KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON"

Transkript

1 Rev. per KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON FOR KVALITET OG SAMFUNNSRELEVANS TANKER OM EN NY FINANSIERINGSMODELL FOR FORSKNING VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER ÅPNINGSINNLEGG NHOs KONFERANSE OM FINANSIERING AV FORSKNING VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER, GUSTAV VIGELAND 1, NÆRINGSLIVETS HUS, FREDAG 15. NOVEMBER 2013 FOIL: TITTEL PÅ FOREDRAG Kjære alle sammen! Velkommen til dagens konferanse, hvor Næringslivets Hovedorganisasjon ønsker å sette finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler på dagsorden. Hvorfor gjør vi i NHO det? Hvorfor skal næringslivet bry seg med hvordan forskningen ved universiteter og høyskoler finansieres? Er ikke dette en sak som de høyere lærestedene og deres bevilgende myndigheter får ordne opp i selv? Svaret på det er etter vår mening nei. Kvaliteten og relevansen på den utdanning og forskning som foregår ved våre universiteter og høyskoler er helt avgjørende for næringslivets nåværende og fremtidige konkurranseevne. Dersom ikke kandidatproduksjonen og forskningen ved de høyere læresteder holder mål, vil heller ikke våre bedrifter komme i mål for å si det slik. NHO ville forsømme seg, dersom vi ikke brydde oss om universitetene og høyskolene. 1

2 Universitetene og høyskolene er landets nest største FoU-sektor etter næringslivet. I ble det utført forskning og utvikling for 13,4 milliarder i universitets- og høyskolesektoren, målt i driftsutgifter til FoU. 2 Dette utgjorde en tredjedel av det samlede forsknings- og utviklingsarbeidet i Norge. To tredjedeler av forskningen ved universiteter og høyskoler finansieres gjennom de statlige basisbevilgningene. I 2011 beløp forskningsdelen av basisbevilgningene seg til 9,5 milliarder kroner. 3 Dette utgjorde nærmere 40 prosent av de midlene i statsbudsjettet som går til forskning. Vi har i liten grad diskutert hvordan vi disponerer disse statlige forskningsmilliardene. Kan vi få mer kvalitet og relevans igjen for dem? Dette er utgangspunktet for dagens konferanse og for NHOs forslag til en mulig ny finansieringsmodell. I 2011 presenterte NHO sitt forskningspolitiske dokument "Opptrapping 2030". Da vi utarbeidet dette dokumentet, så vi behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for forskning ved universiteter og høyskoler med tanke på å finne en bedre modell enn den vi har i dag. Det var derfor positivt at den rødgrønne regjeringen i sin stortingsmelding om forskning i mars i år varslet at den ville gjennomgå finansieringssystemet av de høyere lærestedene. 4 Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning fra Stortinget da det behandlet meldingen. I den anledning uttalte Stortingets Kirke-, utdanning- og forskningskomite følgende: "Komiteen mener en gjennomgang av finansieringsmodellen for UH-sektoren er et nødvendig utgangspunkt med tanke på å spisse norsk forskningsinnsats, og også vil være viktig med tanke på de ulike institusjonenes profileringsarbeid." 5 NHO slutter seg til dette utsagnet. Vi avventer nå hva de politiske myndigheter vil gjøre for å følge opp forskningsmeldingens og Stortingets signaler på dette punkt. Det 1 Siste tilgjengelige tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 2 14,3 milliarder kroner hvis kapitalutgifter og utgifter til utstyr og instrumenter inkluderes. 3 I tillegg bidro staten med 2,5 milliarder kr (18 prosent) og 960 mill. kr (7 prosent) av den samlede finansieringen av forskning ved universiteter og høyskoler i Næringslivets bidrag var 572 mill. kr. 4 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, ss Innst. 372 S , s. 36: "Komiteen mener en gjennomgang av finansieringsmodellen for UH-sektoren er et nødvendig utgangspunkt med tanke på å spisse norsk forskningsinnsats, og også vil være viktig med tanke på de ulike institusjonenes profileringsarbeid." 2

3 er viktig at en gjennomgang av finansieringsmodellen ikke bare resulterer i en omfattende utredning, men også fører til grunnleggende og konkrete endringer. For å bidra til at debatten blir løsningsorientert, vil NHO gjerne presentere én mulig ny finansieringsmodell. La meg understreke at NHO ikke har giftet seg med denne modellen. Finansieringssystemet av universiteter og høyskoler er sammensatt og har mange sider og vi i NHO påberoper oss ikke å sitte med den hele og fulle oversikten, og vi innser at også vårt forslag kan helt sikkert ha sine svakheter. Men målene og prinsippene for den tror vi på. Når vi likevel ønsker å presentere en konkret modell, er det for å bidra til at debatten dreier seg om håndfaste løsninger på de utfordringer vi ser. Slik sett er det et debattutspill NHO presenterer i dag, som vi gjerne vil at dagens konferanse belyser fra ulike sider. I NHO er vi åpne for innspill som kan gjøre vårt forslag til modell bedre. Vi har store forhåpninger til å lære mye gjennom dagens innlegg og debatt. NHOs utgangspunkt er at Norge bør ha som mål å bli et av verdens mest attraktive forskningsland. For å oppnå det, må en større del av samfunnets ressurser settes av til forskning og utvikling. Men dette dreier seg ikke bare om mer penger. Vi må også bli flinkere til å utnytte dagens ressurser bedre. Det er derfor det er viktig å få diskutert om de offentlige ressursene til forskning ved universiteter og høyskoler kan kanaliseres på en annen måte enn i dag, slik at vi kan høyne den vitenskapelige kvaliteten, samt bidra til at forskningen skjer innen fagområder som er av direkte relevans for næringslivet. Etter NHOs oppfatning står vi overfor tre utfordringer når det gjelder forskningen ved universitetene og høyskolene: For det første, en kvalitetsutfordring ved at vi ikke får tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet ut av de ressursene som settes inn i forskningen. 3

4 For det andre, en strukturutfordring ved at stadig flere læresteder vil drive med det samme og kalles det samme (universitet), noe som svekker den faglige konsentrasjonen og arbeidsdelingen innenfor høyere utdanning. For det tredje, en samsvarsutfordring ved at forskningen i liten grad skjer innen fagfelt som er av direkte relevans for næringslivet. La meg utdype disse i det følgende. Dersom Norge skal være et attraktivt og dynamisk land for forskning og kunnskapsbasert næringsutvikling, må forsknings- og utviklingsarbeidet ved våre høyere læresteder holde høy kvalitet. Målt i antall publiseringer og siteringer har den vitenskapelige produksjonen i Norge både økt og blitt mer interessant internasjonalt. I de senere år har internasjonalt sammensatte paneler evaluert forskningen ved norske universiteter og høyskoler innenfor flere fag. Svært mange disipliner og fag vurderes å være av "gjennomgående god kvalitet", men få oppnår merkelappen "meget god kvalitet". Grunnene til middels og dårlig kvalitet synes særlig å henge sammen med fragmenterte og dårlig organiserte fagmiljøer, samt svak rekruttering og fornyelse av den vitenskapelige staben. 6 Den siste stortingsmeldingen om forskning tegnet et heller middelmådig bilde av norske universiteter sammenlignet med tilsvarende læresteder i Norden. Meldingen konstaterte at norske universiteter ligger under det nordiske gjennomsnittet innenfor alle fagfelt unntatt matematikk og fysikk og på verdensgjennomsnittet totalt sett. Videre viste meldingen til at Norge har fått tildelt færre prosjekter fra Det europeiske grunnforskningsrådet (European Research Council) sammenlignet med andre nordiske land. Meldingen konkluderte at det er: "et faktum at universiteter fra de andre nordiske landene kommer bedre ut enn de norske på internasjonale universitetsrangeringer. Det er også et faktum at selv toppinstitusjoner i andre nordiske land hevder seg godt i den internasjonale konkurransen, sier de seg ikke fornøyde med det. De hever ambisjonsnivået ytterligere. Vi mener disse momentene tilsier at også våre ambisjoner 6 Karl Erik Brofoss 2004, En gjennomgang av Forskningsrådets fagevalueringer, Arbeidsnotat 7/2004, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo; DNVA 2008, Evne til forskning Norsk forskning sett innenfra, Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo, side 27. 4

5 må være høye dersom vi skal hevde oss i en skjerpet internasjonal konkurranse." 7 NHO slutter seg til den vurderingen. Strukturutfordringen henger sammen med kvalitetsutfordringen. Norge har til sammen 53 akkrediterte (godkjente) høyere læresteder. I tillegg er 23 ikke-akkrediterte høyskoler som har godkjente utdanningstilbud på lavere grad. Det er en utfordring at mange læresteder ønsker å tilby det samme innen utdanning og forskning. Videre har flere høyskoler ambisjoner om å få universitetsstatus. Dette fører til unødig parallellkjøring av utdanningstilbud og uheldig fragmentering av ressursene innen høyere utdanning og forskning. Det er positivt at myndighetene har satt i gang arbeid for å stimulere sektoren til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Imidlertid er SAK-samarbeidet i stor grad basert på frivillighet, og det er således grenser for hvor mye man kan oppnå med hensyn til konsentrasjon og arbeidsdeling gjennom denne prosessen. Kvalitet og relevans på kandidatproduksjon og forskning ved universiteter og høyskoler er en viktig forutsetning for at bedriftene velger å lokalisere forsknings- og utviklingsaktivitet til Norge. Mange fagmiljøer ved de høyere lærestedene holder høy kvalitet, og utdanner kandidater som er verdifulle for næringslivet. Imidlertid er det samlet sett dårlig samsvar mellom den faglige innretningen på forskningen i universitets- og høyskolesektoren sammenholdt med det faglige fokus som er gjennomgående i næringslivet. FOIL: KAKEDIAGRAMMER OVER FAGLIG FORDELING PÅ FOU INNEN NÆRINGSLIVET, INSTITUTTENE SAMT UNIVERSITETER OG HØYSKOLER Her ser dere en figur som viser den faglige fordelingen av utgifter til forskning og utvikling i de tre utførende forskningssektorene her i landet: næringslivet, instituttene og universitetene og høyskolene. Tallene er fra 2011, som er de siste tilgjengelige. 7 Meld. St Lange linjer kunnskap gir muligheter, Kunnskapsdepartementet, Oslo, ss

6 Omtrent det meste av næringslivets (bedriftenes) FoU-investeringer retter seg inn mot ulike teknologiområder med informasjons- og kommunikasjonsteknologi som det dominerende. Ser vi på fordelingen av forskningsutgiftene ved universiteter og høyskoler, svarer naturvitenskapene og teknologifagene for en tredjedel. Instituttene kommer i en posisjon mellom bedriftene og de høyere lærestedene. Der utgjør forskning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi noe over halvparten av FoUutgiftene. I NHO er vi selvsagt klar over at universitetene og høyskolene er tillagt et bredt sett av oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og at dette naturlig nok må reflekteres i institusjonenes fagprofil. Men likevel kan det konstateres at forskningen ved de høyere lærestedene har en faglig profil som i liten grad samsvarer med næringslivets behov når vi ser dette i forhold til faglig fokus. NHO har ikke vært alene om å påpeke avviket mellom naturvitenskapenes og teknologifagenes andel av universitets- og høyskoleforskningen og næringslivets fokus på disse. Den siste stortingsmeldingen om forskning St.meld. nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter berører problemstillingen ved å konstatere at Norge skiller seg fra de andre nordiske landene med å ha relativt få uteksaminerte kandidater innen naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag. Meldingen viser til tall fra 2010, der 18 prosent av de norske kandidatene ble uteksaminert innen disse fagene, mens tilsvarende andel i Finland var 36 prosent, Sverige 26 prosent og Danmark 21 prosent. 8 Går vi noe lenger tilbake, påpekte Kristin Clemets forskningsmelding fra 2005 at: "Ekspansjon innenfor utdanningssystemet har indirekte overlatt mye av samfunnets prioritering til studentenes studievalg. Forskningsinnsatsen har i stor grad fulgt studenttallet, grunnet måten prinsippet om forskningsbasert undervisning har vært praktisert på. Dette har ført til ekspansjon i forskningen innenfor populære fag." 9 8 St.meld.nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, side St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning, s

7 Også Tora Aaslands forskningsmelding fra 2009 var inne på denne problematikken. 10 Det samme var Det norske Videnskaps-Akademi i 2008, da det uttalte at: "Den relative tilbakegangen i matematikk og naturfag er spesielt problematisk ettersom disse fagområdene var svakt representert i Norge i utgangspunktet, sammenlignet med andre land." 11 Etter NHOs oppfatning må det tas et nytt grep når det gjelder den statlige finansieringen av universiteter og høyskoler for å møte det jeg har omtalt som kvalitetsutfordringen, strukturutfordringen og samsvarsutfordringen. Det er ikke snakk om å kullkaste dagens finansieringssystem, der statlig basisfinansiering, utdanningsinstitusjonenes egen styring og supplerende midler fra Forskningsrådet utgjør de viktigste elementene. Disse tre elementene må fortsatt være der. Men vi bør gjøre noe med selve innretningen på basisfinansieringen. Det bør være mulig å vri noe på den, slik at vi kan få mer ut av de 9-10 milliardene som går til forskning ved universiteter og høyskoler gjennom denne finansieringskanalen. Næringslivets Hovedorganisasjon mener at det er behov for å omfordele finansieringsstrømmen til forskning ved universiteter og høyskoler. En større del av forskningsmidlene bør tildeles gjennom en nasjonal konkurransearena basert på brede faglige prioriteringer og krav om vitenskapelig kvalitet. Dette vil bidra til at forskningen ved universiteter og høyskoler får høyere kvalitet og at den faglige innretningen på den blir mer i samsvar med næringslivets behov. For å oppnå dette, bør det etableres en egen finansieringspott kalt "Vitenskapelig konkurransearena (VIA)". I det følgende skal jeg gjøre rede for enkeltdelene i en slik arena. FOIL: GAMMEL FINANSIERINGSMODELL OG NHOs FORSLAG TIL NY MODELL (VITENSKAPELIG KONKURRANSEARENA) 10 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, ss DNVA 2008, Evne til forskning Norsk forskning sett innenfra, Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo, s. 22 7

8 To sentrale mål skal være førende for en "Vitenskapelig konkurransearena". Det ene er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal finansieres etter nasjonal konkurranse basert på kriterier om vitenskapelig kvalitet. Det andre målet er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal være mer rettet mot samfunnsdefinerte faglige behov enn gjennom studentenes mer tilfeldige fagvalg. Midlene til en "Vitenskapelig konkurransearena" må i første omgang hentes inn gjennom en omdisponering av rammen til forskning under basisfinansieringen. Og jeg understreker dette med omdisponering, fordi det ikke er NHOs mening å "ta" statlige forskningsmidler til universiteter og høyskoler og overføre dem til forskning i næringslivet eller instituttene. Fortsatt skal det være slik at det bare er forskere ved de høyere lærestedene som skal kunne nyte godt av midlene som blir omdisponert fra den institusjonsrettede basisfinansieringen til en "Vitenskapelig konkurransearena". Uten at vi i NHO skal binde oss til en eksakt andel, ser vi for oss at halvparten av forskningsdelen av dagens basisfinansiering til universiteter og høyskoler avsettes til en "Vitenskapelig konkurransearena". Da snakker vi om en pott på 4-5 milliarder kroner. 12 Foruten den økonomiske rammen for "Vitenskapelig konkurransearena" skal politikerne kun fastsette fordelingen av midlene på brede fagområder som: Matematikk, naturvitenskap og teknologi; medisin, helse og biologi; samfunnsvitenskap; og humanistiske fag. Disse nevnte fagområdene er de samme som man har i Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte (FRIPRO), som i stor grad går til forskere ved universiteter og høyskoler. I tillegg mener NHO at det bør settes av en sum til en "åpen klasse" eller tverrfaglige prosjekter, da det skjer mye lovende vitenskapelig utvikling på tvers av disipliner, og slik at ikke gode prosjekter blir avvist fordi de ikke lar seg lett definere innunder bestemte fagfelt. 12 Det meste av forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene skjer ved universitetene. Forutsetningsvis skal halvparten av basisfinansieringen til universitetene brukes til forskning og den øvrige halvparten på utdanning. Dette reguleres gjennom særskilte avtaler om arbeidstid ved det enkelte lærested. For høyskolene er avtalene om forskningstid lavere. 8

9 For å konkretisere den politiske styringen: Myndighetene kunne for eksempel bestemme at for en periode på 4-5 år skal fordelingen av midlene under "Vitenskapelig konkurransearena" skje på følgende måte: 50 prosent av midlene skal gå til prosjekter knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi; 20 prosent til medisin, helse og biologi; 10 prosent til samfunnsvitenskap; 10 prosent til humanistiske fag; og 10 prosent til prosjekter som faller innunder "en åpen klasse". Selve fordelingen av midlene innenfor de brede fagområdene under den "Vitenskapelig konkurransearenaen" må skje på basis av vitenskapelige kriterier og fagfellevurdering (peer review). Her er det altså forskerstyringen som gjelder. I denne sammenheng kunne det være naturlig å organisere søknadsarbeidet på noenlunde samme måte som under Forskningsrådets FRIPRO ordning. Således bør det etableres egne fagkomitéer for hver av de fire ovennevnte brede fagområdene, samt den åpne klassen. Alle søknader skal vurderes av eksperter i fagpaneler. Søknadene og panelvurderingene legges frem for den aktuelle fagkomité til behandling og endelig bevilgningsvedtak. Antall paneler vil variere med antall søknader og søknadenes faglige innhold. "Den vitenskapelige konkurransearenaen" for universitets- og høyskoleforskningen bør administreres av Norges forskningsråd. I likhet med Det norske Videnskaps- Akademi og andre, bør Forskningsrådet gi regjeringen råd om hvordan fordelingen på brede fagområder bør være. Utover administrering og rådgivning skal ikke Forskningsrådet ha innflytelse over prioriteringene. For midlene under "Vitenskapelig konkurransearena" er ikke Forskningsrådets, men universitetenes og høyskolenes. Forskningsrådet skal kun ha ansvar for å administrere ordningen og få spesifiserte ressurser til det. 13 Det er naturlig, og mest ressurseffektivt, å gi Forskningsrådet forvaltningsansvaret for "Vitenskapelig konkurransearena", fordi Rådet besitter en velutviklet kompetanse på å administrere fagfellevurderinger. 13 I stor grad den samme rollen Forskningsrådet har når det gjelder å administrere SkatteFUNN skatteinsentivet for bedriftenes forskning og utvikling. 9

10 En "Vitenskapelig konkurransearena" bør ha et kontrollutvalg som påser at midlene under finansieringspotten blir tildelt i henhold til arenaens mandat og rammer. Kontrollutvalget skal altså ikke styre fordelingen av midlene. Kontrollutvalget kunne for eksempel ha syv medlemmer. Utvalgets sammensetning bør reflektere den faglige bredden den "Vitenskapelige konkurransearenaen" skal dekke, og minst ett medlem bør komme fra næringslivet. Kontrollutvalget kan for eksempel ha en funksjonstid på fire år. Som sagt, ser NHO for seg at en "Vitenskapelig konkurransearena" omdisponerer bare halvdelen av forskningsdelen under basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Hva skal så den resterende forskningsdelen i basisfinansieringen anvendes til? Det er viktig å opprettholde prinsippet om at deler av undervisningen ved høyere læresteder skal være forskningsbasert. Den resterende forskningsdelen av basisfinansieringen skal være den finansielle bærebjelken for det. I henhold til NHOs forslag vil undervisningskomponenten svare for to tredjedeler og forskningsdelen for en tredjedel i den "gjenværende" og institusjonsbaserte basisfinansieringen. Den institusjonsrettede basisfinansieringen må fortsatt bære lønnskostnadene for de ansatte ved universiteter og høyskoler. *** Herved har jeg presentert hovedelementene i én mulig ny modell for finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler. La meg igjen understreke at NHO ikke har giftet seg til alle elementer i den fullt og helt. Den skissen vi har presentert, kan helt sikkert videreutvikles, ikke minst på bakgrunn av de kommentarer som vil fremkomme under dagens konferanse. Vi påberoper oss heller ikke å sitte med den hele og fulle oversikten over alle irrgangene i dagens finansieringssystem. Ei heller gjør vi det når det gjelder finansieringssystemer i andre land. Imidlertid mener vi å registrere at den internasjonale trenden går i retning av økt innslag av konkurransebaserte tildelinger. 10

11 Dette gjelder blant annet i Sverige, hvor myndighetene vurderer å øke andelen av konkurransebaserte tildelinger ytterligere. 14 Videre registrerer vi at ulike land velger ulike måter å finansiere sine universiteter og høyskoler på. Det gjelder også hvordan innslaget av konkurransebaserte tildelinger er innrettet. Nå har altså NHO presentert én mulig innretning på et finansieringssystem der en større andel av forskningsbevilgningene til universiteter og høyskoler skjer gjennom nasjonal konkurranse på basis av kriterier om kvalitet og relevans. Det er denne vi nå ønsker å få diskutert. Og startskuddet for diskusjonen skjer gjennom dagens konferanse, hvor vi håper å få belyst utfordringer og løsninger knyttet til finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler fra ulike innfallsvinkler. Vi er sikkert ikke enige om alt. Men det viktigste nå er at vi får en debatt som kan lede til et bedre finansieringssystem som kan bidra til å løfte Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Takk for oppmerksomheten og velkommen til debatt! 14 Kunnskapsminster Kristin Halvorsen på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 6. november Tore Lis referat (mail ) fra konferansen på dette punkt: Halvorsen overrasket langt mer når hun viste til at norske UoH gjør det dårlig på internasjonale rangeringer. Selv om slike rangeringer har sine svakheter, syntes hun "det er eitrandes irriterende at svenskene og danskene slår oss". Hun viste til at 10 prosent av basisbevilgningene til UoH i Sverige omfordeles hvert år etter kvalitetskriterier for å premiere de beste. Halvorsen viste videre til at hennes svenske kollega (fra Folkpartiet) planlegger å øke omfordelingsdelen til 20 prosent. Dette må vi diskutere og vurdere også for Norges vedkommende, sa Kristin Halvorsen. 11

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Presentert på NHO-konferanse den 15. november 2013 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler 2 1. Vitenskapelig

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Etter NHO-konferanse den 15. november 2013 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler 2 1. Vitenskapelig

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

(I denne skriftlige versjonen av innlegget har jeg holdt «tale-syntaksen», benyttet i seminaret.)

(I denne skriftlige versjonen av innlegget har jeg holdt «tale-syntaksen», benyttet i seminaret.) 1 NHO-konferanse 14. november 2013 Synspunkter fra Forskerforbundet Leder Petter Aaslestad (I denne skriftlige versjonen av innlegget har jeg holdt «tale-syntaksen», benyttet i seminaret.) Takk for invitasjonen!

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte

Detaljer

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Foredrag NTVA Bergen 13. november 2012 Tore Li, seniorrådgiver NHO Foto: Jo Michael Disposisjon Norsk forskning og innovasjon sett utenfra

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02. Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02. Juni Sentrale utfordringer Høykostland Velferdsstatens utfordringer

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Litt om Forskningsrådets nordområdesatsing Nasjonal FoU-statistikk medisin

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er

UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er 1 UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er å utvikle flere eksellente fagmiljø. RBO-mekansimen

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Status i høgskoleforskningen

Status i høgskoleforskningen Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer