Kommuneplan

Transkript

1 11. juni 2014 Kommuneplan Arealdelen PLANBESKRIVELSE Innhold 1

2 Innhold 1 Innledning Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdelen Plankart Planbestemmelser Planprosess Kommuneplanstrategi Varsel om oppstart Planprogram Utarbeidelse av planforslaget Medvirkning Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel Nasjonal arealpolitikk og Fylkesmannens forventningsbrev Regionalt planarbeid Innspill fra Plansamarbeidet Byutvikling og urban strategi perspektiv Kommuneplan Samferdselsanalyse - Skedsmo mot Trafikkberegning for Skedsmo Gåstrategi for Skedsmo Hovedplan for sykkelbyen Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm Kollektivakse i LSK-triangelet T-banetrasé til Ahus (Lillestrøm - Kjeller) Oppsummering av innspill og forslag til endringer Private forslagsstillere sine innspill til kommuneplanens arealdel Rådmannens forslag til endringer av arealdelen PBL 11-7 nr. 1 Arealformål: Bebyggelse og anlegg Lillestrøm Strømmen Kjeller Skjetten: Hvam Skedsmokorset Leirsund: PBL 11-7 nr. 2. Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Plankrav og fremtidige samferdselsanlegg PBL 11 7 nr. 3. Grønnstruktur Endringer: Grønnstruktur - friområde til Bebyggelse og anlegg - idrettsanlegg PBL 11 7 nr. 4. Arealformål: Forsvaret (Kjeller flyplass) Status på flyplassområdet i dag Skedsmo kommunes ønskede rammer for utviklingen PBL 11-8 Hensynssoner Innhold 2

3 5.6.1 Faresoner for flom PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Gjeldende planer Reguleringsplaner som foreslås opphevet Reguleringsplaner som foreslås delvis opphevet Plankrav Utbyggingsavtaler Krav til teknisk infrastruktur i framtidige områder for bebyggelse og anlegg Rekkefølgekrav Fysiske krav til tiltak Områder for bebyggelse og anleggsformål boligbebyggelse Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Massedeponier, snødeponier og terrenginngrep Bestemmelser til hensynssoner Oppfølgingspunkt Konsekvensutredning Hovedendringer fra Kommuneplan Utredningstema Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Forurensning Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Befolkningens helse Kriminalitetsforebygging Barn og unges oppvekstvilkår Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl Flom Skredfare Radon Støy Brann- og eksplosjonsfare, sikkerhetsfelt, brann- og eksplosjonsfarlige anlegg og brannfareområder Forurensning Kulturminner Biologisk mangfold Barnetråkk Infrastruktur Jernbane Fly- og helikoptertrafikk Elektrisitetsforsyning Vann og avløp Atomtrussel Vedlegg Innhold 3

4 1 Innledning Kommunestyret i Skedsmo behandlet og vedtok kommunal planstrategi som slår fast at kommuneplanen skal revideres. Vedtaket presiserer at man i revideringen skal holde fast og videreutvikle de strategiene som er lagt i gjeldende kommuneplan, men legge større vekt på befolkningsvekst, Energi- og klimaplanen og folkehelse. Kommuneplan for Skedsmo kommune tar utgangspunkt i en faktisk og forventet befolkningsvekst i Oslo-regionen. Veksten krever endringer og vi ser at utfordringer må løses på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsområder. Tidligere planprosesser har bidratt til å sikre de åpne og grønne arealene i kommunen. Gjennom helhetlig planlegging og overordnet forankring i sentrale og regionale føringer, la forrige kommuneplan rammer for utvikling av byen og tettstedene som ikke truet disse arealene. Dette ønsker vi å videreføre. Planens mål og strategier er i stor grad en videreføring av tidligere planer hvor både det å ivareta kommunens åpne arealer og sikre en bærekraftig urban utvikling har vært sentral. I tråd med plan- og bygningsloven (PBL) 4-2 omhandler planbeskrivelsen planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for planområdet. For rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, gir planbeskrivelsen med vedlegg en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Samferdselsanalyse Skedsmo mot 2030 blir gitt en grundig presentasjon da dette er en av de sentrale forutsetningene for flere av de grepene som tas i planen. Kommunestyret behandlet 11. juni 2014 PS 14/83 Kommuneplan Utleggelse til offentlig ettersyn. Det ble vedtatt å legge forslag til kommuneplan for Skedsmo ut til offentlig ettersyn med flere endringer og tillegg. Endringene og tilleggene er innarbeidet i samfunnsdel, plankart og planbestemmelser. Vedtak om tekstendringer i planbeskrivelsen er innarbeidet. Begrunnelser og konsekvenser av nye områder som tas inn i planen er imidlertid ikke innarbeidet. Dette vil bli gjennomgått og innarbeidet i planen ved andregangsbehandling. En oversikt over disse områdene gis i kapittel 5. (s.22) Notat datert ble etter formannskapets vedtak 21. juni 2014 PS 14/88 lagt fram for kommunestyret sammen med saken for øvrig. En revidert versjon av notatet, vedlagt det tredje alternative trasevalget (trase C) som ble vedtatt av kommunestyret, følger vedlagt planbeskrivelsen (vedlegg 5). 2 Kommuneplanens oppbygning Kommuneplanen består av tre dokument. 1. Samfunnsdel, 2. Juridisk plankart med tilhørende bestemmelser, og 3. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. For å gjøre plankartet mer lesbart er det 2 kart med samme innhold, bortsett fra hensynssonene. Til konsekvensutredningen er det laget en egnethetsvurdering og ROS-analyse for alle private arealinnspill (vedlegg 1), oversiktskart for private innspill (vedlegg 2), egnethetsvurdering og ROS-analyse for områdene kommunen selv foreslår å omdisponere (vedlegg 3), og innspill som ikke er konkrete forslag til arealendringer (vedlegg 4). I tillegg er det laget en Innledning 4

5 Byromsnorm for sentrumsområdene i Skedsmo kommune (vedlegg 5), temakart over fortettingsområder (vedlegg 6), kart over småhusområder som foreslås gitt nye bestemmelser (vedlegg 7), og nytt støykart fra 2012 (vedlegg 8). Alle disse dokumentene følger som vedlegg til planbeskrivelsen. 2.1 Samfunnsdelen I tråd med PBL tar samfunnsdelen stilling til langsiktige utfordringer. Den inneholder en beskrivelse av forutsetninger for utvikling og beskriver strategier innenfor utvalgte samfunnsområder. Samfunnsdelen peker på noen overordnede strategier som skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. 2.2 Plankart I henhold til PBL 11-5 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 2.3 Planbestemmelser Til kommuneplanens arealdel er det gitt tilhørende bestemmelser. Dette er: 1) Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter Hvis ikke annet er sagt, gjelder bestemmelsene for hele kommunen. 2) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 etter Gjelder Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder), og områder for Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 3) Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner etter Det kan angis 6 hovedtyper hensynssoner, med tilhørende bestemmelser. I planforslaget er det kun benyttet 11-8 a) faresone, 11-8 c) sone med angitte særlige hensyn, og 11-8 e) gjennomføringssone. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel følger i hovedsak denne skisserte oppbyggingen. 3 Planprosess 3.1 Kommuneplanstrategi Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanen en gang i hver kommunestyreperiode. Behovet for revisjon av Skedsmo kommuneplan ble vurdert og vedtatt av kommunestyret i PS 12/143 Kommunal planstrategi (saksnr. 2012/5178), den Planprosess 5

6 3.2 Varsel om oppstart Etter vedtak av kommunestyret i PS 12/48 (saksnr. 2012/268), den , ble det for kommuneplanrevisjonen varslet oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn. Varsel om oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, ble kunngjort i Romerikes Blad, og på kommunens hjemmesider den Planprogram Planstrategien er lagt til grunn for planprogrammet i formannskapets sak om fastsetting av Planprogram, PS 13/36 (saksnr. 2012/7459), den Planprogrammet fastsetter 15 revisjonstemaer som revisjonen skal omfatte. Disse revisjonstemaene vil bli nærmere omtalt i kap Utarbeidelse av planforslaget Politisk behandling I løpet av arbeidet med planforslaget har kommunestyret behandlet saker som har dannet en del av plangrunnlaget for planforslaget: PS 13/205 - Utkast til bestemmelser for småhusbebyggelse PS 14/5 - Mulighetsstudien Kollektivaksen Lillestrøm Kjeller (13/5735), KS PS 14/8 - Ny Nordbyvei (13/5399), KS PS 14/16 - Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva (14/787), KS PS 14/ - Gåstrategi (13/6684) KS (planlagt). Administrativt arbeid Planavdelingen i teknisk sektor har vært ansvarlig for revisjonsarbeidet og arbeidsgruppen har bestått av prosjektleder og prosjektsekretær. Det administrative arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av rådmann kommunal direktør for teknisk sektor, plansjef og plan- og næringssjef. En referansegruppe bestående av rådmannens ledergruppe samt en rekke fagpersoner fra kommuneadministrasjonen har gitt innspill underveis, og hatt flere samlinger. I tillegg har det vært tverrfaglige prosjektgrupper og enkeltpersoner som har arbeidet med utredningstemaer etter behov. 3.5 Medvirkning I PBL stilles det krav til at det skal legges til rette for medvirkning. Det er særlig viktig å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever særlig tilrettelegging, for eksempel barn og unge. Det har i perioden etter at varsel om oppstart ble annonsert kommet inn til sammen 49 arealinnspill og 5 tekstinnspill. Alle innspillene er tatt med som del av grunnlaget for planforslaget og er vurdert enkeltvis (se vedlegg). Avholdte møter: møte med nabokommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Sørum samlet Planprosess 6

7 møter med kommunene Sørum, Rælingen, Nittedal og Lørenskog enkeltvis, høst 2013/vår møte med Forsvarsbygg folkemøte for å vise fram byutviklingsprosjekter presentasjon av planforslaget i regionalt planforum I høringsperioden planlegges det åpne møter hvor planforslaget blir presentert. 4 Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 4.1 Nasjonal arealpolitikk og Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene for 2013 Regjeringens arealpolitikk er for vår region oppsummert i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene for Her uttrykkes det forventninger til at kommunene tar ansvar for å sikre tilstrekkelig boligutbygging innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Osloregionen er landets tettest befolkede og står samtidig foran en kraftig befolkningsvekst. Kommunene må derfor i planleggingen prioritere konsentrert utbygging sentralt i byer og tettsteder, samt i knutepunkter langs hovedårene for kollektivtrafikknettet. En hovedutfordring er å utvikle gode urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, godt oppvekstmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og redusert transportbehov. Videre fører klimaendringer til mer ekstremvær og behov for klimatilpasninger, og dette må være et sentralt tema i kommunale planer. Det må ikke legges opp til utbygging i flom- og skredutsatte områder. 4.2 Regionalt planarbeid Innspill fra Plansamarbeidet Plansamarbeidet for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skriver i sitt drøftingsdokument under Næringsutvikling at Kunnskapsbedrifter, offentlig forvaltning og handel og service kan bidra til urbanitet, vitale sentre og samlokaliseringseffekter. Samtidig har de lokaliseringspreferanser som drar dem ut i randsonen. Lokaliseringspreferansene som nevnes er knyttet til faktorer som fleksibilitet og langsiktighet, arealpriser og tilknytning til veisystemet, tilgang på relevant arbeidskraft lokalt, sjefens bosted, muligheter for profilering i områder med tilsvarende bedrifter/institusjoner, bygningsmessig estetikk og god kollektivtransport (bane), fysisk og digital infrastruktur, kapitaltilgang, lokal kjøpekraft, dynamikk, omstillingsevne, regionale sentre, nettverk og bransjebredde. Det foregår i dag en konkurranse mellom byene i Osloområdet om å tiltrekke seg arbeidskraft med kompetansen som skal skape framtidas arbeidsplasser. Denne arbeidskraften er ofte høyt lønnet, og stiller store krav til bokvalitet, stedlig attraktivitet knyttet til kultur, friluftsområder og urban kvalitet med bredt servicetilbud. En bys evne til å tiltrekke seg denne arbeidskraften, vil i neste omgang være avgjørende for om byen evner å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Et konsentrert bosettingsmønster og vekt på byutvikling trekkes fram som viktige forutsetninger for å lykkes med dette. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 7

8 Kunnskapsbedriftene i Osloområdet er i dag i stor grad lokalisert i Oslo og vestkorridoren, og eiendomsaktører Vista Analyse har vært i kontakt med sier det er vanskelig å endre på dette mønsteret. I dag har Lillestrøm/Kjeller og Lørenskog/Ahus tunge forskningsmiljøer, og disse må det bygges videre på. Uten at det gjøres plangrep for å tilrettelegge for nye etableringer i disse områdene, vil nye etableringer fortsette å havne i Oslo og vestkorridoren. Vista Analyse mener på denne bakgrunn at kommunene må tenke langsiktig, og sette av sentrumsareal for rene næringsbygg til næringsliv og offentlig virksomhet, selv om det ikke er etterspørsel etter det i dag. Dersom kommunene ikke aktivt setter av slike areal, vil man risikere at de mest sentrale delene av byene utvikles til boligformål. Etablering av offentlige institusjoner kan tiltrekke privat næringsliv, og være med og styrke sentrum i byene. Plansamarbeidet anbefaler derfor offentlig sektor å gå foran med et godt eksempel og prioritere lokalisering i de sentrene man ønsker å utvikle. Næringslivet ønsker å ha konkurrenter og marked i nærheten, og like næringer samler seg i felles områder. Vista Analyse anbefaler derfor at kommunene i sin tilrettelegging for næringsetableringer, satser på lokalt næringslivs komparative strategiske fortrinn, eksisterende næringsprofil og næringstradisjoner, og forsøke å utvikle gode synergieffekter mellom kommunene. Dette kan igjen utløse ny næringsaktivitet. 4.3 Byutvikling og urban strategi perspektiv 2050 Plansamarbeidets anbefalinger er på flere områder sammenfallende med viktige mål i kommunens byutvikling og urban strategi. Oppfølging av målene i denne vil være med å svare på mange av de opplistede lokaliseringspreferansene til arbeidskraften og virksomhetene byene konkurrerer om. Mennesket, og en utvikling med utgangspunkt i bærekraftige løsninger, må ligge til grunn for planleggingen. Kultur og kunnskap må inngå som identitetsskapende elementer. Strategien definerer byavgrensning for LSK-triangelet og inndeler det i bysoner, der graden av urbanitet (offentlighetsgrad, funksjonsblanding, mangfold, fysisk standard, tetthet m.m.) øker inn mot arealene rundt kollektivterminalene i Lillestrøm og på Strømmen. De urbane sonene skal inngå i en helhetlig struktur med grøntsoner som har gode forbindelser til omkringliggende natur- og kulturlandskap, med særlig vekt på Nitelv-området som omtales som det blå-grønne hjertet. Transportsystemet må videreutvikles og samordnes med arealutviklingen, der løsninger for kollektivtransport og infrastruktur for gående og syklende prioriteres. Strategien peker på viktigheten av å etablere en helhetlig urbanstruktur som grunnlag for en mangfoldig utvikling. Viktige utviklingsgeneratorer må kartlegges, og i planleggingen må det fokuseres på å tilrettelegge for at disse skal kunne vokse. Dette er illustrert med en molekylær modell, der atomene i molekylet representerer steder i LSK-triangelet med spesielle fortrinn (eks. Lillestrøm som regionsenter, Strømmen som handelssenter, Kjeller som kunnskapssenter). Gjennom arealplanleggingen må de komparative fordelene i disse miljøene gis forutsetninger for å utvikle seg, samhandle og supplerer hverandre for en bedre og mer helhetlig bystruktur. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 8

9 4.4 Kommuneplan I plangrepet til Kommuneplan er Byutvikling og urban strategien og Samferdselsstrategien fulgt opp. Dette innebærer streng styring mot vekst i eksisterende bysentrum gjennom transformasjon og fortetting, inntil kollektivknutepunktene i LSKtriangelet. Veksten søkes å skje innenfra og ut, og ikke motsatt, slik at befolkningsgrunnlaget og næringslivet i sentrum styrkes først. De grønne og blå arealene langs Nitelva og områdene rundt LSK-triangelet er, med unntak av felt KF4, bevart som hovedformål Grønnstruktur og Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. ABC-prinsippet har vært lagt til grunn ved lokalisering av arealformål som innebærer transportgenererende virksomheter, slik som offentlig og privat tjenesteyting, kontorarbeidsplasser og detaljvarehandel. Hensikten har vært å redusere transportbehovet ved å lokalisere disse nærmest kollektivknutepunktene i Lillestrøm og Strømmen. Trafikkvekst som følge av befolkningsveksten skal enten tas med kollektivtransport, eller ved at folk går eller sykler. I planbeskrivelsen er det skissert behov for en eksklusiv kollektivtrase, som går i pendel mellom Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Denne vil gi nødvendig framkommelighet for kollektivtrafikken, legge til rette for fortetting langs traseen slik at flest mulig kan benytte kollektivtransport, og gå eller sykle til sine daglige målpunkter. 4.5 Samferdselsanalyse - Skedsmo mot 2030 Arbeidet med Samferdselsanalyse for Skedsmo ble ferdigstilt i februar Utgangspunktet for analysen var samferdselsstrategien for Skedsmo 2050 og Byutvikling og urban strategi 2050, som begge ble vedtatt i september Disse var svært viktige som grunnlag ved rullering av Kommuneplan for Skedsmo Analysen skulle vurdere hva slags tiltak som bør utredes og planlegges videre for å møte utfordringene som følger av kommuneplanen og strategiene. Og den skulle danne grunnlag for videre arbeid mot en samferdselsplan for Skedsmo, og være innspill til neste rullering av kommuneplanen. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 9

10 4.5.1 Trafikkberegning for Skedsmo Fig. 1 setter fokus på knutepunkt og de mest sentrale forbindelsene med en samordnet areal- og transportutvikling etter kommuneplanen for Skedsmo For å vurdere samordnet areal- og transportutvikling ble COWI AS engasjert for å gjøre trafikkberegninger for hele kommunen. De ble gjort i den regionale transportmodellen (RTM). Modellberegninger ble gjort for tre situasjoner. Dagens situasjon (dvs. 2010), hvor grunnlagsdataene for RTM ble kontrollert i forhold til målte trafikkvolum og eventuelt korrigert Referanse 2030, som var en beregning av SSBs prognose for vekst, hvor utviklingen var lik sonedataene fra SSB, det vil si etter gjeldende trend Alternativ 1, hvor realisering av kommuneplanen for Skedsmo var lagt til grunn for et scenario i Her ble det i tillegg gjort en beregning kalt Alternativ 1a, hvor frekvensen på kollektivtilbudet var vesentlig bedret Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 10

11 Fig. 2 viser økning i antall innbyggere i ulike deler av kommunen. Alternativ 1 (til høyre) gir en mer konsentrert utvikling enn Referanse 2030 (til venstre), spesielt i Lillestrøm og på Skedsmokorset. Betraktninger av tallene for arealutvikling i de ulike alternativene viser at både Referanse 2030 og Alternativ 1 gir sterk vekst i antall bosatte (hhv. 1,9 % og 1,6 % i året). Fordelingen av vekst i kommunen var imidlertid svært ulik, hvor Referanse 2030 ga en vekst på rundt 46 % i alle storsonene, mens Alternativ 1 ga en langt sterkere vekst i Lillestrøm, Strømmen og Kjeller (hhv 57 %, 37 % og 56 %) enn ellers i Skedsmo. Alternativ 1 hadde dessuten en sterkere vekst i andel arbeidsplasser i Lillestrøm enn Referanse 2030 hadde. Tabell 1 viser økningen i antall interne turer sammenlignet mellom Alternativ 1 og Referanse 2030 i storsonene. Mens Lillestrøm får økning får alle de andre sonene reduksjon Vurdering og analyse Trafikkberegningene ga flere viktige, mer eller mindre tydelige resultat. Disse var blant annet: a) Sterk generell trafikkvekst Alle de fremtidige beregningsalternativene ga stor trafikkvekst. Den generelle veksten i regionen er med andre ord stor. Dette blant annet gjort tydelig ved at økningen på hovedvegnettet er sterk, også mot nord, uansett utviklingsalternativ. Spesielt er veksten stor Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 11

12 på Rv22 Fetveien mot Fet, Fv383 Trondheimsveien mot Sørum og på Fv120 Gjerdrumsveien mot Gjerdrum (hhv. 33, 48 og 40 %). E6 mot nord vil dessuten få over flere døgnpasseringer (ÅDT). b) Kommuneplanen ( ) gir mindre vekst i store deler av Skedsmo For alternativ 1 var trafikkveksten gjennomgående lavere på Skedsmokorset, Skjetten/ Hvam og Strømmen enn for Referanse Dette ga seg blant annet utslag i langt lavere trafikktall på Fv383 Trondheimsveien, Fv382 Leirsundveien, Fv159 Nordbyveien og Fv380 Bråteveien i Alternativ 1 enn Referanse Veksten var derimot mye sterkere for Alternativ 1 på enkelte strekninger i Lillestrøm, og dette gjaldt spesielt på Fv120 Jernbanegata. c) Kommuneplanen ( ) gir mindre vekst i andel bilturer I alternativ 1 var veksten av totalt antall interne turer betydelig større enn veksten i antall bilturer. For turer internt i Lillestrøm, og fra andre soner i Skedsmo til Lillestrøm, var økningen totalt på henholdsvis 56 og 28 %, mens den for bilturer bare var på henholdsvis 21 og 25%. Det vil si at for disse turene har andre reisemåter enn bilkjøring økt mest. Dette er trolig et resultat av restriktiv parkeringspolitikk sammen med at tett utbygging gir større andel korte turer, noe som gir potensial for flere gang- og sykkelturer. På Skedsmokorset, og i resten av modellområdet, var imidlertid forholdet omvendt, med en noe større økning i antall bilturer enn totalt antall turer. d) Ingen endring i reisemiddelfordeling Trafikkberegningene tydet ikke på at noen av alternativene vil gi betydelig endret reisemiddelfordeling (se fig.3). Mens kollektivandelen ligger stabilt på under 4 %, viser beregningsresultatet at gang- og sykkelandelene kan få en liten økning, mens bilandelen får en liten reduksjon. Det er påregnelig at denne endringen skjer i og rundt Lillestrøm. For eksterne turer (hvor fordelingen er ca. 4 % gående og syklende, 13 % kollektivreiser og 83 % bilreiser) er det ingen positiv utvikling, men heller en marginal økning i bilandelen. Denne økningen er noe større for Referanse 2030 enn for Alternativ 1. Det at endringene i reisemiddelfordeling er så små skyldes at modellberegningene viderefører gjeldende trender og reisemønster, og at en urban fortetting med en endret demografisk sammensetning og nye mobilitetskrav ikke vil gi utslag. Kvalitative tiltak rettet mot gående og syklende lar seg dessuten ikke overføre til modellen. Men dette tyder også på at man trenger gode og målrettede samferdselstiltak i tillegg til bevisst arealpolitikk dersom man vil unngå økt bilbruk. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 12

13 Fig. 3 viser reisemiddelfordeling for interne turer i dag og i alternative scenario. e) Kommuneplanen ( ) gir mindre økning i trafikkarbeid Beregningene viste at alternativ 1 ga betydelig lavere trafikkarbeid totalt enn Referanse 2030 (se tabell 2). Altså ga arealutviklingen i kommuneplanen positiv effekt på transportbehovet. Dette skyldes trolig at den gir flere korte turer, og at restriktiv parkeringspolitikk virker avvisende på biltrafikk. Dette understrekes av at det særlig er trafikkarbeidet på de kommunale vegene som får mindre vekst i Alternativ 1 (36%, jf. 50% for Referanse 2030). Når forskjellene er mindre for europaveg, riks- og fylkesveg, har dette trolig sammenheng med at den generelle trafikkveksten her er dominerende, og den påvirkes i liten grad av lokale tiltak i Skedsmo. Tabell 2 viser økning i trafikkarbeid for interne turer i Skedsmo. Alternativ 1 gir lavere vekst, spesielt på lokalvegnettet. Konklusjoner av samferdselsanalysen Skedsmo 2030: Ved vurdering av beregningsresultatene ble det konkludert med at arealpolitikken i kommuneplanen gir ønsket effekt i lavere trafikkarbeid, og bør derfor videreføres i videre arealplanlegging i Skedsmo. Dette gjelder spesielt det sterke fokuset på utvikling i LSKtriangelet og den restriktive holdningen til utbygging utenfor eksisterende tettstedsområder. I tillegg er videreføring og styrking av restriktiv parkeringsnorm viktig. Kommuneplanen gir store utfordringer med den sterke veksten i Lillestrøm og i de sentrale, sørlige delene av kommunen. Samtidig er vegtiltakene i kommuneplanen i liten grad Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 13

14 tilrettelagt for å løse de konkrete problemene med intern trafikk i LSK-triangelet, og det bør vurderes om det er nye tiltak som bør utredes. Disse må rettes mot andre reisemiddel enn bil i de mest sentrale delene av kommunen, og med det utgangspunktet er det startet arbeid med veg- og gatebruksplan for Lillestrøm og omegn, som utføres i Fig. 4 viser den manglende sammenhengen mellom fortettet arealutvikling og trafikktiltak i kommuneplanen. Dersom reisemiddelfordelingen i Skedsmo skal endres betydelig fra i dag, er det nødvendig med en tungt kollektivsatsning og sterke prioriteringer av andre reisemiddel enn bil. Reiser inn og ut av kommunen, særlig til Oslo har relativt bra kollektivandeler, men det er de interne turene som i for stor grad vil skje med bil. Det må derfor satses tyngre på kollektivtilbudet i og mellom tettstedene i Skedsmo. I tillegg gir ikke fortettingen betydelig bedre andeler av gående og syklende, selv om andelen korte turer vil øke drastisk. Det utarbeides derfor, som følge av analysen, en utredning av kollektivakse mellom Kjeller og Lillestrøm, gåstrategi for Skedsmo og revidert hovedplan for sykkelbyen Strømmen/Lillestrøm. I tillegg gjøres vurderinger av kollektivtilbudet på Skedsmokorset og innfartsparkering utenfor sentrumsområdene Gåstrategi for Skedsmo Byutviklingsstrategien har visjon om et sted med småbysjarm, som allikevel har høy utnyttelse. En viktig forutsetning for dette er at det er trygt, effektivt og hyggelig å bevege seg i byen. Dette skal sikres i overordnede planer som systematisk ivaretar fotgjengernes fremkommelighet og sikkerhet. Byen skapes av mennesker. Hvis flere går får man en mer levende by. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 14

15 Fig. 5 viser eksisterende fortau, gang-/sykkelveg og sykkelfelt i Lillestrøm sentrum. Røde linjer er fortau, blå er g/s-veg, grønne er sykkelfelt. Gåstrategien er en veileder for den overordnede planleggingen i kommunen og skal brukes av alle som berører gående i sin planlegging. Strategien lages med den hensikt å vise hvordan en skal planlegge for at færrest skal bruke bil til daglige gjøremål, og heller velge å gå mer. De gående sin posisjon i planleggingen skal styrkes og det skal stilles krav til utformingen av standarder og vedlikehold. Gåstrategien er i tillegg myntet mot å forbedre statusen til gåing i hverdagen. Det dreier seg om en holdningsendring og bevisstgjøring rundt det å gå som en del av hverdagstransporten. Strategien legger opp til at det skal utformes et finmasket og helhetlig gangnett i kommune, med klare bevegelseslinjer og gode funksjoner for gående. Gåstrategien fullføres og behandles våren 2014, og vil danne grunnlag for utarbeidelsen av en hovedplan for gående i Skedsmo Hovedplan for sykkelbyen 2013 Hovedplan sykkel er en revisjon av Sykkelbyen Lillestrøm/Strømmen Hovedplan 2005, som ble behandlet høsten Her ønskes arbeidet med et overordnet sykkelvegnett for å øke kommunens tilgjengelighet for syklende videreført, både innad i kommunen og mot andre kommuner. Dette henger sammen med målet om å øke sykkelandelen i kommunen til 14%, samt den generelle målsettingen om å ta transportveksten med gange, sykkel og kollektivreiser. Brukerundersøkelser viser at folk velger det mest praktiske reisemiddelet, og det må føles trygt. Det betyr at kommunen må øke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilens framkommelighet hvis mål om økt sykkelandel skal kunne nås. Hovedplanen for sykkel gjennomgår gevinstene ved økt sykling, og målene og virkemidlene for å oppnå dette. Planen tar for seg generelle fremkommelighetstiltak, inkludert vedlikehold, samt fysiske tiltak med fortsatt bygging og utvidelse av sykkelvegnettet til en helhetlig og sammenhengende struktur. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 15

16 Fig. 6 viser utsnitt fra Lillestrøm og Strømmen i hovedplanen for sykkel Røde linjer viser nasjonale ruter, rosa regionale og blå lokale. Grønne linjer viser turveier/stier uten fast dekke Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm Veg- og gatebruksplanen skal bidra til et veg- og gatenett i og rundt Lillestrøm som har god kapasitet i kollektivårene rettet mot Lillestrøm stasjon, og som er godt tilrettelagt for å ivareta tilgjengelighet for gående og syklende. Det skal vurderes om det må gjøres endringer på den eksisterende veg- og gatestrukturen for å få dette til. Planen skal avklare strategier for bruk av veg- og gatenettet på kort og lang sikt. I denne sammenheng blir det svært viktig først å se på strategier for bruk og videre utvikling av det overordnede riks- og fylkesvegnettet rundt Lillestrøm. Dette innbefatter ikke minst Rv. 159 fra Rv. 22 til Fv120 mot Fjerdingby, samt Rv. 22 (Fetveien) og Fv159 (Nordbyveien) til Hvam og E6. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 16

17 Fig. 7 viser hvor i kommunen den mest fortettede arealutviklingen skal komme, og eksisterende hovedvegnett. Byutviklingsperspektivet vil bli en viktig del av veg- og gatebruksplanen, med den areal- og trafikkutviklingen kommunen styrer mot og en befolkningsvekst som vil få konsekvenser for trafikkavviklingen i vegnettet. Forventet trafikkvekst skal ifølge samferdselsstrategien skje med kollektiv-, gang- og sykkelreiser. Det er dermed nærliggende å se på hvor og hvordan det kan tilrettelegges for en bærekraftig mobilitet, samtidig som det vil være begrensninger på vegkapasiteten. Veg- og gatebruksplanen skal videre peke ut konsepter som er egnet til å oppnå ønsket trafikkutvikling, noe som blant annet kan gi oss en strategi for utvikling av kollektivtilbudet i og rundt Lillestrøm. Arbeidet med veg- og gatebruksplanen gjøres i samarbeid ved Statens vegvesen som har prosjektledelsen. Det startet opp høsten 2013, og vil pågå gjennom året til planlagt ferdigstillelse i slutten av Det blir dermed ikke mulig å få de fullstendige resultatene av veg- og gatebruksplanen for Lillestrøm implementert i kommuneplanrulleringen. Arbeidet skal imidlertid innledes med vurderinger av hovedvegnettet rundt Lillestrøm, og dette må raskest mulig tas inn i den overordnede arealplanleggingen. Arbeidet med samferdselsanalysen for Skedsmo, områdereguleringsplanene for Kjeller Nord og Lillestrøm Øst og mulighetsstudien for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm har imidlertid gitt resultater som gjør at det allerede nå er mulig å peke på flere utfordringer og nødvendige eller aktuelle tiltak. I denne kommuneplanrulleringen foreslås det derfor enkelte grep på vegnettet, og det settes krav til planlegging og gjennomføring av nye samferdselstiltak. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 17

18 Fig. 8 viser de delene av hovedvegnett hvor det i veg- og gatebruksplanen må vurderes å utvide vegkapasiteten, eventuelt med kollektivfelt. Mulighetsstudien for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm og OR Kjeller nord har vist at det er betydelige forsinkelser på bussrutene på Rv22 ved Måsan. Den generelle trafikkveksten i regionen vil medføre at dette problemet blir sterkt tiltagende de neste 20 årene, og forsinkelsene på grunn av kødannelse på Rv22 fra vest og Rv120 fra nord vil raskt gjøre seg gjeldende. Mulighetsstudien konkluderer tydelig med at, uavhengig av valg av trasé for kollektivaksen Kjeller Lillestrøm, vil det være er stort behov for kollektivfelt på Rv22 mellom Kirkeveien og Alexander Kiellands gate. Dessuten medfører kødannelse forsinkelse for busstrafikk flere steder på Rv22, blant annet mot Kjellerholen fra Øst og fra vest mot Rv159. Kollektivfelt må følgelig vurderes etablert på hele strekningen av Rv22 mellom Kjellerholen og Rv159. Utvidelsen av Rv22 med fire felt til Fetsund må ventes å gi en sterk økning på trafikken på Rv159 mot Lørenskog, og fra Rv22 til Fv120 (Jernbanegata) har denne bare to felt. Som en følge av at dette tiltaket nå realiseres, må det vurderes om det skal gjøres tiltak for å forbedre kapasiteten også på denne strekningen. Det vil være viktig å få vurdert dette før det kommer videre vegutbygging av Rv22 over elva i Fetsund. En eventuell utvidelse av Rv159 må ses i sammenheng med den store arealutviklingen det ligger til rette for på Nesa nord og sør. Kommunedelplanen for Fv159 Nordbyveien foreslås opphevet, og en noe endret trasé er vist i kommuneplanrulleringen. Dette er forutsatt regulert i forbindelse med planlegging av arealutvikling på Nordbyjordet. Tiltaket er et miljøtiltak for boligområdene langs eksisterende Nordbyvei og Skjettenbakken. Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 18

19 Vegnettet rundt Lillestrøm og i LSK-triangelet har en åpenbar svakhet i forbindelsen mellom Strømmen og Kjeller, vest for Lillestrøm. I dag må all trafikk fra Strømmen i sør, som skal mot Kjeller og videre nordover gjennom Lillestrøm sentrum. Dette fremstår som en Akilles hel i hovedvegsystemet, og i veg- og gatebruksplanen må det vurderes om det bør etableres en ny forbindelse over Nitelva. I den videre planleggingen må det utredes om dette er teknisk mulig, og om det er forsvarlig av hensyn til vern av vassdrag, natur- og kulturlandskap Kollektivakse i LSK-triangelet Som et svar på samferdselsanalysens konklusjoner om at gjeldende kommuneplan har en god arealpolitikk, men mangler en tilpassede løsninger for veg- og banenett i fortettingsområdet, vurderes utviklingen av et konsept for kollektivtrafikken i LSK-triangelet. Hensikten for tiltaket må være at det skal gi en troverdig løsning på hvordan en langt større andel av de interne reisene i Skedsmo skal skje med kollektivtransport. Når konseptet utvikles må det tas utgangspunkt i utviklingen som følger av byutvikling og urban strategi, samt den eksisterende infrastrukturen, med de markante styrker og svakheter som den har. Fig. 9 Viser hvor i kommunen den mest fortettede arealutviklingen skal komme, og hvordan eksisterende hovedvegnett og kollektivtilbud (jernbane og bussterminaler) dekker kommunen. Dagens kollektivtilbud er svært dominert av Lillestrøm stasjon og bussterminalen, som er det klart sterkeste kollektivknutepunktet på indre Østlandet. I tillegg kommer jernbanestasjonene på Leirsund, Sagdalen og Strømmen, som gir et godt tilbud på litt lengre turer (spesielt for arbeidsreiser), men som har forholdsvis lav frekvens. Og bussterminalene på Skedsmokorset og Hvam er først og fremst etablert for omstigning mellom regionale ruter, eventuelt mellom de lokale og regionale. Det er en kjensgjerning at dette tilbudet, sammen med lokale bussruter Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 19

20 mellom tettstedene i Skedsmo ikke er godt nok til å ta en betydelig andel av de interne reisene i kommunen. Et fremtidig kollektivtilbud må fokusere på Lillestrøm stasjon, et sterkt nav som gir svært gode muligheter for overgang til regionale og nasjonale ruter. For at tilbudet skal gi best mulig flatedekning må det dessuten legges vekt på at tilbudet har høy frekvens, god komfort og lav reisetid, men allikevel relativt kort avstand mellom stoppestedene. Stoppestedene og traséene må allikevel ha den høye tekniske standarden som en stor kollektivandel krever. Med bakgrunn i de kvalitetene et konsept for kollektivtransporten skal ivareta, er det flere prinsipielle løsninger som kan vurderes. Lillestrøm stasjons tyngde i veg- og banenettet tilsier imidlertid at dette bør være sentrum for en fremtidig løsning. Plassert i bykjernen, og med lettere kollektivknutepunkt mot sør og nord, bør pendelruter vurderes. Pendelen har best kollektivtilbud i sitt sentrale punkt, og samtidig kan rutejustering og terminering foretas i et av rutens endepunkt, hvor det er enklere å tilrettelegge for dette. Fig. 10 viser hvordan et fremtidig kollektivtilbud, med høy standard og god flatedekning kunne legges i Skedsmo. Når utgangspunktet for arealutviklingen er byutviklingsstrategien og fortetting i LSK triangelet, følger det at det må etableres et sterkt kollektivtilbud mellom Strømmen, Lillestrøm og Kjeller. Dette vil bidra sterkt til en bærekraftig utvikling i hver av tettstedene, men det vil ikke minst gi grunnlag for en god vekst i fortettingsområdene mellom disse (dvs. Sagdalen, Måsan og Kjeller flyplass). På sikt bør det dessuten vurderes å utvide pendelen til å gå mellom Ahus, Strømmen, Lillestrøm, Kjeller og Hvam eller Skedsmokorset. Forbindelsen til Ahus vil gi en bedret Viktige føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel 20

21 tilgjengelighet fra LSK-triangelet til byens sykehus, og det gir langt bedre kollektivdekning fra Ahus til Oslo. I tillegg åpner det for et fortettingspotensial i bybåndet som er i ferd med å danne seg fra Oslo og Groruddalen via Lørenskog til LSK-triangelet. Grunnlaget for å satse på denne forbindelsen er gjort tydelig å at bussruten mellom Lillestrøm og Ahus i de seneste årene har vært den sterkest voksende i regionen. Om utvidelsen i motsatt ende bør gå mot Hvam eller Skedsmokorset må vurderes nærmere. Skedsmokorset har kommunens største befolkningsmasse, og har en kommunikasjon mot Lillestrøm som i dag er relativt svak. Forbindelsen til Hvam ville bli kortere, og kan enkelt kombineres med regionale bussruter. På den planlagte kollektivtraséen er det flere typer materiell som kan være aktuelt. Dersom Skedsmo i fremtiden skal ha innbyggere og i LSK-triangelet, kan det være realistisk å tenke seg etableringen av en bybane på sikt. Så er det andre tilbud med noe lavere standard og kapasitet som kan vurderes, som lettbane, automatbane, kombibane, bussbane og ekspressbusser. Å knyte et høystandard busskonsept opp mot hydrogenteknologien på Kjeller er en spennende tanke. I første omgang kan sentrale deler av traséen gis noe kollektivprioritet, og dette kan etter hvert styrkes med kollektivfelt og trafikkregulering inntil man har eksklusive traséer for kollektivreiser i pendelen T-banetrasé til Ahus (Lillestrøm - Kjeller) Skedsmo kommune har siden høsten 2013 deltatt i arbeidet med utredning av et t- baneprosjekt fra Grorud (Ellingsrud) til Ahus. I arbeidet er Akershus fylkeskommune, Ruter, Lørenskog kommune og Skedsmo deltagere, mens Ruter har tatt på seg prosjektledelsen. Et program for utredningsarbeid og videre fremdrift settes nå opp, og det er foreslått at en konseptvalgsutredning (KVU) skal være vedtatt sommeren Videre at regulering og planlegging av løsninger skal være ferdig i løpet av I første omgang skal Skedsmo delta i arbeidet med KVU for kollektivnettet i bybåndet som strekker seg fra Oslo, gjennom Groruddalen, via Visperud, Lørenskog sentrum, Ahus og Strømmen til Lillestrøm og Kjeller. Valg av kollektivløsninger og traséer vil bli realitetsvurdert og effektberegnet som en del av dette arbeidet. Videre arbeid med dette prosjektet må naturligvis ses i sammenheng med kollektivaksen Kjeller Lillestrøm Strømmen. Det foreslås allikevel å gå videre med å tilrettelegge for et høystandard kollektivtilbud som er bakkegående uavhengig av KVUen. Dette fordi det uansett vil være behov for et tilbud som har svært god flatedekning, og som gir bedre potensial for en sammenhengende fortetting i LSK-triangelet 5 Planprogrammet som ble fastsatt av Kommuneplanutvalget den inneholdt i alt 15 revisjonstema med krav til utredninger, som skal gjennomføres som grunnlag for endringer i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Av de 15 temaene er det revisjonstema 1. Visjon og revisjonstema 10. Sosial infrastruktur som bare behandles i samfunnsdelen. Tema 9. Folkehelse behandles både i samfunnsdelen og arealdelen (planbestemmelsene). 21

22 Revisjonstema 2 til 15 retter seg helt eller delvis mot arealdelen. Flere av disse temaene griper inn i hverandre, og blir av denne grunn besvart samlet etter hvilken paragraf temaet naturlig hører inn under i plan- og bygningslovens oppbygning. Kapittel 5 får dermed følgende oppbygging: 5.1 Oppsummering av innspill og forslag til endringer 5.2 PBL 11-7 Arealformål: Bebyggelse og anlegg (revisjonstema: 2. Utbyggingsmønster, 6. Idrettsanlegg) 5.3 PBL 11-7 Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (revisjonstema: 3. Samferdsel, 11. Banekorridor fra Ahus til Kjeller, 12. Overordnet sykkelnett og 13. Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon) 5.4 PBL 11-7 Arealformål: Grønnstruktur (revisjonstema: 5.Grønnstruktur) 5.5 PBL 11-8 Hensynssoner (revisjonstema: 15. Merking av vassdrag med årssikker vassføring) 5.6 PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (revisjonstema: 4. Byutvikling, 7. Oppheving av eldre reguleringsplaner, 9. Folkehelse) 5.7 PBL 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse (revisjonstema: 14. ROS-analyse) Under Kommunestyrets behandling om utleggelse til offentlig ettersyn ble det vedtatt å ta inn elleve områder i tillegg til de som lå i rådmannens forslag, samt endre to felt (redusere sentrumsformål og ta inn boligformål på deler av SF16 og SF18). Alle endringene er gjort ved at områdene er lagt inn i plankartet slik det ble vedtatt. De nye områder har fått nye feltnavn og egne formål. De nye områdene som er lagt inn i Kommuneplanen og gitt nye feltnavn er: Innspill 12: Gnr/bnr 75/1, 77/115,181, 908 og 1190, Skjærvagapet i Sagdalen bolig Innspill 11B: Gnr/bnr 11/2, Engerdal på Leirsund bolig Innspill 34: Gnr/bnr 14/1, Ullreng Søndre bolig Innspill 31B: Gnr/bnr 10/5, Haugli på Leirsund bolig Innspill 17: Gnr/bnr 61/15, Hellerudsletta forretning Innspill 22C: Hvam vest forretning Innspill 35C: Hvam Sørvest forretning Innspill 31A: Gnr/bnr 10/5, Haugli på Leirsund forretning Innspill 30: Gnr/bnr 77/1572, Skjærvagapet II kombinert formål Innspill 11A: Fuglesangen 2, Bøler kombinert formål Område 2 i Plananalyse Leirsund kombinert formål Feltnavn B15B B22B B22C B22D F1 F2 F3 F4 KF5B KF29B KF30 22

23 Det ble også vedtatt at innspill 33: Gang og sykkelvei, Valstad skulle tas inn i planforslaget. Det er også gjort. I kommunestyrets vedtak ble det også bestemt at det skulle legges inn tre alternativer til traséer for ny Nordbyvei. Notatet framlagt til kommunestyret er revidert i samsvar med kommunestyrets vedtak (oppdatert med den tredje traseen, trase C) og vedlagt planbeskrivelsen. Alle tre alternativene til ny Nordbyvei er dermed tatt inn i planen og legges ut til ettersyn. Teksten i de følgende kapitlene omhandler ikke disse områdene og innspillene. Dette vil bli innarbeidet i planmaterialet til andregangsbehandling. 5.1 Oppsummering av innspill og forslag til endringer Private forslagsstillere sine innspill til kommuneplanens arealdel I forbindelse med kunngjøring av oppstart av kommuneplanarbeidet kom det inn 49 innspill til endringer i kommuneplanens arealdel. De 49 ønskede endringene er som følger: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål sum 49 5 Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 2 Omdisponering Samferdsel Bebyggelse og anlegg 5 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 37 Omdisponering LNF-formål Bebyggelse og anlegg Alle innspillene har gjennomgått en egnethetsvurdering, der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingen er laget som en egen rapport, og er vedlegg nr. 1 til planforslaget. Av de innkomne arealinnspillene anbefales 7 tatt inn i forslag til revidert kommuneplans arealdel. 4 av innspillene er omdisponering av LNF-område, mens 3 er endringer fra ett bebyggelse og anleggsformål til et annet. Innspillene innebærer: Omdisponering av LNF-områder til bebyggelse og anleggsformål 2 stk. felt innenfor LSK-triangelet på Valstad til boligbebyggelse felt B13 og B14 1 stk. innenfor LSK-triangelet på Vigernes til idrettsanlegg golfbane felt IA1 1 stk. på Bøler til næringsbebyggelse felt KF28 Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: Tilbakeføring fra arealformål sentrumsformål til tidligere boligbebyggelse i Strømsveien (felt SF23) 23

24 Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Nesa (felt KF2) Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Skedsmo Senter (felt KF20) Rådmannens forslag til endringer av arealdelen I tillegg til private innspill til kommuneplanens arealdel, har rådmannen fremmet 14 egne forslag til endringer i hvilke arealformål som er tillatt i framtidige felt for bebyggelse og anleggsformål, og 9 forslag om omdisponeringer fra andre hovedformål og til bebyggelse og anleggsformål. Forslagene fordeler seg slik: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål sum Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 3 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 6 Omdisponering LNF-område Bebyggelse og anlegg Alle rådmannens forslag om omdisponering fra nåværende LNF-formål til nytt arealformål bebyggelse og anlegg, har gjennomgått en egnethetsvurdering der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingen er laget som vedlegg til planbeskrivelsen. Endringsforslagene innebærer: Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: 7 stk. felt - omdisponeres til framtidig Sentrumsformål omfatter Rådhuset, Justisbygg, Depotgatetomta og tidligere felt KF1 A-C, til framtidig felt SF1-SF7 2 stk. felt - omdisponeres/utvides fra arealformål Bolig til Sentrumsformål (Lillestrøm øst, felt SF16 og SF18) 1 stk. felt - tillegg arealformål Bolig Strømmen Verksted felt SF44 1 stk. felt - tillegg arealformål Off/priv tjenesteyting felt KF12 Nordbyjordet 1 stk. felt - tillegg arealformål Samferdsel felt KF17 Lahaugmoen (Lufthavn) 1 stk. felt - til nytt arealformål Off/priv tjenesteyting felt T1 Sophie Radichs vei 9 og 15 1 stk. felt - omdisponeres fra arealformål Industri til Bolig felt B15 gamle Maxbo innerst i Skjærvaveien Omdisponering fra arealformål Grønnstruktur friområde til Bebyggelse og anleggsformål - idrettsanlegg: 3 stk. felt - til Idrettsanlegg - nåværende Vigernes, Slora og Gjelleråsbanen. 24

25 Omdisponering av LNF-områder: 1 stk. område til boligbebyggelse vest for kollektivknutepunktet Leirsund stasjon felt B22 2 stk. område til Idrettsanlegg - Lahaug gård (skytebane) felt IA3 og Lundjordet felt IA4 1 stk. område til Annet bebyggelse og anleggsformål utvidelse ROAF (Bøler) felt AB1 2 stk. område til Samferdsel Kollektivknutepunkt ved Leirsund stasjon felt P1 og P2 5.2 PBL 11-7 nr. 1 Arealformål: Bebyggelse og anlegg (Planprogram pkt. 2. Utbyggingsmønster og pkt. 6. Idrettsanlegg) Det foreslås endringer i utbyggingsmønsteret primært innenfor områder disponert til PBL 11 7 sitt hovedformål nr. 1 - Bebyggelse og anlegg. Endringene gjennomgås områdevis og for hvert arealformål. I henhold til fastsatt planprogram for forslag til Kommuneplan pkt. 2, skal utbyggingsmønster i Kommuneplan videreutvikles. Dette innebærer at dagens utbyggingsmønster for kommunen i hovedtrekk skal ligge fast, men det skal gjøres grep for bedre å kunne nå viktige mål for arealutviklingen etter gjeldende kommunale strategier, viktige målsettinger i regionalt plansamarbeid og sentral arealpolitikk Lillestrøm Sentrumsformål Framtidig Felt SF1-SF7 Plangrepet for Lillestrøm i Kommuneplan er i all hovedsak beholdt. Ingen av de framtidige sentrumsformålsområdene i Kommuneplan er utbygd enda, og de foreslås derfor videreført som framtidige Sentrumsformål. Totalt utgjør disse arealene ca. 270 daa. I tillegg foreslås det å omdisponere i alt ca. 74 daa til framtidig Sentrumsformål. Dette innebærer at Lillestrøm totalt vil ha en arealreserve på ca. 344 daa til dette arealformålet. Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA %-vis forhold mellom arealformål Felt SF Tjenesteyting/Bevertning: 25 % Kontor: 25 %, Bolig: 50 % 25

26 Felt SF Forretning/Bevertning: 25 %, Kontor/Tjenesteyting: 75 % Felt SF Forretning/Bevertning: 20 %, Kontor/Tjenesteyting: 40 %, Bolig: 40 % Felt SF Forretning/Bevertning: 10 %, Kontor/Tjenesteyting: 90 % Felt SF Bevertning: 5 %, Kontor/Tjenesteyting: 95 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Forretning: 5 %, Kontor/Bevertning: 25 %, Tjenesteyting: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 80 %, Bolig: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 75 %, Bolig 25 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 35 %, Bolig: 65 % Felt SF Torg/park: 90 %, Tjenesteyting/ Bevertning: 10 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % 26

27 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 % Bolig: 30 %, Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm. Lillestrøm kollektivterminal er landets tredje mest trafikkerte, og en utviklingsgenerator som kommunen må utnytte maksimalt i sin planlegging for vekst og byutvikling. «Plansamarbeidet for areal- og transport i Oslo og Akershus» sine foreløpige analyser, peker på nødvendigheten av at dette skjer gjennom streng styring av næringsbebyggelse som kontor/tjenesteyting/forretning (detaljhandel) til areal innen gåavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Dette gir føringer for at særlig boligformål bør søkes lagt til områder utenfor de mest stasjonsnære arealene, og primært i gå- og sykkelavstand til holdeplasser langs de framtidige kollektivaksene internt i LSK-triangelet. I Kommuneplan sine felt for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm, ligger det inne et samlet utbyggingspotensial på ca m 2 BRA brutto. Arealformålene gitt i bestemmelsene til feltene innenfor sentrumsformålsområdet, har en innretning som i all hovedsak er i tråd med ABC-prinsippene og anbefalingene til plansamarbeidet. Likevel bør det styres sterkere i retning av næringsbebyggelse på bekostning av boligbebyggelse, for ytterligere å tydeliggjøre at kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter og kontorarbeidsplasser. I forarbeidene til foreliggende forslag til revidert arealdel, er det i «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva», gjort en vurdering av hvilke areal i Lillestrøm som i planperioden fram til 2026 bør avsettes til framtidige fortettings- og transformasjonsområder. Målet er 27

28 fortsatt at sentrum skal vokse innenfra og utover, med stor grad av funksjonsblanding og høy arealutnyttelse. Det er også vurdert tilføring av funksjoner i Rådhusområdet, som både kan øke attraktiviteten for etablering av næring og tjenesteyting, men også befolkningens bruk av park- og rekreasjonsarealene langs Nitelva. Sentrumsformålsområdet i Lillestrøm foreslås på bakgrunn av mulighetsstudien, utvidet vestover fra Brogata og langs sørsiden av Jonas Lies gate fram til Nittedalsgata og Nitelva. I tillegg tas OBS!-tomta og Uno-X stasjonen mellom Jonas Lies gate og Nittedalsgata med. Utvidelsen medfører opprettelsen av i alt 7 nye felt. I Kommuneplan var disse avsatt til tjenesteyting og kombinert formål. Feltene foreslås nå endret til framtidig sentrumsformålsområde, og gitt feltnavn SF1-SF7. Bilde: Illustrasjon med eksempler fra Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva. Mulighetsstudien tar utgangspunkt i Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050, som peker på viktigheten av byutvikling og urbanisering, med arealøkonomisering som bidrag til en bærekraftig areal- og miljøpolitikk i kommunen. Stasjonsnære areal er en knapp, men svært viktig ressurs i byutviklingen av Lillestrøm. Skedsmo kommune eier i dag relativt store eiendommer i området, og må gjennom planlegging sikre at så mange interessegrupper som mulig kan bruke arealene i fellesskap. Et viktig premiss blir da at arealene må utvikles og forvaltes slik at de fremstår som attraktive og aktive arenaer, hvor det kan foregå et mangfold av aktiviteter året rundt. Fysisk utforming av areal og bygninger må invitere byens befolkning inn i området, og gi dem mulighet for positive opplevelser ut fra ulike forutsetninger. 28

29 Framtidig fortetting i området må derfor skje gjennom åpning av næringsbebyggelsen rent fysisk langs bevegelsesaksene, som vist i illustrasjonen over. I tillegg må det lokaliseres funksjoner langs aksene som støtter opp under bruk av arealene. Dermed vil man unngå at bebyggelsen ligger som barrierer på veien til møteplassene og rekreasjonsområdene ved Nitelva, og i stedet markerer, utfyller og støtter opp om tilbudet ved de offentlige arealene. En tilleggskvalitet ved denne fortettingsmodellen er at den gjør innendørs og utendørs funksjoner tett koblet sammen i daglige aktiviteter gjennom hele året, særlig på bakkeplanet. Det etableres både en fysisk og en visuell overgangssone, der attraksjoner og aktivitetene blir liggende sentralt i forhold til den urbane utviklingen. Med utgangspunkt i byutviklingsstrategien og gjennomført mulighetsstudie, foreslås det å omdisponere feltene i Kommuneplan benevnt KF1A KF1C, og arealene disponert til tjenesteyting for Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, til sentrumsformål. Området har et stort potensial for næringsetableringer, særlig innen kontor og tjenesteyting, og vil representere en annen type sentrumsområde enn dagens sentrum. Detaljhandel og boligformål vil utgjøre en betydelig mindre andel her, og dette stiller krav til andre typer funksjoner som kan skape grunnlag for aktivitet og oppleves trygt av brukerne store deler av døgnet. Kart: Utvidelse av sentrumsformålsområdet i Lillestrøm Bestående bebyggelse i Depotgata 22, Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, blir omdisponert til nåværende sentrumsformål. I dette ligger det at innenfor disse feltene er det ikke påregnelig med ytterligere fortetting. Øvrige areal blir framtidig sentrumsformål med feltnavn SF1 SF7. Felt for framtidig sentrumsformål blir da som følger: Felt SF1 Felt SF1 er et nåværende areal for åpen småhusbebyggelse, som i gjeldende kommuneplan er disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Det foreslås nå å omdisponere feltet til 29

30 sentrumsformål. Feltet blir sentrumsformålsområdets vestlige avgrensning, og markerer at her begynner sentrum på Lillestrømsiden av Nitelva. Av arealformål som kan tillates foreslås bolig, kontor, tjenesteyting og bevertning. Kontor og tjenesteyting må utgjøre en vesentlig andel av bygningsmassen, og det tillates ikke rene boligprosjekt. Bevertning vil kunne gi mulighet for å etablere serveringstilbud for gående og syklende langs Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge ca m 2 BRA Felt SF2 I felt SF2 foregår det i dag privat tjenesteyting, forretning for plasskrevende varer og lett industri, og er i gjeldende kommuneplan disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Feltet har i dag en svært lav arealutnyttelse, men ligger i kort gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Det foreslås nå å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting, bevertning og detaljhandel. Som arealformålene antyder, er det særlig store kontorarbeidsplasser det er ønskelig å kunne etablere i feltet, på bekostning av boligbebyggelse. I tillegg vil det være ønskelig med en mindre andel forretning og bevertning for å understøtte arbeidsplassene, men også å kunne gi et tilbud til brukerne av parken mellom rådhuset og Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA Felt SF3 I felt SF3 drives det detaljvarehandel i et varehus/kjøpesenter, der en stor del av feltarealet er i bruk til bakkeparkering. I gjeldende kommuneplan er arealet disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Sammen med felt SF1 er felt SF3 med og danne sentrumsportalen mot vest for de som kommer fra Strømmen. Det foreslås å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning og bolig. Feltets nærhet til Lillestrøm kollektivterminal tilsier at feltet bør få en høyere arealutnyttelse, og at framtidig sammensetning av arealformål bør vektes i retning av mer kontor og tjenesteyting. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF4 Felt SF4 er ubebygd, eid av kommunen, og ligger i gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Den sentrale beliggenheten har medført at det tidligere blitt vurdert en rekke viktige formål innenfor offentlig tjenesteyting i feltet, slik som ungdomsskole, lokalmedisinsk senter og høyskole/universitet. Det foreslås av denne grunn å disponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er tjenesteyting, kontor, bevertning og en avgrenset andel forretning. De to siste arealformålene er tatt med primært for å støtte opp under hovedvirksomheten, og må få bestemmelser som begrenser antall m 2 som kan benyttes til disse. Feltarealet er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. 30

31 Felt SF5 Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer har signalisert behov for mer areal, for å kunne øke sin virksomhet i takt med økende befolkning, og dertil medfølgende saksmengde. Gjennomført «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har i sine vurderinger av eksisterende eiendom, anbefalt at dagens bakkeparkering i nord på eiendommen tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten og politikammeret, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i nord foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF6 Feltet er som felt SF5 et utvidelsesareal for Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer, men i dag eid av Skedsmo kommune. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» anbefaler at dagens bakkeparkering sør for politihuset tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten, politikammeret og rådhuset, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i sør foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør 850 m 2. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF7 Skedsmo kommune leier i dag kontorlokaler spredt rundt i kommunen, og eiendomsavdelingen vurderer det som rasjonelt å samle mer av virksomheten i kontorarealer ved rådhuset i stedet. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har gjort vurderinger av fortettingspotensialet på kommunens eiendom. Dagens bakkeparkering mellom rådhuset og tingretten, vurderes å kunne gi nødvendig areal til å løse dagens arealbehov. Parkeringsbehovet for eksisterende og ny bebyggelse på eiendommen, må da løses under bakken i ny bebyggelse. Feltets sentrale beliggenhet inntil Lillestrøm kollektivterminal fordrer høy arealutnyttelse. Det foreslås av denne grunn omdisponert til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør m 2. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF16 og SF18 Felt SF16 og SF18 foreslås endret i tråd med foreliggende planforslag til Områderegulering for Lillestrøm Øst. Endringen gjøres for å unngå uheldige overgangssoneproblematikk med bygningstyper og -miljøer som ikke vil fungere sammen, og sikre en høy utnyttelse av arealene. I felt SF16 innebærer utvidelsen at framtidig sentrumsformål utvides på bekostning av nåværende boligbebyggelse opp til Gjerdrumsgata. Utvidelsen omfatter ca m 2, og medfører at 4 eiendommer for åpen småhusbebyggelse blir omdisponert. 31

32 Når det gjelder felt SF18 så innebærer utvidelsen av sentrumsformålet at hele den åpne småhusbebyggelsen i kvartalet Thorvald Lammers gate - Landstadsgate - Kjerulfs gate - Gjerdrumsgata omdisponeres. Omdisponeringen omfatter 9 eiendommer, og utgjør om lag m Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål (felt markert KF + nr.) omfatter areal som ikke faller inn under sentrumsformål, hovedsakelig pga. sin beliggenhet utenfor områdene definert som bykjerne i Byutvikling og Urbanstrategi 2050, men også pga. noe mindre funksjonsblanding, og med færre og andre tillatte arealformål enn i sentrum. Framtidig Når det gjelder framtidig Kombinert bebyggelse og anleggsformål for Lillestrøm er det i planforslaget gjort 2 endringer fra Kommuneplan Dette er samlede endringer for de opprinnelige feltene KF1A - KF1C (Depotgata og OBS!), og feltet KF3 (Nesa nord). KF1A KF1C foreslås omdisponert til sentrumsformål med feltbetegnelse SF1 SF3 (gjennomgått i avsnittet over), mens KF3 har fått lagt til et ekstra arealformål. Øvrige felt for framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål har ikke gjennomgått noen endringer innholdsmessig. Det er likevel gjort en full omrokkering av feltnavn, slik at framtidige felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål i Lillestrøm nå får feltnavn KF1 KF3. Feltnavn i Kommuneplan KF1A KF1C (endret arealformål) KF2 (Otto Olsen - kun navneendring) KF3 (tilført 1 nytt arealformål) KF24 (Elvegata - kun navneendring) Feltnavn i planforslaget SF1 SF3 (endres til framtidig sentrumsformål, unntatt Depotgata 22 som blir nåværende SF) KF1 KF2 KF3 Felt KF2 Weber Leca AS har fremmet innspill om å legge til arealformål boligbebyggelse på deres eiendommer gbnr. 81/1659 og 81/1929 på Nesa. Eiendommene utgjør del av felt KF3 i Kommuneplan , som i dag avsatt til kombinert arealformål forretning, kontor, tjenesteyting og idrettsanlegg. Imøtekommelse av arealinnspillet fra Weber Leca AS vil etter deres mening skape bedre grunnlag for transformasjon bort fra industri/lager i området. Det er samtidig i tråd med anbefalingene i kommunens «Mulighetsstudie for Nesa», orienteringssak til kommunestyret i 2010, om å transformere området til mer framtidsrettede arealformål med en høyere arealutnyttelse. Dette vil synliggjøre områdets betydning som arealreserve i framtida. Det foreslås på denne bakgrunn å endre feltnavn til KF2, og å tilføre et nytt arealformål «boligbebyggelse», slik at tillatte arealformål i feltet i framtida blir forretning, kontor, tjenesteyting, bolig og idrettsanlegg. Videre foreslås det i områdereguleringsplan for felt KF2 32

33 (Nesa nord) skal utredes gode, overordnede forbindelser for kollektivreisende, gående og syklende mellom planområdet og Lillestrøm Stasjon. Løsningene skal bedre kommunikasjonen mellom sydområdet og sentrumskjernen i Lillestrøm. Kart: Felt KF2 med Weber Leca AS sine eiendommer m.fl. på Nesa nord Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 1 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse i Lillestrøm. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Opphevelse av reguleringsplaner som del av kommuneplanrevisjonen omtales nærmere i kapittel 7.3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det er kun B1 som er disponert til framtidig boligbebyggelse i Lillestrøm (Bjerkealleen 26), og det foreslås heller ikke å legge inn noen nye felt i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er lavblokk. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Tabell over antall boliger i felt for boligbebyggelse i Lillestrøm: 33

34 Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B1 Blokk lavblokk Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det fremmes forslag om følgende endringer som omfatter nåværende og framtidige felt for tjenesteyting: Feltnavn i Kommuneplan Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Uten feltnavn. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting. Skedsmo rådhus. Felt avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål (uten feltnavn). Sophie Radichs vei 9 og 15. Nytt feltnavn i planforslaget SF5 (endres til framtidig sentrumsformål) SF6 (endres til framtidig sentrumsformål) SF7 (endres til framtidig sentrumsformål) T1 (endres til framtidig tjenesteyting) I øvrige felt for tjenesteyting skjer det ingen endringer. I kommunestyresak 12/69, den , ble det vedtatt å innarbeide i ny Kommuneplan en tomt for ny skole i Lillestrømområdet. Det er i arbeidet med kommuneplanen vurdert to lokaliseringer som kan være egnede. Disse er henholdsvis to eiendommer gbnr. 83/796 og 83/801 i Sophie Radichs vei på Volla (felt T1), og kommunens tomt i Depotgata (felt SF4). Nordsiden av Sophie Radichs vei og Vestbygata huser i dag en betydelig mengde offentlig og privat tjenesteyting med skoler, barnehager og treningssenter. Området ventes å få en sentral beliggenhet dersom Kjeller flyplass nedlegges, og vil kunne gi skolebarn både sør og nord for flyplassen nærhet til en framtidig skole her. Eiendommene gbnr. 83/796 og 83/801 er i dag regulert til industri/kontor. I kommuneplanen har arealstatusen kun gjenspeilet den underliggende reguleringsplanen. Grunneier har ønsket å utvikle eiendommene, men har fått signaler fra kommunen om at arealet kan være aktuelt som ny skoletomt. Kommunen har derfor reservert seg mot å dispensere fra arealformålet i reguleringsplanen til boligformål, før avklaring rundt skoletomtbehovet er avgjort. Den andre lokaliseringen, kommunens eiendom i felt for sentrumsformål SF4 i Depotgata, derimot, er foreslått avsatt til sentrumsformål, der tjenesteyting inngår blant tillatte 34

35 arealformål. Arealet ligger sentralt i Lillestrøm, men adskilt rent fysisk fra boligområdene på Volla, og regnes som best egnet som en byskole for barn i ungdomsskolealder. Rådhusparken vil kunne være en ressurs med hensyn på uteoppholdsareal ved en skoleetablering her. Til sammen vil de to feltene gi kommunen økt handlingsrom i framtida til å sette sammen ulike skoletilbud i Lillestrøm, også dersom kommunens tomt i Depotgata skulle ønskes disponert til annet formål enn skole. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere i arealet i Sophie Radichs vei, som i dag er avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål - industri og kontor, til framtidig offentlig og privat tjenesteyting. Feltet gis feltnavn T1, og utgjør et areal på ca daa. Dette regnes som tilstrekkelig for å kunne inneholde en skoletomt Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Vigernes, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne bebygges i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg. Framtidig Vignes Sameie har fremmet innspill til kommuneplanens arealdel (innspill nr. 10), om omdisponering av 87,5 daa Grønnstruktur friområde, og 216,5 daa LNF-område, totalt 304 daa. Omdisponering av arealet vil innebære en omdisponering til nytt hovedformål - Bebyggelse og anlegg med underformål Idrettsanlegg Golfbane. Innspillsområdet er ett av de nye idrettsanleggene som Idrettsrådet har anbefalt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det har blitt gjennomført en egnethetsvurdering av det aktuelle arealet til formålet, og innspillet har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Tema som trekker egnetheten ned er nærføring til prioriterte naturtyper og leveområde for vilt, samt nedbygging av spesielt interessant kulturlandskap. Innspillet kommer også i konflikt med jordvernet. Arealformålet medfører på den annen side lite fysisk nedbygging av areal, og gir små konsekvenser for arealene rundt baneområdet. Idrettsanlegg Golfbane er også et reversibelt arealformål i tilfelle det skulle skje endringer i matforsyningssituasjonen som betinger en tilbakeføring. Feltet foreslås omdisponert fra arealformål LNF-område og Grønnstruktur friområde, til Bebyggelse og anleggsformål, Idrettsanlegg i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn IA1. 35

36 5.2.2 Strømmen Sentrumsformål Flere områder på Strømmen avsatt til framtidig sentrumsformål i kommuneplanen, er i dag ferdig regulert, men ikke utbygd. Det er i tillegg startet opp en rekke reguleringsarbeider for sentrumsområder siden Kommuneplan ble vedtatt i juni Strømmen vil derfor i løpet av få år ha en stor reserve av ferdig regulerte areal, klare til utbygging. Disse er som følger: Nr. Planområde Status 1 Reguleringsplan Parkodden (PBL 1985) Ferdig regulert, ikke utbygd 2 Detaljregulering Strømmen Verksted Reguleringsarbeid startet, fastsatt planprogram 3 Detaljregulering Strømmen Sparebank Planforslag førstegangsbehandlet og lagt ut til offentlig ettersyn 4 Områderegulering Strømmen Øst Varslet oppstart og fastsatt planprogram For Strømmen foreslås det av denne grunn å ikke legge ut mer areal til framtidig sentrumsformål i denne revisjonen. Ingen av feltene avsatt til framtidige sentrumsformål i Kommuneplan har rukket å bli bygd ut, slik at Strømmen blir stående med nesten. 137 daa. Se tabell under: Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA % vis forhold mellom arealformål Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % 36

37 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Bolig: 30 %, Forretning/Bevertning: 10 %, Tjenesteyting/Kontor/Idrettsanlegg: 50 %, Hotell: 10 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål på Strømmen. Felt SF44 «Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur», vedtatt i 2001, definerer Strømmen forvaltningsmessig som et lokalsenter, hvor det primært skal etableres bostedsrelaterte tjenester. Strømmen er på den annen side definert som et stort handelssenter, med en forretningsmessig regional karakter, som ikke har en tilsvarende status i senterhierarkiet i regionen. Felt SF44 Strømmen Verksted er med sin betydelige størrelse og beliggenhet ved jernbanestasjonen, et område hvor det forventes en høy utnyttelse av arealene. Samtidig er det et spørsmål hvilke funksjoner som skal kunne etableres her innenfor lokalsenterbegrepet. Beliggenheten inntil stasjonen gjør det særlig aktuelt med transportgenererende virksomhet som kontor, offentlig og privat tjenesteyting og forretning. Frekvens og reisetid på jernbanetilbudet er i de fleste tilfeller ikke like god som i Lillestrøm, siden Gardermobanen ikke går via Strømmen. Dette gjør i utgangspunktet ikke Strømmen like attraktiv som Lillestrøm for etablering av større kontorarbeidsplasser. Strømmen er definert som lokalsenter, mens Lillestrøm er utpekt som regionsenter i fylkesdelplanen. Offentlig tjenesteyting med et regionalt nedslagsfelt, er i fylkesdelplanen anbefalt lagt til regionsenteret for enkelt å kunne nås av flest mulig uten bruk av privatbil. Dette legger også begrensninger for omfanget offentlig tjenesteyting som bør legges hit. Strømmen Storsenter er etter siste utvidelse et av landets største kjøpesentre. I planbestemmelsene til Kommuneplan ble det for felt SF37 (nå SF44) gitt begrensninger på andelen forretning som kan etableres her. Andelen var satt til å maksimalt kunne utgjøre 10 % av tillatt bruksareal i feltet. Med utgangspunkt i tabellen over felt for sentrumsformål på Strømmen, utgjør dette ca m 2 BRA. Dette er fortsatt et betydelig areal. 37

38 Strømmens attraktivitet som kontoretableringssted, føringer om at offentlig tjenesteyting med regionalt nedslagsfelt bør lokaliseres i Lillestrøm, og tidligere begrensninger på muligheten til å utvide detaljhandelen ved Storsenteret, gir kommunen utfordringer med hensyn på hvordan arealreservene i felt SF44 kan brukes til beste for Strømmen og resten av kommunen. Boliger har tidligere ikke ligget inne som et påregnelig arealformål i feltet. Begrensningene på de øvrige tillatte arealformålene tilsier, derimot, at dette bør revurderes. Feltet har potensial for etablering av attraktive boliger langs Sagelva med sin nærhet til handel og service i nærområdet, og Strømmen kollektivterminal like ved. Nordøstlig del av området mot Parkodden vurderes som mest egnet for leilighetsbygg for boligbebyggelse med en variert byggehøyde med 4-6 etasjer, barnehage og begrenset forretningsvirksomhet. Den delen av feltet som er mest eksponert mot Sagbruksveien og Strømmen stasjon er egnet for etablering av hotellvirksomhet, forretning, kontor, tjenesteyting og noe tilpasset boligbebyggelse. Her kan det tillates variert byggehøyde med 4-6 etasjer, samt at det kan tillates en variert byggehøyde (landemerke/ signalbygg) med inntil 10 etasjer. De sentrale delene av feltet mot Sagelva vurderes som mest egnet for etablering av kultur- og idrettsanlegg, bevertning, forretning, kontor og privat eller offentlig tjenesteyting Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Strømmen i denne revisjonen, og det gjøres kun 1 endring i ett av de framtidige. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer av feltnavn. Felt KF4 Strandveien, videreføres, mens felt KF25 i Kommuneplan gis nytt feltnavn KF5. Felt KF5 Felt KF5 (Strømsveien 161) ble i Kommuneplan disponert til kombinert arealformål forretning, kontor, industri, lager og bolig. Kommunen har i sine strategier mål om at Lillestrøm og Strømmen i framtida skal vokse sammen til et sammenhengende byområde på begge sider av Nitelva. Samtidig er det et mål at transportbehovet i byområdet skal gjøres så lite som mulig, og at framtidig befolkningsvekst primært skal betjenes med kollektivtransport, gange og sykkel. For kollektivtransporten og de syklende er imidlertid Strømsveien gjennom Sagdalen alt i dag en flaskehals i trafikksystemet, særlig på strekningen Nitelv bru og krysset Strømsveien x Skjettenveien. Dagens Strømsvei er smal, og det er begrenset plass mellom bergveggen i sør og Skjærvagapet til framtidige utvidelser for kollektivtransport, gående og syklende, i tillegg til eksisterende biltrafikk. Ny adkomstløsning for felt KF4 og KF5 med rundkjøring nederst i Sagdalen, og boligformål i felt KF5, vil forsterke denne flaskehalseffekten. Feltet ligger dessuten i rød støysone hvor det etter støyretningslinjen T-1442 ikke skal etableres støyfølsomme formål, slik som for eksempel boliger. 38

39 Av andre forhold som gjør feltet uegnet for boligbebyggelse, er at boligprosjektet ønskes gjennomført uten tilstrekkelig uteoppholdsareal på egen grunn. Etablering av boliger midt i området for Grønnstruktur friområde i Skjærvagapet, vil kunne virke avvisende på brukerne av friområdet som driver ferdsel og rekreasjon i de elvenære arealene langs Nitelva. Bygging av boliger nederst i Sagdalen vil redusere framtidig handlingsrom ved behov for utvidelser for gående, syklende og kollektivreisende i Strømsveien. Utbyggingen vil dessuten skje på bekostning av en god utvikling av tilgjengeligheten til friområder i Lillestrøms «grønne hjerte». Samtidig er felt KF5 ikke egnet til boligbebyggelse. Det foreslås derfor å ta arealformålet ut av feltet. Tillatte arealformål i felt KF5 foreslås derfor avgrenset til forretning, kontor, industri og lager Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 2 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Strømmen. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Strømmen foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. I tillegg er det lagt til uregulerte areal som i Kommuneplan var utlagt som nåværende boligbebyggelse med egne bestemmelser etter 2-1. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Innspillsområde 1 utgjør felt SF23 i gjeldende kommuneplan , og var der avsatt til framtidig sentrumsformål. Arealet ligger helt inntil sentrumskjernen på Strømmen og har god kollektivtransportdekning. Dette betinger normalt en høy arealutnyttelse. Nylig oppført småhusbebyggelse inntil feltet gjør gjenværende areal smalt, og gir ikke realistiske muligheter til å oppnå en slik arealutnyttelse. Transformasjon til sentrumsformål er derfor ikke sannsynlig før et større område er aktuelt. I denne revisjonen er det imidlertid ikke tema å vurdere de større bakenforliggende småhusområdene, grunnet store urealiserte arealreserver til sentrumsformål i gjeldene kommuneplans arealdel. Felt SF23 vurderes som ikke egnet for omdisponering til framtidig sentrumsformål nå, og foreslås tilbakeført til sitt opprinnelige arealformål - nåværende boligbebyggelse. Felt B3 - Sagdalsveien 42 er ferdig utbygd, og foreslås endret til nåværende boligbebyggelse. I gjenværende områder for nåværende boligbebyggelse skal gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde. Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det legges ikke inn nye felt for framtidig boligbebyggelse på Strømmen. Feltene benevnt B2 på Bråtejordet, videreføres på sin side som framtidig boligbebyggelse. 39

40 Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås i feltene B2, er hovedsakelig konsentrert småhusbebyggelse. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Feltnavn Boligtype Areal m2 Antall boliger B2 Konsentrert småhusbebyggelse Sum Tabell: Antall boliger i felt for framtidig boligbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det foreslås ingen nye areal for tjenesteyting på Strømmen i denne kommuneplanrevisjonen. Felt T1 som i Kommuneplan omfattet Bråte skole, endres fra framtidig til nåværende offentlig tjenesteyting Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Slora, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne utvikles i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg Kjeller Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Kjeller i denne revisjonen, og det gjøres heller ingen endringer i nåværende felt. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF5-KF7 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF6-KF11. Økningen i antall felt skjer ved at tidligere felt KF7 splittes i tre, til henholdsvis felt KF9 (IFE), KF10 (UNIK/Norsar) og felt KF11 (HIOA). 40

41 Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 3 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Kjeller. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Kjeller foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.). Dette gjelder tidligere felt B5 B9D som foreslås videreført en kommuneplanperiode til, da disse ikke er utbygd enda. Forslaget til kommuneplanrevisjon medfører at alle disse feltene nå får nytt feltnavn. Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B3 Konsentrert småhusbebyggelse B B B B B B9 Åpen småhusbebyggelse Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Kjeller. Tidligere felt B9D er ferdig utbygd, og er omgjort til nåværende boligbebyggelse. Det foreslås å ikke legge inn noen nye felt for boligbebyggelse på Kjeller i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er i all hovedsak konsentrert småhusbebyggelse, unntatt felt B9. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet Skjetten: Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ett nytt framtidig felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Skjetten som benevnes felt KF12 Nordbyjordet i denne revisjonen. Det gjøres derimot ingen endringer i øvrige nåværende og framtidige felt. 41

42 Felt KF12 - Nordbyjordet I Årsbudsjett/Handlingsprogram på side 72 står det «Utviklingen i LSK triangelet tilsier at det i Strømmen /Skjetten området er aktuelt å lokalisere tomt for ny skole i aksen Skjærva/Nordby». Nordbyjordet, tidligere felt B10 i Kommuneplan , har av denne grunn blitt vurdert for sin egnethet som ny skole- og barnehagetomt. Utbyggingen av boligfeltet har ikke kommet i gang tidligere, grunnet kommuneplanens rekkefølgekrav om å etablere ny Nordbyvei før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse. Ny Nordbyvei har ligget inne som rekkefølgekrav i kommuneplanen i flere planperioder, og veitraseen har vært tegnet inn som framtidig hovedvei med tunnel under Bergveien i Sagdalen. Kostnadsoverslag for bygging av tunnelen har imidlertid vist seg å være så høye at ingen utbyggere har villet påta seg kostnadene ved dette. Det har derfor som et forarbeid til kommuneplanrevisjonen, blitt gjennomført en mulighetsstudie med formål å endre dagens trase for ny Nordbyvei i forslag til Kommuneplan Målet har vært å finne en ny veitrase med tilstrekkelig kapasitet, men uten behov for tunnel. Resultatet av arbeidet er at det i planforslaget foreslås en ny trase som starter i krysset Skjettenveien X Skjærvaveien, deretter følger den Skjærvaveien frem til eiendommen Skjærvaveien 38 før den skjærer gjennom eksisterende småhusbebyggelse i nordvestlig retning sør for Stavstrand, og kobler seg på gjeldende trase langs felt KF12 på Nordbyjordet. Lengst mot nord kobler traseen seg imidlertid på dagens Nordbyvei i rundkjøringen Nordbyveien X Nordensvei. Kart: Felt KF12 Nordbyjordet og forslag til ny Nordbyvei. 42

43 Den nye traseen forventes å bli vesentlig billigere enn traseen som ligger inne i Kommuneplan , og vil øke sannsynligheten for at Nordbyjordet nå vil bli bygd ut. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere felt B10 Nordbyjordet i Kommuneplan fra framtidig boligområde, til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål - bolig og tjenesteyting. Feltet gis feltnavn KF12. Dette vil gi mulighet til å etablere en ny skole og barnehage innenfor feltet som har en størrelse på ca. 200 daa. En skoletomt forventes å ha et arealbehov på ca daa, og det samme vil barnehagen. Det tas ikke stilling til hvor i feltet skolen og barnehagen skal ligge i denne kommuneplanrevisjonen. Lokaliseringsspørsmålet forutsettes i stedet å bli avgjort ved framtidig detaljregulering av feltet. I Kommuneplan ble det anslått en mulighet for å bygge boliger av typen konsentrert småhusbebyggelse i feltet. Forslaget om å legge en ny skole- og barnehagetomt hit, anslås å redusere dette anslaget med ca. 50 boliger. I tillegg reduseres feltet med ca. 13 daa nord for påkobling til rundkjøring i krysset Norbyveien x Nordensvei, som følge av forslaget til ny veitrase. Dette reduserer boliganslaget med ytterligere ca. 30 boliger Boligbebyggelse Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Feltene som videreføres har feltnavn B10, B11 og B12. Felt B13 - Valstad Det er kommet innspill om omdisponering av et areal som i dag er avsatt til hovedformål LNF-område, til område for bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (innspill nr. 14). Arealet ligger innenfor LSK-triangelet. Arealet ligger som et inneklemt jordbruksareal omgitt av nåværende konsentrert småhusbebyggelse, offentlige institusjoner og industri/lager. Innspillet kommer i konflikt med jordvernet, siden det er forutsatt at dyrket mark må bygges ned. Innspillets egnethet for arealformål boligbebyggelse har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Det er særlig innspillets forhold til prioriterte naturtyper, og nedbygging av kulturlandskap som er konfliktfylt. Kommunen har samtidig behov for mer areal til boliger for å møte framtidig befolkningsvekst, bl.a. konsentrert småhusbebyggelse primært innenfor LSK-triangelet. Omdisponering til konsentrert småhusbebyggelse vil gi mulighet til bedre å balansere sammensetningen av boligtyper i kommunen. Dette er ønskelig for særlig å gi barnefamilier et alternativ til blokkbebyggelse i de mest sentrale delene av byområdet. Feltet som foreslås ligger 200 meter fra bussholdeplass, og ca. 800 meter fra Hvam busstasjon. Arealets beliggenhet i LSK-triangelet, og behovet for den aktuelle boligtypen som kan etableres her, gjør at jordvernet bør vike i dette området. 43

44 Feltet foreslås omdisponert fra hovedformål LNF-område til nytt hovedformål Bebyggelse og anleggsformål, Boligbebyggelse i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn B13. Felt B14 - Valstad Det er også kommet innspill om omdisponering av et areal like nord for innspill 14, som i dag er avsatt til hovedformål LNF-område. Dette ønskes disponert til område for bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (innspill nr. 16). Arealet ligger innenfor LSK-triangelet. Innspillets egnethet for arealformål boligbebyggelse har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. NVE har registrert kvikkleire i innspillsområdet. Sweco har gjennomført grunnundersøkelser (boringer), og konkluderer i sin rapport at det kun er funnet kvikkleire i 1 borehull. De mener arealet er egnet til boligbebyggelse, selv om undersøkelsene konkluderer annerledes enn NVEs kvikkleirekart. Ravinedalene som omgir området er flomutsatt, men ikke selve forslaget til byggeområde. Forholdet til prioriterte naturtyper (raviner), og nedbygging av kulturlandskap er også konfliktfylt. Innspillet kommer i likhet med innspill 14 i konflikt med jordvernet. Arealet ligger som et inneklemt jordbruksareal omgitt av nåværende konsentrert småhusbebyggelse, offentlige institusjoner og industri/lager. Kommunen har samtidig behov for mer areal til boliger for å møte framtidig befolkningsvekst, og konsentrert småhusbebyggelse innenfor LSK-triangelet er særlig attraktivt. Omdisponering til konsentrert småhusbebyggelse vil gi mulighet til bedre å balansere sammensetningen av boligtyper i kommunen. Dette er ønskelig for spesielt å gi barnefamilier et alternativ til blokkbebyggelse i de mest sentrale delene av byen. Området ligger 300 meter fra bussholdeplass, og ca. 800 meter fra Hvam busstasjon. Arealets beliggenhet i LSK-triangelet, og behovet for den aktuelle boligtypen som kan etableres her, gjør at jordvernet bør vike i dette området. Feltet foreslås omdisponert fra hovedformål LNF-område til nytt hovedformål Bebyggelse og anleggsformål, Boligbebyggelse i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn B14. Felt B15 - Skjærvaveien USBL har varslet oppstart av reguleringsarbeid for den gamle Maxbo-tomta innerst i Skjærvaveien, hvor de ønsker å transformere næringseiendommen til boligbebyggelse, med en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Regulering av eiendommen har imidlertid stoppet opp pga. usikkerhet knyttet til eventuelle endringer av traseen for ny Nordbyvei. Dersom ny Nordbyvei skulle fulgt Kommuneplan sin trase langs eiendommen deres, ville dette fått store konsekvenser for antallet boliger som kan etableres der. Foreliggende kommuneplanforslag foreslår imidlertid en endret trase, som ventes å gi bedre forutsetninger for gjennomføring av veiprosjektet, uten behov for tunnel under Bergveien. Dette vil igjen øke mulighetene for å komme i gang med utbygging av Nordbyjordet og eiendommen til USBL, som samlet vil gjøre det mulig å bygge mellom 750 og 900 boliger i området. Den endrede traseen vil derimot kreve innløsning av flere boliger på strekningen mellom Skjærvaveien og Nordbyjordet, og støyskjerming av nåværende boligbebyggelse. 44

45 Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B10 Konsentrert småhusbebyggelse B B12 Åpen småhusbebyggelse B13 ny B14 ny B15 ny Boligandel i felt KF12 Konsentrert småhusbebyggelse og lavblokk Konsentrert småhusbebyggelse Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Skjetten Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde - friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Gjelleråsbanen, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne utvikles i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg Hvam Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås å gjøre om ett nåværende felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål på Hvam til framtidig i denne revisjonen. Dette feltet blir felt KF17 - Lahaugmoen, hvor det en behov for å utvide antall tillatte arealformål. Forøvrig gjøres det ingen endringer i innholdet i det som allerede er framtidige felt. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF8-KF10 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF14-KF16 i forslag til Kommuneplan

46 Felt KF17 - Lahaugmoen Lahaugmoen har tidligere blitt vurdert for egnethet til nytt beredskapssenter for politiet. Endelig plassering av en beredskapssenter er enda ikke avgjort, og Lahaugmoen er fortsatt aktuell. Grunneier Lahaugmoen AS er positiv til en eventuell etablering i området, og har arealer i området som kan være aktuelt til formålet. Etablering av et beredskapssenter forutsetter at det kan bygges bygninger til kontor, øvingslokaler og lignende, og en helikopterlandingsplass i området. Lahaugmoen er i Kommuneplan disponert til nåværende kombinert formål, hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Gjeldende reguleringsplan inneholder en rekke arealformål etter gammel plan- og bygningslov, og denne omfatter blant annet lett industri med tilhørende lager, herberge/innkvartering, kontor, offentlige bygninger, allmennyttig formål, forretning, spesialområde bevaring. Arealformålene er imidlertid låst til felt i reguleringsplanen, og kan ikke endres uten å gå veien om en reguleringsendring eller søknad om dispensasjon. I kommuneplansammenheng tilsvarer arealformålene næringsbebyggelse, tjenesteyting og forretning, samt hensynssone bevaring. Det foreslås å endre feltet til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål, og angi hvilke arealformål som kan inngå ved framtidige reguleringer. Arealformålene som inngår i gjeldende regulering foreslås konvertert og videreført i kommuneplanforslaget, men det tas inn et nytt arealformål samferdselsanlegg - lufthavn. Dette åpner for at dersom et nytt beredskapssenter blir aktuelt på Lahaugmoen, så inneholder feltet nødvendige arealformål for å kunne tillate en helikopterlandingsplass. For å muliggjøre en smidig reguleringsplanprosess i tilfelle ønske om etablering av et beredskapssenter på Lahaugmoen, foreslås det å gi feltet arealformål framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål næringsbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting, forretning og Samferdselsanlegg - Lufthavn. Lahaugmoen gis feltnavn KF Idrettsanlegg Framtidig Felt IA3 Lahaug gård Skedsmo kommune søkte Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av om grensejustering av Markagrensa like sørøst for Lahaugmoen, ved Lahaug gård. Bakgrunnen for søknaden er kommunens ønske om å etablere en framtidig skytebane i området, som erstatning for dagens skytebane innerst i Hellaveien på Skjetten. Flytting av skytebanen er ønskelig fordi det har vært en langvarig konflikt mellom skytterlaget og boligeierne inntil dagens skytebane på Skjetten, der boligeierne ønsker skytebanen fjernet grunnet støy fra skytevirksomheten. En endring av Markagrensa vil gjøre det mulig for kommunen å flytte skytebanen fra Skjetten til Lahaug gård. Arealet som er aktuelt til ny skytebane utgjør ca. 52 daa og ligger i dag i et LNF-område like vest for dagens Markagrense. Ca. 11 daa er dyrket mark, mens resten er skog. 46

47 Etablering av en ny skytebane på Lahaug vil frigjøre nåværende skytebaneareal på Skjetten til framtidig boligbebyggelse i tråd med Kommuneplan Fylkesmannen videresendte søknaden til Miljøverndepartementet med negativ anbefaling i brev av Forslag til forskrift om grensejustering av Markagrensen ble sendt på høring Her var Skedsmos grensejustering ikke med, og Skedsmo sendte høringsuttalelse , med et redusert areal. Saken ligger fremdeles i Miljøverndepartementet, og i januar 2014 ble saksbehandler forespurt om fremdriften. De kunne da ikke si noe om dette. Det foreslås omdisponere arealet til framtidig bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Feltet gis feltnavn IA3. Før det kan etableres en ny skytebane på området må arealet reguleres, og det må gjøres støyberegninger som grunnlag for å etablere en hensynssone støysone. I tillegg må det vurderes behov for en hensynssone - faresone Skedsmokorset Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås å omdisponere ett felt fra LNF-formål til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål på Skedsmokorset i denne revisjonen. Dette er felt KF28 Høgslund på Bøler. Videre foreslås det å gjøre om to nåværende felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål til framtidig. Dette er feltene felt KF19 REMA1000 og felt KF20 Skedsmo Senter. Forøvrig gjøres det ingen endringer i innholdet i framtidige felt på Skedsmokorset. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF14-KF20 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF21-KF27 i forslag til Kommuneplan Det nye feltet på Bøler blir felt KF28, mens tidligere felt KF21 på Fuglesangen gis feltnavn KF29. Felt KF19 - REMA1000 Det foreslås at eiendommen tilhørende REMA1000 (gbnr. 37/808) på Skedsmokorset omdisponeres fra nåværende til framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål, og at den gis feltnavn KF19. Det påhviler i dag et plankrav om områderegulering for feltene KF14-KF19 (gamle KF19) i Kommuneplan For å bedre se utvikling av REMA1000 og Skedsmo Senter i sammenheng med resten av transformasjonsområdet på nordsiden av Presthagaveien, foreslås det at nytt felt KF19 tas inn i området som omfattes av plankrav om områderegulering nr. 6 før det kan vedtas detaljregulering. Felt KF20 - Skedsmo Senter Skedsmo Senter har, i henhold til gjeldende reguleringsplan, et uutnyttet utbyggingspotensial på ca m 2 BRA. ICA Eiendom AS som er grunneier har derfor kommet med innspill til kommuneplanrevisjonen, hvor de ønsker en høyere arealutnyttelse enn i dag, og mulighet for 47

48 å tilføre arealformål boligbebyggelse på sin eiendom. Videre uttrykker de ønske om å knytte seg nærmere til den nye sentrumsdannelsen på Husebyjordet. På den andre siden legger Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, vedtatt i 2001, begrensninger på muligheten for ytterligere utvidelser utover gjeldende reguleringsplan. Området har i dag en umoderne bygningsmasse, og utearealene er dominert av bakkeparkering. En ombygging av senteret for å flytte bakkeparkeringen i parkeringskjeller, flytting og oppgradering av bygningsmassen, og bygging av boliger i egnede deler av feltet, vil kunne gi senteret et nødvendig løft. En slik ombygging vil også kunne gi bedre sammenheng med resten av Skedsmokorset. Det foreslås at eiendommene tilhørende Skedsmo Senter (gbnr. 37/37, 37/65 og 37/313) på Skedsmokorset omdisponeres fra nåværende til framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål, og at de gis feltnavn KF20. Samtidig tilføres feltet arealformål boligbebyggelse. Det påhviler i dag et plankrav om områderegulering for feltene KF14-KF19 i Kommuneplan For å bedre se utvikling av Skedsmo Senter og REMA1000 i sammenheng med resten av transformasjonsområdet på nordsiden av Presthagaveien, foreslås det at felt KF20 tas inn i området som omfattes av plankrav om områderegulering nr. 6 før det kan vedtas detaljregulering. Felt KF28 - Høgslund Det er kommet innspill til arealdelen om å omdisponere et areal på ca. 47,5 daa på Høgslund, fra LNF-formål til næringsbebyggelse. I den forbindelse er det gjennomført en egnethetsvurdering av arealet som ønskes omdisponert. Denne viser at innspillet har relativt få konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Området er støyutsatt, og det foregår transport av farlig gods langs E6. Begge deler kan håndteres gjennom planlegging. Innspillet kommer derimot i konflikt med jordvernet. Arealet ligger i høyt prioritert LNF-område, men er lite og har en beliggenhet omgitt av Bølerveien som gjør landbruksdrift lite rasjonelt. Naboeiendommer inntil arealet er tidligere omdisponert til lager og industri, og det framstår som et inneklemt restareal med større potensial enn landbruk. Jordvernet bør derfor vike for en mer hensiktsmessig utnyttelse. Det foreslås å omdisponere et areal på ca. 47,5 daa fra LNF-formål til bebyggelse og anleggsformål kombinert bebyggelse og anleggsformål - industri og lager med tilhørende kontor. Feltet gis feltnavn KF Andre bebyggelse og anleggsformål Framtidig Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) sitt avfallsanlegg er tidligere lokalisert til Bøler. Dette kombinerte innspillet fra Skedsmo kommune (på vegne av ROAF) og Selmer Holding (innspill nr. 11A), er en nødvendig utvidelse for å kunne håndtere ulike avfallstyper i henhold til ROAFs utslippstillatelse. Kommuneplanforslagets utvidelser har tatt utgangspunkt i ROAFs forslag til detaljregulering, men på nordøstlige deler av dette planområdet overlappes dette av et privat innspill (innspill 11A) til kommuneplanens arealdel. Dagens anlegg er 48

49 omgitt av LNF-områder, og utvidelser kan bare skje i retning av disse. ROAF har startet reguleringsarbeider for utvidelsene, som samlet beløper seg til ca. 66,7 daa. Det er gjennomført en egnethetsvurdering av arealene for Andre typer bebyggelse og anlegg renovasjonsanlegg. Vurdert opp mot kommunens temakart viser denne flere konfliktpunkter. Tema som trekker egnetheten ned er behovet for nedbygging av kulturlandskap (i sør), ravinelandskap (i nord), og viltområder (i sørøst). Innspillet kommer også i konflikt med jordvernet. Avfallsanlegget representerer et formål med tvungen plassering og stor samfunnsnytte, og jordvernet må derfor vike. Utvidelsesfeltene foreslås derfor omdisponert fra arealformål LNFområde, til framtidig Bebyggelse og anleggsformål - Andre typer bebyggelse og anlegg (renovasjonsanlegg), i forslag til Kommuneplan Arealene gis feltnavn AB Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 4 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Skedsmokorset. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-8 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Skedsmokorset foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 2 og 3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg 6). Framtidige Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.). Dette gjelder felt B16 B21 i planforslaget som foreslås videreført en kommuneplanperiode til, da disse ikke er utbygd enda. Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B16 Åpen småhusbebyggelse B B B B20 Konsentrert småhusbebyggelse B Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Skedsmokorset. 49

50 Idrettsanlegg Framtidig Sentralt på Skedsmokorset er nåværende arealer til idrettsanlegg massivt utnyttet, og det mangler utviklingsmuligheter innenfor de eksisterende arealer til formålet. Underdekningen av idrettsanlegg på Skedsmokorset har vært der over tid, og det er nødvendig å gjøre grep for å muliggjøre et tilbud som står i forhold til behovet. Fra Idrettsrådet er det bl.a. signalisert behov for ny fotballhall, ny ishall og en rekke fotballbaner. Det foreslås derfor å omdisponere ett nytt areal til framtidig idrettsanlegg sentralt på Skedsmokorset. Arealet som ønskes omdisponert omfatter sørvestlig del av Lundjordet, sør for Huseby gård. Dette er den mest bebyggbare delen av jordet, og utgjør ca. 123,5 daa. Et idrettsanlegg her vil dekke befolkningsrike deler av Skedsmokorset, da arealet ligger sentralt i skjæringspunktet mellom selve Skedsmokorset, Brånåsen og Holt-Vestvollen, og kan av svært mange nås via gang- og sykkelveier innen en avstand på 1-1,5 km. Innspillets egnethet for arealformål idrettsanlegg har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Innspillsområdet er berørte av støy fra E6, berører kulturminnet Lund Gård (hovedbygningen), og vil berøre viktig kulturlandskap. Innspillet kommer i konflikt med jordvernet og viktig kulturlandskap, men ligger ikke i høyt prioritert LNF-område. Området ligger like ved bussholdeplass langs Trondheimsveien. Det er under etablering ny gang- og sykkelvei langs Trondheimsveien like vest for området. Et idrettsanlegg her fordrer etablering av ny avkjørsel, og denne bør ligge til Vestvollveien. Ny avkjørsel kan igjen utløse behov for ny kryssløsning i krysset Trondheimsveien x Vestvollveien. Det foreslås å gi Lundjordet feltnavn IA4, og omdisponere det fra LNF-område til framtidig Bebyggelse og anlegg idrettsanlegg Leirsund Boligbebyggelse Framtidig I planprogrammet for kommuneplanrevisjon Kommuneplan er det under punkt 2. Utbyggingsmønster, bestemt at kommunen skal gjøre plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget ved Leirsund stasjon. Under med utarbeidelsen av Kommuneplan ble det gjennomført en Plananalyse for Leirsund. Her ble egnetheten til flere alternative areal for arealformål bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse i området vurdert. Tanken var å utnytte den transportkapasiteten som ligger i jernbanestasjonen på Leirsund bedre, gjennom å styre bygging av nye boliger i området til areal som ligger i gangavstand fra denne. Ingen areal på Leirsund ble foreslått omdisponert ved forrige kommuneplanrevisjon, men det ble gjort forberedende grep med tanke på senere omdisponering av arealet benevnt område 2 i mulighetsstudien. Dette gikk ut på å flytte daværende grense for høyt prioritert LNF-område på østsiden av Leira videre østover, og åpne for en framtidig omdisponering fra LNF-formål 50

51 til boligbebyggelse nært stasjonsområdet på Leirsund. Det var klart alt den gang at deler av område 2 var flomutsatt. I Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene i Akershus i 2013, ble kommunene anmodet om å unngå utbygging på areal som er flomutsatt. Plananalysens anbefaling av område 2 er derfor foreløpig ikke tatt inn i forslaget til ny arealdel. Målet om understøtting av befolkningsgrunnlaget ved Leirsund stasjon ble i denne revisjonsrunden fulgt opp med i alt 4 private innspill til arealdelen. Dette var forslag om omdisponering av LNF-områder til framtidig bebyggelse og anleggsformål - boligbebyggelse i det aktuelle området. Innspillene var dessverre enkeltinnspill spredt over et større område, noe som vanskeliggjorde muligheten for å få til et samlet plangrep. Etter gjennomføring av en egnethetsvurdering av innspillene, viste det seg at relativt små deler av disse var egnet for utbygging. Dette skyldtes at de har en ugunstig beliggenhet i forhold til flomfare fra Leira og sidebekker, kvikkleire i grunnen, støy fra Gardermobanen, viktig kulturlandskap, jordvern, og i tillegg lå i høyt prioritert LNF-område. I stedet viste egnethetsvurderingen, at en ved å fristille seg fra de konkrete innspillene og eiendomsgrenser, og i stedet ta utgangspunkt i kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur, at det likevel finnes større sammenhengende areal som kan være egnet for boligformål. Det kartlagte arealet er markert med gul flate, og utgjør ca. 94,6 daa med LNF-område, og vil forutsette nedbygging av gårdsbygningene på Ullereng Nordre og Søndre, og tilstøtende dyrket mark, som vist under. Kart: Forslag til framtidig område for boligbebyggelse og innfartsparkering ved Leirsund stasjon. Vurderingen viste dessverre at det uansett ikke vil være mulig å unngå konflikter med jordvernet og nedbygging av kulturlandskap. Rådmannen mener likevel at understøttelsen av 51