Halsa barne- og ungdomsskole

Transkript

1 HALSA KOMMUNE Halsa barne- og ungdomsskole Revidert: Vedtatt kommunestyret xx.2018

2 Innhold Om denne planen... 3 Kontaktinformasjon til viktige personer... 4 Hvem har ansvar for hva på skolen?... 4 Hvis en elev dør... 6 Hvis en ansatt dør... 7 Hvis en foresatt dør... 7 Branninstruks... 8 Brannkart plan for oppstilling av elever... 8 Elevenes rett til et godt skolemiljø... 9 Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte og elever Grunnlag A. Generelt Begrepet vold og trusler Arbeidsmiljøloven Arbeidstakers plikter B. Kartlegging av risiko for vold og trusler - vurdere hva som skal gjøres Kartlegging av farekilder: Vurdere risiko: Tiltak: Evaluering: C. Plan for håndtering av trusler og vold Rutine ved trusler Rutine ved trusler via telefon, sms, e-post eller pr. brev Rutine ved vold Rutine for melding til nærmeste overordnede og verneombud Rutine for intern registrering og oppbevaring av dokumentasjon Rutiner for ekstern registrering Anmeldelse: Sjekklister Arbeidsgivers plikter ved vold og trusler Hva gjøres umiddelbart etter vold og trusler mot ansatte Hva gjøres umiddelbart etter vold og trusler mot elever Skyting/terror Mistanke om seksuelle overgrep

3 Media Hvis noen publiserer feilaktig informasjon på internett eller i media Vannmangel Om denne planen Denne planen er et arbeidsverktøy som vil komme til anvendelse om en krise skulle inntreffe. Den avklarer ansvarsforhold og skal også fungere som en sjekkliste for den som har ansvar når en hendelse inntreffer. Skolen har andre planer som tar for seg vedlikehold, renhold og hms-arbeid. Dette blir derfor ikke behandlet i denne planen. De ansatte skal være godt kjent med denne planen. Planen gjelder også for voksenopplæringen og for «Svorka-bygget». Den skal ligge tilgjengelig for de ansatte på lærernes arbeidsrom, hos vaktmesterne og på alle kontor. 3

4 Kontaktinformasjon til viktige personer Hvem har ansvar for hva på skolen? Beredskapsgruppen ved skolen består av følgende medlemmer: Navn Stilling Rolle ifm beredskap Telefonnummer Marita S. Vaagland Rektor/enhetsleder Leder og håndtering av media Jostein Sørflaten Inspektør Leders stedfortreder og ivaretakelse av personalet Randi Vaagland Rådgiver Ivaretakelse av personalet Fører logg. Lars-Olav T. Valsø Tillitsvalgt og Ivaretakelse av personalet verneombud Gunn Helen Brevik Kontaktlærer 1. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 1. klasse Inger Karin Foseide Kontaktlærer 2. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 2. klasse Anne Ma Grendal Kontaktlærer 3. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 3. klasse Astrid H. Dønheim Kontaktlærer 4. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 4. klasse Lars Enge Kontaktlærer 5. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 5. klasse Inger Anne Tøssebro Kontaktlærer 6. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 6. klasse Gunnhild Sletta Lervik Kontaktlærer 7. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 7. klasse Knut Botten Kontaktlærer 8. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 8. klasse Sunniva B. Rønning Kontaktlærer 9. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 9. klasse Eivind Henden Kontaktlærer 10. klasse Ivaretakelse av elever og foreldre i 10. klasse Per Olav Foseide Voksenopplæring Ivaretakelse av elever og ansatte på VO. Peder Betten Vaktmester skole Ansvar for skolen og for veiledning av brann/politi Børge Henden Vaktmester hall Ansvar for hallen og for veiledning av brann/politi Øvrige ansatte Lærere, assistenter og øvrige ansatte Bidrar i de klassene de vanligvis jobber. Ansvarsrekkefølge på skolen 1. Rektor har ansvar for ledelse av all krisehåndtering. 2. I rektors fravær overtar inspektør ansvaret. 3. Dersom både rektor og inspektør er borte overtar rådgiver ansvaret for krisehåndtering. 4. Om rektor, inspektør og rådgiver er borte overtar verneombudet ansvaret. 5. Bistand kan hentes fra rådmann, kommunalsjef og skolefaglig ansvarlig. 4

5 Alvorlige ulykker hvor ansatte eller elever er innblandet. Den ansatte som kommer først til stedet tar kommando. - Sørg for at nødvendig førstehjelp blir gitt. - Tilkall ambulanse (113). o Oppgi hvem du er. o Oppgi hvor pasienten er. o Fortell hva som har skjedd. Beskriv skadeomfang og sted. Hvor mange er skadet? o Avtal hvor pasienten skal hentes. - En ansatt møter ambulansen og viser vei til skadestedet. - Imens vi venter på ambulansen: o A Har pasienten frie luftveier? Fremmedlegemer i munn/hals? Før hodet bakover for å sikre frie luftveier. o B puster den skadde normalt? o C blødninger som må stoppes? o Stabilt sideleie hvis bevisstløs. Hold den skadde varm og følg nøye med på ABC til ambulansepersonell overtar. o Snakk med pasienten og fortell rolig hva som skjer hvis pasienten er bevisst. - Varsle rektor - Rektor varsler foresatte eller nærmeste pårørende. - Rektor vurderer om politiet må kontaktes. - Rektor vurderer om skoleeier bør kontaktes. - Elever holdes borte fra skadestedet. Alle går til klasserom sammen med en lærer. - Søsken til den skadde vil trenge ekstra oppfølging. - Også de andre elevene vil trenge oppfølging. - Vær ekstra oppmerksomme på elever som har vært vitne til hendelsen. - Vurder å koble inn psykososialt kriseteam. - Inspektør skriver skademelding. 5

6 Hvis en elev dør Den første fasen - Sørg for at nødvendig førstehjelp blir gitt. - Kontakt foreldrene umiddelbart. Ikke fortell at barnet er dødt, men forklar at det har skjedd en ulykke, og at de må komme med en gang. - Lege og/eller ambulanse kontaktes umiddelbart. - En fra det faste personalet blir med til sykehuset. - Hvis mulig skal helsepersonell formidle barnets diagnose til foreldrene. - Det er foreldrene som først skal få vite at barnet er dødt. Det skal ikke gis ut opplysninger i saken før foreldrene er informert. - Hvis ønskelig skal en fra skolen være sammen med eller tilgjengelig for foreldrene den første dagen. - Resten av elevene vil ha behov for omsorg og støtte. Det er viktig at resten av de ansatte forklarer for barna hva som har skjedd. Men ikke gi ut informasjon som ikke er avklart med foreldrene. - Avklar med foreldrene til det døde barnet hvilken informasjon som kan gis til de øvrige foreldrene. Send ut informasjon som avtalt. Den andre fasen - Personalet på skolen får informasjon etter at foreldrene er informert. - Informasjon gis til de ansatte samlet, gjerne i et møte hvor også representant fra psykologisk kriseteam er til stede. - Foreldrene til det døde barnet informeres fortløpende om hvilken informasjon skolen gir ut og hvordan skolen håndterer hendelsen. - Rektor informerer resten av foreldregruppen i den aktuelle klassen om hendelsen. - Forsikringsselskapet orienteres. Skademelding skrives. - Eventuelt hjelpe foreldre, ansatte eller elever med henvisning videre i hjelpeapparatet. - Ansatte fra skolen tar kontakt med barnets familie, drar på besøk, ringer eller sender blomster. - Eventuell minnestund arrangeres hvor barn, foresatte, personalet og skoleeier er til stede. - Avklare hvem som skal delta i begravelse og om skolen stenges. - I tiden etter en slik hendelse bør det være god bemanning på skolen, slik at reaksjoner fra barn, foresatt og ansatte kan fanges opp og bearbeides. 6

7 Hvis en ansatt dør Den første fasen - Rektor informerer hele personalgruppa om dødsfallet. - Rektor informerer rådmannen om dødsfallet. - Informasjon gis etter samtale med pårørende. - Foresatte og elever gis informasjon om dødsfallet. Den andre fasen - Holde en minnestund med ansatte og elever. Invitere pårørende. - Personalet deltar i begravelsen. Skolen holder stengt. De elevene som ønsker det kan delta sammen med foresatte. - Gi rom til samtale. Elevene vil ha mange spørsmål. Svar ærlig på spørsmålene, men ikke gi ut informasjon som ikke er avklart med de pårørende. - Sorgarbeid tar tid. Reaksjoner som bør bearbeides kan komme lenge etterpå. Hvis en foresatt dør Den første fasen 1. Informasjon til skolen gis av de etterlatte. 2. Rektor kontakter barnets hjem. Den andre fasen 1. De andre foresatte informeres muntlig eller skriftlig hvis de etterlatte ønsker dette. 2. Avklare med de etterlatte hvordan skolen kan være til hjelp for eleven i denne vanskelige fasen. 3. Hvis eleven og de foresatte ønsker det stiller skolen ansatt tilgjengelig for samtale. 4. Hvis barnet ikke er til stede kan man snakke med de andre barna om hvordan de kan hjelpe medeleven gjennom sorgen. Dersom barnet er til stede er det viktig å snakke med barnet på forhånd slik at det er forberedt på at det skal skje. 5. Vær oppmerksom på at andre barn kan være redde for å miste sine nærmeste i denne perioden. 6. Avklar om det skal sendes blomster til begravelsen. 7. Det bør legges til rette slik at minst en fra personalet og en fra ledelsen får anledning til å delta i begravelsen. 8. Barnet som har mistet en foresatt vil ha ekstra behov for oppfølging fra en av de faste ansatte i personalet. 9. Vis omsorg for den øvrige familie. Husk at sorg er en langvarig prosess. 7

8 Branninstruks Brannalarm kjennetegnes ved støtvis korte ringesignaler. Når alarmen går gjør vi følgende: 1. Alle forlater bygget så rolig og stille som mulig. Det er viktig å holde ro og orden, slik at alle kommer ut så smidig som mulig og fordi elevene da lettere kan oppfatte beskjeder fra de voksne. Elevene skal kun ta på seg det mest nødvendige, som for eksempel sko. Skolesekk og yttertøy m.m. skal ligge igjen inne. 2. Resten av de voksne sjekker alle lokaler, slik at vi er sikre på at alle elevene kommer ut. Kjenn på alle dører, og sjekk de rommene som er åpne. Husk toaletter. NB! Alle vinduer på klasserom skal lukkes. Alle dører skal lukkes. 3. Alle stiller opp klassevis ved kunstgressbanen. 4. De som tar med elevene ut sjekker antall og melder fra til rektor/inspektør/brannvernleder. 5. Er det en øvelse, er denne over når rektor/inspektør/brannvernleder har gitt signal om dette. Da går alle rolig tilbake til der de oppholdt seg før alarmen gikk. Brannkart plan for oppstilling av elever 8

9 Elevenes rett til et godt skolemiljø Opplæringslovens 9a-1 regulerer elevenes skolemiljø. Elevene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at elevene ikke skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, verken fra lærere eller andre elever. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemminger. Skolen har nulltoleranse mot slike krenkende ord og handlinger. Rektor vil derfor sørge for at alle ansatte på skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Det er elevens individuelle opplevelse av miljøet som avgjør om det er godt nok. Skolen skal lytte til barn og foreldre hvis de mener at barnet ikke har det godt på skolen. Hvis foreldrene, skole eller elev mener det er nødvendig vil skolen ta initiativ til et møte hvor foreldre, kontaktlærer og skoleledelse deltar. Vi vil sammen drøfte oss frem til hvilke tiltak som er nødvendige, og disse vil konkretiseres i en skriftlig aktivitetsplan. En slik plan skal minst inneholde disse elementene: - Hvilket problem tiltakene skal løse. - Hvilke tiltak skolen har planlagt. - Når tiltakene skal gjennomføres. - Hvem som er ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene. - Når tiltakene skal evalueres. 9

10 Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte og elever Rutinen skal forebygge at elever, så langt det er mulig, utsettes for vold og trusler. Rutinen skal også være et hjelpemiddel for leder og ansatte i oppfølging etter at elever har vært utsatt for vold og trusler. Grunnlag Opplæringsloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Skademeldingsskjema-NAV Yrkesskade yrkessykdom NAV informasjon Arbeidstilsynet informasjon om melding av ulykker og skader Vold og trusler på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 597 De mest aktuelle lover og forskrifter er nevnt. Andre lover og forskrifter kan ha tilsvarende bestemmelser. A. Generelt Retningslinjene er overordnet, og hver enhet vurderer om det eventuelt er behov for egne retningslinjer for deres virksomhet. Arbeidsplassene i Halsa kommune er ulike, og avgjørelsen om egne retningslinjer må baseres på det risikobilde som foreligger i enheten. De overordnede retningslinjene sier noe om: hvordan enheten skal arbeide for å identifisere og forebygge vold og trusler hvilket utgangspunkt ledelsen i kommunen har i forhold til vold og trusler hvordan rapportering og registrering skal foregå. Retningslinjene og eventuelle egne retningslinjer, skal gjøres kjent for de ansatte, og oppbevares lett tilgjengelig for alle (på intranett / og i forbindelse med introduksjon av nyansatte). Det forutsettes at virksomhetene tar dette opp som tema jevnlig; - hvor ofte avhenger av risikovurderingen. Begrepet vold og trusler I Arbeidstilsynets veileder om vold og trusler på arbeidsplassen, er vold og trusler forklart slik: Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakerne blir utskjelt, utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tredjepart eller angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære. Vold og trusler kan komme til uttrykk som: Fysisk vold som primært gir skade på legeme. Psykisk skade kan oppstå som følge av å bli utsatt for slik vold. Psykisk vold som kan uttrykkes både verbalt og gjennom kroppsspråk. Denne retter seg mot den utsattes psykiske tilstand eller sinnsstemning. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet. Seksuell vold som kan gi både fysisk og psykisk skade. Som fenomen opptrer ikke fysisk vold og trusler (psykisk vold) nødvendigvis samtidig. 10

11 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøet skal etter Arbeidsmiljøloven være forsvarlig. I 4-3 pkt. 4 står det: Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Arbeidsgiver har etter loven et ansvar for å forebygge at ansatte utsettes for vold og trusler fra brukere / pasienter / elever/ publikum / foresatte, samt ha retningslinjer for hvordan vi håndterer situasjonen dersom dette likevel skulle skje. Vurderingen av hvilken grad det er mulig å tilrettelegge, må relatere seg til den risiko som foreligger på den enkelte virksomhet. Det kan for eksempel dreie seg om: - opplæringstiltak - organisatoriske tiltak - bruk av sikkerhetsutstyr alt etter hvilket risikobilde som foreligger. Arbeidstakers plikter. Som arbeidstaker har en plikt til å medvirke i dette arbeidet, jfr 2-3 i Arbeidsmiljøloven: (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. (2) Arbeidstaker skal melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet. B. Kartlegging av risiko for vold og trusler - vurdere hva som skal gjøres Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er nøkkelen i forebyggingen av vold og trusler. Det innebærer å: Kartlegge farekilder Vurdere risiko Utarbeide planer og prioritere tiltak Iverksette tiltak Evaluering Kartlegging av farekilder: Hver virksomhet må kartlegge risikoen for vold og trusler mot ansatte. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Kartleggingen skjer ved at en skaffer en oversikt over hvor og i hvilke arbeidssituasjoner arbeidstakerne kan bli utsatt for vold og trusler. Kartleggingen må inneholde en gjennomgang av risikofaktorer både internt i virksomheten og i omgivelsene. Kartleggingen kan skje i samarbeid med kommunens bedriftshelsetjeneste (BHT). 11

12 Vurdere risiko: Ut fra oversikten en får via kartleggingen må vi: vurdere hvor sannsynlig det er at hendelsene kan inntreffe hvem som kan bli skadet/truet si noe om hvor alvorlige konsekvensene vil være analysere konsekvensene dersom hendelsene/farene skulle oppstå Gjennomgangen vil sannsynligvis vise at noen hendelser vil medføre mer alvorlige konsekvenser og /eller har større sannsynlighet for at de kan inntreffe. Dette er faktorer en må ta hensyn til når tiltak skal prioriteres. Tiltak: Når en har fått en oversikt over farekildene, hvilken fare de kan representere og hvor sannsynlig det er at faren kan inntreffe, må en vurdere: Hva en kan gjøre for å forhindre hendelsene? Hva en kan gjøre for å begrense skadene hvis hendelsen likevel skulle inntreffe? Tiltakene omfatter blant annet rutine/retningslinjer for: Forebygging Håndtering av situasjonen Oppfølging Registrering av hendelser Opplæring Kriseberedskap Det må skilles mellom tiltak som må iverksettes straks, og tiltak som må iverksettes mer på lang sikt. Hva som kan gjennomføres vil også måtte vurderes ut fra hva som er teknisk og kostnadsmessig mulig. Evaluering: Etter at en har gjort dette må en ha et system som sikrer at en får evaluert rutinene/tiltakene slik at en kan endre dem om noe ikke fungerer etter hensikten. 12

13 C. Plan for håndtering av trusler og vold Rutine ved trusler 1. Hvis du er alene, vurder om du skal trekke deg ut av situasjonen. 2. Det må vurderes om annet personale skal ta hånd om den som avgir truslene. 3. Vurder om det er nødvendig å kontakte politiet for å forhindre skade. 4. Vurder om det er nødvendig å stenge virksomheten. 5. Hvis truslene ikke gjelder en selv, må den/de som truslene gjelder varsles. 6. Det må vurderes om den som er utsatt for truslene skal få legebehandling eller annen oppfølging, for eksempel om noen skal følge den ansatte hjem, være hos den eller lignende. Utgifter til legebehandling dekkes av arbeidsgiver. 7. Varslingsrutine for melding til overordnet følges. 8. Første virkedag etter hendelsen skal den ansatte/de ansatte på jobb, gis tilbud om samtale / debrifing. Det må vurderes om det er behov for ekstern oppfølging utover samtale med egen lege. 9. Leder har ansvar for oppfølgende samtaler med den/de ansatte etter en uke, og så igjen etter en mnd. På siste møte avklares behov for eventuell ytterligere oppfølging. Rutine ved trusler via telefon, sms, e-post eller pr. brev 1. Hvis truslene kommer via telefon, sms, e-post eller pr brev, skal nærmeste leder kontaktes så snart som mulig. 2. Hvis truslene ikke gjelder en selv, må den/de som truslene gjelder varsles. 3. Det må vurderes om politiet skal kontaktes avhengig av sakens alvorlighetsgrad. 4. For øvrig gjelder punktene som står under rutine etter trusler mot ansatte. Rutine ved vold 1. Hvis du er alene, trekk deg umiddelbart ut av situasjonen og tilkall hjelp fra kolleger hvis mulig. 2. Vurder om politiet skal kontaktes for å forhindre ytterligere vold. 3. Det må vurderes om annet personale skal ta seg av den som utøvet volden. 4. Vurder om virksomheten må stenges. 5. Vurder om skade krever legebehandling. 6. Hvis den skadde ønsker det, eller andre mener det er nødvendig, skal annet personale være med på legevakten og sørge for at den skadde blir fulgt opp umiddelbart etterpå. Som hovedregel bør ikke den skadde være alene den nærmeste tiden etterpå. 7. Varslingsrutine for melding til overordnet følges. 8. Arbeidsgiver bør samle de ansatte til en samtale / debrifing i løpet av de første timene etter hendelsen. Eventuelt første virkedag etter hendelsen hvis dette er det som er praktisk mulig. Det må vurderes om de involverte har behov for ekstern oppfølging utover samtale med egen lege. 9. Leder har ansvar for oppfølgende samtaler med den/ de ansatte etter en uke, og så igjen etter en mnd. På siste møte avklares behov for eventuell ytterligere oppfølging. 10. Personlige klær og utstyr som har blitt ødelagt vil som hovedregel bli erstattet av arbeidsgiver. 13

14 Rutine for melding til nærmeste overordnede og verneombud 1. All vold eller trusler skal meldes til virksomhetsleder / fagleder 2. Hvis virksomhetshetsleder / fagleder ikke er tilgjengelig, meld fra til kommunalsjef/rådmann/personalsjef om det er behov for rask oppfølging. 3. Når virksomhetsleder har fått beskjed, er han/hun ansvarlig for videre oppfølging av den skadde / den som er utsatt for vold/trusler. 4. Etter voldshendelser skal hovedverneombudet orienteres første virkedag. Rutine for intern registrering og oppbevaring av dokumentasjon 1. Alle hendelser der det blir utøvd vold / prøver å utøve vold / truer med å utøve vold eller retter trusler mot deg som ansatt, skal registreres internt på arbeidsplassen i Compilo kvalitetssystemet for kommunen. Leder plikter å bistå den som har blitt utsatt ved utfylling. 2. Avviksmeldingen er tilgjengelig for rådmann, hovedverneombud, plassverneombud og enhetsleder. 3. Hvis skaden antas å gi rett til erstatning fra forsikringsselskapet, fylles ut et skademeldingsskjema til kommunens forsikringsselskap. Dette sendes til Personal- og organisasjonsenheten for videre ekspedering og oppbevaring. Hvis en sykdom eller skade i ettertid skal kunne godkjennes som yrkesskade, vil det være helt avhengig av at det finnes skriftlig registrering / dokumentasjon. Rutiner for ekstern registrering 1. Ved alle hendelser der det blir utøvd vold / prøver å utøve vold / truer med å utøve vold eller rettet trusler mot deg som ansatt og det har oppstått skade som trenger behandling, skal du alltid gå til lege. Det må skrives skademelding. Også ved skader som på sikt / ved gjentakelse kan gi varig skade, bør lege kontaktes. Det skal fylles ut både interne og eksterne skjema hvis den ansatte må til skadebehandling. 2. NAV meldeskjema for yrkesskade eller yrkessykdom, av skal være tilgjengelig på arbeidsplassen enten i papirform eller elektronisk. Arbeidsgiver skal fylle ut og har ansvar for innsending. Plikten er hjemlet i Folketrygdloven Anmeldelse: Kommunen skal vurdere politianmeldelse/ sende inn påtalebegjæring dersom Straffelovens 228 (legemsfornærmelse), 229 (skade) og /eller 127 (vold mot offentlig tjenestemann), 128 (trusler mot offentlig tjenestemann) brytes. Det presiseres at ikke alle saker nødvendigvis skal anmeldes; anmeldelse må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men terskelen for anmeldelse er lav. Kommunens juridiske rådgiver kan rådspørres om dette. Dersom en kommer til at kommunen ønsker å leveres anmeldelse/påtalebegjæring, så er det rådmannen som er delegert myndighet til dette. Vedkommende enhetsleder og den ansatte fyller ut avviksskjema, som oversendes juridisk rådgiver som utarbeider anmeldelsen, og rådmannen skriver under. Ved utforming av anmeldelse/påtalebegjæring må en vurdere innholdet nøye slik at en ikke røper taushetsbelagte opplysninger som ikke er nødvendig for å gi politiet informasjon om hendelsen. 14

15 Sjekklister Arbeidsgivers plikter ved vold og trusler (gjelder også hvis truslene kommer via telefon, sms, e-post eller pr. brev) 1. Vurdere om legehjelp er nødvendig. Hvis leder ikke er på jobb, må dette vurderes av de som er på jobb sammen med den skadde. 2. Leder ved virksomheten / avdelingen vurderer alvorlighetsgrad for evt. melding til overordnet leder. 3. Første samtale med arbeidstaker. Vis omsorg og nærvær. Gi informasjon om at det er normalt å få fysiske og psykiske reaksjoner. Vurdert: Utført: Vurdert: Utført: 4. Vurder behov for å kontakte pårørende i samråd med vedkommende Vurdert: 5. Klarlegg med vedkommende om det er noe vi kan hjelpe med i dag / de første dagene. Utført: 6. Vurdere behov for ytterligere faglig oppfølging eller ekstern bistand. Vurdert: 7. Vurdere behov for informasjonsmøte med alle ansatte / debrifing Vurdert: 8. Er rutine for intern registrering av vold eller trusler fulgt? Sørg for at avviksmeldeskjema blir utfylt av arbeidstaker eller i samarbeid med arbeidstaker, samt skademeldingsskjema til kommunens forsikringsselskap. Avviksskjemaet legges inn i avvikssystemet (kvalitetssystemet). 9. Vurder anmeldelse til politiet. Søk råd hos kommunalsjef/rådmann, før evt juridisk rådgiver blir kontaktet. Anmeldelse skal formeldt sendes av rådmannen som er delegert myndighet til dette. Den fornærmede bør også selv anmelde forholdet. Utført: Vurdert: Utført: 10. Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV Trygd, skjema NAV Utført: 11. Varsle Arbeidstilsynet ved alvorlige skader. Med det menes en skade som etter arbeidsgivers skjønn gjør arbeidstakeren arbeidsudyktig for lengre tid. Se nærmere arbeidstilsynet (melding om ulykker og skader) 12. Vurdere ytterligere oppfølging fra arbeidsgiver / ettervern. Aktuelle tiltak: oppfølging, evt. bistand fra BHT, skjerming av den ansatte og evt. familien, ekstern bistand, vurdere sanksjoner mot skadeforvolder. Utført: Vurdert: Utført: 13. Evaluering vurdere behov for tiltak (forebyggende arbeid). Utført: 15

16 Hva gjøres umiddelbart etter vold og trusler mot ansatte (gjelder også hvis truslene kommer via telefon, sms, e-post eller pr. brev. Da kontaktes nærmeste leder så snart som mulig). 1. Hvis du er alene, trekk deg umiddelbart ut av situasjonen og tilkall hjelp fra kolleger hvis mulig. 2. Vurder om politiet skal kontaktes for å forhindre ytterligere vold. 3. Det må vurderes om annet tilstedeværende personale skal ta hånd om den som utøvet volden eller truslene hvis dette er mulig. 4. Vurder om det er nødvendig å stenge virksomheten. 5. Hvis truslene ikke gjelder deg selv, skal den/de som truslene gjelder varsles. 6. Vurder om skade / trusselen krever kontakt med lege. Hvis den gjør det, tar annet personale som er til stede ansvar for å ringe legevakt / ambulanse. 7. Hvis den skadde ønsker det, eller kolleger / leder mener det er nødvendig, skal en av dem være med på legevakten og sørge for at den skadde blir fulgt opp umiddelbart etterpå. Som hovedregel bør ikke vedkommende være alene den nærmeste tiden etterpå. 8. Virksomhetsleder / fagleder varsles. Hva gjøres umiddelbart etter vold og trusler mot elever 1. Hvis du vurderer det som trygt å gripe inn uten at du selv kommer til skade bør du avverge videre vold mellom elever 2. Tilkall så snart som mulig ekstra voksen slik at flere hjelper til 3. Fjern andre elever vekk fra situasjonen om mulig 4. Vurder om politiet skal kontaktes for å forhindre ytterligere vold. 5. Det må vurderes om annet tilstedeværende personale skal ta hånd om den som utøvet volden eller truslene hvis dette er mulig. 6. Vurder om det er nødvendig å stenge virksomheten. 7. Vurder om skade / trusselen krever kontakt med lege. Hvis den gjør det, tar annet personale som er til stede ansvar for å ringe legevakt / ambulanse. 8. Foresatte til den skadde blir varslet så snart som mulig. 9. Foresatte til den som utøvde vold blir varslet. 10. Hvis den skadde ønsker det, eller kolleger / leder mener det er nødvendig, skal en av dem være med på legevakten og sørge for at den skadde blir fulgt opp umiddelbart etterpå. Som hovedregel bør ikke vedkommende være alene den nærmeste tiden etterpå. 11. Virksomhetsleder / fagleder varsles. 16

17 Skyting/terror Det er politiet som skal håndtere alvorlige trusler, skyting eller annen voldsutøvelse mot skolen. Skolens ansatte skal i første rekke forsøke å beskytte barna så godt som det lar seg gjøre. Om man blir oppmerksom på en person som er på skolen med skytevåpen gjennomføres følgende rutine så langt den passer i den aktuelle situasjonen. Det er alltid politiet som har ansvar for en skarp situasjon, og deres råd må derfor alltid går foran denne tiltakslisten. Tiltak Ansvarlig 1 Ledelsen varsles Den som mottar trusselen. 2 Politiet varsles Ledelsen 3 Trusselen vurderes Politiet 4 De ansatte varsles Ledelsen 5 Tiltak gjennomføres i tråd med politiets vurdering Ledelsen - Skal vi evakuere? De ansatte - Skal elevene bli på klasserom? 6 Kommuneledelsen varsles Ledelsen 7 Nødvendig førstehjelp utføres hvis det er mulig Alle voksne på skolen 8 Foresatte varsles. Be dem komme til samlingssted. Til dette benyttes SMS vha Visma flyt. Ledelsen Kontaktlærere kun etter nærmere beskjed 9 Adgangskontroll til skolens område opprettes Politiet 9 Media informeres Rektor 10 Samle de foresatte Rektor eller den som blir utpekt av rektor. 11 De foresatte møter elevene. Opptelling. Nøye kontroll på hvem som får forlate skolen. Rektor Kontaktlærere Meldinger som kan sendes ut til ansatte: - Skolen har mottatt en trussel. Forholde dere rolig på klasserom og avvent informasjon. Hold dere sammen med elevene. Melding som kan sendes til foresatte: - Skolen har mottatt en trussel. Politiet er informert og iverksetter tiltak. Elevene er sammen med kontaktlærer på klasserom. Mer informasjon kommer så snart som mulig. 17

18 Mistanke om seksuelle overgrep Hvem som kan være overgriper er avgjørende for hvordan situasjonen håndteres. Overgrep kan være utført av nære familie, omsorgspersoner eller andre Lytte og - Lytt og noter ned det barnet har observere å fortelle. Unngå ledende spørsmål. - Observasjon skal være beskrivende, ikke tolkende. - Notater og bekymringsmelding oppbevares nedlåst. - Det er viktig å ikke love hemmeligholdelse. - Vurder barnets behov for oppfølging. - Ved mistanke om seksuelle overgrep fra barnets omsorgspersoner kan man henvende seg til nærmeste overordnede eller ringe det lokale hjelpeapparatet for å drøfte saken anonymt. Liste over aktuelle telefonnummer finnes på side 5. Melde ifra - Meld ifra til rektor - Rektor vurderer om barnevern og politi skal kontaktes. - Rektor vurderer om rådmannen skal kontaktes. Den ansattes rettigheter Overgrep kan være utført av ansatte på skolen - Lytt og noter ned det barnet har å fortelle. Unngå ledende spørsmål. - Observasjon skal være beskrivende, ikke tolkende. - Notater og bekymringsmelding oppbevares nedlåst. - Det er viktig å ikke love hemmeligholdelse. - Vurder barnets og foreldrenes behov for oppfølging. - Meld ifra til rektor. Hvis rektor kan være overgriperen kontaktes rådmannen. - Rektor skal ikke etterforske saken selv, men overlate dette til fagpersoner. Politiet kontaktes. - Meld ifra til foresatte. Fortell hva vi vet, og hva som blir gjort. - Rektor vurderer hvilken informasjon som skal gis til personalet. De ansatte skal ha tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre jobben på en fagmessig god jobb. Men det skal ikke deles mer informasjon enn nødvendig, og ikke med flere personer enn nødvendig. Påminn om taushetsplikten. - Den ansatte har rett til advokat. - Den ansatte har rett til å ha med tillitsvalgt i alle møter. - Den ansatte har rett på diskresjon. - Rektor skal ivareta sitt arbeidsgiveransvar. 18

19 Viktige momenter - Meld din bekymring for barnet, ikke hvem du tror overgriperen er. - Barnevernet kontakter politiet i slike saker, skolen skal ikke gjøre det. - I slike saker skal foreldrene ikke vite at om at saken er meldt til barnevernet. - Det skal ikke involveres flere ansatte enn nødvendig i en slik prosess. - Rektor veileder ansatte i balansegangen mellom taushetsplikt og meldeplikt. - Rektor vurderer i samarbeid med rådmannen anmeldelse. - Rektor vurderer i samarbeid med rådmannen og arbeidsrettslige skritt. - Ansettelsesforholdet bør vurderes. 19

20 Media Rådmannen, eller den han bemyndiger, har på kommunens vegne rett og plikt til å gi opplysninger ovenfor media eller andre som ber om det. Disse skal vise imøtekommenhet ovenfor publikum og media når det gjelder å gi opplysninger og informasjon. Andre arbeidstakere må på forhånd innhente fullmakt. Rektor har slik fullmakt, og er den som på vegne av skolen uttaler seg til media. Hvis noen publiserer feilaktig informasjon på internett eller i media Elever og ansatte har naturligvis rett til å ytre sin mening i media og på internett. Imidlertid trenger vi en rutine for å møte feilaktig informasjon som måtte dukke opp i disse kanalene. 1. Den som oppdager feilaktig informasjon som andre har publisert på internett orienterer rektor om dette. 2. Rektor tar kontakt med den som har publisert informasjonen og kommer med motsvar. 3. Rektor vurderer om rådmannen skal kontaktes. Øvrige ansatte har ikke fullmakt til å snakke på vegne av kommunen i aviser eller på internett. 20

21 Vannmangel Denne planen trår i kraft hvis det oppdages at vannforsyningen til skolen blir brutt. Rektor leder beredskapsarbeidet og tar alle beslutninger. 1. Den som oppdager feilen kontakter rektor eller inspektør. 2. Rektor kontakter teknisk avdeling - Kjenner de til feilen? - Hvor lang tid vil det ta å rette feilen? - Hvis forventet rettetid er over 30 minutter skal vi gå videre i beredskapsplanen. - Hvis det er mindre enn 2 timer til ordinær hjemtransport iverksettes ikke beredskapsplanen. 3. Rektor kontakter rådmannen - Hvis det ikke oppnås kontakt med rådmannen går vi videre med beredskapsplanen 4. Rektor tar beslutning om at skolen stenges. 5. Inspektør sender ut tekstmelding til alle foresatte. 6. Kontaktlærere ringer til alle foreldre i sine respektive klasser. Er det noen som møter elevene hjemme? Hvor skal elevene sendes? 7. Inspektør kontakter busselskapene for å avtale hjemtransport. - Arne Kjølstad ( ) - Jarle Røkkum ( ) - Ole Marvin Fjærli ( ) - Ellinor Pettersen ( / ) - Asbjørn Kalvik ( ) 8. Rektor vurderer om det er nødvendig å flytte på elever som ikke kan sendes hjem 9. Rådgiver finner eventuelt alternative Stornaustet ( / ) lokaler for de elevene som ikke kan sendes Lauvtun ( ) Bergtun ( ) hjem. Forutsetning er at det er plass til alle Rådhuset ( ) elevene og at det er tilgang på drikkevann og toalett. I tillegg må lokalet være tilfredsstillende oppvarmet. 10. Kontaktlærere følger elevene til bussene og sørger for at alle kommer på rett buss. 11. Inspektør sørger for at det er nok personale på alternativ lokasjon til å passe ungene til skoledagen er over. 12. Rektor vurderer om det er behov for busstransport hjem for enkeltelever klokken Rektor kontakter teknisk avdeling - Vil feilen være rettet til neste skoledag? 14. Inspektør sender ut tekstmelding til alle foresatte om neste skoledag. 21

22 22