Sakskart til møte i fylkesutvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkesutvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 130/14 Forslag om fusjon mellom tre attføringsbedrifter og godkjenning av aksjonæravtalen 131/14 Vestby kommune - Kommuneplan Offentlig ettersyn 132/14 Ski kommune - Stasjonsveien 21 med tilgrensende arealer - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - detaljregulering - innsigelse 133/14 Skedsmo kommune - Kommuneplan uttalelse til offentlig ettersyn 134/14 Rælingen kommune - Kommuneplanens arealdel uttalelse til offentlig ettersyn 135/14 Lørenskog kommune - kommuneplan uttalelse til offentlig ettersyn 136/14 Asker kommune - Kommuneplan uttalelse til justert forslag på begrenset høring 137/14 Bærum kommune - Sandvika øst - områderegulering - orientering om Riksantikvarens innsigelse 138/14 Son torg - samarbeidsprosjekt for etablering av kulturarvmøteplass 139/14 Enebakk kommune - Fv 155 Tankenveien / Råken - Endringer i prosjekt og ny kostnadsramme 140/14 Fornebubanen - forslag til regulering av banetrasé 141/14 Høring - Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering - Utsatt fylkesutvalgssak 126/14 142/14 Tillegg til sak - Høring om forslag til nytt parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering - Forslag til forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 143/14 Bymiljøavtale for Oslo og Akershus Orientering om arbeidet 144/14 Belønningsordningen - Økte økonomiske rammer i /14 Bedriftsdemokrati Ruter AS 146/14 Kulturtilbud på flere språk 147/14 Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo 148/14 Hvitvasking og sosial dumping - Oppfølging av interpellasjon 149/14 Overføring og disponering av ubrukte midler 150/14 Akershus Teknologifond AS - Årsrapport og regnskap /14 Høringssvar - Endringer i valgloven og valgforskriften, samt evaluering av stortingsvalget /14 Strategi for innfartsparkering i Akershus 2

3 153/14 10-års plan trygging av skoleveger i Akershus 154/14 Økt investeringsramme til Akershus KollektivTerminaler FKF for utbedring av Lysaker Brygge 155/14 Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune - beslutning 156/14 Politisk møteplan /14 Redegjørelse om omorganiseringene i sentraladministrasjonen i 2010/ /14 Arkeologisk feltenhet - status økonomi og organisering 159/14 Orientering om gjennomført arkitektkonkurranse for nytt bygg - Akershus kunstsenter på Lillestrøm Innledningsvis i møtet vil det bli gitt en orientering om Jessheim videregående skole, samt om kvadratmeterpris for bygninger. 3

4 Sak 130/14 Forslag om fusjon mellom tre attføringsbedrifter og godkjenning av aksjonæravtalen Fylkesrådmannens innstilling Unntatt offentlighet Offl. 13, fvl

5 Sak 131/14 Vestby kommune - Kommuneplan Offentlig ettersyn Fylkesrådmannens innstilling 1. Fylkesutvalget mener kommunen har gjennomført en god kommuneplanprosess og har laget en kommuneplan som gir gode føringer for utviklingen av kommunen de kommende årene. 2. Fylkesutvalget støtter kommuneplanens hovedstrategier med restriktiv utbyggingsstrategi, prioritering av store, sammenhengende LNF-områder og innstramming av spredtbebyggelsen i kommunen. På denne bakgrunn anbefaler fylkesutvalget at kommunen endrer de fremtidige boligområdene i Garder, som kan bety ytterligere 25 spredte boliger, til LNF-områder. 3. Fylkesutvalget vil ikke motsette seg konvertering av hytteområdet på Kolås til boliger, men anbefaler at områdeutvidelsen med ca. 50 nye boliger tas ut. Før utbygging i området på Kolås kan igangsettes må det være bygd gang- og sykkelvei til Son sentrum og aktuelle grunnskoler. 4. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen opprettholder «hytteforbudet» som har vært praktisert siden 1990, og fraråder derfor det nye hytteområdet på Stjernåsen. 5. Parkeringsnormene for forretning, kontor og industri/lager er mer liberale enn for sammenlignbare kommunale planer, og bør strammes inn for å begrense bilbruk og sikre at flere bruker kollektivtransport, gange og sykkel. 6. Fylkesutvalget anbefaler at det til kommuneplanens arealdel utarbeides planbestemmelser og retningslinjer om ivaretakelse av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. 7. Fylkesutvalget anbefaler at alle automatisk fredede kulturminner synliggjøres med hensynssone D og tilhørende bestemmelser i kommuneplanens arealdel. 8. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til det foreslåtte boligområdet på Nordre Røed B1, som ligger isolert og i stor avstand fra tettstedene, service og kollektivtilbud og er i klar strid med overordnete føringer for lokalisering av boligområder. 5

6 Sak 132/14 Ski kommune - Stasjonsveien 21 med tilgrensende arealer - gnr 6 bnr 42 m.fl. - Kråkstad - detaljregulering innsigelse Fylkesrådmannens innstilling 1. Stasjonsveien 21 i Kråkstad er verdifull i regional sammenheng, som representant for særegen funksjonalistisk arkitektur fra årene etter andre verdenskrig. Fylkesutvalget er positiv til at detaljplanen for eiendommen legger opp til bevaring av den tidligere tannlegeboligen. 2. Fylkesutvalget mener samtidig at planen åpner for tilbygg som ikke ivaretar bevaringshensynet godt nok. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til byggegrensene med begrunnelse i at inngrepene i bygningens arkitektoniske formspråk og detaljer bør begrenses i større grad enn i det foreliggende planforslaget. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen vurderer løsninger som gjør det mulig å bevare uthuset. 4. Fylkesutvalget anbefaler at samtlige fasader omfattes av hensynssonen for bevaring, og at utvalgte deler av interiøret også inngår i hensynssonen. 6

7 Sak 133/14 Skedsmo kommune - Kommuneplan uttalelse til offentlig ettersyn Fylkesrådmannens innstilling 1. Fylkesutvalget mener at Skedsmo kommune har lagt frem et godt og gjennomarbeidet forslag til kommuneplan. 2. Nyetablering av forretningsarealer på Hellerudsletta er i strid med gjeldende fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, planprogram for regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, samt prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesutvalget fremmer på bakgrunn av dette innsigelse til området F1 på Hellerudsletta. 3. Utvidelse og nyetablering av forretningsarealer på Hvam er i strid med gjeldende fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, planprogram for regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, samt prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesutvalget fremmer på bakgrunn av dette innsigelse til områdene F2 og F3 på Hvam. 4. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt B22 og KF30 på Leirsund i forslag til kommuneplan for Skedsmo. Fylkesutvalget mener det er viktig at det ikke legges til rette for utbygging i områder som strider mot de utbyggingsstrategier og -prinsipper som kommunen selv har vedtatt å legge til grunn for planleggingen. Foreslått nytt boligområde rundt Leirsund stasjon samsvarer ikke med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging eller kommunens egne retningslinjer om at fortettingen skal gjøres i de kollektivsterke korridorene innenfor LSK-triangelet. 5. Det er viktig å sikre fremkommeligheten for gående og syklende, særlig innenfor LSKtriangelet. Fylkesutvalget fraråder at det settes i gang utbygging av boliger på område B15B langs Strømsveien før gang- og sykkelvei er regulert gjennom området. 6. Fylkesutvalget er positive til at Skedsmo kommune har innarbeidet en parkeringsnorm som en del av kommuneplanen. Den nye parkeringsnormen skiller på områder innenfor og utenfor fortettingsområdene. Det er satt en minimumsnorm for parkering utenfor fortettingsområdene. Fylkesutvalget fremmerinnsigelse til parkeringsbestemmelsene utenfor fortettingsområdene og anbefaler at normen gjøres om til en maksimumsnorm også for bil. 7. Det er viktig å sikre kulturlandskap gjennom bruk av hensynssoner. For å bevare Husebyjordet for fremtiden anbefaler fylkesutvalget at den gjenværende delen av jordet underlegges hensynssone med formål bevaring av kulturlandskap. Korrigeringer til innstillingen sendt på epost Saken «Skedsmo kommune - Kommuneplan uttalelse til offentlig ettersyn» skal behandles i fylkesutvalgets møte 15. sept. 7

8 I innstillingens pkt. 4 foreslås det at fylkesutvalget fremmer innsigelse til de foreslåtte utbyggingsområdene B22 og KF30 på Leirsund. Angivelse av kun område B22 anses som noe upresist, i og med at kommuneplankartet har inndelt de foreslåtte nye boligområdene ved Leirsund i områdene B22, B22B, B22C og B22D. Første setning i innstillingspunkt 4, bør derfor lyde: «Fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt B22, B22B, B22C, B22D og KF30 på Leirsund i forslag til kommuneplan for Skedsmo.» 8

9 11. juni 2014 Kommuneplan Arealdelen PLANBESKRIVELSE Innhold 9 1

10 Innhold 1 Innledning Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdelen Plankart Planbestemmelser Planprosess Kommuneplanstrategi Varsel om oppstart Planprogram Utarbeidelse av planforslaget Medvirkning Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel Nasjonal arealpolitikk og Fylkesmannens forventningsbrev Regionalt planarbeid Innspill fra Plansamarbeidet Byutvikling og urban strategi perspektiv Kommuneplan Samferdselsanalyse - Skedsmo mot Trafikkberegning for Skedsmo Gåstrategi for Skedsmo Hovedplan for sykkelbyen Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm Kollektivakse i LSK-triangelet T-banetrasé til Ahus (Lillestrøm - Kjeller) Forslag til endringer i Kommuneplanen Oppsummering av innspill og forslag til endringer Private forslagsstillere sine innspill til kommuneplanens arealdel Rådmannens forslag til endringer av arealdelen PBL 11-7 nr. 1 Arealformål: Bebyggelse og anlegg Lillestrøm Strømmen Kjeller Skjetten: Hvam Skedsmokorset Leirsund: PBL 11-7 nr. 2. Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Plankrav og fremtidige samferdselsanlegg PBL 11 7 nr. 3. Grønnstruktur Endringer: Grønnstruktur - friområde til Bebyggelse og anlegg - idrettsanlegg PBL 11 7 nr. 4. Arealformål: Forsvaret (Kjeller flyplass) Status på flyplassområdet i dag Skedsmo kommunes ønskede rammer for utviklingen PBL 11-8 Hensynssoner Innhold 10 2

11 5.6.1 Faresoner for flom PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Gjeldende planer Reguleringsplaner som foreslås opphevet Reguleringsplaner som foreslås delvis opphevet Plankrav Utbyggingsavtaler Krav til teknisk infrastruktur i framtidige områder for bebyggelse og anlegg Rekkefølgekrav Fysiske krav til tiltak Områder for bebyggelse og anleggsformål boligbebyggelse Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Massedeponier, snødeponier og terrenginngrep Bestemmelser til hensynssoner Oppfølgingspunkt Konsekvensutredning Hovedendringer fra Kommuneplan Utredningstema Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Forurensning Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Befolkningens helse Kriminalitetsforebygging Barn og unges oppvekstvilkår Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl Flom Skredfare Radon Støy Brann- og eksplosjonsfare, sikkerhetsfelt, brann- og eksplosjonsfarlige anlegg og brannfareområder Forurensning Kulturminner Biologisk mangfold Barnetråkk Infrastruktur Jernbane Fly- og helikoptertrafikk Elektrisitetsforsyning Vann og avløp Atomtrussel Vedlegg Innhold 11 3

12 1 Innledning Kommunestyret i Skedsmo behandlet og vedtok kommunal planstrategi som slår fast at kommuneplanen skal revideres. Vedtaket presiserer at man i revideringen skal holde fast og videreutvikle de strategiene som er lagt i gjeldende kommuneplan, men legge større vekt på befolkningsvekst, Energi- og klimaplanen og folkehelse. Kommuneplan for Skedsmo kommune tar utgangspunkt i en faktisk og forventet befolkningsvekst i Oslo-regionen. Veksten krever endringer og vi ser at utfordringer må løses på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsområder. Tidligere planprosesser har bidratt til å sikre de åpne og grønne arealene i kommunen. Gjennom helhetlig planlegging og overordnet forankring i sentrale og regionale føringer, la forrige kommuneplan rammer for utvikling av byen og tettstedene som ikke truet disse arealene. Dette ønsker vi å videreføre. Planens mål og strategier er i stor grad en videreføring av tidligere planer hvor både det å ivareta kommunens åpne arealer og sikre en bærekraftig urban utvikling har vært sentral. I tråd med plan- og bygningsloven (PBL) 4-2 omhandler planbeskrivelsen planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for planområdet. For rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, gir planbeskrivelsen med vedlegg en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Samferdselsanalyse Skedsmo mot 2030 blir gitt en grundig presentasjon da dette er en av de sentrale forutsetningene for flere av de grepene som tas i planen. Kommunestyret behandlet 11. juni 2014 PS 14/83 Kommuneplan Utleggelse til offentlig ettersyn. Det ble vedtatt å legge forslag til kommuneplan for Skedsmo ut til offentlig ettersyn med flere endringer og tillegg. Endringene og tilleggene er innarbeidet i samfunnsdel, plankart og planbestemmelser. Vedtak om tekstendringer i planbeskrivelsen er innarbeidet. Begrunnelser og konsekvenser av nye områder som tas inn i planen er imidlertid ikke innarbeidet. Dette vil bli gjennomgått og innarbeidet i planen ved andregangsbehandling. En oversikt over disse områdene gis i kapittel 5. (s.22) Notat datert ble etter formannskapets vedtak 21. juni 2014 PS 14/88 lagt fram for kommunestyret sammen med saken for øvrig. En revidert versjon av notatet, vedlagt det tredje alternative trasevalget (trase C) som ble vedtatt av kommunestyret, følger vedlagt planbeskrivelsen (vedlegg 5). 2 Kommuneplanens oppbygning Kommuneplanen består av tre dokument. 1. Samfunnsdel, 2. Juridisk plankart med tilhørende bestemmelser, og 3. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. For å gjøre plankartet mer lesbart er det 2 kart med samme innhold, bortsett fra hensynssonene. Til konsekvensutredningen er det laget en egnethetsvurdering og ROS-analyse for alle private arealinnspill (vedlegg 1), oversiktskart for private innspill (vedlegg 2), egnethetsvurdering og ROS-analyse for områdene kommunen selv foreslår å omdisponere (vedlegg 3), og innspill som ikke er konkrete forslag til arealendringer (vedlegg 4). I tillegg er det laget en Innledning 12 4

13 Byromsnorm for sentrumsområdene i Skedsmo kommune (vedlegg 5), temakart over fortettingsområder (vedlegg 6), kart over småhusområder som foreslås gitt nye bestemmelser (vedlegg 7), og nytt støykart fra 2012 (vedlegg 8). Alle disse dokumentene følger som vedlegg til planbeskrivelsen. 2.1 Samfunnsdelen I tråd med PBL tar samfunnsdelen stilling til langsiktige utfordringer. Den inneholder en beskrivelse av forutsetninger for utvikling og beskriver strategier innenfor utvalgte samfunnsområder. Samfunnsdelen peker på noen overordnede strategier som skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. 2.2 Plankart I henhold til PBL 11-5 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 2.3 Planbestemmelser Til kommuneplanens arealdel er det gitt tilhørende bestemmelser. Dette er: 1) Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter Hvis ikke annet er sagt, gjelder bestemmelsene for hele kommunen. 2) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 etter Gjelder Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder), og områder for Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 3) Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner etter Det kan angis 6 hovedtyper hensynssoner, med tilhørende bestemmelser. I planforslaget er det kun benyttet 11-8 a) faresone, 11-8 c) sone med angitte særlige hensyn, og 11-8 e) gjennomføringssone. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel følger i hovedsak denne skisserte oppbyggingen. 3 Planprosess 3.1 Kommuneplanstrategi Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanen en gang i hver kommunestyreperiode. Behovet for revisjon av Skedsmo kommuneplan ble vurdert og vedtatt av kommunestyret i PS 12/143 Kommunal planstrategi (saksnr. 2012/5178), den Planprosess 13 5

14 3.2 Varsel om oppstart Etter vedtak av kommunestyret i PS 12/48 (saksnr. 2012/268), den , ble det for kommuneplanrevisjonen varslet oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn. Varsel om oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, ble kunngjort i Romerikes Blad, og på kommunens hjemmesider den Planprogram Planstrategien er lagt til grunn for planprogrammet i formannskapets sak om fastsetting av Planprogram, PS 13/36 (saksnr. 2012/7459), den Planprogrammet fastsetter 15 revisjonstemaer som revisjonen skal omfatte. Disse revisjonstemaene vil bli nærmere omtalt i kap Utarbeidelse av planforslaget Politisk behandling I løpet av arbeidet med planforslaget har kommunestyret behandlet saker som har dannet en del av plangrunnlaget for planforslaget: PS 13/205 - Utkast til bestemmelser for småhusbebyggelse PS 14/5 - Mulighetsstudien Kollektivaksen Lillestrøm Kjeller (13/5735), KS PS 14/8 - Ny Nordbyvei (13/5399), KS PS 14/16 - Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva (14/787), KS PS 14/ - Gåstrategi (13/6684) KS (planlagt). Administrativt arbeid Planavdelingen i teknisk sektor har vært ansvarlig for revisjonsarbeidet og arbeidsgruppen har bestått av prosjektleder og prosjektsekretær. Det administrative arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av rådmann kommunal direktør for teknisk sektor, plansjef og plan- og næringssjef. En referansegruppe bestående av rådmannens ledergruppe samt en rekke fagpersoner fra kommuneadministrasjonen har gitt innspill underveis, og hatt flere samlinger. I tillegg har det vært tverrfaglige prosjektgrupper og enkeltpersoner som har arbeidet med utredningstemaer etter behov. 3.5 Medvirkning I PBL stilles det krav til at det skal legges til rette for medvirkning. Det er særlig viktig å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever særlig tilrettelegging, for eksempel barn og unge. Det har i perioden etter at varsel om oppstart ble annonsert kommet inn til sammen 49 arealinnspill og 5 tekstinnspill. Alle innspillene er tatt med som del av grunnlaget for planforslaget og er vurdert enkeltvis (se vedlegg). Avholdte møter: møte med nabokommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Sørum samlet Planprosess 14 6

15 møter med kommunene Sørum, Rælingen, Nittedal og Lørenskog enkeltvis, høst 2013/vår møte med Forsvarsbygg folkemøte for å vise fram byutviklingsprosjekter presentasjon av planforslaget i regionalt planforum I høringsperioden planlegges det åpne møter hvor planforslaget blir presentert. 4 Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 4.1 Nasjonal arealpolitikk og Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene for 2013 Regjeringens arealpolitikk er for vår region oppsummert i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene for Her uttrykkes det forventninger til at kommunene tar ansvar for å sikre tilstrekkelig boligutbygging innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Osloregionen er landets tettest befolkede og står samtidig foran en kraftig befolkningsvekst. Kommunene må derfor i planleggingen prioritere konsentrert utbygging sentralt i byer og tettsteder, samt i knutepunkter langs hovedårene for kollektivtrafikknettet. En hovedutfordring er å utvikle gode urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, godt oppvekstmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og redusert transportbehov. Videre fører klimaendringer til mer ekstremvær og behov for klimatilpasninger, og dette må være et sentralt tema i kommunale planer. Det må ikke legges opp til utbygging i flom- og skredutsatte områder. 4.2 Regionalt planarbeid Innspill fra Plansamarbeidet Plansamarbeidet for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skriver i sitt drøftingsdokument under Næringsutvikling at Kunnskapsbedrifter, offentlig forvaltning og handel og service kan bidra til urbanitet, vitale sentre og samlokaliseringseffekter. Samtidig har de lokaliseringspreferanser som drar dem ut i randsonen. Lokaliseringspreferansene som nevnes er knyttet til faktorer som fleksibilitet og langsiktighet, arealpriser og tilknytning til veisystemet, tilgang på relevant arbeidskraft lokalt, sjefens bosted, muligheter for profilering i områder med tilsvarende bedrifter/institusjoner, bygningsmessig estetikk og god kollektivtransport (bane), fysisk og digital infrastruktur, kapitaltilgang, lokal kjøpekraft, dynamikk, omstillingsevne, regionale sentre, nettverk og bransjebredde. Det foregår i dag en konkurranse mellom byene i Osloområdet om å tiltrekke seg arbeidskraft med kompetansen som skal skape framtidas arbeidsplasser. Denne arbeidskraften er ofte høyt lønnet, og stiller store krav til bokvalitet, stedlig attraktivitet knyttet til kultur, friluftsområder og urban kvalitet med bredt servicetilbud. En bys evne til å tiltrekke seg denne arbeidskraften, vil i neste omgang være avgjørende for om byen evner å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Et konsentrert bosettingsmønster og vekt på byutvikling trekkes fram som viktige forutsetninger for å lykkes med dette. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 15 7

16 Kunnskapsbedriftene i Osloområdet er i dag i stor grad lokalisert i Oslo og vestkorridoren, og eiendomsaktører Vista Analyse har vært i kontakt med sier det er vanskelig å endre på dette mønsteret. I dag har Lillestrøm/Kjeller og Lørenskog/Ahus tunge forskningsmiljøer, og disse må det bygges videre på. Uten at det gjøres plangrep for å tilrettelegge for nye etableringer i disse områdene, vil nye etableringer fortsette å havne i Oslo og vestkorridoren. Vista Analyse mener på denne bakgrunn at kommunene må tenke langsiktig, og sette av sentrumsareal for rene næringsbygg til næringsliv og offentlig virksomhet, selv om det ikke er etterspørsel etter det i dag. Dersom kommunene ikke aktivt setter av slike areal, vil man risikere at de mest sentrale delene av byene utvikles til boligformål. Etablering av offentlige institusjoner kan tiltrekke privat næringsliv, og være med og styrke sentrum i byene. Plansamarbeidet anbefaler derfor offentlig sektor å gå foran med et godt eksempel og prioritere lokalisering i de sentrene man ønsker å utvikle. Næringslivet ønsker å ha konkurrenter og marked i nærheten, og like næringer samler seg i felles områder. Vista Analyse anbefaler derfor at kommunene i sin tilrettelegging for næringsetableringer, satser på lokalt næringslivs komparative strategiske fortrinn, eksisterende næringsprofil og næringstradisjoner, og forsøke å utvikle gode synergieffekter mellom kommunene. Dette kan igjen utløse ny næringsaktivitet. 4.3 Byutvikling og urban strategi perspektiv 2050 Plansamarbeidets anbefalinger er på flere områder sammenfallende med viktige mål i kommunens byutvikling og urban strategi. Oppfølging av målene i denne vil være med å svare på mange av de opplistede lokaliseringspreferansene til arbeidskraften og virksomhetene byene konkurrerer om. Mennesket, og en utvikling med utgangspunkt i bærekraftige løsninger, må ligge til grunn for planleggingen. Kultur og kunnskap må inngå som identitetsskapende elementer. Strategien definerer byavgrensning for LSK-triangelet og inndeler det i bysoner, der graden av urbanitet (offentlighetsgrad, funksjonsblanding, mangfold, fysisk standard, tetthet m.m.) øker inn mot arealene rundt kollektivterminalene i Lillestrøm og på Strømmen. De urbane sonene skal inngå i en helhetlig struktur med grøntsoner som har gode forbindelser til omkringliggende natur- og kulturlandskap, med særlig vekt på Nitelv-området som omtales som det blå-grønne hjertet. Transportsystemet må videreutvikles og samordnes med arealutviklingen, der løsninger for kollektivtransport og infrastruktur for gående og syklende prioriteres. Strategien peker på viktigheten av å etablere en helhetlig urbanstruktur som grunnlag for en mangfoldig utvikling. Viktige utviklingsgeneratorer må kartlegges, og i planleggingen må det fokuseres på å tilrettelegge for at disse skal kunne vokse. Dette er illustrert med en molekylær modell, der atomene i molekylet representerer steder i LSK-triangelet med spesielle fortrinn (eks. Lillestrøm som regionsenter, Strømmen som handelssenter, Kjeller som kunnskapssenter). Gjennom arealplanleggingen må de komparative fordelene i disse miljøene gis forutsetninger for å utvikle seg, samhandle og supplerer hverandre for en bedre og mer helhetlig bystruktur. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 16 8

17 4.4 Kommuneplan I plangrepet til Kommuneplan er Byutvikling og urban strategien og Samferdselsstrategien fulgt opp. Dette innebærer streng styring mot vekst i eksisterende bysentrum gjennom transformasjon og fortetting, inntil kollektivknutepunktene i LSKtriangelet. Veksten søkes å skje innenfra og ut, og ikke motsatt, slik at befolkningsgrunnlaget og næringslivet i sentrum styrkes først. De grønne og blå arealene langs Nitelva og områdene rundt LSK-triangelet er, med unntak av felt KF4, bevart som hovedformål Grønnstruktur og Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. ABC-prinsippet har vært lagt til grunn ved lokalisering av arealformål som innebærer transportgenererende virksomheter, slik som offentlig og privat tjenesteyting, kontorarbeidsplasser og detaljvarehandel. Hensikten har vært å redusere transportbehovet ved å lokalisere disse nærmest kollektivknutepunktene i Lillestrøm og Strømmen. Trafikkvekst som følge av befolkningsveksten skal enten tas med kollektivtransport, eller ved at folk går eller sykler. I planbeskrivelsen er det skissert behov for en eksklusiv kollektivtrase, som går i pendel mellom Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Denne vil gi nødvendig framkommelighet for kollektivtrafikken, legge til rette for fortetting langs traseen slik at flest mulig kan benytte kollektivtransport, og gå eller sykle til sine daglige målpunkter. 4.5 Samferdselsanalyse - Skedsmo mot 2030 Arbeidet med Samferdselsanalyse for Skedsmo ble ferdigstilt i februar Utgangspunktet for analysen var samferdselsstrategien for Skedsmo 2050 og Byutvikling og urban strategi 2050, som begge ble vedtatt i september Disse var svært viktige som grunnlag ved rullering av Kommuneplan for Skedsmo Analysen skulle vurdere hva slags tiltak som bør utredes og planlegges videre for å møte utfordringene som følger av kommuneplanen og strategiene. Og den skulle danne grunnlag for videre arbeid mot en samferdselsplan for Skedsmo, og være innspill til neste rullering av kommuneplanen. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 17 9

18 4.5.1 Trafikkberegning for Skedsmo Fig. 1 setter fokus på knutepunkt og de mest sentrale forbindelsene med en samordnet areal- og transportutvikling etter kommuneplanen for Skedsmo For å vurdere samordnet areal- og transportutvikling ble COWI AS engasjert for å gjøre trafikkberegninger for hele kommunen. De ble gjort i den regionale transportmodellen (RTM). Modellberegninger ble gjort for tre situasjoner. Dagens situasjon (dvs. 2010), hvor grunnlagsdataene for RTM ble kontrollert i forhold til målte trafikkvolum og eventuelt korrigert Referanse 2030, som var en beregning av SSBs prognose for vekst, hvor utviklingen var lik sonedataene fra SSB, det vil si etter gjeldende trend Alternativ 1, hvor realisering av kommuneplanen for Skedsmo var lagt til grunn for et scenario i Her ble det i tillegg gjort en beregning kalt Alternativ 1a, hvor frekvensen på kollektivtilbudet var vesentlig bedret Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 18 10

19 Fig. 2 viser økning i antall innbyggere i ulike deler av kommunen. Alternativ 1 (til høyre) gir en mer konsentrert utvikling enn Referanse 2030 (til venstre), spesielt i Lillestrøm og på Skedsmokorset. Betraktninger av tallene for arealutvikling i de ulike alternativene viser at både Referanse 2030 og Alternativ 1 gir sterk vekst i antall bosatte (hhv. 1,9 % og 1,6 % i året). Fordelingen av vekst i kommunen var imidlertid svært ulik, hvor Referanse 2030 ga en vekst på rundt 46 % i alle storsonene, mens Alternativ 1 ga en langt sterkere vekst i Lillestrøm, Strømmen og Kjeller (hhv 57 %, 37 % og 56 %) enn ellers i Skedsmo. Alternativ 1 hadde dessuten en sterkere vekst i andel arbeidsplasser i Lillestrøm enn Referanse 2030 hadde. Tabell 1 viser økningen i antall interne turer sammenlignet mellom Alternativ 1 og Referanse 2030 i storsonene. Mens Lillestrøm får økning får alle de andre sonene reduksjon Vurdering og analyse Trafikkberegningene ga flere viktige, mer eller mindre tydelige resultat. Disse var blant annet: a) Sterk generell trafikkvekst Alle de fremtidige beregningsalternativene ga stor trafikkvekst. Den generelle veksten i regionen er med andre ord stor. Dette blant annet gjort tydelig ved at økningen på hovedvegnettet er sterk, også mot nord, uansett utviklingsalternativ. Spesielt er veksten stor Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 19 11

20 på Rv22 Fetveien mot Fet, Fv383 Trondheimsveien mot Sørum og på Fv120 Gjerdrumsveien mot Gjerdrum (hhv. 33, 48 og 40 %). E6 mot nord vil dessuten få over flere døgnpasseringer (ÅDT). b) Kommuneplanen ( ) gir mindre vekst i store deler av Skedsmo For alternativ 1 var trafikkveksten gjennomgående lavere på Skedsmokorset, Skjetten/ Hvam og Strømmen enn for Referanse Dette ga seg blant annet utslag i langt lavere trafikktall på Fv383 Trondheimsveien, Fv382 Leirsundveien, Fv159 Nordbyveien og Fv380 Bråteveien i Alternativ 1 enn Referanse Veksten var derimot mye sterkere for Alternativ 1 på enkelte strekninger i Lillestrøm, og dette gjaldt spesielt på Fv120 Jernbanegata. c) Kommuneplanen ( ) gir mindre vekst i andel bilturer I alternativ 1 var veksten av totalt antall interne turer betydelig større enn veksten i antall bilturer. For turer internt i Lillestrøm, og fra andre soner i Skedsmo til Lillestrøm, var økningen totalt på henholdsvis 56 og 28 %, mens den for bilturer bare var på henholdsvis 21 og 25%. Det vil si at for disse turene har andre reisemåter enn bilkjøring økt mest. Dette er trolig et resultat av restriktiv parkeringspolitikk sammen med at tett utbygging gir større andel korte turer, noe som gir potensial for flere gang- og sykkelturer. På Skedsmokorset, og i resten av modellområdet, var imidlertid forholdet omvendt, med en noe større økning i antall bilturer enn totalt antall turer. d) Ingen endring i reisemiddelfordeling Trafikkberegningene tydet ikke på at noen av alternativene vil gi betydelig endret reisemiddelfordeling (se fig.3). Mens kollektivandelen ligger stabilt på under 4 %, viser beregningsresultatet at gang- og sykkelandelene kan få en liten økning, mens bilandelen får en liten reduksjon. Det er påregnelig at denne endringen skjer i og rundt Lillestrøm. For eksterne turer (hvor fordelingen er ca. 4 % gående og syklende, 13 % kollektivreiser og 83 % bilreiser) er det ingen positiv utvikling, men heller en marginal økning i bilandelen. Denne økningen er noe større for Referanse 2030 enn for Alternativ 1. Det at endringene i reisemiddelfordeling er så små skyldes at modellberegningene viderefører gjeldende trender og reisemønster, og at en urban fortetting med en endret demografisk sammensetning og nye mobilitetskrav ikke vil gi utslag. Kvalitative tiltak rettet mot gående og syklende lar seg dessuten ikke overføre til modellen. Men dette tyder også på at man trenger gode og målrettede samferdselstiltak i tillegg til bevisst arealpolitikk dersom man vil unngå økt bilbruk. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 20 12

21 Fig. 3 viser reisemiddelfordeling for interne turer i dag og i alternative scenario. e) Kommuneplanen ( ) gir mindre økning i trafikkarbeid Beregningene viste at alternativ 1 ga betydelig lavere trafikkarbeid totalt enn Referanse 2030 (se tabell 2). Altså ga arealutviklingen i kommuneplanen positiv effekt på transportbehovet. Dette skyldes trolig at den gir flere korte turer, og at restriktiv parkeringspolitikk virker avvisende på biltrafikk. Dette understrekes av at det særlig er trafikkarbeidet på de kommunale vegene som får mindre vekst i Alternativ 1 (36%, jf. 50% for Referanse 2030). Når forskjellene er mindre for europaveg, riks- og fylkesveg, har dette trolig sammenheng med at den generelle trafikkveksten her er dominerende, og den påvirkes i liten grad av lokale tiltak i Skedsmo. Tabell 2 viser økning i trafikkarbeid for interne turer i Skedsmo. Alternativ 1 gir lavere vekst, spesielt på lokalvegnettet. Konklusjoner av samferdselsanalysen Skedsmo 2030: Ved vurdering av beregningsresultatene ble det konkludert med at arealpolitikken i kommuneplanen gir ønsket effekt i lavere trafikkarbeid, og bør derfor videreføres i videre arealplanlegging i Skedsmo. Dette gjelder spesielt det sterke fokuset på utvikling i LSKtriangelet og den restriktive holdningen til utbygging utenfor eksisterende tettstedsområder. I tillegg er videreføring og styrking av restriktiv parkeringsnorm viktig. Kommuneplanen gir store utfordringer med den sterke veksten i Lillestrøm og i de sentrale, sørlige delene av kommunen. Samtidig er vegtiltakene i kommuneplanen i liten grad Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 21 13

22 tilrettelagt for å løse de konkrete problemene med intern trafikk i LSK-triangelet, og det bør vurderes om det er nye tiltak som bør utredes. Disse må rettes mot andre reisemiddel enn bil i de mest sentrale delene av kommunen, og med det utgangspunktet er det startet arbeid med veg- og gatebruksplan for Lillestrøm og omegn, som utføres i Fig. 4 viser den manglende sammenhengen mellom fortettet arealutvikling og trafikktiltak i kommuneplanen. Dersom reisemiddelfordelingen i Skedsmo skal endres betydelig fra i dag, er det nødvendig med en tungt kollektivsatsning og sterke prioriteringer av andre reisemiddel enn bil. Reiser inn og ut av kommunen, særlig til Oslo har relativt bra kollektivandeler, men det er de interne turene som i for stor grad vil skje med bil. Det må derfor satses tyngre på kollektivtilbudet i og mellom tettstedene i Skedsmo. I tillegg gir ikke fortettingen betydelig bedre andeler av gående og syklende, selv om andelen korte turer vil øke drastisk. Det utarbeides derfor, som følge av analysen, en utredning av kollektivakse mellom Kjeller og Lillestrøm, gåstrategi for Skedsmo og revidert hovedplan for sykkelbyen Strømmen/Lillestrøm. I tillegg gjøres vurderinger av kollektivtilbudet på Skedsmokorset og innfartsparkering utenfor sentrumsområdene Gåstrategi for Skedsmo Byutviklingsstrategien har visjon om et sted med småbysjarm, som allikevel har høy utnyttelse. En viktig forutsetning for dette er at det er trygt, effektivt og hyggelig å bevege seg i byen. Dette skal sikres i overordnede planer som systematisk ivaretar fotgjengernes fremkommelighet og sikkerhet. Byen skapes av mennesker. Hvis flere går får man en mer levende by. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 22 14

23 Fig. 5 viser eksisterende fortau, gang-/sykkelveg og sykkelfelt i Lillestrøm sentrum. Røde linjer er fortau, blå er g/s-veg, grønne er sykkelfelt. Gåstrategien er en veileder for den overordnede planleggingen i kommunen og skal brukes av alle som berører gående i sin planlegging. Strategien lages med den hensikt å vise hvordan en skal planlegge for at færrest skal bruke bil til daglige gjøremål, og heller velge å gå mer. De gående sin posisjon i planleggingen skal styrkes og det skal stilles krav til utformingen av standarder og vedlikehold. Gåstrategien er i tillegg myntet mot å forbedre statusen til gåing i hverdagen. Det dreier seg om en holdningsendring og bevisstgjøring rundt det å gå som en del av hverdagstransporten. Strategien legger opp til at det skal utformes et finmasket og helhetlig gangnett i kommune, med klare bevegelseslinjer og gode funksjoner for gående. Gåstrategien fullføres og behandles våren 2014, og vil danne grunnlag for utarbeidelsen av en hovedplan for gående i Skedsmo Hovedplan for sykkelbyen 2013 Hovedplan sykkel er en revisjon av Sykkelbyen Lillestrøm/Strømmen Hovedplan 2005, som ble behandlet høsten Her ønskes arbeidet med et overordnet sykkelvegnett for å øke kommunens tilgjengelighet for syklende videreført, både innad i kommunen og mot andre kommuner. Dette henger sammen med målet om å øke sykkelandelen i kommunen til 14%, samt den generelle målsettingen om å ta transportveksten med gange, sykkel og kollektivreiser. Brukerundersøkelser viser at folk velger det mest praktiske reisemiddelet, og det må føles trygt. Det betyr at kommunen må øke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilens framkommelighet hvis mål om økt sykkelandel skal kunne nås. Hovedplanen for sykkel gjennomgår gevinstene ved økt sykling, og målene og virkemidlene for å oppnå dette. Planen tar for seg generelle fremkommelighetstiltak, inkludert vedlikehold, samt fysiske tiltak med fortsatt bygging og utvidelse av sykkelvegnettet til en helhetlig og sammenhengende struktur. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 23 15

24 Fig. 6 viser utsnitt fra Lillestrøm og Strømmen i hovedplanen for sykkel Røde linjer viser nasjonale ruter, rosa regionale og blå lokale. Grønne linjer viser turveier/stier uten fast dekke Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm Veg- og gatebruksplanen skal bidra til et veg- og gatenett i og rundt Lillestrøm som har god kapasitet i kollektivårene rettet mot Lillestrøm stasjon, og som er godt tilrettelagt for å ivareta tilgjengelighet for gående og syklende. Det skal vurderes om det må gjøres endringer på den eksisterende veg- og gatestrukturen for å få dette til. Planen skal avklare strategier for bruk av veg- og gatenettet på kort og lang sikt. I denne sammenheng blir det svært viktig først å se på strategier for bruk og videre utvikling av det overordnede riks- og fylkesvegnettet rundt Lillestrøm. Dette innbefatter ikke minst Rv. 159 fra Rv. 22 til Fv120 mot Fjerdingby, samt Rv. 22 (Fetveien) og Fv159 (Nordbyveien) til Hvam og E6. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 24 16

25 Fig. 7 viser hvor i kommunen den mest fortettede arealutviklingen skal komme, og eksisterende hovedvegnett. Byutviklingsperspektivet vil bli en viktig del av veg- og gatebruksplanen, med den areal- og trafikkutviklingen kommunen styrer mot og en befolkningsvekst som vil få konsekvenser for trafikkavviklingen i vegnettet. Forventet trafikkvekst skal ifølge samferdselsstrategien skje med kollektiv-, gang- og sykkelreiser. Det er dermed nærliggende å se på hvor og hvordan det kan tilrettelegges for en bærekraftig mobilitet, samtidig som det vil være begrensninger på vegkapasiteten. Veg- og gatebruksplanen skal videre peke ut konsepter som er egnet til å oppnå ønsket trafikkutvikling, noe som blant annet kan gi oss en strategi for utvikling av kollektivtilbudet i og rundt Lillestrøm. Arbeidet med veg- og gatebruksplanen gjøres i samarbeid ved Statens vegvesen som har prosjektledelsen. Det startet opp høsten 2013, og vil pågå gjennom året til planlagt ferdigstillelse i slutten av Det blir dermed ikke mulig å få de fullstendige resultatene av veg- og gatebruksplanen for Lillestrøm implementert i kommuneplanrulleringen. Arbeidet skal imidlertid innledes med vurderinger av hovedvegnettet rundt Lillestrøm, og dette må raskest mulig tas inn i den overordnede arealplanleggingen. Arbeidet med samferdselsanalysen for Skedsmo, områdereguleringsplanene for Kjeller Nord og Lillestrøm Øst og mulighetsstudien for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm har imidlertid gitt resultater som gjør at det allerede nå er mulig å peke på flere utfordringer og nødvendige eller aktuelle tiltak. I denne kommuneplanrulleringen foreslås det derfor enkelte grep på vegnettet, og det settes krav til planlegging og gjennomføring av nye samferdselstiltak. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 25 17

26 Fig. 8 viser de delene av hovedvegnett hvor det i veg- og gatebruksplanen må vurderes å utvide vegkapasiteten, eventuelt med kollektivfelt. Mulighetsstudien for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm og OR Kjeller nord har vist at det er betydelige forsinkelser på bussrutene på Rv22 ved Måsan. Den generelle trafikkveksten i regionen vil medføre at dette problemet blir sterkt tiltagende de neste 20 årene, og forsinkelsene på grunn av kødannelse på Rv22 fra vest og Rv120 fra nord vil raskt gjøre seg gjeldende. Mulighetsstudien konkluderer tydelig med at, uavhengig av valg av trasé for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm, vil det være er stort behov for kollektivfelt på Rv22 mellom Kirkeveien og Alexander Kiellands gate. Dessuten medfører kødannelse forsinkelse for busstrafikk flere steder på Rv22, blant annet mot Kjellerholen fra Øst og fra vest mot Rv159. Kollektivfelt må følgelig vurderes etablert på hele strekningen av Rv22 mellom Kjellerholen og Rv159. Utvidelsen av Rv22 med fire felt til Fetsund må ventes å gi en sterk økning på trafikken på Rv159 mot Lørenskog, og fra Rv22 til Fv120 (Jernbanegata) har denne bare to felt. Som en følge av at dette tiltaket nå realiseres, må det vurderes om det skal gjøres tiltak for å forbedre kapasiteten også på denne strekningen. Det vil være viktig å få vurdert dette før det kommer videre vegutbygging av Rv22 over elva i Fetsund. En eventuell utvidelse av Rv159 må ses i sammenheng med den store arealutviklingen det ligger til rette for på Nesa nord og sør. Kommunedelplanen for Fv159 Nordbyveien foreslås opphevet, og en noe endret trasé er vist i kommuneplanrulleringen. Dette er forutsatt regulert i forbindelse med planlegging av arealutvikling på Nordbyjordet. Tiltaket er et miljøtiltak for boligområdene langs eksisterende Nordbyvei og Skjettenbakken. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 26 18

27 Vegnettet rundt Lillestrøm og i LSK-triangelet har en åpenbar svakhet i forbindelsen mellom Strømmen og Kjeller, vest for Lillestrøm. I dag må all trafikk fra Strømmen i sør, som skal mot Kjeller og videre nordover gjennom Lillestrøm sentrum. Dette fremstår som en Akilles hel i hovedvegsystemet, og i veg- og gatebruksplanen må det vurderes om det bør etableres en ny forbindelse over Nitelva. I den videre planleggingen må det utredes om dette er teknisk mulig, og om det er forsvarlig av hensyn til vern av vassdrag, natur- og kulturlandskap Kollektivakse i LSK-triangelet Som et svar på samferdselsanalysens konklusjoner om at gjeldende kommuneplan har en god arealpolitikk, men mangler en tilpassede løsninger for veg- og banenett i fortettingsområdet, vurderes utviklingen av et konsept for kollektivtrafikken i LSK-triangelet. Hensikten for tiltaket må være at det skal gi en troverdig løsning på hvordan en langt større andel av de interne reisene i Skedsmo skal skje med kollektivtransport. Når konseptet utvikles må det tas utgangspunkt i utviklingen som følger av byutvikling og urban strategi, samt den eksisterende infrastrukturen, med de markante styrker og svakheter som den har. Fig. 9 Viser hvor i kommunen den mest fortettede arealutviklingen skal komme, og hvordan eksisterende hovedvegnett og kollektivtilbud (jernbane og bussterminaler) dekker kommunen. Dagens kollektivtilbud er svært dominert av Lillestrøm stasjon og bussterminalen, som er det klart sterkeste kollektivknutepunktet på indre Østlandet. I tillegg kommer jernbanestasjonene på Leirsund, Sagdalen og Strømmen, som gir et godt tilbud på litt lengre turer (spesielt for arbeidsreiser), men som har forholdsvis lav frekvens. Og bussterminalene på Skedsmokorset og Hvam er først og fremst etablert for omstigning mellom regionale ruter, eventuelt mellom de lokale og regionale. Det er en kjensgjerning at dette tilbudet, sammen med lokale bussruter Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 27 19

28 mellom tettstedene i Skedsmo ikke er godt nok til å ta en betydelig andel av de interne reisene i kommunen. Et fremtidig kollektivtilbud må fokusere på Lillestrøm stasjon, et sterkt nav som gir svært gode muligheter for overgang til regionale og nasjonale ruter. For at tilbudet skal gi best mulig flatedekning må det dessuten legges vekt på at tilbudet har høy frekvens, god komfort og lav reisetid, men allikevel relativt kort avstand mellom stoppestedene. Stoppestedene og traséene må allikevel ha den høye tekniske standarden som en stor kollektivandel krever. Med bakgrunn i de kvalitetene et konsept for kollektivtransporten skal ivareta, er det flere prinsipielle løsninger som kan vurderes. Lillestrøm stasjons tyngde i veg- og banenettet tilsier imidlertid at dette bør være sentrum for en fremtidig løsning. Plassert i bykjernen, og med lettere kollektivknutepunkt mot sør og nord, bør pendelruter vurderes. Pendelen har best kollektivtilbud i sitt sentrale punkt, og samtidig kan rutejustering og terminering foretas i et av rutens endepunkt, hvor det er enklere å tilrettelegge for dette. Fig. 10 viser hvordan et fremtidig kollektivtilbud, med høy standard og god flatedekning kunne legges i Skedsmo. Når utgangspunktet for arealutviklingen er byutviklingsstrategien og fortetting i LSK triangelet, følger det at det må etableres et sterkt kollektivtilbud mellom Strømmen, Lillestrøm og Kjeller. Dette vil bidra sterkt til en bærekraftig utvikling i hver av tettstedene, men det vil ikke minst gi grunnlag for en god vekst i fortettingsområdene mellom disse (dvs. Sagdalen, Måsan og Kjeller flyplass). På sikt bør det dessuten vurderes å utvide pendelen til å gå mellom Ahus, Strømmen, Lillestrøm, Kjeller og Hvam eller Skedsmokorset. Forbindelsen til Ahus vil gi en bedret Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 28 20

29 tilgjengelighet fra LSK-triangelet til byens sykehus, og det gir langt bedre kollektivdekning fra Ahus til Oslo. I tillegg åpner det for et fortettingspotensial i bybåndet som er i ferd med å danne seg fra Oslo og Groruddalen via Lørenskog til LSK-triangelet. Grunnlaget for å satse på denne forbindelsen er gjort tydelig å at bussruten mellom Lillestrøm og Ahus i de seneste årene har vært den sterkest voksende i regionen. Om utvidelsen i motsatt ende bør gå mot Hvam eller Skedsmokorset må vurderes nærmere. Skedsmokorset har kommunens største befolkningsmasse, og har en kommunikasjon mot Lillestrøm som i dag er relativt svak. Forbindelsen til Hvam ville bli kortere, og kan enkelt kombineres med regionale bussruter. På den planlagte kollektivtraséen er det flere typer materiell som kan være aktuelt. Dersom Skedsmo i fremtiden skal ha innbyggere og i LSK-triangelet, kan det være realistisk å tenke seg etableringen av en bybane på sikt. Så er det andre tilbud med noe lavere standard og kapasitet som kan vurderes, som lettbane, automatbane, kombibane, bussbane og ekspressbusser. Å knyte et høystandard busskonsept opp mot hydrogenteknologien på Kjeller er en spennende tanke. I første omgang kan sentrale deler av traséen gis noe kollektivprioritet, og dette kan etter hvert styrkes med kollektivfelt og trafikkregulering inntil man har eksklusive traséer for kollektivreiser i pendelen T-banetrasé til Ahus (Lillestrøm - Kjeller) Skedsmo kommune har siden høsten 2013 deltatt i arbeidet med utredning av et t- baneprosjekt fra Grorud (Ellingsrud) til Ahus. I arbeidet er Akershus fylkeskommune, Ruter, Lørenskog kommune og Skedsmo deltagere, mens Ruter har tatt på seg prosjektledelsen. Et program for utredningsarbeid og videre fremdrift settes nå opp, og det er foreslått at en konseptvalgsutredning (KVU) skal være vedtatt sommeren Videre at regulering og planlegging av løsninger skal være ferdig i løpet av I første omgang skal Skedsmo delta i arbeidet med KVU for kollektivnettet i bybåndet som strekker seg fra Oslo, gjennom Groruddalen, via Visperud, Lørenskog sentrum, Ahus og Strømmen til Lillestrøm og Kjeller. Valg av kollektivløsninger og traséer vil bli realitetsvurdert og effektberegnet som en del av dette arbeidet. Videre arbeid med dette prosjektet må naturligvis ses i sammenheng med kollektivaksen Kjeller Lillestrøm Strømmen. Det foreslås allikevel å gå videre med å tilrettelegge for et høystandard kollektivtilbud som er bakkegående uavhengig av KVUen. Dette fordi det uansett vil være behov for et tilbud som har svært god flatedekning, og som gir bedre potensial for en sammenhengende fortetting i LSK-triangelet 5 Forslag til endringer i Kommuneplanen Planprogrammet som ble fastsatt av Kommuneplanutvalget den inneholdt i alt 15 revisjonstema med krav til utredninger, som skal gjennomføres som grunnlag for endringer i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Av de 15 temaene er det revisjonstema 1. Visjon og revisjonstema 10. Sosial infrastruktur som bare behandles i samfunnsdelen. Tema 9. Folkehelse behandles både i samfunnsdelen og arealdelen (planbestemmelsene). Forslag til endringer i Kommuneplanen

30 Revisjonstema 2 til 15 retter seg helt eller delvis mot arealdelen. Flere av disse temaene griper inn i hverandre, og blir av denne grunn besvart samlet etter hvilken paragraf temaet naturlig hører inn under i plan- og bygningslovens oppbygning. Kapittel 5 får dermed følgende oppbygging: 5.1 Oppsummering av innspill og forslag til endringer 5.2 PBL 11-7 Arealformål: Bebyggelse og anlegg (revisjonstema: 2. Utbyggingsmønster, 6. Idrettsanlegg) 5.3 PBL 11-7 Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (revisjonstema: 3. Samferdsel, 11. Banekorridor fra Ahus til Kjeller, 12. Overordnet sykkelnett og 13. Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon) 5.4 PBL 11-7 Arealformål: Grønnstruktur (revisjonstema: 5.Grønnstruktur) 5.5 PBL 11-8 Hensynssoner (revisjonstema: 15. Merking av vassdrag med årssikker vassføring) 5.6 PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (revisjonstema: 4. Byutvikling, 7. Oppheving av eldre reguleringsplaner, 9. Folkehelse) 5.7 PBL 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse (revisjonstema: 14. ROS-analyse) Under Kommunestyrets behandling om utleggelse til offentlig ettersyn ble det vedtatt å ta inn elleve områder i tillegg til de som lå i rådmannens forslag, samt endre to felt (redusere sentrumsformål og ta inn boligformål på deler av SF16 og SF18). Alle endringene er gjort ved at områdene er lagt inn i plankartet slik det ble vedtatt. De nye områder har fått nye feltnavn og egne formål. De nye områdene som er lagt inn i Kommuneplanen og gitt nye feltnavn er: Innspill 12: Gnr/bnr 75/1, 77/115,181, 908 og 1190, Skjærvagapet i Sagdalen bolig Innspill 11B: Gnr/bnr 11/2, Engerdal på Leirsund bolig Innspill 34: Gnr/bnr 14/1, Ullreng Søndre bolig Innspill 31B: Gnr/bnr 10/5, Haugli på Leirsund bolig Innspill 17: Gnr/bnr 61/15, Hellerudsletta forretning Innspill 22C: Hvam vest forretning Innspill 35C: Hvam Sørvest forretning Innspill 31A: Gnr/bnr 10/5, Haugli på Leirsund forretning Innspill 30: Gnr/bnr 77/1572, Skjærvagapet II kombinert formål Innspill 11A: Fuglesangen 2, Bøler kombinert formål Område 2 i Plananalyse Leirsund kombinert formål Feltnavn B15B B22B B22C B22D F1 F2 F3 F4 KF5B KF29B KF30 Forslag til endringer i Kommuneplanen

31 Det ble også vedtatt at innspill 33: Gang og sykkelvei, Valstad skulle tas inn i planforslaget. Det er også gjort. I kommunestyrets vedtak ble det også bestemt at det skulle legges inn tre alternativer til traséer for ny Nordbyvei. Notatet framlagt til kommunestyret er revidert i samsvar med kommunestyrets vedtak (oppdatert med den tredje traseen, trase C) og vedlagt planbeskrivelsen. Alle tre alternativene til ny Nordbyvei er dermed tatt inn i planen og legges ut til ettersyn. Teksten i de følgende kapitlene omhandler ikke disse områdene og innspillene. Dette vil bli innarbeidet i planmaterialet til andregangsbehandling. 5.1 Oppsummering av innspill og forslag til endringer Private forslagsstillere sine innspill til kommuneplanens arealdel I forbindelse med kunngjøring av oppstart av kommuneplanarbeidet kom det inn 49 innspill til endringer i kommuneplanens arealdel. De 49 ønskede endringene er som følger: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål sum 49 5 Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 2 Omdisponering Samferdsel Bebyggelse og anlegg 5 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 37 Omdisponering LNF-formål Bebyggelse og anlegg Alle innspillene har gjennomgått en egnethetsvurdering, der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingen er laget som en egen rapport, og er vedlegg nr. 1 til planforslaget. Av de innkomne arealinnspillene anbefales 7 tatt inn i forslag til revidert kommuneplans arealdel. 4 av innspillene er omdisponering av LNF-område, mens 3 er endringer fra ett bebyggelse og anleggsformål til et annet. Innspillene innebærer: Omdisponering av LNF-områder til bebyggelse og anleggsformål 2 stk. felt innenfor LSK-triangelet på Valstad til boligbebyggelse felt B13 og B14 1 stk. innenfor LSK-triangelet på Vigernes til idrettsanlegg golfbane felt IA1 1 stk. på Bøler til næringsbebyggelse felt KF28 Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: Tilbakeføring fra arealformål sentrumsformål til tidligere boligbebyggelse i Strømsveien (felt SF23) Forslag til endringer i Kommuneplanen

32 Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Nesa (felt KF2) Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Skedsmo Senter (felt KF20) Rådmannens forslag til endringer av arealdelen I tillegg til private innspill til kommuneplanens arealdel, har rådmannen fremmet 14 egne forslag til endringer i hvilke arealformål som er tillatt i framtidige felt for bebyggelse og anleggsformål, og 9 forslag om omdisponeringer fra andre hovedformål og til bebyggelse og anleggsformål. Forslagene fordeler seg slik: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål sum Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 3 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 6 Omdisponering LNF-område Bebyggelse og anlegg Alle rådmannens forslag om omdisponering fra nåværende LNF-formål til nytt arealformål bebyggelse og anlegg, har gjennomgått en egnethetsvurdering der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingen er laget som vedlegg til planbeskrivelsen. Endringsforslagene innebærer: Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: 7 stk. felt - omdisponeres til framtidig Sentrumsformål omfatter Rådhuset, Justisbygg, Depotgatetomta og tidligere felt KF1 A-C, til framtidig felt SF1-SF7 2 stk. felt - omdisponeres/utvides fra arealformål Bolig til Sentrumsformål (Lillestrøm øst, felt SF16 og SF18) 1 stk. felt - tillegg arealformål Bolig Strømmen Verksted felt SF44 1 stk. felt - tillegg arealformål Off/priv tjenesteyting felt KF12 Nordbyjordet 1 stk. felt - tillegg arealformål Samferdsel felt KF17 Lahaugmoen (Lufthavn) 1 stk. felt - til nytt arealformål Off/priv tjenesteyting felt T1 Sophie Radichs vei 9 og 15 1 stk. felt - omdisponeres fra arealformål Industri til Bolig felt B15 gamle Maxbo innerst i Skjærvaveien Omdisponering fra arealformål Grønnstruktur friområde til Bebyggelse og anleggsformål - idrettsanlegg: 3 stk. felt - til Idrettsanlegg - nåværende Vigernes, Slora og Gjelleråsbanen. Forslag til endringer i Kommuneplanen

33 Omdisponering av LNF-områder: 1 stk. område til boligbebyggelse vest for kollektivknutepunktet Leirsund stasjon felt B22 2 stk. område til Idrettsanlegg - Lahaug gård (skytebane) felt IA3 og Lundjordet felt IA4 1 stk. område til Annet bebyggelse og anleggsformål utvidelse ROAF (Bøler) felt AB1 2 stk. område til Samferdsel Kollektivknutepunkt ved Leirsund stasjon felt P1 og P2 5.2 PBL 11-7 nr. 1 Arealformål: Bebyggelse og anlegg (Planprogram pkt. 2. Utbyggingsmønster og pkt. 6. Idrettsanlegg) Det foreslås endringer i utbyggingsmønsteret primært innenfor områder disponert til PBL 11 7 sitt hovedformål nr. 1 - Bebyggelse og anlegg. Endringene gjennomgås områdevis og for hvert arealformål. I henhold til fastsatt planprogram for forslag til Kommuneplan pkt. 2, skal utbyggingsmønster i Kommuneplan videreutvikles. Dette innebærer at dagens utbyggingsmønster for kommunen i hovedtrekk skal ligge fast, men det skal gjøres grep for bedre å kunne nå viktige mål for arealutviklingen etter gjeldende kommunale strategier, viktige målsettinger i regionalt plansamarbeid og sentral arealpolitikk Lillestrøm Sentrumsformål Framtidig Felt SF1-SF7 Plangrepet for Lillestrøm i Kommuneplan er i all hovedsak beholdt. Ingen av de framtidige sentrumsformålsområdene i Kommuneplan er utbygd enda, og de foreslås derfor videreført som framtidige Sentrumsformål. Totalt utgjør disse arealene ca. 270 daa. I tillegg foreslås det å omdisponere i alt ca. 74 daa til framtidig Sentrumsformål. Dette innebærer at Lillestrøm totalt vil ha en arealreserve på ca. 344 daa til dette arealformålet. Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA %-vis forhold mellom arealformål Felt SF Tjenesteyting/Bevertning: 25 % Kontor: 25 %, Bolig: 50 % Forslag til endringer i Kommuneplanen

34 Felt SF Forretning/Bevertning: 25 %, Kontor/Tjenesteyting: 75 % Felt SF Forretning/Bevertning: 20 %, Kontor/Tjenesteyting: 40 %, Bolig: 40 % Felt SF Forretning/Bevertning: 10 %, Kontor/Tjenesteyting: 90 % Felt SF Bevertning: 5 %, Kontor/Tjenesteyting: 95 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Forretning: 5 %, Kontor/Bevertning: 25 %, Tjenesteyting: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 80 %, Bolig: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 75 %, Bolig 25 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 35 %, Bolig: 65 % Felt SF Torg/park: 90 %, Tjenesteyting/ Bevertning: 10 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Forslag til endringer i Kommuneplanen

35 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 % Bolig: 30 %, Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm. Lillestrøm kollektivterminal er landets tredje mest trafikkerte, og en utviklingsgenerator som kommunen må utnytte maksimalt i sin planlegging for vekst og byutvikling. «Plansamarbeidet for areal- og transport i Oslo og Akershus» sine foreløpige analyser, peker på nødvendigheten av at dette skjer gjennom streng styring av næringsbebyggelse som kontor/tjenesteyting/forretning (detaljhandel) til areal innen gåavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Dette gir føringer for at særlig boligformål bør søkes lagt til områder utenfor de mest stasjonsnære arealene, og primært i gå- og sykkelavstand til holdeplasser langs de framtidige kollektivaksene internt i LSK-triangelet. I Kommuneplan sine felt for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm, ligger det inne et samlet utbyggingspotensial på ca m 2 BRA brutto. Arealformålene gitt i bestemmelsene til feltene innenfor sentrumsformålsområdet, har en innretning som i all hovedsak er i tråd med ABC-prinsippene og anbefalingene til plansamarbeidet. Likevel bør det styres sterkere i retning av næringsbebyggelse på bekostning av boligbebyggelse, for ytterligere å tydeliggjøre at kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter og kontorarbeidsplasser. I forarbeidene til foreliggende forslag til revidert arealdel, er det i «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva», gjort en vurdering av hvilke areal i Lillestrøm som i planperioden fram til 2026 bør avsettes til framtidige fortettings- og transformasjonsområder. Målet er Forslag til endringer i Kommuneplanen

36 fortsatt at sentrum skal vokse innenfra og utover, med stor grad av funksjonsblanding og høy arealutnyttelse. Det er også vurdert tilføring av funksjoner i Rådhusområdet, som både kan øke attraktiviteten for etablering av næring og tjenesteyting, men også befolkningens bruk av park- og rekreasjonsarealene langs Nitelva. Sentrumsformålsområdet i Lillestrøm foreslås på bakgrunn av mulighetsstudien, utvidet vestover fra Brogata og langs sørsiden av Jonas Lies gate fram til Nittedalsgata og Nitelva. I tillegg tas OBS!-tomta og Uno-X stasjonen mellom Jonas Lies gate og Nittedalsgata med. Utvidelsen medfører opprettelsen av i alt 7 nye felt. I Kommuneplan var disse avsatt til tjenesteyting og kombinert formål. Feltene foreslås nå endret til framtidig sentrumsformålsområde, og gitt feltnavn SF1-SF7. Bilde: Illustrasjon med eksempler fra Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva. Mulighetsstudien tar utgangspunkt i Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050, som peker på viktigheten av byutvikling og urbanisering, med arealøkonomisering som bidrag til en bærekraftig areal- og miljøpolitikk i kommunen. Stasjonsnære areal er en knapp, men svært viktig ressurs i byutviklingen av Lillestrøm. Skedsmo kommune eier i dag relativt store eiendommer i området, og må gjennom planlegging sikre at så mange interessegrupper som mulig kan bruke arealene i fellesskap. Et viktig premiss blir da at arealene må utvikles og forvaltes slik at de fremstår som attraktive og aktive arenaer, hvor det kan foregå et mangfold av aktiviteter året rundt. Fysisk utforming av areal og bygninger må invitere byens befolkning inn i området, og gi dem mulighet for positive opplevelser ut fra ulike forutsetninger. Forslag til endringer i Kommuneplanen

37 Framtidig fortetting i området må derfor skje gjennom åpning av næringsbebyggelsen rent fysisk langs bevegelsesaksene, som vist i illustrasjonen over. I tillegg må det lokaliseres funksjoner langs aksene som støtter opp under bruk av arealene. Dermed vil man unngå at bebyggelsen ligger som barrierer på veien til møteplassene og rekreasjonsområdene ved Nitelva, og i stedet markerer, utfyller og støtter opp om tilbudet ved de offentlige arealene. En tilleggskvalitet ved denne fortettingsmodellen er at den gjør innendørs og utendørs funksjoner tett koblet sammen i daglige aktiviteter gjennom hele året, særlig på bakkeplanet. Det etableres både en fysisk og en visuell overgangssone, der attraksjoner og aktivitetene blir liggende sentralt i forhold til den urbane utviklingen. Med utgangspunkt i byutviklingsstrategien og gjennomført mulighetsstudie, foreslås det å omdisponere feltene i Kommuneplan benevnt KF1A KF1C, og arealene disponert til tjenesteyting for Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, til sentrumsformål. Området har et stort potensial for næringsetableringer, særlig innen kontor og tjenesteyting, og vil representere en annen type sentrumsområde enn dagens sentrum. Detaljhandel og boligformål vil utgjøre en betydelig mindre andel her, og dette stiller krav til andre typer funksjoner som kan skape grunnlag for aktivitet og oppleves trygt av brukerne store deler av døgnet. Kart: Utvidelse av sentrumsformålsområdet i Lillestrøm Bestående bebyggelse i Depotgata 22, Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, blir omdisponert til nåværende sentrumsformål. I dette ligger det at innenfor disse feltene er det ikke påregnelig med ytterligere fortetting. Øvrige areal blir framtidig sentrumsformål med feltnavn SF1 SF7. Felt for framtidig sentrumsformål blir da som følger: Felt SF1 Felt SF1 er et nåværende areal for åpen småhusbebyggelse, som i gjeldende kommuneplan er disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Det foreslås nå å omdisponere feltet til Forslag til endringer i Kommuneplanen

38 sentrumsformål. Feltet blir sentrumsformålsområdets vestlige avgrensning, og markerer at her begynner sentrum på Lillestrømsiden av Nitelva. Av arealformål som kan tillates foreslås bolig, kontor, tjenesteyting og bevertning. Kontor og tjenesteyting må utgjøre en vesentlig andel av bygningsmassen, og det tillates ikke rene boligprosjekt. Bevertning vil kunne gi mulighet for å etablere serveringstilbud for gående og syklende langs Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge ca m 2 BRA Felt SF2 I felt SF2 foregår det i dag privat tjenesteyting, forretning for plasskrevende varer og lett industri, og er i gjeldende kommuneplan disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Feltet har i dag en svært lav arealutnyttelse, men ligger i kort gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Det foreslås nå å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting, bevertning og detaljhandel. Som arealformålene antyder, er det særlig store kontorarbeidsplasser det er ønskelig å kunne etablere i feltet, på bekostning av boligbebyggelse. I tillegg vil det være ønskelig med en mindre andel forretning og bevertning for å understøtte arbeidsplassene, men også å kunne gi et tilbud til brukerne av parken mellom rådhuset og Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA Felt SF3 I felt SF3 drives det detaljvarehandel i et varehus/kjøpesenter, der en stor del av feltarealet er i bruk til bakkeparkering. I gjeldende kommuneplan er arealet disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Sammen med felt SF1 er felt SF3 med og danne sentrumsportalen mot vest for de som kommer fra Strømmen. Det foreslås å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning og bolig. Feltets nærhet til Lillestrøm kollektivterminal tilsier at feltet bør få en høyere arealutnyttelse, og at framtidig sammensetning av arealformål bør vektes i retning av mer kontor og tjenesteyting. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF4 Felt SF4 er ubebygd, eid av kommunen, og ligger i gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Den sentrale beliggenheten har medført at det tidligere blitt vurdert en rekke viktige formål innenfor offentlig tjenesteyting i feltet, slik som ungdomsskole, lokalmedisinsk senter og høyskole/universitet. Det foreslås av denne grunn å disponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er tjenesteyting, kontor, bevertning og en avgrenset andel forretning. De to siste arealformålene er tatt med primært for å støtte opp under hovedvirksomheten, og må få bestemmelser som begrenser antall m 2 som kan benyttes til disse. Feltarealet er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Forslag til endringer i Kommuneplanen

39 Felt SF5 Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer har signalisert behov for mer areal, for å kunne øke sin virksomhet i takt med økende befolkning, og dertil medfølgende saksmengde. Gjennomført «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har i sine vurderinger av eksisterende eiendom, anbefalt at dagens bakkeparkering i nord på eiendommen tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten og politikammeret, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i nord foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF6 Feltet er som felt SF5 et utvidelsesareal for Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer, men i dag eid av Skedsmo kommune. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» anbefaler at dagens bakkeparkering sør for politihuset tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten, politikammeret og rådhuset, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i sør foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør 850 m 2. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF7 Skedsmo kommune leier i dag kontorlokaler spredt rundt i kommunen, og eiendomsavdelingen vurderer det som rasjonelt å samle mer av virksomheten i kontorarealer ved rådhuset i stedet. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har gjort vurderinger av fortettingspotensialet på kommunens eiendom. Dagens bakkeparkering mellom rådhuset og tingretten, vurderes å kunne gi nødvendig areal til å løse dagens arealbehov. Parkeringsbehovet for eksisterende og ny bebyggelse på eiendommen, må da løses under bakken i ny bebyggelse. Feltets sentrale beliggenhet inntil Lillestrøm kollektivterminal fordrer høy arealutnyttelse. Det foreslås av denne grunn omdisponert til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør m 2. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF16 og SF18 Felt SF16 og SF18 foreslås endret i tråd med foreliggende planforslag til Områderegulering for Lillestrøm Øst. Endringen gjøres for å unngå uheldige overgangssoneproblematikk med bygningstyper og -miljøer som ikke vil fungere sammen, og sikre en høy utnyttelse av arealene. I felt SF16 innebærer utvidelsen at framtidig sentrumsformål utvides på bekostning av nåværende boligbebyggelse opp til Gjerdrumsgata. Utvidelsen omfatter ca m 2, og medfører at 4 eiendommer for åpen småhusbebyggelse blir omdisponert. Forslag til endringer i Kommuneplanen

40 Når det gjelder felt SF18 så innebærer utvidelsen av sentrumsformålet at hele den åpne småhusbebyggelsen i kvartalet Thorvald Lammers gate - Landstadsgate - Kjerulfs gate - Gjerdrumsgata omdisponeres. Omdisponeringen omfatter 9 eiendommer, og utgjør om lag m Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål (felt markert KF + nr.) omfatter areal som ikke faller inn under sentrumsformål, hovedsakelig pga. sin beliggenhet utenfor områdene definert som bykjerne i Byutvikling og Urbanstrategi 2050, men også pga. noe mindre funksjonsblanding, og med færre og andre tillatte arealformål enn i sentrum. Framtidig Når det gjelder framtidig Kombinert bebyggelse og anleggsformål for Lillestrøm er det i planforslaget gjort 2 endringer fra Kommuneplan Dette er samlede endringer for de opprinnelige feltene KF1A - KF1C (Depotgata og OBS!), og feltet KF3 (Nesa nord). KF1A KF1C foreslås omdisponert til sentrumsformål med feltbetegnelse SF1 SF3 (gjennomgått i avsnittet over), mens KF3 har fått lagt til et ekstra arealformål. Øvrige felt for framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål har ikke gjennomgått noen endringer innholdsmessig. Det er likevel gjort en full omrokkering av feltnavn, slik at framtidige felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål i Lillestrøm nå får feltnavn KF1 KF3. Feltnavn i Kommuneplan KF1A KF1C (endret arealformål) KF2 (Otto Olsen - kun navneendring) KF3 (tilført 1 nytt arealformål) KF24 (Elvegata - kun navneendring) Feltnavn i planforslaget SF1 SF3 (endres til framtidig sentrumsformål, unntatt Depotgata 22 som blir nåværende SF) KF1 KF2 KF3 Felt KF2 Weber Leca AS har fremmet innspill om å legge til arealformål boligbebyggelse på deres eiendommer gbnr. 81/1659 og 81/1929 på Nesa. Eiendommene utgjør del av felt KF3 i Kommuneplan , som i dag avsatt til kombinert arealformål forretning, kontor, tjenesteyting og idrettsanlegg. Imøtekommelse av arealinnspillet fra Weber Leca AS vil etter deres mening skape bedre grunnlag for transformasjon bort fra industri/lager i området. Det er samtidig i tråd med anbefalingene i kommunens «Mulighetsstudie for Nesa», orienteringssak til kommunestyret i 2010, om å transformere området til mer framtidsrettede arealformål med en høyere arealutnyttelse. Dette vil synliggjøre områdets betydning som arealreserve i framtida. Det foreslås på denne bakgrunn å endre feltnavn til KF2, og å tilføre et nytt arealformål «boligbebyggelse», slik at tillatte arealformål i feltet i framtida blir forretning, kontor, tjenesteyting, bolig og idrettsanlegg. Videre foreslås det i områdereguleringsplan for felt KF2 Forslag til endringer i Kommuneplanen

41 (Nesa nord) skal utredes gode, overordnede forbindelser for kollektivreisende, gående og syklende mellom planområdet og Lillestrøm Stasjon. Løsningene skal bedre kommunikasjonen mellom sydområdet og sentrumskjernen i Lillestrøm. Kart: Felt KF2 med Weber Leca AS sine eiendommer m.fl. på Nesa nord Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 1 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse i Lillestrøm. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Opphevelse av reguleringsplaner som del av kommuneplanrevisjonen omtales nærmere i kapittel 7.3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det er kun B1 som er disponert til framtidig boligbebyggelse i Lillestrøm (Bjerkealleen 26), og det foreslås heller ikke å legge inn noen nye felt i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er lavblokk. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Tabell over antall boliger i felt for boligbebyggelse i Lillestrøm: Forslag til endringer i Kommuneplanen

42 Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B1 Blokk lavblokk Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det fremmes forslag om følgende endringer som omfatter nåværende og framtidige felt for tjenesteyting: Feltnavn i Kommuneplan Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Skedsmo rådhus. Felt avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål (uten feltnavn). Sophie Radichs vei 9 og 15. Nytt feltnavn i planforslaget SF5 (endres til framtidig sentrumsformål) SF6 (endres til framtidig sentrumsformål) SF7 (endres til framtidig sentrumsformål) T1 (endres til framtidig tjenesteyting) I øvrige felt for tjenesteyting skjer det ingen endringer. I kommunestyresak 12/69, den , ble det vedtatt å innarbeide i ny Kommuneplan en tomt for ny skole i Lillestrømområdet. Det er i arbeidet med kommuneplanen vurdert to lokaliseringer som kan være egnede. Disse er henholdsvis to eiendommer gbnr. 83/796 og 83/801 i Sophie Radichs vei på Volla (felt T1), og kommunens tomt i Depotgata (felt SF4). Nordsiden av Sophie Radichs vei og Vestbygata huser i dag en betydelig mengde offentlig og privat tjenesteyting med skoler, barnehager og treningssenter. Området ventes å få en sentral beliggenhet dersom Kjeller flyplass nedlegges, og vil kunne gi skolebarn både sør og nord for flyplassen nærhet til en framtidig skole her. Eiendommene gbnr. 83/796 og 83/801 er i dag regulert til industri/kontor. I kommuneplanen har arealstatusen kun gjenspeilet den underliggende reguleringsplanen. Grunneier har ønsket å utvikle eiendommene, men har fått signaler fra kommunen om at arealet kan være aktuelt som ny skoletomt. Kommunen har derfor reservert seg mot å dispensere fra arealformålet i reguleringsplanen til boligformål, før avklaring rundt skoletomtbehovet er avgjort. Den andre lokaliseringen, kommunens eiendom i felt for sentrumsformål SF4 i Depotgata, derimot, er foreslått avsatt til sentrumsformål, der tjenesteyting inngår blant tillatte Forslag til endringer i Kommuneplanen

43 arealformål. Arealet ligger sentralt i Lillestrøm, men adskilt rent fysisk fra boligområdene på Volla, og regnes som best egnet som en byskole for barn i ungdomsskolealder. Rådhusparken vil kunne være en ressurs med hensyn på uteoppholdsareal ved en skoleetablering her. Til sammen vil de to feltene gi kommunen økt handlingsrom i framtida til å sette sammen ulike skoletilbud i Lillestrøm, også dersom kommunens tomt i Depotgata skulle ønskes disponert til annet formål enn skole. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere i arealet i Sophie Radichs vei, som i dag er avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål - industri og kontor, til framtidig offentlig og privat tjenesteyting. Feltet gis feltnavn T1, og utgjør et areal på ca daa. Dette regnes som tilstrekkelig for å kunne inneholde en skoletomt Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Vigernes, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne bebygges i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg. Framtidig Vignes Sameie har fremmet innspill til kommuneplanens arealdel (innspill nr. 10), om omdisponering av 87,5 daa Grønnstruktur friområde, og 216,5 daa LNF-område, totalt 304 daa. Omdisponering av arealet vil innebære en omdisponering til nytt hovedformål - Bebyggelse og anlegg med underformål Idrettsanlegg Golfbane. Innspillsområdet er ett av de nye idrettsanleggene som Idrettsrådet har anbefalt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det har blitt gjennomført en egnethetsvurdering av det aktuelle arealet til formålet, og innspillet har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Tema som trekker egnetheten ned er nærføring til prioriterte naturtyper og leveområde for vilt, samt nedbygging av spesielt interessant kulturlandskap. Innspillet kommer også i konflikt med jordvernet. Arealformålet medfører på den annen side lite fysisk nedbygging av areal, og gir små konsekvenser for arealene rundt baneområdet. Idrettsanlegg Golfbane er også et reversibelt arealformål i tilfelle det skulle skje endringer i matforsyningssituasjonen som betinger en tilbakeføring. Feltet foreslås omdisponert fra arealformål LNF-område og Grønnstruktur friområde, til Bebyggelse og anleggsformål, Idrettsanlegg i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn IA1. Forslag til endringer i Kommuneplanen

44 5.2.2 Strømmen Sentrumsformål Flere områder på Strømmen avsatt til framtidig sentrumsformål i kommuneplanen, er i dag ferdig regulert, men ikke utbygd. Det er i tillegg startet opp en rekke reguleringsarbeider for sentrumsområder siden Kommuneplan ble vedtatt i juni Strømmen vil derfor i løpet av få år ha en stor reserve av ferdig regulerte areal, klare til utbygging. Disse er som følger: Nr. Planområde Status 1 Reguleringsplan Parkodden (PBL 1985) Ferdig regulert, ikke utbygd 2 Detaljregulering Strømmen Verksted Reguleringsarbeid startet, fastsatt planprogram 3 Detaljregulering Strømmen Sparebank Planforslag førstegangsbehandlet og lagt ut til offentlig ettersyn 4 Områderegulering Strømmen Øst Varslet oppstart og fastsatt planprogram For Strømmen foreslås det av denne grunn å ikke legge ut mer areal til framtidig sentrumsformål i denne revisjonen. Ingen av feltene avsatt til framtidige sentrumsformål i Kommuneplan har rukket å bli bygd ut, slik at Strømmen blir stående med nesten. 137 daa. Se tabell under: Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA % vis forhold mellom arealformål Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % Forslag til endringer i Kommuneplanen

45 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Bolig: 30 %, Forretning/Bevertning: 10 %, Tjenesteyting/Kontor/Idrettsanlegg: 50 %, Hotell: 10 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål på Strømmen. Felt SF44 «Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur», vedtatt i 2001, definerer Strømmen forvaltningsmessig som et lokalsenter, hvor det primært skal etableres bostedsrelaterte tjenester. Strømmen er på den annen side definert som et stort handelssenter, med en forretningsmessig regional karakter, som ikke har en tilsvarende status i senterhierarkiet i regionen. Felt SF44 Strømmen Verksted er med sin betydelige størrelse og beliggenhet ved jernbanestasjonen, et område hvor det forventes en høy utnyttelse av arealene. Samtidig er det et spørsmål hvilke funksjoner som skal kunne etableres her innenfor lokalsenterbegrepet. Beliggenheten inntil stasjonen gjør det særlig aktuelt med transportgenererende virksomhet som kontor, offentlig og privat tjenesteyting og forretning. Frekvens og reisetid på jernbanetilbudet er i de fleste tilfeller ikke like god som i Lillestrøm, siden Gardermobanen ikke går via Strømmen. Dette gjør i utgangspunktet ikke Strømmen like attraktiv som Lillestrøm for etablering av større kontorarbeidsplasser. Strømmen er definert som lokalsenter, mens Lillestrøm er utpekt som regionsenter i fylkesdelplanen. Offentlig tjenesteyting med et regionalt nedslagsfelt, er i fylkesdelplanen anbefalt lagt til regionsenteret for enkelt å kunne nås av flest mulig uten bruk av privatbil. Dette legger også begrensninger for omfanget offentlig tjenesteyting som bør legges hit. Strømmen Storsenter er etter siste utvidelse et av landets største kjøpesentre. I planbestemmelsene til Kommuneplan ble det for felt SF37 (nå SF44) gitt begrensninger på andelen forretning som kan etableres her. Andelen var satt til å maksimalt kunne utgjøre 10 % av tillatt bruksareal i feltet. Med utgangspunkt i tabellen over felt for sentrumsformål på Strømmen, utgjør dette ca m 2 BRA. Dette er fortsatt et betydelig areal. Forslag til endringer i Kommuneplanen

46 Strømmens attraktivitet som kontoretableringssted, føringer om at offentlig tjenesteyting med regionalt nedslagsfelt bør lokaliseres i Lillestrøm, og tidligere begrensninger på muligheten til å utvide detaljhandelen ved Storsenteret, gir kommunen utfordringer med hensyn på hvordan arealreservene i felt SF44 kan brukes til beste for Strømmen og resten av kommunen. Boliger har tidligere ikke ligget inne som et påregnelig arealformål i feltet. Begrensningene på de øvrige tillatte arealformålene tilsier, derimot, at dette bør revurderes. Feltet har potensial for etablering av attraktive boliger langs Sagelva med sin nærhet til handel og service i nærområdet, og Strømmen kollektivterminal like ved. Nordøstlig del av området mot Parkodden vurderes som mest egnet for leilighetsbygg for boligbebyggelse med en variert byggehøyde med 4-6 etasjer, barnehage og begrenset forretningsvirksomhet. Den delen av feltet som er mest eksponert mot Sagbruksveien og Strømmen stasjon er egnet for etablering av hotellvirksomhet, forretning, kontor, tjenesteyting og noe tilpasset boligbebyggelse. Her kan det tillates variert byggehøyde med 4-6 etasjer, samt at det kan tillates en variert byggehøyde (landemerke/ signalbygg) med inntil 10 etasjer. De sentrale delene av feltet mot Sagelva vurderes som mest egnet for etablering av kultur- og idrettsanlegg, bevertning, forretning, kontor og privat eller offentlig tjenesteyting Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Strømmen i denne revisjonen, og det gjøres kun 1 endring i ett av de framtidige. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer av feltnavn. Felt KF4 Strandveien, videreføres, mens felt KF25 i Kommuneplan gis nytt feltnavn KF5. Felt KF5 Felt KF5 (Strømsveien 161) ble i Kommuneplan disponert til kombinert arealformål forretning, kontor, industri, lager og bolig. Kommunen har i sine strategier mål om at Lillestrøm og Strømmen i framtida skal vokse sammen til et sammenhengende byområde på begge sider av Nitelva. Samtidig er det et mål at transportbehovet i byområdet skal gjøres så lite som mulig, og at framtidig befolkningsvekst primært skal betjenes med kollektivtransport, gange og sykkel. For kollektivtransporten og de syklende er imidlertid Strømsveien gjennom Sagdalen alt i dag en flaskehals i trafikksystemet, særlig på strekningen Nitelv bru og krysset Strømsveien x Skjettenveien. Dagens Strømsvei er smal, og det er begrenset plass mellom bergveggen i sør og Skjærvagapet til framtidige utvidelser for kollektivtransport, gående og syklende, i tillegg til eksisterende biltrafikk. Ny adkomstløsning for felt KF4 og KF5 med rundkjøring nederst i Sagdalen, og boligformål i felt KF5, vil forsterke denne flaskehalseffekten. Feltet ligger dessuten i rød støysone hvor det etter støyretningslinjen T-1442 ikke skal etableres støyfølsomme formål, slik som for eksempel boliger. Forslag til endringer i Kommuneplanen

47 Av andre forhold som gjør feltet uegnet for boligbebyggelse, er at boligprosjektet ønskes gjennomført uten tilstrekkelig uteoppholdsareal på egen grunn. Etablering av boliger midt i området for Grønnstruktur friområde i Skjærvagapet, vil kunne virke avvisende på brukerne av friområdet som driver ferdsel og rekreasjon i de elvenære arealene langs Nitelva. Bygging av boliger nederst i Sagdalen vil redusere framtidig handlingsrom ved behov for utvidelser for gående, syklende og kollektivreisende i Strømsveien. Utbyggingen vil dessuten skje på bekostning av en god utvikling av tilgjengeligheten til friområder i Lillestrøms «grønne hjerte». Samtidig er felt KF5 ikke egnet til boligbebyggelse. Det foreslås derfor å ta arealformålet ut av feltet. Tillatte arealformål i felt KF5 foreslås derfor avgrenset til forretning, kontor, industri og lager Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 2 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Strømmen. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Strømmen foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. I tillegg er det lagt til uregulerte areal som i Kommuneplan var utlagt som nåværende boligbebyggelse med egne bestemmelser etter 2-1. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Innspillsområde 1 utgjør felt SF23 i gjeldende kommuneplan , og var der avsatt til framtidig sentrumsformål. Arealet ligger helt inntil sentrumskjernen på Strømmen og har god kollektivtransportdekning. Dette betinger normalt en høy arealutnyttelse. Nylig oppført småhusbebyggelse inntil feltet gjør gjenværende areal smalt, og gir ikke realistiske muligheter til å oppnå en slik arealutnyttelse. Transformasjon til sentrumsformål er derfor ikke sannsynlig før et større område er aktuelt. I denne revisjonen er det imidlertid ikke tema å vurdere de større bakenforliggende småhusområdene, grunnet store urealiserte arealreserver til sentrumsformål i gjeldene kommuneplans arealdel. Felt SF23 vurderes som ikke egnet for omdisponering til framtidig sentrumsformål nå, og foreslås tilbakeført til sitt opprinnelige arealformål - nåværende boligbebyggelse. Felt B3 - Sagdalsveien 42 er ferdig utbygd, og foreslås endret til nåværende boligbebyggelse. I gjenværende områder for nåværende boligbebyggelse skal gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde. Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det legges ikke inn nye felt for framtidig boligbebyggelse på Strømmen. Feltene benevnt B2 på Bråtejordet, videreføres på sin side som framtidig boligbebyggelse. Forslag til endringer i Kommuneplanen

48 Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås i feltene B2, er hovedsakelig konsentrert småhusbebyggelse. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Feltnavn Boligtype Areal m2 Antall boliger B2 Konsentrert småhusbebyggelse Sum Tabell: Antall boliger i felt for framtidig boligbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det foreslås ingen nye areal for tjenesteyting på Strømmen i denne kommuneplanrevisjonen. Felt T1 som i Kommuneplan omfattet Bråte skole, endres fra framtidig til nåværende offentlig tjenesteyting Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Slora, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne utvikles i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg Kjeller Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Kjeller i denne revisjonen, og det gjøres heller ingen endringer i nåværende felt. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF5-KF7 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF6-KF11. Økningen i antall felt skjer ved at tidligere felt KF7 splittes i tre, til henholdsvis felt KF9 (IFE), KF10 (UNIK/Norsar) og felt KF11 (HIOA). Forslag til endringer i Kommuneplanen

49 Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 3 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Kjeller. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Kjeller foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.). Dette gjelder tidligere felt B5 B9D som foreslås videreført en kommuneplanperiode til, da disse ikke er utbygd enda. Forslaget til kommuneplanrevisjon medfører at alle disse feltene nå får nytt feltnavn. Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B3 Konsentrert småhusbebyggelse B B B B B B9 Åpen småhusbebyggelse Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Kjeller. Tidligere felt B9D er ferdig utbygd, og er omgjort til nåværende boligbebyggelse. Det foreslås å ikke legge inn noen nye felt for boligbebyggelse på Kjeller i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er i all hovedsak konsentrert småhusbebyggelse, unntatt felt B9. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet Skjetten: Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ett nytt framtidig felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Skjetten som benevnes felt KF12 Nordbyjordet i denne revisjonen. Det gjøres derimot ingen endringer i øvrige nåværende og framtidige felt. Forslag til endringer i Kommuneplanen

50 Felt KF12 - Nordbyjordet I Årsbudsjett/Handlingsprogram på side 72 står det «Utviklingen i LSK triangelet tilsier at det i Strømmen /Skjetten området er aktuelt å lokalisere tomt for ny skole i aksen Skjærva/Nordby». Nordbyjordet, tidligere felt B10 i Kommuneplan , har av denne grunn blitt vurdert for sin egnethet som ny skole- og barnehagetomt. Utbyggingen av boligfeltet har ikke kommet i gang tidligere, grunnet kommuneplanens rekkefølgekrav om å etablere ny Nordbyvei før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse. Ny Nordbyvei har ligget inne som rekkefølgekrav i kommuneplanen i flere planperioder, og veitraseen har vært tegnet inn som framtidig hovedvei med tunnel under Bergveien i Sagdalen. Kostnadsoverslag for bygging av tunnelen har imidlertid vist seg å være så høye at ingen utbyggere har villet påta seg kostnadene ved dette. Det har derfor som et forarbeid til kommuneplanrevisjonen, blitt gjennomført en mulighetsstudie med formål å endre dagens trase for ny Nordbyvei i forslag til Kommuneplan Målet har vært å finne en ny veitrase med tilstrekkelig kapasitet, men uten behov for tunnel. Resultatet av arbeidet er at det i planforslaget foreslås en ny trase som starter i krysset Skjettenveien X Skjærvaveien, deretter følger den Skjærvaveien frem til eiendommen Skjærvaveien 38 før den skjærer gjennom eksisterende småhusbebyggelse i nordvestlig retning sør for Stavstrand, og kobler seg på gjeldende trase langs felt KF12 på Nordbyjordet. Lengst mot nord kobler traseen seg imidlertid på dagens Nordbyvei i rundkjøringen Nordbyveien X Nordensvei. Kart: Felt KF12 Nordbyjordet og forslag til ny Nordbyvei. Forslag til endringer i Kommuneplanen

51 Den nye traseen forventes å bli vesentlig billigere enn traseen som ligger inne i Kommuneplan , og vil øke sannsynligheten for at Nordbyjordet nå vil bli bygd ut. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere felt B10 Nordbyjordet i Kommuneplan fra framtidig boligområde, til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål - bolig og tjenesteyting. Feltet gis feltnavn KF12. Dette vil gi mulighet til å etablere en ny skole og barnehage innenfor feltet som har en størrelse på ca. 200 daa. En skoletomt forventes å ha et arealbehov på ca daa, og det samme vil barnehagen. Det tas ikke stilling til hvor i feltet skolen og barnehagen skal ligge i denne kommuneplanrevisjonen. Lokaliseringsspørsmålet forutsettes i stedet å bli avgjort ved framtidig detaljregulering av feltet. I Kommuneplan ble det anslått en mulighet for å bygge boliger av typen konsentrert småhusbebyggelse i feltet. Forslaget om å legge en ny skole- og barnehagetomt hit, anslås å redusere dette anslaget med ca. 50 boliger. I tillegg reduseres feltet med ca. 13 daa nord for påkobling til rundkjøring i krysset Norbyveien x Nordensvei, som følge av forslaget til ny veitrase. Dette reduserer boliganslaget med ytterligere ca. 30 boliger Boligbebyggelse Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Feltene som videreføres har feltnavn B10, B11 og B12. Felt B13 - Valstad Det er kommet innspill om omdisponering av et areal som i dag er avsatt til hovedformål LNF-område, til område for bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (innspill nr. 14). Arealet ligger innenfor LSK-triangelet. Arealet ligger som et inneklemt jordbruksareal omgitt av nåværende konsentrert småhusbebyggelse, offentlige institusjoner og industri/lager. Innspillet kommer i konflikt med jordvernet, siden det er forutsatt at dyrket mark må bygges ned. Innspillets egnethet for arealformål boligbebyggelse har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Det er særlig innspillets forhold til prioriterte naturtyper, og nedbygging av kulturlandskap som er konfliktfylt. Kommunen har samtidig behov for mer areal til boliger for å møte framtidig befolkningsvekst, bl.a. konsentrert småhusbebyggelse primært innenfor LSK-triangelet. Omdisponering til konsentrert småhusbebyggelse vil gi mulighet til bedre å balansere sammensetningen av boligtyper i kommunen. Dette er ønskelig for særlig å gi barnefamilier et alternativ til blokkbebyggelse i de mest sentrale delene av byområdet. Feltet som foreslås ligger 200 meter fra bussholdeplass, og ca. 800 meter fra Hvam busstasjon. Arealets beliggenhet i LSK-triangelet, og behovet for den aktuelle boligtypen som kan etableres her, gjør at jordvernet bør vike i dette området. Forslag til endringer i Kommuneplanen

52 Feltet foreslås omdisponert fra hovedformål LNF-område til nytt hovedformål Bebyggelse og anleggsformål, Boligbebyggelse i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn B13. Felt B14 - Valstad Det er også kommet innspill om omdisponering av et areal like nord for innspill 14, som i dag er avsatt til hovedformål LNF-område. Dette ønskes disponert til område for bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (innspill nr. 16). Arealet ligger innenfor LSK-triangelet. Innspillets egnethet for arealformål boligbebyggelse har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. NVE har registrert kvikkleire i innspillsområdet. Sweco har gjennomført grunnundersøkelser (boringer), og konkluderer i sin rapport at det kun er funnet kvikkleire i 1 borehull. De mener arealet er egnet til boligbebyggelse, selv om undersøkelsene konkluderer annerledes enn NVEs kvikkleirekart. Ravinedalene som omgir området er flomutsatt, men ikke selve forslaget til byggeområde. Forholdet til prioriterte naturtyper (raviner), og nedbygging av kulturlandskap er også konfliktfylt. Innspillet kommer i likhet med innspill 14 i konflikt med jordvernet. Arealet ligger som et inneklemt jordbruksareal omgitt av nåværende konsentrert småhusbebyggelse, offentlige institusjoner og industri/lager. Kommunen har samtidig behov for mer areal til boliger for å møte framtidig befolkningsvekst, og konsentrert småhusbebyggelse innenfor LSK-triangelet er særlig attraktivt. Omdisponering til konsentrert småhusbebyggelse vil gi mulighet til bedre å balansere sammensetningen av boligtyper i kommunen. Dette er ønskelig for spesielt å gi barnefamilier et alternativ til blokkbebyggelse i de mest sentrale delene av byen. Området ligger 300 meter fra bussholdeplass, og ca. 800 meter fra Hvam busstasjon. Arealets beliggenhet i LSK-triangelet, og behovet for den aktuelle boligtypen som kan etableres her, gjør at jordvernet bør vike i dette området. Feltet foreslås omdisponert fra hovedformål LNF-område til nytt hovedformål Bebyggelse og anleggsformål, Boligbebyggelse i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn B14. Felt B15 - Skjærvaveien USBL har varslet oppstart av reguleringsarbeid for den gamle Maxbo-tomta innerst i Skjærvaveien, hvor de ønsker å transformere næringseiendommen til boligbebyggelse, med en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Regulering av eiendommen har imidlertid stoppet opp pga. usikkerhet knyttet til eventuelle endringer av traseen for ny Nordbyvei. Dersom ny Nordbyvei skulle fulgt Kommuneplan sin trase langs eiendommen deres, ville dette fått store konsekvenser for antallet boliger som kan etableres der. Foreliggende kommuneplanforslag foreslår imidlertid en endret trase, som ventes å gi bedre forutsetninger for gjennomføring av veiprosjektet, uten behov for tunnel under Bergveien. Dette vil igjen øke mulighetene for å komme i gang med utbygging av Nordbyjordet og eiendommen til USBL, som samlet vil gjøre det mulig å bygge mellom 750 og 900 boliger i området. Den endrede traseen vil derimot kreve innløsning av flere boliger på strekningen mellom Skjærvaveien og Nordbyjordet, og støyskjerming av nåværende boligbebyggelse. Forslag til endringer i Kommuneplanen

53 Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B10 Konsentrert småhusbebyggelse B B12 Åpen småhusbebyggelse B13 ny B14 ny B15 ny Boligandel i felt KF12 Konsentrert småhusbebyggelse og lavblokk Konsentrert småhusbebyggelse Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Skjetten Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde - friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Gjelleråsbanen, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne utvikles i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg Hvam Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås å gjøre om ett nåværende felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål på Hvam til framtidig i denne revisjonen. Dette feltet blir felt KF17 - Lahaugmoen, hvor det en behov for å utvide antall tillatte arealformål. Forøvrig gjøres det ingen endringer i innholdet i det som allerede er framtidige felt. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF8-KF10 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF14-KF16 i forslag til Kommuneplan Forslag til endringer i Kommuneplanen

54 Felt KF17 - Lahaugmoen Lahaugmoen har tidligere blitt vurdert for egnethet til nytt beredskapssenter for politiet. Endelig plassering av en beredskapssenter er enda ikke avgjort, og Lahaugmoen er fortsatt aktuell. Grunneier Lahaugmoen AS er positiv til en eventuell etablering i området, og har arealer i området som kan være aktuelt til formålet. Etablering av et beredskapssenter forutsetter at det kan bygges bygninger til kontor, øvingslokaler og lignende, og en helikopterlandingsplass i området. Lahaugmoen er i Kommuneplan disponert til nåværende kombinert formål, hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Gjeldende reguleringsplan inneholder en rekke arealformål etter gammel plan- og bygningslov, og denne omfatter blant annet lett industri med tilhørende lager, herberge/innkvartering, kontor, offentlige bygninger, allmennyttig formål, forretning, spesialområde bevaring. Arealformålene er imidlertid låst til felt i reguleringsplanen, og kan ikke endres uten å gå veien om en reguleringsendring eller søknad om dispensasjon. I kommuneplansammenheng tilsvarer arealformålene næringsbebyggelse, tjenesteyting og forretning, samt hensynssone bevaring. Det foreslås å endre feltet til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål, og angi hvilke arealformål som kan inngå ved framtidige reguleringer. Arealformålene som inngår i gjeldende regulering foreslås konvertert og videreført i kommuneplanforslaget, men det tas inn et nytt arealformål samferdselsanlegg - lufthavn. Dette åpner for at dersom et nytt beredskapssenter blir aktuelt på Lahaugmoen, så inneholder feltet nødvendige arealformål for å kunne tillate en helikopterlandingsplass. For å muliggjøre en smidig reguleringsplanprosess i tilfelle ønske om etablering av et beredskapssenter på Lahaugmoen, foreslås det å gi feltet arealformål framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål næringsbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting, forretning og Samferdselsanlegg - Lufthavn. Lahaugmoen gis feltnavn KF Idrettsanlegg Framtidig Felt IA3 Lahaug gård Skedsmo kommune søkte Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av om grensejustering av Markagrensa like sørøst for Lahaugmoen, ved Lahaug gård. Bakgrunnen for søknaden er kommunens ønske om å etablere en framtidig skytebane i området, som erstatning for dagens skytebane innerst i Hellaveien på Skjetten. Flytting av skytebanen er ønskelig fordi det har vært en langvarig konflikt mellom skytterlaget og boligeierne inntil dagens skytebane på Skjetten, der boligeierne ønsker skytebanen fjernet grunnet støy fra skytevirksomheten. En endring av Markagrensa vil gjøre det mulig for kommunen å flytte skytebanen fra Skjetten til Lahaug gård. Arealet som er aktuelt til ny skytebane utgjør ca. 52 daa og ligger i dag i et LNF-område like vest for dagens Markagrense. Ca. 11 daa er dyrket mark, mens resten er skog. Forslag til endringer i Kommuneplanen

55 Etablering av en ny skytebane på Lahaug vil frigjøre nåværende skytebaneareal på Skjetten til framtidig boligbebyggelse i tråd med Kommuneplan Fylkesmannen videresendte søknaden til Miljøverndepartementet med negativ anbefaling i brev av Forslag til forskrift om grensejustering av Markagrensen ble sendt på høring Her var Skedsmos grensejustering ikke med, og Skedsmo sendte høringsuttalelse , med et redusert areal. Saken ligger fremdeles i Miljøverndepartementet, og i januar 2014 ble saksbehandler forespurt om fremdriften. De kunne da ikke si noe om dette. Det foreslås omdisponere arealet til framtidig bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Feltet gis feltnavn IA3. Før det kan etableres en ny skytebane på området må arealet reguleres, og det må gjøres støyberegninger som grunnlag for å etablere en hensynssone støysone. I tillegg må det vurderes behov for en hensynssone - faresone Skedsmokorset Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås å omdisponere ett felt fra LNF-formål til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål på Skedsmokorset i denne revisjonen. Dette er felt KF28 Høgslund på Bøler. Videre foreslås det å gjøre om to nåværende felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål til framtidig. Dette er feltene felt KF19 REMA1000 og felt KF20 Skedsmo Senter. Forøvrig gjøres det ingen endringer i innholdet i framtidige felt på Skedsmokorset. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF14-KF20 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF21-KF27 i forslag til Kommuneplan Det nye feltet på Bøler blir felt KF28, mens tidligere felt KF21 på Fuglesangen gis feltnavn KF29. Felt KF19 - REMA1000 Det foreslås at eiendommen tilhørende REMA1000 (gbnr. 37/808) på Skedsmokorset omdisponeres fra nåværende til framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål, og at den gis feltnavn KF19. Det påhviler i dag et plankrav om områderegulering for feltene KF14-KF19 (gamle KF19) i Kommuneplan For å bedre se utvikling av REMA1000 og Skedsmo Senter i sammenheng med resten av transformasjonsområdet på nordsiden av Presthagaveien, foreslås det at nytt felt KF19 tas inn i området som omfattes av plankrav om områderegulering nr. 6 før det kan vedtas detaljregulering. Felt KF20 - Skedsmo Senter Skedsmo Senter har, i henhold til gjeldende reguleringsplan, et uutnyttet utbyggingspotensial på ca m 2 BRA. ICA Eiendom AS som er grunneier har derfor kommet med innspill til kommuneplanrevisjonen, hvor de ønsker en høyere arealutnyttelse enn i dag, og mulighet for Forslag til endringer i Kommuneplanen

56 å tilføre arealformål boligbebyggelse på sin eiendom. Videre uttrykker de ønske om å knytte seg nærmere til den nye sentrumsdannelsen på Husebyjordet. På den andre siden legger Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, vedtatt i 2001, begrensninger på muligheten for ytterligere utvidelser utover gjeldende reguleringsplan. Området har i dag en umoderne bygningsmasse, og utearealene er dominert av bakkeparkering. En ombygging av senteret for å flytte bakkeparkeringen i parkeringskjeller, flytting og oppgradering av bygningsmassen, og bygging av boliger i egnede deler av feltet, vil kunne gi senteret et nødvendig løft. En slik ombygging vil også kunne gi bedre sammenheng med resten av Skedsmokorset. Det foreslås at eiendommene tilhørende Skedsmo Senter (gbnr. 37/37, 37/65 og 37/313) på Skedsmokorset omdisponeres fra nåværende til framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål, og at de gis feltnavn KF20. Samtidig tilføres feltet arealformål boligbebyggelse. Det påhviler i dag et plankrav om områderegulering for feltene KF14-KF19 i Kommuneplan For å bedre se utvikling av Skedsmo Senter og REMA1000 i sammenheng med resten av transformasjonsområdet på nordsiden av Presthagaveien, foreslås det at felt KF20 tas inn i området som omfattes av plankrav om områderegulering nr. 6 før det kan vedtas detaljregulering. Felt KF28 - Høgslund Det er kommet innspill til arealdelen om å omdisponere et areal på ca. 47,5 daa på Høgslund, fra LNF-formål til næringsbebyggelse. I den forbindelse er det gjennomført en egnethetsvurdering av arealet som ønskes omdisponert. Denne viser at innspillet har relativt få konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Området er støyutsatt, og det foregår transport av farlig gods langs E6. Begge deler kan håndteres gjennom planlegging. Innspillet kommer derimot i konflikt med jordvernet. Arealet ligger i høyt prioritert LNF-område, men er lite og har en beliggenhet omgitt av Bølerveien som gjør landbruksdrift lite rasjonelt. Naboeiendommer inntil arealet er tidligere omdisponert til lager og industri, og det framstår som et inneklemt restareal med større potensial enn landbruk. Jordvernet bør derfor vike for en mer hensiktsmessig utnyttelse. Det foreslås å omdisponere et areal på ca. 47,5 daa fra LNF-formål til bebyggelse og anleggsformål kombinert bebyggelse og anleggsformål - industri og lager med tilhørende kontor. Feltet gis feltnavn KF Andre bebyggelse og anleggsformål Framtidig Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) sitt avfallsanlegg er tidligere lokalisert til Bøler. Dette kombinerte innspillet fra Skedsmo kommune (på vegne av ROAF) og Selmer Holding (innspill nr. 11A), er en nødvendig utvidelse for å kunne håndtere ulike avfallstyper i henhold til ROAFs utslippstillatelse. Kommuneplanforslagets utvidelser har tatt utgangspunkt i ROAFs forslag til detaljregulering, men på nordøstlige deler av dette planområdet overlappes dette av et privat innspill (innspill 11A) til kommuneplanens arealdel. Dagens anlegg er Forslag til endringer i Kommuneplanen

57 omgitt av LNF-områder, og utvidelser kan bare skje i retning av disse. ROAF har startet reguleringsarbeider for utvidelsene, som samlet beløper seg til ca. 66,7 daa. Det er gjennomført en egnethetsvurdering av arealene for Andre typer bebyggelse og anlegg renovasjonsanlegg. Vurdert opp mot kommunens temakart viser denne flere konfliktpunkter. Tema som trekker egnetheten ned er behovet for nedbygging av kulturlandskap (i sør), ravinelandskap (i nord), og viltområder (i sørøst). Innspillet kommer også i konflikt med jordvernet. Avfallsanlegget representerer et formål med tvungen plassering og stor samfunnsnytte, og jordvernet må derfor vike. Utvidelsesfeltene foreslås derfor omdisponert fra arealformål LNFområde, til framtidig Bebyggelse og anleggsformål - Andre typer bebyggelse og anlegg (renovasjonsanlegg), i forslag til Kommuneplan Arealene gis feltnavn AB Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 4 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Skedsmokorset. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Skedsmokorset foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidige Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.). Dette gjelder felt B16 B21 i planforslaget som foreslås videreført en kommuneplanperiode til, da disse ikke er utbygd enda. Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B16 Åpen småhusbebyggelse B B B B20 Konsentrert småhusbebyggelse B Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Skedsmokorset. Forslag til endringer i Kommuneplanen

58 Idrettsanlegg Framtidig Sentralt på Skedsmokorset er nåværende arealer til idrettsanlegg massivt utnyttet, og det mangler utviklingsmuligheter innenfor de eksisterende arealer til formålet. Underdekningen av idrettsanlegg på Skedsmokorset har vært der over tid, og det er nødvendig å gjøre grep for å muliggjøre et tilbud som står i forhold til behovet. Fra Idrettsrådet er det bl.a. signalisert behov for ny fotballhall, ny ishall og en rekke fotballbaner. Det foreslås derfor å omdisponere ett nytt areal til framtidig idrettsanlegg sentralt på Skedsmokorset. Arealet som ønskes omdisponert omfatter sørvestlig del av Lundjordet, sør for Huseby gård. Dette er den mest bebyggbare delen av jordet, og utgjør ca. 123,5 daa. Et idrettsanlegg her vil dekke befolkningsrike deler av Skedsmokorset, da arealet ligger sentralt i skjæringspunktet mellom selve Skedsmokorset, Brånåsen og Holt-Vestvollen, og kan av svært mange nås via gang- og sykkelveier innen en avstand på 1-1,5 km. Innspillets egnethet for arealformål idrettsanlegg har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Innspillsområdet er berørte av støy fra E6, berører kulturminnet Lund Gård (hovedbygningen), og vil berøre viktig kulturlandskap. Innspillet kommer i konflikt med jordvernet og viktig kulturlandskap, men ligger ikke i høyt prioritert LNF-område. Området ligger like ved bussholdeplass langs Trondheimsveien. Det er under etablering ny gang- og sykkelvei langs Trondheimsveien like vest for området. Et idrettsanlegg her fordrer etablering av ny avkjørsel, og denne bør ligge til Vestvollveien. Ny avkjørsel kan igjen utløse behov for ny kryssløsning i krysset Trondheimsveien x Vestvollveien. Det foreslås å gi Lundjordet feltnavn IA4, og omdisponere det fra LNF-område til framtidig Bebyggelse og anlegg idrettsanlegg Leirsund Boligbebyggelse Framtidig I planprogrammet for kommuneplanrevisjon Kommuneplan er det under punkt 2. Utbyggingsmønster, bestemt at kommunen skal gjøre plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget ved Leirsund stasjon. Under med utarbeidelsen av Kommuneplan ble det gjennomført en Plananalyse for Leirsund. Her ble egnetheten til flere alternative areal for arealformål bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse i området vurdert. Tanken var å utnytte den transportkapasiteten som ligger i jernbanestasjonen på Leirsund bedre, gjennom å styre bygging av nye boliger i området til areal som ligger i gangavstand fra denne. Ingen areal på Leirsund ble foreslått omdisponert ved forrige kommuneplanrevisjon, men det ble gjort forberedende grep med tanke på senere omdisponering av arealet benevnt område 2 i mulighetsstudien. Dette gikk ut på å flytte daværende grense for høyt prioritert LNF-område på østsiden av Leira videre østover, og åpne for en framtidig omdisponering fra LNF-formål Forslag til endringer i Kommuneplanen

59 til boligbebyggelse nært stasjonsområdet på Leirsund. Det var klart alt den gang at deler av område 2 var flomutsatt. I Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene i Akershus i 2013, ble kommunene anmodet om å unngå utbygging på areal som er flomutsatt. Plananalysens anbefaling av område 2 er derfor foreløpig ikke tatt inn i forslaget til ny arealdel. Målet om understøtting av befolkningsgrunnlaget ved Leirsund stasjon ble i denne revisjonsrunden fulgt opp med i alt 4 private innspill til arealdelen. Dette var forslag om omdisponering av LNF-områder til framtidig bebyggelse og anleggsformål - boligbebyggelse i det aktuelle området. Innspillene var dessverre enkeltinnspill spredt over et større område, noe som vanskeliggjorde muligheten for å få til et samlet plangrep. Etter gjennomføring av en egnethetsvurdering av innspillene, viste det seg at relativt små deler av disse var egnet for utbygging. Dette skyldtes at de har en ugunstig beliggenhet i forhold til flomfare fra Leira og sidebekker, kvikkleire i grunnen, støy fra Gardermobanen, viktig kulturlandskap, jordvern, og i tillegg lå i høyt prioritert LNF-område. I stedet viste egnethetsvurderingen, at en ved å fristille seg fra de konkrete innspillene og eiendomsgrenser, og i stedet ta utgangspunkt i kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur, at det likevel finnes større sammenhengende areal som kan være egnet for boligformål. Det kartlagte arealet er markert med gul flate, og utgjør ca. 94,6 daa med LNF-område, og vil forutsette nedbygging av gårdsbygningene på Ullereng Nordre og Søndre, og tilstøtende dyrket mark, som vist under. Kart: Forslag til framtidig område for boligbebyggelse og innfartsparkering ved Leirsund stasjon. Vurderingen viste dessverre at det uansett ikke vil være mulig å unngå konflikter med jordvernet og nedbygging av kulturlandskap. Rådmannen mener likevel at understøttelsen av Forslag til endringer i Kommuneplanen

60 Leirsund stasjon er så viktig at kommunen vil prioritere utbyggingsgrunn i dette området foran jordvernet. Det foreslås å omdisponere 94,6 daa LNF-område til framtidig Bebyggelse og anleggsformål boligbebyggelse. Feltet gis feltnavn B22. Feltnavn Boligtype Areal m2 Antall boliger B22 Konsentrert småhusbebyggelse Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Leirsund. 5.3 PBL 11-7 nr. 2. Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Plankrav og fremtidige samferdselsanlegg Fv159 Nordbyveien Kommunedelplan for Nordbyveien ble vedtatt i kommunestyret. Vedtaket omfatter forslag om ny Nordbyvei, via tunnel fra Strømsveien til omtrentlig Solvangen. Strekningen fra Strømsveien til Elverhøyveien skulle bygges med bro, og tunnelen skulle starte under Elvehøyveien og ende ved Nordbyjordet. Statens vegvesen anbefalte en løsning hvor Skjærvaveien ble opparbeidet og forlenget over Norbyjordet. Broløsningen over Skjærvagapet var med i dette forslaget også. Statens vegvesen sin anbefaling ble ikke vedtatt, og gjeldende kommunedelplan med tunnelløsning er en dyr løsning. På den bakgrunn foreslås kommunedelplanen opphevet og regulering av ny trasé innlemmes i videre utredninger og planlegging. Bebyggelsen langs Skjettenveien og Nordbyveien har store støy- og miljøproblemer som følge av trafikkbelastning på eksisterende vegnett. Framtidig boligbebyggelse på Nordbyjordet vil dessuten generere mer trafikk. Ny Nordbyvei vil kunne avlaste eksisterende boligområder, samt betjene det nye. For ny Nordbyvei foreslås det å legge rundkjøring/lokk i bunnen av Skjettenveien og føre traséen videre langs dagens Skjærvavei. Opp Nedre Ryens vei fram til traséen møter eksisterende Nordbyjordet og videre fram til rundkjøringen ved Nordens vei. Dette trasévalget medfører relativt lite inngrep i LNF-område, samtidig som den skiller et eldre boligområde fra et nytt. Ny Nordbyvei vil komme i kombinasjon med saneringstiltak langs eksisterende Skjettenvei og Nordbyvei. Framtidig veg vil bli robust med separat løsning for gående og syklende. For å unngå barriereeffekter av vegen vil det bli lagt inn over- og underganger som boligbebyggelsen med grøntområde mot Nitelva. Ny Nordbyvei er en fylkesveg og vil bli forvaltet av Statens vegvesen. Trasé for ny Fv159 Norbyveien er vist i plankartet, og det er satt krav til at en reguleringsplan for Nordbyjordet må omfatte detaljprosjektering av ny fylkesveg. Forslag til endringer i Kommuneplanen

61 Rv22 Fetveien Det er dokumentert et stort behov for en utvidelse av Rv22 med kollektivfelt mellom Kjellerholen og Rv159, og spesielt mellom Rv120 Kirkeveien og Fv120 Storgata. I tilknytning til plankravet til områderegulering av Kjeller flyplass er det samtidig satt krav til at denne må omfatte kollektivfelt eller egen kollektivtrasé langs Rv22 mellom Holtveien og Alexander Kiellands gate Kollektivaksen Kjeller Lillestrøm Det er satt plankrav til områderegulering av Lillestrøm Nord, og denne skal omfatte en overordnet plan for kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm. Dette skal gjøres med bakgrunn i mulighetsstudien for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm og resultatene av veg- og gatebruksplanen for Lillestrøm. Dessuten er det satt krav til gatebredder i de tre aktuelle alternative traséen for kollektivakse for eventuelle kommende reguleringsplaner. Disse er Storgata (17 meter), Alexander Kiellands gate (28,5/27 meter) og Henrik Wergelands gate (15 meter). Alle alternativene har plass til en ren kollektivakse, men bare Alexander Kiellands gate har rom for både egne kollektivfelt og kjørefelt for ordinær trafikk. Kollektivaksen Kjeller Lillestrøm vurderes videreført til Strømmen, og kanskje videre til Ahus i Lørenskog. Videre planlegging av kollektivaksen må derfor ses i sammenheng med utrednings- og planleggingsarbeid på T-baneforlengelsen fra Groruddalen til Ahus (evt. Lillestrøm). Det er dessuten viktig at områdereguleringsplanen for Strømmen Øst omfatter betraktninger av hvor kollektivaksen og stoppesteder bør plasseres Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm Med grunnlag i samferdselsanalysen av gjeldende kommuneplan skal det utarbeides en vegog gatebruksplan for Lillestrøm og omegn. Planforslaget sier at denne så skal legges til grunn for alle berørte område- og detaljreguleringsplaner. Løsninger beskrevet i veg- og gatebruksplanen kan kreves innarbeidet i reguleringsplanene Krav til oppstillingsplasser for bil og sykkel Forslag til rullering av kommuneplan omfatter noen endringer i krav til oppstillingsplasser for bil og sykkel, også kalt parkeringsnormen. Det foreslås å sette krav til etablering av ladepunkt for el-bil for å møte et økende behov for en slik infrastruktur. Det er viktig fordi Skedsmo har målsettinger om å lede an i bruk av elbiler. Det er derfor satt krav til at 50 % av parkeringsplassene i nye boligbygg skal ha ladepunkt for el-bil. For næringsbygg og institusjoner er tilsvarende krav på henholdsvis 20 % og 10 %. Dessuten er det satt krav til etablering av to hurtigladepunkt ved nyetablering eller rehabilitering av bensinstasjoner. EU har et forslag til ny strategi og derunder nytt direktiv om infrastruktur for nullutslippsalternativer ute til høring nå. Forslaget gjelder allment tilgjengelig infrastruktur (offentlig eller privat) og om muligheten for å sette minimumskrav for tilgangen til slik infrastruktur. Forslag til endringer i Kommuneplanen

62 Kravene som foreslås her gjelder først og fremst hjemmelading og vil derfor være uavhengig av et eventuelt nytt EU-direktiv. Unntaket er kravene vi stiller til bensinstasjoner. Her gir vi private aktører et ansvar for utbygging av infrastruktur. EU ser for seg at ¾ av ny allment tilgjengelig infrastruktur vil være privat. Vår bestemmelse vil være en måte å implementere EUs nye direktiv. I gjeldende kommuneplan var krav til oppstillingsplasser for bil absolutte i sentrumssonene. Dette foreslås nå endret til maksimumsgrenser. I en sterk fortettet byvekst er det viktig å ha en tilstrekkelig restriktiv parkeringsnorm, slik at fremtidig byutvikling ikke legger grunnlag for stor trafikkøkning. Samferdselsanalysen som ble gjort av kommuneplanen viste at gjeldende parkeringsnorm ikke er restriktiv nok til at det gir betydelig virkning på andelen bilreiser i Skedsmo. I tillegg viser erfaringer fra planforslag i sentrumsområdene at forslagsstillere, av hensyn til prosjektenes attraktivitet, vanligvis er opptatt av å få etablere omtrent det antallet oppstillingsplasser som normen angir. Det er derfor ikke sannsynlig at det vil komme mange prosjekt uten parkeringsdekning oppunder maksimumsgrensene. Områdene Kjeller (nord) og Hvam har vært gjenstand for planforslag som medfører etablering av næringsvirksomhet kan gi høy konsentrasjon av arbeidsplasser. Det kan være kontor, forskning, logistikk, og plasskrevende varer. Det er i slike tilfeller spesielt viktig å være restriktiv til parkeringsdekning, fordi slike arbeidsplasser har gode forutsetninger for å gi overføring til kollektiv-, gang- og sykkelreiser. Begge stedene har i dag et godt busstilbud. Det foreslås derfor å innføre en fortettingssone på Hvam ved bussterminalen, og på Kjeller (nord). I tillegg foreslås det noen mindre endringer i kravene til oppstillingsplasser. Dette gjelder blant annet for kontor i by- og tettstedssoner, som reduseres fra 1 til 0,7 plasser per 100 m 2, og for boligblokk/terrassehus som reduseres fra 1 til 0,7 per boenhet. For kontor foreslås endringen fordi denne virksomheten har et svært godt potensial for høy kollektivandel. Skal man være restriktiv til parkeringsdekning, så er det for kontorvirksomheten som dette har klart best effekt. Reduksjonen for bolig er begrunnet med at 1 plass per boenhet kan anses å være relativt mye for de minste leilighetene. I praksis vil parkeringsplassene bli seksjonert ut til hver enkelt boenhet, og det kan fremstå som unødvendig at alle boenheter under eksempelvis 50 m 2 må ha parkeringsplass. Frikjøpsordningen foreslås videreført. Prisen for frikjøp per biloppstillingsplass foreslås imidlertid økt fra til kr. For parkeringsplass i kjelleranlegg er en kostnad på kr relativt beskjedent, men kommunen ønsker at denne ordningen brukes, så det ville være uheldig å sette frikjøpsprisen for høyt. Med frikjøpsmidler kan kommunen opprettholde en posisjon av betydning på parkeringsmarkedet i Skedsmo, og dette bør anses å være en viktig del av den offentlige forvaltningen. I tillegg er det foreslått å gjøre det tydeligere at sykkelparkering kan inngå i frikjøpsordningen, med en pris på kr per oppstillingsplass. Hensikten vil være den samme som for biloppstilling. At det gir kommunen midler til å utvikle et godt og fleksibelt parkeringstilbud for syklende i det offentlige rom. Forslag til endringer i Kommuneplanen

63 Anlegg for innfartsparkering I planprogrammets utredningstema 13 er det vedtatt å utrede utvidet innfartsparkeringen ved Leirsund stasjon. Akershus fylkeskommune leder for tiden et arbeid med å lage en strategi for å øke kapasiteten på innfartsparkeringen i stasjonsområdene i fylket. Skedsmo kommune har avgitt høringsuttalelse, og gitt sin støtte til en satsing på denne typen tiltak. Kommunen har gjennomført en egnethetsvurdering av 2 mulige areal (blå areal øst for boligområdet i kartet over), som alle har relativt lavt konfliktnivå (vurdert mot temakart) og kan være egnet for formålet. Felt P1 (11,1 daa) i sørvest ligger gunstig til ca meter i gangavstand fra stasjonen, men ligger i LNF-område og vil være i konflikt med jordvernet. Felt P2 (10,6 daa) i nord ligger ca. 100 meter øst for stasjonen, og i område avsatt til LNFformål. De 2 arealene foreslås omdisponert til Samferdselsanlegg kollektivknutepunkt (innfartsparkering). De representerer mindre inneklemte LNF-områder inntil et viktig kollektivknutepunkt, og jordvernet bør derfor vike i dette tilfellet. Det jobbes også for å bedre busstilbudet fra Skedsmokorset og Asak, fram til jernbanestasjonen. I dag er kapasiteten for direkte bussruter fra omlandet og inn til Oslo brukt opp. Ruter ønsker derfor å utnytte kapasiteten på jernbanestasjonene utenfor Oslo bedre. Gjennom å legge til rette for flere direkteruter til Leirsund stasjon, kan flere få et kollektivtilbud som er bedre enn i dag, og velge bort privatbilen. 5.4 PBL 11 7 nr. 3. Grønnstruktur Endringer fra Grønnstruktur - friområde til Bebyggelse og anlegg - idrettsanlegg I dag ligger mange av kommunens idrettsanlegg innenfor arealformålet Grønnstruktur Friområde. Dette skyldes manglende opprydding i forrige kommuneplanrevisjon ved overgang til ny plan- og bygningslov i Dette er uheldig, og kan føre til at kommunen mangler hjemmel i kommuneplanen (feil arealformål) til å regulere anlegg som er nødvendige til ulike typer idrett. Planforslag: Det foreslås derfor å omdisponere aktuelle areal til arealformål nåværende Bebyggelse og anlegg Idrettsanlegg. Dette gjelder følgende områder: Slora på Strømmen Vigernes i Lillestrøm Gjelleråsbanen på Skjetten I grunnlagsarbeidet for forslag til «Gåstrategi for Skedsmo kommune» er det gjort vurderinger av muligheter for å samordne viktige hovedtraseer for gående, med hovedakser i en framtidig sammenhengende grønnstruktur. I planforslaget er det ikke lagt inn forslag til traseer for dette, da det er nødvendig med mer grundige analyser for å bestemme hvilke traseer som er mest egnet. Særlig viktig er det å kartlegge hvilke traseer som har størst potensial for gående og syklende mellom boligområdene i kommunens tettsteder og viktige målpunkt i folks hverdag. Det anbefales å følge opp dette med et eget planarbeid for aktuelle traseer. Forslag til endringer i Kommuneplanen

64 5.5 PBL 11 7 nr. 4. Arealformål: Forsvaret (Kjeller flyplass) Skedsmo kommune har i sine strategier og arealplaner bestemt at framtidig byutvikling primært skal foregå i LSK-triangelet. Sentralt i dette framtidige byområdet ligger Kjeller flyplass, som potensielt den største sammenhengende arealreserven for bebyggelse og anleggsformål i kommunen (1.100 daa). Arealet er 50 % større enn dagens sentrumsformålsområde i Lillestrøm, inkl. jernbaneareal. Kjeller flyplass er for jomfruelig mark å regne i byutviklingssammenheng, da store deler ikke er bebygd. Det er få kjente arealkonflikter knyttet til arealet med tanke på å bygge det ut, dersom det blir fristilt. Størst usikkerhet gir mulighetene for å finne forurensninger i grunnen etter mange års forsvarsdrift. Terrengets form gir få utfordringer for aktuell framtidig arealbruk, men av potensielle trusler som kan nevnes er storflom i Nitelva og dårlig overvannshåndtering. Begge deler er likevel håndterbart gjennom god planlegging. Området representerer store arealverdier for kommunen, og vil kunne gi mulighet for et mangfold av innhold og funksjoner. Mulighet for utbygging inntil en viktig utviklingsfaktor slik som Forskningsparken Lillestrøm, Kjeller, vil samtidig kunne gi kommunen viktige synergieffekter. En god arealdisponering vil derfor gjøre kommunen i stand til å ivareta mange viktige samfunnshensyn samtidig. Beliggenheten ca meter fra Lillestrøm stasjon gjør området sentralt og innenfor gang-/sykkelavstand fra viktige målpunkt i folks hverdag. Samtidig er det godt egnet for betjening med kollektivløsninger, pga. god potensiell flatedekning på hele strekningen mellom Forskningsparken og Lillestrøm stasjon Status på flyplassområdet i dag Forsvarsbygg har fått signaler fra Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben om at Forsvarets behov for, og bruk av Kjeller flyplass til vedlikehold av fly (F16) og helikopter på Kjeller, ligger fast til Med nye fly og helikoptre kan behovene endre seg noe, og foreløpig går det heller mot en utvikling av virksomheten enn en avvikling. Forsvaret skal ikke eie sine nye F35 Lightning kampfly, men lease dem av leverandøren Lockheed Martin. Denne modellen betinger at vedlikehold av flyene ikke lenger er Forsvarets ansvar, men utføres av en aktør med nødvendig kompetanse som leverandøren selv velger. Denne aktøren kan ta vedlikeholdsoppdrag for andre lands luftforsvar som også leaser samme type kampfly. Luftforsvarets hovedverksted er derfor skilt ut som et statlig foretak, kalt AIM Norway, som i framtiden skal konkurrere om vedlikeholdsoppdrag på de nye kampflyene, helikoptre m.m. Lockheed Martin stiller i denne sammenheng krav om at vedlikehold av F35 må skje på militært område. Det er også i Forsvarets interesse at flyvedlikeholdet fortsatt utføres av fagmiljøet på Kjeller, og de har derfor tilrettelagt med areal og anlegg på flyplassområdet, slik at AIM tidlig skal være kvalifisert til å kunne konkurrere om vedlikeholdsoppdrag på F35. AIM Norway leier i dag areal og bygninger av Forsvarsbygg på Kjeller. En egen eiendom på ca. 90 daa er fradelt fra hovedeiendommen til flyplassen. Dette skjedde i forbindelse med opprettelsen av det statlige foretaket i Det er foreløpig ikke lagt endelige begrensninger på hvilke deler av flyplassarealet AIM kan disponere. Dersom behovet oppstår, er Forsvaret åpne for å leie ut også andre deler av flyplassområdet. Dette ble høsten 2013 illustrert ved at de tillot AIM å søke om å få etablere en testcelle for motoren til F35, utenfor den fradelte Forslag til endringer i Kommuneplanen

65 eiendommen de leier. Forsvaret vil la AIM drive sin virksomhet på deres område, så lenge virksomheten deres er rettet mot militære formål. Etter utfasing av F-16 er det signalisert at AIM vil kunne bli fristilt som en privat aktør, og selv måtte skaffe seg kontrakter på det internasjonale markedet for å sikre videre drift. Skulle AIM ikke oppnå kontrakter på F35, og militær bruk av flyplassområdet ikke lenger er aktuelt, vil Forsvarsbygg starte en prosess med å avhende flyplassområdet. AIM planlegger deler av driften sin i de historiske bygningene på Kjeller flyplass, og vil i bruken av disse måtte forholde seg til Landsverneplan for Forsvaret, hvor deler av flyplassen er vernet. Det har tidligere vært uttrykt ønsker om framtidig museumsdrift på flyplassarealet, og da særlig i tilknytning til de opprinnelige bygningsmiljøene. Blant annet har Det Flyvende Museum, som eier, vedlikeholder og flyr veteranfly, ønsket å etablere seg på området og være en levende del av Norges første flyplass. AIM har i møte med kommunen gitt uttrykk for at de har behov for hele bygningsmassen selv, og virksomheten kan derfor ikke kombineres med andre formål som for eksempel museum. Forsvarsbygg har på sin side uttrykt at de kan tenke seg å bidra på andre måter til et slikt prosjekt, for å bevare Forsvarets identitet på Kjeller. Forsvarsbygg leier kun ut areal til aktører som er anbefalt av Forsvaret sentralt, dvs. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. De har per i dag avviklet alle tidligere leieforhold til sivile formål, med unntak av Romerike flyklubb som leier bruk av flyplassen til en subsidiert pris. Flyklubben innehar en viktig kompetanse for Forsvaret (forsvarsansatte flyvere er medlemmer), og virksomheten deres er med og opprettholder beredskapen ved flyplassen. Forsvaret er hovedbruker, mens flyklubben leier og driver sivil flyvirksomhet med primært småfly. Forsvaret har ingen planer om å avsette areal til flyklubben i framtiden, i tilfelle avvikling av forsvarsvirksomheten. Flyklubben driver i dag sin virksomhet på kortsiktige kontrakter, og Forsvarsbygg kan avvikle disse på kort varsel om flyplassen nedlegges Skedsmo kommunes ønskede rammer for utviklingen Byutvikling innebærer både nærings- og boligutvikling. Det er avgjørende at det gis muligheter for videre drift og nyetablering av næringsvirksomhet, institusjoner og boliger. Kjeller flyplass er en stor framtidig nasjonal-, regional-, og kommunal arealreserve for byutvikling, og må forvaltes slik at den ikke forringes gjennom tilfeldig utbygging og bruk som er til sjenanse for byområdet rundt. Det er derfor viktig at Forsvarsbygg konsentrerer egen og AIM Norway sin virksomhet mest mulig på den bebygde delen av flyplassområdet. God planlegging med mål om effektiv arealbruk og arealøkonomisering, vil gi Forsvaret større muligheter for gode inntekter ved framtidig eiendomssalg, og samfunnet oppnår en bedre bruk av knappe arealressurser med sentral beliggenhet. I tilfelle militær bruk av flyplassen vurderes nedlagt, er det viktig at Forsvaret tar tidlig kontakt med kommunen for å diskutere omdisponering av flyplassområdet til sivile arealformål i kommuneplanens arealdel, eller områderegulering. Ved et eventuelt salg av konsesjonspliktig eiendom i området avsatt til militært formål i kommuneplanens arealdel, før arealet er omdisponert til sivile arealformål, vil kommunen kreve konsesjonsbehandling. Forslag til endringer i Kommuneplanen

66 Gjeldende plankrav om områderegulering før det kan vedtas detaljregulering for felt MF1 og MF2 (flyplassarealet) foreslås skjerpet i planforslaget. Bestemmelsen foreslås utformet slik: «Det stilles krav om områderegulering før det kan gis tillatelse til tiltak etter PBL 20-1 i feltene MF1 og MF2 (Kjeller flyplass)». Det betyr at ethvert søknadspliktig tiltak i utgangspunktet utløser områderegulering. Det er stort lokalt-, regionalt- og nasjonalt engasjement for å opprette et flygende museum og flyhistorisk opplevelsessenter på Kjeller flyplass, men særlig i veteranflymiljøet på Kjeller, som har stor kompetanse på restaurering, vedlikehold og drift av historiske fly. Flere foreninger som springer ut av dette miljøet har gått sammen om å opprette «Stiftelsen Flygende Museum Kjeller» (under stiftelse) for å fronte arbeidet. «Stiftelsen Flygende Museum Kjeller» og Norsk Luftfartsmuseum ber i brev til kommunen om at det i kommuneplanrevisjonen utredes forutsetninger bruk av Kjeller flyplass, som base for opprettelse av et Flygende Museum. Det er særlig en framtidsrettet aktiv bruk av veteranflysamlingen i det historiske flyplassområdet de ønsker utredet. Skedsmo kommune har som lokal kulturminnemyndighet et ansvar for å formidle den viktige lokalhistorien rundt Kjeller flyplass. Samtidig må kommunen i en situasjon hvor den kan få en unik tilgang på store sentralt beliggende areal på Kjeller, sørge for at kommunens langsiktige arealbehov til viktige samfunnsoppgaver som byutvikling, næringsutvikling, boligbygging, bygging av nye samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, og utvikling av grønnstruktur, blir prioritert. Skedsmo kommune er positiv til opprettelsen av et museum på Kjeller. Det må utredes om en historisk landingsstripe kan innpasses i andre planer for området. I denne sammenheng støtter Skedsmo kommune gjennomføring av en mulighetsstudie for å få avklart forhold rundt opprettelse av et opplevelsessenter for flygende historiske fly på Kjeller. Forslag til rammer for arealutviklingen i tilfelle nedleggelse av flyplassdriften, er innarbeidet i planbestemmelsenes nr. 7. Felt for Forsvaret. Her er det nedfelt krav til plantema som minimum skal utredes og håndteres i områderegulering av MF1 og MF2, som forutsetning for å omdisponere flyplassområdet til sivile arealformål. For å sikre best mulig kvalitet på grunnlagsmaterialet for plangrepet i områdereguleringen, anbefaler kommunen at Forsvaret avholder arkitektkonkurranse for å få innspill til hvordan planområdet kan disponeres. Planbestemmelsene begynner med krav om et miljøprogram for å sikre at eventuelle forurensninger blir kartlagt og håndtert forsvarlig før Forsvaret forlater området, samt kartlegging av naturmangfold. Videre er det krav om utredning av behov for og regulering av nødvendige samferdselsanlegg, for å få den nye bydelen til å fungere sammen med øvrige samferdselsanlegg og bydeler i kommunen. Planområdets grønnstruktur må vise et større sammenhengende parkområde på 200 daa, som en grønn overgangssone mellom eksisterende bebyggelse i Lillestrøm og ny bebyggelse på Kjeller. Sonering av ulike typer grønnstruktur og beliggenhet på turveinett skal vises som del av planløsningen. For å kanalisere overvann vekk fra Lillestrøm Nord og Kjellerområdet, har Forslag til endringer i Kommuneplanen

67 kommunen gjennomført utredninger av mulighetene for en kanal i øst-vest-retning over flyplassarealet og ut i Sogna. Denne skal vises som del av parkområdet. Områdereguleringen må videre vise sammenhengen mellom områdets overordnede grønnstruktur, og framtidig byromsnett internt i planområdet. Herunder vise beliggenhet og størrelse på næringsbygg/næringsarealer, kollektivakser og byrom som torg, parker og gater. 5.6 PBL 11-8 Hensynssoner Faresoner for flom Nytt i arealdelkartet er innføring av hensynssoner for bekker med årssikker vassføring hvor det er kjent flomfare. Hensynssonene dekker primært bekker som går gjennom områder for bebyggelse og anlegg, og hvor flomfaren må hensyntas ved framtidige tiltak innenfor hensynssonen. Hindring av naturlig avrenning til bekkene og bekkelukking vil ikke være tillatt. Dette er det gitt egne bestemmelser om til hensynssonen i planbestemmelsenes kap. III, PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Med ny PBL gis kommunen anledning til å gi generelle bestemmelser kommuneplanen innenfor en uttømmende liste på 8 punkter. Bestemmelsene gjelder for hele kommunen om det ikke er sagt noe annet. Oppbyggingen av bestemmelsene følger i hovedsak PBL 11-9 sin nummerrekkefølge. De generelle bestemmelsene i dette utkastet til revidert arealdel, har som hovedfunksjon å gi kommunen hjemmel til å stille krav ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Her er kun de planbestemmelsene som foreslås endret beskrevet og grunngitt Gjeldende planer Ved opphevelsen av reguleringsplaner i Kommuneplan , gjaldt det for 24 av reguleringsplanene bare en delvis opphevelse. Dvs. en opphevet bare reguleringsbestemmelsene, og ikke reguleringskartet samtidig. Dette var uheldig, og førte til uklarhet om hva som var gjeldende rett. Var det reguleringskartet som lå igjen, eller kommuneplanens arealdel? I praksis var det ikke noe stort problem, da reguleringskartet i de fleste tilfeller ikke inneholdt flere opplysninger enn kommuneplanens arealdel. Denne runden som tar sikte på å fullstendig oppheve de samme reguleringsplanene (med tillegg av en del andre), vil rydde opp i dette. Forslag til Kommuneplan arealdel sine planbestemmelser 1-1.2, foreslår opphevelse av 23 reguleringsplaner. Opphevelsen må ses i sammenheng med revidert arealdels forslag til nye planbestemmelser for åpen småhusbebyggelse i 1-8 nr. 11. Opphevelse av de nevnte reguleringsplanene, og opprettelse av nye soner i arealdelen med forslag til nye planbestemmelser, vil flytte all saksbehandling av tiltak innenfor sonene fra reguleringsplannivået og opp til kommuneplannivået. Plangrepet med kun ett regelverk for ellers relativt like områder, forventes å gi en mer enhetlig forvaltning av den nåværende åpne småhusbebyggelsen i Lillestrøm, Strømmen, Kjeller og Skedsmokorset Reguleringsplaner som foreslås opphevet Forslag til endringer i Kommuneplanen

68 Forslag til revidert kommuneplans arealdel sine bestemmelser foreslår oppheving av 23 eldre reguleringsplaner i Lillestrøm, Strømmen, Kjeller og Skedsmokorset i henhold til liste. Dette er reguleringsplaner som gir regler for dele- og byggesaksbehandling for åpen småhusbebyggelse i Lillestrøm, Strømmen, Kjeller og Skedsmokorset. Ved tilsvarende opphevelse av reguleringsplaner i Kommuneplan , var det for 24 reguleringsplaner i Lillestrøm og Strømmen bare snakk om en delvis opphevelse. Der ble bare reguleringsbestemmelsene opphevet, men ikke reguleringskartet. Den runden som gjennomføres nå tar sikte på å rydde opp i dette, ved å fullstendig oppheve de samme reguleringsplanene som i Kommuneplan , men også en del andre som nå er listet opp i forslag til ny I tillegg regulerer flere av reguleringsplanene, som nå foreslås opphevet, arealformål som offentlige trafikkområder, områder for offentlige bygninger, forretning og kontor. Felles for de arealformålene, er at reguleringsplanene ikke lenger er aktuelle som styringsgrunnlag for arealbruken. Blant annet er reguleringsplanene over 10 år gamle, og kommunen eller Statens vegvesen kan ikke lenger ekspropriere grunn til veianlegg med hjemmel i disse, dvs. at de har mistet sin ekspropriasjonsadgang. I praksis er dette uproblematisk, fordi nødvendig areal etter planene alt er ervervet til veianleggene. Arealene ligger samtidig som Samferdselsanlegg i kommuneplanen, og fungerer der som begrensningsformål i tilfelle forsøk på å omdisponere dem til andre arealformål. Byggegrenser i reguleringsplanene som oppheves på de aktuelle veistrekningene, foreslås derimot overført til kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre at det ikke blir nødvendig å legge til grunn veilovens byggegrenser, som i de fleste tilfeller er langt større og mer begrensende for tomteutnyttelsen enn de som har vært praktisert etter de gamle reguleringsplanene. For offentlige bygninger, forretning og kontor, innebærer de eldre reguleringsplanene ofte en lav utnyttelse, og få andre krav til tiltak sammenlignet med nyere reguleringsplaner. Høyere krav til utnyttelsesgrad og miljøbestemmelser vil dermed uansett gjøre det nødvendig å regulere disse arealene på nytt. Opphevelse av reguleringsplanene, kombinert med opprettelse av nye soner for nåværende boligbebyggelse i arealdelen (sone 1 Lillestrøm, sone 2 Strømmen, sone 3 Kjeller og sone 4 Skedsmokorset avgrenset på eget temakart til arealdelen), og forslag til nye planbestemmelser i kap vil flytte all saksbehandling av tiltak innenfor de 4 sonene fra reguleringsplannivået og opp til kommuneplannivået. Plangrepet skal gi et felles regelverk for homogene småhusområder, og forventes å gi en mer enhetlig forvaltning av den nåværende åpne småhusbebyggelsen Reguleringsplaner som foreslås delvis opphevet Slik det framgår av lista i planbestemmelsene er det fem eldre reguleringsplaner i Lillestrøm og på Strømmen som foreslås kun delvis opphevet. Den delvise opphevingen retter seg kun mot de delene av reguleringskart og reguleringsbestemmelser som gjelder åpen småhusbebyggelse. Forslag til endringer i Kommuneplanen

69 Andre arealformål som blokkbebyggelse (bolig), industri, samferdselsanlegg - jernbane, felles adkomst m.m., blir ikke berørt. For disse arealene foreslås det ikke nye plangrep i arealdelen og bestemmelsene, og reguleringsplanene foreslås derfor beholdt for disse arealene Plankrav Plankrav om områderegulering Plankrav om områderegulering retter seg mot større felt hvor det er behov for mer områdevise avklaringer, med hensyn på valg av arealformål og behov for nye samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Det foreslås ingen nye områdereguleringer i denne revisjonen, men plankrav nr. 8 i planbestemmelsenes 1-2. Plankrav til områder for bebyggelse og anlegg, Feltet som består av feltene MF1-2 (Kjeller flyplass), tas ut av den ordinære lista, og oppføres som en egen skjerpet bestemmelse. For å sikre arealreserven Kjeller flyplass mot nedbygging uten en samlet plan, og hindre oppsplitting av Forsvarsbygg sine eiendommer i området, foreslås det å kreve områderegulering ved ethvert nytt tiltak i felt MF1 og MF2. Det foreslås følgende ny bestemmelse: Før det kan gis tillatelse til tiltak etter PBL 20-1 skal områderegulering for feltene MF1 og MF2 være gjennomført. For områderegulering 2. Lillestrøm Øst er det åpnet for å fravike områdereguleringskravet i dersom prosjektet følger opp intensjonene i mulighetsanalysen for STRAKKS-området. For områderegulering 6. Skedsmokorset Øst er det åpnet for å fravike områdereguleringskravet i dersom prosjektet følger opp intensjonene i Plananalyse for Skedsmokorset. Unntak fra plankrav I Kommuneplan var Unntak fra plankrav en del av bestemmelsenes kap Disse bestemmelsene er nå flyttet fram til kap. 1, 1-3, og det er nå kun gjort mindre endringer i form av presiseringer av når plankrav kan unngås Utbyggingsavtaler Plan- og bygningslovens 11-9 nr. 2 fastsetter at kommunen uavhengig av arealformål «kan vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om innholdet i utbyggingsavtaler». Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av flg. om utbyggingsavtaler er videreført i plan- og bygningsloven 2008 kapittel 17 og i byggesaksforskriften 2010 kapittel 18. Kommunestyret vedtok «Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler» i Vedtaket legger opp til at utbyggingsavtaler er en forutsetning overalt der a) utbyggingsprosjektet får betydning for infrastrukturen i området b) det er et vesentlig behov for å samordne flere utbyggingsprosjekter ut fra kommunens rolle som eier av teknisk og grønn infrastruktur Forslag til endringer i Kommuneplanen

70 c) det er behov for å ivareta særskilte boligpolitiske målsettinger Dette har ført til at utbyggingsavtaler er blitt normen i alle utbyggingsprosjekter i Skedsmo av en viss størrelse. For å sikre en hensiktsmessig og mer forutsigbar bruk av utbyggingsavtaler foreslås ny bestemmelse som er tydeligere på hva som er premissene for bruk av slike avtaler. Videre er bestemmelsen tydeligere på hvilke spørsmål som skal avklares i utbyggingsavtalen. Planbestemmelsene på dette punkt erstatter forutsetningsvedtaket Krav til teknisk infrastruktur i framtidige områder for bebyggelse og anlegg Vann og avløp Bestemmelser knyttet til vann og avløp er foreslått forenklet slik at kravene som ligger i kommunens retningslinjer for Vann og avløp ikke er gjentatt i bestemmelsene. Forslaget innebærer også en tydeliggjøring av kravet om overvannshåndtering og presiserer at dette må ivaretas i reguleringsplan. Rekkefølgekrav om ferdigstilling av ledningsnett for VA er foreslått fjernet fordi dette tas i reguleringsplan. De delen av bestemmelsen som gjaldt regulering av jomfruelig mark er foreslått flyttet til Landskap. Dette bidrar til en ytterligere opprydding. Avfall Bestemmelser knyttet til avfallshåndtering er foreslått skjerpet, og det foreslås å stille krav om avfallssug også utenfor områder avsatt til sentrumsformål For ny eller rehabilitert bebyggelse med mer enn 100 boenheter kreves det mobilt avfallsug, mens det kreves stasjonært avfallsug der det er mer enn 250 boenheter. Det stilles også krav om maksimumsavstand fra ytterdør til leveringspunkt. På aksen Voldgata - Vestbygata vest for Storgata er det foreslått rekkefølgekrav til felt for sentrumsformål SF10, SF14 og SF21-SF26, om at det må etableres infrastruktur for stasjonært avfallssug før det kan gis brukstillatelse i feltene. Det forventes etablert et stort antall boliger og m2 BRA næringsvirksomhet langs denne aksen. En robust avfallsløsning som kan bygges ut over tid, og håndtere både husholdningsavfall og papir, vurderes å være rasjonelt. Ett fellesanlegg kan dekke hele strekningen, og vil gi lite inn og utkjøring med tømmebil i sentrum. Det er behov for en overordnet plan for renovasjon. Denne kan utrede hvilke løsninger som bør velges hvor, hvordan løsningene er tenkt å henge sammen, ansiering og framtidig drift Rekkefølgekrav Det foreslås å endre følgende rekkefølgekrav i planbestemmelsenes 1-5: til b) Før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse på felt B10 Nordbyjordet, må ny Nordbyvei være ferdig opparbeidet i henhold til trase markert med rød linje på Kommuneplan Arealdel. c) Før reguleringsplan for felt KF12 Nordbyjordet kan vedtas, må det foreligge teknisk detaljplan for ny trase for Nordbyveien mellom Sagdalen og Hvam. Forslag til endringer i Kommuneplanen

71 Endringen gjøres for å følge opp COWI sin anbefaling om å endre kommunedelplan for ny Nordbyvei sin opprinnelige trase, til ny trase som vist i forslag til Kommuneplan Det foreslås å oppheve følgende rekkefølgekrav i planbestemmelsenes 1-5: b) Før detaljregulering for felt KF4 kan vedtas, skal områderegulering for elvebredden langs Nitelva gjennom hele kommunen være gjennomført. Årsaken er at det ble gitt dispensasjon fra plankravet, og tillatt detaljregulering for felt KF4, jf. HUT-sak 12/89 (saksnr. 2012/2432), den Fysiske krav til tiltak Byggegrenser Bestemmelsene om byggegrenser er i videreført fra Kommuneplan Arealdel. I tillegg innføres det etter anbefaling av NVE en generell byggegrense på 20 meter mot bekker med årssikker vannføring. Forventede klimaendringer med økte nedbørsmengder, medfører større sannsynlighet for flomproblematikk i tilknytning til bekkene. Ny bebyggelse må derfor ikke oppføres nærmere enn 20 m, slik at framtidige skader unngås. Bekkene er nå markert i arealdelkartet. Byggegrenser i reguleringsplaner som foreslås opphevet som følge av planbestemmelsenes og i forslaget til ny kommuneplan, foreslås i stedet tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dersom byggegrensene i reguleringsplanene oppheves fullstendig, er det veilovens byggegrenser som gjelder. Disse er strengere enn de som var regulert. For å slippe dispensasjonssøknader for tiltak som tidligere var kurante etter de gamle reguleringsplanene, foreslås det å videreføre dem i kartet til kommuneplanens arealdel Universell utforming Kommunen hadde under arbeidet med Kommuneplan mål om å ha strengere bestemmelser om universell utforming enn det tidligere TEK 7 hadde. Siden er reglene for universell utforming og tilgjengelighet i TEK 10 skjerpet og tydeliggjort. Mange av kommunens mål for universell utforming er derfor håndtert i det nye regelverket, og det blir krevende for kommunen å ha og følge opp egne og strengere regler enn det som er standard i TEK. Det foreslås derfor å legge TEK til grunn, og fjerne bestemmelser om bl.a. å legge til grunn Norsk standard for Utforming av byggverk (NS 11001) og Tilgjengelighet i uteområder (NS11005), samt kravene til utforming av bussholdeplasser. I tillegg foreslås det å endre flere av de andre bestemmelsene, slik at disse er mer presise i sin angivelse av kva de omhandler Estetikk Estetikkbestemmelsene i kommuneplanens arealdel foreslås delt i to deler, en for private reguleringsforslag, og en for byggesaken. Den første delen har fokus på å legge grunnlag for god estetikk i reguleringsplanen. Dette ønskes oppnådd gjennom forpliktende dialog og samarbeid, mellom privat forslagsstiller og kommunen tidlig i planprosessen. Tema for dialog og samarbeid er planområdets oppbygging Forslag til endringer i Kommuneplanen

72 og omgivelser, og hvordan dette bør påvirke plassering og utforming av volumer, fasader, høyder og funksjoner. Kartlagte kvaliteter og anbefalinger fra arbeidet forutsettes innarbeides i reguleringsplanen og sikret der. Tanken er at et tidlig fokus på disse forholdene er med og legger grunnlaget for riktige plangrep, som igjen gjør det lettere å sikre gode estetiske løsninger i byggesaken. Den andre delen omhandler hvordan byggesaken skal følge opp reguleringsplanens grep for å sikre god estetikk. For viktige plangrep skal det i byggesaken dokumenteres at dette er fulgt opp i tråd med beskrevne intensjoner i reguleringsplanen, eller dokumenteres løsninger som etter kommunens skjønn er bedre enn de i reguleringsplanen Krav til grønnstruktur Grøntplan for Skedsmos byggesone ble vedtatt i oktober Planen er frittstående tematisk og ikke juridisk bindende. Det overordnede målet i planen er å sikre forbindelseslinjer og grønne korridorer gjennom byggesonen og ut i Marka. «Grøntplan for Skedsmos byggesone» sin dekningsanalyse viser hvor i kommunen det av ulike grunner er en underdekning på grønnstruktur. I disse områdene bør det ved utarbeidelse av områdereguleringsplan eller private reguleringsforslag, søkes etablert ny grønnstruktur og korridorer med en god lokalisering og utforming som kan veie opp for tidligere underdekning. Ved utarbeidelse av byromsprogram for et planområde, definerer «Byromsnorm for Skedsmo kommune» hvilke kategorier byrom byromsnettet i sentrumsformålsområdet består av. Videre funksjonskrav til disse, og krav til utforming og kvalitet. De fleste av kategoriene, slik som alle typer torg og parker, og gatetypen gågate, kan derfor være med ved beregning av 20 % av feltarealet til park/torg i kommuneplanens feltbestemmelser for Framtidige områder for sentrumsformål. Turveier og turdrag bør være godt tilrettelagte, sammenhengende, og gi den gående stimulans underveis mellom målpunktene. Svarveier er på sin side med å gi den gående raskeste vei mellom målpunktene, og kan være avgjørende for om han/hun velger å gå framfor å kjøre bil. Samlet blir det derfor viktig å sikre disse forbindelseslinjene mot nedbygging/annektering. Ved utarbeidelse av reguleringsplan bør det legges vekt på å regulere nødvendig areal til formålet. Deler av kommunens sentralt beliggende grønnstruktur har en lav opparbeidelsesgrad og få funksjoner utover å være plen. I særskilte tilfeller bør det kunne vurderes å tillate omdisponering av deler av disse, for å finansiere en oppgradering og aktivisering av gjenværende areal. En riktig opparbeidelse kan gi rom for et større mangfold av funksjoner, og stimulere til en mer intensiv bruk Lek, rekreasjon og opplevelser Krav om erstatningsareal ved omdisponering av areal regulert eller brukt til lek følger av rikspolitisk retningslinje for barn og unge, og er tatt inn som en presisering av hvordan denne typen areal skal forvaltes. I planbestemmelsene om lekeareal i Kommuneplan ble det brukt terskelverdier for et bestemt antall boliger, for å bestemme når lekeplasser av ulik størrelse og kvalitet skulle Forslag til endringer i Kommuneplanen

73 etableres. Dette viste seg å være vanskelig å håndheve, fordi feltene ofte ble splittet opp og unngikk dermed terskelverdiene. Dette foreslås nå endret slik at felt av en viss størrelse tas inn i en egen bestemmelsene i Felt for framtidig bebyggelse og anleggsformål. Her er det angitt krav til feltlekeplass, og hvilken størrelse feltlekeplassen skal ha. De øvrige bestemmelsene er hovedsakelig funksjons- og kvalitetskrav som skal sikre at arealene som avsettes faktisk blir brukbart til formålet Flomsoner Grunnet Statens kartverk sin justering av geodetisk høydegrunnlag for bl.a. i Skedsmo i 2013, er kotehøyder i planbestemmelsene økt med 0,2 meter Parkeringskrav/ oppstillingsplasser for bil og sykkel Endringer i bestemmelser som gjelder parkering er beskrevet i kap Krav til oppstillingsplasser for bil og sykkel Område for framtidig bebyggelse og anlegg sentrumsformål Bestemmelsene for sentrumsformål foreslås endret på flere punkter. Høyder For å skape grunnlag for en mer variert bebyggelsesstruktur, åpnes det for å kunne bygge noe høyere, samtidig som det skal tilstrebes en variert byggehøyde. Normhøyden på 4-5 etasjer i Kommuneplan oppheves, og erstattes med 4-6 etasjer. Dette åpner i utgangspunktet for en noe høyere utnyttelse enn i dag, men en del av den økte høyden spises opp av krav om en variert byggehøyde. Det åpnes som i Kommuneplan kan tillates høyere bygninger enn normhøyden. De må da tilfredsstille gitte krav som tidligere var nedfelt i estetikkbestemmelsene, men som nå er de tatt inn i sentrumsformålsbestemmelsene. Dette er krav som at bygningene må tilføre byen strukturerende og identitetsskapende element, ha riktig beliggenhet og innhold, samt dokumentere gode og helhetlige løsninger i og rundt planområdet. Høydebestemmelsene stilte tidligere klare krav om at ingen fikk bygge høyere enn rådhus- og kirketårnet i Lillestrøm, og at det på Strømmen bare i særskilte tilfeller kunne tillates bygninger på inntil 8 etasjer. Disse bestemmelsene foreslås endret, slik at det ikke lenger gjelder forhåndsbestemte maksimalhøyder. Forslagsstiller må i stedet dokumentere at dette vil være riktig for planområdet. Byrom Det foreslås innført en «Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo», som skal gi retningslinjer for utforming av byrom i kommunens sentrumsområder. Kommuneplanen for Skedsmo legger opp til en fortetting i Lillestrøm-Strømmen- Kjeller området (LSK-triangelet) og stiller samtidig krav til kvalitet i bebyggelse og infrastruktur. Utviklingen av urbane strukturer og kvaliteter vektlegges og i det arbeidet er det behov for noen styrende prinsipper for utforming av veier, gater, torg og plasser. I forbindelse med Områdereguleringen for Forslag til endringer i Kommuneplanen

74 Lillestrøm øst ble det utarbeidet et eget byromsprogram. «Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo» er i stor grad en generalisering og forenkling av dette. I tilknytning til arbeidet med kommuneplanen er det utarbeidet en gåstrategi for kommunen. Prinsippene i denne er lagt til grunn også i byromsnormen, for å bidra til attraktive gangforbindelser. I «Sykkelbyen Lillestrøm/Strømmen» ligger det også noen overordnede prinsipper som er søkt videreført i byromsnormen. Det åpnes for stor grad av frihet i de enkelte prosjekt til å gjøre strukturerende grep og velge formuttrykk, men normen synliggjør hvilke forventninger kommunen har til utviklingen av sentrumsområder. Byromsnormen skal gi inspirasjon og legges til grunn for byggesaksbehandling. Ved alle detalj- og områdereguleringsplaner skal det legges ved et byromsprogram som er utarbeidet med utgangspunkt i normen. Byrommene er delt inn i tre hovedkategorier: gater, torg og parker. For hver byromskategori er det gitt føringer for funksjonskrav for byrom, funksjonskrav for tilliggende bebyggelse og kvalitetskrav. Gater er trafikkårer med flere funksjoner/brukere. Gater er delt i de tre underkategoriene gågate, miljøgate og bygate. For denne kategoriseringen er det tilgjengelighet og prioritering av fotgjengere og brukere til fots som er bestemmende. Torg er delt i underkategoriene bytorg, strøkstorg og fellestorg, hvor størrelse og grad av offentlighet og aktivitetsnivå varierer. Parker er først og fremst områder for rekreasjon, og er i all hovedsak grønne og frie for trafikk. Parkene er delt inn i bypark, strøkspark og fellespark Det foreslås en bestemmelse ( f) om at det med utgangspunkt i byromsnormen skal det utarbeides et byromsprogram som en del av alle reguleringsplaner for areal avsatt til sentrumsformål. Byromsprogrammet må inneholde utformingsplaner for gater, torg og parker som viser materialbruk, belysning, møblering, utsmykning og blågrønne elementer Boliger på bakkeplan Ved detaljregulering i sentrumsformålsområdene dukker det jevnlig opp ønsker om dispensasjon fra hovedregelen i planbestemmelsene om at det ikke kan etableres boliger i 1 og 2 etasje. Kommunen har tidligere hatt en avvisende holdning til dette, og det finnes derfor kun noen få eksempler innenfor sentrumsområdet. Bakgrunnen for dette er at det i sentrumsområdet innen gangavstand fra kollektivterminalene skal være stor offentlighetsgrad, intensiv bruk og høy grad av funksjonsblanding. I den senere tid er det likevel gjort unntak ved regulering av «lommer» i overgangssonen mellom sentrumsformålsområdet og den åpne småhusbebyggelsen. Undersøkelser viser at gangavstand er ca. 600 m, og at man ved avstand over det gjerne bytter til annet transportmiddel. Offentlighetsgraden synker også jo lenger bort fra bysentrum man kommer, bruken blir mindre intensiv, og funksjonene blir mer og mer homogen i retning av boligformål. Det foreslås derfor en bestemmelse som åpner for unntak i bestemte tilfeller. I overgangssoner mellom sentrumsformål og den åpne småhusbebyggelsen, hvor avstanden til kollektivterminal Forslag til endringer i Kommuneplanen

75 overskrider 600 m, foreslås det å tillate etablert boliger i 1 etasje, dersom det bygges med etasjehøyde som muliggjør senere kontorformål. Boligstørrelse I Kommuneplan ble det gitt planbestemmelser for enkelte felt i sentrumsformålsområdet med krav om en viss andel familieleiligheter, og angivelse av hvor store disse leilighetene skulle være. Bakgrunnen for å innføre planbestemmelser om dette, var at utbyggere primært ønsker å bygge mange små leiligheter, og at andelen familieleiligheter av denne grunn blir lav. Utbygger vil primært bygge areal som kjøper er villig til å betale for, siden prisen for de første m 2 BRA er høyere enn for overskytende m 2 BRA i større boliger. Resultatet kan over tid bli for få boliger av en slik størrelse at barnefamilier ikke har noe reelt boligalternativ i sentrum. Historien viser også at satsing på små leiligheter kan gi forslumming. Boliger med få kvaliteter fører til gjennomtrekk blant beboerne, lite identitetsfølelse, og ingen tar ansvar for felles bomiljø. Mange husholdninger i Osloområdet består av kun 1 person, og det gir stort behov for mindre boliger. Samtidig vet man at det i Oslo går ca. 5 år mellom hver gang man flytter seg oppover på boligstigen, men noe sjeldnere i mindre sentrale deler av Osloområdet. Bygging av små boliger dekker derfor umiddelbare behov hos førstegangskjøpere som ønsker å bo sentralt, og som kan klare seg med en mindre bolig en kortere periode i livet. Det er derfor viktig at det bygges varierte leilighetsstørrelser innenfor sentrumsformålsområdet. Oslo kommune har innført følgende krav til leilighetsstørrelser: Maks 35 prosent små leiligheter kvadratmeter Minst 40 prosent leiligheter over 80 kvadrat - inntil 20 prosent kan bygges med utleieenhet på inntil 20 kvadrat Det antas at en slik fordeling vil kunne fungere i Skedsmo kommune også. Tidligere innvendinger mot familieleiligheter over 100 m 2 i gjeldende bestemmelser, om at disse blir for dyre for unge barnefamilier, blir da til en viss grad imøtekommet. Samtidig sikres det at det bygges en betydelig andel leiligheter i sentrum med en størrelse over 80 m 2 som passer for barnefamilier. Det foreslås på denne bakgrunn følgende bestemmelse om leilighetsstørrelser i sentrumsformålsområdet: For hvert delfelt i området for sentrumsformål settes det krav til varierte leilighetsstørrelser. Maksimalt 35 % av boenhetene kan være på mellom 35 og 50 m 2 BRA. Minst 40 % av boenhetene skal være på mer enn 80 m 2 BRA, og av disse kan maksimalt 20 % bygges med utleieenhet. Utleieenheten kan være maksimum 20 m 2 BRA. Selvstendige boenheter på under 35 m 2 BRA tillates ikke. Forbud mot svalganger I HUT-sak PS 12/93 (12/8126) «Svalganger i Skedsmo - krav til kvalitet», den , ble det drøftet et prinsipielt forbud mot svalganger i for eksempel kommuneplanens områder Forslag til endringer i Kommuneplanen

76 avsatt til sentrumsformål. Videre ble det argumentert for at dette ville forenkle kommunens kvalitetskrav, og gi større forutsigbarhet i saksbehandlingen. Et forbud vil også minske risikoen for å tilfeldig tillate fremmede urbane elementer, som ikke gir kvaliteter som er i takt med kommunens urbanutviklingsprosess. Det foreslås på denne bakgrunn å innføre et generelt forbud mot svalgangsløsninger innenfor sentrumsformålsområdet. Midlertidig bruk av bestående bygninger og temporære byrom I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsforslag for «Områderegulering for Lillestrøm Øst» ble det laget reguleringsbestemmelser for midlertidig bruk av bestående bygninger og temporære byrom. Disse foreslås lagt til grunn i kommuneplanens bestemmelser om sentrumsformål. Bestemmelsene omhandler hva som er kurante bruk, ev. tidsbegrensninger på kurant bruk, og vilkår for å fravike hovedprinsippene Områder for bebyggelse og anleggsformål boligbebyggelse Det foreslås nye bestemmelser for den åpne småhusbebyggelsen i Lillestrøm (sone 1), Strømmen (sone 2), Kjeller (sone 3) og Skedsmokorset (sone 4). Formålet med nye bestemmelser er å sikre at områdenes kvaliteter og åpne karakter, bevares og forsterkes. Hovedgrepet som tas er en viss innskjerping av utnyttelsen av eiendommene, og en presisering av hvilke kvaliteter boligene skal ha. Rådmannen ser det som en stor fordel at Skedsmo kommune kan tilby frittliggende småhus med god kvalitet. I mange sammenhenger ønsker kommunen fortetting, særlig i sentrale områder. Virkningen av disse småhusbestemmelsene vil være en viss begrensing i fortettingen i både sentrale og mindre sentrale områder som berøres. Bakgrunnen for det er at kommunen vurderer at for høy fortetting i form av småhus i hager, eventuelt utvidelse av eksisterende småhus, svekker kvaliteten i småhusområdene. Det grønne preget svekkes, uteoppholdsarealene blir mindre og dårligere. Fortettingen som ønskes i sentrumsområder er en bymessig fortetting. Da erstattes småhusstrukturen med bygårder/blokker i flere etasjer. Dette gir mange nye boliger og arbeidsplasser, og støtter opp under kollektivtrafikken. Småhusfortettingen har ikke disse virkningene. Derfor bør kommuneplanen sikre at områdene med åpen småhusbebyggelse som ikke skal legges ut til sentrumsformål har en god kvalitet, og ikke blir for tettbygd. I forslaget presiseres det at kommunen kan kreve at dele- og byggesaksbehandling skjer parallelt. Dette gjør det lettere å avklare om tomta faktisk kan bygges ut innenfor gjeldende bestemmelser. Bebygd areal (% BYA) styring av tetthet Det foreslås at % BYA settes til 25 og at det ikke skilles mellom bolig og garasje. I gjeldende bestemmelser er % BYA satt til 25, 35 inkludert garasje, uthus og parkering. 35 % i samla BYA er nokså høyt. Til sammenlikning brukar Oslo kommune i sin småhusplan 24 %, mens Bærum bruker 20 % og Asker %. Det er ikke logisk å skille mellom fotavtrykk det bor folk i, og fotavtrykk det ikke bor folk i. Ved å inkludere alt, og setta dette klart lavere enn 35 % sikrer man at utbyggingene blir mer åpne Formålet med endringen er å styre fotavtrykket på tomta på en hensiktsmessig måte. Samtidig fjernes uklarheter om hvordan sammenhengende eller overbygd garasje skal måles. Forslag til endringer i Kommuneplanen

77 Byggehøyder Det foreslås å sette maksimal mønehøyde til 8 meter, mens gesimshøyden settes til 6 meter. I gjeldende bestemmelser er grensene 9 og 7 meter. Bakgrunnen for reduksjonen i byggehøyder er at mange nye småhus er store og dominerende i forhold til eksisterende bebyggelse. Ved å redusere byggehøydene vil volumvirkningen reduseres. Uteoppholdsareal Forslaget til nye bestemmelser gjør kravet om størrelse på uteoppholdsarealet mer fleksibelt samtidig som kravet til kvalitet skjerpes. Gjeldende bestemmelse om 8x10 sammenhengende er lite fleksibel. Samtidig er det viktig å stilla krav som sikrer at det blir etablert uteoppholdsareal som faktisk kan brukes til leik og opphold. Langsmale uteoppholdsareal er lite eigna, derfor foreslås det en minimumsbredde på 6 meter. Overvann og klimatilpassing I forslaget til bestemmelser er det lagt inn et krav om at maks 40 % av tomtens areal kan bebygges/opparbeides med harde flater. Dette er med på å sikre lokal overvannsdisponering. Småhusområdene bør fungere som nedsivings- og fordrøyingsareal for regnvann. Ved store mengder nedbør på kort tid skaper overvann problemer og skader. På grunn av de pågående klimaendringene kan det ventes kraftigere regnskurer framover. Grøntstruktur I forslaget til bestemmelser er det lagt inn et punkt om at det må tas hensyn til grøntstruktur i behandlingen av søknader om byggetiltak. Det er viktig å sikre at småhusområdene blir et sammenhengende grøntbelte, hvor ulike arter kan leve og spre seg. Trevernet blir skjerpet i forslaget ved at det kreves en marksikringsplan for trær som er oppført i Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. Bygningsstruktur og arkitektur Bestemmelsene åpner for at kommunen etter en vurdering kan kreve at bygningsstruktur og arkitektonisk utrykk blir videreført på eiendommer der nærområdet i dag har et særegent og helhetlig preg som kommunen ønsker å ta vare på. Rådmannen understreker at det er snakk om en kan-formulering. Dette er altså noe kommunen kan kreve i enkeltsaker, ikke et generelt krav som stilles i alle saker. Intensjonen med denne bestemmelsen er ikke å konservere gjeldende uttrykk generelt, men ta vare på særegne miljøer der det er spesielt tungtveiende grunner for det Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg foreslås endret på flere områder. Det fleste felt har fått nytt feltnavn i forhold til det de hadde i Kommuneplan Dette skyldes at noen tidligere felt for bebyggelse og anlegg har endret arealstatus fra Forslag til endringer i Kommuneplanen

78 framtidig til nåværende, og at det er foreslått helt nye felt i planforslaget. For å lage en logisk feltbenevning, er navnefordelingen gjort helt på nytt. Det er gitt bestemmelser om krav til etablering av feltlekeplasser til felt for framtidig boligbebyggelse. Tidligere terskelbestemmelser knyttet opp mot et gitt antall boliger har vært vanskelig å håndheve. Ofte splittes bebyggelsen opp i mindre enheter ved regulering, og kravet skyves ut i tid. Til slutt sitter det siste prosjekt igjen med kravet, og kostnaden som skulle vært fordelt, havner hos kun en part. Det foreslås i stedet konkrete krav til felt av en viss størrelse, for å gjøre det mer forutsigbart hvor etablering av slike anlegg etter kommunens vurdering er nødvendig Massedeponier, Snødeponier og terrenginngrep Grunnforholdene i kommunen og forventet økning i nedbør gjør det nødvendig å skjerpe kravene til terrenginngrep. Det er derfor laget nye planbestemmelser i 1-9.3, hvor det innføres søknadsplikt for alle typer deponering, oppfylling og uttak av masser i hele kommunen Bestemmelser til hensynssoner Etter anbefaling fra NVE opprettes det hensynsoner for områder med kjent flomproblematikk langs bekker med årssikker vassføring. Det foreslås å innføre bestemmelser til hensynssonene om hvilke tiltak som er tillatt og ikke. Dette er bestemmelser om at det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som hindrer nødvendig avrenning til vassdraget, og at det ved tiltak på ledningsnettet langs bekkene, hvor det tidligere er gjennomført bekkelukkinger, skal det velges løsninger som sikrer framtidige åpne vannveier. 5.8 Oppfølgingspunkt Kommuneplanen varsler følgende områdereguleringsplaner som forutsettes gjennomført i planperioden: Felt KF8-KF11 (Kjeller Nord) Området som består av SF12, SF15-SF18 (Lillestrøm øst) Området som består av feltene SF31-36 (Strømmen Øst) Elvebredden langs Nitelva gjennom hele kommunen Området som består av feltene KF14-16 (Hvam) Området som består av feltene KF19-26 (Skedsmokorset øst) Området som består av feltene SF21- SF26 (Lillestrøm nord). Områdereguleringen skal vise overordnet teknisk detaljplan for kollektivtrase mellom Kjeller og Lillestrøm. Felt KF2 (Nesa Nord) 2) Kommuneplanen varsler følgende tematiske delplaner gjennomført som grunnlag for neste kommuneplanrevisjon: Folkehelseplan Samferdselsplan Hovedplan gående Byutviklingsplan Forslag til endringer i Kommuneplanen

79 6 Konsekvensutredning 6.1 Hovedendringer fra Kommuneplan Forslag til Kommuneplan Arealdel, fortsetter satsingen på samordnet areal- og transportplanlegging for å skape et kompakt utbyggingsmønster, og oppnå sentrale mål om å minimere transportbehovet. Viktige plangrep i planforslaget er å fortette og transformere til fordel for mer næringsbebyggelse ved kollektivterminalene i Lillestrøm og på Strømmen. Sammen med utarbeidelse av en kommunal gåstrategi, og innføring av en byromsnorm med formingsprinsipper for byromsnettet (fra bl.a. gåstrategien), skal det bli mer attraktivt å gå og sykle, særlig i sentrumsformålsområdene. Planforslaget legger primært opp til fortetting og transformasjon, men også en moderat omdisponering av LNF-formål til bebyggelse og anleggsformål. Det foreslås ny boligbebyggelse på Leirsund ved Leirsund stasjon for å understøtte, men også utnytte arealressurser ved jernbanestasjonen. I tillegg omdisponeres inneklemt landbruksjord på Valstad på Skjetten til boligbebyggelse, for å balansere boligmassen og gi et bredere boligtilbud enn bare blokkbebyggelse i LSK-triangelet i framtida. Tre nye områder for idrettsanlegg er likevel det som utgjør den største andelen av omdisponeringen i antall dekar. Flere områder for idrettsanlegg er foreslått omdisponert fra arealformål Grønnstruktur friområde til Bebyggelse og anlegg idrettsanlegg, slik at kommunen får nødvendige hjemler etter PBL for å gjennomføre byggetiltak og etablere ulik idrettsaktivitet. Planforslaget foreslår endring av kommunedelplan for ny Nordbyvei for å gjøre boligbebyggelse i felt KF12 mer gjennomførbar, og å få i gang utbygging av denne hittil ubenyttede arealreserven. 6.2 Utredningstema Konsekvensutredning-forskriften til plan- og bygningsloven, vedlegg III, gir rammer for innhold i konsekvensutredningen. Med utgangspunkt i planbeskrivelsen skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn. Tema som skal utredes gjennomgås i det følgende Sikring av jordressurser (jordvern) Planforslaget medfører som nevnt omdisponering av dyrket mark. Det legges ut to felt til innfartsparkering på Leirsund (felt P1:11,1 daa og P2: 10,6 daa), tre felt til boligbebyggelse (2 på Skjetten og 1 på Leirsund, totalt ca. 160 daa), ett til næringsbebyggelse (Høgslund, ca. 50 daa), tre til idrettsanlegg (Vigernes, Lahaug og Lundjordet, totalt ca. 392 daa), og ett til andre bebyggelse og anleggsformål (ROAF, ca. 50 daa). Totalt utgjør omdisponeringen ca. 674 daa. Det er utarbeidet og vedlagt egnethetsvurdering med ROS-analyse for disse arealene i vedlegg 1 og 2. Omdisponeringen til boligbebyggelse vurderes som moderat, og arealene ligger i henholdsvis LSK-triangelet (felt B13 og B14) og inntil et sterkt kollektivknutepunkt (B22). Registrerte Konsekvensutredning 79 71

80 konfliktpunkter er hovedsakelig knyttet til jordvern og nedbygging av kulturlandskap. Ett areal på Valstad har registrert forekomst av kvikkleire, men geoteknisk rapport utarbeidet av SWECO for grunneier, antyder på tross av NVEs registreringer at det likevel er bebyggbart. Ny boligbebyggelse vil bli konsentrert småhusbebyggelse, noe som gir en høy utnyttelse av arealene. Arealet KF28 som foreslås omdisponert til næringsbebyggelse på Høgslund ligger inneklemt mellom E6 og ny Bølervei, og har en beliggenhet som gjør det lite egnet til rasjonell landbruksdrift. På den annen side har feltet i likhet med øvrig næringsbebyggelse i området god tilgjengelighet til E6. Idrettsanleggene forutsetter ulik grad av nedbygging. Golfbanen, felt IA1 på Vigernes, innebærer i liten grad behov for ny bebyggelse, landskapet holdes åpent, men vil ikke lenger dyrkes. Skytebane på Lahaug gård felt IA3, derimot, forutsetter store terrenginngrep i form at løsmassedeponering til støyvoller o.l., men har ellers begrenset med behov for bebyggelse og anlegg utover standplass, anvisningsgrav, parkeringsplasser og klubblokaler. Lundjordet, felt IA4 ligger sentralt i det området i kommunen som har størst behov for nye idrettsanlegg, og forutsettes i stor utstrekning bebygd med nye idrettsanlegg som haller og utendørsbaner. Avfallshåndteringsanlegget til ROAF, felt AB1, trenger nye areal til oppføring av anlegg for sortering av avfall. Store deler av eksisterende areal innenfor nåværende areal er deponier, og kan derfor ikke bebygges pga. fare for setningsskader. Utvidelsene skjer derfor primært i utkantene av dagens anlegg Landskap Nye generelle bestemmelser til kommunens framtidige sentrumsformålsområder, gir åpning for en mer variert, og noe økt normhøyde (4-6 etg.) på bebyggelsen enn i dag (4-5 etg.). Tidligere absolutt begrensning på maksimal høyde er tatt ut, og det er gitt nye krav som må være oppfylt for å tillate å gå utover normhøyden. Det er særlig ved felles planlegging for større sammenhengende områder der hvor byen tilføres nye strukturerende element, identitetsskapende funksjoner, og en menneskelig skala i byromsnettet at det kan åpnes for dette. Generelt økte byggehøyder vil medføre konsekvenser for nær- og fjernvirkning av bebyggelsen. Det er ventet at de nye bestemmelsene vil medføre noe økt byggehøyde sammenlignet med i dag, men at bygningsvolumene ikke vil bli vesentlig endret pga. økte krav til areal, funksjoner og innhold i tilstøtende byromsnett. Felt B15 forutsetter omdisponering fra nåværende forretning til framtidig Boligbebyggelse. Arealet ligger i 100-meter beltet langs Nitelva innerst i Skjærvaveien, men holder seg innenfor dagens område for bebyggelse og anlegg. Boligformålet vil likevel innebære oppføring av ny bebyggelse, og mer intensiv bruk av elvenære arealer. Tilgjengeligheten for gående og syklende langs vassdraget forbi feltet forutsettes opprettholdt ved detaljplanleggingen. Skytebane på Lahaug gård, felt IA3, vil medføre store endringer i natur- og kulturlandskapet i området. Deponering av løsmasser vil fylle opp eksisterende skogkledde dalsøkk, fra arealformålsgrensa mot felt KF17 på Lahaugmoen, og fortsette ut på dagens dyrkamark i sørøstlig retning. Markagrensa forutsettes samtidig flyttet, slik at denne nå får en utposning Konsekvensutredning 80 72

81 tilsvarende arealet på skytebaneanlegget. Konsekvenser for Marka forventes først og fremst gjennom redusert tilgjengelighet for brukere av naturlandskapet i nordvestlig del av feltet. ROAFs utvidelse av avfallsanlegget, felt AB1 medfører at nye anlegg vil bli liggende helt inntil ravinelandskapet. I bestemmelsene til kommuneplanen er det krav om byggegrense på 20 meter fra topp kant ravinedal, og anleggets utstrekning må forholde seg til denne. Nødvendigheten av mer miljøvennlig avfallshåndtering vurderes her som svært viktig, og utvidelsen prioriteres derfor foran jordvern og eventuelle nærføringsulemper mot ravinen. Tiltak for å redusere ulemper må innarbeides i reguleringsplan som er under utarbeidelse. Nye generelle bestemmelser til massedeponering gir kommunen mulighet til å sikre trygg og bærekraftig massehåndtering, særlig for areal inntil områder for bebyggelse- og anleggsformål. Kommunens ravinedaler og geologiske forhold gjør oss sårbare, og krav om at all deponering, oppfylling og uttak av masse skal godkjennes av kommunen sikrer oss nødvendig kontroll. Ved udokumentert og ukontrollert utfylling inntil områder der folk bor og arbeider kan man i verste fall risikere at ras utløses. Ny bestemmelse gir kommunen mulighet til å kreve geotekniske undersøkelser før utfylling skjer Forurensning Satsing på boligbygging og næringsetablering i LSK-triangelet, kollektivakseutredning for strekningen mellom Kjeller, Lillestrøm og Strømmen, vei- og gatebruksplan, gåstrategi, byromsprogram og hovedplan for sykkel skal sikre at befolkningsveksten ikke gir økning i personbiltrafikken og klimautslipp. Kommunen gjennomførte i 2011 og 2012 en strategisk kartlegging av støy. Arbeidet var pålagt kommunen gjennom EU-direktiv, og som en del av Stor-Oslo. Det er gjort i samarbeid med Oslo, fylkeskommunen, flere kommuner i Akershus, jernbaneverket og vegvesenet. Støykartleggingen omfatter for Skedsmo sin del bare samferdselsanlegg, det vil si Europa-, riks- og fylkesveg og kommunale veger, samt jernbane. I kartleggingen ble det blant annet lagt opp til å gjøre trafikkberegninger for alle veger med over 1000 kjøretøy ÅDT (årsdøgntrafikk), og den har gitt et langt bedre grunnlag for å vurdere støyforholdene i kommunen. Den strategiske støykartleggingen resulterte i kartlegginger av innendørs støyforhold, en handlingsplan mot støy og et støysonekart som er lagt ved kommuneplanen. I planen er det lagt inn krav til ladeinfrastruktur for ladbare biler, for å legge til rette for overgangen til el-biler Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Som det fremgår av kap 5 i planbeskrivelsen er det gjort en samferdselsanalyse med trafikkberegninger av gjeldende kommuneplan. Med grunnlag i resultatene av analysen ble det vedtatt at kommuneplanens hovedprinsipp for arealutviklingen, med fortetting i LSKtriangelet, lite utbygging i LNF-områder og restriktiv parkeringspolitikk skulle videreføres. Dette ble gjort da samferdselsanalysen ga følgende resultat ved sammenligning mellom kommuneplanen og utvikling etter gjeldende trend: Konsekvensutredning 81 73

82 Kommuneplanens arealutvikling gir lavere trafikkarbeid. Forskjellen var klart størst på de lokale vegene, mens den generelle veksten i regionen uansett ga stor vekst på hovedvegene. Det kommer en sterk trafikkvekst til Skedsmo, som i resten av regionen. Den klart største veksten kommer imidlertid rundt Lillestrøm, spesielt fra sør (Lørenskog, Rælingen), og til dels mellom Lillestrøm og Kjeller. I Lillestrøm vokser antall turer signifikant mer enn antall bilturer. Andre reisemiddel vokser mer enn bil i Lillestrøm. Kollektivandelen for interne turer (i Skedsmo) er uendret på under 4 %. Andelen gående for interne turer (i Skedsmo) er nesten uendret på ca. 30 %. Andelen syklende for interne turer er fremdeles lav. Analysen konkluderer på grunnlag av resultatene med at arealutviklingsstrategien er egnet for å styre mot samferdselsstrategiens mål om å gjøre transportbehovet så lite som mulig. Målet om å påvirke reisemiddelvalget bort fra bil, ser ut til å kreve flere tiltak rettet mot gående, syklende og kollektivreisende. Selv om det er positive effekter av den tette utviklingen i Lillestrøm, må særlig tilgjengeligheten for kollektivreisende mellom kommunens tettsteder bedres. Samferdselsanalysen viste alt i alt at kommuneplanens hovedgrep gir relativt gode virkninger på utviklingen når det gjelder transportbehov, og dermed på energiforbruket til transport. Dette videreføres ved rulleringen. I tillegg legges det nå til krav til ladepunkt for el-bil, med sikte på å få etablert en god infrastruktur for en mer bærekraftig bilpark. Krav om passivhusnivå for nye bygg er lagt inn med sikte på å minimere energibruken i hele byggets levetid. Slik sikres det at også bygg uten tilgang til fjernvarme bygges med et mindre klimafotavtrykk. Ny teknisk forskrift vil stille strengere krav til energieffektive bygninger og alle bygg vil etter hvert bli omfattet av de nye kravene. Når det gjelder fjernvarme så fastslås det i kommuneplanen at tilknytningsplikt fastsettes i reguleringsplan og i tråd med kommunale retningslinjer for tilknytningsplikten Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø som er regulert til bevaring, er i arealplankartet markert som særskilt angitt hensynssone. Det er i tillegg gitt egne bestemmelser for å ivareta kulturmiljø under estetikkbestemmelsene, bestemmelser for bevaringshensyn, og i retningslinjer til hensynssoner for kulturmiljø og landskap. Bestemmelsene stiller krav til helhetsvurderinger ved byggetiltak, slik at ny bebyggelse tilpasser seg kulturminner/miljø og viktig landskap, og harmonerer med dette. Ved tiltak på bygning registrert som kulturminne i Kulturminnevernplanen, skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og særtrekk Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Det foreslås å ta svært lite jomfruelig mark til bebyggelse og anleggsformål i planforslaget, bortsett fra et skogsareal på ca. 25 daa (av totalt ca. 50 daa i felt IA3) som foreslås omdisponert til idrettsanlegg/skytebane ved Lahaug gård. Det forutsettes gjennomført kartlegging av naturmangfold før førstegangsbehandling av reguleringsplan. Konsekvensutredning 82 74

83 Avsetting av arealet langs Nitelva i felt KF4 til kombinert bebyggelse og anleggsformål, medfører at elvebredden må flomsikres. Flora og fauna i dette området må derfor kartlegges før førstegangsbehandling av detaljreguleringen Befolkningens helse Kommuneplanens arealdel inneholder en rekke grep for å ivareta befolkningens helse. Forslag til Gåstrategi for Skedsmo kommune har som mål å få flere til å gå mer i hverdagen. Som et grunnlagsarbeid for denne, er dagens infrastruktur for gående i form av fortau, gangog turveier, snarveier o.l. kartlagt. I grunnlagsarbeidet for gåstrategien er det gjort enkle vurderinger av muligheter for å samordne viktige hovedtraseer for gående, med hovedakser i en framtidig sammenhengende grønnstruktur. Dette arbeidet bør følges opp i videre planlegging, med særlig vekt på tilrettelegging langs hovedakser mellom boligområdene i kommunens tettsteder og viktige målpunkt i folks hverdag. Gåstrategiens prinsipper er også innarbeidet i forslag til «Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo», hvor det stilles konkrete krav til utforming på gående sine premisser ved detaljregulering av byromsnettet. Hovedplan sykkel 2013 er nylig revidert og forelagt kommunestyret i sak PS 13/114, den Planen foreslår en rekke tiltak for å øke sykkelandelen for reiser gjennom å tilrettelegge og vedlikeholde infrastruktur for syklende, og som gjør det mer attraktivt og trygt å sykle for alle, året rundt. Det foreslås nye generelle bestemmelser til områder for grønnstruktur, og områder for lek og rekreasjon. Dette er særlig ved planlegging i byområder hvor det forutsettes en høy arealutnyttelse at det er behov for mer tilpassede krav til funksjon, beliggenhet, størrelse og kvalitet på grønnstruktur og lekeplasser. For sentrumsformål er det blant annet stilt krav om strøkslekeplasser med egne krav. Utenfor sentrum er det gitt egne bestemmelser til særskilt angitte felt for framtidig boligbebyggelse, med konkrete krav om etablering av feltlekeplasser av ulik størrelse Kriminalitetsforebygging Det viktigste grepet i kriminalitetsforebygging er valg av arealformålet sentrumsformål i sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen, som innebærer funksjonsblanding i sentrum. Dette skaper grunnlag for aktivitet i sentrum hele døgnet, noe som gir mindre rom for kriminalitet. Estetikkbestemmelsene og forslaget til byromsnorm stiller krav til innholdet ved detaljregulering av byromsnettet. Høy standard i det fysiske miljø hever terskelen for å begå hærverk og kriminalitet Barn og unges oppvekstsvilkår I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det gjort flere grep for å sikre barn og unges oppvekstsvilkår. Forslaget til Byromsnorm stiller konkrete krav til utforming av byromsnettet ved detaljregulering, for å sikre et mangfold av funksjoner og aktiviteter for alle aldergrupper. Konsekvensutredning 83 75

84 Videre er det gitt nye planbestemmelser til områder for lek, rekreasjon og opplevelser, med blant annet nye funksjons-, avstands- og størrelseskrav til lekeplasser for barn i ulike aldre. Det er foreslått å disponere to nye areal til idrettsanlegg, henholdsvis på Lundjordet og Fribergjordet på Skedsmokorset. Idrettsanleggene på Skedsmokorset forventes å kunne gi et bedre idrettstilbud i det som er den mest barnerike delen av kommunen i dag. 6.3 Beredskap og ulykkesrisiko, jf. PBL. 4-3 ROS-analysen baserer seg på foreliggende kunnskap om kommunen, og det er ikke foretatt noen spesielle undersøkelser eller analyser utover dette. Analysen er gjennomført ved å vurdere planforslaget i forhold til Skedsmo kommune sine temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekter og infrastruktur. For nye områder for bebyggelse og anleggsformål, og i nåværende områder for bebyggelse og anleggsformål hvor det i planforslaget er gjort vesentlige endringer, er området vurdert i forhold til temakartene for evt. risiko og sårbarhet. Analysen er i stor grad en videreføring av ROS-analysen i Kommuneplan , som ble utført i 2011, med unntak av en ny kartlegging av bekker med årssikker vassføring Flom Kommunen har lastet ned flomsonekart for Nitelva og Leiravassdraget, som er tilrettelagt for bruk sammen med kommunens øvrige kartverk. For begge vassdrag er det laget 200-års flomsonekart. I planen er de framtidige områdene for sentrumsformål i Lillestrøm flomsikret mot 200- årsflom. Det samme er boligområdene langs Leira på Leirsund. Det foreslås i planen kun ett nytt felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål, KF4 i Strandveien, som ikke alt har flomsikring. Nødvendig flomsikring vil bli vurdert i forbindelse med pågående detaljregulering av feltet. For bekker med årssikker vassføring hvor det er kjent flomproblematikk er det laget hensynssoner fareområde for flom, og utarbeidet egne planbestemmelser som skal redusere muligheten for flom Skredfare NVE er samordningsmyndighet for kvikkleireproblematikk, og deres kvikkleirekart er lastet ned fra Norge Digitalt på vektorformat. Videre er deres retningslinjer sentrale i å skissere fremgangsmåten for å håndtere kvikkleireforekomster på kommuneplan- og reguleringsplannivå. Kvikkleirekartene har en viss usikkerhet, da kartleggingen i sin tid ble gjort på kart med 5 meter koter. Terreng man tror er trygt (høydeforskjell mindre enn 7-10 meter), kan likevel ha større høydeforskjell og være rasfarlig. Tolkning av kartet utover å se hvor kjente kvikkleireforekomster finnes, krever mer fagkunnskap enn det Skedsmo kommune besitter. Mulige årsaker til at kvikkleireskred kan inntreffe: Kvikkleire i relativt bratte områder der skråningene er bearbeidet, bratte kanter i raviner, store nedbørsmengder (drivhuseffekten og påfølgende ekstremvær forventes å tilta i styrke og hyppighet), vegetasjonsendringer (flatehogst, myrer gjøres til jordbruksland), stor avrenning/liten absorbering (røtter, jord, Konsekvensutredning 84 76

85 mindre bekker), urbanisering, vannmettet jord i perioder med mye nedbør, utbygging av tomter (hus er lettere enn løsmassene det står på og hus nederst på et felt kan derfor bidra til at motvekten blir borte), samt grave- og sprengningsarbeider. Sannsynligheten for at hendelsen inntreffer illustreres ved en kort gjennomgang av de viktigste skredhendelsene i kommunen i nyere tid: Hendelser som har inntruffet i Skedsmo kommune høsten 2000: (1) Ivar Åsensvei-området var det utglidinger nedenfor et boligområde. Det ble foretatt midlertidig skredsikring av noen av boligene. (2) Skogfaret, Skedsmokorset. Sprekk i terrenget og massene flyttet seg noe, og det ble gjort skredsikring i nedkant av et boligområde. (3) I Risstubben gled en bratt ravinekant ut slik at grunnmuren på en garasje ble blottlagt. Videre ble det brudd i vannledning. (4) Solvangen på Skjetten (langs Nitelva). (5) Holt øst: Langrabben borettslag ligger på toppen av en skråning. Leire raste ut som følge av at eierne fylte ut med masse på toppen for å øke sitt uteareal. Et hus flyttet noe på seg slik at det oppsto sprekker i mur. Videre antas det en økt sannsynlighet i framtiden for hendelsen som følge av at drivhuseffekten forventes å gi mer ekstremvær og generelt større nedbør, og som følge av at utbyggingspress kan føre til at stadig mer utsatte skredområder tas i bruk. Sannsynligheten for hendelsen vurderes til: Sannsynlig Mulige konsekvenser dersom hendelsen inntreffer: Fare for at liv går tapt i verste fall. Etter skred i et område vil angsten for nye skred kunne gi tap av livskvalitet. Økonomiske konsekvenser er skader på bygninger, industri, veier eller annen infrastruktur. I tillegg kommer administrative kostnader i form av evakuering, planlegging og skredsikringstiltak, håndtere presse. Miljøkonsekvensene kan være at sikring av skredområder kan føre til ødeleggelse/rasering av naturområder/raviner og lignende jordmasser og næringsstoffer renner ut i bekken, og utglidning av masser i naturområder våtmarksområder, rasteplasser, fuglereservater, som i verste fall kan utrydde lokale bestander av salamandere, sommerfugler, orkideer og lignende. NVE har kartlagt 9 kvikkleireforekomster på over 10 daa i Skedsmo kommune, hvorav 6 av disse forekomstene er bebygd. I planen er de avmerket som hensynssoner, og det er knyttet bestemmelser til dem. Planforslaget legger ikke opp til nye områder for bebyggelse og anlegg i disse områdene. For felt KF14-KF16, som ligger innenfor kvikkleireforekomstene på Hvam, er det i planen gjort en avgrensning av tillatte arealformål i tilfelle framtidige reguleringer. For forslag til framtidig felt B14 på Valstad er det gjennomført geotekniske undersøkelser og vurdert fare for kvikkleire. SWECO har etter sine undersøkelser for grunneier konkludert med at området er bebyggbart, til tross for at området i NVE sine kart inneholder kvikkleire. Massedeponering/utfylling i mindre skala inntil områder for bebyggelse og anlegg har fram til i dag kunnet foregå uten tilstrekkelige krav til forundersøkelser. De nye reglene i planbestemmelsene innfører søknadsplikt, noe som vil gjøre det lettere for kommunen å stille krav til geotekniske undersøkelser før tiltak gjennomføres Radon Konsekvensutredning 85 77

86 Skedsmo kommune har fått utarbeidet radonkart, og deltatt i nasjonale kartlegginger i regi av Statens strålevern i og 2000/2001. Radonmålinger tilfredsstiller antall målepunkter for generell kommunediagnose, og har vist at kommunen ikke har geografiske områder med målepunkter med mer enn 10 % andel høye radonverdier, og det fins heller ikke høyrisiko kvartærgeologi i Skedsmo Støy For vei, jernbane og fly er det laget egne støysonekart for å dokumentere hvordan disse transporttypene påvirker støyforholdene langs sine traseer. Statens vegvesen har nylig utarbeidet støyberegninger og støyvarselkart for hovedveinettet basert på fremskrivninger av trafikkvekst til Jernbaneverket har på sin side tidligere utarbeidet støykart for Gardermobanen gjennom Skedsmo kommune. For innflyvningssonen til Gardermoen hovedflyplass gjennom kommunen, er det tidligere laget støysonekart, men dette er nå opphevet. I planforslaget vil deler av framtidige områder for bebyggelse og anleggsformål - sentrumsformål i Lillestrøm og Strømmen ligge i rød og gul sone. Det er derfor laget egne støybestemmelser for bygninger med støyfølsomt bruksformål. Disse går ut på at de kan lokaliseres i område med inntil Lden 70 db veitrafikkstøy og Lden 73 db jernbanestøy forutsatt at alle boenheter får minst et oppholdsrom og et soverom ut mot en stille side (fasadestøy under grensene for gul sone), og at inneklimakrav fastsettes i reguleringsplan og måloppnåelsen dokumenteres senest ved søknad om rammetillatelse. For øvrige områder for bebyggelse og anleggsformål skal støyvernet tilfredsstille støyretningslinjen T-1442; Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Brann- og eksplosjonsfare, sikkerhetsfelt, brann- og eksplosjonsfarlige anlegg og brannfareområder I dagens kommuneplankart er det lagt inn to objekter med hensynssone sikringssone med radius på henholdsvis 200 meter - Dumpa ammunisjonslager og 300 meter - atomreaktoren på Kjeller. Det har også blitt kartlagt bedrifter hvor det kan oppstå farlige gassutslipp, men hvor det ikke er brann- og eksplosjonsfare. I tillegg er det registrert bedrifter som kan slippe ut farlige gasser ved brann, og hvor det finnes store gasstanker. Dette utgjør til sammen ca. 5 bedrifter i Skedsmo. Nedre Romerike Brann og Redningsvesen, som har ansvar for kartlegging etter Brann- og eksplosjonsvernlovens 13 Særskilte brannobjekt, har kartlagt ca. 200 A-, B- og C-objekter i Skedsmo kommune. Lista utvides hele tiden etter hvert som nye bygninger blir ferdigstilt. Brannobjektene i lista er lagt inn i kommunens kartverk, og det er avtalt et gjensidig forvaltningsansvar mellom NRBR og Skedsmo kommune for disse dataene Forurensning Fylkesmannen har gjennomført en nasjonal registrering, og bl.a. tinglyst heftelser på eiendommer med kjente forurensninger, som ulovlige deponier og forurenset grunn i Skedsmo. Disse har blitt lastet ned fra Norge Digitalt, og er tilgjengelige. Dette kartdatasettet vil etter hvert bli supplert med data fra kommunens egne registreringer over ulovlige deponier, oljetanker og lignende. Alle eldre kjente forurensninger som kommunen har analoge kartdata over, er samlet i en registrering på digital form. I bestemmelsene til planen er det stilt Konsekvensutredning 86 78

87 krav om at det før førstegangsbehandling skal foreligge dokumentasjon på at det ikke finnes forurensninger i grunnen Kulturminner Planen legger opp til stor grad av transformasjon av feltene avsatt til framtidig sentrumsformål. Kulturminner i områdene er registrert, og vil være viktige å bevare for byens identitet. Av denne grunn er det i planen opprettet hensynssoner for særskilt angitt hensyn til kulturminner/miljø. Ved byggetiltak nær et kulturminne/kulturmiljø skal det legges særlig vekt på en helhetsvurdering. Nye byggetiltak skal forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og tilpasses kulturminnet/kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges Biologisk mangfold I 2004 gjennomførte firmaet Siste sjanse et kartleggingsprosjekt av prioriterte naturtyper i Skedsmo kommune på vegne av kommunen. Kartleggingen resulterte i et kart over viktige arealer for biologisk mangfold, basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin håndbok 13, fra Dette kartet er ferdig utarbeidet. Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase 2000 inneholder bl.a. registrerte viltlokaliteter i Skedsmo. Med utgangspunkt i de områdene som foreslås til framtidig område for bebyggelse og anlegg, og som ligger på jomfruelig mark i felt KF4 og IA3, er det vurdert i forhold til temakartene at disse i liten grad vil komme i konflikt med biologisk mangfold Barnetråkk Skedsmo kommune har temakart over barnetråkkregistreringer utført ved alle barneskoler og en ungdomsskole (Sagdalen skole). Det er barns egne registreringer av barns bruk av uteområder og veier. Kartet inneholder alder på de som bruker området, aktiviteter som blir utført der, tid på året området blir brukt, antall barn som bruker området, hvor ofte området blir brukt, hva barna opplever som skummelt/farlig, hvorvidt veistrekningen brukes som skolevei, på fritiden eller begge deler, om det er en snarvei, om strekningen oppleves som farlig/skummel, evt. hva som oppleves som farlig/skummelt. I framtidige felt for bebyggelse og anleggsformål sentrumsformål, er det viktig å etablere nye lekeplasser og forbindelser som erstatning for de som går tapt ved transformasjon av områdene. Dette er det laget egne planbestemmelser om i i kommuneplanens arealdel, og vil bli fulgt opp ved regulering av områdene Infrastruktur Infrastruktur av typen vei, vann, avløp, kraftledninger, tunnel, bro, flyplass, inngår i kommunens tekniske kartverk. Veisystemene i kommunen består av riksveiene, fylkesveiene og de kommunale veiene. Noen sentrale trafikkårer gjennom kommunene er E6, Rv 159, Rv 22 Fetveien, Rv 120, Storgata, Adolph Tidemands gate, Alexander Kiellandsgate, Solheimsgata, Strømsveien og Stasjonsveien. Sårbarheten i veisystemet ligger i selve transporten, spesielt transport av farlig gods. En mengde tankvogner og biler med spesialgods frakter dette til eller fra industri (ammoniakk, spesialavfall, parafin, gass mv.), bensinstasjoner (diesel og parafin), næringsbygg (parafin, Konsekvensutredning 87 79

88 gass mv.) og privathusholdninger (parafin) i kommunen. Det er meget stor gjennomgangstrafikk på de største hovedferdselsårene gjennom kommunen. Forurensning er etter DSBs vurdering et større problem ved slike ulykker enn brann og eksplosjon, gjennom avrenning av giftige stoffer til nedslagsfelt for drikkevann og til leveområder for fisk og dyr. Ulykkeshendelser: Aktuelle ulykkeshendelser knyttet til tankbiler kan være gassutslipp eller utslipp av væske til grunnen (parafin, bensin, mv.). Andre alvorlige ulykkeshendelser knyttet til veisystemet kan være bruer som raser sammen, omfattende kjedekollisjoner eller dødsulykker der en eller flere fulle busser er involvert. Årsaker til ulykkeshendelser med tankbiler er at tankbilen kjører av veien eller kolliderer med andre biler. Dette kan skyldes menneskelige feil, feil mengde væske i bilens tanker, dårlig veimerking, utilfredsstillende autovern, dårlige dekk, glatt føre og at bil i motgående kjørefelt kommer over i tankbilens kjørefelt. Årsaker til at bruer raser sammen kan blant annet være flom (utglidning ved stor vannføring), korrosjon og konstruksjonsfeil. Konsekvenser av tankbilulykker: Dette kan for eksempel dreie seg om skader på personer (gassutslipp), miljøødeleggelse (væske til grunnen eller vassdrag), materielle skader og problemer med trafikkavviklingen. Årsaks- og konsekvensreduserende tiltak: Redusere fartsgrensene i utsatte områder, bedre måking og strøing/salting, bedre autovern og skille mellom kjørefeltene, via planleggingen minimere tankbiltrafikken i tett befolkede områder, og bedre skiltingen og veistandarden i utsatte områder Jernbane Hovedbanen mellom Oslo og Trondheim og Oslo og Stockholm går dobbeltsporet gjennom Lørenskog og Skedsmo. Jernbanen går gjennom et tett befolket område og må betraktes som et risikoobjekt i forbindelse med transport av farlig gods (kjemikalier mv.). Ulykken på Lillestrøm stasjon i år viste hvor alvorlig togulykker kan være i vårt område. To tankvogner med over 90 tonn propan tok fyr, og det var frykt for at tankene skulle eksplodere. Hele personer ble evakuert etter ulykken og kunne første vende hjem etter en uke. Ulykkeshendelser som berører befolkningen spesielt kan være eksplosjoner, gassutslipp fra tankvogner eller lekkasje fra vogner til grunnen eller vassdrag. Årsaker til ulykkeshendelsene kan være togavsporing, togkollisjon, brann i tog, «løse» vogner på hovedbanen. Dette kan i sin tur være forårsaket av tekniske feil ved rullende materiell eller signalsystemer, konstruksjonsfeil eller slitasje av skinnegangen, sabotasje eller menneskelig svikt. Konsekvenser: Skadde og drepte, stopp i trafikkavviklingen på jernbanen og dermed økte trafikkavviklingsproblemer på veisystemene og materielle skader. Ved spesielt alvorlige gasseksplosjoner vil flere 100 kunne omkomme. Se ellers omtalte konsekvenser av gass og veskeutslipp fra tankbiler. Sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak: Økt fokus på sikkerhet i NSB, godt vedlikehold av banenett, rullende materiell og signalsystemer, beredskapsplaner for storulykker (ivaretagelse av skadde, planer for omdirigering), mv. Konsekvensutredning 88 80

89 Fly- og helikoptertrafikk Tre virksomheter bidrar til risiko i denne sammenheng. Det er helikopterbasen ved Akershus universitetssykehus (ambulansehelikoptre), annen helikoptertrafikk i området (politiet, private og militære), Kjeller flyplass (små fly og militære fly) og Gardermoen. Ulykkeshendelsen: Den mest alvorlige ulykkeshendelse i en slik sammenheng er at fly eller helikoptre styrter i befolkede områder. Årsaker til ulykkeshendelsen: Generelle årsaker er tekniske eller menneskelige feil. For helikopter kan årsakene i tillegg være dårlig vær og dårlig merking av høye bygg, piper eller ledningsspenn. Sannsynligheten for helikopterhavari anses som større enn havari av rutegående fly fra Gardermoen. Konsekvenser: Konsekvenser av kollisjon med bygning(er) kan blant annet være mange døde, mange skadde, strømbrudd, muligheter for brann, samt angst og frykt i befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak: For helikoptre kan dette blant annet dreie seg om merking av bygninger og ytterligere bedring av sikkerheten rundt helikopterflygingene Elektrisitetsforsyning For mange institusjoner er det doble innføringslinjer, samtidig som det i kommunene er internt ringnett for innmatingslinjene. Dette siste innebærer at dersom en innføringslinje faller ut, kan en annen ta over etter noen timer. Statnett og Hafslund har døgnkontinuerlig vakt med fjernstyrt overvåking av nettet. Videre er store deler av fordelings- og linjenettet i kommune i form av nedgravde kabler. Dette er forhold som bidrar til å redusere antall bortfall av strømforsyningen og redusere bortfallets varlighet. Ulykkeshendelser: Bortfall av strøm til større eller mindre deler av kommunene, eller bortfall av forsyningen til enkeltinstitusjoner. Årsaker kan være kabelskader ved gravearbeider eller telehiv, havari av transformatorer eller skader på høyspenttilførselen til kommunen. Dette kan blant annet være forårsaket av tekniske feil, manglende vedlikehold, menneskelige feil, sterk vind, stort snøfall, ising, flom, lynnedslag eller sabotasje. Konsekvenser dersom en av ulykkeshendelsene inntreffer, kan være at belysningen faller bort ute og inne, maskiner og instrumenter stopper (måleinstrumenter i forbindelse med operasjoner, datamaskiner, produksjonsmaskiner mv.), produksjonsstopp, heiser stopper, alarmer trer ut av funksjon (utløser mv.), dataanlegg slutter å virke og det kan skje en nedkjøling av blant annet hus og institusjoner. Dette siste kan i verste fall eksempelvis føre til at viktige instrumenter i forbindelse med operasjoner faller ut, eller at spesielt eldre etter flere timer med strømstans på en kald vintersdag kan få problemer som følge av at deres leiligheter kjøles ned til kritisk lave temperaturer. Sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak kan være reserveforsyning fra Oslo, tilsyn av transformatorstasjoner og linjenett, god beredskap ved strømutfall (fagfolk, rutiner, Konsekvensutredning 89 81

90 reservedeler mv.), oppgradering av linjenett, begrense graving i kabeltraseer og montere strømaggregater i viktige bygg Vann og avløp Kommunene har vanntilkoblinger/vanntilførsler fra NRV. I tillegg kan NRV levere vann fra Oslo vannverk ved Karihaugen, og kommunene har sikringskilder. Det finnes også høydebassenger i kommunen som er utjevningsbassenger for leveranse til kommunens befolkning. Kommunen har ikke eget renseanlegg for kloakk, men er tilknyttet NRA IKS som har egne ROS-analyser for sine anlegg. Ulykkeshendelser: For vann og avløp kan en tenke seg en rekke ulykkeshendelser. En kan tenke seg brudd på hovedvannledningene, oversvømmelse som følge av svikt i høydebassengene, havari ved pumpeanlegg, kloakkvann trenger inn i drikkevannsledningen, og kloakkutslipp til Langvannet Atomtrussel Ulykkeshendelser: Disse kan dreie seg om ulykker der innbyggere blir utsatt for direkte stråling, radioaktiv forurensing av luft eller nedfall av radioaktivt materiale (tørravsetninger mv.). Årsaker: Dette kan forårsakes av en ulykke ved forskningsreaktoren på Kjeller, eller ved reaktordrevne fartøy eller satellitter. Årsaker kan også være ulykker i forbindelse med smugling og terrorangrep eller ulykker i forbindelse med lagring og annen behandling av brukt radioaktivt brensel. Konsekvenser: Konsekvenser av atomulykker kan være radioaktiv forurensing av jordsmonnet med påfølgende radioaktivitet i maten, akutte og kroniske helseskader som innebærer økninger i antall krefttilfeller og økt dødelighet, angst i befolkningen, og tap for visse deler av næringslivet. 7 Vedlegg Følgende dokumenter følger som vedlegg til planbeskrivelsen: 1. Egnethetsvurdering og ROS-analyse av private innspill Oversiktskart private innspill arealdel Egnethetsvurdering og ROS-analyse kommuneinnspill Private tekstinnspill NY: Notat Nordbyvei og Leirsund Følgende dokument ligger som vedlegg til kommuneplanbestemmelsene: Byromsnorm Temakart for fortettingsområder Kart over småhusområder som får nye bestemmelser Støykart Skedsmo juli 2012 Vedlegg 90 82

91 11. juni 2014 Kommuneplan Arealdelen PLANBESTEMMELSER 91

92 Innholdsfortegnelse Kapittel I Generelle bestemmelser Gjeldende planer Kommunedelplan som oppheves Reguleringsplaner som oppheves Reguleringsplaner som oppheves delvis Plankrav til områder for bebyggelse og anlegg Unntak fra plankrav Utbyggingsavtaler Krav til teknisk infrastruktur i fremtidige områder for bebyggelse og anlegg Vann og avløp Energiforsyning Avfall Holdningsklasser for avkjørsler Rekkefølgekrav Fysiske krav til tiltak Byggegrenser Boligstørrelser Universell utforming Estetisk redegjørelse Grønnstruktur Områder for lek, rekreasjon og opplevelser Geotekniske undersøkelser Skilt og reklame Parkeringskrav/oppstillingsplasser for bil og sykkel Område for bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål Område for bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (Åpen småhusbebyggelse) Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Svalganger Miljøkvalitet og landskap Miljøkvalitet Landskap Massedeponier, snødeponier og terrenginngrep Bevaringshensyn Kapittel II Bestemmelser til arealformål etter pbl 11-7 nr. 5 og Landbruks-, natur- og friluftsformål Fritidsbebyggelse Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Innholdsfortegnelse 92 2

93 Kapittel III Bestemmelser til hensynssoner Faresoner (pbl 11-8 a) Sone med krav om felles planlegging (pbl 11-8 e) Kapittel IV Retningslinjer Retningslinjer for Sone med særskilt angitt hensyn (pbl 11-8 c) Retningslinje estetisk redegjørelse: Kapittel V Vedlegg Vedlegg a) Byromsnorm Vedlegg b) Temakart over fortettingsområder Vedlegg c) Kart over småhusområder som får nye bestemmelser.. 37 Vedlegg d) Støysonekart Vedlegg e) Holdningsklasser for avkjørsler Innholdsfortegnelse 93 3

94 Kapittel I Generelle bestemmelser 1-1. Gjeldende planer For de områder det i disse bestemmelsene ikke er sagt noe annet, gjelder reguleringsplaner fortsatt Kommunedelplan som oppheves Kommunedelplan for ny Nordbyvei, parsell Sagdalen (Rv159) Hvam (E6/Rv22), vedtatt , oppheves som følge av kommuneplanen Reguleringsplaner som oppheves Følgende reguleringsplaner oppheves i sin helhet som følge av kommuneplanen: Lillestrøm: a) Lillestrøm byplan (planid 1.0/1947) b) Tettere bebyggelse i sentrum (planid 1.34/1950) c) Lundsløkka (planid 1.11/1952) d) Portalløkka (planid 1.15/1959) e) Krysset Jølsengt. Lundsalleen (planid 1.5/1962) f) Nordre området mellom Bjerkealleen og Grensegata (planid 1.7/1962) g) Vigernes skole og tilstøtende boligareal (planid 1.20A/1966) h) Regulerings- og tomtedelingsplan for området Elvegt.- Krokgt. - Grensegt.- og Kjellergata (planid 1.26/1964) i) Eiendommene Kjellergt 33, 35 og 37B (planid 1.37/1965) j) Området begrenset av Nesgt-Ekelundsgt-81/16-Kaaresgt. (planid 1.66/1981) k) Området mellom Badevn-Grensegt-Sophie Radichsv-Kjellergt-Sogna (planid 1.67/1981) l) Dampsagområdet i Lillestrøm (planid 1.69/1982) m) Nittedalsgata/Sørumsgata med tilgrensende eiendommer på strekningen jernbaneundergangen Fetveien (planid 1.75/1986) n) Kjellergata 22,24 og Buegata 18 Buegata friområde (planid 295/1997) Strømmen: a) Strømmenplanen (planid 001/1953) b) Nygata med tilstøtende områder (planid 168/1979) c) Gnr 78 bnr 1 og 17 m.fl. (planid 172/1981) d) Rv.159 med tilgrensende eiendommer på strekningen Lørenskog grense Stasjonsveien (planid 232/1989) e) Strømmen sentrale område (planid 226/1991) Kjeller: a) Reguleringsplan for del av Brauter Østre, gnr 26 bnr 2 (planid 135/1979) b) Krysset Fetveien - Storgata - Kirkeveien, med tilstøtende områder gnr 26 bnr 24 og gnr 29 bnr 977 m.fl. (planid 152/1977) Skedsmokorset: a) «Reguleringsplan for området Prestegårdshagen» (planid 149/1976) b) «Reguleringsplan for omlegging av Kirkeveien mellom Skedsmokorset og Skedsmovollen» (planid 156A/1984) Gjeldende planer 4

95 Reguleringsplaner som oppheves delvis Følgende reguleringsplaner oppheves delvis som følge av kommuneplanen: a) For Området mellom Alexander Kiellandsgate og hovedbanen (planid 1.13/1960) oppheves del av reguleringskartet som omfatter småhusbebyggelse. b) For Nesaområdet vest i Lillestrøm (planid 1.57/1988) oppheves reguleringskartet med unntak av gjenværende areal benevnt T2, regulert til Trafikkområder - NSB. I reguleringsbestemmelsene oppheves 1-28 og c) For Nesaområdet øst i Lillestrøm (planid 1.77/1988) oppheves reguleringskartet for de deler som er regulert til byggeområde boliger. d) For Strømsvn X Skjettenvn. Friområde langs Sagelva samt tilstøtende områder (planid 196/1984) oppheves reguleringskartet med unntak av areal regulert til Felles atkomst. I reguleringsbestemmelsene oppheves 1-19 og 21 og22. e) For Gardermobanen, parsell Nitelva Åråsen (planid 267/1994) oppheves reguleringskartet med unntak av areal regulert til Offentlig trafikkområde jernbane Kjørevei, Plattform og Annet jernbaneareal. I reguleringsbestemmelsene oppheves punkt 1-5 og Plankrav til områder for bebyggelse og anlegg Det stilles krav til områdereguleringsplan for følgende områder før det kan vedtas detaljreguleringsplan: 1. Felt KF8-KF11 (Kjeller nord) 2. Området som består av SF12, SF15-SF18 (Lillestrøm øst) 3. Området som består av feltene SF31-36 (Strømmen øst) 4. Elvebredden langs Nitelva gjennom hele kommunen 5. Området som består av feltene KF14-16 (Hvam) 6. Området som består av feltene KF19-26 (Skedsmokorset øst) 7. Området som består av feltene SF21- SF26 (Lillestrøm nord). Områdereguleringsplanen skal vise overordnet teknisk detaljplan for kollektivtrase mellom Kjeller og Lillestrøm. 8. Felt KF2 (Nesa nord) 9. MF1 og MF2 (Kjeller flyplass). Områdereguleringsplanen skal omfatte teknisk detaljplan for Rv22 Fetveien mellom Holtveien og Alexander Kiellands gate. Dette inkluderer eventuell feltutvidelse og løsning for kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm. Områdene 1 8 gjennomføres i den rekkefølgen de står oppført. Område 9 gjennomføres på det tidspunktet det blir aktuelt. For område 9 stilles det også krav om områdereguleringsplan før det kan gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven Før arbeidet med områdereguleringsplan starter skal kommunestyret ha fattet vedtak om oppstart av områdereguleringsplan i sak om planinitiativ for området. For område 2 (Lillestrøm øst) fravikes krav om områdereguleringsplan før detaljreguleringsplan, der prosjektet etter kommunen sin vurdering er i tråd med retningslinjene og i samsvar med intensjonene i mulighetsanalysen for STRAKKS-området. For område 6 (Skedsmokorset øst) fravikes krav om områdereguleringsplan før detaljreguleringsplan, dersom prosjektet etter kommunens vurdering er i tråd med intensjonene i Plananalyse for Skedsmokorset, datert Plankrav til områder for bebyggelse og anlegg 95 5

96 1-3. Unntak fra plankrav For uregulerte, mindre områder vist som "Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse - nåværende" på plankartet, gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan: 1. Fradeling av inntil 2 tomter som ikke er egnet for videre oppdeling, som hver kan bebygges med enebolig, enebolig med sekundærleilighet, eller tomannsbolig, slik de er definert i , punkt a). 2. Oppføring av påbygg, tilbygg, samt garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse. 3. Bruksendring til boligformål innenfor eksisterende boligområder. 4. Oppføring av 1 enebolig, 1 enebolig med sekundærleilighet, eller 1 tomannsbolig, slik de er definert i , punkt a). Selv om det gis unntak fra plankrav skal kommuneplanens bestemmelser om krav til uteoppholdsareal, parkering og andre funksjonskrav jf punkt f) på ubebygd tomt overholdes Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er en forutsetning der kommunen vurderer at det foreligger behov for å avklare nærmere hvordan en plan (eller et eller flere tiltak i en plan) skal gjennomføres og bekostes, eller der det foreligger et behov for å inngå avtale som et supplement til en eller flere arealplaner. Som utgangspunkt må utbygger selv opparbeide og bekoste nødvendige tiltak, herunder teknisk og grønn infrastruktur hjemlet i plan- og bygningsloven eller i den aktuelle arealplan. Utbyggingsavtalene kan regulere hvem som skal prosjektere, gjennomføre og finansiere ulike typer tiltak, for eksempel teknisk og grønn infrastruktur, herunder torg, plasser, parkanlegg mv., og ha krav om kvalitet og utforming av disse. Utbyggingsavtalene vil også kunne regulere fremdrift og krav til ferdigstillelse for forskjellige tiltak, samt organisatoriske forhold for slike anlegg, eierskap, drift og vedlikehold mv. Det kan inngås utbyggingsavtale som stiller krav til utforming som går lenger enn det som følger av arealplanene med hensyn til universell utforming, livsløpsstandard, tilpasning til forskjellige brukergrupper, energieffektive og miljøvennlige løsninger, fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser, og kvalitet. Videre kan det inngås utbyggingsavtale om forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak, og om overdragelse av grunn til offentlige formål som trafikk, friluftsliv, offentlig bebyggelse, kommunaltekniske anlegg mv Krav til teknisk infrastruktur i fremtidige områder for bebyggelse og anlegg I alle områder for fremtidig bebyggelse og anlegg skal det etableres følgende teknisk infrastruktur: Vann og avløp For å sikre hygieniske forhold og tilstrekkelig mengde til brannvann, skal overordnet VA-plan inngå i alle reguleringsplaner (område- og detaljreguleringsplaner). Planen skal angi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem, samt dimensjonere og vise overvannshåndtering og flomveier. Ledningsanleggene for vannforsyning og avløp skal ha en kapasitet innrettet for utvidelse utover det enkelte planområde, og det må påses at kapasitet og tilstand i bestående VA-nett er god nok dersom 1-3. Unntak fra plankrav 96 6

97 ny utbygging gir en økt belastning på dette. Ved dimensjonering av avløpsanlegg skal det benyttes en klimafaktor på 1,5 for forventet økning i nedbørsintensitet. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier etter prinsipp om lokal overvannshåndtering. Bekkelukkinger skal om mulig åpnes. Taknedløp tillates ikke ført til offentlig avløpsnett, herunder overvannsledninger. Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, herunder fordrøyningsog renseløsninger, og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Følgende dokumenter skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak: Gjeldende retningslinjer for vann- og avløpsanlegg i Skedsmo kommune Gjeldende retningslinjer for overvannshåndtering Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Energiforsyning Nye nærings- og boligbygg skal som hovedregel bygges som passivhus og Norsk Standard for passivhus legges til grunn. Tilknytningsplikt til fjernvarme fastsettes i reguleringsplan Avfall For ny bebyggelse eller ved rehabilitering av bestående bebyggelse, skal det velges avfallsløsninger som fremmer avfallsminimering, gjenbruk og gjenvinning. Det skal legges til rette for å følge opp kommunens vedtatte kildesorteringsløsninger. Avstand fra ytterdør i boenhet til leveringspunkt skal maksimum være 50 meter. Hovedandelen av boenheter skal ha kortere vei enn 30 meter fra ytterdør til leveringspunkt. Avfallsløsninger skal fremgå av planforslaget. Avfallsbrønner skal vises i plankartet. Avfallshåndtering i anleggs- og driftsfasen skal alltid foregå slik at det har minimal påvirkning på miljøet. Det skal legges til rette for kildesortering, slik at mest mulig av avfallet kan gjenbrukes eller benyttes i energiproduksjon. Utenfor sentrumsformålet skal det etableres avfallsoppsamlingsløsning etter følgende norm: Avfallsoppsamlingsløsning Småbeholdere Inntil 10 Avfallsbrønn Mobilt avfallssug Antall boenheter Stasjonært avfallssug Over 250 Ved planlegging av avfallsløsning innenfor sentrumsformålsområdet skal kommuneplanens felt være minste planområde. Alle boliger innenfor feltet skal knyttes til samme avfallsløsning. I områder avsatt til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel skal avfallsoppsamlingsløsningen være avfallssug Krav til teknisk infrastruktur i fremtidige områder for bebyggelse og anlegg 97 7

98 I felt for boliger kan avfallsløsningen være mobilt avfallssug. I felt for mer enn 250 boliger skal avfallsløsningen være stasjonært avfallssug Holdningsklasser for avkjørsler Holdningsklassene skal forvaltes etter rammeplan for avkjørsler på offentlig veg. Ved planlegging og etablering av nybygg i byggeområder og LNF-områder skal disse lokaliseres slik at avkjørsel fra offentlig veg kan skje i samsvar med rammeplanen. Holdningsklassene som benyttes er: a) Meget streng holdning: Vegene skal i prinsippet være avkjørselsfrie, og det skal ikke tillates avkjørsler på motorveg. For hovedavkjørsler til gårdsbruk og driftsavkjørsler kan det allikevel tillates adkomst for øvrige veger under denne klassifiseringen, dersom disse fyller de tekniske krav. Nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsel tillates kun etter vedtatt reguleringsplan. b) Streng holdning: Antall avkjørsler må være meget begrenset. Hovedavkjørsel til gårdsbruk og driftsavkjørsler bør allikevel tillates. Nye boligavkjørsler skal ikke tillates uten at det foreligger vedtatt reguleringsplan for dette. Valg av løsning må da vurderes i forhold til fremtidig utvikling. Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsler bør begrenses, og det bør da være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. c) Mindre streng holdning: Antall direkte avkjørsler til vegene skal være begrenset, og nye boligavkjørsler bør begrenses. Plassering av avkjørsler må vurderes med tanke på fremtidig utvikling. Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel kan gis, dersom denne tilfredsstiller tekniske krav. d) Lite streng holdning: Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis, dersom tekniske krav til avkjørselsutforming oppfylles. Avkjørsler skal plasseres til eksisterende der det ligger til rette for dette. Utvidet bruk av avkjørsler skal normalt tillates. Rammeplan for avkjørsler viser hvilke holdningsklasser som gjelder hvor og er lagt ved disse bestemmelsene (se vedlegg e) Rekkefølgekrav For områder avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel, kan utbygging ikke finne sted før bl.a. samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og samfunnstjenester som vei, herunder gang- og sykkelveinett og fortau, vann, avløp og energiforsyning (inkl. evt. fjernvarme), telekommunikasjon, turveier, grønnstruktur, skoler, barnehager, kommunikasjonstilbud og helse- og sosialtjenester er etablert med tilstrekkelig kapasitet. For boligbebyggelse skal felles lekeareal og andre felles uteoppholdsareal (inkl. parkering) opparbeides i samsvar med til enhver tid gjeldende bestemmelser, og være ferdigstilt før brukstillatelse gis. For områder avsatt til næringsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting eller turistformål skal uteområdene være ferdigstilt før brukstillatelse gis. Rekkefølgekrav til felt og infrastruktur: a) Som del av områdereguleringsplan for felt KF2 (Nesa nord) skal det utredes gode, overordnede forbindelser for kollektivreisende, gående og syklende mellom planområdet og Lillestrøm 1-6. Holdningsklasser for avkjørsler 98 8

99 stasjon. Løsningene skal bedre kommunikasjonen mellom sydområdet og sentrumskjernen i Lillestrøm. b) Før detaljreguleringsplan for felt KF12 Nordbyjordet kan vedtas, må det foreligge teknisk detaljplan for ny trase for Nordbyveien mellom Sagdalen og Hvam. c) Før det gis brukstillatelse for felt SF10, SF14, SF21-SF26 skal det være etablert infrastruktur for stasjonært avfallssug mellom Voldgata og Vestbygata Fysiske krav til tiltak Byggegrenser For riks- og fylkesveger der ikke annet er vedtatt i reguleringsplan, gjelder en generell byggegrense på 50 meter målt fra vegmidte (jf. veilovens 29). For kommunal veg gjelder en byggegrense på 15 meter målt fra vegmidte. For Kjeller militære flyplass gjelder en generell byggegrense på 150 meter for begge sider av senterlinje rullebane. I kommuneplanens arealdel er det vist grenser for et areal markert H390_2 for start skråplan i rullebanens lengde- og bredderetning. Med utgangspunkt i denne grensen, kan det i rullebanens lengderetning ikke oppføres bebyggelse og anlegg som tangerer et skråplan med stigning 1:50, og i bredderetning stigning 1:7, satt med utgangspunkt rullebanens høyde kote 105 moh. Langs jernbanelinjer gjelder en byggegrense på 30 m, målt fra senter nærmeste spor for ny bebyggelse som ikke er hjemlet i vedtatte reguleringsplaner. Mot raviner gjelder det en byggegrense på minimum en avstand tilsvarende dybden på ravinen, minimum 20 meter fra knekkpunkt ravine/flatt terreng. Mot bekker med årssikker vassføring gjelder det en byggegrense på minimum 20 meter fra midt bekk. For Storgata på strekningen Parkalleen Vestbygata, jf punkt 6, tredje avsnitt, gjelder en byggegrense på 8,5 meter fra senterlinje hovedvei vist i Kommuneplanens arealdel. I punkt 6 angis gatebredder som skal sikres for framtidig kollektivtrasé Boligstørrelser I detaljreguleringsplaner for boligformål kan kommunen kreve at det avklares antall boenheter og boligenes størrelse. Ved regulering av boligstørrelse vektlegges variasjon av boligstørrelser i det enkelte prosjektet, i nærområdet og i del av kommunen Målet for kommunens styring av boligstørrelse er å sikre tilgang på nødvendige boligtyper og variasjon, samt motvirke ensartede områder. I områder for sentrumsformål gjelder egne bestemmelser om boligstørrelser (jfr punkt j)) Universell utforming I plan- og byggesaker skal det dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt i tråd med gjeldende TEK og Statens Vegvesens Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. Det skal blant annet etableres ledelinjer i vei- og gatenettet mellom viktige samfunnsfunksjoner i sentrale områder av kommunen. Internt i bygg og uteoppholdsområder skal det utformes trygge, effektive og logiske forbindelseslinjer Fysiske krav til tiltak 99 9

100 Estetisk redegjørelse Reguleringsplanforslag a) Landskap og omgivelser Viktige landskapskvaliteter som åsprofiler, ravineområder og elvelandskap skal bevares. Ved planlegging og utforming av inngrep i sårbare kulturlandskap skal det tas spesielle hensyn. b) Volum- og funksjonsanalyse I detaljreguleringsplaner for kvartaler innenfor område for sentrumsformål, og i felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål, skal det etter oppstartsmøte med kommunen utarbeides en volum- og funksjonsanalyse. Analysen skal fungere som diskusjonsgrunnlag, før det fastsettes endelige rammer for utarbeidelse av planforslag. Det skal legges vekt på estetiske kvaliteter, og hvordan tiltaket påvirker omgivelser og nærliggende bebyggelse, herunder blant annet solforhold og åpne plasser. Der byggverk antas å få fjernvirkning, eller defineres som landemerke, signalbygg, eller har viktige samfunnsfunksjoner og -roller, skal virkningene av bygget utredes som et eget tema i volum- og funksjonsanalysen. c) Dokumentasjon til reguleringsplanforslaget Sammen med reguleringsplanforslaget kan det til førstegangsbehandling kreves framlagt illustrasjonsmateriale som tegninger, fotomontasje, perspektivfoto og modell som synliggjør bygningers estetikk, samspillet med omgivelsene, og utforming av gatefasader langs viktige akser. For store og komplekse tiltak kan kommunen kreve utarbeidet en egen formingsveileder som skal gi føringer for videre planlegging og prosjektering på detaljnivå. Denne skal beskrive områdets estetiske kvaliteter, materialvalg med mer. Byggesaker d) Kommunen kan kreve at det i byggesaker inngår en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske kvaliteter. Redegjørelsen skal følge opp plangrep som planbeskrivelsen til vedtatt reguleringsplan beskriver som viktige for valg av arkitektonisk konsept, løsninger og form. Slik redegjørelse skal foreligge i byggesaker innenfor sentrumsformål og kombinerte formål. Dersom kommunen finner at det er vesentlige avvik mellom kvaliteter beskrevet i planbeskrivelsen og den estetiske redegjørelsen, kan kommunen kreve ny detaljregulering. e) Nye bygge- og anleggstiltak skal prosjekteres og utføres slik at de etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter i seg selv, i forhold til dets funksjon og sett i sammenheng med tiltakets omgivelser og plassering. Ny bebyggelse som oppføres nær bygg som vurderes som bevaringsverdig, må harmonere både estetisk og funksjonelt med det bevaringsverdige bygget og dets nærmeste omgivelser. f) For næringsbygg, offentlige bygg og andre større byggeprosjekter, kreves det utarbeidet utomhusplan, for å sikre en god estetisk utforming av utomhusareal og -anlegg g) Ved planlegging av veger og andre samferdselstiltak skal støyskjermingstiltak inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. Det vises også til Kap. IV Retningslinjer, Retningslinje estetisk redegjørelse 1-8. Fysiske krav til tiltak

101 Grønnstruktur a) Dersom det godkjennes omdisponering av eksisterende grønnstrukturarealer til andre arealformål, skal arealet kompenseres med tilsvarende mengde erstatningsareal og kvalitet i nærområdet. I særskilte tilfeller kan kommunen tillate omdisponering av offentlig grønnstruktur. Forutsetningen er da at gjenværende areal opparbeides slik at grønnstrukturen i planområdet etter kommunens skjønn, framstår som klart mer attraktivt for et mangfold av brukere enn før omdisponeringen. b) Ved utarbeidelse av reguleringsplan for sentrumsformålsområdene kan torg, park og gågate i byromsprogram regnes med for å oppfylle kommuneplanens krav til grønnstruktur. c) Anbefalinger i plankart og dekningsanalyse i «Grøntplan for Skedsmos byggesone» skal legges til grunn ved planlegging av ny offentlig og privat grønnstrukturs lokalisering, utforming og kvalitet. d) I områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan skal eksisterende turdrag, turstier og snarveier som kobler kommunens sentrale deler, blågrønn struktur (elver/bekker/raviner) og tilstøtende LNF-områder og Marka, sikres med angivelse av egnet arealformål. e) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for framtidige områder for bebyggelse og anlegg skal viktige naturkvaliteter kart-legges og søkes sikret som arealformål grønnstruktur, og/eller med angivelse av hensynssone. Viktige trær og vegetasjonsområder skal avmerkes i nye reguleringsplaner og beskyttes i bygge- og anleggsfasen Områder for lek, rekreasjon og opplevelser Krav om erstatningsareal Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområde og som er i bruk til eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. Funksjonskrav a) For åpen og konsentrert småhusbebyggelse utenfor området som omfattes av bestemmelsene i skal det avsettes og opparbeides minimum 80 m2 egnet uteoppholdsareal per boenhet. b) Ved detaljregulering av mer enn 4 boenheter skal det det vises som del av planløsningen nærlekeplass for variert lek og opphold på minimum 150 m2 for barn som trenger tilsyn innen 50 meter fra bolig. Der det er hensiktsmessig kan to eller flere nærlekeplasser slås sammen så lenge det samlede arealkravet overholdes. Felles bord, benker, sitteareal bør etableres på eller i nærheten av nærlekeplass. c) Ved detaljregulering av felt avsatt til framtidig boligbebyggelse skal det vises som del av planløsningen offentlig tilgjengelig feltlekeplass på for barn og unge, på tvers av aldersgrupper for variert lek, spill, aktivitet og opphold/rekreasjon innen 300 meter fra alle boliger i alle felt. Krav til antall feltlekeplasser og størrelse på disse er angitt i feltbestemmelsene til feltet (jf ). d) Ved detaljregulering av områder avsatt til sentrumsformål skal det vises som del av planløsningen offentlig tilgjengelig strøkslekeplass på minimum m2 for barn og unge, på tvers av aldersgrupper for variert lek, spill, aktivitet og opphold/rekreasjon innen 150 meter fra boliger i alle felt. Strøkslekeplassene skal ligge på bakkeplan og ha trygge gangforbindelser til offentlig gang- og sykkelvei. Areal som ligger i rød støysone skal ikke regnes med i MUA e) Ved detaljregulering for blokkbebyggelse utenfor områder som er avsatt til sentrumsformål skal det avsettes minimum 60 m2 egnet uteoppholdsareal per boenhet, hvorav 10 m2 kan være 1-8. Fysiske krav til tiltak

102 på balkong eller takterrasse. Kravene kan oppfylles i form av fellesareal. Arealkravet skal dekkes på eiendommen bygningen ligger på. Det kan ikke regnes med uteoppholdsareal som har større gjennomsnittlig helning enn 1:3. Terrasser og plattinger mindre enn 0,5 meter over bakken kan regnes med som uteoppholdsareal. Areal som ligger i rød eller gul støysone kan ikke innregnes i minste uteoppholdsareal (MUA). f) Alle lekeplasser skal ha et kreativt innhold og en utforming som innbyr til allsidige aktiviteter, også vinterstid. Det skal være sol på minst halve arealet klokken 15 vårjevndøgn. Trafokiosker og annen teknisk infrastruktur skal ikke plasseres på områder avsatt til lekeplass. g) Masser som skal brukes til utearealer for lek og opphold, skal tilfredsstille normverdiene i vedlegg 1 til forurensningsforskriftens kap. 2, Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. h) Lekeplassene skal være etablert før det gis brukstillatelse Geotekniske undersøkelser I plan- og byggesaker skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering som er tilstrekkelig for å klarere området for bebyggelse og anlegg. Kommunen kan, der forholdene på stedet tilsier det, kreve at det i tillegg gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser (jf. plan- og bygningsloven 28.1) Skilt og reklame Plassering av skilt og reklame er søknadspliktig og tillatelse gis midlertidig. Skilt og reklame skal tilpasses bygningsmiljø og arkitektur både med tanke på plassering, gruppering, materialvalg, utforming og farge. Innretninger som bryter bygningens silhuett tillates vanligvis ikke. Skilt og reklame på bygning i område avsatt til sentrumsformål skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame skal plasseres innenfor klart avgrensede bygningselementer på fasader (nisjer, sammenhengende flater osv.). Skilt og reklame i tilknytning til bygninger med flere virksomheter skal plasseres etter godkjent skiltplan. Skiltplanen skal vise hvor skiltingen kan plasseres, samt utforming, størrelse, materialbruk, belysning osv. Dette gjelder også frittstående skilt ved slik bygning. Markiser, skilt og andre innretninger som rager ut over fortau og annen offentlig grunn skal plasseres slik at de ikke vanskeliggjør ferdsel eller vedlikehold eller kan være til fare for omgivelsene. De må ikke plasseres slik at de helt eller delvis skjuler trafikkskilt, lysstolper eller hindrer fri sikt. Minste frie høyde for slike innretninger over fortau er 2,5 meter og avstand ut til kantstein er 1,0 meter. Følgende tillates ikke: a) gjentetting/avblending av vinduer med folie eller lignende med logo, logofarger, eller reklamebudskap b) skilt- og reklameinnretninger plassert på stolper, master eller lignende c) hellysende skilt, blinkende lys, blits eller lys brukt for å påkalle oppmerksomhet d) reklame på markiser (virksomhetsnavn tillates på forkant/kappe etter søknad) e) reklame på skoler, kirker og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi f) sammenhengende bånd på fasade eller gesims med skilt, reklamebudskap eller logofarger g) løsfotreklame på fortau h) skilt på hensatte transportmidler 1-8. Fysiske krav til tiltak

103 Generelle krav: Parkeringskrav/oppstillingsplasser for bil og sykkel a) For all åpen småhusbebyggelse (jf punkt a)) skal det etableres minimum 2 biloppstillingsplasser per boenhet. For sekundærenhet kreves 1 biloppstillingsplass. b) For bygg med kombinert bruk beregnes samlet krav for de enkelte funksjoner i bygget. Der det er krav til parkeringsplasser kan det unntaksvis godkjennes at biloppstillingsplasser helt eller delvis blir etablert på annet sted i rimelig nærhet (naboeiendom, gjenboer), mot tinglyst erklæring. I slike tilfeller skal det dokumenteres at vedkommende eiendom har overkapasitet. c) Biloppstillingsplasser skal dimensjoneres slik at de minst tilfredsstiller minstekravet angitt i kommunens vei- og gatenorm. d) Alle biloppstillingsplasser må kunne benyttes uavhengig av hverandre. Mekaniske løsninger kan benyttes. e) I alle nye næringsbygg skal minst 20 % av biloppstillingsplassene, minimum 2 plasser, ha ladepunkt for el-bil. I tilknytning til institusjoner som skoler, barnehager, sykehus og lignende skal minst 10% av biloppstillingsplassene, minimum 2 plasser, ha ladepunkt for el-bil. I alle bygg skal det være tilrettelagt med trekkerør på ytterligere 10 % av plassene. Tilfredsstillende ladepunkt er mode 3 type 2-kontakt med minst 3,6 kw tilgjengelig effekt. f) I nye boligbygg med mer enn 4 boenheter skal minimum 50 % av biloppstillingsplassene ha fremlagt, dedikert 16A, 230V kurs på hver plass. Parkeringsanlegget skal bygges slik at det senere er mulig å tilrettelegge samtlige p-plasser for lading av el-biler. g) Ved etablering og vesentlige endringer av bensinstasjoner skal det etableres minst 2 tilgjengelige og fungerende hurtigladepunkter for el-bil. h) Ved publikumsrettede virksomheter skal minst 5 % av oppstillingsplassene for bil, minimum 2 plasser, tilrettelegges for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I enkeltsaker kan kommunen kreve flere biloppstillingsplasser tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Biloppstillingsplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne plasseres så nær hovedinngang som mulig, maksimalt i en avstand på inntil 20 meter. Plassene utformes i samsvar med kommunens vei- og gatenorm og Statens vegvesenets håndbok 278, om universell utforming i) Oppstillingsplasser for sykkel skal etableres med fastmonterte sykkelstativ. Lokalisering, dimensjonering og utforming skal skje i tråd med Statens vegvesen håndbok nr. 233 Sykkelhåndboka og Vei og gatenorm for Skedsmo kommune. Innenfor fortettingsområdene (se kart) kan kommunen kreve at all sykkelparkering skal være innendørs. Oppstillingsplasser i tilknytting til forretning og offentlig og privat tjenesteyting må være allment tilgjengelig. j) Manøvrerings- og snuareal skal opparbeides på egen eiendom. Garasje eller carport skal plasseres i samsvar med gjeldende Vei -og gatenorm. Innenfor fortettingsområdene: Det vises til Temakart for fortettingsområder (vedlegg b)). Innenfor fortettingssområdene settes det en maksimumsgrense for hvor mange biloppstillingsplasser som kan etableres i tilknytning til 1-8. Fysiske krav til tiltak

104 bebyggelsen, avhengig av dens formål. For sykkel angir tabellen krav til minimum antall oppstillingsplasser. Bruksareal (BRA) beregnes etter Norsk Standard Tabell som viser parkeringskrav innenfor fortettingssonene (Temakart for fortettingssoner) Arealformål Antall plasser bil (maks.) sykkel (min.) Per Konsentrert småhusbebyggelse 1 2 boenhet Boligblokk og terrassehus 0,7 2 boenhet Forretning, detaljhandel 1 1,5 100 m2 BRA Forretning, senter m2 BRA Kontor 0,7 2,5 100 m2 BRA Industri / lager m2 BRA Hotell 0,5 0,2 gjesterom Restaurant / café 0 0,2 sitteplass Institusjoner (sykehjem, pleiehjem o.l.) 0,3 0,2 senge-/behandlingsplass Barne- og ungdomsskole 0,5 0,7 ansatt/elev * Videregående skole 0,5 0,5 ansatt/elev * Barnehager og barnepark 0,5 0,5 ansatt Kirke, kino, forsamlingslokaler 0,2 0,2 publikumsplass Båthavner 0,3 0,2 båtplass Annen off. /priv. tjenesteyting** 0,5 1,5 ansatt Bussholdeplass 2 *Oppstillingsplasser for bil beregnes etter antall ansatte, oppstillingsplasser for sykkel beregnes etter antall elever ** som ikke er spesifisert over, legekontor, frisør, etc. Øvrige områder (utenfor fortettingsområdene): Utenfor fortettingsområdene settes krav til minimum antall oppstillingsplasser for bil og sykkel etter bebyggelsens formål i henhold til følgende tabell. BRA beregnes etter Norsk Standard Tabell som viser parkeringskrav utenfor fortettingsområdene Arealformål Antall plasser bil (min.) sykkel (min.) Per Konsentrert småhusbebyggelse 1 2 boenhet Boligblokk og terrassehus 1 2 boenhet Forretning, detaljhandel m2 BRA Forretning, senter 1 0,5 40 m2 BRA Kontor m2 BRA Industri / lager m2 BRA Hotell 0,5 0,2 Gjesterom Restaurant / café 0 0,2 Institusjoner (sykehjem, pleiehjem o.l.) 0,5 0,2 senge-/behandlingsplass Barne- og ungdomsskole 1,5 0,7 ansatt/ elev * Videregående skole 1,5 0,5 ansatt/ elev * Barnehager og barnepark 1,5 0,5 ansatt Kirke, kino, forsamlingslokaler 0,2 0,2 publikumsplass Båthavner 0,3 0,2 båtplass Annen off. /priv. tjenesteyting** 0,5 1,5 ansatt Bussholdeplass 2 *Oppstillingsplasser for bil og sykkel beregnes etter hhv. antall ansatte og antall elever ** som ikke er spesifisert over, legekontor, frisør, etc Fysiske krav til tiltak

105 Frikjøp av oppstillingsplasser Der det settes krav om oppstillingsplasser kan kommunen, i tråd med plan- og bygningslovens 28-7, samtykke i at det i stedet for oppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp for bygging av offentlige parkeringsanlegg. For hver manglende oppstillingsplass betaler byggherre et beløp til Skedsmo kommune. Frikjøpsbeløpet er for 2014 kr ,- per oppstillingsplass for bil og kr ,- per oppstillingsplass for sykkel. Beløpet kan prisjusteres årlig som del av budsjettbehandlingen. Innbetalte midler plasseres i kommunalt fond som gis betegnelsen Fond til parkeringsformål for Skedsmo kommune. Fondets midler med renter disponeres av Skedsmo kommune. Fondets midler skal kun brukes til grunnerverv og opparbeidelse for offentlig parkeringsanlegg for bil og/eller sykkel, med tilhørende infrastruktur. Skedsmo Parkering AS disponerer frikjøpsmidler innbetalt til kommunen, inklusiv renter, ved at midlene ytes som lån til realisering av parkeringsanlegg i samsvar med kommuneplanen og plan- og bygningslovens 28-7 ledd 3. I den grad det er mulig skal midlene sikres ved pant i eiendom, leieavtale eller lignende. Tiltakshavere som gis mulighet til å benytte seg av denne ordningen, må fremlegge for kommunen underskrevet egenerklæring om at kommuneplanens bestemmelser for frikjøp av oppstillingsplasser aksepteres. Erklæringen skal være vilkår for godkjenning av byggeplaner. Det skal ikke gis igangsettingstillatelse før innbetaling til kommunens fond er foretatt Område for bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål a) Ved avgrensning av planområde for detaljreguleringsplaner innenfor sentrumsformålsområdet er et kvartal minste reguleringsenhet. I områder som naturlig henger sammen, kan kommunen kreve at planområdet utvides til å omfatte flere kvartaler. b) Innenfor felt til sentrumsformål skal det skal tilstrebes en variert byggehøyde. En variert byggehøyde med 4-6 etasjer anses som norm. c) I felt hvor det kan tillates bygninger med større høyde enn norm, stilles følgende krav som må dokumenteres i reguleringsplanforslaget: bygningen tilfører nye strukturerende og identitetsskapende element til byen bygningen har beliggenhet inntil kollektivknutepunkt bygningen inneholder bysentrums- og publikumsfunksjoner gode helhetlige løsninger jf. bestemmelser om estetisk redegjørelse, byromsnorm med mer d) Ved vurdering av hvilke byggehøyder som skal tillates, og lokalisering av disse innenfor planområdet, skal det legges vekt på estetiske kvaliteter og hvordan tiltaket påvirker omgivelser og nærliggende bebyggelse, herunder blant annet solforhold og lokalklimatiske forhold i byromsnettet. e) For særlig miljøvennlige bygg kan det gis dispensasjon fra enkelte bestemmelser som utnyttelsesgrad og byggehøyde. «Særlig miljøvennlig bygg» kan omfatte bygninger med klart strengere krav til energieffektivitet enn gjeldende byggeforskrifter, plusshus, bruk av alternative energikilder som solceller eller solfangere og lignende Fysiske krav til tiltak

106 f) «Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo kommune» skal legges til grunn ved utforming av detaljreguleringsplan i områder for sentrumsformål. Dette skal utarbeides i et byromsprogram som skal ligge ved planen. g) Innenfor arealet avsatt til sentrumsformål er det som hovedregel ikke tillatt med boligformål i 1. og 2. etasje. I 1. etasje skal det være publikumsrettede funksjoner. Innen en avstand på 600 meter fra Lillestrøm og Strømmen stasjon skal 2. og 3. etasje som hovedregel etableres med etasjehøyde som muliggjør etablering av kontorformål. h) Fasader i 1. etasje som henvender seg mot gater og torg, skal utformes med åpenhet og innganger som aktiviserer gaterommet. Planlegging av funksjoner på gateplan i de sentrale områdene av Lillestrøm og Strømmen skal følge byromsnormen. i) Ved oppføring av ny sentrumsbebyggelse inntil eksisterende småhusbebyggelse som tenkes videreført, skal denne gis en god tilpasning til eksisterende bebyggelse med tanke på form, funksjon, volum og høyder. I overgangssoner mellom sentrumsformål og småhusbebyggelse der avstanden fra stasjonen overskrider 600 m, kan det tillates etablert boliger i 1. etasje. Kriterier for dette er at det bygges med etasjehøyde som muliggjør senere kontorformål, og konstruksjon som åpner for mer transparente fasader. j) For hvert delfelt i område for sentrumsformål settes det krav til varierte leilighetsstørrelser. Maksimalt 35 % av boenhetene kan være på mellom 35 og 50 m 2 BRA. Minst 40 % av boenhetene skal være på mer enn 80 m 2 BRA, og av disse kan maksimalt 20 % bygges med sekundærleilighet, Sekundærleiligheten kan være maksimum 20 m 2 BRA. Selvstendige boenheter på under 35 m 2 BRA tillates ikke. Disse kravene kan fravikes ved bygging av studentboliger. k) Ved planlegging av vareleveranse og avfallshåndtering skal «Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo kommune» legges til grunn. Dette skal vises i byromsprogrammet som skal ligge ved reguleringsplanen. l) Svalganger tillates ikke i områder for sentrumsformål. (Se også ) m) For å legge til rette for økt aktivitet i sentrumsformålsområdet samtidig som feltene er under utvikling, kan kommunen tillate midlertidig bruk av ubebygd areal og eksisterende bygningsmasse i større grad enn i øvrige områder. Midlertidig bruk av ubebygde areal Midlertidige lekeplasser kan eventuelt tillates oppført i en på forhånd avgrenset periode, for å tilfredsstille krav til lekeplasser. Midlertidige bygninger kan tillates oppført for 2 5 år, dersom bruksformålet er i tråd med reguleringsplanens formål. Midlertidige bygninger kan bare tillates dersom de bidrar til byomdannelse i tråd med mulighetsstudien for STRAKKS. Midlertidig parkeringsplass kan unntaksvis tillates etablert for inntil 2 år, dersom denne plasseres i utkanten av eksisterende boligområder, nær hovedvegnettet og ikke hindrer byomdannelsesprosjekter. Midlertidig bruk av bygninger Midlertidig bruk til bl.a. kontor, barnehage, ungdomshus eller andre kulturelle aktiviteter skal ses i sammenheng med opparbeidelse av hager til lekeplasser eller andre allment tilgjengelige rekreasjonsformål Fysiske krav til tiltak

107 Inndeling i flere midlertidige boenheter kan godkjennes i en på forhånd begrenset periode. Offentlige krav må tilfredsstilles og nødvendige fellesfunksjoner etableres før slik tillatelse kan gis Område for bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (Åpen småhusbebyggelse) I områder med åpen småhusbebyggelse hvor gjeldende reguleringsplan helt eller delvis oppheves i og , som vist med sone 1-4 på eget vedlagt kart til arealdelen, gjelder følgende bestemmelser ved søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1, 20-2 og 20-3: Bebyggelsen skal være åpen og med småhuskarakter. Ved behandling av søknader om opprettelse av ny grunneiendom (delesøknader) og byggesaker i områdene for åpen småhusbebyggelse skal det legges vekt på å bevare og forsterke de kvaliteter og den karakter områdene og enkelteiendommene har. Hensyn til grøntstruktur, klimatilpasning og størrelse og kvalitet på uteoppholdsareal står sentralt. Opprettelse av ny grunneiendom og etablering av nye boenheter tillates bare i den grad det ikke fører til at området eller enkelteiendommens kvaliteter eller karakter svekkes eller endres vesentlig. Ny bebyggelse skal, når det gjelder volum og materialbruk, utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg, arkitektonisk tilfredsstillende og bra tilpasset eksisterende terreng. Kommunen kan kreve at byggesøknaden sendes inn sammen med delesøknaden for parallell behandling dersom det er tvil om hvorvidt tomten kan bebygges med ønsket kvalitet i tråd med gjeldende bestemmelser. a) Åpen småhusbebyggelse - definisjoner Åpen småhusbebyggelse består av eneboliger, eneboliger med en sekundærleilighet og tomannsboliger. Sekundærleilighet er en selvstendig boenhet med kjøkken, oppholds/soverom og sanitærrom. Sekundærleiligheten er klart mindre enn hovedleiligheten og med bruksareal på minimum 25 m 2 og maksimum 70 m 2. Tomannsbolig er en bygning med to selvstendige boenheter, beregnet til å bebos av to familier eller husstander. Det kreves at de to leilighetene i bygningen er like, speilvendt like, eller tilnærmet like og likeverdige i størrelse og utforming. Naboskillet mellom boenhetene kan være horisontalt eller vertikalt. Betegnelsen tomannsbolig brukes bare om frittliggende bygning, ikke om sammenbygde eller sammenkjedede småhus. Boenhetene i en tomannsbolig kan ha separat eller felles inngang. b) Utnyttelse Tillatt bebygd areal (BYA) = 25 %. Boligens gesimshøyde er maks 6 meter. Mønehøyde er maks 8 meter. Høyde måles i henhold til teknisk forskrift. c) Garasjer/uthus/carport Garasjer/uthus/carport skal plasseres i samsvar med gjeldende Vei- og gatenorm. Frittstående garasjer kan ikke ha en mønehøyde på mer enn 4,5 meter over garasjegulv, og kan bare oppføres i én etasje Fysiske krav til tiltak

108 d) Minste uteoppholdsareal For hver boenhet skal det avsettes minste sammenhengende uteoppholdsareal, hvor parkeringsareal og kjørearealer ikke kan regnes med. Dette skal gjøres etter følgende norm: nye eneboliger: 200 m 2 hvorav et areal på minst 80 m2 skal være sammenhengende og ha minimum bredde 6 meter. sekundærleilighet: 50 m 2, hvorav et areal på minst 40 m 2 skal være sammenhengende og ha minimum bredde 6 meter. tomannsboliger: 150 m 2 per boenhet, hvorav et areal på minst 60 m 2 skal være sammenhengende og ha minimum bredde 6 meter. Følgende inngår i uteoppholdsareal: Ubebygd areal på bakkeplan. Ikke-overbygd terrasse som stikker mindre enn 0,5 meter over bakken. Følgende inngår likevel ikke i uteoppholdsareal: Areal med helling over 1:3 Nødvendig snu- og kjøreareal. Parkeringsareal i samsvar med gjeldende parkeringsnorm. Dersom det er mer bakkeparkering enn parkeringsnormen krever, skal det tas utgangspunkt i det faktiske parkeringsareal. Den samlede kvaliteten på uteoppholdsarealet skal dessuten vurderes som tilfredsstillende. I denne vurderingen legges det vekt på terrengets helling, brukbarhet for lek, soltilgang og mulighet for etablering av trær. Denne samlede vurderingen kan i visse tilfeller medføre at tiltak som oppfyller de kvantitative kravene omtalt ovenfor likevel ikke blir godkjent. e) Overvann og klimatilpasning Maksimalt 40 % av tomtens areal kan bebygges eller opparbeides med harde overflater som hindrer vann å trenge gjennom. Harde/ikke harde flater må fremkomme av utomhusplan/ situasjonsplan. Overvann skal håndteres lokalt på egen eiendom, og ikke tilføres det kommunale overvannsnettet. f) Grøntstruktur I behandlingen av søknader om byggetiltak skal tiltakets virkning på den sammenhengende grøntstrukturen i nærområdet vurderes. Kommunen kan avslå tiltak som sperrer viktige forbindelseslinjer eller bidrar til en mer fragmentert grøntstruktur. Der eiendommen inneholder trær som er oppført i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase skal en marksikringsplan utarbeides. g) Bygningsstruktur. I nærområder hvor over ¾ av boligene har lik eller tilnærmet lik plassering i forhold til vei, kan kommunen kreve at nye tiltak skal bidra til å videreføre eksisterende bebyggelsesstruktur. Med bebyggelsesstruktur menes her hvordan bygningene er plassert på eiendommen i forhold til veien. Med nærområde menes tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere samt eiendommer langs begge sider av tilgrensende vei/veier, 80 meter fra nærmeste tomtegrenser Fysiske krav til tiltak

109 h) Arkitektur I nærområder, hvor det er et dominerende arkitektonisk utrykk, kan kommunen kreve at nye tiltak skal bidra til at dette videreføres. Med dominerende arkitektonisk utrykk menes at minst tre av fire bolighus har samme eller tilnærmet samme utrykk på en formgivningsfaktor. Formingsfaktorer som vurderes er takform, materialvalg, bygningens volum og forholdet mellom lengde og bredde Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Områdene det henvises til er vist i kommuneplanens arealdel samt beskrevet i planbeskrivelsen. 1. Framtidige områder for boligbebyggelse Lillestrøm Felt B1 Gnr. 83 bnr. 55 i Bjerkealleen 26 - Konsentrert småhusbebyggelse/lavblokk Strømmen Felt B2 Bråtejordet - Konsentrert småhusbebyggelse Kjeller Felt B3 Nitteberg Felt B4 - Del av gnr. 34 bnr. 1 Felt B5 - Kjeller gård Felt B6 Del av gnr. 26 bnr. 2 Felt B7 Del av gnr. 29 bnr Felt B8 Del av gnr. 30 bnr. 1 og Konsentrert småhusbebyggelse Felt B9 Del av gnr. 28 bnr. 5 mfl. - Eneboliger Skjetten Felt B10 - Skjetten skytebane Felt B11 - Del av gnr. 69 bnr. 261 m. fl. - Konsentrert småhusbebyggelse Felt B12 - Enebolig Felt B13 og B14 - Konsentrert småhusbebyggelse Felt B15 - Konsentrert småhusbebyggelse/blokk Solberg Felt B16 - B19 Solbergområdet - Enebolig Skedsmokorset Felt B20 Fribergjordet - Konsentrert småhusbebyggelse 1. Framtidige områder for boligbebyggelse

110 Felt B21 Vardeåsen - Blokk Leirsund Felt B22 Ullereng Søndre og Nordre - Konsentrert småhusbebyggelse Før det gis brukstillatelse i felt B6, B7, B8, B9, B11 og B13 skal det være etablert feltlekeplass på minimum 1,5 daa. Før det gis brukstillatelse i felt B10 og B14 skal det være etablert feltlekeplass på minimum 2,5 daa. Før det gis brukstillatelse i felt B21 skal det være etablert 2 feltlekeplasser på minimum 1,5 daa hver. Før det gis brukstillatelse i felt B22 skal det være etablert 2 feltlekeplasser på minimum 2,5 daa. Før det gis brukstillatelse i felt B3 skal det være etablert 1 feltlekeplass på minimum 1,5 daa. i hvert delfelt (3 stk.). 2. Framtidige områder for sentrumsformål Lillestrøm I felt SF1 er det tillatt med følgende arealformål: Bolig/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning I felt SF2 er det tillatt med følgende arealformål: Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Detaljhandel I felt SF3 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Bolig I felt SF4 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning I felt SF5 er det tillatt med følgende arealformål: Kontor/Tjenesteyting/Bevertning I felt SF6 er det tillatt med følgende arealformål: Kontor/Tjenesteyting/Bevertning I felt SF7 er det tillatt med følgende arealformål: Kontor/Tjenesteyting/Bevertning I felt SF8 er det tillatt med følgende arealformål: Tjenesteyting/Kontor/Bevertning/Forretning/Hotell/Park I felt SF27, SF28 og SF30 er det tillatt med følgende arealformål: Tjenesteyting/Kontor/Bevertning/Forretning I felt SF9, SF10, SF11, SF12, SF14, SF15, SF16, SF19, SF20, SF21, SF22, SF23, SF24, SF25, SF26 og SF29 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Bolig I felt SF17 er det tillatt med følgende arealformål: Torg/park/Tjenesteyting/Bevertning For felt SF16 og SF18-SF26 er det kun tillatt med inntil m 2 BRA detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som 2. Framtidige områder for sentrumsformål

111 krever kunde eller medlemskort for å få adgang. I felt SF8 kan det etableres inntil 200 m 2 forretningsareal, mens det i felt SF17 kan etableres inntil 100 m 2 forretningsareal. Feltene SF10, SF14, SF21, SF22, SF24, SF25 kan ha større vekt på boligformål enn de øvrige feltene. I felt SF8, SF9, SF10, SF11, SF12, SF13, SF14, SF15, SF16, SF18, SF20, SF27, SF28 og SF29 skal det på minimum 20 % av feltarealet etableres et sammenhengende byrom i form av torg eller park som skal være tilgjengelig for allmennheten. Byromsnorm for Skedsmo kommune skal være retningsgivende. For felt SF21, SF22, SF23, SF24, SF25 og SF26 skal det etableres et sammenhengende brukbart areal til park på minimum 12 da. Parken skal lokaliseres og avgrenses med kvaliteter som bidrar til en trygg, allmenn tilgjengelig uterom/møteplass. Parken skal etableres skjermet for vind, ha variert innhold og utforming, god materialbruk og estetikk, og legge til rette for allsidig bruk for ulike alders- og brukergrupper i alle årstider. Det skal være sol på minst halve parkarealet klokken 15 vårjevndøgn. Strømmen I felt SF31-SF43 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Bolig For felt SF31-SF43 er det kun tillatt med inntil m 2 BRA detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde eller medlemskort for å få adgang. I felt SF44 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Idrettsstadion/Bolig Andel forretning kan kun utgjøre inntil 10 % av samlet bruksareal i feltet Felt SF32 kan ha større vekt på boligformål enn de øvrige feltene. I felt SF31, SF32, SF33, SF38, SF 41, SF43 og SF 44 skal det på minimum 20 % av feltarealet etableres et sammenhengende og brukbart areal til park/torg som skal være tilgjengelig for allmennheten. 3. Framtidige områder for tjenesteyting Felt T1 - Ny skole i Sophie Radichs vei 54,8 daa. Felt T2 - Sørumsparken barnehage. 1,6 daa. Felt T3 Sandbakken/Fribergjordet barnehage 14,1 daa. GU1 - Skedsmo kirke grav- og urnelund 91,0 daa. 4. Framtidige områder for andre typer bebyggelse og anlegg Felt AB1 Tillatt arealformål: Renovasjonsanlegg Felt AB2 og AB3 Tillatt arealformål: Godsterminal 3. Framtidige områder for tjenesteyting

112 5. Framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål: I felt KF1 er det tillatt med følgende arealformål: Tjenesteyting/Kontor/Boligbebyggelse I felt KF2 er det tillatt med følgende arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Idrettsstadion/Bolig I felt KF3 på Gnr. 83 bnr. 397, 351, 357, 488 og 713 i Elvegata er det tillatt med følgende arealformål: Tjenesteyting/Bolig I felt KF4 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning/Bolig I felt KF5 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Bolig/Forretning/Tjenesteyting/Kontor I felt KF6 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Idrettsstadion/ Tjenesteyting/Kontor I felt KF7 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Industri/lager/energianlegg I felt KF8 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Kontor/Tjenesteyting I felt KF9-KF11 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Kontor/Tjenesteyting I felt KF12 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Bolig/tjenesteyting I felt KF13 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Industri/Lager. Til arealformål Forretning tillates kun plasskrevende varer. I felt KF14 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Industri/Hotell/Bevertning. Til arealformål Forretning tillates kun plasskrevende varer. I feltene KF15 og KF16 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Industri. Til arealformål Forretning tillates kun plasskrevende varer. I felt KF17 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Næringsbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting, forretning og Samferdselsanlegg - Lufthavn I felt KF18 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning for plasskrevende varer med tilhørende kontor/industri I felt KF19 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Kontor/Bevertning I felt KF20 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Kontor/Bevertning/Tjenesteyting/Bolig I felt KF21-KF25 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Bolig I feltene KF26 og KF27 er det tillatt med følgende kombinert bebyggelse og anleggsformål: Forretning/Tjenesteyting/Bolig 5. Framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål:

113 I felt KF28 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Industri/Lager I felt KF29 er det tillatt med følgende kombinert arealformål: Forretning/Kontor/Industri/Lager. Til arealformål Forretning tillates kun plasskrevende varer. Innenfor felt KF2, KF4, KF8, KF21-KF23 er det kun tillatt med inntil m 2 BRA detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde eller medlemskort for å få adgang. Innenfor felt KF1-KF4, KF8-KF27 skal det på minimum 20 % av feltarealet etableres et sammenhengende og brukbart areal til park/torg. I felt KF4 skal park/torg lokaliseres i tilknytning til elvebredden. Før det gis brukstillatelse til boliger i felt KF12 skal det være etablert 4 feltlekeplasser på minimum 1,5 daa. 6. Framtidige samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Som følge av samferdselsstrategi, byutvikling og urban strategi, samferdselsanalyse og kommuneplanen skal det utarbeides en veg- og gatebruksplan for Lillestrøm. Berørte område- og detaljreguleringsplaner skal legge veg- og gatebruksplanen til grunn for utforming av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Det skal etableres en dedikert kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm stasjon. Med grunnlag i mulighetsstudien av kollektivakse Kjeller Lillestrøm, veg- og gatebruksplan for Lillestrøm og konseptvalgutredning for t-bane til Ahus og Lillestrøm skal det utarbeides en helhetlig reguleringsplan med trasévalg for dette anlegget. Områdereguleringsplan for område 7 (Lillestrøm nord) og MF1 og MF2 (Kjeller flyplass) skal omfatte løsningene som fremkommer av veg- og gatebruksplanen. For å sikre eventuell fremtidig kollektivtrasé skal følgende gatebredder sikres i framtidige reguleringsplaner: - Storgata mellom Parkalleén og Vestbygata, 17 meter - Alexander Kiellands gate, 28,5 (søndre del) og 27 meter (nordre del) - Henrik Wergelands gate/ Brandvoldgata, 15 meter Det skal utarbeides reguleringsplan med ny trasé for Nordbyveien mellom Sagdalen og Hvam. 7. Felt for Forsvaret (Kjeller flyplass) Områdereguleringsplan for felt MF1 og MF2 skal omfatte følgende: a) Opprydding etter Forsvarsvirksomheten Tiltakshaver må kartlegge og dokumentere all forurensning på flyplassområdet før førstegangsbehandling ved områderegulering. Tiltakshaver må fjerne eller sørge for tilstrekkelig sikring av all forurenset grunn innenfor felt for bebyggelse og anleggsformål før det kan gis igangsettingstillatelse. I områdereguleringsplan skal følgende vises som del av planløsningen: b) Nye veianlegg Områdereguleringsplanen skal omfatte teknisk detaljplan for Rv22 Fetveien mellom Holtveien og Alexander Kiellands gate. Dette inkluderer eventuell feltutvidelse og løsning for kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm. 6. Framtidige samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

114 Overordnet plan for vegnett i planområdet, inkludert strategiske akser for kollektivnett og gang- og sykkelvegnett c) Overvannshåndtering En kanal/vannspeil i øst-vest-retning på sørlig del av flyplassområdet, for fordrøying og bortleding av overvann fra hele planområdet og ut i Nitelva ved Sogna. Åpning av bekker nord for flyplassområdet hvor det er gjennomført bekkelukking, og lede disse bekkene inn på kanalen. d) Ny gatestruktur og plassering av byrom Til områdereguleringsplanen skal det følge et byromprogram som viser nye byrom (torg, parker og gater). Byromnormen skal legges til grunn for utformingen av disse. e) Ny grønnstruktur og grønne forbindelser Områdereguleringsplanen skal vise grønnstruktur som et sammenhengende område for kombinert park og idrettsanlegg rundt overvannskanal. Størrelsen på parkområdet skal være minimum 200 daa. Det skal etableres minimum 3 turveiakser nord-sør, og 2 i øst-vest retning over flyplassområdet. f) Mulighetsstudie museum Områdereguleringsplanen skal inneholde utredning og vurdering (mulighetsstudie) av å innpasse museumsvirksomhet og å tilrettelegge for opplevelsessenter for flygende veteranfly på Kjeller, herunder tilpasset flystripe Svalganger I områder for sentrumsformål og områder for kombinerte arealformål tillates ikke svalganger. (Se også l)) I øvrige områder kan det vurderes tillatt, dersom løsningen er en del av en eksepsjonell arkitektur som høyner byggets kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og svalgangene kan benyttes til opphold og møtesteder for beboerne. Svalganger tillates ikke mot områder som er åpne for allmenn ferdsel Miljøkvalitet og landskap Miljøkvalitet a) Støy Generelt for byggeområder: Ved ny utbygging skal støyvernet tilfredsstille støyretningslinjen T-1442/2012; Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Måloppnåelsen skal dokumenteres senest ved søknad om rammetillatelser. Bebyggelse i eksisterende støysoner kan gjenoppbygges eller påbygges uten forsterket støyvern forutsatt at det ikke fører til flere boenheter. Innenfor fortettingsområdene: Det vises til Temakart for fortettingsområder. Ved ny utbygging eller ved bruksendring til nye boenheter innenfor fortettingsområdene og i feltene KF (Skedsmokorset) kan bygninger med støyfølsomt bruksformål lokaliseres i område med inntil Lden 70 db veitrafikkstøy og Lden 73 db jernbanestøy forutsatt at følgende tilleggskrav oppfylles: 1-9. Miljøkvalitet og landskap

115 alle boenheter får minst et oppholdsrom og et soverom ut mot en stille side (fasadestøy under grensene for gul sone) forurensningslovens krav til innendørs støyforhold skal tilfredsstilles for hele boligen. reguleringsplanen omfatter støyutredning som viser støyreduserende tiltak samt støysoner for Lden 45 db og Lden 50 db. b) Stråling Ved tiltak som omfatter boliger, barnehager og skoler nærmere enn 100 meter fra høyspentanlegg skal magnetfeltet utredes. Ved nybygg og nye anlegg hvor magnetfeltet i oppholdssoner overskrider 0,4 µt (mikro-tesla) i årsmiddel skal tiltak utredes. Ved montering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk i offentlige rom (utendørs og innendørs) skal strålevernsmyndighetenes faglige anbefalinger følges. Alternative plasseringer/løsninger skal vurderes dersom dette kan redusere eksponeringen mot boliger, barnehager, skoler og offentlige rom i nærheten. c) Vurdering av konsekvenser av klimaendringer I reguleringsplaner skal planbeskrivelsen inneholde en vurdering av konsekvenser av klimaendringer på lang sikt og planforslaget skal beskrive hvordan tilpasninger kan gjøres. d) Lokalklima og luftkvalitet I alle reguleringsplaner hvor det reguleres til arealformål bebyggelse og anlegg, skal luftkvaliteten vurderes og dokumenteres mot forurensningsforskriftens 7-6 før førstegangsbehandling. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for arealformål samferdsel og teknisk infrastruktur inntil områder for bebyggelse og anlegg, skal det før førstegangsbehandling utarbeides en analyse av lokalklima og lokal luftkvalitet. Boliger og bygninger beregnet for varig opphold for utsatte grupper (barn, syke, eldre) skal ikke etableres i områder der luftforurensninger fra menneskelig aktivitet overskrider luftskvalitetskriterier fastsatt i forurensningsforskriften. e) Miljøkvalitet Vannkvaliteten i alle vassdragene i kommunen skal på sikt ha god økologisk tilstand og tilfredsstille fastsatte brukermål knyttet til bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske. Lukking av bekker og elver, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er forbudt. Det er ikke tillatt, uten godkjenning fra kommunen, å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring i en sone på 10 meter fra elvekant og 6 meter fra bekkekant. Det er kun tillatt med uttak av ved til privat bruk og kantsoneskjøtsel kan kun skje etter grunneiers skjøtselsplan om vern og bruk av kantsonen, som er godkjent av kommunen. f) Forurensning Før førstegangsbehandling av detaljreguleringsplan skal det være dokumentert at det ikke finnes forekomster av forurensninger i grunnen i planområdet. Ved deponering av masser kreves det dokumentasjon av innhold av forurensing og dokumentasjon på at massene ikke inneholder fremmede invaderende arter (jf ) Miljøkvalitet og landskap

116 Ved søknad om tiltak langs vassdrag kan kommunen kreve dokumentasjon av vannkvalitet før og etter gjennomføring av tiltak. a) Landskap Landskap Tiltak skal ikke føre til skade for viktige kvaliteter ved karakteristiske landskapselementer. Oppføring av bygninger og anlegg inntil raviner er ikke tillatt nærmere enn 20 meter fra ravinens topp knekkpunkt (overgang fra tilstøtende terreng mot ravineskråningen). Er ravinen dypere enn 20 m, skal avstanden økes slik at den tilsvarer ravinens gjennomsnittlige dybde langs tiltaket. Der geotekniske undersøkelser fastslår at det er nødvendig å sikre eksisterende bygninger eller anlegg, skal bare geoteknikers minimumsanbefaling for oppfylling tillates. b) Natur I reguleringsplaner og ved gjennomføring av tiltak skal mulig påvirkning på biologisk mangfold vurderes (jf. naturmangfoldlovens kap. II). I naturområder som er registrert som svært viktige, viktige og lokalt viktige i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. Midlertidig omdisponering av disse områdene er ikke tillatt. Naturlig kantvegetasjon langs bekker og elver skal opprettholdes og utvikles. Ved regulering av ubebygd mark til framtidige områder for bebyggelse og anlegg, skal bestående naturområder med betydning som fordrøyningsmagasin ved store nedbørmengder og flom ikke nedbygges, men avsettes til grønnstruktur. Oppvokst vegetasjon; større trær og busker, samt våtmarksområder og bekkedrag skal bevares Massedeponier, snødeponier og terrenginngrep All deponering, oppfylling og uttak av masser skal godkjennes av kommunen. For tiltak som innebærer deponier kreves reguleringsplan. Tiltak skal prosjekteres på en slik måte at man oppnår massebalanse. All deponering og oppfylling av masser fra bygg- og anleggsaktivitet skal skje i godkjente massedeponi. Transport av slike masser til massedeponiene skal skje i samsvar med godkjent transportplan Ved all deponering av masser kreves det dokumentasjon av forurensning. Det skal dokumenteres at massene ikke inneholder fremmede invaderende arter (jf. definisjon i naturmangfoldloven av nr. 100). Ved tiltak skal det utarbeides jordsmonnregnskap for bruk av jordbruksarealer til byggeformål. Det må gå frem hvor mye dette skaper av nye eller forbedrede jordbruksarealer andre steder i kommunen før igangsettingstillatelse gis. Snødeponering skal så vidt mulig løses lokalt. Snødeponering i næringsøyemed kan kun skje til godkjente anlegg. Det skal ikke dumpes snø i vassdrag Bevaringshensyn Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kommunens landskapskvaliteter: åsprofiler, viktige ravineområder og elvelandskap Bevaringshensyn

117 Kvaliteten i kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturverdier i landskapselement, bebyggelse og anlegg, grønnstruktur og markterrasseringer registrert i Skedsmo kommune sin Kulturminnevernplan med tilhørende temakart for sårbare objekt: Kulturlandskapsområder og Kulturminner, skal tas vare på, både ved ombygginger og nybygging. Nye bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Tiltak som påvirker kulturverdier skal forelegges antikvariske myndigheter for uttalelse Bevaringshensyn

118 Kapittel II Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 5 og Landbruks-, natur- og friluftsformål Ny bebyggelse tilknyttet drift av landbrukseiendommer skal plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk. I LNF-områder med kulturminneinteresser skal alle tiltak lokaliseres og utformes slik at gårdsbebyggelse og landskapets karakter opprettholdes. Karakteristiske trekk som topografi, tre-rekker, veifar, landskapsrom, vegetasjon, steingjerder og lignende skal ivaretas. Oppføring av kårbolig kan tillates dersom landsbruksmyndighetene vurderer behovet for kårbolig å være til stede. Kårbolig kan ikke fradeles. Unntatt fra det generelle byggeforbudet er tiltak på eksisterende boligeiendommer i LNF-område. På eksisterende boligeiendommer i LNF-område kan oppføres påbygg, tilbygg samt garasjer og uthus. Nye boenheter tillates ikke opprettet. Tillatt grad av utnytting for eksisterende boligeiendommer i LNFområde skal ikke overstige % BYA = 15 % eller 300 m 2 BRA. Jordlovens 9 og 12 (omdisponering og deling) skal fortsatt gjelde i områder avsatt til utbygging og masseuttak inntil tiltak iht. vedtatt reguleringsplan skal igangsettes. Masseforflytning eller oppfylling skal følge forurensningsforskriften (kap. 4). Det vises også til kommuneplanens bestemmelser Skogbrukslovens 11 som omhandler meldeplikt for hogst gjelder i hele kommunen Fritidsbebyggelse Oppføring av ny eller utvidelse av bestående fritidsbebyggelse er ikke tillatt i noen del av kommunen Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Vassdragene skal underlegges differensiert vassdragsforvaltning. For arealer som ligger inntil 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand gjelder følgende: a) Før det gis tillatelse til tiltak langs vassdrag som inngår i forvaltningsklasse 1 (se sone VK1 i arealdelen) dvs. deler av Nitelva, hele Sagelva og Leira ved Leirsund, skal det foreligge reguleringsplan. Bebyggelsen skal tilpasses og videreføre kvalitetene i områdene med hensyn til bebyggelse, landskap, vegetasjon, kulturminner og biologisk mangfold. b) For vassdrag som inngår i forvaltningsklasse 2 (se sone VK2 i arealdelen), dvs. resten av Nitelva, resten av Leira og Gullaugbukta, samt Stampetjern, er det ikke tillatt med andre inngrep enn enkle og naturvennlige tilretteleggingstiltak for allmenn friluftsliv og rekreasjon. Alle tiltak skal meldes og eventuelt godkjennes av kommunen. Inngrep som enkeltvis eller i sum reduserer vassdragets verdi, inkludert tiltak som forverrer vannkvaliteten eller vanskeliggjør bedring av den, inngrep i kantvegetasjonen og andre områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, skal søkes unngått. Viktige områder for biologisk mangfold og andre verneverdier skal gis en særlig beskyttelse. c) For vassdrag i forvaltningsklasse 3 (se sone VK3 i arealdelen), dvs. vassdrag i Marka, i Kongsrudtjern naturreservat, samt Tretjern, er inngrep ikke tillatt. Alle former for inngrep og 2-1. Landbruks-, natur- og friluftsformål

119 omdisponering av arealer i vassdragsbeltet, som reduserer vassdragets verdi, skal unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring skal søkes opprettholdt. Kapittel III Bestemmelser til hensynssoner Det vises også til kap. IV Retningslinjer, Retningslinjer for Sone med særskilt angitt hensyn 3-1. Faresoner (plan- og bygningsloven 11-8 a) a) Flom For tiltak innenfor område utsatt for flomvann angitt på Flomsonekart utarbeidet av NVE for 200 års flom i Lillestrøm, (kote 105,5) godkjent , stilles det krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Rom under kote 105,5 skal ikke innredes til rom for varig opphold. Overkant gulv for konstruksjoner, plate på mark, skal ikke ligge lavere enn kote 105,5. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak. Ved tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 a), d), k), l) og m), og 20-4, 1. ledd innenfor hensynssone HS320_1 og HS320_2 - fareområde flom må det utarbeides reguleringsplan, dersom området ikke allerede er regulert. Utbygging kan ikke finne sted før tilstrekkelig flomsikring er etablert. I hensynssoner for bekker med årssikker vassføring er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som hindrer nødvendig avrenning til vassdraget. Ved tiltak på ledningsnettet langs strekninger i hensynssonene for bekker med årssikker vassføring, hvor det tidligere er gjennomført bekkelukkinger, skal det velges løsninger som sikrer framtidige åpne vannveier. b) Kvikkleire Ved utarbeidelse av reguleringsplan for bebyggelse og anlegg innenfor NVEs registrerte kvikkleireforekomster HS310_1 HS310_9, og i områder hvor det er registrert marin leire, skal det før førstegangsbehandling av reguleringsplan være gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 2/ Flaum og skredfare i arealplanar (sist reviderte versjon). I hensynssone HS310_7, nåværende område for bebyggelse og anlegg hvor NVE har registrert kvikkleire, skal det før tillatelse til tiltak gis, være gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar (sist reviderte versjon), med særlig vekt på vurdering av områdestabilitet 3-2. Sone med krav om felles planlegging (plan- og bygningsloven 11-8 e) I hensynssonene HS810_1 i Lillestrøm, og HS810_2 på Strømmen som omfatter framtidig sentrumsformål, felt SF1-34, SF38, SF39 og SF42, skal det primært søkes samarbeid om kvartalsvis felles planlegging. I områder som naturlig henger sammen, eller som har behov for felles infrastruktur, kan kommunen kreve at samarbeidsområdet utvides til å omfatte flere kvartal. Kommunen kan etter en vurdering, tillate at enkeltgrunneiere fremmer forslag til reguleringsplan for et helt kvartal, når det kan dokumenteres seriøse forsøk på å få til et samarbeid om felles planlegging, i tråd med kommunens målsettinger for sentrumsutvikling Faresoner (plan- og bygningsloven 11-8 a) 29

120 Kapittel IV Retningslinjer 1. Retningslinjer for Sone med særskilt angitt hensyn (plan- og bygningsloven 11-8 c) I hensynssone HS550_1 HS550_7 med særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, landskap, natur- og kulturmiljø (samlesone, tidligere Høyt prioriterte LNF-områder) skal det ikke gjøres inngrep som forringer kvalitetene knyttet til jordvern, biologisk mangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskapet. Det skal utvises en meget restriktiv praksis ved behandling av søknader for bygge- og anleggstiltak, bortsett fra tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Hensynssone HS560_1 HS560_6 er områder vernet etter naturmangfoldloven. For områder som inngår i Marka gjelder markalovens bestemmelser. Kulturmiljø Ved byggetiltak nær et kulturminne/kulturmiljø skal det legges særlig vekt på en helhetsvurdering. Nye byggetiltak skal forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og underordnes kulturminnet/kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges. Vegetasjon som større trær skal søkes bevart. Ved tiltak på en bygning registrert som kulturminne i Kulturminneplan, skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og særtrekk. Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til byggverkets ytre skal bevares. Byggets form og volum, fasadenes proporsjoner, materialvalg, dør- og vindusutforming skal bevares. Videre bør opprinnelige eller eldre eksteriørmessige detaljer som panel, listverk, vinduer, dører og takdekking bevares i så stor utstrekning som mulig. Landskap Det skal legges spesiell vekt på hensynet til å opprettholde verneverdige kulturlandskap ved planlegging og gjennomføring av byggetiltak, jf. temakart for kulturminner og kulturmiljø og Skedsmo kommunes GIS-database. Grønnstruktur Ved søknad om tiltak på grønnstrukturarealer med verneverdi, skal alltid anleggets ulike historiske sjikt, alder og betydning dokumenteres. 2. Retningslinje estetisk redegjørelse: Viktige hensyn angitt i «Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050», «Landskap, kulturlandskap og kulturminner i Skedsmo», og «Grøntplan for Skedsmos byggesone», skal legges til grunn ved planlegging av bygninger som gir fjernvirkning og konsekvenser for landskapskvaliteter. 1. Retningslinjer for Sone med særskilt angitt hensyn (plan- og bygningsloven 11-8 c)

121 Kapittel V Vedlegg Følgende dokument er vedlegg til kommuneplanens bestemmelser: a) Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo, mars 2014 b) Temakart for fortettingsområder, mars 2014 c) Kart over småhusområder som får nye bestemmelser, d) Støykart Skedsmo juli 2012 e) Holdningsklasser for avkjørsler Vedlegg Vedlegg

122 Vedlegg

123 Vedlegg a) Byromsnorm Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo kommune Innledning vedlegg til kommuneplanen Byromsnorm for sentrumsområder i Skedsmo gir retningslinjer for utforming av byrom i kommunens sentrale områder. Det åpnes for stor grad av frihet i de enkelte prosjekt til å gjøre strukturerende grep og velge formuttrykk, men normen synliggjør hvilke forventninger kommunen har til utviklingen av sentrumsområder. Det legges særlig vekt på tilrettelegging for gående og syklende og at disse sikres ubrutte og tydelige forbindelseslinjer. Byromsnormen skal gi inspirasjon og legges til grunn for byggesaksbehandling. Ved alle detalj- og områdereguleringsplaner skal det legges ved et byromsprogram som er utarbeidet med utgangspunkt i normen. Bakgrunn Kommuneplanen for Skedsmo legger opp til en fortetting i Lillestrøm-Strømmen- Kjeller området (LSK-triangelet), og stiller samtidig krav til kvalitet i bebyggelse og infrastruktur. Utviklingen av strukturer og kvaliteter i det urbane rommet vektlegges og i det arbeidet er det behov for noen styrende prinsipper for utforming av veier, gater, torg og plasser. I tilknytning til arbeidet med en samferdselsplan for Skedsmo er det utarbeidet en gåstrategi for kommunen. I 2012 ble det vedtatt en hovedplan sykkel. Målet er å etablere et hovednett av attraktive gang- og sykkelforbindelser. I «Samferdselstrategier for Skedsmo » ligger det også noen overordnede prinsipper som er søkt videreført i byromsnormen. I løpet av 2014 vil det bli utarbeidet en ny veg- og gatebruksplan for Lillestrøm. Byromsnormens kategorier Byrommene er delt inn i tre hovedkategorier: gater, torg og parker. For hver byromskategori er det gitt føringer for funksjonskrav for byrom og tilliggende bebyggelse, samt kvalitetskrav for disse. Alle byrom skal være universelt utformet. Gater er trafikkårer med flere funksjoner/brukere. Gater er delt i de tre underkategoriene gågate, miljøgate og bygate. For denne kategoriseringen er det tilgjengelighet og prioritering av fotgjengere og syklister som er bestemmende. Torg er delt i underkategoriene bytorg, strøkstorg og fellestorg, hvor størrelse og grad av offentlighet og aktivitetsnivå varierer. Parker er først og fremst områder for rekreasjon, og er i all hovedsak grønne og frie for trafikk. Parkene er delt inn i bypark, strøkspark og fellespark. Byromsprogram Med utgangspunkt i byromsnormen skal det utarbeides et byromsprogram som en del av alle reguleringsplaner for areal avsatt til sentrumsformål (se kommuneplanens bestemmelser f). Byromsprogrammet må inneholde utformingsplaner for gater, torg og parker som viser materialbruk, belysning, møblering, utsmykning og blågrønne elementer Vedlegg a) Byromsnorm

124 ferdselsåre, bestandige materialer målgruppe aktivitet innhold kvalitet/ utforming Gågate Miljøgate Bygate primært for gående syklende prioritert kun i egne traseer opphold, bevertning, handel, opplevelser oppholds-/sitteplass hver 20. meter, vannspeil min. 4 m2 hver 250. meter beplantning som gir grønt preg, tilpasset belysning, sykkelparkering kunst-/designelement element for barn/unge vurderes dekke: steinheller, brostein, trevirke gatevarme vurderes Gater alle trafikkantgrupper, gående prioriteres ved kryssing trafikkavvikling, kollektiv transport, opphold, bevertning, handel, parkering, varelevering egne møbleringssoner, tilpasset belysning, sykkelparkering markert kjørefelt, shared-space vurderes dekke: asfalt innslag av: steinheller, brostein, trevirke gatevarme vurderes bil, men tilpasset syklende trafikkavvikling, kollektivtransport, varelevering, parkering 2-sidig fortau eget sykkelfelt eller 30 km/t dekke: primært asfalt tilliggende bygg 1. etasje: forretning, privat og offentlig tjenesteyting 2. etasje: som 1. etasje + kontor fasader skal være transparante, henvende seg mot og berike gaten dimensjonert etter menneskelig skala 1. etasje: forretning, offentlig-/ privat alle underformål av sentrumsformål tjenesteyting, kontor fasader bør henvende seg mot gaten fasader skal være transparante, henvende seg mot og berike gaten dimensjonert etter menneskelig skala eier/drift/ vedlikehold eier: kommunen drift og vedlikehold: gårdeier og kommune eier: offentlig/privat avhengig av funksjon drift og vedlikehold: offentlig/privat eier: offentlig drift og vedlikehold: offentlig og gårdeier Torg møteplass, lokalisert til ferdselsåre, dimensjonert etter menneskelig skala, bestandige materialer,tilpasset belysning, krav om grønne og blå elementer, oppholds- og sitteplasser med godt solinnfall, sykkelparkering målgruppe gående, hele befolkningen Bytorg Strøkstorg gående, befolkningen i bydelen Fellestorg gående og syklende, befolkningen i tilliggende bygningsmasse aktivitet handel, servering, kulturaktiviteter, arrangement handel, servering, lek, mindre arrangement lek, mulighet for fellesarrangement innhold egne elementer for barn og unge, kunst/designelement vannspeil bør ha egne elementer for barn og unge, kunst/designelement er ønskelig vannspeil bør ha egne elementer for barn og unge, kunst/designelement er ønskelig vannspeil er ønskelig kvalitet/ utforming tilliggende bygg eier/drift/ vedlikehold målgruppe aktivitet innhold eier/drift/ vedlikehold dekke: steinheller, brostein, trevirke 1. etasje: forretning, privat og offentlig tjenesteyting 2. etasje: som 1. etasje + kontor fasader skal henvende seg mot og berike torget eier: kommunen drift og vedlikehold: gårdeier og kommune 1. og 2. etasje: forretning, privat og offentlig tjenesteyting og kontor, bebyggelse bør henvende seg mot torget eier: offentlig/privat drift og vedlikehold: eier bebyggelsen må ikke bidra til privatisering av torget eier: som hovedregel privat drift og vedlikehold: eier Parker møteplass, rekreasjon og aktiviteter, lek, dimensjonert etter menneskelig skala, bestandige materialer, god tilgjengelighet for gående og syklende, vegetasjonsdekke, stille område, gjerne med natur-lyder (sildrende vann og fugler), beplantning som gir grønt preg, godt solinnfall og tilpasset belysning Bypark hele befolkningen, i tilknytning til hovedferdselsåre for gående fleksibel bruk og mangfoldige aktiviteter, mulighet for større arrangement innen kultur, og idrett egne områder for opphold og aktivitet, egne elementer for barn og unge, vannspeil helhetlig plan for kunst/designelementer egne sykkeltraseer vurderes eier: kommunen drift og vedlikehold: gårdeier og kommune dekke: steinheller, brostein, trevirke Strøkspark befolkning fra bydelen mulighet for mindre arrangement kultur og idrett vannspeil kunst/designelement eier: offentlig/privat drift og vedlikehold: eier dekke: asfalt, steinheller, brostein, trevirke Fellespark befolkningen fra nærområde kunst/designelement skal vurderes eier: som hovedregel privat drift og vedlikehold: eier Vedlegg a) Byromsnorm

125 Vedlegg b) Temakart over fortettingsområder Vedlegg b) Temakart over fortettingsområder

126 Vedlegg b) Temakart over fortettingsområder

127 Vedlegg c) Kart over småhusområder som får nye bestemmelser og d) Støysonekart Vedlegg c) Kart over småhusområder som får nye bestemmelser og d) Støysonekart

128 Vedlegg e) Holdningsklasser for avkjørsler Vedlegg e) Holdningsklasser for avkjørsler

129 VK3 SF24 B1 SF24 SF21 SF1 H550_1 B16 SF4 Idrettsanlegg T3 B19 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg Grav- og urnelund B B17 AB1 SKEDSMOKORSET B19 B19 H570_1 KF20 Brånås Parkering Grønnstruktur Grønnstruktur, friområde, park H320_1 Forsvaret B22 H550_3 H310_3 KF14 Høring og offentlig ettersyn Ny førstegangsbehandling 0 C lva Sag e H570_18 m en KF4 VK1 es røm!! 2014/ ¹ 2012/ IA1 H570_15 H570_4 tr ø H570_12 H570_11 H570_8 m T2 B2 Leira B2 B2 Vigernes B2 IA1 KF1 KF1 KF1 2 VK VK2 KF2 SF39 SF40 SF38 SF43 SF44 SF37 SF36 SF36 SF35 VK2 Leira 1: SF42 SF41 B2 SF34 SF33 E N M Førstegangsbehandling Fastsetting av planprogram KF6 M 2012/ KF6 H810_1 SF2 H560_3 1: ¹ Ø Høring og offentlig ettersyn av planprogram 2012/ H320_2 Volla VK1 SF1 VK 2 R /268 H810_2 B9 KF7 ST Varsel om oppstart og kunngjøring Vedtak om oppstart av planarbeidet B15B H570_22 H570_21 H570_23 B2 H570_25 H570_24 H570_26 B2 VK1 Dato B St! H550_7 B2 B2 B2 Gang- sykkelvei (bro) Saksbehandling ihht Plan- og bygningsloven Saksnr. B7 MF2 B1 Kongsrudtjern H560_2 a lv it e N! Gangveg B15 VK3 VK2 KF9 B8 ll! B6 1:7 Li Skjettenåsen VK1 T1 lva Nite! H390_1 H390_2 A, B!! H570_28 A H550_6 Adkomstvei!!! KF9 KF3 VK2 B KF12 B2 B2 Samlevei (bro)! KF9 KJELLER MF1 H560_6 A B10 Samlevei! B13 SKJETTEN H310_7 VK2 H550_4 Le ira Gjelleråsen Hovedvei (bro) Adkomstvei (bro) KF11 KF11 KF10 B11 Adkomstvei (tunnel) B3 B3 A, B, C Hovedvei! KF13 B5 1:7 Hovedvei (tunnel)! B3 A, B Byggegrense VK2 C Fjernvei (bro) B12 IA2 VK3 H380_1 IA3 Eksist. Markagrense VK1 B14 Lahaugmoen e) Krav om felles planlegging - H810_1 og _2 B4 F3 KF17 c) Særlig angitt hensyn: vernet i medhold av lov om naturvern Sone H560_1 til _5 va Hvam KF15 H570_? c) Særlig angitt hensyn: landskap, natur- og kulturmiljø Sone H550_1 til _7 og H570_1 Fjernvei Asak 1:5 a) Fare: ras og skred, flom, militær virksomhet og annen fare H310_5 0 F2 Hauglifjellet Holt/Vestvollen 1: Nite l F1 Hensynssoner Nytt LEIRSUND ira Le Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone H310_2 1: F4 F4 KF18 F1 ¹ KF30 B22D GU1 H310_4 Bruk og vern av sjø og vassdrag Eksist. P2 H310_8 F1 M H310_9 B22C B22C B22C Skedsmovollen IA4 Forsvaret, ulike typer militære formål LNFR-areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbeb. mv. Ø KF1 B22B B22C P1 KF19 Bane, kollektivnett, kollektivknutepunkt Samferdsel B22B AB1 AB1 KF26 KF24 KF27 KF22 H550_2 Vei R AB1 KF21 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (arealer) LNFR og LNFR generell KF29B KF25 B20 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Landbruks- natur- og friluftsformål samt reindrift AB1 KF28 SF28 KF1 T Næringsbebyggelse B19 S B17 E Råstoffutvinning KF29 VK3 SF29 SF28 SF27 LL B16 LI AB2 B16 T2 SF30 Vardeåsen VK3 SF16 SF12 SF11 AB3 Solberg B16 Offentlig eller privat tjenesteyting SF15 SF13 SF9 SF8 SF15 B21 Boligbebyggelse Forretninger SF10 SF5 SF6 SF7 B16 Sentrumsformål SF Bebyggelse og anlegg SF2 SF Romeriksåsen SF3 SF3 SF17 SF17 SF18 SF H310_1 B16 Kombinert bebyggelse og anleggsformål SF20 SF Nytt SF20 SF19 SF20 SF14 SF19 Laget av Geodataavdelingen, Skedsmo kommune, Kartgrunnlag: Statens kartverk, Skedsmo kommune. Eksist. SF22 SF23 SF19 H560_1 Arealformål SF25 SF26 SF22 SF23 SF21 Tegnforklaring (pbl og 11-8) SF25 SF Arealdel Forslag til kommuneplan meter SF31 SF32 Andregangsbehandling og endelig vedtak Høring og offentlig ettersyn 129

130 11. juni 2014 Kommuneplan Samfunnsdelen UTVIKLING I SKEDSMO MÅL OG STRATEGIER Foto: Astri Heil Braathu 130

131 Forord Skedsmo ligger sentralt i en av Europas raskest voksende byregioner, og har det siste tiåret vært blant de raskest voksende kommunene i landet, både med hensyn til befolkningsvekst og næringsutvikling. En framskriving av de siste 12 års vekst innebærer at Skedsmos folketall vil øke fra dagens ca , til vel i Kommunen bør ta høyde for dette i sin planlegging i kommuneplanperioden. Skedsmo og Lillestrøm inngår i en overordnet strategi som skal gjøre regionen i stand til å ta imot en større befolkningsøkning på en bærekraftig måte. Det forutsetter en fortsatt transformasjon og urbanisering av kommunens sentrale områder. Lillestrøm har siden 2000 styrket sin regionale rolle. I det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus fremheves byens utviklingsmuligheter og strategiske posisjon for å fremme en bærekraftig og konkurransekraftig utvikling av hovedstadsregionen. Strategisk samarbeid med nabokommuner, som også vokser, blir viktigere. Særlig gjelder dette felles planlegging på samferdselsområdet, for å betjene det sentrale «bybåndet», den sammenhengende bebyggelsen mellom Oslo og Lillestrøm, som både Skedsmo, Rælingen og Lørenskog er del av. Den usikkerhet som knytter seg til Forsvarets behov for flystripa på Kjeller, medfører at kommunen behøver en planberedskap med tanke på annen bruk av flyplassen i framtida. Skedsmo kommune ønsker gjennom kommuneplanen å invitere til økt samhandling på tvers av samfunnssektorer, forvaltningsnivåer og kommunegrenser for å nå egne og felles utviklingsmål. Gode nettverk mellom samfunnssektorene og samarbeid mellom disse under et tydelig tverrpolitisk lederskap er et godt utgangspunkt for å nå felles mål for utviklingen av kommunen. Lillestrøm 11. juni 2014 Forord 131 2

132 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Planens innhold Urbanisering og næringsutvikling Kommunens overordnede mål Strategier for bærekraftig og konkurransedyktig by- og stedsutvikling Befolkningsutvikling Strategier Næringsutvikling Strategier Stedsutvikling (fysisk planlegging) Byutvikling og urbanisering Grøntstruktur Samordnet areal- og transportplanlegging Rett lokalisering sosial og kulturell infrastruktur Strategier Åpne arealer og natur Vassdragene Strategier: Forvaltning av biologisk mangfold Strategier: Landbruk og kulturlandskap Strategier: Kultur, identitet og omdømmebygging Strategier: Klima og energi Energibruk i transport (mobil energibruk) Energibruk i bygg og i industri (stasjonær energibruk) Klimatilpasning Strategier: Levekår og folkehelse i alt vi gjør Inkludering Medvirkning Oppvekstsvilkår Utdanning og arbeid Folkehelse i fysisk planlegging Strategier Sammendrag av mål og strategier Innholdsfortegnelse 132 3

133 1 Innledning 1.1 Planens innhold Kommuneplanen omhandler kommunens oppgaver som tilrettelegger for samfunnsutvikling og som arealforvalter. Kommuneplanens samfunnsdel presenterer kommunens utviklingspolitikk gjennom beskrivelser av mål, satsingsområder og utfordringer for de temaene som kommunestyret har utpekt som de viktigste for kommunens utvikling. Skedsmos framtid, og innbyggernes levekår og velferd, bestemmes i stor grad av hvordan forhold på disse feltene endres og påvirker hverandre. Planen behandler ikke tematisk de enkelte kommunale tjenesteområder eller sektorvise ansvarsområder. Dette skjer i kommunens budsjett og fireårige handlingsprogram og i sektorenes temaplaner. Kommunens utviklingsmål og overordnede strategier for utvikling har i hovedsak ligget fast gjennom flere rulleringer av kommuneplanen. Dette har bidratt til forutsigbarhet for alle aktører som samarbeider med kommunen eller driver sin virksomhet i Skedsmo kommunen. Denne kommuneplanen varsler en økt oppmerksomhet på folkehelse som et viktig hensyn og mål for kommunens utvikling. Planens behandling av spørsmål om befolknings- og næringsvekst, samt de føringer som gis for byutvikling og arealbruk, danner premisser for utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Prognoser for befolkningsutvikling gir grunnlag for beregninger av framtidig behov og kapasitetsbelastning for de enkelte tjenesteområder og anlegg. Slike beregninger utarbeides i tilknytning til budsjetter og sektorenes temaplaner, og danner der grunnlag for sektorenes planlegging av bygninger og anlegg. I de følgende kapitler presenteres først overordnede mål og rammer (kapittel 2 og 3). Deretter beskrives mål og strategier for de enkelte politikkområder (kapitlene 5 9). Folkehelse omhandles i eget kapittel, men forhold som påvirker folkehelse preger også de øvrige kapitlene. "Helse i alt vi gjør" er et styrende prinsipp i kommuneplanen siden innbyggernes helse i hovedsak påvirkes av forhold utenfor helsetjenesten. Befolkningsutvikling Næringsutvikling By- og tettstedsutvikling og transport Arealpolitikk, miljø og forvaltning av de åpne arealene, Klima/energi Kultur, identitet og omdømmebygging Folkehelse 1.2 Urbanisering og næringsutvikling som basis for kommuneøkonomi, velferd og helse Som regionsenter, samferdselsknutepunkt og et betydelig næringsmessig tyngdepunkt, er Skedsmo sterkt integrert i Osloregionen for øvrig. De demografiske og økonomiske forutsetningene som følger av dette, gjør kommunen til en vekstkommune både med hensyn til næringsliv og befolkning. Dette vil også være utgangspunktet for kommunens videre utvikling. Skatteeffekten av et næringsliv med god lønnsevne har betydning for kommunen og regionen. Det styrker vilkårene for en god kommuneøkonomi, og dermed grunnlaget for offentlige tjenester som skal sikre innbyggernes levekår og velferd. Kommuneplanen bygger på en forutsetning om at kommunen ved å utvikle sine fortrinn, på forskjellige måter, og særlig gjennom en god urban utvikling i Lillestrøm og det såkalte LSK-triangelet, vil bidra til å styrke betingelsene for etableringer av ny næringsvirksomhet og bedrifter med bedre lønnsevne enn det som preger kommunens næringsliv i dag (jfr. kap. 4). Innledning 133 4

134 En videre bymessig utvikling av de sentrale delene av kommunen vil i årene som kommer, kunne gi ytterligere høyning av stedskvaliteter her. Vekst knyttet til eksisterende sentra kan styrke lokale tilbud innen kultur, fritid, varer og tjenester for de forskjellige aldersgruppene. Et økt tilbud av boliger nær disse sentrene kan bidra til enklere hverdagsorganisering for flere av kommunens innbyggere og til et redusert transportbehov for den enkelte. En byutvikling som forsterker gode bostedskvaliteter i byen og bybåndet, gjør kommunen attraktiv og vil bedre livskvalitet, levekår og helse for kommunens innbyggere. Innledning Foto: Skedsmo kommune 134 5

135 2 Kommunens overordnede mål Hovedmål: Skedsmo kommune skal utvikle og vedlikeholde kvaliteter som gjør den til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. Kommunen og regionen integreres stadig sterkere i hovedstadsområdet, gjennom flyttestrømmer og pendling, samt ved etableringer og relokaliseringer av bedrifter og virksomheter. Endringer og vekst berører innbyggernes hverdagsliv, både i arbeid, utdannelse og fritid. Det er sterke nasjonale og internasjonale drivkrefter som skaper veksten i Osloregionen. Skedsmo kommune kan ikke over lengre tid stenge vekst og endringer ute, men kan ved sin innsats på flere områder og gjennom samarbeid med andre kommuner og aktører, bidra til at de muligheter som skapes av endringer og vekst utnyttes til beste for innbyggernes velferd, helse og levekår. Muligheten for å lykkes med dette er styrket av de stedlige kvaliteter som ligger i en byidentitet, i industrihistorien, eksisterende virksomheter innen kultur og næringsliv, beliggenheten og det omliggende landskapet med vassdragene, åsene og marka. 2.1 Strategier for bærekraftig og konkurransedyktig by- og stedsutvikling I det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus gis Lillestrøm, Skedsmo og bybåndet Lørenskog-Skedsmo en viktig rolle i en framtidige flerkjernet utvikling av hovedstadsregionen. Hovedformålene med den regionale planen er å sikre at hovedstadsområdets utvikling er bærekraftig med hensyn til klimakonsekvensene av vekst og økende trafikk, og at storbyregionen samtidig blir internasjonalt økonomisk konkurransedyktig. I tilknytning til det regionale planarbeidet er det gjennomført en rekke tematiske utredninger som danner grunnlag for tilrådninger. Transportøkonomisk Institutt viser i sin utredning (TØI 2013) at en betydelig del av veksten i Akershus må legges til kjernene og bybåndene nært Oslo dersom trafikkveksten skal bli overført til kollektivtransport. Lørenskog-Skedsmo er i denne sammenheng en av tre byakser i Akershus. Vista Analyse AS (VA 2013) peker på hvordan kunnskaps- og kontorbedrifter i Akershus i all vesentlighet er etablert vest for Oslo, og at fortsatt svært lite etableres nordøst for Helsfyr. Aksen Kjeller-Lillestrøm-Ahus vurderes i utredningen som det eneste området på Romerike som kan ha potensial for å tiltrekke seg denne type næringsliv i framtida. I dag har Lillestrøm sentrum med kvartalene nærmest jernbanestasjonen en viss attraktivitet i dette markedet. Samtidig har trafikkøkningen redusert framkommeligheten på innfartsvegene til byen betydelig. En vesentlig oppgradering av transportforbindelsene i bybåndet anses som en forutsetning for å oppnå den effekten forskningsvirksomhet på Kjeller og Ahus kan ha for næringsutviklingen i området. En rekke tyngre investeringer på vei (bussframkommelighet) og bane innen bybåndet vil være en forutsetning for å sikre en overføring av transportveksten til kollektivtransport i dette området. Rollen som regionsenter og et sentralt samferdselsknutepunkt i hovedstadsområdet, kan gi Skedsmo kommune et godt utgangspunkt for å påvirke både kommunens og regionens utvikling i positiv retning. En urban utvikling anses i kommuneplanen å være en viktig betingelse for å nå kommunens øvrige utviklingsmål, inkludert bærekraft, konkurranseevne, god kommuneøkonomi, og forutsetninger for gode levekår og folkehelse for kommunens innbyggere. I perioden etter 2000 har det i gjennomsnitt vært bygd ca. 400 boliger i året i kommunen. Praktisk talt alt dette har vært som fortetting i sentrum, eller sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen. Dette er i tråd med de føringer som har ligget i kommunens styringsdokumenter siden slutten av 90-tallet. I statlige retningslinjer og regionale planer anses denne strategien som mest bærekraftig både med hensyn til transport, klima/energi og med tanke på å redusere inngrep i natur- og jordressurser samlet for regionen. Kommunens overordnede mål 135 6

136 De endringer av sentrumsområdene som følger av dette har sammen med de forutgående trafikkomlegginger og investeringer i gater og byrom, gitt Lillestrøm og Strømmen betydelige miljømessige, estetiske og funksjonelle forbedringer. En betydelig økning (nesten dobling av antall ansatte) innen opplevelses- og tjenestevirksomheter kan være et mål på hvor sterkt Lillestrøms rolle som regionsenter er styrket siden Dette er selvsagt i historisk sammenheng svært kort tid i et steds utvikling, og den raske forvandlingen som har skjedd i løpet av disse få årene indikerer det potensial kommunen har for videre utvikling, som følge av sin lokalisering og stedlige kvaliteter. Ved å også ivareta de kvaliteter som ligger i kulturlandskap og naturområder kan kommunen styrkes ytterligere som bo- og etableringssted. Foto: Skedsmo kommune Kommunens overordnede mål 136 7

137 3 Befolkningsutvikling Mål: Befolkningsutviklingen i Skedsmo skal bidra til en aldersstruktur som understøtter god kommuneøkonomi, og bidra til økt kompetanse og kvalifikasjoner i befolkningen, for å løse oppgaver i næringsliv, kulturliv og samfunnsliv for øvrig. Kommunen skal ha beredskap for en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca. 2%, og være forberedt på virkningene av årlige og periodevise svingninger i boligbygging og befolkningsvekst. Fra 2000 til første kvartal 2014 har folketallet økt fra personer til Veksten har variert med en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 2% (se figur 1). Dette er i landssammenheng en sterk vekst, selv om kommunen tidligere har vokst rasker Vi ser at veksten fra år til år har variert betydelig, og at 2008 er preget av finanskrisen (se figur 2). I de nærmeste årene framover kan befolkningsveksten komme til å holde et moderat nivå, men ventes etter hvert igjen å legge seg på et nivå som vil gi et gjennomsnitt på 2% årlig i planperioden. Sterke årlige variasjoner må forventes fortsatt. Kommunen opplevde i 2008 redusert innenlands tilflytting som følge av en betydelig nedgang i boligbygging og salg av boliger. Fødselsoverskuddet har i perioden vært jevnt høyt og stabilt som følge av en forholdsvis ung befolkning. Redusert innflytting siden 2008 kan i en periode gi noe lavere fødselstall, inntil boligbygging igjen tar seg opp (se fig. 3). Hovedtyngden av innflyttingen er familier i etableringsfase og unge barnefamilier. Den økte innvandringen fra 2007 skyldes økt arbeidsinnvandring fra EØS-landene. Arbeidsinnvandring også fra andre europeiske land ventes i de kommende år å utgjøre en større del av innvandringen enn hittil. En stor del av flytting til kommunen er unge voksne, som har bodd en periode i Oslo. Særlig hagebyområder i Lillestrøm og Strømmen har vært en aktuell del av boligtilbudet for disse. Den største del av utvekslingen er med Oslo (vel 50%). 22% av kommunens innbyggere tilhører i dag gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse er gruppen med asiatisk opprinnelse størst (12%), mens innflyttere med europeisk opprinnelse (8%) er gruppen som etter 2009 har vokst raskest. Figur 1: Folketall ved utgangen av 1. kvartal siden 2000, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Figur 2: Utvikling og vekst i folketall i Skedsmo og Norge, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Figur 3: Prosentvis endring i befolkningen siste 12 måneder for hvert kvartal etter 2000, dekomponert, kilde: TF-notat nr. 54/ Befolkningsutvikling 8