Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid"

Transkript

1 Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid En randomisert klinisk studie ved Raskere Tilbake Poliklinikken Sykehuset Innlandet, Ottestad Randi Brendbekken, seksjonsoverlege Avd. for fys. med. og rehab., SIHF Spesialist i Arbeidsmedisin og i Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD kandidat

2 . fra til...?

3 Kroniske smerter omfang Europeisk studie (Breivik et al 2006) (n=46 394) : 19% av voksne rapporterte om smerteproblemer (moderat alvorlig kronisk) (Norge: 24.3%) 40% av de med kroniske smerter følte deres smerteproblem var inadekvat behandlet Dybdeintervju (n=4839): Kun 2% hadde pågående spesialistbehandling Populasjonsstudie i USA: prevalens av kroniske smerter : 20% hos voksne Dansk studie (Sjøgren et al. 2009): 20.2 % av den voksne populasjonen har kroniske smerter og 35% av disse var misfornøyd med de undersøkelser og den behandling de ble tilbudt Norsk studie (Rustoen et al. 2004) (n=4000): Prevalens av kronisk smerte: 30% og for 65% av pasientene var smertevarighet >5år

4 NORGE: Kroniske muskel skjelett smerter lokaliserte - generaliserte SSB (2007): 20% av yrkesaktive: pågående smerter i bev.app. MSL = hyppigste årsak til legebesøk, sykefravær og uføretrygd Korsryggsmerter (LBP) er største enkeltdiagnose av MSL, største sykemeldingsdiagnose nasjonalt På verdenstoppen i forekomst av fibromyalgi: HUNT (n=92 936): prevalens =3,2%, (kvinner: 5,2%, menn: 0,9%) Fibromyalgi = største enkeltdiagnose hos nye, uføretrygdede kvinner i dag + største diagnosegruppe som får avslag på søknad om uføretrygd

5 Ryggsmertetilstander LBP livstidsprevalens = 70-80% Punktprevalens av LBP = 12-35% (Andersson et al. 1999) 90% : ingen patoanatomisk årsak (Manec, McGregor 2005) De fleste (ca. 70%) med akutt LBP går ikke til lege (Henscke et al. 2008) Recovery og RTW: Av de som går til lege: 50% er ikke bra etter 1 år 60-70% bra ila. 6 u og 80-90% innen 12 u (Andersson 1999). Recovery etter 12 u: sakte RTW etter 12 mnd. <50% RTW etter 2 år ute av jobb med ryggsmerter : tilnærmet 0%

6 OPPSUMMERING BAKGRUNN: Sykefravær og smertetilstander i bevegeapparatet Det problematiske sykefraværet (ca. 47%) Enighet om sammensatte årsaksforhold Enighet om at psykososiale faktorer har betydning for kronisitet Enighet om av tverrfaglig utredning- og beh.tilbud er riktig tiltak Ingen enhetlige retningslinjer for innholdet Få gode RCT som har hatt fokus på betydningen av arbeidslivsfaktorer og yrkesdeltagelse Fortsatt en stor andel pasienter som ikke blir bedre mhp. smerter, livskvalitet, funksjon og/el. yrkesdeltagelse

7 Studien: «Multidisciplinary Intervention in patients with musculoskeletal pain: A Randomized Clinical Trial Samarbeid: Uni Helse, Uni Research, Bergen, Sykehuset Innlandet HF (H.R. Eriksen, H. Ursin, A.Harris, A.Grasdal, T. Tangen, E.M. Hagen, R. Brendbekken) Hovedmål: Sammenlikne effekten av den nye, tverrfaglige metoden (MI) med standard behandling Brief Intervention (BI) med tanke på RTW. Follow-up 1 og 2 år. Registerdata. Delmål: Sammenlikne effekt på fysiske og psykiske helseplager, smerte, deltagelse/funksjon, mestring og bruk av helsetjenester for de to metodene. Follow-up: 1 år. Spørreskjema.

8 Pasientgrunnlag, inklusjon, eksklusjon Pasientgrunnlag 284 pas. henvist RTB-pol eller fys.med.pol. fra sine fastleger (Hedm/Oppl. ) Randomisert til 2 gr. Inklusjonskriterier år, SM 50% for muskelskjellett -smertetilstand i inntil ett år Stilling 50% Eksklusjonskriterier Ikke SM, alvorlig grunnlidelse (kreftsykdom), osteoporose, rheumatisk inflammatorisk lidelse, nylig traume/skade, alvorlig psykiatri, graviditet, pågående forsikringssak, dårlig språkforståelse (norsk)

9 Figure 1.Flowchart of participation and follow-up assessments. Questionnaires (Q) are part of the protocol by baseline, 3 months and 12 months, both groups. Assessed for eligibility (screened) n= 534 Patients randomized (n= 284) to: Multidisciplinary Intervention (MI) n=141 Brief Intervention (BI) n=143 Baseline assessment MI (n=141) Drop-out: n=0 Return Q: n=139 (98.6%) Baseline assessment BI (n=143) Drop-out: n=0 Return Q: n=141 (98.6%) 250 patients were not eligible: did not want to participate - 43 unable to contact (by phone) 107 not meeting criteria: - 40 not sick-listed - 29 < 50% sick-listed - 13 < 50% employed - 11 sick listed > 1 year - 5 ongoing treatment another specialist - 2 age > 60 years - 2 pregnant - 2 ongoing insurance claim - 1 does not speak Norwegian - 1 osteoporosis - 1 ongoing cancer 2 weeks follow-up MI (n=137) Drop-out: n=4 2 weeks follow-up BI (n=128) Drop-out: n=15 3 months follow-up MI (n=134) Drop-out (n = 7) Return Q: n=112 (79.4%) 3 months Return Q: n=95 (66.4%) 12 months Return Q: n=85 (60.3%) ISIVET by phone: n=97 (68.8%) 12 months Return Q: n=87 (60.8%). 9

10 Pasientflyt gjennom studien Inkluderte pasienter til randomisering Intervensjonsgruppen (MI) Kontrollgruppen (BI) n=141 n=143 Baseline konsult. Baseline konsult. 2 uker follow-up 2 uker follow-up 3 mnd. follow-up

11 Kontrollgruppen Brief Intervention Non-injury-model, pasientedukasjon. Aktiv komparator. (Indahl et al. 1995, Hagen et al. 2000) Baseline 2 uker Legen: anamnese, diagnostisk avklaring, løpende forklaring og info om funn ved undersøkelse, gjennomgang av radiologiske us., avdramatisering og oppfordring til aktivitet Fysioter: us., veiledning og info/rådgivning om fysisk funksjon og trening Oppfølging ved fysioterapeut

12 Intervensjonsgruppa - MI Tverrfaglig samarbeide med pasienten: sosionom, lege, fysioterapeut ISIVET, visuelt endringsverktøy, strukturert intervju Bred kartlegging Vektlegging arbeidsrelaterte forhold Kognitive arbeidsmetoder. Også non-injury-model. Involvering av pasienten, diskusjon, ansvarliggjøring, pasientedukasjon, shared-desicion.

13 Pasientflyt gjennom studien Inkluderte pasienter til randomisering Intervensjonsgruppen (MI) Kontrollgruppen (BI) n=141 n=143 Baseline: F+L+S, Q+ISIVET 2 uker: F +ISIVET 3 mnd : FLS, Q+ISIVET Baseline: L + F, Q 2 uker : F 3 mnd: Q 12 mnd: Q+ISIVET 12 mnd: Q

14 ISIVET Et visuelt, pedagogisk verktøy Visualiserer status Viser ressurser Fysiske plager Synliggjør forbedringsområder Psykiske forhold Søvn Introduserer sammenhenger Visualiserer endringer Yrkesdeltagelse Fysisk aktivitetsnivå Fanger opp det flerdimensjonale Yrkesforhold Energi/overskudd Danner utgangspunkt for tiltak og rehabiliteringsplan

15 Stjernediagram - Yrkesforhold

16 Fysiske forhold LIVSKVALITET Yrkesdeltagelse Psykiske forhold Sosiale forhold Søvn Prinsipp: Jo større areal, jo bedre situasjon! Fysisk aktivitetsnivå Energi/ overskudd Arbeids-innhold ARBEIDSFORHOLD Første konsultasjon Yrkesdeltagelse Arbeids-mengde Andre konsultasjon Ledelse Grad av stress. Kollegiale forhold Grad av utfordringer

17

18 Hvem var disse pasientene? (n=284) Sykemeldingstid ved BL: 147dager (SD=59) ( ca. 5 mnd.) Alder/kjønn: 41.3 år, 54% kvinner Sivilstatus: 76% gift/samboer Ingen barn: 19% Gjennomsn. skolegang: 11.3 år (19% >12 år) (69% 12 år)

19 Hvem var disse pasientene? Table 1 Baseline and clinical characteristics divided by group MI n=141 BI n=143 Variables Mean (SD) Mean (SD) Age, years 40.9 (9.8) 41.6 (9.5) Pain while resting (NRS 0-10) 4.75 (2.23) 4.45 (2.21) Pain during the night (NRS 0-10) 4.43 (2.76) 4.53 (2.60) Pain during activity (NRS 0-10) 6.62 (1.93) 6.26 (2.11) Fatigue (NRS 0-10) 4.73 (2.76) 4.50 (2.75) Concentration (NRS 0-10) 3.29 (2.95) 2.96 (2.70)

20 Hvem var disse pasientene? Income (registerdata) MI (n=141) BI (n=143) (120890) (107109) (114592) (102825) (109394) (107633) Dyslexia Yes 12 (9.3) 10 (6.8) Experience of violence Yes 30 (23.4) 37 (25.3) Type of violence a) being beated b) sexually violated c) seriously threatened d) other N= 28 N= 0 N= 6 N= 2 N= 24 N= 15 N= 18 N= 2 Experience of bullying at work Yes, weekly 1 (0.8) 2 (1.4) Yes, no and then (not weekly) 7 (5.4) 8 (5.4) Yes, but seldom 12 (9.2) 12 (8.1) No - never 110 (84.6) 126 (85.1) Initial sick leave degree Partial 11 (8.7) 32 (21.9) Full time 115 (91.3) 114 (78.1) Sick-leave diagnosis L-group 121 (85.8) 110 (76.9) P, N, Other 20 (14.2) 33 (23.1)

21 Status for varighet av SM ved BL splittet på kjønn 1: SM 8 uker 2: SM <8 uker 12 uker 3: SM <12 uker 6 mnd/26 uker 4: SM < 6 mnd/26 uker- 9 mnd/39 uker 5: SM > 9mnd

22 Hvem var disse pasientene? (forts.) ARBEIDSFORHOLD Årsak til smertene? ARBEIDET: 62% SKADE: 41% VET IKKE: 34% HJEMME: 11% Skiftarbeid: 36% Jobbkrav: Fysisk krevende jobb: 54% Belastning på rygg 50% av tiden: 67% Repeterende bev. 50% av tiden: 64% Hender over hodet 50% av tiden: 33% Stillesittende arbeid 50% av tiden: 29% Psykisk krevende jobb: 22% Jobb å returnere til: 92% Jobbtilfredshet: Fornøyd/svært fornøyd: 68 % Ville foretrekke annen jobb: 45 % Ville anbef. jobben til venn: 39 %

23 Hvordan gikk det?. Funksjonsnivå HSCL- SOMATISERING HADS-ANGST Subjektive helseplager

24 Table 1. Effects of Multidisciplinary Intervention (MI) and Brief Intervention (BI) on anxiety, depression and somatization Measured by Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) and The Hopkins Symptom Checklist (HSCL). HADS anxiety Baseline d 3 months e 12 months f HADS depression Baseline d 3 months e 12 months f HSCL somatization Baseline d 3 months e 12 months f HSCL anxiety Baseline d 3 months e 12 months f HSCL depression Baseline d 3 months e 12 months f MI BI Interaction effect c (Time x Group) Mean (SD) a d b Mean (SD) a d b F - value p - value 5.59 (3.29) 4.82 (3.34)** 4.53 (4.25)** 4.58 (3.42) 3.83 (3.35)** 3.71 (3.85)** 2.01 (0.54) 1.74 (0.49)** 1.69 (0.57)** 1.47 (0.41) 1.35 (0.34)** 1.32 (0.39)** 1.54 (0.48) 1.35 (0.38)** 1.39 (0.49)** (3.70) 5.74 (4.12)* 4.79 (4.08)** 4.50 (3.55) 4.86 (4.11) 3.99 (3.65)* 1.95 (0.58) 1.87 (0.70)* 1.73 (0.67)** 1.45 (0.40) 1.42 (0.43)* 1.33 (0.44)** 1.55 (0.56) 1.50 (0.58)* 1.40 (0.59)** < < a Paired t- test, comparing baseline and 3 months, baseline and 12 months. Separate tests for the BI group and the MI group. *indicate p<0.05 and **indicate p<0.01 based on paired samples t-test within each group compared with baseline assessment. b Cohen s d for paired values. A negative Cohen d indicates a worsened score compared to baseline. Small effect d=0.2 Medium effect d=0.5 Large effect d=0.8 c A mixed between-within subject analyses of variance comparing the effect of the BI and the MI intervention (Wilks Lambda), F-value and interaction effects. d Baseline MI : n=139 (98.6%). BI: n=141(98.6%); e 3months: MI: n=112 (79.4%). BI: n=95 (66.4%); f 12months: MI: n=85 (60.3%). BI: n=87 (60.8%).

25 Hvordan gikk det med disse pasientene? Table 1. Received treatment outside the intervention for the last 3 months (percent of total) reported by 12 months follow-up MI n=85 (60.3%) BI n=87 (60.8%). MI BI c 2 (df) p-value GP (1).048 Physiotherapist (1).959 Chiropractor (1).084 Other treatment (1).536

26 Pasienteval. 12 mnd: Grad av plager og mestring av plager nå, sammenliknet med for ett år siden substantially improved slightly improved unalt ered slightly deteriorated substantially deteroriated Fisher's exact test p My health has MI BI My physical fitness has.. MI BI My complaints have MI BI My ability to cope with complaints has MI BI My ability to take care of my own health has MI BI <

27 Pasientevaluering 12 mnd: Grad av plager og mestring av plager nå, sammenliknet med for ett år siden. Table 7. Patient evaluation by Questionnaries at 12 months given in valid % How are your complaints now, compared to one year ago? If you still have complaints; how do you deal with them now, compared to one year ago? much better slightly better unaltered slightly worse much wors e MI n=84 (59.6%) BI n=87 (60.8%) MI n=83 (58.9%) BI n=85 (59.4%) Fisher's exact test p <

28 Pasientevaluert tilfredshet med behandling ved 12 mnd. Table 8. Patient evaluation by Questionnaries at 12 months given in valid % Satisfied (sf) Dissatisfied (dsf) Very sf Medium sf Some sf Neutral Some dsf Medium dsf Very dsf Fisher's exact test p-value Looking back, how satisfied are you with the treatment you have had in this project? MI n=85 (60.3%) BI n=85 (59.4%) <

29 Resultater helse, funksjon, mestring Begge grupper 12 mnd: Signifikante endringer i mentale symptomer, fysiske funksjonsnivå, SHC og smerte, men MI-pasientene hadde en raskere bedring (sterkere effekt av intervensjonen) på : - angst (p<0.05) - depresjon (p<0.01) - somatisering (p<0.01) - fysisk funksjonsnivå (p<0.01) Effekter på smerte og SHC var like i de to gruppene MI-gruppen brukte signifikant mindre helsetjenester (GP) både ved 3 og 12mnd. (p<0.05) MI-gruppen rapporterte signifikant bedre selvevaluert evne til å ta vare på egen helse og mestre helseproblemer (p<0.001) samt tilfredshet med behandling (p<0.001) sammenliknet med BI-gruppen.. 29

30 To work or not to work, that is the question

31 65% 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% Fully Out Of Work during 24 months follow-up I I I I I I I I I I 10% 5% 0% OOW MI OOW BI

32 Oppsummering studie En tverrfaglig intervensjon med bruk av : 1 ekstra fagperson 1 ekstra konsultasjon (mer tid, flere møter) et pedagogisk visuelt læringsverktøy (ISIVET) fokus på arbeidsrelaterte og psykososiale forhold Resulterte blant annet i: Raskere bedring av helseparametre (ikke smerte) Mindre bruk av helsetjenester (3 og 12 mnd) (GP) Bedret rapportert mestring Bedret rapportert fysisk kondisjon/kapasitet Større pasienttilfredshet med behandling Sammenliknet med Brief Intervention som er evident bedre enn TTU

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Randi Brendbekken, seksjonsoverlege, RTB poliklinikk Avd. for fys. med. og rehab., Sykehuset

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene

Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene Randi Brendbekken seksjonsoverlege, avd. for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sykehuset Innlandet HF,

Detaljer

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Velkommen til kjernesettseminar 3 Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp

Detaljer

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD

Detaljer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut

Detaljer

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Samfunnsøkonomisk evaluering

Samfunnsøkonomisk evaluering Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

TVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB OTTESTAD

TVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB OTTESTAD TVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB. 2312 OTTESTAD DET DERE I DEN VIDERE PRESENTASJONEN FÅR AV INFO MHT VÅR SMERTEPOLIKLINIKK, BYGGER I STOR GRAD PÅ RELEVANTE

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Anbefalte utfallsmål Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus Om

Detaljer

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker

Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Resultater så langt og veien videre Høstmøtet Tromsø 10.11.17 Historikk: Engasjement og et mål 2008:

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen

ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen Fjernundervisning KFMR, Kysthospitalet, SiV, 16.02.16 Tone Langjordet Johnsen Doktorgradsstipendiat tone.johnsen@siv.no Trygg i

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Arbeidsmiljø på Vestlandet (ARV) Kortversjon uten resultater fra Jobbfast Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Clarion Hotel Admiral, Bergen

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Artroseklinikkstudien

Artroseklinikkstudien Artroseklinikkstudien Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings og Kompetansesenter Rikke Helene Moe, PT, PhD Behandlingsanbefalinger Kirurgi FÅ Farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling NOEN Selvhjelp,

Detaljer

Kvalitetssikring av egen virksomhet

Kvalitetssikring av egen virksomhet Kvalitetssikring av egen virksomhet Ketil Berstad Helsefaglig leder/avd. overlege Godthaab Helse & Rehabilitering NSH 28.05.09 Agenda 1. Rasjonale for å holde aktuelle innlegg Hva innebærer kvalitetssikring

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet 2-årig prosjekt 2013-2015 Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer