Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Transkript

1 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13

2 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all offentlig finansiert forskning i 2014 UH: Mottar drøyt 30 % av Forskningsrådets budsjett Forskningsrådet finansierer snaut 20% av UH s FoU Drøyt 50% mot tema/teknologi/samfunnsutfordringer Snaut 50% «frie midler» Forskningsrådet finansierer en mye større andel av FoU på Matnat og Teknologi enn på de øvrige områdene

3 NHOs skisse Utfordringer Attraktivt forskningsland Kvalitetsutfordring Strukturutfordring Samsvarsutfordring Foreslåtte hovedgrep VIA: Nasjonal konkurranse om 50% av FoU midlene i basisfinansieringen Rammer for FoU pr. fagområde fastsettes ut ifra samfunnets behov

4 Anbefaling 1: VIA, Nasjonal konkurranse om 50% av FoU midlene i basisfinansieringen

5 Basisbevilgning til FoU i prosent av total FoU. UH-sektor.

6 Utvikling i totale FoU-utgifter* siste 8 år, inklusive andel fra hhv. basisbevilgning og Forskningsrådet. Grunnbudsjettets og Forskningsrådets andel av total FoU, i prosent Totalt 4845,8 5819,4 6274,2 7495,1 9096, , ,5 Grunnbudsjett 69 % 69 % 66 % 65 % 65 % 65 % 67 % 66 % Forskningsråd 14 % 13 % 16 % 18 % 18 % 17 % 18 % 18 % Basis + NFR 83 % 82 % 82 % 83 % 83 % 81 % 84 % 84 % Kilde: NIFUs statistikkbank + Indikatorrapporten 2013

7 Pr. fagområde siste 15 år Prosentvis andel, hhv grunnbudsjett og Forskningsrådet Humaniora Total FoU 557,6 593,1 685,7 822,0 923,2 1142,8 1344,5 1353,5 Grunnbudsjett 82,0 79,9 81,3 76,2 77,4 75,7 76,5 77,8 Forskningsråd 9,7 11,3 11,6 11,0 10,7 10,4 10,9 11,5 Samf Total FoU 941,2 1165,0 1362,3 1634,1 1854,7 2395,6 2629,6 3141,8 Grunnbudsjett 71,0 70,3 70,5 71,5 70,1 69,3 72,2 73,9 Forskningsråd 12,6 12,1 14,3 13,1 13,3 12,4 12,5 11,1 MatNat Total FoU 1223,1 1513,9 1290,7 1604,5 1867,3 2480,7 2491,7 2643,9 Grunnbudsjett 63,1 68,8 56,9 55,5 55,0 56,5 60,3 54,4 Forskningsråd 19,9 18,1 25,0 29,8 30,4 28,5 27,9 31,3 Teknologi Total FoU 544,7 574,4 739,7 893,0 1009,5 1217,4 1850,9 1948,3 Grunnbudsjett 63,3 60,8 59,8 54,9 57,0 52,7 50,0 50,2 Forskningsråd 16,3 15,7 18,0 22,9 24,8 27,2 30,1 29,7 Med- og H-fag Total FoU 1328,9 1673,1 1868,4 2163,5 3003,9 4084,0 4826,1 4869,5 Grunnbudsjett 72,5 71,2 68,6 69,2 67,1 67,5 71,6 70,9 Forskningsråd 8,5 7,7 10,6 13,1 12,7 10,3 11,6 11,4 Landbr. -/ fisk og veterinærmedisin Total FoU 250,3 300,0 327,4 377,9 437,7 402,5 276,3 302,4 Grunnbudsjett 53,7 53,6 53,1 55,8 54,5 62,0 55,2 65,4 Forskningsråd 24,9 17,4 20,8 26,5 25,4 25,8 29,5 17,9 Kilde: NIFUs statistikkbank + Indikatorrapporten 2013

8 VIA, en realitet i dag innen MNT? Skissen utdyper ikke at det i dag er en stor forskjell på hvor stor andel av FoU budsjettet som er konkurranseutsatt Hvis anbefalingen er å etablere en nasjonal konkurransearena for 50% av FoU budsjettet i UH, er målet nådd innen MNT-fagene Innen medisin argumenterer mange allerede sterkt for at en større andel av midlene til grunnleggende forskning bør fordeles gjennom en nasjonal arena Det gjenstår å diskutere om fagenes egenart er et argument for at en lavere andel skal konkurranse utsettes i Hum og Sam

9 Anbefaling 2: Rammer for FoU pr. fagområde fastsettes ut ifra samfunnets behov

10 Utgifter til egenutført FoU i næringslivet. Nordiske land, 2010*. Gross domestic expenditure on R-D by field of science. Sector of performance: Business Enterprice. Million National Currency (Euro For Euro Area). Norway (Mill. NOK) Sweden Mill. SEK Denmark Mill. DKK Finland (Mill EURO) All fields of science (100%) ,5 Natural Sciences and engineering (99%) Social Siences and humanities 110 (1%) Kilde: OECD *) For Norge, Danmark og Finland vises tall. For Sverige vises tall for 2009 (siste tilgjengelige data i OECDs statistikkbank)

11 Driftsutgifter FoU innen teknologiområder som andel av totale driftsutgifter til FoU. Per utførende sektor vs Kilde: NIFUs statistikkbank

12 MNT-fagenes andel av totale FoU-utgifter i UH-sektoren, utvalgte OECD-land

13 Tabell 6.7 fra rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge fram mot 2020». Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet Vekstscenario: Tallene i tabell 6.7 tar høyde for moderat vekst i hhv. behovet for og tilgangen på uteksaminerte doktorer.

14 «Samfunnets behov» Krevende å definere Vanskelig å spå Etterspørsel etter økt FoU og flere kandidater innen MNT er rimelig Prioritering av MNT har vært tydelig i de fleste forskningsmeldinger de siste 20 år Hvordan har så veksten vært på de ulike fagområder og hva styrer utviklingen?

15 Vekst FoU i UH per fagområde siste 20 år. MatNat og Tek sett under ett. 600% Vekst i prosent i perioden for kanal 1 og 2 per fagområde 500% 400% 300% 200% 100% 0% Alle fag Hum Samf MatTek Medisin LandFiskVet K1+K2 K2 K1 Beregninger gjort med utgangspunkt i tall fra NIFUs statistikkbank

16 Vekst FoU i UH per fagområde siste 15 år. MatNat og Tek sett under ett. Beregninger gjort med utgangspunkt i tall fra NIFUs statistikkbank

17 Vekst FoU i UH per fagområde siste 8 år. MatNat og Tek sett under ett. Beregninger gjort med utgangspunkt i tall fra NIFUs statistikkbank

18 Forholdstall antall stipendiater og antall fast FoU-personale per fagområde ,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Humaniora Samfunnsvitenskap Mat/nat/tekn Medisin Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin 0,20 0,10 0, Kilde: NIFU/FoU-statistikkbanken

19 Utviklingen av FoU volumet i UH-sektoren - Politisk målsetting om prioritering av MNT-fag er ikke oppnådd - Finansieringen gjennom Forskningsrådet har hatt en kraftig dreining mot MNT og Medisin - Styring, incentiver og bruk av basisbevilgningen har dreiet motsatt vei på MNT, og mer enn kompensert for veksten gjennom Forskningsrådet - En kan stille spørsmål ved om Forskningsrådet som finansieringskanal for Med, Sam og Hum er blitt marginalisert