellom Høgskolene og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 6. og 8. september og 22. og 24. november 2011 Målsetning: Et best mulig læringsutbytte for studentene gjennom praksisveileders forståelse av kommunikasjon og samspill i veiledning og vurdering. 12

13 7.0 Prosjekter Konkrete prosjekter i regi av UHT I 2011 har UHT hatt 14 prosjekter. Flere videreføres til Vi har kategorisert prosjektene med et kort sammendrag etter delmålene i strategien Utvikling gjennom kunnskap. Hele prosjektbeskrivelsen kan leses på følgende nettsider: prosjekter eller Fag- og tjenesteutvikling: I 2015 har kommunen tilgang på kunnskap fra utviklingsprosjekter i pleie- og omsorgstjenesten innen lokale og nasjonale satsningsområder : Bruker spør bruker Hvordan samarbeide om kvalitet i miljøarbeidertjeneste? Ingen ting om oss uten oss : Kommunen ønsker å utvikle og gjennomføre en brukerundersøkelse innen miljøarbeidertjenesten (hjemmebaserte tjenester for utviklingshemmede). For å imøtekomme dette er brukere involvert i arbeidet gjennom prosjektet "Bruker spør bruker". Brukernes deltagelse i dette arbeidet har vært viktig for å utforme og gjennomføre undersøkelsen og bearbeide resultatene. Prosjektet har utviklet og gjennomført en brukerundersøkelse med 27 spørsmål. Det ble foretatt 44 intervjuer. Intervjuerne var brukere som hadde gjennomgått et opplærings- og treningsprogram. I løpet av vår/sommer 2011 er resultatene presentert og evaluert. Temaene for spørsmålene i brukerundersøkelsen ble valgt ut fra innspill fra brukerrådene, tjenesten, kvalitetsforskriften og FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Spørsmålene ble gjort lettleste i samarbeid med Rådgivningsgruppen i Bærum (RGB) og andre ressurspersoner med brukererfaring. Under to prosent av svarene ble scoret som at spørsmålet ikke ble forstått. I intervjusituasjonen 13

14 skulle tilrettelegger ikke henvede seg direkte til informanten, det var intervjuers oppgave. Hvert intervju tok mellom minutter. Brukerne var gjennomgående fornøyde med tjenestene. Resultatene fra brukerundersøkelsen har vært utgangspunkt for dialog og et godt grunnlag for har å lage handlingsplaner i brukerrådene. Resultatene er beskrevet i sluttrapport. Vi har hatt møter med NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) og med KS (Kommunenes interesse og arbeidsgiverorganisasjon) hvor arbeidet med prosjektet og resultatene er lagt frem og drøftet. Prosjektet anbefaler at metoden tas i bruk som en del av kommunens kvalitetsarbeid og at det etableres tilrettelagte arbeidsplasser for intervjuere. Prosjektet videreføres i 2012 for å utrede muligheten for å etablere arbeidsplasser for intervjuere Ernæringsprosjektet , Ernæring i hjemmetjenesten: Ernæringsprosjektet i Bærum kommune har som mål å sikre god ernæringsstatus blant de brukere kommunen har ansvaret for. Brukeren får vurdert og dekket sitt ernæringsbehov, har rimelig valgfrihet av mat og drikke og maksimum 11 timers nattefaste. Ansatte læres opp i bruk av verktøy og tilføres økt ernæringskunnskap. I 2011 har vi hatt fokus på undervisning i miljøarbeidertjenesten, hjemmesykepleien og bolig med service. Det gjenstår noe undervisning, men vi regner med at vi blir ferdig med all planlagt undervisning innen 1. mai I mai 2011 gjennomførte vi samling for kostkontakter i miljøarbeidertjenesten. Tine informerte om forskjellige melkeprodukter. Neste samling, som skulle ha vært i november 2011, ble dessverre avlyst pga for få deltakere. Vi planlegger nye samlinger for kostkontakter i april 2012 der temaet for hjemmesykepleien og bolig med service er melkeprodukter (Tine). For ernæringskontaktene i miljøarbeidertjenesten er temaet fiskeprodukter (Findus). Vi har gjennomført informasjonsmøte om ernæringsprosjektet for ledere i psykisk helse. I løpet av 2011 har vi utarbeidet verktøy til bruk i hjemmesykepleien og bolig med service. I tillegg har vi revidert ernæringsprosedyren og verktøy utarbeidet til bruk på sykehjem og i miljøarbeidertjenesten. 14

15 Vi har fått tildelt kr fra Helsedirektoratet for å fullføre produksjonen av oppskriftskort tilpasset brukere i miljøarbeidertjenesten. Målet er å bli ferdig innen 1. juni Ernæringsprosjektet er inne i sin siste fase, og vi regner med å bruke våren til å skrive en rapport om prosjektet med forslag til videre oppfølging og tiltak Etikkprosjektet: Treårige FOU-prosjekt: Utvikling av systematisk etikkarbeid og kompetanseheving i etikk. Målet var å styrke de ansattes og ledernes evne til å reflektere over og mestre utfordringer i arbeidshverdagen. Prosjektet ble avsluttet høsten 2011 og er dokument i sluttrapport og bok. Sluttrapporten finnes på internett: Boken La etikken blomstre i praksis en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen Prosjektets konklusjon. Utvikling av systematisk etikkarbeid og kompetanseheving i etikk har vært aksjonsorientert og bestått av tre faser: a) Fase 1: Kartlegging av behov b) Fase 2: Aksjon med implementering av tiltak c) Fase 3: Evaluering av tiltakenes opplevde betydning Fase 1. Kartleggingen viste at en majoritet av de som deltok i undersøkelsen strevde med etiske utfordringer i arbeidshverdagen og ga utrykk for behov for etikkstøtte og møteplasser for å drøfte etiske problemstillinger. Fase 2 bestod av å videreføre tilbud om grunnkurs i etikk, utvikle og videreføre opplæring av etikk veiledere, opprette møteplasser for etisk refleksjon i arbeidslaget og opprette klinisk etikk-komité som etikkstøtte for både ledere, ansatte, pasienter og pårørende i pleie og omsorg. 15

16 I fase 3 viser en systematisk gjennomført sluttevalueringen at etikksatsingen oppleves å ha hatt en betydning for ansattes arbeidshverdag hva gjelder både tjenesteutøvelse og samarbeidet med kollegaene. I sine rapporter om utvikling av etisk refleksjon på tjenestestedene mener deltakerne i prosjektet at etisk refleksjon på tjenestestedet har positiv betydning for brukerne og arbeidsmiljøet. Det anbefales at tiltakene gjennomført i fase to videreføres og spres til andre tjenestesteder i kommunen, for eksempel gjennom opplæring av medlemmer i kvalitets- og etikkutvalgene og gjennom lederopplæringsprogrammet Implementere kunnskapsbasert praksis som metode: Hensikten med prosjektet er at faglige beslutninger bygger på oppdatert kunnskap, prosedyrer og retningslinjer. For brukerne vil dette bety at de skal motta gode og velbegrunnede tiltak i hjemmetjenesten i Bærum kommune. I 2011 har prosjektet vært organisert som en pilot ved seks tjenestesteder i hjemmetjenesten i Bærum kommune. Dette er tjenester tilknyttet psykisk helse voksne, rehabilitering (primært fysio- og ergoterapi), avlastningstjeneste for funksjonshemmede barn og unge, boliger for psykisk utviklingshemmede og tjenester i hjemmesykepleien. Fokus har vært kompetansebygging gjennom 50 timers grunnkurs i Kunnskapsbasert praksis og videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (15 studiepoeng). Det er tatt initiativ til å etablere nettverk for Kunnskapsbasert praksis i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. Kjeller, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Ahus og Bærum sykehus. Prosjektet videreføres i Ferdig rehabilitert men ikke ferdig: Prosjektet er et kvalitets- og utviklingsprosjekt med målsetting om å forbedre rehabiliteringen av voksne personer i yrkesaktiv alder med nevrologiske sykdommer og skade. Det skal utvikles en modell for rehabilitering av yngre med kognitiv svikt som følge av multippel sklerose eller hjerneslag. Prosjektet har involvert brukere og pårørende, interesseorganisasjoner, tjenesteytere i kommunen, NAV og aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten i arbeidet. 16

17 I Fase 1 - april april 2012 har prosjektet: Kartlagt eksisterende og ønsket rehabiliteringstilbud i rehabiliteringskjeden. Avdekket kompetansebehov og gitt relevant ny kunnskap til aktuelle aktører i rehabiliteringskjeden i og utenfor kommunen (se under pkt. undervisning) Utarbeidet forslag til modell som beskriver pasientforløpets ulike faser og tiltak. Utviklet verktøy som bidrar til å understøtte og gjøre samarbeidet lettere. Utarbeidet rapport som beskriver gjennomføringen av prosjektets fase 1 Det søkes midler i Helsedirektoratet til fase 2 for å prøve ut modellen som er utviklet Nytt trinn i omsorgstrappen? Modellutvikling av et nytt forebyggende og rehabiliterende tiltak for eldre i den kommunale eldreomsorgen. Fra 2011 det etablert tilbud om klinisk master i avansert geriatrisk sykepleie ved Universitetet i Oslo, Avdeling for sykepleievitenskap. Målet er å utdanne sykepleiere som har utvidet teoretisk og klinisk kunnskap til å gjennomføre helsevurderinger, identifisere helseproblemer tidlig og iverksette tiltak raskt i nært samarbeid med det øvrige helseteamet i kommunen. Dette bygger på internasjonale erfaringer av såkalte Nurse Practitioner program og roller som har vist seg svært effektive i mange land, inklusive USA, Canada, England. Professor og avdelingsleder Marit Kirkevold har, i samarbeid med Sanitetsforeningen, fått tildelt midler fra Ekstrastiftelsen til et treårig prosjekt for å utvikle og prøve ut en ny, utvidet rolle for sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Dette er et modellutviklingsprosjekt der rollen skal utformes og utprøves i tett samarbeid med et utvalg kommuner. Tre ansatte i Bærum kommune har studieplass ved masterstudiet på UiO, og UHT deltar sammen med seks andre kommuner i modellutviklingen. I 2011 er samarbeidet med universitetet etablert og UHT leder arbeidsgruppen i kommunen. Dette videreføres i

18 7.2. Kompetanseutvikling hos ansatte. I 2015 har kommunene tilgang på modeller for kompetanseutvikling hos de ulike grupper av ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten 7.2.1Forflytning i hjemmetjenesten: Formålet med prosjektet er å videreutvikle kommunens etablerte sentrale opplæring i forflytningsteknikk, spesielt i hjemmebaserte tjenester. Pilotprosjektet gjennomføres ved Atriumgården bolig med service, virksomhetsområde Pleie og omsorg, Bærum kommune, i tidsrommet 1.august 2010 til 1.mars 2011 Prosjektet samarbeider med Høgskolen i Buskerud og Diakonhjemmet høgskole. I 2011 har kompetanse og opplæring av forflytningsveiledere stått sentralt. Ansatte trenger også verktøy til forflytning, og det er anskaffet forflytningshjelpemidler. Det er utarbeidet interne prosedyrer. For å evaluere effekten av implementerte tiltak på tjenestestedet er det utarbeidet en brukerundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse om forflytning. Denne er gjennomført i løpet av Det utarbeides en sluttrapport fra prosjektet innen april

19 7.2.2 "Befal" - beskyttelsesteknikker, forebyggende tiltak og alternative tiltak: Prosjektet er gjennomført i en tilrettelagt bolig i miljøarbeidertjenesten, april 2010 august Bakgrunnen: Prosjektet ønsket å kvalitetssikre gjennomføring av tiltak etter vedtak om bruk av makt og tvang iht. Lov om helse og omsorgstjenesten 9, ved å gi ansatte opplæring etter Durewallmetoden. Metoden er konfliktdempende med vekt på en medmenneskelig fremtoning. Det utvikles retningslinjer for bruk av arbeidsmetode og gjennomføres faktaundersøkelser før og etter opplæring, med vektlegging av sikkerhet og skadeforebygging. Opplæringen vil redusere graden i bruk av makt og tvang i møte med tjenestemottaker, som vil oppleve at ansatte, i så stor grad som mulig, har lik praksis. Gjennomføring: På grunn av mangel på treningslokale de første seks månedene, foregikk treningen i veiledningssituasjon rundt bruker. Fra januar 2011 fikk prosjektet tilskudd fra Utviklingssenter for hjemmetjenester til leie av lokale for trening og veiledning, samt vikarutgifter. Dette bedret situasjonen vesentlig og medførte et større engasjement og en større entusiasme blant mange ansatte. En oppsummering av gjennomførte skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9, viser en reduksjon i bruk av makt og tvang i perioden (april 2010 august 2011). Antall skader og sykemeldinger hos ansatte er også noe redusert i perioden. Arbeidsmetoden er ikke fullt implementert i den daglige driften etter at prosjektet ble avsluttet juni Dette skyldes hovedsakelig mangel på ressurser, tid og rammer for den tilretteleggingen som kreves. Prosjektgruppen anbefaler at det settes av midler/tid til å videreutvikle Befal som arbeidsmetode på tjenestestedet. 19

20 7.2.3 Kompetanseutvikling i lindrende omsorg i hjemmetjenesten, Bærum Kommune: Det er i årene fremover forventet et økende antall kreftpasienter, liggetiden i sykehus blir stadig kortere og nasjonale føringer beskriver at kreftpasienter skal motta god omsorg i hjemmet. (Nasjonalt handlingsprogram for kreftomsorgen med retningslinjer innen palliasjon) Kommunen har fire kreftsykepleiere med utøvende og veiledende funksjon i hjemmetjenesten. For å sikre kontinuiteten og kvaliteten for pasienten er det behov for en systematisk og generell kompetanseheving i lindrende omsorg for helsepersonell i hjemmebaserte tjenester; sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre ressurspersoner. UHT ble tildelt midler fra fylkesmannen til å etablere prosjekt for å utvikle kompetansetiltak. Det er utviklet en kompetansepakke med tema på bakgrunn av brukernes behov og erfaringer fra kompetanseprosjektet i institusjonene ved Hospice Stabekk. Kurset er gjennomført over tre halve dager og er evaluert. Det fikk totalt sett god respons og vil bli tilbudt alle ansatte i hjemmetjenesten som et tiltak for systematisk utvikling av kompetanse innen lindrende omsorg. Dette blir en del av kompetanseplanen og er forankret hos ledelsen i hjemmetjenesten. Innhold i kompetansepakken tre kursmoduler: Dag 1: Historisk tilbakeblikk i palliasjonens utvikling og oppbygging. Møte med pasient og pårørende Dag 2: Smertebehandling, obstipasjon, kvalme og ernæring. Dag 3: Sorg/eksistensielle behov. Omsorg ved livets slutt. Det utstedes kursbevis til alle som fullfører hele kurset. Kompetansepakken er godkjent av NSF, ni timer klinisk stige. 20

21 7.2.4 Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg : Kommunen har i perioden mars 2011 desember 2011 deltatt i et prosjekt i regi av KS gjennom Flink med Folk i Første Rekke (FFFR), strategisk kompetansestyring i helse og omsorg. UHT deltok i prosjektet som pilot og representerte et tverrsnitt av helse og omsorg med representanter fra sykehjem, hjemmesykepleie, bolig m/service, rehabilitering, psykisk helse og miljøarbeidertjenesten. Arbeidet har vært organisert som en del av prosjekt arbeidsgiverutvikling og tatt utgangspunkt i KS sin veiledningsmodell for utarbeidelse av strategisk kompetanseplan. Det er lagt vekt på analysearbeidet for å få frem prioriterte satsningsområder for kompetanse, herunder er det gjennomført: Analyse av nasjonale og lokale mål og føringer (styringsdokumenter) SWOT-analyse med deltagere (ledere, medarbeidere, tillitsvalgte) i prosjektet Brukerdialogmøte med aktuelle brukerråd/brukerrepresentanter Kartlegging av formalkompetanse og mulige fremskrivinger av behov. Planen legger til grunn følgende definisjon på kompetansebegrepet: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Helse og omsorg vektlegger: At kompetanseutvikling skal føre til god kvalitet i tjenestene At kompetanse blir brukt og kommer til nytte At utviklingstiltak skal følges opp med en plan for bruk Praksisnær læring på arbeidsplassen Prioriterte satsningsområder for : Utvikling av en kunnskapsbasert helsetjeneste - arbeide kunnskapsbasert Tilstrekkelig fagutdannet personell hvordan gjøre det attraktivt å jobbe i helse og omsorg? Samarbeid, samhandling og tverrfaglig samarbeid - samhandlingskompetanse 21

22 Strukturer for deling av kunnskap verktøy for kompetansestyring og kompetansesammensetning Brukermedvirkning trekke brukerne inn i utvikling av tjenesten Innovasjon, forskning og utvikling utvikle strategi for forskning og samarbeid IKT og velferdsteknologi Faglige utviklingsområder Planen skal være et langsiktig grunnlag for utarbeidelse av strategier og tiltak, samt utvikling av opplæringsplaner sentralt og lokalt. Planen følges opp i forbindelse med Handlingsprogrammet "Sammen om kompetanseheving" et forprosjekt. ABCDE Observasjoner av pasienten og tiltak A AIRWAY Frie luftveier? Puster pasienten? B BREATHING Frekvens? Lyder? Dybde? Symmetri? C CIRCULATION BT?Perifer/sentral puls? Frekvens? Fylningsgrad? D DISABILITY Bevissthetsnivå? Blodsukker? Pupiller? E EXPOSURE Temperatur? Full kroppsundersøkelse ISBAR Kommunikasjon om pasienten I IDENTIFIKASJON Presentere seg med navn, funksjon og avdeling S SITUASJON Jeg ringer fordi Jeg har målt disse verdiene B BAKGRUNN Innleggelsesdiagnoser og kort sykehistorie til nå A ANALYSE Jeg er bekymret fordi Pasienten har endret seg R RÅD Er du enig i at vi skal, Hva/hvor ofte skal jeg observere, Når skal jeg kontakte deg igjen? Forprosjektet er et samarbeid mellom utviklingssentrene i Akershus-kommunene Enebakk, Ski og Sørum, samt Akershus universitetssykehus og Vestre Viken HF Bærum sykehus, oktober 2011 februar Prosjektet er finansiert av fylkesmannen i Akershus. Samhandlingsreformens føringer for den nye fremtidige kommunerollen og synliggjøring av kravene til et kompetent helsepersonell i alle deler av helsetjenesten, tydeliggjør behovet for økt kompetanse på observasjon og handlingsberedskap. Dette forprosjektet skal utrede og utvikle et opplæringstiltak for ansatte i kommunehelsetjenesten i Akershus for å øke observasjonskompetansen og gi større handlingsberedskap. Utviklingen av tiltaket vil bygge på de erfaringer Ahus og Vestre Viken HF Bærum sykehus har gjort gjennom utvikling og gjennomføring av undervisningskonseptet ALERT. Alert har som mål å oppøve evnen til å gjenkjenne risikosituasjoner og iverksette adekvate tiltak for å forhindre eller redusere en negativ sykdomsutvikling og hindre unødvendige sykehusinnleggelser. Les mer om Alert-konseptet på Helsebibliotekets nettside: Effektmålet med kompetansehevingen er å øke kvaliteten for pasienter og brukere gjennom: - Økt kompetanse hos sykepleiere og hjelpepleiere i kommunehelsetjenesten til å identifisere helseproblemer tidlig. - Økt evne til å gjenkjenne potensielle problemer hos pasient og bruker - Økt handlingsberedskap for å kunne iverksette behandling, men også forebygging - Økt dokumentasjons-, kommunikasjons- og samhandlingskompetanse 22

23 Forprosjektet har utarbeidet sluttrapport. Det søkes om midler i Helsedialog til gjennomføring av et prosjekt der målet er å tilpasse kompetansekonseptet Alert til kommunehelsetjenesten. Det planlegges utprøving i løpet av Utviklingssentrene i Akershus, kommunene Enebakk og Sørum, samarbeider med Ahus og Vestre Viken Bærum sykehus i utprøvingen. Det pågår også et samarbeid med Sykehuset i Østfold og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold. 7.3 Videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter I 2015 har kommunene tilgang på modeller for praksistilbud i sykehjem og hjemmetjenester Samhandlingspraksis for 3.års bachelorstudenter i sykepleie. Fase1: Mars 2010 oktober Fase 2: oktober 2011 november 2012 Finansiert av samarbeidsmidler fra Høyskolen Diakonova. Prosjektet er i sluttfasen og Samhandlingspraksis forventes i drift fra Bakgrunn: Inspirert av Samhandlingsreformen er praksismodellen Samhandlingspraksis for 3. års sykepleierstudenter utviklet gjennom tett samarbeid mellom Vestre Viken HF Bærum sykehus, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Bærum kommune og Høyskolen Diakonova. Læringsutbyttet er at studenten får innsikt i samhandling og samarbeid om pasientbehandling på ulike nivå i helsetjenesten. Stortingsmeldingen; Utdanning for velferd vektlegger at helsearbeidere må ha forståelse og innsikt i velferdstjenestene. Mål/Hensikt: Bidra til å utdanne sykepleiere med økt kunnskap om samarbeid mellom helsenivåene. Studentene har innsikt i samhandling og samarbeid omkring pasientbehandling på ulike nivå i helsetjenesten. Praksis, gjennomføring: Gjennom syv ukers praksis er studenter (fire per periode) knyttet til pasientforløp innen rehabilitering eller lindrende behandling, vekselvis i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Praksisperioden starter og avsluttes i kommunen; Tildelingskontoret, 23

24 hjemmesykepleie, institusjon og ambulerende team. To uker er i spesialisthelsetjenesten; sengepost ved ulike relevante poliklinikker/dagenheter og akuttmottak. Studentene deltar i arbeidet på praksisstedet, men konsentrerer seg om pasienters forflytning mellom enheter og nivåer i tjenestene, og om hvordan fagfolk samhandler på formelle og uformelle samarbeidsarenaer. Studentene deltar i samarbeidsmøter mellom kommune og sykehus knyttet til enkeltpasienter, planlegger inn- og utskrivelse av pasienter og følger pasienter fra sykehus til hjem/institusjon. Studenten har gjennom hele perioden en kontaktperson ved Tildelingskontoret. Studenten får veileder og vurderinger på hvert sted. Logg og refleksjonsnotat sendes lærer ukentlig. Læringsutbytte (åtte kunnskapsmål, ni ferdighetsmål og syv holdningsmål) er utviklet sammen med studentene, og brukes aktivt i forventningssamtale (uke 1), praksisgruppe (uke 4) og i refleksjonsnotatene. Praksismodellen er krevende for studentene da de må være sterkt delaktige, aktive og samarbeidsvillige i stadige møter med nye praksissteder. Studentene erfarer å få ny kunnskap om samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. De anbefaler at alle sykepleierstudenter får denne kunnskapen. Samhandlingspraksis bidrar til å utdanne sykepleiere som har kunnskap om samhandling i helsesektoren Tverrfaglig veiledningskurs for veiledere i praksis: Gode veiledere er en forutsetning for å utvikle gode læringsarena for studentene i praksis. Selv om det er tilbud om veiledningskurs på hver høgskole, ser vi at dette ikke blir benyttet i stor nok grad av ansatte i kommunen. Som et tiltak for å styrke veilederkompetansen i praksis inviterte UHT Høgskolen i Oslo og Akershus, Diakonhjemmet høgskole og Høyskolen Diakonova til et samarbeid for å utvikle et tverrfaglig kurs for veileledere i praksis. Dette er utviklet og prøvd ut i løpet av 2011 med svært gode evalueringer. Opplæringen skjer i kommunens lokaler to ganger pr. år Kurset er utviklet med utgangspunkt høgskolenes egen veilederopplæring. Opplæringen tar sikte på å ha overføringsverdi fra ulike nivå som høgskolelektor, praksisveileder - til praksisveileder, student og til student pasient/bruker. 24

25 Opplæringen tar utgangspunkt praksisveileders egne case og hverdag. Kurset evalueres og justeres etter kursgjennomgang Det er fire høyskolelektorer som underviser, to på hvert kurs. Sykepleiere og vernepleiere som har studenter blir prioritert Kommunen administrerer undervisningen. Kurset etableres i drift fra skoleåret 2012/13. Det etableres avtale med høgskolene og evalueres etter 2 år Å lære sykepleie i hjemmetjenesten - modellutvikling ved Bekkestua og Rykkinn distrikt Rykkinn og Bekkestua distrikt videreførte sitt samarbeidsprosjekt med Diakonhjemmet høgskole for utvikling av praksismodell med studenttett post i hjemmetjenesten fra høsten Prosjektet ble finansiert av samarbeidsmidler fra Diakonhjemmet. Målet er å skape en læringsarena hvor det er godt og være og godt å lære for alle aktørene studenter, sykepleiere, lærere og pasienter. En sentral målsetning var å utvikle en modell som tilrettela praksisstudier for studenter på en strukturert og hensiktsmessig måte. Viktige premisser var: To praksissteder med hver sin ansvarlige sykepleier fra praksis og to fra høgskolen Ti studenter på Bekkestua og åtte på Rykkinn Et felles undervisnings- og veiledningsopplegg ble presentert for studentene før oppstart Sykepleiere fra praksis møtte studentene til samtale på skolen i den teoretiske introduksjonsuken Våren 2011 ble andre trinn gjennomført. På grunn av utilstrekkelig sykepleiebemanning og flytting av lokaler, ønsket Rykkinn bare seks studenter (en fikk permisjon etter to uker). Mål, gjennomføring og evaluering er beskrevet i prosjektrapport. 11/2011 Prosjektet konkluderte med følgende: Evalueringen av samhandlingsprosjektet viser at modellen som ble benyttet i Bærum gir økt forutsigbarhet og struktur for studentene. Samarbeidet mellom skole og praksissted blir synliggjort og fører til en mer tilfredsstillende læresituasjon enn praksissteder som har et løsere opplegg. Resultatene viser også hvor sårbare studentene er for manglende klinisk oppfølging og redusert kontakt med lærerveileder. Vi mener modellen bør videreutvikles spesielt med tanke på modulens tema og overføringsverdi til praksis. 25

26 7.4 Tilrettelegger for forskning og utvikling. I 2015 har utviklingssentrene tilrettelagt og bidratt til forskning og utvikling innen helse og omsorgstjenesten Prosjektleder for UHT har vært kontaktperson for henvendelsene fra forskere. Alle forespørsler er sendt aktuelle tjenesteledere og vi har hatt planleggingsmøter med forskerne før gjennomføring. Prosjektleder har også bistått noe ved gjennomføring, men tjenestestedet har hatt hovedansvaret. Det har vært stor interesse for å delta i undersøkelser, men vi har hatt flere henvendelser om prosjekter enn vi har hatt kapasitet til å delta i Kartlegge kunnskaper om hjertesvikt hos pleiepersonell i kommunehelsetjenesten for å avklare deres kompetanse til å informere og veilede hjertesviktpasienter og deres pårørende til å hanskes med sykdommen og symptomene Det er gjennomført èn studie som to utvalg, pleiepersonell i henholdsvis hjemmetjenesten v/sandvika distrikt og på sykehjem v/solbakken bo og behandling. Studien gjennomføres av masterstudent Lina Berland ved Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og May Solveig Fagermoen, Seniorforsker/Førsteamanuensis II, Oslo universitetssykehus HF, Aker er veileder og prosjektansvarlig Omsorgsansvar i endring. Hvordan ivaretas skrøpelige eldre i en fragmentert hjemmetjeneste? Helene Aksøy, ansatt i NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), er i prosjektperioden tilnyttet PhD-programmet ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Studien er et treårig doktorgradsprosjekt som startet opp mars 2011 og beregnes avsluttet i februar Det er gjennomført casestudier på Bekkestua distrikt, hjemmesykepleien og gjort intervjuer med ansatte på Tildelingskontoret i Bærum kommune Kartlegging av hva sykepleierne selv mener er grunnleggende elementer/hjørnestener (verdier og holdninger) i hjemmesykepleie- og helsesøsterfaget. Kari Glavin, Liv Halvorsrud, Lisbeth Kvarme, alle førsteamanuensis ved Høyskolen Diakonova, har, i samarbeid med UHT og Bærum kommune, gjennomført intervjuer av sykepleiere i hjemmesykepleien ved Sandvika og Bekkestua distrikt, samt helsesøstre. 26

27 27

28 Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune Forvaltningsenheten 1304 Sandvika Tel , mb e-post berit.skjerve@baerum.kommune.no www. utviklingssenter.no 28