Saksbehandler: Aage Steen Holm Arkiv: PLANR 2114 Arkivsaksnr.: 18/168. Hovedutvalg teknisk og miljø

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aage Steen Holm Arkiv: PLANR 2114 Arkivsaksnr.: 18/168 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø PLAN DETALJREGULERING FOR VEAVÅGEN BRYGGE - 3/134, 452 MFL. Kommunalsjef teknisk sitt forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk og miljø vedtar ved 1. gangsbehandling at forslag til detaljreguleringsplan 2114 for Veavågen brygge gnr. 3/134, 452 m.fl., datert , legges ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere varsles, jf. plan- og bygningsloven 5-2 og

2 PDS Arkitekt AS har på vegne av Erlend Nilsen utarbeidet forslag til reguleringsplan for Veavågen brygge gnr. 3/134, 452 m.fl. Planforslaget omfatter et areal på ca. 3,3 daa. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene konsentrert småhusbebyggelse, fritidsbolig, småbåtanlegg i sjø og vassdrag, veg, parkering og lekeplass, samt kommunalt pumpehus. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planforslaget omfatter arealer som ligger innenfor reguleringsplan 2013 Vedavågen, godkjent , mens den i vest og nord så vidt berører plan 291 Vea nord I, vedtatt Planen innebærer en økning av tomteutnyttelse, samt endring av formål fra sjøretta næring til bolig- og fritidsboligformål, i tråd med kommuneplanens arealdel. Innenfor planområdet må det opprettes ny, kommunal pumpestasjon for avløp. Vea Sjoarveg går langs området som skal bebygges. Veien er regulert og opparbeidet for smal for dagens og fremtidig trafikk, og kommunen har satt krav om å regulere veien med 7 m bredde nordover til krysset Vea Sjoarveg/Jovikvegen. På et punkt er det på grunn av terreng vanskelig å opparbeide veien med 7 meters bredde. Her er det ønsket fra kommunens side en «sjikane» (innsnevring) i tråd med norm fra Statens vegvesen. På et annet punkt like nord for utkjørsel fra planlagte boliger/fritidsboliger, kan det også være aktuelt med en kort strekning med noe smalere kjørevei (fra 5 til 4 meter kjørebane). Dette avklares i teknisk plan. Dagens vei er kommunalt driftet, men ikke eid av kommunen. Det er usikre grenser langs veien, og regulert vei vil krysse ulike private grunneiere. Det vil derfor være behov for frivillig overdragelse ev. ekspropriasjon av veiareal ved gjennomføring av planen. Den historiske interessen i området er først og fremst knyttet til gamle sjøhus som ligger langs Veavågens vestside. I gjeldende reguleringsplan er det bestemmelse om at disse i størst mulig grad skal bevares, men de er ikke vernet. Det er krav om tiltaksklasse 3 for arkitektur ved nybygg i området, for å sikre at nyere bygg tilpasser seg eksisterende, eldre sjøhusbebyggelse. Kommunen erfarer at mange av de eldre sjøhusene blir revet til fordel for nyere bolighus i bryggestil. Dette er en naturlig utvikling da området er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Det bidrar imidlertid til at de gamle sjøhusene ikke blir bevart. Kommunens administrasjon vurderer å foreslå framtidig byggestopp i området inntil ny kommunal reguleringsplan/områderegulering avklarer framtidig bruk av de eldre sjøhusene som er igjen i området. Dette vil ikke gjelde for denne planen. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til kombinert bebyggelse og anleggsformål. I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport skal området ha en utnyttelse på 2-3 boliger pr. daa. Tomtens areal er på ca 1,1 daa, og det er planlagt 5 boliger og 2 fritidsboliger. Det er med andre ord lagt opp til en høy boligtetthet på tomta. Avstand til Veavågen sentrum (skole) er ca m, gjennom gater og snarveier. Tilgrensende reguleringsplaner:

3 Planforslaget grenser til reguleringsplan 291 Vea nord I, vedtatt Den berører og erstatter så vidt denne planen lags veien (mot vest) og helt nord i krysset Vea Sjoaveg/Jovikvegen. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Men kommunen har satt som krav at det avsettes plass til en kommunal pumpestasjon innenfor området, med ny ledning ut i sjø. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Vea Sjoarveg er ikke dimensjonert for utbygging av boliger/fritidsboliger med høy tetthet. Veien er både regulert og utarbeidet med total bredde 5 meter eller mindre. Det er ingen fortau, og terrenget vanskeliggjør å få plass til både veiutvidelse og fortau, samtidig som eldre sjøhusbebyggelse og avkjørsler skal sikres. Kommunen har derfor satt krav om at Vea Sjoarveg må utvides til 7 meters bredde (5 m asfalt) fram til og med nærmeste kryss, som er krysset Vea Sjoarveg/Jovikvegen. Pga. en terrengformasjon (hammer), er det godtatt at det forbi denne hammeren lages en sjikane (innsnevring i veien) med lav fartsgrense. Planens konsekvenser for barn og unge: Planen legger opp til utbygging av arealer som i dag er bebygd med to eldre, falleferdige sjøhus. Disse er så falleferdige at de utgjør en fare dersom det foregår lek på området. Det er ingenting som tilsier at arealene er i jevnlig bruk til dette formålet. Etter utbygging vil området bli et boligområde med lekeplassdekning i tråd med de krav som kommunen stiller i sine normer. Rett over Vea Sjoarveg fra planens foreslåtte boligområde, går det en sti vestover som kan benyttes av barn og unge til skole/veavågen sentrum. For å sikre hensyn til barn og unge, samt eldre, og for å øke den generelle trafikksikkerheten i området, vurderer kommunens administrasjon å foreslå byggestopp i dette området langs sjøen, for å utarbeide en områdereguleringsplan som gir gode løsninger for myke trafikanter. Dette kan innebære opparbeidelse/opprusting av tverrforbindelser vestover for gående/syklende, eller at det reguleres inn nye veier/kryss med fortau inn mot Vea Sjoarveg. Planens konsekvenser for naturmangfoldet: Planområdet er allerede utbygd, det er ikke registrert forekomst av sjeldne arter eller naturtyper innenfor planområdet. Utbygging etter foreslått plan vil ikke påvirke naturmangfoldet i særlig grad. Planens innhold i et folkehelseperspektiv: Plan- og bygningslovens 3-1 omhandler oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven. Listen over oppgavene er omfattende. I et eget punkt er det formulert at planleggingen skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» Foreliggende plan er vurdert i forhold til dette punktet. Kommunalsjef teknisk vurderer at planens innhold kan innebære en viss utfordring i å legge til rette for å fremme befolkningens helse - og forebygge sosiale helseforskjeller på grunn av økt boligtetthet, uten at forholdene for

4 gående og syklende er endret. Dette gjelder blant annet mulighet for å gå og sykle til skolen for barn og unge. Som avbøtende tiltak knyttet til disse utfordringene har kommunalsjef teknisk foreslått utvidelse av Vea Sjoarveg fram til nærmeste kryss (regulering med rekkefølgekrav). Videre vurderes fremtidig byggestopp, inntil ny plan bedre sikrer forholdene for gående og syklende (se «Planens konsekvenser for barn og unge» over). Byggestopp og kommunal regulering vil kreve politisk godkjenning. Smal vei bidrar for øvrig til lav hastighet på trafikk. Det er flere avsatte grøntområder i nærheten. Det finnes en lekeplass med fotball-løkke ca 200 m sør for planområdet, og en annen ca 400 meter nord for planområdet. Veavågen skole, sentrum og matbutikk ligger ca. 400 m mot vest, og Karmøy storhall en drøy km mot sør. Ved Veavågen sentrum er også nærmeste busstopp. I sum gir ikke denne utbyggingen noe positivt for folkehelsen. Tvert imot fremmes bilkjøring. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Frist for merknader var satt til Det er innkommet 5 merknader til oppstart av planarbeidet. 1. Fylkesmannen i Rogaland Rogaland Fylkeskommune, kulturavdelingen Fiskeridirektoratet Karmsund Havn IKS Statens vegvesen, region Vest (etter frist) De innkomne merknader fra offentlige instanser er av generell karakter. Det stilles på dette tidspunkt i saksbehandlingen ingen konkrete krav til innholdet i planforslaget som grunnlag for en senere anbefaling om godkjenning. Kommunalsjef teknisk viser til den etterfølgende vurdering av den enkelte merknad. De innkomne merknader er vedlagt. Kommunalsjef teknisk sin vurdering: Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. Kommunalsjef teknisk kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. På bakgrunn av det som er sagt over, vil kommunalsjef teknisk derfor anbefale at hovedutvalg teknisk og miljø ved 1.gangsbehandling vedtar at det foreliggende forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn. Kommunalsjef teknisk i Karmøy, Eiliv Staalesen

5 sign. Oversikt over vedlegg: - Planbestemmelser - Oversiktskart - Plankart - Gjeldende reguleringsplan - Gjeldende kommuneplan - Planbeskrivelse o Ros-vurderinger o Uteomhusplan o Sol/skyggediagram o Arealoversikt reguleringsformål o Skisse teknisk plan VA - Uttalelser til planoppstart o Fylkesmannen i Rogaland o Fylkesrådmannen kulturavdelingen o Fiskeridirektoratet o Karmsund Havn IKS o Statens vegvesen

6 SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Alle uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til det foreliggende planforslag, er vedlagt. Sammendraget gjengir hovedinnholdet knyttet til de forhold som angår reguleringsplanen. Det fullstendige innholdet i uttalelsen eller merknaden framgår av vedleggene. 1. Fylkesmannen i Rogaland «Arealet innenfor planområdet strekker seg ut i sjøen og vi gjør oppmerksom på at eventuell utfylling i sjø krever behandling og tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader nå, men vil vurdere planen opp mot viktige regionale og nasjonale føringer når den kommer på høring» Tiltakshaver ønsker flytebrygger og opphengte brygger til sjø som vist i plankart. Det er ikke planlagt utfylling i sjø. Kommunen har bedt om at det tilføyes en fellesbestemmelse som klargjør at eventuell utfylling i sjø krever behandling og tillatelse etter forurensningsloven. Det er byggegrenser i sjø i plankartet som avgrenser flytebrygge med bunnfester. 2. Fylkesrådmannen i Rogaland Om det likevel under gjennomføringen av tiltaket oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet (for eksempel vrakdeler, keramikk, bearbeidet flint, glass, krittpiper eller annet), må arbeidene straks stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jf. kml 8 og 14. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt (se for øvrig hele uttalelsen fra SMM som ligger vedlagt)» Tiltakshaver er innforstått med ansvar om varsling og overholdelse av at de som skal utføre arbeidene skal varsles ved eventuelle funn i byggeprosessen. Kommunen har bedt om at det tilføyes en fellesbestemmelse der det fremgår plikt om å underrette kulturminnemyndighetene ved funn av kulturhistorisk materiale. 3. Fiskeridirektoratet «Erfaringsmessig vil likevel boligprosjekter så nær sjø ofte føre med seg ytterligere ideer, ønsker og behov for tiltak i sjø, slik at planomfanget ofte utvides etter oppstartsvarselet. Fiskeridirektoratet region Sør finner derfor grunn til å peke på at tiltak som f.eks. mudring og fylling i sjø og brygger mv. sjelden vil være uten negative konsekvenser for biologisk produksjon og mangfold i gruntvannsområder. Om det f.eks. er slik at bruksnytten av brygger avhenger av mudring, vil det egentlig si at stedet uansett er lite egnet for båtplasser, i alle fall for større båter. F.eks. vil mudring ofte medføre behov for såkalt vedlikeholdsmudring. Videre bør arbeider i sjø ideelt sett utføres på høst-/vinterstid, når livet i sjøen er mest i ro...»

7 Det planlegges flytebrygge/opphengt brygge som ikke krever mudring. Se kommentar til innspill fra Fylkesmannen i Rogaland. Dersom det senere planlegges mudring, kreves det tillatelse etter forurensningsloven. 4. Karmsund Havn «Karmsund Havn IKS har foreløpig ingen merknader til oppstart av planarbeid, men ber om at detaljreguleringsplanen blir oversendt til høring...» Karmsund Havn IKS mottar detaljreguleringsplanen når den sendes til høring. Ingen ytterligere kommentar. 5. Statens vegvesen (etter frist) Ingen merknader Innspillet er ikke listet opp eller kommentert. Til etterretning.