Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av vedskjul og utedo gnr. 29/12 - Asbjørn Vistven - ny søknad

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord: Direkte: Asbjørn Vistven Saksbehandler Kari Sveen Vår ref. 2017/ Deres ref. Dato Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av vedskjul og utedo gnr. 29/12 - Asbjørn Vistven - ny søknad Viser til ny søknad datert om tilbygg til uthus i Frydalen landskapsvernområde. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har behandlet saka i møte , og gjort slik vedtak: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gir med hjemmel i verneforskrift for Frydalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d dispensasjon for omsøkt tilbygg på 2,10 x 3,10 m og utedo på 1,65 m² til eksisterende uthus på gnr. 29 bnr. 12 tilhørende Asbjørn Vistven. Styret legger vekt på at tilbygget dekker uthusfunksjon, og vil ikke bidra til endret bruk av eiendommen gjennom økt overnattingskapasitet. Tilbygget er lite i forhold til eksisterende bebyggelse på eiendommen, og det vektlegges at det ligger godt skjerma av bjørkeskog og ikke vil påvirke landskapsverdiene. Det vises ellers til vedlagt utskrift av møtebok, sak 30/2017, med fullstendig saksframlegg og nasjonalparkstyrets behandling. Vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Eventuell klage skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via nasjonalparkstyret innen 3 uker etter mottak av vedtaket. Vi beklager lang saksbehandlingstid, men det har vært redusert bemanning i sommer og høst pga. sykdom og vakanse i en stilling. Med hilsen Kari Sveen Fung. nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn

2 Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Nord-Fron kommune Nedregate Vinstra Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondane Statens naturoppsyn Rondane Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Stein Magne Grevrusten Eirin Berge Saksbehandler Kari Sveen Side 2 av 12

3 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 30/ Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av vedskjul og utedo gnr. 29/12 - Asbjørn Vistven - ny søknad Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gir med hjemmel i verneforskrift for Frydalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d dispensasjon for oppføring av utedo som tilbygg på inntil 1,65 m² til eksisterende uthus på gnr. 29 bnr. 12 tilhørende Asbjørn Vistven. Den del av søknaden som omfatter en generell utvidelse på 6,5 m² (2,10 x 3,10 m) avslås, da denne utvidelsen vil være i strid med gjeldene forutsetninger i forvaltningsplanen om at «tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate». En vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger vil ikke være i samsvar med verneforskrifta 3 pkt. 1.3 d, og vil skape uheldig presedens for lignende saker. Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Korshavn foreslo at det ble gitt tillatelse til omsøkt tiltak. Forslaget fikk enstemmig tilslutning fra nasjonalparkstyret. Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gir med hjemmel i verneforskrift for Frydalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d dispensasjon for omsøkt tilbygg på 2,10 x 3,10 m og utedo på 1,65 m² til eksisterende uthus på gnr. 29 bnr. 12 tilhørende Asbjørn Vistven. Styret legger vekt på at tilbygget dekker uthusfunksjon, og vil ikke bidra til endret bruk av eiendommen gjennom økt overnattingskapasitet. Tilbygget er lite i forhold til eksisterende bebyggelse på eiendommen, og det vektlegges at det ligger godt skjerma av bjørkeskog og ikke vil påvirke landskapsverdiene. Saksbehandler Kari Sveen Side 3 av 12

4 Dokumenter i saken Søknad fra Asbjørn Vistven, datert 3. mai Tidligere søknad av 20. november 2016, behandlet av nasjonalparkstyret i møte , Sak 6/2017 (avslag) Saksopplysninger Om søknaden Asbjørn Vistven fremmer fornyet søknad om tilbygg til uthus på fritidseiendommen Gnr. 29, bnr.12 i Sør-Fron kommune, nå med formål vedskjul og utedo. Forrige søknad fra 2016 fikk avslag, med begrunnelse om at utviding av overnattingskapasitet på hytte ikke er av de konkrete behovene hvor forvaltningsplanen åpner for å gi dispensasjon. Tiltaket ble i tillegg vurdert å kunne medføre presedensvirkning for lignende saker. Den nye søknaden har følgende ordlyd: «Det vises til sak nr. 2016/8020. Vi tar avslaget om en overnattingsmulighet i uthuset til etteretning. REDEGJØRELSE: l tiden før vi presenterte den opprinnelige søknaden om en overnattingsmulighet i uthuset, hadde vi en familiesamtale om bruk og behov for den lille hytta. Rekkefølgen ble: Pkt. 1. Overnattingskapasitet. Pkt. 2. Vedskjul og bedre utedo. Vi har nå gjort et ærlig forsøk på pkt.1, og beklager å måtte bry Styret med enda et forsøk, denne gang pkt. 2. De vedlagte tegninger viser derfor at uthuset beholdes slik det er i dag med alt sitt innhold, og så bygger man til et lite vedskjul og do ved å forlenge tak og vegger et par meter. l punkt om verneforskrift, forvaltningsplan og forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon, er det nevnt tilbygg til bygning i tråd med forvaltningsplan. Om Frydalen landskapsvernområde står det at forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg er bl.annet at: : Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l.) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. : Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges. VEDSKJUL ønskes selvsagt for å kunne inneholde alt som skal til for ved, slik som sage, hugge, stable - og ved tørker som kjent best inne under tak. I tillegg utstyr for prosessen, sager, økser, sagkrakk, hoggestabbe - og en gammel håndbetjent slipestein som kunne komme til verdighet igjen, men som må oppbevares under tak. Man ser mange steder ved lagret ute i stabler e.l. - ofte overdekket med f.eks. blikkplater. Dette er ikke særlig vakkert, platene har skarpe kanter og er vanskelig å holde på plass i vær og vind. Stablene er også gjerne utsatt for snø og regn, hvilket gjør tørken dårlig. Saksbehandler Kari Sveen Side 4 av 12

5 UTEDO er flyttet ut og lagt innunder taket på vedskjulet, slik at man ikke øker antall bygninger, men får en luftig plassering i kort avstand fra hytta. Utedoen kan evt. stå som eget lite byggverk, om dette tjener søknaden. Tegningene viser nåværende uthus målsatt til 3.1 x 3.1 m, dvs. 9.6 kvm BYA. Hvis vi søker om et vedskjul-tilbygg som f.eks. er 2/3 av nåværende uthus, kan det målsettes til 3.1 x 2.1, dvs. 6.5 kvm BYA, / 5.8 kvm BRA. BELIGGENHET. Eiendommen ligger utenfor Rondane Nasjonalpark, i et område avsatt til LNF-formål i Kommuneplanens arealdel , i Frydalen landskapsvernområde og i utkanten av Villreinens leveområde. Hytta ligger skjermet av bjørkeskog og er lite synlig i området, både i nær- og fjernvirkning. Man skal være lokalkjent og observant for å legge merke til den, samt at det i de senere år har grodd kraftig i bjørkeskogen. Vi har ikke saget eller hugget noe, unntatt nedfall, for vi vil la natur og landskap bestemme. Dessuten er det også i vår interesse at hytta ikke blir spesielt synlig i terrenget. Pga. topografien er ikke hytta synlig fra bygningene ved Eldåseter (57.21 ). Avstand til eneste merkede sti som passerer området er i luftlinje minst 300 m nedetter dalen. lngen skiløyper i området. HlSTORIKK. Det var min onkel Asmund Vistven -yngste bror av min far - og hans kone Ragnhild som kjøpte tomt av Bjørke på Eldåseter og hadde en lokal byggmester til å sette opp hytta i Det er en liten uisolert hytte i bindingsverk, inneholdende gang, kjøkken, stue, soverom, ca. 40 kvm BYA / 32 kvm BRA. Som gutt var jeg der flere ganger, påske- og sommerstid. DAGENS SITUASJON Hytta har en stille og rolig beliggenhet, samtidig som den neppe kan forstyrre noen andre i sin plassering i småskogen; vi ser sjelden eller aldri turgåere, de følger vel den merkede stien som passerer lenger nede i dalen mellom Eldåseter og hengebrua over Svartåa, ved Storfallet. Av andre hytter er det bare to, Johan Dalseg 38/16 ved Eldåseter, og Dagfinn Bryde, 29/ 8,11,13, i oppe i lia. Vi trives med den enkle tilværelsen i den uberørte naturen, for hytta har ingen tekniske fasiliteter, det er restriksjoner på kjøring, det er ikke vinterbrøytet vei, og sommerstid kan man uansett ikke kjøre lenger enn til der Østkjølvegen ender nedenfor Eldåseter, for så å bære alt man skal ha med av mat og klær, ved og utstyr minst en halv kilometer på steinet sti. Det hentes vann fra bekk, det er ikke innlagt strøm og det er utedo. Selve uthuset ligger i dag bak og mellom noen større bjørketrær som vil bli bevart også om man skulle kunne bygge til. (Innmålt og inntegnet på plantegningen). Det er foreslått en enkel tilbygging der man følger samme bredde og saltak med markerte utstikk som på uthuset i dag. Saltaket strekker seg tydelig over gammel og ny del av uthuset. Det er tradisjonell byggemåte med bindingsverk, utvendig panel vil bli i mørk farge, taktekking med matt shingel, evt. treverk, takvinkel som hytte, ca. 23 grader. BEGRUNNELSE. Vi mener at dette vil ikke være noen endring som kan øke belastningen av miljøet eller det vernede området, og slik vi ser det, vil en dispensasjon klart gi større fordeler enn ulemper i den nye situasjonen, fordi man får lagring av ved og tilhørende utstyr under tak, og en fungerende utedo. SÆRLlGE GRUNNER. Søknad om dispensasjon begrunnes med følgende særlige grunner: Et konkret behov for vedkjul og utdo som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse pga. Saksbehandler Kari Sveen Side 5 av 12

6 plassmangel, rusk og rask ved håndtering, bearbeiding og lagring av ved, samt lukt fra utedo. OPPSUMMERING. Vi har gått nøye gjennom kommuneplanens arealdel, bestemmelser og retningslinjer i 5.3. /5.8.1, 7.3.1, og mener selv at både hytte og uthus og bruken av stedet tilfredsstiller disse bestemmelsene, både før og etter en evt. tilbygging. Dette fordi vi mener å være både bevisste og tar hensyn til det som er nevnt i bestemmelsene om villrein, natur, landskap og kulturmiljø. I tillegg kan vi med god samvittighet krysse av på følgende opplistede punkter i retningslinjene når det gjelder omsøkt tiltak og utstyr på stedet: - Hovedmøneretning er i dag parallell med terrengkotene. - Hytte og uthus underordner seg terrenget og naturpreget i området. - Bestående vegetasjon bevares. - En forlengelse av uthuset følger samme retning som i dag med sitt saltak, og er parallell med hyttas saltak. - ingen skjæring eller fylling. - Naturlig svakt hellende terreng. -Tydelig brystning. Som egne punkter og med mulighet for at det framstår som rent selvskryt men det er jo slik vi ønsker at hytte og bruken av denne med området rundt skal være, og at vi tar dette på alvor, vil vi derfor nevne f. eks. følgende: - Vi er ikke interessert i inngjerding. - Vi vil ikke vil bygge terrasse. - Hytte og uthus vil males i en mørk farge. - ikke montere utelys på solcelle som står på kontinuerlig. - Vi tenker på dyr generelt, fra småfugl til villrein og bruker f.eks. ikke bensindreven motorsag, ryddesag, e.l. - Vi prøver å ta hensyn til beitedyr på våre «bære-transport-etapper» fra og til parkeringsplass, og når de beiter i området. - Vi sjekker grundig ved avreise at det ikke ligger noe igjen som dyr kan finne på å spise eller sette seg fast i. - Restavfall transporteres til mottak. Vi tror ikke et vedskjul-tilbygg vil kunne skape noen form for presedens; det er som nevnt bare to hytter å sammeligne seg med i nærområdet, solide hus hos Dalseg 38/16 ved setra, og Bryde, 29/8,11,13 langt oppe i lia. Begge disse eiendommene har forøvrig hytter med anneks og uthus.» Saksbehandler Kari Sveen Side 6 av 12

7 Eksisterende hytte og uthus er hhv ca. 40 m2 og 9,6 m2, jf opplysninger i søknad. Saksbehandler Kari Sveen Side 7 av 12

8 Saksbehandler Kari Sveen Side 8 av 12

9 Kartvedlegg til søknaden som viser beliggenheten av eiendommen: Verneforskrift Etter verneforskriftens 3 pkt. 1.1 er området vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger. I medhold av verneforskriftens 3 pkt. 1.3 d kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: «Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplan.» Saksbehandler Kari Sveen Side 9 av 12

10 Forvaltningsplan Forvaltningsplanen har følgende føringer for bygg i Frydalen landskapsvernområde: Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at: Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplanen, må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf. 7. Vurdering Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for byggesaker, der det blant annet vises til at ombygginger og tilbygg kan endre landskapets karakter og dermed virke inn på verneverdier. Utvidelse og standardheving kan også føre til økt bruk og ferdsel inn i villreinens leveområde. Utfordringer knyttet til bebyggelse ligger spesielt i landskapsvernområdene, der bygningsmassen er størst. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. Vulufjell og områdene ut mot skoggrensen til Frydalen er viktige områder som villreinen bruker det meste av året, i tillegg til at det også er trekkveier her som brukes for å komme ut til Tjønnseterfjellet. Det vises til søknad med tilhørende vedlegg, der det søkes om tilbygg til eksisterende uthus i tilknytning til hytte ved Eldåseter i Frydalen landskapsvernområde. Formålet med tilbygget er å få lagret ved og utstyr under tak og få en utedo som et lite utbygg på den ene siden. Uthuset er i dag på 9,6 m². Forrige søknad, som fikk avslag i sak 6/2017, var et tilbygg på 8 m² der det også var planlagt et rom med formål overnatting. Saksbehandler Kari Sveen Side 10 av 12

11 Tilbygget vil ikke ha noen vesentlig innvirkning på landskapsverdiene, da det er tilpasset eksisterende byggestil og skjermet av vegetasjon, jf. utsnitt av flyfoto. Men oppføring av et tilbygg som er nesten like stort som eksisterende bygg er klart i strid med forvaltningsplanen, og vil danne grunnlag for uheldig presedensvirkning. Generelt sett er behov som er tilknyttet fritidsbruk blitt vurdert strengere enn behov som eksempelvis er tilknyttet landbruksrelaterte saker i landskapsvernområdene. Det følger av forvaltningsplanen for området at det i enkelte tilfeller kan gis dispensasjon til tilbygg/ombygninger som er forankret i konkrete behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det forutsettes videre at «Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate». Tilbygget er oppgitt til 6,5 m², men i tillegg kommer en utedo på 1,65 m², slik at omsøkt tilbygg vil få samla areal på vel 8 m². Dette utgjør 85 % av eksisterende grunnflate på 9,6 m², og kan neppe beskrives som «vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate». En så stor utvidelse vil dermed ikke være i tråd med føringene i forvaltningsplanen, og vilkår for å gi dispensasjon i medhold av verneforskriftas d er dermed ikke oppfylt. Det vil skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for å fravike retningslinjene i forvaltningsplanen på dette punktet. Det er et betydelig antall bygninger i Frydalen LVO jf. tabell 6 i forvaltningsplanen, og hele 73 av disse er i kategorien uthus. En åpning for vesentlig utvidelse i strid med retningslinjer i forvaltningsplanen, vil også være i konflikt med føringer i naturmangfoldlovas 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Saksbehandler Kari Sveen Side 11 av 12

12 Vurdering av hva som kan dekkes «innenfor eksisterende bygningsmasse» har ikke noe fasitsvar, men ønsket om å få utedoen som et tilbygg i stedet for innplassering i uthuset kan være et behov som ikke kan løses innenfor eksisterende bygningsmasse. En vil trolig få en bedre løsning med tanke på lukt og mulighet for best mulig arealutnyttelse i eksisterende uthus dersom en får plassert utedoen på utsida. Dette er en liten utvidelse for et særlig behov, som kan anses å være i tråd med føringer gitt i forvaltningsplanen. En generell utvidelse som utgjør langt mer enn halvparten av eksisterende areal vil derimot være i strid med føringer i verneforskrift og forvaltningsplan, og kan skape uheldig presedensvirkning for lignende saker. Konklusjon Det er mulig å åpne for et mindre tilbygg på 1,65 m 2 for en utedo, uten at det går ut over verneverdier eller skaper uheldig presedens. Resten av søknaden må avslås. Saksbehandler Kari Sveen Side 12 av 12