Kommuneplan Utkast til planbeskrivelse

Transkript

1 Kommuneplan Utkast til planbeskrivelse Foreløpig versjon 10/ Innhold 7. Forslag til endringer i Kommuneplanen PBL 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel PBL 11-7 nr. 1. Bebyggelse og anlegg... 6 a) Lillestrøm... 6 Kombinert bebyggelse og anleggsformål Boligbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Idrettsanlegg b) Strømmen Sentrumsformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål Boligbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Idrettsanlegg c) Kjeller Kombinert bebyggelse og anleggsformål Boligbebyggelse d) Skjetten Kombinert bebyggelse og anleggsformål Idrettsanlegg d) Hvam Kombinert bebyggelse og anleggsformål Idrettsanlegg e) Skedsmokorset Kombinert bebyggelse og anleggsformål Andre bebyggelse og anleggsformål

2 Boligbebyggelse Idrettsanlegg f) Leirsund Boligbebyggelse PBL 11-7 nr. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdelsanlegg - parkeringsanlegg PBL 11 7 nr. 3. Grønnstruktur Endringer fra Grønnstruktur - friområde til Bebyggelse og anlegg - idrettsanlegg PBL 11 7 nr. 4. Forsvaret PBL 11-8 Hensynssoner Faresoner for flom PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Gjeldende planer Reguleringsplaner som foreslås opphevet Reguleringsplaner som foreslås delvis opphevet Plankrav Plankrav om områderegulering Unntak fra plankrav Krav til teknisk infrastruktur i framtidige områder for bebyggelse og anlegg Rekkefølgekrav Fysiske krav til tiltak Byggegrenser Universell utforming Estetikk Krav til grønnstruktur Lek, rekreasjon og opplevelser Flomsoner Parkeringskrav/ oppstillingsplasser for bil og sykkel Område for framtidig bebyggelse og anlegg - sentrumsformål Områder for bebyggelse og anleggsformål boligbebyggelse Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg Bestemmelser til hensynssoner Sosial infrastruktur KONSEKVENSUTREDNING

3 8.1. Hovedendringer fra Kommuneplan Utredningstema Beredskap og ulykkesrisiko, jf pbl

4 7. Forslag til endringer i Kommuneplanen Planprogrammet som ble fastsatt av Kommuneplanutvalget den inneholdt i alt 15 revisjonstema med krav til utredninger, som skal gjennomføres som grunnlag for endringer i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Av de 15 punktene er det kun utredningstema 1 Visjon som kun omfatter samfunnsdelen. Tema 9 Folkehelse omfatter derimot både samfunnsdelen og arealdelen (planbestemmelsene). Revisjonstema 2 til 15 retter seg helt eller delvis mot arealdelen. Flere av disse utredningstemaene griper inn i hverandre, og blir av denne grunn besvart samlet etter hvilken paragraf temaet naturlig hører inn under i plan- og bygningslovens oppbygning. Kapittel 7 får dermed følgende oppbygging: 7.1. PBL 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel Nr. 1 Bebyggelse og anlegg (2. Utbyggingsmønster, 6. Idrettsanlegg). Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (3. Samferdsel, 11. Banekorridor fra Ahus til Kjeller, 12. Overordnet sykkelnett og 13. Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon) Nr. 3 Grønnstruktur (5.Grønnstruktur) 7.2. PBL 11-8 Hensynssoner Bokstav a) Faresoner (15. Merking av vassdrag med årssikker vassføring) 7.3. PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (Bestemmelser: 4. Byutvikling, 7. Oppheving av eldre reguleringsplaner, 9. Folkehelse) (Retningslinjer: 10. Sosial infrastruktur) 7.4. PBL 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse Private forslagsstillere sine innspill til kommuneplanens arealdel I forbindelse med kunngjøring av oppstart av kommuneplanarbeidet kom det inn 49 innspill til endringer i kommuneplanens arealdel. De 49 ønskede endringene er som følger: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål (Sum) 49 5 Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 2 Omdisponering Samferdsel Bebyggelse og anlegg 5 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 37 Omdisponering LNF-formål Bebyggelse og anlegg Alle innspillene har gjennomgått en egnethetsvurdering, der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor 4

5 bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingen er laget som en egen rapport, og er et vedlegg til planbeskrivelsen. Av de innkomne arealinnspillene anbefales 7 tatt inn i forslag til revidert kommuneplans arealdel. 4 stk er omdisponering av LNF-område, mens 3 stk er endringer fra et bebyggelse og anleggsformål til et annet. Innspillene innebærer: Omdisponering av LNF-områder til bebyggelse og anleggsformål 2 stk felt innenfor LSK-triangelet på Valstad til boligbebyggelse felt B13 og B14 1 stk innenfor LSK-triangelet på Vigernes til idrettsanlegg golfbane felt IA1 1 stk på Bøler til næringsbebyggelse felt KF28 Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: Tilbakeføring fra arealformål sentrumsformål til tidligere boligbebyggelse i Strømsveien (felt SF23) Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Nesa (felt KF2) Tilføring av nytt arealformål bolig i kombinasjon med andre bebyggelse og anleggsformål på Skedsmo Senter (felt KF20) Rådmannens forslag til endringer av arealdelen I tillegg til private innspill til kommuneplanens arealdel, har rådmannen fremmet 15 egne forslag til endringer i hvilke arealformål som er tillatt i framtidige felt for bebyggelse og anleggsformål, og 9 forslag om omdisponeringer fra andre hovedformål og til bebyggelse og anleggsformål. Forslagene fordeler seg slik: Antall innspill Type endring Nåværende arealformål Nytt arealformål (Sum) Endring Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg 4 Omdisponering Grønnstruktur Bebyggelse og anlegg 5 Omdisponering LNF-område Bebyggelse og anlegg Alle rådmannens forslag om omdisponering fra nåværende LNF-formål til nytt arealformål bebyggelse og anlegg, har gjennomgått en egnethetsvurdering der arealene er sjekket opp mot kommunens temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekt og infrastruktur. I tillegg er det gjort vurderinger av i hvilken grad innspillet er i tråd med vedtatt utbyggingsmønster, hvor bilbasert arealet er, og om det er i konflikt med jordvernet. Egnethetsvurderingene er laget som et vedlegg til planbeskrivelsen. Endringsforslagene innebærer: Endringer av arealformål/tillegg av arealformål innenfor området for bebyggelse og anlegg: 5

6 7 stk felt omdisponeres til framtidig Sentrumsformål omfatter Rådhuset, Justisbygg, Depotgatetomta og tidligere felt KF1 A-C, til framtidig felt SF1-SF7 2 stk felt - omdisponeres 2 stk felt - tillegg arealformål Bolig Strømmen Verksted felt SF44_A og SF44_B 1 stk felt - tillegg Off/priv Tjenesteyting felt KF12 Nordbyjordet 1 stk felt - tillegg Samferdsel felt KF17 Lahaugmoen (helikopterlandingsplass) 1 stk felt - tillegg Bolig felt KF20 Skedsmo Senter 1 stk felt - til nytt Off/priv Tjenesteyting felt T1 Sophie Radichs vei 9 og 15 Omdisponering fra arealformål Grønnstruktur friområde til Bebyggelse og anleggsformål - idrettsanlegg: 4 stk felt - til Idrettsanlegg - nåværende Vigernes, Slora, Gjelleråsbanen og Fribergjordet. Omdisponering av LNF-områder: 1 stk område til boligbebyggelse vest for kollektivknutepunktet Leirsund stasjon felt B22 1 stk område til Idrettsanlegg - Lahaug gård (skytebane) felt IA3 1 stk område til Annet bebyggelse og anleggsformål utvidelse ROAF (Bøler) felt AB1 2 stk område til Samferdsel innfartsparkering ved Leirsund stasjon felt P1 og P PBL 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel PBL 11-7 nr. 1. Bebyggelse og anlegg (Planprogram pkt. 2. Utbyggingsmønster og pkt. 6. Idrettsanlegg) Det foreslås endringer i utbyggingsmønsteret primært innenfor områder disponert til PBL 11 7 sitt hovedformål nr. 1 - Bebyggelse og anlegg. Endringene gjennomgås områdevis og for hvert arealformål. I henhold til fastsatt planprogram for forslag til Kommuneplan pkt. 2, skal utbyggingsmønster i Kommuneplan videreutvikles. Dette innebærer at dagens utbyggingsmønster for kommunen i hovedtrekk skal ligge fast, men det skal gjøres grep for bedre å kunne nå viktige mål for arealutviklingen etter gjeldende kommunale strategier, viktige målsettinger i regionalt plansamarbeid og sentral arealpolitikk. a) Lillestrøm Sentrumsformål - framtidig Felt SF1-SF7 Plangrepet for Lillestrøm i Kommuneplan er i all hovedsak beholdt. Ingen av de framtidige sentrumsformålsområdene i Kommuneplan er utbygd enda, og de foreslås derfor videreført som framtidige sentrumsformål. Totalt utgjør disse arealene ca. 270 daa. I tillegg foreslås det å omdisponere i alt ca. 74 daa. til framtidig sentrumsformål. Dette innebærer at Lillestrøm totalt vil ha en arealreserve på ca. 344 daa. til dette arealformålet. 6

7 Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA %-vis forhold mellom arealformål Felt SF Tjenesteyting/Bevertning: 25 % Kontor: 25 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Bevertning: 25 %, Kontor/Tjenesteyting: 75 % Felt SF Forretning/Bevertning: 20 %, Kontor/Tjenesteyting: 40 %, Bolig: 40 % Felt SF Forretning/Bevertning: 10 %, Kontor/Tjenesteyting: 90 % Felt SF Bevertning: 5 %, Kontor/Tjenesteyting: 95 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 95 %, Bevertning: 5 % Felt SF Forretning: 5 %, Kontor/Bevertning: 25 %, Tjenesteyting: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 80 %, Bolig: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 75 %, Bolig 25 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 35 %, Bolig: 65 % Felt SF Torg/park: 90 %, Tjenesteyting/ Bevertning: 10 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning: 70 % Bolig: 30 %, 7

8 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: max 70 %, Bolig: max 50 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 70 %, Bolig: 30 % Felt SF Kontor/Tjenesteyting: 80 %, Forretning/Bevertning: 20 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm. Lillestrøm kollektivterminal er landets tredje mest trafikkerte, og en utviklingsgenerator som kommunen må utnytte maksimalt i sin planlegging for vekst og byutvikling. «Plansamarbeidet for areal- og transport i Oslo og Akershus» sine foreløpige analyser, peker på nødvendigheten av at dette skjer gjennom streng styring av næringsbebyggelse som kontor/tjenesteyting/forretning (detaljhandel) til areal innen gåavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Dette gir føringer for at særlig boligformål bør søkes lagt til områder utenfor de mest stasjonsnære arealene, og primært i gå- og sykkelavstand til holdeplasser langs de framtidige kollektivaksene internt i LSK-triangelet. I Kommuneplan sine felt for framtidig sentrumsformål i Lillestrøm, ligger det inne et samlet utbyggingspotensial på ca m 2 BRA brutto. Arealformålene gitt i bestemmelsene til feltene innenfor sentrumsformålsområdet, har en innretning som i all hovedsak er i tråd med ABCprinsippene og anbefalingene til plansamarbeidet. Likevel bør det styres sterkere i retning av næringsbebyggelse på bekostning av boligbebyggelse, for ytterligere å tydeliggjøre at kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter og kontorarbeidsplasser. I forarbeidene til foreliggende forslag til revidert arealdel, er det i «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva», gjort en vurdering av hvilke areal i Lillestrøm som i planperioden fram til 2026 bør avsettes til framtidige fortettings- og transformasjonsområder. Målet er fortsatt at sentrum skal vokse innenfra og utover, med stor grad av funksjonsblanding og høy arealutnyttelse. Det er også vurdert tilføring av funksjoner i Rådhusområdet, som både kan øke attraktiviteten for etablering av næring og tjenesteyting, og befolkningens bruk av park- og rekreasjonsarealene langs Nitelva. Sentrumsformålsområdet i Lillestrøm foreslås på bakgrunn av mulighetsstudien, utvidet vestover fra Brogata og langs sørsiden av Jonas Lies gate fram til Nittedalsgata og Nitelva. I tillegg tas OBS!-tomta og Uno-X stasjonen mellom Jonas Lies gate og Nittedalsgata med. Utvidelsen medfører opprettelsen 8

9 av i alt 7 nye felt. I Kommuneplan var disse avsatt til tjenesteyting og kombinert formål. Feltene foreslås nå endret til framtidig sentrumsformålsområde, og gitt feltnavn SF1-SF7. Bilde: Illustrasjon med eksempler fra Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva. Mulighetsstudien tar utgangspunkt i Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050, som peker på viktigheten av byutvikling og urbanisering, med arealøkonomisering som bidrag til en bærekraftig areal- og miljøpolitikk i kommunen. Stasjonsnære areal er en knapp, men uhyre viktig ressurs i byutviklingen av Lillestrøm. Skedsmo kommune eier i dag relativt store eiendommer i området, og må gjennom planlegging sikre at så mange interessegrupper som mulig kan bruke arealene i fellesskap. Et viktig premiss blir da at arealene må utvikles og forvaltes slik at de fremstår som attraktive og aktive arenaer, hvor det kan foregå et mangfold av aktiviteter året rundt. Fysisk utforming av areal og bygninger må invitere byens befolkning inn i området, og gi dem mulighet for positive opplevelser ut fra ulike forutsetninger. Framtidig fortetting i området må derfor skje gjennom åpning av næringsbebyggelsen rent fysisk langs bevegelsesaksene, som vist i illustrasjonen over. I tillegg må det lokaliseres funksjoner langs aksene som støtter opp under bruk av arealene. Dermed vil man unngå at bebyggelsen ligger som barrierer på veien til møteplassene og rekreasjonsområdene ved Nitelva, men i stedet markerer, 9

10 utfyller og støtter opp om tilbudet ved de offentlige arealene. En tilleggskvalitet ved denne fortettingsmodellen er at den gjør innendørs og utendørs funksjoner tett koblet sammen i daglige aktiviteter gjennom hele året, særlig på bakkeplanet. Det etableres både en fysisk og en visuell overgangssone, der aktivitet og attraksjoner blir liggende sentralt i forhold til den urbane utviklingen. Med utgangspunkt i byutviklingsstrategien og gjennomført mulighetsstudie, foreslås det å omdisponere store deler av feltene i Kommuneplan , benevnt KF1A KF1C, og deler av arealene disponert til tjenesteyting for Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, til framtidig sentrumsformål. Området har et stort potensial for næringsetableringer, særlig innen kontor og tjenesteyting, og vil representere en annen type sentrumsområde enn dagens sentrum. Detaljhandel og boligformål vil utgjøre en betydelig mindre andel her, og dette stiller krav til andre typer funksjoner som kan skape grunnlag for aktivitet og oppleves trygt av brukerne store deler av døgnet. Se kartutsnitt under: Kart: Utvidelse av sentrumsformålsområdet i Lillestrøm Bestående bebyggelse i Depotgata 22, Skedsmo rådhus, Nedre Romerike Tingrett og Lillestrøm politistasjon, blir på sin side omdisponert til nåværende sentrumsformål. I dette ligger det at innenfor disse feltene er det ikke påregnelig med ytterligere fortetting. Felt for framtidig sentrumsformål blir da som følger: Felt SF1 Felt SF1 er et nåværende areal for åpen småhusbebyggelse, som i gjeldende kommuneplan er disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Det foreslås nå å omdisponere feltet til 10

11 sentrumsformål. Feltet blir sentrumsformålsområdets vestlige avgrensning, og markerer at her begynner sentrum på Lillestrømsiden av Nitelva. Av arealformål som kan tillates foreslås bolig, kontor, tjenesteyting og bevertning. Kontor og tjenesteyting må utgjøre en vesentlig andel av bygningsmassen, og det tillates ikke rene boligprosjekt. Bevertning vil kunne gi mulighet for å etablere serveringstilbud for gående og syklende langs Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge ca m 2 BRA Felt SF2 I felt SF2 foregår det i dag privat tjenesteyting, forretning for plasskrevende varer og lett industri, og er i gjeldende kommuneplan disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Feltet har i dag en svært lav arealutnyttelse, men ligger i kort gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Det foreslås nå å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting, bevertning og detaljhandel. Som arealformålene antyder, er det særlig store kontorarbeidsplasser det er ønskelig å kunne etablere i feltet, på bekostning av boligbebyggelse. I tillegg vil det være ønskelig med en mindre andel forretning og bevertning for å understøtte arbeidsplassene, men også å kunne gi et tilbud til brukerne av parken mellom rådhuset og Nitelva. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA Felt SF3 I felt SF3 drives det detaljvarehandel i et varehus/kjøpesenter, der en stor del av feltarealet er i bruk til bakkeparkering. I gjeldende kommuneplan er arealet disponert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Sammen med felt SF1 er felt SF3 med og danne sentrumsportalen mot vest for de som kommer fra Strømmen. Det foreslås å omdisponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning og bolig. Feltets nærhet til Lillestrøm kollektivterminal tilsier at feltet bør få en høyere arealutnyttelse, og at framtidig sammensetning av arealformål bør vektes i retning av mer kontor og tjenesteyting. Bolig? Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF4 Felt SF4 er ubebygd, eid av kommunen, og ligger i gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Den sentrale beliggenheten har medført at det tidligere blitt vurdert en rekke viktige formål innenfor offentlig tjenesteyting i feltet, slik som ungdomsskole, lokalmedisinsk senter og høyskole/universitet. Det foreslås av denne grunn å disponere feltet til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er tjenesteyting, kontor, bevertning og en avgrenset andel forretning. De to siste arealformålene er tatt med primært for å støtte opp under hovedvirksomheten, og må få bestemmelser som begrenser antall m 2 som kan benyttes til disse. Feltarealet er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF5 11

12 Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer har signalisert behov for mer areal, for å kunne øke sin virksomhet i takt med økende befolkning, og dertil medfølgende saksmengde. Gjennomført «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har i sine vurderinger av eksisterende eiendom, anbefalt at dagens bakkeparkering i nord på eiendommen tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten og politikammeret, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i nord foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor og tjenesteyting. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF6 Feltet er som felt SF5 et utvidelsesareal for Nedre Romerike tingrett og Skedsmo Politikammer, men i dag eid av Skedsmo kommune. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» anbefaler at dagens bakkeparkering sør for politihuset tas i bruk til bebyggelse og anleggsformål. Dagens parkering for tingretten, politikammeret og rådhuset, og behov for parkering til framtidig bebyggelse i feltet, må da løses i parkeringshus under bakken. Parkeringsplassen i sør foreslås på denne bakgrunn omdisponert til framtidig felt for sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor og tjenesteyting. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør 850 m 2. Feltareal er på ca m 2, og gir en mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF7 Skedsmo kommune leier i dag kontorlokaler spredt rundt i kommunen, og eiendomsavdelingen vurderer det som rasjonelt å samle mer av virksomheten i kontorarealer ved rådhuset i stedet. «Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva» har gjort vurderinger av fortettingspotensialet på kommunens eiendom. Dagens bakkeparkering mellom rådhuset og tingretten, vurderes å kunne gi nødvendig areal til å løse dagens arealbehov. Parkeringsbehovet for eksisterende og ny bebyggelse på eiendommen, må da løses under bakken i ny bebyggelse. Feltets sentrale beliggenhet inntil Lillestrøm kollektivterminal fordrer høy arealutnyttelse. Det foreslås av denne grunn omdisponert til sentrumsformål, hvor tillatte arealformål er kontor, tjenesteyting og bevertning. Nåværende grønnstruktur som blir omdisponert til sentrumsformål utgjør 2300 m 2. Feltareal er på ca m 2, med mulighet for å bygge brutto ca m 2 BRA. Felt SF16 og SF18 Felt SF16 og SF18 foreslås endret i tråd med foreliggende planforslag til Områderegulering for Lillestrøm Øst. Endringen gjøres for å unngå uheldige overgangssoneproblematikk med bygningstyper og -miljøer som ikke vil fungere sammen, og sikre en høy utnyttelse av arealene. I felt SF16 innebærer utvidelsen at framtidig sentrumsformål utvides på bekostning av nåværende boligbebyggelse opp til Gjerdrumsgata. Utvidelsen omfatter ca m 2, og medfører at 4 eiendommer for åpen småhusbebyggelse blir omdisponert. Når det gjelder felt SF18 så innebærer utvidelsen av sentrumsformålet at hele den åpne småhusbebyggelsen i kvartalet Thorvald Lammers gate - Landstadsgate - Kjerulfs gate - Gjerdrumsgata omdisponeres. Omdisponeringen omfatter 9 eiendommer, og utgjør ca m 2. 12

13 Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål (felt markert KF + nr.) omfatter areal som ikke faller inn under sentrumsformål, hovedsakelig pga. sin beliggenhet utenfor områdene definert som bykjerne i Byutvikling og Urbanstrategi 2050, men også pga. noe mindre funksjonsblanding, og med færre og andre tillatte arealformål enn i sentrum. Framtidig Når det gjelder framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål for Lillestrøm er det i planforslaget gjort 2 endringer fra Kommuneplan Dette er feltene KF1A - KF1C, KF3 (Nesa nord). KF1A KF1C er omdisponert til sentrumsformål med feltbetegnelse SF1 SF3 (gjennomgått i avsnittet over), mens KF3 har fått lagt til et ekstra arealformål. Øvrige felt for framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål har ikke gjennomgått noen endringer innholdsmessig. Det er likevel gjort en full omrokkering av feltnavn, slik at framtidige felt for kombinert bebyggelse og anleggsformål i Lillestrøm nå får feltnavn KF1 KF3. Feltnavn i Kommuneplan KF1A KF1C (endret arealformål) KF2 (Otto Olsen - kun navneendring) KF3 (tilført 1 nytt arealformål) KF24 (Elvegata - kun navneendring) Feltnavn i planforslaget SF1 SF3 (endres til framtidig sentrumsformål) KF1 KF2 KF3 Felt KF2 Weber Leca AS har fremmet innspill om å legge til arealformål boligbebyggelse på deres eiendommer gbnr. 81/1659 og 81/1929 på Nesa. Eiendommene utgjør del av felt KF3 i Kommuneplan , som i dag avsatt til kombinert arealformål forretning, kontor, tjenesteyting og idrettsanlegg. Imøtekommelse av arealinnspillet fra Weber Leca AS vil etter deres mening skape bedre grunnlag for transformasjon bort fra industri/lager i området. Det er samtidig i tråd med anbefalingene i kommunens «Mulighetsstudie for Nesa», orienteringssak til Kommunestyret i 2010, om å transformere området til mer framtidsrettede arealformål med en høyere arealutnyttelse. Dette vil synliggjøre områdets betydning som arealreserve i framtida. 13

14 Kart: Felt KF2 med Weber Leca AS sine eiendommer m.fl. på Nesa nord. Det foreslås på denne bakgrunn å tilføre felt KF2 et nytt arealformål «boligbebyggelse», slik at tillatte arealformål i feltet i framtida blir forretning, kontor, tjenesteyting, bolig og idrettsanlegg. Videre foreslås det å videreføre rekkefølgekravet om en forbindelseslinje til Lillestrøm stasjon via gammelt industrijernbanespor vest for Svelleveien, før feltet kan detaljreguleres, men å ikke låse denne til å være opparbeidelse av gang- og sykkelvei. Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 1 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse i Lillestrøm. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-6 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 1 og 2. Opphevelse av reguleringsplaner som del av kommuneplanrevisjonen omtales nærmere i kapittel 7.3. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg X). Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det er kun B1 som er disponert til framtidig boligbebyggelse i Lillestrøm (Bjerkealleen 26), og det foreslås heller ikke å legge inn noen nye felt i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er lavblokk. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Tabell over antall boliger i felt for boligbebyggelse i Lillestrøm: 14

15 Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B1 Blokk - lavblokk ??? Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det fremmes forslag om følgende endringer som omfatter nåværende og framtidige felt for tjenesteyting: Feltnavn i Kommuneplan Felt avsatt til nåværende tjenesteyting, som er uten feltnavn. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting, som er uten feltnavn. Omfatter Nedre Romerike tingrett og Skedsmo politistasjon. Felt avsatt til nåværende tjenesteyting, som er uten feltnavn. Skedsmo rådhus. Felt avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål (uten feltnavn). Sophie Radichs vei 9 og 15. I øvrige felt for tjenesteyting skjer det ingen endringer. Feltnavn i planforslaget SF5 (endres til framtidig sentrumsformål) SF6 (endres til framtidig sentrumsformål) SF7 (endres til framtidig sentrumsformål) T1 (endres til framtidig tjenesteyting) I Kommunestyresak 12/69, den , ble det vedtatt å innarbeide i ny Kommuneplan en tomt for ny skole i Lillestrømområdet. Det er i arbeidet med kommuneplanen vurdert to lokaliseringer som kan være egnede. Disse er henholdsvis to eiendommer gbnr. 83/796 og 83/801 i Sophie Radichs vei på Volla, og kommunens tomt i Depotgata (felt SF4). Nordsiden av Sophie Radichs vei og Vestbygata huser i dag en betydelig mengde offentlig og privat tjenesteyting med skoler, barnehager og treningssenter. Området ventes å få en sentral beliggenhet dersom Kjeller flyplass nedlegges, og vil kunne gi skolebarn både sør og nord for flyplassen nærhet til en framtidig skole her. Eiendommene gbnr. 83/796 og 83/801 er i dag regulert til industri/kontor. I kommuneplanen har arealstatusen kun gjenspeilet den underliggende reguleringsplanen. Grunneier har ønsket å utvikle eiendommene, men har fått signaler fra kommunen om at arealet kan være aktuelt som ny skoletomt. Kommunen har derfor reservert seg mot å dispensere fra arealformålet i reguleringsplanen til boligformål, før avklaring rundt skoletomtbehovet er avgjort. Den andre lokaliseringen, kommunens eiendom i felt for sentrumsformål SF4 i Depotgata, derimot, er foreslått avsatt til sentrumsformål, der tjenesteyting inngår blant tillatte arealformål. Arealet ligger sentralt i Lillestrøm, men adskilt rent fysisk fra boligområdene på Volla, og regnes som best egnet som en byskole for barn i ungdomsskolealder. Rådhusparken vil kunne være en ressurs med hensyn på uteoppholdsareal ved en skoleetablering her. 15

16 Til sammen vil de to feltene gi kommunen økt handlingsrom i framtida til å sette sammen ulike skoletilbud i Lillestrøm, også dersom kommunens tomt i Depotgata skulle ønskes disponert til annet formål enn skole. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere i arealet i Sophie Radichs vei, som i dag er avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål - industri og kontor, til framtidig offentlig og privat tjenesteyting. Feltet gis feltnavn T1, og utgjør et areal på ca daa. Dette regnes som tilstrekkelig for å kunne inneholde en skoletomt. Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Vigernes, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne bebygges i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg. Framtidig Vignes Sameie har fremmet innspill til kommuneplanens arealdel (innspill nr. 10), om omdisponering av 87,5 daa. Grønnstruktur friområde, og 216,5 daa. LNF-område, totalt 304 daa. Omdisponering av arealet vil innebære en omdisponering til nytt hovedformål - Bebyggelse og anlegg med underformål Idrettsanlegg Golfbane. Innspillsområdet er ett av de nye idrettsanleggene som Idrettsrådet har anbefalt inntatt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, og vil dermed være berettiget tippemidler dersom den godkjennes og bygges. (?) Det har blitt gjennomført en egnethetsvurdering av det aktuelle arealet til formålet, og innspillet har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Tema som trekker egnetheten ned er nærføring til prioriterte naturtyper og leveområde for vilt, samt nedbygging av spesielt interessant kulturlandskap. Innspillet kommer også i konflikt med jordvernet. Arealformålet medfører på den annen side lite fysisk nedbygging av areal, og gir små konsekvenser for arealene rundt baneområdet. Idrettsanlegg Golfbane er også et reversibelt arealformål i tilfelle det skulle skje endringer i matforsyningssituasjonen som betinger en tilbakeføring. Feltet foreslås omdisponert fra arealformål LNF-område og Grønnstruktur friområde, til Bebyggelse og anleggsformål, Idrettsanlegg i forslag til Kommuneplan Feltet gis feltnavn IA1. 16

17 b) Strømmen Sentrumsformål Flere områder på Strømmen avsatt til framtidig sentrumsformål i kommuneplanen, er i dag ferdig regulert, men ikke utbygd. Det er i tillegg startet opp en rekke reguleringsarbeider for sentrumsområder siden Kommuneplan ble vedtatt i juni Strømmen vil derfor i løpet av få år ha en stor reserve av ferdig regulerte areal, klare til utbygging. Disse er som følger: Nr. Planområde Status 1 Reguleringsplan Parkodden (PBL 1985) Ferdig regulert, ikke utbygd 2 Detaljregulering Strømmen Verksted Reguleringsarbeid startet, fastsatt planprogram 3 Detaljregulering Strømmen Sparebank Planforslag 1. gangsbehandlet og lagt ut til offentlig ettersyn 4 Områderegulering Strømmen Øst Varslet oppstart og fastsatt planprogram For Strømmen foreslås det av denne grunn å ikke legge ut mer areal til framtidig sentrumsformål i denne revisjonen. Ingen av feltene avsatt til framtidige sentrumsformål i Kommuneplan har rukket å bli bygd ut, slik at Strømmen blir stående med nesten. 137 daa. Se tabell under: Feltnavn Feltareal m² Antall etasjer Totalt antall m² BRA % vis forhold mellom arealformål Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 50 %, Bolig: 50 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 40 %, Bolig: 60 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % 17

18 Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 20 %, Bolig: 80 % Felt SF Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Bevertning: 30 %, Bolig: 70 % Felt SF44A Bolig: 90 %, Forretning: 2 %, Tjenesteyting: 8 % Felt SF44B Hotell/Kontor/Tjenesteyting/Bevertning: 75 %, Bolig: 15 %, Forretning: 10 % Felt SF44C Tjenesteyting/Idrettsanlegg: 65 %, Kontor/Bevertning: 30 %, Forretning: 5 % Sum Tabell: Sjablongmessig beregnede arealreserver for framtidig sentrumsformål på Strømmen. Felt SF44 «Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur», vedtatt i 2001, definerer Strømmen forvaltningsmessig som et lokalsenter, hvor det primært skal etableres bostedsrelaterte tjenester. Strømmen er på den annen side definert som et stort handelssenter, med en forretningsmessig regional karakter, som ikke har en tilsvarende status i senterhierarkiet i regionen. Felt SF44 Strømmen Verksted er med sin betydelige størrelse og beliggenhet ved jernbanestasjonen, et område hvor det forventes en høy utnyttelse av arealene. Samtidig er det et spørsmål hvilke funksjoner som skal kunne etableres her innenfor lokalsenterbegrepet. Beliggenheten inntil stasjonen gjør det særlig aktuelt med transportgenererende virksomhet som kontor, offentlig og privat tjenesteyting og forretning. Frekvens og reisetid på jernbanetilbudet er i de fleste tilfeller ikke like god som i Lillestrøm, siden Gardermobanen ikke går via Strømmen. Dette gjør i utgangspunktet ikke Strømmen like attraktiv som Lillestrøm for etablering av større kontorarbeidsplasser. Strømmen definert som lokalsenter, mens Lillestrøm er utpekt som regionsenter i fylkesdelplanen. Offentlig tjenesteyting med et regionalt nedslagsfelt, er i fylkesdelplanen anbefalt lagt til regionsenteret for enkelt å kunne nås av flest mulig uten bruk av privatbil. Dette legger også begrensninger for omfanget offentlig tjenesteyting som bør legges hit. Strømmen Storsenter er etter siste utvidelse et av landets største kjøpesentre. I planbestemmelsene til Kommuneplan ble det for felt SF37 (nå SF44) gitt begrensninger på andelen forretning som kan etableres her. Andelen var satt til å maksimalt kunne utgjøre 10 % av tillatt bruksareal i feltet. Med utgangspunkt i tabellen over felt for sentrumsformål på Strømmen, utgjør dette ca m 2 BRA. Dette er fortsatt et betydelig areal, og anbefales redusert ytterligere. Strømmens attraktivitet som kontoretableringssted, føringer om at offentlig tjenesteyting med regionalt nedslagsfelt bør lokaliseres i Lillestrøm, og tidligere begrensninger på muligheten til å utvide detaljhandelen ved Storsenteret, gir kommunen utfordringer med hensyn på hvordan arealreservene i felt SF44 kan brukes til beste for Strømmen og resten av kommunen. Boliger har tidligere ikke ligget inne som et påregnelig arealformål i feltet. Begrensningene på de øvrige tillatte arealformålene tilsier, derimot, at dette bør revurderes. Feltet har potensial for etablering av attraktive boliger langs Sagelva, og med sin nærhet til handel og service i nærområdet, 18

19 og Strømmen kollektivterminal like ved. Andelen bør likevel ikke settes så høyt at området i overskuelig framtid fjerner potensialet for boligbygging i Strømmen Øst. I forbindelse med varslet oppstart av planarbeid, har kommunen signalisert behov for en barnehage i feltet. Felt SF44 foreslås på denne bakgrunn delt opp i tre områder, SF44_A, SF44_B og SF44_C. Den fysiske inndelingen er i tråd med grunneiers tidlige skisser til reguleringsplan, og følger i stor grad dagens forbindelseslinjer/akser internt på eiendommen. SF44_A Innenfor området ønskes etablering av leilighetsbygg for boligbebyggelse (det tillattes en variert byggehøyde med 4-6 etasjer), barnehage og begrenset forretningsvirksomhet (max 1000 m 2 tillatt bruksareal i området). SF44_B Innenfor området ønskes etablering av hotellvirksomhet, forretning, kontor, tjenesteyting og tilpasset boligbebyggelse. Innenfor området tillattes variert byggehøyde med 4-6 etasjer samt at det kan tillattes en variert byggehøyde (landemerke/ signalbygg) med inntil 10 etasjer på 20 % av tillatt bruksareal i området. SF44_C Innenfor området ønskes etablering av kultur og idrettsaktiviteter, bevertning, forretning, kontor og privat eller offentlig tjenesteservicefunksjoner. Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Strømmen i denne revisjonen, og det gjøres kun 1 endring i felt KF5. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i enkelte feltnavn. Felt KF4 Strandveien, videreføres, mens felt KF25 i Kommuneplan gis nytt feltnavn KF5. Felt KF5 Felt KF5 (Strømsveien 161) ble i Kommuneplan disponert til kombinert arealformål forretning, kontor, industri, lager og bolig. Feltet ligger i rød støysone hvor det etter støyretningslinjen T-1442 ikke skal etableres støyfølsomme formål, slik som for eksempel boliger. Av andre forhold som også gjør feltet uegnet, er at boligprosjektet ønskes gjennomført uten tilstrekkelig uteoppholdsareal på egen grunn. Etablering av boliger midt i området for Grønnstruktur - friområde vil kunne virke avvisende på brukerne, som driver ferdsel og rekreasjon i de elvenære arealene langs Nitelva. Rådmannen mener derfor at felt KF5 ikke er egnet til boligbebyggelse, og foreslår av denne grunn å ta arealformålet ut av feltet. Gjenværende arealformål i feltet blir dermed forretning, kontor, industri og lager. 19

20 Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 2 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Strømmen. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-6 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Strømmen foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 1 og 2. I tillegg er det lagt til uregulerte areal som i Kommuneplan vare utlagt som nåværende boligbebyggelse med egne bestemmelser etter 2-1. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg X). Innspillsområde 1 utgjør felt SF23 i gjeldende kommuneplan , og er der avsatt til framtidig sentrumsformål. Arealet ligger helt inntil sentrumskjernen på Strømmen og har god kollektivtransportdekning. Dette betinger normalt en høy arealutnyttelse. Nylig oppført småhusbebyggelse inntil feltet gjør gjenværende areal smalt, og gir ikke realistiske muligheter til å oppnå en slik arealutnyttelse. Transformasjon til sentrumsformål er derfor ikke sannsynlig før større områder også kommer til vurdering. I denne revisjonen er det imidlertid ikke aktuelt å vurdere de større bakenforliggende småhusområdene, grunnet store urealiserte arealreserver til sentrumsformål i gjeldene kommuneplans arealdel. Felt SF23 vurderes som ikke egnet for omdisponering til framtidig sentrumsformål nå, og foreslås tilbakeført til sitt opprinnelige arealformål - nåværende boligbebyggelse. Felt B3 - Sagdalsveien 42 er ferdig utbygd og endres til nåværende boligbebyggelse. I gjenværende områder for nåværende boligbebyggelse skal gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde. Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Det legges ikke inn nye felt for framtidig boligbebyggelse på Strømmen. Feltene benevnt B2 på Bråtejordet, videreføres på sin side som framtidig boligbebyggelse. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås i feltene B2, er utelukkende konsentrert småhusbebyggelse. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. Tabell over antall boliger i felt for boligbebyggelse: Feltnavn Boligtype Areal m2 Antall boliger B2 Konsentrert småhusbebyggelse Sum

21 Offentlig og privat tjenesteyting Framtidig Framtidige områder for tjenesteyting (felt markert T + nr.) omfatter nye areal for offentlige eller private institusjoner og relaterte tjenester. Dette er i hovedsak skole, barnehage, institusjoner og privat tjenesteproduksjon. Det foreslås ingen nye areal for tjenesteyting på Strømmen i denne kommuneplanrevisjonen. Felt T1 som i Kommuneplan omfattet Bråte skole, endres fra framtidig til nåværende offentligtjenesteyting. Idrettsanlegg Nåværende I Kommuneplan lå idrettsanlegg under hovedformål Byggeområde friområde. Ved konvertering av arealformål fra PBL 1985 til PBL 2009 i Kommuneplan , ble en rekke idrettsanlegg ved en feil konvertert fra hovedformål Byggeområde - friområde, til nytt hovedformål Grønnstruktur - friområde. Det riktige skulle vært hovedformål Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Nåværende område for Grønnstruktur - friområde på Slora, foreslås derfor omdisponert til nåværende Bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Hensikten er at denne typen areal i framtiden skal kunne utvikles i tråd med intensjonene i «Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet», og innenfor rammene av plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg. c) Kjeller Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ingen nye framtidige felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Kjeller i denne revisjonen, og det gjøres heller ingen endringer i nåværende felt. For å gjøre feltbenevning mest mulig entydig i arealdelkartet og bestemmelsene, gjøres det likevel endringer i feltnavn. Felt KF5-KF7 i Kommuneplan gis nye feltnavn KF6-KF9. Dette er ett felt mer enn tidligere, og skjer ved at felt KF7 splittes i to, til henholdsvis felt KF8 (IFE) og felt KF9 (HIOA). Boligbebyggelse Nåværende Det foreslås å opprette en sone - sone 3 - for nåværende boligbebyggelse, som i hovedsak gjelder områder for åpen småhusbebyggelse på Kjeller. Til sonen foreslås det endrede planbestemmelser i henhold til bestemmelsenes 1-6 nr. 10. Åpen småhusbebyggelse. Sonen med endrede planbestemmelser er sammenfallende med området hvor gjeldende reguleringsplaner for nåværende åpen småhusbebyggelse på Kjeller foreslås opphevet, jf. planbestemmelsenes 1-1 nr. 1 og 2. Arealformålet har lys gul farge på arealdelkartet med soneangivelse. Se mer detaljert temakart for hvilke eiendommer som er berørt (vedlegg X). 21

22 Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.). Dette gjelder tidligere felt B5 B9D som foreslås videreført en kommuneplanperiode til, da disse ikke er utbygd enda. Forslaget til kommuneplanrevisjon medfører at alle disse feltene nå får nytt feltnavn. Tabell over antall boliger i felt for framtidig boligbebyggelse på Kjeller og Hvam: Feltnavn Boligtype Areal m 2 Antall boliger B3 Konsentrert småhusbebyggelse B B B B B B ??? Sum Tabell: Arealreserve for framtidig boligbebyggelse på Kjeller. Tidligere felt B9D er ferdig utbygd, og er omgjort til nåværende boligbebyggelse. Det foreslås å ikke legge inn noen nye felt for boligbebyggelse på Kjeller i denne kommuneplanrevisjonen. Boligtypen for framtidig boligbebyggelse som foreslås, er utelukkende konsentrert småhusbebyggelse. Arealformålet har mørk gul farge i arealdelkartet. d) Skjetten Kombinert bebyggelse og anleggsformål Framtidig Det foreslås ett nytt framtidig felt til kombinert bebyggelse og anleggsformål på Skjetten som benevnes felt KF10 Nordbyjordet i denne revisjonen. Det gjøres derimot ingen endringer i øvrige nåværende og framtidige felt. Felt KF10 - Nordbyjordet I Årsbudsjett/Handlingsprogram på side 72 står det «Utviklingen i LSK triangelet tilsier at det i Strømmen /Skjetten området er aktuelt å lokalisere tomt for ny skole i aksen Skjærva/Nordby». Nordbyjordet, tidligere felt B10 i Kommuneplan , har av denne grunn blitt vurdert for sin egnethet som ny skoletomt. Utbyggingen av boligfeltet har ikke kommet i gang tidligere, grunnet kommuneplanens rekkefølgekrav om å etablere ny Nordbyvei før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse. Ny Nordbyvei har ligget inne som rekkefølgekrav i kommuneplanen i flere planperioder, og veitraseen har vært tegnet inn som framtidig hovedvei med tunnel under Bergveien i Sagdalen. Kostnadsoverslag for bygging av tunnelen har imidlertid vist seg å være så høye til at ingen utbyggere 22

23 har villet påta seg kostnadene ved dette. Det har derfor som et forarbeid til kommuneplanrevisjonen, blitt gjennomført en mulighetsstudie med formål å endre dagens trase for ny Nordbyvei i forslag til Kommuneplan Målet har vært å finne en ny veitrase med tilstrekkelig kapasitet, men uten behov for tunnel. Resultatet av arbeidet er at det i planforslaget foreslås en ny trase som starter i krysset Skjettenveien X Skjærvaveien, deretter følger den Skjærvaveien frem til eiendommen Skjærvaveien 38 før den skjærer gjennom eksisterende småhusbebyggelse i nordvestlig retning sør for Stavstrand, og kobler seg på gjeldende trase langs felt KFX på Nordbyjordet. Lengst mot nord kobler traseen seg imidlertid på dagens Nordbyvei i rundkjøringen Nordbyveien X Nordensvei. Kart Den nye traseen forventes å bli vesentlig billigere enn traseen som ligger inne i Kommuneplan , og vil øke sannsynligheten for at Nordbyjordet nå vil bli bygd ut. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere felt B10 Nordbyjordet fra framtidig boligområde, til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål - bolig og tjenesteyting. Dette vil gi mulighet til å etablere en ny skole innenfor feltet som har en størrelse på ca. 200 daa. En skoletomt forventes å ha et arealbehov på ca daa. Det tas ikke stilling til hvor i feltet skolen skal ligge i denne kommuneplanrevisjonen. Lokaliseringsspørsmålet forutsettes i stedet å bli avgjort ved framtidig detaljregulering av feltet. I Kommuneplan ble det anslått en mulighet for å bygge boliger av typen konsentrert småhusbebyggelse i feltet. Forslaget om å legge en ny skoletomt hit, anslås til å redusere dette anslaget med ca 30 boliger. I tillegg reduseres feltet med ca. 13 daa. nord for påkobling til rundkjøring i krysset Norbyveien X Nordensvei, som følge av forslaget til ny veitrase. Dette reduserer boliganslaget med ytterligere ca. 30 boliger.boligbebyggelse Framtidig Dette er i hovedsak videreføring av områder for framtidig boligformål i Kommuneplan (feltene er markert B + nr.), men som ikke er bygd ut enda. Feltene som videreføres har feltnavn B10 og B11 og B12. Felt B13 - Valstad Det er kommet innspill om omdisponering av et areal som i dag avsatt til hovedformål LNF-område, til område for bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (innspill nr 14). Arealet ligger innenfor LSKtriangelet. Arealet ligger som et inneklemt jordbruksareal omgitt av nåværende konsentrert småhusbebyggelse, offentlige institusjoner og industri/lager. Innspillet kommer i konflikt med jordvernet, siden det er forutsatt at dyrket mark må bygges ned. Innspillets egnethet for arealformål boligbebyggelse har konfliktpunkter vurdert opp mot kommunens temakart. Det er særlig innspillets forhold til prioriterte naturtyper, og nedbygging av kulturlandskap som er konfliktfylt. Kommunen har samtidig behov for mer areal til boliger for å møte framtidig befolkningsvekst, og da primært konsentrert småhusbebyggelse innenfor LSK-triangelet. Bygging av denne typen boliger vil i større grad gi kommunen mulighet til å balansere sammensetningen av boligtyper. Dette er ønskelig 23