Byrådet bes om å fremme sak om fremtidig drift av Oslo Nye Teater AS innen 1. oktober 2012.

Transkript

1 Oslo kommune Byrådet Byrådssak OSLO NYE TEATER AS - FREMTIDIG DRIFT Sammendrag: Oslo bystyre vedtok i møte punkt K115: Byrådet bes om å fremme sak om fremtidig drift av Oslo Nye Teater AS innen 1. oktober I denne saken vil byrådet redegjøre for selskapets historie, økonomi og drift, samt for utfordringer selskapet står ovenfor. I tillegg fremgår byrådets vurdering av den omstilling og retning teaterets virksomhet bør ta fremover. Byrådets vurdering er at Oslo Nye Teater AS fortsatt skal bestå som et selskap som driver teatervirksomhet og med kommunen som eier. Det skal videre ytes årlige kommunale driftstilskudd. Byrådet mener det er behov for et teater i Oslo som Oslo Nye Teater AS som kan bidra til å styrke byens identitet gjennom å reflektere hovedstadens urbane liv, fremme ny norsk dramatikk og ellers vise et bredt repertoar (jf. vedtektenes 1). Byrådet legger til grunn at teaterets lange historie som et teater for Oslos befolkning, de mange gode oppsetningene og de jevnt over gode besøkstallene de senere år gjør teateret til en viktig kulturinstitusjon for byens borgere. Byrådet mener samtidig at det er behov for at Oslo Nye Teater AS foretar flere grep for å fornye og styrke virksomheten. Byrådets mål med en fornying og styrking av virksomheten er å skape et nytt og kunstnerisk mer mangfoldig og spennende teater. En større andel av driftstilskuddet skal brukes til produksjon av teaterstykker. Byrådet mener samtidig at teateret gjennom en styrking og omstilling av virksomheten bør søke å finne tilbake til det opprinnelige formålet med opprettelsen av teateret. Teateret skal bli en scene for det nye og fremstå som et reelt kunstnerisk alternativ og en utfordrer for de andre institusjonsteatrene. Flere nye talenter skal få muligheten til å arbeide på alle arenaene innen teaterproduksjonen. Teateret skal gjennom omstillingen bli et talentenes teater. For å oppnå dette bør teateret videreutvikle det arbeidet som alt er igangsatt med prosjektorganisering ved oppsetting av stykker. Byrådet legger opp til at teateret etter en omstillingsperiode skal drives som et prosjektteater med en mindre stab med fast ansatte enn i dag. Teateret skal som prosjektteater initiere og produsere stykker selv i tråd med selskapets formål, men skal også i noen grad tilby en scene for andre prosjektteatre og frie grupper som ønsker å leie seg inn med oppsetninger. Det siste skal kun gjøres i den grad det er rom for dette og uten at det går på bekostning av kvaliteten i teaterets egne produksjoner.

2 Side 2 Byrådet ser på det nåværende tidspunkt ikke behov for endringer i formålsbestemmelsen i selskapets vedtekter. Saksfremstilling: 1. Bakgrunn for saken Oslo bystyre vedtok i møte (dok. nr. 3/2012): K115 Oslo Nye Teater AS Byrådet bes om å fremme sak om fremtidig drift av Oslo Nye Teater AS innen 1. oktober Fra den forutgående behandlingen i finanskomiteen gjengis følgende flertallsmerknader og mindretallsmerknader: Oslo Nye Teater Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V, SV og KrF peker på det ansvaret Oslo kommune har som eier av Oslo Nye Teater og viser til at det i byrådserklæringen er satt som mål at det skal utvikles et konsept for fremtidig drift som sikrer stabile rammebetingelser. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener det haster med å få behandlet en langsiktig strategi for Oslo Nye Teater. Teatret opplever nå hvert år en kamp for å få tilfredsstillende rammevilkår, samtidig som bystyret ikke har fattet noe vedtak om endring i teatrets målsetninger og drift. Bystyret bør avklare hvilke ambisjoner man har for teatret. Disse medlemmer er glade for at staten har bevilget midler til økt tilbud på figurteater i Trikkestallen, og for at byrådet følger opp dette i sin tilleggsinnstilling. Fra byrådserklæringen vises det til (Kulturbyen Oslo s. 22): Byrådet vil: Utvikle et konsept for fremtidig drift av Oslo Nye Teater som sikrer stabile rammebetingelser. 2. Om Oslo Nye Teater AS 2.1. Aksjeselskapet innledning Oslo Nye Teater AS er et heleid kommunalt aksjeselskap. Selskapet har til formål å drive teatervirksomhet. Det vises til 1 annet avsnitt i selskapets vedtekter: Oslo Nye Teater AS har til formål å drive teatervirksomhet. Teateret skal reflektere hovedstadens urbane liv og bør søke å fremme ny norsk dramatikk, og ellers favne et videst mulig repertoar. Kommunens styring av selskapet utøves i henhold til aksjeloven nr. 44 og byrådssak 273/2011 Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper, behandlet av bystyret i møte sak 98. Byråden for kultur og næring har fullmakt til å møte og stemme på Oslo kommunes vegne på generalforsamlingen i selskapet. Det

3 vises til bystyrets vedtak 220/1997 og byrådets vedtak 1425/1997. Generalforsamlingen velger de aksjonæroppnevnte styremedlemmene og styreleder, vedtar endringer i selskapets vedtekter, fatter andre vedtak og kan instruere styret. Side 3 Oslo Nye Teater AS mottar samtidig årlige driftstilskudd. Tilskudd gis etter søknad i henhold til Forskrift om tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, - organisasjoner og -virksomheter i Oslo kommune, vedtatt av bystyret sak 112 og bystyrets årlige budsjettvedtak. Det kan settes vilkår for driftstilskuddet. Kommunes oppfølging av selskapet gjennomføres etter dette både ved dialog med styret, på generalforsamlingen og gjennom de årlige vedtakene om driftstilskudd. Kommunen utøver flere roller ovenfor selskapet, og byrådet mener generelt at det er viktig å ha en klar bevissthet og rolleforståelse i forhold til selskapet slik at det er ryddige styringsforhold og beslutningsprosesser. I denne saken uttaler byrådet seg om behovet for en omstilling ved teateret med sikte på en fornying av styrking av virksomheten for å skape et nytt og kunstnerisk mer mangfoldig og spennende teater. Dette er et ledd i kommunens eierstyring av selskapet. Driftstilskuddet avgjøres årlig etter søknad fra selskapet i tråd med kriteriene i kommunens forskrift om tildeling av driftstilskudd og bystyrets årlige budsjettvedtak Historikk Teateret har en historie tilbake til Selskapet Det Nye Teater AS ble opprettet med det formål å skaffe Oslo en ny teaterscene som kunne vise ny norsk dramatikk og være et supplement til Nationaltheatret. Aksjekapitalen ble skaffet til veie ved at en rekke enkeltpersoner kjøpte aksjer. I tillegg kjøpte staten aksjer for et større beløp. I 1924 (enkelte steder oppgitt til 1925) kjøpte selskapet eiendommen Rosenkrantzgate 10. Teaterbygningen stod ferdig i 1928 med første forestilling i februar En vanskelig økonomi førte til at det ble etablert et eget selskap i 1937 som skulle stå for teaterdriften. Selskapet fikk navnet AS Scenekunst og lagde underholdningsteater. AS Scenekunst leide lokaler for teatervirksomheten i Rosenkrantzgate 10 av Det Nye Teater AS. I 1947 ble teaterdriften ført tilbake til dets opprinnelige kunstneriske formål med bl.a. klassiske skuespill og moderne dramatikk. Selskapet Oslo Nye Teater AS ble opprettet i 1959 etter initiativ fra Oslo kommune ved at AS Scenekunst og det daværende AS Folketeateret ble slått sammen. Kommunen var hovedaksjonær i det nye selskapet. Dukketeatervirksomheten var opprinnelig en del av AS Folketeateret og fulgte med ved opprettelsen av Oslo Nye Teater AS. Oslo Nye Teater AS har i lange perioder mottatt driftstilskudd fra kommunen. Etter det som fremgår mottok selskapet tilskudd fra Oslo kommune tilbake til 1959, men selskapet AS Scenekunst mottok tilskudd i hvert fall tilbake til 1940-tallet. I årene 1967 til 1986 tok kommunen det fulle økonomiske ansvaret for teateret. Fra 1986 til 1999 mottok teatret også støtte fra Kulturdepartementet, men dette opphørte i forbindelse med en endret ansvarsdeling mellom kommunen og staten for Oslo Nye Teater AS og Nationaltheatret AS. Det vises til bystyresak 914/1998. Oslo kommune overtok tilskuddsansvaret for Oslo Nye Teater AS, mens Kulturdepartementet overtok hele tilskuddsansvaret for Nationaltheatret AS. Samtidig solgte staten sine aksjer i Oslo Nye Teater AS til kommunen (og kommunen solgte sine aksjoner i Nationaltheatret AS til staten). De to selskapene er nå heleid av henholdsvis kommunen og staten. Teateret har gjennom årene hatt ulik profil, alt fra teater for ny norsk dramatikk og samfunnsteater til mer rent underholdningsteater til nå et teater med en Osloprofil. Teateret har vært et supplement til det øvrige teatertilbudet og et tilskudd til Oslos kulturliv. Dette illustreres bl.a. ved de høye besøkstallene som teateret har hatt, både sett i forhold til andre

4 Side 4 større teatre i Oslo (se nærmere nedenfor) og i forhold til besøkstall ved andre kulturinstitusjoner i Oslo. Særlig om teaterbygningene Oslo kommune overtok i 1977 den formelle kontrollen av eiendomselskapet Det Nye Teater AS som eier Rosenkrantzgate 10, der teaterets hovedscene er. Selskapet har senere skiftet navn til Rosenkrantzgate 10 AS. Oslo kommune er majoritetseier med 78,89 % av aksjene. Oslo Nye Teater AS leier lokalene i Rosenkrantzgate 10, herunder Hovedscenen, av selskapet Rosenkrantzgate 10 AS. Oslo Nye Teater AS har siden 1971 leid Centralteatret i Akersgaten 38. Dukketeateret flyttet til Trikkestallen på Torshov i februar 2003, etter å ha vært drevet i Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård siden Samtidig skiftet teateret navnet på denne delen av virksomheten til Oslo Nye Trikkestallen. Lokalene i Trikkestallen leies av Omsorgsbygg Oslo KF Teatervirksomheten i dag Oslo Nye Teater AS (heretter Oslo Nye Teater) er et rent driftsselskap og utøver all virksomhet i leide lokaler. Teaterforestillinger vises på Oslo Nye Hovedscenen (717 seter), Oslo Nye Centralteatret (384 seter) og Oslo Nye Trikkestallen (230 seter). Teatret benytter også Oslo Nye Cafescenen (57 seter) og scenen i Teaterkjeller n (130 seter), begge i Akersgaten 38, til enkelte produksjoner. I 2011 presenterte teateret 13 egenproduksjoner og 7 lange gjestespill. Av teaterets egenproduksjoner var 5 ny norsk dramatikk. Teateret søker å spille forestillinger for alle aldersgrupper. Fem av egenproduksjonene rettet seg mot barn og unge. Teateret har også forestillinger på dagen for et eldre publikum og har tatt initiativ til å utvikle tilbud innenfor Den Kulturelle Spaserstokken. Tilbudet mot eldre har i det senere blitt utvidet. Teateret arbeider også med å kunne tilby ulike former for oppsøkende teatre. Teateret har et stort publikum, men det har vært en viss nedgang når man ser de siste årene samlet. I 2011 hadde teateret et besøkstall som var høyere enn året før. Se nærmere nedenfor i punkt 2.6. Selskapets største faste utgiftspost er lønnskostnadene. Disse utgjorde i 2011 om lag 58 millioner kroner. Tallet på fast ansatte har samtidig vært kraftig redusert de senere år. Antallet faste årsverk er i perioden redusert fra 151 til 103, dvs. med 32 %. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang, effektivisering og omorganisering. Antall ansatte skuespillere og dukkespillere fast og på åremål er i samme periode redusert fra 37 til 21, dvs. med 43 %. Selskapet hadde i 2011 utgifter til husleie på om lag 11 millioner kroner inkludert utgifter til leie av lagre, kontorer mv. I tillegg kommer andre eiendomskostnader som strøm, renhold, vakthold, vedlikehold mv. En nærmere oversikt over husleieavtalene fremgår i note 19 til selskapets årsregnskap for 2011 (årsrapporten følger vedlagt) Strategi Oslo Nye Teater utarbeidet i 2010 en ny strategi innenfor rammene formålet i vedtektenes 1 annet avsnitt. Strategien er: Teateret skal bli Hele byens teater ved å være Oslosk, morsomt og mangfoldig.

5 Side 5 Teaterets mål med strategien er å tydeliggjøre at teateret ønsker å bidra til å bygge en sterkere Oslo-identitet. For å realisere strategien opplyser teateret å ha arbeidet med den kunstneriske utviklingen, ved bl.a. å gi et bredt tilbud ved et økt antall produksjoner, økt satsing på figurteater, og samarbeid med andre institusjoner og teatre. Frem til sesongen 2011/2012 brukte teateret noe tid på å tilpasse seg strategien. Repertoaret høsten 2011 var i tråd med strategien, og teateret hadde da jevnt over et bra besøk Samarbeid med andre institusjoner og teatre Oslo Nye Teater samarbeider i dag med andre institusjoner og teatre. Dette gjelder blant annet Akershus Teater og Dramatikkens Hus. Sistnevnte er en stiftelse opprettet i 2010 for bl.a. å utvikle ny dramatikk og scenetekster. Videre er det innledet et samarbeid med Riksteateret om figurteater. Samarbeidet med Riksteateret og Akershus teater vil bli kommentert nærmere. Riksteateret Riksteateret er et statlig teater eid av staten v/kulturdepartementet, opprettet ved lov (Riksteaterlova). Riksteateret har i mer enn 30 år hatt eget figurteater for barn og voksne. Det er innledet et samarbeid mellom Oslo Nye Teater og Riksteateret om figurteater. Oslo Nye Teater er sammen med Riksteatret blant de viktigste kompetansemiljøene på figurteater i Norge. Begge teatrene har alt i dag en solid figurteatervirksomhet, men teaterformen trenger satsing og nyrekruttering for ikke å dø ut som teaterform. Kulturdepartementet har styrket Riksteaterets budsjett med 1 million kroner for 2012 til bruk til et samarbeid med Oslo Nye Teater om fornying og videreføring av norsk figurteater. Vilkåret var et tilsvarende bidrag fra Oslo kommune. For året 2012 har kommunen øremerket 1 million kroner av tilskuddet til Oslo Nye Teater til å utvikle figurteatervirksomheten. Samarbeidsprosjektet har fått navn Nasjonal Arena for Figurteater. I dette ligger å etablere ekspertise innenfor figurteater, gi flere publikummere et bredere tilbud og å skape et levende senter. Som en start på dette arbeidet arrangerer Oslo Nye Teater, Riksteateret og Figurteateret i Nordland en konferanse for det norske figurteatermiljøet i Akershus Teater Akershus Teater er en stiftelse, etablert i Stifterne er bl.a. Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune. Teateret er et turnerende teater for Akershus, uten ensemble eller scene, og som benytter frilans kunstnere på og bak scenen. Kontorlokaler og prøvesal leies i Lillestrøm Kultursenter. Teateret mottar tilskudd fra Kulturdepartementet, Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune. Kulturdepartementet har gitt støtte til Stiftelsen Akershus Teater for 2012 beregnet på et samarbeid med Oslo Nye Teater. Det er på bakgrunn av dette blitt innledet et samarbeid mellom Oslo Nye Teater og Akershus Teater. Foreløpig er samarbeidet begrenset til utveksling av gjestespill Inntekter og besøkstall Oslo Nye Teater er et av landets største teatre målt både i publikumsantall og i antall oppsetninger. Teateret har samtidig de senere årene opplevd økt konkurranse fra andre teatre, som Folketeateret, Det Norske Teatret, m.fl. Videre har Oslo Nye Teaters totale inntekter (driftstilskudd og egeninntekter) de siste to årene hatt en nedgang. Dette har i følge selskapet bl.a. sammenheng med overgangen til en ny strategi.

6 Side 6 Oslo Nye Teaters inntekter består i all hovedsak av driftstilskuddet fra kommunen og billettinntektene. Billettinntektene er igjen avhengig av antall besøk, billettprisen og antall forestillinger. En oversikt over inntektene, fordelt på driftstilskudd og egeninntekter fra 2006 til 2012, ser slik ut (beløp i hele tusen): Tilskudd fra Oslo kommune * Egeninntekter* Totale inntekter *Egeninntektene inkluderer i tillegg til billettinntektene også andre driftsinntekter, bl.a. programsalg og utleie servering. *Oslo kommunes tilskudd for 2012 er på kr Kommunen har i tillegg bevilget en million kroner øremerket til en styrking av figurteateret i samarbeid med Riksteateret, så tilskuddet er totalt Av oversikten fremgår det at teateret hadde en klar nedgang i egeninntektene i årene 2010 og 2011, sett i forhold til årene 2006 til Kommunens driftstilskudd har for perioden 2006 til 2012 samtidig økt fra til , dvs. med Oslo Nye Teaters egeninntekter henger nøye sammen med besøkstallet. En oversikt over besøk i årene 2006 til 2011 (besøkstall for Nationaltheatret og Det Norske Teateret tas med for sammenligning) ser slik ut: Oslo Nye Teater * Nationaltheatret Det Norske Teatret Besøkstall for teatrene kan variere noe i ulike opptegnelser, bl.a. avhengig av om publikumstall fra turnevirksomhet, særlige arrangementer mv. er med. *Oslo Nye Teater hadde besøkende første halvår For andre halvår er det budsjettert med besøkene men besøkstallet kan bli høyere. Til sammenligning følger en oversikt over statens driftstilskudd til henholdsvis Nationaltheatret og Det Norske Teatret de siste fire år: Nationaltheatret* * Det Norske Teatret ** *Tall fra årsmeldinger, tilskuddsbrev og Prop. 1 S ( ) *Nationaltheatret er et aksjeselskap heleid av staten, mens Det Norske Teatret er et privateid aksjeselskap. Selskapene er eier av de to teaterbygningene på henholdsvis Johannes Dybwads plass 1 og i Kristian IV`s gate 8. Egeninntekten til Nationaltheatret og Det Norske Teateret de samme årene (inkluderer også bl.a. sponsorinntekter): Nationaltheatret * Det Norske Teatret* *Tall fra årsmeldinger, o.a.

7 Side 7 Tallene viser at Oslo Nye Teater har mindre i offentlige tilskudd per solgte billett enn både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Dette stiller krav om høyere egeninntekter for teateret. Egenkapitalen Oslo Nye Teater hadde i 2011 et underskudd på kr 3,3 millioner. På generalforsamlingen ble det vedtatt å føre dette mot annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital er etter dette kr Om egenkapitalen fremgår det av selskapets årsberetning for 2011: Selskapets likviditet er blitt stabilisert som følge av noe høyere billettsalg, samt reduksjon av pensjonspremiereserver. Alt annet uforandret, vil egenkapitalen bli redusert frem mot 2014 som følge av en forventet reduksjon i de overfinansierte pensjonsmidlene. Egenkapitalen ekskl. kalkulatoriske pensjonsposter gir det mest rettvisende øyeblikksbildet, og denne var pr. den 31. desember 2010 positiv med kun kr. 0,8 mill. Dette er urovekkende lite i fht. den risiko som ligger i usikkert, fremtidig billettsalg, Teatrets økonomiske risiko er derfor relativt stor i Etter styrets mening er det derfor viktig å øke selskapets egenkapital for at teatret fortsatt skal kunne fokusere på Ulike driftsformer for teatre a) Institusjonsteater Institusjonsteater er en betegnelse for et etablert teater som har et eget ensemble av skuespillere og en fast teknikerstab. Et institusjonsteater har også egen teaterbygning med en eller flere scener og egen administrasjon. Finansieringen skjer ved offentlige midler og egne inntekter. Et institusjonsteater er i hovedsak hierarkisk oppbygd med en tydelig kunstnerisk ledelse. Noen av fordelene med en slik modell er at ulike typer kompetanse og ressurser er lett tilgjengelige for å løse kunstneriske utfordringer. Blant ulempene kan være at spesialisert arbeidskraft blir gående ubrukt, eller at det skapes for liten variasjon i det kunstneriske uttrykket. Oslo Nye Teater drives i dag som et institusjonsteater, selv om teateret også har mange prosjekter. Teateret har et eget ensemble av skuespillere, driver flere scener og har et mål om forestillinger fem til seks dager i uken gjennom teatersesongen. Teateret har egne verksteder som betjener produksjonene, snekkerverksted, malersal og systue, samt kompetanse innen de fleste felt som er nødvendig for teatervirksomhet, lys, sminke, parykkmaker, rekvisitter mv. Også Nationaltheatret og Det Norske Teateret drives etter det som fremgår i utgangspunktet som institusjonsteatre. Oslo Nye Teater utnytter i dag mange av fordelene teateret har gjennom å være et institusjonsteater ved at teatret baserer seg på de faste lokalene og har en fast arbeidsstokk som har opparbeidet høy kompetanse. Organisasjonsmodellen krever god planlegging for å utnytte ressursene best mulig. Er det ledig kapasitet innen den faste arbeidsstokken eller i lokalene, skal dette benyttes. Oslo Nye Teater har kunnet øke produksjonstakten dels fordi teatret lager enklere produksjoner, dels fordi teatret bidrar med verkstedskompetanse inn i samproduksjoner, og dels fordi lokalene utnyttes til et annet spillemønster. b) Prosjektteater/scene for prosjektteater Prosjektteater er ikke en entydig betegnelse (begrep), men har utviklet seg som en betegnelse på den ikke-institusjonelle delen av norsk teater. Begrepet benyttes både om

8 Side 8 frie teatergrupper som leier seg inn på en scene, om selve teaterforestillingen som en fri gruppe fremfører, men også om selve scenen eller driften av scenen som sådan. Sistnevnte kan være både en scene som utelukkende leies ut til frie grupper (et teaterhus), og/eller en scene med en driftsorganisasjon som selv initierer og produserer teaterstykker. Betegnelsen teaterhus brukes tidvis som betegnelse på scener der oppgaven til driftsselskapet er å fylle scenen med teater, også kalt programmerende teater. Black Box Teater AS er et eksempel på et teater (et prosjektteater) som baserer sin virksomhet på å gi frie grupper et spillested, men som også co-produserer og initierer ulike prosjekter. Teateret har et eget teaterhus med to scener. Et annet eksempel på et prosjektteater er Haugesund teater. Dette teateret har ikke en egen skuespillerstab, men teateret står for egne produksjoner gjennom samarbeid og samproduksjon med kunstnere, produsenter og institusjoner. Et prosjektteater med en scene vil ha en grunnbemanning, dvs. en fast stab. Antallet faste stillinger vil blant annet være avhengig av hvor vanskelig det er å finne nødvendig kompetanse på relativt kort varsel. Det kan også tenkes prosjektteatre der det ikke er fast ansatt driftspersonale i særlig grad. All teaterproduksjon har trekk fra prosjektorganisering, siden det som produseres teaterforestillingene er avgrensede og har en tydelig fremdrift med en premieredato som ikke fravikes. Spørsmålet er hvor dominerende prosjektorganiseringen er i den daglige drift. Oslo Nye Teater har erfaring med å hente inne ulike samarbeidspartnere til å gjeste teatret og til å co-produsere forestillinger. Teateret er i dag likevel ikke et prosjektteater, men er et institusjonsteater med mange prosjekter. Styret ved Oslo Nye Teater påpeker at det er usikkerhet om det er nok grupperinger i norsk kulturliv som kan inngå i prosjektorienterte samarbeidsrelasjoner. Byrådets vurdering Utfordringer Oslo Nye Teater er et av landets største teatre målt både i antall publikum og i antall oppsetninger. Teateret har imidlertid de senere årene opplevd en økt konkurranse fra andre teatre. Videre har selskapets totale inntekter (driftstilskudd og egeninntekter) vist en nedgang de senere årene. Selskapets egeninntekter har sammenheng med besøkstallene. I følge Oslo Nye Teater har overgangen til en ny strategi i en omstillingsperiode medført noe lavere besøkstall og dermed lavere egeninntekter. Oslo Nye Teater har videre anført at manglende årlig lønns- og prisjustering fra kommunen av driftstilskuddet gjør det vanskelig for selskapet å planlegge virksomheten. Byrådet vil peke på at Oslo Nye Teaters nedgang i de totale inntektene de siste årene i første rekke har sammenheng med lavere egeninntekter. En oversikt over inntektene fra 2006 til 2011 (2012) er gitt i pkt Av denne fremgår det at teateret har hatt en nedgang i egeninntektene i årene 2010 og 2011, sett i forhold til årene 2006 til Selskapets egeninntekter for 2011, sett i forhold til egeninntektene for 2006, viser en nedgang på om lag 6,8 mill. kroner. Kommunens driftstilskudd til Oslo Nye Teater har i perioden 2006 til 2012 samtidig økt fra 68 mill. kroner til 82,5 mill. kroner, dvs. med 14,5 mill. kroner. Det må være et klart mål for Oslo Nye Teater å styrke publikumsoppslutningen slik at egeninntektene kan bli høyere.

9 Side 9 Fremtidig drift utgangspunkt Byrådet viser til oppdraget fra bystyret i møtet , vedtakspunkt K115, samt til de utfordringer som teateret står ovenfor på bakgrunn av nedgangen i egeninntektene. Byrådets vurdering er at Oslo Nye Teater fortsatt skal bestå som et selskap som driver teatervirksomhet og med kommunen som eier. Det skal videre ytes årlige kommunale driftstilskudd. Byrådet mener det er behov for et teater i Oslo som Oslo Nye Teater som kan bidra til å styrke byens identitet gjennom å reflektere hovedstadens urbane liv, fremme ny norsk dramatikk og ellers vise et bredt repertoar (jf. vedtektenes 1). Byrådet mener teaterets lange historie som et teater for Oslos befolkning, de mange gode oppsetningene og de jevnt over gode besøkstallene de senere år gjør teateret til en viktig kulturinstitusjon for byens borgere. Byrådet har ellers merket seg at teateret fra 2010 har valgt å satse på en mer markert Oslo-profil og ser at dette kan bidra i arbeidet med å gjøre teateret til klarere alternativ til det øvrige teatertilbudet i byen. Samarbeidet mellom Oslo Nye Teater og Riksteateret om figurteateret (herunder dukketeatervirksomheten for barn) anser byrådet videre som positivt. Byrådet mener dette arbeidet bør søkes videreutviklet. Det samme gjelder det samarbeidet som er blitt innledet med Akershus teater. Endelig er byrådet positiv til at Oslo Nye Teater har hatt og har en satsning mot alle aldergrupper, og særlig at dette både inkluderer satsning på barn og unge, men også eldre publikummere. Det samme gjelder satsningen på oppsøkende teater for de grupper som ikke kan komme seg til teater selv. Omstilling Byrådet legger samtidig til grunn at det er nødvendig at Oslo Nye Teater foretar flere grep for å fornye og styrke virksomheten. Byrådets mål med en fornying og styrking av virksomheten er å skape et nytt og kunstnerisk mer mangfoldig og spennende teater. En større andel av driftstilskuddet skal brukes til produksjon av teaterstykker. Oslo Nye Teater opplyser at teateret alt arbeider med å utvikle flere prosjekter, og at teateret ved denne arbeidsformen både ønsker å styrke seg som scene for Oslopublikummet, men også for kunstnere med base i Oslo. Byrådet mener teateret ved dette er på rett spor for fremtidens Oslo Nye Teater. Teateret bør videreutvikle og forsterke det arbeidet som alt er igangsatt med prosjektorganisering for oppsetting av stykker. Byrådet ønsker at flere nye talenter skal få muligheten til å arbeide på alle arenaene innen teaterproduksjonen. Dette gjelder både regissører, produsenter, skuespillere og andre scenearbeidere. Byrådet viser til at teateret gjennom omstillingen skal bli et talentenes teater og et teater for nysatsing og mangfold. I tillegg vises det til at teateret som et ledd i omstilling av virksomheten også i større grad enn nå skal søke å finne tilbake til det opprinnelige formålet med opprettelsen av teateret. Teateret skal bli en scene for det nye og fremstå som et reelt kunstnerisk alternativ og en utfordrer for de andre institusjonsteatrene. Byrådet legger opp til at teateret skal drives som et prosjektteater med en mindre stab med fast ansatte enn i dag. Teateret skal som prosjektteater initiere og produsere stykker selv i tråd med selskapets formål, men skal også i noen grad å tilby en scene for andre teaterprosjekter og frie grupper som ønsker å leie seg inn med oppsetninger. Det siste skal kun gjøres i den grad det er rom for dette uten at det går på bekostning av kvaliteten i teaterets egne produksjoner. Scenen på Oslo Nye Centralteateret bør likevel vurderes i noe større grad å stilles til rådighet for eksterne brukere ved utleie, men også her skal kravet til kunstnerisk kvalitet og hensynet til teaterets formål og profil i utgangspunktet være oppfylt. Samtidig bør det

10 Side 10 undersøkes om scenen i enkelte perioder kan leies ut til for eksempel lokale barne- og ungdomsteater, skolerevyer, skoleteater, mv. Når det gjelder leieforholdet på Centralteatret overlates det imidlertid til selskapets styre og ledelse å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig og mulig ut fra teaterets økonomi å videreføre virksomheten i dette huset, eller om det bør søkes å finne andre scener for prøver, mv. Det er avgjørende at teaterets virksomhet lar seg gjennomføre innenfor de til en hver tid gjeldende økonomiske rammer. Byrådet er videre opptatt av at teateret skal ha høy kunstnerisk kvalitet innenfor de rammer som gis. Oslo Nye Teater må fremover vurdere grundig eventuelle inntekts- og innsparingsmuligheter som ligger i å samarbeide med andre offentlige og private institusjoner, herunder også vurdere kjøp av tjenester som i dag omfattes av faste driftskostnader. Det kan videre vurderes nærmere samarbeidsformer med andre institusjoner om verksteder for kulisser, rekvisitter, kostymer mv., for eksempel ved et samarbeid med Det Norske Teateret og/eller andre teatre. I denne sammenheng kan det også vurderes utskilling av disse virksomhetene i eget selskap. Oslo Nye Teaters arbeid med å skaffe private sponsorer bør fortsette. Styret ved teateret vil få i oppdrag fra byrådet å sette i gang en skrittvis omstilling mot et prosjektteater. Prosessen skal søkes gjennomført i en god dialog med alle involverte. Omstillingen er styrets ansvar, men byrådet vil følge opp at omstillingen gjennomføres. Målet er at omstillingen til et prosjektteater kan gjennomføres i løpet av 3 til 5 år. Som ledd i oppfølgingen av styrets arbeid med omstillingen vil det bli bedt om en første statusrapport innen utgangen av Byrådet ser på det nåværende tidspunkt ikke behov for endringer i formålsbestemmelsen i selskapets vedtekter. Økonomiske konsekvenser - driftstilskudd Byrådet legger til grunn at det fortsatt skal ytes årlige kommunale driftstilskudd til teateret. Tilskuddet ytes årlig etter en konkret vurdering av selskapets søknad og i tråd med kriteriene i Forskrift om tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, - organisasjoner og -virksomheter i Oslo kommune vedtatt av bystyret sak 112, samt bystyrets årlige budsjettvedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse om fremtidig drift ved Oslo Nye Teater AS, til orientering. Byrådet, den Stian Berger Røsland Hallstein Bjercke Vedlegg tilgjengelig på Internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: 1. Selskapets vedtekter 2. Årsberetning og årsregnskap for Utredning fra selskapets styre om den fremtidige driften ved teateret Ingen