Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av skigard på Verkjessætre gnr. 86 bnr. 1 fnr. 73 i Dovre kommune - Ola Korsvoll

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord: Direkte: Ola Korsvoll Epost: Saksbehandler Eirin Berge Vår ref. 2018/ Deres ref. Dato Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av skigard på Verkjessætre gnr. 86 bnr. 1 fnr. 73 i Dovre kommune - Ola Korsvoll Arbeidsutvalget har i epost-møte den behandlet søknad om oppføring av skigard på Verkjesætre i Dovre kommune,og gjort følgende vedtak: «Arbeidsutvalgat gir i medhold av naturmangfoldlovens 48, 1.ledd, første alternativ, dispensasjon til å oppføre gjerde i form av skigard på gnr. 86, bnr. 1 fnr. 73 på Verkjessætre i Grimsdalen landskapsvernområde. Begrunnelsen for dispensasjonen er at tiltaket er vurdert å ikke stride mot verneformål eller påvirke verneverdiene nevnteverdig. Fordelen ved at det blir satt opp gjerde mot naboekveet der det er beitedyr er vektlagt. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: 1. Gjerdetraseén godkjennes ikke som omsøkt, men skal være i tråd med det som vises i kartutsnitt 3 sort linje, i saken. 2. Det skal benyttes skikkelig skigardsstaur (ikke gjerdestolper) og kløyvde skier impregnert materiale skal ikke benyttes. 3. Det skal maks være 100 cm fra bakken og til enden av skiene, og skiene må plasseres med en avstand som gjør at dyr ikke setter seg fast mellom materialene 4. Terrenginngrepene skal være minimale og gjerdet skal tilpasses terrenget, ikke motsatt. 5. Tillatelens gyldighet og gjenomføringsfrist er 3 år fra vedtaksdato: Innen 1.desember 2021 skal tiltakshaver sende over bilder som viser oppført skigard til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, epost fmoppost@fylkesmannen.no 6. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i hht vilkårene i tillatelsen. Vedtaket er gjort i forhold til verneforlskrift og naturmangfoldloven. Andre tillatelser som tiltaket krever, for eksempel fra grunneier eller kommune, må søker selv sørge for. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn

2 Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre». Fullstendig saksgang og protokoll er vedlagt. Med hilsen Eirin Berge nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: FS-Dovre Dovre kommune Kongsvegen Dovre Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten SNO-rondane Statsskog v/trond Berger Saksbehandler Eirin Berge Side 2 av 12

3 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Eirin Berge Dato: Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av skigard på Verkjessætre gnr. 86 bnr. 1 fnr Ola Korsvoll Innstilling fra forvalter Arbeidsutvalgat gir i medhold av naturmangfoldlovens 48, 1.ledd, første alternativ, dispensasjon til å oppføre gjerde i form av skigard på gnr. 86, bnr. 1 fnr. 73 på Verkjessætre i Grimsdalen landskapsvernområde. Begrunnelsen for dispensasjonen er at tiltaket er vurdert å ikke stride mot verneformål eller påvirke verneverdiene nevnteverdig. Fordelen ved at det blir satt opp gjerde mot naboekveet der det er beitedyr er vektlagt. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: 7. Gjerdetraseén godkjennes ikke som omsøkt, men skal være i tråd med det som vises i kartutsnitt 3 sort linje, i saken. 8. Det skal benyttes skikkelig skigardsstaur (ikke gjerdestolper) og kløyvde skier impregnert materiale skal ikke benyttes. 9. Det skal maks være 100 cm fra bakken og til enden av skiene, og skiene må plasseres med en avstand som gjør at dyr ikke setter seg fast mellom materialene 10. Terrenginngrepene skal være minimale og gjerdet skal tilpasses terrenget, ikke motsatt. 11. Tillatelens gyldighet og gjenomføringsfrist er 3 år fra vedtaksdato: Innen 1.desember 2021 skal tiltakshaver sende over bilder som viser oppført skigard til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, epost fmoppost@fylkesmannen.no 12. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i hht vilkårene i tillatelsen. Vedtaket er gjort i forhold til verneforlskrift og naturmangfoldloven. Andre tillatelser som tiltaket krever, for eksempel fra grunneier eller kommune, må søker selv sørge for. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. --- slutt på innstilling Saksbehandler Eirin Berge Side 3 av 12

4 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Vedtak Innstilling enstemmig godkjent. Dokumenter i saken Søknad på epost fra Ola Korsvoll Uttale fra fylkeskommunen i Oppland Presisering av uttalen fra fylkeskommunen i Oppland Ytterligere informasjon pr epost fra Ola Korsvoll om gjerdetrasé datert Kommentar fra Dovre fjellstyre vedrørende oppføring av gjerde på Verkjessetra Saksopplysninger Søker opplyser i søknad datert at de har et ønske om å bringe setra tilbake til opprinnelig utseende, med torvtak, farge, vinduer osv. Dette arbeidet er blitt godkjent og er nesten ferdigstilt. Det opplyses videre at det har vært et gammelt gjerde i treverk rundt bygningene det ligger rester av dette på setervollen da restaureringa begynte, og det vises til et vedlagt flyfoto. Deler av dette gjerdet har i senere tid blitt ersattet med trådgjerde som søker har vedlikeholdt med nye stolper og hengt opp tråden, slik at det ikke skal utgjøre en fare for dyr. Med ønske om å bringe setra og området rundt tilbake til opprinnelig søkes det om å få satt opp skigard rundt setra. Gjerdetrasé ønskes oppført som kartutsnitt viser nedenfor (mottatt den ), da gjerdet også utgjør en del av et felles gjerde mot naboens seterkve der det går beitedyr. I søknaden står det: «Da det er beitedyr i området, utenfor gjerdet samt på nabokvea, så er det nødvendig med gjerde for og holde disse adskilt» Saksbehandler Eirin Berge Side 4 av 12

5 Kartutsnitt 1: viser omsøkt gjerdetrasé Søker har i søknadspapirene sendt med 2 illustrasjonsfoto av type skigard han ønsker å oppføre. Et av bildene er vist nedenfor. Bilde 1; illustrerer ønsket utforming på skigard og er hentet fra søknaden Saksbehandler Eirin Berge Side 5 av 12

6 Søknaden har vært til uttale hos fylkeskommunen i Oppland som i sine tilbakemeldinger skriver: «Det vises til deres henvendelse av vedrørende søknad om oppføring av gjerde i form av skigard på Verkjesætre i Dovre kommune, Grimsdalen landskapsvernområde. Kulturarvenheten har vurdert mottatt søknad og er positive til omsøkte tiltak under forutsetning at skigarden settes opp i henhold til lokal tradisjon for denne typen gjerder Vi har ikke inngående kjennskap til den lokale tradisjonen i Grimsdalen, men etter vår vurdering ser det til at skigarden i bilde 5 og 6, i vedlegg til søknaden er et godt eksempel. Det betyr at søker kan sette opp skigard av slik han har beskrevet. Vi er blant annet opptatt av at skigarden skal ha kløvde skier og at skigardstaur skal være skikkelig staur og ikke en slags gjerdestolper.» Dovre fjellstyre skriver i sin tilbakemelding i saken følgende: «Da dette ikke er en setersak, har vi nok bare diskutert dette med Statskog, og Korsvoll fikk oversendt regler for gjerding som Statskog og Fjellstyre vedtok i Utover dette kan jeg ikke huske at det er vedtatt noe annet. Det er nok hovedsakelig brukt trågjerde på setrene i Grimsdalen og Dovrefjell. Dette er nok fordi det er billigere og raskere å sette opp, og enklere vedlikehold. På Verkjessetra ligger det nok mye mer snø på vinteren en lengere utover mot Tollevshaugen, så vi ser at gjerdene får større belastning fremst i Grimsdalen. Et trågjerde er også en større fare for både vilt og bufe dersom det ikke blir jevnlig vedlikeholdt. I følge Statskog anbefaler de tregjerde framfor trågjerde.» Hjemmelsgrunnlag Delegering Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Grimsdalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneformål forskrift Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Saksbehandler Eirin Berge Side 6 av 12

7 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet «Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.» Forskriften presiserer at det som nevnt ovenfor ikke er til hinder for drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet (jf. 3 punkt 1.2 bokstav a). Verneforskriften har ingen unntakshjemmel for gjerde som omsøkt da det ikke dreier seg om drift av eksisterende setervoll/dyrka arealer. Saken er derfor slik at en eventuell dispensasjon for oppføring av gjerde må vurderes etter naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsplan Kap gir følgende føringer for inngjerding av fritisdeiendommer: «Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 48 sier følgende: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplanen og naturmangfoldloven 48 må søknaden også vurderes etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 i (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jmf. 7. Vurdering Naturmangfoldloven 48 stiller svært strenge krav til når en dispensasjon eventuelt kan vurderes, men åpner for tiltak som «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må være oppfylt. Unntak kan også vurderes «dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Dispensasjon må heller ikke gis om vilkåra er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnede myndigheter spiller også inn. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfelle som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I foreliggende sak vil verken sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser være relevant og søknaden vurderes etter 1. alternativ. Når det av nml 48 fremgår at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernevedtaket, ligger det i dette at tiltakshaver ikke har krav på å få dispensasjon selv om tiltaket ikke er i Saksbehandler Eirin Berge Side 7 av 12

8 strid med verneformålet og heller ikke påvirker verneverdiene. Dersom disse vilkårene er oppfylt skal det foretas en skjønnsmessig vurdering av om tiltaket bør tillates, der fordelene for tiltakshaver veies opp mot eventuelle ulemper for naturmangfoldet. Utgangspunktet for denne vurderingen er at bestemmelsen er en sikkerhetsventil som i første rekke skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I dette ligger at lista for å gi dispensasjoner fra forbudene i verneforskriften bør ligge høyt. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området ( 8). Grimsdalen har viktige funksjonsområder for villreinstammen i et helårsperspektiv, og det er et villreintrekk som går øst for Verkjessætre nærmere Pundarvangen.Grimsdalvegen er åpen for allminnelig ferdsel inkludert motorferdlsel, mellom 5.juni og 1.desember. Grimsdalen er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap og har stort biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet som skyldes at det fortsatt er igjen store arealer med artsrik gammel natureng som holdes i hevd ved beite. I Raddum 2007 Seterbygningene verdier og utfordringer - Et hovedfokus på fjellområdene med eksempler fra Grimsdalen i Dovre, er Verkjessætre omtalt: «Verkjessætre ligger øverst dalbunnen og er en av de første markante setergrendene en kommer til fra vest. På Verkjessætre er alle bygningene låge. Den tette klyngedannelsen er karakteristisk for setergrenda. Bygningene følger opp linjene i landskapet på en naturlig og god måte og preger dette som om de skulle ha vært formet samtidig med det.» I utkast skjøteselslplan Grimsdalen er Verkjessætre omtalt som følgende: «Generelt svært viktig kulturlandskapsområde med stor artsrikdom og gode forekomster av viktige indikatorarter på langvarig hevd. Den viktigste lokaliteten for beitemarkssopp i dalføret. En sentral og meget viktig lokalitet for lavarter i steppeelementet. En rekke rødlistearter, bl.a. flere sterkt truete arter. En meget klar A-lokalitet, og samlet sett den setergrenda i Grimsdalen med størst tyngde og variasjon i de biologiske verneverdiene.» Tidligere praksis når det gjelder dispensasjon i forbindelse med inngjerding av fritidseiendommer er at dette har vært praktisert strengt. Det vises i denne forbindelse blant annet til Elven sæter (gnr. 86,bnr. 1, fnr. 81) og vedtaket her (jf ephortesak 2017/1322). Styret gav her avslag på inngjering av hele fritidsfestet og også en mindre inngjerding som ville ha gjerdet inn et areal på 100 m 2. Dette vedtaket ble påklaget og gikk til endelig klagebehandling hos Miljødirektoratet. De skriver i sin behandling av saken bl.a.at oppføring av gjerde klart faller inn under forskriftens sin omtale «oppføring av bygninger eller anlegg» som ikke er tillatt. I nevnte sak legger direktoratet videre til grunn at gjerder i tilknytning til seterbebyggelsen i dalen er et vanlig syn, og en del av den historiske bygningsmassen tilknyttet setrene som utgjør en del av verneverdiene. Videre skriver direktoratet at verneforskriften for Grimsdalen åpner for gjerding på eksisterende setervoller, når dette ikke er i strid med verneformålet. Det vises videre til at ved revisjon av forvaltningsplanen bør det vurderes om en mer moderat formulering av gjerding rundt fritidsboliger er mer formålstjenlig. Saksbehandler Eirin Berge Side 8 av 12

9 Forvaltningsplanen er retningslinjer som er ett av flere momenter som skal legges til grunn i den individuelle behandlingen av søknaden. I kan-vurderingen skal det også som ett av flere momenter tas hensyn til presedenseffekten av en dispensasjon, dvs. at denne skaper en forventning om dispensasjon til inngjerding av øvrige bygninger knyttet til fritidsbruk. At presedenseffekten av en tillatelse kan og skal tillegges vekt fremgår klart av lovgivers kommentarer til nml 48, i Ot.prp.nr. 52 (på side 424): "Forvaltningsmyndigheten bør særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, f.eks. om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Forvaltningsmyndigheten må således ta i betraktning om en dispensasjon vil kunne gi økt fremtidig press for liknende dispensasjoner". Plikten til å vurdere presedenseffekten av en tillatelse fremgår også av nml 10 og prinsippet om at et tiltak må vurderes i lys av den samlede belastningen for verneområdet. Faren for presedens er med andre ord et svært gyldig argument ved avgjørelsen. Festeeiendom gnr.86, bnr. 1, fnr. 73 er et fritidsfeste hvor bygningene på eiendommen i matrikkelen er vist som fritidsbolig (byggkode 161) og garasje, uthus, anneks til fritidsbolig (byggkode 182). Kartutsnittet nedenfor viser festeeiendommen slik den presenteres i kartløsningen innlandsgis (gul sirkel) Kartutsnitt 2: viser fritidsfestet slik det fremkommer i offentlige kart. Søker skriver i sin søknad at skigarden skal settes opp i henhold til Statsskog (grunneier) sine regler for inngjerdeing av fritidshytter i statsallmenningene i Dovre kommune og at omsøkt gjerde skal være en del av et fellesgjerde mot nabo (86/1/74) der det ifølge søknaden går beitedyr. Søker viser til et vedlagt flyfoto der det antas at rester av et eldre gjerde er synlig. Saksbehandler Eirin Berge Side 9 av 12

10 Flyfoto viser synlig atkomst til setra som går fra setervegen som tar av fra Grimsdalen i nordøstlig retning (blå pil). Rød pil viser det søker opplyser er et eldre gjerde som er rast sammen. Det kommer klart frem av tilbakemeldingen fra Dovre fjellstyre og reglene Statskog har for inngjerding at en slik utforming som omsøkt hva gjelder materialer, er det som er tillatt fra grunneier sin side. Dette har blant annet med snøforhold i Grimsdalen og vedlikehold å gjøre. Det er i grunneiers regelverk blant annet begrensninger på inntil 50 m løpemeter gjerde eller areal inngjerdet maks 100 m 2, samt at gjerdet skal være festet til bygg på festetomta i minst en ende. Kulturarvenheten hos fylkeskommunen stiller seg positive til et gjerde i form av skigard under forutsetning av den settes opp etter lokal byggeskikk, med bruk av staur og kløyvde skier. Grimsdalens store verdi som kulturmiljø er blant annet knyttet til tidligere tids seterbruk, og ivaretakelse av det kulturlandskapet setermiljøet utgjør er en del av verneformålet. Verkjesætre består av flere bruk og flere av disse har i dag gjerde knyttet til seterkvea og bygningene. Det er både trådgjerder og gjerder i tre. En skigard av begrenset utforming og størrelse som søker har illustrert i søknaden gjør at tiltaket vurderes isolert sett ikke stride mot verneformålet om landskapsformer eller geologiske forekomster. I utkast til skjøtselsplan er det ingen konkrekte tiltak nevnt for det vestligste kveet langs Grimsdalsvegen hvor gjerding er omsøkt. Naturbase viser ingen truede eller sårbare arter på seterkveet. Askeladden viser ingen registrerte kulturminner på seterkveet og uttalen fra fylkeskommunen peker ikke på mulige kulturminner under bakken her. Tiltaket vurderes etter dette å ikke påvirke verneverdiene nevneverdig - heller ikke villrein da det eksisterende villreintrekket er øst for Verkjessætre, nærmere Pundarvangen. Søker beskriver at han ønsker å føre setra tilbake til slik den var i tidligere tider og at gjerdet også skal utgjøre en del av et felles gjerde mot 86/1/74 der det beites på kvea. Nasjonalparkforvalter vurderer at forliggende sak skiller seg fra saken på Elven seter i flere henseende selv om begge eiendommer benyttes til fritidsformål. I saken knyttet til Elven seter ønsket søker å sette opp gjerde for å holde beitedyr ute, og setra lå der uten nær tilknytning til andre setre der seterkvea er i bruk. Saksbehandler Eirin Berge Side 10 av 12

11 Det er nok flere setre i Grimsdalen som brukes til fritidsformål. For å ivareta kulturlandskapet der setrene utgjør en viktig del, er det av betydning at setrene ikke ender opp med å få et uttrykk som fritidsboliger. Dette gjelder hovedsakelig ved eventuelle tiltak på bygningene, men også anlegg som for eksempel gjerder vil kunne forsterke fritidsbolig-uttrykket. For å unngå dette, og for å fremdeles opprettholde muligheten for beitetrykk på deler av kvea for å hindre gjengroing, bør ikke et gjerde utformes slik at det utgjør et lukket gjerdeanlegg rundt de to bygningene på kvea. Med bakgrunn i oversendt bildedokumentasjon der tidligere gjerde er vist, samt behovet for et felles gjerde mot nabokvea samt opplysninger om at grunneiers regler skal følges, tilrås det at gjerde i form av skigard oppføres som vist i kartutsnitt nedenfor med svart inntegnet linje. En slik utforming vil gjøre det mulig for frittgående beitedyr å beite på deler kvea på 86/1/73, lengden på gjerdetraséen vil følge grunneiers regler og gjerdet vil utgjøre en del av et felles gjerde mot 86/1/74. At gjerdet skal dekke behovet knyttet til nabokvea er en vesentlig forutsetning for å kunne tilrå dispensasjon. Det bør settes vilkår om høyde på gjerdet slik at det ikke oppfattes som dominerende i et landskap/bygningsmiljø der bygningene gjennomgående er lave. Et slikt vilkår bør sammenfalle med grunneiers regler om høyder. Kartutsnitt 3: Svart inntegnet linje viser gjerdetrasé på 86/1/73 som tilrås godkjent. Kunnskapsgrunnlaget er godt når det gjelder både natur og kulturmiljø i det konkrete området, og føre-var 9 blir ikke lagt til grunn. En dispensasjon til oppføring av gjerde med de vilkår som foreligger er vurdert å ikke skape en presedens for lignende saker. Det vil den enkelte sak måtte vurderes hvilke hensyn tiltaket skal ivareta og hvordan det vil påvirke både bygningsmiljø, naturmiljø og verneverdier. Den samlede belastningen nml 10 også når en tar høyde for eventulet andre lignende tiltak gitt de samme forutsetninger, anses å være Saksbehandler Eirin Berge Side 11 av 12

12 akseptable. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Etter en samlet vurdering der verneformål, verneverdier og presedens er vurdert tilrår nasjonalparkforvalter at det gis dispensasjon til oppføring av skigard på gnr. 86 bnr. 1, fnr.73 på Verkjessætre. Det legges i denne forbindelse vekt på at bygningene ligger i en setergrend der det beites på andre seterkveer og at gjerdet skal utgjøre en del av et felles gjerde mot nabokvea der det går beitedyr. Det gjøres oppmerksom på at dispensasjon tilrås gitt til oppføring av skigard med trasé vist i kartutsnitt 3 i saksfremstillingen, som ikke er i tråd med omsøkt trasé. Bakgrunnen for dette er en samlet vurdering der omsøkt gjerde skal utgjøre et felles gjerde mot naboeiendom, kartdokumentasjon som sannsynliggjør eldre gjerdetrasé i deler av det samme området, og at det bør være mulighet for beitedyr på kveet for å hindre gjengroing. Videre har grunneier regler knyttet til inngjerding som fester ifølge søknad skal følge. Samlet sett innebærer dette at det kun er deler av seterkveet som kan inngjerdes. Søker må selv sørge for eventuell nødvendig godkjenning av oppføring av skigard hos grunneier. Saksbehandler Eirin Berge Side 12 av 12