Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode ---/C33 Saksbehandler Rolf Olsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse /12 Fylkestinget /12 Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS Sammendrag Vestfold fylkeskommunes eierskapsmelding, «Eierskap i et utviklingsperspektiv», peker på behovet for en eierstrategi for selskapet Telemark og Vestfold regionteater, til vanlig kalt Teater Ibsen. Eierskapet skal realisere fylkeskommunale målsettinger og medvirke til å løse fylkeskommunens kjerneoppgaver. I denne saken drøftes det hvilke utfordringer som ligger i eierskapet, samt konsekvenser ved å si opp avtalen med de andre eierne. Det gis også en oversikt over eierskapets historikk, teatrets organisering, økonomi og aktivitet i Vestfold. Fylkesrådmannens innstilling 1. Vestfold fylkeskommune fortsetter som deleier i Vestfold og Telemark regionteater på samme nivå som i dag. 2. Vestfold fylkeskommunes eierstrategi med mål om et senter for produksjon av scenekunst for barn og unge, fremmes av fylkeskommunens representant til teatrets generalforsamling 29. juni Senteret skal ligge i Vestfold og utvikles slik det er beskrevet i saken. 3. Det legges en tidsfrist for realisering av ovenstående «Punkt 2» på 3 år. 4. Fylkesutvalget orienteres jevnlig om fremdriften i prosjektet første gang innen utgangen av Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann Arild Moen direktør 1

2 Innledning: I forbindelse med budsjettbehandlingen, Sak 89/11, vedtok fylkestinget at Fylkeskommunens eierskap til Teater Ibsen fremmes som egen sak og avklares medio juli Som en oppfølging av eierskapsmeldingen «Eierskap i et utviklingsperspektiv», foretas det en evaluering av alle VFKs selskaper: For Teater Ibsen sies det: «som ledd i dette arbeidet bør det vurderes om Vestfold med dagens eiersammensetning og styringsmodell kan få mer ut av teaterets virksomhet, og hvordan eierskapet kan realisere fylkeskommunale målsettinger og medvirke til å løse fylkeskommunens kjerneoppgaver. Dersom dette ikke er mulig/sannsynlig, bør Vestfold fylkeskommunes eierandel og engasjement i teateret vurderes.» Saksutredning: 1. Teater Ibsen - Organisering og aktivitet 1.1. Eiersammensetning Telemark og Vestfold regionteater A/S, til daglig kalt Teater Ibsen, ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater. Vestfold fylkeskommune kom med som eier i I 2004 ble Tønsberg kommune med som fjerde eier, men trakk seg ut pr Det har vært drøftinger med Larvik kommune med tanke på rekruttering av kommunen som en ny fjerde eier i teatret. Vestfold fylkeskommune har vært aktivt engasjert i dette arbeidet, men det er lite som tyder på at Larvik kommune har økonomi til å gjøre de nødvendige prioriteringer for å gå inn som fullverdig eier. Telemark fylkeskommune, Skien kommune og Vestfold fylkeskommune innehar nå like store eierandeler Formål Teater Ibsen skal gi befolkningen i fylkene et profesjonelt og allsidig teatertilbud. På teatrets nettsider kan man lese at det spilles forestillinger rettet mot barn og voksne og at man ønsker å utvikle ny dramatikk i store og små formater. Målet er å være et byteater for Skien og samtidig kunne turnere med forestillinger i Telemark og Vestfold Økonomi Teater Ibsen finansieres av eierne i tillegg til statlige tilskudd og billettinntekter. For statstilskuddet forutsettes det at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom tilskuddspartene med 30 pst. på eierne og 70 pst. på staten. Statstilskuddet er i 2012 på kr Vestfold fylkeskommune gir et tilskudd på kr Totalt budsjett er i 2012 på i overkant av 33 mill. kr. Da Tønsberg kommune kom med som eier og satsingen på en egen scene i Vestfold ble bestemt, økte statstilskuddet. I årene 2007, 2008, 2009 og 2010 henviste departementet til målet om økt aktivitet i Vestfold som bakgrunn for økningen. Departementets budsjettkommentarer var slik: 2007: Driftstilskuddet til Teater Ibsen økes med 1,7 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner for å styrke teatrets aktivitet i Vestfold. 2008: Auka støtte på 1,7 millioner kroner (auka aktivitet i Vestfold) 2009: Økning på 1,5 millioner kroner (scenekunst i Vestfold) 2010: Det er lagt inn en økning av tilskuddet til utvidet virksomhet i Vestfold. Per dato har Teater Ibsen ingen egen scene i Vestfold. 2

3 1.4. Organisasjonsform Teatret er et aksjeselskap, og med eierskapet følger forpliktelser etter aksjeloven, men også rettigheter gjennom styret, generalforsamling og eiermøter. Styret består av 8 representanter inkludert styreleder. Dette er en nedgang fra 13 representanter i Kulturdepartementet ønsker at fylkeskommunene skal få større ansvar for oppnevning av styremedlemmer og -leder i alle region-/landsdelsinstitusjoner. Vestfold og Telemark fylkeskommuner skal hver foreslå 2 medlemmer til styret, Skien kommune 1 og teatrets ansatte 2. Representanter i fylkesting og hovedutvalg, fylkesrådmann og saksbehandlere for eierorganene bør ikke sitte i styret, i følge VFKs eiermelding. Nytt styre vil bli valgt på generalforsamlingen 29. juni Fylkesutvalget er forberedende utvalg for generalforsamlingen i Teater Ibsen. Forslag til styrerepresentanter er fremlagt i egen sak til Fylkesutvalgets møte Eierorganer Fylkesordføreren er Vestfold fylkeskommunes representant i generalforsamlingen, men kan, hvis det anses som hensiktsmessig, delegere dette. Saker til generalforsamlingen skal på forhånd behandles i fylkesutvalget. Det arrangeres også eiermøter ved behov Aktiviteter Det ble i 2011 ble spilt 221 forestillinger og arrangementer for publikummere i Telemark og Vestfold. I Vestfold stod 3 egenproduserte forestillinger på repertoaret i 2011: JOHN GABRIEL BORKMAN av Henrik Ibsen, ble spilt totalt 3 ganger for 684 publikummere på kulturhus i Horten, Nøtterøy og Larvik. FORSØK PÅ Å BESKRIVE DET UGJENNOMTRENGELIGE ble dramatisert og satt opp i anledningen Dag Solstads 70-års jubileum. Urpremiere i Hjertnes, Sandefjord, og senere også spilt i kulturhus i Larvik, Nøtterøy og Horten for totalt 904 publikummere. SONEN av Jon Fosse ble spilt i Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Larvik kommuner, totalt 4 forestillinger med 279 publikummere. APACHE! er en forestilling som ble gitt gratis til skoler i Vestfold. Den ble spilt 15 ganger for totalt 1610 elever i 9 kommuner. Forestillingen var ikke en del av Den kulturelle skolesekken. Teatret kjøpte inn forestillingen ERTEN OG FURTEN SLÅR KRÅKEBOLLE fra frigruppen Troika Teater. Denne var på turne i 2011 og ble spilt 17 ganger for totalt 1147 publikummere i barnehager og i bibliotek i 10 kommuner i Vestfold, uten kostnader for kommunene. Den var ikke en del av Den kulturelle skolesekken. Teater Ibsen var i tillegg på ulike vis med i samarbeidsprosjekter i Vestfold i 2011: PORGY & BESS, - en samarbeidsproduksjon med Marinemusikken, - en konsertversjon av operaen. PERCY GRAINGER REVISITED var også en samarbeidsproduksjon med Marinemusikken. VESTFOLDFESTSPILLENES FYRVERKERIKONSERT i Horten produseres av Marinemusikken. Teater Ibsen er inne med inspisient. Oppsetning med elever fra Larvik kulturskole. 3 ungdomsteatergrupper fra Vestfold var med på «De unges scene» i Aktiviteten i Vestfold opplyses fra teateret å ha en verdi på rundt 5 mill. kr. Teatret har 20 årsverk som utgjør 24 faste stillinger. I tillegg er det 6-7 årsverk på engasjement. Gry Wie er administrerende direktør, og Anders T. Andersen er kunstnerisk leder. 3

4 2. Vestfold fylkeskommune som eier 2.1 Aktivt eierskap Som en del av gjennomgangen av fylkeskommunens eierskap i eksterne selskaper, er det foretatt en gjennomgang av hvordan fylkeskommunen skal kunne ivareta sin eierrolle på en god måte, og hvordan kontakten mellom fylkeskommunen og selskapene skal ordnes. Fristilt organisering slik Teater Ibsen betegnes som, er bare aktuelt for virksomheter der behovet for direkte politisk og administrativ styring er begrenset. Også overfor fristilte enheter er det imidlertid behov for aktiv eierstyring. Uten et slikt behov vil den logiske konsekvensen normalt være at fylkeskommunen trekker seg helt ut av virksomheten. Forskjellen i forhold til den ordinære fylkesorganisasjonen er at eierstyringen av fristilte enheter i større grad skjer indirekte. Overfor fristilte enheter må den aktive eierstyringen kombineres med spilleregler som sikrer enheten handlefrihet innenfor forutsigbare rammer. Handlefriheten må utøves innenfor rammer som sikrer ønsket fylkeskommunal styring. Fylkeskommunens eierrolle utøves gjennom fylkesting og generalforsamling/eiermøte. Eierens ansvar er å sørge for at formålet med virksomheten ivaretas, og at verdiene som disponeres av virksomheten forvaltes i tråd med intensjonene. Eierrollen utøves gjennom en kombinasjon av styrende dokumenter og vedtak i eierorganene. Det anbefales også at det arrangeres regelmessige eiermøter med uformell diskusjon om enhetens overordnede strategi. Vestfold fylkeskommune har ikke tidligere utarbeidet noen eierstrategi for teateret. Vedtektene for teatret ble senest endret i september 2011, etter at Tønsberg gikk ut som eier. For øvrig er vedtektene i hovedsak fra etableringen i Styret Styret har samlet ansvar for forvaltning av selskapet. Styret har ansvar for virksomheten som helhet, og representerer alle eierne. Dette gjelder også det enkelte styremedlem. Et styremedlem skal derfor utøve sin styrerolle ut fra hensynet til selskapets beste og ikke spesielt ivareta interessene til eieren som har utpekt det. I styringssammenheng forholder daglig leder seg til styret og ikke direkte til eier. 2.3 Roller Uavhengighet mellom utøverne av ulike roller henger tett sammen med behovet for å unngå habilitetskonflikter. Utdrag fra eiermeldingen: Signaler til styret gis så langt som mulig bare gjennom eierstrategi, vedtekter og vedtak i eierorganer. VFKs representant i eierorganet møter med bundet mandat fra fylkestinget. Daglig leder mottar som hovedregel bare styringssignaler fra styret. Eventuelle signaler direkte fra politikere eller fylkesadministrasjonen skal kanaliseres via styret. Fylkesadministrasjonen kanaliserer signaler til styret gjennom eierorganene. Fylkesadministrasjonen har ingen direkte styringsfunksjon i forhold til fristilte enheter. I samspillet med fristilte enheter har fylkesadministrasjonen i første rekke ansvar for å utarbeide underlag for fylkestingets og eierorganenes utøvelse av eierrollen. 4

5 3. Utviklingsperspektiv Utfordringer Eierskapsmeldingens gir et tydelig pålegg om å vurdere hvordan Vestfold kan få mer ut av teatrets virksomhet. Det bør fra de andre eiernes ståsted være viktig å finne løsninger som gjør at Vestfold fylkeskommune opprettholder sitt eierskap. Sier Vestfold opp avtalen med de andre aksjonærene om drift av Teater Ibsen, vil det føre til bortfall av statlig støtte til teatret på mer enn 7 mill. kr. Ved en slik reduksjon i teatrets budsjett vil aktiviteten måtte reduseres betydelig med oppsigelser som en naturlig konsekvens. VFKs strategi ved fortsatt eierskap må beskrive hvordan fylkeskommunale målsettinger kan realiseres, og hvordan fylkeskommunale kjerneoppgaver kan løses. Teater Ibsens store utfordring er manglende forankringen hos Vestfolds befolkning, noe som synliggjøres blant annet ved lave besøkstall på teatrets egne produksjoner. En videre utfordring for teatret er å gi Vestfold en mer aktiv og synlig rolle i teatervirksomheten slik at Vestfold får mer ut av teatrets virksomhet, slik det er påpekt i eierskapsmeldingen. Det profesjonelle scenekunstmiljøet i Vestfold er lite og fragmentert. Det produseres relativt få forestillinger på profesjonelt nivå. Dette har kunstneriske konsekvenser, men også et næringsmessig utviklingspotensial. I Strategisk kulturplan (SKP) sies det at «et eksplisitt mål for planperioden er å øke den profesjonelle kulturproduksjonen i fylket. De eksisterende profesjonelle miljøene skal utvikles og styrkes gjennom tilrettelegging for produksjon, nettverksbygging og kompetanseutvikling.» SKP, tiltak 4, sier at det skal: «Etableres et produksjonsmiljø for utvikling av scenekunst for barn og unge.» Dette tiltaket skal realiseres innen utløpet av planperioden i Det er en utfordring å få inn en ny kommune i Vestfold som eier i teatret. VFK, både administrasjon og politikere, har vært aktive i dette arbeidet over flere år, men uten å lykkes. 3.2 Muligheter og konsekvenser Det er tre veier å gå i denne saken: 1. Eierskapet opphører. 2. Eierskapet fortsetter som tidligere. 3. Eierskapet fortsetter, men med en aktiv strategi for hvordan eierskapet skal realisere fylkeskommunens målsettinger. Tas signalene fra eierskapsmeldingen med i vurderingen, er det problematisk å fortsette som før. Vestfold må få mer ut av teatrets virksomhet. Hvis ikke det kan realiseres, vil den naturlige konsekvens være at fylkeskommunen trekker seg ut av virksomheten. Det er vanskelig å se at fylkeskommunen skal kunne nå målet om å «etablere et produksjonsmiljø for utvikling av scenekunst for barn og unge» alene innen Teater Ibsen bør kunne realisere dette. Da vil statsstøtten til teatret opprettholdes og teatrets drift vil kunne rettes mot utvikling i Vestfold. Et produksjonssenter i regi av Teater Ibsen vil ha mulighet for å arbeide med scenekunstproduksjoner, nettverksbygging og kompetanseutvikling, og på den måten kunne styrke eksisterende profesjonell miljøer. Forestillinger for barn har etter hvert fått et stort marked gjennom Den kulturelle skolesekken. I Vestfold spilles det mer enn 400 forestillinger pr. år i denne ordningen. Et produksjonssenter for forestillinger i dette formatet vil gi muligheter for å øke Teater Ibsens aktivitet i Den kulturelle skolesekken. De aller fleste scenekunstproduksjoner i Den kulturelle skolesekken i 5

6 dag kommer fra «frie grupper». Hovedutfordringene til aktørene på det frie feltet er steder å produsere forestillinger med ønskede produksjonsressurser tilgjengelig. En avvikling av eierskapet i Teater Ibsen vil etter gjeldende avtaler ta inntil to år. Ved å gå ut av eierskapet vil midler kunne frigjøres til annen aktivitet på scenekunstområdet i Vestfold, men det er større økonomisk potensial å fortsette. 3.3 Strategi Opprettholdes eierskapet i Teater Ibsen, må Vestfold fylkeskommune ha en klar strategi for hva man ønsker å oppnå. En slik strategi er selvsagt ikke gitt at man får realisert i et selskap der det er flere eiere. Det vil derfor være viktig med oppfølging gjennom hyppige eiermøter og jevnlig involvering av de folkevalgte. I samsvar med det som er beskrevet om fylkeskommunens målsettinger tidligere i saken, vil en strategi kunne innebære: 1. Det opprettes en «filial» av Teater Ibsen i Vestfold. Filialen skal være et produksjonssted for utvikling profesjonell scenekunst, der gjestende scenekunstgrupper fra hele landet skal gis muligheter for å produsere sine forestillinger. Satsingsområdet skal være produksjoner rettet mot barn og unge. 2. Produksjonsstedet skal inkludere profesjonelle scenekunstmiljøer i Vestfold i nettverksbygging og kompetanseutvikling og gjøre co-produksjon ved behov. De økonomiske forpliktelsene ved fortsatt eierskap vil være de samme som på 2012-nivå og være likt for de tre eierne, ca. 3,3 mill. kr. Fylkesrådmannens bemerkninger: Fylkesrådmannen ser utfordringene ved nåværende eierskap i Telemark og Vestfold regionteater og mener det vil være riktig å foreslå en eierskapsstrategi som beskrevet i saken. Møre og Romsdal regionteater, Teatret Vårt, har hatt samme utfordring som Teater Ibsen. Teatret har tilhold i Molde, og manglet forankring i Ålesund. I Ålesund så man på regionteatret som en institusjon forbeholdt nabobyen. Teatret tok utfordringen og etablerte Barneteatret Vårt i Ålesund. Figurteatret i Nordland har vært drevet etter en lignende modell over flere år. Fylkesrådmannen mener at slike løsninger også må kunne gjennomføres i Vestfold. Det bør være et mål at Teater Ibsens vestfoldsatsing innebærer etablering av et «fysisk» senter; et miljø som kan være viktig for scenekunstnere i vår region og i resten av landet, mulig også internasjonalt. Utviklingen må skje i dialog med Vestfold fylkeskommune. Økonomibehovet til et produksjonssenter vil være vanskelig å forutsi, men utfra det Teater Ibsen har av aktivitet i Vestfold, Vestfolds økonomiske bidrag til teatret og den statsstøtte dette utløser, er et driftsbudsjett i størrelsesorden rundt 5 mill. kr. ikke unaturlig, også med tanke på at senteret skal spille en vesentlig rolle i utvikling av scenekunsten i Vestfold. Teater Ibsen må i første omgang utrede mulighetene og så sette i gang på prosjektbasis. Det vil være riktig strategisk og tidsmessig å spille inn dette til generalforsamlingen allerede 29. juni Fylkesrådmannen ser positivt på muligheten for å styrke scenekunsten i Vestfold. Å etablere et aktivt senter vil gi gode utviklingsmuligheter for de profesjonelle scenekunstmiljøene i blant annet Stella Polaris, Kattas Figurteater og Teater Nova, og vil kunne øke antall vestfoldproduksjoner i den kulturelle skolesekken. Et fysisk «lokale» i en kommune i Vestfold vil ha positiv effekt på flere områder også utover det kunstfaglige: Teatervirksomhet synliggjøres, man handler i butikkene, går på den lokale kafeen, og i tillegg vil administrasjonen og kunstnerne bo og oppholde seg i Vestfold. Dette vil være god kultur- og næringsstimulering. 6