Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtedato: Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Hjerkinn Sak nr.: Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2014/8510 Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Dokumenter : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Statskog om å rive nåværende bu ved Grisungen, sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt, og gjøre om gammel hytte til naust : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovre fjellstyre Oversending av søknad for uttalelse : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 37/2014: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : Møtebok for Dovre fjellstyre , sak nr. 37/2014: Søknad om bygging av ny bu og omgjøring av gammel bu til naust ved Grisungvatna 512/156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : Brev fra Statskog til Snefrid Olaug Ødegård vedr. søknad om bygging av ny bu og omgjøring av gammel bu til naust ved Grisungen : Brev fra Statskog til Snefrid Olaug Ødegård vedr. befaring av tomt for bu og naust ved Grisungen : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Innkalling til befaring ved Grisungen : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 39/2015: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : E-post fra Dovre fjellstyre til Statskog vedr. søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård om bygging av ny bu ved Grisungvatna : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Lesja fjellstyre om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og naust på ny tomt : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 32/2017: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : Møtebok for Dovre fjellstyre , sak nr. 16/2017: Søknad om bygging av ny bu og naust på ny tomt ved Grisungvatna 156/1/364 Snefrid og Bjørn Ødegård : Brev fra Statskog til Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja Grunneiers tillatelse til flytting av tomt ved Grisungvatna : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Dovrefjell nasjonalparkstyre om bygging av ny bu og naust ved Grisungen. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn

2 : Søknad fra Bjørn Ødegård, Lesja, til Lesja kommune om tillatelse til tiltak ved Grisungvatna : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad om tillatelse til tiltak for behandling : E-post fra Statskog til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av naustplanen for Storvatnet ved Grisungen. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søker Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Den nåværende bua har gnr. 156, bnr. 1 og fnr. 364 i Lesja kommune (kommune nr. 512), og ligger i «Gråsona» mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell statsallmenning. Kart 1: Oversiktskart over Grisungvatna. Denne saken har pågått siden 2014, og det er spørsmålet om ny tomt som det har tatt tid å behandle i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna, og behandlingen av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre, gås derfor gjennom først. Side 2 av 20

3 Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna De historiske opplysningene er hentet fra en saksutredning i Lesja kommune i forbindelse med en annen byggesak ved Grisungvatna, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiske- og jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «matauk-fiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eiere skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølnsjøen. Tidligere behandling av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Statskog om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna, sette opp ny bu på 35 m2 med uthusdel på ny tomt, og gjøre om den gamle hytta til naust på 17,5 m2. Statskog sendte søknaden på høring til Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre i e-post I e-posten opplyser Statskog at praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette seg opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust knyttet til denne fiskeretten. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 37/2014). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en eventuell negativ effekt på villrein. Utgangspunktet bør være at ny bu føres opp igjen på eller i nær tilknytning til eksisterende tomt. Nytt naust bør kunne settes opp i henhold til tidligere vedtatte naustplan for området. ( ) Side 3 av 20

4 Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. Men endelig plassering og eventuell omdisponering av eksisterende bu, bør gjøres på ei felles befaring. Det bør også gjøres ei vurdering av om det vil kunne komme flere slike saker i framtida. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Lesja fjellstyre er positive til at det gis en tillatelse til bygging av ny bu på feste 156/1/364. Det bør gjennomføres ei befaring i området før endelig plassering av bua bestemmes. Samtidig gjøres ei vurdering av omdisponering av eksisterende bu til naust eventuelt plassering av nytt naust. Dovre fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 13/2014), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til at Bjørn og Snefrid Ødegård får bygge ny bu ved Grisungen på feste nr. 512/156/1/364. Den nye bua kan bygges på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende bu. Den gamle bua rives og nytt naust føres opp i henhold til vedtatte naustplan. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Statskog deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes. Ut i fra dette kan vi gå inn for at det kan bygges bu inklusiv uthus på inntil 35 m2, bua plasseres på samme tomt som eksisterende eller i nær tilknytning til denne. Det forutsettes at gammel bu rives og fjernes før bygging starter eller så snart ny bu er tatt i bruk. Videre kan vi gå inn for tomt til naust inntil naustet til Hans Nørstebø, jfr. naustplan. Det forutsettes at det gjennomføres befaring til sommeren for endelig plassering av bu og ev. naust, videre forutsettes at kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltakene. Det ble gjennomført befaring ved Grisungvatna der Bjørn og Snefrid Ødegård, representanter for Statskog, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, deltok. På befaringen hadde Bjørn og Snefrid Ødegård et eget forslag til ny tomt for ny bu. Side 4 av 20

5 Kart 2: Plassering av nåværende bu og forslag til ny tomt for ny bu ved Grisungen. Bilde 1-4 ble tatt på befaringen Bilde 1: Nåværende bu ligger lengst til høyre i bildet. Side 5 av 20

6 Bilde 2: Forslag til ny tomt sett nordover. Nåværende bu ligger lengst til høyre av buene i bakgrunnen. Bilde 3: Forslag til ny tomt sett vestover. Side 6 av 20

7 Bilde 4: Forslag til ny tomt sett sørover. Etter befaringen ba Statskog Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre ev. komme med nye uttalelser til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård (søknad til Statskog ). Lesja fjellstyre uttalte seg på nytt til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 39/2015). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Det er ønske om å flytte bua til ny tomt sør for nåværende plassering og bruke eksisterende bu til naust. Ny tomt ligger nærmere Storvatnet mellom vatnet og traktorsporet ut på odden bua ligger på nå. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Fjellstyret kan akseptere en flytting av bua til ny tomt og omdisponering av gammelbua til naust. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Lesja fjellstyre har i sak 39/15 gått inn for å etterkomme søknaden om å bygge på ny tomt vist på befaringen og at den gamle bua omgjøres til naust. Dovre fjellstyre opplyser i epost den at de opprettholder sin tidligere uttale i sak 13/14 hvor de går inn for å tillate oppføring av ny bu på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende tomt og at naust plasseres i henhold til naustplan. Side 7 av 20

8 Statskog vurderer det slik at eksisterende tomt er den beste ut fra hensynet til å ha en så samlet bebyggelse som mulig, avstanden til nærmeste nabo er slik vi oppfatter akseptabel, og kvaliteten på byggegrunnen anses å være mye bedre enn på den tomta som søker ønsker. Alt i alt mener vi dette ivaretar hensynet til natur og miljø på den beste måten. Når det gjelder plassering av naust vil vi foreslå at dette bygges sammen med ny bu, alternativt at det plasseres i henhold til naustplan ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Vedtak: Med hjemmel i fjellovens 12 gir Statskog SF tillatelse til bygging av ny bu med uthusfunksjon inkludert på eksisterende tomt for feste 364 ved Grisungen. Bua kan ha et bebygd areal på 35 m2. Naust på inntil 2,5 meters bredde og 5,5 meters lengde og med pulttak kan bygges sammen med bua, alternativt kan naust bygges likt vårt standard naust nr. 1, dvs. 2,5 meter bredde, 5,5 meter lengde, 80 centimeter rafthøyde og takvinkel 25 grader, på tomt ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Begge alternativ for bygging av naust forutsetter at det opprettes festekontrakt og betales festeavgift for dette. Søker dekker alle utgifter i forbindelse med oppretting av festekontrakt, ev. fradeling og tinglysning. Før bygging av både ny bu og naust må søker innhente tillatelser fra Lesja kommune og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Naustplanen ved Grisungvatna ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, og godkjent av bygningsrådet i Lesja kommune (sak nr. 54/85), og bygningsrådet i Dovre kommune Planen inneholder to naustområder ved nordøstenden av Storvatnet, et naustområde på nordsiden og et på sørsiden i tilknytning til et naust som sto der fra før. Planen var/er at eiere av Grisungvatna som ikke har naust fra før, kan oppføre nødvendige naust. Det var forutsatt at naustene skal bygges etter standard nausttegning, men at hvert enkelt naust som skal settes opp, må godkjennes av bygningsrådet Side 8 av 20

9 Tegning 1: Dårlig kopi av naustområdet på østsiden av Storvatnet i naustplanen. Statskog v/ Trond Berger opplyser i e-post at tomt til naustet til Hans Nørstebø ble utvist ved Storvatnet på 1990-tallet (ca. der det skraverte naustet er på tegningen), og at planen den gang var å plassere ev. flere naust videre sørover langs vannkanten fra dette naustet. Det har ifølge Statskog ikke kommet flere ønsker om å sette opp naust ved Storvatnet, men noen har fått bygge naust ved buene sine, som f.eks. Ola John Brækken som har bu på nordsiden av Storvatnet og Per Nørstebø som har bu ved tjønna Holken. Bilde 5: Naustet til Hans Nørstebø og ledige nausttomter til venstre / sør for naustet. Side 9 av 20

10 Selv om Statskog fattet vedtak om at ny bu med uthusdel og ev. naust skal settes opp på nåværende tomt, sendte Bjørn og Snefrid Ødegård likevel ny søknad til Lesja fjellstyre (ikke til Statskog), om å bygge ny bu og naust på den tomta som ble foreslått av dem på befaringen I søknaden skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Vi søker om å bygge ny bu på ny tomt. Vi søker også om å sette opp naust i tilknytning til ny bu. Vi ser at det er flere positive argument for å gjøre dette: Vi vil unngå unødig kjøring til ny byggeplass, da dette ligger utenfor våtområder. Kjøring i slike områder ødelegger og setter spor i Iang tid. Det ønsker vi derfor å påvirke minimalt. Det er kjørt mye i området rundt Grisungen, og dette ser vi på som unødvendig. Miljøgevinsten her vil være stor, da alt kan fraktes inn og ut fra ny byggeplass uten kjørespor i terrenget. Ny hytte vil ligge innenfor, og nærmest i sentrum av en tenkt sirkel rundt eksisterende hytter på Grisungen. Vi beveger oss dermed ikke utenfor bebyggelsen. Nærmeste nabo vil være ca. 100 meter unna. Gammel hytte ligger på en halvøy. Her er det fuktig fra grunnen, og gammel hytte bærer preg av dette i dag. Vi ønsker derfor å bygge utenfor denne halvøya, for å unngå framtidig fuktskader. Videre ligger hytta i dag på laveste punkt mellom to vann, og dette kan enkelte år medføre isgang i vårløysinga mot bua. Inngangen på bua ble på grunn av dette flyttet på 50-tallet. Ved å bygge bu og naust sammen vil det kun være en bygning i høgfjellet. Dagens løsning, og det vi tidligere har fått tilsagn om, vil innebære to bygninger (ny bu og naust adskilt). Gammel bu vil rives når ny bu er oppført. Vi bruker bua på Grisungen i sommerhalvåret. Vi er kjent med at villreinen i dette tidspunktet ikke bruker området betydelig. Vi er også kjent med at villreinproblematikken tidligere ikke har vært et tema ved andre byggesøknader. Lesja fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 32/2017), og vedtok følgende uttalelse: Lesja fjellstyre viser til tidligere uttale og mener at ny bu kan flyttes til ny tomt. Naust kan bygges inntil bua. Dovre fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden på møte (sak 16/2017), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til søknaden om riving av eksisterende bu, og oppføring av ny bu og naust, fortrinnsvis da på samme sted. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Det er tidligere søkt om samme tiltak, basert på et ønske om å flytte tomt for fiskebu, der søknaden ble avslått. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken som skulle tilsi en annen beslutning denne gangen. Vår vurdering er at dersom vi tillater at dere får flytte tomt og bygge ny bu og naust er vi nærmere en presedens for praksis til at flere også kan få tillatelse til det samme. Side 10 av 20

11 Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig. Vi vet det kan bli aktuelt å gi tillatelse til flytting av en tomt til området ved Grisungvatnet fra område der hensynet til villrein veier tyngre enn i dette tilfelle. Det innebærer at nærmeste nabo til deres ønsket nye tomt etter hvert kan bli nærmere enn 100 meter. Basert på en helhetsvurdering der vi også må ta hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatnet gir vi likevel grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den omsøkte tomta. Bua skal maksimalt være 35 m² hvorav 10 m² skal ha uthusfunksjon. Naustet skal ha størrelse på inntil 5,5 x 2,5 meter (som tilsvarer vårt standardnaust) (...) Siden omsøkt område ligger i Fokstugu landskapsvernområde skal saken også behandles av nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Sunndalsfjella NP. I tillegg må saken behandles av kommunen i forhold til plan- og bygningsloven samt matrikkelloven. Dersom Nasjonalparkstyret eller kommunen avslår deres søknad vil dere ikke kunne flytte bua og må bygge på eksisterende tomt. Det siste forutsetter også godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Nåværende søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søker Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. I søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre skriver Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Gammel bu vil bli revet når ny er oppført. Den gamle tomten vil da bli ryddet, samt gammel bu fraktet ned fra høgfjellet. Frakt til byggeplass vil foregå i tørre perioder, for å lage minst mulig sår i naturen. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Sammen med søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune var det lagt ved kart over forsag til ny tomt (se kart 2) og tegninger av ny bu med nausttilbygg (se tegning 2). Side 11 av 20

12 Tegning 2: Tegninger av ny bu med nausttilbygg. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Side 12 av 20

13 Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Side 13 av 20

14 Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Saksbehandler var på en egen befaring til Grisungvatna for å få et bedre grunnlag for vurderingene i denne saken. Bilde 6-10 ble tatt på denne befaringen. Bilde 6: Nåværende bu til høyre og foreslått tomt ved rød båt til venstre i bildet. Side 14 av 20

15 Bilde 7: Nåværende bu til høyre i bildet. Den står på en liten forhøyning i terrenget. Bilde 8: Nåværende bu. Side 15 av 20

16 Bilde 9: Nåværende bu. Bilde 10: Spor etter kjøring over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet. Nåværende bu er nr. 2 fra venstre. Side 16 av 20

17 Buene mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet (se bilde 6), ligger forholdsvis samlet, og utgjør et eget bygningsmiljø og bærer preg av å være et kulturlandskap. Det har ikke så stor betydning for bygningsmiljøet om den nye bua og naustet settes opp som to bygg eller samlet i ett bygg. Men det vanlige i fjellet i Lesja og Dovre, er at naustene settes opp som egne bygg ved vannkanten der det er egnet å dra båten ut på vatnet og opp igjen. Den nåværende bua står ikke på det laveste punktet mellom to vatn, dvs. ikke nær bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet. Bua står på en liten forhøyning i terrenget (se bilde 7) som leder en del vann bort fra bua, og grunnvannet står sannsynligvis ikke så høyt under denne tomta. Den nåværende bua har ikke takrenner og nedløpsrør, og bua er plassert nær bakken (se bilde 8 og 7). Ytterpanelet går også flere steder helt ned til graset som vokser langs veggene. Det kan være årsaken til at den nåværende bua bærer preg av fuktighet. Hvis ny bu settes opp på samme tomt på grunnmur med god lufting / ventilasjon, og med takrenner og nedløpsrør, vil fuktighet sannsynligvis ikke være noe problem. Det er en annen bu / hytte i nærheten som ble satt opp i 1987, og som ligger litt lavere i terrenget (hytta til Hans Nørstebø). Den er satt opp på grunnmur med lufting / ventilasjon, og Hans Nørstebø opplyste at det ikke er problemer med høyt grunnvann og fukt der. Den foreslåtte tomta ligger lavere i terrenget og nærmere Storvatnet enn den nåværende tomta, og grunnvannet står høyere i grunnen under den foreslåtte tomta, spesielt når det er høy vannstand i Storvatnet. Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Naustet til Hans Nørstebø ble satt opp i 2002 i lafta tømmer med torvtak, og står på støpte pilarer og oppmurt naturstein. Dette naustet har ennå ikke blitt flyttet av isgang. Hans Nørstebø opplyste også at det ikke har vært problemer med isgang som han vet om. Den nåværende bua som Ødegård har, står ca. 30 m. fra vannkanten på Storvatnet. Det er lite sannsynlig at vinden kan presse isflak så langt opp på land om våren, og gjøre skade på bua der den står nå. Flytting av døra på bua på 1950-tallet, antas å ha sammenheng med at det ble satt opp et tilbygg med ny inngang og vindfang, en gang etter at bua ble satt opp. Det er mer grus i grunnen på den nåværende tomta, og det er mer stor og grov stein i grunnen på den foreslåtte tomta. Grus gir bedre byggegrunn enn stor og grov stein. Den foreslåtte tomta har også mindre slitesterk vegetasjon enn der den nåværende tomta. Den nåværende tomta er derfor samlet sett bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte tomta. Side 17 av 20

18 Hvis det settes opp ny bu på ny tomt, og den gamle bua rives, vil det ta lang tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke. Statskog baserer sin beslutning på en helhetsvurdering der Statskog også tar hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna, og gir grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den foreslåtte tomta. Det «mulige tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna», er foreløpig ikke avklart, og er dermed et lite konkret grunnlag for Statskogs beslutning. Det går kjørespor fra Vålåsjøhøvegen på østsiden av tjønna Holken som fortsetter videre forbi sørenden og vestsiden av Holken til noen av buene der. Disse kjøresporene går ikke helt fram til den foreslåtte tomta. Det kan derfor bli nye spor etter kjøring fram til denne tomta hvis det bygges på den. Det er derimot mulig å bruke kjøresporene som går fra Vålåsjøhøvegen på nordsiden av Buatjønne til nordøstenden av Storvatnet, og kjøre over vadet over bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet, forbi bua til Hans Nørstebø og fram til den nåværende bua til Bjørn og Snefrid Ødegård (se bilde 10). Hans Nørstebø kjørte over dette vadet med traktor og boggihenger da han satte opp hytta i 1987 og naustet i Dette kjøresporet er også kortere enn kjøresporet som går forbi tjønna Holken. Det er sannsynligvis nødvendig å kjøre noen turer med traktor og tilhenger til den nåværende bua når den skal rives, og kjøre materialrester som takplater, vinduer pipe mm. ned fra fjellet. Da er det mulig å bruke kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet, og ta med materialer til den nye bua og naustet samtidig. Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke oppgitt noen grunn som gjør det nødvendig å bygge på den foreslåtte tomta. Hensynet til bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet for bygging enn den foreslåtte tomta, gjør at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta når den gamle bua har blitt revet. Da unngår en også at den nåværende tomta blir liggende ubebygd, og at det tar lang tid før den får tilbake naturlig plantedekke. Naustet bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Grisungvatna, på sørsiden av naustet til Hans Nørstebø. Den nåværende utedoen på 1 m2 bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua mellom Storvatnet og Buatjønne i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny bu med uthusdel på ny tomt, vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt, jf. 8. Side 18 av 20

19 Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny bu med uthusdel og naustilbygg på ny tomt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den nye bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Hensynet til tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12, taler for at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet, bortsett fra at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt hvis det bygges på den foreslåtte tomta. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke bør gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på den foreslåtte tomta. Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil være positiv til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Nytt naust bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Storvatnet. Den nåværende utedoen bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Side 19 av 20

20 Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård; Lesja Side 20 av 20