Møteinnkalling. Mandag 24. juni Tog fra Trondheim ank 10:33,

Transkript

1 Utvalg: Møteinnkalling Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Oppmøte: Hjerkinn Villreinsenteret Kongsvold Fjeldstue Dato: Tidspunkt: Kl 12:00 (oppmøtetid) Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet går over to dager lunsj til arbeidsdagens slutt og jeg viser til timeplan under. Aktivitet Klokkeslett Merknad Mandag 24. juni Tog fra Trondheim ank 10:33, Ankomst Hjerkinn, klargjøring for avgang 10:00 fra Oslo ank 12:26 Kan delta fra lunsj Avgang til Rolstadsætre / Vesllie 10:15 Mulig sak når privatrettslige forhold er Befaring Rolstadsætre / Vesllie avklart Retur fra Rolstadsætre / Vesllie 11:30 Tilbake Hjerkinn, lunsj, klargjøring for avgang 12:00 1 t til lunsj + klargjøring Avgang fra Hjerkinn 13:00 Kjøre til Grisungen Ca 1 t Ankomst Grisungen 14:00 Befaring til fots Sak 23/20 Retur fra Grisungen 16:00 Kjøre til Svånålægret Ca 1 t Til Svånålægret 17:00 Befaring Svånålægret Retur til Kongsvold 18:00 Til Kongsvold 18:30 Middag Kongsvold 19:00 Mulig program etter middag - orientering om aktuelt tema Overnatting på Kongsvold Fjeldstue Tirsdag 25. juni Frokost 08:00 Utsjekk, kort befaring til Kongsvoll stasjon - gapahuk bygd u. tillatelse 09:00 Nylig, trolig sak neste møte Styremøte 10:00 Fleksibelt, lunsj serveres Lunsj 13:00 Tog mot Trondheim 12:24 / 18:40, Avreise individuelt. mot Oslo 15:24 Bengt Fasteraune /s/ styreleder Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 19/2019 ST 20/2019 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Referatsaker Arkivsaksnr RS 6/2019 Rauma - Vedtak - Nytt varamedlem - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Torbjørn Rødstøl RS 7/2019 Vedtak fra Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Åmotsdalen LVO - Dispensasjon - Bruk av ATV til privat hytte gnr. 67/7 lenke til dokument 2019/ /5336 RS 8/2019 Bruk av el-sykkel i verneområder lenke til dokument 2019/12346 RS 9/2019 Medlemsskriv invitasjon årskonferanse EUROPARC Jurmala, Latvia lenke til dokument ST 21/2019 Delegerte vedtak 2019/12133 DS 69/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark- Snøfjellstjønnvegen Ingeborg Morken DS 70/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Ingeborg Myrbekk DS 71/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Heidi Håker DS 72/2019 Saken behandles ikke - Privatrettslig grunnlag mangler - Torbudalen biotopvernområde - Kjøring på barmark med ATV - Trygve Siira DS 73/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Økologisk feltarbeid - temperaturloggere, frøfeller, innsamling plantemateriale og jordprøver - NTNU v/ Ronja Wedegärtner DS 74/2019 Delegert sak - Dalsida LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Helikopter til bu ved Rangåvatnet 71/2 - Per Bersås DS 75/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Harald Gulaker DS 76/2019 DS 77/2019 DS 78/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med bil mellom Såtålia / Setalsjølia og Fjellægret Trond Sigurd Brendryen Delegert sak - Tilbakemelding - Jora LVO - Bruk av beltegående gjerderigg i forbindelse med flytting av gjerde på kvea på Hådisetra på Øvre Reindøl Svend-Ola Hådi Delegert sak - Dispensasjon - Kjøring på Snøheimvegen i Hjerkinn LVO m/bv og vegen til Rollstadsetra i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, eller , for å registrere husene på Rolstadsetra for Fortidsminneforeningen - Ola Jo Botheim DS 79/2019 Delegert sak -Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Halvor Rolvsjord 2019/ / / / / / / / / / /9900 3

4 DS 80/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Hans Olav Sæther DS 81/2019 Delegert sak - Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel ATV - Driftstiltak på Kongevegen over Hjerkinnhø - Statens vegvesen v/marit Johansson DS 82/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dalsida LVO - Transport av redskaper m.m. med ATV til og fra seter på Kvernslåe Sigmund Kolstad DS 83/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnsvegen 796 Tverrfjellet - Bjørn Smeby 2019/ / / /10112 ST 22/2019 ST 23/2019 ST 24/2019 Saker til behandling Søknad fra Statskog om å taksere rype med fuglehunder i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella np, Hjerkinn lvo m/ bv, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn lvo, Knutshø lvo og Flåman nr i Svar fra Miljødirektoratet på klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Søknad fra Lesja fjellstyre om å bygge ny bru over Stridåe i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern ST 25/2019 Sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon - Minirenseanlegg - Motorferdsel bar mark Stortæla 9 ST 26/2019 ST 27/2019 Sak- Hjerkinn LVO m/ BV - Søknad fra hytteeiere på Einøvlingen om å ta Snøheimsbussen til Svånålegeret Sak - Søknad om riving og oppføring av uthus til hytte Vinstradalsvn 2122 i Veslvonin, Knutshø LVO 2019/ / / / / /761 ST 28/2019 Saker til orientering - styremøte /

5 ST 19/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN ST 20/2019 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene til etterretning. Saker til referat RS 6/2019 Rauma - Vedtak - Nytt varamedlem - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Torbjørn Rødstøl 2019/5419 RS 7/2019 Vedtak fra Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Åmotsdalen LVO - Dispensasjon - Bruk av ATV til privat hytte gnr. 67/7 lenke til dokument RS 8/2019 Bruk av el-sykkel i verneområder lenke til dokument RS 9/2019 Medlemsskriv invitasjon årskonferanse EUROPARC Jurmala, Latvia lenke til dokument

6 ST 21/2019 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker til etterretning. Referat delegertsak 69/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark- Snøfjellstjønnvegen Ingeborg Morken 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Ingeborg Myrbekk 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Heidi Håker 2019/ 72/2019 Saken behandles ikke - Privatrettslig grunnlag mangler - Torbudalen biotopvernområde - Kjøring på barmark med ATV - Trygve Siira 2019/ 73/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Økologisk feltarbeid - temperaturloggere, frøfeller, innsamling plantemateriale og jordprøver - NTNU v/ Ronja Wedegärtner 2019/ /2019 Delegert sak - Dalsida LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Helikopter til bu ved Rangåvatnet 71/2 - Per Bersås 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Harald Gulaker 2019/ /2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med bil mellom Såtålia / Setalsjølia og Fjellægret Trond Sigurd Brendryen 2019/ /2019 Delegert sak - Tilbakemelding - Jora LVO - Bruk av beltegående gjerderigg i forbindelse med flytting av gjerde på kvea på Hådisetra på Øvre Reindøl Svend-Ola Hådi 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Kjøring på Snøheimvegen i Hjerkinn LVO m/bv og vegen til Rollstadsetra i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, eller , for å registrere husene på Rolstadsetra for Fortidsminneforeningen - Ola Jo Botheim 2019/ 79/2019 Delegert sak -Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Halvor Rolvsjord 2019/ 80/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Hans Olav Sæther 2019/ /2019 Delegert sak - Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel ATV - Driftstiltak på Kongevegen over Hjerkinnhø - Statens vegvesen v/marit Johansson 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dalsida LVO - Transport av redskaper m.m. med ATV til og fra seter på Kvernslåe Sigmund Kolstad 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnsvegen 796 Tverrfjellet - Bjørn Smeby 2019/10112

7 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/ Søknad fra Statskog om å taksere rype med fuglehunder i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statskog dispensasjon til å taksere rypebestandene med fuglehunder i Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua utmålinger i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, i tiden I løpet skal Statskog utarbeide en faglig vurdering av behovet for antall takseringslinjer i sine områder på Dovrefjell og i Oppdalsfjella. Denne faglige vurderingen skal legges ved ny søknad om taksering av rypebestandene med fuglehunder i Vilkår: - Dispensasjonen gjelder bare taksering av rype på oppdrag fra Statskog. - Det kan bare takseres i tiden Hunder som slippes skal ha renhetsbevis for sau. - Det kan ikke slippes mer enn 2 hunder om gangen langs hver takseringslinje. - Hver hund skal følges opp av en hundefører under takseringen. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : E-post fra Statskog Søknad om å taksere rype med stående fuglehund i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat i tiden Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Statskog søker i e-post om tillatelse til å taksere rype med stående fuglehund i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, i tiden

8 Dokumenter : E-post fra Statskog Søknad om å taksere rype med stående fuglehund i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat i tiden Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Statskog søker i e-post om tillatelse til å taksere rype med stående fuglehund i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, i tiden Kart 1: Kart over Statskog sine eiendommer (lys grønn farge) mellom Fokstua i Dovre og Engan i Oppdal: Hjerkinn Utmål, Kongsvoll Utmål og Drivstua Utmål. I søknaden skriver Statskog bl.a.: Statskog SF forvalter statens grunn i Norge. Et av våre hovedmål er å tilrettelegge for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. Vi skal drive en bærekraftig småviltforvaltning hvor vi høster av et overskudd. Ressursforvaltingen skal baseres på innsamling og analyse av stedfestet informasjon. Statskog har i en årrekke engasjert lokale taksatorer, som har drevet taksering av hønsefugl på våre eiendommer i tidsrommet august. Dette ønsker vi å videreføre på Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua utmålinger. Takseringen vil berøre deler av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark, Knutshø landskapsvernområde, Drivdalen/ Kongsvoll/ Hjerkinn landskapsvernområder, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt Flåman naturreservat. Side 2 av 16 7

9 Takseringen vil foregå med veldresserte, gode jakthunder som har sauereinhetsbevis og ikke viser interesse for verken sau eller andre beitedyr, samt villrein. Takseringen utføres av personell som har gjennomgått kurs i rypetaksering. Et takstlag består normalt av 2 personer og 2-3 hunder. Vi har et samarbeid med Ellen Bakke Dobloug om koordinering og den praktiske gjennomføringen. Takseringen gjennomføres som linjetaksering / distance-sampling. Dette er linjer på 2-5 km som legges tilfeldig i terrenget, med et start- og stopp-pkt. Taksatorene følger denne linjen på kartet slavisk og registrer hvor mye fugl man finner, hvor langt fra linjen og hva slags fugler det er (art, kjønn og alder). Dataene blir behandlet og man får et estimat på hvor høy tetthet av fugl man har pr km2, kyllingproduksjon med mer. Selve databehandlingen gjøres av NINA og samles i Hønsefuglportalen ( Data nyttes i forskningsøyemed og til den årlige jakt- og viltforvaltningen. Statskog har som policy at våre data er åpne for allmenheten på Hønsefuglportalen. Statskog sine datasett brukes både til årlig jaktforvaltning, bidrar til nasjonal bestandsovervåking og bidrar til forskning på høyt nivå. Sammen med en omfattende fangstrapportering som vi har på våre areal, bidrar dette til datasett i verdensklasse. Med utgangspunkt i overstående søker Statskog SF i medhold av Hundelovens 9 kommunen om dispensasjon fra samme lovs 6, og eventuelle kommunale forskrifter, for å taksere rype med stående fuglehund på statsgrunn før 21. august. Samt dispensasjon fra aktuelle verneforskrifter med hensyn til ønsket tiltak. Takseringen vil foregå i perioden f.o.m. 1. august t.o.m. 20. august og dispensasjon søkes for denne perioden. For å unngå unødvendig saksbehandling søker vi om dispensasjon for en periode på fire år. Vi starter normalt takseringen tidligst første helga i august, og aktivitetsperioden vil normalt være en langhelg for eksempel fredag, lørdag og søndag, 3 dager. Side 3 av 16 8

10 Kart 2: Takseringslinjer på statens grunn mellom Hjerkinn og Kongsvoll. Side 4 av 16 9

11 Kart 3: Takseringslinjer sør og vest for Midtre og Søndre Knutshø. Takseringslinjene på kartene som er lagt ved søknaden fra Statskog om å taksere rype med stående fuglehund, berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, og Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, men berører ikke Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat (så langt saksbehandler kan se). Fuglehundklubbenes forbund (FKF) leier deler av Kongsvoll utmål og Hjerkinn utmål av Statskog for å arrangere fuglehundprøver, og har fått dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til å gjennomføre fuglehundprøver i Hjerkinn- og Kongsvoll-området (se kartet under) i august, september og oktober i (Se sak nr. 10/2019 i Dovrefjell nasjonalparkstyre ) Side 5 av 16 10

12 Kart 4: Kart over prøveterrengene til Fuglehundklubbenes forbund Store deler av Hjerkinn Utmål og Kongsvoll Utmål er med i prøveterrenget som Fuglehundklubbenes forbund leier av Statskog. Blå linje viser grense for områdene som leies av Statskog. Rød linje viser avgrensing i tillatelsen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre (i sak nr. 10/2019) gir følgende rammer for prøveprogrammet for fuglehundprøvene: Inntil 7 dager med dommeropplæring og autorisasjon i tida ca august slik: - 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à ekvipasjer maksimalt 140 ekvipasjer per dag). - 4 dager autorisasjonsprøver (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer maksimalt 120 ekvipasjer per dag). I noen av disse dagene kan det bli gjennomført taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF. Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for Side 6 av 16 11

13 taksering og etter fastlagte linjer. Det er en forutsetning at den samla aktiviteten av dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140 ekvipasjer pr. dag. Dersom takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal dommeropplæringen eventuelt flyttes ut av nasjonalparken på takseringsdagene. 13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august: - Tre helger fredag til søndag (3 dager). - En helg torsdag til søndag (4 dager). - For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer per dag. Det forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvang i hundeloven. Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over prøveprogrammet kommende høst. For å få et inntrykk av omfanget av fuglehundprøvene, gjengis her en oppsummering av statistikken for 2018: I alt utgjorde aktivitetene 125 partier, 1724 ekvipasjer (hund med fører) og 1974 personer ute i terrenget. (Parti- / ekvipasje- / persondøgn tallene gjelder for en dag samme person ute i to døgn teller som to.) Med unntak av tre dager fordelt på to prøver lå man et godt stykke under taket for antall deltakere. Av de fem aktivitetsperiodene var det to som foregikk i villreinjakta. Tabell 1: Første resultatgruppe er dommertrening og -kvalifisering deretter 4 prøvehelger. Villreinjakt (vist med blå pil). Statskog søker om tillatelse til å taksere rype med fuglehund i august i så å si hele det området som Fuglehundklubbenes forbund har fått dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til å gjennomføre fuglehundprøver i Hjerkinn- og Kongsvoll-området i august, september og oktober i Takseringslinjene ligger forholdsvis tett i terrenget Side 7 av 16 12

14 I tillegg til å leie ut prøveterreng til Fuglehundklubbenes forbund, selger Statskog også småviltjakt i Hjerkinn utmål og Kongsvoll utmål. Småviltjakta i Hjerkinn utmål starter eller og varer til I Kongsvoll utmål selger Statskog småviltkort fra ca til (Kilde: inatur.no) Antall kort og antall ryper pr. kort blir bestemt når takseringene er ferdige 20. august. I Hjerkinn utmål var kvota 2 ryper eller 2 skogsfugl pr. jeger pr. dag i I Kongsvoll utmål vest var kvota 2 ryper pr. jeger pr. dag i (Kilde: statskog.no) I Kongsvoll utmål øst la Statskog ut 15 sesongkort i 2018, da takseringene viste en middels bestand og en middels produksjon. Kvota ble / blir beregnet ut i fra at uttaket av ryper ikke skal overstige 15 % av taksert bestand og med en solid buffer. (Kilde: inatur.no) I Hjerkinn utmål selger Statskog også vinterjakt på rype fra Statskog har også et treningsterreng for fuglehunder i Hjerkinnhø-området i Hjerkinn utmål øst, hvor det selges kort for trening av fuglehunder fra månedsskiftet september-oktober og ut mars. Dette terrenget er i denne perioden tilgjengelig for alle som ønsker å trene fuglehund mot kjøp av treningskort. (Kilde: inatur.no Oppdal Jæger- og fiskarlag leier Drivstua utmål øst og en del av Hjerkinn utmål øst av Statskog, og takserer rypebestanden disse områdene langs 34 takseringslinjer i august. Opdal Jæger- og fiskarlag selger et begrenset antall småviltkort til sine medlemmer fra til «Bag limit» er 3 ryper pr. jeger pr. dag i et normalår, og reguleres hvert år på grunnlag av takseringene som gjennomføres i august. I var bag limit i dette området 2 ryper pr. jeger pr. dag. (Kilde: inatur.no og «Kroken», medlemsblad for Opdal Jæger- og fiskarlag nr ) Saksbehandler går ut i fra at søknaden fra Statskog også omfatter takseringene som Opdal Jæger- og fiskarlag foretar i Drivstua utmål øst og en del av Hjerkinn utmål øst. Dovre fjellstyre har også i e-post søkt om å taksere rype i en del av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern i tiden og flere år framover. Hensikten med disse takseringene er også å få data til bruk i forvaltningen av rypebestanden. På Inatur.no går det fram at Dovre fjellstyre selger småviltjakt i Dovrefjell statsallmenning, og at antallet ryper som kan skytes pr. dag eller pr. jeger blir bestemt etter taksering. Kart 5: Kart over takseringslinjene som Dovre fjellstyre bruker. Side 8 av 16 13

15 De fleste rypekyllinger klekkes i siste halvdel av juni og den første uka i juli, vanligvis siste uka i juni. Kyllinger fra omlagte egg, klekker senere enn normalt. Det dør sannsynligvis flest rypekyllinger i de første 4 leveukene, men fra slutten på juli til midten av september kan også kyllingdødeligheten være forholdsvis stor. I år med sen klekking eller mange omlagte kull, dvs. når en ser pipkyllinger i august, bør en være forsiktig med å taksere med fuglehunder når det er dårlig vær. Det er usikkert hvordan det går med pipkyllingene når de må forlate et tørt og godt gjemmested i kaldt og vått vær. Opplysninger om villreinens bruk av områdene øst og sør for Snøhetta-massivet Opplysningene er hentet fra NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet Status og leveområde (2012), og NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta (2013). Villreinen, dvs. fostringsflokkene, kommer vanligvis trekkende sørover fra Oppdalsfjella og over Stroplsjødalen i juli-august, og bruker deretter områdene øst og sør for Snøhettamassivet som sensommer-, høst- og vinterbeiter. Gjennom ettersommeren og høsten har reinen et slags rotasjonstrekk rundt selve Snøhettamassivet. Dette «rotasjonstrekket» rundt Snøhetta og fjellmassivene rundt varer til etter at villreinjakta er ferdig. Når brunsten starter i september-oktober, endres trekkmønsteret igjen, og flokkene bestemmer i større grad selv hvor de oppholder seg. Topografien og landskapet i dette området gjør at det er flere trekkområder som dyra er avhengige av. I juli-september er det to hindringer som reinen må krysse. De T-merka stiene mellom Kongsvoll, Grønbakken og Reinheim turisthytte i Stroplsjødalen, og Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte, danner to parallelle ferdselsårer som villreinen må krysse for å kunne bruke beiteressursene i tidligere Hjerkinn skytefelt og sørover. Området mellom Stroplsjødalen og Snøheimvegen er et svært viktig område for reinens muligheter til å komme fra sommeroppholdsområdene lenger nord og beiteområdene i det tidligere skytefeltet og videre sørover. Områdene øst og sør for Snøhetta-massivet har en nøkkelfunksjon for bestanden i Snøhetta villreinområde øst, både som beiteområde (sensommer, høst- og vinterbeite) og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt disse fjellmassivene. På grunn av den relativt tydelige årstidsvekslingen i reinens bruk av Snøhetta villreinområde øst, er tidligere Hjerkinn skytefeltet mest brukt av reinen gjennom ettersommeren (fra juliaugust), høsten og store deler av vinteren. På seinvinteren (fra og med april) og våren og den første delen av sommeren brukes områdene øst for Snøhetta-massivet i mindre grad av reinen i dag. Seinvinter/vår/forsommer synes derfor å være de minst utsatte periodene for reinen (fostringsflokkene) i områdene øst og sør for Snøhetta massivet i dag. Dette mønsteret kan imidlertid endre seg over tid, i forhold til reinens pulserende arealbruk. Side 9 av 16 14

16 Kart 6: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i august. Takseringene foregår i områder som også brukes av villreinen i august. Villreinens bruk av Knutshø-området om sommeren og høsten Opplysningene er hentet fra NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet Status og leveområde (2012), og NINA Rapport 1019 (2015) Villreinens arealbruk i Knutshø. I Knutshø villreinområde bruker villreinen i stor grad områdene i vest og i sør, unntatt Hjerkinhø-området, i bl.a. august. Side 10 av 16 15

17 Kart 7: GPS-lokaliseringer i Knutshø villreinområde (røde prikker) fra periodene august desember Grå prikker viser fangstgropene / fangstgroprekkene i området. Kilde: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet Status og leveområde. Se også NINA Rapport 1019 (2015) Villreinens arealbruk i Knutshø. Når en ser bort fra Hjerkinnhø-området, foregår takseringene i områder som også brukes av villreinen i august. Opplysninger om hvordan fuglehundprøvene bruker Kongsvoll- og Hjerkinnområdet Opplysningene er hentet fra NINA Rapport 1019 (2015) Villreinens arealbruk i Knutshø. Fuglehundprøver kan påvirke villreinens bruk av de områdene som hundeprøvene foregår i, og det var ønskelig i prosjektet «Villreinens arealbruk i Knutshø» i , å få bedre kunnskap om arealbruken til fuglehundprøvene i Kongsvoll- og Hjerkinnområdet. Prosjektet skulle i første rekke beskrive arealbruken i de ulike prøveterrengene noen av de dagene fuglehundhundprøvene ble gjennomført. Dette handlet også om å få bedre forståelse for de arealbehovene som fuglehundhundprøver har. Målet var å studere arealbruk og utnyttelsesgrad av terrengene i tre dager som fuglehundprøvene ble gjennomført. Det å gå opp igjen det samme terrenget flere dager på rad opplever mange prøvearrangører og deltagere som negativt. I Kongsvoll- og Hjerkinn-området har Fuglehundklubbenes forbund (FKF) flere terreng til disposisjon, og de fleste terrengene brukes under jaktprøvene som foregår i Kongsvoll- og Hjerkinnområdet. I samarbeid med Nordenfjeldske Fuglehundklubb under deres prøve i Kongsvoll- og Hjerkinn-området høsten 2011, ble hvert parti bedt om å ta med en GPS-logger ut i terrenget, og dommeren hadde loggeren i sekken gjennom dagen. Prøven gikk over tre dager og flere av terrengene ble brukt hver dag. Arealbruken til 11 partier ble loggført hver dag, og totalt 33 jaktprøvepartier i løpet av prøvehelga. Side 11 av 16 16

18 I figur 1 er grensene for det enkelte prøveterreng merket av, og alle GPS-sporene som ble samlet inn i løpet av de tre prøvedagene er lagt inn. Hvis en antar at en gjennomsnittlig prøvehund avsøker omtrent 200 meter til hver side for GPS-sporet dommeren etterlot seg, gir det et godt bilde på utnyttelsen av det tilgjengelige arealet i løpet av de tre prøvedagene. Dersom en legger sammen arealbruk for de tre prøvedagene i 2011, sett i forhold til tilgjengelig areal (66,7 km2), var jaktprøvedeltagerne etter tre dager innom 62 % av det arealet de hadde til disposisjon. Etter tre dagers jaktprøve var det 38 % av det tilgjengelige terrenget som ikke ble utnyttet. Utnyttelsesgraden var med andre ord jevnt over ganske høy. Mer sentrale områder og stier i terrenget hadde en overlappende bruk fra dag til dag. Randområdene i terrenget hadde lavest utnyttelsesgrad. Figur 1. Samlet arealbruk for alle partier etter tre dagers jaktprøve i Kongsvoll og Hjerkinnområdet. Lilla strek viser jegerens (dommerens) ferdsel, mens det lyseblå omrisset rundt de lilla strekene antyder hundenes avsøkte areal. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20. april Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22 desember Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder av 21. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Side 12 av 16 17

19 Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på bl.a.: - et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, herunder bl.a. arter og bestander. - en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder. Jf. verneforskriften 1. Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er bl.a. å ta vare på: - en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, - særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet, og - et naturområde med et rikt dyre- og planteliv. Jf. verneforskriften 1. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særegent natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. Formålet med Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder er bl.a. å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål for fremtiden. Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. verneforskriften punkt III. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er dyrelivet vernet mot bl.a. unødvendige forstyrrelser, jf. 5 første ledd, og i nasjonalparken må alle ferdes varsomt og på en måte som tar hensyn til bl.a. dyrelivet, jf. 7 første ledd. I Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern må også alle ferdes varsomt og ta hensyn til bl.a. dyrelivet, jf. 7 første ledd. I Knutshø landskapsvernområde skal også all ferdsel skje hensynsfullt og varsomt sik at det ikke skjer skade på bl.a. naturmiljøet, og dyrelivet må ikke forstyrres, jf. 3, pkt Verneforskriftene for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvern-område med biotopvern, Knutshø landskapsvernområde, Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder og Flåman naturreservat, har ikke bestemmelser om taksering av ryper med bruk av fuglehunder, og på grunn av hensynet til dyrelivet (både villrein og rype), må derfor søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven ledd, går det fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Side 13 av 16 18

20 Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. (..) Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. Det er ikke bestemmelser om båndtvang i verneforskriftene for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Knutshø landskapsvernområde, Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder og Flåman naturreservat. Regler om båndtvang går fram av hundeloven 4, 6 og 7. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, og utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, har (så langt saksbehandler kan se) ikke retningslinjer for taksering av rypebestander med fuglehunder. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Hensikten med taksering av ryper med fuglehunder, er først og fremst å få kunnskap om hvor store rypebestandene er fra år til år, og hvor mange ryper som kan skytes hver høst uten at det går for mye ut over bestandene. Det er tillatt med jakt på rype i verneområdene på Dovrefjell, og taksering av rypebestandene og fastsetting av kvoter for hvor mange ryper jegerne kan skyte f.eks. pr. dag, bidrar til å ta vare på rypebestandene og økosystemet som rypene er en del av. Taksering av rypebestandene er med andre ord en fordel for å forvalte rypebestandene på en fornuftig måte. Taksering av rype med fuglehunder er dermed sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Knutshø landskapsvernområde, og ikke i strid med verneformålet for Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder og Flåman naturreservat. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er dyrelivet vernet mot bl.a. unødvendige forstyrrelser og i nasjonalparken må alle ferdes varsomt og på en måte som tar hensyn til bl.a. dyrelivet. I Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern må også alle ferdes varsomt og ta hensyn til bl.a. dyrelivet. Og i Knutshø landskapsvernområde skal også all ferdsel skje hensynsfullt og varsomt sik at det ikke skjer skade på bl.a. naturmiljøet, og dyrelivet må ikke forstyrres. Side 14 av 16 19

21 Et relevant spørsmål er derfor om taksering av rypebestandene med fuglehunder som springer løse når det er båndtvang, tar tilstrekkelig hensyn til dyrelivet og om dyrelivet blir unødvendig forstyrret? Eller er taksering av rypebestandene med fuglehunder en nødvendig forstyrrelse av dyrelivet? For at dyrelivet ikke skal bli forstyrret unødvendig, bør både taksering av rypebestandene, fuglehundprøver og rypejakt ha et fornuftig omfang. Takseringene, fuglehundprøver og rypejakt foregår også i områder hvor det kan være villrein, og bør derfor heller ikke være for omfattende av hensynet til villreinen. Statskog har søkt om å taksere rypebestandene langs 36 linjer på 2-5 km. Det er ikke vanlig med så mange takseringslinjer i et jaktterreng, slik som Statskog søker om. I tillegg takserer Oppdal Jæger- og fiskarlag rypebestanden langs 34 linjer i områder litt lenger øst og nord, og Dovre fjellstyre takserer rype langs 8 linjer i et område litt lenger vest. I fjellområdene mellom Fokstua og Engan, på begge sider av E6, blir det taksert rype langs 78 linjer til sammen. Mange av takseringslinjene ligger bare med 500 meters mellomrom. Fuglehundene som brukes til taksering, kan ha et utslag på meter på begge sider av takseringslinjene, og søker dermed gjennom store deler av terrenget på begge sider av linjene. Det er derfor et relevant spørsmål om det er behov for og nødvendig med så mange takseringslinjer til sammen. Statskog bør vurdere behovet for antall takseringslinjer i sine områder på Dovrefjell og i Oppdalsfjella. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Taksering av rypebestandene med fuglehunder i de områdene og i det omfanget som det er søkt om, kan påvirke naturmangfoldet (dyrelivet), og effekten av påvirkningene er ikke kjent, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Taksering av rypebestandene med fuglehunder i de områdene og i det omfanget som det er søkt om, kan sammen med annen ferdsel, fuglehundprøver, høstjakt på rype og villreinjakt, forstyrre dyrelivet i for stor grad og påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor aktuelt å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere om søker skal dekke kostnadene med å hindre eller begrense eventuell skade på naturmangfoldet som aktivitetene medfører, jf. naturmangfoldloven 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. På grunn av hensynet til villreinjakta bør siste dag for takseringene være 19. august. Saksbehandler foreslår at Statskog kan få dispensasjon til å taksere rypebestandene med fuglehunder i Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua utmålinger i en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, Drivdalen, Kongsvoll Hjerkinn landskapsvernområder, Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, i tiden I løpet av 2019 bør Statskog utarbeide en faglig vurdering av behovet for antall takseringslinjer i sine områder på Dovrefjell og i Oppdalsfjella. Denne faglige vurderingen skal legges ved ny søknad om taksering av rypebestandene med fuglehunder i ( pga. samkjøring med dispensasjonen til FKF om å gjennomføre fuglehundprøver.) Side 15 av 16 20

22 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Fylkesmannen i Trøndelag - Dovre kommune - Oppdal kommune - Statskog Side 16 av 16 21

23 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 23/ Svar fra Miljødirektoratet på Dovrefjell nasjonalparkstyre sin behandling av klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til vdtak --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre Dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt klage på vedtak : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : Oversending av klagesak fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet : E-post fra Miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre, vedlagt brev av til Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, vedr. dispensasjon til riving av Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 22

24 nåværende hytte med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i Fokstugu landskapsvernområde klage på vedtak. Vedlegg : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Opplysninger om saken / saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet på møte , i sak nr , klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre tok ikke klagen fra Fylkesmannen i Oppland til følge, og saken ble oversendt til Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Miljødirektoratet har i brev opphevet vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , og sendte saken tilbake til nasjonalparkstyret for ny behandling. Opplysninger om klagen / saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Fylkesmannen i Oppland klagde i e-post på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der nasjonalparkstyret ga Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, gis medhold. Vedtaket i sak nr på møte oppheves. Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket er fattet med 8 mot 3 stemmer. Vedtaket er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Klagen fra Fylkesmannen i Oppland gjengis her i sin helhet: Vi viser vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre , mottatt her , deres ref. 2014/8510. Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Fylkesmannen påklager med dette vedtaket. Bakgrunn Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Side 2 av 15 23

25 Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Saken har vært behandlet av grunneier (Statskog) og nasjonalparkstyret også tidligere: (foreløpig vedtak, før befaring): Statskog gir tillatelse til å rive nåværende bu og bygge ny bu på eksisterende tomt eller i nær tilknytning til denne. Statskog «deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes» : Endelig vedtak fra Statskog, med tillatelse til å bygge på eksisterende tomt : Bjørn og Snefrid Ødegård søker Lesja Fjellstyre på nytt om å bygge på tomt lengre unna eksisterende tomt (Ca. 150 meter avstand). Statskog gir tillatelse til å bygge på ny tomt, under forutsetning av godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken, og peker på presedensfare: «Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig». Basert på en helhetsvurdering gir likevel Statskog tillatelse. Bjørn og Snefrid Ødegård søker så Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om tillatelse. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler saken i møte I tråd med administrasjonens innstilling avslår søknaden. «Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt». Nasjonalparkstyret signaliserer imidlertid at de er positive til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Bjørn og Snefrid Ødegård klager på avslaget i nasjonalparkstyret. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen i møte Nasjonalparkforvalters innstilling viser til at klagen ikke inneholder «nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken». Styret fulgte imidlertid ikke administrasjonens innstilling, men opphevet tidligere vedtak og ga med 8 mot 3 stemmer tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket ble ikke begrunnet. Verneforskrift og forvaltningsplan Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde (av 3. mai 2002) Formålet med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde er å: -Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. -Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Det følger av forskriftens 3 pkt. 1.1 at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Side 3 av 15 24

26 Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det i utgangspunktet forbud bl.a. mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger. Forvaltningsplan for Dovrefjell/Sunndalsfjella (2006) Forvaltningsplanen har retningslinjer for bygninger i landskapsvernområdene. For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål gjelder følgende: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene (områdene rundt Grisungvatna ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep). Klagetema Nasjonalparkstyret har ikke spesifisert hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye bygninger. Styret har derfor behandlet saken som dispensasjonssak etter 48 i naturmangfoldloven. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I naturmangfoldloven 48, 1. ledd går det i fram (vår utheving): Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan en ikke gi dispensasjon etter 48. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. I behandlingen av søknader etter naturmangfoldlovens 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes. Vedtaket skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I saksinnstillingen til første gangs behandling i nasjonalparkstyret vises det til at oppsetting av ny bu på ny tomt vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt. Tiltakets virkning for fugl er ikke vurdert. Grisungvatna er en svært viktig våtmarkslokalitet og den viktigste innenfor utredningsområdet for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt (NINA Rapport 1088). Det er her en rik fauna av både andefugl, vadefugl, måker og storlom. Flere av artene står på den norske rødlista og er oppført som truet, blant annet bergand og sjøorre. Artene er sårbare for forstyrrelser i hekketida. Forekomstene av vannfugl her ser ut til å henge sammen med forekomstene av vannfugl innenfor Fokstumyra naturreservat. Områdene fungerer derfor som et helhetlig økosystem for disse artene. I tillegg hekker Lappspurven på rabbene rundt Grisungvatna Også Lappspurven er oppført på Norsk Rødliste for arter 2015 som truet (VU). Fylkesmannen mener at en flytting av eksisterende bu til ny lokalitet vil føre til en uønska spredning av bebyggelsen ved Grisungvatna, noe som vil ha negative effekter for faunaen. I forbindelse med verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt ble også kulturminner og kulturmiljø kartlagt og vurdert. Grisungvatna, Buahøin, Stårslågan, Side 4 av 15 25

27 Bekkeslågan og Einøvlingsvegen er ett av de kulturmiljøene som er vurdert (NIKUrapport 159/2014). «Dette kulturmiljøet er også stort og består i hovedsak av fiske- og fangstrelaterte kulturminner fra ulike perioder. Det har stor tidsdybde med spor etter boplasser fra steinalder ved Semundtjønnin, fangstgraver og bogasteller fra jernalder/middelalder i fjellene, og ved Grisungvatni er det tufter etter hus og naust samt stående bygninger i form av fiskebuer og jakthytter som er i bruk i dag». Området vurderes til å ha stor verdi. I tillegg ble det gjennomført landskapsanalyser som en del av dette verneplanarbeidet (Miljøfaglig Utredning, Rapport ). Grisungvatna var da utskilt som eget landskapsområde, og ble gitt en samlet verdi som middels/stor verdi. Ett av formålene med å opprette Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Fylkesmannen mener at tiltakets virkning på kulturmiljø og landskap ikke er tilstrekkelig belyst i saksutredningen, og anbefaler at et relevant fagmiljø, f.eks. fagenhet for kulturarv i Oppland fylkeskommune, kontaktes for en vurdering av tiltaket. Dette for å oppfylle kravet om at saken skal være så godt opplyst som mulig, jfr. forvaltningslovens 17. I det tilfellet der forvalters innstilling og styrets vedtak ikke er i samsvar, må styret grunngi vedtaket. En slik begrunnelse mangler, og vedtaket er dermed i strid med forvaltningslovens 24 og 25. Nasjonalparkstyrets vedtak er generelt. Søkerne får dispensasjon «til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt». Vedtaket inneholder ikke vilkår som plassering av bygget, størrelse på bygget eller annet. Det antas at nasjonalparkstyret har ment å gi tillatelse til søknaden fra første gangs behandling, men uten vilkårssetting er det ikke mulig å vurdere tiltaket verken opp mot verneformålet eller om verneverdiene påvirkes nevneverdig. Fylkesmannen vil avslutningsvis vise til den praksis som har vært ved Grisungvatna opp gjennom årene. Det har vært gitt tillatelse til at gamle buer har vært revet og bygd opp igjen med en størrelse på 25 m m2 uthus, men da på eksisterende tomt eller i umiddelbar nærhet. Dersom kulturmiljøfaglige myndigheter aksepterer en slik praksis, vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det gis en lignende tillatelse også i dette tilfellet. Konklusjon Fylkesmannen påklager Dovrefjell nasjonalparkstyres vedtak av fordi vi mener at tiltakets virkning på natur- og kulturlandskapet ikke er tilstrekkelig belyst, fordi nasjonalparkstyrets vedtak mangler begrunnelse, og fordi det endelige vedtaket ikke gir grunnlag for å vurdere tiltaket verken opp mot verneformålet eller om verneverdiene påvirkes nevneverdig. Forvaltningslovens krav til utredningsplikt ( 17) og begrunnelse ( 24 og 25) er ikke overholdt. Fylkesmannen mener at dette kan ha hatt betydning for vedtakets innhold (jfr. forvaltningslovens 41), og at nasjonalparkstyrets vedtak derfor ikke er gyldig. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Forvaltningsloven av 1. august Side 5 av 15 26

28 - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre av 13. august Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. Side 6 av 15 27

29 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. I vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. I vedtektene står det også: I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalterens tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme fram i vedtaket. Side 7 av 15 28

30 Vurderinger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Klagen fra Fylkesmannen i Oppland ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen klagefristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Flybildet under viser at det er forskjell på grunnforholdene i det aktuelle området ved Grisungvatna. Bilde 1: Flybilde over det aktuelle området ved Grisungvatna. Blå strek markerer forskjell mellom grunnforholdene, og blå prikk viser søkernes forslag til ny tomt. Det har tidligere ikke blitt satt opp hytter og buer på tomter med tilsvarende grunnforhold som den tomta som søkerne har foreslått ved Grisungvatna. Søkernes forslag til ny tomt er der byggegrunnen er mindre egnet. Det viktigste formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskapet. Side 8 av 15 29

31 Bygningene er en del av landskapet, og bygging av nye hytter, buer og naust på nye tomter, berører verneformålet. Når nye bygninger skal plasseres, må også byggegrunnen vurderes. I fjellet er det vanligvis en sammenheng mellom byggegrunn, snøforhold og hvor bygningene er plassert. Forslag til vedtak innstilling i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Saken legges fram uten forslag til vedtak. Behandling i møtet i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksbehandler opplyste at grunnen under den foreslåtte tomta består av en del stor og rund stein som kan bevege seg opp og ned når grunnvatnet som står høyt, fryser og smelter. Det er en fordel å unngå at det blir satt opp ei ny hytte på denne tomta som kan få problemer på grunn av ustabil grunn, og som sannsynligvis må flyttes etter noen år. Det beste er at det blir foretatt en ny befaring der en ser nærmere på foreslått tomt og mulighetene for å sette opp ny hytte med uthusdel på eller i nærheten av nåværende tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre diskuterte saken og kom fram til at styret går inn for å begrunne vedtaket i sak nr Bengt Fasteraune leste opp et håndskrevet forslag til vedtak, som ble lagt fram til avstemming og vedtak. Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Behandling etter møtet i Dovrefjell nasjonalparkstyre Bengt Fasteraune renskrev vedtaket, og sendte det til saksbehandler som vedlegg i e-post Vedtaket er slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre opprettholder vedtak i sak på møte Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Bu og uthus skal ikke overskride 35 kvadratmeter. Naust skal ikke overskride 12,5 kvadratmeter. Begrunnelse: En vesentlig del av verneformålet er å ta hensyn til villreinen og villreinens leveområde. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte. En flytting av en bu 150 m vil etter nasjonalparkstyret sin vurdering ikke føre til at verneverdiene påvirkes nevneverdig i forhold til fuglelivet. Tiltaket vil ikke føre til mer ferdsel, overnatting og bruk enn det som foregår i dag. Det er ikke nødvendig å ta i bruk føre-var prinsippet jfr. 9. Prinsipper i naturmangfoldloven 8-12 tilsier at effekten av det planlagte tiltaket vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet. Side 9 av 15 30

32 Det er tidligere gjort vedtak om å flytte tomta til Berg-Domaas 220 m uten at fagenhet for kulturarv den gang ble kontaktet for en vurdering av tiltaket, jfr. sak 92/07 i Formannskapet i Lesja En slik vurdering er heller ikke initiert av saksbehandler i denne saken. Nasjonalparkstyret er av den oppfatning at en flytting 150 m ikke vil ha en negativ effekt i forhold til landskap og bygningsmiljø. Statskog har også etter en helhetsvurdering gitt tillatelse til å bygge en ny bu på den omsøkte tomta. Nasjonalparkstyret er av den oppfatning av at grunnforhold og byggetekniske krav er tillagt for stor vekt i utredningen, noe som er lite relevant i forhold til at saken behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Konklusjon: Nasjonalparkstyret mener at søknaden ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Dovrefjell nasjonalparkstyre tok dermed ikke klagen fra Fylkesmannen i Oppland til følge, og saken ble oversendt til Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Behandlingen av klagen fra Fylkesmannen i Oppland i Miljødirektoratet Miljødirektoratet behandlet klagen fra Fylkesmannen i Oppland i brev til Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, (Brevet skulle egentlig blitt adressert til Dovrefjell nasjonalparkstyre.) Brevet fra Miljødirektoratet gjengis her: Miljødirektoratet opphever nasjonalparkstyrets vedtak. Saken sendes tilbake for ny behandling, jf. forvaltningsloven 34 fjerde ledd. Dovrefjell nasjonalparkstyre må sette tydelige vilkår for byggetillatelse og riving av eksisterende bygning. Vi viser til klage på ovennevnte vedtak fra Fylkesmannen i Oppland datert Klagesaken ble oversendt til oss fra Dovrefjell nasjonalparkstyre ( ) Sakens bakgrunn Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre om å rive nåværende hytte på 20,8 m2 ved Grisungvatna og sette opp en ny hytte på 35 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2. I søknaden er det oppgitt at gammel bu/hytte ligger på ei halvøy hvor det er fuktig i grunnen. Det er derfor ønskelig å bygge utenfor denne øya for å unngå fuktskader. Søker trekker også frem at hytta ligger mellom to vann og at dette i enkelte år kan medføre isgang i vårløysinga. Inngangen på hytta skal av den grunn ha blitt flyttet en gang på femtitallet. Søknaden ble avslått av Dovrefjell nasjonalparkstyre Det var i beslutningen lagt vekt på hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet. De mente at nåværende tomt er bedre å bygge på enn den foreslåtte tomta. I vedtaket fremgår også at Side 10 av 15 31

33 nasjonalparkstyret vil være positiv til å rive nåværende hytte og sette opp ny hytte med uthusdel på nåværende tomt. Ved brev av har søkerne påklaget vedtaket. I klagen er det bl.a. vist til at det har vært praksis i dette området å tillate riving og oppføring av nye buer i nærheten av gammel bu. Det er og vist til at dere som tiltakshavere har nok kunnskap om byggtekniske krav, tomtevalg og grunnforhold etter flere år i bygge- og anleggsbransjen. Avslaget på søknaden oppleves også både urimelig og urettferdig. I nasjonalparkstyrets møte ble klagen gitt medhold. Tidligere vedtak av ble opphevet. Bjørn og Snefrid Ødegård fikk tillatelse til å rive nåværende bygning og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket var ikke begrunnet. Klage på nasjonalparkstyrets vedtak Fylkesmannen i Oppland har ved brev av påklaget najonalparkstyrets vedtak av Det er i klagen pekt på gjeldende retningslinjer som ligger til grunn for bruk av naturmangfoldloven 48 og at saken er mangelfullt utredet. Det er vist til at ved behandling av søknader etter naturmangfoldloven 48 skal vurdere de miljørettslige prinsippene i Vedtaket skal inneholde nødvendig dokumentasjon av tiltakets virkning på verneverdiene. Fylkesmannen skriver at Grisungvatna er en svært viktig våtmarkslokalitet innenfor utredningsområdet for tidligere Hjerkinn skytefelt, jfr. NINA Rapport Flere av fuglene i dette området står på den norske rødlista og er oppført som truet. Fylkesmannen mener at flytting av eksisterende bu til ny lokalitet vil føre til en uønsket spredning av bebyggelsen ved Grisungvatna og at dette vil ha negative konsekvenser for faunaen. Fylkesmannen viser også til verneformålet og mener at tiltakets virkning på kulturmiljø og landskap ikke er tilstrekkelig belyst i saksutredningen. Det er videre pekt på at vedtaket ikke er begrunnet, jfr. forvaltningsloven 24 og 25. I foreliggende tilfelle ble det truffet et vedtak som var i strid med forvalters innstilling og begrunnelse. Nasjonalparkstyrets vedtak var også for generelt. Vedtaket inneholdt ikke vilkår om plassering, størrelse og annet. Det er derfor vanskelig å vurdere tiltaket opp mot verneformålet eller om verneverdiene påvirkes nevneverdig. Avslutningsvis peker fylkesmannen på at praksis ved denne type søknader har vært at det har vært gitt tillatelse til riving og oppføring av nye bygninger, men da på eksisterende tomt eller i umiddelbar nærhet. Nasjonalparkstyrets behandling av klagen Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen i møte Av saksfremlegget fremgår at det ikke tidligere har blitt oppført buer på tomter med tilsvarende grunnforhold som den søkerne har foreslått ved Grisungvatna. Det er også inntatt at bygningene er en del av landskapet, og at bygging av nye hytter, buer og naust på nye tomter berører verneformålet. Når nye hytter skal vurderes må også byggegrunnen vurderes. Side 11 av 15 32

34 Fylkesmannens klage er inntatt i saksfremlegget, uten at fylkesmannens merknader er gjennomgått og kommentert. Saken ble fremlagt for styret uten forslag til vedtak. Dovrefjell nasjonalparkstyre fant ikke grunnlag for å endre eller oppheve tidligere vedtak. Under møtet ble det utarbeidet en etterfølgende begrunnelse for styrets vedtak av I begrunnelsen ble det konkludert med at søknaden/tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Klagesaken ble derfor oversendt til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Miljødirektoratets vurdering av klagen Miljødirektoratet er klageinstans og kan prøve alle sider av saken, herunder ta stilling til eventuelle nye omstendigheter som blir kjent, jfr. forvaltningsloven 34. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det opprinnelige vedtaket og sende saken tilbake til ny behandling i førsteinstansen. Fylkesmannen har klagerett i medhold av naturmangfoldloven 62 og har klaget innen lovbestemt frist. Vi finner at saken er tilstrekkelig opplyst til at klagen kan behandles. Det foreligger samlet sett mye informasjon om området som høgfjellsøkosystem og områdets sårbarhet for påvirkninger, jfr. naturmangfoldloven 8. Miljødirektoratatet var i tillegg på befaring sammen med tiltakshaverne og en av nasjonalparkforvalterne for verneområdene på Dovrefjell. Vernebestemmelsene for området fremgår av forskrift om vern av Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Av forskriften 2 fremgår at verneformålet et å - ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskapet med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart - ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Det er et generelt byggeforbud i verneområdet og det er ikke gjennom spesifikke dispensasjonsbestemmelser åpnet for at det kan gis dispensasjon for oppføring av nye fritidsbygg. Det omsøkte tiltaket må derfor behandles etter naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten en generell adgang til å gi dispensasjon fra verneforskrifter når tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Dette er en snever dispensasjonsbestemmelse som ikke må brukes på en slik måte at vernevedtaket uthules. Bakgrunnen for ønsket om å flytte ny hytte vekk fra eksisterende tomt er oppgitt å være at hytta ligger på ei halvøy hvor det enkelte år kan være isgang og at det er fuktig i grunnen. Vi har derfor forståelse for at det er ønskelig å rive eksisterende hytte og bygge ny på en annen tomt. Grunnforhold på foreslått ny tomt kan naturligvis tillegges vekt hvis bygging på tomta er uheldig for verneverdiene eller at tomta åpenbart er så uegnet at det vil foranledige nye fremtidige inngrep som flytting, grøfting rundt hytta osv. Side 12 av 15 33

35 Som fylkesmannen skriver i klagen vil samling av bygningsmasse normalt være å foretrekke fremfor spredt bebyggelse. Dette gjelder både inngrepsmessige og landskapsmessige betraktninger, samt et generelt ønske om å samle ferdsel og aktivitet for å begrense forstyrrelse av dyrelivet. Som fylkesmannen nevner er området en viktig våtmarkslokalitet. På den annen side er eksisterende bebyggelse allerede så vidt spredt at vi vanskelig kan se at den omsøkte flyttingen har særlig betydning for verneformålet og verneverdiene. Vi forutsetter naturligvis at eksisterende hytte blir fjernet og tomta ryddet slik at den samlede belastningen på området blir tilnærmet den samme, jfr. naturmangfoldloven 10. Vi mener fare for uheldig presedensvirkning av å tillate flytting av hytta vil være liten, jfr. naturmangfoldloven 9. Ønske om ny tomt er begrunnet i vanskelige grunnforhold og ikke et generelt ønske om en finere tomt. Det er normalt lite aktuelt å tillate flytting av hytter uten at det er dårlige grunnforhold, fare for flom, ras e.l. Fylkesmannen viser også til at vedtaket av mangler begrunnelse, jfr. bl.a. forvaltningslovens 24 som helt klart krever at vedtak skal grunngis i slike tilfeller. Det ble i foreliggende tilfelle truffet et vedtak i strid med forvalters tilråding og saksfremstillingen fremstår derfor ikke som noen begrunnelse for det endelige vedtaket. Dette er en saksbehandlingsfeil. I tillegg til forvaltningslovens begrunnelsesplikt kommer de særskilte krav til begrunnelse som følger av naturmangfoldloven 7 og naturmangfoldloven 48 fjerde ledd. Styrets etterfølgende begrunnelse i forbindelse med behandlingen av klagen endrer ikke på dette. Bakgrunnen for kravet om samtidig begrunnelse er at beskrivelsene og vurderingene av kunnskapsgrunnlag og miljørettsprinsipper skal være en integrert del av skjønnsutøvelsen i vedtaket, og ikke bli en tilleggsvurdering etter at man egentlig har konkludert i saken. Tilsvarende hensyn gjør seg for øvrig gjeldende for den særskilte begrunnelsesplikten i naturmangfoldloven 48, hvor det også er et ubetinget krav om samtidig begrunnelse. Det er ytterligere en svakhet med vedtaket at miljørettsprinsippene er vurdert ut fra en forutsetning om at ny hytte skal bygges ved/inntil nåværende hytte. Vi er også enig med fylkesmannen i at vedtaket er for generelt og lite presist når det gjelder hva det er gitt tillatelse til. Det mangler bl.a. nødvendige vilkår om endelig plassering (fysisk avgrensning) av ny tomt, krav ved opparbeidelse av ny tomt, transport og lagring av materialer, frist for riving av eksisterende bygning, rydding og tilbakeføring av gammel tomt, bortkjøring av bygningsavfall osv. Ovennevnte mangler må betraktes som vesentlige når det skal tillates et stort og varig inngrep i et sårbart høgfjellsøkosystem. Ikke minst gjelder dette fravær av vilkår ved riving og oppføring av ny bygning. Miljødirektoratet har derfor kommet til at vedtaket må oppheves og at saken må behandles på nytt av verneområdestyret. Vi har forståelse for at det oppleves vanskelig for søker at slike saker tar tid i forvaltningen. Etter vår oppfatning bør imidlertid nødvendige vilkår og forutsetninger ved et så vidt stort inngrep fastsettes lokalt av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Verneområdestyret sitter med nødvendig lokalkunnskap om området og skal også følge opp de tillatelser og vilkår som blir satt i nytt vedtak. Vi finner det ikke nødvendig å gå inn på om den foreslåtte tomta er bedre egnet hva gjelder grunnforhold. Vi forutsetter under enhver omstendighet at endelig plassering av ny tomt blir vurdert av nasjonalparkstyret og byggteknisk sakkyndig fra Lesja kommune. Vedtak Side 13 av 15 34

36 Miljødirektoratet opphever nasjonalparkstyrets vedtak av Saken sendes tilbake for ny behandling, jf. forvaltningsloven 34 fjerde ledd. Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Tilleggsopplysninger Endre Amundgård, Lesja, som har hytte og naust ved nordenden på Storvatnet, har opplyst til saksbehandler at isgang forekommer svært sjeldent på Storvatnet, men at snøsmelting og regn kan føre til at vannstanden i Storvatnet blir høy. Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke opplyst om hvordan de planlegger å fundamentere bua og nausttilbygget på den foreslåtte tomta. Vurdering Miljødirektoratet har i brevet av bedt om at endelig plassering av tomt blir vurdert av Dovrefjell nasjonalparkstyre og byggteknisk sakkyndig fra Lesja kommune. Det er derfor nødvendig at nasjonalparkstyret drar på befaring til Grisungen sammen med en byggesaksbehandler i Lesja kommune, og ser på plasseringen av tomta. Plasseringen av tomta må avgjøres før det kan settes vilkår til selve byggetiltaket. Saken «ligger på nasjonalparkstyrets bord», og saken legges derfor fram uten flere vurderinger fra saksbehandler og uten forslag til vedtak. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Miljødirektoratet Side 14 av 15 35

37 - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja - Grisungen sameige v/ Marit Rolstad Side 15 av 15 36

38 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtedato: Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Dombås Sak nr.: Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2014/8510 Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : Brev fra Snefrid og Bjørn Ødegård til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : E-post fra Grisungen sameige til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse til vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørne Ødegård. Klage Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, har i brev av klaget på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre , som sak nr Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Den nåværende bua har gnr. 156, bnr. 1 og fnr. 364 i Lesja kommune (kommune nr. 512), og ligger i «Gråsona» mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell statsallmenning. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 37

39 Kart 1: Oversiktskart over Grisungvatna. Denne saken har pågått siden 2014, og det er spørsmålet om ny tomt som det har tatt tid å behandle i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna, og behandlingen av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre, gås derfor gjennom først. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna De historiske opplysningene er hentet fra en saksutredning i Lesja kommune i forbindelse med en annen byggesak ved Grisungvatna, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiske- og jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «matauk-fiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eiere skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller Side 2 av 24 38

40 fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølnsjøen. Tidligere behandling av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Statskog om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna, sette opp ny bu på 35 m2 med uthusdel på ny tomt, og gjøre om den gamle hytta til naust på 17,5 m2. Statskog sendte søknaden på høring til Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre i e-post I e-posten opplyser Statskog at praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette seg opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust knyttet til denne fiskeretten. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 37/2014). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en eventuell negativ effekt på villrein. Utgangspunktet bør være at ny bu føres opp igjen på eller i nær tilknytning til eksisterende tomt. Nytt naust bør kunne settes opp i henhold til tidligere vedtatte naustplan for området. ( ) Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. Men endelig plassering og eventuell omdisponering av eksisterende bu, bør gjøres på ei felles befaring. Det bør også gjøres ei vurdering av om det vil kunne komme flere slike saker i framtida. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Lesja fjellstyre er positive til at det gis en tillatelse til bygging av ny bu på feste 156/1/364. Det bør gjennomføres ei befaring i området før endelig plassering av bua bestemmes. Samtidig gjøres ei vurdering av omdisponering av eksisterende bu til naust eventuelt plassering av nytt naust. Dovre fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 13/2014), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til at Bjørn og Snefrid Ødegård får bygge ny bu ved Grisungen på feste nr. 512/156/1/364. Den nye bua kan bygges på samme tomt eller Side 3 av 24 39

41 i nær tilknytning til eksisterende bu. Den gamle bua rives og nytt naust føres opp i henhold til vedtatte naustplan. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Statskog deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes. Ut i fra dette kan vi gå inn for at det kan bygges bu inklusiv uthus på inntil 35 m2, bua plasseres på samme tomt som eksisterende eller i nær tilknytning til denne. Det forutsettes at gammel bu rives og fjernes før bygging starter eller så snart ny bu er tatt i bruk. Videre kan vi gå inn for tomt til naust inntil naustet til Hans Nørstebø, jfr. naustplan. Det forutsettes at det gjennomføres befaring til sommeren for endelig plassering av bu og ev. naust, videre forutsettes at kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltakene. Det ble gjennomført befaring ved Grisungvatna der Bjørn og Snefrid Ødegård, representanter for Statskog, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, deltok. På befaringen hadde Bjørn og Snefrid Ødegård et eget forslag til ny tomt for ny bu. Kart 2: Plassering av nåværende bu og forslag til ny tomt for ny bu ved Grisungen. Side 4 av 24 40

42 Bilde 1-4 ble tatt på befaringen Bilde 1: Nåværende bu ligger lengst til høyre i bildet. Bilde 2: Forslag til ny tomt sett nordover. Nåværende bu ligger lengst til høyre av buene i bakgrunnen. Side 5 av 24 41

43 Bilde 3: Forslag til ny tomt sett vestover. Bilde 4: Forslag til ny tomt sett sørover. Side 6 av 24 42

44 Etter befaringen ba Statskog Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre ev. komme med nye uttalelser til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård (søknad til Statskog ). Lesja fjellstyre uttalte seg på nytt til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 39/2015). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Det er ønske om å flytte bua til ny tomt sør for nåværende plassering og bruke eksisterende bu til naust. Ny tomt ligger nærmere Storvatnet mellom vatnet og traktorsporet ut på odden bua ligger på nå. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Fjellstyret kan akseptere en flytting av bua til ny tomt og omdisponering av gammelbua til naust. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Lesja fjellstyre har i sak 39/15 gått inn for å etterkomme søknaden om å bygge på ny tomt vist på befaringen og at den gamle bua omgjøres til naust. Dovre fjellstyre opplyser i epost den at de opprettholder sin tidligere uttale i sak 13/14 hvor de går inn for å tillate oppføring av ny bu på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende tomt og at naust plasseres i henhold til naustplan. Statskog vurderer det slik at eksisterende tomt er den beste ut fra hensynet til å ha en så samlet bebyggelse som mulig, avstanden til nærmeste nabo er slik vi oppfatter akseptabel, og kvaliteten på byggegrunnen anses å være mye bedre enn på den tomta som søker ønsker. Alt i alt mener vi dette ivaretar hensynet til natur og miljø på den beste måten. Når det gjelder plassering av naust vil vi foreslå at dette bygges sammen med ny bu, alternativt at det plasseres i henhold til naustplan ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Vedtak: Med hjemmel i fjellovens 12 gir Statskog SF tillatelse til bygging av ny bu med uthusfunksjon inkludert på eksisterende tomt for feste 364 ved Grisungen. Bua kan ha et bebygd areal på 35 m2. Naust på inntil 2,5 meters bredde og 5,5 meters lengde og med pulttak kan bygges sammen med bua, alternativt kan naust bygges likt vårt standard naust nr. 1, dvs. 2,5 meter bredde, 5,5 meter lengde, 80 centimeter rafthøyde og takvinkel 25 grader, på tomt ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Begge alternativ for bygging av naust forutsetter at det opprettes festekontrakt og betales festeavgift for dette. Søker dekker alle utgifter i forbindelse med oppretting av festekontrakt, ev. fradeling og tinglysning. Før bygging av både ny bu og naust må søker innhente tillatelser fra Lesja kommune og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Side 7 av 24 43

45 Naustplanen ved Grisungvatna ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, og godkjent av bygningsrådet i Lesja kommune (sak nr. 54/85), og bygningsrådet i Dovre kommune Planen inneholder to naustområder ved nordøstenden av Storvatnet, et naustområde på nordsiden og et på sørsiden i tilknytning til et naust som sto der fra før. Planen var/er at eiere av Grisungvatna som ikke har naust fra før, kan oppføre nødvendige naust. Det var forutsatt at naustene skal bygges etter standard nausttegning, men at hvert enkelt naust som skal settes opp, må godkjennes av bygningsrådet. Tegning 1: Dårlig kopi av naustområdet på østsiden av Storvatnet i naustplanen. Statskog v/ Trond Berger opplyser i e-post at tomt til naustet til Hans Nørstebø ble utvist ved Storvatnet på 1990-tallet (ca. der det skraverte naustet er på tegningen), og at planen den gang var å plassere ev. flere naust videre sørover langs vannkanten fra dette naustet. Det har ifølge Statskog ikke kommet flere ønsker om å sette opp naust ved Storvatnet, men noen har fått bygge naust ved buene sine, som f.eks. Ola John Brækken som har bu på nordsiden av Storvatnet og Per Nørstebø som har bu ved tjønna Holken. Side 8 av 24 44

46 Bilde 5: Naustet til Hans Nørstebø og ledige nausttomter til venstre / sør for naustet. Selv om Statskog fattet vedtak om at ny bu med uthusdel og ev. naust skal settes opp på nåværende tomt, sendte Bjørn og Snefrid Ødegård likevel ny søknad til Lesja fjellstyre (ikke til Statskog), om å bygge ny bu og naust på den tomta som ble foreslått av dem på befaringen I søknaden skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Vi søker om å bygge ny bu på ny tomt. Vi søker også om å sette opp naust i tilknytning til ny bu. Vi ser at det er flere positive argument for å gjøre dette: Vi vil unngå unødig kjøring til ny byggeplass, da dette ligger utenfor våtområder. Kjøring i slike områder ødelegger og setter spor i Iang tid. Det ønsker vi derfor å påvirke minimalt. Det er kjørt mye i området rundt Grisungen, og dette ser vi på som unødvendig. Miljøgevinsten her vil være stor, da alt kan fraktes inn og ut fra ny byggeplass uten kjørespor i terrenget. Ny hytte vil ligge innenfor, og nærmest i sentrum av en tenkt sirkel rundt eksisterende hytter på Grisungen. Vi beveger oss dermed ikke utenfor bebyggelsen. Nærmeste nabo vil være ca. 100 meter unna. Gammel hytte ligger på en halvøy. Her er det fuktig fra grunnen, og gammel hytte bærer preg av dette i dag. Vi ønsker derfor å bygge utenfor denne halvøya, for å unngå framtidig fuktskader. Videre ligger hytta i dag på laveste punkt mellom to vann, og dette kan enkelte år medføre isgang i vårløysinga mot bua. Inngangen på bua ble på grunn av dette flyttet på 50-tallet. Ved å bygge bu og naust sammen vil det kun være en bygning i høgfjellet. Dagens løsning, og det vi tidligere har fått tilsagn om, vil innebære to bygninger (ny bu og naust adskilt). Gammel bu vil rives når ny bu er oppført. Vi bruker bua på Grisungen i sommerhalvåret. Vi er kjent med at villreinen i dette tidspunktet ikke bruker området betydelig. Vi er også kjent med at villreinproblematikken tidligere ikke har vært et tema ved andre byggesøknader. Side 9 av 24 45

47 Lesja fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 32/2017), og vedtok følgende uttalelse: Lesja fjellstyre viser til tidligere uttale og mener at ny bu kan flyttes til ny tomt. Naust kan bygges inntil bua. Dovre fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden på møte (sak 16/2017), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til søknaden om riving av eksisterende bu, og oppføring av ny bu og naust, fortrinnsvis da på samme sted. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Det er tidligere søkt om samme tiltak, basert på et ønske om å flytte tomt for fiskebu, der søknaden ble avslått. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken som skulle tilsi en annen beslutning denne gangen. Vår vurdering er at dersom vi tillater at dere får flytte tomt og bygge ny bu og naust er vi nærmere en presedens for praksis til at flere også kan få tillatelse til det samme. Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig. Vi vet det kan bli aktuelt å gi tillatelse til flytting av en tomt til området ved Grisungvatnet fra område der hensynet til villrein veier tyngre enn i dette tilfelle. Det innebærer at nærmeste nabo til deres ønsket nye tomt etter hvert kan bli nærmere enn 100 meter. Basert på en helhetsvurdering der vi også må ta hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatnet gir vi likevel grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den omsøkte tomta. Bua skal maksimalt være 35 m² hvorav 10 m² skal ha uthusfunksjon. Naustet skal ha størrelse på inntil 5,5 x 2,5 meter (som tilsvarer vårt standardnaust). (...) Siden omsøkt område ligger i Fokstugu landskapsvernområde skal saken også behandles av nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Sunndalsfjella NP. I tillegg må saken behandles av kommunen i forhold til plan- og bygningsloven samt matrikkelloven. Dersom Nasjonalparkstyret eller kommunen avslår deres søknad vil dere ikke kunne flytte bua og må bygge på eksisterende tomt. Det siste forutsetter også godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Nåværende søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. I søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Side 10 av 24 46

48 Gammel bu vil bli revet når ny er oppført. Den gamle tomten vil da bli ryddet, samt gammel bu fraktet ned fra høgfjellet. Frakt til byggeplass vil foregå i tørre perioder, for å lage minst mulig sår i naturen. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Sammen med søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune var det lagt ved kart over forsag til ny tomt (se kart 2) og tegninger av ny bu med nausttilbygg (se tegning 2). Tegning 2: Tegninger av ny bu med nausttilbygg. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Side 11 av 24 47

49 Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. Side 12 av 24 48

50 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksbehandler var på en egen befaring til Grisungvatna for å få et bedre grunnlag for vurderingene i denne saken. Bilde 6-10 ble tatt på denne befaringen. Side 13 av 24 49

51 Bilde 6: Nåværende bu til høyre og foreslått tomt ved rød båt til venstre i bildet. Bilde 7: Nåværende bu til høyre i bildet. Den står på en liten forhøyning i terrenget. Side 14 av 24 50

52 Bilde 8: Nåværende bu. Bilde 9: Nåværende bu. Side 15 av 24 51

53 Bilde 10: Spor etter kjøring over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet. Nåværende bu er nr. 2 fra venstre. Buene mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet (se bilde 6), ligger forholdsvis samlet, og utgjør et eget bygningsmiljø og bærer preg av å være et kulturlandskap. Det har ikke så stor betydning for bygningsmiljøet om den nye bua og naustet settes opp som to bygg eller samlet i ett bygg. Men det vanlige i fjellet i Lesja og Dovre, er at naustene settes opp som egne bygg ved vannkanten der det er egnet å dra båten ut på vatnet og opp igjen. Den nåværende bua står ikke på det laveste punktet mellom to vatn, dvs. ikke nær bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet. Bua står på en liten forhøyning i terrenget (se bilde 7) som leder en del vann bort fra bua, og grunnvannet står sannsynligvis ikke så høyt under denne tomta. Den nåværende bua har ikke takrenner og nedløpsrør, og bua er plassert nær bakken (se bilde 8 og 7). Ytterpanelet går også flere steder helt ned til graset som vokser langs veggene. Det kan være årsaken til at den nåværende bua bærer preg av fuktighet. Hvis ny bu settes opp på samme tomt på grunnmur med god lufting / ventilasjon, og med takrenner og nedløpsrør, vil fuktighet sannsynligvis ikke være noe problem. Det er en annen bu / hytte i nærheten som ble satt opp i 1987, og som ligger litt lavere i terrenget (hytta til Hans Nørstebø). Den er satt opp på grunnmur med lufting / ventilasjon, og Side 16 av 24 52

54 Hans Nørstebø opplyste at det ikke er problemer med høyt grunnvann og fukt der. Den foreslåtte tomta ligger lavere i terrenget og nærmere Storvatnet enn den nåværende tomta, og grunnvannet står høyere i grunnen under den foreslåtte tomta, spesielt når det er høy vannstand i Storvatnet. Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Naustet til Hans Nørstebø ble satt opp i 2002 i lafta tømmer med torvtak, og står på støpte pilarer og oppmurt naturstein. Dette naustet har ennå ikke blitt flyttet av isgang. Hans Nørstebø opplyste også at det ikke har vært problemer med isgang som han vet om. Den nåværende bua som Ødegård har, står ca. 30 m. fra vannkanten på Storvatnet. Det er lite sannsynlig at vinden kan presse isflak så langt opp på land om våren, og gjøre skade på bua der den står nå. Flytting av døra på bua på 1950-tallet, antas å ha sammenheng med at det ble satt opp et tilbygg med ny inngang og vindfang, en gang etter at bua ble satt opp. Det er mer grus i grunnen på den nåværende tomta, og det er mer stor og grov stein i grunnen på den foreslåtte tomta. Grus gir bedre byggegrunn enn stor og grov stein. Den foreslåtte tomta har også mindre slitesterk vegetasjon enn den nåværende tomta. Den nåværende tomta er derfor samlet sett bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte tomta. Hvis det settes opp ny bu på ny tomt, og den gamle bua rives, vil det ta lang tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke. Statskog baserer sin beslutning på en helhetsvurdering der Statskog også tar hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna, og gir grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den foreslåtte tomta. Det «mulige tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna», er foreløpig ikke avklart, og er dermed et lite konkret grunnlag for Statskogs beslutning. Det går kjørespor fra Vålåsjøhøvegen på østsiden av tjønna Holken som fortsetter videre forbi sørenden og vestsiden av Holken til noen av buene der. Disse kjøresporene går ikke helt fram til den foreslåtte tomta. Det kan derfor bli nye spor etter kjøring fram til den foreslåtte tomta hvis det bygges på den. Det er derimot mulig å bruke kjøresporene som går fra Vålåsjøhøvegen på nordsiden av Buatjønne til nordøstenden av Storvatnet, og kjøre over vadet over bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet, forbi bua til Hans Nørstebø og fram til den nåværende bua til Bjørn og Snefrid Ødegård (se bilde 10). Hans Nørstebø kjørte over dette vadet med traktor og boggihenger da han satte opp hytta i 1987 og naustet i Dette kjøresporet er også kortere enn kjøresporet som går forbi tjønna Holken. Det er sannsynligvis nødvendig å kjøre noen turer med traktor og tilhenger til den nåværende bua når den skal rives, og kjøre materialrester som takplater, vinduer, pipe m.m. ned fra fjellet. Da er det mulig å bruke kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet, og ta med materialer til den nye bua og naustet samtidig. Side 17 av 24 53

55 Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke oppgitt noen grunn som gjør det nødvendig å bygge på den foreslåtte tomta. Hensynet til bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet for bygging enn den foreslåtte tomta, gjør at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta når den gamle bua har blitt revet. Da unngår en også at den nåværende tomta blir liggende ubebygd, og at det tar lang tid før den får tilbake naturlig plantedekke. Naustet bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Grisungvatna, på sørsiden av naustet til Hans Nørstebø. Den nåværende utedoen på 1 m2 bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua mellom Storvatnet og Buatjønne i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny bu med uthusdel på ny tomt, vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny bu med uthusdel og naustilbygg på ny tomt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den nye bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Hensynet til tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12, taler for at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet, bortsett fra at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt hvis det bygges på den foreslåtte tomta. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke bør gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på den foreslåtte tomta. Side 18 av 24 54

56 Forslag til vedtak innstilling i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil være positiv til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Nytt naust bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Storvatnet. Den nåværende utedoen bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Behandling i møtet i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Ingen merknader. Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Opplysninger om klagen Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, klaget i brev av på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Klagen gjengis her i sin helhet: Viser til avslag på vår søknad angående riving av eksisterende bu og bygging av ny bu med naust på Grisungen. Vi klager med dette på vedtaket, som virker både uriktig og urettferdig. Praksisen på Grisungen har vært at rettighetshaverne har fått bygge seg ny bu/naust. Det er ingen som har bygget på samme tomt, og dermed måtte rive eksisterende bu før ny føres opp. Videre synes deres pålegg om å rive vår utedo å være urimelig, da flere rettighetshavere i nyere tid har fått satt opp ny utedo. Vår utedo har stått på samme sted i ca. 50 år. Side 19 av 24 55

57 Vi har videre søkt om ny tomt, som av forvalter/saksbehandler ikke synes holder byggetekniske mål. Søker(e) mener etter flere år i bygge og anleggsbransjen å ha nok kunnskap om tomtevalg / grunnforhold. Tilgang til omsøkt tomt kan skje uten kjørespor i terrenget. Slike hensyn til natur og menneskeskapte spor synes å være vektlagt i andre henseende. Ved bruk av dagens tomt, vil kjøring skje i bløtt terreng/myr, og menneskeskapte spor vil være tydelige. Videre har vi søkt om å få bygge naust inntil bu, slik som flere andre har fått. Nasjonalparkstyret avslår dette med begrunnelse i foreliggende naustplan, som i tidligere praksis ikke har vært fulgt. Dette bortsett fra Hans Nørstebø, som selv ønsket å bygge naust der han har naust i dag. Søkere har aldri opplyst om at naustet til Hans Nørstebø har vært utsatt for isgang. Dette er direkte feil. Derimot har bua vår vært gjenstand for isgang tidligere (etter utsagn fra tidligere eier). Det synes underlig at saksbehandler antar den gamle buas historikk, framfor å lytte til eier/tidligere eier. Det er å legge til at både Lesja fjellstyre og Statskog er positive til vår søknad. Vi venter fortsatt på svar fra Dovre fjellstyre, men vi har fått forståelse for at også de vil være positive til vår sak. Dette etter samtale med A. Myrmoen i Dovre fjellstyre. Uttalelse fra Dovre fjellstyre ettersendes så snart de foreligger. I forhold til andre rettighetshavere oppleves behandlingen av vår øknad både urimelig og svært urettferdig. Vi forventer å bli behandlet på lik linje med andre rettighetshavere på Grisungen, og etter samme retningslinjer/praksis. Tidligere historikk må legges til grunn også i vår sak. Grisungen sameige v/ Marit Rolstad uttaler i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre , følgende: Styret for Grisungen sameige er gjort kjend med vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørn Ødegård i sak nr. 44/2017. Styret meiner at alle i sameiget skal ha lik behandling, både Berg Domås og Søre Rolstad har tidlegare fått «nye tomter». Likeins har gamle buer vore brukt under bygging av nye. Endre Amundgård flytta sommaren 2017 den gamle bua og budde der under byggeprosessen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Side 20 av 24 56

58 Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. Vurderinger Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Det vises til vurderingene i sak nr Når det gjelder klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, har saksbehandler noen kommentarer: - Når ei gammel bu skal rives og ny bu skal settes opp, må spørsmålet om bygging på nåværende eller ny tomt avgjøres i hvert enkelt tilfelle. - I dette tilfellet er det ikke nødvendig å ta i bruk ei ny tomt ca. 150 meter fra nåværende tomt. Sannsynligheten for isgang på nåværende tomt er like liten som på den foreslåtte tomta. Når det ikke er nødvendig å sette opp ny bu på ny tomt, er det i dette tilfellet en fordel at ny bu settes opp på nåværende tomt, bl.a. for å bevare bygningsmiljøet og unngå nye inngrep i landskapet. - Når det settes opp ny bu på 25 m2 med uthusdel på 10 m2, er det plass til innedo i uthusdelen. Det finnes gode løsninger for innedo i hytter/uthus som ikke har innlagt vann og strøm, bl.a. forbrenningsdo som går på gass. Hvis søker ønsker å beholde den gamle utedoen, bør uthusdelen i bua bli tilsvarende mindre. - Når den gamle bua skal rives, er det nødvendig å frakte en del materialrester ned fra fjellet, bl.a. takplater, vinduer og murt pipe. Alternativene er traktor med lasteapparat og tilhenger, snøskuter eller helikopter. Traktor med lasteapparat og tilhenger er mer praktisk å bruke enn snøskuter og helikopter, bl.a. fordi den murte pipa er tung, også når den blir delt opp i mindre deler. - Hvis det skal brukes traktor med tilhenger for å frakte ned materialrester, må de gamle kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet brukes likevel. Kjøresporene går bl.a. over grunn myr og våtmark. I kjøresporene er det mye stein som ikke er for store og bæreevnen er bra. Det vil sannsynligvis ikke oppstå nye og mer omfattende kjøreskader enn de kjøreskadene som er der fra før. - Når de gamle kjøresporene over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet skal brukes til å frakte ned materialrester med traktor og tilhenger, kan de også brukes når det skal fraktes inn materialer eller elementer til ny bu. Det er fullt mulig å ta med materialer eller elementer til ny bu på tur inn til den nåværende tomta og materialrester tilbake på retur. Dermed blir det behov for færre turer til sammen. Side 21 av 24 57

59 - Naustplanen som ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, bør følges. Det vil gi et ryddigere bygningsmiljø ved Grisungen. Naustene bør ha ei rafthøyde som gjør det mulig å henge opp vanlige ferskvannsgarn langs langveggene både på utsiden og inne i naustene. - Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Det foreligger ikke opplysninger om at naustet til Hans Nørstebø har blitt utsatt for isgang. Påstanden i klagen om feil i opplysningene i vurderingene i saken, mangler derfor et saklig grunnlag. - Praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og naust. Naustplanen for Grisungen gir retningslinjer for hvor det kan settes opp naust. Det nærliggende at Dovrefjell nasjonalparkstyre legger vekt på praksisen for buer og uthus og retningslinjene i naustplanen, når nasjonalparkstyret behandler søknader om dette ved Grisungen. - Det går vei til Grisungen, og det er mulig å ta med ei passelig stor campingvogn o.l. inn til Grisungen og bo i den når den gamle bua skal rives og ny bu skal settes opp. Det er ikke nødvendig å bo i den gamle bua når ny bu skal settes opp. Utedoen kan evt. stå til ny bu har blitt satt opp. Forslag til vedtak innstilling Klagen fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt, som ble behandlet som sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Behandling i møtet Saksbehandler viste bilder fra befaringene og Saksbehandler opplyste bl.a. følgende i møtet: Grunnforholdene på den forslåtte tomta er mindre egna som byggegrunn, og det finnes egna tomt ved den nåværende bua som kan vurderes som et alternativ. Det er gamle kjørespor som kan brukes i forbindelse med riving av den gamle bua, og bygging på eller nær den nåværende tomta. Det er bare ei festetomt ved Grisungen, fnr. 366, som har blitt flyttet bort fra den opprinnelige festetomta tidligere. Det er festetomta til Jørgen Berg Domås (Hildegun Side 22 av 24 58

60 Bergdomås og Espen Rusten). Festetomta ble flyttet pga. branntekniske krav (kort avstand til andre buer), i forbindelse med søknad om oppsetting av ny bu og å gjøre om gammel bu til naust. Da ny tomt for fnr. 366 ble vurdert, ble også den foreslåtte tomta i denne saken vurdert, og funnet lite egna. Tomta for fnr. 366 ble flyttet ca. 220 meter fordi det ikke var andre egna tomter i nærheten av den opprinnelige tomta. De andre nye buene som har blitt satt opp på nye tomter de siste årene, har blitt satt opp meter fra de gamle buene som ble revet etterpå. Det gjelder bl.a. fnr. 363 (Arild og Marit Rolstad), og fnr. 371 (Geir Lae-Solberg). I 2017 har også Jon Nørstebø søkt om å rive nåværende bu ved Grisungen, og overta ei anna bu som har blitt flyttet til ny tomt ca meter fra den nåværende bua. Praksis ved Grisungen er med andre ord at ny bu blir satt opp meter fra gammel bu på samme festetomt, og at gammel bu blir revet etterpå. Unntaket er tomta til Jørgen Berg-Domås som ble flyttet ca. 220 meter pga. branntekniske krav. Der det har blitt revet gamle buer, tar det av og til lang tid før de gamle byggetomtene gror igjen og får naturlig plantedekke. Nasjonalparkstyret diskuterte saken. Ellen Haugen Bergsrønning foreslo at klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, imøtekommes, at vedtaket i sak nr på møte oppheves og at Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Votering Det ble stemt mellom forslaget fra Ellen Haugen Bergsrønning og forslaget til vedtak. Forslaget fra Ellen Haugen Bergsrønning fikk 8 stemmer, og forslaget til vedtak fikk 3 stemmer. Vedtak Klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, gis medhold. Vedtaket i sak nr på møte oppheves. Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket er fattet med 8 mot 3 stemmer. Vedtaket er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Side 23 av 24 59

61 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård; Lesja - Grisungen sameige v/ Marit Rolstad Side 24 av 24 60

62 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 24/ Søknad fra Lesja fjellstyre om å bygge ny bru over Stridåe i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Forslag til vedtak innstilling I Kongelig resolusjon og i e-post fra Miljødirektoratet går det fram at bruene skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt, og at fundamentene også skal fjernes. På grunn av det som er bestemt om bruene i Kongelig resolusjon og i e-posten fra Miljødirektoratet , kan ikke Dovrefjell nasjonalparkstyre gi tillatelse til å beholde landkarene på den nåværende Stridåbrue. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan bare gi tillatelse til «enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og slik at det også kan være mulig å kjøre over med en ATV», jf. kgl. res. Landkarene på den nåværende Stridåbrua er store og høye, og det må avklares om disse kan erstattes med nye landkar av f.eks. murt stein, etter at den nåværende brua har blitt fjernet. Dovrefjell nasjonalparkstyre foreslår at Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Jora beitelag m.fl. også ser på mulighetene for å bygge ny bru over Stridåe ved Svånålægret på en befaring sammen med Forsvarsbygg og en forvalter fra nasjonalparkstyret. Dovrefjell nasjonalparkstyre foreslår også at en samtidig også ser på muligheten for å bygge ny bru over Svone ved Svånålægret. Plassering av ny bru på annet sted enn nåværende bru over Stridåe, bør gjøres i samarbeid med beitenæringen. Dovrefjell nasjonalparkstyre sender søknaden tilbake til Lesja fjellstyre for avklaring av om landkarene på den nåværende brua over Stridåe kan erstattes med nye landkar av f.eks. murt stein, etter at den nåværende brua har blitt fjernet. Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora beitelag bør samtidig vurdere mulighetene for å bygge nye bruer over Stridåe og Svone ved Svånålægret. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 61

63 Dokumenter : Fylkesmannen i Oppland Referat fra befaring Behov for bruer verneplanprosess for tidligere Hjerkinn skytefelt : Kongelig resolusjon om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner : Fylkesmannen i Oppland Referat fra møte om nye bruer ved tilbakeføring av veger i tidligere Hjerkinn skytefelt : Lesja fjellstyre Referat fra befaring i forbindelse med etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Miljødirektoratet Behov for avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde : E-post fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oppland - Avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt : E-post fra Lesja fjellstyre til Dovre kommune Søknad om bygging av ny bru over Stridåe : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre og Dovre kommune vedr. søknad om bru over Stridåe Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja fjellstyre, 2665 Lesja, søker i e-post til Dovre kommune om tillatelse til å bygge ny bru over Stridåe i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. (Grensa mellom nasjonalparken og landskapsvernområdet går midt i elva.) Bakgrunn Gjennom verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, Stortingsvedtak høsten 2017 og kongelig resolusjon 20. april 2018, er det avklart at Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen blir liggende og at resten av vegnettet i det tidligere skytefeltet skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt. Det ble besluttet at Store Ringveg / Vålåsjøhøvegen skal bestå fra Hjerkinn og frem til Grisungen (til rett over våtmarksområdet mellom Simontjønnin og Storslågåvatnet). I vurderingen ble det lagt avgjørende vekt på beitenæringens behov, på bekostning av hensyn til villrein, naturmiljø og landskap. Resten av Store Ringveg bl.a. gjennom Grøndalen / Grøndøl og Svånådalen skal tilbakeføres. Videre ble det gjennom kongelig resolusjon besluttet at veien inn til Vesllie og Rollstadsætra skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap. Side 2 av 15 62

64 I forbindelse med tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt og vern av dette området, blir dermed flere veger og bruer fjernet, og det har vært et ønske fra bl.a. Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora Beitelag om å beholde noen bruer når vegene fjernes, eller erstatte disse bruene med nye bruer. På befaring , møte og befaring har det kommet fram at Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora Beitelag ønsker å beholde eller bygge ny Nordre Grøna bru, bru over Stridåe og evt. bru ved Haukberget, og at de nye bruene også bør være mulig å passere med snøskuter og ATV. Forsvarsbygg fjernet betongbruene Søndre, Midtre og Nordre Grøna bru i Grøndalen sommeren og høsten i Nordre Grøna bru sto ca. 500 m fra Svånåbu (tidligere Maribu) som nå er oppsynsbu for Lesja fjellstyre, og som Dovre fjellstyre og Jora Beitelag har bruksrett til. Forsvarbygg vil fjerne betongbrua over Stridåe sommeren eller høsten 2019, og betongbrua ved Haukberget vil bli fjernet i 2020 (eller i 2021?). Kart 1: Kart over Snøhetta, Snøheim og en del av tidligere Hjerkinn skytefelt. Side 3 av 15 63

65 Kart 2: Kart over området ved Snøheim og Svånådalen. Bilde 1: Stridåbrue sett fra sør. Side 4 av 15 64

66 Bilde 2: Stridåbrue sett fra sør. Bilde 3: Stridåbrue sett fra nord. Foto: Fylkesmannen i Oppland. Landkarene på Stridåbrua er bygd i betong, er store og høye, og i god stand. Side 5 av 15 65

67 Nærmere om søknaden fra Lesja fjellstyre I søknaden til Dovre kommune skriver Lesja fjellstyre: Som erstatning for bruene som ble fjernet i 2018 i tidligere Hjerkinn skytefelt, søkes det om å få bruke deler av eksisterende bru over Stridåe. Det er vanskelig å finne en ny og bedre plassering av bru. Lesja fjellstyre har tatt på seg jobben med søknadene på vegne av Lesja og Dovre fjellstyrer. Brua blir liggende i Dovre kommune. Eksisterende betongdekke fjernes, og det legges et nytt og smalere brudekke i tre som nytt dekke, likt det som er tenkt på ny bru over Svone. Ledegjerde inn på brua fra sørsida for å gjøre det mulig å få dyr inn på brua. Dimensjoneres for å kunne takle storfe. Det må fortsatt være mulig å kunne kjøre av Snøheimvegen og parkere ved brua. Eksisterende landkar i betong beholdes, men forblendes med stein slik at det ikke er synlig. Det vil nok ikke være mulig å få dekt alt med tanke på erosjon, men slik at det visuelt framstår bedre enn i dag. Siden det er bestemt at Snøheimvegen skal bestå vil det være mulig å komme til området også i framtiden om det skulle bli behov for utbedringer. Det er behov for bru for sikker passering av elva for beitetilsyn, oppsyn og andre som ferdes i fjellet. Brua vil være stengt med grind i begge ender for å hindre dyr i å komme seg over brua. Uttalelse fra Statskog Statskog uttaler i e-post til Dovre kommune og Lesja fjellstyre : Statskog som grunneier har ingen innvendinger til at det kan bygges bru over Stridåe slik det er skissert i søknaden. Om tiltaket godkjennes av berørte myndigheter og endelig plassering blir bestemt, vil vi kreve at det før tiltaket iverksettes inngås skriftlig avtale med oss som beskriver eierskapet og ansvarsforhold knyttet til drift og vedlikehold av brua. Tilleggsopplysninger I området ved Stridåbrue er det ikke så mange andre egnede steder å bygge ny bru, men på norgeskart.no ser det ut som det kan være mulig å bygge ny bru over Stridåe nede ved Svånålægret. Side 6 av 15 66

68 Kart 3: Kart over området ved Stridåbrue og Svånålægret, og mulig sted for ny bru ved Svånålegret. Bilde 4: Flybilde over Svånålægret, og mulig sted for ny bru. Side 7 av 15 67

69 Saksbehandler var ved Svånålægret for å se på mulighetene til å bygge ny bru over Stridåe der. Se bilde 5-7. Bilde 5: Mulig sted for ny bru over Stridåe ved Svånålægret er ca. der elva er smalest til høyre i bildet. Bilde 6: Mulig sted for ny bru over Stridåe ved Svånålægret. Side 8 av 15 68

70 Bilde 7: Mulig sted for ny bru over Stridåe ved Svånålægret Inntrykket foreløpig er det er mulig å bygge ny bru over Stridåe ved Svånålægret, og at det kan vurderes nærmere som et alternativ. Det også mulig å bygge ny bru over Stridåe et annet sted litt lengre ned mot Svone. Det er også mulig å bygge ny bru over Svone ved Svånålægret. Side 9 av 15 69

71 Bilde 8: Aktuelt sted for å bygge ny bru over Svone ved Svånålægret. Nye bruer over Stridåe og Svone ved Svånålægret vil sannsynligvis stort sett bli brukt av beitebrukere, beitetilsyn, fiskere, jegere og oppsyn. Opplysninger om villreinens arealbruk mellom Svånålægret og Snøheim om sommeren og høsten Fra ca. midten av juli, i august, september og oktober er det et villreintrekk som passerer forbi Svånålegret og mellom Svånålægret og Snøheim. Se kart 4-7. Side 10 av 15 70

72 Kart 4: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta massivet i juli. Kart 5: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i august. Side 11 av 15 71

73 Kart 6: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i september. Kart 7: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i oktober. Side 12 av 15 72

74 Hvis det er mulig å bygge ny bru over Stridåe nede ved Svånålægret, vil villreintrekket som passerer forbi Svånålegret og mellom Svånålægret og Snøheim, bli mindre utsatt for ferdsel og forstyrrelser. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i I Kongelig resolusjon av om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde, er noen av bruene som skal tilbakeføres i tidligere Hjerkinn skytefelt, bl.a. omtalt. På side går det bl.a. fram: Miljødirektoratet uttaler i sin tilråding og i utdypende e-post 8. mars 2018 at tyngre inngrep, som bruene utgjør, ikke skal ligge i en nasjonalpark jf. naturmangfoldloven 35. Stridåbrua og brua ved Haukberget er to kraftige betongbruer dimensjonert for 70- tonns stridsvogner, og utgjør fremmedelementer i et verneområde. Det vil også være et vedlikeholdsbehov på bruene og brufundamentene. Miljødirektoratet tilrår at bruene tilbakeføres i henhold til prosjektplanen, primært av landskapshensyn, men også fordi nødvendig vedlikehold av disse både er kostbart og krevende. Miljødirektoratet påpeker at bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV. Disse vil utgjøre et mindre inngrep i landskapet samtidig som de medfører mye lavere driftskostnader. De nye bruene bør plasseres i samarbeid med beitenæringen. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurdering. På side 43 går det bl.a. fram: Fylkesmannen uttaler at når det gjelder behovet for bruer som beitelaget påpeker, er det en hjemmel i forskriften for å kunne tillate nye bruer, slik at nødvendig behov kan bli dekket. Miljødirektoratet påpeker at nødvendige gangbruer kan finansieres med midler fra post Tiltak i verneområder. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til vurderingene fra fylkesmannen og direktoratet. I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går det fram at nasjonalparken er vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. bygging av bruer, jf. 3, 2. ledd, men forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bygging av bruer, jf. 3, 4. ledd pkt. d. Side 13 av 15 73

75 Miljødirektoratet v/ Line-Kristin Larsen opplyser i e-post til Fylkesmannen i Oppland bl.a.: Angående avklaring av tilbakeføring av bruelement. Forsvarets bruer i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn skal tilbakeføres, jf. foredraget til kgl. res. Det betyr at også fundamentene skal fjernes. ( ) Når veiene er tilbakeført vil det trolig være andre steder enn hvor de gamle bruene lå som kan være aktuelle for nye bruer. Beitedyra har uansett knapt brukt bruene i dag heller, de krysser heller elvene på vadestedene ved siden av bruene. ( ) På samordningsmøte med Forsvarsbygg opplyste Miljødirektoratet v/ Olav Nord- Vardhaug bl.a.: Søknad om bruer behandles av nasjonalparkstyret som bl.a. må vurdere søknaden(e) i forhold til: Verneformål. Avveining av behov og fordeler / ulemper for søkere og ev. andre brukere (friluftsliv) på kort og lang sikt. Fordeler / ulemper med kanalisering av ferdsel. Naturlige vadesteder. Antall bruer det er behov for, beliggenhet. Dimensjon. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger I Kongelig resolusjon og i e-post fra Miljødirektoratet går det fram at bruene skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt, og at fundamentene også skal fjernes. På grunn av det som er bestemt om bruene i Kongelig resolusjon og i e-post fra Miljødirektoratet , kan ikke Dovrefjell nasjonalparkstyre gi tillatelse til å beholde landkarene på den nåværende Stridåbrue. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan bare gi tillatelse til «enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og slik at det også kan være mulig å kjøre over med en ATV», jf. kgl. res. Landkarene på den nåværende Stridåbrua er store og høye, og det må avklares om disse kan erstattes med nye landkar av f.eks. murt stein, etter at den nåværende brua har blitt fjernet. Saksbehandler foreslår at Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Jora beitelag m.fl. også ser på mulighetene for å bygge ny bru over Stridåe ved Svånålægret på en befaring sammen med Forsvarsbygg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Saksbehandler foreslår også at en samtidig også ser på muligheten for å bygge ny bru over Svone ved Svånålægret. Side 14 av 15 74

76 Plassering av ny bru på annet sted enn nåværende bru over Stridåe, bør gjøres i samarbeid med beitenæringen. Dovrefjell nasjonalparkstyre bør sende søknaden tilbake til Lesja fjellstyre for avklaring av om landkarene på den nåværende brua over Stridåe kan erstattes med nye landkar av f.eks. murt stein, etter at den nåværende brua har blitt fjernet. Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora beitelag bør samtidig vurdere mulighetene for å bygge nye bruer over Stridåe og Svone ved Svånålægret. Forholdet til annet lovverk I tillegg til en tillatelse / dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Dovre kommune - Lesja kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Jora Beitelag - Statskog - Forsvarsbygg Side 15 av 15 75

77 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 25/ Søknad om å etablere minislamavskiller for gråvann med tilhørende graving og motorferdsel på Stortæla 9 i Åmotan- Grøvudalen LVO Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jenstad maskin AS som ansvarlig søker dispensasjon til å grave ned slamavskiller for gråvann, type Vera Compact F1 med tilhørende infiltrasjonsgrøft, for Gunnar Furu ved hans hytte på Stortæla Endelig tillatelse gis av nasjonalparkforvalter, etter at følgende vilkår er tilfredsstillende oppfylt og utslippstillatelse gitt av kommunen: a. Rapport fra godkjent firma som ut fra infiltrasjonstest viser dimensjonering og utførelse av infiltrasjonsgrøft. b. Situasjonskart som viser plassering av slamavskiller og infiltrasjonsgrøft. c. Begrunnelse for ønske unntak fra forurensningsforskriften 12-7 til 12-13, og kommunale regler. d. Oversikt over interesser som blir berørt og tiltak for å motvirke interessekonflikter og ivareta helse og miljø. 3. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til inntil 1 tur/retur med minigraver maks 5 t og inntil 2 tur/retur med minidumper maks 5 t på standard vilkår. 4. Vedtakets punkt 1 og 2 er gjort etter naturmangfoldloven 48. Punkt 3 etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknader om minirenseanlegg og motorferdsel Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 76

78 4. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Tekniske opplysninger om renseanlegget (lenker videre herfra) - lenke 8. Retningslinjer for separate avløpsanlegg i Sunndal kommune lenke 9. Avløpssoner i Sunndal kommune lenke Saksopplysninger Jenstad maskin søkte i fjor som ansvarlig søker om å etablere renseanlegg for hytteeier Gunnar Furu for hytta hans på Stortæla 9 i Grødalen i Åmotan-Grøvudalen LVO i Sunndal. Det ligger en del hytter på Stortæla, etablert i medhold av en gammel bebyggelsesplan fra før vernet i Her gjelder fortsatt reglene i den gamle planen for hytter som lå der på vernetidspunktet. Det er kun (godkjent) kjørespor siste 500 m til disse hyttene. Her gis kun kjøretillatelse for større transporter i samband med større arbeid på hyttene- færre enn 1 per år. Kart som viser tiltakets plassering og kjørerute langs kjørespor. For et par år siden ga nasjonalparkstyret tillatelse til Sunndal Energi til å føre strøm til hyttene her, på strenge vilkår. Ansvarlig søker sto for gravearbeidet, og ut fra bilderapport er dette utført svært godt med minimale spor i terrenget. Søknaden i fjor gjaldt slamavskiller beregnet for svartvann, søknaden beskrev at det kun var snakk om gråvann men søknadsskjema var mangelfullt utfylt, bl.a. manglet angivelse av om WC skulle koples til eller ei. Denne avskilleren var en modell som må tømmes med septikbil, også med kun gråvann må den tømmes år om annet. Septikbilen kan vanskelig komme fram på kjøresporet og det er uansett ikke ønskelig med løsninger som fordrer kjøring til hyttene på Stortæla. Sunndal kommune opplyser at de i Grødalen ellers tillater denne type anleggetter konkret vurdering der forholdene ligger til rette jf. retningslinjer for separate avløpsanlegg i Sunndal (dok 8 og 9). Hele Grødalen ligger i sone 3 følsomme områder: «Gråvann kan føres til slamavskiller med påfølgende utslipp til infiltrasjonsanlegg, dimensjonert etter størrelsen på utslippet. I spesielle tilfeller kan det tillates å bygge infiltrasjonsanlegg, det må i tilfelle søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i det aktuelle området.» Hytta dvs. planlagt plassering av slamavskiller ligger kun 20 m fra vassdrag, som drenerer vestover ned Grødalen. Det ligger flere setre og hytter nedover langs vassdraget som også brukes til fiske og bading og i nedre del tas trolig ut vann til boliger på Grøa. Side 2 av 4 77

79 Hjemmelsgrunnlag Verneformål forskrift Formålet med Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Forskriften sier i at «Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter» med konkrete forbud mot bl.a. graving, sprenging og forurensing, samt mot motorisert ferdsel etter Forskriften har ikke unntaksbestemmelser som omfatter etablering av nedgravd renseanlegg. Nasjonalparkstyret kan etter d) tillate «Nødvendig bruk av traktor på barmark for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setrer, etter eksisterende kjørespor/traktorveier kartfestet/særskilt angitt i forvaltningsplan.» Forvaltningsplan Hytter på Stortæla ligger i «sone 17 Grødalen - Stortæla» der det gjelder «samme regler for byggesaker på eksisterende bygg ( ) som i Grødalen for øvrig». Dette viser da til reglene på vernetidspunktet senere endringer slår ikke inn for verneområdet og nyere planer stopper ved vernegrensen. Gjeldende regler er ut fra dette «bebyggelsesplan for hytter i Grødalen» av , revidert Her heter det i reguleringsbestemmelser tilknyttet planen: «7 VANNFORSYNING, TOALETT OG RENOVASJON: Vannforsyning, avløp og renovasjon må ordnes slik de kommunale myndigheter til enhver tid fastsetter. Nåværende regler er som følger: Vannforsyning ordnes i henhold til plan og avtale med grunneier. Vannledninger kan kun føres frem til hyttevegg og ikke inn i hytta. Ledninger skal tildekkes slik at de ikke blir synlige i terrenget. Toalett skal utføres som mulddo med lukket beholder ventilert over tak.» Kjøresporet fra veiens slutt forbi hytta er godkjent i forvaltningsplanen - «Øvre Grødalsvei 1, Stortæla Brandeinsetra Melsetra» og har ikke spesielle regler (i motsetning til fortsettelsen videre til Åkersetra som kun kan nyttes på frosset / tørr mark). Forvaltningsplanen tar ikke opp etablering av renseanlegg / slamavskiller. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 5, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Presedens For Snøheim turisthytte ble det gitt tillatelse til etablering av renseanlegg for svartvann med utslipp til vassdrag. Hytta har 80 sengeplasser og ca 7000 overnattinger i året. I miljøvedtaksregistret viser søk at det har vært noen få saker med utslipp av renset gråvann i landskapsvern- og andre verneområder. I de fleste tilfelle er det gitt dispensasjon. Side 3 av 4 78

80 Delegering Dette er første søknad av denne typen og denne type saker er ikke tatt opp i forvaltningsplanen. Den vurderes derfor som prinsipiell og skal behandles av styret. Motorferdsel ville normalt blitt behandlet delegert, men det er mer effektivt å ta det inn i saken her. Vurdering Etablering av slamavskiller og infiltrasjonsgrøft må ut fra det foregående vurderes etter naturmangfoldloven 48. Om dispensasjon gis, kan medfølgende motorferdsel vurderes etter forskriftens d). Gravearbeider og plassering av anlegget vil skje på tunet til hytta. Ansvarlig utførende har vist evne til å gjennomføre lignende arbeider i dette område på en måte som minimaliserer inngrepene. Det er ikke grunn til å vente at inngrepet vil «vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter». I og med inngrepet skjer på tunet / hyttetomten og kjøring på eksisterende kjørespor, er skade for biologiske eller andre verneverdier av selve inngrepet usannsynlig. Anlegget må heller ikke gi forurensning. Med pregodkjent anlegg og infiltrasjosjonsgrøft dimensjonert og konstruert av godkjent firma og utført i tråd med dette, vil anlegget ikke gi nevneverdig forurensning. Det er viktig at en ved utførelsen tar hensyn til den korte avstanden til vassdrag. Saken vil gi presedens for eventuelle senere søknader. Imidlertid vil forutsetningen for eventuelle seinere dispensasjoner være at inngrepet i seg selv er akseptabelt og at anlegget ikke gir forurensende utslipp. Ut fra det som er sagt over, vurderes at tiltaket ikke kommer i konflikt med de miljørettslige reglene i naturmangfoldloven Per i dag oppfyller ikke søknaden hverken våre eller forurensningslovens krav, disse er sammenfallende. Forvalter foreslår derfor at nasjonalparkstyret gir en prinsipiell dispensasjon, med forbehold om at søknaden blir komplett og viser at anlegget kan etableres uten fare for forurensing. Dette vil bli sikret ved kommunal behandling, som har samme krav. Jeg foreslår derfor at forvalter får fullmakt til endelig godkjenning når nødvendige beregninger og vedlegg er på plass og kommunen har gitt utslippstillatelse. Forutsatt at tillatelse til anlegget gis, vurderes det som kurant å gi tillatelse til motorferdsel. Side 4 av 4 79

81 80

82 81

83 82

84 83

85 84

86 85

87 86

88 87

89 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 26/ Søknad fra hytteeiere på Einøvlingen om å få ta skyttelbussen til Svånålegeret prinsipper for ekstra stopp med bussen Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre mener at der ekstra stopp med skyttelbussen kommer i stedet for dispensasjon til å kjøre bil, er det å foretrekke at skyttelbussen brukes. 2. Der det ikke er aktuelt å åpne for kjøring med egen bil er det heller ikke aktuelt å tillate ekstra stopp for bussen, med mindre det gir klare fordeler for verneverdiene f.eks. ved å lede trafikk utenom sårbare områder. 3. Tillatelse etter 1 og 2 skal kun gjelde konkrete ferdselsformål som ferdsel til hytter og konkrete tiltak som beitetilsyn, forskning, vilttaksering, naturoppsyn, forvaltning og lignende. Bruk av egen bil kan avslås når bussen er et alternativ. 4. I første omgang er dette en prøveordning til og med 2022, ordningen evalueres før eventuell videreføring. Det skal dokumenteres hvor stort bruken av ordningen er. 5. Prinsippene kan legges til grunn for delegerte vedtak. 6. Ut fra 1, 2 og 3. imøtekommer nasjonalparkstyret søknaden fra Ronny Tennfjord m.fl. som for jf. pkt.4. Bussen skal stoppe på vanlig stoppested, som i reinsjakta. 7. Prinsippene og tillatelsen evalueres etter denne perioden, før ordningen og prinsippene eventuelt videreføres. 8. Vedtaket er hjemlet i forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 9, 3. ledd e) som gir nasjonalparkstyret ansvar for å gi retningslinjer for skyttelbussen. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 88

90 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Hjerkinn LVO m/ BV - Buss - Bruk av Snøheimsbussen fra Hjerkinn til Svånålegeret - Ronny Tennfjord Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 5. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Artskart.no, Naturbase, Miljødirektoratets base over sensitive arter. 10. Regler for skyttelbussen til Snøheim 2019 lenke 11. Prop. 1 S ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2018 Utgiftskapittel: Inntektskapittel: og 5578 Del 2 Klima- og miljødepartementets budsjett for 2018 lenke Saksopplysninger På vegne av seg selv og de to andre private hytteeierne ved Einøvlingsvannet søker Ronny Tennfjord om at de ved besøk på hyttene sine kan få anledning til å gå av og på skyttelbussen til Snøheim ved Svånålegeret. Dette for å forkorte gangavstanden til hyttene. Fra Snøheimvegen ved Svånålegeret er det ca. to timers gange (6,5 km) til Einøvlingen. Alternativet er å gå fra parkeringsplassen til Viewpoint Snøhetta og krysse Grisungdalen og Storkvølve, ca. tre timers gange (ca. 10 km) og noe mer kronglete terreng ikke sti. Forsvaret vil fjerne nedre del av kjøresporet til Einøvlingen, men i utgangspunktet ikke indre del (fra Tjørnhøi omtrent.) Kart under viser alternativene blått er det omsøkte alternativ. Side 2 av 6 89

91 I tillegg til lettere adkomst mener søker at omsøkt løsning vil gi mindre konflikt med villrein enn å gå fra Tverrfjellet i den perioden bussen går. I tillegg til de tre hytteeierne som søker, har Dovre fjellstyre ei bu ved Einøvlingen. Det er tre andre hytter - ei bu ved Haukberget, Svånålegeret og oppsynsbua Svånåbu (tidligere Maribu), som ligger i en avstand fra Snøheimvegen som gjør en tilsvarende løsning aktuell. Kartet nedenfor viser registreringene av satellittmerkede dyr hele forsøksperioden for bussperioden dvs Neste kart viser registreringene i «Sett rein» - de grønne prikkene representerer observasjoner i aktuell periode (juni-august) og gule september oktober. Side 3 av 6 90

92 Ruten fra Hjerkinn går gjennom yngleområde for en sensitiv art. I følge faktaarket for arten, er imidlertid en ikke spesielt sårbar for tilfeldige forstyrrelser i yngleområdet. Nasjonalparkstyret har gitt regler for Snøheimbussen. Den har ikke lov å stoppe for å slippe av eller ta opp passasjerer på Snøheimvegen i verneområdet. Unntaket er i villreinjakta, f.o.m. 20. august t.o.m. 17. september, og i småviltjakta, bussen kan da stoppe ved avkjøringen til Haukberget og ved Stridåbrua, for å sette av og ta med villreinjegere og småviltjegere. På siste avgang fra Snøheim turisthytte til Hjerkinn om kvelden, kan bussen stoppe og ta med villreinjegere og småviltjegere som står langs hele Snøheimvegen. En tilsvarende problemstilling har dukket opp i samband med rypetakseringene til Statskog her er det søknad om enten å kunne kjøre egen bil inn til egnet utgangspunkt for taksering, eller å kunne bruke bussen og gå av og på underveis. I den saken har Fylkesmannen vært skeptisk ut fra at det kan gli ut med særordninger på bussen. Samtidig ser de at det kan være mindre forstyrrende for verneformål og- verdier at bussen kan sette av og ta opp passasjerer som ellers ville fått tillatelse til å bruke egen bil. Det er hjemmel for å tillate kjøring med egen bil for nødvendig transport til hytter og buer, og til nasjonalparkstyret for å gi retningslinjer for bussen (se dokument 10). Snøheimvegen og nærmeste terreng ligger i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern slik at søknaden må vurderes etter denne forskriften. Mesteparten av aktuelle traseer for å gå til hyttene ligger i nasjonalparken. DNT Oslo og omegn drifter bussen. De har ikke motforestillinger mot stopp i et begrenset omfang ut fra sine praktiske hensyn (telefon m/ Jan Erik Reiten). Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken er prinsipiell og uten presedens og skal derfor behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Nasjonalparken har lignende men mer detaljert formål, villreinen er et viktig delformål også her. Forskriften for landskapsvernområdet 9, 3. ledd e) åpner for at nasjonalparkstyret kan tillate skyttelbussen «f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan» - reglene for skyttelbussen (dok 10) blir å se på som disse retningslinjene. Samme, pkt. d) gir styret mulighet for å tillate «nødvendig motorferdsel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen for transport av ved, varer og utstyr, materialer til byggearbeid og vedlikehold på buer og hytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen.» Forvaltningsplan Utkast til forvaltningsplan for utvidelsen av verneområdene sier at hytter nær Snøheimvegen kan få inntil to turer/år med bil for nødvendig transport (jf. 9, 3. ledd d) referert over). Det er Side 4 av 6 91

93 ikke angitt hva «nær» Snøheimvegen betyr. Hytter lenger unna må basere seg på snøskuter eller helikopter. På Einøvlingen har hytteeierne satset på helikopter etter at det ikke lenger ble lov å bruke kjøresporet dit. Kjøresporet (ytre del) skal fjernes når dammen er tømt og demningen fjernet. Naturmangfoldloven Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Presedens Det foreligger ikke presedens her, utover at for kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna har det av Dovrefjellrådet blitt etablert praksis på at hytter inntil 8,5 km fra enden av kjøresporet ligger «ved Søndre Snøfjelltjønn». Andre føringer Prop. 1 S ( ) (dok. 11) «Klima- og miljødepartementet går inn for at Snøheimvegen ikkje blir fjerna og tilbakeført naturen, men blir liggjande slik at trafikken inn mot Snøheim framleis kan skje med skyttelbuss, sjå omtale under overskriften «Oppfølging av oppmodningsvedtak» etter omtale av programkategori i Del II. Ein viktig føresetnad for dette er at det blir sikra stabil drift av skyttelbuss på vegen i overskodeleg framtid, og at omfanget av anna ferdsle på vegen (til fots og med hundespann, sykkel og bil) haldast lågt for å unngå hindringar for villreintrekket.» Vurdering Retningslinjene for bussen er gitt av nasjonalparkstyret og tillatelse som omsøkt blir i tilfelle en endring av disse retningslinjene jf. 9, 3. ledd e). Inntil de er tatt inn i en forvaltningsplan vil disse retningslinjene være å se på som del av en forvaltningsplan. I og med at spørsmål om å kunne bruke bussen og gå av og på underveis har dukket opp ved andre anledninger og vil dukke opp igjen, kan det være nyttig å ta en prinsipiell drøfting av styrets holdning dette. 9, 3. ledd d) åpner for i et visst omfang (2 turer i flg. utkast til forvaltningsplan dok 4) å tillate kjøring med bil for de som har hytte «nær» veiene. Etter forvalters mening vil det i de tilfeller der det vil bil innvilget tillatelse til å kjøre bil til en destinasjon langs Snøheimvegen, være en mindre belastning på verneverdiene om man isteden kan ta bussen og bli sluppet av og plukket opp underveis. Man vil da slippe biler parkert langs veien. Det later også til å være vanskelig for en del av de som har tillatelse å følge vilkåret om å vente på bussen før utkjøring (ut fra kjørebøker). Å bruke bussen i stedet vil hindre dette. Begrepet «nær» er problematisk. I utgangspunktet vil forvalter vurdere hytter som ligger nærmere enn de 2,5 km motorferdselforskriften angir som grense for å kunne få tillatelse til egen snøskuter til egen hytte som «nær» veien. Dette gjelder i tilfelle ei bu ved Haukberget og Svånålegeret. I tillegg har vi hyttene (4 stk.) ved Einøvlingen som ligger ca. 6,5 km fra egnet startpunkt ved vegen og Svånåbu med omtrent samme avstand fra vegen. Praksis for kjøresporet til Snøfjellstjønna etablert av Dovrefjellrådet aksepterer at hytter nokså langt fra sporet kan nytte det til enden av godkjent kjørespor og gå derfra den mest fjerntliggende som omfattes av dette, ved Flatbekktjønna, har en gangavstand på 8,5 km. Legges dette til grunn, ligger alle aktuelle hytter «nær» kjøresporet, og vil kunne få lov bil inntil 2 turer /år om eier foretrekker dette framfor vintertransport eller helikopter. Det kan også være aktuelt å gi tillatelse til bilkjøring i forbindelse med beitetilsyn, forskning, viltforvaltning mv. og dette har vært gjort både før og etter vernet. Ferdsel til hytter og andre oppdrag med adkomst fra Snøheimvegen der det kan være aktuelt å tillate busstopp i stedet for bil vil være få. Det er snakk om 7 hytter, om man aksepterer hyttene ved Einøvlingen og Svånåbu som «nær Snøheimvegen» ut fra presedens fra kjøresporet til Side 5 av 6 92

94 Søndre Snøfjellstjønna. I tillegg forskningsturer, samt en håndfull turer i forbindelse med rypetaksering, og beitetilsyn. Videre noen oppsyns- og forvaltningsoppdrag. Med unntak av hyttene ved Einøvlingen, gis tillatelse til bil i dag. Fylkesmannen er skeptisk til at å la bussen stoppe underveis for av- og påstigning og mener dette vil kunne undergrave skyttelbussordningen. Imidlertid gir ikke Stortinget klare føringer i så måte. Ordet «skyteltbuss» indikerer at den går fram og tilbake mellom to faste punkt, men begrepet brukes både om pendelruter med og uten stopp mellom endepunktene, og Stortinget sier «inn mot» og ikke «inn til» Snøheim om bussen. Det Stortinget legger vekt på er at bussen skal redusere gang-, sykkel- og biltrafikk langs vegen. Å la bussen stoppe underveis for konkrete formål vil bidra til dette. Etter forvalters mening vil det være uproblematisk for verneverdiene og biologisk mangfold å la ekstra stopp med bussen erstatte bilkjøring for den aktivitet som er nevnt foran. Selvsagt forutsatt at stopp legges der ferdsel ut i terrenget gjør minst skade. Det må ikke åpnes for en generell mulighet til å bruke bussen til og fra tur med stopp på vegen. Dette vil i tilfelle lede til økt ferdsel ut fra og ved vegen, i strid med Stortingets forutsetninger og verneverdiene. Ordningen skal bare gjelde ferdsel som uansett vil finne sted og med konkret formål. Det er naturlig at man kan pålegge bruk av buss i stedet for egen bil når det er praktisk mulig. En ordning som foreslått vil kunne redusere antall kjøretøybevegelser på Snøheimvegen og hindre parkerte biler langs vegen, uten at det leder til økt ferdsel i terrenget. Etter forvalters mening er dette i tråd med Stortingets intensjoner med skyttelbussordningen. Styret bør derfor vedta en prinsipiell holdning om at det kan tillates stopp for bussen der dette kommer i stedet for bilkjøring og parkering langs veien, samt om det av andre årsaker vil gi bedre resultat for verneverdiene enn annet alternativ. Det siste kan være tilfelle om man leder ferdsel utenom sårbare områder ved å la den starte langs egnet sted langs veien. Dette skal bare gjelde konkrete ferdselsformål som ferdsel til hytter og konkrete tiltak som beitetilsyn, forskning, vilttaksering, naturoppsyn, forvaltning og lignende. Det bør være anledning til å pålegge bruk av buss i stedet for egen bil. Ut fra motforestillingene bør styret i første omgang gjøre dette som en prøveordning forslagsvis 4 år. Omfanget av bruk må registreres ved at de som får slik tillatelse, rapporterer bruken. Prinsippene vil om de vedtas, gi grunnlag for delegert behandling. For hyttene på Einøvlingen vil ikke busstopp erstatte bilkjøring, men komme i tillegg til helikoptertransport. Søknaden begrunnes med at i tillegg til å være kortere, er den kortere ruten fra et eventuelt busstopp i mindre konflikt med villrein enn ruten fra Hjerkinn. Ser man på registreringene av villreinens bruk i de aktuelle periodene, er det vanskelig å se noen forskjell reinen bruker områdene rundt begge traseer med tilnærmet samme intensitet i aktuell periode. En kortere rute vil riktignok rent statistisk gi en forholdsmessig mindre forstyrrelse ut fra om sjansen til å treffe villrein er lik og likt fordelt langs begge alternativer. Med den forutsetningen gir bussalternativet ca. 6,5/10 dvs. ca. 2/3 av forstyrrelsesrisikoen i forhold til å gå fra Hjerkinn. Mulig er bussalternativet gunstigere enn dette, da man dag i større grad går parallelt med reinens bevegelser, mens man fra Tverrfjellet i større grad krysser hovedtrekkretningen, dette kan forventes å redusere sjanse for møte menneske-rein. Den beskjedne trafikken til hyttene om den går fra Hjerkinn forbi yngleplasser for en sensitiv art vil neppe gi vesentlig skade for arten. For aktuell art er biotopødeleggelse og permanent forstyrrelse større trusler enn spredt ferdsel. Omsøkt ordning vil gi en marginalt mindre effekt for verneverdiene ved ferdsel til hyttene på Einøvlingen. Den vil da heller ikke gi mer negative konsekvenser for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Ut fra dette finner jeg at søknaden kan imøtekommes. Det kunne vært satt begrensning i antall turer men hyttene har en nokså beskjeden bruk og i evalueringsperioden ser jeg ikke grunn til dette. Side 6 av 6 93

95 Ro!ll1y Tennfjord Størokstranda Skodje Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer SØKNAD OM BRUK A V BUSS FRÅ HJERKINN TIL SVÅNÅLEGERET Som eigarar av buene ved Einøvlingsvatnet søkjer vi om løyve til å få bruke Snøheimbussen frå Hjerkinn og fram til Svånålegeret, og retur frå Svånålegeret til Hjerkinn. Slik det er i dag må vi bysse både Grlsungdalen og Storkvølet for å konune til Einøvligsvatnet på enklast mulig måte. Dette kan vere problematisk då det er kjent at villreinen held til i dette området. Fertselen vår kan de1for gi unødvendig forstyrrelse for dyrelivet. Ved bruk av buss vil dette forenkle tilkomsten for brukarar av buene ved Einøvlingsvatnet. Det vil også gi ei k01tare mte som iklcje vil gå gjennom eit like aktivt villreinomårde. Dei aktuelle buene er , 87/11286, 87/ Med venn1eg helsing J ~.:t+j a~ - 94

96 Overskrift,,... ' './ <:... l,.... '. -..!'.! l -..:::.:. 1: ,1 Kilometers o.k.:~rtgrunnlag: Norge Digitalt og Geovekst Dette er et brukergenerert stiltisk kart fril og sk.:~l kun brukes som referilnse. Vi kan ikke garantere at k.:~rtdata som vises på dette kartet er ncyilktige. SKAL IKKE BRUKES TIL NAVIGASJON 95

97 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/761-3 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 27/ Søknad om riving og oppføring av nytt uthus til hytte Vinstradalsvn 2122 i Veslvonin, Knutshø LVO Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jon Kristian Sørmo tillatelse til å oppføre nytt uthus på Vinstradalsvegen Uthuset skal ha samme BYA som eksisterende uthus og tilpasses hytta i form, materialer og farge, og plasseres på samme sted som dagens uthus. Rivningsmaterialer skal bringes ut v verneområdet. Rent treverk kan kappes til ved og brukes på hytta. 2. Nasjonalparkstyret avslår å bygge et større uthus slik det er omsøkt. Dette fordi eksisterende hytte med uthus alt har større bebygd areal enn det som nasjonalparkstyret har åpnet for i fjellet i Oppdal. 3. Vedtaket er gjort etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde 3, 1.3. b) og c). 4. Nasjonalparkstyret ber forvalterne undersøke nærmere utvikling av kjørespor i området til bilvei og eventuelle bygg som er bygd uten tillatelse, og eventuelt komme tilbake til styret med sak på dette. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon - Vinstradalsvn Tegninger uthus - Vinstradalsvn Utskrift møtebok Oppdal bygdeallmenning - Vinstradalsvn Uttalelse fra villreinnemnda - Vinstradalsvn Hytter i Vetlvonin Andre dokumenter i saken 6. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern 7. Forskrift for Knutshø LVO Forvaltningsplan for verneområdene pådovrefjell 9. Rundskriv om forvaltning av verneområder 10. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret 11. Villreinens arealbruk i Knutshø Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 96

98 Saksopplysninger Søker ønsker å rive sitt eksisterende uthus på feste i Oppdal bygdeallmenning Vinstradalsvegen 2122 i Veslvonin, Knutshø LVO. På tomta ligger i dag hytte med et oppgitt bebygd areal på ca. 37 m 2 og et uthus med oppgitt BYA ca. 3 m 2 med to rom, do og vedskjul. Søker oppgir at uthuset er i så dårlig bygningsteknisk stand at det er mer hensiktsmessig og rimeligere å bygge nytt enn å restaurere det gamle. Han ønsker samtidig å utvide uthuset til oppgitt BYA 5 m 2. på samme sted som eksisterende. Uthuset skal som nå inneholde bod og do. Eksisterende fritidsbolig og uthus er opplyst å være fra 1950-tallet. Kart som viser hyttas beliggenhet. Viktige villreintrekk er antydet. Tegningene i søknaden viser at BYA er beregnet ut fra at tegningen er målsatt på ytterkant av bindingsverk 2,3 X2,3 m = 5,3 m 2. I følge veilederen fra direktoratet for byggkvalitet «Grad av utnytting» (se s. 20) skal BYA beregnes ut fra måltaking på utvendig panel: «Bebygd areal er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. Takrenner og lignende regnes ikke med. For beregning av bebygd areal tas mål fra ytterveggs utside. Hytta i 2005 (inngrepsregisteret). Det er ikke bilder av uthuset. Tegninger av det omsøkte uthuset Side 2 av 4 97

99 Har byggverket sokkel som ligger utenfor bygningens fasadeliv, tas mål fra utsiden av sokkel. Bygningsdeler utenfor fasadelivet måles fra konstruksjonens utside (eksklusive takrenner o.l.) Slike bygningsdeler kan være terrasse, balkong og takoverbygg, se figur 2-3.» Tegning viser stående rektangulært panel. Plater, lekter og panel bygger ca. da 10 cm i tillegg ut fra bindingsverk. BYA blir da ca. 6,3 m 2. Oppdal kommune har en planbegrensing på BYA 35 m 2 for hytter i fjellet og nasjonalparkstyret har også lagt seg på dette i de områdene der hyttene er noe mer enn små jakt- og fiskebuer (Tjønnglupen, Snøfjellstjønna og her bl.a.). Området er viktig for villreinen i Knutshø. De viktigste trekkene går lenger øst over Indre Veslvonskardet og lenger øst over Ytre Veslvonskardet. En hytte ved Veslvonlægret er flyttet dit fra Ytre Veslvonskardet på grunn av dette. En parkeringsplass midt i trekket er erstattet med en øst og en vest for trekkveien finansiert av midler fra bestillingsdialogen for noen år siden. Rapporten om villreinens arealbruk i Knutshø (dok. 13) peker på disse viktige trekkene og at veien inn i Veslvonin med tilhørende trafikk og aktivitet er negativ for reinen. Elgsjøen- Veslvon[in] er angitt som fokusområde som «innehar svært viktige funksjoner som beiteområder og er et viktig knutepunkt for reinens trekk i nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvonlægret, rundt Leirtjønnkollen og fjellmassivene videre nordover. Det er mye biltrafikk på vegen til Veslvonlægret og det er spredt hyttebebyggelse her. Denne vegparsellen med tilhørende trafikkbilde er påpekt som en barriere for reinstrekket her. GPS-dataene viser at disse områdene er mye brukt i dag, til alle årstider og i jakta.» Myrområdene mellom Veslvonin og Elgsjøen er viktige hekke- og næringsområder for våtmarksfugl. I den foreløpige sårbarhetsvurderingen for fugl som er under utarbeidelse som grunnlag for besøksstrategien vurderes området som middels sårbart med sensitiv periode 1. mai 15. august. Ferdsel på bilvegen vurderes å ha ubetydelig effekt. Man bør unngå økt ferdsel i terrenget i sensitiv periode. Søknaden har vært til uttalelse hos fylkesmann, fylkeskommune og villreinnemnd. Det er kun kommet uttalelse fra villreinnemnda (vedlegg 4). Nemnda går i mot at det tillates uthus som er større enn det gamle: «Behovet for omsøkt utvidelse vurderes å være lite begrunnet. Villreinnemnda vil derfor frarå at det gis dispensasjon til å øke bebygd areal fra dagens 40 til ønsket 42,3 m2 gjennom utvidelse av uthus.» Grunneier har gitt tillatelse (vedlegg 3). Hjemmelsgrunnlag Delegering Etter delegeringsreglementet skal varige inngrep behandles av styret, om det ikke er klare retningslinjer i forvaltningsplan. Verneformål forskrift Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Nye tekniske inngrep er i utgangspunktet forbudt, men etter 3, 1.3 kan forvaltningsmyndigheten tillate «b) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger.» og «c) Tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Forvaltningsplanen åpner for mindre tilbygg som ikke gir rom for bruksendringer. Side 3 av 4 98

100 Naturmangfoldloven Tiltaket må også vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens Det er presedens for å tillate nybygg på samme eller nærliggende tomt i stedet for reparasjon om den byggetekniske tilstanden har vært dårlig. Nyoppføring med samme eller noe utvidet størrelse og uendret funksjon har blitt vurdert etter 3, 1 b) og c). Styret har i siste periode holdt på arealgrensen på 35 m 2 ved tilbygg på hytter i fjellet i Oppdal. Vurdering I forhold til verneverdiene er det små betenkeligheter med å imøtekomme søknaden. Nytt uthus blir liggende samme sted som gammel, og vil få samme funksjon. Nevneverdige negative effekter for verneverdier og verneformål er ikke å forvente om hensyn beskrevet over blir ivaretatt. Ei heller for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Økt areal Forutsatt at oppmåling av hytta og uthuset (BYA 37 m m 2 ) er korrekt, vil BYA øke med 3,3 m 2 til 43,3 m 2 (økning 8 %). I og med BYA på tomten allerede er større enn det som styret har tillatt i saker de siste årene, mener forvalter i likhet med villreinnemnda det er uheldig å tillate en ytterligere økning av BYA på tomten. Samtidig vil det være urimelig å nekte oppføring av nytt uthus om søker vurderer dette mer hensiktsmessig en opprustning. Konklusjon Forvalter tilrår at nasjonalparkstyret tillater at det kan oppføres et nytt uthus med samme yttermål som det gamle, med BYA maks 3 m3 etter gjeldene målregler dvs målt på ytterpanel. Merk at det må sendes egen søknad om eventuell motorisert ferdsel i terrenget (transport, evt. gravemaskin og evt annet). Opparbeiding av kjørevei uten tillatelse Under arbeidet med saken og gjennomgang av flyfoto oppdaget forvalter at det beskjedne kjøresporet fra Verlvonlægret der bilveien slutter, siden vernevedtaket i 2002 har utviklet seg / blitt opparbeidet til bilvei den første biten forbi nr 2114 fram til nr 2116 det ligger 4 hytter før søkers her se vedlegg 5. Det har ikke vært gitt tillatels til opparbeiding av bilvei her, og kun til kjøring med traktor i samband med bygging. Flyfoto 2014 viser flere personbiler utenfor 2116, fra 2008 lastebil ved For nybygg på 2116 ble det gitt inntil 10 traktorturer for transport og krav om kjørebok. Retur av kjørebok er ikke journalført. Flyfoto og kart viser også uthus ved 2114, dette ligger ikke i søknad / tillatelse og hytta har i søknaden maksimumsareal på 35 m 2. Den er senere meldt inn med areal på 42 m 2. Det må undersøkes nærmere hva som har skjedd her og eventuelt gis pålegg om tilbakeføring av inngrep som er gjort uten tillatelse. Side 4 av 4 99

101 100

102 101

103 u,v,i Qi e -»/ /M W l j,di u t n u v fu 'lr \,/ ilf K H 5 l I 102 u'l j JI.J---i FI =l I

104 UTSKRIFT AV MØTEBOK FOR OPPDAL BYGDEALMENNING I MØTE DEN: Medlemmer/varamedlemmer tilstede: SAK NR. : 21/18 Narve Hårstad JNR. : 82/18 Stein Aasmund Ørstad MØTESTED : Allmenningskontoret Solvor Forbregd Nils Petter Hårstad Tone Bjørgen Albert Bakk Rolf Sverre Holum SAK: HYTTER, NAUST-BYGSLING. Søknad fra Jon Kristian Sørmo om oppføring av nytt uthus til erstatning for eksisterende uthus til hytte i Veslvonin. Feste nr. 24. VEDTAK: Søknaden om oppføring av nytt uthus til erstatning for eksisterende uthus innvilges. Det forutsettes at det innhentes tillatelser fra bygningsmyndigheten i kommunen og Dovrefjell nasjonalparkstyre. VEDTAKET VAR ENSTEMMIG. RETT UTSKRIFT BEKREFTES. Oppdal, Ingolf Røtvei UTSKRIFT TIL: Jon Kristian Sørmo, Velta 2a, 2614 Lillehammer Oppdal kommune (e-post: post@oppdal.kommune.no) Inge Krokannsvei 11 E-post: post@oppdalbygdealmenning.no Bank: Telefon: Foretak: Mobil:

105 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Deres ref.: JOJO/2018/ Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/ Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av uthus til hytte i Oppdal kommune Vi viser til høring av søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av uthus til hytte ved Veslvon i Oppdal kommune. Villreinnemnda har følgende uttalelse til høringen: "Vedtak Villreinen har internasjonal verdi. Det omsøkte tiltaket vurderes å være av liten lokal verdi. Villreinnemnda vurderer området omkring Veslvonin til å være av stor betydning for villreinen. Det er en del bebyggelse i området, og villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelige forstyrrelser i dette området er stor, og at den påvirker reinens arealbruk. Det vurderes som viktig å ikke forverre forholdene for reinen. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til økt bebyggelse og annen infrastruktur i dette området. Det er vanskelig å være konkret på at denne omsøkte utvidelsen faktisk vil påføre reinen særlig ytterligere belastning. Men over tid vil bit for bit økning av bebygd areal legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Behovet for omsøkt utvidelse vurderes å være lite begrunnet. Villreinnemnda vil derfor frarå at det gis dispensasjon til å øke bebygd areal fra dagens 40 til ønsket 42,3 m 2 gjennom utvidelse av uthus. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak.» Samlet saksfremstilling kan sees under. Til behandling vedtakssak Organ: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Vedtakssak Høring av søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Tid: juni 2018 Møteform: Følgende faste medlemmer deltok: Følgende faste medlemmer deltok ikke: Følgende varamedlemmer deltok: oppføring av uthus til hytte i Oppdal kommune E-postmøte Marit Rolstad, Johan Ragnar Eggen, Odd Leif Angård, Øyvind Bakken-Berg, Janne Søvik, Siv Remetun Lånke, Olav Søderberg, Jon Tore Dalsegg, Karianne Rindli Kari Toftaker Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 104

106 Protokollen er godkjent av Saksbehandler Marit Rolstad Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru Saksopplysning Villreinnemnda har mottatt høring av en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel som gjelder oppføring av uthus til hytte i Oppdal kommune, Velsvonin, gnr. 356 bnr. 1 festenr. 24. Tiltaket ligger innenfor det nasjonale villreinområdet i Knutshø villreinområde, og i Knutshø landskapsvernområde. Formålet med landskapsvernet er å ta vare på et sammenhengende høyfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø. Området omfattes også av regional plan for Dovrefjellområdet. Villrein er oppført som en trua art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Villreinen i Knutshø vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes om utbygging vurderes å være et verdifullt område for villreinen i Knutshø. Det er Norges ansvar i Europa å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Ivaretakelse av villrein er av internasjonal betydning. Det søkes om å erstatte et gammelt uthus på 3,0 m 2 til et nytt på 5,3 m 2. En utvidelse på 2,3 m 2. Det nye uthuset vil ha et mål på 2,3x2,3 meter. Uthuset skal inneholde bodfunksjoner og utedo. Uthuset er ved rød sirkel. Hytta som er tilknyttet uthuset har et totalt areal på 37 m 2. Kommuneplan for Oppdal har retningslinje på 35 m 2 som et øvre maksareal for byggeareal i områder med spredt fritidsbebyggelse i LNFR-område i høyfjellet. Det øvre maks byggeareal er 105 2

107 overskredet før eventuell utvidelse av uthus. Hytta har tre sengeplasser og en til to soveplasser på hemsen. I følge søker vil ikke en eventuell utvidelse av uthuset gi økt sengekapasitet. Landbrukskontoret i Oppdal kommune har ingen motforestilling mot at Oppdal kommune gir dispensasjonen fra kommuneplanen. Vurdering Saksbehandler vurderer den omsøkte utbyggingen som en mindre utvidelse og i tråd med retningslinjer til regional plan. Saksbehandler mener likevel at det må gjøres en villreinfaglig vurdering av tiltakets eventuelle konsekvenser for villrein. Ivaretakelse av villrein er av internasjonal verdi, mens det omsøkte tiltaket vurderes å ha liten lokal verdi. Det øvre maks byggeareal, i retningslinjen til kommuneplanen, er allerede overskredet når hytta er på 37 m 2 og dagens uthus/do på 3 m 2. Behovet for å utvide byggearealet ytterligere utover retningslinjen på 35 m 2 vurderes som lite begrunnet i søknaden. Generelt kan en slik utvidelse av et uthus medføre utflytting av lager/saker fra ei hytte til et uthus slik at det tilrettelegges for økt boareal i ei hytte. Noe som igjen kan gi økt overnattingskapasitet. I følge søker vil ikke denne eventuelle utvidelsen av uthuset gi økt sengekapasitet. Saken vurderes likevel som prinsipielt viktig ift. kommunens retningslinje. Dersom en søknad med lite begrunnet behov for å utvide utover retningslinjen imøtekommes, vil det kunne utløse søknader fra andre som også ønsker å utvide bygningsarealet utover retningslinjen, og som forventer likebehandling. Kart i Naturbasen viser at tiltaket ligger i et sentralt område for villreinen i Knutshø. Det er registrerte trekkveier både øst og vest for tiltaksområdet: 106 3

108 Tiltaksområdet i blå sirkel. Trekkveier med grønn skravur. I rapporten: Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA Rapport 800, er dette området fremhevet som et fokusområde: « Elgsjøen Veslvon Dette fokusområdet innehar svært viktige funksjoner som beite- og knutepunkt for reinens trekk i nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvon-lægret, rundt Leirtjønnkollen og fjellmassivene videre nordover. Det er mye biltrafikk på vegen til Veslvonlægret og det er spredt hyttebebyggelse her. Denne vegparsellen med tilhørende trafikkbilde er påpekt som en barriere for reinstrekket her. Dette forsterkes av snøskutertrafikk på vegtraseen i vintersesongen. GPS-dataene viser at disse områdene er mye brukt i dag, til alle årstider.» Resultater fra viser også at området har vært relativt mye brukt av gps merkede villrein. Plott og linjer mellom plott fra dyreposisjoner viser at området var mye benyttet av GPS merkede rein. Det er mye biltrafikk på veien til Veslvonin og det er spredt hyttebebyggelse her. Den samlede negative belastningen fra mennesker på villrein i området vurderes som stor og 107 4

109 påvirker i perioder trolig reinens arealbruk. Området vurderes å ha forvaltningsmessige utfordringer knyttet til menneskelig ferdsel som forstyrrer villrein og det vurderes som viktig å ikke forverre forholdene for reinen. Den omsøkte utvidelsen av uthus fra 3,0 til 5,3 m 2 vil være et bidrag til utvidelse av bebyggelsen i området. Og det vil være en del av en bit for bit økning av bygningsarealet som gir økt tilrettelegging for menneskelig opphold, som igjen kan skape forstyrrelser for villrein. Samtidig er det vanskelig å være konkret på at denne omsøkte utvidelsen faktisk vil påføre reinen særlig ytterligere belastning. Forslag til vedtak Villreinen har internasjonal verdi. Det omsøkte tiltaket vurderes å være av liten lokal verdi. Villreinnemnda vurderer området omkring Veslvonin til å være av stor betydning for villreinen. Det er en del bebyggelse i området, og villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelige forstyrrelser i dette området er stor, og at den påvirker reinens arealbruk. Det vurderes som viktig å ikke forverre forholdene for reinen. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til økt bebyggelse og annen infrastruktur i dette området. Det er vanskelig å være konkret på at denne omsøkte utvidelsen faktisk vil påføre reinen særlig ytterligere belastning. Men over tid vil bit for bit økning av bebygd areal legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Behovet for omsøkt utvidelse vurderes å være lite begrunnet. Villreinnemnda vil derfor frarå at det gis dispensasjon til å øke bebygd areal fra dagens 40 til ønsket 42,3 m 2 gjennom utvidelse av uthus. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Vedtak Villreinen har internasjonal verdi. Det omsøkte tiltaket vurderes å være av liten lokal verdi. Villreinnemnda vurderer området omkring Veslvonin til å være av stor betydning for villreinen. Det er en del bebyggelse i området, og villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelige forstyrrelser i dette området er stor, og at den påvirker reinens arealbruk. Det vurderes som viktig å ikke forverre forholdene for reinen. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til økt bebyggelse og annen infrastruktur i dette området. Det er vanskelig å være konkret på at denne omsøkte utvidelsen faktisk vil påføre reinen særlig ytterligere belastning. Men over tid vil bit for bit økning av bebygd areal legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Behovet for omsøkt utvidelse vurderes å være lite begrunnet. Villreinnemnda vil derfor frarå at det gis dispensasjon til å øke bebygd areal fra dagens 40 til ønsket 42,3 m 2 gjennom utvidelse av uthus. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Med vennlig hilsen Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut 108 5

110 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag Postboks STEINKJER Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Villreinutvalget i Knutshø v/ Kvikne Utmarksråd Vollan gård 2512 KVIKNE 109 6

111 Hytter i Vetvonin Foto 2014 (Sammenlignet med ) ingen hus 2002 under bygging SØ hus bygd etter Parkering i svingen opprustet og utvidet etter Kjørespor vesentlig tydeligere, delvis oppgruset etter