Nasjonalt råd for lærerutdanning 1/2014

Transkript

1 Nasjonalt råd for lærerutdanning 1/2014 Tilstede: Leder: Birte Simonsen (Universitetet i Agder) Nestleder: Rasmus Stokke (Høgskulen i Sogn og Fjordane) Medlemmer: Ivar Selmer-Olsen (Dronning Mauds Minne Høgskole) Per Arne Michelsen (Høgskolen i Bergen) Kristin Barstad (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Lars Viggo Berntsen (Høgskolen i Hedmark) Hanne Davidsen (Høgskolen i Nesna) Egil Solli (Høgskolen i Nord-Trøndelag) Knut Patrick Hanevik (Høgskolen i Oslo og Akershus) John Magne Grindeland (Høgskolen i Sør-Trøndelag) Arild Hovland (Høgskolen i Telemark) Arne Myklebust (Høgskulen i Volda) Unni Hagen (Høgskolen i Østfold) Hilde Steinmoen (Høgskolen Stord/Haugesund) Heidi Marian Haraldsen (Kunsthøgskolen i Oslo) Inger-Åshild By (Norges Idrettshøgskole) Signe Kalsnes (Norges Musikkhøgskole) Dag Atle Lysne (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Anne Karin Rudjord Unneland (Norsk lærerakademi) Inger Ellen Eira Gaup (Sàmi allaskuvla/samisk Høgskole) Hans-Erik Lefdal (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) Ingrid Helleve (Universitetet i Bergen) Arne Fjalstad (Universitetet i Nordland) Elaine Munthe (Universitetet i Stavanger) (dag 2) Odd Arne Thunberg (Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet) Kine Nossen (Norsk studentorganisasjon) Silje Marie Bentzen (Norsk studentorganisasjon) Jorunn Dahl Norgård (Utdanningsforbundet) Observatører: Synne Nordmark Børstad (Kunnskapsdepartementet) Liv Dyrdal (Kunnskapsdepartementet) (dag1) Øyvind Johnson (Kunnskapsdepartementet) Anne-Ma Grønlie (Utdanningsdirektoratet) Jørgen Nicolaysen (Utdanningsdirektoratet) Arnt Gunnar Johansen (Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet)

2 Fra UHRs sekretariat: Turid Løyte Hansen Birgitte Levy Forfall: Det teologiske Menighetsfakultet Fylkesmannsembetet KS Kunst- og designhøgskolen i Bergen Universitetet i Oslo Forslag til referat Møtedato: Møtetid: kl. 10 til kl.14 Møtested: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Lerchendal gård (dag 1), campus Dragvoll (dag 2). Saksnr.: UHR 13/293 NRLU-sak 1/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksliste NRLU-sak 1/14 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 2/14 Referat fra NRLU-møte 3/2013, ved Universitetet i Oslo NRLU-sak 3/14 Supplering av NRLUs arbeidsutvalg NRLU-sak 4/14 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanning NRLU-sak 5/14 Oppnevning av programgrupper og -ledere for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning NRLU-sak 6/14 Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning orientering om rapport NRLU-sak 7/14 Kvalitet i barnehage og barnehagelærerutdanning status og videre arbeid NRLU-sak 8/14 Veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere NRLU-sak 9/14 Praksiskostnader i lærerutdanning, og øvingslæreravtalen NRLU-sak 10/14 Kompetanseoppbygging i lærerutdanning og videreføring av NAFOL NRLU-sak 11/14 Forskningssatsinger innenfor lærerutdanningene NRLU-sak 12/13 Rådsmøter og studiereise i 2015 NRLU-sak 13/13 Orienteringssaker NRLU-sak 14/13 Eventuelt Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner innkalling og forslag til saksliste

3

4 NRLU-sak 2/14 Referat fra NRLU-møte 3/2013, ved Universitetet i Oslo Saksdokumenter: Utkast til referat ble sendt rådsmedlemmene per e-post for godkjenning. Da det ikke kom noen merknader til referatutkastet innen fristen, anses referatet som godkjent. Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner det utsendte forslaget til referat fra NRLU-møte 3/2013. NRLU-sak 3/14 Supplering av NRLU-AU I henhold til reglementet kan arbeidsutvalget ha et medlemstall mellom fem og syv. Forrige arbeidsutvalg hadde syv medlemmer. Flere medlemmer gjør arbeidsutvalget mindre sårbart og mer beslutningsdyktig ved forfall. I arbeidsutvalgets korte funksjonstid har man allerede erfart sårbarheten ved forfall og ser at det kan være en fordel å utvide med en person. NRLUs arbeidsutvalg henstilte av den grunn valgkomiteen om å tre sammen og foreslå en kandidat til arbeidsutvalget, for suppleringsvalg i NRLU 1/2014 (jf. sak 9/14). Valgkomiteen innstilte dekan Kristin Barstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som nytt medlem i NRLUs arbeidsutvalg. Nasjonalt råd for lærerutdanning takker valgkomiteen for vel utført arbeid, og gir tilslutning til komiteens innstilling. NRLU-sak 4/14 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanning Saksdokumenter: Presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen finnes her: Brev fra IKT-senteret om innmelding av interesse finnes her: Våren 2013 ble NRLU bedt av KD om å koordinere en prosess for å utarbeide forslag til tiltak for å styrke matematikkfaget i lærerutdanning. Dette skulle foregå i dialog mellom Nettverk for matematikk i lærerutdanning, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Norsk matematikkråd og NRLU. Forslagene ble oversendt Kunnskapsdepartementet To

5 av forslagene ble fulgt opp høsten 2013 og det ble nedsatt to arbeidsgrupper som utarbeidet henholdsvis opplegg for undersøkelse av karakterbruk i matematikkfaget, og skisse til nytt, felles matematikkurs for lærerutdanning trinn 1-7. I en muntlig gjennomgang i møtet ble det informert om at en del institusjoner planla å sette i gang felles matematikkurs for GLU 1-7 i en eller annen form, mens noen var sikre på at de ikke ville iverksette kurset. De institusjonene som ønsker å tilby tilleggskurset presenterte ulike løsninger for hvordan de ville tilrettelegge for dette. Forkurs, frivillige tilleggskurs av mindre omfang, matematikkverksted med vekt på arbeid med arbeidskrav, ekstra undervisningsressurs i tilknytning til utvalgte emner og ekstra veiledningsressurs i ordinær undervisning ble nevnt. De som ikke ser seg i stand til å tilby ekstra felles matematikkurs, eller er usikre på dette, legger til grunn at de heller ønsker å styrke det ordinære undervisningstilbudet, og at de mener det er hensiktsmessig å evaluere allerede iverksatte tiltak før det settes i gang nye. Det ble også pekt på økonomiske og kapasitetsmessige utfordringer for den enkelte institusjon, knyttet til et ekstra matematikkurs av et så stort. omfang I desember 2013 ble NRLUs arbeidsutvalg kontaktet av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen, som orienterte om planer for å utvikle en MOOC innen matematikk i lærerutdanning, innenfor regjeringens satsning på etterog videreutdanning av matematikklærere for 5.-7 trinn. Senter for IKT i utdanningen har fått mandat til å utvikle dette i et forpliktende samarbeid med en eller flere lærerutdanninger. Det er ønskelig med en kontaktperson i NRLU for å oppdatere rådet og ta tak i problemstillinger som dukker opp underveis i dette arbeidet. Senter for IKT i utdanningen, ved leder Trond Ingebretsen og prosjektleder Andre Løvik, orienterte om det planlagte tilbudet. De la vekt på at kursets formål er å styrke matematikkundervisningen i trinn ved å tilby studiepoenggivende (30sp) videreutdanning for lærere som samtidig er i jobb. Målsettingen er også, mer indirekte, å styrke lærernes teknologiske kompetanse. IKT-sentret har fått mandat til å utvikle og utprøve en plattform og modell for (storskala) videreutdanning for lærere i grunnopplæringen med elementer fra MOOC, spill og simulering, virtuell samhandling og lokale studiegrupper. Innholdet skal være nært knyttet til pensum som for matematikkfaget på trinn 5-7, og metode og didaktikk skal vektes relativt likt. Mandatet er også å lage en modell for samarbeid mellom innholdsleverandører, LU-institusjoner og -regioner, nasjonale sentra og andre nasjonale myndigheter. Det er satt av 10 mill. til dette prosjektet. Det første styringsgruppemøtet for prosjektet er berammet til 5. mars, og en avtale med aktuell lærerutdanning bør være inngått innen 13.mars. Kurset skal være ferdig utviklet innen januar IKT-senteret vil ha prosjektledelsen og det IKT-faglige ansvaret, mens en lærerutdanningsinstitusjon skal inngå i prosjektet som faglig ansvarlig for innhold og eksamen. Planen er å opprette en styringsgruppe med deltagelse fra KD, UDIR, NRLU og den lærerutdanningen som deltar i prosjektet. Det er også tenkt å etablere en kvalitetssikringsgruppe som kan gi innspill til innhold og gjennomføring.

6 Mange institusjoner ser interessante muligheter ved utviklingen av en matematikk-mooc og i møtet meldte flere sin foreløpige interesse for deltakelse i prosjektet. Det ble også stilt spørsmål ved forholdet mellom IKT-senteret/KDs rolle som prosjektleder av en videreutdanning knyttet til lærerutdanning og UH-sektoren om akkreditert tilbyder av utdanning innenfor feltet. Kan det at IKT-sentret innehar en rolle som utviklingsaktør bidra til å undergrave lærerutdanningenes egen FOU-virksomhet. Rådet ba om at slike prinsipielle forhold måtte avklares. Det ble videre stilt spørsmål ved manglende innramming av prosjektet i allerede etablerte samarbeidsstrukturer om EVU, som Kompetanse for kvalitet. Det ble knyttet bekymringer til de korte tidsfristene som er satt, og flere rådsmedlemmer var opptatt av at terskelen for å delta i samarbeidet ikke skulle være for høy. Utdanningsforbundet påpekte at det var ønskelig at profesjonsinteresseorganisasjonen hadde en plass i styringsgruppen. Det ble utvekslet kontaktinformasjon og besluttet at senteret omgående sender ut et invitasjonsskriv til institusjonene med for å melde interesse for deltakelse i prosjektet. 1 Nasjonalt råd for lærerutdanning takker Senter for IKT i utdanningen for presentasjonen. Rådet ber arbeidsutvalget følge opp videre samarbeid med senteret om utvikling av MOOC-studiet. Rådsmedlemmene sender informasjon til sekretariatet om hvordan man vil styrke matematikkfaget og ev. følge opp forslag til felleskurset for GLU 1-7. NRLU-sak 5/14 Oppnevning av programgrupper og -ledere for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning Saksdokumenter: Følgende dokumenter ble delt ut i møtet og ettersendt elektronisk Arbeidsutvalgets forslag til gruppesammensetning og gruppeledelse Oversikt over hvordan kandidatene fordeler seg på institusjon Kriteriene for sammensetning av programgruppene ble vedtatt i NRLU 2/2013. Kriterier for oppnevning ble vedtatt i NRLU 3/2013. Gruppene oppnevnes for perioden Sekretariat og arbeidsutvalg har satt sammen forslag til grupper ut fra vedtatte kriterier. Saken har vært behandlet i arbeidsutvalgets møter 13. desember og 17. januar. Underveis i arbeidet kom det til syne premisser som hadde betydning for institusjonsrepresentasjonen og som tilsa en justering av noen av de kriteriene som ble vedtatt i NRLU 2/2013. Eksempler på slike 1 Sendt NRLU via UHR

7 premisser er ulike institusjonsprofiler og ulikt antall utdanninger ved institusjonene. Dette gjør det vanskelig å foreta en helt lik fordeling av antall representanter fra hver institusjon i gruppene. For å få en bredere samlet representasjon, foreslo arbeidsutvalget derfor oppnevning av faste vararepresentanter til programgruppene. Vararepresentantene bør komme fra andre institusjoner enn de faste representantene i gruppen. På den måten mener arbeidsutvalget at man kan sikre et bredere nedslagsfelt for kunnskap om arbeidet i de enkelte programgruppene, bredere forankring og bedre spredning av informasjon. Rådsmøtet ga arbeidsutvalget fullmakt til å foreta prioriteringer av vararepresentantene. Utdanningsforbundet pekte i møtet på at GLU-gruppen får skjev representasjon mellom yrkesfeltet og UH-sektoren hvis denne utvides og stilte spørsmål ved om det var vurdert å nedsette en gruppe for hver av de to studieløpene i grunnskolelærerutdanning. Til det siste svarte rådsleder positivt, men viste til at arbeidsutvalget hadde vurdert at to GLU-grupper ikke ville være hensiktsmessig fordi de to studieløpene har en rekke felles problemstillinger. Det kunne imidlertid være relevant med særdiskusjoner for hver av løpene, noe man kan legge til rette for med en større programgruppe som deles. Prinsippet om en programgruppe per rammeplan var imidlertid blitt fastholdt. Det ble også reist spørsmål ved kriterier for utvelgelse av gruppeledere. Det kom forslag om å arrangere et kick- off -seminar for programgruppene ved oppstart. Nasjonalt råd for lærerutdanning vedtar å justere kriteriene for sammensetning av programgruppene slik: Programgruppe for grunnskolelærerutdanning utvides med fire medlemmer fra UH-sektoren, til åtte medlemmer. Det kan oppnevnes inntil fire faste vararepresentanter for alle programgrupper. Så langt det er mulig, skal varamedlemmene representere andre institusjoner enn de faste medlemmene. Nasjonalt råd for lærerutdanning oppnevner syv programgrupper og programgruppeledere etter forslag fra arbeidsutvalget, med de justeringer som ble foretatt i møtet. Oversikt over gruppesammensetning og institusjonsfordeling er vedlagt referatet. 2 NRLU-sak 6/14 Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning Prosjektet «Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning» kom i kjølvannet av revisjonen av rammeplaner for alle deler av lærerutdanning for trinnene Rammeplanutvalget anbefalte treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) som hovedvei til å bli lærer i yrkesfag, og økt kapasitet i yrkesfaglærerutdanningen/etablering av flere yrkesfaglærerutdanninger nasjonalt og regionalt, i samarbeid med lokalt arbeidsliv. 2 Oversikten ble sendt rådet per e-post Rådsmedlemmene ble samtidig bedt om å orientere de kandidatene de selv hadde foreslått, om utfallet av rådets behandling.

8 Prosjektperioden er fra 1. januar 2013 til 31.desember Instituttleder Sidsel Øiestad Grande, Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), er prosjektleder, men prosjektansvaret er et samarbeid mellom HIOA, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Prosjektet går ut på å styrke fagmiljøene som tilbyr ettårig praktisk-pedagogisk utdanning med yrkesfaglig profil (PPUY), og opprette et tilbud om treårig bachelorutdanning for yrkesfaglærere i flere regioner i Norge. Det er et mål for prosjektet at flere søkere som kommer fra bakgrunn med fagbrev, blir utdannet ved den treårige bachelorutdanningen. Denne utdanningen vil gi en bredere og mer tilpasset kompetanse for undervisning i dagens videregående opplæring. Det er i dag flere institusjoner som er i ferd med å utvikle yrkesfaglærerutdanning. Prosjektgruppa skal kartlegge kompetansen som fagmiljøene har i yrkesdidaktikk og yrkesfag, og behovet for kompetanse i arbeidslivet lokalt/regionalt, og i de institusjonene som etter hvert skal tilby treårig yrkesfaglærerutdanning. Sissel Øiestad Grande informerte om arbeidet med prosjektet. Hun argumenterte for å bygge opp robuste fagmiljøer rundt YFL-utdanningene som også kan styrke den yrkesfaglige forskningen, men dette forutsetter ressurser brukt på en annen måte. Nedlegging av noen yrkesrettede praktisk-pedagogiske utdanninger og omdisponering av PPUY-plasser er ett tiltak for å styrke yrkesfaglig forskning. Rapporten leveres medio mars. Nasjonalt råd for lærerutdanning takker prosjektleder Sidsel Øiestad Grande for orienteringen og ser frem til å følge den videre utviklingen på feltet. NRLU-sak 7/14 Kvalitet i barnehage og barnehagelærerutdanning status og videre arbeid Saksdokumenter: Presentasjon fra Anne Ma Grønlie, Udtanningsdirektoratet Høsten 2013 lanserte regjeringen en strategi for kompetanse og rekruttering til barnehagen som skal gjelde for perioden 2014 til I løpet av strategiperioden skal alle ansatte ha fått muligheten til å øke sin kompetanse. Strategiens mål er å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen, heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen og øke statusen for arbeid i barnehage. Utdanningsdirektoratet har fra januar 2014 fått ansvar for implementeringen og for oppfølging av tiltakene. Kunnskapsdepartementet har ansvar for rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig og oppfølging av de regionale GLØD-nettverkene.

9 Avdelingsdirektør Anne-Ma Grønlie, Utdanningsdirektoratet, orienterte rådet om hvordan direktoratet vil følge opp kompetansestrategien. Seniorrådgiver Liv Dyrdal fra Kunnskapsdepartementet orienterte om rekrutteringskampanjen. Hvilke utfordringer lærerutdanningsinstitusjonene står overfor og hvilke grep NRLU vil gjøre i arbeidet med å følge opp kompetansestrategien og andre prosesser med betydning for utvikling av barnehagelærerutdanning og barnehage var spørsmål som ble diskutert videre i rådsmøtet. Hvilke ambisjoner for barnehagen signaliserer kompetansestrategien? I diskusjonen ble det påpekt at strategien i liten grad ivaretar omsorgs- og innholds- aspektet i barnehagen. NRLU har gitt stafettpinnen videre til følgeforskningsgruppa for barnehagelærerutdanningen når det gjelder å arrangere nasjonale konferanser/samlinger i året som kommer. Imidlertid har det blitt uttrykt ønske om at NRLU viderefører egne arenaer for erfaringsutveksling for barnehagelærerutdannere. Det ble foreslått at egne seminar kunne knyttes opp til programgruppene sitt arbeid. NRLUs engasjement i Kompetanse for mangfold bør også koples til arbeidet med utvikling av barnehagelærerutdanning. Et neste seminar kan forsøksvis knyttes til barnehagen som kulturarena og hvordan vi forholder oss til norsk kultur og kulturarv i barnehage og skole. Saken ble lagt frem for diskusjon i rådsmøtet. Rådsmøtet delegerer til arbeidsutvalget å ta initiativ til supplerende seminar for barnehagelærerutdanningen, og eventuelle andre tiltak som kan styrke institusjonenes arbeid med kvalitet i barnehagelærerutdanning. Dette gjerne sett i sammenheng med programgruppenes arbeid og NRLUs involvering i Kompetanse for mangfold. NRLU-sak 8/14 Veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere Saksdokumenter: Ny kartlegging om veiledningsordningen for lærere og barnehagelærere Presentasjon fra Jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet I 2009 ble det inngått en intensjonsavtale mellom KS og Kunnskapsdepartementet, som gikk ut på at partene i fellesskap skal arbeide målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner

10 tilbyr veiledning til alle nytilsatte nyutdannede pedagoger i grunnopplæringen og barnehagen fra henholdsvis skoleåret og barnehageåret Lærerutdanningene har gjennom ordningen «veiledning av nyutdannede lærere» gitt støtte og oppfølging i dette arbeidet siden Ordningen med veiledning av nyutdannede ser ut til å ha fungert godt for de som har deltatt i den. Imidlertid er det fremdeles mange som av ulike grunner ikke faller inn under ordningen. Dette kan være nyutdannede som ikke tilsettes i fast stilling, men går i vikariater i tiden som nyutdannet. Videre er ordningen forankret i en intensjonsavtale og ikke regulert som en rett eller plikt knyttet til utdanning, kompetanse eller tilsetting, noe som gjør at den nytilsatte ikke er sikret slik veiledning.. En veiledningsordning basert på en sterkere styring, og forskriftsfesting, kan motvirke frafall og bidra til et styrket lærerkorps i skole- og barnehage. Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet, orienterte om ny kartlegging av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere våren Utdanningsdirektoratet har fått mer penger til ordningen i år, og stilte spørsmål om hvordan rådet mener pengene kan brukes. Arbeidsutvalgsmedlem, Student Silje Marie Bentzen (NSO), ga eksempler på hvor varierende veiledning av nyutdannede fungerer i praksis og innledet til diskusjon. I diskusjonen ble det pekt på at det er mange uavklarte roller og forventninger til denne ordningen i sektoren. Hvem har ansvaret for at veiledning av nyutdannede fungerer UH eller skoleeier? Hvilken type veiledning som blir gitt til de nyutdannede er heller ikke avklart. Enkelte steder opereres det med ambulerende veilederteam, andre steder er det faste veiledere på skolene. Det er behov for en bedre og mer enhetlig tilrettelegging av ordningen. I rådsmøtet kom det frem at Nettverket for veiledning av nyutdannede arbeider med å tilrettelegge bedre for ordningen. Pedagogstudentene vil også jobbe med dette fra studentsiden. Det ble foreslått å revitalisere saken i GNIST. Saken ble lagt frem for diskusjon i rådsmøtet, som ber arbeidsutvalget følge opp saken. NRLU-sak 9/14 Praksiskostnader i lærerutdanning, og øvingslæreravtalen Saksdokumenter: Eystein Arntzens presentasjon fra rådsmøtet Rapport om praksiskostnader og øvingslæreravtalen I NRLU 2/2013 ble det fattet vedtak om å kartlegge utgifter forbundet med praksis ved ulike lærerutdanninger. Seniorrådgiver Eystein Arntzen, Høgskolen i Østfold, fikk i oppdrag å sammenfatte og analysere innsendt material fra fem institusjoner.

11 10. januar leverte Arntzen endelig rapport til UHR. Rapporten konkluderer med at denne undersøkelsen, i likhet med tidligere undersøkelser, viser at gjennomsnittlige praksiskostnader per student per år varierer for samme utdanning fra institusjon til institusjon. Undersøkelsene viser også at det er systematisk forskjell på kostnadsnivået mellom de ulike lærerutdanningene. Rapporten mener at det er grunn til å hevde at finansieringsmodellen favoriserer institusjoner som har liten eller ingen lærerutdanning. Beregningene viser dessuten at lærerutdanningene blir sterkt underfinansiert dersom den enkelte institusjon legger finansieringsmodellen til grunn for sin egen budsjettering, noe som innebærer at kostnader til campusundervisning og ressurser til forskning og utvikling må reduseres. Det synes godt dokumentert at øvingslæreravtalen til dels er foreldet, komplisert og uklar. Dette fører til utilsiktede variasjoner i kostnader og betydelig administrativt merarbeid. Resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram for gruppediskusjon i rådet ut fra følgende problemformuleringer: 1. Er vi tjent med sentrale øvingslæreravtaler? 2. Er lokale avtaler et alternativ til sentrale avtaler? 3. Hvordan bør de oppdateres? 4. Hvilke konsekvenser bør dokumentert praksisutgifter ha for budsjetteringspraksis? 5. Hva kan/bør NRLU gjøre for å rette opp dagens skjevheter? Diskusjonen bekreftet at det er ulike budsjetteringsmodeller på ulike institusjoner. Rådet ser derfor fordelen ved en ny, sentral avtale, evt. oppdatert avtale, men mener det forutsetter at sektoren er tungt inne i utarbeidelsen. Avtalen må ha en ordlyd som passer til virksomheten. Det kom også fram synspunkter på at en evt. sentral avtale bør ha stor fleksibilitet. Diskusjonen dreide seg også om alternative tilnærminger til å arbeide med praksiskostnader i egen institusjon, som for eksempel å se på avlønningssystem og finansieringsmodeller og påvirke lokale avtaleverk. Nødvendigheten av å tenke politisk-strategisk om hvordan det skal jobbes med denne saken nasjonalt, ble poengtert. Det er viktig å sikre at vi ikke får en dårligere avtale enn den eksisterende. NRLU bør også si noe prinsipielt om hva praksis som læringsarena skal være. Hva bør praksislærere besitte av kvalitet? Hvordan gjøre lærerutdannerrollen i praksisfeltet attraktiv og tydelig? Utdanningsforbundet vektla betydningen av en avtale som reflekterer dagens virkelighet, men mener at NRLU spiller en viktig rolle for å få en god prosess med et hensiktsmessig resultat. Det ble foreslått at NRLU nedsetter en arbeidsgruppe som arbeider videre med hvordan man skal gå frem for å foreslå endringer i øvingslæreravtale for å få til en hensiktsmessig avtale som reflekterer dagens virkelighet.

12 Nasjonalt råd for lærerutdanning takker Eystein Arntzen for utredning og presentasjon. NRLU ber arbeidsutvalget om å nedsette en arbeidsgruppe som arbeider videre med prosess og innhold for en ny og tilpasset øvingslæreravtale. NRLU-sak 10/14 Kompetanseoppbygging i lærerutdanning og videreføring av NAFOL Sak 10/14 og sak11/14 ble slått sammen i diskusjonen. Bakgrunn: Femårig lærerutdanning, jf. Regjeringserklæringen, og økte krav til en forskningsbasert lærerutdanning krever videre satsning på kompetanseoppbygging i lærerutdanningen. NRLU har tidligere vurdert Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) som det tiltaket som best kan bidra til å bygge opp solide fagmiljøer ved institusjonene. NRLU-AU møtte Forskningsrådet 17. januar for en samtale omkring videreføring av NAFOL. I møtet ble det gitt positive signaler om en videre satsning på kompetanseoppbygging i lærerutdanningen og videreføring av NAFOL, men nærmere avklaring vil etter det arbeidsutvalget erfarer komme i mars Forskningsrådet pekte i møtet på NRLU som en viktig stemme i arbeidet med å utvikle og utforme den videre satsningen. NAFOLs «programparaply» PRAKUT er nå slått sammen med Utdanning 2020 i det nye programmet for forskning og innovasjon i utdanningssektoren FINNUT, som har en virketid fra FINNUT skal, jf. oppdragsbrevet, blant annet videreutvikle praksisrelevant utdanningsforskning som styrker fagmiljøer som driver med lærerutdanning. I oppdragsbrevet heter det også: Forskerskolen NAFOL vil videreføres og skal kobles sammen med det nye forskningsprogrammet etter samme modell som PRAKUT (s. 2). NRLU må likevel fortsatt arbeide for å sikre en videreføring av NAFOL. I tillegg kan NRLU bidra til å påvirke hvordan den videre satsningen skal utformes. Hvilke utfordringer står lærerutdanningsinstitusjonene overfor når det gjelder den videre kompetanseoppbyggingen? Hvilke ønsker har NRLU for den videre satsningen på kompetanseoppbygging i lærerutdanningen? Hvordan ønsker NRLU å arbeide med å utvikle og utforme denne satsningen? Nasjonalt råd for lærerutdanning ber arbeidsutvalget om å ta initiativ til en dialog med FINNUT, både om videreføring av NAFOL og videre forskningssatsinger i lærerutdanning generelt. Arbeidsutvalget bes ta initiativ til et nytt møte med Forskningsrådet våren Momentene fra diskusjonen i rådsmøtet tas med i arbeidsutvalgets videre arbeid om kompetanseutvikling.

13 NRLU-sak 11/14 Forskningssatsninger innenfor lærerutdanningene KDs oppdragsbrev til Forskningsrådet om FINNUT, legges det blant annet vekt på videreutvikling av praksisrelevant utdanningsforskning som styrker fagmiljøer som driver med lærerutdanning. I oppdragsbrevet framheves viktigheten av å videreutvikle den forskningen som tar utgangspunkt i praksisutøvelse og erfaringskunnskap, både når det gjelder metodebruk og teoriforankring (s. 2). I NRLU-AU sak ble publiseringskulturen i lærerutdanningen diskutert. Den norske publiseringsindikatoren ble evaluert høsten 2013 og resultater lagt fram 16. januar NRLU-sekretariatet har fått en henvendelse fra UHRs publiseringsutvalg som har foreslått et seminar for å diskutere skrive- og publiseringskulturen innen lærerutdanning og utdanningsvitenskap. Publiseringsutvalget har pekt på et behov for å arbeide systematisk med skrive- og publiseringskvaliteten innenfor lærerutdanningene. Seniorrådgiver Turid Løyte Hansen, Universitets- og høgskolerådet orienterte om evalueringen av publiseringsindikatoren og styrken og svakheten ved det norske systemet som evalueringen peker på. Programleder for FINNUT, dekan og rådsmedlem Elaine Munthe presenterte sine synspunkter på utfordringer og virkemidler for forskning i lærerutdanningene. I følge Munthe etterspørres studier om eksperimentering, der man ser på effekter. Det er et fokus på innovasjon i utdanningssektoren og derfor på innovasjonsforskning. Innovasjon knyttes til endringer i praksis, dvs. til vesentlig forbedret praksis. Lærerutdanningsmiljøene må være mer frampå når det gjelder EU-forskning. Spørsmålet er hva institusjonene trenger for å komme i posisjon for dette? Hva skal til for å få forskning i gang? Virkemiddel som følger av FINNUT programmet er forskerprosjekter, kompetanseprosjekter, nylig disputerte prosjektledere, innovasjonsprosjekter, løpende utlysninger til mobilitet og formidling, strategiske satsninger og forprosjekter. Munthe pekte på at det er ulik forståelse av hva en forskningsbasert lærerutdanning betyr. Noen mener en forskningsbasert betyr å nå NOKUT-krav, andre vil ha 90% på førstekompetansenivå. Spørsmålet alle bør stille er om vi utdanner lærende lærere, dvs. følger GLU-forskriftens krav om å utdanne til forskningsbasert yrkesutøvelse. NRLU-AU har i møte høsten 2013 vedtatt å beramme et seminar om forskningssatsninger i lærerutdanningen i forbindelse med rådsmøtet høsten Det synes både å være behov for å diskutere publiseringsfrekvens/-omfang og -kultur i lærerutdanningen og hvilke forskningssatsninger lærerutdanningene ser behov for videre? Behov for å utvikle strategier

14 og arenaer for utveksling av forskningsresultater er også blitt tematisert. Diskusjonen i møtet bringes videre som grunnlag for planlegging av et NRLU-seminar høsten Arbeidsutvalget tar initiativ til å nedsette en programgruppe for seminaret. NRLU-sak 12/14 Rådsmøter og studiereise i 2015 Saksdokumenter: Presentasjon forslag om studietur til New Zealand legges ut under fane «februar»her: Følgende datoer/arrangører er fastsatt for rådsmøter i 2014 NRLU 2/2014: NRLU 3/2014: Torsdag 12. og fredag 13. juni (uke 24) med Høgskolen i Telemark som vertskap. Det arrangeres en konferanse om Kompetanse for mangfold, som et samarbeid mellom NRLU og Universitetet i Tromsø 11. juni. Konferansen avholdes i Tromsø. Rådsmøtet diskuterte mulighetene for å flytte NRLU 2/2014 til Tromsø. Det var enighet om at dette var ønskelig hvis UiT så seg i stand til å arrangere rådsmøte på så kort varsel. 3 Torsdag 16. og fredag 17. oktober (uke 42) med Norsk Lærerakademi som vertskap. NRLU arrangerer et seminar om publisering og deling av forskningsresultater onsdag 15. oktober. Studiereise og rådsmøter i 2015 I 2015 skal det arrangeres to rådsmøter og en studiereise. Ett av rådsmøtene var foreslått lagt til oktober, med Menighetsfakultetet, Musikkhøgskolen eller Kunsthøgskolen som vertskap. Musikkhøgskolen og Kunsthøgskolen påtok seg å samarbeide om vertskapsansvaret. Et NRLU-seminar planlegges onsdag 14. oktober. Det var videre foreslått rådsmøte i uke 7 og studiereise i uke 21 eller 24, med Sverige som mulig reisemål. I møtet ble det foreslått å legge en studiereise til New Zealand. Forslaget var begrunnet og forankret i institusjonssamarbeid. HIST har samarbeid med University of Auckland, Faculty of Education. Høgskolen i Sør-Trøndelag vil også ta på seg arrangør ansvar for en studiereise til New Zealand. Beslutning om studiereise har betydning for tidspunkt for reisen, da vinter (februar) kan være et bedre tidspunkt for studiereise dit. Det ble konkludert med at NRLU 2/2015 legges til Oslo, i uke 40: Torsdag 15. og fredag 16. oktober, med NRLU-seminar 14. oktober. Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo deler vertskapsansvaret. 3 Det er i ettertid vedtatt å flytte møtet til Universitetet i Tromsø.

15 Arbeidsutvalget bes følge opp spørsmålet om rådsmøte 1/2015 og studietur, og fremme en innstilling for NRLU 2/2014 i juni. Nasjonalt råd for lærerutdanning vedtar at NRLU 2/2015 legges til Oslo oktober, med Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo som vertskap. Det arrangeres et NRLUseminar i Oslo 14. oktober. Rådet ber arbeidsutvalget om å følge opp saken om NRLU-møte 1/2015 og studiereise, og komme med en innstilling i NRLU 2/2014. NRLU-sak 13/14 Orienteringssaker Fra NRLUs arbeidsutvalg 1. NRLU har avgitt uttalelse til Ludvigsen-utvalget som utreder fremtidens skole Fra GNIST-partnerskapsmøte Nestleder, dekan Rasmus Stokke, representerte NRLU i møtet og ga en kort orientering. Organisasjonene og myndighetene ble enige om videreføre en arena for dialog, samarbeid og medskaping under navnet GNIST, men uten signering av en ny partnerskapsavtale med definerte målsettinger. Det vil fortsatt være et GNIST arbeidsutvalg. Sekretariatsansvaret mellom partene går på omgang og partene vil få et tyngre ansvar. GNIST- web videreføres og lanseringskampanjen kjøres ett år til. Fra Kunnskapsdepartementet 3. EVU-satsingen Seniorrådgiver Synne Nordmark Børstad (opplæringsavdelingen) orienterte 4. Departementets arbeid med satsning på læreren Rådgiver Øyvind Johnson (UH-avdelingen) orienterte Fra Utdanningsdirektoratet 5. Videreutdanning for lærere o endret finansieringsordning og stipendmodell o nye tilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet 6. Rektorutdanning 7. Ungdomstrinn i utvikling Avdelingsdirektør Anne-Ma Grønlie orienterte Fra Utdanningsforbundet

16 8. Utdanningsforbundets arbeid med faglige karriereveier i barnehage og skole Seniorrådgiver Jorunn Dahl Norgård orienterte om Utdanningsforbundets arbeid med faglig karriereveier i barnehage og skole, som også ligger inne i regjeringsplattformen. Ordningen er anbefalt av OECD, og man har mange gode erfaringer med dette i internasjonal sammenheng. Karriereveiene er ikke knyttet til lønnspolitikk. Faglige karriereveier knyttes til nye formelle kompetansenivåer som defineres på nasjonalt nivå og til moduler for profesjonsutvikling. Norgård la vekt på at faglige karriereveier kan løfte profesjonen innenfra. Fra NOKUT 9. NOKUT har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, lansert en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet. Resultatene fra undersøkelsen presenteres i den nye nettportalen som ble lansert 3. februar Forslag til vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning tar sakene til orientering NRLU-sak 14/14 Eventuelt 1. Kristin Barstad, HBV: Følgegruppen for BLU bruker film som dokumentasjon. Det ble reist spørsmål om hvilke reaksjoner og synspunkter andre institusjoner har på følgegruppens bruk av et slikt sterkt medium, og på problemstillinger knyttet til personvern. Birte Simonsen som er medlem i følgegruppen vil bringe reaksjonen og spørsmålet tilbake til følgeguppen.