Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid
|
|
- Tine Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid En randomisert klinisk studie ved Raskere Tilbake Poliklinikken Sykehuset Innlandet, Ottestad Randi Brendbekken, seksjonsoverlege Avd. for fys. med. og rehab., SIHF Spesialist i Arbeidsmedisin og i Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD kandidat
2 . fra til...?
3 Kroniske smerter omfang Europeisk studie (Breivik et al 2006) (n=46 394) : 19% av voksne rapporterte om smerteproblemer (moderat alvorlig kronisk) (Norge: 24.3%) 40% av de med kroniske smerter følte deres smerteproblem var inadekvat behandlet Dybdeintervju (n=4839): Kun 2% hadde pågående spesialistbehandling Populasjonsstudie i USA: prevalens av kroniske smerter : 20% hos voksne Dansk studie (Sjøgren et al. 2009): 20.2 % av den voksne populasjonen har kroniske smerter og 35% av disse var misfornøyd med de undersøkelser og den behandling de ble tilbudt Norsk studie (Rustoen et al. 2004) (n=4000): Prevalens av kronisk smerte: 30% og for 65% av pasientene var smertevarighet >5år
4 NORGE: Kroniske muskel skjelett smerter lokaliserte - generaliserte SSB (2007): 20% av yrkesaktive: pågående smerter i bev.app. MSL = hyppigste årsak til legebesøk, sykefravær og uføretrygd Korsryggsmerter (LBP) er største enkeltdiagnose av MSL, største sykemeldingsdiagnose nasjonalt På verdenstoppen i forekomst av fibromyalgi: HUNT (n=92 936): prevalens =3,2%, (kvinner: 5,2%, menn: 0,9%) Fibromyalgi = største enkeltdiagnose hos nye, uføretrygdede kvinner i dag + største diagnosegruppe som får avslag på søknad om uføretrygd
5 Ryggsmertetilstander LBP livstidsprevalens = 70-80% Punktprevalens av LBP = 12-35% (Andersson et al. 1999) 90% : ingen patoanatomisk årsak (Manec, McGregor 2005) De fleste (ca. 70%) med akutt LBP går ikke til lege (Henscke et al. 2008) Recovery og RTW: Av de som går til lege: 50% er ikke bra etter 1 år 60-70% bra ila. 6 u og 80-90% innen 12 u (Andersson 1999). Recovery etter 12 u: sakte RTW etter 12 mnd. <50% RTW etter 2 år ute av jobb med ryggsmerter : tilnærmet 0%
6 OPPSUMMERING BAKGRUNN: Sykefravær og smertetilstander i bevegeapparatet Det problematiske sykefraværet (ca. 47%) Enighet om sammensatte årsaksforhold Enighet om at psykososiale faktorer har betydning for kronisitet Enighet om av tverrfaglig utredning- og beh.tilbud er riktig tiltak Ingen enhetlige retningslinjer for innholdet Få gode RCT som har hatt fokus på betydningen av arbeidslivsfaktorer og yrkesdeltagelse Fortsatt en stor andel pasienter som ikke blir bedre mhp. smerter, livskvalitet, funksjon og/el. yrkesdeltagelse
7 Studien: «Multidisciplinary Intervention in patients with musculoskeletal pain: A Randomized Clinical Trial Samarbeid: Uni Helse, Uni Research, Bergen, Sykehuset Innlandet HF (H.R. Eriksen, H. Ursin, A.Harris, A.Grasdal, T. Tangen, E.M. Hagen, R. Brendbekken) Hovedmål: Sammenlikne effekten av den nye, tverrfaglige metoden (MI) med standard behandling Brief Intervention (BI) med tanke på RTW. Follow-up 1 og 2 år. Registerdata. Delmål: Sammenlikne effekt på fysiske og psykiske helseplager, smerte, deltagelse/funksjon, mestring og bruk av helsetjenester for de to metodene. Follow-up: 1 år. Spørreskjema.
8 Pasientgrunnlag, inklusjon, eksklusjon Pasientgrunnlag 284 pas. henvist RTB-pol eller fys.med.pol. fra sine fastleger (Hedm/Oppl. ) Randomisert til 2 gr. Inklusjonskriterier år, SM 50% for muskelskjellett -smertetilstand i inntil ett år Stilling 50% Eksklusjonskriterier Ikke SM, alvorlig grunnlidelse (kreftsykdom), osteoporose, rheumatisk inflammatorisk lidelse, nylig traume/skade, alvorlig psykiatri, graviditet, pågående forsikringssak, dårlig språkforståelse (norsk)
9 Figure 1.Flowchart of participation and follow-up assessments. Questionnaires (Q) are part of the protocol by baseline, 3 months and 12 months, both groups. Assessed for eligibility (screened) n= 534 Patients randomized (n= 284) to: Multidisciplinary Intervention (MI) n=141 Brief Intervention (BI) n=143 Baseline assessment MI (n=141) Drop-out: n=0 Return Q: n=139 (98.6%) Baseline assessment BI (n=143) Drop-out: n=0 Return Q: n=141 (98.6%) 250 patients were not eligible: did not want to participate - 43 unable to contact (by phone) 107 not meeting criteria: - 40 not sick-listed - 29 < 50% sick-listed - 13 < 50% employed - 11 sick listed > 1 year - 5 ongoing treatment another specialist - 2 age > 60 years - 2 pregnant - 2 ongoing insurance claim - 1 does not speak Norwegian - 1 osteoporosis - 1 ongoing cancer 2 weeks follow-up MI (n=137) Drop-out: n=4 2 weeks follow-up BI (n=128) Drop-out: n=15 3 months follow-up MI (n=134) Drop-out (n = 7) Return Q: n=112 (79.4%) 3 months Return Q: n=95 (66.4%) 12 months Return Q: n=85 (60.3%) ISIVET by phone: n=97 (68.8%) 12 months Return Q: n=87 (60.8%). 9
10 Pasientflyt gjennom studien Inkluderte pasienter til randomisering Intervensjonsgruppen (MI) Kontrollgruppen (BI) n=141 n=143 Baseline konsult. Baseline konsult. 2 uker follow-up 2 uker follow-up 3 mnd. follow-up
11 Kontrollgruppen Brief Intervention Non-injury-model, pasientedukasjon. Aktiv komparator. (Indahl et al. 1995, Hagen et al. 2000) Baseline 2 uker Legen: anamnese, diagnostisk avklaring, løpende forklaring og info om funn ved undersøkelse, gjennomgang av radiologiske us., avdramatisering og oppfordring til aktivitet Fysioter: us., veiledning og info/rådgivning om fysisk funksjon og trening Oppfølging ved fysioterapeut
12 Intervensjonsgruppa - MI Tverrfaglig samarbeide med pasienten: sosionom, lege, fysioterapeut ISIVET, visuelt endringsverktøy, strukturert intervju Bred kartlegging Vektlegging arbeidsrelaterte forhold Kognitive arbeidsmetoder. Også non-injury-model. Involvering av pasienten, diskusjon, ansvarliggjøring, pasientedukasjon, shared-desicion.
13 Pasientflyt gjennom studien Inkluderte pasienter til randomisering Intervensjonsgruppen (MI) Kontrollgruppen (BI) n=141 n=143 Baseline: F+L+S, Q+ISIVET 2 uker: F +ISIVET 3 mnd : FLS, Q+ISIVET Baseline: L + F, Q 2 uker : F 3 mnd: Q 12 mnd: Q+ISIVET 12 mnd: Q
14 ISIVET Et visuelt, pedagogisk verktøy Visualiserer status Viser ressurser Fysiske plager Synliggjør forbedringsområder Psykiske forhold Søvn Introduserer sammenhenger Visualiserer endringer Yrkesdeltagelse Fysisk aktivitetsnivå Fanger opp det flerdimensjonale Yrkesforhold Energi/overskudd Danner utgangspunkt for tiltak og rehabiliteringsplan
15 Stjernediagram - Yrkesforhold
16 Fysiske forhold LIVSKVALITET Yrkesdeltagelse Psykiske forhold Sosiale forhold Søvn Prinsipp: Jo større areal, jo bedre situasjon! Fysisk aktivitetsnivå Energi/ overskudd Arbeids-innhold ARBEIDSFORHOLD Første konsultasjon Yrkesdeltagelse Arbeids-mengde Andre konsultasjon Ledelse Grad av stress. Kollegiale forhold Grad av utfordringer
17
18 Hvem var disse pasientene? (n=284) Sykemeldingstid ved BL: 147dager (SD=59) ( ca. 5 mnd.) Alder/kjønn: 41.3 år, 54% kvinner Sivilstatus: 76% gift/samboer Ingen barn: 19% Gjennomsn. skolegang: 11.3 år (19% >12 år) (69% 12 år)
19 Hvem var disse pasientene? Table 1 Baseline and clinical characteristics divided by group MI n=141 BI n=143 Variables Mean (SD) Mean (SD) Age, years 40.9 (9.8) 41.6 (9.5) Pain while resting (NRS 0-10) 4.75 (2.23) 4.45 (2.21) Pain during the night (NRS 0-10) 4.43 (2.76) 4.53 (2.60) Pain during activity (NRS 0-10) 6.62 (1.93) 6.26 (2.11) Fatigue (NRS 0-10) 4.73 (2.76) 4.50 (2.75) Concentration (NRS 0-10) 3.29 (2.95) 2.96 (2.70)
20 Hvem var disse pasientene? Income (registerdata) MI (n=141) BI (n=143) (120890) (107109) (114592) (102825) (109394) (107633) Dyslexia Yes 12 (9.3) 10 (6.8) Experience of violence Yes 30 (23.4) 37 (25.3) Type of violence a) being beated b) sexually violated c) seriously threatened d) other N= 28 N= 0 N= 6 N= 2 N= 24 N= 15 N= 18 N= 2 Experience of bullying at work Yes, weekly 1 (0.8) 2 (1.4) Yes, no and then (not weekly) 7 (5.4) 8 (5.4) Yes, but seldom 12 (9.2) 12 (8.1) No - never 110 (84.6) 126 (85.1) Initial sick leave degree Partial 11 (8.7) 32 (21.9) Full time 115 (91.3) 114 (78.1) Sick-leave diagnosis L-group 121 (85.8) 110 (76.9) P, N, Other 20 (14.2) 33 (23.1)
21 Status for varighet av SM ved BL splittet på kjønn 1: SM 8 uker 2: SM <8 uker 12 uker 3: SM <12 uker 6 mnd/26 uker 4: SM < 6 mnd/26 uker- 9 mnd/39 uker 5: SM > 9mnd
22 Hvem var disse pasientene? (forts.) ARBEIDSFORHOLD Årsak til smertene? ARBEIDET: 62% SKADE: 41% VET IKKE: 34% HJEMME: 11% Skiftarbeid: 36% Jobbkrav: Fysisk krevende jobb: 54% Belastning på rygg 50% av tiden: 67% Repeterende bev. 50% av tiden: 64% Hender over hodet 50% av tiden: 33% Stillesittende arbeid 50% av tiden: 29% Psykisk krevende jobb: 22% Jobb å returnere til: 92% Jobbtilfredshet: Fornøyd/svært fornøyd: 68 % Ville foretrekke annen jobb: 45 % Ville anbef. jobben til venn: 39 %
23 Hvordan gikk det?. Funksjonsnivå HSCL- SOMATISERING HADS-ANGST Subjektive helseplager
24 Table 1. Effects of Multidisciplinary Intervention (MI) and Brief Intervention (BI) on anxiety, depression and somatization Measured by Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) and The Hopkins Symptom Checklist (HSCL). HADS anxiety Baseline d 3 months e 12 months f HADS depression Baseline d 3 months e 12 months f HSCL somatization Baseline d 3 months e 12 months f HSCL anxiety Baseline d 3 months e 12 months f HSCL depression Baseline d 3 months e 12 months f MI BI Interaction effect c (Time x Group) Mean (SD) a d b Mean (SD) a d b F - value p - value 5.59 (3.29) 4.82 (3.34)** 4.53 (4.25)** 4.58 (3.42) 3.83 (3.35)** 3.71 (3.85)** 2.01 (0.54) 1.74 (0.49)** 1.69 (0.57)** 1.47 (0.41) 1.35 (0.34)** 1.32 (0.39)** 1.54 (0.48) 1.35 (0.38)** 1.39 (0.49)** (3.70) 5.74 (4.12)* 4.79 (4.08)** 4.50 (3.55) 4.86 (4.11) 3.99 (3.65)* 1.95 (0.58) 1.87 (0.70)* 1.73 (0.67)** 1.45 (0.40) 1.42 (0.43)* 1.33 (0.44)** 1.55 (0.56) 1.50 (0.58)* 1.40 (0.59)** < < a Paired t- test, comparing baseline and 3 months, baseline and 12 months. Separate tests for the BI group and the MI group. *indicate p<0.05 and **indicate p<0.01 based on paired samples t-test within each group compared with baseline assessment. b Cohen s d for paired values. A negative Cohen d indicates a worsened score compared to baseline. Small effect d=0.2 Medium effect d=0.5 Large effect d=0.8 c A mixed between-within subject analyses of variance comparing the effect of the BI and the MI intervention (Wilks Lambda), F-value and interaction effects. d Baseline MI : n=139 (98.6%). BI: n=141(98.6%); e 3months: MI: n=112 (79.4%). BI: n=95 (66.4%); f 12months: MI: n=85 (60.3%). BI: n=87 (60.8%).
25 Hvordan gikk det med disse pasientene? Table 1. Received treatment outside the intervention for the last 3 months (percent of total) reported by 12 months follow-up MI n=85 (60.3%) BI n=87 (60.8%). MI BI c 2 (df) p-value GP (1).048 Physiotherapist (1).959 Chiropractor (1).084 Other treatment (1).536
26 Pasienteval. 12 mnd: Grad av plager og mestring av plager nå, sammenliknet med for ett år siden substantially improved slightly improved unalt ered slightly deteriorated substantially deteroriated Fisher's exact test p My health has MI BI My physical fitness has.. MI BI My complaints have MI BI My ability to cope with complaints has MI BI My ability to take care of my own health has MI BI <
27 Pasientevaluering 12 mnd: Grad av plager og mestring av plager nå, sammenliknet med for ett år siden. Table 7. Patient evaluation by Questionnaries at 12 months given in valid % How are your complaints now, compared to one year ago? If you still have complaints; how do you deal with them now, compared to one year ago? much better slightly better unaltered slightly worse much wors e MI n=84 (59.6%) BI n=87 (60.8%) MI n=83 (58.9%) BI n=85 (59.4%) Fisher's exact test p <
28 Pasientevaluert tilfredshet med behandling ved 12 mnd. Table 8. Patient evaluation by Questionnaries at 12 months given in valid % Satisfied (sf) Dissatisfied (dsf) Very sf Medium sf Some sf Neutral Some dsf Medium dsf Very dsf Fisher's exact test p-value Looking back, how satisfied are you with the treatment you have had in this project? MI n=85 (60.3%) BI n=85 (59.4%) <
29 Resultater helse, funksjon, mestring Begge grupper 12 mnd: Signifikante endringer i mentale symptomer, fysiske funksjonsnivå, SHC og smerte, men MI-pasientene hadde en raskere bedring (sterkere effekt av intervensjonen) på : - angst (p<0.05) - depresjon (p<0.01) - somatisering (p<0.01) - fysisk funksjonsnivå (p<0.01) Effekter på smerte og SHC var like i de to gruppene MI-gruppen brukte signifikant mindre helsetjenester (GP) både ved 3 og 12mnd. (p<0.05) MI-gruppen rapporterte signifikant bedre selvevaluert evne til å ta vare på egen helse og mestre helseproblemer (p<0.001) samt tilfredshet med behandling (p<0.001) sammenliknet med BI-gruppen.. 29
30 To work or not to work, that is the question
31 65% 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% Fully Out Of Work during 24 months follow-up I I I I I I I I I I 10% 5% 0% OOW MI OOW BI
32 Oppsummering studie En tverrfaglig intervensjon med bruk av : 1 ekstra fagperson 1 ekstra konsultasjon (mer tid, flere møter) et pedagogisk visuelt læringsverktøy (ISIVET) fokus på arbeidsrelaterte og psykososiale forhold Resulterte blant annet i: Raskere bedring av helseparametre (ikke smerte) Mindre bruk av helsetjenester (3 og 12 mnd) (GP) Bedret rapportert mestring Bedret rapportert fysisk kondisjon/kapasitet Større pasienttilfredshet med behandling Sammenliknet med Brief Intervention som er evident bedre enn TTU
Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)
Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll
DetaljerLangvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?
Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Randi Brendbekken, seksjonsoverlege, RTB poliklinikk Avd. for fys. med. og rehab., Sykehuset
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerTa styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene
Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene Randi Brendbekken seksjonsoverlege, avd. for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sykehuset Innlandet HF,
DetaljerBRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
DetaljerTVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerForløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager
Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerErfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerHysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter
Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerVet vi hva som virker?
Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerDepresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerGir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?
Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut
DetaljerHvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO
Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerSamfunnsøkonomisk evaluering
Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,
DetaljerKunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis
Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerTVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB OTTESTAD
TVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB. 2312 OTTESTAD DET DERE I DEN VIDERE PRESENTASJONEN FÅR AV INFO MHT VÅR SMERTEPOLIKLINIKK, BYGGER I STOR GRAD PÅ RELEVANTE
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerKjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?
Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Anbefalte utfallsmål Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus Om
DetaljerLivsstil, gener og psykisk helse hos unge
Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen
DetaljerLegedelegerte sykepleierkonsultasjoner
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerNorsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker
Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Resultater så langt og veien videre Høstmøtet Tromsø 10.11.17 Historikk: Engasjement og et mål 2008:
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerHvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?
Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer
DetaljerKartleggingsskjema / Survey
Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No
DetaljerROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler
ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerKan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge
1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
Detaljeribedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen
ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen Fjernundervisning KFMR, Kysthospitalet, SiV, 16.02.16 Tone Langjordet Johnsen Doktorgradsstipendiat tone.johnsen@siv.no Trygg i
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerDisposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling
Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst
DetaljerArbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle
Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerDen vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO
Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerMobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing
Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Arbeidsmiljø på Vestlandet (ARV) Kortversjon uten resultater fra Jobbfast Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Clarion Hotel Admiral, Bergen
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHomøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk
1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerTrygg i jobb tross plager
Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerArtroseklinikkstudien
Artroseklinikkstudien Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings og Kompetansesenter Rikke Helene Moe, PT, PhD Behandlingsanbefalinger Kirurgi FÅ Farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling NOEN Selvhjelp,
DetaljerKvalitetssikring av egen virksomhet
Kvalitetssikring av egen virksomhet Ketil Berstad Helsefaglig leder/avd. overlege Godthaab Helse & Rehabilitering NSH 28.05.09 Agenda 1. Rasjonale for å holde aktuelle innlegg Hva innebærer kvalitetssikring
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerForskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10
Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerMalnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals
Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerHva vet vi egentlig om hva som fungerer?
Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerDøgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no
Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet 2-årig prosjekt 2013-2015 Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
Detaljer