SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2014/ /2014 Lena Skjølås Bilic Kommuneplan Utleggelse til offentlig ettersyn Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar, med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling 11-14, første ledd, utleggelse av forslag til kommuneplan for Skedsmo , med bestemmelser datert og plankart datert , til offentlig ettersyn. 1

2 1. Bakgrunn 1.1. Kartutsnitt Kart: Kommuneplan Arealdel (kart 1 og 2 har forskjellige hensynssoner) Vedlegg 1 - Kommuneplan samfunnsdel «Utvikling i Skedsmo Mål og strategier», Kommuneplan arealdel, kart 1, Kommuneplan arealdel, kart 2, Kommuneplan arealdel, planbestemmelser, Kommuneplan arealdel, planbeskrivelse, Egnethetsvurdering og ROS-analyse av private innspill, Oversiktskart private innspill arealdel, Egnethetsvurdering og ROS-analyse kommuneinnspill, Private tekstinnspill, Byromsnorm, Temakart for fortettingsområder, Kart over småhusområder som får nye bestemmelser, Støykart Skedsmo, juli Saksdokumenter ikke opptrykt 1. PS 13/40 - Samferdselsanalyse for Skedsmo 2030 (10/8295), KS den PS 13/114 - Hovedplan sykkel (13/6460), KS den PS 14/5 - Mulighetsstudien Kollektivaksen Lillestrøm Kjeller (13/5735), KS den PS 14/8 - Ny Nordbyvei (13/5399), KS den PS 14/16 - Mulighetsstudie for Depotgata med Nitelva (14/787), KS den PS 14/? - Gåstrategi (13/6684) KS den

3 1.4. Tidligere vedtak 1. PS 12/48 KS-vedtak om oppstart av planarbeid (saksnr 2012/268), den PS 12/143 KS-vedtak av Kommunal planstrategi (saksnr 2012/5178), den PS 13/36 FS-vedtak om fastsetting av Planprogram (saksnr 2012/7459), den «Kommunestyrets bestilling» I Formannskapsmøte den ble planprogrammet for kommuneplanrevisjonen fastsatt, med i alt 15 revisjonspunkt: 1. De overordnede føringer for kommunens utvikling beholdes slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan, men søkes uttrykt i en klarere politisk visjon for kommunens langsiktige utvikling. 2. Utbyggingsmønster i gjeldende kommuneplans arealdel videreutvikles. 3. Resultatene fra samferdselsanalyse og samferdselsplan innarbeides i kommuneplanen 4. Gjeldende planbestemmelser for byutvikling i kommuneplanens arealdel videreutvikles til mer tydelige og anvendelige verktøy. 5. Anbefalte plangrep i grøntplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel. 6. Det gjøres en samlet vurdering av behovet for nasjonale, regionale og lokale idrettsanlegg i kommunen, og nødvendige areal legges inn i kommuneplanens arealdel. 7. Det gjennomføres et delprosjekt med vurdering av hvilke eldre reguleringsplaner som bør oppheves, og utvalgte reguleringsplaner oppheves samtidig med vedtak av kommuneplan 8. Gjeldende planbestemmelser i kommuneplanens arealdel for klima, og særlig overvannshåndtering, videreutvikles. 9. Folkehelsetilstanden skal dokumenteres i en egen oversikt, og nødvendige strategier for å bedre og utjevne folkehelsen i kommunen skal følges opp gjennom målrettet politikk både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 10. Det må utvikles metoder for periodisk å vurdere hvilket langsiktig behov sektorene har for areal til offentlig tjenesteyting. Videre må det utarbeides rutiner for å sikre at arealbehovet blir innarbeidet i kommende kommuneplans arealdel. 11. Kommunen må i kommuneplanrevisjonen ta stilling til om det er ønskelig med framføring av en T-banekorridor fra Ahus til Lillestrøm og Kjeller, og mulig beliggenhet på denne. Det er behov for samarbeid med Rælingen og Lørenskog kommuner, og disse kontaktes når revisjonsarbeidet formelt startes opp. Trasé videre til Grorudbanen kartlegges. 12. Det søkes samarbeid med nabokommuner for å planlegge å etablere et overordnet sykkelnett, og fjerne flaskehalser på vanskelige strekninger 13. Utvidet innfartsparkering v/leirsund stasjon utredes. 14. Ved utredning og vurdering av forslag til arealendringer skal det gjennomføres ROSanalyse og gjøres vurderinger av samfunnssikkerhet før arealet innarbeides i forslag til ny arealdel i kommuneplanen. 15. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal potensielle flomsoner innarbeides som hensynssoner i tråd med NVEs retningslinjer Planprosess og medvirkning Varsel om oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, ble kunngjort i Romerikes Blad, og på kommunens hjemmesider den Forventet framdriftsplan fram mot vedtak: Kommuneplanutvalget Offentlig ettersyn minimum 6 uker Kommuneplanutvalgets andregangsbehandling høst 2014 Kommunestyret høst

4 Medvirkning: Det ble gjennomført møte med nabokommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Sørum samlet I tillegg har Skedsmo hatt nye møter med kommunene Sørum, Rælingen, Nittedal, Lørenskog enkeltvis høst 2013/vår Det ble avholdt folkemøte for å vise fram byutviklingsprosjekter i Skedsmo kommune avholdt møte med Forsvarsbygg Skedsmo møter i Regionalt planforum og presenterer planforslaget den Sammendrag av planforslaget Forslag til Kommuneplan Arealdel, fortsetter satsingen på samordnet areal- og transportplanlegging for å skape et kompakt utbyggingsmønster, og oppnå sentrale mål om å minimere transportbehovet. Et viktig plangrep i planforslaget er å fortette og transformere til fordel for mer næringsbebyggelse ved kollektivterminalen i Lillestrøm. Sammen med utarbeidelse av en kommunal gåstrategi, og innføring av en byromsnorm med formingsprinsipper for byromsnettet (fra bl.a. gåstrategien), skal det bli mer attraktivt å gå og sykle, særlig i sentrumsformålsområdene. Planforslaget legger primært opp til fortetting og transformasjon, men også en moderat omdisponering av LNF-formål til bebyggelse og anleggsformål. Det foreslås ny boligbebyggelse på Leirsund ved Leirsund stasjon for å understøtte, men også utnytte arealressurser ved jernbanestasjonen til boligformål. I tillegg omdisponeres inneklemt landbruksjord på Valstad på Skjetten til boligbebyggelse, for å balansere boligmassen og gi et bredere boligtilbud enn bare blokkbebyggelse i LSK-triangelet i framtida. Fire nye områder for idrettsanlegg er likevel det som utgjør den største andelen av omdisponeringen i antall dekar. I tilfelle Forsvaret velger å nedlegge Kjeller flyplass, foreslås det å avvikle all videre flyplassdrift. Fortsatt flyplassdrift vil legge store begrensninger på framtidig byutvikling både innenfor og utenfor flyplassområdet, og kan derfor ikke anbefales. Arealutviklingen som er konsentrert i LSK-triangelet vil skape trafikale utfordringer, og disse vil spesielt gjøre seg gjeldende i og rundt Lillestrøm. For å sikre god tilgjengelighet til Lillestrøm stasjon og øke andelen kollektivreisende internt i Skedsmo, foreslås det etablert en kollektivpendel mellom Lillestrøm, Strømmen og Kjeller. I første omgang foreslås det å starte sikring av en eksklusiv kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm for senere videreføring til Strømmen. Dette vil bli innarbeidet i veg- og gatebruksplanen, som også vil ta stilling til hvilke grep som må gjøres på hovedvegnettet rundt. Det er forutsatt at trafikkveksten i regionen vil medføre behov for å utvide vegkapasiteten på Rv22 mellom Kjellerholen og Rv159, og på Rv159 mellom Fetveien og Rælingstunnelen. Flere områder for idrettsanlegg er foreslått omdisponert fra arealformål Grønnstruktur friområde til Bebyggelse og anlegg idrettsanlegg, slik at kommunen får nødvendige hjemler etter PBL for å gjennomføre byggetiltak og etablere ulik idrettsaktivitet. Planforslaget foreslår oppheving av kommunedelplan for ny Nordbyvei, for å gjøre veitraseen og planlagt boligbebyggelse i felt KF12 mer gjennomførbar, og å få i gang utbygging av denne hittil ubenyttede arealreserven. 3. Gjennomgang av planprogrammet og hvordan dette er besvart Planprogrammet som ble fastsatt av Kommuneplanutvalget den inneholdt i alt 15 revisjonstema med krav til utredninger, som skal gjennomføres som grunnlag for endringer i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel oppdateres med hensyn til beskrivelse av de siste årenes utvikling i kommunen. Den har fått et eget kapittel om folkehelse og ny layout. Den er ellers, i henhold til vedtatt planstrategi, ikke vurdert endret når det gjelder temaer som behandles, eller kommunens utviklingspolitikk slik denne ligger nedfelt i planens mål og strategier. 4

5 Revisjonstema 2 til 15 retter seg helt eller delvis mot arealdelen. Temaene blir i planbeskrivelsen besvart etter hvilken paragraf temaet naturlig hører inn under jf. plan- og bygningslovens 11-7 til 11-11, enten enkeltvis, eller der utredningstemaene griper inn i hverandre, besvart samlet. Planbeskrivelsen får dermed følgende oppbygging: Kap Innledende kapitler. Inneholder innledning, kort gjennomgang av plandokumentene, planprosess, overordnede føringer for kommuneplanrevisjonen, og kort gjennomgang av gjennomførte utredninger som grunnlag for revisjonen. Kap. 6. Forslag til endringer i henhold til fastsatt planprogram Forslag til endringer av arealdelkartet jf. pbl 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel: Hovedformål Bebyggelse og anlegg Planprogrammets punkt 2. Utbyggingsmønster og 6. Idrettsanlegg forutsatte utredninger som grunnlag for endringer i området for bebyggelse og anlegg. Utredningene har medført at områder for sentrumsformål, kombinert bebyggelse og anleggsformål, boligbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting, idrettsanlegg og andre bebyggelse og anleggsformål er blitt utvidet/redusert, eller arealformålet har fått endret innhold. Foreslåtte endringer er gjennomgått områdevis for kommunens viktigste delområder som Lillestrøm, Strømmen, Kjeller, Skjetten, Hvam, Skedsmokorset og Leirsund. Endringene er innarbeidet i arealdelkartet og de tilhørende planbestemmelsene i henhold til begrunnelsen i planbeskrivelsen. Hovedformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Ifølge planprogrammet skulle samferdselsanalyse og samferdselsplan innarbeides i kommuneplanen. Her er analysen gjennomgått, og enkelte resultat er innarbeidet i denne rulleringen. Blant annet er hovedplan for sykkel, kollektivaksen Kjeller Lillestrøm og gåstrategi for Skedsmo bundet opp i plandokumentene. Og veg- og gatebruksplan for Lillestrøm skal legges til grunn for arealplanlegging når den foreligger ved utgangen av Samferdselsplan for Skedsmo har imidlertid, på grunn av de øvrige planer og utredninger som måtte gjøres først, blitt utsatt slik at den ikke blir del av denne kommuneplanrulleringen. I tillegg skulle det tas stilling til om t-banekorridor fra Ahus via Lillestrøm til Kjeller er ønskelig. Kommunen er nå i gang med konseptvalgutredning (KVU) av kollektivnettet fra Groruddalen, via Lørenskog til Skedsmo. Herunder ligger en utredning av t-bane mellom Ellingsrud Visperud Lørenskog sentrum Ahus Strømmen Lillestrøm Kjeller. Dette arbeidet gjøres i et samarbeid mellom Lørenskog og Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og Ruter, og det skal etter planen vedtas sommeren Det er ikke hensiktsmessig at Skedsmo konkluderer med valg av løsning før KVUen er gjennomført, men det kan uansett presiseres at det er nødvendig å bedre det bakkegående kollektivtilbudet i LSKtriangelet. Derfor er det lagt bestemmelser på sentrale veglenker mellom Kjeller og Lillestrøm som et første skritt mot eventuell kollektivprioritering i dette området. Når det gjelder innfartsparkering i Skedsmo, så er Skedsmos strategi i samsvar med Akershus fylkeskommune sin. Det bør i første rekke tilrettelegges for innfartsparkering på Leirsund, og eventuelt på Skedsmokorset. Jernbaneverket og kommunen har sett på mulighetene for å utvide kapasiteten på Leirsund, og kommunen foreslår omdisponering av to felt fra LNF-område til parkeringsplasser. Et felt ligger vest, og et øst for jernbanen, og de er på henholdsvis 11,1 og 10.6 daa, noe som vil dekke behovet for kapasitetsforbedring flere år frem i tid. 5

6 Hovedformål Grønnstruktur Punkt 5.Grønnstruktur hadde som mål å samordne Grøntplan for Skedsmos bysone med kommuneplanens arealdel. Dette er gjennomført ved endring av bestemmelser og oppdeling av disse to deler, henholdsvis Grønnstruktur og Områder for lek, rekreasjon og opplevelser Forslag til endringer av arealdelkartet jf. pbl 11-8 Hensynssoner: Planprogrammets punkt 15. Merking av vassdrag med årssikker vassføring, forutsatte utredning av hvilke bekker med årssikker vassføring i kommunen som medfører flomfare. Kartleggingen har medført forslag om inntegning av bekkene i arealdelkartet, innføring av byggegrenser langs dem, og inntegning av hensynssoner i arealdelkartet der det er kjent flomproblematikk Forslag til endringer av planbestemmelser jf. pbl 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel: Planprogrammets punkt 4. Byutvikling hadde til hensikt å videreutvikle planbestemmelsene, slik at de gir bedre måloppnåelse med hensyn på viktige byutviklingsgrep, og samtidig gi større forutsigbarhet for politikere, innbyggere og utbyggere rundt hvilke krav som kommunen stiller til den fysiske utviklingen særlig i by- og tettstedsområdene. Viktige forslag til endringer er bestemmelsene til estetikk og sentrumsformål, hvor det foreslås bl.a. nye analyseverktøy, ny normhøyde i sentrumsformålsområdet og særlige krav til prosjekt for å avvike fra disse, krav om å følge byromsnorm ved detaljregulering og prosjektering m.m. Punkt 7. Oppheving av eldre reguleringsplaner hadde som mål å samordne saksbehandlingsreglene for dele- og byggesaksbehandling for åpen småhusbebyggelse i Lillestrøm, på Strømmen, Kjeller og Skedsmokorset. I planforslaget er det lagt opp til å oppheve 23 reguleringsplaner helt, og 5 delvis, og erstatte planene med egne soner det er knyttet kommuneplanbestemmelser til i For punkt 8. Klima var det et mål å videreutvikle gjeldende planbestemmelser. Et resultat av dette arbeidet er at bestemmelser om parkering er foreslått skjerpet og et det foreslås krav om etablering av ladepunkt for elbiler. Videre er kravene til overvannshåndtering presisert. Punkt 9. Folkehelse er blant annet ivaretatt gjennom bestemmelser som sikrer grøntstruktur og tilrettelegging for gående og syklende, samt bestemmelser om miljøkvalitet. I tillegg behandles dette i samfunnsdelen, og det legges opp til at det skal utarbeides en delplan for folkehelse i planperioden. For punkt 10. Sosial infrastruktur var målet å finne en metodikk for etablering av sosial infrastruktur. I arbeidet med dette temaet ble det klart at hver enkel sektor må ha hovedansvaret for å beregne behov, mens det bør være noen felles prinsipper for lokalisering. Dette er nærmere beskrevet i samfunnsdelens kapittel om Stedsutvikling og fysisk planlegging Gjennomføring av ROS-analyse og vurdering av samfunnssikkerhet for endringer i arealdelen jf. pbl 4-3. Punkt 14 inneholdt krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for alle forslag til arealendringer, og innarbeidelse av avdekkede forhold i kommunens overordnede ROS-analyse. Det er gjennomført egnethetsvurdering og ROS-analyse for alle innspill til arealendringer, inkludert kommunens egne forslag, og disse er lagt ved som vedlegg til kommuneplanforslaget. Det er ikke avdekket nye forhold som er nødvendig å innarbeide i kommunens overordnede ROSanalyse. Kap. 7. Konsekvensutredning med ROS-analyse Er konsekvensutredning på overordnet nivå av hovedgrepene i forslaget til Kommuneplan Gjennomgang av utredningstema følger KU-forskriftens oppbygging. 6

7 Egnethetsvurdering (konsekvensutredning) og ROS-analyse for hvert enkelt innspill til arealdelen, og kommunens egne forslag til endringer, er lagt ved som eget vedlegg til planforslaget. 4. Vurdering Planforslaget er en videreutvikling av plangrepet i Kommuneplan Endringene er etter rådmannens syn i tråd med kommunens Urban og byutviklingsstrategi Perspektiv 2050 og Samferdselsstrategi for Skedsmo kommune perspektiv 2050, overordnede føringer i Regjeringens forventninger til kommunens planlegging, slik de er formulert i Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt forventningsbrev til kommunene i Akershus for 2013, og aktuelle fylkesdelplaner. 5. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommuneplanutvalget å vedta forslag til Kommuneplan , utlagt til offentlig ettersyn. Skedsmo kommune den for rådmannen Tor Inge Guttelvik Kommunaldirektør Dokumentet er elektronisk godkjent 7