E10 Fiskebøl-Nappstraumen-Å

Transkript

1 Region nord Prosjektavdelingen Prosjektnr E10 Fiskebøl-Nappstraumen-Å Planprogram med forprosjekt Prosjektbestilling Mime: 18/ Revisjonsnr. 1.0 Endring Godkjent av prosjekteier/dato Mottatt av prosjektleder/dato

2 Innhold 1. BAKGRUNN OG BEHOV Hensikt Hva bestilles Tiltak som skal gjennomføres Prosesser som skal gjennomføres MÅL Samfunnsmål Effektmål Resultatmål RAMMEBETINGELSER OG GRENSESNITT Standardkrav Finansiering Spesielle krav i forhold til helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljø Ytre miljø Planstrategi Plangrunnlag for prioritering i NTP ORGANISERING OG ANSVAR Ansvar og myndighet Samarbeid og møtestruktur Rapportering og avviksbehandling VEDLEGG Prosjektbestilling Side 2

3 1. BAKGRUNN OG BEHOV 1.1.Hensikt Bakgrunn Store deler av E10 mellom Fiskebøl og Å har lav standard, og halvparten av den 160 km lange strekningen mangler gul midtlinje. Vegen har mange flaskehalser og er utsatt for naturfareelementer som skred, vind og bølger. Strekningen er Nasjonal turistveg, og deler av E10 i Lofoten inngår i Nasjonal sykkelrute. ÅDT varierer fra 500 lengst vest til 8000 i byområdene, og varierer også gjennom året. Det er to flyplasser på strekningen, én i Svolvær og én i Leknes, tre hurtigbåtforbindelser og tre riks- og fylkesvegsamband, i tillegg til Hurtigruta. E10 gjennom Lofoten er en nasjonal sykkelrute og turistveg. Området har variert topografi og landskap med sårbart natur- og kulturmiljø. I tiårsperioden frem til 2013 ble 12 personer drept og 36 hardt skadd i trafikken i dette området, de fleste på E % av alle ulykkene skjedde på E % av antall drepte personer ble drept på E10. Utforkjøringsulykker er vanligste ulykkestype og utgjør 37 % av det totale ulykkestallet. Møteulykker utgjør en andel på 22 %. Møteulykkene har høyest alvorlighetsgrad. Den strekningen i Lofoten som har flest trafikkulykker i 10 årsperioden er mellom Borg og Leknes. Hovedtyngden av befolkningen i Lofoten bor i byområdene Svolvær Kabelvåg- og Leknes-området. Det er lite arbeidspendling mellom byområdene i dag. De største næringene i Lofoten er sjømatnæringa, der Lofotfisket er viktigst. Tendensen i sjømatnæringa er at stadig større andel fisk fraktes fersk på veg ut av regionen. Reiselivsnæringa er den andre store næringa. Stor og økende turisttrafikk sommerstid, både av busser, personbiler og syklister skaper ekstra utfordringer for sikkerhet og framkommelighet. Kommunene i Lofoten har gjennom Lofotrådet i flere år arbeidet for en Vegpakke Lofoten. Lofotrådet har bedt Samferdselsdepartementet om at det utarbeides en KVU. Samferdselsdepartementet ga i 2014 Statens vegvesen oppdrag å utarbeide KVU for E10 Fiskebøl Å. KVU E10 Fiskebøl Å omhandler strategier for transportsystemet i Lofoten fram mot 2060 med hovedfokus på E10. Utredningen er gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og gir grunnlag regjeringens beslutning om valg av strategi for transportsystemet i Lofoten. Overordnet plan Overordnet plan er KVU E10 Fiskebøl - Å, datert Det prosjektutløsende behovet som er oppgitt i KVU-en er behovet for et transportsystem som knytter Lofotregionen tettere sammen, opprettholder og utvikler gode forbindelser til naboregionene og legger til rette for bedre forbindelser til Oslo og utlandet. Samferdselsdepartementet har i brev datert besluttet at E10 skal bygges ut etter et utvidet konsept 1 (mindre utbedring). Konsept 1 omfatter tiltak for å ta igjen forfall, sikring mot skred, vind og bølger, utbedring av flaskehalser, stopp- og parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner og mindre tiltak for gående og syklende. I utvidet konsept 1 inngår også tiltak i og rundt byområdene Svolvær Kabelvåg og Leknes, omlegging av E10 ved Lyngværfjellet og gul midtlinje mellom Fiskebøl og Nappstraumen. Omtale i NTP I Stortingsmelding 33 ( ), NTP , er E10 Nappstraumen Å omtalt som et aktuelt skredsikringsprosjekt i siste 6-årsperiode. Prosjektet omfatter sikring av 7 skredpunkter mot snøskred i Flakstad og Moskenes kommuner. I tillegg inngår utbedring av eksisterende veg. E10 Fiskebøl Nappstraumen er omtalt som aktuelt for oppstart i siste 6-årsperiode. I omtalen omfatter prosjektet utbedring av eksisterende veg, tiltak i og rundt byområdene og omlegging ved Lyngværfjellet. Planen skal ta høyde for at det over tid skal etableres gul midtlinje på strekningen Svolvær Kabelvåg Leknes, men dette har lavere prioritet enn øvrige tiltak. Samferdselsdirektoratet har i sitt beslutningsbrev presisert at gul midtlinje skal legges til grunn på strekningen Fiskebøl Kabelvåg Leknes. Samlet kostnad er i KVU anslått til 3,7 mrd. Kroner. Framdrift vil avklares i NTP og handlingsprogram Planarbeidet legges opp til at prosjektet kan igangsettes i I NTP 2014 Prosjektbestilling Side 3

4 2023 foreslår etatene en ny felles lufthavn i Lofoten. Avinor utreder en slik flyplass lokalisert på Gimsøya, og det er lagt som en forutsetning i KVU at denne blir etablert. Fergesambandet Moskenes - Bodø anbefales opprettholdt. Plansituasjon Planer etter Plan- og bygningsloven Oversikt over kommuneplaner og kommunedelplaner er vist i tabellen under. Vestvågøy kommune har vedtatt kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel er under rullering med mål om vedtak i juni Planprogram for kommuneplanens arealdel ble vedtatt Det foreligger også flere reguleringsplaner, spesielt i byområdene. Det anses ikke hensiktsmessig å referere alle reguleringsplanene her. Nødvendig oversikt over gjeldende planer må framskaffes som ledd i arbeidet med videre planlegging. Fylke/kommune Plan Vedtak /ikraftstredelse dato Hadsel Kommuneplanens arealdel Vågan Arealplan Vågan Byplan Svolvær Vestvågøy Kommuneplanens arealdel Revidert Flakstad Kommuneplanens arealdel Moskenes Arealplan Moskenes Eventuelt Mime nr. Det kan være flere planer som influerer planområdet vedtatt etter KVU. Planer etter andre lovverk Fylke/ Plan Vedtak kommune Moskenes Moskenes Verneplan Sørvågvassdraget Verneplan Åvassdraget St.prp. nr St.prp. nr Vestvågøy Verneplan Urdvassdraget St.prp. nr Vågan Verneplan Vassdrag til Vestpollen St.prp. nr Hadsel Verneplan Fiskebølvassdraget St.prp. nr Prosjektbestilling Side 4

5 1.2 Hva bestilles Samferdselsdepartementet har i brev datert besluttet at E10 skal bygges ut etter et utvidet konsept 1 (Mindre utbedring). Konsept 1 omfatter tiltak for å ta igjen forfall, sikring mot skred, vind, og bølger, utbedring av flaskehalser, stopp- og parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner og mindre tiltak for gående og syklende. I utvidet konsept 1 inngår også tiltak i og rundt byområdene Svolvær Kabelvåg og Leknes, omlegging av E10 ved Lyngværfjellet og gul midtlinje mellom Fiskebøl og Nappstraumen. Prosjekteier bestiller i tillegg følgende tiltak for utredning i planprogram m/forprosjekt: Omlegging forbi tettstedet Laupstad, som alternativ til konsept 1 utvidet. Omlegging i Vestpollen som alternativ til konsept 1 utvidet. Omlegging Limstrandpollen Skjerpen v/borge, del av konsept 4 i Vestvågøy, som alternativ til konsept 1 utvidet. Prosjekteier presiserer at følgende skal utredes i planprogram m/forprosjekt: Vegstandard for ny veg og utbedringsstrekninger, samt Øvrige tiltak som er nærmere beskrevet i pkt nedenfor Omfang av de største tiltakene i utvidet konsept 1 er vist på kartet nedenfor Tiltak som skal gjennomføres Tiltak som inngår i KVU Tiltak er angitt temavis i tabellen nedenfor, med kostnadsoverslag fra KVU. Kostnadene er i 2017-kroner og har nøyaktighet på +-40 %. Tiltakene er nærmere omtalt nedenfor. Prosjektbestilling Side 5

6 Tiltak Kostnad, mill. kr Skred-, vind- og bølgesikring 600 Flaskehalser, forfallstiltak, parkerings- og stopplasser 1210 Byområdene Svolvær, Kabelvåg og Leknes 470 Omlegging ved Lyngværfjellet 530 Gul midtlinje Fiskebøl - Nappstraumen 910 Sum 3720 Tiltak for å ta igjen forfall på veg, bruer og tunneler Aktuelle tiltak utredes i forprosjektet, anbefales av prosjekteier og besluttes i planprogrammet. Skred-, vind- og bølgesikring Skredpunkt med høy og medium prioriteringskategori i skredsikringsplan for Region nord skal fjernes. I gjeldende skredsikringsplan omfatter dette tre store skredsikringsprosjekt og tre mindre skredsikringstiltak. I tillegg gjennomføres tre tiltak mot vind og bølger. Vedlegg 1 til KVU gir en samlet oversikt over tiltak mot skred, vind og bølger som er lagt til grunn i konsept 1. Endelig avklaring av hvilke tiltak som skal gjennomføres avklares av prosjekteier. De store skredsikringstiltakene er: Svolværfjellet (Helle Rekvika) Prosjektet omfatter omlegging av en ca. 1 km lang skredutsatt strekning ved Svolvær i Vågan kommune. Strekningen har også en smal tunnel, to skarpe kurver og stigning som er foreslått eliminert med en ny tunnel. Flakstadpollen Langs E10 rundt Flakstadpollen i Flakstad kommune er det seks skredpunkt. Prosjektet omfatter ca. 1 km fylling og bru over Flakstadpollen. Vegen langs den ene sida av Flakstadpollen skal opprettholdes som adkomst til Nusfjord og bebyggelsen langs vegen, og skredsikres. Nødvendig skredsikring skal avklares gjennom videre planlegging. Ramberg (Spengerleira) Prosjektet ligger i Flakstad kommune. Det er flere skredområder for snøskred på strekningen som er ca. 3,5 km lang totalt. Foreslått løsning i KVU er å krysse Spengerleira med fylling og en kort bru. Flaskehalser I grunnlaget for KVU er det tatt utgangspunkt i at 23 av totalt 34 registrerte flaskehalser i skal fjernes i konsept 1, jfr. vedlegg 2. Endelig avklaring av hvilke flaskehalser som skal fjernes og valg av løsninger skal avklares av prosjekteier. Stopp- og parkeringsplasser I grunnlaget for KVU ble det registrert behov for 26 parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner, jfr. vedlegg 3. Endelig antall, plassering og utforming skal utredes i forprosjektet. Mindre tiltak for gående og syklende i tettstedene og ved randbebyggelse I tilknytning til omlegging av E10 ved Lyngværfjellet, jfr. kap , skal det bygges gang- og sykkelveg fra eksisterende gang- og sykkelveg vest for Kabelvåg fram til ny trase. Lengden vil være ca. 5 km, avhengig av hvor ny trase kobles til dagens veg. Ytterligere behov for tiltak for gående og syklende utenom byområdene skal avklares av prosjekteier. Prosjektbestilling Side 6

7 Tiltak i og rundt byområdene Blant tiltak som ble vurdert som aktuelle i KVU er en mindre omlegging utenom Kabelvåg for å unngå store oppgraderinger av dagens veg, tiltak for gående og syklende både langs og på tvers av E10, utbedringer av kryss og avkjørsler og kollektivtiltak. Tiltakene som foreslås bør underbygge lokale planer for byutvikling. Omlegging av E10 ved Lyngværfjellet Dette tiltaket var en del av konsept 3 i KVU, og er tatt inn i utvidet konsept 1. Vegen skal legges om i ny trase med tunnel gjennom Lyngværfjellet. I KVU var det lagt til grunn 2,5 km tunnel og 1,5 km veg i dagen. Endelige lengder avklares gjennom planleggingen. Gul midtlinje Fire delstrekninger mellom Fiskebøl og Å mangler gul midtlinje. På tre av disse beskriver KVU at det skal etableres gul midtlinje: Strekning Lengde, km Hattneset Svolvær 27,1 Gimsøystraumen Sundklakkstraumen 3,8 Steira Sjurbakken 6,3 Sum 37,2 Også strekningen Rørvika Lyngvær mangler gul midtlinje. Siden E10 skal legges om i ny trase gjennom Lyngværfjellet skal det kun etableres gul midtlinje på omlagt E10 på strekningen. Tiltak som skal utredes i tillegg Ut over premissene som er lagt til grunn for valgt konsept 1 utvidet i KVU skal følgende utredes i planprogram m/forprosjekt: Skred-, vind- og bølgesikring Andre sikringstiltak enn det som er foreslått i KVU kan utredes med sikte på å finne kostnadsoptimale løsninger som etter en totalvurdering gir lavest mulig konsekvens. Aktuelle tiltak som kan utredes: Skredsikringstuneller som alternativ til kostnadskrevende sikringstiltak som innebærer høy risiko, stor usikkerhet og store inngrep (eks Helle Rekvika Byporten). Sikring av eksisterende vegtrasé med mindre omlegginger i stedet for større omlegginger (eks Spengerleira). Flaskehalser På noen strekninger kan det være aktuelt med større eller mindre omlegginger for å eliminere eller utbedre flaskehalser. Nedenfor er beskrevet tre omlegginger som prosjekteier ønsker utredet. Mindre omlegginger har prosjektet fullmakt til å utrede. Prosjekteier kan underveis i planleggingen beslutte om omlegginger skal utredes videre eller stanses grunnet høye kostnader og store konsekvenser. Omlegging av E10 ved Laupstad Dette konseptet var utredet i KVU og det tolkes slik at omleggingen kan inngå i konsept 1 utvidet. Omlegging utredes videre som alternativ til utbedring av eksisterende veg til gul midtlinje som trolig innebærer lang strekning med redusert hastighet gjennom tettstedet. Det er alternativet med tunnel forbi Laupstad som er mest aktuelt da omlegging i dagen vil kreve store inngrep og kostnadskrevende skredsikring. Omlegging av E10 Vestpollen Prosjektbestilling Side 7

8 Dette konseptet var utredet i KVU, og det tolkes slik at omleggingen kan inngå i konsept 1 utvidet. Omlegging utredes videre med sikte på å løse flaskehalsene. Omlegging av E10 Limstrandpollen Skjerpen (Borge) Dette tiltaket var en del av konsept 4 i KVU i Vestvågøy, men ikke valgt. Omleggingen innebærer at vegen kan legges i ny trasé på hele eller deler av strekningen. Utredes videre som alternativ til utbedring til gul midtlinje og eliminering av flaskehalser i eksisterende trasé. Gul midtlinje Den videre planleggingen gjennomføres med sikte på gul midtlinje for fremtidig E10 på hele strekningen Fiskebøl-Nappstraumen. Dette gjelder også strekninger med ny vei eller gjennomgående utbedring på strekningen Nappstraumen-Å. Tiltak på avlastet veg Tiltak på avlastet veg skal utredes på et overordnet nivå og kostnadene skal medtas i kostnadsanslaget. På strekninger hvor avlastet veg gir tilknytning fra to sider skal det utredes om det kun anbefales tiltak på den ene eller begge strekningene på avlastet veg Prosesser som skal gjennomføres Avklare tiltak For tiltakene omtalt i kap. 1.2 skal prosjekteier avklare omfang dersom dette er uavklart. Avklaring av tiltak anbefales gjort gjennom statlig planprogram. Bruk av statlig planprogram avklares med kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) etter at de berørte kommunene har uttalt seg. Planlegging etter Plan- og bygningsloven Det skal utarbeides nødvendig plangrunnlag for prioritering av prosjektet som helhet i NTP innen mai Reguleringsplaner for enkelttiltak utarbeides i henhold til prioriteringene i handlingsprogram for riksveger Planleggingen skal gjennomføres på en måte som legger til rette for en helhetlig vegpakke og at oppstart av utbygging skal kunne skje i MÅL 2.1 Samfunnsmål Her beskrives den virkningen prosjektet skal ha på samfunnet etter at det er tatt i bruk. Samfunnsmålet formulerer den samfunnsutviklingen transportsystemet skal bygge opp under. Målet skal inneholde retning og ambisjon, og er knyttet til tiltakets virkning på samfunnet. Det prosjektutløsende behovet er å bedre rammevilkårene for næringsliv og regional utvikling ved å redusere avstandskostnadene. På grunnlag av dette ble samfunnsmålet i KVUen slik: - Lofoten skal i 2060 ha et transportsystem som knytter regionen bedre sammen, opprettholder god kontakt til naboregionene og Bodø, og gir god tilgjengelighet til og fra Oslo og utlandet. - I utviklingen av Lofotens framtidige transportsystem skal regionens særegne verdier styrkes. 2.2 Effektmål Her beskrives de forventede virkningene for brukerne og omgivelsene, ofte uttrykt i form av kapasitet, regularitet, ulykkesfrekvens, tidsbesparelser eller liknende. Prosjektbestilling Side 8

9 Effektmålene er knyttet til samfunnsmålets del 1 og uttrykker de konkrete virkningene for brukerne som bidrar til å oppfylle samfunnsmålet. Det er utformet tre effektmål knyttet til reisetid, robusthet og tilknytning til naboregionene. Effektmålene for reisetid er rangert etter viktighet.. I behandlingen av KVU ble konsept 1 utvidet vedtatt. Dette alternativet innebærer at effektmålene som går på reisetid i liten grad kan oppnås. I det videre arbeidet vurderes det slik at effektmålet som går på et robust transportsystem er viktigst. Effektmål Redusert reisetid i Lofoten. Ikke lengre reisetid med veg og ferge til naboregionene og Bodø Et mer robust transportsystem Indikator Rangering 1. Reisetid Svolvær Leknes mindre enn 40 minutter. 2. Reisetid fra regionsentrene Svolvær eller Leknes til ny lufthavn på Gimsøya mindre enn 30 minutter 3. Reisetid Fiskebøl Svolvær mindre enn 25 minutter. 4. Reisetid Leknes Moskenes mindre enn 45 minutter. Reisetid Leknes Gullesfjordbotn mindre enn 2 t 20 min Reisetid Leknes Melbu mindre enn 2 t 20 min Reisetid Leknes Bodø mindre enn 4 t 40 min 34 flaskehalser på E10 skal fjernes. 19 naturfarepunkt på E10 skal fjernes. Videre i KVU-en ble det beskrevet generelle samfunnsmål, samt ønskede sideeffekter med indikatorer: Generelle samfunnsmål: - Bedre trafikksikkerhet - Reduserte klimagassutslipp Ønskede sideeffekter: - Bedre bymiljø - Gode tilknytninger til nærings- og boligområder i regionsentrene - Økt trygghetsfølelse for syklende langs Nasjonal sykkelrute - God tilgjengelighet til områder i Lofoten med særegne verdier I KVU-en var det også lagt til grunn en betingelse for løsningene som velges: Det skal ikke påføres inngrep som vesentlig forringer Lofotens særegne verdier, som naturmiljø, landskapstyper, friluftsområder, kulturminner og kulturlandskap. De ønskede effektene av tiltakene og premissene for løsninger er mange og til dels motstridende. I arbeidet med forprosjekt, er det behov for en ytterligere detaljering av mål og prioritering mellom mål. Det er og behov for å skille mellom strekningene. 2.3 Resultatmål Resultatmålene er knyttet til løsningen som prosjektet skal frembringe. Resultatmålene skal sikre at prosjektet utføres på en sikker og miljøvennlig måte, innenfor prosjektets økonomiske styringsrom (prosjektmål, styringsmål/styringsramme, kostnadsmål/kostnadsramme), til rett tid og med rett kvalitet. Her beskrives eventuelle føringer for resultatmål prosjektet skal oppnå i denne fasen og for det ferdig bygde prosjektet. For drift gjelder resultatmål bare for driftsfasen. Prosjektets målprioritering skal defineres i dette kapittelet. Resultatmålene konkretiseres i prosjektets sentrale styringsdokument. Prosjektbestilling Side 9

10 - Plangrunnlag for å kunne prioritere prosjektet i første seksårsperiode i NTP må foreligge i løpet av mai Ferdig statlig planprogram til høring og offentlig ettersyn innen utgangen av RAMMEBETINGELSER OG GRENSESNITT Rammebetingelser er eksterne og interne føringer som avgrenser prosjektets handlingsrom. Dersom prosjekteier mener det er spesielle rammebetingelser som skal være førende for prosjektleder ved utarbeidelse av prosjekts gjennomføringsstrategi og styringsbasis, skal disse beskrives her. Grensesnitt er kontaktflaten mellom prosjektet og andre prosjekt, organisasjoner, etater, leverandører osv. 3.1 Standardkrav For ny veg skal Vegnormalens dimensjoneringsklasse HØ1 med vegbredde 7,5 meter og maksimal tillatt hastighet 80 km/t legges til grunn. I tettbebyggelse og byer med maksimal tillatt hastighet 60 km/t skal dimensjoneringsklasse HØ2 med vegbredde 7,5 meter legges til grunn, men vegbredden kan reduseres til 6,5 meter. Dimensjoneringsklassene HØ1/HØ2 som beskrevet over legges også til grunn for utbedringstrekningene med gul midtlinje på strekningen Fiskebøl-Nappstraumen. For strekningen Nappstraumen-Å videreføres dagens vegstandard med nødvendige tilpasninger for utbedring av flaskehalser og farepunkter, med unntak av strekninger med ny veg eller sammenhengende utbedring hvor dimensjoneringsklassene HØ1/HØ2 som beskrevet over legges til grunn. E10 gjennom Lofoten er Nasjonal turistveg, og deler av strekningen er Nasjonal sykkelrute. Videre planlegging skal gjennomføres i samarbeid med Nasjonal turistveg-prosjektet og sykkelkoordinator i Region nord. Endelig valg av vegstandard gjøres i planarbeidet. Stopp- og parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner skal lokaliseres og utformes i samarbeid med kommuner, reiselivsnæring og friluftsorganisasjoner. Plassene skal tilrettelegges for syklister. For god oppnåelse av effektmålene, redusert reisetid for næringstransport og bedre regularitet, bør flaskehalser for næringstransport unngås. Vegdirektoratet engasjerte i 2004 SWECO Grøner og Møreforskning Molde i prosjektet Flaskehalser for tungtransport på veg. Det ble her gjort en vurdering av når stigninger kan anses som flaskehalser for tungtransport: - Stigninger på 6 % lenger enn 500 meter - Stigninger på 4 % lenger enn 1000 meter - Stigninger på 3 % lenger enn 2000 meter Kravene til stigning i håndbok 017 legges til grunn for planleggingen. 3.2 Finansiering I Meld. St. 33 ( ), Nasjonal transportplan , er E10 Nappstraumen Å omtalt som aktuelt skredsikringsprosjekt i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter sikring av syv skredpunkter i Flakstad og Moskenes kommuner mot snøskred. I tillegg inngår utbedring av eksisterende veg. E10 Fiskebøl Nappstraumen er omtalt som aktuelt for oppstart i siste seksårsperiode. I omtalen omfatter prosjektet utbedring av eksisterende veg, tiltak i og rundt byområdene og omlegging ved Lyngværfjellet. Prosjektbestilling Side 10

11 Planleggingen skal ta høyde for at det over tid skal etableres gul midtlinje på strekningen Svolvær Kabelvåg Leknes, men dette har lavere prioritet enn øvrige tiltak. Samferdselsdepartementet har i sitt beslutningsbrev presisert at gul midtlinje skal legges til grunn på strekningen Fiskebøl Kabelvåg Leknes. Det er ikke forutsatt annen finansiering for disse strekningene i Nasjonal transportplan. Det er ikke tatt stilling til finansiering i KVU-en. Analysen av prissatte effekter forutsetter 100 % bevilgning over statsbudsjett Spesielle krav i forhold til helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljø Organisering av HMS og ansvarstildeling skal skje i henhold til Byggherreforskriften. HMS skal vurderes som en del av planprosessen. Dette vil spesielt omhandle arbeidsmiljøet i anleggsfasen. Statens vegvesen har som mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade. Interne mål for skader og uønskede hendelser er: H1 = 0 og for N > 300. For entreprenørdriften er målene: H1 < 5, H2 < 10 og N > Det skal utarbeides følgende: Overordnet SHA plan for prosjektet som spesifiseres etter behov for hver kontrakt Risikoanalyse HMS utarbeides i reguleringsplanarbeidet Vurdering av HMS-forhold i byggetiden HMS i planfasen utredes og beskrives i sentralt styringsdokument (SSD) for planleggingen Ytre miljø Sårbare naturmiljø, spesielle landskapstyper og opplevelsesområder (som fjell og strender), samt verdifulle kulturminner og kulturlandskap (bl.a. fiskevær) er særegne verdier som gjør Lofoten unik ikke bare i en nasjonal, men også i en internasjonal målestokk. Lofoten er et av de største og mest intakte øyrikene på den nordlige halvkulen, og innehar blant annet 18 naturreservater. Lofoten, særlig Vestvågøy kommune, har kulturminner fra steinalderen, jernalderen og nyere tids kystkultur. Langs store deler av strekningen Fiskebøl Å finnes det områder som benyttes til rekreasjon av forskjellig art, alt fra utkikkspunkter langs veg til fjellklatring og surfing. Omfanget av aktiviteten har økt kraftig de siste årene og tendensen er fortsatt stigende. Det er imidlertid kun i liten grad tilrettelagt for dette i transportsystemet Planstrategi Planleggingen skal gjennomføres på en måte som legger til rette for en helhetlig vegpakke som omtalt i kap. 3.6, og at oppstart av utbygging skal kunne skje i Tre milepeler gjelder for planlegging av strekningen: - grunnlag for prioritering i NTP innen mai planprogram m/forprosjekt vedtatt innen juni reguleringsplaner utarbeides med utgangspunkt i handlingsprogram Prosjektbestilling Side 11

12 I tillegg til normale samarbeidsprosesser er følgende forhold viktig for denne strekningen: - Stopp- og parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner skal lokaliseres og utformes i samarbeid med kommuner, reiselivsnæring og friluftsorganisasjoner. - E10 gjennom Lofoten er Nasjonal turistveg, og deler av strekningen er Nasjonal sykkelrute. Videre planlegging skal gjennomføres i samarbeid med Nasjonal turistveg-prosjektet og sykkelkoordinator i Region nord Plangrunnlag for prioritering i NTP Plangrunnlag for å kunne prioritere prosjektet i første seksårsperiode i NTP må foreligge innen mai Som plangrunnlag krever Vegdirektoratet normalt vedtatt kommunedelplan med kostnadsoverslag +-25 %. I tilfeller der det i KVU er forutsatt at videre planlegging skal skje som reguleringsplan, kan Vegdirektoratet godta et statlig planprogram istedenfor kommunedelplan. Dette må avklares med Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Bruk av planprogram hjemles i Plan- og bygningslovens 4-1 og Forskrift om konsekvensutredninger 13 og 14. Planmyndighet for statlig planprogram vil være Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ettersom denne vegstrekningen går gjennom 5 kommuner anbefales et felles statlig planprogram som sikrer sammenheng på tvers av kommunegrenser. Dette gir også staten mulighet til å konkretisere og utdype føringer gitt i KVU og beslutning fra regjering. Strategistaben har tatt opp med Vegdirektoratet hvordan en slik avklaring skal skje. Prosjekteier skal ivareta nødvendig dialog med Vegdirektoratet fram mot avklaring. Avklaring av tiltak skal skje gjennom planprogrammet: - Fastsetting av vegstandard for ny veg og utbedringsstrekninger - Omfang av skred-, vind- og bølgesikring - Hvilke flaskehalser som skal fjernes og valg av løsninger - Omfang av stopp- og parkeringsplasser i tilknytning til Lofotens attraksjoner - Tiltak for gående og syklende utenom byområdene - Tiltak i byområdene - Trase og omfang av veg, tunneler og bruer for omleggingsprosjektene Planprogrammet må gi tilstrekkelige avklaringer til å kunne utarbeide kostnadsoverslag med nøyaktighet på %. Kommunene og fylkeskommunene har fattet prinsippvedtak om å utrede en vegpakke med delvis bompengefinansiering. I planprogrammet skal rammene for en helhetlig vegpakke legges opp med hensyn til rekkefølge og finansieringsløsninger. Rammene vil bli utgangspunkt for endelig bompengesak som legges fram når reguleringsplaner er vedtatt. Forutsetninger for at planprosessen skal kunne gjennomføres med sikte på byggestart i 2024: Forprosjekt og planprosess igangsettes 2018 parallelt med søknad om statlig planprogram Planprogram fastsetter videre planprosess: Reguleringsplan med konsekvensutredning eller kommunedelplan, Planprogram fastsetter valg av statlig reguleringsplanprosess eller kommunal reguleringsplanprosess Planprogrammet fastsetter hvilke traseer og tiltak som skal planlegges Fastsatt planprogram og varsel om planstart innen første halvår 2020 Prosjektbestilling Side 12

13 4. ORGANISERING OG ANSVAR I dette kapittelet tydeliggjøres fullmaktsgrenser og ansvar. De overordnede prosjektadministrative rutinene defineres også her. 3 underoverskrifter som også kan brukes er: styring, strategisk samhandling og organisasjonsforståelse. 4.1 Ansvar og myndighet Prosjektet ved prosjektleder har ansvaret for planlegging, øvrig grunnlagsmateriale og gjennomføring. Prosjektleder er prosjekteiers kontaktperson. Strategistaben har pr dags dato ansvaret for bompengeprosessen fram til vedtak i Stortinget. Det er besluttet at prosjektet organiseres slik: Prosjekteier Bestiller Prosjekt Prosjektleder Politisk referansegruppe Prosjektsjef Region Nord Stein Johnny Johansen Prosjekteier Stein Johnny Johansen Prosjekt Hålogalandsvegen i regi av Prosjektavdelingen Reidar Johansen Statens vegvesen v/regionvegsjef, 5 berørte kommuner v/ordførere og Norland fylkeskommune v/fylkesråd for samferdsel Håndbok R760: Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter legges til grunn for videre arbeid. 4.2 Samarbeid og møtestruktur Det etableres møtestruktur med ukentlige møter i prosjektgruppa. Det gjennomføres i tillegg møter med delprosjektgrupper og andre samarbeidsparter etter behov. Prosjekteier kan innkalle prosjektleder til status- og oppfølgingsmøter ved behov. Det skal være minst halvårlige møter med politisk samarbeidsgruppe. 4.3 Rapportering og avviksbehandling Rapportering følger etatens rutiner. Herunder bl.a. månedsrapportering og tertialrapportering. Det skal gjennomføres usikkerhetsstyring i tråd med etatens rutiner både i plan- og byggefasen. Risiko- og sårbarhetsanalyser og konsekvensutredninger skal benyttes der det er stilt krav om det i KVU og bør benyttes også når det vurderes som nødvendig for måloppnåelse. Prosjektbestilling Side 13

14 5. VEDLEGG Prosjektbestilling Side 14

15 Vedlegg 1. Skred-, vind- og bølgesikring Strekning/punkt Kommune Antall Årsak Forslag til løsning Merknader Fiskebøl - Å 19 Fiskebøl - Svolvær 5 Brettvika Hadsel 1 Snøskred, 200 m bredt Utlegging av veg, bred grøft Het tidligere Jenslibukta Svolværfjellet Vågan 4 Snøskred og steinsprang, 1 km Omlegging, ny tunnel, fangrøft, utlegg Sammenfaller med Helle-Rekvika Kabelvåg - Leknes 3 Gimsøystraumen bru Vågan 1 Vind Automatisk vegbom Smorten I Vestvågøy 1 Snøskred, 250 m bredt Skredoverbygg Grundstad Vestvågøy 1 Vind Sikre sideterreng og rekkverk Leknes - Moskenes 9 Flakstadpollen Flakstad 5 Snø-, sørpe, stein og jordskred Omlegging, fjordkryssing Ramberg Flakstad 3 Snøskred, flere punkter på 3 km Omlegging, kryssing fjæreområde Rorsundet Moskenes 1 Bølgefare Forsterkning, skuldermolo, evt bru Moskenes - Å 2 Tind/Åkranvika Moskenes 2 Snø-, og steinskred Utlegging veg og fanggrøft

16 Vedlegg 2: Flaskehalser Strekning/punkt Kommune Antall Årsak Forslag til løsning Fiskebøl - Å 23 Fiskebøl - Svolvær 7 Budalsneset Hadsel 1 Kurver, smal veg og sjøfylling Kurveutretting, breddeutvidelse Vestpollen II Vågan 1 Kurver og smal bru Ny bru, kurveutretting Stordalen Vågan 1 Smal veg og kurver Kurveutretting, breddeutvidelse Vatterfjordpollen Vågan 2 Smal veg og bru, kurver Kurveutretting, breddeutvidelse, ny bru Helle - Rekvika Vågan 2 Smal veg, kurver og stigning og tunnel Omlegging og ny tunnel Kabelvåg - Leknes 5 Steira Vestvågøy 2 Kryss på E10 og smal bru Liten omlegging og ny bru Vonheimkrysset Vestvågøy 2 Kryss på E10, kurve, stigning Mindre omlegging og ny løsning for fv. 835 Sjurbakken Vestvågøy 1 Stigning Mindre omlegging Byområde Leknes 1 Storeidøyakrysset Vestvågøy 1 Kryss der E10 er underordnet fylkesveg Nytt kryss Leknes - Moskenes 8 Nappskaret Flakstad 1 Kurve, stigning og avkjøring NT Omlegging eller mindre tiltak Viktenkrysset Flakstad 1 Kryss på E10 Mindre omlegging Flakstadpollen Flakstad 1 Smale bruer og veg Omlegging med fjordkryssing og bru Sildpollneset Flakstad 1 Kurve og smal veg Omlegging med fjordkryssing og bru Mørkveden Flakstad 1 Kurver og smal veg Kurveutretting, breddeutvidelse Mølnarodden Flakstad 2 Smal bru, veg og kurver Mindre omlegging med ny bru og fylling Vestervalen - Marken B Moskenes 1 Smale bruer Nye bruer Moskenes - Å 2 Moskenes - Å Moskenes 2 Lav fart over 4 km, 1 bru ved Tind skiftes Ny bru Prosjektbestilling Side 16

17 Strekning/punkt Kommune Veg Antall Type Fiskebøl - Å 26 Vedlegg 3: Parkerings- og stopplasser Fiskebøl - Svolvær 6 Grøttingsvollen Vågan K 1 Parkering, topptur Skinvollen Vågan K 1 Parkering, utfart, topptur Laupstadosen Vågan E10 1 Parkering, topptur Vestpolleidet Vågan Fv Parkering, utfart, mest vinter Vatterfjordpollen Vågan E10 1 Parkering, utkikk Rekvika Vågan E10 1 Parkering, utkikk Kabelvåg - Leknes 9 Festvåg Vågan Fv Parkering, klatring Djupfjorden Vågan Fv Parkering, klatring Rørvikstranda Vågan Fv Parkering, badeplass Hopsvatnet Vågan E10 1 Parkering, utfart, utkikk Rørvikvatnet Vågan E10 1 Parkering, utfart Lyngværstranda Vågan E10 1 Parkering, utkikk, skulpturlandskap Torvdalshalsen Vestvågøy E10 1 Parkering, utkikk, Nasjonale turistveger Hagskaret Vestvågøy Fv Parkering, fjelltur Ramsvika - Sennesvik Vestvågøy Fv Parkering, fjelltur Leknes - Moskenes 11 Nappsholmen Flakstad E10 2 Parkering, utkikk Nappskaret Flakstad E10 1 Parkering, utfart, Nasjonale turistveger Kilan Flakstad E10 1 Parkering, utfart Bøosen Flakstad E10 1 Parkering, utfart, topptur Flakstad Flakstad E10 1 Parkering, utfart, surfing Nusfjord Flakstad Fv Parkering, utfart, Nasjonale turistveger Nesland Flakstad K 1 Parkering, utfart Bergland Flakstad Fv Parkering, utfart Marka Flakstad K 1 Parkering, utfart Reinehalsen Moskenes E10 1 Parkering, utfart, utkikk

18

19