1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN"

Transkript

1 1

2 Innhold 1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN PLANENS FORMÅL - FØRINGER FRA KOMMUNAL PLANSTRATEGI GJENNOMGANG AV AKTUELLE PLAN- OG UTREDNINGSTEMA Visjon for kommunens langsiktige utvikling Utbyggingsmønster Samferdsel Byutvikling Grønnstruktur Idrettsformål Oppheving av eldre reguleringsplaner Energi og klima Folkehelse Sosial infrastruktur Banekorridor fra Ahus til Kjeller Overordnet sykkelnett Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon Gjennomføring av ROS-analyse og vurdering av samfunnssikkerhet Merking av vassdrag med årssikker vannføring Organisering av planprosessen Politisk arbeid Administrativt arbeid Informasjon og medvirkning Metoder for medvirkning og dialog Kommunikasjonskanaler Konsekvensutredning Når kreves konsekvensutredning Innspill til arealformålsendringer og kommunens behandling av disse Framdriftsplan

3 1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN Gjeldende Kommuneplan ble vedtatt Etter plan- og bygningsloven (heretter PBL) er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den skal brukes strategisk som en oversiktsplan, og gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. En viktig del av grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres, er erfaringene kommunen har med gjeldende kommuneplan, utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, samt i hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk for kommunen. En kommuneplanrevisjon består av tre hovedprosesser som vist under: Vedtak av kommunal planstrategi Hvorfor planlegge, utfordringer, planbehov, prioriteringer Fastsetting av planprogram Hvordan planlegge, medvirkningsopplegg, utredningsbehov Utarbeidelse av planforslag Planlegging Arbeidet bygger på planstrategien og planprogrammet Kommunal planstrategi er en drøfting av utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, og er et grunnlag for å vurdere planbehovet i en kommunestyreperiode. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi den , og det ble her vedtatt at kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av både samfunnsdel og arealdel med vekt på 13 utvalgte revisjonstema. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Formålet er at planprogrammet skal skape mer forutsigbarhet rundt selve gjennomføringen av kommuneplanprosessen. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker samtidig med varsling av planoppstart. Etter revidert framdriftsplan skal planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Utarbeidelse av planforslag skal basere seg på føringene gitt i vedtatt planstrategi og fastsatt planprogram. Videre skal den samordne kommunale mål med regional og nasjonal politikk uttrykt gjennom forventningsdokument, planretningslinjer og overordnede planer. Det er i denne delen av planprosessen at særskilte medvirkningsopplegg for å få innspill til planleggingen, og utforming av nytt planforslag skal foregå. Til revisjonen av arealdelen åpnes det for å komme med innspill om arealformålsendringer. Perioden hvor det åpnes for å komme med innspill om dette foreslås satt til til , totalt 3 måneder. Dette er 1 måned lengre enn hørings- og ettersynsperioden for selve planprogrammet. Der kommuneplanen gir nye retningslinjer eller rammer for framtidig 3

4 utbygging, skal planbeskrivelsen til planforslaget gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn PLANENS FORMÅL - FØRINGER FRA KOMMUNAL PLANSTRATEGI Formålet med revisjonsarbeidet ble vedtatt i kommunal planstrategi av Her fremgår det at hovedgrepene i gjeldende Kommuneplan i det alt vesentlige ligger fast, men de skal forbedres med utgangspunkt i erfaringer kommunen har gjort med dem så langt. Videre skal de samordnes med plangrep i overordnede planer, eller med kommunens egne temaplaner som enten er vedtatt eller er under arbeid. Folkehelseperspektivet vil også få en stor plass i denne revisjonsrunden. Det er her særlig fokus på innhenting av kunnskap om helseutfordringene i kommunen som grunnlag for tiltak i både samfunns- og arealdel. Planstrategien oppsummerer revisjonsarbeidet i 13 hovedpunkter: 1. De overordnede føringer for kommunens utvikling beholdes slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan, men søkes uttrykt i en klarere politisk visjon for kommunens langsiktige utvikling. 2. Utbyggingsmønster i gjeldende kommuneplans arealdel videreutvikles. 3. Resultatene fra samferdselsanalyse og samferdselsplan innarbeides i kommuneplanen 4. Gjeldende planbestemmelser for byutvikling i kommuneplanens arealdel videreutvikles til mer tydelige og anvendelige verktøy. 5. Anbefalte plangrep i grøntplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel. 6. Det gjøres en samlet vurdering av behovet for nasjonale, regionale og lokale idrettsanlegg i kommunen, og nødvendige areal legges inn i kommuneplanens arealdel. 7. Det gjennomføres et delprosjekt med vurdering av hvilke eldre reguleringsplaner som bør oppheves, og utvalgte reguleringsplaner oppheves samtidig med vedtak av kommuneplan 8. Gjeldende planbestemmelser i kommuneplanens arealdel for klima, og særlig overvannshåndtering, videreutvikles. 9. Folkehelsetilstanden skal dokumenteres i en egen oversikt, og nødvendige strategier for å bedre og utjevne folkehelsen i kommunen skal følges opp gjennom målrettet politikk både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 10. Det må utvikles metoder for periodisk å vurdere hvilket langsiktig behov sektorene har for areal til offentlig tjenesteyting. Videre må det utarbeides rutiner for å sikre at arealbehovet blir innarbeidet i kommende kommuneplans arealdel. 11. Kommunen må i kommuneplanrevisjonen ta stilling til om det er ønskelig med framføring av en T-banekorridor fra Ahus til Lillestrøm og Kjeller, og mulig beliggenhet på denne. Det er behov for samarbeid med Rælingen og Lørenskog kommuner, og disse kontaktes når revisjonsarbeidet formelt startes opp. Trasé videre til Grorudbanen kartlegges. 12. Det søkes samarbeid med nabokommuner for å planlegge å etablere et overordnet sykkelnett, og fjerne flaskehalser på vanskelige strekninger 13. Utvidet innfartsparkering v/leirsund stasjon utredes. 14. Ved utredning og vurdering av forslag til arealendringer skal det gjennomføres ROS-analyse og gjøres vurderinger av samfunnssikkerhet før arealet innarbeides i forslag til ny arealdel i kommuneplanen. 15. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal potensielle flomsoner innarbeides som hensynssoner i tråd med NVEs retningslinjer. 4

5 3.0. GJENNOMGANG AV AKTUELLE PLAN- OG UTREDNINGSTEMA Revisjonstemaene er hentet fra planstrategiens 12 revisjonspunkter Visjon for kommunens langsiktige utvikling De overordnede føringer for kommunens utvikling fastholdes slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan. Det er likevel behov for å uttrykke dette i en klarere politisk visjon for kommunens langsiktige utvikling. Arbeidet med visjonen gjennomføres som del av medvirkningsopplegget med et seminar hvor både politikk og administrasjon deltar Utbyggingsmønster Gjeldende Kommuneplan viderefører i stor grad arealbruk og utbyggingsmønster fra Kommuneplan , men er strammet opp med prinsippene for hvordan man bør planlegge for en god byutvikling fra Byutvikling og urban strategi perspektiv 2050 som kommunestyret i mai 2009 vedtok å legge til grunn for planleggingen før forrige kommuneplanrevisjon. Kommuneplan fortsetter satsingen på byutvikling i Lillestrøm og Strømmen, men nå gjennom en tydeligere molekylær byutviklingsmodell for LSK-triangelet som også inkluderer Kjeller (stedene er atomer som står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre). Dette innebærer at det satses på at de særegne utviklingsgeneratorene (de egenskapene/forholdene ved stedet som skaper vekst og utvikling) i hvert av stedene skal videreutvikles, henholdsvis regionsenteret i Lillestrøm, handelsvirksomheten på Strømmen, og forsknings- og utviklingsmiljøene på Kjeller. Samtidig legges det opp til å stimulere fram synergieffekter, ved at de tre stedene igjen påvirker hverandre positivt, uten å konkurrere. Figur: LSK-triangelet sett i sammenheng med byutviklingsstrategiens soner for grad av urbanitet. Synergieffektene som forutsettes å kunne oppstå er mellom eksisterende næringsliv og ved nyetableringer, gjennom at kommunen fremstår som attraktiv som følge av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, god infrastruktur og urbane bokvaliteter. På sikt er målet at delområdene skal smelte sammen til en helhetlig bystruktur, ved at naturlige barrierer bygges ned og at det etableres gode 5

6 forbindelser mellom dem. I arealdelkartet er områdene for framtidig sentrumsformål og kombinerte arealformål av denne grunn utvidet på aksen Strømmen, Lillestrøm og Kjeller. Satsningen på LSK-triangelet styrer framtidig befolkningsvekst inn mot områder som har godt utbygd infrastruktur og som tåler dette. Dette vil igjen skape grobunn for ny vekst, og grobunn for nytt næringsliv og tilbud til befolkningen. Kjeller flyplass kan komme til å utgjøre en stor andel av det framtidige utviklingsarealet i LSK-triangelet. Dagens forsvarsvirksomhet legges til grunn for arealbruken, men revisjonen må ha som mål å ta stilling til rammer for utviklingen av flyplassarealet. I øvrige deler av kommunen bør rammene i gjeldene kommuneplan fortsatt ligge til grunn, bortsett fra Bøler hvor det gjøres nye vurderinger av omdisponering av areal, og på Leirsund hvor det bør vurderes plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget for Leirsund stasjon Samferdsel Hoveddelen av framtidig byvekst er forutsatt å skulle skje rundt eksisterende knutepunkt og sentre med godt utbygd infrastruktur og servicetilbud som i Lillestrøm, på Strømmen og på Skedsmokorset. I tillegg er det, i tråd med byutvikling og urban strategi, lagt opp til utvikling på Kjeller. Nyetableringer innenfor næringsliv må lokaliseres med tanke på å minske behovet for bruk av personbil. For å sikre god kollektivdekning mellom de befolkningstunge delene av LSK-triangelet (Lillestrøm, Strømmen og Kjeller), bør det vurderes å etablere et sterkt forbedret kollektivtilbud rundt Lillestrøm, kanskje med endestasjoner på Strømmen og Kjeller, eller på Skedsmokorset og AHUS. I gjeldende kommuneplan er det ikke lagt inn store nye samferdselstiltak. Dette til tross for at det ligger store nye områder til sentrumsformål. Områdene forutsettes transformert og fortettet betydelig, noe som vil medføre økt trykk på transportsystemet. Derfor er det avgjørende å utrede tiltak som gir mer effektiv trafikkavvikling. Med bakgrunn i vedtatt samferdselsstrategi fra 2009, er det lagt til grunn at veksten i transportarbeidet må tas med andre reisemiddel enn personbil. Eventuelle tiltak bør derfor i første rekke være rettet mot gående, syklende og kollektivtrafikken. Av samme grunn er det også lagt inn lavere krav til parkeringsplasser ved etablering av ny virksomhet. Kommunen er for tiden med i et plansamarbeid om samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus, som vil pågå ut i Den inngår samtidig i en samferdselsanalyse for SNR som avsluttes i I tillegg er en samferdselsanalyse kun for Skedsmo under utarbeidelse i 2012, og denne skal følges opp med en samferdselsplan i løpet av 2013 og Resultatene fra begge disse arbeidene forventes å bli tilgjengelig etter oppstart av kommuneplanrevisjonen, og bør innarbeides i, eller koordineres med, den reviderte kommuneplanen. I «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen» T-1520/2012, er det utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. I henhold den nye retningslinjen er de viktigste kildene til luftforurensning vegtrafikk og vedfyring. Områder som er utsatt for støy er også ofte utsatt for luftforurensning. 6

7 Kommunen har ikke dokumentasjon av luftforurensing i dag, og vil måtte iverksette registrerings- /beregningsarbeid for å kartlegge dette temaet. Det foreslås at det i revisjonsarbeidet gjøres en vurdering av forventet arbeidsomfang og tidsbruk som er nødvendig for å dokumentere luftforurensning. Som en del av kommuneplanrevisjonen, og spesielt som en del av arbeidet med samferdselsanalyse og plan, må følgende forhold vurderes: Legger kommuneplanen til rette for en tett nok bebyggelse dersom formålet er markant å endre reisevanene i byene og tettstedene? Hva kan byen tåle sett i forhold til at byvekst kan gi nær eksponensielt bedrede forutsetninger for økte kollektiv-, gang- og sykkelandeler. Det er satt lavere krav til parkeringsdekning i kommuneplanen, men er endringen stor nok til at den vil gi noen reell virkning på reiseandelen for personbil i sentrumsområdene? Parkeringsdekning ved nyetableringer bør ikke bare gjenspeile dagens behov, men også hva som vil gi en bærekraftig situasjon i årene fremover. Hva slags samferdselstiltak er det som kan bevare en bærekraftig mobilitet i sentrumsområdene samtidig som en sterk vekst ivaretas? Satsing på kollektivtransport, gangog sykkelvegnett vil stadig bli viktigere dersom reisemiddelfordelingen skal endres betydelig. Det vil kunne være spesielt effektfullt dersom satsingen skjer på bekostning av personbiltrafikken. En satsning på gående, syklende og kollektivreisende er satsing på et mer arealeffektivt transportsystem som er bedre tilpasset bymiljø, og som kan gi en bærekraftig areal- og transportutvikling. Gåstrategi: Veidirektoratet har et prosjekt hvor de søker kommuner som kan tenke seg å utarbeide en egen strategi for å øke andelen gående i kommunen. Skedsmo kommune må vurdere deltakelse. Overordnet sykkelnett, skal ha sterkt fokus bla i samferdselsplanen Det skal gjøres en vurdering av nødvendig arbeidsomfang og tidsbruk for å dokumentere hvilke områder som eventuelt er utsatt for luftforurensning Byutvikling Mennesket skal stå i sentrum for byutviklingen, og det skal dannes en moderne by med sjarmerende småbykarakter. Det vil si at byen skal gis en menneskelig skala i tråd med kommuneplanens føringer. Vårt mål er å skape/danne nye rammer for en fortettingsmodell som har en harmonisk og velfungerende urban struktur. Gjennom å etablere slike rammer gis det større rom for å tillate variasjoner i høyder, volum, arkitektoniske stil og utrykk, som igjen forsterker positive urbane opplevelser og menneskers posisjon og rolle i byen. Vår intensjon i videre planprosess, er å utvide og berike dagens urbanstruktur som per i dag er hovedsaklig bilbasert (vei - og gatenett definerer urbanstruktur), med et nytt urbanelement - byromsnett. Byromsnettet vil danne nytt grunnlag for fortetting som i større grad er basert på menneskers premisser og kollektiv transport. Dette skal generere satsing på å utvikle samspillet mellom gater, parker, plasser og bygninger, som igjen vil skape grunnlag for etablering av ny næringsvirksomhet (4. byrom jf STRAKKS). Dette er uttrykt gjennom bestemmelser om konkret utforming av bebyggelse, og krav til sikring av areal til park, plasser og torg i sentrumsformålsområdene. 7

8 Identifisering av bylivsakse(r)/opplevelsesakse(r) blir en viktig del av dette arbeidet, primært for å få gode og effektive forbindelser i bykjernen, sekundært som viktig bidrag til etablering av gode og effektive forbindelser fra bykjernen til hhv Varemessa, Strømmen og Kjeller. Gjeldende kommuneplan har en rekke bestemmelser for å sikre en god byutvikling. Det er likevel behov for å vurdere å videreutvikle dem til mer treffsikre og anvendelige verktøy i kommende kommuneplanrevisjon. Erfaringene med gjeldende bestemmelser i pågående og avsluttede områdereguleringer gjennomgås, og erfaringene legges til grunn for eventuelle endringer. Det må utredes hvilke viktige forutsetninger som må være til stede for å tillate fortetting med høyder utover dagens høydenorm i sentrum på 4-5 etasjer. Det tenkes her på bidrag fra de enkelte sentrumsfeltene til realisering av et høykvalitets byromsnett på tilstøtende offentlige areal. Det bør vurderes å innføre planbestemmelser om midlertidig bruk av eiendommer der disse har fått endret arealformål og forutsettes transformert Grønnstruktur Med bakgrunn i høy forventet befolkningsvekst og stort utbyggingspress, er det svært nødvendig å sikre eksisterende grønnstruktur mot nedbygging. Viktigst her er det blågrønne hjertet som dannes av elvelandskapet langs Nitelva, grønnstrukturen inntil eksisterende byggeområder, og det omkringliggende kulturlandskapet. Ved ny utbygging, transformasjon, eller fortetting må det innenfor hvert område settes av tilstrekkelige areal til rekreasjon og friluftsliv i nærområdet. Befolkningsveksten vil også føre til behov for flere arealer til friområder og idrettsformål i tillegg til mindre områder (parker, lekeplasser og nærmiljøanlegg) innenfor allerede utbygde områder. Slike mindre arealer/områder må også søkes løst ved nye utbygginger. Det bør legges opp til strategisk satsing på grønnstruktur i tråd med Grøntplan, og en restriktiv linje mot omdisponering av grønnstruktur videreføres. Fellespunkt i grøntplan og kommuneplan vurderes og samordnes. Planbestemmelser om grønnstruktur i kommuneplanen revideres med utgangspunkt i dette samordningsarbeidet. Det vurderes retningslinjer for utbyggingsavtaler der det gis mulighet for at mindre felt/kvartal kan betale kontantbidrag til offentlige parkanlegg, i de tilfellene det ikke er tilstrekkelig areal internt i feltet/kvartalet til å etablere nødvendig/ønsket offentlig grønnstruktur Idrettsformål Befolkningsveksten vil også føre til behov for flere arealer til friområder og idrettsformål. Det er også et stort behov for nye større arealer for den organiserte idretten. Det vurderes å sette av nye arealer til idrettsformål. Behovet for nye areal vurderes opp mot planlagte anlegg i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det søkes plansamarbeid med nabokommuner for å få tatt stilling til beliggenhet av idrettsanlegg med nasjonalt og regionalt nedslagsfelt, slik som håndballhall/svømmehall/golfbane/fotballbaner. 8

9 3.7. Oppheving av eldre reguleringsplaner Skedsmo har svært mange eldre reguleringsplaner vedtatt i perioden før Disse er ofte mangelfulle i forhold til å styre viktige planforhold som arealformål, utnyttelsesgrad og miljøbestemmelser. Forsøk på å utvikle eiendommer etter slike eldre planer er vanskelig, og er ofte avhengig av dispensasjoner. Alle reguleringsplaner vedtatt etter bygningsloven av 1924 og 1965 vurderes i forhold til sin egnethet som styringsverktøy i forhold til kommunens overordnede styringsdokumenter som Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050, Samferdselsstrategi og Kommuneplan Uhensiktsmessige reguleringsplaner vurderes opphevet Energi og klima Energi Kommunen vedtok sin Klima- og energiplan med handlingsprogram i april Målet er en betydelig reduksjon i utslippet av klimagasser i kommunen til tross for en forventet betydelig befolkningsvekst (minst 30 % reduksjon i 2020 i forhold til utslippet i 1991). Planen omfatter tiltak innenfor både offentlig og privat sektor for innsatsområdene transport, stasjonær energibruk, energiforsyning - alternative energikilder, prosessutslipp (avfallshåndtering, landbruk, industri), indirekte utslipp fra forbruk, samt informasjon og holdningspåvirkning. Krav til samordnet areal- og transportplanlegging og krav til energieffektiv bygging, samt bruk av fjernvarme innenfor konsesjonsområdene fremgår av gjeldende Kommuneplanbestemmelser. Det er for tidlig til å kunne vurdere om disse kravene etter hensikten og om de er tilstrekkelige til å oppnå de ønskede reduksjoner i klimagassutslippene. Siden transport er den viktigste kilden til klimagassutslipp, vil samordnet areal- og transportplanlegging være en meget viktig premiss for en arealdisponering som ikke gir økning i klimagassutslippene. Klimatilpasning Som en følge av forventede klimaendringer ser man for seg at vi får et klima med hyppigere nedbørsepisoder med villere, våtere regn. Dette vil påvirke overvannsmengden, kunne gi flommer og føre til ras og økt erosjon. Dette vil ha konsekvenser for arealdisponeringen, bl.a. må det i større grad enn i dag sikres tilstrekkelig arealer til lokal overvannsdisponering, samt sikres effektive kantsoner langs elver og bekker. Dette vil også ha betydning for biologisk mangfold, for vannkvaliteten i vassdragene og for grønnstrukturen. Det er behov for en stor videreutvikling av gjeldende planbestemmelser på dette området. Det bør utredes nivåer for hvilke krav til overvannshåndtering som skal kreves, og vurderes mulige gjennomføringsløsninger i etablerte områder for bebyggelse og anlegg. Elver og bekker med årssikker vannføring registreres og markeres i kommuneplanens arealdel, og tilhørende flomsoner til disse merkes som hensynssoner. 9

10 3.9. Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å forsterke de positive, og redusere de kjente negative påvirkningsfaktorene for helsa. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at alle samfunnssektorer vier helseperspektivet tilstrekkelig oppmerksomhet. Samhandlingsreformen og ny folkehelselov bebuder sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid for å redusere presset på behandlingsapparatet. Ny folkehelselov legger opp til en ny og systematisk tilnærming til hvordan befolkningens helse bør tas vare på. Loven peker på hele samfunnets betydning som arena for godt helsearbeid: helse i alt vi gjør. Alle tjenesteområder i kommunen må derfor bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Planlegging er vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet, og folkehelseloven er her tett koblet til plan- og bygningsloven. Folkehelsemålene skal nå behandles politisk i forbindelse med de alminnelige plan- og beslutningsprosessene i kommunen. For å bli i stand til å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold, er det særlig viktig å skaffe kommunen en oversikt over utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde helseproblemer. Kravene for å identifisere, innhente og analysere informasjon om kommunes helsetilstand og påvirkningsfaktorene er fastsatt i egen forskrift om oversikt over folkehelsen. Arbeidet med å framskaffe en slik oversikt for Skedsmo er alt startet, og vil være med å danne grunnlag for fastsetting av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen, jfr folkehelseloven 6. Folkehelseperspektivet skal ha en fremtredende plass i tjenesteytingen i kommunen, i samhandling med andre myndigheter og med frivillig sektor. Perspektivet er vidt det rommer en visjon for hele samfunnet som innebærer å flytte oppmerksomhet fra den etablerte helse- og omsorgsektoren til de andre sektorene der opprinnelsen til så mange helsehistorier oppstår fra trafikken, jobben, ernæringen, boligen, skolen, idretten og ikke minst; de sosiale nettverkene vi alle bør være en del av. Det handler om å skape ett nytt tyngdepunkt i oppmerksomheten om hva det brede folkehelseperspektivet betyr for både helsetjenestene og for hele samfunnet. Befolkningens helse skal fremmes gjennom målrettet politikk på alle felter. Tiltak som kan bedre og utjevne folkehelsen skal gjennomsyre alle kommunes styringsdokumenter, men kommuneplanen skal være kommunens arena for å samordne målsetninger og strategier. Arbeidet med å beskrive helsetilstanden og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen pågår. Kunnskapen legges til grunn for kommuneplanrevisjonen Sosial infrastruktur I gjeldende kommuneplan er det tatt høyde for en befolkningsvekst på ca personer årlig, og denne boligbehovet skal møtes gjennom fortetting og transformasjon, i hovedsak på sentralt beliggende areal inntil kollektivknutepunkt i Lillestrøm og på Strømmen, men også på Skedsmokorset. Sosial infrastruktur forutsettes da bygget ut i en tilsvarende takt, slik at kommunen kan møte behovene til både eksisterende og nye innbyggere. Bygging av nye skoler, helseinstitusjoner, idrettsanlegg og lignende, medfører behov for kjøp av sentralt beliggende areal som er egnet til formålet, og da gjerne i konkurranse med andre viktige 10

11 arealformål. For å sikre at viktige samfunnsinstitusjoner kan bli etablert med riktig beliggenhet innen forventet tid, bør kommunen ha gode rutiner for å sikre at nødvendig areal til offentlig tjenesteyting blir innarbeidet i kommuneplanens arealdel i god tid før behovet oppstår. Kommuneplanrevisjoner med etterfølgende utarbeiding av reguleringsplan tar ofte lang tid (KP 4 år + RP 0,5-1,5 år). De riktige arealene kan i en del tilfeller heller ikke erverves i minnelighet. Kommunen kan dermed bli tvunget til å gjennomføre en tidkrevende og konfliktfylt ekspropriasjonsprosess i skjønnsretten, som ytterligere forsinker gjennomføring (0,5-3 år). Tidlig avsetting av areal til offentlig tjenesteyting vil kunne virke mer forutsigbart og konfliktdempende enn om kommunen går rett på reguleringsplan. Berørte innbyggere får da mer tid til å forberede seg på endringene som vil komme i deres nærmiljø. Samtidig blir det lettere for kommunen å planlegge finansiering av forventede utbygginger. I kommuneplanrevisjonen må det utvikles metoder for periodisk å vurdere hvilket langsiktig behov sektorene har for areal til offentlig tjenesteyting. Videre må det utarbeides rutiner for å sikre at arealbehovet blir innarbeidet i kommende kommuneplans arealdel Banekorridor fra Ahus til Kjeller Kommunen må i kommuneplanrevisjonen ta stilling til om det er ønskelig med framføring av en banekorridor fra Ahus til Kjeller, og mulig beliggenhet på denne. Det er behov for samarbeid med Rælingen og Lørenskog kommuner, og disse kontaktes når revisjonsarbeidet formelt startes opp. En del av analyse- og utredningsarbeidet vil inngå i arbeidet med samferdselsplan, hvor dette tiltaket blir vurdert i sammenheng med øvrige tiltak innenfor samferdselssektoren, og arealutviklingen i kommunen. Tiltaket settes i den sammenheng opp mot andre aktuelle kollektivtiltak. Skal Skedsmo innlede plansamarbeid med Rælingen om utredning av en banetrase fra Ahus til Lillestrøm stasjon, med mål om å ta inn aktuelle trasealternativ i kommuneplanens arealdel? Skal kommunen brukte ressurser på utredning av T-bane, eller er andre alternativ for kollektivsatsning mer egnet? Det er avsatt midler i Oslopakke 3 til utredning av bane til Ahus. Denne er i fylkeskommunens baneutredning også vurdert forlenget til Lillestrøm og Kjeller. srapporten for t-banen viser til at en slik forlengelse kan gi bedre driftsøkonomi. Som en del av dette arbeidet kan det i samarbeid med Ruter og fylkeskommunen gjennomføres en studie av løsningen gjennom Lillestrøm til Kjeller. Dersom det forutsettes at det må til en tydelig satsning på kollektivtilbudet, må det avklares hva strategien for dette skal være. Om det skal være en videre satsning på et større nett av bussruter, eller om det skal gjøres tydeligere prioritering av de mest sentrale og tett bebygde delene av kommunen. Og om det skal satses på bussruter som i dag, eventuelt såkalt bussbane (bussmetro, buss med høystandard traséer og stasjoner) eller bybane/ t-bane. Skal det satses på få stasjonspunkt med svært god frekvens eller flere stasjoner som gir en bedre flatedekning på tilbudet? Disse spørsmålene må inn i analyser og utredninger til samferdselsplanen for Skedsmo Overordnet sykkelnett Det søkes samarbeid med nabokommuner for å planlegge å etablere et overordnet sykkelnett, og fjerne flaskehalser på vanskelige strekninger. 11

12 Arbeidsmøter med nabokommuner, hvor arbeidsgruppa sammen med nabokommuner og sykkelorganisasjoner kartlegger aktuelle strekninger Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon Leirsund stasjon utnyttes i for liten grad pr i dag. Stasjonen kunne derimot fått økt sitt passasjergrunnlag betydelig dersom antallet innfartsparkeringsplasser hadde vært større. Utvidet innfartsparkering ved Leirsund stasjon utredes Gjennomføring av ROS-analyse og vurdering av samfunnssikkerhet Risiko- og sårbarhet og samfunnssikkerhet er tema som skal utredes og vurderes ved foreslag om arealendringer, og plan- og bygningsloven har krav om dette. Det er dessuten nylig gjennomført en endring i lov om kommunal beredskapslikt og veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Her er det et krav at det er en sammenheng mellom arbeidet med helhetlig ROS- analyse og planlegging etter pbl. Kommunens praksis har vært at alle forslag om arealendringer blir gjenstand for ROS-analyse som del av utredningsarbeidet før 1. gangsbehandling av forslag til kommuneplanens arealdel. Nye forhold av betydning for risiko- og sårbarhet og samfunnssikkerhet må i det etterfølgende i tillegg måtte innarbeides i kommunens helhetlige ROS-analyse. Dette må tydeliggjøres i planprogrammet. Ved utredning og vurdering av forslag til arealendringer skal det gjennomføres ROS-analyse og gjøres vurderinger av samfunnssikkerhet før arealet innarbeides i forslag til ny arealdel i kommuneplanen Merking av vassdrag med årssikker vannføring Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i plankartet. En forutsetning for at vassdrag blir tatt hensyn til er at de er gjort kjent/avmerket. NVE ser i økende grad problemer som skyldes innskrenkninger av vassdragets naturlige løp, underdimensjonerte kulverter og lukking av bekker. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal potensielle flomsoner innarbeides som hensynssoner i tråd med NVEs retningslinjer. 12

13 4.0. Organisering av planprosessen 4.1. Politisk arbeid Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste planmyndighet, og vedtar kommunal planstrategi, fastsetter planprogram og vedtar/egengodkjenner (i tilfelle innsigelse) kommuneplanen, jf PBL 3-3. Kommuneplanutvalget (Formannskapet) I henhold til sak 2012/268 Kommuneplan Oppstart av planarbeid, vedtatt av Kommunestyret den , er Formannskapet gitt oppgaven med å være kommuneplanutvalg (KPU) og lede kommuneplanrevisjonsarbeidet. Kommuneplanutvalget er en drøftingsarena, og ikke en beslutningsarena slik som Formannskapets ordinære møter. De skal ha en aktiv deltakelse, særlig i tidlig fase av planleggingsarbeidet, som en diskusjonspart i forkant av vedtak av kommunal planstrategi og fastsetting av planprogram Administrativt arbeid Styringsgruppe Styringsgruppa representerer Kommunestyret, og har ansvar for at kommuneplanrevisjonen gjennomføres i tråd med PS 12/48 Kommuneplan Oppstart av planarbeid, vedtatt av Kommunestyret den Ephortesak nr 2012/268. Tverrsektoriell referansegruppe Tverrsektoriell referansegruppe bistår med råd ved viktige milepæler i planprosessen, og bidrar med informasjon om og forankring av planprosessen i sektorene/avdelingene. Prosjektgruppa Prosjektgruppa har faglig ansvar for gjennomføringen av plan- og utredningsarbeidet i kommuneplanprosessen, og brukes av prosjektleder etter avtale og behov. Prosjektleder er ansvarlig for og sekretær for prosjektgruppa Informasjon og medvirkning I Kommunal planstrategi for Skedsmo , vedtatt av Kommunestyret , er det vedtatt å revidere både samfunns- og arealdelen til kommuneplanen i kommende kommuneplanrevisjon. Arbeidet med nytt planforslag er avgrenset til 13 revisjonspunkt, der majoriteten av punktene ikke har til hensikt å endre gjeldende kommuneplan, men heller videreutvikle og samordne den med andre viktige plandokument. Det vil si at mange av hovedgrepene i gjeldende kommuneplan ligger fast, og tas ikke opp til full revisjon. Enkelte punkt er også av mer teknisk art som krever spisskompetanse, og egner seg ikke for bred medvirkning. Medvirkning vil derfor først bli aktuelt ved offentlig ettersyn, når nytt planforslag foreligger. Noen revisjonspunkt, slik som bl.a. folkehelse og overordnet sykkelnett, er derimot nye. Medvirkningsopplegg rettet mot større deler av befolkningen vil derfor mest sannsynlig konsentrere seg om disse Metoder for medvirkning og dialog Dialogmøter Grunnet planstrategiens føringer om at gjeldende utbyggingsmønster i hovedsak ligger fast, men skal videreutvikles, foreslås det ikke områdevise folkemøter som i forrige kommuneplanrevisjon. Det legges i stedet opp til dialogmøter om utvalgte tema før planforslaget er ferdig, og 2-3 møter i 13

14 høringsperioden. I tidligere planrevisjoner har kommunen invitert til slike møter for å drøfte tema med bred interesse i befolkning og næringsliv. Dette har vært tema hvor det har vært viktig å sikre god representasjon blant berørte parter. Medvirkningsopplegget har vist seg å fungere godt, fordi de inviterte er der ikke i form av privatperson, men er valgte representanter for berørte parter/interesser og kjenner temaene godt fra før. Det legges derfor opp til bruk av denne medvirkningsformen på utvalgte tema, både under utarbeidelsen av planforslaget og ved offentlig ettersyn Kommunikasjonskanaler Hjemmeside Kommunens hjemmeside vil være sentral i informasjonsarbeidet i alle faser av kommuneplanprosessen. Det vil bli opprettet egen prosjektside hvor innbyggerne kan finne alle relevante dokument og laste dem ned etter hvert som arbeidet går framover. Aviser Alle hovedmilepæler i planprosessen, slik som 1) formell oppstart av planarbeidet med utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, 2) kunngjøring om offentlig ettersyn av planforslaget, og 3)kunngjøring av vedtak av kommuneplan, vil bli annonsert i en avis som er alminnelig lest på stedet. Invitasjoner til dialogmøter og lignende vil også bli annonsert. I tillegg kan det være aktuelt med egne artikler/oppslag om utvalgte tema gjennom hele planprosessen. Facebook Det vurderes å lage egne sider med invitasjon til å komme med innspill til utvalgte revisjonstema på Facebook. Det vil fra kommunens side ikke bli lagt opp til å behandle alle meningsytringer gitt her individuelt, slik som for de formelle innspillene innbyggerne kan sende inn ved 1) formell oppstart av planarbeidet med utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, og 2) ved offentlig ettersyn av planforslaget. Innspillene vil i stedet bli brukt som temperaturmålinger på innbyggernes syn i saken. Temablad i posten Ved behov for generell eller spesiell informasjon til innbyggerne om planprosessen, eller utvalgte deler av denne, vil det kunne være aktuelt å utarbeide egne temablad som distribueres pr post. Dette vil bli vurdert underveis Konsekvensutredning 6.1. Når kreves konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av krav til konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Det kreves konsekvensutredning for arealdelen i følgende tilfeller: Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål jf. PBL 11-7 nr 1. Bebyggelse og anlegg, 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, 4. Forsvaret, 5. LNF-områder og 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt nr 3. Grønnstruktur (naturområder, turdrag friområder og parker) Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring) 14

15 Åpning for spredt bebyggelse i LNF-områder Endring i utfyllende bestemmelser (kan medføre utredningsplikt) For kommuneplanens arealdel er fokus for konsekvensutredningen å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. en må få frem: viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger KU-forskriften krever konsekvensutredning av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Den samlede vurderingen skal bidra til at kommunen hever blikket, og fokuserer på langsiktighet og helhet i den endelige planen. Alle utbyggingsplaner etter plan- og bygningsloven skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som identifiserer risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for den aktuelle utbygging (PBL 4-3). For kommuneplanens arealdel er det naturlig at arbeidet med ROS-analysen er en del av arbeidet med konsekvensutredningen Innspill til arealformålsendringer og kommunens behandling av disse Private innspill om arealformålsendringer Ved kunngjøring av formell oppstart av kommuneplanrevisjonen, kan innbyggerne komme med merknader og innspill til planprogrammet, herunder merknader og innspill til selve kommuneplanen. Dette kan omfatte innspill om omdisponering av arealformål. Disse innspillene stilles det egne krav til utformingen av, enn ved andre typer forslag. Materiale som må følge med innspillet er: beskrivelse av planforslaget med kartfesting begrunnelse for hvorfor omdisponering er ønskelig alternativvurderinger til omdisponering der omdisponeringen gjelder LNF-områder Det gis frist til å komme med denne typen innspill i perioden fra Dvs. 3. mnd fra kunngjøring av formell oppstart av kommuneplanrevisjonen Egnethetsvurdering av innspill I kommuneplanrevisjonen åpnes det for at private forslagsstillere kan komme med innspill til arealformålsendringer i nytt forslag til kommuneplanens arealdel. Alle innspill vil da måtte gjennomgå en individuell vurdering i forhold til arealets egnethet for utbygging eller vern. Metoden som benyttes er en kombinert egnethetsvurdering og ROS-analyse som baserer seg på foreliggende kunnskap. Det vil ikke bli foretatt spesielle undersøkelser eller analyser utover det som finnes av eksisterende kunnskap om innspillsområdene. Analysen gjennomføres ved å vurdere innspillsområdene i forhold til Skedsmo kommune sine temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekter og infrastruktur. Hvert innspillsområde vil bli vurdert i forhold til temakartene med hensyn på egnethet for ønsket arealformål og for evt. risiko for uønskede hendelser. Dersom arealet passerer den objektive egnethetsvurderingen, vurderes arealet opp mot viktige kommunale mål i Urban og byutviklingsstrategi, Samferdselsstrategi og Kommuneplan

16 7.0. Framdriftsplan Vedlegg. 16

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2014/2793 14370/2014 Lena Skjølås Bilic Kommuneplan 2015-2026 - Utleggelse til offentlig ettersyn Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Vedtatt av Gausdal kommunestyre den 21.03.2013 INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal planstrategi 2012-2015 5

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Lebesby kommune Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2021 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Formål... 3 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold...

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.12.2015 90475/2015 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/3 Komite for plan, næring og miljø 27.01.2016 16/4 Bystyret 11.02.2016 Vedtak

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 1 Modell for koblingsprosessen Modell for koblingsprosessen: Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2017 2020 Utkast til offentlig ettersyn i perioden 12. februar 1. april 2016 Planprogram for revisjon av kommunedelplan

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Kommunal planstrategi Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985) 20-1 Kommuneplanlegging (siste ledd) Minst en gang i løpet av hver valgperiode

Detaljer

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan 2015-2030 Følgende statlige og regionale føringer er lagt til grunn for arbeidet med forslaget til ny kommuneplan: Statlige

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Planstrategi 2016-2020 Planstrategi 2016-2020 Hva er planstrategi Planstrategi og plansystemet Innhold i planstrategi Prosess og fremdrift Status gjeldende planstrategi Litt om tidsaspektet ved arealplanlegging

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy :

Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy : Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy 2012-2023: Skudeneshavn 19.02.2013 Samfunnsplanlegger: Håkon Randal Seniorarkitekt: Jarle Stunes Program: folkemøte i samband med kommuneplanen 2012-2023, Skudeneshavn

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer