Palliativ koordinator i Molde Kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Palliativ koordinator i Molde Kommune"

Transkript

1 MOLDE KOMMUNE Sluttrapport for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Pleie og omsorg i Molde kommune Palliativ koordinator i Molde Kommune Gjelsten Anne Lise

2 Sluttrapport for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Pleie og omsorg i Molde kommune Molde kommune fikk midler fra helsedirektoratet i 2012 og 2013, 2014 og 2015 til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i pleie og omsorg i Molde kommune. I forbindelse med søknaden ble det utarbeidet en prosjekt plan som beskriver hovedmål delmål og tiltak. 1 Rapporten tar utgangspunkt i prosjektplan, milepæler og framdriftsplan. Overordnet mål for prosjektet: Molde kommune vil gjennom et 3-årig prosjekt bygge opp og styrke kompetansen innen fagfeltet palliasjon hos helsepersonell i pleie og omsorgtjenesten, videreføre arbeidet med å utarbeide gode rutiner og retningslinjer og etablere god samhandling mellom aktører både internt og eksternt. Prosjektets hovedmål: 1. Sikre at alle enheter får en generell kompetanseheving innen palliasjon samt at alle arbeider innen lik ramme i forhold til dette fagfeltet. 2. Sørge for at enhetene er kjent med de retningslinjer som er utarbeidet innen det palliative arbeidet i kommunen og hvordan dette skal utføres. Sørge for at enhetene tar i bruk utarbeidet verktøy innen palliasjon. Felles retningslinjer, dokumentasjon og prosedyrer evalueres jevnlig på bakgrunn av diskusjon av felles problemstillinger, utveksling av erfaringer samt nye faglige innspill. 3. Bidra til å systematisere samhandling innen palliasjon med fastleger/tilsynsleger/sykehus og andre aktuelle samarbeidspartnere. 4. Utarbeide funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleiere innen palliasjon. Hovedmål 1 år: 1. Implementere nasjonale føringer i egne dokument, standarder, rutiner og prosedyrer samt internundervisning. 2. Etablering av formalisert samarbeid med helseforetaket 3. Trekke erfaringer av kommunens eget arbeid for å utforme våre egne ressurspersoners funksjonsbeskrivelse. 1 Se vedlegg: Prosjektplan

3 Hovedmål 2 år: 1. Oppfølging av 1 år. 2. Formalisere samarbeid med fastleger/tilsynsleger og sykehus. 3. Utarbeide rutiner for hvordan kommunen kan ivareta pårørende- samarbeid kommune, lege og sykehus. 4. Intern oppfølging og internopplæring. Hovedmål 3 år: 1. Videreføringer fra år 1 og Utarbeide internundervisingsprogram for egne ansatte 3. Evaluering Status innen det palliative arbeidet i kommunen før oppstart av prosjektet: Pleie og omsorgstjenesten i Molde har hatt fokus på palliasjon gjennom flere år. I kommunes handlingsplan for omsorgstjenestene for perioden , har tiltaksdelen som en av målsettingene å styrke kommunens faglige omsorgstilbud innen områder som eksempelvis palliasjon. I vårt kvalitetssystem er det utarbeidet dokumentasjon for arbeidet «Omsorg ved livets slutt». I 2007 etablerte Molde sykehus et kompetansenettverk innen palliasjon. Molde Kommune har deltatt i nettverket med representanter fra alle sykehjem og hjemmesykepleiedistrikt siden kompetansenettverket ble startet opp. Flere personer innen Pleie og omsorg har tatt videreutdanning innen kreftomsorg og/ eller palliasjon de senere år. 2 Mye av det palliative arbeidet i kommunen bygger på Stein Husebøs kurs: «Omsorg ved livets slutt- en verdig alderdom», ved Bergen Røde Kors sykehjem. Kurset går over 1 år med 4 samlinger og hvor deltakerne forplikter seg til å ha et prosjekt for å heve kompetansen innen palliasjon i egen kommune/arbeidssted i etterkant av kurset. 3 Det blir utført mye god palliasjon rundt om kring på de ulike distrikt. Likevel var det en del ulikheter fra distrikt til distrikt når det gjelder rutiner og prosedyrer rundt den palliative pasienten. 2 Se vedlegg: Oversikt over kompetanse innen palliasjon. 3 Pr var det 19 sykepleiere fra Molde kommune som har gjennomført kurset.

4 Høsten 2011 ble det etablert et ressursnettverk-palliativ gruppe- bestående av ressurssykepleiere fra kompetansenettverket innen palliasjon for å skape en felles arena for kommunens palliative sykepleie. For å kunne følge opp dette arbeidet ble det klart at en trengte mere ressurser for å kunne jobbe med disse arbeidsoppgavene. Det ble derfor søkt midler fra helsedirektoratet. Forprosjektperiode-2012: Molde kommune fikk tilskudd fra helsedirektoratet i september -12 og lyste ut palliativ koordinator stilling 50 %. I januar 2013 ansatte Molde kommune en kreftsykepleier i 50 % stilling som palliativ koordinator for å lede prosjektet. Prosjektet har nå vart i 3 år. Palliativ koordinator stillingsbeskrivelse: -Skal være med og sikre at alle enheter får en generell kompetanseheving innen palliasjon. -sørge for at enhetene er kjent med de retningslinjer som er utarbeidet for det palliative arbeidet i kommunen og hvordan dette skal utføres. -sørge for at enhetene tar i bruk utarbeidet verktøy innen palliasjon. -bidra til å systematisere samhandlingen innen palliasjon med fastleger/tilsynsleger, sykehus og andre samarbeidspartnere. -Palliativ koordinator skal lede arbeidet i palliativ gruppe(prosjektgruppen)som har som hovedoppgave å utarbeide og revidere felles retningslinjer, dokumentasjon og prosedyrer vedrørende det palliative arbeidet i kommunen. Målgruppen for prosjektet: Helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenesten i Molde kommune som jobber med alvorlig syke og døende pasienter. Prosjektorganisasjon: For å gjennomføre prosjektet var det satt ned en prosjektorganisasjon bestående av en styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Prosjektet ledes av en sammensatt prosjektgruppe og en ansatt prosjektleder i 50 % stilling.-palliativ koordinator. Viser til prosjektplan for oversikt over de enkelte gruppene i prosjektet.

5 Rapportering om prosjektets fremdrift. Prosjektleder har hatt jevnlige koordinator møter om prosjektets fremdrift til rådgiver i seksjon Pleie og Omsorg. Det er sendt ut møtereferat fra møter i palliativ gruppe til styringsgruppen, prosjektgruppen og referansegruppen. Har også vært på flere møter i referansegruppen hvor prosjektleder har hatt gjennomgang og oppsummering av prosjektet. Sentrale førende dokumenter som gir relevans for prosjektet er: - Stortingsmelding nr. 29: Morgendagens omsorg. Omsorg og død er et av tre hovedtema meldingen peker ut som noen av omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og muligheter. En vridning av innsatsen i tjenestene til kommunene, vil kreve at spesialisthelsetjenesten støtter og veileder kommunene. For og nå frem med faglig omstilling og bredere kompetanse innen lindrende behandling, peker Stortingsmeldingen at Det er avgjørende å etablere kontaktflater og en systematikk for kompetanseutvikling, oppgaveløsning og tverrfaglig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. - Stortingsmelding nr. 47: Samhandlingsreformen gir føringer om vesentlige endringer av helsetjenesten med bl.a. ny fremtidig kommunerolle som krever kompetansebygging. Reformen retter satsingen mot samhandling for å bedre kvalitet og ressursutnyttelse til det beste for pasient og pårørende. For palliative pasienter finnes det i dag få systemer som er rettet mot helheten i de ulike tjenester. Samhandling mellom nivåer er derfor fortsatt en stor utfordring for helse og omsorgstjenesten. - Nasjonal kreftstrategi ; Sammen- mot kreft. Strategien påpeker bl.a. at kommunale helse og omsorgstjenestene må ta hånd om flere og sykere kreftpasienter enn tidligere, samt at en større del av omsorgen i livets sluttfase vil foregå i pasientens hjem eller ved institusjoner i kommunehelsetjenesten. Disse forholdene stiller store krav til organisering, samhandling og personalets kompetanse. -Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Her påpekes bl.a. at individuell plan er et viktig hjelpemiddel for å skape best mulig samhandling og kontinuitet. Utformingen og omfanget av individuell palliativ plan tilpasses den palliative pasient sin spesielle situasjon med stadig endring i tilstand og vekslende behov for oppfølging. Hovedmålet for planen må vær at den bidrar til helhetlig og forutsigbar tjeneste med tydelig oppgavefordeling og avtaler om tilgjengelighet og oppfølging.

6 Resultatvurdering i forhold til mål: Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden, i utgangspunkt i prosjektplan jobbet med: Hovedmål 1: Sikre at alle enhetene får en generell kompetanseheving innen palliasjon samt at alle arbeider innenfor lik ramme i forhold til dette fagfeltet. Hovedmål 2:Sørge for at enhetene er kjent med de retningslinjer som er utarbeidet for det palliative arbeidet i kommunen og hvordan dette skal utføres. Sørge for at enhetene tar i bruk utarbeidet verktøy innen palliasjon. Felles retningslinjer, dokumentasjon og prosedyrer evalueres og revideres jevnlig på bakgrunn av diskusjon av felles problemstillinger, utveksling av erfaringer samt nye faglige innspill.. - Prosjektleder har hatt 14 møter med palliativ gruppe i løpet av prosjektperioden Vi har revidert veiledere og prosedyrer i kvalitetssystemet «Omsorg ved livets slutt» årlig i løpet av prosjektperioden, i tillegg til fortløpende revisjon. Nye prosedyrer/dokument/veiledere i løpet av 2013: - Revisjon av Håndbok for pleie og omsorgstjenesten: «Behandling og omsorg ved livets slutt». - Det er blitt utarbeidet et informasjonshefte til pårørende, hvor tema blant annet er hvordan en kan bistå pårørende i forbindelse med livets siste fase. Det er tenkt som en veileder for pårørende og kan være et redskap til å forstå og føle trygghet for hva som skjer ved livets slutt. Heftet er utarbeidet av sykepleiere som jobber ved Bergmo Omsorgssenter og som har tatt kurset «Omsorg ved livets slutt- en verdig alderdom». Dette heftet er nå blitt implementert som en del av kommunens kvalitets system og kan deles ut til pårørende når en av deres nærmeste nærmer seg slutten av livet. - Revisjon av hele kvalitetssystemet «Omsorg ved livets slutt». - NY Betydningen av omsorg ved livets slutt - NY-Begrepsavklaring - NY-Palliativ gruppe - NY Funksjonsbeskrivelsen for medlemmer av palliativ gruppe - NY-lindrende behandling-utarbeidet av sykepleiere på Bergmo Omsorgssenter - NY-Evaluering etter dødsfall - NY-Lik og tilsyn på legevakt - Laget etterlatte konvolutt som deles ut til pårørende etter at pasienten er død.

7 Nye prosedyrer/dokument/veiledere i løpet i 2014: - Medikamentskrin i Molde Kommune - Medikamenttabell - Veiledning til anleggelse til subkutan kanyle. - Hvordan opprette mappen Omsorg ved livets slutt i Gerica - Brosjyre: Når et dødsfall inntreffer (Til etterlatte konvolutten) - Brev til etterlatte - Oppretting, bruk og avslutning av hjemmejournal - Hjemmejournal-medikamenter - Hjemmejournal rapport - ESAS registrering(symptomkartlegging) i Gerica. Nye prosedyrer/ dokumenter /veiledere i løpet av 2015: - Revisjon av plan for lindring i Gerica/Bruk av beslutningsjournal. - Dokument i forhold til hjemmedød. - Plan for lindring - sjekkliste for hjemmesykepleien - Plan for lindring - sjekkliste for sykehjem - Evaluering etter dødsfall hjelpeark. - Min historie-livshistorie i tekst-nytt innspill til standard tekst. - Naturlige dødsfall på sykehjem-veileder-bevitne dødsfall - Retningslinjer for bruk av ESAS-r kartleggingsskjema - ESAS-r kartleggingsskjema - Smertekart-tillegg til ESAS-r kartleggingsskjema - ESAS-r registering(symptomkartlegging) i Gerica - Retningslinjer for bruk av MOBID -2 smerteskala - MOBID 2 smerteskala - MOBID 2 registrering(smerteskala) i Gerica Undervisning: Palliativ koordinator har sammen med kreftkoordinator utarbeidet et undervisningsopplegg på 27 ulike tema innen palliasjon til sykepleiere. Vi har hatt undervisning rundt omkring på distriktene. Vi har ført avkrysningsliste over hvilke tema det er undervist i på hvert distrikt. 4 I løpet av prosjektperioden har alle enheter fått tilbud om undervisningen. Tanken bak undervisningsopplegget er at ressurspersonene i palliativ gruppe skal gjennomføre dette undervisningsopplegget på egen arbeidsplass etter at prosjektperioden er ferdig. Vi har fått gode tilbakemeldinger på undervisningen vår. Vi har imidlertid slått sammen en del tema slik at undervisningsopplegget blir litt enklere og gjennomføre for ressurspersonene. De kan undervise fra de ulike temaene etter behov på egen enhet. 4 Se vedlegg: Avkrysningsliste over tema det er undervist i.

8 Det har vært gjennomført 5 hele fagdager med undervisning i palliasjon i løpet av prosjektperioden. På den 1 fagdagen i 2013 var palliativ gruppe og kvalitetsnettverket med. På fagdag 3 og 4 var det totalt 70 sykepleiere/vernepleiere og omsorgsarbeidere som deltok. Den 4 fagdagen var det kun palliativ gruppe som deltok. Tanken var å ha en fagdag for hele kommunen, men på grunn av kommunens dårlige økonomi så var ikke dette mulig å gjennomføre. På fagdag 5 hadde vi en fagdag med oppsummering av prosjektet og litt om veien videre, i tillegg hadde vi innspill fra palliativt team, informasjon om prosjektet «Sammen for lindring» og innspill fra kreftkoordinator. Deltagere var palliativ gruppe, lokale palliative nettverk, avdelingsledere, oversykepleiere og enhetsledere. Prosjektleder har hatt internundervisning til sykepleiere når det gjelder å dokumentere i kommunens elektroniske pasientjournal- Gerica -vedrørende palliasjon. Har også hatt opplæring i hvordan en skal finne prosedyrer på kommunens intranett-rettesnora m.m. Siden oppstart av prosjektet i 2013 har jeg så langt hatt opplæring med ca. 200 sykepleiere. Noen sykepleiere har fått opplæring flere ganger. Har sittet sammen en til en eller i små grupper på 2-3 stk. Har også hatt større undervisingsgrupper opptil 12 stk. Til dette arbeidet er kursbasen i Gerica brukt/testperson i Gerica. Sykepleierne har fått bruke kursbasen for å øve seg. Har samtidig med denne opplæringen til sykepleierne gått igjennom våre prosedyrer og sjekklister innen palliasjon. Har også hatt en del opplæring med helsefagarbeidere/hjelpepleiere innen dokumentasjon innen palliasjon. Det enkelte distrikt fører lister over hvem av sine ansatte som har vært på internundervising/opplæring. Har avtalt opplæring med hver avdeling/distrikt. Har jevnlig sendt ut informasjon til alle enheter om at de kan bestille opplæring og undervisning. Fått gode tilbakemeldinger fra sykepleierne om at denne opplæringen har vært nyttig for dem. Molde kommune jobber også med å innføre symptomkartleggingsskjema for palliative pasienter. Vi ønsker å bruke ESAS skjema og MOBID 2 skjema i Molde kommune. Kreftkoordinator har hatt undervisning i bruk av ESAS skjema til medlemmer av palliativ gruppe. ESAS Skjema er delt ut til alle distrikt. Disse skjemaene vil sannsynligvis legges på rettesnora etter hvert. Det er laget en rutine på for hvordan en skal bruke ESAS i Gerica. MOBID 2 er et kartleggingsskjema som kan brukes til pasienter som har demens. Undervisning i bruk av MOBID 2 gjøres av Mundipharma. Distriktene må selv bestille undervisning. Denne undervisningen er gratis og er på 1 time. Per i dag har Skåla, Råkhaugen og Bergmo hatt denne undervisningen. Det er viktig for kvalitetsnettverket/palliativ gruppe og følge opp dette arbeidet. Har utarbeidet kartleggingsskjema for det terminale forløp 5 som avdelingslederne på hver avdeling skal fylle ut for å se om vi bruker kvalitetssystemet(retningslinjer og 5 Se vedlegg: Kartleggingsskjema over terminale forløp

9 prosedyrer som er utarbeidet)slik vi har tenkt. Hvis ikke det blir brukt, hva er så årsaken til dette? Er det fordi de ansatte ikke kjenner til prosedyrer og retningslinjer? Eller er de for vanskelige og må endres? Dette kartleggingsskjemaet har imidlertid ikke blitt brukt av alle avdelingsledere slik som det var tenkt. Bare noe få avdelingsledere som har fylt ut kartleggingsskjemaet. Prosjektleder har da gått igjennom dokumentasjonen på alle dødsfall siden oktober 2014 frem til og ut prosjektperioden Har gitt tilbakemelding til avdelingslederne på områder innen palliasjon(når det gjelder dokumentasjon) hvor de har jobbet godt med og på områder de kan forbedre seg på. Har sett en positiv trend innen dokumentasjonen siden oppstart på dette arbeidet. Avdelingene har blitt mye flinkere på å være i forkant når pasienten begynner o g bli dårligere. Det lages plan for lindring i Gerica og det forordnes palliativ medikasjon av legen. Pårørende er i større grad mer involvert. Pårørende blir godt informert og ivaretatt. Det lages gode tiltaksplaner for den døende. Vi kan likevel bli flinkere og ta forberedende samtaler sammen med pasient/pårørende. Prosjektleder har laget 13 «Palliative nyhetsbrev» til medlemmer av palliativ gruppe og palliativt team med linker til nettsteder og artikler som omhandler palliasjon. Disse sendes ut på mail. Det har blitt oppfordret til at de kan videresendes til alle ansatte som er interessert. Filmen «Sammen» er innkjøpt til alle enheter. Det er en undervisningsfilm om palliativ omsorg i kommunen. Filmen er finansiert av utviklingssenter i Aust Agder, fylkesmannen i Aust-Agder og Grimstad Kommune. Hovedmål 3: Bidra til å systematisere samhandling innen palliasjon med fastleger/tilsynsleger/sykehus og andre aktuelle samarbeidspartnere. Etablering av formalisert samarbeid med helseforetaket: Prosjektleder har i løpet av prosjekt perioden hatt jevnlig kontakt med palliativt team på Molde sykehus i form av hospitering og møter. En har diskutert hvordan vi kan komme frem til løsninger som kan gjøre forløpet til den palliative pasienten så «sømløst» som mulig. Prosjektleder har informert om prosjektet som Molde kommune har innen palliasjon. Etter deltagelse inn i prosjektet «Sammen for lindring» hvor palliativt team også deltar, har vi fått nye arenaer hvor vi kan samarbeide både kommune-sykehus, men også interkommunalt. Lege i palliativt team og spesialsykepleier er også tilknyttet den palliative gruppen i Molde Kommune som eksterne samarbeidspartnere og blir invitert inn på møter ved behov. De har også signalisert at de kan være behjelpelig med å undervise hvis vi skal ha fagdag i palliasjon i Molde kommune. Lege fra palliativt team har vært og undervist flere ganger, både på fagdag og enkelt timer.

10 I tillegg til å etablere samarbeid med helseforetaket har vi i palliativ gruppe jobbet med å få med lege fra kommunen inn i gruppen. I juni 2013 fikk vi med lege i palliativ gruppe, han er både tilsynslege og fastlege. Han er en viktig støttespiller og er et bindeledd mellom palliativ gruppe og fastleger/tilsynsleger i Molde kommune. Palliativ gruppe kaller han inn på våre møter ved behov, for å diskutere ulike problemstillinger der han kan komme med innspill fra sitt faglige ståsted. Han kan ta med disse problemstillingene videre inn på legemøter for diskusjon/avklaring. Han har vært flere møter sammen med palliativ gruppe i løpet av prosjektperioden. Vi har også hatt kontakt på mail og telefon. Håper å kunne videreføre dette samarbeidet. Palliativ koordinator og kreftkoordinator har hatt møte med alle legekontor i Molde kommune der vi har fått informert om vårt arbeid og der legene har gitt oss tilbakemeldinger om hva de synes fungerer og ikke. Det ble blant annet etterlyst et emnekurs for leger innen palliasjon. Det er satt opp emnekurset i palliasjon 12 og 13. november 2015 og alle leger har fått invitasjon til kurset. Det ble også etterlyst retningslinjer for bruk av medikamentskrin fra legegruppen. Dette er nå utarbeidet sammen med lege fra kommune, lege i palliativt team, Molde Kommune og apoteket. Medikamentskrinet er tatt i bruk til palliative pasienter der det er planlagt hjemme dødsfall. Gode tilbakemeldinger på dette. Prosjektleder har laget et kompendium innen palliasjon til legene i Molde Kommune. Kompendiet tar utgangspunkt i kvalitetssystemet vårt. Dette er sendt ut til alle legekontor og alle avdelinger i pleie og omsorg. Samarbeid med andre palliative fagmiljø: Hospitering: Det er 4 stk fra palliativ gruppe som har hospitert på Blindheim omsorgssenter -vår 14. Blindheim Omsorgssenter har et 3 dagers hospiterings opplegg: Dag 1: Fagdag på Blindheim Dag 2: Hospitering på palliativ enhet på Blindheim. Dag3: Informasjon om palliativt teams oppgaver. Ålesund sykehus. Her er noen sitater fra hospitantene: Dag 1 : Fagdag på Blindheim: «Hadde hatt mer utbytte om jeg hadde hatt mindre erfaring selv enn hva jeg har i dag» «Undervisningsinnholdet på fagdagen på Blindheim var ikke nytt for meg, men var lagt fram på en slik måte at jeg reflekterte over det helt annerledes enn tidligere. Foreleserne er

11 svært gode og knytter undervisningen opp til praktiske eksempler. De åpner opp for at tilhørerne skal være aktive og delta på fagdagen. Da blir det ekstra interessant å være der og delta.» «Jeg synes alle temaene som ble tatt opp er relevante for medlemmer i palliativ gruppe i Molde kommune, da det meste kan nyttes til kommunehelsetjenesten.» «Jeg hadde god nytte av fagdagen. Foreleser var flink til å komme med eksempel fra praksis. Mye refleksjon og etikk. Mye om pårørende og om hvordan ta vare på oss som hjelpere.» «Mye av det som var forelest om var kjent stoff. Men det er viktig å repetere og få litt påfyll fra andre som jobber innen samme fagfelt. Fagstoffet ble ikke kjedelig siden foreleser kom med eksempel fra sin praksis på både godt og ondt. Mye der som vi alle an kjenne oss igjen i. «Fint» å vite at det også er andre som ikke bestandig kommer i mål. En føler seg ikke så utilstrekkelig/mislykket når en får vite at det er andre som kan streve. Når en sitter og hører på eksemplene så sitter en og reflekterer over lignende situasjoner som en har vært borti selv.» «Det ble en del dialog/diskusjoner fra oss og foreleser. Dette er også lærerikt.» 2 dag: Hospitering lindrende enhet på Blindheim: «Vi fikk også snakke med avdelingsleder og spørre om hvordan avdelingen var organisert og om hvordan den ble startet opp. Hun var også veldig opptatt av å ta vare på personalet, de hadde regelmessig veiledning med lærer fra sykepleieskolen i Ålesund.» «Hadde også samtale med tilsynslegen. Hun hadde visitt 3 dager pr uke. De var flink å planlegge å være i forkant med tanke på hvilke problemer som kan oppstå. Prøver å avklare mest mulig på dagtid. Hun var ikke tilgjengelig etter klokken 16. Da måtte personalet bruke legevakt. Vi diskuterte bla dette med HLR minus og samtykkekompetanse. Viktig med pårørendesamtaler. Engasjert lege.» «Etterlatte samtaler var også noe de hadde gode erfaringer med. Ofte hvis pårørende ble spurt rett etter at pasienten var død så hadde de sjelden ønske eller behov for pårørendesamtaler. De hadde bedre erfaring med å informere om at vi ringer om 14 dager til 3 uker for å høre hvordan det går. De hadde da et skjema hvor de fylte ut litt «basisopplysninger» om den siste tiden til pasienten. Personalet fikk tilbakemeldinger fra pårørende under disse samtalene. (både positive og negative). Det ble satt opp i dagsplan 3 uker etter dødsfallet hvem som hadde ansvar for å ringe til pårørende.(oftest de som hadde vært tilstede da pasienten døde).» «Negativt at vi ikke gikk sammen med den palliative sykepleieren som hadde legevisitt, hadde sikkert hatt større utbytte av å være med å høre på diskusjoner mellom lege og sykepleier.»

12 «Fikk også litt innføring i bruk av sprøytepumpe. Fikk prøve å stille inn m.m. De kunne blande smertepumpen selv på avdelingen. Var ikke avhengig av å bestille kassetter på apoteket.» «Hospiteringsdagen på avdelingen på Blindheim var både nyttig og ikke nyttig. Første halvdelen av dagen ble ikke så veldig nyttig for meg. Dette var nok fordi vi kom på et tidspunkt der det var veldig rolig på avdelingen. Dette kunne vært helt annerledes om vi hadde kommet noen dager tidligere. Andre halvdel av dagen var svært nyttig, der vi fikk snakke med avdelingsleder, ansvarlig sykepleier for prosjektet og lege. Dette gav meg et godt innblikk i hvordan en palliativ enhet blir opprettet og drevet. Jeg fikk også innblikk i rutiner som vi mangler på vår egen arbeidsplass, for eksempel rutiner rundt ettersamtale med pårørende. Så denne dagen kan også anbefales for sykepleiere i palliativ gruppe i Molde kommune.» «Interessant hvordan de gjorde det der, selv om det stort sett var likhetstrekk med det man er vant til. De har noe bedre tid enn på en vanlig sykehjemsavdeling, og selvsagt flere behandlingsmuligheter i forhold til f.eks. intravenøs behandling. De har også bedre legedekning. Legevisitt var vi ikke med på, det var litt rart, siden det var et poeng at vi skulle være der når det var det. Ellers noe uvant at de kun har 3 medikamenter i forhold til den siste tiden; morfin, Robinul og Midazolam. Haldol eller annen form for kvalmestillende, eller «antihallusinerende» ift Morfin, var ikke inne fast.» 3 dag: Hospitering ved palliativt team Ålesund Sykehus: «Fikk informasjon fra alle som jobbet i palliativt team. Interessant å høre hvordan de jobber i et annet helseforetak enn det vi tilhører selv.» «God informasjon fra sosionomen som arbeidet 25 % i palliativt team, fikk bla informasjon om pleiepenger, hjelpestønad, omsorgslønn og grunnstønad.» «Fint at lege i palliativt team understreket dette med at palliasjon er aktiv behandling. Det er alltid noe vi kan gjøre for at pasienten kan få det bedre.» «Fikk informasjon om at vi kan bruke nasjonale retningslinjer for å se hvordan vi ligger an i vår egen kommune når det gjelder føringer for palliative pasienter.» «Det blir nytt navn på palliativt team i alle helseforetak: Det skal nå hete lindrende team. De skal i hovedsak behandle kreftpasienter og ALS pasienter.» Annen hospitering: Prosjektleder har hospitert sammen med palliativt team på sykehuset i Molde. Fikk informasjon om hvordan palliativt team er organisert nå og hvilke endringer som har vært gjort og endringer i tiden fremover. Deltatt på tverrfaglig møte sammen med de

13 andre i palliativ team.(lege, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og prest). Gjennomgang av ny henvisninger og oppfølging av gamle pasienter. Deltagelse i interkommunalt prosjekt: Sammen for lindring Sammen for lindring er et interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom 8 RORkommunene og Sykehuset i Molde om kompetanseheving, plan for lindring og samarbeid innen palliasjon. Molde kommune har sagt ja til å delta inn i prosjektet. Målet med prosjektet er å heve den generelle kompetansen innen palliasjon, sikre tilgjengelighet av spesialkompetanse på kveld og helg, implementere en standardisert «plan for lindring» og styrke samhandling gjennom gode praktiske løsninger som skal ha overføringsverdi til alle kommuner i helseforetaket. Det vil også bli lagt til rette for at frivillige og likemenn i større grad kan delta i kreftomsorgen. Gjennom økt kompetanse, økt tilgjengelighet og bruk av en plan for lindring er ønske om å oppnå et bedre tjenestetilbud og gi trygghet og forutsigbarhet for pasienter og pårørende i en sårbar livsfase. Palliativ koordinator og kreftkoordinator har deltatt i prosjektgruppen i hver vår prosjektgruppe. Etter at prosjektperioden min er ferdig er det kreftkoordinator som deltar i begge arbeidsgruppene. Formidling av eget prosjekt: Prosjektleder har blitt intervjuet av fagbladet Nordvestsykepleien angående vår deltagelse i hospiteringsprosjektet på Blindheim. Har også hatt et innlegg i nyhetsbrevet til forum for kreftsykepleie-sunnmøre angående deltagelse på landskonferansen i palliasjon. Nevner der også prosjektet til Molde. Som prosjekt deltager inn i det interkommunale prosjektet «Sammen for lindring» har jeg bidratt med Molde Kommunes retningslinjer og prosedyrer innen palliasjon -inn i prosjektet. Dette for at andre kommuner kan bruke våre retningslinjer og prosedyrer som utgangspunkt for å lage noe lignende i egne kommuner. Har fått mange gode tilbakemeldinger på arbeidet vi har gjort innen palliasjon i Molde kommune. Prosjektet til Molde Kommune er å finne på hjemmesiden til utviklingssenter.no og på hjemmesiden til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Møre og Romsdal. Prosjektleder har tatt kontakt med andre kommuner når det gjelder erfaringsutveksling innen palliasjon. Nevner: Kristiansund kommune, Ålesund kommune, Sula kommune, Fræna kommune, Eide Kommune. Har også hatt møter med utviklingssenter for sykehjem i Kristiansund og med utviklingssenter for hjemmetjenester i Ålesund.

14 Prosjektleder er medlem i Forum for kreftsykepleie og har gjennom deres møter (både på Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal)anledning til å fortelle om prosjektet som vi i Molde kommune jobber med innen palliasjon, og til å knytte kontakter med andre som jobber innen fagfeltet palliasjon. Prosjektleder har i løpet av prosjektperioden startet i ny jobb, i tillegg til min prosjektstilling i Molde Kommune. Jeg jobber 50 % på Poliklinikk for kreft og palliasjon på Molde Sykehus. Håper det har ført til at jeg har vært en bidragsyter mot å få til et mer «sømløst» pasientforløp innen palliasjon mellom helseforetak og kommune. Kurs Det er viktig at palliativ gruppe innehar god kompetanse innen palliasjon og at vi holder oss oppdatert. Gjennom å være medlem av ressursnettverket i palliasjon som er knyttet opp imot palliativt team på Molde sykehus blir vi 2 ganger pr år kalt inn for faglig oppdatering innen palliasjon. Prosjektleder og palliativ gruppe har i tillegg vært på en rekke kurs og fagdager i løpet av prosjektperioden. 6 Kreftkoordinator Molde kommune har ansatt kreftkoordinator i 100 % stilling. Hun har tidligere jobbet i helseforetaket i palliativt team. Kreftkoordinatoren har vært en viktig samarbeidspartner for meg når det gjelder å lage undervisningsopplegg til sykepleiere. Kreftkoordinator er også medlem av palliativ gruppe. Palliativ gruppe skal være med å lage gode rutiner og prosedyrer for den palliative pasienten både inne på institusjon og ute i hjemmetjenesten. Kreftkoordinator treffer den palliative pasienten både inne på institusjon og ute i hjemmetjenesten, hennes innspill blir viktige når vi sammen med palliativ gruppe skal lage nye rutiner. Systemansvarlig for elektronisk pasientjournal Gerica. Prosjektleder har hatt et tett og nært samarbeid med systemansvarlig for Gerica når det gjelder hvordan en kan videreutvikle gode løsninger når det gjelder dokumentasjon innen palliasjon. Fra tidligere var det utviklet en palliativ plan som lå som standard i Gerica og en rutine rundt dette. Etter deltagelse i prosjektet «Sammen for lindring» har vi forandret navnet til plan for lindring i tråd med felles mål for det interkommunale prosjektet. Det er også mulighet for å justere fortløpende innhold i standardteksten til Plan for lindring i elektronisk pasientjournal. Det er også laget rutiner rundt dette med HLR minus i elektronisk pasientjournal som skal registreres på pasientenes brukerkort og en egen mappe som heter Omsorg ved 6 Se vedlegg Oversikt over deltagelse på kurs og fagdager

15 livets slutt som blir opprettet når pasienten er kommet i den terminale fase. En avslutter da alle andre tiltak og lager en egen tiltaksplan for den døende. Det kan også pr i dag kommuniseres både med legekontor og sykehus elektronisk. Har kommet med innspill til hva som skal sendes med elektronisk vedrørende palliasjon når pasienten blir innlagt i sykehus. Systemansvarlig har laget en rutine på dette. Hvis pasienten har en plan for lindring fra sykehus som sendes på e-link til vårt system, har vi en rutine i kvalitetssystemet vårt på hvordan en skal sikre at planen ikke blir «glemt». Jfr. Rutinen bruk av beslutningsjournal. Når dette fungerer optimalt vil en sikre at viktige føringer vedrørende behandling/plan for lindring/behandlingsavklaring følger pasienten mellom kommune og sykehus. Dette er et viktig skritt i retning «sømløst system». Ser at det kan være en del utfordringer knyttet opp til dette som fordrer god opplæring av personalet som skal håndtere elektronisk informasjon. Lokale palliative nettverk Det er dannet lokale palliative nettverk på alle distrikt. 7 Nesten alle distrikt har kommet i gang med å lage lokale palliative nettverk. Tanken bak med å lage lokale palliative nettverk er at alle som har tatt noen form videreutdanning innen palliasjon, og som ikke er medlemmer av palliativ gruppe, også skal få mulighet til å være med å videreutvikle fagfeltet palliasjon. Ideer eller problemstillinger blir meldt fra de ulike lokale palliative nettverkene inn til palliativ gruppe. Slik sikrer vi at alle får bruke av sin erfaring og kompetanse. Det har blitt skrevet referat fra møtene i de lokale nettverkene og er blitt sendt til palliativ koordinator. Medlemmene av palliativ gruppe har hatt ansvar for at dette blir utført. Viktig at en sikrer at kompetansen en tilegner seg via deltagelse i nettverkene blir spredt videre ned i organisasjonen. Videreføring av dette etter prosjektperioden er viktig og en ser for seg at den nye lederen av palliativ gruppe mottar referatene fra disse møtene i lokale palliative nettverk. Palliativt team Molde Sykehus Ressurssykepleiere Palliativ gruppe Molde Kommune Lokale palliative nettverk 7 Se vedlegg Oversikt over lokale palliative nettverk

16 Hovedmål 4: Utarbeide funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleiere innen palliasjon. Palliativ gruppe har utarbeidet følgende funksjonsbeskrivelse for medlemmer i palliativ gruppe som er blitt godkjent av referansegruppen: Det tilstrebes at medlemmer av Palliativ gruppe blir gitt tid til oppfølging av det palliative arbeidet på systemnivå i enhetene (undervisning etc.) minimum 1 time pr. måned. Medlemmer av Palliativ gruppe skal i tillegg til sine ordinære sykepleiefaglige oppgaver ha følgende funksjon: - Skal ha medansvar for at enhetene er kjent med de retningslinjer som er utarbeidet for det palliativ arbeidet i kommunen og hvordan dette skal utføres - Skal informeres av avdelingsleder om enhetens/ sonens palliative pasienter - Skal på bakgrunn av egen kompetanse gi faglig veiledning, rådgiving og undervisning til ledere og kollegaer vedrørende pleie og oppfølging av de palliative pasienter enhetene til enhver tid har - Delta på møter i Palliativ gruppe annenhver måned - Delta på aktuelle fagdager og kurs, hospitering/ opplæring - Delta på nettverksmøter som arrangeres av palliativt team på sykehuset 2 ganger pr. år.

17 Utfordringer/Implementering og videreføring av prosjektet: Omorganisering innen pleie og omsorg har pågått i hele prosjektperioden. Dette har medført mange endringer av ressurspersoner i palliativ gruppe på grunn av flytting av avdelinger fra distrikt til distrikt. Mye informasjon til de nye ressurspersonene når de kommer på møte i palliativ gruppe. Utfordringer jeg har sett så langt i løpet av prosjektperioden er blant annet å få kontakt med ressurspersonene i palliativ gruppe. For å få fremdrift i prosjektet er prosjektleder avhengig av å få tilbakemelding fra ressurspersonene. Samarbeidet ble litt bedre underveis, ressurspersonene ble flinkere til å sjekke jobbmailen sin når de var på jobb. Har også sendt ut mailer til privat mailadresse til en del i palliativ gruppe. I tillegg er det sendt ut påminnelser til palliativ gruppe på mobiltelefon. Det har også vært tatt opp på ledermøte at de må minne ressurspersonen om at de må sjekke jobbmailen sin. I videreføringsfasen er det viktig at ressurspersonene tar mer ansvar både for palliativ gruppe og for opplæring ute på enhetene jfr funksjonsbeskrivelsen. Det er foreslått at kreftkoordinator skal være leder for palliativ gruppe etter at prosjektperioden er ferdig. Kreftkoordinator har ikke kapasitet til å drive gruppen slik som det har vært gjort i løpet at prosjektperioden. Det er et ønske fra ressurspersonene om at en fortsatt skal ha en palliativ gruppe i Molde kommune etter at prosjektperioden er ferdig. Dette er et viktig arbeid og fører til at det blir en økende felles forståelse for at kommunen skal ha et kvalitetssystem som skal gjelde for hele kommunen. Videre er noe av utfordringen å sikre at ressurspersonene videreformidler det de har lært på kurs til sine medarbeidere, gjennom internundervisning eller møtereferat. De har fått avsatt minimum 1 time pr måned. Fremdeles varierende hvordan det videreformidles ute på de ulike distrikt. Dette må det jobbes videre med lokalt på enhetene. Bruk av kvalitetssystemet: Det blir viktig å fortsette arbeidet med å kartlegge om de ansatte bruker de rutiner og prosedyrer som er gjeldende. Sykepleierne/evt. avdelingsleder kan bruke kartleggingsskjemaet over terminale forløp 8, for å se om det er områder de kan forbedre seg på når det gjelder dokumentasjonen på palliative pasienter. Utfordringen blir å sikre at alle vet til en hver tid hvilke rutiner og prosedyrer som gjelder for Molde Kommune når det gjelder palliasjon. Etter samhandlingsreformen kommer pasienten raskere tilbake til kommunen. Den palliative pasienten er ofte svært syke pasienter som, hvis ikke det finnes en god 8 Se vedlegg Kartleggingsskjema over terminale forløp

18 palliativ plan/plan for lindring, ofte kan bli re-innlagt på sykehuset. Utfordringen blir å sikre at de palliative pasientene som kommer fra sykehuset har gode palliative planer/planer for lindring som sikrer at de ansatte vet hva de skal gjøre når komplikasjoner/forverring av symptomer oppstår. Her blir samarbeid med legene viktig. Det er utfordrende for tilsynslegene på institusjonene (spesielt på Kirkebakken Helsehus- som er en ren korttidsinstitusjon)og følge opp alt som skal gjøres innenfor den knappe tidsrammen de har tildelt pr uke. Legetimene burde vært økt opp i og med at pasientene som er inne på institusjonene ofte er svært syke og har sammensatte kompliserte problemstillinger som ofte krever mye tid fra legene. Det er også utfordrende å ta vare på de pårørende til de hjemmeboende palliative pasientene, pårørende blir ofte svært slitne. Molde Kommune mangler korttidsplasser hvor en kunne tatt disse pasientene direkte inn på et avlastningsopphold, eller for justering av smertelindring/symptomkontroll. Disse pasientene blir pr i dag innlagt på sykehuset. Etter utskrivning fra sykehus får de ofte en korttidsplass ved Kirkebakken Helsehus. Pasienten må inn på sykehuset for å få en korttidsplass. Det er mye palliasjon og dødsfall på Kirkebakken helsehus. Det er pr i dag stort sett dobbeltrom, noe som ikke er optimalt når det er terminal pleie av pasientene. Kommunen har i desember 2015 opprettet kommunale akuttplasser ved Kirkebakken Helsehus. Noen palliative pasienter som er hjemmeboende har kommet inn på disse plassene for å dø på grunn av krevende smerte og symptomlindring/utslitte pårørende. Disse pasientene ville normalt ha havnet inn på sykehuset. Ser at det er behov for at Kirkebakken Helsehus, som kun har korttidsplasser og rehabilitering, får en avdeling hvor det kan spisses litt mer mot palliasjon. Bør iallfall ha enkeltrom som kan brukes til terminalpleie. Etter at alle korttidsplassene ble samlet på Kirkebakken Helsehus, er de andre institusjonene blitt rene langtidsinstitusjoner. Noen av ressurspersonene som har tatt videreutdanning innen palliasjon melder fra at det kan være lenge imellom de har dødsfall der de jobber og dermed ikke får bruke kompetansen sin godt nok. Dette varierer selvfølgelig. Det kan bli en utfordring for kommunen og sikre at en beholder alle ressurspersonene en har fått innen palliasjon. Det er her de lokale palliative nettverkene kommer inn. Alle kan ikke være medlemmer at palliativ gruppe/ressursnettverket i palliasjon, men det er viktig at de får være med og diskutere og forme hvordan det palliative arbeidet kan videreutvikles i kommunen vår gjennom deltagelse i de lokale palliative nettverkene.

19 Viktige fokusområder i tiden fremover: - Fortsette det gode arbeidet med å implementere prosedyrer og rutiner når det gjelder det palliative arbeidet. Følge opp at rutinene og prosedyrene blir brukt. - Ha videre dialog med legene i Molde kommune. Videreføre samarbeid med lege i palliativ gruppe. - Gjennom samarbeid med legene sikre at pasientene opplever et «sømløst» forløp fra sykehus til kommune og sikre at pasienten får god palliativ behandling. - Videreføre samarbeid med helseforetaket/palliativt team. - Fortsette med kompetanseheving til ansatte som behandler palliative pasienter både når det gjelder dokumentasjon, styringsverktøy og utstyr m.m. - Jobbe for at en avdeling på Kirkebakken Helsehus blir mer spisset mot palliasjon/evt får palliative senger. Det bør være mulig å legge inn pasienter fra kommunen inn på helsehuset i stedet for at pasienten først må inn på sykehuset. «Øremerkede senger»? - Hvordan beholde alle ressurspersoner en har fått innen palliasjon. Hvordan bruke kompetansen på rett måte?

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Bakgrunn 23 april 2008 ble Rokilde sykehjem i Kristiansund offisielt godskjent av Sosial- og helsedirektoratet som undervisningssykehjem (USH) i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

Nøtterøy kommune Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter

Nøtterøy kommune Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Nøtterøy kommune Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Elin-K-samsplllprosjektet v/sissel Skarsgaard Nors Sykepleierforbund Postboks 456, Sentrum 0104 OSLO Saksbehandler: Direl

Detaljer

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Workshop 1, spørsmål 1:

Workshop 1, spørsmål 1: Workshop 1, spørsmål 1: Hvordan ønsker dere å samarbeide med Kreftforeningen? 1. Nettforum. a- for kreftkoordinatorer, støtte til å finne gode IKT løsninger der alle kan ha tilgang b- Bygge opp et nettforum

Detaljer

Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede

Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013 Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering

Detaljer

KomUt-prosjektet i Møre og Romsdal Informasjonsbrev pr 1. nov. 2015

KomUt-prosjektet i Møre og Romsdal Informasjonsbrev pr 1. nov. 2015 KomUt-prosjektet i Møre og Romsdal Informasjonsbrev pr 1. nov. 2015 Nytt fra Driftsforum Møre og Romsdal Innføring av PLO-meldinger innen psykiatrien Avvikling av papirkopi på epikriser og labsvar Basismeldingene

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT,

KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT, PROSJEKTRAPPORT KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT, 2013 Prosjektleder: Gro Nina Nymoen Helberg e-post: gro.nina.helberg@verdal.kommune.no tlf.: 90 15 37 00 Sted:

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I INTERKOMMUNALT FAGNETTVERK LINDRING 26/10 11

REFERAT FRA MØTE I INTERKOMMUNALT FAGNETTVERK LINDRING 26/10 11 REFERAT FRA MØTE I INTERKOMMUNALT FAGNETTVERK LINDRING 26/10 11 Tilstede: Christine Marnadal, Synnøve Åseral, Camilla Songdalen, Elin Mandal, Bente SSHF, Wenche SSHF, Erik Songdalen, Solfrid Vennesla,

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjekt - organisasjon Linje - organisasjon PROSJEKTPLAN TEMA: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013 Levanger kommune og Verdal kommune Prosjektet i PLP-sammenheng

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse

Detaljer

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende

Detaljer

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer